Transcript FA – Kunsten å lykkes

44
Lørdag
›
Lørdag 7. september
REPORTASJE
Kunsten å ly
DE REFUSERTE: Galleri-eier Gerald Bliem har tatt initiativet til en utstilling som viser noen av arbeidene som ble refusert av Høstutstillingens jury, neste lørdag. Kjæresten Helene Knoop er blant
Lørdag 45
Lørdag 7. september
ykkes
Høstutstillingen er inngangsporten til anerkjennelse
og penger for norske samtidskunstnere. Et kjent
kunstnerpar kjemper de refusertes sak.
JEANETTE E. H. HAMMER
EIVIND YGGESETH (FOTO)
– Høstutstillingen er kanskje den viktigste utstillingen for dagens kunstnere. Den har stor betydning for salget av
samtidskunstkunst, men også for fremtidig stipend og statsstøtte,
sier Kjetil Jul.
Foran ham står en gigantisk hund på huk og gjør sitt fornødne.
Den er hugget ut i gips av kunstnerkollega og skulptør Frode Mikal
Lillesund. I bakgrunnen står Juls maleri «INDY» oppstilt på et staffeli. Hunden, som har fått navnet «HUND» og Juls maleri har tre
ting felles: De er begge figurative kunstverk, og de er begge sendt
inn som bidrag til Høstutstillingen, og de er begge blitt refusert.
I bakgrunnen står nakne, struttende kvinner i følelsesladde
positurer. De vakre vesenene er bragt til live av Helene Knoop, og
har enn så lenge bolig her i Knoops galleri i Niels Juels gate i Oslo.
Også disse kvinnene har fått avslag på hvitt papir.
HVERT ÅR SENDES flere tusen verk inn til Statens Kunstutstilling Høstutstillingen. Det er Den Nasjonale Jury (DNJ) –
som hvert år settes sammen av Norske Billedkunstnere – som
bestemmer hvilke om lag hundre kunstverk som til slutt stilles ut
i Kunstnernes Hus fra midten av september til oktober samme år.
I 2009 ble til sammen 4.595 verk sendt inn til juryering av 1.768
søkere. I 2011 var antall søkere steget til 2.200, og 116 verk ble vist
frem. Høstutstillingen dreier seg like mye om utsiling, som utstilling.
Blant arbeidene som blir liggende igjen i silen, finnes det en
gruppe gjengangere. Det mener i alle fall kunstnerne selv.
– Det er påfallende få figurative malerier og skulpturer representert ved Høstutstillingen, sier Jul.
Gallerieier Gerald Bliem nikker bekreftende.
– For mange er Høstutstillingen den eneste kunstutstillingen
de besøker i løpet av et år. Derfor er det et viktig sted å være utstilt. Det er få andre steder man blir mer synliggjort som norsk
samtidskunstner, sier han.
Bliem eier Galleri Pan, og i likhet med hans kone Knoop og
hennes kunstnerkolleger, mener han å se et mønster i hvem som
antas, og hvem som refuseres. Neste lørdag arrangerer han utstillingen De Refuserte, en éndagsvisning som avholdes på Litteraturhuset – samme helg som Høstutstillingen åpner dørene
på Kunstnernes hus et stenkast unna.
– Norge fortsatt har en sterk tradisjon og stolt tilknytting til figurative kunstverk gjennom de store Gullalder-malere og levende kunstnere som for eksempel Nerdrum. Derfor selges
det også mer figurativ kunst i Norge enn i våre naboland, relativt
sett. Vi i galleri Pan ser en tydelig tendens at flere unge kunder
henvender seg til oss som leter etter det klassiske håndverket. Dette
kommer ikke til syne på Høstutstillingen, sier Bliem.
De tre kunstnerne mener det var en gang på 1980-tallet at utstillingen i større grad ble orientert mot den mer konseptbaserte
kunsten.
Tidligere besto utstillingen av kunstformene skulptur, tegning,
grafikk, tekstil og maleri. I 1971 ble det første fotografiet ble antatt
til utstillingen. Nå er de fleste arbeidene som stilles ut, i kategorien
«andre teknikker», som film, performance og mobiltelefonfoto.
Prosjektkoordinator for Høstutstillingen, Ingrid Pettersen, kjenner
seg ikke igjen i dette.
– Tvert imot. Det er mange figurative arbeider i årets utstilling, sier hun.
Lederen i Den Nasjonale Jury, Nils Olav Bøe, ønsker ikke å
kommentere saken, fordi han mener det blir feil av ham som juryformann å kommentere bedømmelsen av de innsendte verkene
i denne sammenhengen.
utstillerne. Det er også Kjetil Jul (t.v.) og Frode Mikal Lillesund. HELENE KNOOP. Navnet er kjent for mange. På begynnelsen av 2000-tallet var Knoop lærling hos Odd Nerdrum,
mannen som redefinerte kitsch-begrepet. Knoop henger på
mange norske vegger, og har vært et navn i norsk samtidskunst
i et tiår. Som en av landets fremste kitschmalere, og opphavet til
kitchbiennalen, er hun en kjernerepresentant for tradisjo
nell, figurativ samtidskunst i Norge.
46
Lørdag
Lørdag 7. september
–ET ALTERNATIV: Denne utstillingen er ikke først og fremst ment som et opprør, sier Gerald Bliem, som driver Galleri Pan. Her ses Hele Knoops maleri «Den siste tateren» (t.h), Frode
Lillesunds skulptur (prototype) Hund, og Kjetil Juls maleri Indy (midten). I år sendte hun inn to malerier til Høstutstillingen.
Begge ble refusert.
– Hva tror du er årsaken til det?
– Jeg tror det er vanskeligere å bli antatt som narrativ figurativ maler. Det vises i utstillingen år etter år at det finnes en
helt klar vilje til å vise mest mulig konseptkunst.
Knoop mener også at DNJ er mer opptatt av å sette sammen
en helhetlig utstilling, enn å vise frem enkeltverker.
– Høstutstillingen er blitt mer kuratert. Det skal være store,
nakne flater, og utstillingen skal ha en rød tråd. De siste årene
har utstillingen fremstått med klare temaer. Det virker som dét
er blitt viktigere enn å vise et tverrsnitt av norsk samtidskunst.
Det som senere ble til Statens Kunstutstilling Høstutstillingen ble for første gang arrangert i 1882. Det var et opprør
mot den etablerte oppfattelsen av hva som ble regnet som god
kunst – en fasit samfunnets borgerklasse definerte. På denne
tiden var det de tradisjonelle, klassiske kunstnerne, med sine
figurative, naturalistiske motiver, som var anerkjent som ekte
kunstnere. Opprøret kom fra kunstnere med moderne teknikker, de som representerte teknikker som den gang representerte noe som var avant garde. Blant disse var impresjonistene,
som var mer opptatt av å formidle lyset med tydelige penselstrøk, enn å male naturtro landskap.
Idag er situasjonen motsatt.
– Vi er blitt opportunistene. Installasjonen er blitt tradisjonell. Vi er dagens impresjonister, sier Knoop.

– HÅNDTVERKET BLIR MINDRE ANERKJENT.
Kunstnerne skal helst ikke ta på kunstverket, bare designe
det, sier Knoop.
Hun ser en utvikling i kunstverdenen som hun synes er
ensformig og kjedelig.
– Dagens kunstnere er blitt konseptualister og designere.
Det kommersielle, som heller mot reklame, har overtatt kunstverden. Det narrative er blitt det bærende. Kommer inn via
lærestedene.
Håndtverks-begrepet er i ferd med å bli utradert, mener
hun.
– Det heter ikke lenger Kunst- og Håndtverksskolen, men
kunsthøyskolen, for eksempel, påpeker hun.
Så langt er det 30 verk som skal stilles ut neste lørdag på Deltakelse førte til kunstnerisk anerkjennelse og derved mulighet til økt inntekt», står det å lese der.
Litteraturhuset, ifølge Bliem. Han håper det blir flere.
– Dette er basert på ryktet som går. Det er jo mer enn 2000
Lettere ironisk er det at kunstnergruppen som i stor grad
kunstnere som er refuserte, så i teorien er det mange nok å ta av. refuseres til Høstutstillingen indirekte er med på å sponse
De fleste har han imidlertid ikke klart å komme i kontakt de kunstnerne som hvert år antas til Høstutstillingen, mener
med.
Jul, Lillesund og Knoop. En stor andel av kunsten som selges
– Statens Kunstutstilling vil ikke gi oss tilgang til navnene i Norge, er figurativ. For hvert verk som selges, går 5 prosent
på de refuserte, ettersom søknadslisten ikke
av salgsinntekten til Norske Billedkunstnere
er offentlig.
(NBK), den samme foreningen som deler ut
ng
Utstillingen har sitt utspring i en samkunststipender og -stønader. Eksponering
tilli
uts
Kunst
Statens 126.
2013
tale på Facebook tidlig i sommer, der flere
på Høstutstillingen øker sjansene til å motta
Høstutstillingen
figurative kunstnere viste misnøye over å ha
slike stipender betydelig, påpeker de tre.
blitt refusert gang på gang. Mange av disse
– Stipendene skal deles ut til kunstformer
mente at årsaken var nettopp den tradisjosom ikke kan generere inntekter selv, forklarer
nelle kunstretningen de representerer.
Knoop.
Bliem presiserer imidlertid at det også vil
Typiske eksempler er konseptkunst som
være non-figurative kunstnere representert
lyd- og lysinstallasjoner, videokunst og anved utstillingen De Refuserte neste lørdag.
dre kunstformer som den jevne forbruker
Han håper årets utstilling blir starten på
ikke har interesse av å ha hjemme i stuen.
en ny tradisjon, og at utstillingen vokser seg
Men hvilken type kunst som selger påDE REFUSERTE 2013
Galleri PAN
større.
virkes også indirekte av Høstutstillingen.
– En lignende utstilling er blitt arrangert
– Tidligere samlet man på kunst basert
før, i 1920 og i 1992. Den gang var det enpå det som hadde faglig størst verdi. Nå
SVARBREVET: Dette er
klere å samle de refuserte verkene, all den
samler man etter hva som stiger i verdi.
svarbrevet kunstnerne bak
tid de sto på et lager på Kunstnernes hus.
Det har kommet inn en børsmentalitet i
utstillingen har mottatt påfalDagens arbeider sendes inn digitalt.
kunsten. Slik var det ikke før, hevder Lillende mange ganger, mener de.
– Hvorfor skal utstillingen vare i bare For anledningen benyttet som
lesund.
én dag?
– Samlere har ikke like stor faglig inreklameplakat for utstillingen.
Foto: Galleri Pan
– Det er flere grunner til det. Det er vik- tegritet i dag som tidligere. Det er stort
tig at denne utstillingen vises i lokaler som
sett institusjoner og samlere som kjøper
ligger i Nærheten av Høstutstillingen, og det er et poeng at de etter markedsverdien, og på en annen side et mindre anvises samme helg som Høstutstilingen åpner. Litteraturhuset tall privatpersoner som handler med et kjærlig øye, legger
er en ypperlig beliggenhet, men var dessverre opptatt fredag og Knoop til.
søndag. Lørdag er likevel en god dag. Og det gjør utstillingen
Høstutstillingen påvirker private samlere. Derfor nærmer
mer markant at den kun vises i én dag.
marked og utstilling seg hverandre, mener hun.
– Alt dette tatt i betraktning: Det er viktig å påpeke at vår
25.000 BESØKENDE FANT VEIEN til Høstutstil- utstilling, De Refuserte, skal representere et alternativ, ikke en
lingen i fjor. Ifølge utstillingens egne nettsider, har nesten alle protest, sier gallerist Gerald Bliem diplomatisk.
kjente norske kunstnere deltatt på Høstutstillingen. «I flere
tiår var den eneste inngangsport til en profesjonell karriere. [email protected]
ering
Utfall av 1. jury
tstillingen.
gelse på Høstu
søknad om delta
erre meddele
og vi må dessv
ttet sitt arbeid
Juryen har avslu
2. juryering.
kom videre til
ikke
den
at søkna
ndlet
nale Jury beha
Nasjo
Den
at
kan vi fortelle
Til orientering
der.
hele 2300 søkna
e til 2. juryering.
nere kom vider
Bare 144 kunst
Vi viser til din
neriske avgjørelser
Juryens kunst
røves.
kan ikke overp
nnes og
må ikke begru
er!
ssen
Vi takker for intere
en god somm
og ønsker deg
Med vennlig hilsen
lling
Statens Kunstutsti
viser
lørdag 14. september 14.00 - 19.00
på litteraturhuset oslo
www.PANOSLO.no