Transcript Eksamen i kunstterapi – 4 historier Om neste års seminar

RUBIN
Medlemsblad for kunstterapiforeningen
10. årgang / nr 2 – 2012
Malestunden
Intuisjon – hva er det?
Eksamen i kunstterapi – 4 historier
Om neste års seminar
Informasjon
INTERNETT
Kontakt på ulike måter på nettet blir stadig mer aktuelt.
Se hva foreningen kan tilby deg:
Hjemmeside
Adresse: www.kunstterapi.org
Adgang til medlemssidene:
Brukernavn:w00326238
Passord:Rubin1
NB. Se under «Annonsering» på medlemssidene dersom
du ønsker å markedsføre ditt tilbud på nettet. Ønsker du å
annonsere på nettet? Ta kontakt med styreleder Toril Kojan
[email protected]
Facebook
Landsstyret har besluttet seg for å legge ned foreningens side
på Facebook og oppfordrer i stedet interesserte medlemmer å
melde seg inn i den åpne gruppen «Kunstterapiforum».
NB. For å kunne delta i denne gruppen må du først ha registrert deg på Facebook. Send så en forespørsel om medlemskap.
Billedbank
Vi ønsker oss en BILLEDBANK slik at vår Rubin og internettansvarlige har litt å ta av, det være seg til forsidebilde på Rubin
eller som illustrasjon på våre nettsider. Har du bilder som
kan brukes så send dem til [email protected] og
[email protected] Husk bildene må være høyoppløselige
Husk at bildene må være klarerte og godkjente hvis det er mennesker på dem, og at vi ikke kan ta bilder fra nettet uten å ha fotografens aksept.
Redaksjon: Medlemmer av landsstyret
Forsideillustrasjon: Toril S. Kojan
Grafisk design: Roar Høiestad
Trykkeri: Onetoone AS
Opplag: 220 stk
NB. Frist for innlevering av stoff er 31. januar og 31. august
ADRESSEENDRING/ INN- OG UTMELDING
Meld fra ved flytting! Vi har ingen mulighet til å vite om du har
mottatt Rubin eller ikke. Vi får svært få blader i retur etter utsendelse. Derfor oppfordrer vi deg til å melde fra til kasserer om du
ikke mottar Rubin , så vil vi gjøre vårt beste for at det når deg.
RUBIN
Medlemsbladet Rubin utkommer to ganger i året, i midten av
februar og september. Landsstyret fungerer som bladets redaksjon, og er evig interessert i stoff fra medlemmene, det være seg
artikler knyttet til ulikt arbeid hvor en anvender kunstterapeutiske metoder, om specialene eller andre aktuelle temaer.
Vi har utarbeidet en skriveguide som kan hjelpe deg å «løfte»
stoffet opp på et mer allment nivå.
Skriveguidene er lagt ut på foreningens interne hjemmesider.
Artikler og innlegg sendes til og godkjennes av landsstyret.
Hva kan du bidra med?
Artikler om arbeid eller metoder
Ta kontakt med: [email protected]
Specialer
Ta kontakt med styrets sekretær: [email protected]
Nettverksarbeid
Ta kontakt med styrets nettverkskoordinator
Anne-Lise Strøm, [email protected]
Løssalg av Rubin
Du kan få kjøpt eldre utgaver av Rubin for kr. 50,- inklusive
porto.
Kontakt [email protected]
NB. Tidligere artikler fra Rubin kan leses på våre hjemmesider
Annonsepriser
Helside sort/hvitt:
Halvside sort/hvitt:
Kvartside sort/hvitt:
kr 500,-
kr 250,-
kr 125,-
Helside farge: kr 750,Halvside farge: kr 400,Kvartside farge: kr 250,-
Ta kontakt med styrets sekretær Solveig Sveinhaug,
[email protected]
Rubin utgis av Kunstterapiforeningen, Norge
Org. nr.:
983 752 225
Bankgirokonto:1602 56 34091
2
www.kunstterapi.org
Leder / innhold
Leder
Et nytt uttrykk
Jeg vil først og fremst takke for tilliten som er vist meg ved at
jeg er valgt som leder av Kunstterapiforeningen etter Cecilie
Meltzer. Cecilie har gjort en enorm innsats for foreningen
gjennom 10 år, både gjennom Rubin og nettsidene våre, samt
hennes store arbeid for å få medlemmene tilknyttet fagorganisasjonen SABORG, med godkjenning i Helsedirektoratet.
Hennes sko blir nok ikke enkle å fylle, men jeg vil gjøre mitt
beste, og gjøre det på min måte.
Den første forskjellen du vil oppleve er å se at Rubin nå er i
fire farger gjennomgående. Det er godt å kunne benytte noen
av de mange kontaktene jeg har opparbeidet meg gjennom
mer enn 17 år i forlagsbransjen, og med magasinet Kunst for
Alle. Og jeg håper at denne erfaringen vil komme til uttrykk
i Rubin fremover.
Vi har mange medlemmer som fortsatt er i studentfasen. I
denne utgaven av Rubin har vi fokus på Eksamen. Vi kan
alle lese oss til hva som kreves for å gå opp til eksamen; dette
gjelder alle fjerdeårsstudenter, og Sattva-studenter, men vi kan
ikke lese oss til hvordan det egentlig er og vil være. Mange har
avlagt eksamen, og jeg vil tro at de fleste har helt forskjellig
opplevelse av hvordan dette var. Vi presenterer fire artikler fra
eksamenserfaringer i forbindelse med Institutt for Kunstterapi
i Danmark, og tilsvarende for studenter ved Sattva i Tromsø.
Vi har hele tiden oppfordret studenter og andre til å sende
oss artikler basert på rapporter og specialer. Dette håper vi
fortsatt du vil bidra med, og nå gjerne med fargebilder som
illustrasjon. I denne sammenhengen har jeg tillatt meg å dele
en del av en av mine egne rapporter som går på far/datterforholdet, samt Jørgen Buur Bertelsens betraktninger om
intuisjon i tilknytning til mitt arbeid med Barndommens
Bok. Og som om ikke det var nok, har vi også brukt ett av
mine malerier som forsideillustrasjon. Det skal ikke gjenta
seg, men er kun for å markere at jeg nå har tiltrådt i min rolle
i foreningen. Som forsidebilder ønsker vi oss gode, kunstterapeutiske bilder, så send inn!
I denne utgaven av Rubin ligger vedlagt giro for innbetaling
av medlemskontingent. Som det vil fremgå, er det flere alternativer, fordi vi er medlemmer av SABORG, og fordi vi tilbyr
forsikring for privatpraktiserende medlemmer. Dette kan du
lese mer om inne i bladet.
Styret har også planene klare for årsmøtet i 2013. Noter
deg daotene – og les mer inne i bladet.
Innhold
Informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Generell informasjon
- Om forsidebildet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Artikler
- Malestunden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
- Intuisjon – hva er det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
- Hjelp – det er eksamen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
- Eksamen – Sattva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
- Inn i bildet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
- Å komme i havn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
- Att gräva fram gamla ben . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
- Veien hjem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
- Mit livs eventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Kunngjøringer
- Referat fra årsmøtet 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
- Info om årsmøtet 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Aktuelt
- Nye styremedlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
- Om kontingenten 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Aktivitet innland
- Nytt fra nettverkene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Nyttige adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Jeg ønsker deg en god høst.
Toril S. Kojan
Styreleder
RUBIN – 2 2012
3
Artikkel
Jomfrureisen – forsidebildet
Forsidebildet er malt av meg,
Toril S. Kojan, leder av
Kunstterapiforeningen i Norge.
Det er akryl på lerret, 1 x 1 m, og solgt.
Bildet er fra 2008, og er ett av flere jeg
malte dette året. Til noen av disse maleriene skrev jeg dikt.
Mange av mine malerier er som fortellinger fra det indre. Jeg starter med et
fargekaos, og etter mange lag og fjerning
av maling, og nye lag, vokser det frem
gestalter. Noen liker jeg, andre liker jeg
ikke. Dem jeg liker, eller føler har noe
med meg å gjøre, hjelper jeg frem, og som
regel dukker nye ting opp i bildet og blir
til sist som en liten historie. Eller kanskje
et drømmebilde? Da dette bildet dukket
frem på lerretet mitt, hadde jeg kontakt
med Lau Laursen, og vi utvekslet tanker
omkring det, noe som til sist ble til diktet:
Jomfrureisen
Alt kommer til meg på jomfrureisen
Reisen til det opplyste selv
Hjelpere har jeg med meg på ferden
Fisken og fuglen bereder en vei
Gir meg beskjed om å søke i dypet
Der vil jeg finne en kreativ skatt
Livstreets røtter og vidstrakte krone
Gir meg den styrke jeg trenger i natt
Hesten fra himmelen viser meg veien
gjennom den vises innvidde hus
Gi meg din tillit og se dog min styrke
Da vil ei drømmene falle i grus
Ved å leke seg frem til tekst vil man kunne fjerne
skrivesperre og kanskje gi de «indre dommerne» en
stemme. Hvordan er din dommer? Er det en gammel
knoklete mann i grå frakk, eller en hurpete masekjerring, eller kanskje et ildsprutende monster? Her er
alle karakterer velkomne. La de få en stemme, la de
få et uttrykk!
Vi vil fokusere på ditt spesielle uttrykk. Ved å tillate
det som er, kan du gi din sjels stemme et uttrykk.
Kom som du er, med det du er, der finner du din
skattekiste!
10. – 11. nov. 2012
Tid og sted:
Lørdag 10. nov. kl. 10.30-16.00 og søndag 11. nov.
kl. 10.30-16.00
Majorstua terapifellesskap i Oslo, Industrigt. 46c,
inngang Ingelbrecht Knudssønsgt.
Kurset koster kr 1600,-. Ta med skrivesaker,
matpakke og drikke.
Påmelding: Siri Eek, mob. 416 68 428, sirieek@
hotmail.com
Hjemmeside: www.skapenderom.no
Dette er et kurs med fokus på tekst som kommer
innenfra. Vi vil kombinere ulike uttrykk som bevegelse,
stemme, tegning og tekst. Det blir en oppdagelsesreise
i ditt kreative univers. Gjennom lek og ulike øvelser vil vi
hente inspirasjon til å skrive. «Mindfulness» –
tilstedeværelse vil være en rød tråd gjennom kurset.
Kursholder:
Siri Eek er utdannet sosionom og diplom kunstterapeut. I tillegg har hun ett års forfatterstudium fra
høyskolen i Bø. Siri har lang erfaring med å holde
kreative kurs for privatpersoner og organisasjoner.
VELKOMMEN!
Kreativt Skrivekurs
– tekst fra sjelen
4
www.kunstterapi.org
Artikkel
En gylden malestund
uten ord
Et eksempel på hvordan enkel tilrettelegging kan gi stor glede også til eldre
utviklingshemmede
I hverdagen kan vel enhver kjenne seg igjen i at tiden rusler og går
i den vanlige tralten. Vi står opp om morgenen, tar morgenritualet
på badet, spiser våre måltider, gjør husarbeid, går på jobb og sitter
mer eller mindre passiv foran tv’en til det igjen er tid for å legge seg.
Nettopp en sånn periode hadde den utviklingshemmede,
aldrende kvinnen bak seg da jeg kom inn til henne med armene
fulle av maleutstyr. Hun reiste seg møysommelig opp og kom mot
kjøkkenbordet med store øyne. Jeg la frem malepapir og pensler på
bordet, og spurte henne om hun ville male. Hun bekreftet det ved
å sette seg ned ved bordet. Blikket og kroppsholdningen viste at
hun var konsentrert mot malingen jeg fordelte utover et fat dekket
av plastfolie, og jeg kunne se iveren og gleden som bredte seg i
ansiktet hennes når hun møtte blikket mitt. Nå forsto hun hva
hun skulle, og hun gledet seg!
Kvinnen jeg forteller om er psykisk og fysisk utviklingshemmet
og har levd hele sitt 65-årige liv i institusjon. Hun klarer å gå,
men trenger hjelp til alle praktiske gjøremål. Hun har ikke talespråk, hører svært dårlig og har begrenset syn. Tross dette, er hun en
observant kvinne som viser tydelig glede og sinne, trivsel og misbehag. Kommunikasjonen går ved hjelp av tegn til tale, kroppsspråk,
mimikk og bevegelser.
Vel plassert ved kjøkkenbordet med papiret foran seg, fikk hun
en pensel i hånden. Jeg satte fatet med malingen ved siden av, og
hun trykket penselen dypt ned i malingen før hun strøk penselen i
langsomme strøk over arket. Frem og tilbake – korte strøk – lange
strøk. Når det gikk trått, trykket hun penselen ned i malingen
igjen og fortsatte på samme måten. Jeg la merke til at hun ikke
RUBIN – 2 2012
«Den største
glede du kan
ha, er å gjøre
andre glad».
byttet farge – hånden med penselen gikk til samme sted på fatet
gang på gang til det ble tomt for maling. Jeg tilbød meg å snu på
fatet, og hun godtok dette. Hun fortsatte på samme sted på papiret
også, så vi ble stilltiende enige om å snu litt på papiret av og til
også. Hun var konsentrert på en måte jeg sjelden har sett henne –
så rolig, så nytende – så i «flyt».
Det varte nok et kvarters tid, men så var hun tydelig ferdig. Jeg
hjalp henne å rydde unna og la bildet hennes til tørk på benken.
Hun fulgte nøye med, og jeg forklarte henne ved hjelp av tegn og
tale at det skulle ligge der en stund og at vi måtte vente litt med
å ta på det. Hun godtok det og satte seg foran tv’en. Da jeg kom
tilbake etter en times tid var bildet nesten tørt. Jeg hadde hele
tiden tenkt at vi skulle henge det opp på veggen hennes, men det
var først nå jeg formidlet det til henne. Hun lyste opp og begynte
å se seg om etter hvor hun ville ha det. En av de gamle reproduksjonene på veggen hennes var innrammet, og jeg tok ned bildet
mens jeg spurte henne om vi skulle sette hennes maleri i rammen i
stedet. Hun fikk et alvorlig, nesten sjokkert uttrykk i ansiktet, men
hun fulgte nøye med mens jeg klippet rundt bildet hennes så det
passet inn i rammen. Jeg forklarte og sjekket med henne hele tiden
mens jeg jobbet, slik at jeg kunne fange opp dersom hun var uenig.
Men jeg sporet ingen uenighet hos henne – tvert imot viste hun en
barnlig forventning og stort alvor der hun fulgte bildet sitt på veien
fra papiret og over til rammen. Da bildet kom opp på veggen,
signerte hun med et gledesbrøl og høy latter, mens hun klappet i
hendene og danset rundt på ustø ben. Deretter hastet hun ut til
vaktrommet og hentet det andre personalet og dro vedkommende
med seg inn i leiligheten sin for å vise frem kunstverket sitt.
Jeg blir litt tom for ord når jeg skal beskrive hvordan jeg opplever
slike situasjoner. Jeg blir glad og takknemlig for at jeg kan bruke
maling også som en slags gledesterapi. Så er det vel slik da – at
når en tilsynelatende bagatellmessig aktivitet gir andre mennesker
så stor glede og opplevelse, må en bare innrømme at det gamle
ordtaket kommer til sin rett: «Den største glede du kan ha, er å
gjøre andre glad».
Innsendt av Elisabeth Petersen,
4. årsstudent ved Institut for kunstterapi
5
Artikkel
Intuisjon
– hva er det?
Refleksjoner i forbindelse med «barndommens bok», en kunstterapeutisk metode
utviklet av Jørgen Buur Bertelsen, og min
egen rapport fra nevnte prosjekt.
Av Toril S. Kojan
Sitater er hentet fra Jørgen Buur Bertelsens skrift om samme sak.
I boken «The Archetypes and the Collective Unconscious»
omtaler C.G. Jung begrepet intuisjon som «persepsjon via det
ubevisste» (s 282.)
I C.G. Jungs «Den analytiske psykologis grunnlag og praksis»
skriver han følgende: «Observerer man en mann som fungerer
ved hjelp av sin sansefunksjon og betrakter ham nøye, vil man
oppdage at retningen i øynene hans har en tendens til å konvergere og samle seg i et punkt. Men iakttar man uttrykket eller blikket hos intuitive mennesker, vil man se at de kun streifer tingene,
de ser ikke direkte på dem, men kretser rundt, fordi de fanger dem
opp i sin helhet og blant alle de ting de legger merke til, vil det vise
seg et punkt i området av deres synsfelt, og dette punkt er anelsen.
Man kan ofte se på øynene hos mennesker om de er intuitive eller
ei. Mennesker med en intuitiv innstilling, betrakter som regel ikke
tingene i detaljer. De prøver alltid å fange inn situasjonen i sin
helhet, og plutselig dukker ett eller annet opp fra denne helheten. Er man en sansende type, vil man se på kjensgjerningene som
de er, men da har man ingen intuisjon, simpelthen fordi disse to
funksjonene ikke kan utfolde seg samtidig.» (s 27).
Som de fleste lesere av Rubin vil være kjent med, er Barndommens
Bok en metode, utviklet av Jørgen Buur Bertelsen, som han har
undervist i siden 1995 på Institutt for Kunstterapi. Metoden
bygger på at studentene lager sine «familiebilder» ved hjelp av
medbrakte bilder av familiemedlemmer, samt bilder man finner i
ukeblader og lignende.
Og svært mange får seg noen aha-opplevelser, på grunn kanskje
av at intuisjonen har styrt valget av bilder.
Jeg vil her gjengi en del av min egen rapport om Barndommens
bok, kommentert av Jørgen og meg selv. Naturlig nok vil oppgaven være komprimert.
I familiebildet som jeg laget i Barndommens Bok, er foreldrene
mine i midten. Til høyre for far står jeg. Broren min har jeg plassert til høyre for mor, fordi han er mors sønn og ikke min fars.
Ellers har jeg også plassert ham i øverste venstre hjørne. Opp til
høyre står far i hvitt, omkranset av en blå aura. Lengre ned har
jeg plassert meg selv i en blå firkant. Under mor og far sitter en
skrikende pave i en tronstol.
Tolkning
Før Jørgen startet å tolke bildet mitt, presenterte jeg det for
6
gruppen, slik jeg hadde jobbet med det, hvilke tanker og følelser som oppsto. Jørgen tok høyde for at noe kunne være hans
egne projeksjoner, men likevel kan hvert element undersøkes
intuitivt. I stedet for retningen ut, altså det å se på bildet, vil
den intuitive oppgaven være å speile selve bildet. Han kalte det
den projektive innfallsvinkel. Han ser konkret på fuglen i bildet,
og det er en utgående retning. Jørgen prøver så å finne ut hva
fuglen sier ham, – det er den inngående retning. Det som overraskende kommer opp, understrekes ved overraskelsesaspektet.
Utgangspunktet for den intuitive holdning er at man refleksivt forholder seg til en hvilken som helst form for sansning.
Refleksjonen inneholder både den utadgående seende retningen
og den innadgående speilende retningen.
Etter dette kommer en dynamisk fase. Når vi tolker en annens
bilde, må vi være oppmerksom på at vi lett projiserer eget materiale. Tolker vi vårt eget bilde vil det lett være et subjektivt slør,
som vil forhindre et mer objektivt syn. Dynamikken i denne fasen
vil være å kunne veksle mellom projeksjon og ikke-projeksjon.
“
Man må prøve å betrakte bildet både utad- og innadgående på samme tid. Feste blikket uten å se direkte.
Vi må se passivt for å åpne opp for at en annen instans
kan bli aktiv.
”
Man må prøve å betrakte bildet både utad- og innadgående på
samme tid. Feste blikket uten å se direkte. Vi må se passivt for å
åpne opp for at en annen instans kan bli aktiv. En instans man
faktisk ikke har noen innflytelse på, men noe man må invitere inn
for å oppnå et slags dybdesyn. Dette er noe som i virkeligheten
foregår lynraskt. Faktisk så raskt at mange intuisjoner ikke blir
registret, eller ikke huskes. Det er denne raskheten som karakteriserer intuisjonen, i motsetning til jeget som fungerer på en langt
mer langsom frekvens. For å trene opp intuisjonen vil det være
fruktbart å meditere, fordi man under meditasjon trener evnen til
tilstedeværelse i høyere og raskere energier enn jegets modus.
Man må altså se intuitivt på et bilde; på den ene siden å ikke
fokusere, mens man samtidig vet hva det er man ser på. Man ser
tomt og indirekte på det, og på den måten blir det mulighet for
supplering fra det ubevisste. Det ubevisste supplerer automatisk
det som mangler, i sær hvis projeksjonsmekanismen er satt ut
av kraft. Da åpner man for psykens imaginative evne til et mer
kollektivt og objektivt nivå.
Mellom de to måtene å se på, blir til en synsdynamikk, som
man i den intuitive praksis forsøker å realisere. Man veksler
mellom noe man vet hva er og noe man ikke vet hva er. Her er
det en passiv form for strebing mot det man ikke vet hva er. Man
oppdager passivt bildets mystiske kvalitet.
Denne mystiske kvalitet er det Jung betegner som symbolets
arketypiske islett. Det er dette elementet som det ser ut til at jeget
oppsøker passivt. Man kan si at jeget i denne situasjonen er passivisert, derfor er styringen ikke i jegets hender, men i selvets. Hvis
jeget forstår denne passiviteten, er jeget nå i en posisjon hvor jeget
kan motta optimalt. Jegets handleevne er satt ut av drift til fordel
for en optimering av jegets intuitive mottagelighet.
Tilbake til familiebildet mitt
Far står øverst til høyre i hvitt, samtidig som han sammen med
mor har en aura som en sol. Begge bilder er fra min personlige
www.kunstterapi.org
Artikkel
Familiebildet.
RUBIN – 2 2012
7
Artikkel
historie, og begge bildene har et arketypisk moment, som man
neppe oppdager fra en projektiv-subjektiv synsvinkel. Jung kaller
det symbolets ukjente eller mystiske side. Det er en slags topografi
i bildet, et dybdeperspektiv uttrykt gjennom arketypiske tilsynekomster. Sol-auraen er tilføyd av meg og er selvsagt ikke der i
virkeligheten. Jeg har gitt far et opphøyet preg. Man kan også si at
den uttrykker et barnlig syn på far, noe som stadig preger meg som
voksen. Det stammer helt tilbake fra barndommen, hvor jeg som
spebarn første gang kom i kontakt med det mannlige, den gang
farsbildet var mer kollektiv enn personlig. Den kollektive far kan
symboliseres ved en høvding, konge, farao, og lign.
Der far er kledt i hvitt, er han i følge Jørgen også omgitt av en
aura som gir inntrykk av noe opphøyet. På det kollektive nivået
kan det sammenlignes med Kristus-arketypen. Uten denne kollektive synsvinkel vil det være vanskelig å forstå hvordan farsbindingen fastholdes av en kollektiv dimensjon som utviklingsmessig
stammer fra barnets mytologiske alder fra ca 0 – 3 år.
I forbindelse med farsfigurene mine i bildet, sitter også en skrikende pave i en tronstol. Pave betyr far, og siden denne figuren er
negativt innstilt, kan man gå ut i fra at det er en negativ arketypisk farsfigur. Man kan også se at paven er den figur som jeget er
mest ubevisst om. Jeget er i bildet representert ved meg selv. Jeg
står ganske tett opp til far med sol-auraen, og har en blå prikkete
forbindelseslinje til farsfiguren i hvitt, mens paven sitter i mørket
og er egentlig ikke i kontakt med meg.
Nå må man merke seg at det symbolske farsfeltet med de tre
arketypiske figurer, har vært der hele tiden, og er ikke noe som
intuisjonen har funnet opp. Intuisjonen supplerer med en slags
innsikt i det ubevisstes egen logikk og er derfor usynlig for jeget,
som hele tiden kompliserer og tenker. Men med intuisjonen og
det ubevisste ser man plutselig sammenhenger og forbindelse, som
man ikke har sett før. Det blir som en åpenbaring, og hele det arketypiske stiger frem som en grunnstruktur bildet er bygget rundt.
Og aner man først det, har man nøkkelen til tolkningen.
Jørgen skriver at det er en merkelig selvfølgelighet i det ubevisstes egen logikk. Jeg forherliger min far, både som en «solkonge»
og som en Kristus-figur. Det med Kristus-figuren vises ved en hvitkledt person med to fisk. Overraskelsemomentet er ganske magisk
og kommer fra det ubevisste, de dypere lag. Jeg var jo ikke meg
bevisst dette da jeg laget bildet og klippet og limte blant familiefotografier og bilder fra ukebladene.. Likevel oppsto et familiebilde
som sier svært mye om min farsbinding/farsforherligelse.
(Til informasjon for leseren døde far brått og brutalt i en bilulykke da jeg var 15 år, nesten 16. En klart vanskelig tid i enhver
ungdoms tid).
“
Det blir som en åpenbaring, og hele det arketypiske
stiger frem som en grunnstruktur bildet er bygget rundt.
Og aner man først det, har man nøkkelen til tolkningen.
”
Den videre gang i prosessen var å få far ned fra tronstolen og det
opphøyde. Oppgaven var å se ham uten glorien. Dette var en
vanskelig prosess, og resultatet ble først for strukturert og symmetrisk. Uten energi og følelser. Jørgen gir meg et push, hva med
vonde minner fra den tiden? Bilulykken var jo en ting, men et
annet minne dukker opp, fra puberteten, der far i et tankeløst
øyeblikk kaller meg Esau, fordi jeg har lange hår på armene og
8
på leggene. Jeg oppfatter meg selv da som «den hårete», lodden
og ukvinnelig. Dette er noe å jobbe videre med. Jeg bruker fars
portrett og leter etter andre symboler i ukebladene. Finner tegning
av en naken kvinne, tegner hår på henne som står rett ut. Jeg
finner et hårete ben fra en mann, en gjengrodd VW-boble, som
viser følelsen utsagnet hans ga meg. Et bilde av en naken skulptur
uten hode, men med en skarp spiss i stedet. Denne spissen stikker opp i og får hjertet mitt, et ungpikehjerte, visualisert som et
kirsebær inne i en isklump, til å briste. Dette fører opp i en kvinneskikkelse, som også er delt i to, hun holder hjertet sitt utenpå.
Ut av fars munn kommer det vonde ordet. I pannen hans limer
jeg inn en løvemunn, et gap med fryktelige støttenner, og bak fars
hode en demon med kors rundt halsen. Bak far dukker det opp et
steinansikt med oransje øyne og ekte tenner. Fars skygge? Jeg fant
også et bilde av en skulptur som ligner en dyne; det forestiller en
knyttneve på sokkel. Jeg tenkte; den «hook’en» skal han ha og plasserte den nederst.
“
Hvordan blir din tolkning? Det interessante er, at min
egen terapeut, som kjenner min historie godt, hadde en
helt annen tolkning av familiebildet.
”
Hvordan tolke dette bildet?
Det viser en kvinne som er såret i sin kvinnelighet, og fremstår som
delt i sitt syn på og i sin kjærlighet til far, men også til seg selv. Hun
hater seg selv og sitt hårete vesen. Dette får henne til å holde hjertet
sitt utenfor seg. Hun kjenner det ikke i kroppen. Men hvorfor var
far så ubetenksom? Hadde han et forstenet hjerte. Jeg ser masken
som fars skygge. Den andre kvinnen er også hårete, men har et hull
i hjertet. Hun har mistet en bit av seg selv. Knyttneven vil straffe
far for hans ubetenksomhet. En knyttneve – rett i hjertet – men
den rammer jo ikke hardt, den er jo laget av en dundyne! Så hvor
står jeg da? Jo, jeg har veltet ham ned fra pidestallen. Knyttneven
på sokkel blir en pidestall. Slik jeg har anbrakt den ubevisst, tenker
jeg at det betyr en veltet pidestall. Ned med ham!
Hvordan blir din tolkning? Det interessante er, at min egen
terapeut, som kjenner min historie godt, hadde en helt annen tolkning av familiebildet.
Å bli stjernen i sitt eget liv
Jeg må videre i dette arbeidet, jeg må få far plassert der han
fortjener å være. Han er jo et vanlig menneske med både feil og
talenter. Jeg blar videre i et dameblad og får se et bilde av en jente
som sitter på et TV-apparat. Det klipper jeg ut. Så kommer ideen
om å sette et bilde av far inn i TV’en, og mitt ansikt inn i kvinnens ansikt. Nå har jeg ham under meg. Men, er han fortsatt et
idol? Han er jo på TV! Så jeg blar videre i bladet. Finner et bilde
med flotte farger som går over i hverandre – en flott bakgrunn.
Men jeg må ha noe nedenfor også. Så finner jeg et bilde med bare
prikker. Det klipper jeg ut og limer opp. Og hva ser jeg? Jo, nå
er det jeg som er på scenen. Og scenen er faktisk flombelyst og
under er det fargede spotlights! Jeg er i rampelyset nå – det er jeg
som er stjernen!
Intuitivt arbeid er magisk.
www.kunstterapi.org
Artikkel
Ned med ham!
I am the star now.
RUBIN – 2 2012
9
Aktuelt
KUNSTTERAPIFORENINGEN 21. APRIL 2012
Referat fra årsmøte i Kunstterapiforeningen, 21. april 2012
Sted: Sagene Samfunnshus, Oslo
Tilstede: 26 medlemmer i tillegg til 3 fra landsstyret, styreleder Cecilie Meltzer, nettverkskoordinator Anne-Lise Strøm og
referent Solveig Sveinhaug, kasserer Toril kojan var på kurs i
kunstterapi DK.
1. Valg av referent, ordstyrer og to til å underskrive protokoll
Ordstyrer: Anne-Lise Strøm
Referent: Solveig Sveinhaug
Til å underskrive protokoll Bodil Gjerpe og Ann Ellsie Morger
2. Godkjenning av møteinnkallelse og dagsorden
Møteinnkallelse godkjent
Dagsorden godkjent
3. Gjennomgang og godkjenning av styrets årsberetning 2011
Årsberetningen ble lest av Cecilie Meltzer
Årsberetningen ble tatt til etterretning
4. Godkjenning av revidert regnskap 2011
Regnskapet ble presentert av Cecilie Meltzer
For å få ned utgiftene på for sent innbetalt årskontingent kom
det inn 2 forslag
a) Forslag: om at det på informasjonssidene i Rubin, påminnes
om innbetaling av årskontingenten og økonomiske konsekvenser for foreningen ved for sent betaling.
b) Forslag om at det øverst på fakturaen står med større og
fetere skrift, dato for innbetaling av årskontingent.
c) Det kom og forslag om at noe av pengene kunstterapien har
opparbeidet seg, kan brukes til kurs, i løpet av året.
Det ble oppdaget en feil i tallene som var oppgitt i Rubin
1/2012, knyttet til sum utgifter budsjett 2010, regnskap 2010
og budsjett 2011. Feilene hadde ingen praktiske konsekvenser,
da de hadde oppstått som trykkfeil i denne utgaven av Rubin,
uavhengig av det ordinære regnskapet og budsjettet som var
lagt for de samme årene. Her var tallene korrekte.
Regnskapet ble godkjent
5. Eventuelt innkomne forslag fra medlemmene
Ingen saker meldt årsmøtet
6. Aktiviteter for det kommende år
Cecilie Meltzer informerte om prosessen som har pågått siden
årsmøtet 2011, hvor styret sammen med fagetisk råd har utarbeidet fagkrav med henblikk på å søke medlemskap i Saborg.
For å kunne kalle seg psykoterapeut i Norge må man gå via
en utdanning som er godkjent i Norsk forbund for psykoterapi. Utdanning fra institutt for kunstterapi og Satva dekker
ikke opptakskravene. Tidligere kunne man søke opptak på
individuelt grunnlag. Det kan man ikke lenger. I Danmark er
det andre kriterier for opptak og den enkelte kan etter fullført
eksamen søke opptak i Dansk psykoterapeutforening, hvor
Institutt for kunstterapi er medlem.
Kunstterapiforeningen er nå blitt medlem av Saborg. Foreningen
har vært i forhandlinger med Saborg om medlemskontigent, og
har gått inn på at vi har 30 yrkesaktive medlemmer. Når det gjel10
der veien videre, trenger kunstterapiforeningen å få til en avklaring rundt forsikring for våre yrkesaktive medlemmer
Kunstterapiforeningen har en søknad liggende inne hos
Helsedepartementet om godkjenning som utøverorganisasjon
for alternativ behandling. Dette forventes det svar på i april
2012. De yrkesaktive medlemmene har mulighet til og registreres i «utøvere til alternativ behandling» i Brønnøysund registeret.
I 2013, vil det bli nye betalingssatser for årskontigent i kunstterapiforeningen Norge, avhenger av medlemskaps kategori.
Hvilken terapeut, behandler er fritatt for moms? Det kom innspill
på at alternativ behandling er momsfritatt. Helsedirektoratet:
registerordningen, alternativbehandling ( der kan man finne
oversikt over hvem som er momsfritatt og ikke). Styret tar
dette videre, og kommer med en tydeliggjøring av hvem som
er momspliktig og ikke. Likeledes de ulike medlemskategoriene.
Tydeliggjøing av de ulike medlemskategoriene vil komme i
neste Rubin.
De som mangler VEKS-fagene for å bli godkjent hovedmedlem i foreningen, kan ta dette enklest ved nettundervisning ved
Akselson (se alternativ utdanninger).
Når det gjelder kontingent til Saborg, må den enkelte betale
den inn til kunstterapiforeningen, som betaler den samlet til
inn til Saborg.
7. Gjennomgang av styrets forslag til budsjett 2012
Det ble foreslått å øke posten reiseutgifter, i og med at det
kommer nye medlemmer inn i styret fra Trøndelag.
Det ble foreslått at det skrives hvor mange som er tilstede på
hvert årsseminar, i en rubrikk under oppsummering i regnskapet.
Skal vi fortsette å være medlem av Studieforbundet for næring
og samfunn (tidligere Populus) og betale medlemskontigent,
som i fjor var på 2000 kr når foreningen ikke kan være til nytte
for medlemmene.
Det kom forslag om at vi kan stille krav til studieforbundet om
støtte til for eksempel lokalet. Rett over nyttår har vi mulighet
til å for eksempel søke Studieforbundet om støtte til reise og
til kurs. Kunstterapiforeningen vedtok derfor å fortsette å være
medlem i Studieforbundet.
Det ble vedtatt at medlemskontigenten for inneværende år til
Saborg, dekkes av kunstterapiforeningen, uten at vi vet den
konkrete kostnaden.
Budsjettet er godkjent med de tilføyelser som er kommet.
8. Fastsettelse av kontingent 2013
Den ble foreslått uendret til neste år
9. Valg av nye medlemmer og varamedlemmer til landsstyre,
valgkomité og fagetisk råd.
Landsstyrets sammensetning etter valg
Styreleder: Torill Kojan (1år)
Kasserer: Eldri Dahlen ( 2 år)
Nettverkskontakt: Anne - Lise Strøm ( 2år)
Sekretær: Solveig Sveinhaug
Varamedlem: Gro Holm (1 år)
Godkjent
www.kunstterapi.org
Aktuelt
Fagetisk råd etter valg
Åsa Pahlgren (1år)
Pia Kalhoff (2år)
Knut Omholdt varamedlem (1år)
Godkjent
Valgkomite etter valg
Ingrid Thormodsen (1-2 år)
Siri Eeg (1-2 år)
For å få til en kontinuitet beslutter valgkomiteen hvem av de
valgte som sitter 1 eller 2 år.
Godkjent
Internettansvarlig/medlemsbladet Rubin
Lisbeth Lyngås som har sittet med setting av Rubin i mange år
og gjort en flott innsats, og som er internettansvarlig, har sagt
at hun trekker seg.
Åsa Pahlberg tar Rubin.
Åsa snakker med en venninne og hører om hun kan gjøre
hjemmesiden.
Godkjent
10.Eventuelt
Artikkel og rapporten «I Norge er kultur koselig, men ikke
særlig viktig» fra Aftenposten mandag 17. april er lagt ut på
kunstterapiforeningens facebook-sider.
De som vil bli medlem der, kan ta kontakt med Siv Nina
Eidissen, [email protected]
Nettverk Østlandet tar utfordringen å ta ansvar for fredagskvelden før årsseminaret. Denne kvelden er åpen for alle medlemmer fra hele landet, som er på årsseminaret. Nettverk Østlandet
har laget et fast program for kvelden, dette legger de ut i Rubin.
Ann Ellsie Morger
Sett av helgen
19. – 21. april 2013
Hun har samarbeidet mye med vår
norske lege og lydforsker Audun Myskja.
Sammen har de holdt
kurs og seminarer
innen helsesektoren.
Årsmøte med seminar
Det blir også neste år arrangert årsmøte på Sagene Samfunnshus
i Oslo.
Fredag 19. april
Kl 18.00 – 21.00: Sammenkomst åpen for alle.
Lokallaget i Oslo arrangerer en sammenkomst for nettverkskontakter og medlemmer. Det er mulighet for å kjøpe seg mat på
kafeen om du kommer tidlig.
Lørdag 20. april
Kl 09.00 – 12.00: Seminar med Marie Bergman (Se nedenfor)
Kl 12.00 – 16.00: Felleslunsj og årsmøte
Søndag 21. april
Kl 10.00 – 16.00: Seminar med Marie Bergman
Informasjon om deltakeravgift etc. kommer i Rubin nr 1/2013.
Underskrift:
Bodil Gjerpe
Foto: Ulla Montan
Nå har vi sjansen til
å få en og en halv dag
med Marie Bergman.
Vi kan ta del i hennes
tanker og refleksjoner
om røstens forbløffende muligheter og
hemmeligheter.
«Den mänskliga rösten är ett av de kraftfullaste instrument som
finns. Den är lika unik som ditt fingeravtryck och din handstil.
Om du lär dig hur din röst fungerar och undersöker dess möjligheter så växer du som människa.»
Vi får innsikt i hvordan «toning», altså lyd, toner, stillhet og lytting
kan helbrede mennesker. Det organiske og følsomme ved lyden
kan løse opp forsvar og traumer for så å gi plass til trygghet og
selverkjennelse.
«Ljud som både underhåller och håller under»
Et seminar om lydens
helbredende kraft
ved Marie Bergman
Marie har ved siden av musikkarrieren utdannet seg til psykodramaregissør og Qigonginstruktør. Hun holder kurs i stemmetrening,
livsperspektiv og helhetsinnsikt i hele Skandinavia. I 1999-2000 var
hun gjesteprofessor ved Det Jydske Musikkonservatoriet i Århus,
Danmark. Hun underviser ved det Kungliga Musikkonservatoriet
i Stockholm og har utviklet sitt eget akademi «Bergmanvoice».
RUBIN – 2 2012
Kursdagen legges opp som en workshop med en blanding av informasjon,
praktisk trening og opplevelser. Slik får vi en god porsjon egenutvikling og
nyttige øvelser som terapeuter og helsearbeidere. Ta på deg klær som tåler litt
fysisk bevegelse samt sko eller sokker for innebruk. Vi skal puste godt, slappe
av og ha det fint med Marie Bergman.
11
Kunngjøringer
Oppfordring – mulighet
Våre nettsider, www.kunstterapi.org, blir besøkt av folk som er
interessert i kunstterapi og hva det kan brukes til. Derfor er det
viktig at du som er praktiserende kunstterapeut legger ut opplysninger om deg selv og hvilke områder du arbeider med. Per i
dag er det veldig få som har sendt inn informasjon og bilde.
Dette er en mulighet for deg til å få nye kontakter og klienter.
Ta en titt på hva som skal være med av informasjon og send det
Kontingenten for 2013
Siden sist er vi blitt medlem av SABORG,
og vi er godkjent av Helsedirektoratet.
Vedlagt dette bladet finner du giro for innbetaling av kontingent
for 2013.
Som tidligere nevnt skal vi betale til SABORG 300 kroner per
praktiserende medlem. Praktiserende medlemmer som ikke har
forsikring via sin arbeidsgiver, må ha egen forsikring. Denne vil
bli betalt felles av Kunstterapiforeningen, derfor er det viktig at du
krysser av og betaler i tråd med din terapeutsituasjon.
Styret presiserer at det er viktig at kontingenten blir betalt til
forfall, siden vi nå skal betale for aktive medlemmer til SABORG
og til Gjensidige for forsikring for aktive med egen virksomhet.
Satsene er som følger:
Studentmedlem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 250
Hovedmedlem (ikke praktiserende) . . . . . . . . . . . . . . . . kr 400
Tillegg for:
Hovedmedlem (praktiserende) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 300
Forsikring (for terapeuter med egen virksomhet) . . . . . . kr 350
På giroen må du krysse av for det som gjelder din situasjon og
betale inn tilsvarende.
Stor takk til Lisbeth Lyngaas!
Styret i Kunstterapiforeningen ønsker å uttrykke sin takknemlighet for Lisbeths innsats med Rubin og nettsidene våre gjennom mange år. Rubin nyter stor anerkjennelse i fagmiljøet, og
i tillegg til det redaksjonelle, har hun helt klart mye av æren
for dette.
Vi håper hun nyter «friheten» og ønsker henne lykke til
med sine spennende prosjekter.
Vennlig hilsen
Styret
Trykkfeil
I Rubin 1/12 har det sneket seg inn feil summer i regnskapsoppsettet. Riktige tall er satt inn, og har ingen praktisk betydning for regnskap 2011 og budsjett 2012.
Korrekte tall finnes i Rubin 2, 2011. Styret.
12
inn til Roar Høiestad, som
er den som lager Rubin og
oppdaterer nettsidene etter
oppfordring fra oss,
[email protected].
Han er også en som kan
lage hjemmesider, hvis du
skulle ha bruk for det.
Hei
Jeg heter Eldri Dahlen, er
ny i styret som kasserer i
Kunstterapiforeningen. Jeg er
53 år, gift og bor på Jakobsli i
Trondheim. Her har jeg mulighet for å ta imot enkeltklienter.
Jeg ble ferdig Diplom
Kunstterapeut høsten 2011
ved Institut for Kunstterapi.
Jeg har tatt Grunnfag
Medisin og har gått 2 år på
Kunstskolen på Rotvoll.
Før jeg flyttet til Trondheim
i 2005 har jeg bodd hele mitt
voksne liv i Oslo. Der jobbet jeg i over 20 år innen Posten,
Postbanken og Postgiro og var prosjektleder for flere nasjonale, nordiske og europeiske kampanjer og samarbeidsprosjekter. Siden har jeg blant annet vært med å starte opp et
kreativt verksted i Oslo og stedet for kunstterapeututdannelse
ved Malvik i Trondheim.
Min yrkeskarriere har stadig blitt vanskeligere fordi jeg
er elektro-overfølsom. Når jeg er på møter må jeg be om
at mobiltelefoner blir slått helt av (ikke bare på lydløs eller
flymodus).
Tusen takk til dere som slår av mobiltelefonene og trådløs
elektronikk når jeg er tilstede. Det gjør at jeg kan være sosial,
følge med på det jeg interesserer meg for og treffe alle dere
flotte kunstterapeuter!
Med hilsen fra Eldri
Redaksjonelt stoff til Rubin
Vi er veldig glade for å få redaksjonelt
stoff til medlemsbladet Rubin.
For deg som leverer artikler er det imidertid noen viktige
regler å følge:
• Artikkelen skal leveres som et tekstdokument, f.eks. fra Word.
• Artikkelen må inneholde tittel, evnt undertittel, ingress
(innledning), navnet på den som har skrevet den, mellomtitler samt eventuelle bildetekster.
• Bildene som leveres må ha høy oppløsning, 300 dpi – og
de bør være i jpg-format. Bildene må ha ulike navn som
korresponderer med bildetekstene.
www.kunstterapi.org
Pilgrimsvandring til Arunachala
Det hellige bjerg. Sydindien
22/1 – 11/2 2013
V. Hellen Lassen, billedkunstner, kunsthistoriker, kunstterapeut
Adr.: Mariannevej 1 A, 2690 Karlslunde. Tlf.: +46 16 10 65. Mail: [email protected]
Vi flyver til Madras og drager fra lufthavnen direkte til
Mamallapuram, et fredeligt lille fiskerleje ved havet, dels for
at akklimatisere os til Indiens farverige sansebombardement
og dels for at opleve de fantastiske klippetempler dér med et
væld af dyreskulpturer og dagligdags scenerier fra 1000-tallet,
hugget direkte ind i bjergvæggene.
Næste stop bliver
5-6 dage i Auroville,
et socialt og spirituelt fællesskab
med Matrimandir
som meditativt
centrum, kronet af
en kolossal kuppel,
beklædt med ægte
guld. Fællesskabet,
der består af individuelle og arkitektonisk spændende
huse, beboet af folk fra hele verden, og små «Guest houses»,
ligger i et totalt fredeligt og frodigt, grønt område, opdyrket,
hvor der kun var rød jord, da det globale eksperiment startede
for 27 år siden.
Fra Auroville besøger vi Sri Aurobindos ashram i Pondicherry,
Østens «Cote d´Azur», tidligere fransk koloni og i sig selv en
smuk by på østkysten, hvor vi kan få ayurvedisk massage, bade
i havet, besøge en oplyst læge og meget mere.
De tre ugers Indien-rejse i vinteren 2011 er tilrettelagt som en
form for pilgrimsvandring, mere i indre end i ydre forstand,
selv om vi drager til fremmedartede himmelstrøg. Et meditativt retreat langt fra vores vanlige jeg. Med den hensigt drager
vi efter den første akklimatisering til Arunachala, det hellige
bjerg, nær Tiruvannamalai i Tamil Nadu, et af Indiens helligste
steder og dermed et af de vigtigste hindu-pilgrimsmål.
Det var her, en af Indiens største mestre i nyere tid, Ramana
Maharshi, sad i en hule i over 20 år, før søgende begyndte at
opsøge ham fra nær og fjern, og
her både hans og senere et væld
af andre ashrams – meditationssteder – opstod i sidste århundrede. Stedet selv udstråler en
energi, som stadig får folk til at
valfarte dertil.
Planen er at tage ophold ved
det hellige bjerg omkring 10
dage, lave daglige meditationer
over Ramana Maharshi´s essens:
«WHO AM I?» på vores tagterrasse, cykle og gå ture i det
middelalderlige landskab, møde yogier og andre vandrende
undervejs, lave et «dagens billede», gå til sathsangs, meditere
i hulerne og vandre de 14 km rundt om bjerget sammen med
tusindvis af indere på fuldmånenattten. Kort sagt: at møde os
selv i det fremmede.
Prisen for tre uger er 19.500,- DKK. Beløbet omfatter flyrejse
og lufthavnsskat fra og til København (evt. med mulighed for
at flyve til og fra Oslo, hvis flyselskabet har en brugbar forbindelse), kursusforløb samt al hotelophold og transport i Indien.
Vi bor i dobbeltværelser, men der kan bestilles enkeltværelser
mod et tillæg på 1500,- DKK. Der er plads til max. 12 deltagere.
Tilmelding sker på min mail: [email protected]
Tlf.: +45 46 16 10 65
Depositum: 1000,- DKK, skal være indbetalt senest 01.11. 2012 til
Hellen Lassen, Danske Bank, reg.nr. 0434
kontonr. . . . . . . . . . . . . . . . 33 16 14 31 21
Iban nr.: . . . . . . . DK 5630003316143121
Swift-BIC: . . . . . . . . . . . . . DABADKKK
Husk at tilføje både dit navn og titlen på kurset på
indbetalingen!
Det resterende beløb, 18.500,- DKK, skal være indbetalt senest
01.12. 2011 på samme konto.
Tema: Eksamen i kunstterapi
Hjelp – jeg skal ta eksamen!
Eksamen er målet for de fleste som tar utdannelse til kunstterapeut.
Den ligger der som et uforutsigbart vesen som glimrer i det fjerne og
fyller studenten med varme og kalde ilinger av forventninger og angst.
Hvordan er det? Vil jeg klare det? Har jeg gjort nok?
Hvordan er sensor, hvem og hvordan er klienten, osv.
De fleste av våre medlemmer har sin utdannelse fra Institutt for
Kunstterapi i Danmark og Norge, samt Sattva Kunstterapeutisk
Institutt i Tromsø. Underveis i utdannelseforløpet har eleven mange
oppgaver innen rapportskriving og klientarbeid, men det er likevel
når dette skal settes sammen til en helhet at nervene kanskje kommer.
I de følgende sidene har vi invitert flere studenter både ved
Institutt for Kunstterapi i Norge og fra Sattva til å skrive sin versjon
av hva eksamen har betydd og vært for dem.
Nedenfor følger hva som kreves i forbindelse med eksamen ved
Institutt for Kunstterapi, Danmark. (Mer om dette kan du selvsagt
lese på instituttets hjemmesider: www.kunstterapi.dk)
karakter etter 12-skalaen fastsettes. Denne karakteren blir begrunnet. Det er helt opp til studenten om hun/han vil ha tilhørere til
denne første delen av eksamen.
Selve eksamen består av to deler:
Terapeutisk praksis. (Totalt 1 time).
Institutt for Kunstterapi inviterer en «klient» til å delta i den praktiske del av eksamen. Dette skal være en person som studenten ikke
kjenner på forhånd. Eksamenskandidaten har så anledning til å
innrette sitt terapirom i lokalet, og har så en time til å arbeide praktisk med klienten. (Klienten kan være en student fra et annet hold).
Det er også i denne avdeling mulig for studenten å ha tilhørere,
men det forutsetter en godkjenning også fra klientens side.
Når så terapitimen er over, evaluerer sensor og utdanningsleder
og gir en karakter etter 12-skalaen, og karakteren begrunnes.
Presentasjon av specialet. (Totalt 1 time)
Til dette har studenten 30 min til rådighet. Deretter følger en
dialog mellom studenten, sensor og utdanningsleder, også i 30
minutter. Nå skjer en votering fra sensor og utdanningsleder og en
Når eksamen er bestått blir det utdelt diplom, og studenten kan
kalle seg Diplom Kunstterapeut og kan også tas opp i Dansk psykoterapeutisk forening.
14
www.kunstterapi.org
Tema: Eksamen i kunstterapi
Sattva’s eksamensform
Sattva har valgt å holde den avsluttende hovedoppgaven og praksis
i kunstterapi fri for prøver og prestasjonsorienterte tester og i større
grad legge vekt på prosess og integrasjon.
Dette arbeidet forutsetter at man har fullført grunnutdannelsen og
tatt ansvar for individuell veiledning i egen prosess (minimum 20
timer). Formen søker å tilrettelegge for en ytterligere faglig fordypning og større personlig utfordring slik at den enkelte elev integrerer
faget som en ressurs tilgjengelig både profesjonelt og privat. Dette er
et mer utfordrende arbeid enn en tradisjonell akademisk oppgave,
da det krever en godt gjennomarbeidet personlighet som er trygg
nok til tåle følelsesmessig åpenhet i et personlig, kreativt og fagorientert arbeid som skal bedømmes på flere nivå. Det er for mange svært
inspirerende, men ofte like utfordrende emosjonelt som intellektuelt. Vi gjør våre elever både skriftlig og muntlig oppmerksom på
at arbeidet og veiledningene på hovedoppgaven vil være en prosess
hvor eget materiale vil bli aktivert og utfordret i forskjellig grad.
Dette må det tas selvansvar for og bearbeides i individuell veiledning. Sattva søker med denne eksamensformen å sikre en modenhet
og kompetanse i Jungiansk kunstterapi som fag og metode i terapi,
veiledning, undervisning og spesial pedagogisk arbeid.
Eksamensformens struktur:
A. Praksisdelen Kunstterapeutisk praksis i individuelle og gruppe
sesjoner. Kravet er på minimum 100 timer (øker fra 50 timer for
hovedoppgaver eksaminert f.o.m. 2013). Minimum 50 timer skal
være individuelle sesjoner, det vil si en-til-en, i en avklart terapeutisk, spesial pedagogisk eller veiledningsstruktur. Praksis starter
man med etter praksissamlingen siste semester, eventuelt etter
avtale med Sattva. Det leveres rapport på praksisarbeidet som
inneholder dokumentasjon av kreativt og terapeutisk arbeid i form
av beskrivelse, bilder og egne refleksjoner og problemstillinger,
samt beskrivelse av personlige tema som er aktualisert. Man skriver rapporten suksessivt etter arbeid med klient eller gruppe (taushetsplikt og personvern føres med varsomhet). Rapporten tas med
til veileder og gjennomgås med denne, samt sendes til Sattva for
godkjenning. Rapportene kan danne grunnlaget for en praksisdel i
hovedoppgaven. Praksisdelen skal være fullført og godkjent innen
hovedoppgaven kan leveres. Veiledning på egen praksis skjer etter
hver 10. praksistime eller oftere. Formålet er å belyse/bearbeide
personlig materiale som blir aktivert, samt få veiledning på terapeut rollen, faglig forståelse og metodeløsninger.
B. Hovedoppgaven. Selve hovedoppgaven skal favne 3 områder:
1. Beskrivelse av en personlig biografisk fordypning og prosessarbeid
med kunstterapi som metode. 2. En kreativt skapende fordypning
med utgangspunkt i den enkeltes uttrykksform og kunstneriske
kompetanse. 3. En faglig teoretisk analyse av individuasjonsprosessen, fundamentert i den jungiansk dybdepsykologiske tradisjon,
samt den østlige erfaring med energi og bevissthetstrening.
Oppgaven skal være på minimum 80 sider og kan i praksis løses
på forskjellige måter: Et illustrert eventyr kan være hele oppgaven, da
skapes eventyret ved bruk av egen prosesserfaring, dybdepsykologisk
forståelse, kreativitet og imaginativt arbeid. Man skal følge eventyrtRUBIN – 2 2012
Malt av Mona Helene Sand, lærer ved Sattva.
radisjonens form og det stilles et rimelig høyt krav til formidlerevne.
Oppgaven kan løses med større tyngde på en kunstnerisk produksjon. Det kan være alt fra billedkunst, keramikk, film, foto, musikk
m.m. Personlig individuasjonsarbeid og faglig forståelse flettes inn
gjennom beskrivelser, historier, drømmer og en dybdepsykologisk analytisk tolkning som gir en faglig meningsbærende ramme
omkring det hele. En mer tradisjonell oppgavestruktur er med
tematiske kapitler hvor fordypning av egen prosess og grunntema,
kreativt arbeid og praksis belyses og analyseres. Egne eventyrhistorier
eller kollektive myter og eventyr kan trekkes inn for å beskrive tema
og strukturer i personligheten. Drømmene kan også analyseres og
utdypes på mange måter og i flere sammenhenger.
Veiledning av hovedoppgavearbeid: 8-12 timer er stipulert til selve
hovedoppgaven og minst 4 av disse veiledningstimene må være
med Sattva før endelig innlevering av arbeidet. Hovedoppgaven
vurderes og godkjennes faglig innen endelig innlevering. Den
faglige dialogen om eksamensarbeidet utdypes og avrundes på
eksaminasjonsmøtet etter endelig innlevering.
15
Tema: Eksamen i kunstterapi
«Fra Vindusgalleriet» Nasjonalmuseet. Foto: Anna Carin Hedberg
«Inn i bildet»
Eksamen ved Institut for kunstterapi, Danmark
Den 13. juni 2012 mottok jeg diplom i kunstterapi. Før jeg kunne
holde diplomet i hånden hadde jeg vært gjennom eksamen. Den består
av en teoretisk del og en praktisk del, hver på en time.
Av Jeanette Eek Jensen,
nyutdannet med diplom i kunstterapi
16
www.kunstterapi.org
Tema: Eksamen i kunstterapi
Francis: «Snart er det over». Tempera. Foto: Jeanette Eek Jensen
Tenker jeg tilbake på eksamensdagen så opplever jeg at den markerte
en punkt mellom det å være student ved Institut for kunstterapi og
det å være selvstendig kunstterapeut. Likevel er jeg den samme!
For meg begynte eksamen på det tidspunkt jeg skulle velge tema
for skriving av spesiale. For cirka et år siden begynte jeg å tenke på
hva jeg skulle skrive om. Jeg ville relatere tema til det eksistensielle,
det jeg arbeider med til daglig.
Skulle jeg velge å fokusere på egen kunst eller skulle jeg satse
på et prosjekt innen kunstformidling ved min arbeidsplass på
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design?
Jeg har en kollega som var (og er) interessert i et samarbeid. Museet
har som et av sine mål å utvikle nye metoder innen kunstformidling.
Selv hadde jeg et sterkt ønske om å kunne benytte kompetanse jeg
har tilegnet meg gjennom utdannelsen ved Institut for kunstterapi i
Danmark som del av mine arbeidsoppgaver på museet.
Valg av tema
Det var i løpet av kurset i spesialeveiledning arrangert av Vibeke
Skov, Institut for kunstterapi, at jeg bestemte meg for valg av tema.
Jeg fikk hjelp av det ubevisste gjennom en drøm natten til andre
veiledningsdag. Drømmen gjorde sitt til at jeg fikk styrket mitt
valg av tema.
Neste steg i prosessen var å få godkjent prosjektet av ledelsen.
Min kollega har ansvar for atelieret på Nasjonalmuseet/
Nasjonalgalleriet. Samlingsutstillingen Livets dans skulle stå montert
over lengre tid. Alt lå til rette for at målgruppen, ungdom i videregående skole, skulle få mulighet til å arbeide med kunstverk over tid.
Vi arbeidet parallelt med å kontakte skoler for å få elver til å
komme til museet i skoletiden.
Hele tiden tenkte jeg at dette handler om mitt spesiale: Få aksept
RUBIN – 2 2012
for prosjektet av ledere på arbeidsplassen, respons fra lærere og
elever på invitasjon til å delta.
Denne prosessen var en forberedelse til det å skrive spesiale
som jeg så skulle legge fram på eksamensdagen. Det lå hele tiden i
bakhodet og kroppen!
Fotograf ble engasjert for å dokumentere arbeidsprosessen med
tanke på presentasjon ved kurs og seminarer. Jeg arbeidet meg inn
i mitt tema, og spesialet ble en del av hverdagen høsten og vinteren
2011/2012.
Den 23. januar 2012 meldte jeg med opp til eksamen.
Det er slik at spesialet skal leveres til sensor en måned før eksamensdagen. Jeg hadde ca tre og en halv måned på å skrive. I løpet
av den tiden ble også prosjektet som fikk tittelen INN I BILDET
avsluttet.
Jeg hadde bilder og lydopptak. Dette ble systematisert og redigert underveis parallelt med skrivingen. Det at eksamensdato var
bestemt gjorde arbeidet med skrivingen til en ekstra drivkraft.
Minst like viktig var samarbeidet med min kollega om arbeidet
vårt. Jeg hadde en å diskutere og dele prosjektet med. Det var en
speiling så å si!
Det var også inspirerende og vite at jeg hadde en medstudent
fra utdannelsen ved Institut for kunstterapi som også var i gang
med skriving av spesiale. Vi oppmuntret hverandre og delte opplevelser og utfordringer underveis. Vi kommuniserte på mobil og
via e-post siden vi bor på hver vår kant av landet.
Jeg hadde kontakt med veileder i Danmark gjennom e-post.
Første gang for å få tilbakemelding på spesialets tema og disposisjon.
Siste gang var omtrent en måned før innlevering. Det var gode råd
spesielt med hensyn på teoridel som for meg kom til å representere et
overblikk jeg kunne knytte eksempler til gjennom mitt tema.
(Forfatter: Ellen Dissanayake).
17
Tema: Eksamen i kunstterapi
Iman: «Lengsel»,
Kulltegning.
Foto: Jeanette Eek Jensen
Det å skrive var en forberedelse til eksamen og en del av det
eksistensielle. Jeg opplevde også at arbeidet med prosjektet på
Nasjonalmuseet liksom «utvidet seg»!
I løpet av skriveprosessen skulle det vise seg at INN I BILDET
kommer til å fortsette med en ny målgruppe, med oppstart
høsten 2012. Prosjektet skal presenteres på seminar for lærere på
Vestlandet i september, det er også interesse for tilsvarende seminar
i Nord-Norge. Arbeidet med spesiale opplevdes som noe som ikke
skal avsluttes, men fortsette. Tema for spesiale ble en del av meg.
Det å skulle ta eksamen ved Institut for kunstterapi innebærer
egenterapi og supervisjon/veiledning på egen praksis. Bekreftelse
på dette ble sendt instituttet på e-post. Denne «oppsummeringen»
var også med på å rette fokus på egen prosess og erfaring. På den
måten ble ikke det å ta eksamen noe som står for seg selv, men en
del av en prosess man er i.
Eksamensdagen
Dagen var forberedt. Jeg hadde altså arbeidet med mitt tema
mentalt og fysisk i cirka et år. Dato var bestemt omtrent et halvt
år i forveien. Flybillett var kjøpt, jeg visste tidspunktet på dagen
for når jeg skulle ha eksamen i teoridelen/spesialedelen og når den
praktiske delen skulle foregå. Navnet på min «klient» i den praktiske delen var også gjort kjent.
Jeg kom sammen med min medstudent til Institut for kunstterapi kvelden før.
Det ble tid til konsentrasjon på den måten.
Jeg var spent på det som skulle skje. Jeg følte jeg hadde mye jeg
gjerne ville formidle fra mitt tema og så fram til å ha en samtale
om dette.
Under eksamen er det valgfritt om man som kandidat ønsker
tilhørere. For mitt vedkommende var det ok med tilhørere på
18
teoridelen. Ved den praktiske delen av eksamen ønsket jeg at situasjonen skulle være så identisk som mulig ut fra erfaring med egen
terapi og med egne individuelle klienter. Jeg valgte imidlertid min
medstudent som jeg har kjent i fire år og som jeg hadde delt skriveprosessen sammen med som tilhører. Det kjentes betryggende.
Jeg kunne ha en å dele inntrykk med.
Det var sensor Annie Sønnichsen og leder av Institut for kunstterapi, Vibeke Skov, som var tilstede under eksamens teoretiske og
praktiske del.
Ved den teoretiske delen satt jeg overfor dem og fikk snakke
uavbrutt den første halvdelen av tiden. Det var opp til meg hvordan jeg la fram mitt tema. Jeg kunne også bla i dokumentet jeg
hadde skrevet.
Jeg hadde hele arbeidsprosessen med INN I BILDET prosjektet
i «kroppen», erfaringen satt der, teorien også. Den føyde seg inn
i mitt tema. Jeg følte meg trygg på det jeg hadde skrevet. Hvor
skulle jeg begynne? Dette ga jeg også uttrykk for, men så var jeg i
gang og snakket til jeg ble avbrutt. Da var tiden var ute.
Underveis i «enetalen» merket jeg at jeg henvendte meg mest
med blikk til den av eksaminandene som speilet gjennom ansiktsuttrykk når jeg fortalte. Det var viktig med denne responsen. Slik
er det, tenkte jeg.
Den siste delen av tiden foregikk i dialogform. Det ble spørsmål
og henvisninger til sider i spesialet. De kunne være av konkret art,
teori direkte knyttet til tema, refleksjoner i forhold til teori og egne
opplevelser. Det teoretiske og det praktiske fløt liksom sammen og
dannet en helhet der og da.
Jeg husker jeg opplevde denne timen som kort og intens. Jeg
hadde sett fram til å formidle erfaringer fra mitt prosjekt. Jeg var
innstilt på denne dagen, den var en del av en prosess.
www.kunstterapi.org
Tema: Eksamen i kunstterapi
Det ble foretatt evaluering og karaktersetting direkte etter at teoridelen var over. Jeg opplevde det som positivt å dele min erfaring
med tilhørerne som også kunne gi uttrykk for sin opplevelse av
temaet mitt. Det som gjorde situasjonen ekstra spennende, var
at vi for første gang under utdannelsen skulle få karakterer! Jeg
merket min forventing overfor meg selv til ikke bare å lykkes,
men også å få en god karakter! Jeg kjente på følelsen fra skoletiden hva karakteren betydde for selvfølelsen. Denne gang hadde
jeg en god følelse for mitt prosjekt som jeg hadde arbeidet med og
som var blitt en del av meg. Uansett var jeg glad for å få en god
“
Jeg hadde hele arbeidsprosessen med INN I BILDET
prosjektet i «kroppen», erfaringen satt der, teorien også.
Den føyde seg inn i mitt tema. Jeg følte meg trygg på
det jeg hadde skrevet.
karakter på eksamen ved Institut for kunstterapi, spesielt fordi jeg
hadde lagt ned all min fritid i arbeid med studiene i løpet av fire
år så lenge utdannelsen varte. Den har betydd mye for meg, både
som kunstner, som er min faglige bakgrunn, og på det personlige
plan. Utdannelsen har også fått betydning for min virksomhet på
arbeidsplassen. Det henger sammen.
Den praktiske del av eksamen foregikk etter lunsj.
Med sensorer og min medstudent tilstede møtte jeg min
«klient».
Under eksamen er det slik at vi ikke skal kjenne klienten. Jeg var
forberedt på at jeg skulle møte klienten for første gang og at vi ikke
skal møtes igjen i et terapiforløp. Vi hadde en time til å arbeide med
kunstterapi. (Jeg vil også nevne at jeg hadde en time hos min veileder
i egenterapi før eksamen. Det var en nyttig forberedelse for meg).
Jeg ga uttrykk overfor min klient at denne timen var min eksamen i kunstterapi, jeg kom ikke til å spørre inngående om vedkommendes «historie» slik jeg pleier med egne klienter som kommer i
kunstterapi. Vi hadde en time til arbeid med klientens tema.
Min klient hadde en drøm som vedkommende leste. Vi ble
enige om å undersøke en del av den gjennom bruk av baksidetegning. På grunn av tiden fikk klienten 20 minutter til å komme
fram til betydningsbærende bilder som vi så snakket om.
Jeg passet tiden, kanskje jeg var litt for ivrig etter å holde tiden?
Jeg forsøkte ikke å tenke på at sensorene satt der. Det hele var mitt
ansvar nå, jeg var ikke student lenger. Det var kommunikasjonen
og speilingen, kontakten med klienten som var i fokus. Jeg tenkte
det var viktig å ha nok tid til avslutningen siden vi ikke skulle
avtale nytt møte.
Tiden var ute og jeg skulle igjen vurderes.
Jeg følte jeg var meg selv som person og kunstterapeut. Jeg
kjente at erfaring med individuelt arbeid med egne klienter hadde
gjort meg trygg i situasjonen. Også det som handler om å speile.
Det er noe jeg er blitt bevisst på gjennom egen terapi.
Det er en tilfredsstillelse å ha vært gjennom denne prosessen
med eksamen. Det har vært lærerikt. Det å ta eksamen er en god
erfaring å ha med seg, opplever jeg. Jeg er glad og lettet! Temaet
jeg arbeidet med ble en fortsettelse på «egen hånd» etter en utdanningsprosess med rapport- og artikkelskriving etter hver uke med
undervisning ved Instituttet. Arbeid med tema, skriving av spesiale
og framlegg på eksamensdagen er en del av prosessen som har foregått over fire år. Erfaringen det har gitt, tar jeg med i mitt videre
arbeid framover. Kunstterapiutdannelsen slutter ikke med eksamen. Den fortsetter videre med enda en erfaring!
Perla: «Fugl Fønix». Fettstift. Foto: Jeanette Eek Jensen
RUBIN – 2 2012
19
Tema: Eksamen i kunstterapi
Å komme i havn
– Mine opplevelser med avsluttende eksamen i
kunstterapi i Danmark
14. juni 2012 gikk jeg opp til eksamen ved Institut for
Kunstterapi i Danmark. Det var da gått seks og et halvt år
siden jeg første gang tok bussen til skolens lokaler i Risør,
i 2006.
Av Siri Eek
Seks år siden jeg med stor skepsis hadde sittet i en ring med stort sett
bare kvinner og tenkt foraktfullt «kjerringer!» Seks år siden det kraftig gikk opp for meg at jeg hadde en stor jobb å gjøre med projeksjoner, med gamle sår, med å bearbeide forakten for det feminine, med
å gjenfinne gleden, med å oppdage mine skjulte ressurser og med å
finne balansen mellom min indre «mann» og «kvinne».
Forberedelser
I 2009 gjorde jeg meg ferdig med fjerde påbygningsår i Danmark.
Jeg hadde så vidt begynt på speciale, men hadde liten motivasjon
for å skrive. Livet presset på fra alle kanter og jeg ville ut å leve,
framfor å sitte inne å skrive. Det var ikke før sommeren 2011 at
jeg virkelig kom i gang med å skrivingen. Jeg oppsøkte da min
veileder, Cecilie Meltzer, for å få hjelp til å finne motivasjonen.
Det ble etter hvert klart at jeg ville skrive om hvordan jeg selv
brukte kunstterapien i mitt arbeid med blinde. Jeg hadde over flere
år holdt «Kreative grupper» for blinde- og svaksynte på Hurdal
syn- og mestringssenter. Dette var et arbeid jeg likte godt. Tidligere
hadde jeg prøvd å skrive om egen prosess og kjente at nå var det var
befriende å skrive om noe som ikke var så tett på.
På nyåret 2012 sendte jeg speciale til Danmark og fikk det
godkjent. I april 2012 kom en gylden anledning til å forberede
meg til eksamen. Kunstterapiforeningen i Norge fylte 10 år og jeg
20
fikk forespørsel om jeg ville presentere mitt arbeid med kreative
grupper for synshemmede. Her la jeg fram utdrag av mitt speciale i
en powerpoint-presentasjon. Jeg fikk god tilbakemelding på form
og innhold og fremleggelse. Dett ga meg en enda større trygghet i
forhold til eksamen.
Noen uker før eksamen skrev jeg i dagboka mi: «Å hvile seg inn til
eksamen... » Jeg kjente at stoffet fra speciale nå lå godt under huden
min, at det var en del av meg. Når jeg lyttet innover, sa hjertet, «Det
beste du kan gjøre nå, er å hvile og puste. Du skal ta med alt som er
deg, alt du har levd, alt du har erfart, alt som bor i deg til Danmark.
Du kan stole på at det du kan og er, er mer enn godt nok».
Mens jeg lå sånn og hvilte, så jeg plutselig en dans for meg. Det var
som om dansen lå klar inni hodet mitt og i kroppen min. Det ble
tydelig at jeg skulle danse på eksamen!
I de kreative gruppene med blinde hadde jeg ofte brukt en sanseøvelse, hvor deltakerne skulle utforske en appelsin. I denne øvelsen
kom flere fort i kontakt med tidlige barndomsopplevelser. Mange
fikk kontakt med minner som vekket selvets stemme. Jeg så for
meg den oransje appelsinen, som en gullkule, som et øye, som et
symbol på selvet. Appelsinen skulle være med inn dansen!
www.kunstterapi.org
Eksamen
13. juni tok jeg flyet til Billund, sammen med ei jeg kjente fra
Oslo som også skulle ta eksamen. Fint å ha noen å dele denne
opplevelsen med. Det var godt å komme tilbake til skolen. Vite
at nå skulle jeg avslutte en lang prosess. Jeg skulle sette punktum
for en fireårig utdannelse. Jeg hadde noe viktig å formidle: mitt
arbeid med synshemmede, mitt speciale og et kunstuttrykk som jeg
ønsket å formidle.
Første delen av eksamen var å legge fram specialet, med en halv
time til disposisjon. Vibeke og Annie var sensorer og noen studenter var kommet for å høre på. Jeg begynte med å fortelle om tema
for speciale og sa at jeg først ville legge fram mitt arbeid gjennom
en dans.
Dansen
Jeg satte meg ned på gulvet og holdt appelsinen tett til hjertet.
Med lukkede øyne pustet jeg og fant mitt senter. Jeg berørte skallet med fingertuppene, snuste, lot appelsinen trille varsomt over
armen. Var helt tilstede i opplevelsen. Etter hvert lot jeg den gylne
kulen bevege seg lenger og lenger ut fra hjertet. I det jeg holdt den
helt ute fra brystet, åpnet jeg øynene og slapp den ned på bakken.
Dette som et symbol på hva som skjer når vi begynner å se selvet
med et ytre blikk, med samfunnets øyne, med fryktens øyne. Et
symbol på hva som skjer når vi tilpasser oss verden for å bli elsket.
RUBIN – 2 2012
Tema: Eksamen i kunstterapi
Når denne tilpassningen går for langt og vi mister kontakten med
selvet, «den gylne kjernen».
Nå skiftet dansen. Appelsinen hadde trillet bortover gulvet og
jeg søkte alle andre retninger enn mot den gylne kulen. Dansen
ble mer og mer kavete og slutt havnet jeg inn i en mekanisk,
repeterende dans. Den ble etter hvert ble så intens, at jeg ikke
kunne annet enn å falle, lot meg slippe ned på gulvet, totalt
utmattet. Mens jeg danset tillot jeg kroppen å respondere på
det som skjedde. Jeg hadde selv erfart denne bevegelsen i eget
liv og hadde selv måttet la meg falle; ut av arbeidslivet, ut av de
gamle mønstrene, for å overleve. Til slutt lå jeg nesten helt stille i
«tomhet», resignasjon, på gulvet.
Etter en liten stund lot jeg den ene armen bevege seg med ørsmå
bevegelser. Langsomt lot jeg hånden nærme seg appelsinen. Nå
var det som om den indre lengselen etter «selvet» ga bevegelse til
dansen. I det jeg lot hånda berøre appelsinen, var det som om
kroppen falt inn i en myk bevegelse. Jeg løftet appelsinen til hjertet. Etter en stund reiste jeg meg opp i en dynamisk bevegelse.
Nå fortsatte dansen med åpne øyne sammen med appelsinen
(«selvet»). Jeg kjente at jeg hadde uendelige muligheter. Jeg danset
i store bevegelser, kunne ta plass, kunne se sensorene og publikum
i øynene. Jeg danset i store buer, med kraft, i flyt, i stakatto, i
ro. Jeg danset med en balanse mellom den feminine og maskuline
21
Tema: Eksamen i kunstterapi
energien. Etter å ha utfoldet min dans lot jeg meg rolig falle ned
på kne, jeg lot appelsinen ligge mot hjertet, lukket igjen øynene og
pustet. Syklusen var endt – forenet med selvets kule.
Etter dansen reiste jeg meg opp og bukket. Publikum klappet.
Jeg hadde nå brukt ca 15 min av tiden min og hadde 15 min igjen
til å fortelle om speciale.
Før fremleggelsen hadde jeg skrevet programmet for de kreative gruppene på et stort flipover-ark. Ut i fra dette programmet
fortalte jeg om bakgrunnen for arbeidet med de synshemmede,
rammene, målet med gruppene og hvordan jeg jobbet. Jeg ga også
konkrete eksempler fra enkeltepisoder.
Etter dette var det tid for spørsmål.
Vibeke og Annie stilte en rekke spørsmål. Mange av dem handlet
om hvilke refleksjoner jeg hadde gjort meg underveis. Hadde jeg
tenkt på at disse metodene kunne sette gang reaksjoner hos deltakerne som ble vanskelig å håndtere etterpå? Her fikk jeg mulighet
til å utdype ting jeg ikke hadde kommet så nøye inn på i speciale.
Det ble en fin samtale, refleksjonsrunde. Vibeke sa også at hun
kunne ønske seg en bro mellom dansen og presentasjonen av de
kreative gruppene. At jeg hadde forklart noe av innholdet i dansen
i forhold til mitt arbeid og min prosess. Denne spørsmålsrunden
varte i en halv time. Etter dette gikk både jeg og «publikum» ut av
rommet og sensorene skulle nå bli enige om en karakter. Etter en
liten stund ba de meg å komme inn og spurte hva jeg selv syntes.
Jeg hadde en god opplevelse og syntes jeg hadde formidlet det jeg
ville. Så fikk jeg karakteren og var veldig fornøyd med den også☺.
Terapitimen
Etter lunsj var det klart for siste del av eksamen. Nå skulle jeg ha
en klient i kunstterapi. Jeg hadde valgt å ikke invitere tilhørere til
denne delen av eksamen. På forhånd hadde jeg tatt fram malesaker, hengt opp et ark på maleplata, tatt fram leire og satt stolene
slik jeg ønsket at de skulle stå. Jeg satt meg litt på den ene stolen
og kjente at jeg hadde «jording» og at jeg pustet godt, så hentet
jeg «klienten».
Klienten hadde en drøm hun var nysgjerrig på og vi snakket en
god stund om denne. Drømmen handlet i korte trekk om at klienten skulle konfirmeres i Oslo rådhus. Det var flere familiemedlemmer til stede, men de var ikke glad for å se henne. Etter hvert viste
det seg også at konfirmasjonen ble avlyst. Klienten hadde hatt en
trist følelse da hun våknet fra denne drømmen. Det var en rolig
atmosfære i starten av terapitimen. Jeg stilte flere spørsmål inn til
“
Vibeke sa også at hun kunne ønsket seg en bro mellom
dansen og presentasjonen av de kreative gruppene. At
jeg hadde forklart noe av innholdet i dansen i forhold
til mitt arbeid og min prosess.
drømmen og gjentok en del av det hun sa for å sjekke at jeg hadde
forstått henne riktig. Etter hvert kom hun også inn på et livstema
som hadde vært vanskelig for henne. Da hun var 9 år hadde faren
dødd. Moren falt da inn i en dyp sorg og hadde ikke klart å være der
for datteren. Klienten hadde følt at det ikke var rom for hennes sorg.
Etter hvert hadde hun begynt å gjemme sin smerte. Hun fikk en
fornemmelse av at det var farlig å vise sorg og tristhet hjemme. Mens
klienten fortalte dette ble hun berørt og begynte å gråte. Det var som
om hun kom i kontakt med den gamle sorgen. Jeg støttet henne og
sa at hun bare måtte slippe til følelsene, at hun hadde lov til å gråte
22
her. Hun sa at hun egentlig var en glad person. Hun hadde et veldig
godt liv, hadde nylig giftet seg og hadde jobbet mye med tema i
forhold til mor. Hun syntes ikke det var noen grunn til å være så trist
nå. Jeg sa at det kanskje var et introjekt som dukket opp i henne, at
det var morens stemme som sa at hun ikke burde være trist. Jeg sa
igjen at det var helt greit å være trist her og slippe til følelsene.
Nå var det gått ca 10-15 min og jeg foreslo jeg at hun kunne
male den delen av seg som tok omsorg for seg selv. Den delen
som møtte henne på en annen måte en hun var blitt møtt i barndommen. Hun malte i en 10-15 min. Etterpå undersøkte vi bildet
sammen. Hun sa at hun hadde malt både den delen av seg som
hadde omsorg og kjærlighet, men også sorgen hun bar på. Jeg ba
henne bytte rolle med ulike deler av bildet. Hun kom med gode
budskap til seg selv. Jeg ba henne også kjenne etter i kroppen hvor
hun kjente de ulike delene av bildet. Dette gjorde jeg for at hun
skulle få en forankring av budskapet i kroppen. På slutten sa hun
at hun kjente en stramhet i halsen, som om det var noe som ikke
kom ut. Jeg spurte om hun ville gjøre en øvelse med stemmen. Det
ville hun. Hun prøvde ut ulike lyder, fikk ut kraften sin gjennom
stemmen. Det nærmet seg slutten av timen og jeg sa at vi måtte
begynne å avslutte. Jeg spurte hvordan hun hadde det nå. Hun
sa at hun følte et god følelse i kroppen og at hun kjente seg rolig.
Etter dette var det igjen klart for karaktergivning og sensorene ba
meg om å gå ut.
Da jeg kom inn spurte de meg igjen hvordan jeg syntes det var
gått. Jeg kjente at jeg hadde gjort så godt jeg kunne, men at jeg
gjerne ville ha tilbakemelding. Jeg hadde jo aldri hatt noen som
så på når jeg var i terapeutrollen med en klient. Sensorene fortalte
nå både hva de syntes var positivt og hva de syntes jeg burde gjort
annerledes. Første delen hadde de opplevd som veldig positiv. Jeg
hadde fått klienten til å åpne seg og skapt en trygg atmosfære. På
kort tid hadde hun kommet inn til et viktig livstema.
“
I denne delen av eksamen fikk jeg en veldig direkte
tilbakemelding. Jeg opplevde den likevel som konstruktiv. Jeg kunne se noe av mitt eget mønster som terapeut.
Hvordan jeg veldig fort går til ressurssiden for at klienten skal få en «god» følelse.
Så spurte de meg hva som hadde gjort at jeg valgte å be klienten
male en ressursdel. Jeg sa at jeg hadde gjort det for å støtte den
delen av henne som tok vare på seg selv. Sensorene mente her at jeg
hadde gått for fort fram. De mente at jeg burde latt henne få være
i sorgreaksjonen lenger. Ved å begynne å male en ressursdel mente
de jeg tok henne vekk fra den forløsningen hun var i ferd med å
få. Hun hadde fortalt at moren ikke hadde vært i stand til å møte
hennes sorg da faren døde. Nå mente sensorene at jeg på en måte
gjorde noe av det samme, at jeg forlot henne, når hun trengte å bli
møtt. Jeg sa at jeg hadde fått en tanke om at det var på tide å sette
i gang med «kunstterapi» og at vi ikke kunne bruke hele timen til
å snakke. Sensorene sa at metodene ikke er for metodenes skyld og
at det er viktig å følge klienten der hun er. Om det blir ren psykoterapi og ikke «kunst»-terapi, er det i orden. Sensorene sa også at jeg
godt kunne satt i gang en maleprosess, men at jeg da heller kunne
bedt henne male sorgen. De foreslo også at jeg kunne ha laget et
rituale slik at hun fikk tatt et farvel med faren. Dette ville blitt en
«konfirmasjon», et ritual som kunne blitt fullendt, og ikke slik som
i drømmen hvor konfirmasjonen ikke ble noe av. I tillegg sa de at
det å sette i gang med en ny øvelse helt på slutten av timen ikke
www.kunstterapi.org
Tema: Eksamen i kunstterapi
ETTERUTDANNELSE
I PSYKODRAMA
ved Institut for Kunstterapi i Danmark,
oppstart i mars 2013
med Sissel Kristianne Bøhn
Dette er en etterutdannelse som er rettet mot deg
som har en terapeutisk utdannelse, og/eller en tilsvarende bakgrunn. Et forløp på 6 moduler á 4 dager.
Et tilbud for deg som vil lære om psykodrama metodens muligheter, og for deg som ønsker å tilegne deg
flere redskaper og få tilgang til en bredere vifte av
teknikker i ditt arbeide med mennesker.
Undervisningen tar sikte på å gi de studerende både
en dypere forståelse av viktige områder innenfor
Morenos filosofi og metoder, og kjennskap til metodens anvendelsesområder, muligheter og funksjoner.
Det legges vekt på å opparbeide en trygghet i å anvende
psykodrama teknikker som kan flettes inn i – og tilføre
konstruktive innspill – til din terapeutiske praksis.
Selvets dans.
var bra. Det gikk bra i dette tilfellet fordi klienten ikke kom inn i
noe nytt og vanskelig. Men de sa jeg kunne risikert å sette i gang
en prosess som vi ikke fikk avsluttet. Da ville klienten gå fra timen
uten å ha fått «landet», lukket igjen.
I denne delen av eksamen fikk jeg en veldig direkte tilbakemelding. Jeg opplevde den likevel som konstruktiv. Jeg kunne se noe
av mitt eget mønster som terapeut. Hvordan jeg veldig fort går til
ressurssiden for at klienten skal få en «god» følelse. Dette er også
en måte jeg selv har blitt møtt på som barn. Foreldrene mine var
opptatt av å finne løsninger slik at ting ble «bra». Det var ikke så
lett å la ting være det det var. Mitt eget sår handlet jo nettopp om
et enormt behov for å bli «møtt» og «sett» i de vanskelige følelsene,
få lov til å bli der lenge nok, merke en aksept og at noen rommet
meg slik jeg var. Dette ble en aha-opplevelse for meg. Slik sett ble
eksamen en gylden mulighet til å utvikle meg selv som terapeut.
Jeg fikk også tilbakemelding om at jeg ikke burde sette i gang med
en øvelse helt på slutten av timen. Jeg kan også kjenne igjen dette
at jeg vil mye. At det er lett å sette i gang mye, framfor å bli lenge
nok i det som er.
Til slutt ga sensorene meg en karakter. Jeg kjente at jeg var
fornøyd og enig i denne karakteren også. I tillegg hadde jeg fått en
«gratis» veiledningstime☺.
Takk for reisen
Da jeg dro hjem fra Danmark kjente jeg meg takknemlig. Jeg
tenkte på den fantastiske reisen som kunstterapistudiet hadde vært,
jeg tenkte på medpassasjerene som jeg var blitt så glad i, jeg tenkte
på havet, på bølgene, på dypet og himmelen og på alle stedene vi
hadde besøkt. Nå lå det nye reiser foran meg. Og jeg tenkte på den
setningen som hadde vært så viktig for meg i min prosess, den siste
setningen i mitt speciale: «Det indre øye viser vei».
RUBIN – 2 2012
Foruden en fordypning i psykodramaets hoved teknikker, vil vi også ha fokus på disse temaer:
• Psykodrama & Bilder • Psykodrama & andre kreative
uttrykk • Psykodrama & Kropp – Spontanitet • Terapeut rollen • Terapitrening & veiledning • Psykodrama
& Spiritualitet – Psykodrama, en gruppemetode
Om Sissel Kristianne Bøhn:
Utdannet psykodramaterapeut/regissør ved Norsk Psykodrama Institutt, i dag Moreno Instituttet. Etterutdannelse i kroppsterapi. Tidligere utdannet barnevernspedagog med klinisk kompetanse i gruppeterapi.
Driver egen psykodrama praksis med både terapigrupper, kurser, undervisning, veiledning og individuelle konsultasjoner. Har også lang erfaring med
traumebehandling og seksuelt misbrukte.
Holder kurser både i Norge, Danmark og Spania.
Lærer i psykodrama ved Institut for Kunstterapi i
Norge og Danmark siden 2002.
Godkjent psykoterapeut af The European Association
for Psychotherapy
Info om psykodrama på www.psykodramastedet.dk
For info/spørsmål om undervisningen,
kontakt Sissel Kristianne på [email protected]
Evt. tlf: +45 50907250 eller +47 47155986
For praktisk info og påmelding: Send mail til
Institut for Kunstterapi
[email protected]
23
Tema: Eksamen i kunstterapi
Att gräva fram gamla ben
I min inledning till resten av examen skrev jag: «En av de första pensumböckerna från SATTVA som jag läste etter grundutbildningen, var Clarissa
Pinkola Estees bok i norsk översättning: Kvinner som løper med ulver
(Women who run with the wolfs). En fantastisk läsupplevelse.
Av Åsa Annika Phalberg, 55 år.
Sykepleier ved regionssykehuset i Tromsø
Estees, berättar om en myt i början av boken, som senare blir refererad flera gånger. Myten handlar om vargkvinnan La Loba. Hon
samlar ben, i huvudsak vargben. Vartefter som hon hittar benen
lägger hon dem i riktig ordning på skelettkroppen. När alla bitarna
är funnet så sjunger hon över dem. En sång som väcker ulven till
liv. Den får muskler, kraft och päls. Den andas på nytt. Så springer
den i väg! Och när vargen når vattnet nedanför La Loba, så ser hon
att det är en kvinna som springer sin väg. Estees, menar vi kvinnor
ska hitta våra ben. Lägga dem i ordning och sjunga över dem med
själens kraft. Att jobba med bild- och uttrycksterapi kan verkligen vara att sätta samman benen. Sjunga för dem och få tillbaka
kraften. Min examen i bildterapi önskar jag ska kunna fungera så
– som ett vargskelett – en livets gåva till min inre varg som har all
den styrka jag behöver.»
Vi fick veta att vi kunde använda en saga som form för slutexamen.
I december år 2008 började jag skriva. Det blev en fantasifull historia som var inspirerad av min utveckling vid Sattva. Jag försökte att
väva en väv med ord, metaforer och idéer som kunde bli ett skelett
för en analys. Det hörs kanske flott ut, men sanningen bakom var
också att jag först förkastade sagan som dåligt använd tid. Hanne
och Therese uppmuntrade mig till att se närmare på den och
fortsätta arbetet. Senare skrev jag också analysen där tanken var att
förklara och fördjupa historiens innehåll på ett personligt sätt, men
också visa hur jag tänker det kan omsättas i arbetet som bildterapeut. Examen har tre delar: analys, saga och praktik.
Flickan som är huvudperson i historien, har fått smak på en
djupare kontakt med sig själv och börjar en mer medveten vandring mot individuationens mål och mening. I början av historien
lever hon for sig själv på en strand. En man dyker upp en kväll
vid fullmånen. Han berättar att Kungen som blivit änkeman är
24
“
Det var skönt att uppleva hur både det medvetna
och omedvetna jobbade vidare. Svaren kom i hur jag
förändrades känslomässigt i vissa stressituationer och i
mina drömmar.
deprimerad och hans prinsessor verkar ha en del problem! Frea
överraskar sig själv med att säga att hon vill hjälpa Kungen och
Prinsessorna. Hon tar uppdraget för att hon är färdig att gå vidare,
att lämna stranden och utmana sitt öde.
I mitt arbete med examen uppsökte jag erfarenheter som ligger
långt tillbaka i mitt eget liv – också perioder då jag upplevde ångest
och förtvivlan önskade jag att bära fram. Men att gräva fram gamla
ben är inte bara en härlig upplevelse. Benet som heter «skam»
virvlar upp skammen. Benet som beskriver det tristaste är fortsatt
trist också i dag.
I processen som följde fick mina problemområden och erfarenheter nytt ljus på sig och förvandlades till en del. Egentligen hade det
jobbet startat redan under utbildningen, men flera viktiga insikter hade jag inte nått fram till utan att gå in i arbetet till min
slutexamen. Jag läste facklitteratur som gav mig bekräftelse på mitt
inre arbete och förståelse för svåra begrepp som «individuation»
och «Självet». Det var skönt att uppleva hur både det medvetna
och omedvetna jobbade vidare. Svaren kom i hur jag förändrades
känslomässigt i vissa stressituationer och i mina drömmar.
I praktiken fick jag pröva mig som terapeut och jag upplevde det
var lättare att sätta igång klienten än att komma in i en dialog över
arbetet. Men jag har en grundläggande tro på att personliga symboler kommunicerar något till personen som har lagat den. Det har
varit en dialog med det omedvetna och «jaget» har lyssnat.
www.kunstterapi.org
Tema: Eksamen i kunstterapi
Frea går i skogen på väg mot Kungens borg. Bilden är målad med oljefärger på duk. Både färgen och duken är ett arv efter min pappa som
målade bilder på sin fritid.
RUBIN – 2 2012
25
Tema: Eksamen i kunstterapi
«Veien hjem»
Tanker rundt hovedoppgaveprosessen
Etter fullført grunnutdanning i kunstterapi
var ikke lysten til å skrive hovedoppgave og
starte praksistimer, inderlig til stede. Min
egen utviklingsprosess hadde vært sterk,
livet ble aldri mer helt det samme. I mange
år hadde jeg gått i feil retning. Gjennom
utdanninga hadde jeg funnet en vei til indre
helhet. Men det hadde kostet, og jeg hadde
mest lyst til å gjøre som katta etter nattas
kamp, rulle meg sammen, slikke mine sår
og hvile.
Av Inger Marie Magnussen, 57 år. Psykiatrisk sykepleier ved UNN,
Ambulant rehabiliteringsteam
Men langsomt fikk jeg lyst til å skrive hovedoppgave. Jeg ønsket
å forstå den vei jeg hadde gått, og de veivalg jeg hadde tatt. Jeg
26
ønsket, som i dette bildet, å se hvordan jeg kom meg over havet,
passerte traumene, og fant hvile og helhet i det hvite huset.
Jeg startet med å skrive om hvorfor jeg ville skrive oppgave. Etter
hvert som jeg skrev, ble det slik at oppgaven levde sitt eget liv.
Det var oppgaven som spurte, via drømmer og intuisjon, og jeg
som prøvde å finne svarene. Oppgaven ble meg, og levde med meg
gjennom dagene og nettene.
Jeg hadde alltid med meg en notisbok, skrev ned ideer, nattas
drømmer og tanker som dukket opp og festet seg. Ikke alltid så jeg
sammenhengen der og da, men jeg stolte på at det ubevisste forsto.
Oppgaven beveget seg i fortid og nåtid, litt om hverandre. Via
veiledning, litteratur, drømmer og ved å lage nye bilder underveis
beveget jeg meg framover. Dømmer og symboler fungerte som kart
og kompass underveis. Veiledning var helt avgjørende for å holde
riktig retning. Det var ikke alltid at jeg hadde lyst å skrive i den
retningen oppgaven og det ubevisste førte meg. Uten en dyktig
veileder hadde jeg lett sporet av.
En beskrivelse av praksis skulle være en del av hovedoppgaven.
Til tross for mange år i jobb som psykiatrisk sykepleier var det
skummelt å gå i gang med praksis. Men, det jeg hadde erfart, var
for fint til ikke å dele. I samtale med pasientene kjente jeg at jeg
www.kunstterapi.org
Tema: Eksamen i kunstterapi
hadde fått et redskap jeg ikke brukte slik jeg visste var mulig. Jeg
ønsket å hjelpe de mennesker jeg møtte til å få bedre kontakt med
sin livsenergi. Jeg ønsket å gi dem mulighet til å glede seg over den
kraft og livsglede som er en essens i alle mennesker.
Jeg gikk til veiledning med min engstelse. I veiledning gjorde jeg
en ledet meditasjon og møter to sterke menn som hadde med seg
budskapet om at kunstterapi, ved at den enkelte finner sin indre
kraft, virker som healing. Og ved å låne disse to hadde jeg støtte
når engstelsen kom snikende.
Praksis ble en trening i å lytte med hjerte, våge stillheten, våge
å la det skje det som skjer. Jeg erfarte at hjertes intuisjon oppfatter raskere hvor den andres indre lys peker hen, enn hva tankenes
intelligens forteller meg.
Enkelt var det ikke å overvinne min egen frykt. Men via jevnlig meditasjon fant jeg støtte i meg selv. Min viktigste erfaring
fra praksistimene kan sies i to setninger: Jeg kan best veilede min
klient dersom jeg ser og hører ut fra hjertet. For å kunne se med
hjertet må jeg være i nuets bevissthet, være tilstede her og nå.
For å våge å slippe egen kontroll var det igjen viktig med veiledning. Jeg skrev refleksjoner over egen opplevelse og følelser fra
praksistimene og fikk veiledning på dette. Jeg erfarte at dette var
vel så viktig som veiledning på klientens bilde og prosess.
Jeg skrev hovedoppgaven for å se tilbake på den vei jeg gikk under
grunnutdanninga. I etterkant av oppgaveskrivning og praksistimer
kan jeg se at prosessen med å skrive hovedoppgaven også har vært
et viktig redskap på veien mot en større indre helhet. Jeg kalte
oppgaven «Veien hjem».
Oppgaven ble både en kunstterapeutisk beskrivelse av å gå den
indre veien, og et viktig skritt på denne veien.
Ny bok fra Jørgen
Buur Bertelsen
Barndommens Bog
De fleste av oss
kjenner denne
terapeutiske metoden. På vaskeseddelen
kan vi lese: Boken
perspektiverer
barndommen sett fra
et voksent og mer
nyansert nvå enn
barnet er i stand
til. Boken inviterer
til en kikk inn i
barndommen – den
viktigste tid for det
mennesket som vi
utvikler oss til å bli.
Boken fås
kjøpt på Institutt
for kunstterapi i
Danmark.
Av Toril Kojan
Hva forårsaker sykdom eller
helbredelse i familier?
4 dagers kurs lørdag 26. til tirsdag 29. januar 2013
Pris: kr 4.200,Med familiekonstellasjoner og kunstterapi er
muligheten der for å finne årsaken bak og hva
som trengs for å hele.
Påmelding/info til kursleder Pia Storm Kalhof
tlf. 90 144 188 mail: [email protected]
Les mer på: www.husetibussedalen.no
Kunngjøringer
Mit livs eventyr
I anledning af 25 års jubilæum på
Institut for Kunstterapi, Gadbjerg.
Af Lissi Westergaard Christensen, formand for FAK
Uddannelsen på Institut for Kunstterapi har været mit livs største
eventyr. Uddannelsen har for mig betydet kontakten med et kraftcenter, der har givet næring og inspiration til mig i snart 20 år.
Jeg tog oprindelig den et-årige fuldtidsuddannelse på
Ulriksholm, har siden fulgt kurser på Engelsholm, i Brejninge og
senest i Gadbjerg, hvor jeg tog overbygningsuddannelsen. For mig
har uddannelsen været lig med rejsen ind til eksistensen kerneog nu, som en moden dame, der har passeret er halvt århundrede, kan jeg genkende situationen for hovedpersonen i Karen
Blixens lille fortælling «Livets Veje», der indgår i Den afrikanske
farm. Fortællingen handler om en mand, der må sande, at han
er faret vild i mørket, men da det lysner næste dag, kan han se, at
hans tilbagelagte rute danner et mønster – billedet af en stork. Et
fødselssymbol.
I min optik er C.G. Jung og individuationen kernen i uddannelsen på Institut for kunstterapi og det mest dyrebare i en tid, hvor
kognitiv terapi og andre hurtige og overfladiske metoder er det
mest udbredte.
Efter en rejse til Afrika startede jeg som 23-årig med at skrive
speciale på danskstudiet på Odense Universitet. Rejsen havde gjort
28
noget ved mig og var nok udslaget for, at mit speciale fik titlen
Utopi og dannelse – en analyse af Vagn Lundbyes Jonas-trilogi.
Analysemetoden var hermeneutisk/fænomenologisk, men forståelsesrammen var jungiansk. Jung var således ikke fremmed for mig,
da jeg startede på Institut for Kunstterapi, men uddannelsen betød
et reelt møde med SKYGGEN. Jeg må indrømme, at jeg nok er
lidt af en eventyrer, så jeg var nysgerrig og holdt mig ikke tilbage.
Nogle vil kalde det dumdristighed, andre mod, men man kan også
kalde det tillid.
Kunstterapi var for mig en vej, der gjorde det muligt at trænge ind
i et kreative og skabende felt. Der hvor alt begynder og alt kan ske;
men der hvor man kan være bange for at fare vild og gå til grunde.
Jeg har dog hele vejen støttet mig til Vibekes ord: tillid til processen.
H. C. Andersen har i eventyret Skyggen skrevet om den lærde
mand, der er på rejse i Syden og kigger over på genboens altan,
der virker så dragende med sine smukke blomster. Han drømmer
om at få kontakt med den yndige jomfru, som han en aften får et
glimt af; men det er kun hans skygge, der vover at træde ind ad
kvindens halvåbne altandør. Den lærde mand foretrækker at blive
i det kendte og lade det blive ved drømmen. Men paradoksalt nok
www.kunstterapi.org
Kunngjøringer
sker der det, at hans skygge senere får selvstændigt liv og gør alt
det, han ikke selv har mod til og til sidst dominerer og overtager
ham fuldstændigt.
Uddannelsen har givet mig mulighed for at danse sammen
med min egen og mine holdkammeraters skygger. Helt konkret
arrangerede vi på Hold C selvstændigt, og uden Vibekes vidende
i øvrigt, en nu for os legendarisk Skyggefest. Med til festen var
Vampyren, Rocker Jette, Sensuella, Den hvide mand, Lille Pjok og
en del flere. Vi er i øvrigt forevigede stående og liggende i buksbombedet på Ulriksholm Slot. Der var nogen på holdet, der ikke
ville (turde?) være med, og senere de syntes altid, at det var noget
træls at høre om Skyggefesten. Det var en skøn fest i festlokale, der
lignede en grøn jungle og med store farvestrålende kropsbilleder
af vores skygger på væggene. Maden var udsøgt aromatisk og blev
serveret på gulvet, som var belagt med måtter til at sidde eller ligge
på. Der var skønhed og vildskab, som bl.a. gav ekstra liv til trommespil og rituel dans senere på aftenen. Næste dag måtte en af os
til lægen i Kerteminde efter at være havnet i en stikkende kaktus.
En uforglemmelig oplevelse ,som giver stof til eftertanke: Det er
ikke helt ufarligt at slippe skyggerne løs; kaos kan få overhånd, hvis
man ikke har hovedet med. Man skal på alle måder have respekt
for ilden, både den konkrete og den symbolske. Bevidstheden om
betydningen af grænser og orden er nødvendige beskyttere i fællesskabet. Heldigvis er vi normalt det, der hedder godt opdragede,
så vi havde fornuftens grænser i baghovedet. Senere konfronteret
med vores udskejelser har Vibeke dog sagt, at hun var glad for ikke
at have været vidende om vores Skyggefest.
“
Det har været en spændende vej, en indre eventyrlig
rejse, som har været vigtig for mig. Egoistisk navlepilleri vil nogle måske sige, men jeg vil sige nej. Dette er
noget større og handler mere om vores kultur end om
mig som person.
Friheden har været det største for mig på uddannelsen, og det som
jeg virkelig vil takke Vibeke for at muliggøre med sit rummende
væsen. For mig har tillige den af Vibeke formidlede tillid til det
ubevidste været afgørende. Tilliden og en forståelse af, hvad der
har været på færde i det psykologiske felt, har for mig været altafgørende for at kunne overgive mig til de processer, jeg bl.a. har været
vidne til gennem mine drømme.
Det har været en spændende vej, en indre eventyrlig rejse, som har
været vigtig for mig. Egoistisk navlepilleri vil nogle måske sige,
men jeg vil sige nej. Dette er noget større og handler mere om
vores kultur end om mig som person. Vi har nogle udfordringer
i vores samfund, der bl.a. handler om balance mellem natur og
kultur, mellem det kvindelige og det mandlige. I østen kaldes det
yin og yang, jung bruger betegnelserne anima og animus. Skal vi
skabe os en bæredygtig tilværelse eller et psykologisk bæredygtigt
samfund har vi brug for at arbejde på denne balance.
For nylig havde jeg følgende drøm, som jeg ser som omhandlende relationen mellem natur og kultur, mellem dyr og menneske,
og mellem hoved og krop. Ja, og nok også om balancen mellem
disse polariteter.
Jeg er på en herregård og står ved havedøren ud mod plænen. Jeg
står ved dørtrinnet sammen med en ældre kvinde, der kunne være
Betty. Vi taler om, hvordan man kan gøre noget rent. Så ser jeg pludselig nogle rådyr komme ind i parken fra højre. «Se rådyrene», siger
jeg til hende. Da jeg ser lidt mere klart, ser jeg at det nærmere er
RUBIN – 2 2012
nogle lidt større dyr, noget kronvildt. Men da dyrene kommer endnu
nærmere, opdager jeg til min forundring, at det er en gruppe hunde,
bestående af 8-10 individer. Disse placerer sig på plænen i en opstilling. De har samme farve som rådyr og er glathårede. Kender ikke
deres rigtige navn, men tænker, at det kan være slædehunde pga.
deres hoveder. De ser ikke farlige ud. De kommer stille gående først,
og sætter sig så på deres plads. Det virker som en slags budskab. Som
en slags pagt eller aftale vi har eller skaber. Der er vist en førerhund,
der på et tidspunkt gør noget – måske rejser den sig. ( Jeg kommer
lige nu i forbindelse med nedskrivningen til at tænke på, om der
er noget med et kors og om førervæsenet har et kors hængende på
brystet. Det er lidt mærkeligt og uklart for mig) Efter et stykke tid går
de videre i flok ligesom de kom. De spadserer væk venstre om huset.
Jeg ser drømmen som et udsagn om, at det er muligt for det
indre dyr og menneske at komme overens. Dyret behøver ikke at
dø, som vi ser det på billeder af Skt. George og dragen. De vilde
dyr har aggressionskraften, men det er muligt at leve i harmoni
med dem, hvis vi respekterer deres natur og ret.
Institut for Kunstterapi har for mig været en hjælper til at
finde glæde og mening, ikke mindst i forhold til mit arbejdsliv
og mit øvrige virke. En af mine rapporter på uddannelsen hedder
«Metamorfoser – den frie fugls fødsel» og jeg kan i den forbindelse
sige, at instituttet har været min fødselshjælper.
Mit livs eventyr med Institut for Kunstterapi som omdrejningspunkt har været en magisk rejse, der har ført mig vidt omkring. Jeg
har rejst på det åbne hav, hvilet mig i grønne sumpe, sprunget fra
stejle klipper, kravlet gennem mørke tuneller og set solen danse en
pinsemorgen i 2012, da alt åndede fred.
Og hvad skal der så komme ud af al denne (under)søgen og rejsen
omkring, kunne man spørge med Karen Blixen, der også selv giver et
svar i «Livets Veje» med ordene: «Infandum, Regina, jubes renovare
dolorem: – Troja i flammer, syv års landflygtighed, tretten gode skibe
gået tabt. Hvad skal der komme ud af det?» Uovertruffen elegance,
majestætisk værdighed og uforlignelig sødme.
Rejsen og friheden er ikke uden omkostninger, men den er det
hele værd. Sluttelig vil jeg gerne ønske Institut for Kunstterapi
til lykke med de 25 år og takke Vibeke Skov for sin enestående
pionerindsats i for hold til kunstterapiens udbredelse i Danmark.
Vi i Kunstterapiforeningen benytter også anledningen til å gratulere
Vibeke Skov og Institutt for Kunstterapi med 25-års jubileet.
29
Artikkel
Nyheter fra nettverkene
Kunstterapiforeningen i Nord Norge
ÅRSMØTE fredag 12. oktober kl 18.00 Nettverk Midt Norge
Formiddagsgruppe
KURS: «Førstehjelp ved nye og gamle traumer» fra klokken
19.00-22.00.
Sted: FYRHUSET ved Åsgård. Busser og parkering er rett utenfor.
Kostnad: 400 kroner, kontant ved inngangen.
Kurset er åpent også for de som ikke er medlem i Kunstterapiforeningen
Kunstterapiforeningen i Nord Norge ønsker alle nye og gamle
medlemmer velkommen til årsmøte fredag 12 oktober kl 18.00.
Vi forteller om hva som har skjedd i foreningen under året og
forklarer nærmere om Kunstterapiforeningens samarbeid med
SABORG. I styret er 1-2 plasser til valg. Vi som sitter i styret nå
heter Åsa A Pahlberg og Eivor Meisler. Vi ble valgt for to år i 2011.
Fra klokken 19.00-22.00 samme kveld, inviterer vi til et kurs med
Anne Evjen, som også ga en innføring ved årsmøtet i Oslo i april.
Vi har i denne perioden hatt 5 møter. Møtene har vært et
preget av tema vi har vært opptatt av. Vi deler erfaringer, inspirere hverandre til personlig vekst og viderefører det kunstterapeutiske arbeidet.
Anne presenterer seg slik:
– Jeg er utdannet lege fra Universitetet i Tromsø, kommunikolog fra Skandinavisk Institutt for Kommunikologi og snart ferdig
kunstterapeut ved Sattva Kunstterapeutisk Institutt. Jeg er opptatt
av systemisk/helhetlig tenkning i tilnærming til liv og helse, og
har firmaet Hestia Helhetsmedisin der jeg tilbyr terapi og kursing.
Tittel: «Førstehjelp ved nye og gamle traumer.»
En workshop med kombinasjon av foredrag og praktiske øvelser.
– I arbeid med mennesker, om det være ved samtale eller kroppsorientert tilnærming, vil gamle minner kunne aktiveres. Hos en
del vil dette være minner om traumer, og behandlere er varierende
komfortabel med å håndtere de følelsesmessige reaksjonene som
oppstår der og da.
– Jeg blir å ta for meg hvordan hjernen lagrer minner, og gi
en konkret og enkel fremgangsmåte for å bearbeide traumatiske
minner uten at det blir retraumatiserende. Det blir avsatt tid til
å øve, slik at deltagerne kan bli tryggere i å hjelpe andre gjennom
tunge prosesser.
Velkommen ønsker styret i Nord Norge!
Gjennom foreningen Inspirea deltok vi på et dagsseminar med
Marie Bergmann, som er sanger og musikkterapeut. Det er alltid
fint og kunne få en felles opplevelse, og ikke minst ha mulighet til
å samtale om det i etterkant. To av oss var på årsmøtet og kunne
formidle hvordan det hadde vært. Vi har også hatt tema om døden.
Det ble et naturlig emne siden en av oss nylig hadde vært i begravelse. I den forbindelse ble også Utøya en del av tematikken.
En av oss har holdt kreative kurs for barn samt et foredrag
om kunstterapi på en fagdag for helsepersonell. I tillegg til dette
diskuterer vi gjerne litteratur.
Dette har vært det vi har delt på møtene denne perioden.
Hvis noen har lyst til å være med, så ta kontakt.
[email protected]
Anne Marie Eggen
Møte i kunstterapiforeningen
nettverk Østlandet
mandag, 5. november
Tema: Markedsføring av Kunstterapi
Turid Skinnemoen vil på dette møtet gi nyttige tips og informasjon om hvordan man kan markedsføre seg som kunstterapeut.
Turid har utdannelse innen markedsføring og har jobbet med
markedsføring, salg og prosjektledelse i 20 år. I løpet av disse
årene har hun også drevet med markedskommunikasjon, kampanjer og events, både via forhandlere og direkte mot sluttkunder. Tid: Mandag 5. nov., kl. 18-21
Sted: Tidemandstuen Frivillighetssentral, Tidemandsgt. 44, Oslo
Pris: Kr. 50,Velkommen!
Hvordan et
maleri kan bli til
Det er mange muligheter for å finne
inspirasjon til å male. Her har jeg laget
et maleri med en noe spesiell historie.
Jeg giftet meg i 2008. Det var en enkel seremoni på Tinghuset i Trondheim. Seinere
hadde vi en vennefest. Jeg hadde kjøpt inn
et stort lerret og laget en egen malekrok.
Her kunne alle gå innom og male litt i
forbindelse med festen. Det var populært
og alle satte nok sitt preg på maleriet.
30
Resultatet ble et sant virvar, morsomt, men
ikke et bilde for å henges opp i stuen. Jeg
syntes det var altfor urolig. Det ble gjemt
en stund. Så tok jeg det frem, fotograferte
detaljene og tenkte at de bildene kunne jeg
bevare. Så malte jeg over hele maleriet med
mørkeblått og svart. Da fikk jeg se figurer
og et bilde som jeg nærmest vasket frem
igjen. Jeg forsterket det jeg så og la inn noe
nytt. Maleriet fikk navnet Nattseilere og
henger på stuen.
Eldri Dahlen, kasserer
www.kunstterapi.org
Familiekonstellasjoner
og kunstterapi
Helgekurs 27. – 28. oktober 2012
Lørdag kl. 11-18 og søndag kl. 10-17
Pris kr 1700,- med konstellasjon
kr 850,- uten konstellasjon
Har du problemer eller konflikter med partner,
barn, foreldre, søsken eller arbeidskollegaer?
Har du symptomer eller sykdom?
Opplever du konflikt i deg selv og ønsker ro og harmoni?
Her er muligheten for å se på, finne årsaken bak og ved
hjelp av familiekonstellasjoner og kunstterapi mulighet
for å finne løsninger og heling. Her er rom for uttrykk
som kanskje ikke har plass andre steder.
Introduksjon til og arbeid med familiekonstellasjoner,
øvelser, kreative uttrykk og undervisning.
På kurset er det åpent for alle temaer.
Her er også mulighet for å se og lære om hva familiekonstellasjoner handler om uten å jobbe direkte med eget tema.
Info/påmelding kursleder: Pia Storm Kalhof
tlf. 90 144 188 mail: [email protected]
les mer: www.husetibussedalen.no
Returadresse:
Kunstterapiforeningen
v/Toril S. Kojan
Dagaliveien 31
0783 Oslo
Landsstyret
Leder
Toril S. Kojan
Dagaliveien 31
0783 Oslo
Tlf: 40 85 60 10
[email protected]
Sekretær
Solveig Sveinhaug
Lillebergveien 30
0662 Oslo
tlf: 22 72 13 09
mobil: 911 67 608
[email protected]
Kasserer
Eldri Dahlen
Lindevegen 23
7058 Jakobsli
Tlf: 73 57 28 42
[email protected]
Nettverkskoordinator
Anne-Lise F. Strøm
Postboks 27
7550 Hommelvik
Tlf. 41 29 58 83
[email protected]
Internettansvarlig/
Medlemsbladet Rubin
Roar Høiestad
Tlf. 90 94 00 92
[email protected]
Nettverkskontakter
Sørlandet / Sør-Vestlandet
Ruby Elisabeth Skatvedt
Borevegen 171
4352 Kleppe
tlf. 51 42 51 48
mobil: 926 95 603
rubyelisabeth.skatvedt@gmail.
com
Indre Østlandet
Kontakt ved spørsmål
Tove Skurtveit
Peer Gyntsvei 6
2619 Lillehammer
Tlf. 61 25 70 15
mob: 994 71 978
[email protected]
Vestlandet
Kontakt ved spørsmål
Else Karin Tysse Bysheim
Mjøs
5282 Lonevig
[email protected]
Sør-Østlandet/
Vestfold/Telemark
Tonje Gry Carlsson
Furumovegeien 23B
3142 Vestskogen
mob:980 21 814
[email protected]
Trøndelag/Midt-Norge
Ingrid E. Oshaug
Harald Bothnensv. 16
7052 Trondheim
Tlf. 73 93 80 54 / 95 18 42 01
[email protected]
[email protected]
Østlandet
Siri Eek
Eilert Sundts gt 11B
0259 Oslo
mobil: 416 68 428
[email protected]
Nord-Norge
Åsa A Phalberg
Håkøyveien 326A
9100 Kvaløysletta
mob: 995 32 205
[email protected]
«Vi er til for å uttrykke våre skapende evner»
ISSN 1892-3429