Transcript forslag-til-planprogram rev-04

Forslag til planprogram for oppgradering
av AS Norske Shell sitt tankanlegg i
Tananger
AS Norske Shell
16. Mai 2013
i
FORORD
AS Norske Shell planlegger en oppgradering av eksisterende oljeterminal i Risavika.
Bakgrunnen for den planlagte oppgraderingen er at de fleste av lagertankene, som er
lokalisert i kaverner i fjellet øst for terminalen, er omlag 50 år gamle. Tankkapasiteten i
kavernen vil bli erstattet av nye tanker lokalisert utendørs mellom administrasjonsbygget og
den eksisterende kaien.
Som et første trinn i denne planprosessen ble det i januar 2013 sendt på høring og lagt frem
for offentlig ettersyn et planprogram. Frist for å gi uttalelser til planprogrammet gikk ut den 8.
mars 2013. I høringsperioden har DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)
gjort Shell oppmerksom på at DSB har under utarbeidelse nye retningslinjer og
akseptkriterier for etablering av hensynssoner omkring denne typen anlegg. DSB vil at de
hensynssoner som opprettes for det oppgraderte anlegget skal være i tråd med den
kommende retningslinjen. Utover den hensynssone som Shell har inkludert i sine planer,
ønsker DSB derfor at det opprettes en hensynssone hvor det ikke skal etableres såkalte
«særlig sårbare objekter» som barnehager, skoler, sykehus, sykehjem, store hoteller,
kjøpesentre eller store publikumsarenaer. For å ta høyde for en slik ny hensynssone, må
planområde utvides (justert planområde er vist i kapittel 4 i vedlagte planprogram).
Denne endringen innebærer at flere grunneiere blir berørt av planen og må få en mulighet for
å forholde seg til planprogrammet. Shell har forståelse for intensjonen med de nye
retningslinjene, og ønsker å ta høyde for dette i den videre planprosess. Shell har i samråd
med Sola kommune derfor besluttet å sende ut et nytt varsel om planoppstart og forlenge
høringsfristen for planprogrammet til 28.6.2013.
Vedlagte planprogram redegjør for oppgraderingen og planprosessen, og beskriver forslag til
utredningsprogram for konsekvensutredningen. I forhold til planprogrammet datert 25. januar
2013 er det foretatt endring i følgende kapitler:



Forord,
Kap. 1.7 Planprosess og medvirkning
Kap. 4 Avgrensning av planområdet og forhold til andre planer
Shell vurderer at de utredningstemaer som er beskrevet i planprogrammet er dekkende også
for et utvidet planområde. Sola kommune fastsetter endelig utredningsprogram for
konsekvensutredningen basert på planprogrammet og innspill fra høringen.
De uttalelser som er kommet i den første høringen av planprogrammet vil bli tatt med i Sola
kommunes saksbehandling for planprogrammet så sant ikke avsender velger å avgi en ny
uttalelse. Det er derfor ikke nødvendig å sende inn uttalelsen på nytt hvis ikke man ønsker å
kommentere i forhold til utvidelsen av planområdet eller revidert tidsplan for prosessen.
Når utredningsprogram er fastsatt vil selve reguleringsplanforslag med konsekvensutredning
for den planlagte oppgraderingen bli ferdigstilt. Planforslag med konsekvensutredning vil bli
sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Dette forventes å foregå høsten 2013.
Spørsmål angående prosjektet og planprosessen kan rettes til Shells kundesenter, telefon
22 66 56 00, eller epost [email protected]. Kundesenteret vil i mange
tilfeller måtte videresende henvendelser og det kan derfor ta noe tid før alle spørsmål kan
besvares.
ii
Offisielle høringsinnspill vedrørende planprogrammet skal rettes til:
Asplan Viak AS / Even Lind
Østervågkaien 1A, 4006 Stavanger, eller pr. e-mail til: [email protected]
Høringsperioden er satt til 6 uker. Frist for å avgi kommentarer av er 28.6.2013.
Planprogrammet vil kunne lastes ned fra følgende internettside: www.shell.no/tananger.
Utgave av planprogrammet:
Rev.04. Planprogram for 2. gangs høring og offentlig
ettersyn, med utvidet planområde
iii
Innholdsfortegnelse
FORORD................................................................................................................................ II
1
INNLEDNING................................................................................................................... 1
1.1 Kort om bakgrunnen for prosjektet .......................................................................... 1
1.2 Alternativer vurdert.................................................................................................. 2
1.3 Eierforhold .............................................................................................................. 2
1.4 Tidsplan for oppgradering av terminalen ................................................................. 2
1.5 Lovverkets krav til konsekvensutredning ................................................................. 2
1.5.1 Krav i norsk lovverk .......................................................................................... 2
1.5.2 Krav i internasjonalt lovverk .............................................................................. 3
1.6 Forholdet til tilgrensede prosjekter/planer ............................................................... 3
1.6.1 Nedstenging av fjelltankene .............................................................................. 3
1.6.2 Intern havnevei ................................................................................................. 3
1.6.3 Transportkorridor vest....................................................................................... 4
1.6.4 Utvikling av tilliggende arealer til kontor og industri ........................................... 4
1.7 Planprosess og medvirkning ................................................................................... 4
1.7.1 Tidsplan for planprosess med konsekvensutredning ........................................ 5
1.8 Nødvendige søknader og tillatelser ......................................................................... 5
2
DAGENS SITUASJON I RISAVIKA ................................................................................ 7
2.1 Dagens anlegg ........................................................................................................ 7
2.2 Utslipp og overvåking av utslipp ved dagens anlegg ............................................... 9
2.2.1 Utslipp til sjø ..................................................................................................... 9
2.2.2 Utslipp til luft ..................................................................................................... 9
2.2.3 Utslipp til grunn ............................................................................................... 10
2.2.4 Støy ................................................................................................................ 10
2.2.5 Måling og overvåkning .................................................................................... 10
3
PROSJEKTBESKRIVELSE........................................................................................... 11
3.1 Null-alternativet, konsekvensen av ikke å gjennomføre prosjektet ........................ 11
3.2 Planlagte modifikasjoner av tankterminalen .......................................................... 11
3.3 Forholdet til storulykkeforskriften........................................................................... 13
3.4 Utslipp ved den oppgraderte terminalen ................................................................ 14
3.4.1 Utslipp til sjø ................................................................................................... 14
3.4.2 Utslipp til luft ................................................................................................... 14
3.4.3 Utslipp til grunn ............................................................................................... 15
3.4.4 Tiltak for å redusere utslipp ............................................................................ 15
3.5 Investeringer ......................................................................................................... 15
3.6 Prosjektgjennomføring og tidsplan ........................................................................ 15
4
AVGRENSNING AV PLANOMRÅDE OG FORHOLD TIL ANDRE PLANER ................ 16
4.1 Etablering av hensynssoner .................................................................................. 16
4.2 Avgrensning av planområde ................................................................................. 17
4.3 Kommunedelplan .................................................................................................. 18
4.4 Reguleringsplan .................................................................................................... 19
iv
4.5
Tilgrensende planer, «Regionplan for Transportkorridor Vest.
Høringsutkast vedtatt i Rogaland fylkesting 7. juni 2012» ..................................... 22
5
FORELØPIG OVERSIKT OVER KONSEKVENSER FOR MILJØ OG
SAMFUNN ..................................................................................................................... 23
5.1 Miljømessige konsekvenser .................................................................................. 23
5.1.1 Utslipp til sjø ................................................................................................... 23
5.1.2 Utslipp til luft ................................................................................................... 23
5.1.3 Utslipp til grunn ............................................................................................... 23
5.1.4 Støy ................................................................................................................ 24
5.1.5 Lukt ................................................................................................................ 24
5.1.6 Kulturminner ................................................................................................... 25
5.1.7 Friluftsliv, naturmiljø og biologisk mangfold..................................................... 26
5.1.8 Avfallshåndtering ............................................................................................ 27
5.1.9 Landskap og estetikk ...................................................................................... 28
5.1.10 Akutte utslipp .................................................................................................. 28
5.1.11 Sikkerhet og beredskap .................................................................................. 28
5.1.12 Overvåkingsprogram ...................................................................................... 28
5.2 Konsekvenser for naturressurser .......................................................................... 28
5.3 Konsekvenser for samfunn ................................................................................... 28
5.3.1 Risikovurdering av uønskede hendelser ......................................................... 28
5.3.2 Arealmessige begrensninger .......................................................................... 30
5.3.3 Leveranser av varer og tjenester .................................................................... 31
5.3.4 Sysselsettingseffekter ..................................................................................... 31
5.3.5 Konsekvenser for offentlig infrastruktur ........................................................... 31
6
FORSLAG TIL PLANPROGRAM .................................................................................. 32
6.1 Prosjektbeskrivelse ............................................................................................... 32
6.2 Konsekvenser for miljø.......................................................................................... 32
6.2.1 Utslipp til sjø ................................................................................................... 32
6.2.2 Utslipp til luft ................................................................................................... 32
6.2.3 Utslipp til grunn ............................................................................................... 32
6.2.4 Støy ................................................................................................................ 32
6.2.5 Avfallshåndtering ............................................................................................ 33
6.2.6 Landskap og estetikk ...................................................................................... 33
6.2.7 Akutte utslipp .................................................................................................. 33
6.3 Konsekvenser for samfunn ................................................................................... 33
6.3.1 Beredskap og ulykkesrisiko ............................................................................ 33
6.3.2 Arealmessige begrensninger .......................................................................... 33
6.3.3 Leveranser av varer og tjenester .................................................................... 34
6.3.4 Sysselsetting .................................................................................................. 34
6.3.5 Konsekvenser for offentlig infrastruktur ........................................................... 34
6.3.6 Planstatus og gjennomførbarhet ..................................................................... 34
7
FORKORTELSER ......................................................................................................... 35
REFERANSER..................................................................................................................... 36
v
1 INNLEDNING
1.1 Kort om bakgrunnen for prosjektet
Hensikten med foreliggende planprogram er å redegjøre for oppgradering av A/S Norske
Shell (heretter referert til som Shell) sin eksisterende tankterminal i Risavika, Sola kommune.
Terminalen spiller en nøkkelrolle som leverandør av drivstoff til Stavangerregionen og
kommunene på Jæren. Herfra betjenes Stavanger Lufthavn, Sola med flydrivstoff og ca. 65
bensinstasjoner i regionen med bensin- og dieselprodukter. Utover dette leveres også et
betydelig volum til privatkunder. Terminalen mottar petroleumsprodukter fra tankskip som
lagres i tanker som hovedsakelig er lokalisert i fjell i nærheten av havneområdet, men også i
noen tanker utendørs i havneområdet. Fartøy bunkrer marine gassoljer ved terminalens
kaianlegg, mens øvrige produkter hentes med tankbiler. Figur 1.1 viser kaien og
utendørstanker med tilhørende bygninger og utstyr ved dagens terminal i Risavika.
Figur 1.1 Shells eksisterende tankterminal i Risavika.
For å kunne opprettholde rollen som en sentral drivstoffleverandør er det behov for å
oppgradere anlegget. Terminalen ble bygget i perioden 1957-1962, og Shell planlegger å
avvikle de eksisterende tankene i fjellet innen 2015, og erstatte denne kapasiteten med
utvidelse av det eksisterende tankområdet i havnen. Shell anbefaler ikke videre drift av
dagens fjelltanker etter desember 2015, grunnet tankenes design som begrenser levetiden.
Uten et nytt alternativ på plass kan det skade leveringssikkerheten av drivstoff til omlag
200.000 innbyggere i regionen og Stavanger Lufthavn, Sola.
1
1.2 Alternativer vurdert
Shell har tidligere hatt et prosjekt i samarbeid med Statoil med det sikte å bygge en ny og
større tankterminal som skulle erstatte Shells eksisterende terminal i Risavika. I dette
prosjektet ble det innledningsvis vurdert om andre steder i Rogaland, inkludert
Haugesundregionen, kunne være aktuelle med hensyn på lokalisering av et nytt anlegg.
Redusert forsyningssikkerhet ved avhengighet av fergetransport over Boknafjorden, økt
risiko ved økt transport av farlig gods på vei, og på den andre siden; betydningen av nærhet
til Sola Flyplass og Stavanger, som tyngdepunktet i markedet, gjorde imidlertid at området
som ble vurdert å være aktuelt for en ny terminal ble snevret inn. Det aktuelle området for en
ny terminal ble avgrenset til en radius på 10 km fra Stavanger, men avgrenset mot nord til
Randaberg. For dette området ble det utført en overordnet vurdering av mulige lokasjoner for
den nye terminalen. Etablering av en ny terminal viste seg imidlertid ikke å være kommersielt
levedyktig, og prosjektet ble derfor avsluttet. For Shell ville kostnadene ved å bygge en ny
terminal være nesten det dobbelte av å oppgradere den eksisterende terminalen i Risavika.
Et hovedargument i denne beslutningen var muligheten for å gjenbruke mange av de
eksisterende anlegg på terminalen. På bakgrunn av dette er det nå kun en oppgradering av
eksisterende anlegg Shell vurderer. Det er en jevnlig kontakt med Statoil angående deres
rolle i en fremtidig oppgradert terminal. I mellomtiden fortsetter Shell å levere Statoils
produkter fra terminalen. Shell arbeider nå med risikovurdering, detaljplanlegging og
godkjenningsprosess for oppgradering av den eksisterende terminalen.
1.3 Eierforhold
Terminalen i Risavika eies og drives av A/S Norske Shell. Statoil Fuel & Retail henter også
produkter fra terminalen til forsyning av deres stasjoner i regionen.
1.4 Tidsplan for oppgradering av terminalen
Anleggsperioden er forventet å vare fra 18 måneder til to år, med oppstart senest i 2014
(forut for anleggsarbeidet vil det være aktiviteter knyttet til fjerning av tanker og utstyr som er
tatt ut av drift). Det nye anlegget forventes å bli satt i drift juli 2015, avhengig av når
anleggsarbeidet starter.
1.5 Lovverkets krav til konsekvensutredning
1.5.1 Krav i norsk lovverk
Oppgraderingen av tankterminalen i Risavika omfattes av Plan- og bygningslovens
bestemmelser om konsekvensutredning. Tiltaket anses å ligge innenfor oppfangkriterie som
er listet i vedlegg II, punkt 14:
«Virksomhet som skal ha samtykke etter brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende
forskrifter, eller virksomhet som skal ha tillatelse til oppbevaring av eksplosiver i slike
mengder at de blir sikkerhetsrapportpliktige etter Storulykkeforskriften.»
Brann og eksplosjonsvernloven inkluderer forskrifter om tiltak for å forebygge og begrense
konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer
(storulykkeforskriften).
Ansvarlig myndighet og lov(er) behandlingen skal knyttes opp til:
«Planmyndigheten etter plan- og bygningsloven. Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap der det ikke utarbeides plan etter plan- og bygningsloven og det kreves samtykke
eller tillatelse etter lov om brann- og eksplosjonsvern.»
2
Dette er tiltak der behovet for konsekvensutredning skal vurderes i forhold til § 4 i forskrift om
konsekvensutredning om virkninger for miljø og samfunn. Oppgraderingens omfang er så
stor at det er ansett som nødvendig å utføre konsekvensutredning. I følge Plan- og
bygningslovens § 14-2 skal en konsekvensutredning gjennomføres på grunnlag av fastsatt
planprogram.
En rekke nye regelverk for anlegg for farlige stoffer, herunder tankanlegg for
petroleumsprodukter, ble innført i 2009. Alle lagringstillatelser som var gitt i medhold av
gamle regelverk ble dermed trukket tilbake, noe som resulterte i at tankanleggenes
lagringstillatelser ble ugyldige. Lagringstillatelsene ble erstattet av et midlertidig samtykke
gjennom samtykkeinstrumentet (Forskrift om håndtering av farlige stoffer), der midlertidig
samtykke ble gitt på samme betingelser som angitt i lagringstillatelsen. Dersom vesentlige
endringer skjer må det søkes om nytt samtykke. I nyere regelverk er det også krav til
etablering av hensynssoner (plan- og bygningsloven § 11-8) dersom behov. Hensynssoner
innebærer i denne sammenheng et område hvor det av hensyn til menneskers sikkerhet
legges begrensninger på hvilken aktivitet/bruk som tillates for det aktuelle området. Områder
som er utsatt for fare settes av som soner i arealplanen for å vise hvilke viktige hensyn som
må iakttas innenfor sonen, uavhengig av hvilke arealbruk det planlegges for. Etablering av
hensynssoner skal innarbeides i reguleringsplanen og kan derfor medføre omregulering og
behov for en konsekvensutredning. Den planlagte oppgradering av Shell-terminalen krever
samtykke, og det skal også etableres hensynssoner som må innarbeides i
reguleringsplanen/arealplanen. Reguleringsplanen for området vil måtte endres og Sola
kommune vil derfor være myndighet for konsekvensutrednings-prosessen.
Også annet lovverk inneholder bestemmelser som stiller krav til konsekvensutredning, blant
annet forurensingsloven. Forurensningslovens § 13 har bestemmelser om melding og
konsekvensutredning ved planlegging av virksomhet som kan medføre forurensning.
1.5.2 Krav i internasjonalt lovverk
EUs Rådsdirektiv 97/11/EC krever konsekvensutredninger for offentlige og private prosjekter
som kan ha vesentlige miljø- og/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. Kravene fra
direktivet er innarbeidet i Plan- og bygningsloven som er omtalt ovenfor.
1.6 Forholdet til tilgrensede prosjekter/planer
1.6.1 Nedstenging av fjelltankene
Tankene i fjellet ble etablert i 1957 og er innstøpt i fjellet, noe som vanskeliggjør tilsyn og
vedlikehold av tankene. Nedstenging av disse tankene vil først skje etter at nye tanker er satt
i drift. Avvikling av disse tankene er organisert som et eget prosjekt. Nedstengingen omfattes
ikke av denne planprosessen.
1.6.2 Intern havnevei
Miljøverndepartementet har vedtatt at en intern havnevei skal bygges i Risavika for å
begrense trafikken og mengden av transport av farlig gods på offentlige veier. Departementet
mener dette er nødvendig for å sikre effektiv drift og legge til rette for utvikling av Risavika
havn som en nasjonal knutepunktshavn. Den endelige traséen for havneveien er ikke
bestemt, men det er sannsynlig at veien enten vil ligge nært opp til eller krysse Shells
terminalområde. Shell har forståelse for behovet for den interne havneveien, og vil
samarbeide med de aktører som står for planleggingen for å sikre en hensiktsmessig
sameksistens for prosjektene.
3
1.6.3 Transportkorridor vest
En utvidelse av riksvei 509 er planlagt som ledd i Regionalplan for Transportkorridor Vest.
Oppgradering av Shells terminal vurderes ikke å ha noen innvirkning på dette veiprosjektet,
men den nye Transportkorridor Vest kan komme til å endre noe på trafikkbilde for trafikken
inn til terminalanlegget, avhengig av hvilken trasé som velges, og plassering av denne. En
konsekvens kan være at den nåværende innkjørselen til terminalen må lukkes, og at det må
etableres ny innkjørsel et annet sted. Dette er forhold som ikke er avklart på nåværende
tidspunkt. Det vil i det videre utredningsarbeid bli holdt løpende kontakt med de som
planlegger veien, for å sikre best mulig tilpasning av de trafikale forholdene til/fra terminalen.
1.6.4 Utvikling av tilliggende arealer til kontor og industri
På den sørlige side av terminalen er det per i dag sjø og enkelte ubebygde områder med
utfylling i sjø. I ny kommunedelplan for Risavika, vedtatt av Miljøverndepartementet i 2010, er
intensjonen for områdene umiddelbart sør for Shells terminal at de skal fylles ut ytterligere og
utvikles til kontor- og industriformål. Selve oppgraderingen av tankterminalen vil ikke være i
konflikt med intensjonen i kommunedelplan for Risavika, men etablering av en hensynssone
omkring anlegget kan legge begrensninger på fremtidig bruk av arealene innenfor sonen. I
det videre utredningsarbeidet vil utstrekningen på hensynssonen og begrensninger på
fremtidig bruk av arealet bli fastlagt i samråd med DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap). Det vil være en tett dialog med Sola kommune i forhold til eventuelle
begrensninger som er i konflikt med intensjonene i kommunedelplan for Risavika.
1.7 Planprosess og medvirkning
Planprosessen startet med et oppstartsmøte med planmyndighet, som for dette prosjektet er
Sola kommune. I samråd med Sola kommune ble den videre prosess fastlagt. Etter dette
avholdt Shell et offentlig informasjonsmøte om prosjektet og planprosessen. Utbygger
utarbeidet deretter et planprogram med det formål å informere relevante myndigheter og
interesseorganisasjoner om tiltaket, og presentere et planprogram for den etterfølgende
konsekvensutredning for prosjektet. Oppstart av planprosessen ble kunngjort i lokale medier
25. januar 2013. Samtidig sendte utbygger forslag til planprogram til høring til relevante
høringsparter (myndigheter, organisasjoner og andre interessenter) anbefalt av Sola
kommune. Forslaget til planprogram ble gjort tilgjengelig på internett www.shell.no/tananger.
Høringsperioden ble av Sola kommune fastsatt til 6 uker, og frist for å avgi høringsuttalelse
var 8. mars 2013. Grunnet innspill fra sentrale myndigheter i høringsperioden, som beskrevet
i forordet, er det foretatt en utvidelse av planområdet. Shell kunngjør derfor en utvidet
høringsperiode og sender et revidert planprogram på høring i mai 2013. Høringsperioden for
det reviderte planprogrammet vil være 6 uker, med høringsfrist 28. juni 2013. Både
høringsinstanser og offentligheten har anledning til å gi uttalelse til planprogrammet. I
høringsperioden vil det være mulig å få besvart spørsmål angående prosjektet ved å
kontakte Shells kundesenter på telefon: 22 66 56 00, eller ved å sende e-mail til:
[email protected].
Sola
kommune
fastsetter
det
endelige
utredningsprogrammet for konsekvensutredningen.
Utbygger utarbeider deretter reguleringsplanforslag og konsekvensutredning. I denne
prosessen vil det være kontakt med relevante fagmyndigheter. Reguleringsplanforslag med
konsekvensutredning blir lagt frem til politisk behandling i Sola kommune før
konsekvensutredningen sendes på høring. Det vil bli avholdt et offentlig informasjonsmøte i
løpet av høringsperioden, som er på 8 uker. Kommunen vil, på bakgrunn av høringen, ta
stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold.
Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og de som har avgitt
uttalelse til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken, og en avgjørelse i saken
kunngjøres.
4
1.7.1 Tidsplan for planprosess med konsekvensutredning
Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosessen er angitt i tabell 1.1.
Tabell 1.1 Foreløpig tidsplan for konsekvensutredningsprosess.
2013
Aktivitet
Des
Oppstartsmøte med Sola kommune
10
Offentlig informasjonsmøte
13
Jan Feb
Mar
Apr
Mai Jun
2014
Jul
Aug Sep
Okt
Nov Des
Jan
Feb
25
Varsel om planoppstart og innsending av PP
Høringsperiode
22
Møte med Sola kommune om høringsuttalelsene
Varsel om utvidet planområde
Høringsperiode for utvidelse av planområde (12.4-10.5)
x
Vedtak av planprogram
Utarbeide konsekvensutredning
Utarbeide reguleringsplan med bestemmelser
Informasjonsmøter med overordnede myndigheter
Overleveringsmøte med påfølgende innsending av RP-KU
x
Kommunal saksgang med vedtak om offentlig ettersyn
Offentlig ettersyn og høring av RP-KU
Offentlig møte og evt. møter høringsinstanser
Innstilling til vedtak, evt. avklaringsmøter med utbygger
Innarbeide eventuelle endringer i RP-KU
x
Politisk vedtak av RP-KU
Kunngjøring godkjent RP-KU
X = Politisk vedtak
KU= Konsekvensutredning
PP= Planprogram for KU
RP= Reguleringsplan
Viktige milepeler er:
 Kunngjøring av oppstart av planprosess 25. januar 2013
 Høring av planprogram 25. januar 2012- 8. mars 2013
 Utvidet høringsperiode 16. mai – 28. juni
 Endelig utredningsprogram fastsettes av Sola kommune i slutten av august
 Første politiske behandling av planforslag med konsekvensutredning i oktober 2013
 Konsekvensutredning sendes på høring i november - desember 2013
 Beslutning i saken forventes i februar 2014
1.8 Nødvendige søknader og tillatelser
For å gjennomføre oppgraderingsplanene av tankterminalen i Risavika vil det måtte
innhentes ulike tillatelser fra myndighetene. Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser
som vil måtte innhentes er presentert i tabell 1.2. En mer detaljert oversikt over nødvendige
tillatelser som må innhentes vil bli presentert i konsekvensutredningen.
5
Tabell 1.2. Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser.
Søknad
Lovverk
Tilsynsorgan/kontroll
organ
Klif
Søknad om utslippstillatelse
Forurensningsloven
Søknad om samtykke
DSB
Søknad om rammetillatelse
Brann- og
eksplosjonsvernloven
Plan- og bygningsloven
Søknad om igangsettingstillatelser
Plan- og bygningsloven
Sola kommune
Melding/søknad til Arbeidstilsynet
Arbeidsmiljøloven
Arbeidstilsynet
6
Sola kommune
2 DAGENS SITUASJON I RISAVIKA
2.1 Dagens anlegg
Tankterminalen er lokalisert øst i Risavika industriområde i Tananger i Sola kommune,
Rogaland, illustrert i figur 2.1.
Figur 2.1 Lokalisering av tankterminalen i Risavika. Rød prikk til venstre er selve terminalen, mens
rød prikk til høyre er tankene i fjellet.
Shells tankterminal lagrer og er utgangspunktet for distribusjon av oljeprodukter for store
deler av Sør-Rogaland og deler av Vest Agder i tillegg til å være eneste leverandør av
flydrivstoff til Stavanger Lufthavn, Sola. Både Shell og Statoil henter produkter fra anlegget i
Risavika. Statoil og Shell betjener ca. 65 bensinstasjoner fra terminalen, med et årlig volum
på omkring 200 mill. liter. I tillegg leveres det til privatkunder som representerer et årlig volum
på 30 mill. liter. Terminalen i Risavika dekker dermed over 60 % av markedsandelen for
drivstoff til regionen. Årlig gjennomstrømning av bensin- og dieselvolum ved terminalen er
henholdsvis omkring 54.000 m3 og 324.000 m3 og årlig gjennomstrømning av flydrivstoff er
omkring 84.000 m3. Dette gir en total årlig gjennomstrømning ved terminalen på omkring
462.000 m3. Terminalen har årlig anløp av rundt 60 tankskip fra raffineriene på Mongstad, på
Slagentangen og i Fredericia samt omkring 390 fartøyer som bunkrer fra 2 til 2000 m3 med
oljeprodukter. Antall tankbiler til terminalen er i gjennomsnitt 25-30 pr. dag.
Utbyggingen av tankterminalen startet i 1957 og ble ferdigstilt for drift i 1962. Området består
av kontor-/driftsbygninger, lagerhaller, kaihus og brannpumpehus, samt egen kai som
betjener ankommende tankbåter for lasting og bunkring, se figur 2.2. De fleste tankene ved
dagens anlegg er fra åpningen av anlegget i 1962/63, men ble renovert på slutten av 80tallet. Terminalen lagrer lette oljeprodukter i over -og undergrunnstanker, der de fleste
tankene er lokalisert i fjellanlegg. Overgrunnstankene har oppsamlingsbasseng med
betongkant, slik at eventuelle lekkasjer vil bli fanget opp.
7
Figur 2.2 Oversikt over Shells tankterminal i Risavika
Tankterminalen lagrer produktene gitt i tabell 2.1. De ulike produktene er klassifisert basert
på flammepunkt*.
Tabell 2.1 Klassifisering av produktene lagret ved Shells tankterminal i Risavika
Produkt
Kategori
Kriterier for klassifisering
Bensin
2
Væske med flammepunkt < 23 °C og
kokepunkt > 35 °C.
Flydrivstoff
3
Væske med flammepunkt ≥ 23 °C og ≤ 60 °C.
Diesel og biodiesel
Diesel og fyringsoljer Gassolje, diesel og lett fyringsolje med
flammepunkt > 60 °C og ≤ 100 °C.
Det lagres også forskjellige tilsetningsstoffer i mindre volum fra 1,5 til 30 m 3, samt noe for
distribusjon til andre depoter i Norge.
Oljeproduktene leveres til terminalen i bulk med tankbåt, primært fra Statoil Mongstad, Esso
Slagentangen, Danmark og Gøteborg, mens tilsetningsstoffene blir levert i bulk fra Tyskland
og England. Utleveringen av produktene foregår over kai til skip og lekter, samt fra
fylleanlegg til tankbiler. Produkter som importeres eller bunkres over kai betjenes av Shells
operatører, mens lasteplassen for bil betjenes av ulike distribusjonsselskaper.
Terminalen har i dag en lagringskapasitet på 38.300 m3. Tabell 2.2 viser oversikt over
produktprofil pr. 2012.
*
Klassifiseringen er basert på vedlegg 1 i Forskrift om håndtering av farlig stoff.
8
Tabell 2.2 Produktprofil ved dagens tankterminal i Risavika
Produkt
Volum (m3)
Marine gassolje
9.200
Bensin
7.000
Diesel
16.600
Flydrivstoff
Total kapasitet
5.500
38.300
2.2 Utslipp og overvåking av utslipp ved dagens anlegg
Dagens tankanlegg i Risavika har ingen utslippstillatelse. Den oppgraderte terminalen må
imidlertid følge nye/kommende krav, og det forventes at utslippstillatelse må foreligge i
henhold til forurensingsloven.
2.2.1 Utslipp til sjø
Terminalen har utslipp av drenasjevann fra områder hvor vannet kan bli forurenset med olje
(lasteplass for tankbiler, pumpepark til lasterampe, alle tankene på anlegget og ved
gjenvinningsanlegg for bensindamp). Vannet ledes via oljeutskillere før utslipp til sjø.
Regnvann fra øvrige områder går direkte til eksisterende avløpssystem. Det er mulighet for å
lede regnvann fra parkeringsplass og veier via oljeutskiller dersom det oppstår situasjoner
med oljesøl e.l.
Dersom store tilfeldige lekkasjer oppstår i tankområdet, vil væsken som løper ut i
oppsamlingsbassenget omkring tankene bli overført direkte til tankbil for behandling ved et
eksternt anlegg.
2.2.2 Utslipp til luft
Når oljeprodukter lastes til tankbil frigjøres flyktige organiske forbindelser (volatile organic
compounds, VOC) fra oljedamp til atmosfæren. For lasting av bensinprodukter på land stiller
lovverket* krav om gjenvinningsanlegg for bensindamp (vapor recovery unit, VRU) som
fanger opp VOC i et lukket system. Gassene blir da renset og ført tilbake til lasten som
oljekomponenter i flytende form, slik at produkter blir gjenvunnet og utslipp blir redusert.
Lossing fra tankskip omfattes ikke av krav om gjenvinningsanlegg.
Den gjennomsnittlige bensindampkonsentrasjonen i utslippene fra gjenvinningsanlegget, må
ikke overstige 35 g/normalkubikkmeter (Nm3) per time over en 12 måneders periode.
Gjenvinningsanlegget skal til enhver tid drives slik at utslippet minimaliseres uten urimelige
kostnader. På terminalen i Risavika ble det sist foretatt en måling av utslippet fra
gjenvinningsanlegget i april 2012. Konsentrasjonen av hydrokarboner ble da målt til 16,8
g/Nm3 som er langt under grenseverdien på 35 g/Nm3.
Det er små utslipp av VOC fra avlufting av tankene i fjellet. Det er kun tanker med kategori 3
væsker og diesel- og fyringsoljer som ”puster” gasser av petroleumsproduktene til
atmosfæren når det er import av produkt til tanken. Tankene med kategori 2 produkt har
flytetak, og gir derfor minimalt utslipp av bensingass.
Energiforbruket ved terminalen har ligget temmelig stabilt over de siste fem år på ca.
*
Forskrift om reduksjon av bensindamp (gjelder kun for distribusjon som foregår på land, dvs.at utslipp fra
tankskip omfattes ikke)
9
950 000 kWh/år, med et fall til ca. 880 000 kWh i 2010, jfr. figur 2.3. Dette svarer til omkring
50 husstanders forbruk.
1 200 000
Forbruk av el. kraft kWh
1 000 000
800 000
600 000
El.forbruk
400 000
200 000
2007
2008
2009
2010
2011
Figur 2.3 Energiforbruk ved Shells terminal i Risavika i perioden 2007-2011
Energiforbruket er fullt ut basert på elektrisk kraft fra nettet, og det gir dermed ikke opphav til
utslipp av CO2 eller NOx.
2.2.3 Utslipp til grunn
Det er ikke stilt krav om overvåkningsundersøkelser fra myndigheter, men i henhold til
interne rutiner i Shell blir det tatt regelmessige prøver av grunnen for å fange opp eventuell
kontaminering som følge av aktiviteten. En undersøkelse av grunnen ved terminalen i
Risavika ble sist utført i 2009. Resultatene fra denne undersøkelsen vil bli beskrevet i
konsekvensutredningen.
2.2.4 Støy
Støy fra drift av terminalen skyldes i hovedsak trafikk og lasting av tankbiler, anløp og
bunkring av fartøyer og lossing av petroleumsprodukter fra tankskip. Lossing av tankskip er
den aktiviteten som gir den høyeste støybelastning fra terminalen. Lossing kan foregå både
på dagtid og om natten. Sjåfører på tankbiler har adgang til terminalen hele døgnet mens
bunkring av fartøyer skal foregå når det er bemanning på terminalen. Shell har mottatt klager
fra naboer angående støy fra terminalen.
2.2.5 Måling og overvåkning
Det foreligger ingen utslippstillatelse ved dagens terminal, og det har derfor ikke vært
spesifikke krav om overvåking av utslipp. Det foretas imidlertid årlige målinger av utslipp av
VOC til luft fra gjenvinningsanlegget for bensindamp, og det blir utført støymålinger hvert
fjerde år på terminalområdet. Analyser av grunnen blir utført regelmessig på samtlige av
Shell sine tankterminaler i Europa, inkludert terminalen i Risavika. Det er foretatt enkelte
målinger av oljeinnhold i utslippsvann fra oljeutskiller. For den oppgraderte terminalen må det
forventes at det blir stillet krav til overvåking av utslipp i en utslippstillatelse.
10
3 PROSJEKTBESKRIVELSE
3.1 Null-alternativet, konsekvensen av ikke å gjennomføre
prosjektet
De eksisterende tankene på terminalen er så gamle at det vil være sikkerhetsmessig
uforsvarlig å operere på lengre sikt uten betydelig oppgradering av tankene eller utskifting
med nye tanker. Oppgradering av de innstøpte tankene i fjellet er ikke mulig å utføre innenfor
forsvarlige HMS-tekniske, operative og økonomiske rammer.
Dersom ingen av disse tiltakene gjennomføres vil konsekvensen være at tankterminalen må
stenge, og at produktene dermed må transporteres via tankbiler fra andre terminaler.
Aktuelle terminaler er Kristiansand, Haugesund og Mongstad. For Shell vil det være mest
aktuelt å forsyne Stavanger-regionen fra eget tankanlegg i Haugesund (Lillesund-depotet).
Det vil innebære at 17-20 tankbiler må kjøre hver dag fra Haugesund til Stavanger. Dette er
en strekning på ca. 90 km, og inkluderer ferje fra Arsvågen til Mortavika. Det er 49
ferjeavganger daglig på dette sambandet. Ferjetransporten kan medføre begrensninger da
det kun er lov med to tankbiler på hver avgang og ferjekapteinen kan velge å nekte
tankbilene adgang dersom det anses som nødvendig. Det er omkring 200 andre lastebiler fra
andre industrier som også bruker denne ruten hver uke. Problematikken omkring lange
fergekøer på dette sambandet som følge av tankbiltransport av gass har vært mye omtalt i
mediene.
Alternativet med forsyning av Stavanger-regionen via Shells depot i Haugesund er ikke
vurdert å være et aktuelt/ønsket alternativ, på grunn av økt ulykkesrisiko som følge av økt
landtransport av farlig gods. Hensyn til forsyningssikkerheten taler også mot denne
løsningen sammenlignet med det å operere fra egen terminal i Stavanger. Shell vil med en
slik løsning kun frakte til eget behov og Statoil og andre må dermed finne andre løsninger for
de mengder som de i dag henter fra Shell sitt tankanlegg i Risavika dersom terminalen ble
nedlagt.
3.2 Planlagte modifikasjoner av tankterminalen
Den planlagte oppgraderingen innebærer nedstenging og fjerning av eksisterende
utendørstanker, bygninger og utstyr som ikke er i bruk, og installering av nye utendørstanker
med oppsamlingsbasseng og tilhørende rørledninger og serviceanlegg.
De nye fasilitetene inkluderer:
 Lagringstanker
- Syv tanker for lagring av produkter, fordelt på to tankfarmer
- Inntil 10 mindre tanker for tilsetningsstoffer (muligheten for gjenbruk av eksisterende
tanker vurderes)
 Produktpumper
- En pumpestasjon for hver av de to tankfarmene
- En pumpe for hver av de seks tilsetningsstoffene
- En pumpe for fargetilsetningsstoff
 Lasteplass for Jet A1 og kerosen for tankbiler
- En ny tankbilfylleplass bygges
 Serviceutstyr
- Dampgjenvinningsenhet (VRU) dersom behov for ny
- Brannslukking
- To nye sloptanker
11

- Avløpssystem
- Instrumentluft
Alt tilhørende rørledninger, instrumentering og bygningsmessige installasjoner
Følgende utstyr/bygninger vil bli gjenbrukt fra den eksisterende terminalen:
 Bilfylleplass 2
 Kaien
 Bygningen til elektrisk utstyr og styresystem
 Administrasjonsbygningen forblir uendret
 En del av lagerbygningen skal benyttes mens en annen del skal rives
En foreløpig skisse av det nye tankanlegget er vist i figur 3.1.
Figur 3.1 Foreløpig utkast av planløsning for tankene ved Shells oppgraderte terminal
Kapasiteten på den oppgraderte terminalen vil være omkring 34 000 m3 fordelt på syv tanker,
se tabell 3.1. Dette er noe mindre enn kapasiteten ved dagens anlegg.
12
Tabell 3.1 Lagringskapasitet for produkter ved den oppgraderte terminalen
Produkt
Antall og volum
Bensin
To 3900 m3 tanker
Diesel
To 8000 m3 tanker
Biodiesel
En 2300 m3 tank
Flydrivstoff
En 5300 m3 tank og en 2300 m3 tank
Den nye terminalen forberedes for en total årlig gjennomstrømning på omkring 412.000 m3,
det vil si ca. 50.000 m3 mindre enn ved den eksisterende terminalen. Det planlegges med
noe økning av mengden motordrivstoffer, mens marin gassolje for bunkring flyttes til Nor Sea
base sitt kaianlegg i Risavika. Volum av hver komponent er gitt i tabell 3.2
Tabell 3.2 Årlig gjennomstrømning av produkter ved den oppgraderte terminalen
Produkt
Volum (m3)
Bensin
102.000
Diesel
210.000
Biodiesel
10.000
Flydrivstoff
90.000
Totalt
412.000
På grunn av forskjell i flammepunkt og dermed også brann- og eksplosjonsrisiko, skal
tankene organiseres i to ulike tankfarmer:
 Tankfarm 1 for kategori 3 produkter og diesel- og fyringsoljer
 Tankfarm 2 for kategori 2 produkter
Som for eksisterende anlegg vil det også ved den oppgraderte terminalen lagres forskjellige
tilsetningsstoffer i mindre volum fra 1,5 til 40 m3, samt noe additiv for distribusjon til andre
depoter i Norge.
3.3 Forholdet til storulykkeforskriften
Seveso II direktivet ble vedtatt 9. desember 1996 og senere endret i 2003, og danner
basisen for storulykkeforskriften. Forskriften omfatter forebygging og kontroll av farer der
større mengder farlige kjemikalier, som kan føre til storulykker, lagres eller brukes.
Eksisterende anlegg er grunnet sin lagringsmengde omfattet av storulykkeforskriften. Total
tankkapasitet ved den oppgraderte terminalen overskrider forskriftens grenseverdi på 25.000
tonn petroleumsprodukter. I forbindelse med endringene på anlegget må anleggseier
oppdatere en rekke forpliktende dokumentasjon relatert til storulykkeforskriften:
 Sende en kunngjøring til DSB
 Oppdatering av retningslinjer for å forhindre storulykker
 Oppdatering av sikkerhetsrapport for å dokumentere at risikoen for storulykke er
identifisert og at nødvendige tiltak er satt i gang for å redusere sannsynligheten
for ulykke samt begrense konsekvensene
 Oppdatere system for sikkerhetsstyring
 Oppdatere nødsituasjonsplan
13
Ifølge direktivet må fagmyndigheten organisere et inspeksjonssystem som enten består av
en systematisk vurdering av hver etablering eller ha minst én inspeksjon per år. I tillegg gir
direktivet økte rettigheter til offentligheten i form av tilgang til passiv og aktiv informasjon
samt konsultasjon.
3.4 Utslipp ved den oppgraderte terminalen
3.4.1 Utslipp til sjø
I anleggsfasen vil det være drift på eksisterende anlegg, og dermed også utslipp som
beskrevet for eksisterende anlegg i kap.2.2. Det forventes ikke noen nye/andre utslipp til sjø
som følge av selve anleggsarbeidene.
I driftsfasen vil det være utslipp til sjø av drenasjevann fra områder hvor nedbør kan
forurenses med olje, herunder lasteplass for tankbiler, pumpepark til lasterampe, alle
tankene på anlegget og gjenvinningsanlegget (VRU). Regnvann fra oppsamlingskummer for
disse områdene ledes via oljeutskiller før utslipp til sjø. I en utslippstillatelse for den
oppgraderte terminalen må det forventes at det blir stilt krav til maksimum innhold av
hydrokarboner i utslippsvann og krav til totalt årlige utslipp. Dersom vannet inneholder mye
olje vil vannet bli pumpet til oppsamlingstank (sloptank) eller tankbil og videre behandlet som
farlig avfall.
Vanndrenering fra tankene ledes til en separasjonstank hvor oljen skilles ut og tilbakeføres til
produkttankene, mens vannet ledes via oljeutskiller til sjø. Regnvann fra parkeringsplasser
og veier går til eksisterende avløpssystem. Ny fyllerampe kobles til oljeutskiller.
3.4.2 Utslipp til luft
I anleggsfasen vil det være mindre utslipp til luft fra anleggsmaskiner. Omfang og varighet av
disse utslippene er imidlertid vurdert å være så begrenset at dette ikke vil bli vurdert
nærmere.
I driftsfasen vil det være utslipp til luft av flyktige forbindelser (VOC) fra tanker, fra lasting av
skip og fra lasterampe for tankbiler. Terminalen har installert gjenvinningsanlegg for VOC
ved lasterampe for tankbiler. Behovet for et nytt gjenvinningsanlegg vil bli vurdert i det videre
arbeidet med oppgraderingen av terminalen.
Lovverket* stiller krav til at lagringstanker for bensinprodukter enten skal være utstyrt med
gjenvinningsanlegg for bensindamp eller bygges med flytetak, for å redusere fordamping av
bensin. De nye lagringstankene for bensin vil være konvensjonelle lagringstanker med
innvendig flytetak som eliminerer fordampning og redusere tap av væske på grunn av
fordamping. Diesel, Jet A1 og biodiesel har lavt damptrykk, og dermed lite avdamping.
Lagringstanker for disse produktene vil derfor ha fast tak. I tillegg skal pusteventil installeres
for å minimere utslipp til luft og lukt fra tankene. I en utslippstillatelse for den oppgraderte
terminalen må det forventes at alt utslipp av hydrokarboner til luft skal måles/overvåkes.
Årlig energiforbruk ved den eksisterende terminalen er ca. 950 000 kWh, tilsvarende ca. 50
husholdninger. Når det gamle anlegget i fjellhallene er tatt ut av drift forventes en mindre
reduksjon i energiforbruket i forhold til dagens nivå som følge av at det blir kortere avstand
*
Forskrift om reduksjon av bensindamp
14
mellom tankanlegget og kaien hvor produktene pumpes fra, og fra tankene til fyllerampe for
tankbiler. Som beskrevet under kap. 2.2.2 medfører energiforbruket ingen utslipp til luft, da
energiforsyningen fullt ut er basert på elektrisk kraft.
3.4.3 Utslipp til grunn
Under normal drift vil det ikke være utslipp til grunn. En rekke tiltak inngår i design av
anlegget for å unngå utslipp til grunn. Disse er nærmere beskrevet i 3.4.4.
3.4.4 Tiltak for å redusere utslipp
De nye tankene på terminalen vil bli plassert i oppsamlingsbasseng som fungerer som en
sekundær beholder for å forhindre spredning av lekkasje eller brann.
Oppsamlingsbassengene vil bestå av en solid sokkel med en ugjennomtrengelig kant rundt
tankene. Tankfarm 1 og 2, vil ha hvert sitt oppsamlingsbasseng. Tankene for
tilsetningsstoffer vil også være sikret med en oppsamlingsanordning. Videre vil det være
oppsamlingskar under alle steder hvor det normalt skal tappes/håndteres produkt.
3.5 Investeringer
De totale investeringskostnadene for oppgraderingen av tankterminalen er estimert til
omkring 300 millioner norske kroner.
3.6 Prosjektgjennomføring og tidsplan
Anleggsperioden er forventet å vare fra 18 måneder til to år, med oppstart senest i 2014
(forut for anleggsarbeidet vil det være aktiviteter knyttet til fjerning av tanker og utstyr som er
tatt ut av drift). Det nye anlegget forventes å bli satt i drift juli 2015, avhengig av når
bygningsarbeidet starter.
Shell anbefaler ikke videre drift av dagens fjelltanker ved Tananger Depot etter desember
2015, grunnet tankenes design som begrenser mulighet for inspeksjon og vedlikehold, samt
forventet teknisk levetid for tankene. Uten et nytt alternativ på plass kan det skade
leveringssikkerheten av drivstoff til om lag 200.000 innbyggere i regionen og Stavanger
lufthavn, Sola.
15
4 AVGRENSNING AV PLANOMRÅDE OG FORHOLD TIL ANDRE
PLANER
Det tas sikte på å utarbeide ny reguleringsplan for Shells anleggsområde fordi man legger
opp til å slutte å benytte eksisterende fjellhaller til lagring av drivstoff og erstatte disse med
nye tanker som blir plassert ute på kaien. Disse vil blant annet påvirke byggehøyder,
hensynsoner, indre havnevei og muligens endret atkomst.
Følgende reguleringsplanarbeid startes opp i samsvar med plan- og bygningsloven § 12-8:
Plan 0530, Tankpark – Drivstoffterminal - Risavika
Selve oppgraderingen av oljeterminalen vil ligge innenfor Shells egen eiendom. Utover dette
skal avgrensningen av planområdet ta høyde for at det skal etableres hensynssoner rundt
anlegget. De begrensninger som legges på fremtidig arealbruk i denne type hensynssone vil
være juridisk bindende. Hensynssonene som foreslås etablert er i tråd med kommende
retningslinjer fra DSB. I dette kapitlet redegjøres det for kriteriene for de hensynssoner som
kan forventes etablert, avgrensning av planområdet og for hvilke eksisterende planer som vil
bli berørt av denne planen.
4.1 Etablering av hensynssoner
Utstrekningen av hensynssoner skal for denne type anlegg beregnes ved hjelp av
risikoanalyse. Ved beregning må individuell risikokonturer for 3. person legges til grunn for
utstrekning av hensynssone med utgangspunkt i akseptkriterier foreslått av DSB.
Hensynssoner og hva som ligger til grunn for avgrensning av dem fremgår av tabell 4.1.
Tabell 4.1 Avgrensning og bestemmelser for hensynssoner (Kilde: møte med DSB)
Hensynssone Hensynssonene Bestemmelser for hensynssonene
for Farlig stoff(objekter og aktiviteter akseptert i sonen)
anlegg går ut:
Indre sone
Til risikokontur
10-5
Dette er i utgangspunktet virksomhetens eget område.
I tillegg kan for eksempel LNF-område inngå i indre
sone. Kun kortvarig forbi passering for tredjeperson
(turveier etc.)
Midtre sone
Til riskokontur
10-6
Faste arbeidsplasser innen for industri- og
kontorvirksomhet. Offentlig vei, jernbane, kai og
lignende.
I denne sonen skal det ikke være overnatting eller
boliger. Spredt bebyggelse kan aksepteres i enkelte
tilfeller.
Ytre sone
Til risikokontur
10-7
Områder regulert for boligformål og annen bruk av den
allmenne befolkning kan inngå i ytre sone, herunder
butikker, mindre overnattingssteder og offentlig ferdsel.
Utenfor ytre
sone
Ingen
hensynssone
utenfor ytre sone
Skoler, barnehager, sykehjem, sykehus og lignende
institusjoner, kjøpesenter, hoteller eller store
publikumsarenaer må plasseres utenfor ytre sone.
Ved fastsettelse av øvre akseptkriterium for individuell risiko tar DSB utgangspunkt i det det
såkalte MEM-prinsippet (Minimum Endogenious Mortality), som sier at den risiko som
16
befolkningen utsettes for fra risikofylte virksomheter ikke skal være vesentlig sammenlignet
med den generelle daglige risikoen i samfunnet. Det vil si at den risiko man utsettes for i det
daglige liv fra naturens side bør ikke økes vesentlig av aktiviteter, slik som industri og
lignende som skapes av andre uten vår aksept. MEM prinsippet opererer med at en tilleggs
risiko er uakseptabel dersom den for enkeltpersoner representerer en risiko som er større
enn 10-5. Til sammenligning viser erfaringstall fra Norge at sannsynligheten for å omkomme i
ulike typer ulykker er i samme størrelsesorden som de foreslåtte akseptkriteriene for
individuell risiko (1*10-5 til 1*10-7). Det viser seg at det er stor grad av likhet mellom land i
Europa når det gjelder disse grenseverdiene, og DSB ser for seg at man i Norge bør ligge på
det samme nivå.
Foreløpige resultater fra risikoanalysen for det nye anlegget viser at den midtre sonen vil
omfatte de nærmeste naboene til anlegget, som er andre bedrifter. Den ytre sonen strekker
seg ut mot yttergrensen av planområdet. I denne sonen kan det etableres boliger, men ikke
skoler, barnehager, kjøpesentra, hoteller eller andre bygninger som kommer inn under DSB
sin kategori «særlig sårbare objekter».
4.2 Avgrensning av planområde
Forslag til foreløpig avgrensing av reguleringsområdet er vist på figur 4.1. Området omfatter
Shells tankområdet med tilhørende hensynsoner som kreves av Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap. Som en følge av oppgraderingen av Shells tankområde
ved å plassere flere tanker ute og legge ned driften av fjellagrene, vil det være behov for å
korrigere hensynssoner etter § 12-6 i plan- og bygningslov. I reguleringsbestemmelsene vil
det bli angitt hvilke restriksjoner som vil gjelde.
17
Figur 4.1 Forslag utvidet avgrensing av planområdet
Planområdet er i gjeldende reguleringsplan avsatt som industriområdet med tilhørende
anlegg som veger, beplantningsbelte (grønnstruktur), transportanlegg og boligområder. I ny
kommunedelplan er områdene lagt ut til næringsbebyggelse, havn, boliger inkludert
forretning og veger. Disse formål vil bli ivaretatt i forslag til ny reguleringsplan.
4.3 Kommunedelplan
I brev fra Miljøverndepartementet (MD) til Sola kommune med referanse 201101568-/LCS er
det skrevet:
“I medhold av plan- og bygningsloven (PBL) av 1985 § 20-5 femte ledd, godkjenner MD Sola
kommunes vedtak 23.09.2010 av kommunedelplan for Risavika, medfølgende endringer:
(Kun utvalgte tatt med)
 Arealet avsatt til bybane endres til viktig ledd i kommunikasjonssystemet.
 Trase for intern havnevei vises på plankartet i tråd med planforslag alternativ 4.
Endelig trase og avbøtende tiltak for Båtstad boligområde avklares gjennom den
videre detaljplanleggingen”.
18
Plan 6000, kommunedelplan for Risavika er vist i figur 4.2.
Arealformålet er bebyggelse og anlegg (Plan- og bygningslov § 11-7 etter PBL av 1.juli 2009)
og i tråd med Shells aktivitet. I de andre planer som blir berørt vil vedtatte reguleringsformål
og bestemmelser fortsatt gjelde.
I kommunedelplanen er det intensjoner om å fylle ut områdene umiddelbart sør for Shells
terminal, og utvikle arealene til kontor- og industri med høy utnyttelse. Dette er vist som
område K13 i figur 4.2.
Figur ‎4.2: Forslag til kommunedelplan for Risavika, plan 6000
4.4 Reguleringsplan
En tar sikte på å utarbeide en ny reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser
og planbeskrivelse med konsekvensutredning for det aktuelle området. Implementering av
hensynssoner vil også være en del av den nye planen.
Utbygger må i detaljreguleringen finne løsning på hvordan indre havnevei, som legges opp til
å være stengt for allmennheten, skal passere Shells området på en hensiktsmessig måte.
Dette må også ses i sammenheng med fremtidig atkomst til Shells tomt, når
Transportkorridor vest blir realisert.
19
Følgende planer inngår i det foreslåtte område for ny regulering av «Plan 0530, Tankpark –
Drivstoffterminal – Risavika»:
-
Plan 0007
Plan 0015
Plan 0016
Plan 0062
Plan 0085
Plan 0210
Plan 0249
Plan 0398 (Pågående reguleringsplan)
Plan 0408 (Pågående reguleringsplan)
Plan 0527 (Pågående reguleringsplan for transportkorridor vest )
Områdene som dekkes av de enkelte planer er vist i figur 4.3 (bortsett fra 0527). I disse
planene vil de nye hensynssonene bli lagt inn med tilhørende restriksjoner i form av nye
reguleringsbestemmelser. Det legges ikke opp til andre endringer i disse reguleringsplaner.
20
Figur ‎4.3: Foreslått reguleringsgrense og oversikt over reguleringsplan som vil bli berørt
21
4.5 Tilgrensende planer, «Regionplan for Transportkorridor Vest.
Høringsutkast vedtatt i Rogaland fylkesting 7. juni 2012»
Transportkorridor Vest, vist i
figur 4.4, vil kunne tangere de
vestlige områder av Shells tomt
alt etter hvordan traseen for
Vestkorridoren blir lagt.
Planarbeidet
for
Transportkorridor Vest er under
forberedelse og planprogram er
sendt på høring og lagt ut til
offentlig ettersyn med frist for å
gi merknader den 13.mai 2013.
Statens vegvesen er ansvarlig
for
planarbeidet.
Private
interesser blant annet i Risavika
havn har sagt seg villige til å
bidra økonomisk for å få fart på
plan- og byggeprosessen.
Risavika
Figur 4.4 Transportkorridor Vest
22
5 FORELØPIG OVERSIKT OVER KONSEKVENSER FOR MILJØ OG
SAMFUNN
5.1 Miljømessige konsekvenser
5.1.1 Utslipp til sjø
Regnvann fra oppsamlingskummer for tanker og pumper, samt fra området ved fyllerampe,
ledes via oljeutskiller før utslipp til sjø. Det vil kunne være mindre mengder olje i utslippet fra
oljeutskilleren. En utslippstillatelse for den oppgraderte terminalen forventes å regulere maks
konsentrasjon og mengde over året. Mengde og innhold av oljeprodukter i utslippsvannet pr.
i dag er ikke kjent, da det ikke har vært krav om en utslippstillatelse for denne type anlegg.
Konsekvensen av utslipp av oljeholdig vann vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen.
En vil her også konsultere eventuelle resipientundersøkelser fra tilgrensende sjøområde.
5.1.2 Utslipp til luft
Tanker med kategori 3 væske og diesel- og fyringsoljer kan gi utslipp av
petroleumsprodukter (VOC) til atmosfæren under produktimport til tankene, mens tanker som
inneholder kategori 2 væske har flytetak og gir derfor minimalt med utslipp av bensingass til
luft. Mengden VOC som slippes ut følger den totale produktgjennomstrømningen på anlegget
og vil derfor reduseres noe som følge av at marin gassolje ikke lenger skal leveres fra
terminalen.
Lossing av skip og lasting til tankbiler vil også gi utslipp av VOC. Resultatene fra
utslippsmåling fra gjenvinningsanlegg for bensindamp utført i april 2012 viser at den høyeste
verdien for utslipp til luft fra VRU-anlegget, målt som gjennomsnittsverdi over en time, var
16,78 g HC/Nm3, som er under grenseverdien på 35 g/m3. På årsbasis tilsvarer dette et
utslipp på 1,5 tonn HC fra lasting til tankbiler. Beregningen er imidlertid basert på en enkelt
måling, noe som gjør at usikkerheten er stor. Det gir likevel en indikasjon på størrelsesorden
av utslipp. Det er ikke utført målinger av utslipp i forbindelse med lossing av tankskip på
terminalen.
Energiforbruk på terminalen er fullt ut basert på elektrisk kraft fra nettet, og medfører ikke
utslipp til luft. Når det gamle anlegget i fjellhallene er tatt ut av drift forventes en mindre
reduksjon i energiforbruket i forhold til dagens nivå.
Konsekvensene av utslipp av VOC vil bli nærmere utredet i konsekvensutredningen.
5.1.3 Utslipp til grunn
Under normal drift vil det ikke være utslipp til grunn. En rekke tiltak inngår i design av
anlegget for å unngå utslipp til grunn:
 De to tankfarmene vil være sikret med et basseng som skal kunne romme volumet av
den største tanken pluss 10 % av de øvrige tanker.
 Tanker for tilsetningsstoffer vil være utstyrt med oppsamlingsanordning.
 Det vil være oppsamling av mulige søl med avløp til oljeutskiller på kritiske områder
og barrierer mot overfylling.
23
Resultatene fra grunnundersøkelser utført i 2009 vil bli beskrevet i konsekvensutredningen.
5.1.4 Støy
I anleggsfasen vil det kunne bli noe bygge- og anleggsstøy i forbindelse med arbeidet på
terminalen. Det vil også forventes noe støy knyttet til transport av utstyr og materialer inn til
terminalområdet. Nærmeste bolighus ligger på andre siden av Risavika Havnering omkring
30 meter fra anlegget.
Regelverket setter begrensninger i forhold til støy fra anleggsvirksomhet og industriell
aktivitet. Ifølge retningslinjer fra Klif bør ikke bygg- og anleggsvirksomhet gi støy som
overskrider støygrensene i tabell 5.1. Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total
driftstid mindre enn 6 uker. For lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld med
3-10 dB, avhengig av anleggsarbeidenes varighet.
Tabell 5.1: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder
ekvivalent lydnivå i dB, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk.
Bygningstype
Støykrav på dagtid
(07-19)
Boliger,
fritidsboliger,
sykehus,
pleieinstitusjoner
Skole, barnehage
Støykrav på kveld (19-23)
Eller søn-/helligdag (07-23)
65
Støykrav på natt
(23-07)
60
45
60
Utover en periode med økt, forbigående støy knyttet til anleggsaktiviteter, forventes ingen
negative konsekvenser som følge av oppgraderingen. Støy fra driften av terminalen
forventes å bli noe redusert som følge av at det blir færre skipsanløp grunnet avviklingen av
bunkring av marine gassolje. Typiske krav til støygrenser som kan forventes i en
utslippstillatelse for drift av terminalen er vist i tabell 5.2. Det er foretatt støymålinger ved
terminalen i desember 2012. Det er videre etablert et måleprogram for støy i regi av Risavika
samarbeidsutvalg.
Tabell 5.2: Typiske grenseverdier for støy, gitt i utslippstillatelser for denne type anlegg
Dag
Kl. 07-19
Kveld
Kl. 19-23
Natt
KL. 23-07
Søn./helligdager
Kl. 07-23
Natt
Kl 07-23
55 dB
50 dB
45 dB
50 dB
60 dB
I konsekvensutredningen vil det bli gitt en nærmere beskrivelse av støy i anleggs- og
driftsfasen, og det vil bli redegjort for resultatene fra de støymålinger som er foretatt på
anlegget og i regi av samarbeidsutvalget. Det vil bli vurdert om det er behov for ytterligere
målinger/beregninger for å gi et bilde av støyforholdene ved drift av det oppgraderte
anlegget.
5.1.5 Lukt
Det har ikke vært noen klager fra naboer angående lukt fra den eksisterende terminalen,
med unntak av en hendelse i forbindelse med en ødelagt tetning i en bensintank for 10 år
24
siden. Lukt forventes heller ikke å bli et problem med den nye tankparken. Tankene ved den
oppgraderte terminalen vil være av moderne standard med god tetning. De tiltak som
gjennomføres for å minimere fordamping fra tankene vil også ha en effekt i forhold til å
redusere faren for luktgener.
Da lukt ikke har vært noe problem ved det eksisterende anlegget, og dette heller ikke
forventes å bli noe problem ved den oppgraderte terminalen blir dette ikke nærmere belyst i
konsekvensutredningen.
5.1.6 Kulturminner
Det finnes ingen kulturminner på den aktuelle tomten der tankterminalen er lokalisert. Det er
imidlertid registrerte kulturminner i området rundt terminalen. Innenfor et område på 1 km fra
tankterminalen er det blant annet lokalisert flere Sefrak*-registrerte bygninger, markert som
gule (annen Sefrak bygning) og grå (ruin eller fjernet bygning) trekanter i figur 5.1. Sefrak er
et landsomfattende register over eldre bygninger og ruiner, hovedsakelig oppført før 1900
men også frem til 1940. Nærmeste Sefrak-registrerte ruin/bygning er omkring 300 meter fra
tankterminalen. Det er også noen automatisk fredede arkeologiske kulturminner i området
samt en fredet bygning (kirke), markert med hvit R på rosa bakgrunn og rosa trekant i figur
5.1. Ingen av disse kulturminnene er lokalisert på den aktuelle tomten. De nærmeste
automatisk fredede kulturminnet er ved Berget, omkring 600 meter øst for terminalen.
Oppgraderingen av tankterminalen medfører ingen inngrep i sjø og marine kulturminner vil
derfor ikke påvirkes. Da ingen kjente kulturminner ligger direkte på den aktuelle tomten, eller
innenfor utkast til planområde, vurderes oppgraderingen av tankterminalen ikke å ha noen
konsekvenser for kulturminnene i området. Dette tema blir derfor ikke vurdert nærmere i
konsekvensutredningen.
Figur 5.1. Oversikt over kjente kulturminner ved området rundt Shells tankterminal i Risavika. Sefrak
bygninger (grå og gule) og automatisk fredede kulturminner (rosa) (Temakart Rogaland)
*
SEFRAK- navnet er opprinnelig en forkortelse for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg,
som tok initiativ til å opprette et register over eldre bygninger og ruiner.
25
5.1.7 Friluftsliv, naturmiljø og biologisk mangfold
Nærmeste friluftsområder i nærheten av terminalen er Melingsholmen og Risnes som er
lokalisert 1-2 km vest for terminalen, samt Madla-Sandnes og Prestøy som ligger
henholdsvis omkring 2 km øst og sør for terminalen, se figur 5.2.
Figur 5.2 Kart over friluftsliv (lilla) og naturmiljø (rødt) i området rundt Shells terminal (svart sirkel) i
Risavika (Kilde: www.temakart-rogaland.no).
Områdene sør for Risavika består for det meste av jordbruksområder, mens mot nord er det
tett bebyggelse med småbåthavn og fritidsområder (idrettsplass og kirke) samt jordbruk. Mot
øst ligger tettbebyggelsen Snøde samt noe skog og dyrket mark.
Nærmeste naturmiljø er våtmarken Hagavågen, som ligger omkring 1 km øst for terminalen,
se figur 5.2. Hagavågen er et internasjonalt viktig raste- og overvintringsområde for fugl.
Området er vernet etter naturmangfoldsloven og er en del av Ramsarområdet (vernede
våtmarksområder i henhold til Ramsar-konvensjonen). Hagavågen naturreservat har ulike
arter som gravand, knoppsvane, myrsnipe, sandlo og sjøorre (planverk.nofo.no). Hagavågen
ligger i Hafrsfjord, og er dermed en annen resipient for både planlagte og eventuelt akutte
utslipp fra Risavika. Omkring 2 km vest for terminalen ligger flere holmer (Laksholmen,
Staholmen og Flatholmen), jf. figur 5.2, som også er naturvernområder. Holmene er viktige
områder for sjøfugl, og det finnes også rasteplasser for steinkobbe ved holmene. Området
forventes ikke å bli berørt som følge av den daglige driften ved terminalen. Eventuelle
konsekvenser for akutte utslipp vil bli videre utredet i konsekvensutredningen.
Marine miljøundersøkelser i Risavika utført av IRIS i 2012 (Nilsen m.fl. 2012) vister at det er
henholdsvis svært god og god tilstand av bunnfauna og planteplankton i Risavika, og at
26
biologien dermed ser god ut. Undersøkelsen vister at det er noe tilførsel av næringssalter,
men at alle fysisk-kjemiske kvalitetselementer tyder på god eller svært god tilstand. Også
tidligere undersøkelser (Tvedten m.fl. 2003) i Risavika har vist gode miljøforhold for en rekke
bunndyr samt god artsdiversitet. Dette tyder på at det er stabile forhold og at det ikke har
vært noen betydningsfulle endringer over tid. Figur 5.3 viser lokasjoner for prøvetakingene. I
2012 ble kun stasjon 20 undersøkt.
Figur 5.3 Kart over prøvestasjonene i Risavika, der Shells terminal er
markert med rød sirkel (Tvedten m.fl. 2003)
Oppgraderingen av tankterminalen i Risavika vurderes ikke å komme i konflikt med
friluftslivinteresser, naturmiljø, eller biologisk mangfold i området, da de planlagte endringene
vil skje inne på industriområdet, og prosjektet ikke medfører økt skipstrafikk til terminalen
Disse temaene vil derfor ikke bli utredet nærmere i konsekvensutredningen i forhold til
utbygging og drift av terminalen.
Et eventuelt akutt utslipp av store mengder hydrokarboner vil kunne ha konsekvenser for
friluftslivsinteresser, naturmiljø og biologisk mangfold. Dette vil bli utredet i
konsekvensutredningen under temaet akutte utslipp.
5.1.8 Avfallshåndtering
Det vil ikke være noen endring i avfallstyper eller mengder fra den daglige drift av den nye
terminalen. Avfall fra daglig drift leveres til behandling i henhold til Sola kommunes
regulativer. Shell er pliktet til å motta avfall fra skip, men det er svært sjeldent at dette skjer i
praksis. Dersom Shell mottar avfall fra skip er det kun vanlig husholdningsavfall. Oljeholdig
vann (slop) og avløpsvann fra skip mottas ikke på terminalen. Avfall fra drift av terminalen
utredes ikke nærmere i konsekvensutredningen.
Avfall fra anleggsarbeidet, og håndtering av dette, vil være omfattet av plan- og
bygningslovens krav relatert til avfall, og vil bli nærmere beskrevet i konsekvensutredningen.
Rivetiltaket vil være søknadspliktig ovenfor Sola kommune. Det vil her bli utarbeidet
tiltaksplaner og miljøsaneringsbeskrivelser for tilfredsstillende håndtering av dette avfall.
27
5.1.9 Landskap og estetikk
Tiltaket, nye petroleumstanker og veistruktur med alternativer, vil bli beskrevet og kartfestet i
konsekvensutredningen. Omfang og konsekvens for landskapsbildet vil utredes og
visualiseres ved fotoillustrasjoner på grunnlag av 3D modell. Det utarbeides visualiseringer
fra to fotostandpunkt knyttet til boligområder rundt tiltaksområdet. Forslag til eventuelle
avbøtende tiltak vil bli beskrevet.
5.1.10 Akutte utslipp
Miljørisikoanalyse vil bli utført, og konsekvensene av akutte utslipp av petroleumsprodukter i
Risavika for friluftsinteresser, naturmiljø og biologisk mangfold vil bli beskrevet i
konsekvensutredningen.
5.1.11 Sikkerhet og beredskap
Det foreligger en beredskapsplan for terminalen som den er i dag. Denne beredskapsplanen
vil måtte oppdateres ved oppgradering av terminalen. Aktører som inngår i
beredskapsplanen vil bli kontaktet i forbindelse med etablering av en ny beredskapsplan.
DSB og Brannvesenet anses her som sentrale aktører. I forbindelse med
samtykkeprosessen vil det bli utarbeidet en beredskapsanalyse.
Tiltak for å unngå at ulykker inntreffer, og beredskap for å begrense eventuelle skader på
mennesker, miljø og materielle verdier ved en ulykkessituasjon vil bli beskrevet i
konsekvensutredningen.
5.1.12 Overvåkingsprogram
Shell er ikke pålagt å utføre miljøovervåking på det eksisterende anlegg, men det kan
forventes at Klif stiller krav til dette i en utslippstillatelse for den oppgraderte terminalen. Shell
foretar på eget initiativ regelmessig overvåkning av grunnen samt måler støynivå ved
terminalen. Forslag til et planlagt overvåkningsprogram for den oppgraderte terminalen vil bli
beskrevet i konsekvensutredningen.
5.2 Konsekvenser for naturressurser
Da prosjektet gjennomføres innenfor tomtegrensen til den eksisterende terminalen, og i et
område som er regulert til havnevirksomhet og industri, vurderes prosjektet ikke å ha noen
konsekvenser for naturressurser, herunder fiskeri, jordbruk eller akvakultur. Disse temaer er
derfor ikke vurdert å være relevante i konsekvensutredningen og foreslås ikke nærmere
omhandlet.
5.3 Konsekvenser for samfunn
5.3.1 Risikovurdering av uønskede hendelser
En kvantitativ risikoanalyse er under utarbeidelse for å identifisere og vurdere eventuelle
risikomomenter som følge av oppgraderingen av tankterminalen. Hensikten med en
risikoanalyse er å sikre at terminalen er utformet slik at risikonivået som følge av aktiviteten
på terminalen, for 1., 2. og 3. person (personer på anlegget, nabobedrifter og øvrige), er
akseptabel i forhold til definerte akseptkriterier. Analysen vil dekke de operasjoner som
foregår på terminalen under normal drift samt uønskede hendelser som kan oppstå ved
terminalen.
28
5.3.1.1 Utvalgte risikoscenario
En systematisk fareidentifikasjon basert på systembeskrivelse og tilgjengelig informasjon om
konseptet er utført. Identifisering av hendelser bygger på vurderinger gjort på grunnlag av
erfaringer fra tidligere gjennomganger av liknende anlegg. De identifiserte farene vil bli videre
evaluert i risikoanalysen, der risikoen for de hendelser med høyest frekvens og/eller
konsekvenser vil bli kvantifisert. Følgende hendelser har blitt identifisert:
Kaianlegg:
 Brudd/lekkasje på losseslange/kobling (lastearm, flenseforbindelse etc.) i forbindelse
med lasting/lossing fra skip. Hendelsen kan føre til lekkasje med mulig antenning.
 Produkt losses på feil tank. Dersom det kobles på og fylles produkt på feil tank kan
det føre til økonomisk tap og mulig nedstenging av anlegget.
 Overfylling av tank. Dersom det losses mer produkt på tanken enn tankens kapasitet
vil produkt renne ut fra toppen av tanken, noe som igjen kan føre til lekkasje med
mulig antenning.
Hendelser i tankanlegg:
 Eksplosjon i tank med kategori 2 væske. Eksplosive konsentrasjoner i tanken som
følge av oppsamling av gass over flyteteppet kan føre til eksplosjon og brann.
 Brudd/lekkasje i væsketank i tankpark med kategori 3 væske og/eller diesel ogfyringsoljer, med etterfølgende brann.
 Brudd på rørledning (import/eksport rørledning) inne i tankpark. Hendelsen kan føre til
lekkasje og mulig antennelse.
 Brudd/lekkasje fra additivtanker inkludert rørledninger, tilkoblinger eller flenser.
Hendelsen kan føre til lekkasje og mulig antennelse.
 Væskenivå under nivå til varmekolbe kan føre til at produktet kan bli uanvendelig.
Ved for lavt væskenivå kan overflatetemperaturen på varmekolben bli så høy at
væsken selvantenner.
 Ekspansjon i rørledning (væske i rør), kan føre til lekkasje og mulig antennelse.
Bilfylleplass:
 Lekkasje på bilfylleplass som følge av brudd på slange/koblinger på lastearm eller
overfylling av tankbil. Hendelsen kan føre til lekkasje og mulig antennelse.
 Eksplosjon eller brann i tankbil under fylling som følge av gnister som antenner
gassen (statisk elektrisitet).
VRU-anlegget:
 Lekkasje fra VRU som spres til omgivelsene som følge av brudd på rørledning til VRU
eller i selve VRU-anlegget. Dette kan føre til lekkasje og mulig antenning.
 Brann som følge av at det oppstår varme punkter i aktive kullsenger (VRU) som kan
føre til brann.
Import-/utlasningsrørledning:
 Lekkasje i import-/utlastningsrørledning
 Oppvarming av rørledningene på terminalen som kan føre til høye trykk i ledningen
slik at den sprekker
29
Andre potensielle hendelser:
 Kollisjon mellom to kjøretøy, eller mellom kjøretøy og fundamentet for
import/eksportrørledning, evt. andre objekter inne på terminalen. Et slikt scenario kan
gi mulig lekkasje og materielle skader.
 Kollisjon mellom to tankbiler kan føre til utlekking av store mengder drivstoff som kan
antenne og resultere i en stor brann.
 Ved en større lekkasje i områder uten oppsamling kan potensielt brennbar væske
spre seg gjennom overvannsanlegget, og antenne der.
 Brann i administrasjonsbygget.
 Uvedkommende inne på terminalområdet som kan utføre hærverk og sabotere
enheter, rør, ventiler etc.
 Naturulykker som ras, jordskjelv og lynnedslag.
5.3.1.2 Akseptkriterier for risiko
Akseptkriterier er verbale eller tallfestede uttrykk som setter grenser for hvilken risiko som er
akseptabel. Det ideelle og langsiktige målet er at man ikke skal få noen ulykker. En kan
imidlertid akseptere risiko knyttet til en hendelse dersom det er tilstrekkelig liten
sannsynlighet for at hendelsen skal inntreffe og/eller at konsekvensen av hendelsen kan
kontrolleres. Akseptkriteriene som skal benyttes i risikoanalysen vil være i samsvar med
normalt anvendte akseptkriterier i bransjen. Overordnet er det for akseptkriterier skilt mellom
individrisiko og samfunnsrisiko. Individrisiko uttrykker risiko for tap av liv for enkeltperson,
mens samfunnsrisiko utrykker risiko for tap av flere liv forårsaket av en hendelse på
virksomheten. Det er en forutsetning for etablering av anlegget at risikoen ligger innenfor de
etablerte akseptkriterier:
Det er etablert akseptkriterier for individnivå (personer på anlegget, nabobedrifter og øvrige)
samt på samfunnsnivå. En oppsummering av resultatene fra risikoanalysen, sett i forhold til
akseptkriteriene, vil bli presentert i konsekvensutredningen.
5.3.2 Arealmessige begrensninger
Resultatene fra risikoevalueringen med generering av risikokurver vil gi begrensninger for
hva arealene omkring terminalen kan benyttes til. Med utgangspunkt i de akseptkriterier for
individ- og samfunnsrisiko som er beskrevet i kapittel 5.3.1.2, vil behovet for
arealbegrensninger bli vurdert i form av såkalte hensynssoner. De begrensninger som
legges på fremtidig arealbruk i denne type hensynssone vil være juridisk bindende.
Som beskrevet i kapittel 4.3 er det i ny kommunedelplan for Risavika en intensjon om at
områdene umiddelbart sør for Shells terminal skal fylles ut ytterligere og utvikles til kontor- og
industriformål. Selve oppgraderingen av tankterminalen vil ikke være i konflikt med
kommunedelplan for Risavika, men det må avklares nærmere om etablering av en
hensynssone omkring anlegget kan medføre begrensninger på fremtidig bruk av arealer som
er i konflikt med intensjonen i kommunedelplanen.
I det videre utredningsarbeidet vil utstrekningen på hensynssonen og begrensninger på
fremtidig bruk av arealet bli endelig fastlagt i samråd med DSB (Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap). Det vil være en tett dialog til Sola kommune i forhold til
eventuelle begrensninger som er i konflikt med intensjonene i kommunedelplan for Risavika.
30
Videre vil konsekvensene for tredjeparts interesser som følger av etablering av
hensynssoner omkring anlegget vil bli utredet i konsekvensutredningen.
5.3.3 Leveranser av varer og tjenester
På grunnlag av investeringskostnader og driftskostnader beskrives mulige norske og
regionale leveranser av varer og tjenester i investeringsfasen og i driftsfasen. Vare- og
tjenestekjøp vil bestå av tilrettelegging av byggeplass, kjøp og montering av tanker
anslagsvis syv store og flere mindre tanker for ulike petroleumsprodukter, bygningsmessige
installasjoner, diverse rørledninger og nødvendig utstyr for tapping og drift av systemet.
Kostnadstall baseres på tall fra utbygger likeens for fordeling av vare- og tjenestekjøp
5.3.4 Sysselsettingseffekter
Behovet for arbeidskraft beregnes på bakgrunn av estimerte regionale kjøp og egen
sysselsetting i Shell. Med basis i hovedtall fra kjøp av varer og tjenester blir beregninger gjort
i en samfunnsøkonomisk kryssløpsmodell for å beskrive antall årsverk innen ulike bransjer.
5.3.5 Konsekvenser for offentlig infrastruktur
I anleggsfasen vil det i perioder være en hel del trafikk til terminalen med leveranser av
bygningsmaterialer. Det vil være behov for arealer utenfor selve terminalen til mellomlagring
av materialer og utstyr. Omfanget av og organiseringen av dette er det for tidlig å si noe om.
Dette er forhold som avklares i den videre planlegging, og avklares med Sola kommune i
forbindelse med søknad om tillatelse til oppstart av anleggsarbeid. Anleggsarbeidene
forventes å pågå i en periode på 18 måneder. I driftsfasen forventes trafikken til og fra
terminalen å være på samme nivå som før oppgraderingen.
Miljøverndepartementet har pålagt kommunen å etablere en intern havnevei. Den endelige
traséen for havneveien er ikke bestemt, men det er sannsynlig at veien enten vil ligge nært
opp til eller krysse Shells terminalområde. Det må derfor i den videre planprosessen søkes
en avklaring omkring traséen for den fremtidige interne havneveien. Shell har forståelse for
behovet for den interne havneveien, og vil samarbeide med de aktører som står for
planleggingen for å sikre en hensiktsmessig sameksistens for prosjektene.
En utvidelse av riksvei 509 er planlagt som ledd i Regionalplan for Transportkorridor Vest.
Oppgradering av Shells terminal vurderes ikke å ha noen innvirkning på dette veiprosjektet,
men den nye Transportkorridor Vest kan komme til å endre noe på trafikkbilde for trafikken
inn til terminalanlegget, avhengig av hvilken trasé som velges, og plassering av denne. En
konsekvens kan være at den nåværende innkjøring til terminalen må lukkes, og at det må
etableres ny innkjørsel et annet sted. Dette er forhold som ikke er avklart på nåværende
tidspunkt. Det vil i det videre utredningsarbeid bli holdt løpende kontakt med Statens
vegvesen som planlegger veien, for å sikre best mulig tilpasning av de trafikale forholdene
til/fra terminalen.
Oppgraderingen av terminalen vil ikke medføre økt skipstrafikk. Antall anløp ved terminalen
vil bli betydelig redusert som følge av at bunkring av marin gassolje vil bli flyttet fra Shells
kaiområde til Nor Sea base sitt kaianlegg i Risavika.
I konsekvensutredningen vil det bli utredet nærmere hvordan den planlagte oppgraderingen
av terminalanlegget kan gjennomføres, uten å komme i konflikt med planleggingen av den
interne havneveien og Transportkorridor Vest.
31
6 FORSLAG TIL PLANPROGRAM
På bakgrunn av de forventede virkningene av prosjektet omfatter utbyggers forslag til
planprogram alle temaer som er beskrevet i kap. 6.1- 6.3. Metodikken som vil bli benyttet i
konsekvensutredningen vil være basert på håndbok for konsekvensanalyse utarbeidet av
Statens Vegvesen (2006). Metoden er ikke begrenset til vegsektoren, men har en global
tematisk anvendelse. Metodikken omfatter, hvor det er mulig, kvantifisering av konsekvenser
for miljø (dvs. utslipp til luft) og samfunn. Forhold som ikke lar seg kvantifisere blir beskrevet
gjennom en faglig vurdering av type effekt, omfang og konsekvens. I denne prosessen er det
gjort et forsøk på å skille viktige konsekvenser fra mindre viktige konsekvenser. Dette gjøres
metodisk ved å vurdere a) verdien eller sensitiviteten av et område/ressurs i forhold til den
type påvirkning det utsettes for, kombinert med b) omfanget av effekten det utsettes for.
Produktet angir konsekvensen.
6.1 Prosjektbeskrivelse






Bakgrunn for tiltaket
Prosjektbeskrivelse, herunder investeringer og driftsutgifter
Tidsplan for gjennomføring av tiltaket
Oversikt over nødvendige offentlige og private tiltak som vil være nødvendige for
gjennomføring av utbyggingene
Forholdet til offentlige planer, herunder hensyntagen til den fremtidige interne
havneveien, og en beskrivelse av nødvendige tillatelsene som må innhentes
Andre tilstøtende prosjekter, herunder den kommende interne havneveien samt
Transportkorridor Vest
6.2 Konsekvenser for miljø
6.2.1 Utslipp til sjø


Beskrivelse av forventede utslipp til sjø og hvilke miljømessige konsekvenser som
kan forventes
Beskrivelse av eventuelle tiltak for å redusere utslipp samt forslag til plan for
miljøovervåking
6.2.2 Utslipp til luft


Beskrivelse av forventede utslipp til luft og hvilke miljømessige konsekvenser som
kan forventes
Beskrivelse av eventuelle tiltak for å redusere utslipp
6.2.3 Utslipp til grunn


Beskrivelse av status i forhold til forurensning av grunn
Beskrivelse av tiltak for å unngå grunnforurensning
6.2.4 Støy

Beskrivelse av forventet endring av støybildet i området, spesielt med tanke på
anleggsfasen
32



Presentere og vurdere resultater fra støymåling utført i desember 2012 på anlegget
samt andre relevante målinger, og eventuelt utføre supplerende målinger hvis dette
viser seg nødvendig
Vurdere forhold til gjeldende støykrav
Vurdere behov for eventuelle støyreduserende tiltak
6.2.5 Avfallshåndtering

Avfall fra anleggsarbeidet, og håndtering av dette, vil være omfattet av plan- og
bygningslovens krav relatert til avfall, og vil bli nærmere beskrevet i
konsekvensutredningen.
6.2.6 Landskap og estetikk


Beskrivelse av endringer i bygningsmassen på terminalen
Omfang og konsekvens for landskapsbildet vil utredes og visualiseres ved
fotoillustrasjoner på grunnlag av 3D modell. Det utarbeides visualiseringer fra to
fotostandpunkt knyttet til boligområder rundt tiltaksområdet. Forslag til eventuelle
avbøtende tiltak vil bli beskrevet.
6.2.7 Akutte utslipp


Beskrivelse av potensielle utilsiktede hendelser som kan medføre større eller mindre
utslipp av petroleumsprodukter/kjemikalier i Risavika, og vurdering av konsekvenser
for friluftslivsinteresser, naturmiljø og biologisk mangfold.
Beskrivelse av beredskap mot akutt forurensning.
6.3 Konsekvenser for samfunn
6.3.1 Beredskap og ulykkesrisiko


Resultater fra risikovurdering av uønskede hendelser presenteres og konsekvenser
vurderes i lys av de akseptkriteriene som er satt opp for anlegget.
Risikoreduserende tiltak og konsekvensreduserende tiltak, herunder beredskapsplan
for terminalen, beskrives.
6.3.2 Arealmessige begrensninger





Utstrekningen på hensynssonen og begrensninger på fremtidig bruk av arealet vil bli
fastlagt i samråd med DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).
Den arealmessige utbredelse av hensynssonen rundt anlegget vil bli illustrert på kart,
og begrensninger som knyttes til sonen vil bli beskrevet. Disse begrensningene vil
være juridisk bindende for fremtidig arealbruk.
Det skal avklares om etablering av hensynssonen omkring anlegget kan legge
begrensninger på fremtidig bruk av arealer som er i konflikt med intensjonen i
kommunedelplan for Risavika.
Det vil være en tett dialog med Sola kommune i forhold til eventuelle begrensninger
som er i konflikt med intensjonene i kommunedelplan for Risavika.
Konsekvensene for tredjeparts interesser som følger av etablering av en
hensynssone omkring anlegget vil bli utredet.
33
6.3.3 Leveranser av varer og tjenester

Beskrivelse av leveransemuligheter for norsk næringsliv i anleggs- og driftsfasen.
6.3.4 Sysselsetting

Beskrivelse av bemanningsbehov og sysselsettingsvirkninger i anleggs- og
driftsfasen.
6.3.5 Konsekvenser for offentlig infrastruktur




Beskrivelse av virkninger for offentlig infrastruktur. Her vil det bli lagt særlig vekt på
planene for den fremtidige interne havneveien og Transportkorridor Vest.
I det videre utredningsarbeidet vil Shell ha en løpende dialog med de aktører som
planlegger den interne havneveien og Transportkorridor Vest for å bidra til å skape
gode løsninger der hvor det er det kan være potensielle motstridene interesser i
forhold til de aktuelle veiprosjektene og oppgraderingen av terminalen.
Beskrivelse av resultater fra oppdaterte risikoanalyser, herunder etablering av
hensynssoner, og hvilke begrensninger disse legger på andre aktører.
Beskrivelse av risikoreduserende tiltak, herunder beredskapsmessige forhold.
6.3.6 Planstatus og gjennomførbarhet

Redegjørelse for status med hensyn på offentlig planarbeid i område, herunder
oppdatering av kommuneplan samt regionalplan for Transportkorridor Vest, og for
hvordan utbygger ser for seg at oppgraderingen av terminalen skal kunne
gjennomføres i lys av en uavklart planstatus.
34
7 FORKORTELSER
ALARP:
DSB:
FAR:
PAH:
SEFRAK:
TOC:
TVP:
VOC:
VRU:
As Low As Reasonable Practicable
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Fatal accident rate
Polycyclic aromatic hydrocarbon
Sekretariatet for registrering av faste kulturminner
Total organic carbon
True vapor pressure
Volatile Organic Compounds
Vapor Recovery Unit
35
REFERANSER
Ledje U. P., Langfeldt J. N. og Skadsheim A., 2011. Behandlingsanlegg for boreavfall i
Risavika i Sola kommune. Resipientvurdering. Ambio miljørådgivning, Stavanger. Rapport nr
22308-2.
Nilsen M., Westerlund S., Tandberg A. H. og Pedersen A. 2012. Resipientundersøkelser
Stavangerhalvøya, 2011-2012. IRIS. Rapport nr 2012/204
Pedersen J.B., 2012. Service and emission report. Aker Solutions
Planverk.nofo.no internettside:
http://planverk.nofo.no/MOBKart/Mob_ab/a4_250_113.htm september 2011.
SSB 2012, Statistisk sentralbyrås hjemmeside:
http://www.ssb.no/emner/01/03/10/energiregn/tab-2012-05-03-07.html
Temakart-rogaland hjemmeside:
www.temakart-rogaland.no
Tvedten, Ø. F., Eriksen, V., Kongsrud, J. & Brattenborg, N. 2003. Miljøundersøkelse av
marine resipienter rundt Stavangerhalvøy, 2001-02. RF Rogalandsforskning, rapport RF2003/081
36