Transcript Side 356-361 - Herr Kunstmaleren Bendik Riis

«Kvakksalvernes offer»
På hele femtitallet viser Bendik stor malerisk kraft.
Nå tar han et oppgjør med psykiaterne på Gaustad.
Hvordan kan ha få tatt hevn? Ingen vil høre på ham, og psykiatrien har stor makt. Han er
fortsatt umyndiggjort, andre bestemmer over livet hans. Alle ønsker om juridisk hjelp blir bare
tankebobler som verger og offentlig byråkrati vet å punktere. Fortsatt sitter redselen i ham fra
hva han har sett sett og opplevd på Gaustad. Nå fester han krasse motiver fra sykehuset til lerretet i store, reklameaktige «plakater». Det er svært viktig for ham å fortelle om både hva han
selv har opplevd der, hva han har sett og hva han har vært redd for. I store formater maler han
ut sine redsler og anklager mot umenneskelig og uverdig behandling. Som våpen henger han ut
leger og pleiere ved å male dem groteske, men gjenkjennelige, med alle slags torturredskaper.
RØDE KORS [1958]
Fra Carl Wilhelm Sem-Jacobsens
laboratorium på Gaustad sykehus
De fleste sykehusbildene beskriver ikke spesifikt elektrosjokkbehandling, men har motiver
som likner mer på lobotomi, noe Bendik ikke ble utsatt for. Også kastraksjon var et av Gaustads
tilbud, ikke minst til taterjenter som ikke skulle få vanne ut norsk blått blod med romanifolkets
litt mer kryddersterke gener. Titlene på sykehusbildene er snarere valgt som ordsterke, framfor at de konkret refererer til den medisinske handlingen. Arrene i pannene kan være streker
som ble satt på lobotomi-pasientene for å kunne sikte inn rett vinkel og dybde på sylen som ble
slått inn gjennom øvre øyenhule opp i hjernen. Blodfylte øyenhuler er nok relevant og peker på
ispigg-metoden.
I 1956 bygde Carl Wilhelm Sem-Jacobsen opp EEG-avdeling på Gaustad med midler fra
Ford Foundation i USA. Han behandlet pasienter med Parkinson med elektroder som ble satt
inn i hjernen, godt surret fast med en hjelm av bandasjer på hodet. Resultatet fra EEG-dataene
ble også brukt som vurdering for lobotomi-operasjon. Kan Bendik ha sett bilder av dette på den
tiden han maler sine «plakater», ca 1957? Trolig har dette vært nyhetsstoff i avisene. Ellers er
det vel kunstnerisk frihet som rår i kombinasjonen av curare for åndedrettet, taukveil i munnen, arr i pannen og tilkopling til 11000 wolt. Bildene viser flere typer overgrep samtidig.
vi er ikke syke, men vi regner oss som politiske fanger, det var en mann der, han var skåret i tinningene og sydd igjen med tverrsting [1985]
Ansiktene på leger og pleiere på sykehusbildene er malt i detalj. De er karikerte portretter
av direktør, leger og sykehuspersonalet som Bendik var i kontakt med. Noen av pasientene har
trolig også portrettlikhet.
Det er lett å forstå at mange forbinder Bendik Riis først og fremst med hans grufulle sykehusbilder. De fester seg i sinnet og skremmer. Selv er han lite opptatt av dem som kunstverk.
De er «ett-strøks malerier», plakater som ikke tilfredsstiller hans krav til godt håndverk, ene
malt for å fortelle om fangetilværelse og overgrep på Gaustad og for å kaste skam over leger og
pleiere.
I 1957 har Bendik igjen en utstilling i hjembyen Fredrikstad. Fortsatt er det få som vil
gi galningen ordentlige priser for hans malerier og tegninger. Likevel sender han brev til en
grunneier i byen, en han har fått god behandling hos noen år tidligere da han malte bilder for
ham. Byggeklar tomt er ikke å oppdrive, men Bendik får tilbud om tomt med påstående grunnmur på Frydenbergfjellet. Da må han skaffe 7000 kroner ved overtakelsen og samtidig ha kontanter til å starte byggevirksomheten. Det har nok ikke Bendik, og han gjør et nytt forsøk på å
få erstatning fra forsikringsselskapet Æolus etter farens bilulykke. Han mener at faren kunne
levd til han ble 97 år og krever erstatning for tapt arbeidsfortjeneste i 35 år.
Herr Kunstmaleren Bendik Riis
356
side
Walter Freeman demonstrerer lobotomi ved å slå
en syl gjennom skallebeinet ved øvre øyehule.
Herr Kunstmaleren Bendik Riis
side 357
Til Statens Kunstutstilling dette året sender Bendik inn tre av sykehusbildene, «Kastraxtion», «Wiwisexsjon» og «Operasjon G». Alle blir refusert. Det fratar ham ikke arbeidslysten, og
hele det kommende året produserer han mange bilder på Malmøya.
Valgjerd har skrevet brev til en tante i Oslo og beklaget seg over at hun ikke har det godt
på Veum, at medpasienter er slemme mot henne, og at hun ikke får ha sin gudstro i fred. Tanten undersøker muligheten for at Valgjerd kan flyttes til et pensjonat i nærheten. Men sykehuset vil ikke gå med på en slik løsning fordi Valgjerd er så svingende i humør og oppførsel.
Vi tror ikke at det er så alvorlig når hun sier at det er noen som håner
hennes religiøse innstilling. Pleiepersonalet er snilde mot pasientene og
vi synes at Valgjerd har det godt her.
Det hender at Valgjerd mister fotfestet i virkeligheten. Hun hører sin fars stemme, og andre
avdøde slektninger viser seg for henne og sier at hun må komme seg vekk fra sykehuset.
Pasienten er inne i en meget dårlig periode. Er urolig, vanskelig og
umedgjørlig. Er plaget av visuelle og auditive hallucinasjoner samt confabulasjoner, lever periodevis oppe i himmelen hos Gud. Hører og ser
Gud. Meddeler videre at hun har møtt sin far oppe i himmelen. Settes i
dag på Hibanil 100mgx3 dgl.
Dermed er Valgjerd fanget av medisiner som gir tildels alvorlige bivirkninger. Hun får
utslett på beina og eser ut. Andre medikamenter prøves i årene framover. De ser ikke ut til i
vesentlig grad å endre hennes plager eller situasjon.
«Kunstens hele følelse overgis beskueren»
I galleri Paletten i Oslo hersker Judith Steensen.
Hun blir Bendiks faste gallerist i mange år.
Høsten 1958 arrangerer hun den utstillingen i Oslo som må betraktes som Bendiks definitive
gjennombrudd som kunstner. Der viser han, i følge egne notater, hele 61 malerier. Åpningen
er fredag 5. september kl. 1200 med brus, kaffe og bløtkaker. Utstillingen er en suksess. Han
selger så godt som alle bilder og får en stor sum penger.
5/9-58 Han har idag åpnet en separatutstilling i Paletten, 40 - 50 billeder, de fleste delvis udaterte, men noen er visstnok fra før 1945. De
fleste nye. Siden utskrivningen har han snarest utviklet seg i mer konvensjonell retning. Bare enkelte billeder er tydelig preget av psykosen, for eks. et kamuflert selvportrett hvor han sitter som orgelspiller
med sølvkors om halsen. det er påfallende at han har billeder malt i de
forskjelligste manerer, for eks. a la Monnet, Rousseau, Aulie. Enkelte er
påfallende flotte, slik at det virker overraskende at det er ham. Tydelig
symbolske er «2 sorte får». Han ønsket ikke å kommentere dette. Om sine
abstrakte bilder sa han at det måtte jo være noe sånt moderne også. Han
virket ellers temmelig inkoherent i sin tale. Antrekket var påfallende
med smoking, hvit slips, lyserød papirserviett i lommen, litt pjusket og
blek og mager.
I galleri Paletten [1958]
Herr Kunstmaleren Bendik Riis
358
side
OPERASJON G [1957]
11000 WOLT [1957]
CASTRACSJON [1957]
WIWISEXSJON [1957]
KASTRAXTION [1957]
Herr Kunstmaleren Bendik Riis
side 359
Alf-Jørgen Aas i Aftenposten 16/9-58: (utdrag)
Judith Steensen i Galleri Paletten
For den som interesserer seg for det rent menneskelige i kunsten, vil maleren
Bendik Riis’ utstilling i Galleri Paletten helt sikkert bli litt av en opplevelse. Det
er sjelden en utstilling formidler sinnets mange skiftende stemninger så uhemmet
sterkt og direkte som i dette tilfelle. På den annen side vil vel den som er opptatt av kunstens formale og koloristiske problemløsninger lett kunne finne noe å
innvende, kanskje ikke minst fordi de stilistiske svingningene er så forvirrende
mange på denne utstillingen. Stilistisk er utstillingen så mangfoldig at man i første øyeblikk får inntrykk av at det må være mange som har vært med på å male
bildene. Men er de aldri så forskjellige i formen, så har bildene i det innholdslige
alltid noe felles. På samme tid som et bilde kan virke romantisk uvirkelig - ­eller
rett og slett almindelig - får det gjennom underligheten i utførelsen et varmt beveget og personlig uttrykk.
Opdagelse
Hver ting må man sell gjennomleve - ikke høre for meget efter andre - man må sell opleve
- stadfeste - komme til klarhet. Direkte eller indirekte - kunst må gi, kunstens hele følelse
overgis beskueren. Kunst er liv - et større eller mindre uttrykk for sterkere eller svakere
følelser - jo større følsomhet - jo større kraft - jo større kunst. Rent, klart, saklig naturstudium grunnlagt på erfaringene, og oppdagelser og klare beviser - logikk - er følgen av en
sann kunstners streben mot en skjønn verden. Abstraksjon blir oplevd liv bak de uanede
muligheters land. Nu lever jeg - jeg er tiden. Overfølsomhet er blitt begrep - hvorfor? Jo,
fordi det er så mange - mange - grå - trøstesløse - lonkne - valne - smittede - giftfulle - og
sløve individer - som kaller sig normale, men som i virkeligheten - efter sunne begreper er menskelige analfabeter - dogmatikere - kolde - skjørhjernede - og trøtte negativister.
Nei: De store kunstnere - som virkelig var positivister - var av sin samtid alle miskjente.
Store ånder - men naturligvis ikke fullkomne eller feilfrie.
Til Høstutstillingen i 1958 sender han inn flere arbeider, både i klassen for malerier,
tegninger og skulptur. En tegning av bestemoren blir antatt. Flere av de andre arbeidene er
sannsynligvis senere gått tapt.
Suksessen fra maleriutstillingen i Galleri Paletten i september blir fulgt opp bare uker
senere på samme sted med en utstilling av tegninger. Den får også stor oppmerksomhet. I en
egenprodusert pressemelding skriver Bendik, igjen med schizofreniens behov for forstørrelse:
Innlevert ca. 118 glassinnrammede tegninger og verdinotater fra tiden spesielt under
krigen, da vi alle manglet materialer. Utstillet ca. 74 tegninger i det lille lokalet. God presseforståelse, uerstattelige kunstverdier som kan oppbevares og senere ev. utføres i varigt,
skjønt materiale, og dersom kunstmaleren nu får bestillinger i større format - og avtaler.
Kan også eventuelt forklares som de er for de som har interesse i foredrag. Er i Fredrikstad
Herr Kunstmaleren Bendik Riis
360
side
Disse bildene ble trolig vist første gang under utstillingen i Paletten.
Herr Kunstmaleren Bendik Riis
side 361