Eierne Gardshistorie for Årønes Side 1

Eierne

på Årønes fra 1646 og fremover. Årstallet til høyre er perioden personen eide gården. Årønes er ingen utpreget slekts- eller odels-gård i historisk betydning. Tvert imot har det som vi skal se vært svært hyppige eierskifter og stadig nye familier på eiersiden. I perioden fra 1646 og fram til i dag (1998) har det vært hele 21 eiere, og bare i tre perioder har gården vært i samme familie i mer enn ett slektsledd. De siste fire eierne representerer den lengste sammen- hengende familieperioden på gården med nærmere 75 år. Et annet særtrekk er at først i 1812 bosatte den første eieren seg på gården, før det ble den eid av ulike rikmenn og øvrighetspersoner, og drevet med oppsittere og leilendinger. Dette kan du lese mer om i del 3. Gården eller stedet Årønes finnes ikke nevnt i noe manntall før 1646, og er da i

leilendingsskatten

oppført som ødegård med Andres Smid Årønesz som oppsitter. Den er utgått av Indre Årø, og eier er kongen ved stattholderen.

HANNIBAL SEHESTED 1649 - 1651

Sehested var gift med datter til kong Christian IV ( "Christian kvart"), og ble i 1642 kongens stattholder i Norge. Han var ung og sterk, med gode evner og hadde allerede stor erfaring. Han var en storslått mann, som higet etter makt og gods. På de 9 årene han var stattholder slo han under seg 1/16 av all jord i landet! 16. desember 1648 fikk Sehested overdratt Giskegodset av den nye kongen, svogeren Frederik 3., som trengte penger "til Norges rikes gjeld å avlegge". Heri var 111 gårder på Sunnmøre og 80 i Romsdal. I juni 1649 fikk han dessuten overta Vestnes sammen med en rekke andre gårder i Romsdals- bygdene, blant annet 30 i Bolsøy. Det er dette som blir kalt Vestnesgodset, og blant gårdene var Årønes. Sehested var en hard mann, og avgifter og arbeidsplikt ble snart doblet. Han tilkjempet seg også retter ingen andre adelsmenn hadde, og fikk fort mange fiender, både blant adelen og bøndene. Det ble fremført flere klager på ham i København, og i 1651 falt Sehested som stattholder i Norge. Den 24. juni dette året avstod han sine eiendommer til kongen, "og forlod Rigerne for at gaa midlertidig i udenlandsk Tjenste". Han ble senere igjen forlikt med svogeren, Fredrik 3.

2

KONG FREDRIK III 1651 – 165?

Da Hannibal Sehested falt i kongens unåde mistet han også sine godsbesittelser. Den nye kongen tok tilbake de store godssamlinger som stattholderen hadde fått som gave, blant annet Giskegodset og Vestnesgodset. Sistnevnte, som Årønes var en del av, solgte han til lensherre over Trondhjem Len, Peder Wibe.

PEDER WIBE 165? - 1662

Wibe var en mann som hadde arbeidet seg opp fra borgerlige kår til høye stillinger. Han var født i Danmark, men han tjente først i Frankrike der han ble tatt opp i adelsstanden og giftet seg med en fransk kvinne (Wibe ble gift 3 eller 4 ganger). En datter av dette ekteskapet, Antonette, ble senere svigermor til amtmann Hans Nobel, som samlet Moldegård på en hånd. Svigermoren bodde i Molde til hun døde i 1727, 103 år, 3 uker og 4 dager gammel. Etter at han kom hjem til Danmark fikk Wibe oppdrag som sendemann for rikene, dels til Paris og dels til Stockholm. I relativt høy alder ble han i 1656 utnevnt til lensherre i Trondheim. Det er usikkert når gården gikk over til Peder Wibe, men det må ha vært før 1661. I jordeboken fra dette året heter det nemlig: "Årøneset, welbr. Peder Wibes arffuinger bøxler, welbr. Peder Wibe eiger pardtesløs, Olle 1/2 w." Lensherren er altså nå død, og hans gods, herunder Årønes, er overgått til arvingene.

Eierne Gardshistorie for Årønes Side 3

REINHOLD v. HOVEN 1662 - 1682

Fra Peder Wibes arvinger går Vestnesgodset med Årønes over til oberst, senere generalløitnant, Reinholdt von Hoven. I senere kildemateriale blir han ofte referert til kun som "Oberstenn" eller "Obristen". Han kjøpte Vestnesgodset av Peder Wibes datter, Anne Cathrine Budde. Von Hoven var opprinnelig tysker og kom til Norge i 1649. Han ble major i Det Trondheimske Regiment og steg raskt i gradene. Han hadde overkommandoen over de romsdalske og nordmørske avdelinger under frigjøringskrigen mot svenskene frem til 1650, og ble en av landets fremste menn på den tiden. Han var gift med Helle Budde, trolig en slektning av enkefru Wibe. Von Hoven døde på Vestnes den 21. mai 1682, men ble bisatt i domkirken i Trondheim. Fru von Hoven døde i juni 1684. Den eneste sønnen de hadde døde før forledrene, og skal være gravlagt på kirkegården på Veøy.

GEORG v. SCHULZ 1682 -

Fra von Hoven gikk Årønes over til generalløytnant Georg von Schultz, også han tysker og von Hovens svigersønn. Von Scultz skal ha gjort en romantisk bortføring av Sofie von Hoven og giftet seg med henne mot foreldrenes vilje. Dette førte til stridigheter, og foreldrene krevde en tid at svigersønnen skulle arresteres! Von Scultz skal ha vært en resolutt krigsmann, og hadde gjort det godt i Gyldenløvefeiden. Han må imidlertid ha vært en dårlig økonom, for i 1708 måtte han pantsette en del av Vestnesgodset til amtmann Nobel, som i 1721 kjøpte den delen. Resten av godset, herunder Årønes, ble først pantsatt, senere solgt, til Lorents Holst i Trondheim. Årstallet for avhendelsen er ikke kjent.

4

1737

Lorents Holst var en mektig kjøpmann i Trondheim, og hadde tittelen rådmann. Han fikk hånd om store eiendommer i Romsdal, blant dem Årønes. Den store nordiske krigen på begynnelsen av 1700-tallet kostet landet dyrt, og kongen ble tvunget til å selge flere og flere av eiendommene sine, til og med kirker. Holst eide 6 av kirkene i Romsdal.

HANS HOLST 1737 - 1757

Hans Holst oppebar tittelen cancelliråd. Han arvet sin fars eiendommer og ble den største jordeieren i Romsdal. Han ble den 10. juni 1739 gift med Isabella Dorothea Must, datter til Amtmann Must og Marthe Margrethe Nobel, som selv var datter av den forrige amtmannen, Hans Nobel. Isabella Dorothea døde allerede året etter, og ble gravlagt fra Molde kirke. Etter at amtmann Must døde brått i 1729 ble Moldegård konkursbo, og enkefru Must måtte gå fra arv og gjeld. Hun må imidlertid ha blitt eier igjen, for 12 år senere figurerer hun som selger av Moldegård til svigersønnen Hans Holst. Holst ble dermed eier både av Vestnesgodset med Årønes, og Moldegård. Han bodde på Moldegård, og drev stort i forretninger og eide flere skuter. Den 22. januar i 1757 solgte Holst Vestnesgodset til Ole Alsing for 38.000 Rdl., og han forsvinner med det ut av historien om Årønes. Vi skal likevel følge skjebnen til denne betydelige Moldekjøpmannen litt videre: I 1759 giftet han seg med enken etter den rike Larvikskjøpmannen Abraham Bøckmann. Han må imidlertid ha vært svært uheldig med noen av sine forretninger, for i 1761 begynte han å pantsette Moldegård, og i 1766 ble også den solgt. Dermed var Cancelliråd Holst ferdig med Molde, og dukket opp igjen som "Politimester og Vice-Borgermester" i Bergen.

Eierne Gardshistorie for Årønes Side 5

OLE ALSING 1757 - 1782

Ole Alsing var fut på Sunnmøre, og kjøpte i 1757 det meste av det jordegods som kanselliråd Holst da måtte realisere. Bare på Fannestranda kjøpte han 19 bruk og parter i fem andre. Hans gods ble det største som noensinne har vært samlet her i landsdelen, og omfattet vel en femdel av all romsdalsjord! Den harde og forhatte Alsing var en drømmer og fantast, og drømmene kretset ofte om bergverksdrift. Inne i Osen hadde han funnet den vannkraft som skulle til, og der og i bygdene rundt om i Romsdal også den skog som trengtes. Malm var det på Sunnmøre. Skjebnen til Osen Jernverk er en historie for seg, godt dokumentert i lokalhistorisk litteratur. Driften førte til Alsings økonomiske ruin, og den 6. desember i 1781 ble alle hans eiendommer solgt på tvangsauksjon. Noen eiendommer hadde han imidlertid allerede solgt underhånden, blant dem Årønes.

INGER COUCHERON 1766 - 1782

Det er "Velbaarne Frue Inger Must Salig Oberstlieutnant Coucherons efterleverske" som kjøper Årønes av Alsing. Hun er trolig en datter av amtmann Must på Moldegård, det fremgår iallfall av påtegningene på skjøtet at det er han som gjør opp med Alsing. Skjøtet innledes med: Jeg Underskrevne Ole Alsing, Kongelig May'ts Kammer Raad og Foged over Sundmøre samt Proprietarius til Wesnes og Osens JernVerk udi Romsdalen..., og er undertegnet av Alsing og datert Trondheim den 7. februar 1766. På baksiden av skjøtet har Alsing kvittert for oppgjøret: Indbemeldte Kiøbe summa Tohundrede Rigsdaler Courant er mig af VelEdle og Velbyrdige herr Cancellie-Raad Erich Must betalt hvorfor vedbørligt quitteres. Datert Trondheim den 3 mai 1766. Av etterkommere etter fru Coucheron kjenner vi fra gårdens dokumenter kun til hennes "alene eneste sønn og nærværende odelsberettiget", løytnant Anton Jakob von Coucheron.

6 Den 10. oktober i 1782 ble det avholdt dødsboauksjon på Årønes over "afgangne Frue Oberstlieutenant Coucherons Stervboes Efterladenskaper", og tilslaget faller på 448 riksdaler. Det er en betydelig verdiøkning, gården ble jo kjøpt for 200 riksdaler 16 år tidligere. Kjøper var Even Hammer, amtmann i Romsdal fra 1773, som uten sammenligning er den mest omtalte av eierne til Årønes opp gjennom tida. Han var klok og kunnskapsrik, nøt stor respekt og det er rikelig med litteratur om ham. Hammer var født på Nes i Hedemark den 1.7.1732, av foreldrene sokneprest Ole Hammer og hustru Ellen f. Meldal. Han studerte i Oslo, og senere i Oxford, Cambridge, Leyden, Gøttingen og Paris! I 1771 utga han skriftet "Philnorvegi velmente Tanker til veltenkænde Med-Borgere", et skrift som "banede Veien for ham til Lykke og Brød i Statens Tjeneste". Han skal ha vært av de fremste av mange dyktige nordmenn som talte fedrelandets sak for trangsynte myndigheter på den tiden. Hammer bodde i Molde, men drev Årønes som mønsterbruk, og noen historikere mener at Hammer bodde her om sommrene. Han engasjerte seg sterkt i forbedring av landbruket, og var initiativtaker til "Romsdal practiske Landhuusholdningsselskab" og har æren for at det ble stiftet. Gjennom dette selskapet fikk han og andre "bybønder" med romantiske og praktiske forestillinger om landbrukets utvikling satt nye og uprøvde ideer ut i livet. Det ble satt opp premier for bl.a grøfting, attlegg av åkrer, bygging av steingarder og mye mer. Selskapet var også opphav til den berømte Fannestrandsalleen. Dette var i det hele tatt tiden for de kondisjonertes inntog på Fannestranda. I et skriv fra 1798 til vennen Sivert Årflot skildrer Hammer åkerdyrking som "en hæderlig Syssel" og "en velgjørende Kilde til mangfoldige fornødne og nyttige Håndteringer." Even Hammer var ugift. Han skal ha fridd til byfogd Jalles' eldste datter Mette Susanne, men frieriet ble avslått da hun allerede var hemmelig forlovet med Peder Leth Øwre, som senere ble byforgd og sorenskriver. Den forsmådde Hammer var storsinnet nok til å skaffe sin medbeiler dette attraktive embetet i Molde, og han tilgodeså også ekteparets barn med 100 riksdaler hver i sitt testamente. Årønes testamenterte han til sin trofaste tjener gjennom mange år, Ole Jacobsen Bøe.

Eierne Gardshistorie for Årønes Side 7

OLE BØE 1800 - 1812

Bøe hadde i mange år vært Hammers tjener, og hadde utført oppdrag for Hammer også på Årønes. Blant annet var han av Hammer bemyndiget til å møte i den store skogdelingsforretningen i 1795. Men i byen var Bøe en upopulær mann, faktisk var amtmannens medvirkning i utnevnelsen av Bøe til vraker og overveier i 1796 det eneste borgerne i Molde mente de kunne bebreide den ellers så populære Hammer for. Det ble levert et protestskriv mot utnevnelsen. Heller ikke Bøe bodde på Årønes den tiden han var eier, derimot er han oppført som eier til matrikkel nr. 75 i hovedgata i Molde fra 1798 til 1837 . På den eiendommen var det et bolighus der han bodde alene og hadde hushjelp på dagtid. Bø var glad i sterk drikke og hadde liten sans for vedlikehold. Etterhvert som stakittet rundt eiendommen gikk i oppløsning ble det brukt til ved, og hønsehuset, løa og fjøset gikk snart samme vei. Bøe lot da først hønene og siden kua flytte inn i hvert sitt værelse i det store huset. Det er ingen grunn til å tro at vedlikeholdet på Årønes var noe bedre. Tiden fra 1810 til 1812 var en vanskelig tid med stor prisstigning, blant annet på korn. Inflasjon tvang prisene også på andre matvarer i været. Dette ble en større plage i byene enn på landet, og våren 1812 fikk de som på en eller annen måte tilhørte embetsstanden anledning til å søke om billig magasinkorn. Byfogden skulle attestere størrelsen på husstanden og at søkerne ikke hadde eget jordbruk. Overveier og vraker Ole Bøe søkte 12. mai 1812, men byfogd Motzfeldt var reservert til søknaden, og opplyste at Bøe så sent som 14. april samme år hadde solgt sitt gårdsbruk, nemlig Årønes.

8 Lauritz Bie Møller var sønn til den første Hans Thiis Møller på Moldegård. Sammen med broren Peter Ricardus ble han sendt til København for å gå på høyere skole, og de var i byen da den ble bombardert av svenskene i 1807. Skolegangen ble da avbrutt og brødrene flyktet hjem gjennom Sverige. Da Hans Thiis Møller døde i 1811, 48 år gammel, måtte sønnen Peter Ricardus bare 19 år gammel overta Moldegård og forretningene. Han arvet eiendelene, men formuen måtte han dele med broren Lauritz Bie, som kjøpte Årønes i 1812. Både "Molde og Romsdalen 1892" og "Molde og Romsdalen" av Schneider opplyser om Årønes at H.T.Møller på Moldegård skal ha eiet gården før sin sønn Lauritz, men dette kan ikke stemme. Skjøtet fra Bøe til Lauritz Bie Møller er datert 23. april ble og tinglest 5. juli i 1812, altså etter at H.T. Møller døde. Det er mer sannsynlig at den unge mannen etter farens død og brorens overtakelse av Moldegård, har sett seg om etter et sted for seg selv, og at han med sin del av formuen etter faren kjøpte Årønes og flyttet dit. Av dokumenter i samlinga på gården går det frem våningshuset er bygd i 1812, så det virker som den nye eieren med arven fra Moldegård i lomma straks bygget nytt våningshus på gården. Det er dette huset som står på gården den dag i dag. Laurits Bie Møller døde den 25. desember i 1822, og ble gravlagt 12. januar året etter. I kirkeboka står det at han var 30 år og døde av tæring. Den 28. februar 1823 ble det derfor igjen avholdt offentlig auksjon på Årønes, "over afdøde Proprietair Lauritz Bie Møller og Kones eiende Gaard Aarønesset...", og den nye eieren fikk tilslaget for 1999 spesidaler og 1 ort, og måtte i tillegg betale "Incassationssalarium til Herr Lietuenant, Kjøbmand P.R. Møller, med 2 procento." Lauritz Bie bodde altså på Årønes til sin tidlige død i, og hans eldre bror på Moldegård ordnet med salget av boet. Lauritz Bie var gift med Johanna Wedege, de ble viet i Molde kirke som nr. 1. i 1812. Hun var født 1.12.1788 i Tingvoll, og var datter av Henning Junghans Wedege. Han var fra Sandvika Gård på Tingvoll og var fogd i Nordmøre, en stilling han hadde arvet etter faren Johan Wedege. Moren hennes var Abagel Hammond, født på Håker i Oppdal, datter av generalmajor Johan Hammond og hustru Abigael Elenore Strackan. Sponsorer (forlovere) var Jens W. Møller og Hr. Th. Skielderup. De fikk barna Abegael Hamon og Lovise Johanne. Lovise var født den 24.2.1820, og ble døpt i Molde kirke den 22.5. Faddere var Byfogd Knutzon, Kiøbmand Baltzer, konstitueret hospitalforstander Holmboe, fru Dagenbolt, madam Ole Dahls enke og jomfru Anna Joh. Øwre. Faren ble titulert som "Proprietær af Aarøenesset".

Eierne Gardshistorie for Årønes Side 9

HANS IB MØLLER 1823 - 1835

Ny eier ble sorenskriver Hans Ib Møller, født i København i 1778. Foreldrene var repslagermester Hans Jørgensen og Marie Mauritzdatter, og han var ikke i familie med den forrige eieren, eller Møllerne på Moldegård. I 1793 fikk Hans Ib kontorplass i Norge, tok dansk juridisk eksamen i 1804 og ble samme år prøveprokurator i Kritians Amt. I 1806 fikk han bevilling som underrettsprokurator i Akerhus Stift, og var flere ganger konstituert sorenskriver. Senere ble han konstituert byfogd i Kristiania og bosatte seg der. Han praktiserte der som overrettsprokurator til han ble utnevnt til sorenskriver i Romsdal. Hans Ib Møller var sorenskriver i Romsdal fra 17. juni 1822 til sin død 30. desember 1840. Han kjøpte altså Årønes året etter at han ble innsatt i embetet, og bodde der resten av livet. Årønes var i denne perioden sorenskrivergård. Han var gift med Anne Sofie Gamborg, født i Eidsvoll i 1768 av foreldrene Thomas Michalsen Gamborg og Anna Sophie Jochumsdatter Wener. Hun døde i 1855. Møller skrev mye, og utga bl.a. et skrift "om Fordærveligheten af umådelig Nydelse af Brændevin". Skriftet var tilegnet kongen og ble i 4000 eksemplarer sendt Kirkedepartementet, som sendte det til bispene til utdeling blant almuen. Hans Ib Møller satte store spor etter seg på Årønes. Selv om hjemmelen til gården ble overdratt først til hans sønn, og senere til sønnesønnen, var dette under så spesielle omstendigheter at det nok er riktig å anse sorenskriveren og fru Anne Sofie som ansvarlige for utviklingen på gården helt frem mot 1855. Se nærmere om dette under biografiene til de neste to eiere. Selv om vi ikke finner det uttrykkelig beskrevet, er det opplagt at sorenskriveren og frue stod bak byggingen både av den åttekanta bårstua og løa som står idag. Det virker i det hele tatt som om sorenskriveren og hans familie hadde stor omsorg for gården så lenge den var i deres eie. Det kan nesten fornemmes at fru Anne Sofie har vært en sterk kvinne og drivende kraft i utviklingen. Hun er nevnt med navn på grunnstein til løa, og i en beskrivelse av gården utarbeidet i forbindelse med salget i 1863 står det: "Nedenfor Vaaningsbygningen ligger en smuk og stor Have paa omtr. 4 1/4 Maal. Den er en Urte og Frugthave forsynet med en Mængde Træer af Æbler, Plomme, Moreller, Kirsbær, Stikkels, Ribs, Solbær af forskjællige sorter samt en Blomsterhave. For nogle Aar siden var den bestyret af en Gartner (sønnen Hans Andreas, se neste) og fornyet med en stor Deel nye Træer. Haven giver endeel til salg saavel af Grønsager som af Frugter. Det kan bemerkes, at forrige frue, sorenskriver Møller ikke noen gang tog idethele Brændsel av Skoven, men for at bevare den kjøbte Brænde, og.."

10 Ni år etter sorenskriverens kjøp avholdes i 1832 den første branntaksten vi kjenner, og her går det fram at rundt hagen er det reist et stakittverk, 372 alen langt og nesten nytt, men ennå ikke malt. Det er tydelig at familien gjør sitt ytterste både for å bevare og forskjønne gården. Arnet Olafsen har i sin bok "Våre sorenskrivere" sitert en uttalelse om at Møller "var en uhyre arbeidssom og ekspedit embedsmann", men på sine eldre dager "trettekjær og temmelig prosessyk". Han skriver at etter at en av Møller avsagt dom i 1836 ble kjent urettvis og ulovskikket, og underdommeren ilagt mulkt, kan det sluttes at han ikke burde ha vært sorenskriver. Han mener Møller med det forsvarsskrift han utga, "Minneskrift for nutid og eftertid", kun oppnådde "å stille sin ukyndighet i et ennu grellere lys"! Men om han hadde mangler som sorenskriver, hadde Møller andre talenter. Ved studier av dokumentsamlinga og beskrivelsene av de eiendomshandlene han gjorde med Røbek, går det tydelig frem at han var en kløktig forretningsmann som visste å få ting igjennom. Og at han hadde stor og positiv betydning for utviklinga på Årønes er det ingen tvil om. Sorenskriver Hans Ib Møller døde den 30. desember 1840, 63 år gammel, og ble gravlagt 8. januar 1841.

Eierne Gardshistorie for Årønes Side 11

Hans Thomas var sorenskriverens eneste sønn, trolig født i 1814. Han ble gift med Kristine Margrethe Coldevin, født Rønneberg (hun skrev seg for Stine) en gang mellom 18. august og 1. desember 1835, 21 år gammel. Den 1. desember 1835 får handelsgartner Hans Thomas Møller og kone skjøte på gården fra foreldrene, med følgende forbehold inntatt: "Da min Søn nu for Tiden ikke kan overtage Gaardens Brug, saa forbeholder vi os Brugen deraf indtil Vaaren 14. April 1839, etter den Tid skal han yde os Kaar etter Særskildt Contract." Kåravtalen er heftet ved skjøtet, men kaster ikke ytterligere lys over grunnen til forbeholdet. På slutten av skjøtet er videre anført: "Slutteligen bemærkes........at vores Søn ved høyeste Resolution af 30te October D.A. er erklært myndig endskiønt han nu kun er noget over 22 Aar gl." Myndighetsalderen var på den tiden 25 år, men sorenskriveren har visst å få dispensasjon. Hvorfor han gjorde dette, når sønnen likevel ikke var i stand å overta driften, er ikke kjent. I et av dokumentene på gården går det frem at løa ble bygget i 1834 og -35, og den åttekantede bårstua i 1838 eller -39. Dette er i tida Hans Thomas Møller var eier, men trolig er det fortsatt foreldrene som er drivkraften på gården og står bak begge byggeprosjektene. Også innskripsjonen på grunnsteinen på løa tyder på det, der står det nemlig: H S GAMBORG 1836 (Anne Sofie Gamborg) I kirkeboken er det notert at den 4. februar 1837 døde Hans Thomas Møller Årønes, gartner, 22 år, og ble begravet den 10. samme måned. Dødsårsaken er ikke nevnt, men døden kom kanskje ikke helt uventet på familien.

Den 6. februar i 1838 noteres det skftehjemmel til Hans Andreas Møller i grunnboken.

HANS ANDREAS MØLLER 1838 - 1863

Hans Andreas var sønn av Hans Thomas og Stine Møller. Han ble født den 3. februar 1837, bare 3 dager før farens død. Han ble hjemmedøpt, og dåpen ble konfirmert i Molde kirke den 23. mars. Som fadder stod sorenskriveren og frue, kjøpmann Peter N. Møller og madame (ikke slektninger), Ohlssøn, fuldmektig Sanne (fulmektig for sorenskriveren) og jomfru Anne C. Rønneberg (trolig en slektning av moren). Med dette faller det formelle ansvaret for Årønes igjen på sorenskriveren, som nå opptrer som verge for sønnesønnen som omtales som "myndlingen Hans Andreas Møller". Dette var i sorenskriverens siste år, han døde i 1840. Etter dette er det moren Stine som opptrer i sønnens sted mens han studerer. I 1856 var det branntakst, også på gården "Aarønesset som brukes av enkemadame Møller men eies av Studiosus Hans Møller." I 1863 selger Hans Andreas gården, og bemyndiger sin fadder A.M. Sanne, nå prokurator i Ålesund, å ordne med salget. Erklæringen om dette undertegnet han i Kristiania. Moren Stine flyttet tilbake til Ålesund og kan av folketellingen for Borgund av 1865 sees å bo sammen med sin mor Karn på 83 år og sin søster Anne på 60.

12

MICHAEL

Med Width's kjøp kommer Årønes over på hendene til en eier med midler og ressurser, en eier som skulle komme til å få stor betydning for eiendommens utvikling. Michael Width var en av etterkommerne til Sebastian With, som var av engelsk adelsslekt og dukket opp i Norge på begynnelsen av 1600-tallet. Faren Henning With tok borgerskap i Molde i 1815, og selv om han ikke selv ble av de fremste handelsmenn i byen, la han grunnlaget for sine etterkommere. Av de syv sønnene ble flere forretningsmenn, Bastian og Mikal er de mest kjente i Molde. Mikal var væreier og kjøpmann, og i tiden fra 1838 bodde han i Vikan i Bud. Han hadde store eiendommer der ute, blant annet eide han også N. Bjørnsund og kjøpte den kjente Riddersalen i Bud, som han flyttet og gjorde om til sjøbu! Han kom gjennom krisa i 1850-åra med formua i behold, og kjøpte Årønes i juni 1863. Kjøpesummen var nå kommet opp i 5000 spesidaler, som Width betalte kontant. Width var 51 år gammel da han kjøpte Årønes, gift med Martine Sommerschild, og de fikk 8 døtre og sønnen Mikal jr. Var det så helt tilfeldig at det ble nettopp Michael Width som kjøpte av sorenskriver Møller? Det vet vi ikke sikkert, men helt ukjente med hverandre var de nok ikke. Width'ene hørte til byens desiderte øvre sosiale sjikt, og her fant selvsagt også den nye sorenskriveren sin naturlige plass. Han hadde helt sikkert omgang med Width-familien i embeds medfør, men også på det personlige og sosiale plan ble de på flere vis knyttet sammen: I 1825 er fru Møller på Aarønes oppført som fadder til Michaels nest yngste bror Lars Bernhart, og fire år senere står sorenskriveren fadder på yngste bror Width, Carl Andreas. I 1838 ble sorenskriverens fullmektig K. A. Bjørseth gift med Michaels eldre søster Marie Magdalena. Width satte straks i gang med omfattende forbedringer og fornyelser av husene på gården, og ga seg ikke med byggevirksomhet før nærmere 1880. To fotografier som viser familien Width samlet foran hovedbygningen og på stranda foran hagen taler sitt tydelige språk om den velstand som hersket og den gode stand gården var i. Det kan ikke være tvil om at denne perioden var Årønes sin storhetstid.

Eierne Gardshistorie for Årønes Side 13

Mikal H. Width ble boende på Årønes til han døde i 1908, 96 år gammel. Han er begravet på familiegravsted på Røbekk kirkegård, sammen med kona Martine og døtrene Bastiane og Kaja Width drev en omfattende forretningsvirksomhet, og var en velholden mann. Ved skatteligninga i 1909 er under "Årønesset" oppført Width's dødsbo, med inntekt kr. 5.500 og formue 115.000. Dette var en veldig formue, ca. 1/3 av det Molde Sparebank var oppført med og den 4. høyeste i Molde og Bolsøy tilsammen det året, bare overgått av nevnte bank og to søstre Johnsen på Retiro. Width hadde lagt ned et livsverk på Årønes. Hele familien var utvilsom nært knyttet til og glade i stedet, og det var sikkert ikke uten vemod arvingene i 1908 solgte gården etter farens død. Både i skjøtet og kjøpekontrakten er det tatt inn egne punkt der "Kjøberen forpligter sig til hensynsful behandling af ejendommen med skog." Døtrene Kaja og Bastianne fikk i 1910 skjøte på en del av gården Fuglseth, og bygde det flotte huset som senere fikk navnet "Rangneshuset" etter den neste eieren. Dette huset brant ned til grunnen den 17. mai 1993.

14 Etter å ha vært eid av Mikal Width i 45 år, gikk Årønes over til en ung mann som kun ble sittende i 7 år. Ingen av de lokale historiebøkene gir noen opplysninger om Getz, men i grunnboken tittuleres han som cand. jur. For å få vite mer om denne hittil anonyme eieren har vi måttet ty til andre kilder enn de lokale, og i Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon får vi vite følgende om familien. Getz, norsk slekt som opprinnelig skal ha hørt hjemme i Schwatrzwald, og kom 1810-11 til Norge med Johan Bernhardus Nepomuc Getz (1773 - 1824), som var månedsløytnant i Trondheim. Hans sønn, handelsmann og bankdirektør Michael Getz (1816 - 75) var far til bl.a. overlærer på Hamar, Kristen Hermann Getz (1846 - 93), overdirektør for Røros Kobberverk, Anton Getz (1847 - 1912) og professor i Trondheim, direktør for Røros Kobberverk, Alfred Getz (1862 - 1922). J. B. N. Getz hadde også sønnen kjøpmann Anton Lauritz Getz (1817 - 68), som var far til riksadvokat Bernhard Getz (1859 - 1901). Sistnevntes sønn høyesterettsadvokat Bernhard Nicolai Getz (1878 - 1932) er far til direktør, professor i Trondheim Jan Reidar Getz (f. 1921). Riksadvokatens sønn oberst Ole Berg Getz (1881 - 1952) er far til teknisk rådmann i Bærum Anton Getz (f. 1913) Sønn av riksadvokanten var også høyesterettsadvokat, ordfører i Oslo Eyvind Getz (1888 - 1956), som var far til til prosektor Bernhard Getz (1923 - 69) Han som i 1908 blir eier av Årønes, 30 år gamme, er altså Bernhard N. Getz, eldste sønn av Norges første riksadvokat, selv cand. jur. i en familie av jurister, direktører og militære. Vi vet ikke hvilken stilling han hadde i Molde, men vet at han først tok en militær utdannelse, og ble beskikket til offiser den 14.9.1899, 21 år gammel. Han tok juridisk embedseksamen 5 år senere, og ble overrettssakfører 9 år etter det igjen, i 1913. Han ble gift 23. april i 1905 med Ingeborg Margarethe Jenssen fra Molde, og de hadde minst fem barn sammen: Bernhard Nicolai ble født 17. januar 1906 Elise Marie ble født 12. januar 1908 Fritjov ble født 2. oktober 1909 En gutt til ble født 6. oktober 1911. Jan Reidar Getz født i 1921 De to nest siste er født i den tiden Getz bodde her. Den 8.7.1908 ble han beskikket til ulønnet, vernepliktig secondløytnant ved den Trondhjemske Infanteribrigade i Landvernet. Dette hadde trolig sammenheng med at han flyttet, for dette året kjøpte han Årønes og flyttet hit.

Eierne Gardshistorie for Årønes Side 15

I 1914 er Bernhard N. Getz oppført som sakfører i Lillehammer og ulønnet premierløytnant i 5. Brigades Infanteri, Landvernet. Han var da flyttet fra Årønes, som han solgte i 1915. Dette skyltes trolig avansement i hans juridiske løpebane, ettersom han året før ble overrettssakfører. Han kom til Årønes med en fire år gammel juridikum, og i den tiden han bodde her kvalifiserte han seg som overrettssakfører. Det er derfor nærliggende å tro at han praktiserte som sakfører også i sin tid i Molde, men sikkert vet vi det ikke. I 1929 finner vi hans navn i Statskalenderen, omtalt som Sekretær av 2. klasse i Statsrevisjonen, og i 1932 dør han.

16

OLE -

Brukseier Ole Hovdenak var den som bragte Årønes på vår families hender. Han var gårdbruker og sagbrukseier på Hovdenakken, og hadde arvet et veldrevet gårdsbruk fra sin far, som var en drivende arbeidskar og en foregangsmann i mangt. Det er rikelig lokal litteratur om Hovdenak-slekta, men jeg vil ta med litt om industrivirksomheten til Ole, ettersom den hadde direkte betydning for kjøpet av Årønes og involverer senere eiere. ennå ikke fått elektrisk lys. Ole Hovdenak begynte i 1895 å lage pinnestoler i et lite dreieverksted ved siden av sagbruket. Det begynte med vannkraft, tre-fire mann og produksjon for lokalt behov. I 1898 ble det reist ny fabrikkbygning med plass til 25 mann og installert tolv hestekerfters dampmaskin. "Hovdenak Stolfabrik" var etablert ved nybygget dampskipskai i Vågan. En totalbrann gjorde stor skade, men i 1902 var fabrikken i drift igjen, nå med 62,5 hestekrefters dampmaskin og 45 arbeidere. Kort tid etter ble sagbruket modernisert, og både dampsag, fabrikk og kontorer forsynt med elektrisk lys. I 1905 kostet hele anlegget 150.000 kroner, og antall ansatte var i perioder oppe i 80. I Molde betraktet man det hele på avstand, som en drøm. I byen hadde man Men, 1920-årene var kriseår for industrien. Bankene gikk overende, og med dem flere storbedrifter. Heller ikke Ole Hovdenak gikk klar. Han ble også rammet av en langvarig arbeidskonflikt regissert av den faglige samorgani- sasjonen i Molde, som nesten lammet produksjonen i perioden fra 1918 til bedriften gikk konkurs i 1923. Etter et par mellomspill med drift i bankens regning, ble fabrikken i 1934 overtatt av Ole Hovdenak, sønn av grunnleggeren, og hans to svogre Fredrik Aarøe og Olaf Kringstad. De eide virksomheten sammen frem til 1942, og sysselsatte ca. 10 arbeidere. Ole var leder, Fredrik drev Hovdenaks Møbelsutsalg i Molde og Olaf var disponent i Romsdals Sals- og Kjøpelag. Brukseieren stod altså på toppen av sin karriere og velstand da han i 1915 kjøpte Årønes. Han bodde ikke selv på gården, men overlot den til sin datter Martha. Hun var gift med Olaf Kringstad, og i 1917 flyttet de fra Trondheim og bosatte seg på Årønes. I 1920 ble det opprettet kjøpekontrakt på Årønes mellom Ole Hovdenak og svigersønnen Olaf Kringstad. Denne kan ikke ha blitt satt ut i livet, eller den er blitt underkjent av bostyret etter konkursen i stolfabrikken. I alle fall måtte Martha kjøpe gården av bostyret, og fikk skjøte på gården i 1924.

Eierne Gardshistorie for Årønes Side 17

MARTHA KRINGSTAD f. HOVDENAK 1924 - 1961

Martha var født i 1882, og var butikkdame på farens butikk frem til 1900. Senere reiste hun til Trondheim og arbeidet på kontor, der hun traff igjen Olaf Kringstad som var underoffiser av yrke, men hadde arbeidet som kontorist på Hovdenak Stolfabrik. De giftet seg i Trondheim domkirke i 1914. Far hennes hadde kjøpt Årønes i 1915, og trengte noen til å bo der og drive gården. Olaf var vokst opp på gården Kringstad, og var lei av militærlivet. Han ville bli bonde. Martha derimot trivdes godt i Trondheim og hadde ikke lyst til å flytte. I 1917 kom likevel det unge paret med flyttelass på båt fra Trondheim for å bosette seg på Årønes. I 1919 fikk de datteren Pauline, og i 1921 Karen. Olaf begynte snart på arbeid i byen, som disponent i Romsdals Sals- og Kjøpelag. Han ble mye opptatt med dette, og Martha ble gårdbruker, ikke så lite mot sin vilje. Hun var dyktig og energisk, og likte godt å omgås folk. I 1930 begynte hun derfor å ta imot sommergjester på Årønes. Frem til krigen brøt ut i 1940 averterte hun årvisst i Adresseavisen, og hadde huset fullt av trøndere hele sommeren. Forpleiningen var førsteklasses, med 3 retters middag hver dag, badeliv og utflukter. Det var lett å få gjester, og flere familier ble rene stamgjester og husvenner som kom årvisst. Gjestene ble innlosjert på alle 4 soverommene i andre etasje, samt på kvisten. Vertsfolket selv bodde på stabburet. 10 gjester var normalt, 20 ikke sjelden. Martha hadde vanskelig for å si nei, og noen ganger måtte hun leie rom "på bygda" for å få plass til alle gjestene. Men spiste og underholdt seg, det gjorde de på Årønes. Olaf arbeidet stadig mye, og i 1934 ble han medeier i Hovdenak Stolfabrik sammen med svogrene Ole Hovdenak og Fredrik Aarøe. De hadde også forretningen Hovdenak Møbelutsalg i Molde. I 1938 ble det oppdaget uregelmessigheter ved bokføringen i Sals- og Kjøpelaget, og Olaf måtte slutte. Han startet da Romsdals Landbruksfor- retning AS, blant annet med kapital han lånte hos broren, kaptein Knut Kringstad. I 1940 kom krigen, og Olaf ble utkommandert. Han kom imidlertid snart tilbake, da han var blitt syk. Mye tyder på at han hadde blitt rammet av et slag, og han ble aldri helt frisk etter dette. Forretningen ble avviklet, og Olaf arbeidet hjemme på gården frem til sin død i 1945. Etter krigen drev Martha gården først med gårdsbestyrere, og senere med forpaktere. I 1957 fikk Martha slag, og ble stelt av Karen hjemme i 3 år. Siste året bodde Martha på aldershjemmet på Røbekk, som er bygget på en parsell utskilt av Årønes.

18

PAULINE GJERDE f. KRINGSTAD

Pauline hadde tatt utdannelse i Telegrafen, og i likhet med moren Martha hadde hun arbeid i Trondheim. Der traff hun Dagfinn Gjerde, som var arkitektstudent, og de ble gift i 1942. Dagfinn var fra Ålesund, og etter krigen og endt utdannelse flyttet de dit, der Dagfinn bygde opp egen arkitekpraksis. De fikk først sønnen Ola, som døde bare 3 år gammel, og i 1951 ble Finn født. Da mora døde i 1961 ble odelsjenta eier, og Pauline og familien flytta til Årønes. Etter bare et halvt år blir Pauline enke og alene med ansvaret for gården med stort hus og 4 mål fordums praktfullt haveanlegg, nå gjenngrodd og forfallent. Pauline var som sine forfedre et arbeidsjern, og arbeidet energisk med opprusting av hagen og huset. Gårdsdriften ble ivaretatt av forpaktere. I 1981, da Finn fylte 30, skjøtte Pauline gården over på ham. Hun fortsatte å bo i huset frem til 1986, da hun flyttet inn i den åttekanta bårstua som da stod nyoppusset. Der bodde hun til hun døde brått i 1989, knapt 70 år gammel.