Transcript Skolebrosjyre

barneVelkommen til
skoleåret:
2013-2014
1
INNHOLDSFORTEGNELSE
Tyrifjord skole telefon, adresse osv.
Skolens ansatte, telefonliste
Mailliste ansatte
Kontaktlærere og faglærere
Undervisningstider
Skoleruta
Viktige datoer
Retningslinjer for skolefri
Dokumentasjon av fravær
Skolepenger
Absolutt 9., leirskole og ”Åpen skole-TVS”
Foreldremøter, skolevask
Dugnader
Forventninger til foresatte
Trivselsprogram
DKS
SFO
FAU
Nasjonale prøver
Mat og helse
Dette tror syvendedagsadventistene
Høy standard
Livets lære
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
11
12
13
14
15
16-17
18
19
20
21
22
23-24
26-27
28
Tyrifjord barne– og ungdomsskole:
Telefonnr. til skolen:
Rektor Katja Johansson:
Inspektør Susan Ursett :
32160052/54
32160052
32160054
Adresse:
Tyrifjord barne– og ungdomsskole
Tyrifjordveien 32
3530 Røyse
E-post:
[email protected]
Skolestyret:
Formann: Kjell Arne Fevang, tlf.nr: 974 25 935,
e-post: [email protected]
Skolens kontonummer:
Innimellom er det noen som ønsker å gi en ekstra gave til skolen,
noe vi er veldig glad for. For å gjøre det enklere, informerer vi
om skolens kontonummer som da kan benyttes: 3000 30 33755
3
Skolens ansatte:
Tlf:
Lærere:
Marilena Aker
Jens Fossum
Yolanda Gascon
Atle Haugen
Katja Johansson
Rigmor Licius
Sidsel Olsen
Heidi Rygnestad
Susan Ursett
Anne E. S. Vestland
991 59 938
452 19 134
901 89 709
976 69 368
943 246 34
996 15 394
928 25 709
32158918
977 78 542
980 31 539
Andre ansatte:
Camilla Gulli
Magdalena Lungu
Bjørnar Josefsen
Thierry Michaud
986 87 969
465 84 422
970 07 602
941 98 733
4
Mailliste ansatte:
Marilena Aker
Jens Fossum
Yolanda Gascon
Atle Haugen
Katja Johansson
Rigmor Licius
Sidsel Olsen
Heidi Rygnestad
Susan Ursett
Anne E. S Vestland
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Camilla Gulli
Magdalena Lungu
Thierry Michaud
[email protected]
[email protected]
[email protected]
5
Oversikt over kontaktlærere
1.-3. trinn
4.-5. trinn:
6.-7. trinn
8.-10.trinn
Kontaktlærer: Heidi Rygnestad
Kontaktlærer: Sidsel Olsen
Kontaktlærer: Anne Elisabeth S. Vestland
Kontaktlærer: Jens Fossum
Oversikt over hvilke lærere som underviser hvilke fag:
1.-3. trinn:
Heidi R: KRL, K&H, matte, norsk, gym
Katja J.: norsk, engelsk
Marilena A. : Uteskole( naturfag, samfunnsfag, musikk, M&H,engelsk)
4.-5.trinn:
Sidsel O.: matte, engelsk(6-7, samfunnsfag, musikk, M&H, KRL, naturfag,
norsk
Yolanda G.: engelsk(3.-4.tr)
Katja: norsk(4.tr 2t)
Magdalena L.: K&H
Camilla G: gym
Heidi: matte(4.tr, 1t)
6.-7.trinn:
Yolanda G.: KRL
Anne E. S:V: matte, gym, samfunnsfag, musikk
Rigmor L. : norsk, K&H
Jens F. : naturfag, musikk
Magdalena L: M&H
8.-10.trinn:
Jens F. Matte(9.-10. tr), naturfag, samfunnsfag, gym, valgfag, utdanningsvalg, musikk
Susan U: engelsk, engelsk fordypning
Yolanda G.: Spansk
Rigmor L: norsk, K&H
Katja J: matte(8.tr)
Atle H.: KRL
Sosiallærere: Anne Elisabeth S. Vestland og Marilena Aker
Rådgiver: Jens Fossum
6
UNDERVISNINGSTIDER:
1. tme:
2.time:
Pause:
3.time:
Matfri:
4.time:
Aktivitetsfriminutt:
5. time:
6.time:
8.40-9.25
9.25—10.10
10.10-10.20
10.20—11.05
11.05- 11.45
11.45-12.30
12.30-12.50
12.50-13.35
13.35-14.20
7
SKOLERUTA FOR 2013-2014
MÅNED
August
ANT.DAGE
R
10
FERIER OG FRIDAGER/MERKNADER
Første skoledag mandag 19.8
September
20
Høstferie 30.9 – 4.10 (uke 40)
Oktober
19
Høstferie 30.9 – 4.10 (uke 40)
November
21
Desember
15
Siste skoledag fredag 20.12
Januar
20
Første skoledag mandag 06.1
Februar
15
Vinterferie 24.2 – 28.2 ( uke 9)
Mars
21
April
15
Mai
20
Juni
14
Sum
190
Påskeferie 14.4 – 22.4
Siste skoledag fredag 20.06
Øvrige fridager i 2014: torsdag 1.mai, torsdag 29.mai (Kr. Himmelfartsdag),
mandag 9.juni ( 2.pinsedag)
8
VIKTIGE DATOER FOR SKOLEÅRET
3.-4. sept
22. sept.
Uke 38
Uke 43
Uke 45
14.-17. nov.
17.des.
19. des.
20. des.
JULEFERIE
6. jan.
2.-3. febr.
5. februar
Februar
11.-15. febr.
29.mars
2. april
7. mai
6. april
30.mai:
17. juni
19. juni
20. juni
Hjelpeaksjon
Åpen dag
Absolutt 9:ende
Leirskole ,7.tr. på Langedrag
Temauke
Absolutt 10:ende på TVS (hospitering)
Juleverksted
Juleavslutning kl.18.00
Kort skoledag: 08.40-11.30
1. skoledag etter jul
Besøkshelg TVS 10. kl
Skidag
Foreldremøte
Temauke
Skolegudstjeneste, Hønefoss, (obligatorisk)
Skolegudstjeneste, Tyirfjord (obligatorisk)
Besøksdag
Barnefest
Avspaseringsdag for deltagere på skolegudstjenestene
Idrettsdag
Avslutningsprogram kl. 18.00
Siste skoledag: 08.40-11.30
Med forbehold om endringer. Se kalender på websiden for øvrige
viktige datoer.
9
RETNINGSLINJER FOR SKOLEFRI
Hovedansvaret for barns oppdragelse og undervisning ligger hos foreldrene/ de foresatte. Barn og ungdom har
rett og plikt til å gå i grunnskolen, dersom de ikke på annen måte får tilsvarende undervisning. Når en elev er innvilget skolefri, plikter således foreldrene/ de foresatte å
sørge for at barnet får nødvendig undervisning i permisjonstiden. Det kan derfor ikke forventes at eleven senere vil få ekstra undervisning av grunner som måtte komme
av fraværet. Etter skolefri med lenger varighet, må elevens skolesituasjon vurderes på nytt, for eksempel når det
gjelder tilhørighet i klasse/gruppe.
Følgende kan innvilge permisjon:
Inntil en dag:
Kontaktlærer
Utover en dag:
Rektor
Permisjoner for enkelttimer og inntil
èn dag skrives i meldingsboka. Permisjoner utover èn dag
må søkes på eget skjema. Dette behandles som enkeltvedtak og krever skriftlig søknad og svar.
Søknader om skolefri for lenger enn 14 dager behandles
som en flyttemelding.
Skjema for søknad om permisjon ligger på skolens
hjemmeside. Søknad om permisjon må foreligge 3 uker
før permisjon ønskes.
10
DOKUMENTASJON AV FRAVÆR
Fra skoleåret 2010-2011 skal man på vitnemålet skille mellom ulike typer fravær. Dersom eleven har søkt fri/
permisjon på forhånd, noteres det som permisjon. Permisjon søkes om i forkant, og man kan kun søke for to sammenhengende uker. Gyldig fravær gjelder hovedsakelig
sykdom og skal dokumenteres av foresatte i etterkant,
helst i meldingsbok. Hvis lærer ikke får melding på sykdom, er det i utgangspunktet ugyldig fravær. Det samme
er skulk. Dette kan få konsekvenser for oppførselskarakter. Alt fravær f.o.m. 8.kl. føres på vitnemålet.
SKOLEPENGER
Egenbetaling skoleåret 2013-2014
Småskolen
1. barn: kr 790 pr mnd
2. barn: kr 395 pr mnd (50% rabatt)
3. barn: kr 79 pr mnd (90% rabatt)
Mellomtrinnet
1. barn: kr 850 pr mnd
2. barn: kr 425 pr mnd (50% rabatt)
3. barn: kr 85 pr mnd (90% rabatt)
Ungdomsskolen
1. barn: kr 1050 pr mnd
2. barn: kr 525 pr mnd (50% rabatt)
3. barn: kr 105 pr mnd (90% rabatt)
Skolepengene betales 10 måneder per år
Giroer blir tilsendt hvert halvår.
11
ABSOLUTT 9:e
Uke 38.:9:e klassinger fra adventistskolene i Norge
samles til en annerledes temauke med fokus på verdivalg.
LEIRSKOLE
Uke 43: 7. klassingene fra adventistskolene i Norge samles på Langedrag leirskole. Informasjon om Langdrag finner du på internett på følgende adresse: www.langedrag.no
Kommer tilbake med mer informasjon når vi nærmer oss
uke 43. Hvis man mangler utstyr, har leirskolen noe til utlån. Ta evt. kontakt i god tid m.h.t. størrelser.
Har ditt barn allergier eller andre problemer som bør tas
hensyn til, fyll ut spørreskjemaet fra Langedrag og lever
det til skolen senest 25. september. Skolen ønsker også
skriftlig tilbakemelding innen 25. september på at deres
barn skal være med.
ÅPEN SKOLE TVS
10. trinn er invitert til ”åpen helg” på Tyrifjord videregående skole 14.-17. november. Der får de bli kjent med skolen, elevene som går der og lærerne. Det blir også en del
orientering om videre utdanning. Dette er en del av faget
utdanningsvalg som skolen tilbyr.
12
FORELDREMØTER
1.-3. trinn, mandag 9. september kl. 18.00-19.00
1.-10.trinn kl. 19.00-20.30
4.-5.trinn: kl. 20.30
6. og 7. trinn, tirsdag 10. september kl. 18.00-19.00
8.-10- trinn kl. 19.00-20.00
Tema-foreldremøte, alle foreldre: februar(dato ikke fastsatt)
SKOLEVASK
Skolen har ansatte til å vaske skolen, men elevene har ansvar for å holde klasserommet sitt pent og ryddig til daglig.
Det er ønskelig at foreldre hjelper til med storrengjøring
på dugnadsbasis, noen timer i løpet av året. Mer info om
dugnader kommer fra FAU.
13
DUGNADER
Som privatskole må vi bruke foreldreressursene til å holde skolen pen og skape et koselig miljø. Skolens FAU arrangerer noen dugnader i året som vi oppfordrer alle familiene til å stille opp på. Det kan være storrengjøring, utearbeid, arbeid i forbindelse med utvikling av uteområdet,
eller gressklipping i sommerhalvåret. I tillegg får foreldrene oppgaver i forbindelse med juleavslutning, skoleavslutning, 17 mai., og hjelpeaksjon. TUSEN TAKK for all
innsats dere gjør for barna i løpet av skoleåret. Det betyr
mye!
14
FORVENTNINGER TIL FORESATTE
Som foreldre har dere forventninger til skolen. Dere forventer med rette at
barna skal ha en trygg og god skoledag, og at de skal lære mest mulig. De skal
bli rustet til å møte fremtiden. Vi ønsker å være i en kontinuerlig dialog med
dere om dette. Men også skolen og lærerne har forventninger til dere. En god
skole blir ikke til av seg selv. Vi må hjelpe hverandre. Skolen forventer at dere:
Lekser:

Sjekker at leksene er gjort i rett tid. Hjelp eleven ved behov. Husk også
at behovet for hjelp til å fordele og sjekke arbeidet ikke blir mindre jo
eldre eleven blir, heller tvert i mot.

Hør eleven i leseleksene (dette kan være både skjønnlitterære tekster
og fagtekster).

Planlegg uken sammen med eleven slik at ikke andre aktiviteter kommer i
veien for skolearbeidet.
Være forberedt til skolen:

Sørger for at eleven har spist frokost og har med matpakke.

Hjelp eleven å huske utstyr som gymtøy, innesko, skrivesaker og bøker.

Se til at eleven møter presis om morgenen.

Pass på at eleven får nok søvn.

Hjelp til med rydding av sekk.

Sett bokbind på bøker, gjerne sammen med eleven.
Kontakt med skolen:

Tar kontakt med lærer og rektor ved spørsmål, uklarheter eller evt. problem.

Gi også positive tilbakemeldinger.

Kom på samtaler og møter.

Les informasjonen som blir sendt hjem i sekken, pr. post eller på e-post

Lever skriftlige meldinger ved fravær.

Søk ved planlagte fravær.
Øvrig:

Hjelper elevene til å vise respekt for skolens kristne prinsipper og filosofi.

Støtter opp om skolens arrangementer.

Betaler skolepenger og ellers stiller opp på skolens dugnader.
15
Trivselsprogram
Fra og med høsten 2012, er Tyrifjord skole med
på et trivselsprogram som foregår i aktivitetsfriminuttet.
Med Trivselsprogrammet legger trivselsledere fra 4.
-10. trinn til rette for økt aktivitet i aktivitetsfriminuttet. Per mai 2012 benytter 700 skoler i Norge
Trivselsprogrammet. Det er representert i alle landets fylker og i mer enn 100 kommuner. 60 av medlemsskolene er kombinert- eller ungdomsskoler.
Trivselsprogrammets mål er å:
● fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene
● legge til rette for at elever skal kunne bygge gode
vennskapsrelasjoner
● redusere konflikter blant elever
● fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt kombinert med gode handlingsplaner eller programmer mot mobbing. Bidra til å redusere mobbing
og høyne trivselen.
16
Den kulturelle skolesekken (DKS)
Nasjonal satsing på kunst og kultur til alle elever
Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing
som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får
møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den
kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt
mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Elevene og skolene skal gjennom ordningen
få mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og
utvikle forståelse for profesjonell kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Kulturtilbudene skal være av
høy kvalitet og vise hele bredden av kulturuttrykk:
• scenekunst
• visuell kunst
• musikk
• film
• litteratur
• kulturarv
Den kulturelle skolesekken har vært en del av
regjeringens kulturpolitiske satsing for grunnskolen siden 2001, og har etter hvert blitt utvidet
til videregående skole.
Dette betyr at alle elever – fra 6 til 19 år – innlemmes i ordningen.
17
DKS-tilbud for Tyrifjord skole,
2013-2014
Se http://buskerud.ksys.no/
Tilbud fra Buskerud fylke:
Dato
Produksjon
Fr 6.9.2013
Lyden av Munch - H13
Gruppe
1.-7. trinn
Ti 10.9.2013 FOLKEDYPET av Marius Leknes 8.-10. trinn
Fr 13.9.2013 Laget i verden H13
Ma 23.9.2013 Captain Credible - H13
2,4,6,8,9.trinn
8.-10. trinn
Tilbud fra Hole kommune:
Ikke klart
Dato
18
Produksjon
Gruppe
SFO ved Tyrifjord barne–
og ungdomsskole
Åpningstider:
Morgenåpent fra kl. 07.30– 08.30
Fra skoleslutt til 16.30 mandag-torsdag
Fredag: fra skoleslutt til 14.30
SFO er åpen inneklemte– og avspaseringsdager, etter
skoleslutt i juni og før skolestart august ved behov. 2-3
barn må være påmeldt for at skolen kan tilby SFO i feriene.
SFO er stengt juli måned, i høstferien, juleferien, vinterferien og påskeferien.
Betalingssatser pr. mnd. For skoleåret 2013/2014
%
Antall dager
Pris Tillegg Matpenger*
100%
5
1700;+
200,80%
4
1400,+
160,60%
3
1100,-+
120,40%
2
800,-+
80,20%
1
500,-+
40,Matpenger er for et måltid(kr 10;-) pr. dag
Ved akutt behov kan enkeltdager avtales med SFOleder, og koster kl 200,- pr dag inkl. mat.
SFO-leder: Camilla Gulli: 986 87 969
SFO-ansatt: Magdalena Lungu: 465 84 422
19
FAU
Forkortelsen FAU står for: foreldrenes arbeidsutvalg. FAU er et rådsorgan for skolen og fungerer som et bindeledd mellom de foresatte og
skolen. Organet skal arbeide for å fremme foreldrenes engasjement og tilhørighet til skolen.
Gjennom dette tror en at potensialet i foreldrene på best mulig måte kan bidra til et godt skoleog læringsmiljø for barna. FAU skal også sette
på dagsordenen og bidra til å finne løsninger på
saker/forhold der foreldrene ønsker forbedringer.
Nytt FAU velges ved første foreldremøte
Arrangement FAU har ansvaret for:
Dugnader, bevertning til: juleavslutning, 17.
mai, og sommeravslutning.
Andre arrangement: Påskefrokost
Datoer for dugnader: ikke fastlagt
Dato for påskefrokost: ikke fastlagt
20
NASJONALE PRØVER
Nasjonale prøver gjennomføres i år på 5. 8. og 9.trinn, i
lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver er ikke prøver i ett enkelt fag, men skal kartlegge grunnleggende
ferdigheter. Dette er et verktøy slik at ulike nivåer i
skolesystemet kan bruke dette til en evaluering av utført
arbeid og planlegging av videre arbeid. Dette skal altså
primært gi styringsinformasjon til skoler og skoleeiere.
Det skal imidlertid også være til nytte for den enkelte
elevs pedagogiske utvikling.
Datoer:
Uke 37, 11/9
nasjonale prøver, 5. 8. 9. trinn, lesing
Uke 38
nasjonale prøver i i engelsk 5.trinn
Uke 39
nasjonale prøver i engelsk 8.trinn.
Uke 42
nasjonale prøver i regning 5.trinn
Uke 43/44: nasjonale prøver i regning 8. og 9.trinn
21
MAT OG HELSE:
På flere trinn får elevene undervisning i faget mat og
helse. I tillegg til i KRL-faget gjenspeiler dette faget
i særlig grad Adventistsamfunnets livsidealer på en
praktisk måte, der en helhetlig forståelse av menneskets helse omfatter omsorg for både kroppen, det
mentale og sosiale forhold.
Det vil bli lagt vekt på fordelene ved et vegetarisk
kosthold både av hensyn til egen helse, men også på
det kristne forvalteransvar i forhold til den globale
ressurssituasjonen. Maten som lages er vegetarisk.
Dersom du er interessert i å være med på et vegetarisk kokekurs så gi beskjed til skolen, så vil de formidle kontakt neste gang et slikt arrangeres på skolen eller i en av skolens eiermenigheter.
22
DETTE TROR SYVENDEDAGS-ADVENTISTENE
” I begynnelsen skapte Gud…” Slik begynner Bibelen, og det er i disse
ordene Syvendedags-adventistene alltid har funnet grunnlaget for
sin teologi, sin tro, sitt verdisystem og sin livsstil. Det er en livsstil
som har sine røtter i optimismen og håpet som ligger i disse ordene –
et liv som blir levd i lyset av Guds nåde.
”Bibelfolket”
Adventistene tror at Bibelen er Guds ord. De tror på historiene i Det
gamle testamentet og følger evangelienes lære. De er dypt interessert i bibelske profetier og tror at de 10 bud gir dem retningslinjer
for hvordan livet bør leves. Men mest av alt tror adventistene at Bibelen er en dynamisk bok som er sendt av Gud og som inneholder den
informasjonen vi trenger for å bli lik Ham. Et lys på livets vei.
”Mennesker som elsker Jesus”
En adventist er først og fremst en kristen. Syvendedagsadventistene tror på Jesus som sin frelser og tar imot hans rettferdighet som sin egen. De ber til Ham som Guds sønn og for å få tilgivelse for sine synder. Det er Jesu liv og arbeid som danner mønsteret for hvordan adventistene lever sine liv. I Jesu gjerninger og historiene om Ham finner adventistene et eksempel til etterfølgelse i
personlig oppførsel så vel som hvordan vi forholder oss til andre.
”Mennesker som er opptatt av Guds plan”
Bibelen sier at Gud er kjærlighet. Syvendedags-adventistene tror at
denne guddommelige kjærligheten kommer til uttrykk hver eneste
dag i måten Gud tar vare på sine barn. Fra skapelsesberetningen og
helt fram til Jesu andre komme er Bibelens budskap klart og konsist:
Gud elsker hver enkelt en av oss og har en spesiell plan for hvert
eneste menneske. Han har ikke etterlatt oss i mørket, men har vist
oss veien til lyset – til Guds vidunderlige lys.
23
Hans plan gir hvert individ anledningen til å erfare Jesu Kristi frelsende nåde og helheten i det å være skapt i Guds bilde. Adventistkristne
tror på en Gud som gjennom Jesus Kristus, gjenforener hele verden med
seg selv.
Mennesker som har fått livene sine forandret ved nåde
Adventistene tror at Gud er opptatt av kvaliteten på menneskers liv og at
alt – måten vi lever på, det vi spiser, hvordan vi snakker, tenker, behandler
andre på og tar vare på verden rundt oss, er en del av hans mønster og
plan.
Gjennom våre familier, våre barn, våre jobber, våre talenter, våre penger
og vår tid bringer Han nåde inn i våre liv. Derfor er alt dette viktig for
Ham. Det er ingenting i våre liv som unnslipper hans oppmerksomhet og omsorg. Lyset av Hans nåde lyser opp hver krik og krok av våre liv.
Mennesker som ønsker å tilbringe tid med Gud
Syvendedags-adventistene tror at Gud har satt av en dag hver uke som et
symbol på forholdet Han har til menneskeheten og til verden. Den dagen
som er blitt bekreftet gjennom hele Bibelen og Jesus Kristus selv, er sabbaten – den hjelper oss til å oppnå en dypere forståelse av Guds godhet og
nåde.
Når vi ber, er Han der for oss. Når vi holder sabbaten hellig, er Han der.
Og når vi leser Hans ord og tenker på Hans velsignelser, er Han der. Når vi
er samlet som en menighet i Kristi navn, er Han der. Når vi kjemper mot
det onde, er Han der. Når vi blir født, og når vi dør og gjennom hele livet,
er Han også der. Når verdens ende kommer, vil Han være der for oss. Syvendedags-adventistene tror at Gud tilbringer tid sammen med menneskeheten på en personlig måte. Dette gjør Han hver dag, hver uke i hver enkelts liv – alltid.
24
HØY STANDARD
Ikke bli oversett
Vi kan love deg en ting: Det er ikke hos oss du finner det lengste
17.mai toget. Når sant skal sies er vi ikke veldig opptatt av å ha det
lengste toget heller. I en vanlig norsk skole finner du gjerne hundrevis
av elever fordelt på klasser med 30 elever for hver lærer. Det sier
seg selv at det ikke blir mye tid til hver enkelt elev. Derfor er vi spesielt stolte av å skilte med høy lærertetthet pr. elev. Dette kombinert med et mindre og mer gjennomsiktig miljø gjør at du kan være
trygg på at hver elev blir sett - og tatt vare på. Vi sier det gjerne
slik: Ikke en i mengden, men en mengde enere!
Skikkelige elever
Folkeskikk er et ord vi er glad i. Vi snakker ikke om å stå ”skolerett”
til enhver tid, men en skikkelig oppførsel gir optimale vilkår for læring og trivelige forhold. Trivsel oppstår der det er gjensidig respekt,
klare grenser og samtidig armslag nok til å være seg selv og vise glede. Vi snakker av erfaring! Skole handler om mer enn fag.
Verdien av å vite
Som friskole er vi ikke redd for å tone flagg. Vi vet hva vi tror på og
formidler det. De kristne verdiene ligger til grunn for vår eksistens
og etter vår oppfatning fører sikre holdninger til trygge elever. I en
tid der ”verdinøytralitet” er et ord som får stadig større innpass i
skoleverket, er vi opptatt av å fortelle at det ikke finnes nøytrale
verdier. Verdier handler om å velge og ikke om å la være å ta stilling.
Vi ønsker ikke å lære barn likegyldighet, men en aktiv holdning kombinert med toleranse og respekt for andres valg. Verdier er livets
grunnlag.
25
Kristen friskole- foreldrerett og barnas beste
Barn og unge tilbringer store deler av livet sitt på skolen. Det er derfor
viktig hvilken påvirkning de får der, hvilke "briller" de får å forstå verden gjennom. Ingen skoler er nøytrale, de vil alltid formidle livssyn gjennom holdninger, verdier og lærestoff
*Meningen med livet, rett og galt, menneskets forhold til Gud. En kristen
friskole vil vise barn og unge at Gud hører til i livet og bryr seg om hvert
menneske. Skolen gir tydelig påvirkning, med respekt for elevenes bakgrunn og valg.
* Oppdragelse og undervisning basert på kristen etikk og kristent menneskesyn viser elevene at de er verdifulle og utfordrer dem til å bry seg
om andre mennesker og ta ansvar i samfunnet. Skolen står for holdninger
som motvirker individualismen og materialismen i samfunnet. En kristen
friskole bidrar derfor til et godt liv for den enkelte og til et godt samfunn.
* Kristne friskoler er åpne for alle, uansett livssyn, kulturell bakgrunn,
økonomi mm. Der møtes elever med forskjellig bakgrunn og lærer å forstå og respektere hverandre.
* Kristne friskoler har de samme fagene som i kommunale skoler og høye
krav til faglig kvalitet. Elevene lærer mer om kristendom enn i kommunale
skoler, de lærer også om andre religioner og livssyn.
26
* Foreldreretten er nedfelt i menneskerettighetene. Den innebærer rett til og
ansvar for å bestemme hva slags oppdragelse og undervisning barnet deres skal
få, ut fra hva som er best for barnet. Barn er ikke foreldrenes eiendom, men foreldrene må velge for dem når de er små og hjelpe dem til å ta stadig mer ansvar
for eget liv.
* Kristne friskoler er en hjelp til foreldre og barn som ønsker en kristen oppdragelse. Skolene gir hjelp til å motvirke noe av det de oppfatter som negativ innflytelse i mange sammenhenger i samfunnet.
* Kristen tro er en relasjon til Jesus Kristus, et fritt valg for hver enkelt. Kristne
friskoler verken kan eller vil indoktrinere elever i kristen tro, men vil gi dem kunnskap, innsikt og erfaringer som grunnlag for eget valg.
Menneskerettslova seier:
Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med
deres egen religiøse og filosofiske overbevisning. (Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), første tilleggsprotokoll. Art. 2)
27
LIVETS LÆRE
Barn som er vant til spydigheter
lærer å bli usikre.
Barn som er vant til kritikk
lærer seg å fordømme.
Barn som er vant til mistillit
lærer å fare med fusk.
Barn som er vant til motvilje
lærer å hate.
Barn som er vant til hengivenhet
lærer å bli glad i andre.
Barn som er vant til oppmuntring
lærer å vise tillit.
Barn som er vant til oppriktighet
lærer å skjelne sannhet fra løgn.
Barn som er vant til ros
lærer å påskjønne andre.
Barn som er vant til hjelpsomhet
lærer å vise omtanke.
Barn som er vant til lesing
lærer å tenke.
Barn som er vant til tålmodighet
lærer å vise forståelse.
Barn som er vant til lykke
lærer seg å finne kjærlighet og
skjønnhet.
28