Transcript Det nakne livet - Valdisholm forlag

12
BOKMAGASINET
Lørdag 26. juni 2010
KLASSEKAMPEN
På italiensk venstreside
Tysk påvirkning
Den italienske filosofen Giorgio Agamben (f.
1942) underviser i Venezia og Paris. Han tilhører den italienske venstresida og har samarbeidet med en rekke teoretikere og kunstnere
som Elsa Morante, Italo Calvino, Guy Debord,
Antonio Negri og filmskaperen Pier Paolo
Pasolini. Agamben spilte til og med rollen som
disippelen Filip i Pasolinis film «Matteusevangeliet» fra 1964.
Agamben deltok ved Martin Heideggers seminarer på slutten av 1960-tallet. Men den viktigste
filosofiske impulsen kommer fra tenkeren Walter
Benjamin. Agamben har redigert utgivelsen av hans
samlede verker på italiensk. I tillegg er den tyske,
nazistiske juristen Carl Schmitt viktig for Agambens bruk av begreper som «unntakstilstand».
Schmitt ble oversatt til norsk med boka «Begrepet
om det politiske» i 2007 (Vidarforlaget).
Rett: Hvilke konsekvenser har det å gjøre biologi til fundament for lov og
rett? Giorgio Agamben argumenterer provoserende, men overbevisende.
Det nakne livet
forstå hva et menneske er,
eller hva det blir, innenfor de
moderne vestlige demokratienes tekniske og vitenskapelige kontrollmuligheter.
Her finner jeg et slektskap
mellom temaene i «Homo
sacer» og tv-serien «Hjernevask». Journalistene Harald
Eia og Ole Martin Ihle
oppsummerte seriens tema i
boktittelen «Født sånn eller
blitt sånn?» Grovt sett
kunne man si at Agambens
begrep om det nakne livet –
zoé – tilsvarer «født sånn»,
mens bios tilsvarer «blitt
sånn», menneskelivet i
samfunn. Spørsmålet er
hvilke konsekvenser det
har å gjøre biologi til et
slags fundament for lov og
rett? Agamben viser
hvordan denne tankegangen ble dominerende i
mellomkrigstiden. Han
argumenterer provoserende, men overbevisende for at «liv» og «død» i
dag ikke er strikte
biologiske, men flytende
politiske begreper, som
ofte får sin betydning
gjennom beslutninger
tatt i medisinske og
biologiske bakrom av
offentligheten.
e siste tjue åra har
italieneren Giorgio
Agamben etablert
seg som en av
Europas sentrale
filosofer, ikke minst innen
feltene rett og makt. At
hovedverket «Homo sacer»
nå blir tilgjengelig på norsk,
er en begivenhet. Jeg kan
vanskelig tenke meg viktigere bøker å lese etter et par
av årets heteste debatter i
Norge.
Jeg skal nedenfor antyde
hvordan tv-serien «Hjernevask» og boka «Født sånn
eller blitt sånn» kunne fått
mer interessante innfallsvinkler dersom de hadde latt seg
utfordre av Agambens filosofi.
Og EUs datalagringsdirektiv,
som i praksis innebærer
biopolitisk kontroll av
menneskekroppers bevegelser, illustrerer et av hovedpoengene i tenkningen hans.
D
«Homo Sacer. Om den suverene makten og det nakne
livet» er innledningen til en
serie bøker om sentrale
dilemmaer i vestlige demokratier, i tradisjonen fra
Michel Foucault. Hvordan
begrunne den suverene
maktens rett? Agambens
bøker trekker lange linjer i
filosofi, kunst og litteratur for
å vise hvordan begreper med
en opprinnelig religiøs
betydning, fortsetter å
operere som naturaliserte,
underforståtte tanker i det vi
etter opplysningstiden regner
som sekulariserte rettsstater.
Å lese Agambens bøker øker
forståelsen av ord og begreper
vi i det materielt sett rikeste
hjørnet av verden bruker, for
eksempel til å forsvare å
SAKPROSA
Giorgio Agamben
Homo sacer
Oversatt av Birgit Owe Svihus
Valdisholm 2010, 224 sider
Fra før finnes Agamben
stenge noen inne og andre
ute.
Boka går grundig etymologisk og rettsfilosofisk til
verks. Den første snublesteinen ligger allerede i tittelen.
«Sacer» er ikke et så enkelt
ord som den norske avledningen «sakral» eller «hellig»
kan tyde på. Tvert om betyr
«sacer» på latin også «forbannet, fredløs». Denne flertydigheten gyver Agamben løs på, i
en idéhistorisk imponerende
opphenting fra gresk filosofi,
via romerrettens definisjon av
«homo sacer»: Et menneske
som ikke kan ofres, men
likevel drepes uten følger for
drapsmannen.
Agamben går tilbake til det
greske skillet mellom zoé –
det nakne livet, mennesket
som natur, og bios – det
politiske mennesket slik det
utfolder seg i samfunnet. For
å undersøke rettens grensetilfeller mellom disse to forståelsene av menneskeliv, viser
Agamben, gjennom en
retorisk elegant og velinfor-
på norsk med «Midler
uten mål» (2008), en
enklere, skisseaktig
LEIREN: Giorgio Agamben ser
innføring i noen av de
på konsentrasjonsleiren som definerende
samme problemstilfor det moderne. Her kart over leiren ved Kraków-Plaszów.
lingene. I tillegg
ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONS anbefaler jeg tidsskriftet Agoras temanumtelsen av Guantánamo på
mer om italiensk
mert lesning, hvordan
filosofi (4/2008), særlig Ragnar
Cuba og liknende leire i flere
vestlige samfunn i den seine
Braastad Myklebusts introland fra 2002. Leirene ble en
moderniteten kan forstås,
altfor-virkelig
duksjon til hele feltet rundt
ikke så mye
gjennom
illustrasjon av
Agamben.
hva slags
Agambens
«Homo sacer» er antakelig
menneskeliv
teser. I hele
nokså vanskelig tilgjengelig
de definerer
etterkrigstiden også på italiensk, et språk jeg
ikke behersker. Så langt jeg
inn, som hva
er Hitlers KZkan bedømme, har Valdisslags
leire og Stalins
holm forlag og oversetteren
menneskeliv
Gulag blitt
Birgit Owe Svihus gjort en
de definerer
holdt opp som
god jobb i et terminologisk
ut. Bruken
motstykket til
vanskelig terreng. Både
av «unntaksdemokratisk
tilstand» og «leire» under
behandling av mennesker. Nå hennes forord og Christoffer
C. Eriksens innledning bidrar
nazismen viser seg ikke å
er USAs utenomrettslige
til å gjøre den språklige
være et unntak: «Det er
behandling av «ulovlig
oppfinnsomheten og flertyleiren, ikke samfunnet, som
fiendtlig kjempende» blitt en
digheten i Agambens vokabuer Vestens biopolitiske
skamplett for vestlige
paradigme i dag», skriver
demokratier. Likevel innehol- lar mindre utfordrende og
Agamben.
der Agambens bøker mer enn desto mer virkningsfull.
lettvint, moralsk fordømBoka kom ut på italiensk i
melse av vestlige brudd på
1995. Dens analyser ble ikke
menneskerettigheter. «Homo
Tom Egil Hverven
mindre aktuelle etter [email protected]
sacer» dreier seg i stedet om å
Jeg kan
vanskelig
tenke meg viktigere bøker å lese.