Transcript KLINGFILM AS

1
KLINGFILM AS
Svein Erik Larsen
Regissør/Manusforfatter
03 10 2008
MANUS
Dokumentarfilm 50 min.
”En mot alle - alle mot meg”
Dokumentarfilm om forfatteren og lyrikeren Kristofer Uppdal (1878-1961)
Kilder:
Arild Bye, skriver biografien om Kristofer Uppdal
www.uppdal.no
Steinkjer Bibliotek
Div. artikler Dag og tid og internett-artikler
Uppdals bøker og diktsamlinger
Forkortelser:
K.U. = Kristofer Uppdal
VO = Voice Over/Kommentar
SCENE 1: ”KLAR TALE”
Int. Halvtot.. Bordplate. På bordet står et par halvfulle kaffekopper og en bunke papirer.
Nærbilde. En knyttneve slår hardt i bordplaten. Koppene klirrer og det skvetter litt kafffe utover papirene.
Nærbilde av en manns munn. Mannen (Skuespiller) skriker ut:
Publikum gjer eg fan i!
Bry deg sytten um kva andre sier,
vær deg sjøl om det ber lukt i heite helvete!
Foto av Kristofer Uppdal. Nærbilde av øynene. Sakte (lang) zoom ut.
VO:
Kristofer Uppdal var en av våre mest betydningsfulle modernistiske lyrikere i forrige århundre
Men han gjorde det ikke lett for seg selv. Hva var det som fikk en forfatter og dikter til å gjøre
seg så utilgjengelig for publikum? Og hvorfor har det tatt to generasjoner før vi begynner å se
kvaliteten i hans diktning?
Tittel på skjerm: ”En mot alle – alle imot meg - Dokumentar om forfatteren Kristofer Uppdal.”
SCENE 2: ”TVANGSAUKSJONEN”
1883
Ekst. Nærbilde.En auksjonshammer bankes hardt i en bordflate.
TOT Ekst. Gårdstun. Bondemøbler, stoler og skap står oppstillt. På et stort bord står redskaper, kopper
og kar. Klær og sko ligger i hauger rundt bordet. En liten folkemengde står rundt på plassen. Nærbilde
av en auksjonarius med hammeren høyt hevet. Han løfter opp en stol og roper ut:
Gi bud!
Nærbilde av gjenstander som plukkes opp. Mynter og sedler som skifter eier.
I utkanten av gårdstunet står en familie. En ung kvinne og en ung mann. En liten gutt står og holder seg
tett inntil kvinnen. De ser på folkemengden som står i en klynge rundt auksjonariusen.
Familien står der med slitte klær og et par eiendeler i hånden. Mannen har en liten sekk på ryggen.
En mann kommer kjørende inn på tunet med hest og vogn. Møbler og gjenstander lastes opp på vogna.
Nærbilde av familien som ser på. Den lille gutten ser på moren og faren.
Hesten og vogna forsvinner nedover gårdsveien fullastet med eiendeler og gods.
Folk kikker på familien som står et godt stykke unna. Auksjonarius signaliserer at auksjonen er slutt.
Folk går ut av tunet. Mange bærende på ting og gjenstander.
2
Auksjonarius går bort til familien. Han har en skinnpung I hånden og gir den til den unge mannen.
Mannen nikker forsiktig tilbake. Løfter sakte opp skinnpungen. Veier den i hånden. Ser på kona og rister
lett på hodet. Han åpner pungen og en liten haug med mynter faller ned i hånden hans.
Auksjonarius kikker på mannen. Rister på skuldrene, snur seg og går.
Familiefaren stapper pungen inn på innerlommen.
TOT: Jordbrukslandskap. En liten veg skjærer gjennom åkrene. En hest med en liten vogn kommer
kjørende. Nært vognen. Gutten og moren sitter i vognen. Et par sekker og en liten kiste står bak på
vognen. Mannen sitter foran og kjører.
TOT. Familien med hesten og vognen som kjørerer gjennom landskapet. Musikk
VO (Kommentarer, Intervju med Arild Bye) (Off)
Kristofer Uppdal ble født i 1878 i Beitstad utenfor Steinkjer. Som 5-åring opplevde han at
gården han og familien skulle bo på og som han senere skulle overta ble solgt på
tvangsauksjon. Han var eldst i en søskenflokk på fire.
Malerier. Tot og detaljer av gården.
VO Arild Bye (on): Tekst på skjerm: ”Arild Bye, Biograf”:
Som så mange på slutten av 1800-tallet hadde familien satt seg i gjeld og gården ble solgt på
tvangsuaksjon. Familien måtte forlate bygda og gården der Kristofer Uppdal ble født.
Musikk.
Collage av bilder fra Steinkjer på slutten av 1800-tallet. Bygårder, hester, folk. Lyder av mennesker,
hestekjerrer og høner. Nærbilder av hestemaner, kjerrehjul og never som holder i hestetømmer.
VO Arild Bye (off):
Familien måtte starte på nytt. Faren til Kristofer tok seg jobb som kjører, vognmann og
hestehandler på Steinkjer.
Int. Fuglepersp. Mørkt rom. Grov bordplate. Et fat med en liten enslig spekesild og en liten potet skyves
over bordet. To barnehender tar imot fatet og begynner å plukke av maten.
-
Salget av gården ga knapt nok penger til å leie et lite husrom i Steinkjer. Og det ble ikke bedre
av at faren stadig er ute om kveldene og drikker opp husholdningspengene.
Lyder av latter, sjenking i glass og klirring i glass. Nærbilde av spillkort som kastes mot bordplate,
hender som løfter små pjolterglass.
Int. Mørkt rom. En lysstrime siver inn fra et lite vindu og over ansikter som sitter rundt et bord. En gruppe
menn sitter og spiller kort, drikker. En kvinne kommer med en flaske og fyller opp.
Opplesning fra ”Vandringa” En av romanene fra 10-binds-syklusen ”Dansen gjennom Skuggeheimen”:
-
I et gardsrom set dei inn hesten.
Dei er alle so æruge mot dei.
Kal dreg seg undan når dei helsar på han og vil taka i han.
Kvifor ? Han er einast far og mor sin gut.
Ja og dernæst slekta sin.
SCENE 3: ”BARNEARBEIDEREN”
1887
TOT. Ekst. Bygate. Gamle trehus på hver side. Lyder av hestekjerrer, menneskerop i det fjerne.
En liten gutt går gatelangs. Kamera (POV) følger han bakfra.
Gutten har slitte klær. Mot han kommer en kvinne med en jente i hånden. Kvinnen har stor hatt og
velstelt kjole. Jenten har også hatt og lys sommerkjole. Jenta gjør grimaser til gutten i det de passerer.
Nærbilde av guttens ansikt. Han ser etter jenta og kvinnen. Snur seg og går videre.
3
Foto/Illustrasjon av familien til Uppdal. Sakte zoom mot moren.
VO Arild Bye (off):
-
8 år gammel opplever Kristofer at moren dør i sykdom. Hun ble bare 29 år gammel.
Int. Nært. En hånd åpner en dør sakte.
Tot. Int . Soverom. En kvinne ligger på ryggen i en seng. Hun ligger urørlig med hendene foldet over
magen. POV. Kamera beveger seg sakte mot sengen. Veldig softet bilde, kraftig lysskinn fra et vindu.
POV. Kamera beveger seg ned trappetrinn og ut på gate.
Ekst. Nærbilde av glade barneansikter.
Klipp tilbake til senga som er tom. Kamera beveger seg sakte bakover fra senga. Fading til sort.
Skuespiller leser utdrag fra ”Da mor slokna” fra debuten ”Ved Akerselva”:
-
Vil du seie farvel med mor?, spurte far
Nei, ikkj´ farvel! Mor må ikkj´ reis! Vil sjå mor!
Stakars gut!
Sakte, krokut med sjelvande føter pusla eg burt til senga,
Var det mor?
Nei ikkj´ mor det!, sa eg Vil sjå mor eg!
No tok det meg slik eg seig ned over sengkanten
Vil sjå mor eg!
Kjenner du a ikkj´?
Eg stirde. Det var ho lell
Avmagra og blågul låg ho,
augo hadde sokki djupt inn og var sløna,
lippune var homna og voksgule
Der låg ho og slåsst i siste stria
Eg seig på kne ved senga
Mor rørde lippune, men ingin ord kom
Så kom ei hosterid som frå rotne bord som vinden bryt i
Mormor førte meg ut
Eg kom på gata
Nokre små born i alderen min spurte om eg ville leike
men eg makta ikkje vere med
Eg stod still eg
Så kom far – No har mor slokna
No har du inga mor
Manipulert arkivfoto. Tot av Steinkjer by. Kveld. Blått lys. Det lyser fra enkelte vinduer. Fade til sort.
VO:
-
Familien får det tøffere. Faren er stadig vekke om kveldene. Kristofer må ta seg av
småsøsknene. Faren mister etterhvert ansvaret for barna og de blir plassert på flere steder i
byen og på et par gårder utenfor byen.
TOT Ekst. Sommerlandskap. Fjell og fjellvidder. En flokk sauer gresser i lyngen. I bakgrunnen en ung
gutt med gjeterstav. Nærbilde av gutten som kikker utover fjellandskapet. Skriker til sauene og jager de
videre. Musikk. Nærbilde av guttens ansikt. Gutten legger seg ned i lyngen. Ser opp mot himmelen.
POV. Himmelen. Skyer som farer forbi.
-
Kristofer havner først på et par gårder der han blir dårlig behandlet. Men etterhvert kommer
han til en gård i Ogndalen utenfor Steinkjer hvor gammelonkelen Ernst Kvarving holder til. Der
får han jobb som gjeter og blir etterhvert også dreng på gården.
4
SCENE 4: ”BØKENES VERDEN”
1888 - 1893
Int. Gårdsstue. I enden en svær bokhylle med bøker. Den unge gutten kommer inn.
Nærbilde av guttens ansikt idet han går langs rekkene med bøker.
Han stryker hånden langs bokryggene. Han tar ut en bok. Stryker den forsiktig over omslaget. Blar i
den. Nærbilde av tittel: ”Homer, Odysseen”. Han blar litt i den og setter den på plass. Går videre, legger
hodet på skakke og staver titlene med hviskende røst:- H-u.c-k-l-e-b-e-r-r-y…F-i-n-n, C-h-a-r-l-e-s…D-ic-k-e-n-s…Han tar ut ny en bok. Åpner den og leser tittelen. Nærbilde av tittelen: ”Noregs Kongesagaer
av Snorri Sturlason”. Nærbilde av leppene hans som leser tittelen sakte.
Han blar i boken og ser på illustrasjonene. Setter seg ned ved bordet og kikker i boken. Ultranært bilde
av en av illustrasjonene. Nærbilde av guttens ansikt. Illustrasjonen begynner å leve og en vikingekriger
beveger seg. Ultranært bilde av guttens øyne. Det knaker i en dør og gutten rykker til som om han
våkner fra en drøm. Han snur seg mot døren. En mann kommer inn og går bort til gutten. Mannen
klapper han på skulderen og peker i boken og snakker med gutten. Mannen henter en ny bok fra
bokhyllen setter seg ved siden av gutten. Han blar i boken og peker. Gutten følger ivrig med.
Klipp til ekst. halvtot av gårdshuset. De to i vinduet. Zoom ut til TOT av gården.
VO Arild Bye (off):
Det er hos gammelonkelen på gården i Ogndalen utenfor Steinkjer at den unge Kristofer får sitt
første møet med litteraturen. Gammelonkelen som også er læreren hans har en rik
boksamling. Hver sommer kommer sønnen som studerer i Kristiania hjem med nye bøker og
nye impulser.
Int. Låve. Høyloft. Kristofer ligger og leser i en bok. Nærbilde av gutten som blar i boken og kikker opp.
Ekst. Natt. Gårdshus. Lys i ett vindu.
Int. Kveld. Kristofer sitter under en parafinlampe og leser. Nærbilde av bokrygg: ”Bibelen”. Han leser og
kikker opp. Ultranært av øynene hans. Ultranært av teksten: ”De vandret gjennom ørkenen i 40 år.....”.
Nærbilde av gutten som kikker opp, overtonong til et drømmende bilde av ørken, kameler og folk som
vandrer.
Arkivfoto av Kristofer Uppdal som gutt.
VO Arild Bye (off):
- Lesingen ble etterhvert en besettelse for Kristofer. Han leste alt han kom over. De gamle
klassikerne var favoritter. ”Snorre” og Bibelen hadde han lest på rams allerede som 11-åring.
Det var nok her i Ogndalen at han først fikk drømmen om å bli dikter.
SCENE 3B: ”ENSTØING”:
Liten landsens skolehus. Noen unger leker utenfor. En ung gutt sitter under tre for seg selv og leser i en
bok. En gutt kaster en liten stein mot den unge gutten med boken. Steinen treffer gutten i siden. han
klapper igjen boken. reiser seg opp og går inn i skolestua. Ungene i flokken ler mot han.
ITot. nt. Skolestue. Gutten sitter foran i klasserommet alene og leser. Klassen kommer inn og ser på
han. Læreren kommer inn. Alle stiller seg opp. Læreren nikker og alle setter seg. Læreren drar ned en
plansje med et verdenskart og peker. Gutten følger intenst med. Raske klipp av illustrasjoner i gamle
skolebøker. Bibelhistorie, naturfag, historiske slag etc. Nærbilde av guttens ansikt som kikker i bøkene.
Nærbilde av hans hender som blar i bøkene. Flere klipp av læreren som drar ned ulike plansjer med
kart og illustrasjoner.
Klipp til gutten i biblioteket igjen.
VO Arild Bye:
- Kristofer holdt seg stort sett på gården. Biblioteket til gammelonkelen ble hans lille paradis. Her
levde han ut sine fantasier gjennom bøkene. Han hadde liten eller ingen kontakt med andre
barn og ble sett på som en einstøing.
5
SCENE 5: ”RALLAREN”
1899 -
Ekst. Nærbilde av en stein. En slegge hugger steinen i to.
TOT. Fjellskjæring. 2-3 menn med sorte flate hatter, vester og skinnstøvler hugger i fjellet.
VO Arild Bye:
Norge følger etterhvert med i utviklingen i Europa. Mange fabrikker bygges. I denne nye tiden
trengs det både råvarer og det er behov for flere og bedre veier. Mange gruver settes i drift og
jernbanebyggingen var allerede passert Trondheim. Til dette arbeidet var det et stort behov for
arbeidskraft. I byene oppstod det en ny klasse, arbeiderklassen. Men på landsbygda var det
omstreifende arbeiderne, kjent som rallarer eller ”lausarbeiarar” som regjerte. Disse kom både
fra Sverige og fra steder rundt omkring i Norge. Disse hadde et rykte på seg for å være
hardtarbeidende, stolte og ofte holdt seg mye for seg selv.
Foto, arkivfilm av rallare på arbeid i gruver, veiskjæringer, brokonstruksjoner og jernbanebygging etc
VO Arild Bye (off):
Det er på veiarbeid i Ogndalen at Kristofer møter de første rallarne. Han blir fort fasinert av de
unge, hardtarbeidende arbeidskarene. De var røffe og stolte, men også frie og frittalende.
Men de var ikke godt likt av lokalbefolkningen, og mange bønder var redde for at de skulle
stikke av med døtrene deres. De hadde et rykte på seg for å være drukkenbolter og
slåsskjemper. Folk hadde til og med blitt knivdrept av rallarne ble det sagt. Ordet rallar var et
skjellsord. Og Uppdal fikk stempelet rallar på seg resten av livet.
Men Uppdal var ikke redd for å provosere. I debutromanen ”Dansen gjenom Skuggehimen”
skriver han om forholdet rallar og bonde. (Skuespiller leser):
- De bør gifte dottera Dykkar med ein rallar. So blodet i ætta kan dulpe friskt att!
Arkivfoto av ung Kristofer Uppdal
-
Kristofer Uppdal trengte penger og tok seg jobb og reiste rundt med rallarne. Han identifiserte
seg med dem.
TOT. Ekst. Natt. Mørkt blått lys. Flammer fra et bål. En gruppe menn sitter rundt bålet. En mann kaster
en plankebit på bålet. Gnistene farer opp i luften. Lyd av toradertrekkspill og menn som synger.
Nærbilde av fingre over torader. Nærbilde av ansikter. Syngende menn. En flaske går fra mann til mann.
De tørker seg rundt munnen med store never.
I bakgrunnen skimtes et svakt lys fra et lite vindu i en liten arbeidsbrakke.
Int brakke. Lyset fra en parafinlampe faller over ansiktet til en mann som sitter og skriver.
Dempet lyd av musikken utenfra. Mannen ser ut av vinduet og ut i luften. Skriver.
VO:
-
Livet som rallar brakte Kristofer Uppdal rundt omkring på anlegg i landet. Både i gruve, på
veianlegg og på jernbanebygging. Selv etter lange arbeidsøkter med hardt kroppsarbeid om
dagen hadde han energi til å skrive om kveldene.
Ekst. Steinbrudd. Dag. Hakker og slegger står rundt omkring. Et lite bål med en kaffekjele. En mann
sjenker kaffe i en kopp. To menn sitter på en svær stein. De drikker kaffe. En av mennen tar opp en stor
bok fra en veske. Nærbilde av boken: ”Persisk religion og filosofi”. Nærbilde av hånd som blar i boken.
Halvtot av de to mennene som sitter på steinen. De peker i boken og gestikulerer i luften.
Nærbilder av illustrasjoner fra persisk og indiske historiebøker.
Vigdis Ystad, litteraturprofessor, Oslo (off):
- Det er lett å tenke seg hardarbeidende kroppsarbeidere som brautende, brutale og enkle
menn. Men jeg intervjuet en tidligere rallar som hadde jobbet med Kristofer Uppdal på
jernbaneanlegg ved Froland i Arendal.
(on, Navn og tittel på skjerm): - Han fortalte om den unge forfatteren og hans rikholdige
boksamling. Og at han engasjerte flere rundt bålet eller i brakka om kveldene. Spesiellt husker
han Uppdals bøker om indisk og persisk religion og filosofi som de diskuterte ivrig.
6
Arkivfilm. Gammelt damplokomotiv kjører langs jernbanelinje. POV. Skinnegang. Nærbilde av vogner
som passerer. Arkivfoto av rallarer som poserer foran lokomotiv. Arkivfoto av enorm veiskjæring med
mennesker stående oppe i fjellsiden. Arkivfilm og foto av mennesker i by.
VO. Arild Bye:
I 12 år fulgte Kristofer Uppdal rallarne rundt om på anlegg. Han fikk også oppleve å være med
på å grave ut dene enorme endemorenen i hjembyen Steinkjer. Det var her i 1899 på arbeidet
med første delen av Nordlandsbanen at han for første gang kom i kontakt med
arbeiderbevegelsen. Uppdal var veldig opptatt av de fattiges dårlige kår i Norge og arbeidernes
rettigheter.
SCENE 6: ”FAGFORENINGSMANNEN”
1906 -
TOT.Ekst. Solstreif over stupbratt dal. Et kraftverk ligger i åssiden. Tekst på skjerm: ”Rjukan”
1.Mai-tog. Røde faner. Folk i tog. Nærbilde av faner. Ultranært fane ”Tunnelarbeidernes forening”
VO:
-
Etter flere år som omreisende rallar kom Kristofer Uppdal til Rjukan. Det nye industrialiserte
Norge trengte kraft og en kraftstasjon skulle bygges her. Han var politisk engasjert. Uppdal
som selv var fatttiggutt var veldig opptatt av de fattiges kår i Norge. Han stod på barrikadene
og ble etterhvert formann for tunnelarbeidernes forening på Rjukan.
Arkivfilm og foto. Fabrikkarbeidere i Kristiania. Nærbilder av arbeidernes ansikter. Bilder av maskiner.
spinnerier, teglesteinsverk m.m. Youngstorget 1.mai rett etter 1900. LO-faner.
VO:
-
K. Uppdal var utsending til LO´s 6.kongress i Kristiania i 1909. Han hadde fortsatt bondeblodet
sterkt i seg kjempet for bonden som urkraften og grunnlaget i samfunnet.
Int. Eldre kongressal. Bilde av talerstol. Nærbilde av hender som holder hardt I talerstolen. Nærbilde av
hengende røde faner og fagforeningsfaner. Arkivbilder fra LO-kongress.
VO (Skuespiller: Uppdals røst):
- Bonden e´ urkrafta i samfunnet! Sjølve grunnlaget! Der han slit med jorda og streve med å få
inn årets haust. Mat på bordet. Og bonde og arbeiar høyrer i hop! (Lyd av uro og
småkommentarer i salen). Nærbilde av pekefinger som fekter i luften mot bakgrunn av faner. –
Bonden og arbeidaren må stå saman i kampen for eit betre samfunn! Alle e likeverdige! Rallar!
Bonde og fabrikkarbeiar! (Lyder av buing fra folkemengde).
VO Arild Bye:
For arbeiderbevegelsen var dette provoserende uttalelser. For de som var opptatt av å bygge
landet var industri, kraftbygging og jernbanebygging synonymt med framskritt og utvikling.
Bondesamfunnet representerte noe bakstrebersk og tilårskomment.Uppdal skildret de som
var nederst på rangstigen, drengen, rallaren og til og med gatejentene tok han i forsvar - og
dette falt ikke i god jord.
For han som selv hadde kjent sult og fattigdom på kroppen var dette helt naturlig.
Dessuten kunne han skjelle ut storbonden og arbeidedsformannen.
Collage av plakater fra Arbeiderbevegelsen fra 1900-1930. Raske klipp med nærbilder av heroiske
arbeidere, byggekraner, fabrikker og utsagn. Musikk: ”Internasjonalen”
I arbeiderbevegelsen var man vant til at diktere og forfattere hyllet arbeideren som helt og ikke
skrev om fornedrelse, slit og fortvilelse. Populære forfattere på denne tiden som Rudolf Nilsen
skrev nærmest hyllest-dikt, parole-dikt til arbeideren, mens Uppdal skrev rått og ærlig om slitet.
Han ville ikke være noen arbeider-dikter selv om mange av skildringene hans var fra dette
miljøet. . Han ville trenge dypere inn i sinnet på arbeider-skikkelsen og beskrev konfliktene,
7
disharmonien og splittelsene som ofte hersket på arbeidsplassene. Han viste også svakhet
hos lederskikkelsene og dette falt ikke i god jord hos arbeiderbevegelsen.
Nærbilde av avis-faksimiler fra tiden rundt 1910. Innlegg og kronikker av K.Uppdal:
”By og land. Hand i hand” etc
SCENE 7: ”AVISMANNEN”
1910 -
Arkivbilder.TOT. Steinkjer by. Lyd av trykkeri. Aviser som kommer ut av trykkemaskin.
Hånd som tar opp avis. ”Indtrøndelagen” 1902.
VO:
-
I 1902 fikk han en avisjobb i lokalavisa ”Indtrøndelagen” i hjembyen Steinkjer. Her debuterte
han med sine første dikt og fikk en del respons for sine tekster. Men avisa gikk etter kort stund
konkurs og Uppdal ble oppsagt. Han måtte ute på anleggsarbeid igjen. Men han fortsatte å
skrive på arbeidsbrakka om kveldene.
I 1904 tok han motet til seg og kontaktet forfatteren Arne Garborg for å få en vurdering av noen
dikt han hadde skrevet. Arne Garborg svarte i et brev:
Foto av Arne Garborg. Nærbilder av hånd som holder brevet. Skuespiller leser:
Kjære Herr Uppdal. Jeg mottok Deres brev datert.....jeg må si at det er mange kvaliteter ved
Deres skriving jeg absolutt setter pris på, men noe av innholdet er litt kraftfullt eller
våvet.......Med hilsen Arne Garborg.
VO:
Uppdal var oppmuntret og fikk blod på tann. I 1910 reiste han til Kristianaia for første gang.
Arkivfilm. Panorering fra Akershus festning til sentrale Kristiana. Tekst på skjerm: ”Kristiana 1910”
Folk på Karl Johan. Trikk foran Stortinget. Detaljer av mennesker som spaserer i byen.
VO:
-
Han flytter inn på Grünerløkka og begynner å skrive på sin første roman, ”Dansen gjennom
Skuggeheimen”. Temaet er overgangen fra bondesamfunn til industrisamfunn. Og mye av
stoffet er selvbiografisk.
Ekst. Vindu i murbygning. Zoom mot vindu.
Int. skrivebord. Fugleperspektiv. Nærbilder av penn som skriver. Klipp til en bunke med ark som bindes
sammen. Bunken legges i en konvolutt og en hånd skriver; ”Aschehoug Forlag, Kristiania”
VO:
-
Han debuterer med boka i 1911.
Nærbilde av førsteopplaget av boka som legges på et bord.
VO:
-
Han ble etterhvert kjent som en glimrende bokanmelder og paradoksalt nok ble de veldig
populære fordi han skrev så innsiktsfullt, leselig og klokt noe han kanskje ikke gjorde i sine
egne bøker.
8
Nærbilde av avis-faksimiler fra århundreskiftet
SCENE 8: ”SIGBJØRN OBSTFELDER”
1917
Portrett av Sigbjørn Obstfelder. Nærbilde av bøker ”Digte” og ”De røde dråber”.
VO (Skuespiller Uppdals stemme) leser fra en bokanmeldelse og fra Uppdals hyllest til Sigbjørn
Obstfelder skrevet i 1917. 17 år etter at Obstfelder døde:
Sigbjørn Obstfelder. 1917.
-
Eg sit med Obstfelders sine skrifter i samling, med to tynne band millom hendene. Det undrar
meg mest at det ikkje er meir, at dei seks bøkene han etterlet seg, ikkje vart meir.
Det var i sju år han skreiv. Frå 1893 til 1900. Då var han 34 år gamal - og død, hadde mold
over seg i framandt land.
Arkivfoto. Bjørnson, Ibsen, Kielland, Lie
-
Dei eldre store forfattarar levde endå i Obstfelder si tid, og var framleis bragdstore, Bjørnson,
Ibsen, Kielland og Lie. Og dei fleste hadde nok med desse gamle. Meir enn nok. Og høyrde
ikkje andre røyster. Vilde ikkje høyre. Ja enno vil mange ikkje høyre anna enn dei fyrste tonar
som fanga dei. Men vi som var yngst i ætta og laut tegje, vi lydde til, og fann mangt og mykje.
Foto av ung Kristofer Uppdal. Statuer av Bjørnson og Ibsen.
Klipp til Vigdis Ystad, litteraturprofessor (on):
Her kan man ikke unngå å lese Uppdals forargelse over at det stadig bare er ”de gamle og
store forfatterne som ennå hylles. Han så likhetstrekkene mellom Obstfelders diktning og sin
egen og kanskje følte han også at han ikke fikk den oppmerksomheten han syntes han
fortjente. Han mente at de gamle diktergigantene stod i veien.
Portrett av Sigbjørn Obstfelder. Nærbilde av bøker ”Digte” og ”De røde dråber”.
Vigdis Ystad:
Ingen norske forfattere skulle bety så mye for Kristofer Uppdal som Sigbjørn Obstfelder. Han
var født før Uppdal og rakk bare å gi ut to diktsamlinger og et par mindre skuespill. Obstfelder
regnes som Norges første modernistiske dikter. Flere av diktene hans var preget av
fremmedfølelse og angst. Dette temaet dukker stadig opp i Uppdals senere diktning.
Skuespiller leser fra ”Digte” av Obstfelder. Arkivfilm Kristiania.Mylder av mennesker på gater:
Jeg ser, jeg ser
Jeg har vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt.....
En hånd blar i diktsamlingen ”Digte” til Obstfelder
VO:
-
.
Her brøt han alle regler for oppbygging av dikt. Han lot ordene stå fritt utover arket. Her var det
ikke rim og på en linje kunne det bare stå ett ord. Mange har tolket Obstfelders dikt som
musikk. Det som tilsynelatende kan se ut som et kaos har tydelig rytme.
9
SCENE 9: ”GIFT”
1913 -
TOT. Ekst. Kirkefasade. Svak lyd av orgelmusikk fra innsiden. Zoom mot kirkedøren.
Arkivfoto av ung kvinne.
VO:
-
Kristofer treffer flere forfatterkolleger i Kristiania og i 1913 gifter han seg med den unge
forfatterinen Bergljot Isabella Magnussen fra Bergen. Han har vært hennes veileder i
litteraturen.Hun er bare 23 år gammel. Han er 35.
SCENE 10: ”BERLIN”
1913-1914
VO:
-
Det nygifte paret reiser på en lengre brylluppsreise rundt i Europa.
Arkivfilm og fotos. Gatebilde Paris 20-tall, London 30-tall, Nye biler i gater, funkishus med møbler av
Corbusier. Picasso som maler kubistisk bilde, Salvador Dalí som poserer foran kamera. Bilder og film av
ulike kunstverk, Picasso, Mondrian, Braque, moderne møbler og hverdagsgjenstander.
VO:
-
Rundt forrige århundreskiftet begynte effektene av industrialiseringen å vise seg tydelig i
kunsten og litteraturen. Ny teknologi og framskritt ga fremtidshåp og gamle tradisjoner ble
forkastet. Kunstnerne kastet seg ut i eksperimentering. Man ville frigjøre seg fra tidligere tiders
tvang og nøysomhet. Dette var de store ismers tid: Dadaismen, surrealismen, kubismen,
ekspresjonismen og futurismen var alle uttrykk for en ny tankegang.
-
Et maleri trengte ikke lenger bare å gjengi virkeligheten, men kunne faktisk også leve sitt eget
liv. Uttrykket ”kunst for kunstens skyld” ble født. Mange forfattere og spesiellt lyrikere begynte å
eksperimentere med form og innhold. Leseren skulle nå kunne ”føle” teksten og slippe å
”tenke” det som stod skrevet.
Arkivfilm Berlin 1910 - . Tekst på skjerm: ”Berlin”
VO:
-
Rett før første verdenskrig reiste Uppdal og kona til Tyskland. De var begge forfattere og
hadde hørt om de nye strømningene i Europa. Her i Berlin møtte de unge forfattere som
eksperimenterte med språket. Det unge paret ble her et halvt år.
Arkivfoto. Universitesbygning med skilt ”Universitat Berlin”. Skilt på fasade: ”Neue Club”. Foto av unge
mennesker inne i et cafélokale. Flere bilder av unge mennesker.
VO:
-
-
I 1910 ble ”Neue Club” startet ved Universitetet i Berlin. Det blir det nye samlingsstedet for
Berlins unge forfattere, kunstnere og studenter. Felles for de som møtes her er at de er i
opprør mot det bestående samfunn som bare aksepterte tradisjonelle kunstneriske
uttrykksformer.
Hit kommer den unge tyske forfatteren Georg Heym for første gang en høstdag i 1910. Han
skal lese utdrag fra sin kommende diktsamling ”Der ewige tag”. Tre år senere sitter de nygifte
paret Uppdal i salen og hører på opplesning fra de nye ekspresjonistiske forfatterne.
Portrett av Georg Heym. Skuespiller leser utdrag fra diktsamlingen. Innholdet er kraftige, depressive
beskrivelser av storbyens fremmedgjøring.
VO:
Georg Heym skal bli en av Kristofer Uppdals viktigste inspirasjonskilder.
10
Arkivfilm. Storbybilder. Berlin. Folkemengder i gater
Nærbilde av ung mann. Tekst på skjerm: ”Georg Trakl”
VO:
-
I Berlin møter Kristofer Uppdal og konen flere unge forfattere. Georg Trakl var en av dem
Georg Trakl regnes fortsatt som en av europas viktigste modernistiske lyrikere. Og både Olav
H. Hauge og Jon Fosse er inspirert av han. I dette diktet er han tydelig opptatt av
primærfargene rødt, gult og blått
Skuespiller leser fra diktet ”Solen” av Georg Trakl. Tekst på skjerm ”Solen”, Georg Trakl.
Daglig kommer den gule solen over åsen
Skjønn er skogen, det dunkle dyr,
Mennesket; jeger eller gjeter.
Rødlig stiger fisken i det grønne tjernet.
Under den runde himmelen
drar fiskeren sakte i sin blå båt.
Langsom modner druen, kornet.
når dagen svinner stille hen,
er godt og ondt beredt.
Når det blir natt
løfter vandreren sakte de tunge øyelokk:
sol bryter ut av en dyster slukt.
Intervju med tysk litteraturekspert om de tyske modernistene.
Operamusikk. Wagner. Munchs maleri av Friedrich Nietzche.
VO:
-
Men den som skulle få størst betydning for Uppdal var den tyske filosofen og dikteren Friedrich
Nietzche. Niezche ble erklært sinnsyk i 1889 men fortsatte å skrive frem til sin død i 1900.
Nietzche hevdet at livets mening lå i kunsten. Han var motstander av religionsutfoldelse og ble
en viktig inspirasjonskilde for flere av datidens forfattere og kunstnere. Spesiellt Strindberg og
Ibsen, og senere Kristofer Uppdal.
Collage av bøker utgitt på 1890-tallet.
VO:
-
Uppdal mente 1890-årene var den viktigste perioden for europeisk litteratur.”Hver en
bokutgivelse var en begivenhet, ja det var som en vulkan, sa han. Uppdal mente at rundt
århundreskiftet og med Nietzches og Obstfelders død i året 1900 døde litteraturen.
SCENE 11: ”PARADISET ASKER”
1916 - 1924
TOT. Ekst. Sommer. Sommereng med markblomster. Lyder av fuglesang og summende insekter. Et lite
hus ligger i en åsside omgitt av en stor hage. Kjøkkenhage med spirende vekster. Nærbilde av en hakke
som hakker i jorden. Rosebusk. Nærbilde av hender som klipper roser.
Int. hus, lyst, Hender som putter en bukett roser i en vase. Kamera streifer over vegg med portretter av
familien Uppdal.
VO:
-
Det unge paret kjøpte seg et lite landsens hus kalt ”Stugu” på Landøya i Asker i 1916.
Til huset hørte det med 4-5 mål dyrkbar mark og en stor hage. Kristofer viste seg som en ivrig
hagedyrker, Her dyrket de mye av sin egen mat. Det er mange som kommenterte den vakre
11
hagen som omkranset det lille småbruket ved fjorden i Asker.
Ekteparet Hulda og Arne Garborg kom av og til på besøk. Her kom mange forfattervenner fra
hovedstaden. Dette var kanskje Uppdals lykkeligste år.
I denne perioden skriver han sine ”lyseste” dikt slik som diktet ”D´er sumarkveld” skrevet i
1915.
Skuespiller leser. Tekst på skjerm ”D´er sumarkveld” 1915.
Sekvens med illustrative, halvabstrakte og blurete bilder av sommer, føtter i gress, blå
sommerlandskaper, blafrende løvverk, blå farger.
D´er sumarkveld og trall på landeveg
Han ligg der regnvåt, gløser grusgrå fram
langs pigget skigard mellom blåe åkrar
og bondegardar høgt på bakkeknausar,
med hus i raudt og gult mot himmelblånen;
Og landeveg i skog med stry i trea,
eit sumarfjøs, ein bøling raude kyr,
ein ferdafant med skeive lauparskor,
ein visetrall og lått frå gålå-lepper,
med nakne jenteføter trør i takt;
Og solegrad og skumring over skogen
der talatrasten lær i elskhugslyst
og padde-augo gløser or ein vassdam,
og myggesvermen skyggjer over padda.
D´er sumarkveld og trall på landeveg.
(Gløser = lyser, skin. Gålå, av gålåt = dum, toskete, smårar)
Int. Hagestue. Markblomster i en vase på et bord. Lyd av barneskrik. Et spebarn vugges forsiktig frem
og tilbake. Portrett av en liten gutt.
VO:
-
I 1917 får paret sitt første barn, sønnen Skjalg.
TOT. Ekst småbruk natt. Vind. Løvverk slår mot husveggen. Skygger fra trærne over husfasaden.
Blåfarget lys over blomster i hagen. Lyder av en ugle. Lys fra et vindu.
Int. Tot. En ung mann sitter ved et skrivebord. Skrivebordet er rotete. Enorme stabler med papir, bøker,
løse lapper og skriveredskaper.
VO:
-
Kristofer Uppdal er oppglødd både av familieforøkelsen og livet på småbruket. Han skriver
nesten ustanselig. Flere bøker i romansyklusen ”Dansen gjenom Skuggeheimen” kommer ut
på løpende bånd.
TOT. Ekst. Småbruket igjen. Natt. Vinter. Snødrev i luften og ulende vind. Lys fra vindu.
Int. skrivestue. Lyder av sprakende ved fra en kamin. Flakkende lys fra vedovnen. Enorme stabler med
papir på skrivebordet.
VO:
-
Uppdal er helt besatt av skrivingen. Han skriver dag og natt og det blir ikke så mye tid til
familien.
Int. Stue. Lyd av barneskrik.
-
I 1922 blir deres neste barn født, en datter.
VO:
12
SCENE 12: ”KAOS”
1924 -
Int. Bordplate. Bøker utgitt i perioden legges på bordet en for en.
Romanene ”Stigeren”, ”Kongen”, ”I skiftet”, ”Vandringa”, ”Fjellskjeringa”, ”Herdsla” og
”Domkyrkjebyggaren” og diktsamlingene ”Elskhug” og ”Altarelden”.
VO:
-
Kristofer Uppdal begynner å merke kjøret. Han har gitt ut syv romaner og to diktsamlinger på
fem år. Det er et umenneskelig arbeidspress han han lagt på seg selv.
Bøkene har tildels fått bra kritikk og han begynner for første gang å få litt anseelse, men
bøkene selger dårlig og familien sliter med økonomien.
Hulda Garborg, forfatterkollega og gift med Arne Garborg skriver i sin dagbok etter et besøk
hos familien Uppdal.
Nærbilde av hånd som skriver i en dagbok. Ultranære klipp av pennesplitt mot papir.
Arkivfoto av Uppdal og Bergljot som sitter inne i ”Stugu”. Kvinnelig skuespiller leser:
Det kan ikke være lett for den unge familien. Jeg ser han skrive om nettene. Mens hun knapt
nok får tid til å skrive mer. Med barna og den store eiendommen å stelle...jeg tror det er knapt
med penger også.......
Arkivfilm Kristiania. Folk i gate.
Klipp til dramatisering fra gatemiljø Kristiania. Et par kommer gående ned gaten. I forgrunnen. Nærbilder
av lærstøvler som går i motsatt retning. Nærbilde av en mann i typisk rallarkostyme. Flatbremmet hatt,
vest, ridebukse og høye lærstøvletter. TOT gaten i det paret møter rallaren. Paret ser litt forferdet på
rallaren og snur seg vekk.
VO:
-
Uppdal sliter fremdeles med rallarstempelet han har på seg. Dessuten snakker han ”feil”
dialekt. Og selv blandt enkelte forfatterkolleger er ikke dette akseptert.
Foto av Olaf Bull. Sakte zoom inn.
VO:
Lyrikeren Olaf Bull som levde samtidig med Uppdal raste mot den nye diktformen til Uppdal.
Olaf Bulls stemme (Lest av skuespiller):
Hva skal vi med denne rallaren og trønderen med dette uforståelige språket? Har vi kanskje
ikke andre diktere i dette landet? Han skriver om tøser, lausarbeidere og ord og linjer flyter
utover arket......!
VO:
-
Olaf Bull var en anerkjent dikter på denne tiden og hadde gitt ut mange diktsamlinger. Han
skrev dikt på den tradisjonelle måten med vers og enderim og beskrev enkle natur og
sinnstemninger.
Uppdals kraftige ekspressjonistiske uttrykk må ha provosert ham kraftig.
Ekst. Halvnært. Cafébord med kaffekopp og et kakestykke En utgave av ”Verdens Gang” fra 1925
holdes i en hånd.
Arkivfoto. Tekst på skjerm: ”Helge Krog, teater og litteraturanmelder, Verdens Gang”
-
Heller ikke Olaf Bulls gode venn og kollega Helge Krog var nådig i sin kritikk av Uppdal. Han er
både dramaturg og teater- og litteraturanmelder i Verdens Gang. Han slakter Uppdals siste
bok,en essay og aforismesamling kalt ”Jotunbrunnen”.
Nærbilder av faksimile fra Verdens Gang. Nærbilde av førsteutgaven av ”Jotunbrunnen”.
Helge Krogs stemme (Skuespiller leser):
Så er han ute med en bok igjen. Dikteren og rallaren Kristofer Uppdal. Denne gang med essay
og aforismesamling. La det være sagt med en gang. Denne boken fortjener ikke sin utgivelse i
det hele tatt. En uforløst, vilkårlig samling av alksens ordspill og banaliteter!.......
13
VO:
-
Uppdal er sliten og problemene har tårnet seg opp hjemme. I tillegg kommer dette. Krogs slakt
går dypt inn på han.
Klipp til Jan Erik Vold (on):
I 1925 da Uppdals problemer burde være offentlig kjent, skrev Helge Krog en ubehagelig
negativ anmeldelse av ”Jotunbrunnen”. Vi kan bare spekulere i motivene. Men Krog hadde
nok et annet litteratursyn og Krog var Olaf Bulls mann. Bull og Uppdal fremstår som to
motpoler i datidens litteratumiljø. Det er Kristiania-bohemen mot trønderdikteren, kosmopolitten
mot rallaren.
Arkivfoto av Uppdal i ”Stua”. Skuespiller leser fra ”Jotunbrunnen.
Tekst på skjerm: Fra ”Jotunbrunnen” 1925:
Han som aldri syner seg veik
syner seg heller aldri heilt sterk
Int. Halvnært. Stue. Bord med en vase. I vasen står det en bukett roser som har begynt å visne.
Flere blader har falt ned på bordet. Nærbilder av visne roseblader.
Flere arkivbilder av familien. Kristofer med en liten gutt i armkroken. Kristofer og kona Bergljot.
VO:
Det er kaos. Kritikerslakt, dårlig økonomi og et ekteskapet som var i ferd med å ryke. Sønnen
Einride som er født året før rammes av sykdom og dør. Bergljot er gravid med barn nummer
tre. Det er kaos. Datteren Ingebjørg blir født senere på året. Bergljot sliter med store psykiske
problemer og blir innlagt på psykiatrisk sykehus.
Int.Skrivebord. Natt. Fugleperspektiv. Blått lys faller innfra et vindu og blander seg med en gylden
lysstripe fra en parafinlampe på bordet. En ung mann sitter og skriver. Rotete skrivebord med
stabler av ark. En tom vinflaske og et glass. Mannen løfter glasset og drikker. Ultranært av hånd
som skriver. Litt skjelvende. i bakgrunnen blinker det i glasset. Glasset løftes. Litt vin søles over
teksten som er skrevet.
VO:
Uppdal lever i et kaos hjemme i Asker. Han prøver å skrive, prøver å ta seg av de to
gjenlevende barna, men får det ikke til. Han begynner også å drikke og i 1926 blir han innlagt
på Gaustad sykehus.
Ekst. Kveld. Vinter. Snødrev. Blått lys. Gaustad sykehus. Tekst på skjerm: ”Gaustad sykehus”.
POV sakte zoom mot inngangsdører. Ekst Gaustad. Kveld. Lys fra et par vinduer.
VO:
-
Både Bergljot og Kristofer er nå psykiatriske pasienter.
Mens de er på behandling blir hjemmet deres i Asker plyndret og solgt.
Barna ble satt i fosterhjem.
SCENE 13: ”RADIOSENDINGA”
1928
Gaustad sykehus. Fasade. Ext. VinterkveldTekst på skjerm: ”Gaustad sykehus 1928”
En bil kommer svingende inn foran inngangspartiet til sykehuset. Ut går to menn.
Int. Korridor: En vaktmann med nøkkelknippe og de to mennene går nedover sykehuskorridoren.
Vaktmannen setter nøkkelknippet i døren og åpner døren. Mennene står på hver sin side og følger med.
En mann kommer ut. Han har bart og ustelt skjegg og har på seg en slitt jakke.
Mennene har grep i overarmen på den ustelte, de går nedover korridoren.
14
Int. Bil
Mørkt lys i bilen. Streiflys over ansiktet til mannen. Den ene mannen sitter ved siden av han. Den andre
kjører.
Mannen i forsetet snur seg og kikker, han sier ingenting. Mannen ved siden av han kikker på han og sier
ingenting.
Ext. TOT Bygate Kveld.Bilen som kjører gjennom bygate.
Int. Lite værelse. Med palmer og skinnsalonger. En mann og en kvinne står ved en glassdør og røyker.
Han med stor sigar og hun med sigarett og munnstykke. Røyken ligger tungt i rommet. Noen musikere
står I bakgrunnen med instrumenter og varmer opp. Inn kommer de tre mennene. Mannen med sigaren
smiler og hilser:
-
Velkommen til Radio Nord herr Uppdal!
Uppdal hilser. Mannen med sigaren vinker han inn glassdøren. På glassdøren er det inngravert
”Studio”.
Int. Radiostudio. Mannen med sigaren peker på en ledig stol. Uppdal setter seg forsiktig ned.Foran han
er en stor mikrofon. Han henter frem et par skrukkete ark fra innerlommen. Bretter de sirlig ut på bordet
foran seg. Mannen med sigaren smiler bredt og blåser en sky med sigarrøyk ut i rommet. Gjennom en
glassvegg kan man se en kvinne som sitter ved en liten pult med ledninger og lysende lamper. Hun
kikker på mennene i studioet, røyker og nikker.
Musikerne kommer inn i studioet og stiller seg opp på et podium.
Mannen med sigaren blåser på nytt ut en svær sky med røyk. Bøyer seg frem mot mikrofonen. Gir et
tegn med pekefingeren til damen ved kontrollpulten. Et rødt lys slåes på. Hele studioet er rødfarget
Mannen med sigaren nikker til en av musikerne gjennom. Han lener seg forsiktig mot mikrofonen:
- God aften kjære lyttere. I aften har vi den stor ære og glede å ha en av våre kjære forfattere i studio,
Kristofer Uppdal. Han har gleden å gi oss en smakebit fra sin siste diktsamling, ”Galgberget”
Han gir et tegn til musikerne som starter å spille, etter en stund tones musikken ned. Mannen snur seg
mot Uppdal:
-
Hva skal vi høre i aften Herr Uppdal?
Eg tenkte å lese frå diktet ”Skriket” frå samlinga ”Altarelden” frå 1922
Mannen nikker til damen gjennom glassvinduet. En stor lampe lyser rødt i studio. Uppdal krempter.
Retter seg opp i ryggen. Stryker forsiktig over arkene og begynner å lese. Forsiktig, nesten nølende sier
han de første ordene, snart øker takten og volumet i stemmen hans:
- Du går i skogen.
Og granbar-nålene dett og dryser
i gullan regn gjennom skogtyngd stille,
lik fjerne susen i nervøst øre.
Mannen med sigaren følger nøye med. Mennene som har kjørt Uppdal står klistret til studiodøren.
Uppdal hever røsten ytterligere. Tar godt grep om arkene. Hendene skjelver litt. Han reiser seg litt opp i
stolen og leser med kraftig røst:
- Og all slags kviskring blir undertonar
som spør og svarar just som du ynskjer
og aldri kvepper di sjel or freden
men roar sjela i same stille:
Den døyvde susen kring alt som lever!
Damen i rommet ved siden av tar et dypt drag av sigaretten og ser inn i studio. Mannen i studioet legger
sigaren fra seg og lener seg sakte tilbake.
Uppdal reiser seg opp og hever stemmen enda et hakk. Nærbilde av radiorør og måleinstrumenter som
beveger seg:
- Då stanar foten:
Ei villdyr-gauling skjer gjennom lufta,
15
som kvast som berre eit skrik kan skjera.
Ein augneblink - og eit einast bråhogg,
Int. Daglistue. En mann sitter og leser en avis. Radioen i stuen står på. Nærbilde av radiohøytaleren.
Uppdals opplesning høres gjennom rommet. Mannen senker avisen forsiktig. Tar av seg lesebrillene og
legger øret inn til radioen. En kvinne kommer inn med et brett med kaffe. Stopper opp og lytter:
- so kaldt som stålet når kulden brenner.
Det er som skriket, det kvasse eggjarnet,
kløyver lufta, og kjøyrer mot deg!
Tilbake i radiostudioet. Uppdal står nå fremoverbøyd med begge hendene plantet i bordet og leser
videre med kraftig røst. Mannen med sigaren siger ned i stolen sin og måper. Nærbilde gjennom
glassdøren av de to mennene som står med ansiktene klistret til glasset. Damen ved kontrollpulten sitter
helt stille på stolen og følger med:
- Og klyv din skrott og di sjel med jorda
So fort som eldingen kløyver treet!
Int. Kafé. Folk sitter ved et par bord og drikker brus og kaffe. En servitør kommer med et fat med boller.
Et radioapparat står høyt på en hylle over disken i kaféen. En kvinne ved bordet begynner å lytte til
radioapparatet. Flere blir ettehvert oppmerksomme på stemmen fra radioen. Alle ser på måpende på
hverandre og på radioapparatet:
- Og lenge etter
at skriket tagnar det skjelv i lufta!!
Int. Hjem, dagligstue. Eldre kvinne legger øret sitt tett inntil et radioapparat. Hører, gjør grimaser, hører
igjen. Ser sjokkert på radioapparatet. Slår av bryteren. Reiser seg og går fra stolen.
Tilbake i radiostudioet. Uppdal har arkene i begge nevene og leser opp de siste ordene:
- For alt det sundkløyvde slår i saman,
Og jorda rister, di sjel óg direr!!!……..
Det blir helt stille. Mannen med sigaren ser på Uppdal. Han løfter hånden og gir et tegn damen ved
spakene. Mannen bøyer seg frem mot mikrofonen sin og sier:
- da…eh…takk!…Da sier vi tusen takk til dikteren Kristofer Uppdal.
Vifter med hendene til musikerne. De begynner å spille.
Mennene løfter blikket fra glassdøren, ser på hverandre og nikker til hverandre.
Mannen i studioet tar sigaren og setter den i munnviken. Går på den andre siden av bordet og tar
Uppdal i begge hendene. Slipper grepet. Tar sigaren og sender en sky med røyk til siden og sier:
-
Takk igjen Herr Uppdal. Det er godt å ha deg tilbake etter alle disse årene.
Uppdal samler sammen de to arkene. Bretter de forsiktog sammen og legger dem på innerlommen.
-
Jau, takka skal du få!
Han går mot glassdøra og går ut…….
Musikken fortsetter. Kamera beveger seg inn mot en radiohøytaler. Musikken tones sakte ned. Bildet
defokuseres.
SCENE 14: ”TRASSIGE TRØNDERE”
ÅR 1500 -
VO:
-
Så hvor får Uppdal all denne opprørstrangen fra? Staheten og trassen?
16
Int. Kirke. Prest på prekestol. Nærbilde av folk i kirkerommet. Presten leser høyt fra bibelen på dansk.
Lyden fades sakte ned. Nærbilde av tekster i gammel dansk bibel.
VO:
-
Etter over hundre år med dansk styre fikk de regjerende myndigheter merke trønderske
bondehøvdingers trass. På 1500-tallet var mange lei av dansk styre og ikke minst det danske
språket. Selv om det bare var de lærde som var skrivekyndige som brukte språket var dansk
språk også dominerende i kirkene. Flere bondehøvdinger startet et opprør mot det danske
språket de syntes var så fjernt fra deres eget språk.
Maleri av Ivar Aasen
VO: -
Selv etter at danskenes herredømme over Norge slapp taket var dansk det det dominerende
skriftspråket i Norge. ikke før på midten av 1800-tallet da Ivar Aasen reiste landet rundt for å
samle dialekter til et nytt språk fikk vi et nytt skriftspråk. Aasen kalte det landsmål – senere ble
navnet skiftet til nynorsk. Dette språket vant fram i stadig større grad. Spesiellt på landsbygda
der man følte at landsmålet stod nærmere deres eget daglige språk.
I byene derimot og spesiellt blandt de velstående og belærde utviklet det danske språket seg
sakte over til det som vi i dag kjenner som bokmål.
Uppdal var helt overbevist om at i framtida var det landsmålet som skulle bli det dominerende
språket i landet.
VO (Skuespiller: Uppdals røst):
Språket er noko av sjela, Mennesket har ei sjel, og difor berre eit språk!
VO:
For Uppdal var språket derfor en del av identiteten til et menneske Og spesiellt var han opptatt av
dagligtalen og dialektene. Han kunne ikke skrive på et annet språk enn det han mente var hans sjel.
SCENE 15: ”SPRÅKSTRID”
1930 -
VO Norsk-språkforsker: - Men nesten større enn debatten om bondesamfunn eller industrisamfunn var
at Uppdal skrev på ”feil” språk. Arbeiderbevegelsen stod hardt på for riksmålet og Uppdal med sin
”kvasi-nordtrønderske nynorsk” ble møtt med mye motbør.
Intervju med Einar Økland, forfatter, essayist og språkviter:
Kristofer Uppdal ble sveket, tilsidesatt og neglisjert i arbeiderbevegelsen.....
Nærbilde av portrett av K.U. mot rød fane bakgrunn. Fanen i bakgrunnen forsvinner langsomt
VO Einar Økland (off):
Den bevegelsen han arbeideidet mest for og som han selv hadde kjent på kroppen gjennom
årevis med hardt kroppsarbeid var altså den bevegelsen som kom til å motarbeide han mest....
Bilde av tidligere statsminister Einar Gerhardsen. Bilde av tidligere plakater med slagord fra
arbeiderbevegelsen.
VO: Einar Økland (off):
Einar Gerhardsen fikk en gang spørsmålet om Kristofer Uppdal ble mye lest i
arbeiderbevegelsen siden han var en av de forfatterne som nettopp skrev så mye om
arbeiderklassen og arbeiderkamp. Gerhardsen korte svar var at: - Nei han leses ikke mye.
17
VO:
-
Og verre skulle det bli. Selv nynorskfolk begynte å protestere mot språket i Uppdals bøker.
Dette var da ikke rent nynorsk. Her var mange fremmede ord fra en fremmed dialekt.
Portrett av Uppdal. Sakte zoom inn.
VO (Skuespiller, Uppdals stemme):
Nynorsken må utviklast! Den låter for mykje vestnorsk. Dei andre dialektane må med! Og
trønsk er eit vakkert syngande språk med fine vokallydar!
TOT.Ekst. Landskapsbilde. Gårder og dyr som gresser.
VO:
-
K. Uppdal dro hjem til bygda der han hadde lært språket og også hatt sitt første møte med
bøker. Her i Ogndalen utenfor Steinkjer letet han etter gamle dialektord. Han dro fra gård til
gård og snakket med gamle folk.
Ekst. Typisk trønderlån. En gammel kvinne går inn hoveddøra.
Int. stue I låna. Kvinnen snakker på gammel lokal dialekt:- Heinni i åtråsstié he me …………
Ultranære bilder fra Uppdals bøker. Fokusering på enkeltord. Sære dialketord han brukte og mere
kjente ord. Eks. Kverve = bli borte, hite = varme, ølar = varmedis, borur = porer
VO:
-
I dag forsvinner sakte de gamle og særegne dialektordene. Folk flytter mere på seg og språket
i landet blir mere og mere likt. Uppdal tok dialekter på alvor og ville bruke mange av de gamle
ordene i diktningen sin. Bra for dialketen, men kanskje ikke den enkleste måten å formidle sin
kunst på. Mange forstod rett og slett ikke hva han skrev. Dette måtte Uppdal ha skjønt, men
han fortsatte videre.
Ekst. Fasade Universitetet i Oslo. Tilbake på Vigdis Ystads kontor. Hun sitter med stabler av Uppdals
bøker. Hun holder opp to forskjellige utgaver av samme bok.
Vigdis Ystad (on):
Her er to ulike utgaver av ”Kongen” fra romanverket ”Sangen gjennom Skuggeheimen”.
Hun blar opp på samme side i hver bok. Legger de side om side på bordet og peker. Ultranært av
ordene.
Vigdis Ystad (off):
Uppdal forandret teksten og skiftet ut mange av ordene for hver utgave som kom I mange av
bøkene sine. Her kan vi se at ordet xxx har blitt til yyy …
(on) Han ble stadig sterkere opptatt av denne blandingen av nynorsk og trønderske dialektinnslag. Ja det ble nærmest en besettelse.
Nærbilde av dataskjerm. Fingre over tastatur. Ultranært av ord på skjerm. Muntlig språkføring. (Vanlig
hverdagslig: -Hei åsen har du det gammel´n?……) En typisk e-post side er åpen og ord skrives i en epost. Ultranært av peker som trykker på ”Send”.
VO:
-
I dag er vi vante til å være muntlige I skrivespråket. Med dataalderen og mobilhverdagen vi
lever i skal alle skrive. For mange er dette nytt og uvant. Særlig de som bare har en muntlig
erfaring med språket kan fomuleringene bli litt kraftige når de blir nedskrevet.
Nærbilde av bokside med Uppdals tekster.
VO:
-
Uppdal brukte til tider et veldig direkte og muntlig språk i tekstene sine og dette proveserte
også fordi såråket nettopp ble så saftig og upolert.
18
Musikk. Sommereng. Litt ufokusert sløret bilde. Et ungt par kommer gående. Legger seg ned. Nærbilder
av hender som stryker over hud, hår. Kyss på kinn og omfavnelse. Tot av himmel med sol.
Mottlys fra sola rett i kamera.
Opplesning fra ”Bloddråpe-trall” fra ”Elskhug”., 1919
Ein vår driv
berre ein gong over eit mannaliv,
-ein gong våren over mannalivet driv.
Og i denne vår er alt arbeid leik,
-er augo som opnar seg og stirer,
og som blir fulle av sol,
- er skjelvande varm hud,
med opne borur, dei syg til seg
av ljosbylgja frå sola
til ljoset renn inn i blodet…
- og tider det
og lagar ein bloddrope-trall,
han spelar gjennom alle rørslur…
VO:
-
Ikke nok med at mange syntes innholdet i tekstene til Uppdal kunne være provoserende med
sine sterke, temparementsfulle språkføring, sterke erotiske og sjelelige beskrivelser. I tillegg
var selve språket til tider vanskelig å forstå.
Ultranært bilde av pennespiltt som dyppes i blekkhus. (Sakte film), Det drypper blekk av pennespiltten
og ned på et papir. Et lite drønn kan høres. Pennesplitten settes sakte ned på papiret.
I det den treffer papiret høres lyden av en slegge som hugger i fjell (Lyden mørkere og saktere enn
normalt tempo). Mens pennesplitten føres bortover papiret høres fortsatt lyder slegger, spett, hugging I
stein, skraping av metall.
VO, Vigdis Ystad (off):
Å gjøre seg selv nesten utilgjengelig på denne måten som kunstner og forfatter viser ihvertfall et
menneske som følger sin egen overbevisning uten å tenke på konsekvensene.
SCENE 16: ”UTILGJENGELIGHETENS MESTER?”
Ekst. Undervannsbilde. Blått hav. En isblokk synker sakte ned i vannet, roterer rundt, isflater går over i
nye bilder av glidende is, blå dyp, ett hvitt lys I dypet blir sterkere og sterkere
Opplesning: Utdrag fra diktet ”Isberget” 1919:
Mi mor, den isblå breden, kalva meg ei natt
i stjerneskin under polarhimlens frosne blå,
eg vart ei klote, eit isberg - ruvelegt å sjå !
Hald dykk undan, når de ser meg, isberget, glide fram !
De er berre rusk, um de enn trur de ror eit kjempeskróv.
Når eg andar på dykk, villar de burt dykk i mitt góv.
Ekst. Karl Johan Oslo anno 2007. Folkemasse i gata. Ungdommer på benk.
19
Ekst. Fasade bokhandel. Int. bokhandel. Salgstativ med skilt: ”10 på topp”
Få bøker dominerer eksponeringen, Bokforsider av kjente forfattere.
Collage av kjente norske forfattere I dag. Reklame, plakater, magasiner, medlemsblad boklubb etc.
Hageselskap med forfattere.
VO:
-
I dag er mange forfatterne opptatt av å fange både medienes og publikums oppmerksomhet.
Og med rekordmange bokutgivelser hvert år er det kanskje ikke så rart. Det er ikke nok bare å
kunne skrive godt, man må også kunne selge seg. Forlagene bruker enorme summer på
bokklubber, medlemesaviser, reklame og I forbindelese med nylanseringer lages det store PRpakker som skal fange publikums oppmerksomhet
.
POV. Kamera beveger seg forbi ”10 på topp”-stativet med bestselgere og glir gjennom bokhandelen
langs rekkene med bøker. Innerst I en krok stopper kamerabevegelsen og en hånd tar ut en bok med en
dikt-samling av Uppdal.
VO:
-
Hvordan kan en kunstner gjøre seg selv så utilgjengelig? Hvorfor valgte Kristofer Uppdal dette
vanskelige språket? Folk hadde nok strev med å forstå det nye ekspressjonistiske uttrykket
.Kunne han ikke bare skiftet til et enklere språk?
Han ble spurt om det en gang:
Foto av ung Uppdal. Sakte zoom inn.
VO (Skuespiller: Uppdals røst):
Publikum gjer eg fan i! Bry deg sytten om kva andre seier, vær deg sjølv om det så ber lukt I
heite helvete!
VO:
.
Dette forteller om staheten, stoltheten men også ærgjerrigheten til Uppdal
Og for han var språket det viktigste et menneske kunne eie.
Ultranære bilder av boksider med Uppdals tekster. Ordene fokuseres sakte inn og ut.
VO (Skuespiller: Uppdals røst):
Språket er noko av sjela, Mennesket har ei sjel, og difor berre eit språk.
SCENE 17: ”GJENNOPPDAGET ”
2007
TOT. Ekst. Foss. En foss renner nedover. Mange bilder, nærbilder av fossen, strømmende vann,
vannbobler og vannskum.
Opplesning fra diktet ”Svada”:
-
Ein foss hiver seg
utfor eit stup-fjell
Og i lause lufta
Slår og mel han sunder vatnet sitt,
Til det ikkje lenger likjest på vatn
Eller vass-eim,
Men berre skitglitrande skom,
Som i ull-like skylag dett nedetter,
Og utover
Soleis blir svada til.
Styrken har sjølv slått seg sunder
Og vorten til grågulkvit
Skitskom
20
Men som han skin imot deg,
Med skitglansen sin!
TOT Ekst. Storby. Tekst på skjerm: ”Stockholm”
Bro i Stockholm. Jan Erik Vold kommer gående. Går in på café.
Intervju med Jan Erik Vold om Uppdal som modernistisk poet. (Hvordan har det seg at de som fanget
de modernistiske strømningene fra Europa først komme fra et landsens sted midt I Norge?)
Jan Erik Vold om sin fasinasjon av Kristofer Uppdal som person og lyriker. Hvordan han oppdaget han
og hvordan han fant de ukjente diktene som han har gitt ut I diktsamlingen sin om K.Uppdal.
Intervju Jan Erik Vold:
Kristofer Uppdals lyrikk er en av de best bevarte hemmelighetene i moderne skandinavisk
lyrikk.
Opplesning av Jan Erik Vold
Jan Erik Vold:
Han var en mislykket Bjørnsson og en speilvendt Wergeland. Han hadde kvalitetene til begge
men alt gikk i ball og han havnet i psykiatrien som pasient.
-
Han hadde neon få trofaste venner, men selv disse klarte han å bli uvenner med.
Arkivfoto av Skjalg Uppdal, Uppdals sønn. Ekst. Fasade, Universitesbiblioteket, Oslo. Int. Nærbilde av
skrivebord og hender som løfter opp bunke med håndskrevne manuskripter.
VO:
-
Uppdals sønn Skjalg prøvde lenge å få utgitt de upupliserte verkene, men mislyktes.
VO (Skuespiller Skjalgs røst):
Mange av disse diktene er av så høy klasse at de bør til ny vurdering.
Intervju Jan Erik Vold:
Jeg kan sammenligne det med musikk. Det er som vi ikke skulle få høre de siste platene til
Billie Holliday fordi hun hadde så sprukken røst!
Vi kan takke dikteren Olav H. Hauge for at ihvertfall en del har funnet frem til Uppdals lyrikk. I
Hauges tekster kan vi også lese parallene til Uppdals tekster. Det spesielle med Uppdals lyrikk
er det kraftulle temperamentet. I norsk lyrikk har stort sett det melankolske fått dominere.
Uppdal kommer med noe nytt, friskt og kraftfullt.
Soloppgang over storby. Karl Johan Oslo. Folkemengde i gaten. Fasade med søyler. tekst på skjerm:
”Universitet i Oslo”
Vigdis Ystad, (off):
Den eneste norske lyriker som var samtidig med europeisk modernisme i forrige århundre, var
den selvlærte rallaren og nynorskdikteren fra Beitstad – Kristofer Uppdal
(on): - Det førte til at han måtte tåle motgang og manglende forståelse.
SCENE 18: ”FJELLETS REDNING”
1936 – 1947
Arkivfilm fra Oslo sent 30-tall.
VO:
-
Etter noen år hjemme i Steinkjer bærer det atter en gang til hovedstaden. Men Uppdal sliter
21
fortsatt med ettervirkninger etter et havarert ekteskap og havner på fylla i hovedstadens
mørkeste buler. Han har nesten ikke penger og lever en stund fra hånd til munn. Året 1936
skal bli stående som det verste i hans liv. Med bare noen måneders mellomrom dør datteren
Ingeborg først av kreft bare 13 år gammel og senere hans tidligere kona Bergljot 47 år
gammel.
Portrett av kona Bergljot som fades bort. Portrett av dattern Ingeborg som fades bort.
Folldal, Hjerkinn
VO:
Uppdal hadde hele livet en dragning mot fjell. Og etter at venner hadde anbefalt ham å dra fra
Oslo havnet han i gruvebygda Folldal ikke langt fra Rondane. Her bodde han I flere år før han
dro litt lenger nord til Hjerkinn.
VO:
-
1938. 60-års dag. Første ordentlige hyllest. Mange unnskylder den dårlige behandlingen han
har fått og han regnes av mange som en av de store. Og året etter i 1939 får han et
forfatterstipend på 4000 kroner.
Bilder av gruvene i Folldal. Fra gruvemuseet. Arkivfilm fra TV-serien ”Norges historie”
Landskaper fjell, gruver. Int gruver.
Int. skrivebord. En bok med ”dansen gjenom Skuggeheimen” på dansk legges på bordet.
Oppå boken legges en ny bok med samme tittel på tsjekkisk.
VO:
-
Uppdal fikk etterhvert mer og mer aksept og anseelse, selv om han hele tiden hevdet å være
misforstått og lite aktet. I 1949 kom flere bind fra syklusen ”Dansen gjenom Skuggeheimen” ut
på dansk til gode kritikker og i 1958 kom flere av bøkene ut på tsjekkisk. Her ble førsteopplaget
av romanen ”Trolldom i lufta” utsolgt på kort tid. Men bittereheten over å ikke ha blitt akseptert
og forstått har satt seg.
Skuespiller leser. Nærbilder og ultranære bilder av statuen av Uppdal i Steinkjer. Arkivfoto av eldre
Uppdal. Tekst på skjerm. Fra ” Ved Altarelden”::
-
Levde eg ikkje som eg skulle,
So var det alltid eiga skuld
Eg kom tidleg på eiga hand ut
Var alt for ung og veik,
til å maste og styre livsens båt i rette lei
Synda eg tidt og gale gjorde
Eg er straffa – til gangs
Alle voner er teke frå meg.
Og straffa held fram, blodsyg meg.
Og eg luter hovudet under slaga
Lat slaga falle!
Det er mest som ei lindring å kjenne straffa
- så er eg ikkje heilt gløymd
Ikkje einsam.
Er det ein lagnad dette
- at alt vart halvt med meg?
og snaudt nok det
- Påbygging
Tiltak til godt som aldri nådde fram!
22
SCENE 19: ”REISENS SLUTT”
1947-1961
Nærbilde av gitarhals. Fingre løper over strengene. Blues-musikk.
TOT. Int. Moderne stue. En gitarist sitter og spiller og synger.
Teksten er av Kristofer Uppdal. Musikken er klassisk blues.
Tekst på skjerm: ”Jan Erik Moe, Uppdals venner, Steinkjer”.
Musikken tones ned.
VO: Hva kan vi lære av Uppdals diktning i dag og er han fortsatt aktuell?
Jan Erik Moe avslutter spillingen, legger hendene opp på gitaren og snakker:
Intervju Jan Erik Moe (Fortsetter resonnementet):
Han har jo alltid vært aktuell, Kristofer Uppdal. Tekstene hans er unisone og omhandler de
dypeste sidene av menneskesinnet. Men det er først nå han har kommet ut av
”Skuggeheimen” og fram i lyset. Da jeg gikk på skolen her i Steinkjer, hjembyen til Uppdal var
han ikke pensum i det hele tatt!
Spiller videre og synger
Mannen som fortsatt levde og bodde ”i eksil” i Oppdal var ikke funnet verdsatt til å være
pensum! Språket var vel for friskt tenker jeg. Det er helt utrolig. Jeg kan godt forstå at han ikke
ville tilbake til hjembyen de siste 30-årene han levde.
Spiller videre.
TOT. Ekst . By innerst i fjord. Tekst på skjerm: ”Steinkjer”. Klipp fra byen. Folk i gater. Ekst. Gammel
murbygning. Tekst på skjerm. ”Dampsaga Kulturhus” Int. Kulturhus. Plakat ”Uppdals-dåggå´n 2007”
TOT Int. Gammelt fabrikklokale. Stor sal med scene. På scenen artister som synger. Klipp fra
opplesninger. Folk i salen.
Mann står bak i lokalet. Tekst på skjerm ”Knut Jørgen Nonstad, Uppdal´s venner”:
-
Det var ikke før på slutten av 1990-tallet, over 30 år etter hans død at folk her i byen begynte å
fatte interesse for han. I dag har vi egen forening og hvert år arrangerer vi ”Uppdals-dåggån”.
Dette er et treff forde som har oppdaget Uppdals glimrende kunst.
Intervju, Einar Økland (on):
Han var en stor poet, romanforfatter, men ikke minst ein stor bokanmelder og essayist. Han
var en vital observatør som skrev innsiktsfullt og myndig om litteratur. Mange ser han bare føre
seg som rallaren som kom rykende ut fra borrehullet.
Intervju Vigdis Ystad, litteraturprofessor (on):
Han er noen av de største vi har hatt i moderne norsk lyrikk. Han var nyskapende, skrev på et
fabelaktig språk, overraskende, rikt, originalt og formmessig fritt og friskt. Men han ble
misforstått av sin samtid og det har tatt oss to generasjoner å se storheten i hans diktning
Intervju Arild Bye (on):
Han skrev lysende modernistiske dikt en mannsalder før dette ble moderne. Han er en
sjeledikter og tidlig tolker av det moderne frie menneskets ensomhet.
Arkivfilm (Eneste som finnes): Uppdal som gammel mann på 80-års-dagen.
Lydopptak med Kristofer Uppdal fra radio-intervju I NRK med Uppdal fra 80-års dagen:
slik oppsummerte dikteren livet sitt.
-
Eg e komen i den sinnstilstand
så eg set størst pris på å vera imot
heile samfunnet og menneskeslekta
Og ingen jubel, ingen tilslutning
ingen hyllest, ingen ros
23
eg er frikar, har vori
-
Ein imot alle og alle imot meg
Musikk
Rulletekster