Transcript Finalisten juni 2013

Kundemagasin for Finale Systemer as / Juni 2013
SLETT
IKKE
SLETTET
Steinar Sletten (63) er
en del av «trenden».
Han har solgt
livsverket til en
større aktør. For
videre utvikling.
SIDE 12-15
SpareBank 1 med
ny felles allianse
Kjøper seg
kapasitet
Side 19-21
Side 6-7
leder
Endringsvilje
F
inalisten du nå holder i hånden er nær sagt i sin helhet
viet endringene som vi ser i regnskapsbransjen, i et stadig
økende tempo. Innenfor vår bransje som alle andre er det en
ting det handler om: Vi må jobbe smartere, ta initiativ og gjøre
fornuftige endringer i tide.
H
adde vi for noen år siden dratt på studietur til Sykkylven,
kunne denne belyst nærmere hva vi mener. I Sykkylven
ligger det nemlig en fabrikk på hver sin side av brua. To
hjørnesteinsbedrifter som har valgt å møte endringer i markedsog konkurransesituasjonen med helt forskjellig strategi.
P
å den ene siden av fjorden finner vi Hjellegjerde
som ble etablert i 1941. Et børsnotert konsern med
markedsspredning over tre kontinenter; Europa, USA og Asia.
For noen år siden satt det altså rundt 20 gjenværende ansatte,
i nesten tomme lokaler, og hadde som mål å montere omlag
200 produkter i uken. Driften var preget av stor usikkerhet og
forvirring.
P
å den andre siden av fjorden holder Ekornes hus. Samtidig
med at Hjellegjerde slet produserte de 980 ansatte 1500
stoler hver dag, og driften gikk over all forventning.
Ekornes hadde da allerede gjort sine grep i
produksjonslokalene, og det var en eneste grunn til at de ikke
hadde råket ut i samme krise: Modernisering. De tok grep tidlig.
Var i forkant av utviklingen.
Ekornes er i dag en av verdens mest automatiserte
møbelfabrikker. Derfor kan også bedriftene lage de fleste
møbeldelene sine selv, i konkurranse med lavkostland. I Ekornes
ASA produserer de store årsoverskudd. Hjellegjerde ASA har de
siste årene levert røde tall.
D
et handler om stadig å forbedre produksjonsprosessene,
øke effektiviteten, jobbe smartere, og ta i bruk
automasjons- og teknologiløsninger.
Det handler om å møte morgendagen med vilje til å endre det
vi gjorde i går til det bedre.
God sommer!
Vi må jobbe smartere, ta initiativ og gjøre fornuftige
endringer i tide.
Eivind Simonsen
Administrerende direktør
i Finale Systemer
/ Juni 2013
Systemer as
sin for Finale
Kundemaga
Finalisten / juni 2013
Finale Systemer as
Et kundemagasin fra
Ansvarlig redaktør: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eivind Simonsen
Redaksjon og grafisk produksjon:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Krysspress®
Tekst / foto: . . . . . Oddny J. Johnsen / Rune Stoltz Bertinussen
Trykk:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skipnes
Opplag: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.750
www.finale.no - telefon 40 00 22 15
SLETT
IKK E
SLETTET
n (63) er en
Steinar Slette
Han har
del av «trenden».
solgt livsverket
til en større
aktør. For videre
utvik ling.
SIDE 12-15
med
SpareBank 1
nse
ny felles allia
Side 19-21
Kjøper seg
kapasitet
Side 6-7
Finale Systemer arbeider tett med
regnskapsførere og revisorer over
hele landet. Stadig vekk møter vi
på fagfolk med gode, inspirerende historier, genuine ideer og
tankevekkende betraktninger om
faglige problemstillinger. Disse
vil vi gjerne la flere inspireres
av. Ta gjerne kontakt med oss
dersom du har et tema eller en
historie som vi kan presentere i
­Finalisten.
Kontakt: [email protected]
innhold
AKTUELT
SIDE 6-7 FÅR ENDRINGSKRAFT FRA UTLANDET
VEGA Partners bruker sin partner InfoMate på Sri Lanka for å automatisere mest
mulig av prosesseringen, slik at de får kapasitet til å omstille til nye tjenester og større
kunder.
SIDE 8-9 ALTINNS RETTIGHETER
Hermod Gundersen i Finale mener Altinn umulig kan tenke på brukerne sine når de
innfører nye regler.
SIDE 10-11 VOKSER PÅ IT-DRIFT
Selskapet IQ Data har på få år blitt en stor aktør i regnskapsmarkedet, på å drifte
IT-løsninger og CRM.
PORTRETT
SIDE 12-15 SOLGTE TIL FIENDEN
Steinar Sletten (63) solgte i fjor livsverket DI Systemer til Visma. Nå forteller han
hvordan selskapet lever videre innenfra.
TEMA
SIDE 16-27 KONSOLIDERING
SpareBank1 Regnskapshuset ble lansert i forgårs, og skal mer en doble sin størrelse de
neste fem årene. Konsolideringsprosessen i regnskapsbransjen skyter nå virkelig fart.
Vi har kartet over terrenget akkurat nå.
NYTT FRA FINALE
SIDE 28-29 FINALE UTVIKLER NY TJENESTE
Hvis alt går etter planen vil de som har krav på det få direkte tilgang til
selskapsinformasjon lagret i FINALE.
SIDE 30-31 FIKK FINALE-STIPEND
De unge talentene som er støttet av Finale Systemer as gir oss et lite innblikk i hva de
fordyper seg i.
smånytt
Bypass
håver inn
ID-selskapet Buypass melder om sitt
beste år siden selskapet ble etablert i
2001. 2012 ga en rekordomsetning på
154,3 millioner og et overskudd på 42,2
millioner kroner.
ID-selskapet som eies med like halvdeler av Norsk Tipping og Evry opprettholder dermed sin solide driftsmargin
på drøyt 27 prosent.
Kundevekst i både privat og offentlig
sektor, blir sammen med høyere transaksjonsvolum fremhevet som de viktigste driverne. I snitt ble ID-tjenesten
brukt 30 millioner ganger hver måned,
et hopp på 20 prosent. Ved utgangen
av året hadde selskapet registrert 2,2
millioner kunder, hvorav 400.000 oppgis å være aktive mobilkunder.
Buypass er en av flere leverandører
av ID-tjenester til offentlige tjenester
som IT-direktoratets ID-porten, som
også fornyet avtalen i løpet av fjoråret.
(digi.no)
Google kjøper
svensk vind
Tromsø har en eksplosiv økning i antallet nordlysturister. Kanskje får vi full klaff og får
­nordlysshow på årets BrukerForum.
BrukerForum
2013 i Tromsø
FINALE er 25 år i år − og det vil bli
skikkelig markert på høstens FINALE
delse med bruk av FINALE Årsoppgjør.
− FINALE BrukerForum passer for alle
BrukerForum. I år foregår forumet i
som bruker FINALE Årsoppgjør, og det
Finale Systemers hjemby Tromsø, nær-
er en fin mulighet til å treffe kollegaer
mere bestemt på Rica Ishavshotell, som
fra hele landet, smiler Britt Solli, som er
Googles datasenter i finske Hamina
­ligger helt nede på kaikanten i Tromsø
praktisk arrangør.
vil bli drevet av strøm fra den svenske
sentrum.
vindparken Maevaara i Norrbotten.
Fredag 25. oktober er datoen for
Tromsø i oktober kan, om det klaffer
med vær og solas stormer, by på spek-
Den amerikanske IT-giganten har
begivenheten, nærmere informasjon
takulært nordlys. I tillegg har Nord-
forpliktet seg til å kjøpe strøm fra
og påmelding legges ut på finale.no
Norges hovedstad mange spennende
vindparken de neste ti årene, noe
like over sommerferien.
shoppingmuligheter og ikke minst et
som har muliggjort at vind-selskapet
Ved siden av å markere det vesle
O2 får finansiert utbyggingen. Vind-
jubileet, vil BrukerForum som vanlig
parken står ferdig i 2015. (digi.no)
­presentere nyheter i FINALE-program-
allerede nå! oppfordrer Britt Solli og
mene og andre aktuelle temaer i forbin-
gleder seg til å være vertskap.
4
rikt uteliv.
− Så sett av fredag 25. oktober
Rydd opp på
nettsiden din
Refser
bredbånds­
leverandørene
− Nettstedet ditt vokser – og med det
righten. Innholdet er ikke mer eller
Post- og teletilsynets direktør, Torstein
kommer rot og dårlige brukeropple-
mindre beskyttet på grunn av en C.
Olsen, går kraftig i strupen på bred-
velser, sier Netlife Reasearchs netteks-
5)Bannere og karuseller
perter til Hegnar Online. Det kan være
Det ruller og svirrer på mange
bånds-leverandørene.
− Dere bidrar til å drite dere ut, altså.
vel verdt innsatsen å kaste et kritisk
nettsteder. Karuseller er bilder som
Dere tilbyr bredbånd med «opptil 20
blikk på sin egen web av og til. Mange
veksler automatisk, som regel øverst
megabit» eller «opptil 40 megabit».
websider er nemlig utdaterte både når
på siden – selve gromplassen. Det
Hvem andre er det som selger en flaske
det gjelder innhold og funksjoner.
dumme er at når noen vender tilbake
brus med «opptil en liter i flasken». Det
Her er Netlife Research sine tips.
for å lese et budskap, så står en
kan dere ikke fortsette med. Det er
1)Kutt nyheter som bare du er
annen slide der. Tips: Stopp karusel-
bare dere i denne bransjen som holder
len – bruk plassen bedre.
på med slike ting, sa Olsen ifølge
interessert i
Med mindre du driver nettavis, surfer
ikke brukerne rundt for å se om det
6)Selvforklarende
Dagens Næringsliv på Post- og teletil-
En webside bør være selvforklarende
synets årlige bransjeforum i Lillesand.
Blant annet ble NextGenTel hengt ut.
har skjedd noe nytt på nettstedet
og dermed uten en mengde instruk-
ditt. Juleønskninger i mai ser snålt
sjoner om hvor du skal gjøre ting a la
ut. Mange nyheter skrives dessuten
«se menyen til høyre». Tips: Redigér
bånd leverer bare 75 prosent, sa
for å tilfredsstille ansatte i egen
så brukerne finner frem av seg selv.
Olsen og viste til egne undersøkelser.
− Den femte mest brukte på bred-
organisasjon, og forkludrer nettste-
7)La Flash bli et flash!
Sammen med Forbrukerombudet vil de
det. Tips: Fjern nyheter.
Flash er en teknologi for presentasjon
nå ta tak i markedet.
2)Slankekur
av animasjoner og filmer. Teknologien
Nettstedet ditt kan ha blitt gjen-
er uglesett blant annet fordi den ikke
stand for høyere inntak enn den er
fungerer på mange mobile enheter.
sydd for. Tips: Redigér tekster ned til
Tips: Ut med Flash, eller legg i det
beinet slik at leseren kjapt får med
minste en plan for at teknologien
seg budskapet.
bare blir et kort flash på websiden.
3)Målgruppeorientering
8)Vertikal venstremeny
Å skrive for web er ikke lett. Mange
Meny til venstre er veldig vanlig.
retter oppmerksomheten mot hva
Tips: Finn ny plassering for menyen. I
virksomheten selv driver med og i
mange publiseringssystemer er dette
mindre grad mot målgruppen sin. Tips:
mirakuløst enkelt å få til.
Tenk på «hva får leseren» i motsetning
9)Vil du til mobilutgaven?
til «hva gir vi leseren» når du skriver.
Vil du egentlig sende kundene til
4)Copyright 2009
en mobilside som ikke fungerer like
Det ser fancy ut med copyright
godt på mobil? Tips: Inntil du har
nederst på siden. Men bare teit
laget et nettsted som også fungerer
ut når vi sitter i 2013 og leser om
på mobil, la brukeren få den fulle
copyright 2009. Tips: Kutt hele copy-
utgaven av nettstedet.
Endringer i Finanstilsynets organisasjon
Med virkning fra 1. juni 2013 gjen-
sikringstilsyn og Avdeling for markeds-
gjennomføres det enkelte endringer i
nomfører Finanstilsynet endringer
tilsyn. Sistnevnte består i hovedsak av
seksjonsstrukturen. I tillegg oppdate-
i sin organisasjon. Tilsynsområdene
tidligere Avdeling for markedstilsyn og
res avdelingenes og seksjonenes navn.
vil fra dette tidspunktet bli delt i to
Avdeling for regnskaps- og revisortil-
Enkelte endringer i ledelsen av seksjo-
avdelinger: Avdeling for bank- og for-
syn. Innenfor og mellom avdelingene
nene trer også i kraft 1. juni.
5
aktuelt
Påfyll av
nye krefter
VEGA Partners AS strutter av energi og pågangsmot for
tiden. Etter å ha etablert et partnerskap med en seriøs
og høykompetent partner på Sri Lanka, har det faglige
og ikke minst det menneskelige engasjementet økt i
bedriften.
Akkurat i dag lever Anders Rikheim
lingen vi nå er igjennom våre ansatte
virkelig opp til navnet sitt. Han er rett
en faglig mer spennende arbeids­
og slett nyrik på inspirasjon, og bobler
hverdag. Samtlige av dem har kontakt
av fortellerglede der han ankommer
med våre kollegaer på Sri Lanka, og de
VEGA Partners hovedkontor på Helsfyr,
jobber prosjektbasert og med mange
direkte fra Sri Lanka.
flere ulike oppdrag enn før. Vi merker
– Jeg landet for to timer siden, smiler
at vi er blitt mer attraktiv både som
han. Han har vært på et ukelangt besøk
arbeidsgiver og leverandør, derfor har
hos InfoMate (Pvt), Ltd i Colombo. Nå
vi vokst, sier administrerende direktør
gleder han seg til å få formidlet det han
Hans Otto Evensen.
har opplevd til resten av selskapet. For
Målet har heller aldri vært å finne
eksempel har han gitt medarbeiderne
en utenlandsk partner for å spare
i Colombo opplæring i nye økonomi-
­anta­­l­let norske ansatte. Målet har vært
systemer og har sammen med ledelsen
vekst både for seg selv og partneren.
hatt strategiske diskusjoner vedrørende
InfoMate var på utkikk etter å komme
videre utvikling av partnerskapet.
seg inn i Norden, og de som jobber med
Vinn-vinn-situasjon
To år etter at VEGA Partners AS inngikk
Anders Rikheim og Hans Otto Evensen (t.h.) er svært tilfreds
Norge klatrer raskt på karrierestigen
det største børsnoterte selskapet på
innad i det srilankiske selskapet.
Sri Lanka med rundt 12.000 ansatte.
Selskapet har 25-åringer med både en
partnerskap på Sri Lanka gjør selskapet
Ordentlig
det bedre og bedre.
– Den første reaksjonen fra våre
er nivået svært høyt. Regnskapsfører
– Vi har fått økt kapasitet til å ta
ansatte da vi begynte å snakke om å
er blant de yrkestitlene som har høyest
oss av flere og større kunder, og til å
finne oss partner på Sri Lanka var: Vi
status og flest muligheter i det tidligere
omstille selskapet. Ved å la InfoMate
må behandle ansatte hos partneren
krigsherjede landet.
håndtere prosesseringen, får vi frigjort
på lik linje med øvrige ansatte i VEGA,
ressurser. Vi kan dermed jobbe for å
forteller Hans Otto Evensen og finner
arbeider for VEGA ligger i øvre sjiktet
øke inntektene på andre tjenester som
frem organisasjonskartet. Her er Info-
når det gjelder lønn, i forhold til mange
konsulent og rådgivning, og kan ta på
Mate på Sri Lanka listet opp som en av
av sine kollegaer i andre selskaper.
oss større og mer kompliserte kunder.
avdelingene i VEGA. På lik linje med de
Det hadde vi aldri klart om vi fortsatt
andre kontorene på Skjåk, Lørenskog,
via Norads matchmakings-program.
skulle håndtere alt av bilag og poste-
Helsfyr og Jessheim.
Sammen med handelskammeret i
ring internt, forklarer Rikheim.
– I tillegg til økt kapasitet gir omstil-
6
InfoMate Ltd er en del av konsernet John Keells på Sri Lanka. Dette er
og to mastergrader på regnskap. Faglig
De ansatte hos InfoMate og de som
– Vi kom i kontakt med InfoMate
Colombo fikk vi plukket ut 15 regnskapskontor som vi besøkte i løpet av
med å ha funnet en partner på Sri Lanka som bidrar til utvikling av VEGA Partners og andre norske regnskapskontor som trenger å øke kapasiteten.
en hektisk uke. Alt fra multinasjonale
Leier ut kapasitet
Gir muligheter
konsern til et enkeltpersonsforetak.
Etter å ha fått en så solid avtale med
− I perioder med høyt trykk, eller i
InfoMate, har VEGA Partners utvi-
perioder med sykefravær på egne
klet en tjeneste hvor de leier ut ledig
ansatte, er dette en god måte å få
– InfoMate var langt fra det billigste
kapasitet til andre regnskapskontor og
redusert overtiden på. Det er ­betydelig
alternativet, men vi har fokusert på å
-kolleger.
rimeligere enn å leie inn ekstra folk
Langsiktig og stabil
finne en partner som kan være langsik-
− Utviklingen av dette prosjektet
eller ansette vikarer, forklarer Rikheim.
tig, stabil og med ubegrenset tilgang
har SkatteFunn støttet oss i, og vi har i
på regnskaps- og økonomikompetanse.
dag flere kunder som benytter seg av
nei til kunder fordi man i perioder har
Og kanskje viktigst: Man slipper å si
Vi har fått våre egne folk dedikert til
prosessering på Sri Lanka. Regnskaps­
for mye å gjøre.
våre oppgaver der nede, som vi selv
førerne der har tilgang direkte inn på
har fått være med på å plukke ut. Det
den respektive kundes servere, og på
akkurat nå sliter med kapasiteten og ikke
betyr at vi får svært god kontakt med
grunn av tidsforskjellen har de jobben
ser seg i stand til å komme fremtiden
teamet, forklarer Evensen. Så god
gjort i det vi kommer på jobb. Sri Lanka
i møte med å omstille egen drift, til å vur-
kontakt at de på Sri Lanka tar del i de
ligger 3,5 timer foran Norge.
dere denne muligheten som han mener
Samtidig oppfordrer han byrå som
samme juletradisjonene som resten av
gir fleksibilitet, mindre risiko og mer
de rundt 40 ansatte i VEGA Partners.
forutsigbarhet i regnskapsproduksjonen.
7
aktuelt
Kronglete rettigheter
Fagsjef Hermod Gundersen
i Finale Systemer as har
jobbet inngående med
Altinn i en årrekke, og
er en av de her til lands
med mest kunnskap om
portalen. Likevel brukte
han halvannen dag på å
forstå hvordan personlige
skatteytere nå skal delegere
roller og rettigheter.
– Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke
Altinn klarer å lage en brukerveiledning som alle kan følge. Det måtte da
holde lenge å la folk krysse av på et
spørreskjema for hvem som skal ha
tilgang. Det er nesten så man skulle tro
at Altinn egentlig ikke ønsker brukere!
Hermod Gundersen er fortsatt
oppgitt over hvordan Altinn lar være
å veilede sine brukere. Han har brukt
mye av sin arbeidstid denne våren på
først å sette seg inn i hvordan roller og
rettigheter nå kan tildeles, og deretter
lage en veileder for egne kunder på
hva som skal krysses av. For fortsatt er
det til sluttbrukersystemleverandørene
at Altinn kanaliserer sin proffkundesupport.
– Supportpersonellet hos Altinn har
ikke erfaring med bruk av sluttbrukersystem som for eksempel FINALE Skatt.
Derfor blir support om delegering av
Fagsjef Hermod Gundersen har brukt mye av denne våren i support på vegne av Altinn.
Altinn har på ny sørget for mye tidheft for regnskapsførerne og deres kunder.
8
Det er nesten så
man skulle tro
at Altinn egent­
lig ikke ønsker
­brukere!
r
Supportpersonellet hos Altinn har ikke erfaring med
bruk av sluttbrukersystem som for eksempel FINALE
Skatt. Derfor blir support om delegering av rettig­
heter i praksis overlatt til sluttbrukersystemene. Vårt
supportapparat må i praksis utføre jobben for Altinn
vederlagsfritt
rettigheter i praksis overlatt til sluttbrukersystemene. Vårt supportapparat
må i praksis utføre jobben for Altinn
vederlagsfritt, sier Gundersen.
Fjernet «Systeminnsending»
– Den 20. mars startet våre kunder å
ringe oss, fordi de plutselig ikke hadde
rettigheter til å hente selvangivelser på
med unntak av tilgangsstyring, som har
tet er koblet opp mot de ­konkrete ret-
alle personer de kunne hente på i fjor,
et navn som samsvarer eksakt med våre
tighetene, og ikke mot hvilke oppgaver
forklarer Gundersen.
forventninger til rettigheten, forklarer
som man ønsker å få hjelp til av andre
han.
mennesker, sier Gundersen og påpeker
Altinn fjernet i år rettigheten
«Systeminnsending», en kjær venn av
En selvangivelse for personlige
regnskapsførere og revisorer i mange
skattytere som skal sendes inn av en
år, og erstattet denne rettigheten med
profesjonell aktør, krever at skattyteren
nye rettigheter, som varierer med hvert
gir fra seg fire av de 22 rettighetene.
skattytere er den tjenesten som alle
enkelt skjema som skal sendes inn.
Disse er: Begrenset signeringsrett,
landets innbyggere kan komme i
Privat­person begrensede rettigheter,
berøring med, og er den tjenesten der
av nye delegeringer landet rundt, et
Regnskapsmedarbeider og Tilgangs-
man kan forvente at datakunnskapen
arbeid som i stor grad blir skjøvet over
styring.
kan variere fra bra til helt fraværende.
– Dette medførte behov for tusenvis
på mange som ikke har kunnskap om
– Det finnes fortsatt ikke noen
det åpenbare som Altinn ikke har tatt
hensyn til.
– Selvangivelser for personlige
Selvangivelsen er derfor en tjeneste der
verken hvorfor eller hvordan dette skal
rettledninger til delegeringer på
man forventer at myndighetene gjør
gjøres, sukker fagsjefen.
nettsidene til Altinn som er til hjelp for
forholdene enkelt og smertefritt.
Selv brukte han altså halvannen
arbeidsdag på å finne ut hvilke til­
brukerne av sluttbrukersystemene.
Men «enkelt og smertefritt» er altså
ikke de første ordene som slår han når
ganger som måtte gis blant de 22
Må bli enklere
mulighetene Altinn hadde listet opp.
– Vi ønsker oss rettigheter som er enkle
Les mer om problemstillingen på ­
– Rettighetene er spredt ut over
å forstå, og som man logisk kan knytte
finale.no/5183961.
mesteparten av alfabetet, uten at de
til hva man skal gjøre. Rettigheter er i
har en logisk innbyrdes sammenheng,
dag utformet teknisk riktig, men bruks-
og det er ingen av disse rettighetene,
messig vanskelig, og brukergrensesnit-
han skal forklare løsningen til Altinn.
9
aktuelt
Hurtigvoksende IQ
Egne regnskapsførere i staben og en serverhall på
Vinstra er to av IQ-datas suksessformler. Siden 2009
har IT-selskapet vokst svært hurtig.
IQ-data har eksplodert i omsetning
regnskap og økonomistyring. Ellers
siden selskapet ble restartet med til
drifter og utvikler IQ datatjenester
dels nye eiere i 2009. I 2009 omsatte
for forbund og organisasjoner. Største
de for drøyt 11 millioner kroner. I fjor
enkeltkunde er Utdanningsforbundet,
passerte de 50. Og siden 2011 har over-
og IQ har praktisk nok plassert seg i
skuddet vært svært behagelig.
toppetasjen av forbundets bygning i
Med rundt 40 ansatte lever IQ Data
tett på kundenes daglige drift. Rundt
Oslo.
50 prosent er regnskapskontorer, og nå
Spesiell dag
i første halvår går tiden stort sett med
Akkurat i dag er det litt nervøs stem-
til drift og support. IQ følger regn-
ning på hovedkontoret. Finalisten er
skapssyklusene tett.
på besøk en av de dagene i mai mens
– Vi har fokus på utviklingsprosjekter,
Vinstra er blant stedene i Gudbrands-
implementering av nye kundeleve-
dalen som er hardt rammet av flom. På
ranser, og preventive oppgaver andre
Vinstra ligger IQs datasenter, heldigvis
halvår, men første halvår handler om
er dette godt sikret og utenfor fare.
operativ drift, oppsummerer adminis-
3500 brukere av IQs tjenester har data-
trerende direktør Odd Ingvar Helgesen
ene sine lagret her. IQ-direktøren titter
enkelt.
bekymret på sin regntunge panora-
Consis, Økonor, Saga Services og
NARF er våre største kunder innenfor
mautsikt over Oslos tak, og er stadig i
telefonen.
Administrerende direktør Odd Ingvar Helgesen (til høyre) og
– De begynner å bli lei av å hver dag
måtte svare meg på om alt er trygt.
Serverparken er ikke under noen
omstendighet i fare. Det som bekymrer
er om en fiberkabel eller to skulle bli
kuttet som følge av oversvømmelsene
nedover Gudbrandsdalen, men vi har
to uavhengige føringsveier, og har fått
forsikringer om at de tåler påkjenningene. Driftsmessig har dette vært
uproblematisk for oss, men det er
veldig leit at mange er hardt rammet
privat. Vi har noen medarbeidere på
hjemmekontor i dag, noen av dem har
dessverre fått betydelig skader på sine
hjem.
Forklaringen på hvorfor IQ data
fortsatt har eget datasenter istedenfor
Salgsleder for applikasjoner Dag Smedsrud og kunderådgiver Jon Arne Rudihagen.
10
å leie seg en fremmed sky er enkel.
salgsleder for drift, Kristian Paalsrud, gjennomfører mange kundemøter via videokonferanser.
99,7
sine kunder til å innføre enda mer
bruker lokal og stabil arbeidskraft
IQ-data lover 99,7 prosent oppetid på
effektive arbeidsprosesser bestående
rundt datasentrene: Folk av hel ved,
applikasjonene de drifter for sine kun-
av mer automatiserte tjenester.
kan jeg forsikre deg, sier direktøren.
der og har bemannet vakttelefon 24/7.
– Vår kjernevirksomhet er drift. Vi
– Inspirert av den spennende kunde-
– Vi er i startgropa, men dette er
De vet så altfor godt at IT-verktøyene
kundestyrt. Vi er klare når de respon-
massen vår har vi gjort et høyt person-
de leverer er forretningskritiske for
derer på behovet. Vi har en spennende
lig servicenivå til vårt varemerke. Derfor
kundene, spesielt regnskapskontorene.
kundemasse som består av særdeles
ønsker vi primært å drifte alt selv, men
Skulle IQ glippe på sin levering skaper
oppegående folk. Vår jobb er å hjelpe
vi har utviklet løsninger som enkelt
de umiddelbart en vanskelig situasjon
dem å lykkes, sier Odd Ingvar Helgesen.
integrerer våre kunder mot tjenester
ute hos kunden.
i nett-skyen. Med denne løsningen
IQ Data bruker avdelingen IQ Solu-
fakta
kan kundene enkelt kan ta i bruk nye
tions til å analysere fremtidens behov
tjenester, enten de er i skyen eller på
og utvikle løsninger tilpasset kunden og
vårt datasenter. I regnskapsførernes
det enkelte regnskapskontoret. Her har
høysesonger setter vi på ekstra beman-
de ansatt spisskompetanse bestående
Leveranse, Portalutvikling og dat-
ning på support og drift. Nettopp for
av systemkonsulenter med lang fartstid
terselskapet IQ Solutions. Selskapets
å minimalisere problemer om de skulle
og erfaring fra IT bransjen, samt konsu-
kontor er spredt geografisk i Oslo,
oppstå.
lenter med regnskaps­bakgrunn.
Tynset, Lillehammer og Vinstra, men
Nå venter IQ Data på å kunne rådgi
• IQ Data består av fire enheter: Drift,
de har kunder over hele landet.
11
portrett
Åpnet for omstart
Steinar Sletten har stjerner i øynene. Han snakker om fremtiden.
Han snakker om automatisering. Og litt om at det er akkurat ett år siden
han gikk til sengs med fienden.
I
dag kan Steinar Sletten fortelle
Øystein Moan. Ledelsen i DI hadde fått
som han mente det kunne gå an å lage
historien med letthet. Nesten tillate
beskjeden noen få uker tidligere.
mye bedre selv for det norske marke-
seg å fleipe litt, siden alt har gått
– Ledelsen forsto veldig raskt at
det. Han fikk med seg en som kunne
så bra. Selskapet han gründet i 1981
dette var et klokt og riktig valg for
økonomi og en som kunne data, og så
har fått seg en aldri så liten dytt, og
framtiden. De ansatte brukte litt lengre
startet de opp.
har gjenoppstått under nye vinger. Alt i
tid, sier Sletten.
alt en hyggelig slutt, eller omstart for å
være mer presis.
Men sjokket han serverte sine
− Jeg angrer ikke på noe, men det
å jobbe i det skjulte var en forferdelig
prosess. Inngangen på sommerferien i
De første årene var tøffe, men siden
1989 har selskapet vokst jevnt og trutt
og hatt veldig trofaste kunder.
– Vi har dyp respekt for hvordan
ansatte 12. juni i fjor var alt annet enn
fjor var alt annet enn hyggelig. Naturlig
regnskapskontorene driver relasjons-
hyggelig. Gründeren husker ennå i
nok var mange veldig usikre på frem­
bygging med sine kunder og har prøvd
detalj hvordan det var å overlevere det
tiden. Men faktum er at vi med unntak
å adoptere denne tettheten. Bransjen
som der og da ble mottatt som tidenes
av to som frivillig gikk ut og fortsatte i
vi jobber i har fargelagt oss i måten vi
største svik. Hans rundt 50 trofaste
et svensk selskap vi hadde samarbeidet
jobber på. Mange av mine nærmeste
medarbeidere så på han i sjokk, vantro
med, har vi ikke mistet noen. Verdien
venner er regnskapsførere, forklarer
og fortvilelse, og mange reagerte med
av vårt hovedprodukt DI-Business har
Sletten.
sinne og tårer.
vokst etter at vi kom inn i Visma, sier
− Vi pleide ikke engang å ha lov å si
Sletten stolt.
navnet Visma i kontor­
lokalene våre. Så sterkt
var konkurranseinstinktet,
forklarer Sletten om det
«utenkelige» han hadde
gjort. I alle år hadde DI
Også sin kjæreste har han funnet
gjennom DI. Allerede i 1985 gjorde
Sletten ansettelsen som ble avgjørende
Vi pleide ikke engang å ha
lov å si navnet Visma i kontor­
lokalene våre.
både profesjonelt og privat. Wenche
har ledet utviklingsavdelingen i DI og
er nå department manager i Visma.
Paret har barn på hver sin kant fra
tidligere forhold. Den felles babyen har
år bekjempet diverse Goliater, både de
K
merte NARFs Sandra Riise i et hemme-
kontorer i Trondheim og Oslo. DI hadde
på frierferd og de som forsøkte å knuse
lig møte under en trapp på hotellet,
utviklet en omfattende produktporte-
dem i ­konkurranse. Det var under et
hvorpå hun sprang den vesle bomben i
følje innenfor ERP og hadde over 2000
år siden de hadde jubilert og feiret
åpningstalen.
kunder. Selskapet hadde vært forsøkt
Systemer stått mot konsoliderings­
prosessene. Med iherdig arbeid og
enorm innsatsvilje hadde lille David i 31
akkurat det.
Men nå sto Sletten altså her med
undene fikk beskjeden første
gang på NARFs årsmøte i
Stavanger i fjor. Sletten infor-
DI ble startet i 1981 som en liten
motreaksjon på ferdigtygde fasit­
alltid vært DI.
I fjor talte det trondheimsbaserte
softwareselskapet 50 ansatte, med
kjøpt opp lenge. Først og fremst på
grunn av porteføljen.
beskjeden om selskapet var solgt. I
løsninger fra USA. Den unge økono-
trekvart år hadde han forhandlet i all
men Steinar Sletten hadde jobbet syv
høste gevinsten av 31 års intenst
hemmelighet med Vismas toppsjef,
år i NCR, med systemer og løsninger
arbeid, han vil utvikle selskapet videre.
12
Men Sletten var ikke ute etter å
13
portrett
For å klare det trengte de mer muskler.
– Vi har alltid kommunisert godt
– Endringen som foregår
i regnskapsbransjen er
med Visma, Øystein Moan og jeg har
den største jeg til nå har
hatt årlige samtaler opp igjennom.
sett i mine snart 40 år som
Noe av det de har snakket mye om
Noen kommer til å forsvinne.
Det er ingen tvil om det.
leverandør til bransjen,
er den nettbaserte E-fakturatjenesten
sier Sletten. Han vet at mange mener
matiserte tjenester billigere. Samtidig
Visma Autoinvoice, og hvordan DI og
det har vært ropt «ulv» lenge.
vokser det ikke bare fram ny tekno-
Visma kunne utnytte dette produktet
sammen.
– Ennå er det slik at de fleste regn­
logi. Det vokser fram en ny genera-
skapskontor ikke merker så mye til
sjon bedriftsledere som er vant til å la
– For DI var det viktig å få tak i
denne utviklingen. De må fortsatt
­teknologien håndtere mest mulig.
tilstrekkelige ressurser for å utvikle
avvise kunder av kapasitetshensyn.
videre det vi hadde skapt. Alene kunne
Men EHF-standarden som ble innført
DI kanskje levd godt en fire-fem år til,
av det offentlige i fjor er en katalysator
Han definerer Visma som det mest
men så ville vi begynt å slite, mener
for den videre utviklingen. Tempoet på
spennende programvarehuset i Norden
Sletten.
automatiseringsprosessen øker. Snart
og viser til den omfattende utviklings-
er alle transaksjoner helautomatiske.
jobben som foregår i selskapet.
D
Sletten har snakket seg varm nå, og
han gestikulerer ivrig.
enne strategiske beslutnings-
Ingen bedriftsleder vil ha behov for å
– Akkurat nå er det automatisering
prosessen vet Sletten flere av
få et regnskapskontor til å håndtere
som engasjerer meg aller mest. Jeg har
kundene hans sitter med nå.
dette manuelt, når han kan kjøpe auto­
ingen fasit for hva som bør gjøres eller
ikke gjøres framover for regnskapsbransjen. Men vi i Visma jobber for å
finne løsninger som vil gjøre transaksjonene enda enklere elektronisk for regnskapsførerne, og for at vi skal ha de
foretrukne transaksjonsløsningene. Så
vil tiden vise hvem som klarer omstillingen og hvordan. Det er en avgjørende
tid vi er inne i. Noen regnskapskontor
kommer til å forsvinne. Det er ingen tvil
om det. Men mange vil se mulighetene
og utvikle seg deretter.
S
letten finner det merkelig at
Norge er en sånn sinke i forhold
til resten av Norden når det
­gjelder elektronisk kommunikasjon.
− Altinn er Norges kroneksempel, ­­der
har vi vært i front. Men ut over det er
alle a
­ ndre nordiske land mye flinkere
enn oss til for eksempel automatisering.
I Visma diskuterer de omtrent daglig
hvordan markedet utvikler seg. De ser
med interesse på hvordan bankene
bygger seg opp med egne regnskapskontor, og egne transaksjonsløsninger.
− Det er vel trolig at regnskapsmarkedet deler seg i to etter hvert. Enkelte
byrå vil satse på å levere den mest
effektive og standardiserte produksjonen til lavest mulig pris. De vil tilby
kundene sine skybaserte løsninger for
utstrakt selvbetjening. Dette vil tiltale
14
mange yngre bedriftsledere. Slike regn-
regnskapsførerne blir
skapsbyrå kan sikkert mer og mer bli
automatisert.
distribusjonskanal for teknologi, nesten
− Regnskapsføreren vil
et softwareselskap, og være en viktig
måtte overvåke transak-
­rådgiver ved valg av forretningssystem.
sjonene og gripe fatt i
Rollen min nå er mye friere,
og jeg får jobbe med utvikling.
Det mest spennende av alt!
unntak og avvik. Prisen de kan ta for
skapsbransjen i alle land hvor Visma er,
en andre delen av markedet
slike tjenester blir nok lavere, men
men jeg har ikke personal­ansvar lenger.
tror Sletten tas av de regn-
tiden som automatiseringen vil spare
Å jobbe med personalet var noe av det
skapsførerne som klarer å by
dem for kan utnyttes for den som er
jeg likte aller best tidligere. Men rollen
på noe ekstra: Som er gode på kunde-
utadvendt og kundeorientert nok til å
min nå er mye friere, og jeg får jobbe
dialog, som yter personlig service, og
være en sparringspartner for kunden.
med forretningsutvikling. Det mest
fikser det meste innenfor økonomi i
De fleste bedriftsledere savner noen
spennende av alt! sier Sletten, som
tillegg til å føre regnskap.
å tenke høyt sammen med. Og særlig
nå har tittelen Business Development
i små og mellomstore bedrifter er det
Manager i Visma Software AS. Han er
giving og spesialisert kompetanse. Den
mange ledere som trenger noen å spille
full av energi, og røper at det skyldes
gode klassiske regnskapsføreren som
ball med om ­strategiske valg, påpeker
to ting ved siden av gleden ved å jobbe
har overblikket og kompetansen vil nok
Sletten.
som han gjør: En tredemølle og et
D
− Disse vil kunne legge vekt på råd-
for mindre bedrifter kunne erstatte
Han tror kundene vil kreve mer
mye av jobben som revisor tradisjonelt
dialog enn tidligere og en følelse av at
har gjort, påpeker Sletten. Øystein
regnskapsføreren tar vare på dem.
Moan har lansert tittelen økonomi­
Selv mener han at han personlig
butler på rollen regnskapsføreren kan
­vanskelig kunne blitt bedre ivaretatt
ta.
enn der han jobber nå.
Det er alltid risikabelt med spå­
− Jeg er en del av gruppen som
dommer, men Sletten kjenner seg
bestemmer Vismas strategi som leve-
sikker på at mye av produksjonen for
randør og samarbeidspartner til regn-
flygel.
– Jeg har begge deler hjemme, og
det er for meg viktig rekreasjon.
Han kaller det rekreasjon, ikke
avkobling.
Steinar Sletten er så definitivt fortsatt koblet på.
15
tema: konsolidering
I grafikken er alle de store aktørene, de med
flere enn 100 ansatte trukket ut som egne
enheter. Resten av regnskapsbyråene er
samlet i den enorme sirkelen. Her
viser vi antallet årsverk og antallet
kontorer i de ulike segmentene.
Grafikken baserer seg utelukken­
de på NARFs medlemstall for
2012, justert for SpareBank1
Regnskapsgruppens nyhet i
2013.
VISMA SERVICES NORGE AS
1.025 årsverk
ØKONOR ACCOUNTOR
GROUP AS
650 årsverk
Fortsatt jobber det over­
veldende flertallet av norske
regnskapsførere på selvstendige
små regnskapskontor. Men de store
blir stadig større. Med SpareBank1
Regnskapshusets varslede storsatsing,
kan dette kartet endre seg voldsomt
de neste årene.
SPAREBANK1
­REGNSKAPSHUSET
550 årsverk
De store
eser ut
16
CONSIS AS
155 årsverk
VEKSTRA AS
140 årsverk
SAGA SERVICES AS
115 årsverk
AMESTO ACCOUNTHOUSE
100 årsverk
TVEIT REGNSKAP AS
99 årsverk
0-2 årsverk
967 SELSKAP
(927 årsverk)
10.976 ÅRSVERK
2.376 SELSKAP
2-5 årsverk
719 SELSKAP
(2.210 årsverk)
30-100
årsverk
5-10
årsverk
436 SELSKAP
(2.953 årsverk)
10-15
årsverk
15-30
årsverk
35 SELSKAP
(1.532 årsverk)
103 SELSKAP
(1.975 årsverk)
116 SELSKAP
(1.378 årsverk)
17
tema: konsolidering
2.834 årsverk finnes det nå i de store
0-2 ÅRSVERK
967 SELSKAP
NARF-organiserte regnskapskjedene her
927 årsverk
til lands. Vår statistikk omfatter både
franchisekjeder og heleide kontor. Og
trenden blir mer og mer tydelig. Flere
tar del i et større felleskap for å få
tilgang på stordriftsfordeler.
OVER 100 ÅRSVERK
8 SELSKAP
2.834 årsverk
2-5 ÅRSVERK
719 SELSKAP
2.210 årsverk
Registrert to ganger
30-100 ÅRSVERK
35 SELSKAP
Vi må ta et par forbehold i grafikken
1.532 årsverk
vår. Det kan ­finnes franchisekjeder
med mer enn 100 ansatte som ikke er
med i denne grafiske fremstillingen.
I kakediagrammet har vi også valgt å
5-10 ÅRSVERK
436 SELSKAP
2.953 årsverk
trekke kaka for kontorene med over
15-30 ÅRSVERK
103 SELSKAP
.
100 ansatte litt ut fra de andre. Det er
fordi enkelte kjeder i oversikten både
er registrert med hver enkelt avdeling
1.975 årsverk
10-15 ÅRSVERK
116 SELSKAP
og som samlet kjede. Jobber du for
1.378 årsverk
eksempel i et Økonor-kontor med 5-10
ansatte vil du både være med i kakestykket for «5-10 ansatte» og i kaka
med over 100 ansatte.
Knoppskyting
form av marginpress og rasjonalisering
som ligger nært tilknyttet regnskaps-
av produksjonsoppgaver. Nye produk-
førerens kompetansefelt, vil det være
ter og betjeningsløsninger vil se dagens
naturlig for næringslivet å få bistand på.
– Bransjen har vokst sammenhengende
lys. Strukturendringene setter krav til
NARF organiserer mellom 75 og
i mange år og møter flere struktur-
ny kompetanse hos regnskapsbyrået,
80 prosent av alle regnskapskontor i
endringer. Nye aktører er på vei inn
sier markedssjefen.
Norge. De har gjort en liten stresstest
i bransjen som følge av etableringen
i markedet for å se hvor urolig de små
fra revisor­miljøet, bankenes tjeneste-
Spennende
spekter og posisjonering i forhold til
NARF følger utviklingen tett og ser at
Fortsatt er de nokså rolige. Selv om
regnskap, bedriftsrådgivere og andre,
dette bare blir mer og mer spennende,.
EHF-standarden i fjor satte litt fart
konstaterer markedssjef Bjørn Myhr-
Markedssjefen er begeistret for proses-
på det hele, mener de fleste at det vil
vold i NARF.
sene som er i gang. Han tror dette vil
tar noe tid før automatiseringen er
gjøre bransjen enda mer attraktiv.
gjennom­ført.
– Ny struktur fremmer nye samarbeidskonstellasjoner og et nytt konkur-
kontorene er for å bli akterutseilt.
− Bransjen har en gylden mulighet.
Effektivisering er uansett det som vil
ransebilde. Den teknologiske utvik-
Det finnes vel ingen andre profesjoner
være hovedfokus for de som skal drive
lingen med elektronisk fakturering i
som sitter så tett på virksomhetene her
godt. Enten de nå er revisjonsselskap som
EHF-format, nye systemløsninger og
til lands som regnskapsførerne, hvilket
begynner med regnskap, kjeder eller
regnskapsportaler gir både kunder og
er et fantastisk utgangspunkt og en
banker som kjøper seg opp, små byrå
regnskapsleverandører nye muligheter,
veldig interessant mulighet for å kunne
som slår seg sammen eller små byrå som
men også utfordringer for bransjen i
utvikle nye tjenester. Mange oppgaver
står alene.
fakta
Her er vår oversikt i ren tekst:
80.000 nei til revisor
Over 100 årsverk:___8 selskap________− totalt 2.834 årsverk
Etter bortfallet av revisorplikt for små aksjeselskaper ble
30-100 årsverk:_____35 selskap______– totalt 1.532 årsverk
innført med virkning fra og med regnskapsåret 2011.
15-30 årsverk:_______103 selskap_____− totalt 1.975 årsverk
Antallet som velger å sløyfe revisjonen har siden da vært
10-15 årsverk:_______116 selskap_____− totalt 1.378 årsverk
økende og ifølge NARF er det nå rundt 80.000 selskap
5-10 årsverk:________436 selskap_____− totalt 2.953 årsverk
som har valgt å benytte seg av fritaksmuligheten.
2-5 årsverk:_________719 selskap_____− totalt 2.210 årsverk
0-2 årsverk:_________967 selskap_____− totalt 927 årsverk
18
11. juni ble SpareBank1
Regnskapshuset lansert som en
felles merkevare. Det er nå etablert
regnskapskontor i regi av banken i
stort sett hele landet, og alliansen
ser seg sultent rundt etter flere den
kan kjøpe.
Administrerende
direktør Jon Havdal
i SpareBank 1
­Regnskapshuset
­Trøndelag forteller at
­alliansen i løpet av
fem år har tenkt
å mer enn doble
sin ­størrelse
i regnskaps­
bransjen.
19
tema: konsolidering
− Vi har nå i 2013 til sammen
porteføljen. Vi skal etablere oss over
548 ansatte, 46 ulike kontor
hele landet med store og små enheter.
ter for bankinnsyn som ethvert annet
− Vi har de samme krav til fullmak-
og forventer å omsette samlet
Da må vi ha med oss de som har gjort
kontor. Banken får ikke innsyn i mer
for 415 millioner k
­ roner. Om fem år
en god jobb der de er, og som skal fort-
enn det kunden selv gir fullmakt til. At
skal vi omsette for over en milliard.
sette med det under vår paraply.
vi har banken i ryggen betyr at vi har
Det betyr at vi skal mer enn doble
SpareBank1 Regnskapshuset er
en sterk eier. Ut over det er det opp
vår størrelse, opplyser Jon Havdal på
først og fremst en felles nasjonal
til alliansen å selv utvikle seg og sine
vegne av den nye alliansen. Havdal er
merkevare, bygd opp på samme måte
produkt.
administrerende direktør i SpareBank 1
som EiendomsMegler1-kontorene til
Regnskapshuset Trøndelag.
SpareBank1-alliansen.
Enkelt oppsummert er planen: De
har penger i banken og har tenkt å
Tøffere konkurranse
bruke dem.
Den nye alliansen har en grei forklaring
− Landets nest største finansaktør
gir oss gjennom eierskapet både en
sterk finansiell og en sterk industriell
Havdal trekker fram nærhet til
kundene, lokalt eierskap, proaktiv og
høy rådgiverkompetanse, effektive
arbeidsprosesser og kvalitet som noen
av bærebjelkene i alliansen.
på hvorfor de nå satser så tungt i dette
markedet.
− Regnskapsbransjen står overfor
Ved siden av felles merkevare er
det samarbeid om innkjøp, teknologi,
kompetanse, felles prosesser og utnyt-
kraft. Den skal vi benytte til å påvirke
store omstillinger. Ny teknologi og
telse av beste praksis-løsninger som
utviklingen i bransjen og ta regnskaps­
­tøffere konkurranse om kunder og
står sentralt.
tjenestene til et nytt nivå, lover Havdal.
ansatte vil prege bransjen. I tillegg
Mange henvendelser
De bankene som har kjøpt lokale
vil det skje en tilnærming mot flere
regnskapskontor og har etablert
bransjer, deriblant bank. Det vil åpne
seg med nye tjenester er foreløpig:
Allerede får de ulike kontorene i Regn-
seg unike forretningsmuligheter i sam-
SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank
skapshuset nærmest ukentlige henven-
arbeidet mellom bank og regnskaps­
1 SMN, SpareBank 1 Hedmark, Spare-
delser fra selskap som kan tenke sg å bli
bransjen, forklarer Havdal.
Bank 1 Buskerud-Vestfold, SpareBank
kjøpt opp.
Regnskapshuset vil i samarbeid
1 Hallingdal Valdres og SpareBank 1
med SpareBank 1 utvikle konsepter
Nordvest. Havdal kjenner seg rimelig
markedet som stadig legger fram
og helhetlige betjeningsløsninger for
sikker på at enda flere av de totalt 15
interessante prospekt, sier Havdal. Han
kundene. De frykter ikke at kritikken
bankene i alliansen vil kjøpe opp regn-
understreker at de kun er ute etter
som kom på 70-tallet da mange banker
skapskontor.
kontor hvor de kan kjøpe både ansatte
­sluttet med å drive med regnskap
og porteføljen.
på grunn av påstander om samrøre
Bank 1-alliansen bygges regnskapsvirk-
­mellom bank og byrå skal gjentas.
somhetene opp med regionalt eier-
− Det er mange meglere i dette
− Vi er ikke ute etter å kun kjøpe
− I tråd med fundamentet for Spare­
Jon Havdal overtok i 2007 ledelsen av regnskapskontoret til SpareBank1 SMN, som nå er over 30 år.
20
Virksomhetsomfang i SpareBank 1 Regnskapshuset 2013
Forventet omsetning 2013
Antall ansatte
Antall kontor
SpareBank 1
Nord-Norge
SpareBank 1
SMN
SpareBanken
Hedmark
SpareBank 1
Buskerud
Vestfold
SpareBank 1
Hallingdal
­Valdres
SpareBank 1
Nordvest
Regional
regnskapsvirksomhet
Regional
regnskapsvirksomhet
Regional
regnskapsvirksomhet
Regional
regnskapsvirksomhet
Regional
regnskapsvirksomhet
Regional
regnskapsvirksomhet
Kr 81 mill
112 ansatte
10 kontor
Kr 133 mill
165 ansatte
12 kontor
Kr 105 mill
140 ansatte
13 kontor
Kr 35 mill
42 ansatte
4 kontor
Kr 44 mill
73 ansatte
6 kontor
Kr 17 mill
16 ansatte
1 kontor
Kr 514 mill
548 ansatte
46 kontor
skap, sterk tilknytning til eierbankene
noen få − kanskje fem-seks − store
og nærhet til markedet, sier Havdal.
nasjonale aktører som dominerer
Samarbeidsorgan
­markedet, sier han.
Og det er først og fremst
i vårt kjerneområde, sier Havdal.
Profileringsprosessen har så vidt startet. Etter lanseringen vil arbeidet med
å ikle de bankeide regnskapsvirksom-
De SpareBank 1-eide regnskapsvirk-
revisjons­selskapene han ser på som
hetene felles logo og profil ta til. Innen
somhetene skal ha et forpliktende og
­konkurrenter i konsolideringsproses-
utgangen av året skal den nye logoen
strategisk samarbeid, men får ingen
sen. Han forventer at de vil bygge
til SpareBank 1 Regnskapshuset være
felles ledelse. De får et felles samar-
seg ytterligere opp. Foreløpig er det
på plass på alle de til nå 46 kontorene i
beidsorgan hvor samtlige direktører i
PriceWaterhouse­Coopers Accounting
alliansen.
de regionale avdelingene under Spare-
AS som er størst med 66 registrerte
bank 1 Regnskapshuset sitter.
årsverk i NARFs medlemsbase i fjor.
Sparebank1 Hedmark og SMN Regn-
fakta
skap eier i fellesskap Consis-kjeden.
Lang erfaring
Også her foretas det endringer. Konto-
Jon Havdal er den som lengst har
rene i Consis som er heleid av banken
­drevet regnskapskontor i bankens regi.
Nøkkeltall for SpareBank 1
vil fra nå av brandes som SpareBank1
I 2007 ble han direktør i SMN Regn-
-alliansen per 01.01.13
Regnskapshuset. De øvrige franchise-
skap, og dette kontoret har eksistert i
Total forvaltning: NOK 805 mrd.
kontorene vil bestå under merkevare-
over 30 år.
(inkl. BNBank)
navnet Consis.
− Vår eier − SpareBank 1 SMN (Midt-
Totalt egne kontorer: 350
Norge) fortsatte å satse på regnskaps-
Antall nettkunder: ca 800.000
tjenester selv om nær sagt alle andre
Totalt antall årsverk: ca 6.500
Havdal er ikke i tvil om at regnskaps-
banker avviklet denne virksomheten
Antall banker i alliansen: 15 selv­
bransjen vil se helt annerledes ut fem
under bankkrisen på 80-tallet. De siste
stendige sparebanker, BNBank og
år fra nå.
Fem-seks store
årene har vi vokst med mellom 30 og
SpareBank 1 Oslo og Akershus
− Jeg tror vi vil ha en tilsvarende
60 prosent, og vårt kontor har en ambi-
Antall kunder: Personkunder: 1.444.000
­situasjon som på revisorsiden, med
sjon om 30 prosent vekst årlig framover
Bedriftskunder: 268.000
21
tema: konsolidering
Kjøper det
han har lyst på
Tveit er nå syv ganger større enn sin nærmeste
konkurrent på Haugalandet. Oppkjøp av andre
regnskapsbyrå har vært en bevisst satsing for å kunne
møte fremtiden offensivt.
– Vi er akkurat der vi skal være, sier
flere oppkjøp, bedyrer han. Selv om
administrerende direktør Jone Tveit, og
tilbudene er mange nok. Kommer det
snakker både om størrelse og geografi.
noe som er spennende, avviser han
Han står og poserer foran firma­logoen i
ikke at det kan bli handel. Jone Tveit
Tveits lokaler i Haugesund, og demon-
er rett og slett der at han kan kjøpe
strerer selskapets slagord: faglig tyngde
det han har lyst på. Nå har selskapet
og godt humør.
den størrelsen og det handlingsrom-
Siden han tok over ledelsen av
met det trenger for å takle fremtidens
farens firma i 2001 har den autoriserte
utfordringer. Selskapet vokser i takt
regnskapsføreren kjøpt til sammen ni
med en region i kraftig vekst.
selskap og fått inn 110 nye ansatte. De
ulike kontorene er spredt over Nord
– Franchise har aldri være en løsning
dere har vurdert?
Rogaland, Sunnhordland og Ryfylke.
– Nei, skal du ha kontroll må du
Tveit er på få år blitt en dominerende
eie, svarer Tveit kontant. Han er også
aktør vest i landet vårt.
bevisst på at oppkjøpene ikke må
De ulike kontorene er stort sett
være for store. Den største enheten
beholdt geografisk. Selv om stor-
som har kommet inn har hatt 20
driftsfordeler er viktig, er nærheten til
ansatte. Viktigere enn pris på selve
kundene enda viktigere.
selskapet, er kostnadene det vil kreve
– Vi leverer kortreiste regnskap,
å få den nye enheten integrert i Tveit.
fastslår Tveit. Han vil ikke s­ entralisere
– Vi kan ikke kjøpe opp uten å ha
Logoen har initialene etter gründer Jarle Tveit, som nå jobber d
til større enheter. Han vil at k
­ undene
kapasitet til å foreta en god inn­
Konstant vekst
skal fortsette å stikke innom de små
lemming av de nye medarbeiderne
Selskapet har mer eller mindre alltid
­kontorene med sine ærend. Det
og deres portefølje hos oss. Jo større
vært i vekst. Helt siden Jone Tveit
­genererer som oftest enda flere opp­
enhet du kjøper opp, jo lengre tid
bokstavelig talt tok sine aller første
drag til selskapet. God kunde­dialog er
tar det å endre deres kultur til vår,
skritt direkte inn i regnskapsbransjen.
selve fundamentet for ­suksessen som
forklarer direktøren, som også har
Tveit regnskap AS lå da hjemme i Tveit-
i fjor omsatte for over 95 ­millioner
brandet selskapet annerledes etter at
familiens stue.
­kroner. De siste fem årene har over-
han tok over. Ordet regnskap brukes
skuddet vært på mellom 7 og 10
ikke lenger, selv om selskapet egentlig
noe for meg, men jeg vokste jo opp
­millioner kroner hver eneste år.
heter Tveit Regnskap AS. Dette er helt
blant kundene våre, smiler han. Da
bevisst. Tveit skal forbindes med mye
han ble født i 1973 hadde foreldrene
mer enn bare regnskap.
Jarle og Marit drevet regnskapskontor
Ikke på utkikk
Akkurat nå er ikke Tveit på utkikk etter
22
– Jeg tenkte vel aldri at regnskap var
hjemme på gården i Skjold i Vindafjord
deltid i selskapet ved siden av å være styreformann, men passer også for Jone Tveit som nå er sjef. Tredje generasjon har for sikkerhets skyld også fått fornavn på J.
kommune i fire år. Etter hvert vokste
han overtok direktørstolen i firmaet
mann og ifølge sønnen er en stor
selskapet ut av gården, men hovedad-
som i dag er heleid av han selv, faren og
analytisk og strategisk kapasitet. På
ministrasjonen ligger fortsatt på Skjold,
moren.
70-tallet vokste selskapet fordi Tveit
og det er også her Tveit har sitt største
kontor med 25 med­arbeidere.
– Da jeg var ferdig i militæret huket
han tak i meg, forklarer Jone med
Fram til junior overtok i 2001 hadde
overtok porte­føljen til bankene som en
firmaet vokst med i gjennomsnitt en
etter en sluttet med å drive med regn-
ansatt hvert år siden oppstarten.
skap for sine kunder.
– Min far traff godt med etablerin-
adresse til faren og gründeren, Jarle
gen. Omtrent samtidig kom momsen
Må ta grep
Tveit.
som erstatning for omsetningsavgif-
Oppkjøpene som Jone og faren har
ten, forteller Jone Tveit om gründeren
foretatt de siste årene har vært med
med mange ulike oppgaver, bestemte
som ennå er aktiv i selskapet. Jarle
tanke på endringene som
han seg. Som ferdig utdannet auto­risert
Tveit er deltidsansatt takstmann, ved
foregår i regnskapsbransjen.
regnskapsfører var han bare 28 år da
siden av at han sitter som styrefor-
De ville bli store nok til å møte
Etter ett år i lære i familiebedriften,
23
tema: konsolidering
utfordringene som ­kommer,
og dreie over mot flere
­tjenester. Tveit leverer for
eksempel bedriftsrådgivning, eierskifte
og generasjonsskifte.
– Det handler først og fremst om
en bevisstgjøring av oss selv og våre
­kunder. Fordi vi blir engasjerte i
­kundene våre og så sterkt ønsker at de
skal lykkes, er det lett å gi råd uten å ta
betalt for det. Nå er vi mer bevisst på
når vi bedriver fakturerbar rådgivning.
Selvsagt informerer vi kunden på forhånd om at tjenesten han nå etterspør
vil bli fakturert med en annen sats, sier
avdelingsleder i Tveit Haugesund, Laila
Hetland. Hetland sitter forøvrig også i
styret i NARF.
– Vår strategi er å gripe mulig­
hetene som byr seg, og være positiv
til ­endringer, vekst og kompetanse­
økning, sier Jone Tveit.
Ved siden av regnskapsførere har
Tveit ansatt jurister, revisorer, sivil­
økonomer, takstmenn, sivilagronomer
og diplomøkonomer. De har også egen
IT-avdeling ved siden av at de er deleier i
IT-selskapet Appex AS som har drifts- og
utviklingsansvar for alt av IT-løsninger,
inkludert web og sosiale medier. Ennå
fakta
Jone Tveit sammen med avdelingsleder Laila Hetland i de stilfulle lokalene i Haugesund.
• TVEIT har i dag totalt 147 ansatte –
hvorav 75 er autoriserte regnskapsfø-
henter Tveit 25 prosent av ­omsetningen
og rekruttering av nye medarbeidere
rere/rådgivere.
sin fra landbruket, med i alt 1600
går mye enklere.
• TVEIT er rådgiver/regnskapsfører for
ca. 1600 jordbrukskunder og 2100
bedriftskunder.
• I 2012 var omsetningen på rundt 92
millioner kroner.
• De ansatte er autoriserte regnskaps-
­bønder som kunder. I tillegg har de 2100
bedriftskunder av ulik størrelse.
Trygg
– Som regnskapsfører er det faglig
sett vanskelig å finne en mer ­spennende
jobb enn den du får i et større regnskapskontor. Du får innsikt i mange
– Bransjen går rette veien men det går
regnskap, du kan spesialisere deg eller
tregt. Den varslede revolusjonen har vel
jobbe prosjektbasert, for­klarer Tveit.
– Vi har hatt tilfeller av ansatte som
førere, siviløkonomer, sivilagronomer,
latt vente på seg i 15 år nå, men jeg at
diplomøkonomer, statsautoriserte
det begynner å gå litt fortere nå, smiler
har gått over til et større selskap for å
revisorer, nyskapningskandidater,
direktøren.
føre regnskap for dem. Men som etter
takstmenn NTF, jurister og ansatte
med kompetanse innenfor personal
og administrasjon.
Han er trygg på at Tveit skal takle
uansett hva som kommer.
– Vi er så store at vi ikke er sårbare
en stund har kommet tilbake. Når alt
fungerer som det skal blir oppgavene
fort mer kjedelig med ett regnskap
lenger. Jeg er glad jeg ikke sitter alene
enn i et byrå hvor du må forholde
avdelingskontorene på Fitjar, Stord,
med et lite kontor og tenker på hva jeg
deg til ulike bransjer, ulike kunder
Sveio, Haugesund, Karmøy, Frakka-
burde gjort.
og ikke minst ulike utgangspunkt og
• Hovedkontoret ligger i Skjold og
gjerd, Ølen, Etne, Rosendal, Husnes,
Sauda og Sand.
24
En av de andre fordelene med å bli
­utfordringer, supplerer Hetland.
stor er at de faglige utfordringene øker
– Bransjen klarer ikke selv å
Jone Tveit
tok over
ledelsen
av farens
selskap som
28-åring.
Siden da
har Tveit
vokst
kraftig.
Torstein
Larsen
er Tveits
nest eldste
ansatte.
Tilrette­
legging gjør
at Tveit
gjerne
beholder
seniorene
så lenge de
har lyst.
­kommunisere hvor spennende den
er! Vi må blir flinkere til å fortelle
hvilke ­spennende folk vi får jobbe tett
sammen med. Som regnskapsfører
møter du gründerne, risikotakerne,
50 år i bransjen
Torstein Larsen fra Karmøy var bare 19 år da han begynte i jobb
som regnskapsfører. Og er fortsatt i full drift, 50 år senere.
bulldoserne i samfunnet, sier Jone Tveit
entusiastisk.
– Men nå spørs det om jeg ikke snart
som småbarnsfar jobbet han gjerne
skal begynne å si at det er nok, sier
mellom 300 og 500 timer overtid hvert
fortrolighet på vegne av våre kunder.
68-åringen. Han har hatt samme
år, og i perioder av året så han bare
Vi vet først om nye prosjektideer, opp-
arbeidsplass hele tiden, men likevel
ungene i helgene. Nå har Larsen under
kjøp eller salg. Vi vet gjerne også før
opplevd å skifte firmanavn fire ganger.
100 timer overtid i året. Og som 50 år i
kona hvem som har tenkt å skille seg,
For syv år siden ble Aasland Regnskap
samme yrke indikerer: han trives!
humrer Jone Tveit.
som firmaet het da, kjøpt opp av Tveit.
– Og vi forvalter en enorm tillit og
– Få andre kommer så tett inn på
– Det var voldsomt positivt for oss å bli
– Jeg liker å snakke med folk, og her
kommer du i kontakt med mange men-
kundene sine som oss. Det gir regn-
en del av Tveit. Jeg må få fremheve de
nesker. Jeg har vel mellom 20 og 25 firma
skapsføreren enorme muligheter til å
fantastisk dyktige kollegaene mine her.
som jeg jobber med. Flere av dem har
se behov hos kunden og tilby tjenester
Yrket har endret seg voldsomt på de
jeg ført regnskap for helt siden
som kan utvikle og ivareta kundens
årene Larsen har vært aktiv. Nå finner
60-tallet, og de sier nå at jeg ikke
bedrift. Og dermed sin egen!
han det mye mindre krevende. I tida
må slutte ennå, humrer Larsen.
25
tema: konsolidering
– Vi trenger
lokomotivene
Administrerende direktør Sandra Riise i NARF
ser bare fordeler med den økte konsolideringen i
regnskapsbransjen.
– Vi får stadig flere store enheter, og
• Med et regnskapsbyrå følger kost-
det er bra – fordi vi trenger lokomotiv
nadene oppdragsmengden. I eget
som kan fronte bransjen utad og bidra
selskap er kostnaden fast hele året,
til videre utvikling, sier direktøren i
uavhengig av sesongsvingninger og
Norske autoriserte regnskapsføreres
forening (NARF).
Men hun tror at det både i distrik-
annet.
• Egne regnskapssystemer og IT-utstyr
er kostbart i anskaffelse. Et regn-
tene og i byene vil være både store og
skapsbyrå kan fordele disse kostna-
små tilbydere av regnskapstjenester,
dene på mange kunder, og sørger
også i tiden som kommer.
for jevnlig oppdatering og moderni-
– De store aktørene har vanligvis
tilgang til bredere kompetanse internt,
mens de små må skaffe seg tilgang til
backup og tilhørighet til den kompetansen de selv ikke besitter.
Gjør bransjen bedre
sering.
• Regnskapskompetanse er dyrt å
anskaffe og vedlikeholde.
• Outsourcing av regnskapet reduserer sårbarhet ved sykdom, ferier,
permisjoner og øvrig fravær.
– For regnskapsbransjen er regnskap
Denne pågående konsolideringen
kjernekompetanse, og kostnadene
tror Riise kan gjøre bransjen enda mer
kan fordeles på flere kunder. Oppda-
attraktiv. Hun tror stadig flere og større
tering av kompetansen er lovpålagt
selskaper vil finne det mest lønnsomt
– noe som er en sikkerhet for kunden.
å outsource økonomiavdelingen som
Kun regnskapsførerne som driver
følge av tilgangen på større og stadig
med regnskapsbistand for eksterne
mer spesialiserte økonomimiljø.
virksomheter må være autorisert,
– Skattedirektoratet melder at de
dette kravet gjelder ikke for egne
registrerer økt bruk av ekstern regn-
regnskapsfolk. De autoriserte regn-
skapsfører. Jeg mener det er fornuftig
skapsførerne som er medlem i NARF
å outsourse økonomifunksjoner. Jeg
er i tillegg underlagt foreningens kva-
tror sågar regnskapsbyråene i de aller
litetskontroll – noe som også bidrar til
fleste tilfeller vil vinne konkurransen
kvalitetssikring, forklarer Sandra Riise.
med inhouse regnskapsavdelinger. Det
er kun de aller største virksomhetene
Mer kontakt
som har tilstrekkelig ressurser til å
– Hva går tapt på veien når regnskap
bygge solide økonomimiljø inklusive
blir en storproduksjon, forsvinner det
IKT internt, påpeker NARF-direktøren.
tette og nære klientforholdet?
Hun har fire hovedargumenter til
fordel for outsourcing:
26
– Det er en klar tendens mot økt
automatisering. Stadig flere regn-
skapsprosesser håndteres teknologisk,
og jeg tror dette bare vil fortsette.
Konsekvensen er effektivisering og frigjøring av tid til mer og bedre kontakt
med kunden. Jeg mener at effektiv
regnskapsproduksjon ikke reduserer
det tette og nære kundeforholdet –
snarere tvert om. Det blir mer tid til
kundekontakt.
Riise påpeker at regnskapsførerens
kompetanse om regnskap, skatt og
avgift alltid være viktig – regnskapsføreren vil være en garantist for kvalitet
bak hver transaksjon.
– Regnskapsføreren være sentral i
kvalitetssikringen og kontroll av regnskapsdata, og vil komme tidligere inn
i regnskapsprosessene, for eksempel
bistå med anbud, bestillinger og annet
fordi konteringen kan skje ved bestilling.
Aller viktigst ifølge Riise er regnskapsføreren som samtalepart og råd­
giver på økonomiområdet.
– Det vil bli mer tid til dette – noe
som styrker nærheten til kunden,
fastslår hun.
– Nærhet til kundene er styrken til
regnskapskontorene, og deres aller
viktigste konkurransefortrinn.
– Hva skjer med denne nærheten når
kundene forbli små, mens regnskapskontorene vokser i størrelse?
– Jeg tror ikke det behøver å være
noe motsetningsforhold mellom store
regnskapsaktører og små kunder. Det
avgjørende er selve kundebehandlingen, og her har de fleste regnskapstilbyderne mer å gå på. Kundenes behov
endres og det er viktig å fange dette
opp i den løpende kontakten. Det
er de regnskapsførerne som i frem­
tiden blir best på kundekontakt, som
forstår behovene og omsetter disse til
tjenester som vinner konkurransen om
de beste kundene! poengterer Sandra
Riise.
Administrerende direktør Sandra
Riise i NARF er overbevist om at det
som foregår i regnskapsbransjen nå
vil gjøre den enda bedre.
27
nyheter fra Finale
Utvikler
FINALEdatabase
Et spennende forprosjekt er snart ferdig. Snart vil styret i Finale
Systemer as beslutte veien videre for å utvikle en ny skybasert
tjeneste som skal kunne gi alle aktører rundt selskap med
årsoppgjør i FINALE, bedre tilgang til egne data.
Lykkes satsingen vil FINALE bli et
ulike nivå og til ulike tider. Vi ønsker
merkevarenavn som langt flere enn
å samle denne informasjonen i en
regnskapsførere blir fortrolig med.
database som gjøres tilgjengelig 24
− Alle opplysninger knyttet til
timer i ­døgnet, akkurat når behovet
årsoppgjør ligger i FINALE. Her finner
­dukker opp. Det du får lese i basen om
du balanse, noter og en rekke analyse-
selskapet du etterspør, avhenger av
oppgaver som belyser selskapets stilling
hvilken rolle du har for selskapet, sier
og drift. I tillegg finnes informasjon
­Simonsen. Alle får ikke tilgang til alt.
her som er gått ut til aksjonærer, her
I dag er regnskapsførerne eller daglig
er revisorrapporter. Kort sagt er det en
leder kanal, eller kanskje flaskehals,
enorm mengde data som samles gjen-
for å tilgjengeliggjøre denne informa-
nom FINALE-programmene, forklarer
sjonen for andre, avhengig av egen
administrerende direktør i Finale Syste-
kapasitet når henvendelsen kommer.
mer as, Eivind Simonsen.
Finale ser for seg at regnskapsførerne
Allerede ligger informasjon om
eller selskapene selv kan gi tilgang til
140.000 selskap inne i FINALEs pro-
denne tjenesten direkte for sine aktø-
grammer ute hos de mange regn-
rer, basert på lisenser.
skapskontorene og øvrige selskap som
bruker programvaren.
Får tilgang 24/7
Millionsatsing
Satsingen er stor for Finale Systemer
som ansetter tre nye utviklere for å
Dette er opplysninger som er viktige
ivareta den nye teknologien. Selskapet
og vesentlige for alle de som jobber
har i 25 år nå drevet utvikling på win-
i og rundt et selskap. Enten det nå er
dowsbasert programvare. Cloud-pro-
daglige ledere, styre, eiere, revisor,
grammeringen har et helt annet språk
regnskapsførere eller andre som har en
og nye teknologiske muligheter.
rolle i forhold til selskapet.
− Alle disse aktørene har behov
for informasjon om selskapet på
28
Finale Systemer utvikler selskapet videre, og planlegger et helt
Yngve Dahle på motsatt side av bordet.
Til forprosjektet har selskapet fått et
lite tilskudd fra Innovasjon Norge, og nå
vil styret i Finale, basert på forprosjek-
Administrerende direktør Eivind ­Simonsen
mener tiden er moden for at FINALE
­kommer som cloud-baserte applikasjon.
nytt cloud-produkt. Her fra et av møtene i forprosjektet. Fra venstre: Frank Mikalsen, Eivind Simonsen, Ola Odden, André Kvernberg. Hermod Gundersen og
tets sluttrapport, beslutte
hvor veien går videre.
− Hvis forprosjektet leder
inn i et hovedprosjekt kan
Det artigste som fins er å
utvikle nye program som
­kundene våre trenger.
vi forhåpentligvis allerede
Men det solide software-selskapet
har på ingen måte «tatt av» inn
i ­skyene. Fortsatt er de først og
fremst opptatt av å gjennomføre
gode ­prosesser, bruke den tiden som
et år fra nå ha en prototyp på applika-
kundene sine, og det er selvsagt et
er nødvendig og innhente ekstern
sjonen, mener Simonsen.
­definert behov ute i regnskapskonto-
­kompetanse der det trengs.
Det nye FINALE-produktet har ikke
rene som ligger bak hele denne nye
− Alt dette er helt nytt for oss. Derfor
fått noe navn ennå, men poenget
­tanke­gangen. Finale har i denne sam-
har vi for eksempel knyttet til oss
med satsingen er å tilby en nedlastbar
menhengen knyttet seg sterkere til en
samarbeidspartnere som er eksperter
og plattformuavhengig tjeneste som
gruppe brukere av FINALE for å få deres
på denne typen forretningsmodeller,
forenkler hverdagen ute i regnskaps-
innspill på ideene som kommer opp.
sier Simonsen. Finale bruker bergens-
− Det artigste som fins er å ­utvikle
firmaet Viaduct, hvor Yngve Dahle og
kontorene.
Brukerne med
nye program som kundene våre
Erlend Bang Abelsen har vært på besøk
­trenger. Det har vi gjort i 25 år, og
i Tromsø for å hjelpe Finale Systemer
Som vanlig er Finale særdeles opptatt
det skal vi fortsette med, forsikrer
med den planlagte veksten i et nytt
av tilbakemeldinger og innspill fra
­Simonsen.
marked.
29
nyheter fra Finale
FinaleStipend til stor
motivasjon i «masterfina
Stina Opdahl, masterstudent i økonomi og administrasjon,
jubler for stipendet på 25.000 kroner. Pengene monner – og selve
tildelingen gir henne sterkere drivkraft i arbeidet med oppgaven.
Finale Systemer deler årlig ut stipend
medført for regnskapsprodusentene og
på inntil 100.000 kroner til master-
regnskapsbrukerne?».
studenter innen fagfeltene regnskap,
– Å få dette stipendet betyr mye!
Tverrfaglighet og integrering av
overnevnte fagdisipliner styrker
kandidaturet til søkerne av stipendet.
forretningsjus og informatikk. Opp mot
Det er nær sagt en tillitserklæring, og
Opdahl kombinerer ulike fag i sin
fire stykker kan få maks 25.000 kroner
motiverer meg til å jobbe ekstra hardt,
oppgave.
hver. Formålet er å fremme rekrutterin-
sier hun.
gen på disse områdene som er rele-
De 25.000 kronene er et kjær­
– Jeg ser konkret på om det har
blitt dyrere for små selskaper å få
vante for Finale Systemers virksomhet.
komment tilskudd i en trang student­
lån og finansiering, og om de i det
Det ble for første gang utdelt i fjor, og
økonomi.
hele tatt får kreditt hos leverandører
er etter alt å dømme det eneste av sitt
slag i Norge.
Av stor verdi
– Opprinnelig fikk jeg stipendet til
uten revisor. Hovedsakelig er dette en
en annen problemstilling. Jeg skulle
regnskapsoppgave, men den krever
bruke pengene til å reise rundt i landet
også forståelse av lovverket – og da
og gjøre intervjuer. Men jeg har endret
aksje­selskapsloven.
Stina Opdahl ved Universitetet i Tromsø
problemstillingen, og vil nå bruke
(UiT) er en av årets glade vinnere. I
­midlene til livsopphold. Det er til stor
God respons
sin oppgave tar hun for seg problem-
hjelp! Nå slipper jeg å jobbe ekstra ved
Et stipend på 25.000 kroner er også
stillingen: «Hvilke konsekvenser har
siden av studiene, og kan konsentrere
tildelt Oslo-bosatte Sigrun Aker
endringen i revisjonsplikten så langt
meg ytterligere om oppgaven.
Nordeng og Anne Ragnhild Sanderud
ved Norges Handelshøyskole. De har i
samarbeid skrevet en masteroppgave
i økonomi og administrasjon, og deler
pengesummen. Tema for oppgaven
er skatteplanlegging ved bruk av
internprising i norske flernasjonale
­selskaper. Eivind Simonsen, administrerende direktør i Finale Systemer,
forteller om god respons på stipendet.
– Dette til tross for at vi i liten grad
har drevet markedsføring av det. Alle
som har fått informasjon om s­ tipendet
lovpriser det – og vi har mottatt
­kvalifiserte søknader fra København,
Bergen, Oslo og Tromsø. Det brer om
seg!
Samarbeidspartnerne Anne Ragnhild Sanderud og Sigrun Aker Nordeng ved Norges Handels­
høyskole gleder seg over å ha fått 25.000 kroner på deling. FOTO: PRIVAT.
30
Simonsen trekker fram at søknadene vurderes av et kompetent
Vi ønsker å få
­kontakt med
­studenter som
arbeider innenfor
de aktuelle fag­
områdene, og vil
gjerne få søknader
fra dem
alen»
Eivind Simonsen
­administrerende direktør i
Finale Systemer,
stipendstyre. Dette er tverrfaglig
sammensatt med ulike representanter for UiT og Finale Systemer, samt
en ­uavhengig representant. Neste
­utlysning av stipendet er ved studie­
starten til høsten.
– Vi ønsker å få kontakt med
studenter som arbeider innenfor de
aktuelle fagområdene, og vil gjerne få
søknader fra dem. Jeg oppfordrer våre
kunder til å spre ordet! sier Simonsen.
fakta
• FinaleStipend ble etablert høsten
2011, og utlyses nasjonalt én til to
ganger i året.
• Søknaden må inneholde plan/
budsjett for bruken av stipendet.
­Midlene kan brukes både til livs­
opphold og faglig relaterte utgifter.
• 70 prosent av stipendet utbetales ved tildelingen, og resten når
masteroppgaven er sensurert med
bestått karakter.
• Etter studieavslutning skal
­studentene presentere sine opp­
gaver for stipendstyret og for Finale
Systemer.
Stina Opdahl, masterstudent ved UiT,
smiler bredt over å ha fått et solid stipend
fra Finale Systemer. Tildelingen gir henne
ekstra giv, og pengene kommer godt med i
studentøkonomien.
31
B
Returadresse:
Finale Systemer as
Postboks 2207, 9268 Tromsø
Økonomisk styring og kontroll.
Punktum.
Foto: Monkey Business
Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre
med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming,
dokumentasjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, grafer, perioderapporter, konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m.
I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres
umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no.
Finale Systemer as
Tlf.: 4000 2215
e-post: [email protected]
SMS Finale til 26112
For mer informasjon om
Finales programmer send
kodeord Finale til
eller send e-post til
[email protected]
www.finale.no