Transcript Last ned årsmelding i PDF-format - Fondet for dansk

Fondet for dansk-norsk samarbeid
Lysebu og Schæffergården
Årsmelding
for
et
da
k
rb
no
rs
eid
k
ns
Fond
2013
sa m
a
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Opphav og organisasjon
1
Opphav og organisasjon
Fondet for dansk-norsk samarbeid er et bilateralt fond
som har som formål å arbeide for økt forståelse og
samarbeid mellom Danmark og Norge. Formålet blir
realisert gjennom dansk-norske kurs, seminar og konferanser, gjennom utstillinger, utgivelser og prosjekter
med dansk-norske tema og gjennom stipendopphold
for enkeltpersoner og grupper fra nabolandet. Fondet
gjennomfører denne virksomheten på fondets eiendommer Lysebu i Oslo og Schæffergården ved København.
Virksomheten finansieres gjennom driften av Lysebu
og Schæffergården, avkastningen av fondets kapital
og ved tilskudd fra andre kilder.
Fondet har sin opprinn­else i den andre verdenskrigen, da den danske admiral Carl Hammerich og hans
norskfødte hustru, Borghild Hammerich, stiftet Norgeshjælpen, en av de største pengeinnsamlinger i dansk
historie. Pengene ble samlet inn fra alle samfunnslag
i Danmark og ble brukt til å kjøpe mat, som ble sendt
til Norge. Etter krigen var det 13 millioner kr igjen etter
innsamlingen. Disse pengene ble tilført Fondet for
dansk-norsk samarbeid ved stiftelsen den 1. mars 1946.
I 1947 ble eiendommen Lysebu skjenket til Fondet for
dansk-norsk samarbeid som en norsk folkegave til minne om dansk brorskapsånd i krigsårene. I gavebrevet
står det at formålet med gaven er å gi ”danske kvinner
og menn av alle yrker [...] et hjem for å arbeide eller
studere”. I 1950 kjøpte Fondet Schæffergården, som
skulle tjene samme formål i Danmark som Lysebu i
Norge. Dermed var formen på stipendene gitt: De
skulle i hovedsak være oppholdsstipender.
somhet. Lysebu og Schæffergården har fra henholdsvis
1965 og 1972 fungert som kurs- og konferansesenter, en
forretningsvirksomhet som er i pakt med eiendommenes formål. Avkastningen av Fondets kapital, både den
som er plassert i verdipapirer, og den som er plassert i
eiendommene, skal i sin helhet gå til den ideelle virksomheten. Styret kan imidlertid bestemme at deler av
avkastningen kan tillegges grunnkapitalen.
Styre og organisasjon
Fondets fellesstyre består av 14 medlemmer, halvparten
bosatt i Danmark, halvparten i Norge. I styret sitter representanter fra universitetene, skolen, kirken, kunsten,
næringslivet og arbeiderstanden i hvert land. Ett av
medlemmene fra hvert land skal være jurist. Valg av
styremedlemmer gjelder for fire år, og gjenvalg kan
finne sted to ganger. Når et styremedlem går ut, velger
de gjenværende av vedkommende lands styremedlemmer et nytt medlem. Valget godkjennes av den tilsynsførende myndighet i vedkommende land.
Styrevervet er ulønnet. De danske medlemmene av
felles­styret utgjør et særskilt styre for Danmark, de
norske medlemmene et særskilt styre for Norge. De to
styrene velger hver en leder og en nestleder. Valgene
gjelder for to år om gangen. Fellesstyret velger som
leder en av lederne for de nasjonale styrene. Valget gjelder for to år. Lederen for det andre styret er nestleder.
Hvert styre velger et arbeidsutvalg på tre medlemmer.
Siden da har de to eiendommene vært bolig med full
forpleining for danske og norske stipendiater. For å sikre
midler til fondsvirksomheten og dekke de stigende kostnadene besluttet Fondets styre å modernisere begge
anlegg, slik at de kunne åpnes for alminnelig kursvirk-
Frederik Zimmer, Ingeborg Tveter Thoresen og Siri
Torjesen gikk ut av det norske styret i 2013. Det norske
styret valgte i møte 24.05.13 Ola Mestad , Ellen Horn
og Kristin Barstad som nye styremedlemmer. Hanne
Bjurstrøm og Asbjørn Schaathun ble valgt som suppleanter til styret. Håkon Harket ble valgt til ny nestleder
etter Frederik Zimmer og Ola Mestad som nytt medlem
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
2
Styrene
Fondets danske styre
Formand, Poul Nesgaard
Næstformand, Pia Gjellerup
Styremedlem, Birgitte Refn Wenzel
Styremedlem, Mikkel Bogh
Styremedlem, Hans-Ole Jochumsen
Styremedlem, Stefan Hermann
Styremedlem, Peter Skov-Jakobsen
Suppleant,
Henriette Fenger Ellekrog
Suppleant, Cristina Lage
Arbeidsutvalg
Poul Nesgaard, formand
Pia Gjellerup, næstformand
Birgitte Refn Wenzel
Fondets norske styre
Styreleder, Trond Bakkevig
Nestleder, Håkon Harket
Styremedlem, Ola Mestad
Styremedlem, Kristin Barstad
Styremedlem, Ellen Horn
Styremedlem, Hege Yli Melhus
Styremedlem, Jan Inge Sørbø
Suppleant, Hanne Bjurstrøm
Suppleant, Asbjørn Schaathun
Arbeidsutvalg
Trond Bakkevig, leder
Håkon Harket, nestleder
Ola Mestad
Fellesstyret
Fellesstyrets leder
Poul Nesgaard
Fellesstyters nestleder
Trond Bakkevig
Årsmelding 2013
Opphav og organisasjon
til arbeidsutvalget etter Siri Torjesen. På styremøte i
dansk avdeling 23.05.13 ble Pia Gjellerup valgt som ny
nestformann og medlem i arbeidsutvalget etter HansOle Jochumsen. Jochumsen fortsatte som ordinært
styremedlem.
Rådgivere
Finansiell rådgiver for det danske styret var direktør Bent
Pedersen og for det norske styret direktør Terje Nygaard.
Professor Hans Henrik Bruun fungerte som valgt konsulent for fellesstyret, og professor Jørn Lund fungerte
som valgt konsulent for det danske styret.
Administrasjon
Fondets administrasjon bestod av generalsekretær Per
Ivar Vaagland og fondssekretær Anne Mette Eckholdt.
Den daglige, forretningsmessige ledelsen av Lysebu
ble ivaretatt av direktør Flemming Nilsen. Den daglige,
forretningsmessige ledelsen av Schæffer­gården ble
ivaretatt av direktør Mark Flindt.
Revisjon og tilsyn
Fondets revisor var i Danmark rigsrevisor Lone Strøm.
Statsautorisert revisor Lars Løyning, RSM Hasner AS,
var norsk revisor. Den offentlige tilsynsmyndighet i
Norge er Stiftelsestilsynet, i Danmark Ministeren for
Nordisk Samarbejde.
Fondets styre, rådgivere og administrasjon
samlet til møte på Schæffergården 25. mai 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Opphav og organisasjon
3
Lysebu:
«Denne bygningen står som et sterkt
symbol på gjensidig vennskap, fellesskap og takknemlighet – og på de unike
dansk-norske båndene.»
Stortingspresident Dag Terje Andersen
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
4
Virksomheten
«Jeg kan slet ikke forestille mig
en bedre måde at introducere danskere
til Norge og det nordiske end opholdet hos jer.»
Jon Helt Haarder, lektor, Syddansk Universitet
Prins Henrik på utstillingsåpning på Schæffergården
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Virksomheten
5
Virksomheten
Stipendiatdøgn 2013 fordelt
på arrangementstype
Kursdøgn 2013 fordelt på områder
Fondets virkemåte
Grunnlaget for fondsvirksomheten er eiendommene
Lysebu og Schæffergården. De er Fondets viktigste inntektskilde, samtidig som de virkeliggjør Fondets formål.
Bygge på bruken av stedene og stedenes
Lysebu og Schæffergården tar imot Fondets stipendikvaliteter
ater, tilrettelegger oppholdet for dem (studieopphold,
kurs og seminar) og danner ramme for Fondets øvrige
Vekt på formidlings­effekten i et langt
aktiviteter (utstillinger, konserter, forestillinger og andre
Lærerutdanning (78%)
Gruppe (52%)
perspektiv
publikumsarrangementer). For å skaffe midler til denne
Skole (4%)
Kurs (39%)
virksomheten benyttes Lysebu og Schæffergården også
Universitet (15%)
Seminar (5%))
til kurs- og konferansesenter. De to eiendommene –
Frivillig sektor (3%)
E-Stip (4%)
husene – er på denne måten bestemmende for Fondets
egenart og virkemåte.
Det strategiske utgangspunktet for
Fondets virksomhet:
Det er tre måter husene brukes på for å realisere Fondets formål:
Studiested
Møtested
Arena/Scene
Tema fra
vertslandet
Tema fra
begge land
Tema fra
andre landet
Kurs / Stipendiat
Seminar
Arrangement
Antall stipendiatdøgn 1994-2013
Antall stipendiatdøgn 1993-2013
Totalt
Schæffergården
Lysebu
8000
• Husene er studiesteder for enkeltpersoner og
grupper som skal lære om nabolandet.
• Husene er møtesteder, der dansker og nordmenn
møtes for å drøfte spørsmål av
felles interesse.
• Husene er arenaer for formidling av det annet
lands kultur.
7000
6000
5000
4000
Bruken av husene gir Fondet muligheter til å realisere
sitt formål på forskjellige måter. Virksomheten kan deles
inn i følgende aktivitetstyper:
3000
1000
94
95
96
97
98
99
00
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
2000
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
6
Virksomheten
Den grunnleggende profilen for Fondets
virksomhet ser slik ut:
Arbeidsfelt:
Kultur og utdanning
Framherskende arbeidsform:
Undervisningsvirksomhet
(kurs, seminar)
Største temaområde:
Nabolandskunnskap (språk, kultur, samfunnsliv)
Viktigste målgruppe:
Ungdom under utdanning
– studerende på universitet og høgskoler med
lærerstuderende som største enkeltgruppe
• Kurs, der stedene tar imot grupper fra det andre
landet og legger opp program for dem.
• Seminar, med deltakelse fra begge land og program
med emner av felles interesse.
• Oppholdsstipender, for enkeltpersoner og grupper fra
nabolandet, og der de selv legger opp program for
oppholdet.
• Publikumsvirksomheten, som presenterer tema og
artister fra nabolandet for et lokalt publikum.
Husenes opprinnelige funksjon er å være ”hjem”, der
enkeltpersoner og grupper fra nabolandet får oppholdsstipend ”for å arbeide eller studere”, som det heter i
Lysebus gavebrev. Opphold for enkeltstipendiater
og stipendiatgrupper utgjør fortsatt en viktig del av
Fondets virksomhet.
I tillegg til å være oppholds- og studiesteder er stedene
undervisningssenter, som gir kurs i generell nabolandskunnskap og spesialkurs innenfor ulike fagområder.
Kursvirksomheten danner i dag kjernen i Fondets
langsiktige formidlingsarbeid. Kursene retter seg i all
hovedsak mot ungdom, særlig studenter ved universi­
teter og profesjonshøyskoler.
Dansk-norske seminar og konferanser er likeledes en
viktig del av Fondets virksomhet. Lysebu og Schæffergården er arenaer for dansk-norsk dialog innenfor
en rekke fag og samfunnsområder. Det gir Fondet en
plattform i akademiske miljøer og muligheter til å bidra
i den offentlige debatten. Ambisjonen er å fungere som
et intellektuelt kraft­sentrum og være nettverksbygger i
dansk-norsk sammenheng.
Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstyper
Stipendatdøgn 2013 fordelt på arrangementtyper
Schæffergården
Lysebu
3500
3000
2500
2000
1500
1000
Årsmelding 2013
Seminar
Kurs
Gruppe
0
E-stip
500
Omfanget av virksomheten i 2013
Fondets virksomhet i 2013 var i tråd med virksomheten
tidligere år. Omfanget har økt betraktelig. Det totale
antall formålsrelaterte oppholdsdøgn var 6446 mot 5505
i 2012. Antallet oppholdsdøgn på Lysebu ble 3089 mot
3235 foregående år. Schæffergården hadde 3357 oppholdsdøgn mot 2270 i 2011. Det ble gjennomført over
hundre arrangementer, blant annet 27 kurs, 6 seminar,
58 gruppeopphold og 14 åpne arrangementer (konserter, forestillinger og foredragskvelder).
Profil og utviklingstendenser
Fondets viktigste arbeidsfelt er kultur og utdanning. I
Fondets formålsformulering blir kultursamarbeid nevnt
særskilt. En betydelig del av virksomheten i 2013 faller
inn under dette området. Den største delen av programvirksomheten er likevel knyttet til utdanning. Det blir
først og fremst satset på grunnutdanningen av kunnskapsformidlere, og særlig på lærerutdanningen. Fondets virksomhet skal være knyttet til opphold på Lysebu
og Schæffergården, men målet er at den skal nå videst
mulig ut i de to samfunn. Dette oppnås ved å formidle
gjennom formidlere, og arbeidsformen er kursvirksom-
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Virksomheten
7
het. Også i 2013 har mye av Fondets arbeid vært knyttet
til kurs for framtidens kunnskapsformidlere.
Om lag halvparten av alle oppholdsdøgn i 2013 var
knyttet til den programintensive delen av virksomheten,
kurs og seminar. Kurs var den dominerende aktivitetstypen med om lag 40 % av alle oppholdsdøgn. Antall
døgn for stipendiatgrupper økte markant, fra 1108 i
2012 til 3312. Antall oppholdsdøgn for enkeltstipendiater var på samme nivå som i 2012. Antallet publikumsrettede arrangementer gikk tilbake.
Kjerneområde og arbeidsform
Kurs i nabolandskunnskap er kjerneområdet i Fondets
virksomhet. Dette er kurs som gir allmenn innføring i
nabolandets språk, kultur og samfunnsliv. Denne virksomheten har et omfang som gjør at den må betegnes
som enestående i nordisk sammenheng, med om lag
2500 kursdøgn årlig det siste tiåret. I 2013 var tallet
2425.
Kursene tilfredsstiller et aktuelt og saklig behov, som
det er vanskelig å få dekket på andre måter. Målet er å
styrke det dansk-norske språk- og kulturfellesskapet.
En stor del av undervisningen på kursene handler om
nabospråksforståelse og formidling av kunnskap om
dansk og norsk som nabospråk. Særlig omfattende er
denne kursvirksom­heten innenfor grunnutdanningen av
lærere. Der er behovet størst og effekten av innsatsen
best. De kurs som Fondet gjennomfører på Schæffergården og Lysebu for henholdsvis norske og danske
lærerstudenter, er et viktig bidrag til å øke kvaliteten på
nabospråksundervisningen og nabolandskunnskapen i
grunnskolen i de to land.
Antall arrangementer 2013 fordelt på typer
Graf 3: Antall stipendiatdøgn 2013 fordelt på typer
Schæffergården
Lysebu
60
50
Satsingen på grunnutdanningen av formidlere har blitt
fulgt opp gjennom samarbeidet med de mest relevante
lærerorganisasjoner (de nasjonale morsmålslærerforeningene DLF og LNU og de nordiske samarbeidsinstitusjoner innenfor feltet, særlig Nordspråk), med andre
bilaterale nordiske instanser (Voksenåsen, Hanaholmen,
Biskops-Arnö) og det offisielle, nordiske samarbeidet
(Nordisk Ministerråd, Nordisk Kulturfond og Nordisk
Sprogkoordination).
40
Gjennom dette samarbeidet har Fondet bidratt til å
styrke interessen – også på et videre nordisk plan – for
nabospråksundervisning og nabospråk. Dette arbeidet
har fått støtte fra Nordisk ministerråds program Nordisk
mål og fra Nordisk Kulturfond. Voksenåsen, Hanaholmen, Biskops- Arnö, Nordisk Sprogkoordination og
Nordspråk har vært viktige samarbeidspartnere i dette
arbeidet. I 2013 ble det gjennomført flere arrangementer om nordisk språkforståelse og nordisk språkpolitikk.
30
20
10
Årsmelding 2013
Teater
Utstilling
Seminar
Kurs
Konsert
Gruppe
0
Emneområder og satsingsområder
Fondets styre har satt opp fire emneområder som skal
Fondet for dansk-norsk samarbeid
8
Virksomheten
«Lysebu er og bliver en strålende ramme for
kunstnerisk arbejde. Vi havde en særlig fin stund i ”flygel-hallen”,
med præsentation af Magnar Åms musik til vores opera, det blev
ganske magisk og sakralt i den særegne akustik. Det er en lykke
at Dansk-Norsk fond pririoterer samarbejde som vores, det betyder
utrolig meget for en skabende proces at kunne samle alle
kræfterne over flere fælles koncentrerede dage.»
Musikteatret SAUM
På utflukt på Schæffergårdens sykler til Dyrehaven
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Stipendiatdøgn 2013 fordelt
på arrangementstype
Kursdøgn 2013 fordelt på områder
Virksomheten
9
Stipendiatdøgn 2013 fordelt
på arrangementstype
Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstyper
Lærerutdanning (78%)
Gruppe (52%)
Skole (4%)
Kurs (39%)
Universitet (15%)
Seminar (5%))
Frivillig sektor (3%)
E-Stip (4%)
ligge til grunn for de mer langsiktige prioriteringene for
virksomheten. Alle disse områdene har blitt tilgodesett
i 2013: litteratur (632 oppholdsdøgn), språk (314 døgn),
musikk og scenekunst (310 døgn) samt visuell kunst,
arkitektur og design (102 døgn). Det samlede antallet
oppholdsdøgn innenfor emneområdene var 1358 mot
940 i 2012. I tillegg til at det innenfor disse områdene
er bevilget opphold til grupper og enkeltpersoner, er
det gjennomført en rekke arrangementer, blant annet
konserter, utstillinger og forestillinger.
Fondet skal være initiativtaker og katalysator for nytt
samarbeid og nye kontakter mellom Danmark og Norge. Fondets styre fastsetter satsingsområder for å kunne ta opp særlig aktuelle tema og samfunnsspørsmål.
Dette skjer blant annet gjennom spesielt profilerte seminar og konferanser, der nye områder og målgrupper blir
løftet fram. I 2013 startet Fondets en stor 1814-satsing
med en serie seminar som tok opp ulike sider ved det
dansk-norske fellesskapet både historisk og aktuelt.
Gruppe (52%)
Antall stipendiatdøgn 1993-2013
Kurs (39%)
Schæffergården
Totalt
Lysebu
Seminar (5%))
8000
E-Stip (4%)
7000
6000
5000
For 2013 har ellers følgende satsingsområder vært
gjeldende: samfunnsliv, demokrati og juss (1049 døgn)
og naturvitenskap, miljø og teknologi (292 døgn). Det er
bevilget 319 døgn for historikere, og broparten av disse
var relatert til 1814-prosjektet. Det samlede tallet av
oppholdsdøgn innenfor satsingsområdene var
1660 mot 1090 i 2012.
4000
3000
1000
94
95
96
97
98
99
00
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
2000
Antall stipendiatdøgn 2013 fordelt på fag
Antall stipendiatdøgn 2013 fordelt på fag
Schæffergården
Lysebu
3000
09
10
11
12
13
2500
2000
Prioriteringer og samarbeid
I sine prioriteringer har Fondet lagt vekt på å støtte
tiltak som ikke så lett vil kunne realiseres uten Fondets
medvirkning. Mellom Danmark og Norge foregår det
et utstrakt og velfungerende samarbeid på mange
områder i samfunnslivet; ofte er det betydelige ressurser knyttet til dette samarbeidet. Fondet har en særlig
forpliktelse til å bidra med støtte og programtilbud
innenfor områder der det ellers ikke er mange tilbud og
muligheter. Lærerutdanningen er et eksempel på dette.
Samtidig forsøker Fondet å forsterke sine satsinger ved
å samarbeide både på nordisk og nasjonalt nivå når
det er saklig motivert. Innenfor de områdene som det
er gjort rede for ovenfor, samarbeider Fondet med en
rekke instanser i løpet av året.
1500
1000
500
Årsmelding 2013
Språk
Teologi/filosofi
Sosiale fag
Praktiske fag
Samfunnsfag
Naturfag/teknologi
Musikk
Nabolandskunnskap
Medisin
Matematikk
Kunst
Litteratur
Juss
Kulturfag
Historie
Informasjonsfag
Film/teater
Annet
Arkitektur
Administrasjon
0
Det såkalte perlesamarbeidet med Voksenåsen og
Hanaholmen var opprinnelig knyttet til kurs for nordiske
lærerstudenter. Dette kurssamarbeidet får støtte av Nordisk Ministerråd, og inngår sammen med Nordspråk og
Nordkurs i det nordiske språkprogrammet Nordisk mål.
Perlesamarbeidet har blitt utvidet de siste årene og
omfatter flere prosjekter og seminarserier. Nordisk kulturfond har støttet flere av disse initiativene og har blitt
en viktig partner. Konferanseserien Norden – Tyskland,
som startet i 2012, er en del av dette samarbeidet. Avslutningskonferansen ble holdt på den nordiske ambassaden i Berlin i 2013.
Fondet for dansk-norsk samarbeid
10
Virksomheten
Antall stipendiatdøgn 2013 fordelt på områder
Schæffergården
Lysebu
2500
2000
1500
1000
Den norske ambassade i København er en av de viktigste samarbeidspartnerne for Fondet. Samarbeidet har
blitt ytterligere styrket i 2013 i forbindelse med forberedelsene til 1814-jubileet. Ambassaden har bidratt med
både midler og ideer til programarbeidet. Fondet har
også hatt et godt samarbeid med Den danske ambassade i Oslo. På nasjonalt nivå har kontakten med univer­
siteter og høyskoler vært omfattende.
500
Forvaltning
Yrkesliv
Utøvende kunst
Universitet
Skole
Museer
Medier
Lærerutdanning
Frivillig sektor
Forskning
Formidling
Annet
1814
0
Dansk – norsk fotballkamp på Schæffergårdens plener
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Undervisningsvirksomheten
11
Undervisningsvirksomheten
antall kurs 2013
Kategori
L
Frivillig sektor
1
Lærerutdanning
13
S
Totalt
1
8
21
Skole
1
Universitet
1
3
4
16
11
27
S
Totalt
Totalsum
1
Kursdøgn 2013 fordelt på områder
Område
Frivillig sektor
Lærerutdanning
Skole
Universitet
Totalsum
L
84
1535
84
570
104
2105
104
48
206
254
1771
776
2547
Kursdøgn 2013 fordelt på fag
Fag
L
S
Totalt
Kulturfag
0
40
40
Litteratur
0
82
82
Nabolandkunskap
1771
654
2425
Totalsum
1771
776
2547
Kurstyper
Fondets undervisningsvirksomhet omfatter:
• kurs for lærerstudenter i nabolandets språk,
kultur og samfunnsforhold
• kurs for universitetsstudenter som ønsker
allmenn eller spesiell orientering innenfor sitt fag
• kurs for studenter i journalistikk, bibliotek- og
mediefag om medier,
kultur og samfunnsliv i nabolandet
• kurs for foreninger og institusjoner innenfor
forskjellige fag- og interesseområder
• etterutdanningskurs for lærere i språk og litteratur
og andre relevante tema
• etterutdanningskurs for lærerutdannere i
nabolandets språk, litteratur og samfunnsliv
• undervisning for klasser/grupper på høyere
fagskoler
• kurs for nordiske lærerstudenter – Nordisk mål
Det ble holdt 27 kurs i 2013 mot 29 kurs foregående
år, 16 på Lysebu og 11 på Schæffergården. Det totale
deltakertallet var 708 mot 806 i 2012, 513 på Lysebu
og 195 på Schæffergården.
Kurs i nabolandskunnskap for lærerutdanningen
Til tross for at kontakten og utvekslingen på tvers av de
nordiske grensene aldri har vært større enn i dag, har
nabospråksforståelsen gått tilbake de siste 30 år. Det er
ikke lenger en selvfølge at vi i framtidens Norden skal
kunne omgås hverandre på nordiske språk. Språk må
læres, det gjelder også nabospråk. Derfor er behovet
for satsing på nabospråk i skolen større enn noensinne,
og derfor er det helt avgjørende at vi har motiverte og
kunnskapsrike lærere.
Formålet med kursene for lærerutdanningen er å gi
framtidige lærere økt kunnskap om og interesse for
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
12
Undervisningsvirksomheten
«Danskkundskaber er islændingenes anøgle til det
nordiske sprogfællesskab, men ikke desto mindre kan det være svært
at motivere eleverne til at lære dansk. Kurserne på Schæffergården
giver de islandske studerende en enestående mulighed for at komme
i direkte kontakt med dansk sprog og kultur på en levende og motiverende måde. Der findes ikke tilsvarende kursustilbud fra andre sider,
og derfor har de en uvurderlig betydning.»
Vigdis Finnbogadottir
Hanne Ørstavik holder kurs for danske studenter på Lysebu
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Stipendiatdøgn 2013 fordelt
på arrangementstype
Kursdøgn 2013 fordelt på områder
Undervisningsvirksomheten
13
Kursdøgn 2013 fordelt på områder
kursdøgn 2013 fordelt på områder
Stipendiatdøgn 2013 fordelt
på arrangementstype
•
•
•
•
•
•
Lærerutdanning (78%)
Skole (4%)
møte med en aktuell forfatter
teaterbesøk eller filmbesøk
ekskursjon, besøk på museer, utstillinger o.l.
historisk oversikt og samtidsorientering
skolen og morsmålsfaget i nabolandet
Gruppe (52%)
nabospråksmetodikk
og dansk-norsk språkforståelse
Kurs (39%)
Universitet (15%)
Seminar (5%))
Fondet forsøker hele tiden å forbedre undervisningen
E-Stip (4%)
både med hensyn til tilbud og kvalitet. Hvert kurs blir
avsluttet med en grundig kurskritikk. Etter kurset sender
den medfølgende læreren skriftlig evaluering.
Frivillig sektor (3%)
den danske lærerutdanningen har interessen for kursene
på Lysebu vært stabil de siste årene. Etterspørselen
Kurs (39%)
Schæffergården
Totalt
Lysebu
etter
kurs er omfattende, og søknader kommer fra så
nabolandenes
språk,
litteratur
og
kulturog
samfunnUniversitet (15%)
Seminar (5%))
godt
som
alle seminarier. Søknadsmengden fra den
sliv,Frivillig
skapesektor
interesse
for
nabospråksmetodikk
og
na8000
(3%)
E-Stip (4%)
norske lærerutdanningen til Schæffergården er ikke like
bospråksdidaktikk, gi konkrete erfaringer og inntrykk
7000
stor. Til gjengjeld har Schæffergården søkning av stufra kulturlivet i nabolandet og gi lærerkandidatene
denter fra andre nordiske land og fra flere fagområder.
6000i skolen i nabolandet.
praktisk-pedagogiske kontakter
Mens de danske gruppene uten unntak tar kursene som
De fleste kursene retter seg mot studenter som skal bli
5000
en del av danskundervisningen, deltar også studenter i
lærere i grunnskolen, men det blir også gjennomført
4000
andre lærerutdanningsfag i kursene på Schæffergården.
kurs for studenter som skal undervise
i videregående
skole/gymnasiet.
Antall stipendiatdøgn 1993-2013
3000
Deltagelsen fra norske lærerstudenter på Fondets kurs
Schæffergården
Totalt
Lysebu
har de siste årene gått klart tilbake. Bakgrunnen for detKursene
er et
av de ytterst få 2000
tilbud til grunnutdanninte er den nedprioritering av nabospråksundervisningen
gen av lærere når det gjelder 1000
nabolandskunnskap. I
8000
som har skjedd i lærerutdanningen innenfor norskfaget
samsvar med den nordiske kulturavtalen formulerer
de siste årene. Det er ennå for tidlig å si noe om hvilke
læreplanene for folkeskolen/grunnskolen i begge land
7000
konsekvenser omleggingen av den danske lærerutdanklare krav om at skolen skal gi elevene tilgang til det
ningen kan få for deltagensen på kursene på Lysebu,
nordiske språk- og kulturfellesskapet. Det er en kre6000
men Fondet vil ta initiativer for å øke interessen for
vende oppgave for lærere som ikke selv har fått en
nabospråk både i dansk og norsk lærerutdanning. I alt
kvalifisert
opplevelse
av
dette
fellesskapet,
og
som
ikke
5000
ble det holdt 21 ukeskurs for lærerstudenter i nabolanhar fått den nødvendige motivasjon og kunnskap for å
dets språk, kultur og samfunnsliv i 2013, 13 på Lysebu
arbeide
med
nabolandets
språk
og
kultur.
4000
Lærerutdanning (78%)
Antall stipendiatdøgn 1993-2013
Gruppe (52%)I
94
95
96
97
98
99
00
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
Skole (4%)
fleste av de språkkursene Fondet arrangerer, retter
seg mot enkeltgrupper av studenter fra samme lærerutdanningsinstitusjon. En eller flere av lærerne følger
2000
med, og kurset legges opp i samråd med dem, slik at
kurset blir godt integrert i utdannelsesforløpet. Program1000
met er utformet som en helhet med innbygd progresjon.
Innenfor denne helheten kan de enkelte gruppene velge
mellom forskjellige aspekter av fagområdene. Fondet
imøtekommer velmotiverte ønsker om undervisning
innenfor spesialområder der vertslandet rår over særlig
kompetanse. Det blir lagt stor vekt på å holde det faglige
innholdet på et høyt nivå. De foreleserne studentene
møter, er blant de fremste innenfor sine fag­områder.
Samtidig skal kursene gi studentene muligheter for å
oppleve nabolandets kunst og kultur gjennom teaterog museumsbesøk og besøk av forfattere.
94
95
96
97
98
99
00
01
02
03
04
05
06
07
08
09
10
11
12
13
De
3000
Følgende momenter inngår vanligvis i kursene:
• orientering om språket og språksituasjonen i vertslandet
• nabolandets litteratur, orientering om aktuell
skjønnlitteratur og barne- og ungdomslitteratur
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
14
Undervisningsvirksomheten
og 8 på Schæffergården. 5 av kursene på Schæffergården var nordiske (Nordisk mål). Det totale antall
kursdøgn var 2105 mot 2844 i 2012. Antallet studenter
var 570 mot 711 i 2012. På Lysebu ble det gjennomført
1535 kursdøgn med 447 deltakere og på Schæffergården 570 kursdøgn med 123 deltakere.
Undervisningen på Schæffergården ble ledet av uddannelseschef Lis Madsen, mens kursene på Lysebu ble
ledet av cand. philol. Knut Are Tvedt.
Kurs for universitet og høgskoler
Det er holdt 4 kurs for universitets- og høgskoleutdanningen. På Schæffergården ble det holdt 1 kurs for kulturstudiet ved Høgskolen i Telemark om dansk kulturliv
og kulturpolitikk, 1 kurs for studenter i nordisk litteratur
ved Universitetet i Oslo om dansk litteratur og 1 kurs for
nordistikkstudenter ved Helsingfors universitet i dansk
språk og litteratur. På Lysebu er det gjennomført 1 kurs
om norsk litteratur for Syddansk Universitet.
«Det var tydeligt, at man fra
arrangørernes side havde skaffet
de bedste folk fra deres respektive
områder. Man lyttede efter, når disse
professionelle personer talte.
Jeg gjorde i hvert fald.»
Kristian A. Kragh, lærerstuderende
ved Zahles Seminarium
”Perlekursene” – Nordisk mål
Alle ”De Nordiske Perlene” – Hanaholmen, Voksenåsen,
Lysebu og Schæffergården – arrangerer kurs i nabolandskunnskap for lærerutdanningen i Norden. Denne
formålsbestemte og egenfinansierte virksomheten er
bilateral norsk-svensk (Voksenåsen), svensk-finlandsk
(Hanaholmen) og dansk-norsk (Lysebu og Schæffergården). Det finnes i utgangspunktet ikke noe kurstilbud
i nabolandskunnskap til lærerutdanningen utenfor
disse bilaterale aksene. Dette er det de såkalte perlekursene bøter på. Perlekursene tilbyr undervisning i
nabolandenes språk og kultur til lærerstudenter som
ikke er dekt av den dansk-norske, norsk-svenske eller
finlandsk-svenske aksen. Det gjelder kurs i dansk for
svensker, i svensk for dansker og i skandinavisk for
islendinger og finlendere. Sammen med de egenfinansierte, bilaterale kursene sikrer perlekursene et mest
mulig dekkende kurstilbud til hele Norden.
ningen, grunnskolen og videregående skole i Norden.
Samarbeidet ble utformet gjennom programmet Nordisk mål. Det ble skrevet kontrakter av tre års varighet
mellom hver av samarbeidspartene og Ministerrådet.
Kontrakten mellom Nordisk ministerråd og De nordiske
perlene sikret et årlig tilskudd på vel 1 mill. DKK i tre år
til perlekursene. Denne kontrakten ble senere utvidet til
å gjelde til og med 2013, som var det siste året programmet Nordisk mål var gjeldende. Nordisk Ministerråd vedtok i 2012 å endre organiseringen av det nordiske språksamarbeidet fra og med 2014. Perlekursene er
med i budsjettet for det nye programmet, som gjelder
for perioden 2014-2018.
Nordisk mål har omfattet hele kursvirksomheten til
Nordkurs og Nordspråk, men den største delen av
Perlenes språkkurs (de formålsbestemte) har ikke blitt
finansiert av Nordisk mål. Gjennom Nordisk mål har
det likevel blitt etablert en sammenheng også til disse
kursene. Målsettingen for Nordisk mål har vært å sikre
bedre ressursutnytting og styrket formidlingseffekt av
de skolerelaterte kursene som holdes av De nordiske
perlene, Nordspråk og Nordkurs. Videre skulle Nordisk
mål bidra til større synliggjøring og en klarere profilering av nabospråksarbeidet og økt kompetanse innenfor
dette feltet.
Perlekursene omfatter kurs i dansk for islendinger, finlendere og svensker, kurs i norsk for finlendere og kurs
i Finlands språk for dansker, islendinger og nordmenn.
For også å sikre et kurstilbud i svensk for nordiske studenter har Perlene inngått et samarbeid med Nordens
folkhögskola Biskops-Arnö, som tilbyr kurs i svensk
for danske, finlandske og norske studenter. Kursene
skal styrke nabospråksundervisningen og undervisningen i nordiske språk som fremmedspråk i skolen i
Norden ved å utdanne motiverte og kompetente lærere
i nordenkunnskap og ved å stimulere interessen for
nordenundervisning på de lærerhøgskolene/seminariene som disse studentene kommer fra.
Voksenåsen har fra 2012 vært koordinator og prosjektforvalter for perlekursene. Fondet gjennomførte perlekurs i 2013, 3 for islendinger, 2 for svensker og 1 for
finlendere. Kursene ble holdt på Schæffergården med
til sammen 394 oppholdsdøgn.
Andre kurs
På Lysebu ble det gjennomført 2 etterutdanningskurs
for danske gymnasielærere fra henholdsvis Herning og
Silkeborg. Dessuten ble det holdt et kurs i norgeskunnskap for Århus-avdelingen av Foreningen Norden.
I 2009 inngikk De nordiske perlene, Nordspråk og Nordkurs et samarbeid med Nordisk ministerråd om tiltak
rettet mot undervisningen i nordiske språk i lærerutdan-
Nordiske Sprogpiloter
Nordiske sprogpiloter er et samarbeidsprosjekt mellom
Nordisk ministerråd, Nordisk kulturfond og De nordiske perlene. Fondet er prosjektforvalter. Konseptet ble
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Undervisningsvirksomheten
utviklet av Fondet i 2007, og ble med støtte fra Nordisk kulturfond drevet som pilotprosjekt fram til 2009.
Uddannelseschef Lis Madsen var prosjektleder. Fra 2009
ble prosjektet en del av Nordisk Ministerråds språkprogram, Nordisk mål. Lis Madsen fortsatte som prosjektleder. Prosjektet ble avsluttet som del av Nordisk mål
i 2013, men vil bli ført videre med ny finansiering fra
Nordisk Ministerråd i de kommende år.
Formålet med Sprogpilotene er å styrke praksisdelen av
nabospråksundervisningen i grunnskolen i Norden. Prosjektet retter seg til øvingslærere eller ”praktiklærere”
i den nordiske grunnskolen. Det er erfarne lærere som
er aktive ute på feltet, og som samtidig har ansvar for
praksisopplæring av lærerstudenter. Med en slik målgruppe skapes det ikke bare nye muligheter for å oppnå
en forbedret nabospråksundervisning, også effekten av
de eksisterende satsinger styrkes. Det blir skapt større
sammenheng mellom det mer fag- og kulturrelaterte
kurstilbudet for lærerstudenter på den ene siden og
praksis på den andre siden. Prosjektet bidrar også til at
nordisk støttede læremidler og utgivelser kommer mer i
bruk ute i skolene og i lærerutdanningen.
Sprogpilotene gjennomgår en ukes utdanning med et
program som utvikles løpende. Innholdet i utdanningen
15
er dels opplegg om språk og litteratur/kultur under en
didaktisk vinkel, dels workshops – der det utvikles undervisning og utvikles og utveksles materiale. Prosjektet
er således ikke bare et kurstilbud; målet er å etablere et
nettverk av ressurslærere som kan fungere aktivt både
i skolen og innenfor lærerutdanningen. De nordiske
sprogpiloter skal veilede kolleger og studenter og være
pådrivere for utviklingen av en bedre og mer effektiv
nabospråksundervisning.
Prosjektet Nordiske sprogpiloter har blitt godt mottatt
i skolekretser, har fått fin omtale i mediene og har blitt
framhevet av politikere som eksempel på vellykket
nabospråksatsing. Det er mange besøkende på prosjektets hjemmeside, og prosjektlederen får mange henvendelser,
I perioden 2009 – 2013 er det utdannet hundre nye
sprogpiloter, og det er avholdt 4 kurs og 3 konferanser.
I 2013 ble det gjennomført en konferanse for 45 utdannede sprogpiloter og et kurs for 24 nye piloter. Formålet
med konferansen var dels å fastholde og videreutvikle
nettverk mellom sprogpiloter på tvers av de kursene
de gikk på, dels å skape rom for videre faglig-didaktisk
utvikling når det gjelder undervisning i nabospråk og
nordisk kultur. Pilotene presenterte nordiske samarbeidsprosjekter og nye undervisningsopplegg i nabospråk.
Kurset ble gjennomført i tråd med tidligere kurs, men
det ble lagt ytterligere vekt på å trekke in digitale hjelpemidler i undervisningen i nordisk. I tillegg til undervisningsopplegg fra eksterne lærerkrefter bidro tidligere
utdannede sprogpiloter med en rekke workshops.
Totalt er det i dag utdannet 157 sprogpiloter. De er
involvert i en rekke prosjekter på tvers av landegrensene. De bidrar på kurs og konferanser, gir intervjuer og
skriver innlegg og artikler i fagtidsskrifter og samarbeidet med skoler, forlag og foreninger. Sprogpilotprosjektet
har vist hvor viktig det er å undervise i nabospråk, og
det har synliggjort hva som skjer på dette området.
Prosjektet har satt en ny dagsorden for utviklingen av
nabospråksdidaktikken.
Nordisk Ministerråd har gjennomført en omorganisering av det nordiske språksamarbeidet i perioden
2014-2018. Nordiske sprogpiloter inngår i det nye
programmet og har fått bevilget 374.590 DKK for 2014.
Det kommer løpende henvendelser fra interesserte
lærere om nye kurs, også fra lærere i videregående
skole (gymnasielærere), som til nå ikke har vært omfattet av ordningen. Planleggning av aktiviteter for gymnasielærere er derfor i gang og vil inngå som et ledd i
sprogpilotenes arbeidsområde i kommende periode.
Jan Kjærstad foreleser for danske lærerstudenter under kurs på Lysebu
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
16
Undervisningsvirksomheten
Oversikt over kurs 2013
Ank
Avr
Institusjon
Tema
Sted
Kursdøgn
02.01.
05.01.
VIAUC, Læreruddannelsen i Silkeborg
Norsk språk, kultur og samfunnsliv
L
228
04.01.
08.01.
Høgskolen Stord/Haugesund
Dansk språk, kultur og samfunnsliv
S
60
05.01.
09.01.
VIAUC, Lærerutdannelsen i Aarhus
Norsk språk, kultur og samfunnsliv
L
156
07.01.
11.01.
Institut for Skole og Læring, Metropol
Norsk språk, kultur og samfunnsliv
L
144
21.01.
25.01.
Høgskolen i Telemark
Dansk kulturliv
S
40
26.10.
30.01.
Læreruddannelsen Blaagaard KDAS
Norsk språk, kultur og samfunnsliv
L
64
L
36
01.02.
04.02.
VIAUC, Læreruddannelsen i Aarhus
Morsmåls- og nabbospråksdidaktikk i linjefaget
dansk i lærerutdanningen
11.02.
16.02.
Islands Universitet
Dansk språk, kultur og samfunnsliv
S
35
11.02.
15.02.
Høgskolen i Østfold
Dansk språk, kultur og samfunnsliv
S
88
11.02.
15.02.
Gøteborgs Universitet
Dansk språk, kultur og samfunnsliv
S
52
17.02.
20.02.
Lærerutdannelsen Blaagaard KDAS
Norsk språk, kultur og samfunnsliv
L
123
18.02.
21.02.
Silkeborg Gymnasium
Norsk språk, kultur og samfunnsliv
L
81
03.03.
07.03.
Danskstudiet i Kolding/SDU
Norsk litteratur
L
48
03.03.
07.03.
UCN, Læreruddannelsen i Aalborg
Norsk språk, kultur og samfunnsliv
L
112
15.03.
17.03.
Universitetet i Oslo, ILN
Dansk litteratur
S
82
18.03.
22.03.
Institut for Skole og Læring, Metropol
Norsk språk, kultur og samfunnsliv
L
124
02.04.
06.04.
UC Syddanmark
Norsk språk, kultur og samfunnsliv
L
92
07.04.
10.04.
UCN, Læreruddannelsen i Aalborg
Norsk språk, kultur og samfunnsliv
L
153
25.06.
28.06.
Foreningen Norden, Aarhus
Norge 1812-2012
L
84
01.08.
05.08.
Institut for Skole og Læring, Metropol
Norsk språk, kultur og samfunnsliv
L
84
05.08.
11.08.
Háskóli Íslands
Dansk språk, kultur og samfunnsliv
S
108
07.10.
11.10.
Helsingfors universitet
Dansk språk, kultur og samfunnsliv
S
84
13.10.
17.10.
Høgskolen i Vestfold
Dansk språk, kultur og samfunnsliv
S
112
13.10.
19.10.
Háskóli Íslands
Dansk språk, kultur og samfunnsliv
S
90
13.10.
18.10.
Göteborgs universitet
Dansk språk, kultur og samfunnsliv
S
25
23.10.
26.10.
Herning Gymnasium
Norsk språk, kultur og samfunnsliv
L
138
20.11.
24.11.
Nordiske sprogpiloter
Språkpilotkurs
L
104
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Seminar- og konferansevirksomhet
17
Seminar- og
konferansevirksomhet
Lysebu og Schæffergården er studiested for enkelt­
personer og grupper som gjennom studieopphold eller
kurs vil lære om nabolandet, men de to stedene skal
også være en møteplass der dansker og nordmenn kan
treffes for å drøfte aktuelle tema av felles interesse. Dette skjer særlig gjennom Fondets seminarvirksomhet.
Fondets startet feiringen av grunnlovsjubileet allerede i 2013. Det
Fondets seminarvirksomhet ble styrket i 2013. Det ble
gjennomført en rekke arrangementer med ambisiøse
program og med stor deltagelse. Tilbakemeldingene fra
deltakerne har vært svært positive. De viktigste seminarene var knyttet til to jubileer, 1814-jubileet og 200-årsjubileet for Søren Kierkegaards fødsel.
var da 200 år siden Danmark og
Norge tilhørte samme rike. Det
er ikke bare minnet om den felles
historien, men særlig arven og
utviklingen av den, jubileums­
1814-jubileet
I 2012 ble det langt ned et stort arbeid for å planlegge markeringen av 1814. Fellesstyret satte ned en
planleggingsgruppe som bestod av Håkon Harket, Bo
Lidegaard, Jørn Lund, Ola Mestad, Rune Slagstad og
Per Ivar Vaagland. Historikeren Rasmus Glenthøj ble
engasjert som prosjektleder. Det ble utarbeidet en
omfattende programplan for årene 2013–14. Planleggingen av aktivitetene har skjedd i samarbeid med Den
norske ambassade i København og i nær kontakt med
programmet skal synliggjøre.
Oversikt over seminar 2013
Ank
Avr
Institusjon
Titel
Sted
14.01.
14.01.
Grunnlovsjubileet
Norsk og Dansk Identitet
L
146
12.04.
14.04.
Nordiske sprogpiloter
Nordiske sprogpiloter
S
45
12.04.
14.04.
Kierkegaardjubileet
Søren Aabye Kierkegaard 1813 - 2013
L
140
24.05.
24.05.
Grunnlovsjubileet
1814-seminar: København - Imperiehovedstaden
S
78
26.09.
26.09.
Grunnlovsjubileet
1814-seminar: Språket
L
72
30.10.
30.10.
Grunnlovsjubileet
1814-seminar: Reformasjonen
S
68
Total
Årsmelding 2013
Deltakere
549
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Seminar- og konferansevirksomhet
18
Stortinget, Folketinget, Norges Forskningsråd, NRK, DR,
Norsk Folkemuseum, Frederiksborg Slot, Tøjhusmuseet,
Orlogs­museet, Den danske ambassade i Oslo og flere
andre institusjoner.
Både Folketinget og Stortinget har satt ned arbeidsgrupper for å planlegge dansk-norske tiltak i samband
med jubileet. Fondet har vært representert i begge
arbeidsgruppene og har vært med på å utvikle planene
for de offisielle jubileumsmarkeringene både på dansk
og norsk side. Fondets jubileumsarrangementer er tatt
inn i de offisielle jubileumsprogrammene i begge land.
I forbindelse med lanseringen av programmene holdt
Fondet 24.11.13 en middag på Schæffergården for de to
arbeidsgruppene der Folketingets formann og stortingspresidenten var hedersgjester.
Fondets jubileumsprogram startet allerede i 2013. Det
var da 200 år siden Danmark og Norge tilhørte samme
rike. Det Fondet vil feire, er nemlig ikke adskillelsen,
men fellesskapet – det fellesskapet som fikk sin form
gjennom 434 år i samme stat, og som etter 1814 ble
forvaltet og utviklet videre fram til i dag. Det er ikke
bare minnet, men særlig arven og utviklingen av den,
jubileumsprogrammet skal synliggjøre.
1814-seminar: dansk og norsk identitet
Fondets jubileumsprogram startet 13.01.13 med en stor
festmiddag på Lysebu med danske og norske gjester
og med fin representasjon fra Folketinget og Stortinget.
Dagen etter ble det holdt seminar for full sal med 146
deltakere. Åpningen ble foretatt av stortingspresident
Dag Terje Andersen og Folketingets nestformann,
Bertel Haarder.
Dansk og
norsk
identitet
Seminaret handlet om dansk og norsk identitet og forestillinger om nasjonalitet i Norge og Danmark gjennom
tidene. Hva betydde det å være nordmann eller danske
i middelalderen? Hva ville det si å være norsk og dansk
i fellestiden? Hvordan har det dansk-norske forholdet
påvirket identitet og historie i de to landene? Hvilken
betydning fikk fellestiden for den videre nasjonsbyggingen i Norge og Danmark etter 1814? Og hvordan er
forbindelsene mellom de to lands nasjonale identiteter,
skandinavisme og EU?
Disse og andre spørsmål ble debattert av ti førende
norske og danske forskere: seniorredaktør Anders
Leegaard Knudsen (Det Danske Sprog- og Litteraturselskab), professor Hans Jacob Orning (Universitetet
i Oslo), professor Gunner Lind (Københavns Universitet), førsteamanuensis Erik Opsahl (NTNU), lektor Tine
Damsholt (Københavns Universitet), forsker Morten
Nordhagen Ottosen (Universitetet i Oslo), post.doc.
Rasmus Glenthøj (Syddansk Universitet), professor Odd
Arvid Storsveen (Universitetet i Oslo), professor Øystein
Sørensen (Universitetet i Oslo) og professor Uffe Øster-
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Seminar- og konferansevirksomhet
19
«Om ganske nøyaktig ett år
starter den offisielle feiringen av 200-årsjubileet for
den norske grunnloven. Som forberedelse til dette har Fondet for
dansk-norsk samarbeid startet en seminarrekke. Seminaret i dag er først
ut i en imponerende samling av svært interessante fagseminarer. Jeg vil takke
Fondet for dette initiativet. Det er helt i tråd med vår ambisjon
om å skape debatt om demokratiet frem mot 2014.»
Stortingspresident Dag Terje Andersen
Trond Bakkevig, Bertel Haarder og Dag Terje Andersen åpnet seminaret om
dansk og norsk identitet gjennom tidene
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
20
Seminar- og konferansevirksomhet
gård (Copenhagen Business School). Ut fra forskjellige
synsvinkler satte de fokus på norsk og dansk identitet
fra middelalderen fram til i dag.
Både danske og norske aviser brakte flere reportasjer og
kronikker i forbindelse med arrangementet. I tillegg var
det flere innslag i dansk og norsk radio, og det ble laget
to radioprogrammer på grunnlag av seminaret. Programansvarlige var Morten Nordhagen Ottosen og Rasmus
Glenthøj.
København
– imperiehovedstaden
1814-seminar: København – imperiehovedstaden
I 2013 hadde det gått 200 år siden København var Norges hovedstad. København var navet i et stort atlantisk,
multietnisk rike. I 434 år var dette nordmennenes hovedstad, og byen fortsatte å være den kulturelle hovedstaden lenge etter 1814. Det var til København alle
søkte som ville oppnå noe, og pengene gikk i samme
retning. På sitt meste gikk to tredjedeler av de norske
statsinntektene til København. Skal man forstå Danmark, må man forstå København, og for å forstå København må man vite at byen var hovedstad i en stat langt
større enn Danmark i dag. Dette var bakgrunnen for de
tema som ble drøftet på det andre seminaret i Fondets
1814-serie.
Seminaret ble holdt på Schæffergården 24.–25.05.13
og samlet 78 deltakere. Følgende holdt foredrag: lektor,
Ph.d. Michael Bregnsbo (Syddansk Universitet), professor Ida Bull (NTNU), professor John Peter Collett
(Universitetet i Oslo), lektor Jørgen Haugan, museumsinspektør Thomas Lyngby (Det Nationalhistoriske
Museum Frederiksborg Slot), direktør Knut Sprauten
(Norsk lokalhistorisk institutt), arkivar og seniorforsker
Erik Gøbel (Rigsarkivet), museumsinspektør Karsten
Skjold Petersen (Statens Forsvarshistoriske Museum),
museumsinspektør Jakob Seerup (Orlogsmuseet og
Tøjhusmuseet) og professor Uffe Østergaard (CBS).
Emner som ble behandlet, var forholdet mellom København og riket ellers, København som Norges hovedstad,
norske studenter i København før 1813, København som
litterær hovedstad for den dansk-norske helstat, København som kongeresidens, norske kjøpmenns forbindelser i København, sjøfarten fra København til Asia, Afrika
og Amerika på 1600- og 1700-tallet, København som
sentrum for den landmilitære sektor og København som
sete for fellesmonarkiets flåte.
Under seminarets siste dag ble det arrangert en utflukt
til det historiske København. Bertel Haarder tok imot og
viste rundt i Den røde bygning (kancellibygningen) og
på Slotsholmen. Regensen og Københavns Universitet
ble også besøkt, og turen ble avsluttet med en havnerundfart.
Fra seminaret om København som felles dansk – norsk hovedstad
Programmet var lagt opp av Michael Bregnsbo og Ida
Bull.
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Seminar- og konferansevirksomhet
Språket
21
1814-seminar: Språket
Det tredje seminaret i serien ble holdt på Lysebu på
den europeiske språkdagen, 26. september, og handlet
om språkutviklingen i de to landene. Foreningen med
Danmark førte til undergang for det gamle norske skriftspråket. Norsk levde videre som talespråk, i et rike der
det ble talt mange språk og dialekter. Når kongens undersåtter skulle uttrykke seg i skrift, kunne de gjøre det
på dansk, tysk, og islandsk, men ikke på norsk. Dansk
ble nordmennenes skriftspråk. De var med på å utvikle
og forfine det, og de kalte det sitt ”Modersmaal”. Etter
1814 gjaldt det å utvikle et skriftspråk som kunne fortjene navnet ”norsk”, og det kom til å bli gjort til overmål.
Mens Norge i 1814 var uten eget skriftspråk, hadde landet to da århundret var omme, begge i ulike varianter.
Både bokmål og nynorsk er et resultat av fellestidens
språksituasjon og bærer preg av det. Uten dansk hadde
vi ikke hatt verken bokmål eller nynorsk. Den skriftspråklige adskillelsen er likevel ikke så avgjørende for
det dansk-norske fellesskapet i dag, som at det er stadig
større problemer med å forstå det talte språket.
Professor Ernst Haakon Jahr og professor Jørn Lund
talte om språkutviklingen i tvillingriket før 1814, professor Helge Dyvik behandlet kampen om skriftspråket
i Norge etter 1814, professor Jørn Lund gjennomgikk
dansk talespråksutvikling fra 1900 og til i dag og seniorrådgiver Bodil Aurstad talte om dansk-norske språkbarrierer og språklig mellomforståelighet.
Arrangementet ble avsluttet med en diskusjon mellom
forfatteren Helene Uri og professor Sylfest Lomheim.
Programmet var lagt opp av professor Jørn Lund.
72 personer deltok.
1814-seminar: Reformasjonen i historisk og aktuell
belysning
Seminaret ble holdt på Schæffergården den 30.10.13,
og ble åpnet av biskop Peter Skov-Jakobsen. 68 del­
takere var med.
Reforma­
sjonen i
historisk og
aktuell
belysning
Reformasjonen utgjør et paradigmeskifte i dobbeltmonarkiets historie. Med skiftet ble det lagt en grunnstein
til det moderne Danmark og Norge. Men hvordan ble
befolkningen omvendt fra katolisisme til protestantisme? Og hvordan kom den nye utgave av kristendommen til å prege samfunnsbygningen og identitetsdannelsen i de følgende hundreår? Og hvordan inngår
reformasjonen og dens virkningshistorie i nåtidens diskusjon om dansk og norsk identitet og selvforståelse?
Dette var noen av problemstillingene som ble behandlet
under seminaret.
Følgende bidro med foredrag og innlegg: Professor
Martin Schwarz Lausten (Københavns Universitet),
lektor Thorkild Kjærgaard (Nuuk Universitet), professor
Hallgeir Elstad (Universitetet i Oslo), lektor Charlotte
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
22
Seminar- og konferansevirksomhet
Appel (Roskilde Universitetscenter), amanuensis Henning Laugerud (Universitetet i Bergen), adjunkt Louise
Nyholm Kallestrup (Syddansk Universitet), professor
Dag Thorkildsen (Universitetet i Oslo), stipendiat Hans
Boas Dabelsteen (Københavns Universitet), adjunkt
Matias Møl Dalsgaard (Aarhus Universitet) og professor
Svend Andersen (Aarhus Universitet).
Første del av seminaret var historisk og tok opp reformasjonens betydning for samfunnsbyggingen og
identitetsdannelsen i dobbeltmonarkiet – geistlighetens
selvforståelse , regulering og disiplinering, visualitet og
synskultur og kampen om den folkelige forestillingsverden. Siste del så reformasjonen i aktuell belysning og
tok for seg lutherdommens betydning for de nordiske
velferdsstatene, religionspolitikkens innvirkning på den
nasjonale identitetskonstruksjonen og luthersk politikk
for det 21. århundre.
Programansvarlig var Ove Korsgaard.
”For Søren!”
– Kierkegaardjubileum
”For Søren!” – Kierkegaard-jubileum
FOR SØREN! var overskriften vi valgte å sette over
feiringen av 200-årsjubileet for filosofen, teologen og
forfatteren Søren Kierkegaard. Vi inviterte til tre dagers
gjestebud 12.–14.04.13, der den store, lille danske
tenkeren skulle være hedersgjesten, og der enhver som
ønsket å møte ham – leg så vel som lærd – fikk anledning til å møte ham, enhver med sine forutsetninger
og sine forventninger.
Fondet gikk sammen med Det Norske Søren Kierkegaard
Selskap om arrangementet. Etter hvert kom også Utdanningsforbundet og Oslo Universitetssykehus med
i planleggingen. For å nå målet for feiringen – å løfte
fram Kierkegaards livsverk, særlig i et norsk perspektiv,
historisk så vel som i vår samtid – inviterte vi fire sentrale
institusjoner i Oslo til å delta med arrangementer i programmet. Lysebu var naturligvis feiringens hovedbase,
men det bidro til jubileumsprogrammets spennvidde at
Munch-museet, Nasjonalbiblioteket, Den Norske Opera
& Ballett og Oslo domkirke sa ja til å tilrettelegge egne
programmer som kunne inngå i helheten.
Jubileumsprogrammet ble planlagt av en ressursgruppe med følgende medlemmer: Per Ivar Vaagland,
leder, Anne Mette Eckholdt, Thor Arvid Dyrerud, Marius
Timmann Mjaaland, Morten Jostad, Gitte Mose, Håkon
Harket, Jan Inge Sørbø, Per Arneberg og Einar Egenæs.
Einar Solbu ble engasjert som programkoordinator.
Programmet ble gjennomført av en lang rekke danske
og norske forskere og kunstnere. I alt var 25 personer med i programmet i tillegg til to vokalensembler.
Forskerne satte lys på viktige og til dels kontroversielle
sider ved Kierkegaards store produksjon og på den
betydning hans filosofiske og teologiske verker har hatt,
spesielt i Norge. Kunsthistoriker Frank Høifødt åpnet
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Seminar- og konferansevirksomhet
23
«Jeg tror virkelig, at den norske
markering af 200-året for Kierkegaards
fødsel kommer til at stå som den bredest
favnene, kunstnerisk stærkeste og programmæssigt fornemste fejring.»
Niels Jørgen Cappelørn, professor, KU
Kierkegaard-seminar. Teaterforestillingen De Levendes Papirer, av og med
Morten Jostad
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
24
Seminar- og konferansevirksomhet
«Vi takker for oppholdet ved
Schæffer­gården, det ga oss en unik
mulighet til å bli kjent med våre danske kolleger, vi fikk
fordypet oss og tenkt gjennom viktige prosesser.
Alt dette i nydelige omgivelser og
fantastisk god mat.»
Drammens Museum
Hanne Ørstavik og Gro Dahle på litterær salong under Kirkegaardseminaret på Lysebu
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Seminar- og konferansevirksomhet
I 2013 var det 200 år siden
filosofen, teologen og forfatteren Søren Kierkegaard ble født.
Fondet inviterte til tre dagersgjestebud på Lysebu for å feire
ham.
Vigdis Hjorth taler om sitt forhold til Kierkegaard
«Vil bare si at jeg synes seminaret i
helgen var et av de beste og hyggeligste
og velorganiserte jeg har vært på
– og jeg har vært på mange!»
Vigdis Hjorth, forfatter
Årsmelding 2013
25
det hele ved å la oss få innblikk i hvor sentralt angst
og fortvilelse står i 150-årsjublanten Edvard Munchs
kunstnerskap. Kierkegaard-forskerne Marius Timmann
Mjaaland og Thor Arvid Dyrerud holdt foredrag med
utgangspunkt i sin nye bok Kierkegaard og Norge (Press
forlag) om Kierkegaard-resepsjonen gjennom tidene her
i landet. Forskningsbibliotekar Trond Haugen holdt hva
han kalte et ”biografisk-spekulativt” foredrag om Camilla Colletts mislykkede forsøk på å møte Kierkegaard i
København, mens forskningslektor Joakim Garff tok oss
med inn i fortellingen om Regine med utgangspunkt
i en stor brevsamling etter Regine Schlegel f. Olsen,
brev Garff har fått tilgang til, og som han er i ferd med
å utgi en bok om (Regines gåde, Gads Forlag). Professor Trond Berg Eriksen presenterte sin nye bok Søren
Kierkegaard som kulturkritiker og krisetenker (Press
forlag). Hans foredrag representerte et bredt idéhistorisk perspektiv på Kierkegaards forfatterskap. Foredraget ble etterfulgt av en samtale mellom de to forfatterne
Joakim Garff og Trond Berg Eriksen, ledet av forlagsdirektør Håkon Harket, om å arbeide med Søren Kierkegaards liv og livsverk. Post. doc. Jørgen Langdalen gav
oss innblikk i Kierkegaards forhold til Mozarts operaer
i et foredrag om den sanselige erotiske genialitet med
utgangspunkt i Enten-Eller. Jubileumshelgen tonet ut
i Oslo domkirke, i en dyptloddende samtale mellom
professorene Niels Jørgen Cappelørn og Svein Aage
Christoffersen om religiøsiteten i Kierkegaards tekster.
Også et utvalg fremragende kunstnere skapte i løpet
av jubileumshelgen nye innganger til Kierkegaards
store og mangfoldige univers. Sentralt i programmet
sto urpremieren på teaterforestillingen De Levendes
Papirer av og med Morten Jostad. Jostad framførte
ellers Kierkegaard-tekster flere steder i programmet.
Som avrunding av programmet på Lysebu leste han to
kontrasterende tekster mens pianist Wolfgang Plagge
framførte musikk av Bach, Schumann og Messiaen, og
på kveldsmessen i Domkirken søndag kveld leste Jostad, som preken, fra «Tolderen». På Nasjonalbiblioteket
sang koret Ensemble 96, ledet av Nina T. Karlsen, bl.a.
Prayers of Kierkegaard av Knut Nystedt og 4 diapsalmata av Finn Høffding, mens Operaen bød på utvalgte
scener fra flere Mozart-operaer, bl.a. Don Giovanni og
Tryllefløyten, med sangerne Jørgen Backer og Ingeborg
Schübler Gillebo og pianisten Tore Dingstad. Ved kveldsmessen i Domkirken fremførte for øvrig Oslo Domkor
og domorganist Kåre Nordstoga flere verker av Mozart.
Men før det ble det holdt forfattersalong på Lysebu. De
norske skjønnlitterære forfatterne Gro Dahle, Vigdis
Hjorth, Dag Solstad og Hanne Ørstavik har alle skrevet
Kierkegaard-inspirerte tekster som presenteres i den nye
antologien Kierkegaard møter forfatterne (Press forlag).
I forfattersalongen, med førsteamanuensis Gitte Mose
som vert, samtalte de fire forfatterne om sitt forhold til
Kierkegaard-tekster.
Fondet for dansk-norsk samarbeid
26
Nevnes skal også den utstillingen Nasjonalbiblioteket
hadde laget til jubileet. Her viste man utvalgte Kierkegaard-objekter fra bibliotekets samlinger og noen av
de brevene fra Regine til hennes søster som ligger til
grunn for Joakim Garffs nye bok.
På Lysebu var Kavalersalen feiringens sentrum. Ved
hjelp av forskjellige oppsett av publikumsstolene, podieoppbygginger, lyssetting og rekvisitter sørget teaterkunstner Morten Jostad for at rommet spilte på lag med
de forskjellige programpostene. Kavalersalen fremsto
vekselvis som foredragssal, arena for paneldebatt, intim
salong for litteratursamtale, teater og konsertsal og bidro på den måten til å skape dynamikk i det omfattende
programmet.
Deltakelsen i feiringen «For Søren!» var stor. For hele
arrangementspakken var det av kapasitetshensyn satt en
øvre grense på 140 deltakere. Denne ble fylt opp, og flere
måtte dessverre avvises. 15 av deltakerne var danske.
Arrangementene på Munch-museet, Nasjonalbiblioteket,
Operaen og Domkirken var åpne også for andre, og til de
fleste av dem var publikumstilstrømningen stor.
Seminar- og konferansevirksomhet
Jubileumshelgen For Søren! ble en suksess. De mange
tilbakemeldingene viste at fødselsdagsfeiringen ble
en stor opplevelse for deltakerne. Både programmets
mangfoldige innhold, kvaliteten på de enkelte programpostene og programavviklingen er blitt karakterisert
med svært positive utsagn.
Fondets initiativer for å feire Kierkegaard-jubileet i Norge – gjennomføringen av Forord 23.11.12 og For Søren!
12.–14. 04.13 – har hatt store ringvirkninger. Både NRK,
en rekke riksdekkende aviser og flere tidsskrifter har
viet jubilantens livsverk, jubileumsarrangementene på
Lysebu og de tre nye norske Kierkegaard-bøkene stor
oppmerksomhet gjennom reportasjer, intervjuer og
større artikler. Fondets initiativ inspirerte også andre til
å feire Søren Kierkegaard i 2013. Det har blitt gjennomført mange større og mindre Kierkegaard-arrangementer i norske fagmiljøer og lokalsamfunn, bl.a. i regi av
Oslo universitetssykehus og norske folkeakademier og
kirkeakademier.
Kierkegaard-seminaret: Koret Ensemble 96, ledet av Nina T. Karlsen,
sang bl.a. Prayers of Kierkegaard av Knut Nystedt
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Seminar- og konferansevirksomhet
27
«Svært spennende og variert program, imponerende
smidig gjennomført. Det var mitt første opphold på Lysebu,
og det blir definitivt ikke det siste! Tror det skal godt gjøres å finne
et annet sted med den kombinasjonen av stil, komfort
og varm imøtekommenhet som Lysebu representerer. »
Haldis Buer Stamnes, forfatter
22
4 |Kirke
KULTUR&MEDIER
Fredag 12. april 2013
KLASSEKAMPEN
Flertal fo
r kirkeråd
i men
Kierkegaards våpenndragere
VinCents
KULTUR
&MEDIER
DE UTVALGTE:
Biografier vil enten rose eller være
kritiske til sitt objekt. Sistnevnte er
gjerne uautoriserte og tar sikte på
fortelle den «usminkede historien»,
uten bifall fra den biograferte.
VG-kommentator Elisabeth Skarsbø
Moen behersker denne distansen
godt. I disse dager har hun vakt
oppmerksomhet med sin bok om
Sp-politiker Ola Borten Moe, og hun
har tidligere lagt Frps Carl I. Hagen
under lupen i «Profet i eget land» fra
2007.
«Forfatterskapet
hans er kykelikokos»
Rovdyrmetaforene er populære i de
uautoriserte biografiene om rikinger.
Eiendomskongen Olav Thon står i
sentrum for boka «Reven – Olav Thon
og hans metoder» fra 2008, av Dag
Ellingsen. Samtidig kom Hallgrim
Berg med den autoriserte boka «Olav
Thon – milliardær i anorakk». Altså et
INTERNASJONALEN: Den
■ Dansk filosof (1813–1855). 5.
mai er det 200 år siden han ble
født.
■ Vektla
e
enkeltmenn
neskets
e
eksistensie
elle
e
erfaringer
og inderlig
religiøsitet.
■ Er et dypsindig
alternativ til dagens lettvinte
selvhjelpslitteratur, sa forfatter
Vigdis Hjorth i Klassekampen
mandag.
■ Var også en viktig politisk
tenker, hevdet idéhistoriker
Trond Berg Eriksen i Klassekampen onsdag.
■ Ble viktig i norsk filosofi og
litteratur, viser Tor Arvid
Dyrerud og Marius Timman
Mjaaland i boka «Kierkegaard
og Norge».
■ Dyrerud og Mjaaland gir også
ut boka «Forfatterne møter
Kierkegaard», som samler
tekster av blant andre Stig
Sæterbakken, Hanne Ørstavik,
Vigdis Hjorth og Dag Solstad.
Forfatter og språkviter Helene Uri har trukket seg fra vervet
som styremedlem i Språkrådet. Saken handler om økonomiske vilkår og ikke språkpolitikk, får NTB opplyst. Uri ga
beskjed om sin beslutning i en e-post til departementet 7.
mars. Der er det ikke gitt noen begrunnelse, og Uri hadde i
går ettermiddag ikke besvart NTBs spørsmål om hva som er
bakgrunnen. Ottar Grepstad opplyser at Uri trakk seg etter å
ha tatt opp spørsmålet om honorarsatsene for styremedlemmer som er selvstendig næringsdrivende. Haakon Flemmen
teologenes mer enn filosofenes mann. Men til tross for
den kristne forkynnelsen, er
Kierkegaard en forløper for
marxistiske og ateistiske eksistensialister som Jean-Paul
Sartre og Simone de Beauvoir.
Kanskje fordi han virker mer
opptatt av inderligheten, av
hvordan man tror, enn hva
man tror på.
Farvel spissborger
Skal man sammenfatte Kierkegaards filosofi, sier Vigdis
Hjort, må man begynne med
den skikkelsen han foraktet
mer enn noen: Spissborgeren.
– Dette er mennesket som
nesten bedøvet går gjennom
livet og oppfyller alle krav
som samfunnet stiller. Man
gifter seg, får barn, jobb i banken og har selskaper. Det er en
ureflektert måte å være i verden på. En slik person unndrar seg den virkelige oppgaven mennesket har: Å bli seg
sin egen eksistens bevisst og å
ta ansvarlig ta valg i eget liv,
sier Hjort, som har latt hovedpersonen i boka «Leve posthornet» få en slik oppvåkning.
Kommer en seg ut av denne
småskårne tilværelsen, er
spørsmålet hvordan en forholder deg til friheten. Her beskriver Kierkegaard ulike måter å leve på. Man kaller det
gjerne stadielæren, og mange
har vært fristet til å se det som
en stige man kan klatre på i
sin personlige utvikling. En
av typene er estetikeren, livsnyteren som følger sine lyster
og unnlater å involvere seg og
ta ansvar – i frykt for å miste
friheten. Han er ironisk og
distansert, og fort blir livet et
jag etter å fordrive en stadig
mer påtrengende følelse av
meningsløshet.
Etikeren derimot er mennesket som har valgt og tatt
ansvar, en selvstyrt person
med integritet, som lever livet
i fullt alvor. Ved å handle av
plikt, fornuft og vilje får etikeren en klarere opplevelse av
sammenheng i tilværelsen.
AKTUELL: Kierkegaard utfordrer den enkelte til alvor og ansvarlighet. Det gjør han til en filosof for vår tid, mener Vigdis Hjort.
FOTO: JON LUNDELL
FAKTA:
Søren Kierkegaard:
■ Dansk filosof (1813–1855).
Regnes som eksistensialismens
far.
■ Vektla enkeltmenneskets
DÅRLIG REISEGUIDE: – Kierkegaard er flink til å få folk til å
reise, men en dårlig reiseguide,
sier forfatter Agnes Ravatn.
eksistensielle erfaringer og
lidenskapelig religiøsitet.
■ Var påvirket av romantikken
og sto i opposisjon både til
opplysningstidens fornuftdyrkelse og idealistenes store
systemer.
■ Har påvirket mange tenkere,
deriblant eksistensfilosofer
som Martin Heidegger,
Jean-Paul Sartre og Simone de
Beauvoir.
FOTO: TOM HENNING BRATLIE
gurene Agnes Ravatn fikk
høre om en desemberdag i
2012. Etter et julebord gikk
forfatteren med en podcast på
ørene, der Kierkegaards formaninger om å ta valg i livet
ble utlagt. Hun innså da at
hun var en estetiker. Eller
kanskje ironiker.
– Det traff meg voldsomt.
Jeg hadde vel levd litt utsvevende en periode og var i bakrus. Da jeg hørte om Kierkegaards stadier, om estetikeren
og etikeren, fikk jeg en åpenbaring. Et herlig alvor eksploderte inne i meg; jeg bestemte
meg for å bli etiker.
Slik startet prosjekt «eksistensiell førstehjelp». Ved hjelp
av Kierkegaard skulle Ravatn
nå komme seg opp på et høye-
Eksistensiell førstehjelp
Det disse kierkegaardske fi-
re eksistensielt stadium. Alt
dokumentert uke for uke i fyldige og temmelig selvironiske
rapporter i Dag og Tid. Det var
bare ett problem. Kierkegaard
var ikke fullt så behjelpelig.
– Jeg bestemte meg for prosjektet før jeg egentlig hadde
lest Kierkegaard systematisk.
Det fikk jeg svi for da jeg satte
meg ned med bøkene. Forfatterskapet hans er jo kykelikokos. Det er et enormt materiale, og han skriver med all verdens pseudonymer. Og attpåtil, da jeg gikk fra å lese om
estetikeren og kom til etikeren, ble det ganske kjedelig.
Ravatn har nå skrevet seg
gjennom det store valget om å
gifte seg, og hun har gjort et
strabasiøst forsøk på å bli et
19
– Kristenheten har avskaffet
kristendommen, tordnet Søren Kierkegaard i kampskriftet «Øieblikket» i 1855.
Den danske filosofen gikk
til frontalangrep på statskristendommen, som han mente
undergravde den inderlige og
sanne troen.
Pussig nok slo dette budskap an i to norske miljøer
som sto i steil konflikt: De religionskritiske radikalerne –
og den pietistiske vekkelsesbevegelsen.
– Kierkegaard slo inn i en
norsk offentlighet som allerede var ladet av konflikter, sier
idéhistoriker og forlagsredaktør Thor Arvid Dyrerud, en av forfatterne
bak boka «Kierkegaard
og Norge», som lanseres i dag.
Pietistenes mann
Kierkegaard hadde de
siste årene før han
skrev «Øieblikket» fått
dansk statskristendom
Klassekampen
Kl
k
8. april
8
il
langt oppi halsen. Men utfallene hans viste seg å være
enda mer brennbare i Norge, Adolph Lammers, kjent for å
mener Dyrerud.
ha bygd landets første bede– Han unhus, skyts fra
derstøttet en
Kierkegaard.
pietistisk vekLammers forkelseskristenfektet
en
dom som sto i
streng pietiskonflikt med
me, der vissstatskirken.
heten om egen
Her til lands
frelse var avvar denne strigjørende. Det
THOR ARVID DYRERUD endte i klinsj
den mer anspent enn i
med statskirDanmark, som hadde sin for- ken, og Lammers gikk av som
sonende folkekirke og grundt- prest. Avskjedsbrevet var pevigianisme. I Norge ble Kier- pret med Kierkegaard-formukegaards kritikk derimot ben- leringer.
sin på et brennende bål.
– Her ser vi at «Øieblikket»
ble brukt politisk i konflikten
– Ble brukt politisk
med statskirken, sier DyreVekkelseskristendommens
rud.
angrep på kirken rokket ved
en grunnpilar i det norske Radikalernes mann
samfunnet: Enheten av stat Et par tiår seinere var Kierkeog kirke. I denne debatten gaard igjen et hett tema i
hentet også presten Gustav norsk offentlighet. Den dan-
bærekraftig,
altså
etisk,
menneske. På
veien har planen
om å bli etiker slått
sprekker.
– Kierkegaard gjør
ikke etikeren til
noe å trakte etter
heller. Veien til
renselse er å dyrke angeren over
alt en har gjort
og omfavne plikten. Men mest
sannsynlig ender
også det i fortvilelse. Jeg oppdaget at
jeg mistet motivasjonen. Og det endelige stadiet, det religiøse, er ekstra utenkelig for
meg. Det som begynte som et
enkelt prosjekt på papiret,
ble veldig innviklet ved at
jeg leste ham.
Nå har hun justert kursen.
– Jeg oppdaget etter hvert
at jeg verken er estetiker eller etiker, men noe midt
imellom. Heldigvis har
Kierkegaard tenkt på dette også. Han opererer
med to mellomstadier.
Det ironiske stadiet,
som ligger litt over estetikeren; og det humoristiske
stadiet,
som ligger litt over
etikeren.
Hun kan ikke garantere at prosjektet ikke må revideres på ny. Men
kanskje er det
ikke så dumt å
lese
Kierkegaard for deretter å velge
den retningen for livet
som passer
en selv. Tross
alt, konstaterer
Ravatn: En slik tilnærming er erke-kierkegaardsk.
– For ham er det viktig at en
finner sin egen eneste vei.
Men han gir ingen endelige
svar. Kierkegaard er veldig
flink til å få folk til å reise selv,
men en dårlig reiseguide.
«I Norge ble Kierkegaards kritikk
bensin på et
brennende bål»
Arrangementer
■ 12. til 14. april: Konferansen «For Søren» i Oslo. Stort
arrangement med norske og danske forfattere og
forskere, deriblant Kierkegaard-ekspertene Joakim
Garff og Niels Jørgen Cappelørn. Finner sted på Lysebu,
Munch-museet, Operaen og Nasjonalbiblioteket.
■ 16. april: Seminaret «Kierkegaard og hjelpekunsten»
ved Gaustad sykehus. Om innsiktene Kierkegaard kan gi
innen pasientbehandling og terapi.
Bøker
■ 5. mai: I Danmark finner de største begivenhetene
sted på selve dagen. Det Kongelige Bibliotek i København har i samarbeid med New York Public Library
arrangement med Siri Hustvedt, Pascal Bruckner,
Slavoj Žižek og René Redzepi. Det pågår også en lang
rekke utstillinger og seminarer i Danmark fram til
dette. Se oversikt på kierkegaard2013.dk.
■ 25. september: «Kierkegaards innflytelse på norsk
tenkning, teologi og litteratur». Jubileumsarrangement ved filosofikafeen i Kristiansand. Med Kierkegaard-forsker Pia Søltoft og idéhistoriker Arvid Dyrerud.
■ 25. til 27. september: Kierkegaard er et av temaene
under det tverrfaglige arrangementet Tvilsdagene
2013. 16. maj 2013 POLITIKEN
Torsdag
■ «Søren Kierkegaard. Den fromme spotteren». Ny biografi skrevet av
idéhistoriker Trond Berg Eriksen. Forlaget Press.
■ «Forfatterne møter Kierkegaard». Tekster av Stig Sæterbakken, Gro
Dahle, Hanne Ørstavik, Dag Solstad og Vigdis Hjorth. Slippes
kommende fredag. Forlaget Press.
■ «Kierkegaard og Norge». Om Kierkegaards betydning i Norge fram
til våre dager. Av Thor Arvid Dyrerud og Marius Timmann Mjaaland.
Forlaget Press.
■ «Stadier på livets vei» av Søren Kierkegaard, oversatt av
Knut Johansen. Nylig utkommet på forlaget Oktober.
«Forfatterne
f
møter
Kierkegaard»
«Enten Eller»
■ «Enten – Eller» av Søren Kierkegaard, oversatt av
Knut Johansen. Kommer ut på forlaget Oktober.
Kultur 5
ovs ub eet
art mot grunn
12
IDEER
Tirsdag 9. april 2013
KLASSEKAMPEN
Klassikeren
IDEER
[email protected]
I
IDEER
KLASSEKAMPEN
FAKTA
Den store modsætning, der går igennem Kierkegaards tænken,
er ikke modsætningen mellem godt og ondt, heller ikke mellem
liv og død, men mellem lykke og lidelse.
Knud Ejler Løgstrup (1905–1981). Fra «Opgør med Kierkegaard».
Søren Kierkegaard
■ Søren Aabye Kierkegaard (1813–1855) var dansk
teolog. Han blir ansett som den største danske
filosofen, og omtales gjerne som eksistensialismens far.
■ Kierkegaard var en svært produktiv skribent, og utga
over 30 skrifter. Blant hovedverkene er «Enten – Eller»
(1843) og «Sygdommen til Døden» (1849).
■ Denne teksten er en forkortet utgave av forordet til
boka «Søren Kierkegaard: Den fromme spotteren» av
Trond Berg Eriksen, som lanseres i dag.
Tirsdag 9. april 2013
Unntaksmenn
nesket
Trond Berg Eriksen
FILOSOFI
Søren Kierkegaard er den
eneste filosofiske forfatteren i
Norden som lyser i den
europeiske litteraturen – og
det fremdeles 200 år etter sin
fødsel. Hans tekster gav
støtet til flere forskjellige
tanketradisjoner, og han
refereres verden over som en
filosofisk samtalepartner med
ubestridt aktualitet. Det ville
ha overrasket hans samtid,
hvor han ble marginalisert, og
hvor han marginaliserte seg
selv, å se stigningen i hans
virkningshistorie.
Kierkegaard var imidlertid
selv klar over sin egen verdi
og betydning, til tross for den
nølende anerkjennelsen fra
omgivelsenes side. Først vi
som leser ham i romslig
historisk avstand, begynner å
få øye på hans dimensjoner.
Merkelig nok finner den
ensommes noe oppspilte
selvoppfatning en form for
bekreftelse i den sene
anerkjennelsen.
Kierkegaard er blant de
mange romantikere som
hater «Mængden», samtidig
som de elsker «den ringere
Classe» og «den menige
Mand». Det vesentlig religiøse begrepet om «den
Enkelte» foreligger i Kierkegaards forfatterskap i god tid
før februarrevolusjonen i
1848, men forsterkes, radikaliseres og politiseres ytterligere av de historiske omstendighetene.
For en historisk betraktning er det utilfredsstillende
å springe over sentrale
begreper hos en tenker når de
ikke lenger virker salgbare.
Hos Kierkegaard er også
Sokrates en politisk tenker,
og den greske vismannen
feires nettopp for sin demokratiskepsis. All Kierkegaards tenkning om kvalitet
og kvantitet, individ og
kollektiv, det subjektive og
det objektive, henger
sammen med hans religiøse
forkynnelse som samtidig
trekker med seg et politisk
prosjekt.
Som i Mozarts «Don
Giovanni» – uroppført to år
før den store revolusjonen i
1789 – ligger det ofte en besk
samfunnskritikk til grunn for
Kierkegaards ironi og humor.
Den demokratiskeptiske
tradisjonen etter Kierkegaard
ble nesten like viktig som den
eksistensialistiske og den
postmoderne virkningshistorien.
Men forkynnelsen hans er
selvsagt noe merkelig. Den
ligner lite på en søndagspreken. Han reklamerer for
en kristendom som aldri har
eksistert, som ikke bare er
annerledes enn den kristendommen som foreligger i
hans egen tid, men som får
form av en heroisk idealisme.
Til sist frasier han seg
retten til å fremlegge troens
fordringer. Den troende blir et
sjeldent unntaksmenneske
som har gjennomgått ensomhetens stålbad – om han i det
hele tatt finnes. Kierkegaard
anerkjenner ikke fellesskapsdimensjonen i den kristne
menigheten som horisont for
religiøse erfaringer, og han gir
svært egenartede bilder av
skapelsen og naturen,
arvesynden og inkarnasjonen, inderligheten og etterfølgelsen.
Men hans dogmatiske
avvik er ikke gjennomført
med hensikt. Han er i det hele
tatt langt mindre interessert i
troens hva enn i dens hvorledes, mindre opptatt av læren
enn av lidenskapen. Innholdet i troen er uviktig. Formen
er alt.
Ikke sjelden taler Kierkegaard som om lidenskapen
skulle være sitt eget innhold,
som om tilbedelsen skulle
være sin egen bønnhørelse.
Kierkegaard vil åpenbart
redde Guds majestet, som
han sier, ved å gjøre ham
større og farligere enn den
puddelen eller den marionetten prestene holder i bånd.
Men Kierkegaard står i fare
for å redusere Gud til et
rusmiddel som ikke lever noe
annet sted enn i den troendes
vilje til tro. Dermed blir det
avgjørende å finne ut hvordan
han konstruerer den religiøse
sfære.
Er Kierkegaard egentlig
interessert i Guds vilje? Det
virker faktisk som om han
isolerer seg også i denne
relasjonen og bare er opptatt
av Guds viljes betydning for
selvet. Det innholdsmessige
er temmelig likegyldig for
ham. Det er intensiteten,
skaperverk, men blir overskredet både i retning av det
evige og i retning av det
subjektive.
Derfor er Knud E. Løgstrup
med rette temmelig irritert på
Kierkegaard i «Opgør med
Kierkegaard» (1968/2005).
Løgstrup er ikke bare uenig
med ham, men anklager
Kierkegaard for å amputere
kristen lære. Ifølge kristendommen er Gud både naturens skaper og historiens
herre, men Kierkegaard er
like lite interessert i natur
som i historie, mener Løgstrup. Dermed blir hans
gudsbegrep denaturalisert og
historieløst.
Hovedtanken i Kirkegaards
forfatterskap er at sannheten
har noe med den enkeltes
lidenskapelige valg å gjøre, at
subjektet må investere seg
selv i enhver gyldig sannhet.
Kierkegaard avviser ikke
vitenskap eller objektivitet,
«Kierkegaard står i
fare for å redusere
Gud til et rusmiddel»
lidenskapen og paradokset i
gudstroen Kierkegaard
oppsøker. Tanken om udødeligheten forsterker lidenskapen, slik at det objektive
spørsmålet bortfaller som
irrelevant.
At det ikke finnes noen
visshet om udødeligheten
utenfor lidenskapen, at den
ikke lar seg bevise på annen
måte enn gjennom subjektivitetens satsing på den, er
rimelig nok. At udødeligheten
som eventuell kjensgjerning
ikke kan inspirere til noe som
helst alene, er det lett å være
enig i.Men det skjer noe mer
hos Kierkegaard. Menneskets
verden denaturaliseres. Gud
er ikke lenger naturens
skaper og historiens herre.
Verden er ikke lenger Guds
men han hevder at den
objektive erkjennelse tilhører
Gud alene.
Kierkegaard påstår heller
ikke at subjektiviteten er
sannheten, eller at sannheten
er subjektiv, men han mener
at graden av oppriktighet og
inderlighet bidrar til å
bestemme sannhetens verdi:
«Dersom En, der lever midt
i Christendommen, gaaer op i
Guds Huus, i den sande Guds
Huus, med den sande Forestilling om Gud i Viden, og nu
beder, men beder i Usandhed;
og naar En lever i et afgudisk
Land, men beder med
Uendelighedens hele Lidenskab, skjøndt hans Øie hviler
paa en Afguds Billede: hvor
er saa meest Sandhed? Den
Ene beder i Sandhed til Gud,
skjønt han tilbeder en Afgud;
den Anden beder i Usandhed
til den sande Gud, og tilbeder
derfor i Sandhed en Afgud».
Slik setter han saken på
spissen og lar styrken i den
bedendes lidenskap bestemme om gjenstanden for hans
bønn er Gud eller en avgud.
Historien om den oppriktig
bedende begrunner også hans
skepsis overfor den vitenskapelige saklighetens og den
objektive filosofiens begreper
om sannhet.
Graden av lidenskap blir etter
hvert til et avgjørende
sannhetskriterium for
Kierkegaard: «Her er en
saadan Definition paa
Sandhed: den objektive
Uvished, fastholdt i den
meest lidenskabelige Inderligheds Tilegnelse, er
Sandheden, den høieste
Sandhed der er for en Existerende». «At Subjektiviteten,
Inderligheden, er Sandheden,
var min Thesis».
Det betyr at de avgjørende
livssannheter egentlig bare er
å finne i troens paradoksale
livsform: «… subjektivt er
Sandheden for dem [de
eksisterende vesener] i
Inderligheden, fordi Sandhedens Afgjørelse er i Subjektiviteten». Hos Kierkegaard er
det subjektive ikke det
relative, men det inderlige.
Livet oppfattes som en
handling hvor «eksistensen»
– ordet får en ganske ny
betydning hos Kierkegaard –
ligger hos aktøren som fritt og
ansvarlig virkeliggjør sine
beslutninger og valg.
Paradokset vokter grensen
mellom tro og viten. Forstanden ønsker sin egen undergang når den oppsøker
anstøtet, mener Kierkegaard.
For i paradokset oppdager
tenkningen noe den ikke kan
tenke. Overfor paradokset
aktiveres lidenskapen og
viljen på forstandens bekostning.
Tenkningen kan være
avindividualisert, men
lidenskapen og viljen er alltid
subjektiv. Vitenskapen og
den moderne filosofien setter
en parentes omkring jeget:
«… den objektive Tænkning
bryder sig slet ikke om den
Tænkende». Objektiv tenkning er så opptatt av tenkningens gjenstander at den glemmer hvem det er som tenker.
Den subjektive, bekymrede
eller eksistensielle tenkningen, derimot, er alltid en del
av personlighetens interne
forretninger og nært knyttet
til det individuelle livsdrama.
Kierkegaard stiller seg
selvsagt like avvisende til
subjektive dommer om
objektive gjenstander som
alle andre tenkere. De
sannheter han her taler om,
er virksomme på det etiskreligiøse feltet, altså ikke
meninger om foreliggende
gjenstander betraktet
utenfra, men tro og tillit, håp
og forventninger, kjærlighet
og lidenskaper som opplevde
livssannheter.
Det er i den forstand hans
tenkning er beslektet med
den såkalte eksistensialismen: Kierkegaard oppretter
en ny akse for tenkningen
som ikke slår bro mellom
subjekt og objekt, men
mellom den enkeltes alvor og
det evige.
Evigheten er til stede i
mennesket først og fremst
som noe tapt. Dermed er det
ikke sagt at det går an å avfeie
det evige. Det finnes der både
som fordring og som oppgave.
Når man leser Kierkegaard,
blir man klar over hvor mye
av også den ateistiske eksistensialismens grunnleggende
modeller som faller sammen
med de gamle religiøse
talemåtene om å velge seg
selv, finne seg selv, leve
autentisk, holde negativitetens sår åpent, det vil si: aldri
glemme at man mangler det
vesentlige, fordi det vesentlige først og fremst viser seg
som savn og mangel.
Signaturen for menneskets
frihet er ikke at det skaper
seg
selv,
slik
Sartre
mente,
men
at det
velger
seg selv.
Å kjenne
seg selv
hviler på en
etisk beslutning. For å komme
videre må man overta
seg selv. Om det timelige
hadde vært hele historien, så
var menneskelivet bare larm
og meningsløshet, tenker
Kierkegaard. Troens lidenskap gjør livet nytt innenfra.
Som borger av to verdener
unngår ikke menneskene
lidelser og larm, men den
troende leser virkeligheten
med nye øyne.
Den troende er ikke lenger
fullstendig utlevert til
tilfeldighetene og det meningsløse. Det er ikke vanskelig å forstå at eksistensialister
som Albert Camus nøyde seg
med den ene halvdelen av
Kierkegaards diagnose og
stanset ved det absurde.
Men for Kierkegaard selv
er det avgjørende at den
troende ikke lenger er
fullstendig utlevert til
tilfeldighetene og det meningsløse. Uten evigheten
som tidløst nærvær ville
verden være et ondt og
fiendtlig sted. Vi hører en
gjenklang av Augustins
jammer over «denne
verdens larm»: Aestus
saeculi.
Den menneskelige bevissthet er eksentrisk, åpen,
grenseløs, bestemt av vilje og
lidenskap. Men viljen til å bli
seg selv følges skritt for skritt
av bevisstheten om en
grunnleggende mangel.
Mennesket blir først «Aand»
gjennom friheten og skylden
som er like store. I friheten
ligger fordringen til å ta
13
Vi har snakket om dette en
stund. I 1724 hadde John Gay
braksuksess i London med «The
Beggar's Opera».
KOMMENTATOR KJETIL WIEDSWANG SETTER TIGGERDEBATTEN I PERSPEKTIV
I DAGENS NÆRINGSLIV 6. APRIL
WILLY BRANDT
Søren Kirkegaard reklamerer for en kristendom som aldri har eksistertt, skriver Trond Berg Eriksen.
PÅVIRKET: Både presten Gustav Adolph Lammers (venstre) og forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander
«Kierkegaard og Norge», som lanseres i dag.
ske litteraturkritikeren Georg
Brandes holdt i 1876 et foredrag om Kierkegaard i Studentersamfundet i Kristiania.
Og året etter kom Brandes
med en bok om den danske filosofen, som skulle forme
mange nordmenns syn på
Kierkegaard.
– Brandes så et potensial for
kulturradikal kritikk. Han
oppfattet Kierkegaard som et
geni som var ødelagt av kristendom og pietistisk oppdragelse. Men i «Øieblikket» brister demningen, Kierkegaard
får tilbake den sunne impulsen og kaster seg over autoritetene og gjengs kristendom.
Dette var den ekte Kierkegaard, mente Brandes.
En av dem som lot seg oppildne av Kierkegaard, i Brandes’ radikale versjon, var
Bjørnstjerne Bjørnson.
– I foredraget «Om at være i
Sandhet», også det i Studentersamfundet, kom han med
en kritikk av kristendomsforkynnelsen i Norge som skulle
få betydning i lang tid. Bjørnson fulgte Kierkegaard og satte den personlige lidenskapen
og den subjektive sannheten
som det høyeste. Det var et
skritt på veien mot Bjørnsons
brudd med kristendommen
noen år seinere, sier Dyrerud.
Kielland-saken
En av dem som mest åpent
sluttet seg til Kierkegaard, var
Alexander Kielland. «Det er
den forfatter som jeg mest har
elsket», skrev han i 1880.
– I Kiellands samfunnskritiske romaner, hvor han latterliggjør presteskikkelsen og
den skinnhellige kristendommen, henter han sine våpen
fra Kierkegaard, sier Dyrerud.
Den radikale samfunnskritikken vakte heftige reaksjoner også i lavkirkelige miljøer:
Forfatternes filosof
I dag lever Søren Kierkegaards ideer videre – i norsk
skjønnlitteratur.
– Mange norske filosofer og
teologer har studert ham.
Men i dag er det igjen forfatterne som er de mest interessante stemmene, sier filosof
og teolog Marius Timmann
Mjaaland.
Sammen med Thor Arvid
Dyrerud står han bak bøkene
«Kierkegaard og Norge» og
«Forfatterne møter Kierkegaard», som begge lanseres i
dag. Forfatterne har sett på
hvordan
Kierkegaard
har inspirert
og blitt studert av norske forskere
og forfattere.
– Forfattere
finner
umiddelbart gjengklang i
Kierkegaard. Det dreier seg
om hvordan man gjenskaper
og former tilværelsen litterært, sier Mjaaland.
Forfatter Vigdis Hjorth er
enig.
– Kierkegaard er en språkkunstner, langt fra den tradisjonelle filosofen. Han skriver under mange pseudonyme navn og i forskjellige
stemmeleier, han er ufattelig
ironisk og enormt poetisk. Å
kombinere et slikt språklig
register med en så original
tankeverden er en veldig sjelden kombinasjon. Vi må til
Shakespeare for å finne noe
liknende,
sier Hjorth,
som selv blir
trukket fram
i de nye bøkene, i likhet
med Dag SolVIGDIS HJORTH stad,
Stig
Sæterbakken og Gro Dahle.
«Kierkegaard i Norge» begynner riktignok med betyd-
«Vi må til Shakespeare for å finne
noe liknende»
millione
r i refor
PROGRAM: Ballettsjef Ingrid L
Hansen presenterte i går opera
Opera og Balletts sjette sesong
nerisk stagnasjon, få forest
linger og økonomisk vansty
som eksempler på hvorda
Operaen i Oslo har mislykte
– Jeg har ikke lest kroni
ken til Høholt, men jeg går
fra at han kritiserer noe so
har vært. Som nyansatt og n
tiltrådt operasjef, som nettop
har lagt fram sitt første pr
gram, forbeholder jeg meg d
Nytt publikum
privilegium å ikke snakke
På programmet står elleve mye om fortida.
nye opera- og ballettproduk– Høholt mener at Operae
sjoner, blant annet «Le Grand burde satse mer på repriser a
Macabre» av komponisten kjente verk som «Carmen» o
György Ligeti. I tillegg blir «Don Carlo», hva tenker d
det gjensyn med klassiske om det?
operaer som Mozarts «Figaros
– For meg er det viktig me
bryllup» og Pucinis «Madame stor bredde i repertoaret. D
Butterfly».
kommer for eksempel en r
ren har
året for
ramt
Reformatio
Per
Boye
Hansen håper prise av operaen «Figar
Tyskland.
nen. – Foto:
Skilte med
portrætter
Marc Tirl/EPA/Sc
spesielt
at den
moderne
bryllup» i vårt program, o
af den tyske opeKielland lot seg påvirke av Søren Kierkegaards tanker, forteller boka
anpix.
reformator
raen «Le Grand Macabre» monteres
deti gaderne
er både
en styrke og re
FOTO: SCANPIX
i den tyske
by Eisleben.
skal trekke et nyttKristelig
publikum.
surs at det
stadig
vekk
kom
Sådanne
t Dagblad
skilte vil
i 20
– Jeg tror denne oppsetnin-31.10.13
mer nye mennesker til for
Reform
gen
vil
vise
folk
at
opera
er
oppleve
kjente stykker. Sam
ationen
tydelifori går
– Konflikten ble satt på Venstre,
som
da hadde
blevtiloverga
ggjorde noe annet enn de i utgangs- tidig skal vi også være med p
den nation
ngen i de
tror
det er, i tillegg er å skape noe nytt.
spissen i 1885, da Bjørnson ent disse to motstridende
ale
nordiskepunktet
identit
Af Anne
lande diskut
et, og på
GottfredKAtrine
stykket
lekent
foreslo at samfunnsrefseren gruppene.
Slik
fikk en sam– Er det en vanskelig bala
et semin
Jensen
eret og ekspressivt.
”En prædiken
«Le Grand Macabre» er en al- ar segang?
Kielland skulle få dikterga- [email protected]
ogk religionskritikk
på dansk
bedre end
Forskellen
nem refereret
de han i 600 messer,” er
Folk fra
på livet
sit
oplæg om saglegorisk
fortelling
om
vår
sje fra Stortinget. Det førte som iGrønland
alleNorge,
fallDanmark
var inspirert
av
–
Ja,
det
er
alltid
vanskeli
til forskelle
forske
ligheder
dens tankegang
i reform
datire
mellem
og
og
var samlet
vil
vis kunne
.
Norge.
Danmark
et Reformati
Christian
i går til
og større
perversjoner,
ogderbetil en voldsom debatt som og Kierkegaard,
politiske
Men det som unders
stort øge
settsom
er ue
III proklamer samtids
have
at hankonblev kaldt ons-semin
Teolog Hallgeir
integration været en
ar, der
ville rejse
ede,
op
matoriske
Universite
tage Reformati
Af Mette
til Norge skriver
frem mod eniappetitvæ
af det reforElstad,
kker
et
vrengebilde
av det
endte med splittelsen av sekvenser
Norge.
fordringen,
er å få til nyska
Oslo
og
t, pegede
sKoV HAnsen
været på , hvis det havde
dan Reformati
er 500-åretjubilæet i 2017,
”Men kongenonen med.
på, [email protected]
norsk, ligesom
som derop.
onen meget
mandsskete på Virkekom aldrig moderne
langsomt
af 95 teser for Luthers opslag
samfunnet.
ning.
I
neste
sesong
viser
vi
og
Den danske
det
modersmå
spredte
der ikke Udlan
Reformati
ge andre
var temmelig
31. oktoberi Wittenberg den
sig i Norge.
”Reformat
regering
to, der er
lande,” let i manonsgudstje
ionen
ligeglad
lutherøl
folkelig
sagde han.helt
norske forhold,
”Det kræver,
Dr.phil.
ervarså
og
sentrale
moderne
oper
Kirkehisto1517.
nester,
ingen spesielle
med midlene
og
bevægelse
Thorkild
at
forberedte
projekter store forsknings
gaard, lektor
når det
ge har der
drejede
professor riker og tidligere
, og i NorKjærikke
sig
, når vi
Reformati av
ved
der i udvalget.
Universite
frapperende
jeg tror
det
blir
Ved omsiden
Gran
formatoris ikke været at
Grønlandser. påvirkning
Først i 1607 om økonomi.
Lausten Martin Schwarz
onens «Le
indledte
t i Nuuk,
k forståelse.en reMen
samtidig
Det er nogleaf vores kultur.
et grønlands
var en politisk
grundlægg fik Norge sin
pointere
med
kom med
Det
datovalget at
ende kirkelov egenlett
af eksempler
tilgjengelig
stoff, k perspektiv
sier
Macabre»,
setter
viogså glim
op
sag. Det
vi dermed
på, at optakten
Reformati
øse indhold
den evangelisk
naret, nemlig
for semireligine
på
kulturhist får bidra
e kirke,” for
onens 500-års-jutil Reformati
hvorfor onen. Han spurgte,
de,” sagde kom efterfølgen
de Martin
ber. På den den 30. oktoovergange
sag- Hansen.
Schwarz
han og nævnte, kommunikorikere, tea
2017 nu
bilæumpå - avstand»
stendomm
den lutherske
nemførte dato i 1536 genn til kri- «Kjærlighet
Da der kom
Lausten.
for
i
at
identitet
kunstnere ationsfol
Grønland en var så let på
var stor.
1550, sendte danske bibler
mationen Christian III ReforEn stor alvor er i gang.Kaija
ikke
komponisten
Saariah
del af arbejdet
. Jeg er
og
i
uden et
et præsidium
eksemplar Danmark kun i
”En vigtig svarede selv:
Hallgeir
Martin Danmark.
speciale, den
sker
Elstad har
ge. Min helt kan
riet for Ligestillin
var mange grund var, at
sprogetsom
land fik er til Norge. Sjæl-96 Det
mener, vært
pegede Schwarz Lausten
Ministeser under
på
det i som
v
opgave
var
at
120.
blandt
der Jeg
er at h
til at samle
der i maj
samfunde tabuer i fangerg
Norge skete afgørende, og
med Reformati andet på,
Seminaret
2011 blev og Kirke,
at
i
trådene.”
der en fordanskpå Schæffermed det
sempel t. Du måtte
gården
Inden for en
kens fragmenteonen og kirnedsat
Ining
gårsdagens
Aftenposten
sentlig
å gi
publikum
in
for ekmed Reformati
ikke røre lanformål
nord
præsidiet forskning
en synliggøre at bidrage
gravide.
ved lig og
Blandt andet
var arrangeretfor Københav
mere nationalt ring blev
onen.
Kristendom
både
til
man
n
lse
fordi der og musikkritiker
planer
opdatere musik
af Fondet
tionens til den
af
get
gang
moderne
indstillet.
sat ikke
en
Dansk-Nor
dansk operaer modkom
betydning Reformahjemsøgt
for
therdom forskningen i
mark.
Man flygtede
til landet. bibeloversættelse
derfor blev sk Samarbejd
af tabuer.
for Danog at undersøg
der dagen e, og
derfor vækut
Henning
Høholt
kraftig
dramatikken.
Og
etter
m
formation
det samfund.
Præsidiet
”Det er
igenens betydning
er sammensa
Det kunne fra
personer
med kristendom
hvad det vanskeligt at sige,
man
med
k frem
motharledelsen
ved
i lige
mening
har t afdetturhistoris
vært
et tilsto
betydet.
mens indtog,
fordi derOperaen
”Der
i dag
tilgange meget forskelMuliger
enighed
var noget
til Reformati
formation
nen, og
til.”
om, ato
at flygte
ifølge dets
Bjørvika.
behov
for
å øke
antall titler
ohar prægeten siden starte
Hans Skov
formand,
og påvirket
Christense
Marius Timmann Mjaaland
Vigdis Hjorth
kirkeliv, for
formand
n, der
Høholt trekker fram kunst- er antall
oppsetninger,
å ku
da
dansk kulturliv,
for Danske
dansk
”En præ
er bedre diken på dansk
end 600
messer”
Dansk refo
er vigtig rma
både n
Sø-
socialliv
– dansk
ting. Derfor
har vi sat alos fo
Vi gratulerer med årets
Årets
tidsskri�
2013
Stig Sæterbakken
Dag Solstad
forfattere som Bjørnstjerne
Bjørnson, Alexander Kiel-
første doktoravhandling om
den danske filosofen. Mjaaland og Dyrerud viser også
Weekendavisen
ningen Kierkegaard Ideer
fikk for
land og Henrik Ibsen. Men til seinere fagfolk som Per
norske adel
stort set var uddød på grund af krig
også for 1800-tallets filosofer Lønning, Alastair Hannay og
og sygdom.
af de 19slik
norske
ogUd
teologer,
somadelsmænd
Marcus Kjell Eyvind Johansen, som
tilhørte kun
to den
såkaldtogindfødte
Jacob
Monrad
Fredrikadel.
Pe- alle har gitt viktige bidrag til
Vagant
«25-årsjubilanten Vagant er et
tidsskrift med et bredt temafelt, der
litteratur, film, kunst og kultur for
øvrig settes inn i en bred samfunnsmessig sammenheng. Vagant framstår
som et tidsskrift laget med mye pasjon,
og med et bevisst og lekende forhold
til visuelle uttrykk.»
NORSK
Les mer på www.tidsskriftforeningen.no. Prisene
TIDSSKRIFTforfatter- og oversetterforening, Norsk Journalist
tersen, som skrev verdens Kierkegaard-forskningen.
FORENING
MED beseglingen af Enevoldsarveregeringsakten gav stænderne altså endegyldigt afkald
på politisk indflydelse og satte en stopper for
den hidtidige styreform, hvor kongen sammen med Rigsrådet havde ledet landet. Man
hører først igen om stænderne i forbindelse
med de rådgivende stænderforsamlinger i
1834. Men hvorfor overdrog de kongen magten uden kamp?
»Når enevælden kunne indføres så gnidningsfrit i Danmark skyldes det en række
omstændigheder, hvoraf den betydeligste var,
at landet og befolkningen var stærkt forarmet oven på svenskekrigene. Selvom det var
kongen, der havde ført landet i krig, var der
stemning hos borgerskabet og gejstligheden
J.F.W. Schlegel havde stor indflydelse, da Eids
for at gøre kongen enevældig. En stemning
der blev fremmet af ønsket om at få adelen,
der nægtede at betale skat, sat ud af spillet.
Adelen var generelt foragtet for dens griskhed systemskifte 1814 og 1849. Juraprofessor J.F.W. Schlegel (1765og manglende vilje til at bidrage økonomisk
skikkelse i dansk og norsk forfatningshistorie. Ny forskning viser hans
til genopretningen, og det blev til kongens
Eidsvollforfatning af 1814 og dermed også for den danske grundlov a
fordel,« siger Allan Tønnesen.
Det hører med til forklaringen, at de gejstlige og borgerstanden trods deres anerkendelse
af akten forventede at få fremtidig politisk
indflydelse. Også selvom det eneste, kongen
lovede til gengæld for underskrivelsen, var, at
han ville holde rigerne udelte.
»Hvad adelen nok anede, men gejstAf Jes FAbricius Møller
ligheden og borgerskabet ikke nærede
Derfra er der kun et kort skridt til ideen
Lektor i historie, Saxo-Instituttet,
mistanke om, var, at underskrivelse af
om et egentligt repræsentativt styre, der blev
Enevoldsarveregeringsakten var ensbetydende Københavns Universitet
virkeliggjort i Norge i 1814.
med afskaffelsen af stændernes indflydelse.
et er en interessant omstændighed MEN de tanker, der blev udmøntet i
gejstligheden havde en idé om, at kongen
ved den danske enevælde, at den
Eidsvollforfatningen, stammede ikke nødblev afviklet over to omgange.
vendigvis fra det københavnske civilsamfund
Vi husker det, som om den blev
eller en dyb politisk undergrund, men fra den
afskaffet i 1848-49, men en væsentlig del af
enevældige stats officielle lærdomscentrum,
riget havde allerede på dette tidspunkt levet
Københavns Universitet. Det fremgår af
»Selvom det var kongen,
uden enevælde i 35 år.
en ny antologi med titlen Frihetens forskole.
der havde ført landet i
Den del af riget var Norge, der i 1814 blev
Professor Schlegel og Eidsvollsmennenes læretid
afstået i forlængelse af det danske nederlag i
i København. Antologien er første bind i en
krig, var der stemning
Napoleonskrigene. Ved den lejlighed benytserie, der er blevet til i anledning af det komtede nordmændene muligheden for at vedtage mende 200-års-jubilæum for Eidsvoll, der
hos borgerskabet og
en fri forfatning, der gjorde op med den styvil blive genstand for omfattende fejringer i
gejstligheden for at gøre
reform, der havde været fælles for DanmarkNorge næste år. Den er forfattet af danske og
Norge siden 1660.
norske forskere i forening.
kongen enevældig. En
Denne nye forfatning, der har navn
Udgangspunktet er det velkendte forhold, at
stemning der blev fremmet
efter Eidsvoll – det sted, hvor den blev
44 af de 112 Eidsvollmænd havde en universiskabt – blev lettere justeret bragt med ind
tetsuddannelse, heraf var de 26 jurister, og de
af ønsket om at få adelen,
i den norsk-svenske personalunion, der
var alle uddannet i København. Universitetet i
der nægtede at betale skat, varede fra 1814 til 1905, og med ændringer er Christiania – det nuværende Oslo – blev først
Eidsvollforfatningen – som verdens næstældoprettet i 1811, og universitetet i Kiel kom slet
sat ud af spillet. Adelen var ste fungerende grundlov – stadig i brug.
ikke i betragtning.
Spørgsmålet er, hvordan denne bratte
Stort set alle disse jurister havde studeret
generelt foragtet for dens
overgang fra enevælde til fri forfatning kunne under J.F.W. Schlegel (1765-1836). Schlegel
griskhed og manglende vilje foregå? Hvor havde Eidsvollmændene, som
var søn af en fra Sachsen indvandret historiker
de norske grundlovsfædre kaldes, lært om
og blev i 1789 juraprofessor i København,
til at bidrage økonomisk til
moderne statsforfatningsret?
hvor han forelæste og skrev om statsretten.
genopretningen, og det blev
Antagelsen indtil nu har været, at de norske Det var på et tidspunkt, da de nye ideer om
forfatningsfædre i høj grad var præget af poli- statens indretning kom fra de nordamerikantil kongens fordel.«
tiske diskussioner i tidsskrifter og foreninger,
ske fristater, som de kaldtes, og ikke mindst
hvor borgerskabet mødtes og talte om tidens
fra Frankrig.
spørgsmål.
Ideerne blev mødt med nysgerrighed og
En egentlig opposition var jo udelukket
ville udsende en reces med en række bestemendda tilslutning i København. Når disse nye
under det enevældige styre, og der var – med
melser, som skulle regulere landets styring.
revolutionære tanker også kunne gøres til genOg at de hermed ville få en fremtidig politisk undtagelse af en kort tid under Struensee –
stand for en ofte forbavsende åben drøftelse af
censur håndhævet med skiftende grader af
rolle at spille. Men det skete som bekendt
en professor på kongens universitet, skyldtes
nidkærhed.
ikke,« siger Allan Tønnesen.
det, at Schlegel omtalte de nye ideer i hypoteDen norske historiker Jens Arup Seip
I dag opbevares den norske udgave af
tiske og teoretiske vendinger, samtidig med at
beskrev i en berømt artikel fra 1957 den borEnevoldsarveregeringsakten i Norges rigshan aldrig lod herske nogen tvivl om sin egen
gerlige offentlighed som en væsentlig forudarkiv, mens de danske, islandske og færøske
sympati for den bestående styreform.
sætning for Eidsvollmændenes dannelse. Seip
udgaver befinder sig i det danske rigsarkiv.
Det var, hvad man fra en kritisk vinkel
brugte ikke selv »borgerlig offentlighed« som
ville kunne kalde funktionelt hykleri, men
udtryk. Det blev først udbredt med Jürgen
Allan Tønnesen (red.): Magtens besegling.
man kan også se det som et udtryk for, at nye
Habermas’ Habilitationsschrift fra 1962, men
Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662
politiske ideer faktisk blev anset som spiselige
underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, tanken er den samme.
for det enevældige styre, så længe de blev
Seip brugte det samtidige udtryk, opinioNorge, Island og Færøerne. 583 sider. Heraldisk
serveret tilstrækkelig servilt og garneret med
nen, og han beskrev, hvorledes intelligentsiaen forsirede forsikringer om personlig loyalitet
Selskab og Syddansk Universitetsforlag.
Bidrag af Jørgen Elsøe Jensen, Steen Thomsen, var optaget af ideen om det opinionsstyrede
mod kongen.
enevælde, altså at monarken kun kunne styre,
Audun Lem, Hans Cappelen, Ditlev Tamm,
hvis han lyttede til opinionen.
Allan Tønnesen & Kaare Seeberg Sidselrud.
SCHlEgEl var berejst, belæst, sprogkyndig
››
Har preega Noreg mes
lAYoUT: ANETTE riEmAN
Fra en side sett vil ikke
Kierkegaard formidle det
religiøse for å gjøre det
tilgjengelig for flere eller
enklere å forstå. Tvert imot
ønsker han å gjøre troen
fjernere og vanskeligere enn
det som var den vanlige
oppfatningen av kristentroen
i samtiden. Han skrudde
prisen opp og tilbød ikke noe
gratis, slik han mente at
kirken gjorde.
Kierkegaards bilde av
kirkehistorien er en forfallshistorie, en oppløsnings- og
forfalskningshistorie. Det
viktigste er gått tapt underveis. Derfor er ironi, komedie,
satire, spott og karikatur
sentrale effekter for ham,
nettopp som religiøs forfatter.
Det religiøse står ikke utenfor
de posthumane oppløsningstendensene, men er rammet
av de samme krefter som
nivellerer, trivialiserer og
banaliserer alt moderne
menneskeliv.
Trond Berg Eriksen
Jub euum a e e e å
Fonde s a angemen e ha å b ed dekn ng med ene med k on kke
kommen a e og epo as e
Årsmelding 2013
MUSIKK
Av Dag Eivind Undheim Larsen
– Det er et viktig mål å få opp
antall titler i programmet og
vise en større bredde i operarepertoaret for publikum, sier
Per Boye Hansen, operasjef
ved Den Norske Opera og Ballett, til Klassekampen.
I går lanserte han, sammen
med ballettsjef Ingrid Lorentzen, repertoaret med oppsetninger som skal gå i det nye
operahuset de neste to årene.
Begge tiltrådte sine stillinger
høsten 2012, og dette er det
første
sesongprogrammet
som bærer deres signatur.
skylden på
seg.
Det går an å
henslepe sitt liv i
middelmådighet og
lidenskapsløshet, slik
besteborgeren gjør det.
Men da viker man nettopp
tilbake for ansvaret for sitt
eget liv og for muligheten til
å bli et selv – noe i og for seg.
Det Kierkegaard sier, er at
«Existents», menneskelivets
mening, ikke er en gitt
størrelse, men en endeløs
oppgave. Man kan bare
tangere evigheten ved å
strekke seg ut over det
timelig gitte.
Eksistensen er ikke evig,
den er ikke i evigheten, men
den kommer til evighetens
terskel, stadig uten å være
fremme.
E.NO
til
går fra Nordkap
IMPERIET Danmark på tre kontinenter.
Elben og har kolonier der tales dansk,
Sprogene er mange, latin er de lærdes
mens
norsk og tysk,
er vidt
sprog, og fransk
orlogsudbredt. Både
er
og handelsflåden
største,
blandt verdens
forog skibene sejler
imperiemuer hjem til
Københovedstaden
andre
havn, mens de
hinstore magter slider
Dan
som det lykkes
anden op i krige,
solidt flerta
D
haakon.fl[email protected]
Kierkegaard-året
5. mai er det 200 år siden Søren Kierkegaard ble født. Det markeres med
arrangementer og bøker.
er og forenin
ger er der
Frihedens forskole
KNUT LØVÅS, KNUGUNN@ONLIN
Fu
Forlater Språkrådet
Mandag 8. april 2013
ILLUSTRASJON:
D
et af:
Siden er redigeret/layout
Østergren
Mette Olsen/Tomas
FOTO: TOM HENNING BRATLIE
kinesiske kunststjernen Ai Weiwei vil
fullstendig overskygge tyske
kunstnere under Veneziabiennalen i
år. Det frykter Udo Kittelmann,
direktør ved Nasjonalgalleriet i
Berlin. Den opposisjonelle kineseren Ai Weiwei er nemlig
valgt ut til å være del av den tyske paviljongen i Venezia.
Kurator Susanne Gaensheimer avviser kritikken og hevder at
det er større medieinteresse for de andre kunstnerne.
HF
NOTERT:
flektert og modent alternativ
til all den lettvinte, dårlige,
overfladiske selvhjelpslitteraturen, sier Hjort.
Det er ikke uvanlig å tilkjenne Kierkegaard farskapet
til eksistensialismen. Men
teolog og formann i Det Norske Søren Kierkegaard SelAv Haakon Flemmen
skap, Marius Timmann MjaaDeg, din frihet, dine valg. Skal land, må tenke seg litt om før
vi tro gjengs markedsføring han kan sette fingeren på
og politisk retorikk, finnes det kjernen i danskens eksistenknapt noe viktigere. Man kan sialisme.
– Du må se etter det som
spørre seg om vi trenger en filosof som ikke brydde seg en griper og ryster deg som mendøyt om de objektive, allmen- neske. Alt det som trosser forne sannhetene, men pekte på nuften. Det kan være opplevelsen av kjærindividet, den
lighet, fortvienkeltes livslelse
eller
opplevelser og
angst. Dette er
valg.
Kierkegaards
Men det er
utgangspunkt,
nettopp derfor
ikke rasjonaliSøren KierkeAGNES RAVATN, FORFATTER teten. Det gjør
gaard er en fiham også til en
losof for vår
tid, mener forfatter og Kierke- litterær og romantisk tenker,
sier Mjaaland.
gaard-entusiast Vigdis Hjort.
– Han snakker til den enFramfor alt gikk Kierkekelte i en tid der vi er veldig gaard i polemikk med den doopptatt av individet. Men han minere filosofen Hegel, som i
gjør det på en måte som utfor- 1840-årenes Danmark preget
drer den enkelte til alvor og både filosofi og teologi.
ansvarlighet. Implisitt sier
– Hegel er kjent for sitt stohan at den enkeltes handlin- re idealistiske system, der hisger og innstilling til livet og torien og filosofihistorien
verden er av den aller største knyttes sammen i ett stort
betydning. Likegyldighet er å byggverk. Kierkegaard mente
skusle bort din store sjanse, det ikke ga plass til mennessier Hjort.
ket, at Hegel hoppet over de
virkelig interessante proEksistensialisten
blemstillingene. De som er
I sin tid var han Københavns knyttet til bruddstykkene, de
egen Sokrates. Og fortsatt stedene der tanken bryter
kan Kierkegaard lokke deg sammen og ikke kan forklare
inn i tekstene med festlige og virkeligheten. Dette har vuntreffende beskrivelser av net gjenklang i mye seinere
spissborgere og livsnytere. eksistensialisme, men også i
Men til syvende og sist ender postmodernismen, der målet
du ved alvorlige spørsmål om var å bryte opp systemene.
Samtidig er Kierkegaards
ditt eget liv, ansvar og moraltanker gjennomtrukket av
ske forpliktelser.
– Han er et dypsindig, re- dyp religiøsitet. I dag er han
KIERKEGAARD
1813–2013
I motsetning til de autoriserte
biografiene, skrives gjerne de
uautoriserte om personer som
fremdeles lever i beste velgående. Og
politikere synes å være et yndet emne
for skribentene som opererer i denne
sjangeren. En annen samfunnsgruppe
som har en tendens til å dukke opp er
«rikingen». Og i boka «Storeulv» fra
2005 setter journalistene Odd Harald
Hauge og Gunnar Stavrum søkelys på
skipsreder John Fredriksen.
KULTUR&MEDIER
KLASSEKAMPEN
Veiviseren Kierkegaard
K
Kierkegaard er et dypsindig alternativ til
all lettvint selvhjelpslitteratur, mener
Vigdis Hjort. Forfatterkollega Agnes Ravatn forsøkte selv å følge Kierkegaards
oppskrift. Det gikk ikke helt som planlagt.
Tre uautoriserte
g kvik
pper, livlig o
ta
,
ig
rl
æ
l,
e
mp
KLASSEKAMPEN
Forfatterne Vigdis Hjort og Agnes Ravatn forteller om sitt forhold til 200-årsjubilanten:
isation
Tysklan
d spytter
Søren Kierkegaard:
Av Haakon Flemmen
KULTUR&MEDIER
irkens organ
Operasjef Per Boye
Hansen vil trekke flere
folk til Bjørvika ved å
vise moderne opera.
Samtidig får Operaen
kritikk for kunstnerisk
stagnasjon.
I Martin
Luthers
i få årtier,
fædreland
forbereder
spares der
man sig.
Det fortæl ikke på fejringen
sKoV HAnsen
ler den
danske af Reformatione
repræsentant
ns 500-år
i Det Luther s-jubilæ
ske Verde
Af Mette
[email protected]
Selvom
Danmark
med, når
er godt
forberedeldet kommer til
tionsjubilæserne til reformaet i 2017,
ke engageme
når
ntet i Martinvi ikthers hjemland,
Tyskland,Lutåspidsern
til
e.
Det fortæller
skop i Haderslevtidligere
binepræst
og nu sogi
Arendt. Staby, Niels Henrik
Som tidligere
tæt på grænsen
biskop
mange kontakterhar han
haft
hvor man
i Tyskland,
hvert år
har et særligt
op til
fokus, som2017
sempelvis
ekTolerance””Reformation
og
eller
on og Politik”, ”Reformat
isom
og næste
års temaer.er dette
I alt har
man været
med forberedel
i gang
serne til
mationsju
reforbilæet
og forbundsr
i cirka
egeringen 10 år,
ter årligt
afsætfem
til fejringen. millioner euro
mer de penge,Derudover komlandsdelsr
ringerne
egeselv sætter
bilæet,
af til jufortæller
Arendt.
Niels Henrik
”I Tyskland
har man
det til en
både kirkelig gjort
tional begivenhe
og nasatser stort
d, og man
istandsætt med blandt andet
og et størreelse af bygninger
kan følge projekt, hvor
man
kultur og Luthers spor i
tysk
litteratur.”
Den tyske
ifølge Niels fejring skyldes
ke kun det Henrik Arendt
ikved Luther,teologiske aspekt
men
nutiden
også
kan styrke at det i
et samlet
Tyskland. synet på
”Mange
af de lokaliteter
der er væsentlige
,
fejringen,
for Lutherligger
i det
DDR, og
ved at hele tidligere
markerer
landet
læet, løfterreformationsjubi-nu
man igen
lige del
den østaf landet
folks bevidsthed
lidt frem
tigt, for
. Det er i
vigdet tidligere
land er
Østtyskramt
kantsprob af en række
udlemer som
0 Luther-febe
arbejds-
FAKTA
KIERKEGAARD
200 ÅR
Marte S. Eielsen og Haakon Flemmen (kulturredaktører) | Maria Horvei |
Sandra Lillebø | Guri Kulås | Dag Eivind Undheim Larsen
[email protected]
af folkek
k
kunne fortælle
i tirsdags,
knap 20
De 1780
af
sognes
er
interesseo
nisationer de vigtigste orgaganisation
r, Landsfore
digt positivei folkekirken entyaf Menighed
sagen kort
over for
sråd, sigerningen
råd. Kun
et stort
med
flertal
Tidehverv et kirkefra.
kirken skal ja til, at folkesiger klart 33Det3fremgå
styres af
ver en u
nalt kirkeråd.
Dermed
et natiorende3og3kla r3af3regeringsgrundlaget
ces at fø
som til sin har politikerne
lang række Dermed går
r3styring3af3
,
et3udvalg,3s
folkekirken. ,3at3der3ønskes3en3mere3
tid skal
den bliv
ny styringsfo
organisati af folkekirke en
vedtage
om3er3komm
3Derfor3har3
ns
Manu3Saree tidssvaspurgt,
fået et kraftigtrm i folkekirkeen diskuteret3sommeren3o et3med3en3r
ind for at oner og foreninger
ække3forsla
n3(R)3nedsat blive h
ændre på
n, svar.3Fristen
vink om,
ver.3Alle3er3b
folkekirke
de, folkekirke
g,3som3folke
3
den måcen
hvad
3udløber3i3d
levet3opford
kirken3har3
nationalt
gionsforskn mener, siger
på og indsætten i dag styres
forslag3til,3h
ag.3Til3mart
er på Aarhus relivordan3folke
s3kommer3u ret3til3at3afgive3hørings- om, at
et kirkeråd
versitet
nationalt
sta
kirken3frem
dvalget3med
Marie Vejrup Uniplan.
på
over3skal3sty
3sit3endelige petence ti
”Nu kan
Som Kristeligt
res.
kirkeminis Nielsen:
3 ikke
ge, at folkekirke
Dagblad
så me
teren
skal tages
n på organi-sisationsniv
eau er blevet
dene og f
og at det
be
hørt,
er faldet
for et kirkeråd.
positivt
ud
Men de
Kun et enke
menighed
lokale
sråds holdning
nighedsrå
kender
vi endnu
styrelse ds
ikke. Det
sagd
bli- råd,
mens res
Kierkegaards ideer
var reineste dynamitten i den norske
kulturkampen på
1800-tallet. To helt
ulike leirer fant
støtte til sine argumenter: Pietistene
og radikalerne.
Mandag 8. april 2013
Vil helst se fra
Blandt
en række
Af ClAus
[email protected]
18
&Tro
KULTUR&MEDIER
KLASSEKAMPEN
I Norge vakte Kierkegaards religionskritikk sterkere reaksjoner enn i Da
anmark, mener forfattere:
Fondet for dansk-norsk samarbeid
H
28
Stipendiatgrupper
«Lysebu er som kjent nasjonalgaven fra oss
nordmenn til det danske folk, som en takk formatvarehjelpen
vi mottok under andre verdenskrig.»
Stortingspresident Dag Terje Andersen
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Stipendiatgrupper
29
Stipendiatgrupper
Ved siden av deltakere på Fondets kurs og seminar tar
Lysebu og Schæffergården imot grupper som selv helt
eller delvis legger opp den faglige delen av programmet. I 2013 har 58 grupper hatt opphold, 17 på Lysebu
og 41 på Schæffergården. Det totale antall oppholdsdøgn var 3312 mot 1108 i 2012.
Antall grupper fordelt på fag 2013
Grupper – oppholdsdøgn fordelt på fag 2013
Fag
L
S
Totalt
70
Administrasjon
1
1
2
47
47
Arkitektur
2
2
32
130
162
Film/teater
2
3
5
223
59
282
Historie
3
2
5
Kulturfag
67
45
112
Kulturfag
2
2
4
Kunst
15
28
43
Kunst
1
2
3
108
420
528
Litteratur
1
4
5
102
102
Matematikk
1
1
30
30
Medisin
1
1
57
47
104
Musikk
2
3
5
180
74
254
Nabolandskunnskap
1
2
3
Naturfag/teknologi
156
156
Naturfag/teknologi
1
1
Praktiske fag
108
108
Praktiske fag
1
1
501
669
Samfunnsfag
5
8
324
324
Sosiale fag
5
5
221
301
Språk
5
6
20
20
1
1
2372
3312
41
58
Fag
Administrasjon
L
S
Totalt
10
60
Arkitektur
Film/teater
Historie
Litteratur
Matematikk
Medisin
Musikk
Nabolandskunnskap
Samfunnsfag
168
Sosiale fag
Språk
80
Teologi/filosofi
Totalsum
Årsmelding 2013
940
3
1
Teologi/filosofi
Totalsum
Fondet for dansk-norsk samarbeid
17
30
Stipendiatgrupper
Grupper – oppholdsdøgn fordelt på områder 2013
Område
L
S
Totalt
75
79
154
Formidling
105
92
197
Forskning
342
463
805
134
134
90
236
326
180
54
234
Medier
8
4
12
Museer
57
7
64
Skole
10
379
389
Universitet
16
664
680
Utøvende kunst
57
152
209
108
108
2372
3312
1814
Forvaltning
Frivillig sektor
Lærerutdanning
Yrkesliv
Totalsum
Årsmelding 2013
940
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Stipendiatgrupper
31
Oversikt over stipendiatgrupper 2013
Ank
Avr
Gruppe
Tema
13.01.
15.01.
Fondet/1814
Norsk og Dansk Identitet
L
62
16.01.
19.01.
Skolen på Islands Brygge
Norsk språk, kultur og samfunnsliv
L
180
17.01.
19.01.
Nordisk Forening for Leksikografi
Møte mellom danske og norske leksikografer og
lingvister
S
42
18.01.
20.01.
Norspråk
Planlegging av nordiske kurs og konferanser for lærere
S
34
25.01.
27.01.
Dansklærerforeningen
Samarbeid med LNU
L
10
03.02.
07.02.
Universitetet i Agder, Institutt for
pedagogikk
Forskningsarbeid om lærerutdanning
S
8
11.02.
13.02.
NTNU, Fakultet for arkitektur og
billedkunst
Nordisk nettverksmøte for arkitekter om universell
utformning
S
40
13.02.
14.02.
Danske Designere
Designuddannelse og -forskning i Norge og Danmark
S
25
19.02.
20.02.
Norsk Folkemuseum
Planlegging av dansk-norsk 1814-utstilling
L
5
11.03.
12.03.
Trio Mediæval Ensemble
Nordisk tradisjonsmusikk
L
6
17.03.
19.03.
Ørestad Gymnasium
Samarbeid med Frogn videregående skole
L
10
17.03.
18.03.
Jan Kåre Hystad kvartett
Vargtime - jazzkonsert med Gunnar Stålesen
S
9
02.04.
04.04.
Nasjonalt Skrivesenter
Dansk-norsk samarbeid om skriving i skolen
S
80
05.04.
07.04.
Foreningen Norden, Norge
Idé – virksomhet – vekst i det frivillige Norden
S
90
15.04.
17.04.
Universitetet i Oslo, Inst. for kulturstudier
Vitenskapelige samlinger i Danmark-Norge på
1700-tallet
S
20
03.05.
07.05.
Universitetet i Tromsø, Inst. for
lærerutdanning
Etablering av faglig samarbeid med danske barnehager
og lærerutdanningsinstitusjoner
S
24
13.05.
16.05.
Nationalmuseet
Norsk museumsvesen
L
57
21.05.
24.05.
Norsk Folkemuseum
Planlegging av dansk-norsk 1814-utstilling
S
21
21.05.
22.05.
Nordisk Forfatter -og Oversetterråd
Møte for nordiske oversettere
S
48
23.05.
26.05.
Fondet
Fellesstyremøte
S
60
24.05.
25.05.
Fondet/1814
København - Imperiehovedstaden
S
38
11.06.
25.06.
Nordkurs
Kurs i dansk samtidslitteratur for norske studenter
S
294
17.06.
18.06.
Snøball Film
Filming av undervisning i nabospråk på dansk skole
S
4
24.06.
28.06.
Høgskolen i Hedmark
Komparativ analyse velferdsstatens utfordringer i
Skandinavia
S
272
01.07.
03.07.
Lysebu
Dansk-norsk medarbeidertreff
S
108
05.08.
09.08.
Høgskolen i Hedmark
Skoleutvikling i Danmark og Norge
S
172
18.08.
24.08.
Adaptlab
Filmatisering av nordisk litteratur
S
120
20.08.
21.08.
Ålborg Universitet, Institutt for læring og
filosofi
Kunnskapsbruk i profesjonell praksis og samarbeid i
helse- og rehabiliteringstjenestene i Norge og Danmark
S
18
26.08.
27.08.
Aalborg Universitet, Nætverk for Studier i
Dansk-norsk seminar om narrativitet og medisin
Narrativitet og medicin
S
30
28.08.
31.08.
Universitetet i Oslo, Senter for tverrfaglig
Nordisk konferanse for1700-tallsstudier
kjønnsforskning
L
210
28.08.
30.08.
Kommunenes sentralforbund
Kommunesamarbeid i Danmark og Norge
S
74
31.08.
02.09.
Videncenter for Integration
Nabospråksundervisning og undervisning i
nabolandskunnskap
S
44
06.09.
08.09.
Inkulululeko Cultural Group
Dansk-norsk korsamarbeid, konsert med Sør-Afrikansk
musikk
S
26
12.09.
15.09.
Foreningen Nordens Ungdomsforbund
Nordisk samarbeid for ungdomsorganisasjoner
S
57
26.09.
27.09.
Norsk Folkemuseum
Planlegging av dansk-norsk 1814-utstilling
L
8
Årsmelding 2013
Sted
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Døgn
32
Stipendiatgrupper
Oversikt over stipendiatgrupper 2013
Ank
Avr
Gruppe
Tema
Sted
Døgn
28.09.
29.09.
Norske Grafikere
Samarbeid med danske grafikere
S
7
29.09.
01.10.
Syddansk Universitet, Inst. for
Kulturvidenskaber
Dansk og norsk forskning om transnasjonal adopsjon
og reproduksjonsteknologier
L
16
01.10.
03.10.
Det hemmelige teater
Arbeid med dansk dramatikk
S
6
04.10.
05.10.
Fortidsminneforeningen
Dansk bygningsvern
S
7
04.10.
06.10.
Norsk Målungdom
Nordisk språkpolitikk
L
80
11.10.
13.10.
Nordisk Nettverk for Edisjonsfilologer
Dansk-norsk seminar om sensur og edisjon
L
108
S
30
14.10.
16.10.
Familievernkontoret i Stavanger
Parterapi, erfaringsutveksling i arbeidet med unge
familier
17.10.
19.10.
Elvebakken videregående skole
Dansk språk og litteratur
S
44
17.10.
20.10.
AECO
Ekspedisjonslederkonferanse om Grønland
S
156
21.10.
22.10.
Festspillene i Bergen
Kontakter med dansk musikkmiljø
S
12
22.10.
25.10.
Drammens Museum
Samarbeid med danske museer om formidling til barn
S
21
24.10.
26.10.
Høgskolen i Oslo og Akershus
Talespråket hos ungdom i flerkulturele storbymiljøer
S
50
25.10.
29.10.
Høgskolen i Østforld, avd. for
lærerutdanning
Dansk lærerutdanning
S
40
29.10.
03.11.
Jette Frölich
Utstillingsarbeid
L
15
30.10.
31.10.
Fondet/1814
Reformasjonen i Danmark og Norge
S
20
31.10.
03.11.
Tønsberg kommune
Studiebesøk på steinerskole
S
39
02.11.
03.11.
Filmfergen
Planlegging av filmseminar
L
8
06.11.
08.11.
Sogn Regionråd
Språkarbeid i danske barnehager
S
50
29.11.
01.12.
Høgskolen i Oslo og Akershus,
NIL-nettverket
Nabospråk i lærerutdannelsen
S
30
12.12.
15.12.
Købenshavns Universitet, Inst. for
Matematiske Fag
Konferanse for danske og norske matematikere
S
102
13.12.
16.12.
Et Årsverk
Dansk kulturaften
L
51
15.12.
18.12.
Københavns Universitet, Inst. for Medier
Dansk-norsk forskning om film, medieestetikk og
visuell kultur
L
24
17.12.
20.12.
UWC Red Cross Nordic
Norsk kultur og samfunnsliv
L
90
Total
Årsmelding 2013
3312
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Enkeltstipendiater
33
Enkeltstipendiater
Lysebu og Schæffergården tar
imot og gir opphold til enkeltpersoner som har faglige
ærend i nabolandet.
«Generelt udtaler de studerende at
de efter opholdet har fået langt mere
lyst til at undervise i norsk/nabosprog,
bl.a. fordi forståelsen for Norge, det norske
sprog og den tætte historiske forbindelse
til Danmark kom i fokus.»
Susanne Bang-Larsen,
Læreruddannelsen i Aalborg, UCN
Fondet gir opphold med full forpleining til enkeltpersoner som har behov for kortere besøk i nabolandet
for å arbeide med sitt fag eller opprette kontakter der.
Enkeltstipendiatene har som regel en avsluttet utdanning i hjemlandet. Det blir ved utvelgelsen lagt vekt på
søkernes faglige kvalifikasjoner, og at deres studiemål
vanskelig kan realiseres i hjemlandet. Dessuten blir
det lagt vekt på at alle fag og samfunnsområder skal
komme i betraktning ved stipendtildelingen. Lysebu
og Schæffergården skal være steder der ulike interesser
og yrker møtes og danner et demokratisk og inspirerende miljø.
Dansker og nordmenn betaler henholdsvis 500 NOK og
500 DDK pr. døgn for opphold med full forpleining på
Lysebu og Schæffergården. Under oppholdet har de
tilgang til felles oppholdsrom og bibliotek med fag- og
skjønnlitteratur. De blir mottatt med orien­tering om
Fondet og stedets historie. Fondskontorene gir studiemessig og praktisk vei­ledning og formidler besøk til
utdanningsinstitusjoner, museer, teater o.l. Antall døgn
for enkeltstipendiater i 2013 var 285 mot 297 i 2012,
166 på Lysebu og 119 på Schæffergården.
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
34
Enkeltstipendiater
Oversikt over enkeltstipendiater 2013
Ank
Avr
Navn
Tema
18.01.
22.01.
Klem, Marianne
Samarbeid med danske forskere i spesialpedagogikk om barns
språkutvikling
S
20.01.
25.01.
Næss, Kari-Anne B.
Opplæring av elever med Down syndrom
S
20.01.
25.01.
Karlsen, Jannicke
Opplæring av elever med Down syndrom
S
20.01.
25.01.
Engevik, Liv Inger
Opplæring av elever med Down syndrom
S
20.01.
25.01.
Lyster, Solveig-Alma Halaas
Opplæring av elever med Down syndrom
S
20.01.
25.01.
Hagtvet, Bente E.
Opplæring av elever med Down syndrom
S
21.01.
26.01.
Høystad, Ole Martin
Kierkegaard-studier
S
02.02.
03.02.
Øygaarden, Bjarne
Dansk kulturliv
L
03.02.
08.02.
Roessler, Kaya
Alkoholismeforskning, møte med norske kolleger
L
09.02.
10.02.
Tøjner, Poul Erik
Utstillingsarbeid
L
10.02.
17.02.
Stubseid, Gunnar
Konsert og samarbeid med danske musikere
S
18.02.
23.02.
Hindahl, Olav
Sammenligning av Kofoeds skole i København og Oslo
S
18.02.
25.02.
Møller, Morten
Forskningsprojekt om Ellen Schou og Adam Egede-Nissen
L
25.02.
11.03.
Jordåen, Runar
Biografi om Wilhelm Frimann Koren Christie
S
27.02.
03.03.
Haarder, Jon Helt
Arbejde om nordisk selvbiografisk samtidslitteratur
L
03.03.
07.03.
Wiborg, Majken Højrup
Studieopphold ved Rikshospitalet i Oslo
L
04.03.
08.03.
Hauge, Hans
Norsk samtidslitteratur
L
04.03.
09.03.
Grimstad, Birgitte
Arbeid med 1814-prosjekt
S
08.03.
10.03.
Marsden, Philippa
Driften på Schæffergården
S
11.03.
14.03.
Albris, Sofie Laurine
Norsk stedsnavnforskning
L
12.03.
15.03.
Jacobsen, Svend
Kontakt med Fondet
L
21.03.
22.03.
Beyer, Anders
Planlegging av konserter
L
02.04.
06.04.
Solbakken, Bente Aass
Arkitekturhistorisk kildearbeid i forbindelse med 1814- utstilling på
Nasjonalmuseet
S
03.04.
08.04.
Geil, Mette
Deltagelse i Sjelesørgeriske fagdager
L
08.04.
09.04.
Haue, Harry
1814-møte
L
15.04.
19.04.
Brenna, Brita
Eldre vitenskapelige samlinger i Danmark-Norge
S
18.04.
21.04.
Nielsen, Per
Dansk-norsk film og tv-debatt
L
04.05.
06.05.
Solbu, Einar
Kiergegaard-jubileum
S
21.05.
28.05.
Svendsen, Erik Norman
Utgivelse av bok om den danske folkekirke
L
23.05.
28.05.
Thomsen, Jens Petter
Videregående utdannelser i nordiske velferdssamfunn
L
01.06.
14.06.
Purtoft, Maria
Arkivarbeid i samband med avhandling om det moderne
gjennombrudd
L
13.06.
16.06.
Rune Korsgaard
Munch-utstilling
L
17.06.
21.06.
Nilsen, Tore Lauritz
Kildearbeid i Rigsarkivet og Det kgl. bibliotek til bok om
sjøfartshistorie
S
24.06.
29.06.
Svendsen, Bente Ailin
Samarbeid med danske kolleger om artikler om språk i flerkulturelle bymiljøer
S
23.08.
26.08.
Gammeltoft-Hansen, Hans
Norsk kulturliv
L
26.08.
31.08.
Bjerring-Hansen, Jens
Den tidligmoderne lærdomskultur i Danmark-Norge
L
29.08.
31.08.
Skovgaard-Petersen, Karen
Presentasjon av den digitale Holdbergutgaven
L
Årsmelding 2013
Sted
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Enkeltstipendiater
35
Ank
Avr
Navn
Tema
Sted
01.09.
05.09.
Munk, Andreas
Studere NRKs webbaserte undervisningsopplegg
L
17.09.
19.09.
Hansen, Laila Rong
Nordisk jazz
L
03.10.
06.10.
Svarstad, Elizabeth
Studier av dansebøker i Det Kongelige Teaters arkiv
S
05.10.
08.10.
Lidegaard, Bo
Bokpresentasjon og 1814-planlegging
L
18.10.
20.10.
Dalsgaard, Matias Møl
Foredrag om reformasjonen i Danmark
L
22.10.
23.10.
Behrndt, Helle
Samarbeid med Nasjonalmuseet om Krohg-utstilling
L
S
28.10.
31.10.
Molven, Frode
Arbeid på Kgl. Bibliotek om dansk og norsk historieskrivning på
1700- og 1800-tallet
01.11.
06.11.
Hølmebakk, Inger-Marie
Besøk ved hhv Dansk energi og Statens bygningsintitutt
S
08.11.
10.11.
Sheikh, Jakob
Intervjuer og research om æresrelaterte konflikter i de etniske
minoritetsmiljøer
L
11.11.
12.11.
Lund, Jørn
Språksamarbeid
L
18.11.
23.11.
Slettebø, Thomas Daltveit
Jubileer i Danmark-Norge på 1700-tallet. Kildearbeid
S
25.11.
29.11.
Hatlebakk, Peter
Rettsopinioner om kaperfart og sjørøveri i Danmark-Norge 17461814.Arkivstudier
S
12.12.
19.12.
Håberg, Liv Ingrid Aske
Studier i førskoledidaktikk
S
12.11.
15.11.
Eriksen, Anne
Kunnskapskulturer på 1700-tallet. Arkivstudier
S
12.11.
15.11.
Thorsen, Liv Emma
Kunnskapskulturer på 1700-tallet. Arkivstudier
S
18.11.
20.11.
Lund, Jørn
Årsmøde i Det Norske Akademi
L
27.11.
02.12.
Dyrerud, Thor Arvid
Kierkegaards respsjons- og virkningshistorie
S
27.11.
02.12.
Mjaaland, Marius Timmann
Kierkegaards respsjons- og virkningshistorie
S
29.11.
02.12.
Andersen, Jens
Research til bok om Thorbjørn Egner
L
29.11.
02.12.
Madsen, Lis
Norsk språk, kultur og samfunnsliv
L
S
02.12.
07.12.
Renstrøm, Reidun
Arbeide med hefte om Bohrs vei til en ny
modell for atomet
11.12.
12.12.
Lusensky, Ingegerd och Bjorn
Studieopphold
S
12.12.
15.12.
Bredal, Bjørn
1814-prosjektet
L
17.12.
20.12.
Hanssen, Nina
Samarbeid med danske forfattere om bokutgivelse
S
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
36
Annen virksomhet
«For oss nordmenn er Danmark
akkurat passe likt til at vi føler oss hjemme der, men likevel så ulikt at
det er noe annet. Derfor sier jeg som i reklamen fra Dansk Turistråd på 90-tallet:
Ja, det er dejlig å være norsk i Danmark!
Det er til og med dejlig å være norsk på det stedet her til lands som nok
er det nærmeste vi kommer Danmark her i Norge. Lysebu er som kjent
nasjonal­gaven fra oss nordmenn til det danske folk, som en takk for
matvarehjelpen vi mottok under andre verdenskrig.»
Stortingspresident Dag Terje Andersen
”Cross Roads”. Folkemusikk fra Danmark, Norge og Wales med Trio Høxbro, Davies & Stubseid
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Annen virksomhet
37
Annen virksomhet
Både på Schæffergården
og Lysebu arrangeres
konserter, forestillinger og
foredrags­kvelder med
adgang for alle.
”Vargtime”. Jazz og krim på Schæffergården med Gunnar
Stålesen og Jan Kåre Hystad kvartett
Årsmelding 2013
Konserter og forestillinger
Det er holdt 8 konserter og vist 2 teaterforestillinger i
2013. Konsertrepertoaret spente fra det klassiske med
sopranen Susanne Elmark og den unge fiolinisten Kaya
Møller via nordisk vokalmusikk med Trio Mediaeval,
folkemusikk med Gunnar Stubseid, jazz i ulike utgaver
med Niels Balle, Gunnar Stålesen og Laila Rong Hansen
til sanger fra Sør-Afrika med det norske koret Inkululeko
og det danske Papaya.
Teaterforestillingene knyttet seg til Kierkegaard-jubileet.
Det var urpremiere på De Levendes Papirer av og med
Morten Jostad på Lysebu 13.04.13, en forestilling om
forholdet mellom Søren Kierkegaard og H.C. Andersen.
En uke senere var det Kierkegaard Comedy Show av
og med Claus Damgaard, en forestilling som blandet
komikk, foredrag og teater og som gav en inspirerende
opplevelse av hvordan Kierkegaards tanker kan virke i
hverdagslivet.
Utstillinger
Det har blitt holdt 4 utstillinger i løpet av året. På Lysebu
var det tradisjonen tro utstilling i november og desember av den danske designeren Jette Frölichs juledekorasjoner. Samarbeidet med henne ble i 2011 utvidet til
også å gjelde Schæffergården. I 2013 ble hele det gamle
huset på Schæffergården brukt til julestue i førjulstiden.
På Schæffergården ble det i perioden 12.02. til 20.03.
vist en utstilling av malerier og grafikk av Frans og Nico
Widerberg, og fra 10.05. til 01.09. en utstilling av Pernille Struer. Prins Henrik var æresgjest ved Struer-vernissasjen.
Sven Havsteen-Mikkelsen-samlingen
Fondet tok i 1980 initiativet til en nordisk vandreutstilling av Sven Havsteen-Mikkelsens verk. Utstillingen var
sammensatt av lån fra private samt fra Sven Havsteen-
Fondet for dansk-norsk samarbeid
38
Annen virksomhet
Mikkelsen og hans familie. Den delen av utstillingen
som tilhørte kunstneren, ble hengt opp på Schæffergården, som et lån fra kunstneren etter avslutningen av
vandreutstillingen i 1984. I 1993 inngikk Fondet en avtale
med Sven Havsteen-Mikkelsen om kjøp av disse bildene
på avbetalingsbasis. Det er siden betalt 50 000 kr. årlig i
henhold til denne avtalen, og etter Sven Havsteen-Mikkelsen død via en advokat til arvingene. Samlingen ble
supplert med litografier og tresnitt. I 2010 ble den siste
avbetalingen på bildene gjort, og Fondet eier dermed
hele samlingen, den mest representative samling av
kunstnerens verk overhodet. På forespørsel blir det gjennomført omvisninger i samlingen.
Galleri Høvikodden
”Fra fjord til fjell” er et samarbeid om kunstformidling
mellom Fondet og Henie Onstad Kunstsenter. Det startet
i 2007, da en ny fløy ble åpnet på Lysebu, og de nye arealene ble visningssted for kunst deponert fra kunstsenteret. I forbindelse med den nye utvidelsen av Lysebu
ble samarbeidet utvidet. Højden ble innredet som galleri
med en permanent utstilling av over hundre kunstverk
fra kunstsenterets samlinger: skulpturer, relieffer, malerier, grafikk og tegninger. Samarbeidsprosjektet, slik det
nå framstår, etablerer Lysebu som et sentralt, permanent utstillingssted for kunst deponert fra Henie Onstad
Kunstsenter. 24 kunstnere og over 120 verk er utstilt. Det
har blitt gjennomført omvisninger for gjester og grupper
utenfra også i 2013. Noen bilder er skiftet ut.
Dato
Tema
Admiral Carl Hammerichs minnelegat
Admiral Carl Hammerichs minnelegat er et stipend
som deles ut i henhold til § 2 i statuttene for Fondet for
dansk-norsk samarbeid. Stipendet er på 50.000 kr, og er
en hedersgave til personer som i sitt virke bidrar eller
har bidratt til økt forståelse mellom Danmark og Norge.
Stipendiet er innstiftet til minne om den danske admiral
Carl Hammerich som under 2. verdenskrig, sammen
med sin hustru, Borghild Hammerich, stiftet Norges­
hjælpen. Carl Hammerich ble arrestert av tyskerne ved
slutten av krigen og omkom 21. mars 1945 under bombingen av Gestapos hovedkvarter i København.
Stipendet for 2013 ble tildelt professor, dr. philos. Kari
Martinsen. Fondet for dansk-norsk samarbeid gav stipendet til Kari Martinsen som anerkjennelse for hennes
store innsats for å skape et dansk-norsk fellesskap i
omsorgsfilosofien, og for å ha gitt en viktig fortolking
av den danske filosofen K.E. Løgstrup inn mot yrkesetikken. På grunn av hennes arbeider har Løgstrup blitt
lest av helt nye grupper, både i Danmark og Norge. Når
Løgstrup i dag er et kjent navn for en hel generasjon av
danske og norske sykepleiere og omsorgsarbeidere, er
det Kari Martinsens fortjeneste. Stipendiet ble overrakt
av styreleder Trond Bakkevig under et festarrangement
på Lysebu 16.12.13.
Medvirkende
Sted
Konsert
Antall
345
12.02.
”Cross Roads”. Folkemusikk fra Danmark, Norge og Wales
Trio Høxbro, Davies & Stubseid
S
30
12.03.
”Folk Songs II”
Trio Mediæval Ensemble
L
40
17.03.
”Vargtime”. Jazz og krim
Gunnar Stålesen og Jan Kåre Hystad kvartett
S
75
05.04.
Klassiske perler
Susanne Elmark og Berit Johansen Tange
L
50
15.06.
Fiolinkonsert
Kaya Møller
S
50
07.09.
Korsang fra Sør-Afrika
Papaya og Inkululeko Cultural Group
S
50
18.09.
"Mellom tradisjoner". Jazz, salmer og arabisk musikk
Laila Rong Hanna og Mads Granum Kvartett
L
25
10.11.
Nordisk jazz
Niels Balle Project
L
25
Utstilling (deltagelse ved åpning)
390
12.02.
”2 x Widerberg”
Frans og Nico Widerberg
S
25
10.05.
Utstilling Pernille Struer
Pernille Struer
S
110
03.11.
Juleutstilling
Jette Frölich
L
160
17.11.
Juleutstilling
Jette Frölich
S
95
Teater
176
21.04.
”Kirkegaard Comedy Show”
Claus Damgaard
L
30
13.04.
”De levendes papirer”
Morten Jostad
L
146
Totalsum
Årsmelding 2013
911
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Annen virksomhet
39
«Schæffergårdens fortrinn som kurssted har vært
det gode kjøkken med høy matstandard, og de tradisjonsrike
omgivelser preget av dansk kultur, kunst og design.»
Gretha Holtan Folkestad, Høgskolen i Vestfold
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
40
Husene. Økonomi
Husene. Økonomi
I en tid da stadig mer sam­arbeid organiseres gjennom
skiftende nettverk, virtuelle fora og elektronisk kommunikasjon, er Lysebu og Schæffergården steder der mennesker kan møtes og være sammen. Med sin kvalitet,
sitt formål og sin historie taler stedene til hele mennesket. De tilbyr både samvær og opplevelser. De gir gode
minner og lyst til å vende tilbake. Alt dette gir de beste
forutsetninger for læring, samarbeid og utvikling av kontakter. Derfor er utviklingen av anleggene av avgjørende
betydning for Fondet. Det gjelder ikke bare inntekter og
rammer, men hele Fondets idé og funksjonsmåte.
Lysebu
Fondets virksomhet på Lysebu har økt 2013. Det totale
antall stipendiatdøgn var riktig nok noe lavere enn i 2012,
3089 mot 3235, men det har blitt gjennomført flere store
arrangementer enn tidligere. Resultatet av driften i 2013
ble 13,5 mill. NOK kr mot 16,2 mill. NOK i 2012. Fondets
bevilgninger var 11,2 mill. NOK mot 7,8 mill. NOK i 2012.
Av dette ble 3,4 mill NOK benytter til stipendopphold på
Schæffergården. Etter fradrag av fondets bevilgninger,
administrasjonskostnader samt finanskostnader ble
årets sluttresultat et underskudd på 0,4 mill. NOK mot
et overskudd på 5,7 mill. NOK i 2012. Underskuddet er i
sin helhet fratrukket egenkapitalen. Den finansielle risiko
vurderes som lav. Likviditeten har svekket seg noe
gjennom 2013, men vurderes som god. Antall årsverk
i 2013 var 63 mot 61 i 2012.
Lysebu fremstår med høy vedlikeholdsmessig standard,
noe som danner et godt grunnlag for en fortsatt sunn
økonomisk utvikling. Det budsjetteres med forsiktig vekst
både i omsetning og resultat de nærmeste årene. Styret
vil drive den ideelle virksomheten og Lysebu ut fra høye
kvalitetskrav og i samsvar med fondets statutter.
Schæffergården
De svake konjunkturene i dansk økonom fortsatte å
påvirke driften på Schæffergården i 2013. Fondets
virksomhet kunne til tross for dette styrkes. Ved hjelp av
bidrag fra den norske avdeling ble antall stipendiatdøgn
økt fra 2270 i 2012 til 3357 i 2013.
Til tross for økt fokus på salg og markedsføring førte
de vanskelige markedsbetingelsene til at det ikke var
mulig å øke omsetningen i 2013, som ble 36,3 mill DKK
mot 35,6 mill. foregående år. Fondets bevilgninger var
4,0 mill. DKK mot 3.2 mill. DKK i 2012. Etter tilskudd til
fondsdriften, utdelinger og administrasjon ble resultatet for Fondet et underskudd på 3,9 mill. DKK mot et
underskudd på 4,4 mill. DKK i 2012. Antall årsverk
var 49 mot 52 i 2012.
Lysebus personale på besøk på Schæffergården
Arbeidet med å forbedre og tilpasse driften på Schæffergården fortsatte i 2013. Fellesstyret satte ned et økonomiutvalg som har arbeidet med å styrke erfaringsutveksingen mellom Lysebu og Schæffergården og med
å harmonisere, utvikle og effektivisere, systemer og
rutiner. Organisatoriske og personalmessige endringer
er gjennomført, og det har blitt arbeidet videre for å
utvikle en mer effektiv kostnadsstyring med nye prosedyrer for budsjettering og rapportering.
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Årsmelding 2013
Fondet for dansk-norsk samarbeid
Fondet for dansk-norsk samarbeid
NO: + 47 21 51 10 00
DK: + 45 39 77 28 00
[email protected]
www.dansk.norsk.no
Lysebu
Pb. 109, Holmenkollen
N-0712 Oslo
Schæffergården
Jægersborg Allé 166
DK-2820 Gentofte