Heldagsprosjekt for ML1 Hanne Løken 03.11.10

Moods of Norway

Happy clothes for happy people!

1.

Moods of Norway er et norsk klesmerke som fronter kule og fargerike klær for både dame og herre. Bedriften er startet opp av grunderdesignerne Simen Stålnacke, Peder Børresen og Stefan Dhalkvist. Kleskolleksjonen er representert i butikker over hele verden, blant annet i Sverige, Nederland, Sveits, Spania, Japan og USA. Selv om Simen, Peder og Stefan (USA-sjef) fronter selskapet, er det cirka 40 mennesker som jobber med Moods of Norway på Stryn og i Oslo. Hovedlageret er på Stryn, hvor det også er butikk og lagerutsalg, og klærne produseres i Bulgaria, Tyrkia og Kina. Moods of Norway er et aksjeselskap og kategoriseres innenfor engroshandel med klær.

Ledelse:

Daglig leder: Styrets leder: Økonomisjef: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Revisor: Nils Are Karstad Lysø Peder Kristian Børresen Jan Egil Flo Jan Egil Flo Nils Are Karstad Lysø Simen Alexander Stålnacke Pål Ingvar Fure Prciewaterhousecoopers AS Regnskapsfører: Norlid Regnskap AS

Bedriftens viktigste aksjonærer:

Coctails and Dreams AS (morselskap)

Andel:

55.41% Berre Pluss AS Lyssen AS Graver Guld i USA AS 27.71% 8.83% 2.6% Andre grupper bedriften er avhengig av er distributørene sine. Dette er blant annet Brannstad, Fred Segal, nelly.com og egne butikker. Kundene deres er også en viktig faktor, de lager i prinsippet klær til aldersgruppen mellom 16-40, men sier selv at mote har ingen aldersgrenser. De er også avhegig av eier (aksjonærer), medarbeidere og leverandører (Kina, Tyrkia). I tillegg har de akkurat åpnet nye kontorer i Sverige, for å få en letter handel med europa. 2.

Moods of Norway er inne i den markedsorienterte perioden. De har produkter som er tilpasset aldersgruppen de sikter til. Klærne er friske i fargen, har uoriginale mønstre og vekker oppmerksomhet. De tar gamle norske motiver, og gir de et mer moderne utseende (f. eks traktorer, fiskebåter, vafler og hytter). De vil skape en slags

Heldagsprosjekt for ML1 Hanne Løken 03.11.10 glede og vekke stemninger, kanskje spesielt hos stolte nordmenn, slik som også mottoet deres tilsier ”happy clothes, for happy people” De bruker ikke penger på annonser, i stedet bruker de penger på events og motevisninger, slik at de kommer i direkte kontakt med kundene. Det er først og fremst deres coctail-kolleksjon som appellerer til Media, siden denne kolleksjonen bæres av mange kjendiser, og får derfor mye gratis reklame i trendy magasiner. 3.

Bedriften er inne på bedriftsmarkedet, mellomhandlermarkedet og det internasjonale markedet. På bedriftsmarkedet foregår kjøp og salg av varer og tjenester som inngår i bedriftens produksjonsprosess, dette er alt fra datamaskiner (til f.eks websider) til Pr-agenter og rosa transportbiler. I tillegg til å selge klær til noen kjeder, har de også egne butikker ute på mellomhandlermarkedet. Det finnes moods of Norway butikker blant annet i Oslo, Los Angeles og Reykjavik. Dette viser også det internasjonale markedet bedriften er inne på, hvor de selger plaggene sine rundt om i hele verden. 4.

Moods of Norway er en bedrift som har spesialisert seg på klær og sko. Det vil si at den er med på dekke noen av de fysiologiske behovene i Maslows behovspyramide, for alle må jo ha klær. Selv om bedriften dekker noe innenfor de fysiologiske behovene, vil jeg nok si at de meste av moods of Norway sine klær ligger innenfor statusbehovet. Det er jo først og fremst et designermerke, og noen av klærne kan være ganske dyre. Norge blir sett på som et eksotisk land, og målet deres er å bevare noe av den norske kulturen, gjennom designene sine. Klesplaggene er oppsiktsvekkende, moteriktige og kan være ganske dyre. Detter er behov de fleste som er ute etter når de vil dekke statusbehovet. 5.

Jeg tror de viktigste målgruppene i denne bedriften trendy, moteinteresserte og vågale innovatører som følger med i internasjonale motetrender. Disse er som regel ganske unge, jeg tenker sånn i 20-30 åra. De har penger, og er ikke redd for å vise det. De kan være både kvinner og menn. De kan ikke være redde for å skille seg ut/bli sett, for moods of Norway sine designer er ganske oppsiktsvekkende. Altså, uredde kvinner og menn i 20-30 åra med godt med penger. 6.

Eks. på kjøpsprosess for et Moods of Norway produkt:

Problemerkjennelse:

Petter ønsker seg en ny dress. Han kunne sikkert klart seg med den gamle grå dressen, men siden han skal på fest, vil han kjøpe seg en ny og fargerik dress.

Informasjonssøking:

Petter spør en venninne om hun vet om noen bedrifter som selger fargerike dresser. Venninnen forteller at hun en gang var på et moteshow med

Heldagsprosjekt for ML1 Hanne Løken 03.11.10 moods of Norway, og de hadde mange kule dresser. Petter går inn på hjemmesiden til moods of Norway, www.moodsofnorway.com

, for å se om han finner noen interessante dresser.

Vurdering av alternativer:

Petter må velge mellom en grønnrutete dress eller en rødrutete dress.

Kjøpsbeslutning:

Petter velger den rødrutete dressen. Det er den billigste, den er trendy og passer fint til festen han skal på. Han bestiller dressen på hjemmesiden. (man kan også gå til butikkene moods of Norway har)

Bedømming:

Petter er veldig fornøyd med dressen, og får mye skryt av venner og beskjente. Petter kommer nok til å kjøpe av moods of Norway igjen. 7.

Jeg vil si at stadiet i diffusjonsprosessen denne bedriftens produkter ligger innenfor er tidlig majoritet. De har doblet driftsinntektene sine hvert år siden de startet i 2004. Det vil si at de bare får flere og flere kunder. Til å begynne med var de som brukte moods of Norway sine produkter innovatører. De var vågale, trendy og opptatt av moter. I dag er moods of Norway blitt et mer populært og kjent merke. Det er mer trygt å kjøpe det, men allikevel ikke alt for vanlig. Derfor vil jeg si at denne bedriften i dag tilhører tidlig majoritet.

8.

SWOT-analyse av Moods of Norway:

a.

Sterke sider: - God økonomi - Driftsinntektene i 2008 var 41.158.000 kroner, med en resultatgrad på 17 prosent. Økonomisjef Flo regner med at resultatgraden for 2009 blir 15 prosent. Det betyr i så fall at Moods of Norway vil tjene rundt 16,5 millioner kroner før skattefuten har fått sitt. - Satser mer på dameklær – utvider didtrubusjonen i Norge og Utlandet - Engasjerte og motiverte arbeidere med mye kunnskapog som har design som levebrød, og ikke bare en hobby. - Åpner kontorer i Sverige for å få lettere tilgang til Europa. - Bra konsept – eneste designerne i verden som bruker tradisjonelle norske symboler til kolleksjonene sine. - Har faste kunder som Penelope Cruz og Aksel Hennig, noe som gir mye gratis reklame. - Har akkurat startet ny sko-kolleksjon. - Har nettbutikk og kan derfor selge var til alle tider på døgnet.

b.

Svake sider: - Designerne er unge og hippe partyløver. Noe som kan virke negativt på den eldre generasjonen. - Må hele tiden passe på å tilpasse produktene sine etter brukernes forventninger – god kvalitet.

Heldagsprosjekt for ML1 Hanne Løken 03.11.10

c.

- ganske dyre produkter. - reklamer veldig lite – ikke nok folk som kjenner til bedriften utenfor Norge. Muligheter: - starte kolleksjon for barn. -Åpne flere butikker i flere steder av verden. -lønningsnivået er høyt, og folk bruker mer og mer penger på klær og sko. - lag en vinterkolleksjon – siden det er et norsk konsept

d.

Trusler: - konkurrenter – motebransjen er tøff. Avhengi av trofaste kunder - nedgangstider – folk blir sparsomme og bruker mindre penger på klær - Andre bedrifter kommer med lignende konsepter til en billigere pris.

9.

Tiltaksplan:

- forbedring av marked og omdømme: bedriftens omdømme formes både av varene og tjenestene bedriften produserer, av den interne kulturen (ledelse, kundebehandling, ærlighet )og av hvordan bedriften kommuniserer og markedsfører seg overfor resten av verden. For å forbedre sitt omdømme er det normalt ikke nok å endre én av disse faktorene. I stedet må man sikre at produktene, kulturen og kommunikasjonen samsvarer godt.

Ved å investere mere i reklame, moteshow og events, vil jeg tro at Moods of Norway vil gjøre det bedre i tiden som kommer. Flere vil legge merke til produktene, og vil være klar over at de eksisterer. Flere vil også forstå konseptet. Ved å sette prisen ned på noen av produktene, vil flere unge også bruke mer penger på produktene.