En scenarioanalyse av Optimeering

Download Report

Transcript En scenarioanalyse av Optimeering

Russisk importforbud mot norsk laks –
En scenarioanalyse av Optimeering
Rundt årsskiftet truet russiske myndigheter med å forby import av norsk laks til Russland,
et land som står for vel 20 % av lakseeksporten i Norge. At dette vil få konsekvenser for
norske eksportører er åpenbart, men i hvilken størrelsesorden er ikke trivielt å svare på.
Basert på vår globale laksemarkedsmodell – The Salmon Forecaster, har vi analysert
hvordan et slikt importforbud for norsk laks fundamentalt sett vil påvirket det globale
laksemarkedet, og hva dette vil bety for norske eksportører.
Utgangspunktet for analysen er en matematisk representasjon av laksemarkedet per
2012. Basert på denne representasjonen har vi så lagt inn et russisk importforbud mot
norsk laks og sett hvordan laksemarkedet tilpasser seg dette «sjokket», gitt alt annet likt.
Figur 1 under viser utgangspunktet for scenarioanalysen - det globale laksemarkedet
gjengitt i The Salmon Forecaster per 2012. Kartet er fargekodet etter regionalt
totalkonsum av laks og oppgir spot priser (inklusiv merverdiavgift) for fersk (øverst) og
fryst (nederst) laks.
Figur 1 – Det globale laksemarkedet gjengitt i The Salmon Forecaster
Tonnes of salmon
0
10000
50000
100000
150000
200000
250000
300000
350000
400000
500000
600000
700000
Kilde: Optimeering
Modellen antar at det globale laksemarkedet tilpasser seg «sjokket» optimalt og
umiddelbart, dvs. at det framtvinger nye handelsforbindelser som sørger for at laksen
levers der betalingsvilligheten minus fraktekostnaden er størst. Videre forutsettes det at
Russland ikke tillater andre land å reeksportere den norske laksen direkte til Russland.
Scenarioanalyse
Optimeering
AS
Akersgata 1, Oslo 0158, Phone: +47 90540361
www.optimeering.com
Resultat
Resultatet viser at importforbudet påvirker regionalt konsum, handelsvolum og dermed også eksportpriser.
Produksjonsvolumet er uendret. Figuren under illustrerer endringen i regionalt konsum og laksepriser som
følge av importforbudet.
-3,1 %
-3,1 %
Tonnes of salmon
-5,00 %
-2,00 %
-1,00 %
-0,50 %
-0,10 %
-0,05 %
0,00 %
0,05 %
0,10 %
0,50 %
1,00 %
2,00 %
5,00 %
0,1 %
0,1 %
Kilde: Optimeering
Handelsvolum
Importforbudet medfører at norsk laks som tidligere ble eksportert til Russland må finne nye markeder.
Hovedparten av dette finner veien til europeiske markeder som fersk laks, mens noe eksporters som fryst
laks til Asia. Som en konsekvens blir det gunstig for irske, færøyske og skotske produsenter å eksportere
større deler av volumet som de tidligere eksporterte til Nord-Amerika og Europa til Russland. Dette
volumet er imidlertid ikke tilstrekkelige til å erstatte den norske Russland-eksporten slik at også chilenske
eksportører flytter deler at sin europeiske eksport til Russland. Chilensk lakseeksport til Nord-Amerika øker
også noe for å erstatte fraværet av skotsk og færøysk laks.
Siden Russland i hovedsak importerer fersk norsk laks og deler av dette volumet nå sendes lengre, øker
andelen norsk laks som eksporteres som fryst.
Konsum
Betalingsvilligheten i Russland er ikke tilstrekkelige til at konsumet holdes uendret når laksen blir mer
lagreist, slik at det totale russiske importvolumet synker med vel 10 %. Det russiske forbruket vris også
betraktelig mot fryst laks da tilførselen av fersk kortreiset laks med lave transportkostnader synker
betydelig med bortfall av norsk import. Med en markant nedgang i Russisk konsum ser vi at europeisk,
japansk og asiatisk konsum stiger. Det samme gjelder innlandsforbruket i Norge. Dette er en direkte
konsekvens av norsk «overskuddslaks» bringer den norske lakseprisen ned.
For irske, færøyske og skotske eksportører blir det Russiske markedet relativt sett mer lukrativt enn
innlandsmarkedet, så innlandskonsum faller omtrent 4 %. Konsumet faller også marginalt i Sør- og NordAmerika som følge av at chilenske laksepriser stiger marginalt.
Priser
Spot prisen på laks i Norge faller i overkant av 3 % som følge av at norsk laks nå må reise lenger til mindre
betalingsvillige markeder. Prisen på fersk laks faller marginalt mer enn prisen på fryst laks siden
etterspørsel etter norsk laks stiger i regioner hvor det er mest lønnsomt å sende fryst laks. Chilenske
eksportører får marginalt høyere priser siden laksen deres da relativt blir mer ettertraktet.
Optimeering
AS
Akersgata 1, Oslo 0158, Phone: +47 90540361
www.optimeering.com
Eksportverdi
Med et gjennomsnittlig prisfall på over 3 % og en reduksjon i eksportvolumet på vel 1 % reduseres
eksportverdien for norsk laks. Noe av reduksjonen motarbeides i midlertid av at andelen fryst laks som
eksporteres stiger til en merkbar andel av eksportvolumet og at denne fryste laks oppnår en høyere pris i
markedet. Dette øker selvsagt produksjonskostnadene forbundet med å produsere den eksportere laksen,
siden frystkostnadene dekkes av produsentene. Total sett ser vi et begrenset fall i eksportverdien på ca
3 %, og en liten vekst i norske produksjonskostnader.
Konklusjon
Et fundamentalt prisfall på 3 % på den norske lakseprisen som følge av et marked som står for 20 % av
volumet forsvinner, kan virke lite. Modellen antar at norsk eksportører har perfekt informasjon om andre
kjøpere, slik at de umiddelbart finner den «riktige» kjøperen. I realiteten vil dette ta tid, noe som betyr at
selv om prisene fundamentalt sett, gitt alt annet likt, kun skal falle vel 3 %, vil fallet bli større siden
markedet trolig vil «overreagert» på kort sikt. På litt lengre sitt er det derimot ikke urimelige å anta at
prisene vil stige og komme opp mot det nivået man hadde sett uten importforbudet.
Fallet i eksportverdien begrenser seg også til 3 %, men innlandskostnadene ved å produsere den laksen
som eksporteres stiger noe som følge av at en større andels av laksen må fryses ned.
Vi understreker her at en slik fundamental modell ikke tar hensyn til prisdriver som psykologi og usikkerhet,
noe som igjen betyr at modellen ikke nødvendigvis vil treffe på nivået på prisfallet. Vi mener imidlertid at
det i dette tilfellet er interessant å forstå hvordan prisen fundamentalt sett burde falle, slik at man som
investor kan utnytte at markedet fundamentalt sett overreagerer eller underreagerer på en slik endring.
Om The Salmon Forecaster
Vår laksemarkedsmodell er en global likevektsmodell som deler verden inn i 19 regioner som hver produserer og
konsumerer laks. Produsentene produserer laks så lenge det er billigere enn prisen i markedet, eller til man når
kapasitetsgrensen. Produsenten er profittmaksimerende og selger laksen, enten fryst eller fersk, til den kjøperen
som betaler mest. Modellen inkluderer alle relevante valuta og tar hensyn til alle reelle handelskostnader som
transportkostnader mellom regionene, eksportavgifter, importavgifter og respektive merverdiavgifter.
Kilde: Optimeering *Nodene på kartet er kun illustrative
The Salmon Forecaster er en fundamental markedsmodell som rekonstruerer markedet basert på de
underliggende driverne i markedet. Modellen egner seg derfor svært godt til scenarioanalyser for å kvantifisere
hva en endring i, eksempelvis japansk merverdiavgift eller europeisk importavgift, betyr for priser og
handelsvolum.
Optimeering
AS
Akersgata 1, Oslo 0158, Phone: +47 90540361
www.optimeering.com
Optimeering
Gavin Bell har over 15 års erfaring fra den Europeiske
Erlend Torgnes er sivilingeniør i industriell økonomi og
kraftbransjen, med roller fra rådgivingsbransjen og
teknologiledelse
industrien. Gavin har spesialisert seg på kraft- og
operasjonsanalyse, og et års utveksling til University of
energimarkedsanalyser, og har levert støtte og rådgiving til
Auckland hvor han studerte operasjonsanalyse, statistikk og
kunder og interne team gjennom samfunnsøkonomiske- og
verdikjedestyring. Han har erfaring som analytiker og
markedsanalyser, porteføljeoptimering, scenarioutvikling,
konsulent i Pöyry Management Consulting, og som forsker
markedsdesign, hedging og risikostyring, investerings-
ved Center for Integrated Operations in the Petroleum
analyser, samt strategi- og M&A-prosesser. Gavin var
Industry. Erlend har erfaring med anvendt brukt av
tidligere sjef for «Kontinental kraftmarkedsanalyse» og
operasjonsanalyse og matematisk modellering for prosesser
deretter sjef for «Operative analysis» for Statkraft i Oslo.
inne kraft og olje og gass, og god forståelse for alle delene av
Gavin har doktorgrad i Operations Research fra University of
modellutvikling.
Canterbury, New Zaland.
laksemarkedsmodellen til Optimeering.
Karan Kathuria er utdannet sivilingeniør innen Industriell
Magnus Hausken har mer enn tre års erfaring som analytiker
økonomi og teknologiledelse fra NTNU. Han har tidligere
og konsulent i energimarkeder bade nasjonalt og
jobbet som IT-konsulent hos BearingPoint Management
internasjonalt.
Consulting
Pöyry
finansiell/økonomisk og har jobbet på prosjekter som
Management Consulting. I BearingPoint jobbet Karan med å
involverer investeringsanalyser, markeds- og fiskaldesign,
håndtere, strukturere og analysere store mengder data hos
produksjonsplanlegging,
noen av landets ledende banker, et fag omtalt som
prognostisering, simulering og optimering. Han tilfører
Information Management og Business Intelligence. Som
teamet en verdifull kombinasjon av praktisk rådgiving og
markedsanalytiker I Pöyry har Karan i hovedsak jobbet med
numerisk analyse, samt internasjonal erfaring fra flere
markedsmodellering.
europeiske og afrikanske land. Magnus har en M.Sc i
og
som
markedsanalytiker
Karan
laksemarkedet i Optimeering.
jobber
hos
primært
med
fra
NTNU,
Erlend
Han
fokuserer
med
er
spesialisering
ansvarlig
på
matematisk
i
for
og
bemanningsplanlegging,
Industriell Økonomi og Teknologiledelse fra NTNU med
spesialisering i anvendt økonomi og matematisk optimering.
Kontakt
Optimeering tilbyr modellbaserte analyser av laksemarkedet. For mer informasjon om laksemarkedsmodellen
eller analysen, ta kontakt med Erlend Torgnes på [email protected]
Optimeering
AS
Akersgata 1, Oslo 0158, Phone: +47 90540361
www.optimeering.com