Transcript – Jeg trodde det var menn som slo eller ruset seg som ikke fikk treffe

– Jeg trodde det var menn som slo eller ruset seg som ikke fikk treffe
barna sine. Ikke en mann som meg.
«Pål» (40), pappa til «Lukas» (12), og «Adrian» (14)
SAVN: Pål hadde samvær med sønnene annenhver helg i mange år. Så sa mor at guttene ikke ville til ham. Etter tre år i retten har mor alt samvær og fullt bidrag. Pål har ikke snakket med barna sine på over ett år.
6
7. j u l i 2 0 1 2
BTMaGaSiNeT
«Pål», «Øyvind» og «Marius» får
ikke treffe barna sine. Det tjener
mødrene penger på.
tekst og foto: Ingrid Fredriksen tekst: Ingunn Røren
foto: Vegar Valde, Carina Johansen, Tor Høvik
De er tre vanlige menn. Domstolene har gjentatte gan-
ger slått fast at pappaene er viktige ressurser. Har god
omsorgsevne. Betaler barnebidrag. Likevel har fedrene ikke sett barna sine på årevis. Fordi mødrene nekter, og barna sier de ikke vil. Retten har gitt fedrene
samvær med barna, men mødrene vil ikke samarbeide. Paradoksalt nok belønnes mødrene med høyere
bidrag fordi far ikke har samvær i det hele tatt.
En hjemmeværende alenemor uten jobb kan få utbetalt over 26.000 kroner i måneden i bidrag og stønader – hvis hun har barna hele tiden. Kampen om
samværsavtaler mellom foreldre og barn er også en
kamp om kroner og øre.
– Penger er et underliggende motiv i mange barnefordelingssaker. Størrelsen på barnebidraget avhenger av omfanget på samværet. Derfor vil samværsavtalene få stor betydning for begge foreldrenes
økonomi, sier Rune Lium, dommer i Sør-Trøndelag
tingrett.
Lium sier det er påfallende hvor sjelden foreldrene
tør å innrømme at penger er viktig når samværet
skal fordeles. – Hvis du har lav inntekt, er det ekstra viktig, og hvis
den andre parten har høy inntekt, kan samværsavtalen
få stor betydning for privatøkonomien. Skilsmisser er
jo en økonomisk katastrofe i mange tilfeller.
En pappa med 600.000 i årsinntekt kan måtte betale over 120.000 kroner i året i barnebidrag dersom
barna bare sover hos mamma. Hvis barna er hos pappa ni netter i måneden, blir bidragene nesten halvert.
Advokat Trine Birgit Rysst har jobbet med barnefordeling og familierett i Bergen i 20 år.
– Ulempene med reglene er at bidragene fastsettes i
forhold til hvor mange netter man har samvær. Det
kan dreie seg om en god del penger hvis du har to eller
tre barn. Derfor er det stor økonomisk gevinst i å vinne
frem med sitt syn, sier Rysst.
Rundt ett av ti par som går fra
7. j u l i 2 0 1 2
BTMaGaSiNeT
7
«Sofie» (18) valgte selv å
bo hos «verdens beste
pappa». Men «Marius» er
fradømt retten til å se sin
sønn.
– Jeg savner broren min hver dag. Jeg vil hjelpe ham, og få ham
vekk fra mamma. Mamma kan ikke lure retten med dette spillet
sitt lenger. Hun kan kanskje lure seg selv, men hun klarer aldri mer
å hjernevaske meg.
Sofie har akkurat vært russ. Hun er skoleflink og veltalende. I
tredje etasje i det gulmalte trehuset i Nord-Norge henger bildene
av lillebror på veggen. De viser en glad gutt som brenner bål med
pappa. «Henrik» ler og viser tomlene opp til fotografen, sammen
med storesøster Sofie på fjelltur. Sofie var 14 år da hun valgte frivillig å flytte til pappa. Da skjønte hun at mamma gjorde hva som
helst for å hindre kontakt mellom far og barn – uten god grunn.
– Mamma løy så mye om overgrep og dritt at hun trodde på det
selv. Både Henrik og jeg trodde på de samme løgnene. Men innerst
inne visste jeg jo hva jeg følte, og hva som var sant. Jeg ble oppfordret til å si stygge ting om ham. Pappa har jo aldri gjort oss noe.
Duften av nybakst sprer seg i rommet. Farmor «Åse» legger
frem en stabel med vafler.
– Vi pleide å ligge på gulvet å gjøre mattelekser sammen. Han
virket så tilfreds når han var her. Det var alltid noen i huset når han
kom hjem fra skolen, vet du, sier den tidligere rektoren om barnebarnet sitt. Nå er det lenge siden hun har sett ham. Hva barnebarnet syns om julegavene og bursdagsgavene farmor og farfar sendte, vet hun ikke.
Oldemor på 98 år har også stukket innom for å ta seg en kaffetår. Generasjonsboligen som huser tre familier, er stillere nå som
Henrik ikke er her lenger.
Etter bruddet for ti år siden måtte domstolene raskt ta seg av
konflikten mellom mor og far. De slår fast at mor bevisst bruker
barna som et våpen. Barna sier de ikke vil treffe pappa. Retten ser
at barnas økende motvilje mot å treffe far sannsynligvis skyldes
det særdeles negative bildet mor tegner av ham. Dommen advarer
om at dette er svært skadelig for barna, og må stoppes umiddelbart. Pappa får den daglige omsorgen for Sofie og Henrik. En dom
i Gulating lagmannsrett fra 2003 slår så fast at det vil være verre
for mor å ikke ha omsorgen for barna sine, enn for far. Mor lover å
skjerpe seg – og får omsorgen tilbake.
I løpet av den tiårige uenigheten om fars kontakt med barna,
har både mor og far hatt hovedomsorg for dem. Mor har anmeldt
Marius for sexovergrep, kidnapping, vold og grov omsorgssvikt av
barn og vold og terror mot mor. Frem til dags dato er alle anmeldelsene henlagt, og sakkyndige finner ingen tegn til at overgrep
har funnet sted. Mor blir ilagt tvangsbøter, og samværet med far
hverandre, får samværet med barna
avgjort av domstolene, ifølge regjeringen.
– Bidragsreglene er med på å gi familiekonfliktene
næring. Kampen om barna er oftere en kamp om penger, og striden er bare blitt hardere med årene. I kampen om penger kan hensynet til barnets beste bli mindre viktig, sier Rysst.
– Moren har alt å vinne og absolutt ingenting å tape
på å nekte meg samvær, og blåse i alt retten har avgjort.
«Øyvind» (46)
De tre fedrene BT har snakket med, har alle vært igjen-
8
7. j u l i 2 0 1 2
BTMaGaSiNeT
blir raskt gjenopptatt. I 2007 slår retten igjen fast av barna har det
bedre hos pappa, som overtar omsorgen. Retten refser igjen mor
for hennes manglende evne til samarbeid, og tror ikke lenger på at
hun skal skjerpe seg.
– Det var fordi alt hun sa var løgn. Jeg er redd for at mamma
hjernevasker Henrik til å tro at noe av det har skjedd, for det klarte
hun nesten med meg. Jeg er bekymret for Henrik hver eneste dag,
sier Sofie, og viser frem feriealbumet hun har laget til faren. «Til
verdens beste pappa», står det på permen som ligger på bordet,
sammen med bildet av to leende barn som leker på hytten med
farfar og pappa.
I 2009, etter stadig sterkere anklager, gjør far en tabbe. Han er
utslitt av kampen for samværet, og er redd for at barna skal ta
skade av de alle fysiske og psykiske undersøkelsene som blir iverksatt etter hver anmeldelse.
Sofie har allerede flyttet frivillig til farmor, farfar og oldemor for
å få «fred fra mamma». Marius har igjen fått omsorgen for begge
barna. I fortvilelse tar pappa sønnen med seg fra Bergen – og flytter etter datteren til Nord-Norge, noe som gjør at samværsavtalen
må settes på nytt.
En aprildag i 2010 står en politibil utenfor det gulmalte trehuset
i Nord-Norge. Sofie forteller at Henrik gråt. Pappa, farmor og farfar
også. Mamma har fått godkjent en midlertidig tvangsbegjæring
om at Henrik skal hentes. Det var ikke det at han ikke ville være
med mamma. Han ville bare ikke dra fra resten av familien.
– Siden den dagen har jeg ikke sett ham. Retten hadde fastsatt
samvær, men moren nektet det igjen. Jeg har prøvd absolutt alt,
men moren vil ikke ha noen form for kontakt med meg, sier Marius.
Juni 2010 sier retten at far og sønn ikke skal ha samvær, fordi
gutten sier han ikke vil. Marius syns det er merkelig at retten kan
gi en far omsorgen for datteren og samtidig ta fra en far og sønn
retten til å ha et forhold.
– Det er utrolig at noe sånn går an. Jeg trodde faktisk ikke det
var mulig før det skjedde med min familie.
PS: Saken om hvem som skal ha hovedomsorgen, har nylig vært
oppe i rettsvesenet på ny. For første gang har Sofie, som når har
minimal kontakt med moren, vitnet. Hun mener det er best for
Henrik å bo sammen med henne hos far.
TOMROM: Sofies bamse sitter i sengen ved siden av den lille, hvite koseselen Henrik alltid bar på da han var liten. Hundeskålen til vofsen Tinka står
fremdeles klar på Henriks rom, i tilfelle han kommer på besøk.
KOMMENTAR FRA ADVOKATENE:
Verken fars advokat Arild Dyngeland eller mors advokat
Carl Hartwig vil kommentere saken ettersom den fortsatt
pågår i rettsvesenet.
nom mange runder i rettsvesenet, som startet med
samme utgangspunkt: Det beste for barnet er å ha utstrakt samvær med begge foreldre.
– Dersom mor boikotter barnas samvær med faren,
får dette vanligvis ingen rettslige konsekvenser for
mødrene. Det er fedrene som løper all risiko, og fedrene som kjemper for å gjennomføre samværet, blir i
prinsippet rettsløse, sier psykolog og professor Frode
Thuen.
Thuen påpeker at det eneste middelet far har, er å
søke om økonomisk straff for barnas mor. Advokat Torgeir Røinås Pedersen har arbeidet med barnefordelingssaker i 17 år, og har sett saker der selv tvangsbo-
ten som ble ilagt mor for samværsboikott til slutt gikk
i mors favør.
– Det økte bidraget hun fikk siden far ikke hadde samvær, var høyere enn tvangsmulkten. Hun tjente altså
på boikotten selv med tvangsbøter, sier den erfarne familieadvokaten Røinås Pedersen.
I 2009 endret regjeringen barneloven for å sikre barn
kontakt med begge foreldrene etter samlivsbrudd.
Røinås Pedersen, som hvert år fører rundt 80 barnefordelingssaker for retten, mener at regelrett boikott må
få konsekvenser.
– Den samme saken endte til slutt i Høyesterett, der
mor ble fratatt bostedsansvaret fordi hun ikke maktet
SAVNER LILLEBROR:
– Å flytte til pappa
er det beste jeg har
gjort. Jeg frykter at
Henrik lever i isolasjon sammen med
mamma. Jeg tenker
på han hver dag, sier
Sofie (18).
Dette kan en aleneforelder motta
Eksempel er beregnet på en hjemmeværende aleneforelder uten
fast jobb med hovedomsorg for barn på 7 og 15 år.
13.200 kr
2.910 kr
10.040 kr
Overgangsstønad
Utvidet barnetrygd
Barnebidrag
26.150 kr
Utbetalt pr. måned
Overgangsstønad er skattepliktig. Bidragsmottaker: Skatteklasse 2. Uten skattebegrensning
ville skattyter fått 14.870 kroner i inntektsskatt og trygdeavgift. Fordi inntekten er så lav
trekkes skattebegrensning på 14.870 kroner fra. Sum beregnede skatter og avgifter blir da 0.
Regnestykket er noe forenklet.
Kilde: Navs bidragskalkulator og Skatteetaten.no
:
NING
NLIG
rn
E
a
b
M
AM
ten lt
S
u
r
L
I
e
i
T
ta
e
kepl
utbe .*
En sy jobb får åneden
i full 30 kr i m
22.0
* Beregning gjort
for tariff på 357.900 kr for
sykepleier med høyskoleutdanning og
4 års ansiennitet pr. juni 2012. Skatteklasse 1.
Regnestykket er forenklet.
© [email protected]
Barnebidrag
Eksempel der barn på 7 og 15 år bor fast hos mor. Regnestykket er
basert på hjemmeværende mor med full overgangsstønad på
158.436 kr i året. Far i arbeid, årsinntekt 600.000 kr.
Netter hos far
0 eller 1
2 eller 3
4 til 8
9 til 13
14 eller 15
Far betaler pr. måned
I året
10.040 kr
9.350 kr
7.760 kr
5.180 kr
3.940 kr
120.480 kr
112.200 kr
93.120 kr
62.160 kr
47.280 kr
ING:
LIGN s pappa
N
E
AMM
taler
er ho
TIL S rna sov eden, be m er
a
o
n
s
b
Hvis tter i må0 i året – av fullt
9 ne r 62.16 alvering
far k en en h 0.480
nest ag på 12
bidr
Bidragsmottaker: Skatteklasse 2, mottar utvidet barnetrygd. Bidragsyter: Skatteklasse 1, bor
alene. Ingen av partene har kapitalinntekt. Overgangsstønad pr. 29. juni 2012. Regnestykket
er noe forenklet.
Kilde: Navs bidragskalkulator og Skatteetaten.no
DAGBOK: «Elsker deg mamma. Hater deg pappa». Dette skrev Sofie i
dagboken sin da hun var ni år, etter påtrykk fra moren. – Det var så ille
at hvis pappa ga meg en gave, kunne jeg ikke vise at jeg var glad for det,
sier 18-åringen.
å opprettholde barnets kontakt med begge foreldrene, sier han.
Røinås Pedersen tror løsningen er å bringe inn
spørsmålet om barnets faste bosted tidlig i prosessen. Retten må slå fast at å sikre at barna får ha
kontakt med begge foreldrene, er en viktig del av
omsorgsevnen.
– Dersom barna kan bli flyttet til den andre parten, blir den som nekter å gjennomføre samvær
som regel langt mer samarbeidsvillig. Det er viktig
at dette gjøres tidlig, ellers jobber tiden mot den
parten som ikke får se barna.
© [email protected]
F2F – Foreningen 2 Foreldre – er en organisasjon
som arbeider for at barn skal sikres kontakt med
begge foreldrene. Leder Roger Sollied Johansen
mener samværsboikott er mer vanlig enn mange
er klar over.
– Vi har daglige henvendelser til vår veiledningstelefon om nettopp slike saker. Samværsboikott og
manipulering gjør det svært vanskelig for mange
barn å ha god hverdagskontakt med begge sine foreldre. Det er definitivt penger å tjene på eneansvar,
sier han.
Marie Sølverud er advokat for
fedrene «Pål» og «Øyvind». Hun
7. j u l i 2 0 1 2
BTMaGaSiNeT
9
har flere ganger sett at tiden jobber
mot fedrene. For hvert samvær
som ikke blir gjennomført, blir far fremmedgjort.
– Til slutt tar retten bare stilling til at barna ikke vil
til far, uten å se på årsaken til at de ikke vil være hos
ham. Barn som står i en lojalitetskonflikt, har ikke
nødvendigvis en moden og fundert mening om hvorfor de ikke skal ha kontakt med den andre forelderen,
sier Sølverud.
I tilfeller der konfliktene mellom mor og far blir
nærmest uløselige, velger noen ganger retten å fjerne
barnet fra konflikten ved å gi alt samvær til den ene
forelderen, og fradømme den andre parten rett til å se
barna sine. Selv om det i utgangspunktet ikke er
noen grunn til at far ikke skal ha samvær.
OPPRØRT: Advokat Marie Sølverud mener retten må fokusere mer på
at barna skal være sikret kontakt med begge foreldre.
– Det betyr at far fratas alle rettigheter. Det blir et
prinsipielt spørsmål om det er noen vits for far å gå
til retten, når retten bare er opptatt av å få barna ut
av en lojalitetsskvis og ikke legger vekt på barnas behov for kontakt med begge foreldrene, sier hun.
Sølverud mener dommerne og sakkyndige må være
bevisst at slike avgjørelser gjør at barna kan miste
viktige ressurspersoner for livet, som de senere aldri
får en tilknytning til. Den nye barnelovens holdning
om at mor er like viktig som far, praktiseres ikke alltid, mener Sølverud.
– Det ligger nok sterke føringer for en del dommere
om at du ikke tar barna fra en mor som har født barna og ammet dem. Spørsmålet om hvem av foreldrene som kan bidra til at barna har kontakt med begge,
bør bli avgjørende når den daglige omsorgen skal bestemmes, sier hun.
– Jeg ble oppfordret til å si stygge ting om han. Pappa
har jo aldri gjort oss noen ting. «Sofie» (18)
Rapporten «Med barnet i fokus» ga regjeringen i
2008 en grundig gjennomgang av barnelovens regler om foreldreansvar, bosted og samvær. Rapporten pekte på et stort dilemma: Hvis den ene forelderen ikke holder samværsavtalen, hvilke
virkemidler har den andre forelderen da? I de øvrige, nordiske landene finnes mulighet for å bruke
makt til å gjennomføre samværsavgjørelser. I Norge ses dette på som så skadelig at bøtelegging er
eneste virkemiddel. Ifølge namsfogden i Bergen,
Lillian Borge Bersaas, fungerer tvangsmulkten
nærmest som en sovende ordning.
– Det virker som om denne muligheten ikke benyttes. I Bergen kommune har vi har ikke hatt noen tilfeller de to siste årene. Jeg har jobbet med disse sakene siden 1999. Det er et forsvinnende lite antall det
er snakk om helt siden den gang, sier Bersaas.
Rune Lium sier jobben som dommer i Sør-Trøndelag
tingrett er ekstra vanskelig i barnefordelingssaker. Det beste er at
10
7. j u l i 2 0 1 2
BTMaGaSiNeT
FAR UTEN BARN: – Tenk om noe hender med guttene mine. Jeg kan ikke beskytte dem, jeg kan ikke redde dem. Det gjør vondt, sier Pål. Han
MORS ADVOKAT:
– Mor er ikke enig i fars fremstilling av saken. Hun mener hun har gjort det hun kunne for at guttene skulle ha samvær med
far. Hun opplever at guttene overhodet ikke vil til faren, og at saken er blitt så konfliktfylt fordi far nekter å tro at dette er
guttenes vilje, sier mors advokat, Else Marie Bernt Håkonsen.
I mars fastslo retten at far skal ha samvær med den yngste sønnen en dag i måneden. Han har ikke fått møte sønnen.
– Min klient sier at gutten setter seg kraftig til motverge mot å ha samvær med far. Den sakkyndige som har snakket mest
med guttene, sier at det vil være feil å tvinge barna til samvær, sier Bernt Håkonsen.
Advokaten mener far kunne gjort mye for å løse konflikten som har oppstått.
– Etter min mening er det mye far kunne ha gjort annerledes i denne saken, sier hun.
samlivsbrudd
n I 2011 ble det tatt ut 10.207
skilsmisser og 11.238 separasjoner i Norge.
n 25 prosent av alle barn i Norge
bor hos én av foreldrene.
n Av disse bor 21 prosent fast hos
mor, og 4 prosent hos far.
n Rundt 10 prosent av alle
foreldre som går fra hverandre,
får saken avgjort av domstolene.
KILDER: Regjeringen.no, SSB
har betalt rundt en halv million kroner i bidrag og advokatutgifter, uten å få treffe sønnene.
FARS ADVOKAT:
– Jeg er opprørt og skuffet på fars vegne. Etter tre år i rettsvesenet ender han med ingenting. I løpet av de tre årene er guttene blitt
mer og mer fremmedgjort i forhold til ham. Slik jeg ser det, er det mors feil at guttene ikke vil til far. Hun har sabotert samvær helt
siden far slo alarm da stefar ble dømt for vold. Dette er en ressurssterk far. Det er ingenting ved ham som tilsier at han ikke skal ha
samvær, mens mor på den andre siden lever av bidragspengene hans og har alt å tjene på at han ikke har samvær. Med sin svært
lave inntekt er hun sjanseløs til å forsørge alle barna sine uten et solid bidrag fra far, også fordi faren til de andre barna hennes
sitter i fengsel og ikke kan bidra økonomisk, sier Påls advokat, Marie Sølverud.
«Pål» er fullstendig fjernet
fra sønnenes liv. Samtidig
får guttenes voldsdømte
stefar ha jevnlig kontakt
med dem.
Det eneste som vitner om at «Pål» er far til tre, er de glade
bildene som henger overalt i huset utenfor Bergen.
Men alle bildene er over ett år gamle. Pål får ikke lenger se de
to eldste barna sine.
– Jeg har mistet all tro på rettsvesenet. Dette er som en Kafkaprosess. Jeg trodde det var fedre som slo eller ruset seg som ikke
fikk se ungene sine, ikke en som meg, sier Pål. Han har rent rulleblad, fast jobb og stabilt ekteskap. Ingen har noen innsigelser
på omsorgen han gir sin lille datter. Men i forhold til sønnene har
det endt i en lang, vond kamp i retten. En kamp Pål har tapt.
Sønnene «Lukas» og «Adrian» er 12 og 14 år gamle. Det er
over ett år siden han snakket med dem sist. Han aner ikke om de
har det bra.
– Det gjør vondt, sier Pål.
Han har gått fra å være en vanlig småbarnspappa til å bli fratatt all kontakt med guttene. Da han og guttenes mor flyttet fra
hverandre, var guttene fortsatt små. De bodde hos moren, men
Pål hadde i syv–åtte år jevnlig samvær med dem i helger og ferier.
– Guttene og jeg hadde et godt forhold. Men plutselig sa mor
at guttene ikke ville til meg, sier Pål. Det skjedde samtidig med at
Pål kontaktet barnevernet med bekymringsmeldinger om hvordan guttene hadde det hos moren. Morens nåværende ektemann
soner for tiden en flere år lang voldsdom, blant annet for vold
mot guttenes mor. Barnas mor er alene om omsorgen for flere
barn, siden hun også har barn med ektemannen som sitter i
fengsel. «Lukas» og «Adrian» besøker stefaren i fengselet.
– Jeg er bekymret for hva guttene plukker opp hjemme av
holdninger og moral, sier Pål.
For rundt tre år siden stanset samværene helt opp. Pål tok saken til retten, og ba om at guttene skulle bo fast hos ham. Bergen tingrett kom frem til at begge foreldrene var gode omsorgspersoner, men at det ville være feil å flytte guttene fra mor og
nærmiljøet. Retten mente at guttenes vegring mot samvær
skyldtes at barna opplevde konflikten mellom foreldrene som
vanskelig. Retten ga Pål samvær annenhver helg, samt i ferier.
– Mor fortsatte å sabotere samværene og manipulere guttene.
Når guttene skulle være hos meg, kom det bare en SMS om at de
ikke ville, sier Pål.
Mor anket. I Gulating lagmannsrett tapte far på alle punkter.
Retten er klar på at dette er en sak der det er vanskelig å få en
rettferdig løsning, men at det viktigste er å få barna ut av konflikten. Pål får ikke ha samvær med Adrian, men skal få treffe
Lukas en gang i måneden. Dette har ikke skjedd. Pål mistet foreldreansvaret, siden retten mente at delt foreldreansvar krevde
dialog mellom partene.
– Det er helt vanvittig. Pål er en god, kjærlig pappa, sier Påls
kone, som er mor til hans yngste barn.
Pål betaler rundt 10.000 kroner i barnebidrag hver måned.
– Siden mor stanset samværene, har jeg betalt rundt en halv
million kroner i bidrag og advokatutgifter, uten å få se barna. Jeg
regner med at barnas mor gjør dette delvis av økonomiske grunner, siden hun får mer bidrag hvis jeg ikke har samvær med barna, sier Pål.
Barnemoren står oppført med null i inntekt i skattelistene for
2009, året før tjente hun rundt 50.000 kroner.
Nylig avviste Høyesterett å behandle saken på nytt, fordi den
ikke var prinsipiell nok.
7. j u l i 2 0 1 2
BTMaGaSiNeT
11
ÅPENT HUS: – Guttungen pleide alltid å kaste seg på sykkelen når han skulle til meg. Nå har den stått her i garasjen i snart to år, sier pappa Øyvind.
MORS ADVOKAT:
– I dette tilfellet har barnet på 15 år dannet seg en meget klar og selvstendig oppfatning om at
han ikke ønsker å gjennomføre samvær med sin far. Mor ønsker ikke å kommentere konkret hva
som er bakgrunnen for barnets klare standpunkt. Mor understreker at det ikke ligger noen
økonomiske motiver bak det faktum at samvær ikke er blitt gjennomført. Mor anser at hun har
gjort det hun har kunnet for å medvirke lojalt til å få samværsretten gjennomført, sier Ingvild
Hachvaag Andersen fra Advokatfirmaet Staff.
foreldrene, som er ekspert på sin
egen familie, selv blir enige om samværet gjennom megling.
– Jeg føler ofte at jeg er litt feilplassert. Når jeg med
mitt paragrafhode må gå inn og bestemme hva som
er best for et barn i en familie jeg ikke kjenner, er det
nesten helt umulig å få til den optimale løsningen for
barnet. Jeg kan jo ikke dømme foreldrene til å samarbeide godt, sier Lium.
Han medgir at dommene ikke alltid blir rettferdig
fordi saken mellom mor og far alltid har en tredje part,
som er barna selv. Selv om det er sjelden samværet blir
12
7. j u l i 2 0 1 2
BTMaGaSiNeT
FARS ADVOKAT:
– Moren sitter nå i fengsel og soner en dom. Hvem skal ta seg av sønnen nå? I stedet for at
gutten har samvær hos far, bor han nå hos mors samboer, som jobber i Nordsjøen, og foreldrene
til kjæresten sin. Mor har innrømmet i retten at hun har snakket ufordelaktig om far. Når man
nå møtes i retten på ny, får det ingen rettslige konsekvenser at mor ikke har fulgt opp
samværsforliket fra 2010. Far blir da bare møtt med at «gutten ikke vil», sier Marie Sølverud fra
Advokatfirmaet Sølverud.
å ikke få treffe
barna sine er noe av
det verste man kan
forestille seg
rune lium, tingrettsdommer
– I de tilfellene der mor boikotter så lenge at barna
ikke lenger har noe samvær med far, arbeider tiden
mot far. Barn over syv år har rett til å uttale seg før retten avgjør saken. Hvis barna sier de ikke vil treffe faren, blir det fryktelig vanskelig, sier Lium.
Dommeren kan forstå frustrasjonen til foreldrene
som kommer i en slik konflikt.
– Jeg er selv far, og tanken på å ikke få treffe barna
sine er noe av det verste man kan forestille seg.
[email protected]
satt til null, er konfliktnivået noen ganger så høyt at
domstolene må ty drastiske grep for å skjerme barnet.
«Øyvind» (46) har
det meste på stell.
Likevel bor sønnen
«Christian» (15) hos
sin straffedømte mor.
– Jeg har mistet et barn. Jeg føler en total maktesløshet. Jeg ligger våken om nettene, og bekymrer
meg konstant. Han er jo fremdeles gutten min.
Nå sitter mor i fengsel – og etter det Øyvind vet,
bor femtenåringen hos mors kjæreste som er borte
store deler av tiden, eller hos sin egen kjærestes
foreldre. Leif legger hodet i de store nevene. Den
kraftige karen klarer ikke holde tårene tilbake. Jul,
bursdager og ferier er et helvete.
– Sist gang jeg hadde avtalt samvær med Christian, var i mars 2010. Det er over to år siden nå. Hva
skal jeg gjøre? Hva er det som skal til? Jeg har gjort
alt for å se gutten min, og ingenting nytter. Jeg føler
meg fullstendig rettsløs.
Øyvinds samboer Hilde skjenker opp kaffe og sier
at sengetøyet med Barcelona-logo ligger på samme
sted som sist Christian var på besøk. Nå er det lenge siden. Øyvind og hans forrige samboer flyttet fra
hverandre i 2007 etter 12 års samboerskap. Konflikten ble raskt så betent at den havnet i retten. Mor
ga tidlig uttrykk for at hun ikke ville at Øyvind og
Christian skulle treffes. Men retten var klinkende
klar på at far og sønn skulle ha utvidet samvær. – Jeg gledet meg til å være med Christian. Til å
fiske, sykle, gjøre sånne ting vi pleide. Men mobiltelefonen var skrudd av. Ingen åpnet døren. Planene
ble ikke noe av, sier Øyvind.
Christian er ikke tilgjengelig neste gang Øyvind tar
kontakt heller. Christian, som er gammel nok til å
velge selv, reiser på besøk til faren uoppfordret.
Gjemmer seg hos pappa en uke. Moren truer med at
dersom Christian snakker med faren, vil ikke søsknene ha kontakt med ham lenger. Så forsvinner
han på nytt.
Mor flytter så til Østlandet, 50 mil unna, og far får
mindre samvær på grunn av den lange reiseveien.
Retten understreker at jevnlig samvær er viktig for
begge parter.
– Uansett hva retten sier, spiller det ingen rolle så
lenge mor blåser i domstolens avgjørelse. Jo lenger
moren nekter meg å se Christian, dess vanskeligere
blir det å tvinge barnet til dra til en far han knapt
kjenner lenger. Det er dessverre det som skjer, sier
Øyvind.
Øyvind, som tjener godt over en halv million i
året, betaler over 6000 kroner i måneden i barnebidrag. I tillegg setter han jevnlig penger inn på sønnens konto. Mor har sitt å svare for i forhold til egen
økonomi. I 2008 må mor møte i retten i en sak om
pengeutpressing. På samme tidspunkt som far vitner i saken, leverer mor inn en anmeldelse til politiet om at Øyvind skal ha utøvd grov vold og psykisk
terror i samtlige av de 12 årene de var samboere.
Saken blir henlagt. I 2009 blir hun dømt for pengeutpressing, og i 2011 blir hun dømt for svindel og til
å tilbakebetale Nav i underkant av en million kroner.
Etter det BT har fått innsyn i, har mor – helt lovlig
– i perioder fått utbetalt i underkant av 24.000
kroner i måneden, som utgjør barnebidrag, barnetrygd og stønad fra Nav. Økonomisk spekulasjon,
mener far.
– Det er jo nettopp dette som er så tragisk. Moren
har alt å vinne og absolutt ingenting å tape på å
nekte meg samvær og blåse i alt retten har avgjort.
På den måten blir hun blir økonomisk belønnet av
staten for å bryte et rettsforlik, sier Øyvind.
Hilde kaster et blikk bort på samboeren. Hun
skjenker mer kaffe, legger hånden på skulderen til
Øyvind, og sier han av og til er mentalt «langt borte».
– Jeg kommer aldri til å gi opp. Nå drar jeg saken
for retten igjen, for å overta hovedomsorgen. Jeg
vet det ikke er særlig sannsynlig. Men de 100.000
saken kommer til å koste, er verd det så lenge
Christian får vite at jeg kjemper for ham. At jeg elsker ham, og alltid, alltid vil være pappa.
PS: Mandag 2. juli ble det satt opp et møte på
familievernkontor mellom Øyvind, Christian og en
sakkyndig – der far og sønn skulle treffes for første
gang på to år. Christian stilte ikke.
SAGT OM SAMVÆR Hva skulle hun og barnet leve av hvis dere hadde delt omsorg?
Fra vgd.no
Det er dette jeg hadde fått utbetalt dersom jeg ikke hadde jobbet noe
som helst. Utbetalingene ville vel ha vært rundt 20.000–22.000 etter
skatt, vil jeg tro. Jeg har faste utgifter på ca. 15.000 i md., så fett hadde
jeg ikke levd, men jeg ville ha klart meg.
Fra klikk.no
Jeg er en jente på 15 år. Foreldrene mine er skilt, og de har vært det siden
jeg var 6 år. De er ikke venner i det hele tatt og klarer ikke snakke med
hverandre, derfor fungerer jeg nå som en slags megler mellom dem.
Dette fører med seg mange vanskeligheter for meg. Det de er mest
uenige om, er nok penger. (...) Mamma mener jeg bare burde si til pappa
at jeg ikke vil være hos han når han er sånn, men det vil jeg ikke. Dette er
bare en av hundre hendelser som er vanskelige for meg (...)
Fra Klara Klok
Gratis rettshjelp og masse bidrag gjør mor til en økonomisk vinner på alle
måter, selvsagt er det fristende da å gå ifra far, man tenker på sitt eget
beste fremfor barnets beste. (...) Dette stiller flere fedre i en ekstremt
vanskelig situasjon. Mor kan nekte samvær for å få enda mer penger,
mor kan manipulere barnet til å hate far, sånn at far stiller enda svakere i
en rettssak.
Fra babyverden.no
Jeg har altså intet samvær nå, og hun holder barna mine borte fra meg.
Jeg vet ikke hvem som er barnevakt, hvor barna er, og hun har også holdt
barna borte fra barnehagen, til tross for at jeg, via min advokat, har sagt
at barna må gå i barnehagen, bl.a. for å opprettholde normale, trygge
rammer.
Fra advokatenhjelperdeg.no
Hei, jeg har en mamma og pappa som ble skilt da jeg var ni år gammel.
Da de ble skilt, skrev de under på et ark at jeg skulle bo 50/50 hos
begge, men den gang jeg var liten turte jeg ikke si at jeg ikke ville bo hos
mamma fordi jeg var/er redd for henne og ikke trives der, nå i det siste
har jeg blitt mer ærlig på hva jeg vil, og hvordan jeg vil ha det.
Fra barneombudet.no
Mange mødre spekulerer økonomisk i samværsnekt. Når skal dette
slutte?
Fra vgd.no
Jeg har aldri klaget på dårlig råd. Er alenemor til to og har 22.500 inn
hver måned. Sitter igjen med ca. 8000 kr når alle regninger er betalt
inkludert mat og dopapir osv.
Fra klikk.no
Jeg har venninner som er alenemødre i jobb. Lønn 20.000, stønad
12.000 (inkludert farsbidrag), skatt 4500. 27.500 er slett ikke galt.
Eneste problemet er å få barnepass for disse gærningene hun er mor til.
Fra vgd.no
Det er vel ikke for ingenting at flere og flere spekulerer i å flytte fra
hverandre kun for å nyte alle godene som enslige forsørgere ... mens de
fortsetter å være sammen ...
Fra klikk.no
samvær
En rett både for barnet og den som ikke bor fast sammen med barnet.
Etter samlivsbrudd avtaler foreldrene selv omfanget på bakgrunn av hva de mener er best for barnet.
n Når foreldrene ikke blir enige seg imellom eller gjennom megling, havner saken i domstolen.
n «Vanlig samvær» gir rett til å være sammen med barnet en ettermiddag i uken, annenhver helg, fjorten
dager i sommerferien og jul eller påske.
n Det er foreldrene selv som må påse at avtalene holdes. Dette er verken politiet, barnevernet, eller andre
instansers jobb.
n «Morspresumpsjonen» – at mor automatisk blir ansett som den viktigste forelderen for barnet – forsvant ut av barneloven i 1981.
n
n
Gir hun deg da ikke det samværet, så melder du ifra til advokaten din, så
sender han et brev til henne om at hvis hun ikke gir deg samværet
umiddelbart, vil dere gå til ny rettssak, og da vil hun få bot for hver dag
hun har holdt ungen vekk fra deg.
Fra pappaforumet.no
Jeg synes det er vanskelig å regne på det, fordi jeg ikke vet eksakt hva jeg
vil få, men regner med minimum 20.000 i alle fall. Da har jeg minst
5000 som skal dekke kontantkort telefon, bensin, mat, klær, lege,
tannlege osv. Det er jo ikke så mye, men klarer det :) Klager ikke jeg:)
Fra klikk.no
KILDE: Regjeringen.no
7. j u li 2 0 1 2
BTMaGaSiNeT
13