Transcript Elsa Laula – samenes Jeanne d`Arc Elsa Laula Renberg stiftet

Elsa Laula – samenes Jeanne d’Arc
Elsa Laula Renberg var sentral i arbeidet for samisk organisering. Hun var gift med Thomas
Renberg fra Vefsn. Her med sønnene Olaf Kristoffer og Thomas jr.
Elsa Laula Renberg stiftet verdens første sameforening i Sverige 1904 og
arrangerte det første landsdekkende samemøte i Norge. Åpningsdagen for det
første samiske landsmøtet i 1917 (6. februar), der hun var primus motor, feires
i dag som Samefolkets dag av samene i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Da Elsa Laula ble født, drev hennes foreldre reindrift i grensetraktene mellom
Helgeland og Västerbotten Lappmark. Hun fikk anledning til å ta høyere
utdannelse, noe som var uvanlig for samiske jenter på den tiden; hun tok
realskole i Örebro og jordmorskole i Stockholm. Det er ikke kjent at hun
praktiserte som jordmor noen gang.
Det er relativt tidlig klart at Elsa Laula er ei jente med bein i nesen. Mens hun
studerer i Stockholm gjør hun seg bemerket med kraftige, men velformulerte
meninger om ulike samfunnsforhold. I Stockholm deltar hun også på et kurs i
foreningsarbeid, ledet av borgermesterens kone.
I 1904 griper hun ordet for alvor i den offentlige debatten. Hun blir første
samiske kvinnelige forfatter da hun gir ut ei lita bok på 30 sider: ”Infør Lif eller
Død? – Sanningsord i de lappska Forhållandena”. Boka er en gjennomgang av
viktige problemstillinger for samene: Alkoholproblemer, fattigdomsproblemer,
stemmerett, skoleforhold og retten til land og vann. Ett av Elsa Laulas krav i
den lille, men kraftfulle boka er at det må komme en samisk eiendomsrett til
landet ovenfor odlingsgrensen. Hun kritiserer også det urettferdige systemet
med stemmerett som er avhengig av inntekt. Side de færreste samer når opp til
inntektsgrensen får svært få delta i valgene, enten det er innen kommunen
eller til Riksdagen. Skolegang er en annen kampsak. Tilbudene til de samiske
barna er under enhver kritikk. De eneste skoler som finnes er drevet av
misjonsforeninger. Elsa Laula har selv fått ta utdannelse og vet hvor viktig
dette er.
Om dette siste som fortsatt er brennaktuelt i vår tid, skriver hun: Det å bare ha
disposisjonsrett til et jordområde, lappskattelandet og med dystre anelser
vente på den dag da man kan bli ført bort fra sitt hjem der generasjon etter
generasjon har nedlagt sin arbeidskraft, kan ikke gi den arbeidslyst som en
kraftig stemme bør utvikle”.
1908 giftet hun seg med reindriftssamen Thomas Renberg fra Vefsn i
Nordland, og i løpet av neste 13 årene fikk de seks barn, hvorav de to eldste
døde tidlig. Familien etablerte seg i Toven reinbeitedistrikt, før de 1912 flyttet
til Brurskanken reinbeitedistrikt og bosatte seg like sør for Mosjøen. Elsa og
Thomas driver etter den gamle metoden med konstant gjeting og melking av
simlene sommerstid.
Midt oppe i dette krevende hverdagsslitet har Elsa pågangsmot og energi til å
drive et omfattende organisasjonsarbeid. I 1910 stiftes en av de første
sameforeninger i Norge; - Brurskankens Lappekvinde forening med Elsa som
leder.
De neste årene reiser hun helt til Finnmark for å oppmuntre samene til å
organisere seg og deltar på møter i Trondheim. Hele tiden planlegger hun et
større sosialpolitisk samemøte i Trondheim og ber om statsstøtte til dette.
Det er en blanding av myndighetspersoner, samer og nordmenn som møtes i
Trondheim 6. februar 1917. Martin Tranmæl – den kjente agitatoren fra
Arbeiderpartiet, er blant deltakerne. Han snakker oppildnende om
betydningen av å samles i organisasjoner. Møtet behandler flere sentrale saker,
blant annet at reineiere i flere distrikter har for liten adgang til reinbeiter. Selv
snakker Elsa Laula Renberg om at samene har felles interesser på tvers av
landegrensene.
Elsa Laula Renbergs innsats blir i dag høyt verdsatt i det samiske samfunnet
på tvers av landegrensene. Men det er heller ikke til å legge skjul på at hun
blant sine egne har blitt utsatt for sladder og til dels injurierende skriverier og
bygdesnakk.
Ekteparet Renberg engasjerte seg i 1920-årene særlig i prosessen omkring den
nye reindriftsloven, som samelandsmøtet 1917 hadde satt fart i. Den nye loven
ble vedtatt av Stortinget 1933, noe Elsa Laula Renberg selv ikke fikk oppleve.
Hun døde av tuberkulose på Brønnøy sykehjem 1931, bare 53 år gammel.
Kilder: Sametinget, Store Norske Leksikon, ”Nordlendinger til tusen – Vår
egen tid” www.galdu.org.
Våarome
Elsa Laula – saemiej Jeanne d’Arc
Elsa Laula Renberg veartenen voestes saemiesiebriem Sveerjesne tseegki 1904,
jïh dam voestes abpelaanten saemietjåanghkoem Nöörjesne öörnedi.
Rïhpestimmiebiejjie dan voestes laantetjåanghkose 1917 (goevten 6.b.) gusnie
Elsa lij åejvine, lea daelie Saemiej åålmegebiejjie dejtie saemide Nöörjesne,
Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne.
Gosse Elsa Laula reakasovvi, altese eejhtegh bovtsigujmie gïehteli
laantegaskesne Helgelaanten jïh Västerbotten Lappmarken gaskem. Dïhte
nuepiem åadtjoeji jollebe ööhpehtimmiem vaeltedh, jïh ij lij dïhte sïejhme
saemien nïejtide dan baelien, dïhte realeskuvlem veedtsi Örebroesne jïh tsegk’ietnieskuvlem Stuehkesne. Ij leah daajroes Elsa tsegk’ietnine barki naan
aejkien.
Naa varki dle våajnoes Elsa Laula akte nïejte måarojne njuenesne. Mearan
Stuehkesne lohkeminie dle tjarki, men sjïehteles mïelijste åehpies sjïdti
ovmessie siebriedahketsiehkiej bïjre. Stuehkesne aaj kuvsjem vaalta
siebriebarkosne, maam båarkeremïesteren gåmma stuvri.
Jaepien 1904 dle ojhte baakoem vaalta dennie byïgkeles digkiedimmesne.
Dïhte voestes nyjsenen tjaelijinie sjædta gosse aktem gærjetjem 30
sæjroejgujmie bæjhkohte «Inför Lif eller Död? – Sanningsord i de lappska
Forhållenderna». Gærja vihkeles dåeriesmoerh saemide vuartesje:
Dåeriesmoerh alkohovlline, dåeriesmoerh giefiesvoetine, steemmereakta,
skuvletsiehkieh jïh reakta laantese jïh tjaetside. Akte dejstie Elsa Laulan
krievemijstie dennie onne men nænnoes gærjesne lea daelie tjuara akte
saemien eekereakta laantese båetedh sjïdtedehtemeraasten bijjelen. Dïhte aaj
laajhta dam ovrïektes vuekiem steemmereaktine, mij lij ektiedamme
baalhkese. Ihke dah vaenemes saemieh baalhkaraastem jeksieh, dle gaajh gïlle
saemieh åadtjoeh meatan årrodh veeljeminie, mejtie lea tjielten sisnjelen jallh
Rijhkebeajjan. Skuvle lea akte jeatjah vihkeles aamhtese. Maahta tjarki
faalenasside dejtie saemien maanide laejhtedh. Dah aajnehke skuvlh mah
gååvnesieh, dejtie dah misjovnesiebrieh reerieh. Elsa Laula lea jïjtje åådtjeme
ööhpehtimmiem vaelted,h jïh daajra man vihkeles daate lea.
Dan minngemesen bïjre mij annje lea akte buelije aamhtese mijjen tïjjen,
tjaala: Ajve nuhtjemereaktam utnedh akten dajvese, lappskahtielaantese, jïh
bïlledh vuertedh dam biejjiem gosse maahta sov hïejmeste vaaltasovvedh,
desnie gusnie gellie boelvh sov barkoefaamoem bïejeme, ij maehtieh dam
barkoelastoem vedtedh mij akte tjarki gïele byöroe evtiedidh». 1908 pruvri
båatsoesaemine Thomas Renberg Vaapsten luvhtie Nordlaantesne, jïh dej
minngebi 13 jaepiej govhte maanah åadtjoejigan, dah göökte båarasommes
varki sealadin. Fuelhkie Toven sïjtesne årroejin, åvtelen jaepien 1912
Brurskanken sïjtese juhtin jïh Musseren åerjielisnie årroejin. Elsa jïh Thomas
dan båeries vuekien mietie gïehtelin, krievviem iktegisth ryöjnesjin jïh aaltojde
buhtjin giesege.
Abpe daan slæjhtoes aarkebiejjien dle Elsa hearhtoeh jïh energijem utni aktine
vijries siebriebarkojne gïehtelidh. Jaepien 1910 dle akte dejstie voestes
saemiesiebrijste tseegkesåvva Nöörjesne; - Brurskanken Lappekvinde
forening, gusnie Elsa lij åejvine.
Dej mubpiej jaepiej dle eevre Finnmaarhken gåajkoe vualka juktie saemide
madtjeldehtedh jïjtjemse åårganiseradidh jïh leah meatan tjåanghkojne
Tråantesne. Abpe tïjjen aktem stuerebe sosijalepolitihkeles
saemietjåanghkoem Tråantesne soejkesje, jïh staatedåarjoen mietie bïrrie
disse.
Gelliesåarhts faamoealmetjh, saemieh jïh nöörjen almetjh Tråantesne
gaavnesjieh goevten 6.b. 1917. Martin Tranmæl – dïhte åehpies agitatovre
Barkoekrirreste, lea almetji gaskem. Dïhte eadtjohkelaakan ulmien bïjre
soptseste siebrine gaavnesjidh. Jïjtje dle Elsa Laula Renberg soptseste saemieh
tjåenghkies iedtjh utnieh, laanteraasti dåaresth.
Daan biejjien dle Elsa Laula Renbergen barkose storre aarvoem vadta dennie
saemien siebriedahkesne laanteraasti dåaresth. Men vaallah edtja baajedh
soptsestidh gænnah, altese jïjtsh almetji luvnie dle slaadterem jïh aaj
praarrohke jïh voenesmaaregh dååjri.
1920-jaepiej dle gaalletje Renberg eadtjohkelaakan meatan, joekoen
proessesne dan orre båatsoeburrielaaken bïjre maam saemiej laantetjåanghkoe
jaepien 1917 tjarki skreejrehtamme. Stoerredigkie dam orre laakem nænnoesti
jaepien 1933, men idtji maa Laula åadtjoeh dam dååjredh. Dïhte
mïelkensohteste jeemi Brönnöyen skïemtjegåetesne jaepien 1931, ajve 53
jaepien båeries.
Gaaltijh: Saemiedigkie, Store Norske Leksikon, «Nordlendinger til tusen – Vår
egen tid», www.galdu.org