Transcript Terje fikk glaukom før han var 40 år

15
-å
rs
GLAUKOM
Å leve med
jub
ile
um
Utgave 2 2013, årgang 14 - Medlemsbladet til Norsk Glaukomforening
Terje fikk glaukom
før han var 40 år
Dette er synsfeltet
Side 10-11
Varsler øyelegemangel
Side 12-14
GLIMT I ØYET
Side 9
REPORTASJEN
Få svar om glaukom
FAGFOLK
NYTTIG
Side 4-7
Glaukomgampen
Side 8
LEDERPLASS
– Medlemmer gir muligheter
N
orsk Glaukomforening har
i dag over 900 medlemmer
og antallet er gledelig stigende.
Hvert enkelt medlem har meget
stor betydning for hva foreningen kan få gjennomført av
ulike tiltak. Jeg tenker da ikke
bare inntekten i form av den
enkeltes medlemsavgift, men
for hvert medlem får vi i dag i
tillegg gjennomsnittelig 645
kroner i støtte fra staten! (Da
har vi også regnet med de så
kalte likemannspengene.) Det
er medlemstallet per 31. desember hvert år som er utgangspunktet for beregningen av
det meste av statsstøtten.
Målet er å øke antallet medlemmer kraftig, hvilket vil gjøre foreningen sterkere og enda mer
slagkraftig. Styret ønsker å dele
inn i ulike medlemskap; hovedmedlem, familiemedlem eller
støttemedlem. Hovedmedlemmer vil betale normal medlemspris, familiemedlemskap vil
være svært, svært rimelig og
støttemedlem kan f.eks. være
et firma eller et øyelegekontor.
nummer av vårt medlemsblad,
tilgang på pasienttelefonen for
råd og støtte og et nytt nettverk.
Og i tillegg; vi trenger kun 35
nye medlemmer for å få økonomisk mulighet for å arrangere
enda et viktig informasjonsmøte for publikum på et nytt
sted i landet!
Vi håper at alle dere som allerede er medlemmer vil hjelpe oss
med å verve nye medlemmer
innen familien, blant venner eller kolleger. Kontakt oss gjerne
hvis dere trenger «arvelighetsPå neste årsmøte, den 13. feb- brosjyren» eller annet inforruar 2014 i Oslo, kommer vi i masjonsmateriell.
styret for NGF til å foreslå noen
Som medlem får du både
forandringer av medlemskapet. startpakke med dryppevideo, to
Charlotte Deijenberg
Leder, Norsk Glaukomforening
– Vi trenger dine tips og innspill
D
ette bladet er til for at du
som medlem og leser skal
få kunnskap, informasjon og nyheter om glaukom og foreningen.
Dette skal oppleves som nyttig
og av interesse. I hver utgave
gjør vi alt vi kan for å tilby dette.
For å bli enda bedre er vi
avhengig av å få vite hva du
ønsker å lese om, synes er nyttig og viktig eller vil vite og lære
mer om. Derfor vil vi være svært
takknemlig for om du tar kontakt med oss med ris, ros, tips
og innspill til hva vi bør og kan
Utgitt av:
2
skrive om fremover.
Denne gangen har vi også
lansert spalten “Spørsmål og
svar”, hvor fagpersonell svarer
på spørsmål medlemmene har
om glaukom. Vi håper dette kan
være til nytte, og oppfordrer
flest mulig til å sende inn sine
spørsmål hvis det er noe du lurer
på om øyesykdommen.
Håper samtidig denne utgaven kan gi ny innsikt, kunnskap
og gode leseropplevelser. Vi kan
kontaktes på: [email protected]
Kontakt:
Telefon: 97 00 86 13
E-post: [email protected]
Web: www.glaukomforeningen.no
Adresse: Box 1484, Majorstuveien 17,
0367 Oslo
Vegard Storbråten Øye
Redaktør, Norsk Glaukomforening
Ansv. redaktør: Charlotte Deijenberg
Redaktør: Vegard Storbråten Øye
Design og layout: Frilans Media
Trykk: Haslum Grafisk
Sats: Frilans Media
Opplag: 3.000
NYHETER
SE
SPØRSMÅL FRA SALEN: Hans Jakob Valderhaug svarte velvillig på spørsmål
fra salen etter sitt foredrag. BEGGE FOTO: Charlotte Deijenberg
TUR
PÅ S NÉ-KA
ISTE RT
SID
E!
Fikk svar på folkemøte
De frammøtte fikk nyttig lærdom om glaukom, og svar på
sine spørsmål under foreningens folkemøte på Kongsvinger i oktober.
Av Vegard Storbråten Øye
nøye med, og etterpå ble det
åpnet for spørsmål fra salen.
Mange benyttet anledningen
til å stille Valderhaug spørsmål,
og fikk alle gode og informative
svar. Avslutningsvis holdt Ellen
Heiberg fra Norsk Glaukom-
Tirsdag 23. oktober kom foreningens Norge rundt-turné til
Kongsvinger.
FOREDRAG OG SPØRSMÅL
Årets tredje folkemøte gikk av
stabelen i auditoriet på sykehuset Innlandet HF, Kongsvinger.
Overlege Hans Jakob Valderhaug fra Kongsvinger sykehus holdt foredrag om glaukom.
De omlag 40 frammøtte fulgte
FOREDRAGSHOLDER: Hans Jakob
Valderhaug på Kongsvinger.
forening en presentasjon om
foreningen og viste vår dryppevideo.
VIKTIG AKTIVITET
– Dette er den viktigste informasjonsaktiviteten
foreningen driver med, og har gjort i
mange år. Folkemøtene skal vi
prioritere og fortsette med videre, sier styreleder Charlotte
Deijenberg.
Hun mener at alle de fremmøtte på møtene, og de mange
spørsmålene fra salen, er et
bevis på at møtene er viktige.
– Spørsmålene fra pasienter og pårørende er mange, og
informasjonsbehovet er stort.
Derfor er disse folkemøtene så
viktige, sier Deijenberg. ■
– Mer penger til aktiviteter og informasjonsarbeid
Styret i Norsk Glaukomforening har den siste tiden jobbet
med tiltak som kan effektivisere driften og bidra til at mest
mulig penger kan gå til nye aktiviteter og prosjekter. Som en
del av dette arbeidet har fore-
ningen sagt opp en avtale om
leie av et tidligere kontor og lager, og inngått en ny leieavtale
av et mindre lager i Oslo. Her
skal foreningens trykksaker og
regnskaper oppbevares.
– Dette er mer tilpasset vårt
behov i dag. Kontor trengte vi
ikke lenger, siden samtlige i
styret har hjemmekontor. På
denne måten frigjør vi penger
som da kan gå til aktiviteter og
informasjonsarbeid, sier styreleder Charlotte Deijenberg.■
3
LIVSHISTORIEN
Glaukomiker med
glimt i øyet
Terje Hauge (45) fikk konstatert glaukom før han var 40 år. Etter
dette har han vært gjennom fire glaukomoperasjoner, og nesten
mistet synet på ett øye. Hauge er fortsatt en aktiv og livsglad
mann, som er blitt ekstra takknemlig for det synet han har.
Tekst og foto: Vegard Storbråten Øye
T
OPPDAGET HOS OPTIKER
Tilbake i Norge dukker disse
synsforvreningningene opp igjen,
og Terje oppsøker optiker.
– Han så umiddelbart at noe
var galt, og henviste meg rett
til øyelege. Der kunne de raskt
fastslå at jeg hadde åpenvinklet
glaukom på venstre øye, og at
STERKT SVEKKET SYN
det etter all sannsynlighet ville
– Synet på ditt høyre øye er like
oppstå på det andre også. Det
bra som sist, så det må vi ta
var en lite hyggelig beskjed å
sabla godt vare på, konkluderer
få, sier Terje Hauge.
optiker Pascal Grimm.
Han var da bare 39 år, noe
Verre er det med venstre. Her
som er langt under gjennomhar Terje bare 15-30 prosent igjen
snittet. Terje fikk øyedråper for
av synet.
å behandle og forbygge.
– Jeg føler det er mer til bry
– Dette fungerte utmerenn nytte. Derfor vil jeg gjerne
ket i mange år, selv om jeg
prøve å blende det med en
Det dukket opp forvrengte etter hvert måtte dryppe begge
svart pupillelinse, sier Terje.
synsinntrykk med ringer og prik- øynene. Men plutselig mer– Det kan vi ordne. Noen ker. Terje tørket og klødde seg ket jeg nok en gang at synet
synes det er deilig, mens andre i øynene, og regnet med at det ikke var som det skulle, sier
at det gjør vondt verre. Men det var sandkorn fra den finkornede 45-åringen.
er verdt et forsøk, sier Grimm sandstranden. Dette viste seg å
På en rutinekontroll i desmens han måler pupillen og være langt mer alvorlig.
ember 2011 oppdaget de at
bestiller en prøvelinse.
trykket hadde steget til over 50
erje Hauge sitter stirrende,
konsentrert og musestille.
Rommet er mørklagt. Foran
øynene får han stadig nye linser, mens han fortløpende svarer
om han ser bostavene bedre eller dårligere på lystavlen. Brått
slås lyset på igjen.
SAND I SYDEN
Terjes glaukomhistorie starter i
2006. Han er da på Gran Canaria, og nyter late dager. Mens
han slikker sol og sikrer seg
den obligatoriske brunfargen
merker han plutselig at det har
skjedd noe med synet.
«Jeg merket
at synet ikke
var som det
skulle»
4
FAKTA
Navn: Terje Hauge
Alder: 45
Bosted: Kristiansand
Arbeidsplass: Agder Energi
Sivilstatus: Singel
Aktuell: Var under 40 år da
han fikk konstatert glaukom.
Har hatt en rekke operasjoner
og behandlinger for å få
senket trykket.
på venstre øye. Dette ble start- heller ikke uvanlig.
en på over seks måneder med
– Dagen før nyttårsaften
operasjoner, komplikasjoner og måtte jeg derfor inn igjen å gjenmye smerte.
nomføre en ny operasjonen.
Heller ikke denne gangen ble
FIRE OPERASJONER
kirurgene fornøyd, sier Hauge.
– Øyelegen ga meg trykksenDe neste månedene fikk
kende tabletter, og jeg ble han nærmere 30 sprøyter med
sendt til sykehuset i Arendal ørsmå mengder cellegift for å
dagen etter. Få dager senere svekke cellene som forårsaker
gjennomgikk jeg en operasjon, arrdannelse. I tillegg til yttermen denne fungerte dessverre ligere to operasjoner.
ikke som den skulle, sier Terje
– Det var utrolig slitsomt, og
Hauge.
til tider veldig smertefullt. Jeg
Årsaken var at “luken” de ble da mer isolert og mindre
lagde
under
operasjonen sosial, samtidig som jeg brukte
grodde for fort igjen, noe som nesten all min tid og energi på å
ikke er ønskelig, men dessverre reise inn og ut av sykehus.
50 TURER TIL SYKEHUSET
Han hadde til sammen 50
pasientreiser ut og inn av Arendal sykehus for operasjoner og
kontroller fra desember 2011 til
han var ferdig behandlet juni
2012.
– Dessverre har jeg mistet
over 70 prosent av synet på
venstre øye, men jeg er uansett
sjeleglad for at jeg er ferdig med
all behandlingen og er tilbake i
full jobb, sier Terje.
OPPDAGET FORENINGEN
Da Terje Hauge fikk beskjed
om at han hadde fått glaukom,
visste han lite om sykdommen. →
5
LIVSHISTORIEN
LINSESJEKK: Terje Hauge hos optiker Pascal Grimm. Her tester han ulike
linser.
GOD LIVSKVALITET: – Jeg synes jeg har et bra og sosialt liv, hvor jeg føler
jeg får gjort det jeg vil og ønsker, sier Terje Hauge fra Kristiansand.
Men han hadde hørt om den,
siden hans far har hadde
oppdaget det da han var over
60 år. Norsk Glaukomforening
fikk han vite om i avisen.
– Jeg så annonse om et
folkemøte i Kristiansand høsten
2012, og dro på dette. Her fikk
jeg masse nyttig informasjon
og svar på spørsmål, og meldte
meg inn. Det angrer jeg ikke på,
for en slik pasientforening er til
stor nytte, sier han.
Hauge oppfordrer nå alle
han kjenner til å sjekke synet
før de merker noe er galt.
– Det er jo fort gjort, helt ufarlig og uten smerte. Sannsynligvis får man beskjed om at alt
6
er bra, og ingen ting er jo bedre
enn det, sier 45-åringen.
– Selv skulle jeg gitt mye for
å få synet tilbake. Det er når
man mister det, man savner
det, sier han.
AKTIV MED JOBB OG FRITID
Terje er ferdig hos optikeren, og
en kort spasertur senere er han
tilbake i rekkehuset sitt i Posebyen - gamlebyen i Sørlandets
hovedstad. Dette er én NordEuropas største samlinger av
lav, sammenhengende trehusbebyggelse. Her, et steinkast
fra sjøen, ligger de hvitmalte
trehusene med frodige bakgårder som perler på en snor.
«Det er når
man mister
synet man
savner det»
– Jeg stortrives her. Det er
kort vei til alt, og samtidig stille
og rolig, sier Hauge.
På fritiden er han glad i å gå
tur, lese, se på TV og reise.
– Det går helt fint å lese, til
tross for svekket syn. Men jeg
har blitt veldig glad i lydbøker,
for da kan jeg gå eller gjøre
LIVSHISTORIEN
LIKER Å LESE: Det går helt fint å lese bøker, blader og aviser for Terje
Hauge. Blant lesestoffet er medlemsbladet “Å leve med glaukom” populært.
andre ting samtidig, Så det
anbefaler jeg til flere, sier han.
Til daglig jobber han hos
Agder Energi, hvor han er på
driftssentralen. Her overvåker
de strømnettet, og passer på at
sørlendingene har strøm.
– Jobben går helt utmerket,
og jeg kan fortsatt kjøre bil. Så
det er jeg veldig glad for.
jeg å unngå. Siden avstandsbedømmelsen ikke er like god
er trapper og rulletrapper en
utfordring, det samme når jeg
skal skjenke vin eller kaffe. Nå
har jeg lært meg å føle meg
fram, så det går bare bedre og
bedre, sier Hauge.
Tidligere drev han også med
kampsport.
– Det måtte jeg slutte
NOEN UTFORDRINGER
med, for da er man avhengig
Til tross for at Terje har svært av svært god koordinasjon.
svekket syn på venstre øye, Likevel er ikke det noe stort
klarer han seg bra i hverdagen. savn.
Men han må ta noen nye henNå går Terje Hauge til konsyn.
troll to ganger i året, og drypper
– Når det blir veldig mye folk høyre øye to ganger daglig.
blir jeg usikker, så det prøver
– Øyelegen har vært fornøyd
på de siste kontrollene. Selv
om det har vært en lang og tøff
periode med behandling, så
synes jeg at det har gått veldig
bra og ser lyst på framtida, sier
han. ■
Visste du at....
Rundt 50 prosent av glaukomtilfellene i Norge vil til enhver
tid være uoppdaget. Det betyr
at cirka 20.000 har glaukom
uten å vite det.
7
MED GLIMT I ØYET
Med glimt i øyet:
GAMP MED GLAUKOM: Ponnyen “Timmi” har blitt kjendishest, og vært i
både VG og Nordlys sine spalter. Nå havner han i bladet vårt på grunn av
sin øyesykdom. FOTO: Faksimile VG
Hesten «Timmi» (50)
er glaukomiker
Ponnien «Timmi» (50) er
blant verdens eldste hester.
Han lider av grønn stær.
ridehest allerede i 2006. Den
ertelystne minishetlandsponnien «Lita» (2), som er anskaffet som selskapsdame, sørger
Av Vegard Storbråten Øye
for at pensjonisten får daglig
mosjon, skriver VG.
De færreste hester blir eldre
Den gamle glaukomgampen
enn 30. Ponnien «Timmi» i har godt syn til tross for øyeTromsø er et unntak. I som- sykdommen.
mer feiret han sine 50 første år,
– Heldigvis har ikke synet
melder avisa Nordlys.
blitt veldig svekket, sier eier og
matmor Ingvild Sandøy LarsTANNLØS GLAUKOMIKER
sen.
Timmi er i fin form, men alderen
begynner å tynge. Timmi har DETEKTIVARBEID
grønn stær, er salrygget som Ingvild fikk hingsten, en blanden hengebro og har mistet de ing av lyngshest og new forest,
fleste tennene i underkjeven.
i 12-årsgave.
Han fikk gå av med AFP som
– Vi sporet opp og kontaktet
8
alle de tidligere eierne, og endte opp på Nordfjordeid i 1963.
Det viste seg at han hadde fartet rundt i hele Norge, helt opp
til Kirkenes.
Det som trolig har vært verdens eldste hest er «Old Billy»
i England. Han døde i 1822, og
skal ha vært 62 år gammel. ■
Visste du at....
Glaukom, eller grønn stær,
er ganske utbredt også på
dyr. Alt fra hunder og katter
til hamstere og marsvin får
øyelidelsen.
NYTT OG NYTTIG
Spørsmål og svar
om glaukom
Alle svarene i denne spalten er kvalitetssikret av øyelege Per Klyve.
Spørsmål om glaukom?
Send dem til
[email protected]
så havner de kanskje på
trykk i neste medlemsblad.
Hva er normalt trykk
i øyet?
– Det varierer fra
person til person. Noen
tåler trykk opp til 30mm
uten behandling, mens
andre må behandles
med for eksempel
15mm i trykk. Det
avgjørende er om synsnerven er påvirket av
det aktuelle trykket.
Referanseområdet,
hvor flestepartens trykk
ligger, er cirka mellom
11-20mm Hg.
Hva er de typiske
symptomene på glaukom?
– Svaret er ingen symptomer.
Bortsett fra ved akutt glaukom
hvor trykket blir svært høyt,
eller ved langtkommet glaukom
med store synsfeltskader, som
man da oppdager selv. Det er
derfor viktig å gå jevnlig til
undersøkelse hos øyelege.
Hva er den vanligste
bivirkningen av dråper?
– Lokale bivirkninger som svie,
brennende følelse, kløe, rødhet og allergisk reaksjon. Blant
generelle bivirkninger er astma,
hjerterytmeforstyrrelser og rødhet i huden eksempler. Gå da
til din øyelege og be om å få en
annen øyedråpe, evntuelt uten
konserveringsmiddel.
Mister man førerkortet hvis
synsfeltet er ødelagt?
– Hvis synfeltet bare er ødelagt
på ett øye, og det andre øyet
er i orden, mister man ikke
førerkortet. Dersom synsfeltet
er skadet på begge øyne, og
spesielt hvis synsfeltskadene er
overlappende, vil man vanligvis
ikke få lov til å kjøre bil.
SE FLERE SPØRSMÅL OG SVAR på www.glaukomforeningen.no!
9
FAKTA FRA FAGFOLK
Spaltist: Tor Grøndahl
Tor Grøndahl
Øyelege
JOBB: Siden år 2000 vært prak- Glaucoma Society (EGS).
tiserende øyelege ved Bærum
Grøndahl har tidligere drevet
Øyelegekontor i Sandvika
med hjerneforskning på
Rikshospitalet (Institutt for KirurBAKGRUNN: Øyelegeutdangisk forskning, Vilhelm Magnus
nelse fra Øyeavdelingen på
Laboratory for Neurosurgical
Rikshospitalet. Har spesiell inter- Research), hvor han også tok
esse for glaukomsykdommene
sin doktorgrad.
og er medlem av European
SYNSFELTET
- stedet skaden skjer
Gjennom en serie artikler skal du få vite mer om synsfelt, siden
det er her skaden ved glaukom skjer. Noen av spørsmålene du vil
få svar på er: Hva er synsfelt? Hvordan måle det? Hvordan bruke
synsfelt for å følge glaukom? Hvordan opplever pasienten defekter
i sitt synsfelt?
DETTE ER SYNSFELT
Synsfelt er det området synet
vårt dekker. En lykt i mørket
lyser bare opp en del av området foran deg. Synsfeltet kan
beskrives som den delen lyskjeglen fra lykten dekker.
Hvis man har begge øyne
åpne kan man se nesten
rett ut til begge sider (180
grader), cirka 50 grader
oppover og nesten rett ned (80
grader).
For å utvide synsfeltet kan
man flytte på øynene eller hodet. Men når synsfeltet skal
måles er det en forutsetning at
man sitter stille og ser rett frem.
SKADER PÅ SYNSFELTET
Ved sykdom eller skader kan
synsfeltet innsnevres. Det er
10
flere typer defekter.
1. Skotomer (flekkvise utfall)
2. Redusert synsfelt
3. Hemianopsier (halvsidige
synsfeltutfall)
4. Andre
Ved glaukom er type 1 og 2
de vanligste, eller kombinasjoner av disse.
elsen - først når hånden er
nesten rett foran deg ser du
pennen klart.
Den berømte blinde flekken,
som alle har men få er klar
over, ligger cirka 15 grader ut til
siden for hvert øye, svarende til
plasseringen av synsnerven på
øyenbunnen.
DEN BLINDE FLEKKEN
Midt i synsfeltet har man skarpsynet/lesesynet. Jo lengre man
kommer utover i synsfeltet, jo
dårligere blir synsopplevelsen.
Lengst ut ser man nesten kun
lys og bevegelse.
Du kan teste dette selv ved
å se rett frem mot et punkt på
veggen. Hold en penn i hånden,
og før den inn fra siden. Det
første du oppfatter er beveg-
ULIKE TESTMETODER
Små forandringer i skarpsynet
merker man raskt, mens en
forandring litt lengre ut i synsfeltet er det mye vanskeligere å
oppdage selv.
Derfor er det laget tester for
dette, synsfeltsundersøkelse
eller perimetri. De aller fleste
øyeleger er enige om at dette
er den viktigste undersøkelsen
ved glaukom.
FAKTA FRA FAGFOLK
SJEKKE SYNSFELTET: Slik gjennomføres en statisk perimetri. Lysglimtene styres da av et dataprogram. (Illustrasjon)
DONDERS METODE
Den enkleste, men også viktigste metoden, er Donders
metode. Pasienten skal se på
undersøkeren, samtidig som
undersøkeren fører sin hånd
fra utkanten og inn mot midten
av synsfeltet til pasienten. Når
pasienten registrerer bevegelsen sier han ifra. Dette gjentas i de 4 kvadrantene. Er det
utfall på Donders, så er det en
defekt i synsfeltet.
Undersøkelsen er viktig fordi
den er enkel å utføre, og krever
ikke utstyr. Fordelen er også at
alle kan utføre den, det være
seg fastlegen, optikeren eller på sykehjemmet. Metoden
glemmes litt for ofte. Man overser da en enkel gammel metode fordi man tror den er foreldet - men det er den ikke.
DYNAMISK PERIMETRI
Dynamisk perimetri, også kjent
som Goldmann-perimetri, er
en mer
avansert metode.
Pasienten ser inn i en halvkule
og trykker på en knapp når
man ser små lys som føres inn i
synsfeltet fra sidene. Det er undersøkeren som styrer disse lysene. Undersøkelsen er dynamisk med flere variabler, som
for eksempel hvor fort lysene
føres inn. Dynamisk perimetri
egner seg aller best til å undersøke synsfeltdefekter som er
forårsaket av skade i hjernen.
ser inn i halvkule. Man tester
synsfeltet med lysglimt av varierende intensitet i faste punkter
inne i halvkulen. Lysglimtene
styres av et dataprogram, og
kommer tilsynelatende tilfeldig.
Pasienten aner derfor ikke hvor
neste lysblink kommer.
Siden alt styres av et dataprogram så er undersøkelsen
lik fra gang til gang. Dette betyr
at undersøkelsen er standardisert og den benevnes ofte som
SAP (Standard Automated Perimetry). I det praktiske liv betyr
STATISK PERIMETRI
det at det er lett å sammenlikne
Statisk periemtri, eller dataper- synsfelt slik at man kan se om
metri, er den vanligste under- sykdommen utvikler seg eller
søkelsen på et øyelegekontor. ikke. Dette er jo det aller viktigDe to vanligste apparatene ste for glaukomikeren. ■
heter Humphrey og Octopus.
Vanligvis kobles de til en NESTE UTGAVE: Hvordan
datamaskin, slik at resultatene synsfeltet kan skades ved
lagres og kan sammenliknes glaukom.
med tidligere undersøkelser.
Også her sitter pasienten og
11
REPORTASJEN
SLÅR ALARM: Overlege ved Nordlandssykehuset og tidligere leder i Øyelegeforeningen, Alexander Skau, er
bekymret for øyelegemangelen de spår. FOTO: Privat
VARSLER AKUTT
mangel på øyeleger
Det utdannes for få øyeleger og det opprettes ikke
nok nye stillinger til å kunne
håndtere pasientmassen i
årene som kommer, konkluderer Øyelegeforeningen i
sin KONUS-rapport.
foreningen da rapporten ble
sluttført, og ansvarlig redaktør
for denne.
ÅRSAKER TIL MANGELEN
I KONUS-rapporten trekker de
frem fire forhold som årsak
øyelegemangelen:
Av Vegard Storbråten Øye
• For lav utdanningskapasitet
• For få nye stillinger
– Dette er fortvilende og bekym- • Innføring av nye behandlinger
ringsfullt. Skal man unngå at • Endret demografi – med flere
ventelistene blir enda lengre og eldre innbyggere
må
utdanningskapasiteten
– Gjennom mange år har det
dobles. Innen 2016 vil vi trenge blitt utdannet for få spesialister
50 prosent flere øyeleger, sier innenfor øyefaget, og opprettet
overlege Alexander Skau ved for få nye hjemler og stillinger.
Nordlandssykehuset.
Dette har ført til at vi nå henger
Han var leder i Øyelege- etter, sier Skau.
12
FAKTA KONUS-rapporten
1. KONUS står for Kartlegging og oftalmologisk
nasjonal utredning av
framtidig status.
2. Utgitt av Norsk oftalmologisk forening (Norsk
øyelegeforening) i juni
2012
3. Målet var å gi en dokumentert analyse av framtidig behov for stillinger,
synliggjøre problem om
nedsatt rekruttering i
oftalmologi som fag i
perioden og synliggjøre
behovet for flere hjemler.
REPORTASJEN
«Glaukompasienter skal ikke få panikk. Denne øyesykdommen
vil være prioritert tross øyelegemangel.»
Alexander Skau, øyelege
NY BEHANDLINGSMETODE
I 2007 kom det injeksjonsbehandling for pasienter med
våt forkalkning (AMD), og i 2012
ble det gjennomført 40.000
slike injeksjoner. Dette er svært
kapasitetskrevende, og gjør at
andre pasientgrupper må nedprioriteres og vente lengre.
RASK BEHANDLING
Norsk Glaukomforening er
tydelige i sin kommentar til rapporten.
– Vi mener at alle glaukomikere skal være sikret rask
GLAUKOM PRIORITERT
tilgang til moderne diagnostiGlaukompasienter skal likevel sering, behandling og oppfølikke få panikk, for denne øye- gning. Denne skal være preget
sykdommen vil være prioritert av høy kvalitet og medisinsk
ELDREBØLGEN KOMMER
tross øyelegemangel.
kompetanse, sier leder i Norsk
I tillegg til dette vil Norge få en
– Vi er selvfølgelig nødt til å Glaukomforening,
Charlotte
endret demografi med økende prioritere dem med mest alvorlig Deijenberg.
befolkning og flere eldre i årene sykdom, som blant annet glausom kommer. Dette gjør at be- kom og AMD. Men for en rekke
hovet og etterspørselen etter tilstander kan lang ventetid føre
ekspertise på øyesykdommer til dårligere prognose og fare
vil bli svært høy, konkluderer de for irreversible synskader. Det
med i rapporten.
er ingen tvil om at livskvaliteten
I rapporten er det også blir dårlig, og det gir ringgjort beregninger på antall virkninger som økt pleiebehov
konsultasjoner man forventer og økt risiko for skader – som
fremover. I 2009 ble det regis- er dyrere å behandle enn selve
trert 150.831 konsultasjoner av øyesykdommen,
fremholder
glaukom, hvor gjennomsnittsal- overlegen.
RAPPORT: KONUS-rapporten fra
deren var 71 år. På grunnlag
Øyelegeforeningen. av endret demografi beregner
man en økning av konsultasjoner på 76 prosent (!) fram
mot år 2030. Videre forventer
de en økning på ytterligere 50
prosent fram til 2060.
HELSEDIREKTORATET:
– Trenger et mer fleksibelt system
Helsedirektoratet har fått overlevert rapporten fra Øyelegeforeningen, og også vært i møte
med dem om denne.
– Vi takker for innspillene og
vil ta det med i det videre arbeidet i gjennomgangen av alle
spesialistutdanningene. Økningen i andelen eldre utfordrer alle
deler av helsetjenesten, også
behovet for legespesialister.
Helsedirektoratet jobber der-
for med et system som er mer
fleksibelt og enklere å utdanne
flere spesialister i alle fagfelt
dersom det blir behov. Direktoratet mener også det kan være
klokt å se på personellsammensetningen i alle deler av
helsetjenesten, sier fungerende
avdelingsdirektør for utdanning
og personell i Helsedirektoratet, Silje Anine Bell.
Optikerforbundet er
kritiske til rapportens
konklusjon. Bla om
og les hva de mener. ▶
13
REPORTASJEN
OPTIKERFORBUNDET:
– De bør
løfte blikket
– Problemet er rapportens
ensidige syn på løsning: At
det kun er flere øyeleger som
kan løse utfordringene, sier
generalsekretæren i Norges
Optikerforbund.
«Vi savner
tettere
samarbeid
mellom
øyeleger og
optikere»
Av Vegard Storbråten Øye
– Konus-rapportens konklusjoner tyder på at øyelegene
bør løfte blikket og se rundt seg,
sier generalsekretær og fagsjef
Hans Thorvald
i Norges Optikerforbund, Hans
Haugo
Torvald Haugo.
Han påpeker at øyelegene
ikke har nevnt verken optikere,
ortoptister eller andre yrkes- FØLER SEG GLEMT: Generalsekretær og fagsjef i
grupper som arbeider med Norges Optikerforbund, Hans Torvald Haugo.
øyne, syn og synsfunksjonen i
noen spesiell grad i rapporten. bidra med god kompetanse, tere samarbeid mellom optiker
oppdatert utstyr og ikke minst og øyelege, sier Haugo.
god tilgjengelighet lokalt. Dette
– Et slikt samarbeid frigjør
SAVNER SAMARBEID
er
også
i
tråd
med
Helsemyntid
hos spesialist som andre
Haugo mener bedre samhandling mellom disse yrkesgrup- dighetenes satsing på opp- pasienter har behov for, og
pene vil bidra til å kunne løse gaveglidning. Mange øyeleger kompetansen hos den enden spådde øyelegemangelen. har fulle timebøker. Noen av kelte yrkesutøver vil ivareta
– Optikerne er øyehels- disse pasientene vil med fordel pasientenes behov, legger han
ens førstelinjetjeneste, og kan kunne følges opp godt i et tet- til.
ØYELEGEFORENINGEN:
– En illusjon at optikerne kan avlaste øyelegene
– Optikere er verdifulle og helt
nødvendige samarbeidspartnere for oss øyeleger. Det er
imidlertid en illusjon å tro at de
kan avlaste øyelegene når det
gjelder diagnostikk, behandling
og kontroller. Erfaringen har vist
at det har de ikke kompetanse
til. Snarere er det slik at flere
optikere i nedslagsfeltet, fører
til merarbeid for øyelegene i
samme nedslagsfelt fordi optikerene sender henvisninger på
14
pasienter som viser seg å være
øyefriske, sier leder i Norsk
Oftamologisk Forening, Hilde
Heger til Å leve med glaukom.
Hun forklarer at optikere
blant annet kan måle øyetrykket
når det gjelder glaukom.
– Men trykket er bare en av
mange parametre som brukes
for å følge grønn stær-pasienter, og kanskje den minst viktige. De andre parametrene
som må vurderes hos glaukom-
pasienter, som for eksempel
synsfelt, papillens excavasjon,
netthinnens nervefiberlag,
kan
ikke
optikere
verken undersøke
eller vurdere, sier
ØYELEGELEDER:
Heger. ■
Hilde Heger
SMÅTT OM SYN
600
DAG
S
N
Y
S
DENS
der
VER
e ste
t en rekk
r
e
k
r
a
m
ble
fokus på
d
e
m
,
r
e
10. oktob
ager og
d
p
p
o
n
a
hvordan m yesykdommer.
er ø
forebygg
g på syke
a
r
d
e
r
o
f
r
n
Det va
slo, Berge
O
i
e
d
å
b
n
husene
illegg til e
t
i
,
im
e
h
og Trond
gementer
n
a
r
r
a
e
r
rekke and
det.
rundt lan
FLERE VIL BLI
OPTIKERE
Etter flere år med nedgang i
søkertallet til landets eneste
optikerutdanning, en treårig
bachelor i optometri ved Høgskolen i Buskerud, er trenden
nå i ferd med å snu. Søkningen til optikerstudiet økte
med 30 prosent i år.
Innkaller til
ÅRSMØTE
Norsk Glaukomforening
innkaller til årsmøte
torsdag 13. februar 2014
klokken 19.00
STED: P-Hotels, Grensen 19 Oslo
Foredrag etter møtet. Enkel
servering.
Møteagenda og saksdokumenter
publiseres når det nærmer på
www.glaukomforeningen.no
millioner mennesker i
verden er blinde eller
svaksynte bare fordi
de ikke har tilgang
på synsundersøkelse
og briller. 90 prosent
av disse bor i u-land.
AKSJON FOR
STØRR
E SKRIFT
To millioner nordmenn har problemer med å lese hva
matvarer inneholder, vaskelappen på klær, tekst på
medisinpakker og datostempel viser en ny undersøkelse. Den viser også at annenhver nordmann sliter
med den lille skriften, og mange med helt normalt syn
blir unødig «synshemmet» fordi skriften er for liten. Nå
gjør Blindeforbundet opprør mot dette og krever at
skriften må bli større med kampanjen under slagordet:
«Opp med skrifta».
SØKER STYREMEDLEMMER
Norsk Glaukomforening
søker styremedlemmer
som er interesserte i å videreutvikle våre aktiviteter
på en profesjonell, trygg
og kreativ måte.
rer gjerne noen med økonomisk kompetanse til å ta kontakt. Styret møtes cirka seks
ganger per år i Oslo, og det
er mulig å delta via telefon
eller Skype.
Valget vil bli foretatt på
årsmøte 13. februar i Oslo.
Kontakt gjerne vår forening og
meld deg, eller foreslå noen
du mener ville passe: pasienttelefonen 97 00 86 13 eller på
Du får gjerne være glaukomiker eller pårørende, men
det er ikke noen forutsetning.
Det viktigste er at du ønsker
å bidra i foreningsarbeidet og
kan sette av noe tid til spen- [email protected]. ■
nende oppgaver.
Vi har for tiden behov for
å styrke innsatsen på økonomiarbeidet, så vi oppford15
NORGE RUNDT
Norge rundt-turné
- folkemøter i hele landet
S
iden Norsk Glaukomforenings første
folkemøte i 2006 vil vi i løpet av 2013 ha
arrangert 26 slike møter. Foreningen har en
langsiktig strategi om å gjennomføre fire møter
hvert år, som et ledd i å redusere «mørketallet». Statistisk har om lag 40 000 personer
i Norge glaukom (grønn stær). Rundt halvparten av disse vet det ikke selv – de er ikke
diagnostisert. Som kjent vil tidlig oppdagelse/
behandling bremse sykdomsutviklingen.
Møtene arrangeres av Glaukomforeningen,
hvor en øyelege orienterer om glaukomsykdommene og behandling. Det settes av god
tid til spørsmål og erfaringsutveksling, samt
at en representant fra styret orienterer om
foreningen. Møtene kunngjøres i lokale
medier, og alle medlemmer i det aktuelle
område blir invitert ved eget brev.
Her har folkemøtene vært:
2006: Tønsberg
2007: Fredrikstad
2008: Lillestrøm, Sandvika,
Hamar, Arendal, Tromsø,
Harstad og Bergen.
2009: Gjøvik, Trondheim,
Stavanger og Bodø.
2010: Drammen, Namsos,
Ålesund og Skien.
2011: Sarpsborg og Førde.
2012: Sandvika, Kristiansand,
Bergen og Tromsø.
2013: Lillestrøm, Haugesund
og Kongsvinger.
tilfelle. Mange med glaukom har
Glaukom (grønn stær) er normalt trykk, og det forekomen øyesykdom som kan mer også høyt trykk uten at
føre til skader på synsner- dette fører til glaukom. Dette
ven og nedsatt syn – i helt gjør det vanskelig å diagnosspesielle tilfeller til blindhet. tisere sykdommen. Glaukom
Årsaken til sykdommen er ofte kan være arvelig og det er i
en stigning av trykket inne i alle tilfeller viktig å komme
øyeeplet, men dette er ikke alltid tidlig til behandling for å stanse
utviklingen av sykdommen.
HVA ER GLAUKOM?
16
BLI MEDLEM?
[email protected]
Tlf: 97 00 86 13
www.glaukomforeningen.no
Kontingent kr 200 per år.