Transcript LLAs idehefte om PJ - Landslaget for lokalaviser

Gode avisideer
Tema: public journalism – 2. kvartal 2014
Et utva g gode ideer og eksemp er fra
oka avisene og LLAs idé- og kunnskapsbank
NYHETER
NYHETER
Din annonse her?
Bypakka
n KOMMER: Samferdselsminister
Magnhild Meltveit
Kleppa kommer til
åpent møte om vei
i Greipstad menighetshus førstkommende mandag.
(Foto: Statsministerens kontor).
Fra neste sommer kan det koste
mer å passere bomstasjonene
rundt Kristiansand i rushtiden
enn midt på dagen og i helgene.
Samferdselsdepartementet
holdt tilbake 60 millioner kroner i belønningsmidler for 2011.
Departementet mener kommunen ikke har oppfylt avtalen
om å innføre rushtidsavgift og
de har sagt at de vil ha en tilbakemelding på dette innen 1.
juni 2012.
Rådmannen i Kristiansand
har foreslått at det må innføres
tidsdiffernsierte bompengesatser. Dette kan tidligst innføres
sommeren 2013. Både rådmann
og ordfører i Kristiansand
mener dette er nødvendig for å
få tildelt belønningsmidler.
I analysen om tidsdifferensierte bompengesatser står det
blant annet at utbyggingen av
kollektivfeltet på Vågsbygdveien og E39 vil stoppe opp dersom
politikerne sier nei til rådmannens forslag.
Videre står det at trafikken
vil øke i rushtiden, og køene på
E 39 og ytre del av Vågsbygdveiene vil forverres.
Det står også at det blir mye
dyrere å kjøre buss, og at busstilbudet kommer til å bli dårligere, dersom belønningsmidlene for 2012 ikke kommer.
Skjer det derimot at bypakkemidlene blir realisert for Kristiansand så vil busstilbudet bli
kraftig forbedret.
Det er vel heller ingen tvil om
at bypakke er viktig for en utbedring av veien mellom Søgne og
Kristiansand, både med kollektivstrekning og forbedring av
vegen.
Nå kan du påvirke
Mandag kan du påvirke
nasjonal politikk. Da
stiller samferdselsministeren på åpent veimøte i
Greipstad menighetshus.
Arrangør er Søgne og Songdalen
Budstikke. Redaktør Roar Vigeland Osmundsen sier tidspunktet
for møtet er helt riktig, så lenge
målet er å få en bedre europavei.
De faglige råd til statsråden er at
det ikke bør komme ny firefeltsvei
gjennom Songdalen nå.
– Politikken er sånn skrudd
sammen at når ikke noe er sagt, er
det ennå tid til å påvirke. Nå er det
kun fagfolk som har kommet med
sine anbefalinger, politikerne har
ikke tatt noen avgjørelse, sier Osmundsen og legger til:
– Hvis man ønsker å påvirke, så
er dette en gylden mulighet.
Samferdselsministeren kommer
Avisen har planlagt møtet en
stund, men ønsket hele tiden å
få statsråd Magnhild Meltveit
Kleppa selv til møtet. Ordfører i
Songdalen Johnny Greibesland er
i samme parti som statsråden og
har gitt en hjelpende hånd i å få
statsråden til Songdalen.
– Til syvende og sist er det makten i Oslo som bestemmer. Denne
kvelden kan alle få mulighet til å
påvirke, sier Osmundsen.
– Er det normalt at lokalaviser eller
aviser generelt engasjerer seg i folkemøter?
– Avisen vår er et torv for meninger. Primært skjer det i spaltene. Å lage et møte hvor folkets
røst blir hørt av makta, er i tråd
med det samfunnsoppdraget vi
har, svarer redaktøren.
I panelet
Osmundsen skal lede debatten
som i tillegg til Kleppa består av
ordførerne i Søgne og Songdalen.
Videre bedriftslederne Paul Gunnar Sviland og Svein Frustøl, regionvegsjef Kjell Inge Davik og
administrerende direktør i Agder
Kollektivtrafikk Siv E. Wiken.
– Alle er enige om at firefeltsvei i den traseen som er vedtatt,
er den beste løsningen. Søgne og
Songdalen inngikk nylig fredsavtale om dette. Samtidig sier nasjonale mål, blant annet i den nye
klimameldingen, at flere skal ta
bussen og bruke sykkelen. Hvordan skal regjeringen få dette til
lokalt utenom den omdiskuterte
rushtidsavgiften?, spør Osmundsen.
Publikum vil få anledning til
direkte budskap eller spørsmål.
FAKTA
n Folkemøte om veg
Fornøyd ordfører
Ordfører Johnny Greibesland (Sp)
inviterte samferdselsministeren
på vegne av Budstikka.
– Hun satte pris på å bli spurt og
ville gjerne komme, det syntes jeg
var svært hyggelig, sier Greibesland som håper hun har positive
signaler med seg.
– Hun kan nok ikke si noe konkret, men hun får høre folks mening, lytte til dem og treffe folk.
Det har en absolutt betydning,
sier Greibesland.
– Nå er det viktig å sørge for at
hun får med seg et klar melding
fra folket inn til Oslo, sier han.
– Hva synes du om at lokalavisen
arrangerer folkemøte i en sak?
– Her har Budstikka tatt på seg
en oppgave jeg absolutt ikke har
noe i mot at en avis gjør. Det er
positivt, sier Greibesland.
20 år fram
Regionens areal og transportutvalg (atp) hadde forrige fredag
møte der de blant annet diskuterte en langsiktig bypakke for
trafikken i 20 år fremover.
Der ble fremmet ønske om at all
trafikkvekst de neste 20 årene
skal kollektivtrafikken ta seg
av.
Det vil si at et blir mer straff
for de som ønsker å bruke privatbil til sentrum.
Det blir rushtidsavgift, dyrere og færre parkeringsområder
i sentrum.
Dette er også noe som inngår
som et sterkt ønske i den fremlagte klimaplan.
Vegsjef Johan Mjåland og lokale politikere har alle uttalt at
man, på tross av disse fremtidsvyene, trenger en ny veg mellom Søgne og Kristiansand.
arrangeres på Greipstad menighetshus mandag 21.mai
kl. 19.00.
n Folkemøtet arrangeres
av Søgne og Songdalen
Budstikke.
n Folkemøtet skal være
med på å bidra til økt press
på de som sitter med ansvaret og avgjørelsene i Oslo.
n I panelet sitter samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), ordfører
i Søgne Åse R. Severinsen
(H), ordfører i Songdalen
Johnny Greibesland (Sp),
bedriftslederne Paul Gunnar
Sviland og Svein Frustøl, regionvegsjef Kjell Inge Davik
og administrerende direktør
i Agder Kollektivtrafikk Siv
E. Wiken.
ANNE LISE RISENG
[email protected]
mobil 90615504
ARNOLD MARKUSSEN
[email protected]
971 39456
6
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 16. MAI 2012
södra sidan
Enkät: nAthAliE SAgBorn
masmo. imorgon, söndag,
kan du se hur man tvättade
kläder innan tvättmaskiner
fanns. hagalunds
tvätterimuseum
nere vid albysjön
håller öppet kl
12-14. Läs mer
på kalendariet
sidan 30.
8
9
WEBBFRÅGAN:
50 %
8%
Vad gör du med din familj?
så här svarade ni på vår hemsida:
Mina vänner är min familj
Vi gör allt tillsammans
Kollar film
Tränar
Firar högtider
Fredagsmyser 0 %
10
Hampus, Anna, Hanna,
Petter, Petra och Mariela
Hallunda. Lär dig skriva
med södra sidan! På tisdag
håller vår reporter anna
sjögren skrivarverkstad under Botkyrka
Winter Games i Botkyrkahallen kl 12-15.
Läs mer på sidan 4.
8%
8%
50 %
25 %
22 F
redaktionen:
stella Papapanagiotou
(föräldraledig)
Mariela Quintana Melin
(redaktör, reporter)
hampus Jarnlo
(redigeringsansvarig,
reporter)
Johannes Liljeson (fotograf)
anna sjögren (reporter)
Petra Marandi Roos
(redigerare)
hanna thåström (reporter)
nathalie sagborn
(reporterpraktikant)
DECKARE. FAKTA. BARN. LYRIK. ALLTID BRA PRISER PÅ BÖCKER!
 TVANGSBOT
kommuner
om planen,
40.000 i tvangsbot
for så
sinkommer
husbåt i Trysfjorden.
de
forskjellige etatene
mederforslag
Forutsetningen
er at båten
borte til
innen 5. juni.
planen. til slutt er det stortinget som
vedtar den.
7
nyheter
26. APRIL 2013
nyheter
n PUSS OPP: Usikkerheten rundt hvor ny E39 skal plasseres bør ikke hindre beboere i å pusse opp hus og eiendom. Her bebyggelse på Klepland som kan bli rammet av ny vei.
(Arkivfoto: Anne Lise Riseng).
annonsförsäljning:
08-740 28 20
helene Mueller
073-616 14 82
Daniel hjelm
076-161 22 06
Charlie Brünteson
070-422 37 87
e-post:
[email protected]
NYTT SENTRUM
Pensjonistene sitter
hver dag et steinkast fra
torget, og har klare prioriteringer for Oppdals
nye sentrum.
distribution: sDR
utebliven tidning
08-740 07 82
www.utebliventidning.nu
tryck: V-taB i norrtälje
upplaga: 60 000
För inskickat ej beställt material
ansvaras ej.
haNd & café
Öppettider: Tis-lör 10-15
Kvällsöppet tis & tors till 18
Gröndalsv 20 B, Tumba c
08-534 709 40
se-manniskan.se
iNlämNiNG av secoNd haNdGåvor:
måndag-fredag 08-16
Öppet ti - lö kl 10-15
21/8-1/9Kvällsöppet ti & to till kl 18!
KLÄDER
Gröndalsv 20 B, Tumba C
se-manniskan.se, 08-534 709 40
50 %
Stor second handbutik i två plan
med härligt café i Tumba centrum
Odd Horvli, John Martin Vognild, Sivert Nyhaug, Kristian Steen og Mikal
Tande har delt mang en kaffekopp på
Cafe Klausulen, og onsdag er praten livlig når OPP utfordrer pensjonistene på
langbordet.
Tegn ditt sentrum, ba vi leserne om sist
uke. Gjengen ved kafebordet tar gjerne
blyanten fatt.
Først prøver Kristian Steen seg på omkamp.
– Jeg liker ikke rundkjøringene på den
nye E6en, det blir for krokete og trangt,
sier Steen før han avbrytes av John Martin Vognild.
– Det er bestemt det nå, Kristian. Dessuten må du ta turen til Sverige, der er det
mange flere rundkjøringer og trafikken
flyter godt. Spørsmålet er hva vi gjør her,
sier Vognild og tar fram bildet OPP har
med.
For det er dagens E6 i sentrum som
åpner en mulighet. Park? Parkering? Nye
bygg? Ja, takk, alt sammen, sier pensjonistene.
PARKERING
Den store diskusjonen går om parkeringsplasser og bilens plass i et nytt sentrum.
– Folk vil helst inn i butikken med bilen.
Noen parkerer så nære Bunnpris at dørene går opp, illustrerer Kristian Steen.
– Ja, det er det ideelle det, humrer Odd
Horvli.
Men innerst inne vil også han ha mindre biler i sentrum.
– Det er ikke noe skikkelig sentrum her,
det er rotete, sier Sivert Nyhaug som er
enig med politikere som vil ha parkeringshus på Domus-parkeringen mot
Rv70.
– Det kan du bare glemme! Jeg er prinsipielt mot all betaling, utbasunerer Horvli
før han tar det i seg.
– Joda, jeg kunne nok betalt en tier for å
parkere hvis jeg var nødt.
Så enes gjengen om det – parkeringshus
på Domus-parkeringen er veien å gå.
Horvli vil også utvide flateparkeringa
foran Aunasenteret som i dag. Eller kanskje det bør komme noen nye bygg i tre?
Horvli konkluderer med at sentrum ikke
kan være bare parkering.
– Helst vil jeg ikke si noenting nå, det er
artigere å kritisere etter at de har bestemt
seg, flirer Horvli.
PARK
Over til park – for det savner i hvert fall
pensjonistene.
– Se i Sverige, det er
som dag og natt.
Ta grep i sentrum!
Grønne lunger er fint
og det må vi ha, kommer det nesten i kor fra
Vognild, Tande og Nyhaug.
Før Vognild kommer
med et hjertesukk alle
stemmer i.
– Men trær og busker
får vel ikke stå i fred i
Oppdal, de blir vel
revet ned.
– Vi trenger en intim,
liten park, sier Horvli
OPP sist fredag
før Nyhaug peker på at
20 F
REDAG
FREDAG 19. APRIL 2013
19. APRIL 2013
NYTT SENTRUM
SPØRSMÅLENE
På veien mot et nytt sentrum kan du
tenke over spørsmålene vi vil ha
svar på. Det første selvsagte: Hva
vil du gjøre med Oppdal sentrum?
Og noen konkrete spørsmål å gruble
videre på:
Skal dagens torg bygges igjen med
boliger og butikker, og torget flyttes
til en ny møteplass i krysset mellom
Aunasenteret/Skifer Hotel/Husfliden?
Eller skal vi si som Ole Brumm – ja
takk, begge deler?
Skal dagens parkeringsplasser fjernes
og bebygges, og bilene puttes inn i parkeringshus?
Skal vi bygge høyere enn i dag?
Trenger vi et grøntdrag som arkitektene vil ha, der folk kan gå på føttene,
på ski eller sykle trygt fra stasjonen og
rett ut i naturen?
Skal dagens E6 gjøres om til gågate
med biltrafikk – eller ren gågate?
Bør vi ha egne sykkelveier i sentrum?
FOLKETS VALG
OPP tok med seg kart og stakk innom
to som sitter midt i smørøyet. Fiona
Nyvold og Mali Anette Hoel driver
kunstgalleri på torget, og har E6 og
Rv70 rett utenfor vinduet. Anniken
Sundt Hoel er innom og engasjerer seg
også i sentrumsdebatten når OPP legger fram penn og papir. Først tenker de
kanskje som oppdalinger flest at det er
langt fram til et nytt sentrum.
– Forsvinner E6 om to år? Tuller du?!
Fiona Nyvold innrømmer at hun ikke
trodde endringene ville komme så fort.
Alle tre håper på noe bedre.
– Sentrum er helt flaut i dag med mye
asfalt og store åpne flater. Vi må tette
igjen, og kanskje ha litt mer ens byggestil. Byggene vi har i dag er satt opp
helt usystematisk, sier Sundt Hoel.
– Ja, det er for mye fjelluft i sentrum.
Vi må ha det mer urbant, gjøre det mer
trivelig å være i sentrum, supplerer
Nyvold før hun erkjenner.
– Men Oppdal blir aldri en by.
– Ja, men nå har vi sjansen til å lage
gater og få det trangere, mener Sundt
noe mer optimimistisk.
– Det tror jeg knapt på, kommer det
fort fra Nyvold.
OVERGANG
Begge to har gode innspill til politikere
som skal vedta et nytt sentrum:
– Jeg håper de lager en fin undergang.
Den som er i dag er det ingen turister
som finner. De ser den ikke, og ikke er
den skiltet. Det samme med turistkontoret, de finner ikke det heller. Alle
kommer hit og spør oss, sier Fiona Nyvold som likte den grønne bølgen i arkitektkonkurransen. Den er blant
elementene som kan bli redusert til en
undergang når planene kommer ned
på virkelighetens tegnebord.
– Kanskje overgang er tingen, da blir
det i hvert fall synlig, mener sølvsmeden og tenker på forslagene som er
lansert både fra Troll arkitekter og
grunneiere rundt E6 om gangbru over
E6.
PARKERINGSHUS
– Bilene må bort, vi må tette igjen sentrum, mener Anniken Sundt Hoel og
tegner inn parkeringshus i sentrum. Et
borte ved Lundhaug-huset, et annet på
området mellom jernbanen og E6 rett
overfor Skifer Hotel.
– Da må du betale parkeringsavgift.
Det er ikke oppdalingene vant til, innvender Nyvold som tror det er vanskelig å snu oppdalingenes
parkeringsvaner.
– Vi vil kjøre fra bygg til bygg. Vi
trenger det ikke, men det er den vanen
vi har. Ingen butikkeiere vil ofre parkeringsplassen sin, mener Nyvold.
TORG
– Vi må ha et torg med kafeer rundt,
og fontene i midten, sier Sundt Hoel.
– Det hadde det vært flott, men det er
det ikke kundegrunnlag til i Oppdal,
mener Nyvold som mener det er viktig
at et torg og en møteplass er for alle.
– Torget må brukes av alle alderstrinn
fra skatere til de gamle, sier Nyvold.
Mali Anette Hoel har holdt seg litt i
bakgrunnen, men er enig i at folk må
engasjere seg, og vifter vekk forslaget
om å la eierne av butikksentrene få uttale seg i saken.
– Nei, nei, ikke spør de store!
Så derfor spør vi leserne. Hva slags
sentrum ønsker du? Kom med ideer og
innspill på facebook-siden vår eller i
epost til [email protected]. Eller
som kommentarer på hjemmesiden vår
til saken om nytt sentrum i Oppdal.
Om to år er veien lagt om og vi må
tenke nytt.
Det er først og fremst oppdraget ditt.
PER ROAR BEKKEN
[email protected]
gjerne inn parkeringshus på kartet
Anniken Sundt Hoel og Fiona Nyvold er enige om at noe må gjøres med Oppdal sentrum, ogtegner
t
OPP har med.
21
Hva bør gjøres med Oppdal sentrum?
Tegn inn der du vil ha gågater, torg, møteplasser, sykkel-veier, bygg og parkering.
Si din mening på vår facebookside facebook.com/ avisaopp, diskuter på opp.no,
send oss epost eller stikk innom oss med
din tegning eller mening.
Vinneren av arkitektkonkurransen la
vekt på å knytte sentrum opp mot fritidsarealene utenfor
sentrum.
Illustrasjon: Oppdal+
Halvparten av oss bor her. Nå skal det fortettes.
Hva vil du ha mer av i Oppdal sentrum?
Dagens reguleringsplan for Oppdal
sentrum ble vedtatt i 2002. Nå skal
den forandres når E6 legges om og endrer sentrum. Det skjer allerede om to
år.
Nye tanker om hvordan Oppdal sentrum skal utvikle seg er i første rekke
kommet gjennom vinnerutkastet Oppdal+ i arkitektkonkurransen.
Også arbeidet med Masterplan og
flere nye byggeprosjekter som Grøsethbygget, Fjelllandsbyen ved Oppdal trevarefabrikk, Nyvold-bygget trinn II,
Luvegen og Aunevang gjør at det er
behov for å endre arealbruken i sentrum. Hvor skal vi handle, hvor skal vi
bo, og hvor skal vi sitte og gå?
Onsdag vedtok kommunestyret å utarbeide en ny plan for hvordan Oppdal sentrum skal planlegges. Den
gamle planen fra 2002 skal moderniseres i tråd med tankene fra vinnerutkastet Oppdal+ i arkitektkonkurransen.
Politikerne gjør det på politikermåten, formelt og korrekt med planprogram, planforslag, høringer og debatt i
politiske organ. Bank, bank. Så har vi
vedtatt nok en plan.
Ei avis må selvsagt spørre folket, for
det er de som skal i stå i sentrum i et
Oppdal der visjonen for et nytt sentrum er «Det gode liv i ei attraktiv
fjellbygd».
Men hva er det gode liv – og for
hvem? Her er det kryssende interesser i
alle retninger.
Vi som bor her, butikkeierne, bilførerne, turistene og hytteoppdalingene
ser garantert ulikt på hvordan et godt
sentrum ser ut.
Folk på Klepland kan trygt
pusse opp kjøkkenet – det
er lenge til det kommer en
ny vei, sier Statens veivesen. en verdiøkning vil bare
føre til at du får mer igjen
når staten innløser huset.
vi har en
park allerede.
– Men er det
noen som
bruker Høgvangparken
i dag?, spør
Nyhaug.
Ingen kan
svare, for
det er lenge
siden noen
av dem tok
turen
oppom parken der
Det er først og fremst der E6 går i dag sentrum kan legges om.
Inge Krokann i sin
aktiviteter kan det godt være i parken.
tid ble satt på sokkel. Statuen havnet
– Du ser på bocciagubbene i Syden?
foran rådhuset, i 2002 forsvant pavil– Ja, jeg spiller selv! Og skotthyll, det må
jongen og siden har parken kun vært et
vi ha, sier Horvli som ivrig begynner å
tilholdsted for de mer tørste innslagene i
tegne inn bane på torget.
sentrumsbildet.
– Enn skiløype i sentrum da, Kristian?
– Det er ikke folk der, en park må ligge
– Nei, nå er jeg for gammel!
midt i sentrum. Folk liker å se folk, er
PER ROAR BEKKEN
både OPP og pensjonistene enig om, og
[email protected]
TEGN DITT SENTRUM!
Skal vi ha torget der det er
i dag eller flytte det?
Skal vi bygge igjen
Høgvangparken?
Trafikken
Årsdøgntrafikken
Mellom rundkjøringa og E6
E6 sentrum, nord for Rv70-kryss
E6 sentrum, sør for RTv70-kryss
8250
7370
6750
Bør fotgjengere og bilister
dele den nye gågata?
Oppdal+
te
Nye byggeplaner
Aunevang
Grøseth/Marion-bygg
Marion bygg (Nyvold,
Høgmo, Luveien)
Fjellandsbyen bak YX-stasjonen
Grøseth-kvartalet
Planskilt grøntdrag fra stasjonen til skole- og idrettsparken. Grønn bølge er i ettertid
erstattet av grønn undergang
Høybygg opp til fem etasjer
20 % bolig, 20 % fritidsbolig,
20 % parkering, 40 % næring
og service
Lokal trafikk i Inge Krokanns
vei
Dagens E6 får delt trafikk på
fotgjengeres premisser fra
Ålma til Nyveien ved Oppdalsbanken.
Seks parkeringshus i sentrum
med 900 plasser
Gateparkering i lommer
ellers i sentrum
ixga
te/M
Gåga
Ny
E6
Hvordan skal vi komme oss over
Bør vi fjerne parkeringsplasser
og bygge parkeringshus, feks her? E6 og videre østover?
Enige om å tøye grensene
Politikerne utvider grensene for
sentrum, og Sivert Vindal drømmer om Karl Johan.
Hvor går grensene for Oppdal sentrum?
Det ble hovedtema da kommunestyret behandlet planprogrmamet for en ny reguleringsplan for Oppdal sentrum.
Olav Bjørndal (Ap) var den første som
ville utvide området. Han ville innlemme
boligene inntil parkeringsplassen bak
Domus i sentrumsområdet.
– Området består av boliger som tidligere
har vært næringseiendommer. Den kommunale parkeringsplassen bak Domus er
inne i planområdet, der har mange av oss
sett for oss et framtidig parkeringshus. Det
vil påvirke bebyggelsen som ligger inntil
denne plasse. Vi må se alt i en helhet, sa
Olav Bjørndal (Ap).
Sigmund Fostad (H) var enig med Olav
Bjørndal og ville også innlemme boligområdet ved Riis-brua der nye E6 kommer inn
i sentrum.
Trygve Sande (V) var opptatt av skolevei
og de gående og syklende.
– Per i dag går vinterskoleveien i Bjørkmoen ned på Høgmoveien og gjennom sentrum. På sikt må vi få ungene innover i
boligveiene og vekk fra sentrum.
Gerd Mette Drabløs (V) ønsket Mellomveien inn i planen for å få med undergangen til skoleområdet, og ville ha med
skoleområdet i sentrumsplanen for å se
helheten.
Olav Bjørndal ville utfordre arbeidsgruppa om å tegne et nytt forslag til sentrumsgrenser ut fra politikernes innspill.
– Arealbruken bak Domus var avklart til
bolig i reguleringsplanen for 2002, men
dere står fritt i å innlemme dette området i
den nye sentrumsplanen, sa utviklingsleder
Jan Kåre Husa som ikke hadde motforestillinger mot å justere grensene. Skoleområdene ville Husa imidlertid ikke ta med
for å fokusere på sentrumskjernen.
Husa pekte også på forbindelsen mot boligområdene øst for jernbanen. Der skal
gangaksen forbi Skifer Hotel føres under
jernbanen over til boligområdene.
– Vi har en utfordring i å komme under
jernbanen og opp igjen før vi når ei flomstor Ålma.
KARL JOHANS GATE
Sivert Vindal (Sp) var mer opptatt av hva
slags sentrum vil skal ha og ville legge vekt
på et sentrum med god logisitikk for trafikk og en trivelig plass å ferdes.
Vindal så for seg ei ny paradegate der E6
går i dag.
– Det er den viktigste gata i sentrum og
det må bli en skikkelig Karl Johans gate i
Oppdal. Vi har i dag ei gågate som nesten
ikke er brukt. Den vil fortsatt bestå og da
får vi to parallelle gågater, her må vi få en
god løsning.
I Oppdal+ legges det opp til at dagens E6
skal bli ei gate med både gående og biler
på fotgjengeres premisser
– Jeg er nokså glad i bil, innrømmet Vindal og viste til at Karl Johans gate er delt
med noe for bil og noe for gående, Den tidligere Domus-sjefen mente også at det fortsatt blir flateparkering i Oppdal, men at
parkeringshus kan dukke opp for eksempel
bak Domus.
– Skal det koste å sette fra seg bilen i Oppdal sentrum.
Vindal nevnte også Høgvangparken som
ikke brukes i dag, og kommenterte tørt at
det stort sett var folk som hadde med seg
en øl og drakk som brukte parken i dag.
Til slutt samlet politikerne seg om et fellesforslag der grensen utvides i sør mot Kåsenveien/Kantarellveien, og i vest mot
krysset Auneveien/Bjerkevegen.
Det spørs om enigheten er like stor når
gågater, parkeringshus og torg skal på
plass.
Disse leder arbeidet
i kommunen
Kommunen har satt sammen denne arbeidsgruppa som skal utrede Oppdals nye sentrum. Jan Kåre Husa (leder), Kyrre Riise og
Morten Erik Stulen fra Oppdal næringsforening v/ Kyrre Riise og Morten Erik Stulen,
Egild Roger Kristiansen fra Eldrerådet, Brit
Eide Fredriksen fra Kommunalt råd for funksjonshemmede, Gunnar Skreen fra Ungdomsrådet og Vigdis Thun Lauritzen som barn og
unges representant i plansaker. Norunn Fossum og Sissel Enodd fra Plankontoret har
skrevet utkast til hvordan planen skal bli til.
FAKTA
n For øyeblikket ligger mange forslag på
bordet for hvor en ny E39 skal gå gjennom Søgne.
n IDYLL: Er det bare skjærgården som gjør Søgne attraktiv å bo i? (Flyfoto: Anders Martinsen fotografer)
Budstikka skal de nærmeste ukene finne ut
hvor god Søgne er å bo i.
Med oss på laget har vi
sentrale personer i kommuneledelsen som gjerne
vil treffe innbyggerne
og høre deres mening.
Kommentarer opp.no
Ordfører og administrasjon sier de
kan vise at Søgne er ei utmerket
bygd å bo i på alle tjenesteforhold.
I Budstikkas nye serie skal de få
lov til å bevise det.
Avisen skal gå ut til folk og møte
dem der de er, eller de kan komme
til oss.
Vi skal stille spørsmålet om folk
kan fortelle oss om hva som er bra
og hva vi bør rette på i kommunens tjenester.
"Sivert drømmer om Karl Johan" Da er det
vel Domus som skal være "Slottet" da, med
Sivert på sokkel foran kanskje :-) Beklager å
måtte si det, men Domus har vel fått styrt
nok i sentrumsutviklingen av bygda vår,
Oppdal er vel tross alt litt mer enn Domus.
Er det ikke brukt på tusenvis av skattekroner på Arkitektkonkurranse da, mange fine
forslag laget av fagfolk. Og som det står i
artikkelen "Rv 70 skal dessverre gå der den
går i dag" ja det blir flott med denne store
rundkjøringa mellom Aunasenteret og Oppdalsbanken, hadde vært interessant å hørt
praten om denne beslutningen 50 år fram i
tid. Tviler på om beslutningstagerne kommer på sokkel, det må i så fall være av
andre grunner.
n Striden går om man skal utvide
vår
bYgD
Budstikka ser nærmere på vårt
eget tettsted. Hva er bra, hva
er dårlig. I første omgang ser
vi på Søgne, senere kommer
turen til Songdalen.
Vi har tro på at innbyggere kan
komme med forslag til hvordan
kommuneledelsen kan løse ting
på en bedre måte enn det som er
tilfellet i dag.
Avisen ønsker at ledelsen i kom-
munen stiller opp og er med på en
dialog med innbyggerne om hvordan kommunen er å bo i, på godt
og vondt.
Beboere kan komme og virkelig
fortelle om hva de synes om tjenestene i Søgne kommune.
Det er ikke usannsynlig at ledelsen i kommunen vil få en positiv
opplevelse når de hører hva folk
egentlig mener. Vi regner med at
det er mange som også er fornøyd
med mye av det kommunen tilbyr.
Det er også en stor fordel at vi tar
fram det som fungerer, ikke alltid
setter søkelys på det som er feil.
Samtidig er dette en mulighet til
å fortelle hva som ikke fungerer. Vi
kommer til å etterlyse konstruktive forslag til hvordan problemene
kan løses.
6
Har tro på innbyggerne
Ordfører Åse røsstad Severinsen
har tro på innbyggerne i Søgne.
– Jeg er sikker på at de som bor
i, og kjenner kommunen, virkelig
kommer med positive tilbakemeldinger når de blir spurt om det,
sier ordføreren.
Åse røsstad Severinsen er også
klar over at det vil komme fram
konstruktiv kritikk når man møter innbyggerne med dette temaet.
hun er sikker på at de som jobber i kommunen vil få en bedre
hverdag og kan utføre jobben enda
bedre så lenge det er en god dialog
mellom ansatte og innbyggere.
Følg med!
– Vi håper på et stort engasjement
blant Budstikkas lesere som kan
belyse både det positive, og det
som bør bli bedre. nå skal i alle fall
anledningen til å snakke direkte
med ledelsen i kommunen bli mulig, sier Budstikkas redaktør, roar
Osmundsen.
– Vi begynner med Søgne, men
vil gjøre det samme i Songdalen
senere. Av ressurshensyn kan vi
bare ta en kommune av gangen,
sier Osmundsen.
Følg med i Budstikka neste uke
og finn ut når du kan treffe den
personen som du mener det er aktuelt å snakke med om nettopp det
du er opptatt av.
arnold markussen
[email protected]
971 39456
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 13. NOvEmBEr 2013
Av Arne Robert
Två
butiksplan!
...kläder
sport...porslin
möbler...skivor
husgeråd...väskor
glas...böcker
tavlor...
Café
med stor
uteservering!
klimat- & socialsmart! När du handlar i vår second handbutik eller
14
skänker saker bidrar du till vårt lokala sociala arbete samtidigt som second hand
-sakerna kommer till användning på nytt. Tack!
NYHETER
13. juni 2013
Kan trygt pusse opp
Odd Horvli tegner inn hus og park, mens Sivert Nyhaug, Kristian Steen og Mikal Tande følger interessert med.
Trenger P-hus og park
annonsproduktion:
Madeleine appelborn
Kristina sporre
SPORT second
RÄKSMÖRGÅSAR, SEMLOR
RÄTTVISEMÄRKT KAFFE MM!
en transportplan som omfatter veg,
tog og flytransport som planlegges
ni år fram i tid.
nMotFørst
er det
fylke
ogTry betale
Ap sine
to innspill
stemmerframå
Kjetil
Chefredaktör och
ansvarig utgivare:
Petter Beckman
070-454 78 62
detta nummers webbfråga:
TA EN PAUS I CAFÉET!
Etter dugnaden ble det kos med kaffe,
og kake.
nsaft
Nasjonal
transportplan (NTP) er
Hvor god er Søgne å bo i?
surfa in på sodrasidan.se och svara på veckans
fråga: Vad gör dig arg?
GÄLLER TOM LÖRDAG 2 MARS
930 940 65
kontakta oss
på sÖdra sidan
[email protected]
tel: 08–740 07 82
www.sodrasidan.se
adress: Bredholmsgatan 3,
1 tr. 127 48 skärholmen
Facebook:
Lokaltidningen södra sidan
twitter: @sodrasidan
södra sidan är politiskt
oberoende och ges ut av
södra Medborgarpress
sthlm aB. tidningen delas
ut till alla hushåll i området
varje lördag samt läggs
i tidningsställ.
PÅ...
ARTIKLAR
2013 ta en endelig avgjørelse på
vegutbygging for perioden 2014 til
2023.
11
Lokalavisa Dølen
8
Lokalavisa Dølen
NYHETER
28. november 2013
23 februari–1 mars 2013
södra sidan
SKÄRHOLMEN
Skreiv stil om Skåbuvegen
– kom på trykk i lokalavisa
Da sjetteklassingane i
Skåbu skulle skrive
stil, var alternativa
mellom anna å skrive
om gale kyr og forferdelege netter. 11
år gamle Mari valte å
skrive om
Skåbuvegen.
BJØRN SLETTEN
[email protected]
For også ungane i Skåbu er opptatte av Skåbuvegen. Naturleg
nok. For om dei ikkje kjører han
sjølv, kjører storesøsken, mor, far,
bestemor eller bestefar. Det får
ungane til å tenkje.
– Eg syns det ser frykteleg
skummelt ut. Eg tør ikkje å kjøre
vegen. Det er jo berre så vidt
pappa tør å kjøre den, fortel Mari
Blekastad.
Er redd
Førre veke stod lesarinnlegget
hennar om Skåbuvegen på trykk
i Dølen. Der skriv ho mellom
anna at ho er redd etter at
flommen øydela enda meir av
den skrøpelege vegen.
”Nå har Oppland fylkeskommune bestemt at dei skal ordne
på vegen. Så nå håper eg at vegen
blir trygg å kjøre! Eg har ikkje
kjørt vegen, fordi eg tør ikkje å
kjøre den saman med mamma
eller pappa. Eg er redd!” skriv
Mari.
– Å skrive om gale kyr og ”den
forferdelege natta” høres jo veldig
spennande ut. Kvifor valte du å
skrive om Skåbuvegen?
– Det var jo ganske mye å
skrive om da. Det har jo skjedd så
mye med vegen i det siste, seier
Mari.
Heilt herpa
Klassekameratane Jørgen og
Ingrid skreiv om andre ting –
men også dei er opptatt av
Skåbuvegen.
– Eg bur oppå Åsen, og vi må
kjøre opp til Graupe og så nedover att fordi Åsvegen er heilt
herpa, sier Jørgen Varpestuen.
Heilt herpa er vel ganske beskrivande også for resten av vegen
mellom Skåbu og Vinstra. Og
ungane er opptatte av veg.
– Dei snakkar mye om ras og
om vegen, seier lærar Ola Sletten.
Særleg er det skummelt å
tenkje på at familiemedlemar
kjører langs vegen, syns Mari.
– Det er ikkje noko koseleg når
du veit at dei er innesperra av ras
for eksempel, seier ho.
Nå håper ungane at det blir
ordning på vegen.
– Slik at den blir fin og trygg å
kjøre på, avsluttar dei tre sjetteklassingane.
Både beboere og ansatte settes inn i Sør-Fron kommunes planer for nye Sørheim. Restaurering og nybygg skal stå ferdig i 2015. F.v.: Ordfører Ole Tvete Muriteigen, kommunalsjef Arne Gilleberg, beboerne Gunvor Dalseg og Gunvor Engum, pleier Ella Ødegård og Tom Berntsen, leder i Sør-Fron eldreråd.
Gjør klart til utbygging av Sørheim
Sør-Fron kommune
har gitt klarsignal, og
snart startes arbeidet
med opprusting av
Sørheim alders og
sjukehjem. Prosjektet
vil koste 90 millioner
kroner.
Sjetteklassing Mari Blekastad (i
midten) skreiv stil om Skåbuvegen.
Førre veke stod den på trykk i
Dølen. Her er ho saman med klassekameratane Ingrid Maurstad
Brendløkken og Jørgen Varpestuen
– på ein trygg vegflekk i Skåbu.
TONE SIDSEL
SANDEN
[email protected]
Nyt turen.
Nye Mitsubishi Outlander byr
på en unik kombinasjon av
plass, fremkommelighet, lavt
forbruk/utslipp og høy kvalitet.
Med elektronisk styrt 4WD og
avansert sikkerhetsteknologi
kommer du trygt frem.
4WD diesel AT 150 hk fra kr.
435.400,-
inkl. avansert sikkerhetsutstyr.
Killi Bilsenter AS
Skansen 4a, 2670 Otta, tlf. 61 23 62 60
- med hele veien
www.killi.no
TEST 2009
TEST
2012
Øvrige modeller fra kr:
2WD bensin 150 hk 310.900,4WD bensin 150 hk 417.500,2WD diesel 150 hk 330.900,4WD diesel 150 hk 407.500,-
Killi Bilsenter AS
Skansen 4a, 2670 Otta,
tlf. 61 23 02 00
www.killi.no
Pris er inkl. frakt og andre lev. omk. Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard.
Forbruk: 4,9-6,9 l/100 km variert kjøring. CO2-utslipp: 130-157 g/km. Med forbehold om evt. trykkfeil.
Nye Mitsubishi
Lands aget or oka av ser
Kongens gate 14
0153 Os o
Tidligere i november gjorde kommunestyret i Sør-Fron vedtak om
å gi en tilleggsbevilgning på tre
millioner kroner til utbygging av
Sørheim, og dermed er alt klart
for bygging.
– Vi starter nå med å ta ned
noen tre og flytte et stabbur, men
selve gravearbeidet tar ikke til før
etter nyttår, sier Arne Gilleberg til
Dølen. OM Bakken Bygg vant
anbudsrunden og skal stå for
bygginga av 24 nye omsorgboliger og rehabilitering av
åtte boliger i eksisterende bygg.
– Samlet sett får vi ikke en
kapasitetsøkning på mer enn en
plass, men kommunens behov
skal være godt dekt opp med
dette i lang fremtid, det er kalkulert med tall fram til 2055. Vi
har en balansert tjenestekjede
med en sterk hjemmetjeneste, og
Gam a och unga mö s på unchen
sedan i tisdags kan alla
skärholmspensionärer
äta lunch i lillholmsskolans matsal.
–många äldre äter nog
inte ordentligt. det här
en jättebra grej, säger
inga-lill strömberg som
äter mat med nico lazaridis i 4:an.
Det nye bygget skal ligge mellom eksisterende bygg og de gamle
trygdeboligene. – Her blir det også en ny hovedinngang med en mer
ordentlig mottakelse enn det er i dag, sier Gilleberg (t.v.) med Muriteigen
og Berntsen.
Slik skal nybygget se ut. Det skal inneholde 24 nye enheter, med oppholdsrom i midten.
de fleste eldre bor også lengre
hjemme i dag. Vi har kontinuerlig
fire nattevakter, to ute og to inne,
så hjemmetjenesten kan yte hjelp
når det trengs. Når vi nå får oppgradert bygget på Sørheim, får vi
en tjeneste som vil stå til de krav
og forventninger beboere og
pårørende har, sier Gilleberg.
bygget skal opp først, før vi
rehabiliterer det gamle, sier Gilleberg.
Nye Sørheim blir finansiert av
tilskudd gjennom Husbanken og
noen egne midler, mens kommunens lånebeløpet blir på 35
millioner kroner.
– Det at staten gir tilskudd og
lån, gjør dette mulig for oss å
gjennomføre. Signala er også at
tilskudda vil øke i framtida.
Staten har heldigvis denne ordningen innen eldreomsorgen, noe
de ikke har for eksempel innen
skole og barnehage. Det er en
viktig og riktig satsing for oss
dette, selv om vi er en liten kommune, sier ordfører Ole Tvete
Muriteigen.
Inspirert av Linåkertunet
I eksisterende bygg skal åtte rom
restaureres. De blir på 35
kvadratmeter, med eget bad og
kjøkkenbenk. Målet er at de skal
fungere som et hjem der beboerne skal ha stor mulighet for
privatliv. Nybygget, som består av
to enheter, skal ligge mellom de
gamle trygdeboligene og dagens
Sørheim. Det knyttes sammen til
eksisterende bygg med et overbygg. Boligene i den nye delen,
skal ligge rundt et stort, felles
oppholdsareal. Det blir også gode
Det er godt, og
det kommer til å
være godt, å bli
gammel i SørFron.
Tor Berntsen
areal for personalet, med vakt- og
arbeidsrom og service- og
samtalerom.
– Vi er litt inspirert av
Linåkertunet på Fåvang, der de
har en kjerne i midten av enhetene, med oppholdsrom og
kjøkken. Det skal være små og
oversiktlige miljø, med en begrensa personalgruppe og der
trivselen vektlegges. Det nye
Ferdig i 2015
Også Tor Berntsen, leder i SørFron eldreråd, er glad for kommunens satsing på de eldre.
Te e on 452 89 111
a@ a no
www a no
– Det er godt, og det kommer
til å være godt, å bli gammel i
Sør-Fron, sier han.
– Jeg har tidligere vært landpostbud og vet at mange helst vil
bo hjemme så lenge som mulig,
så at kommunen har en god
hjemmetjeneste er viktig. Slik sett
tror jeg det blir god kapasitet på
Sørheim også i framtida, mener
han.
I noen måneder framover må
både beboere og personale belage seg på byggevirksomhet. Nye
Sørheim skal stå ferdig sommeren
2015.
– Nå har vi vedtatt et driftsbudsjett som gjør denne utbygginga mulig, og vi er sikre på at
dette går. Det vil være ei positiv
investering for Sør-Fron kommune, sier ordfører Muriteigen.
skärholmen
– Får jag sitta här, undrar
Dairo Diaz i 4:an och slår sig
ner vid det runda bordet i
Lillholmsskolans matsal mellan pensionärerna Lillemor
Björk och Ingrid Elowsson.
Det är första dagen som
matsalen serverar lunch även
till pensionärer och idag har
tio stycken hittat hit.
– Det är ett bra initiativ.
Jag har pratat en del med barnen och fått bra bemötande,
säger Kerstin Nordgren.
”Godare mat nuförtiden”
Idén kommer från Skärholmens dietist Kristina Andersson. Hon började jobba
i stadsdelen i november och
har som uppdrag a
Organ sas onsnummer
969 970 864 MVA
dagens trase, bygge ny i tunnel litt nord
for dagens eller en ny vei i skogen lenger
nord.
n Et forslag som har vakt oppmerksomhet, er tunnel fra området Monan/
Klepland til omtrent der Lunde skole er i
dag. Da vil veien gå videre vest i dagens
trase. Forslaget får konsekvenser for bygninger der tunnelen begynner og slutter.
n Songdalen har en vedtatt trase, hvor
veien stort sett går i tunnel gjennom
kommunen. De må likevel endre litt på
denne. Konsekvensen blir at tunnelen
gjennom Songdalen kommer ut i Søgne.
Kilde: Statens veivesen, offentlige sakspapirer, intervjuer i Budstikka.
NY E39-TRASÉ:
Hvor skal veien gå?
Meldingen kommer etter at beboere i
området Monan og Klepland helt øst i
Søgne, uttrykte sin bekymring i Budstikka for to uker siden. De føler informasjonen fra etaten er mangelfull,
samtidig viser tegninger at området
vil bli sterkt rammet av en ny vei.
For øyeblikket er ballen hos Søgne
kommune, som må vedta en reguleringsplan som viser hvor veien skal gå.
– Statens vegvesen kan ikke starte
forhandlinger med de berørte grunneiere før reguleringsplanene for ny
e39 på strekningen er vedtatt, og det
foreligger bevilgning for å sette i gang
veianlegget. reguleringsplanen er
den endelige arealplanen som fastlegger utstrekningen og plasseringen av
veien og kryssene, og som viser hvilke
eiendommer som blir berørt, skriver
prosjektleder i Statens vegvesen Jon
terje ekeland til Budstikka i en epost.
Plan i 2015
Ut ifra dagens situasjon antar Statens
vegvesen at reguleringsplanen som
fastlegger plasseringen av ny e39 med
kryss i Søgne øst, blir vedtatt i 2015. Det
er heller ikke avsatt midler til veien, på
tross av tidligere signaler rundt dette.
– Per i dag er det ikke avsatt midler
til start på dette veianlegget i nasjonal transportplan (ntP). Det er derfor
usikkert når Statens vegvesen kan ta
initiativ til forhandlinger om innløsing av eiendommer til dette prosjek-
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 11. DESEMBER 2013
tet. Straks reguleringsplanen er vedtatt kan huseier selv kreve at Statens
vegvesen innløser eventuelle boligeiendommer som blir forutsatt revet i
den vedtatte planen, skriver ekeland.
Fortsatt usikkert
– Beboerne på Klepland er bekymret for
fremtiden og er redde for at husene deres
ikke er noe verd. Skal de pusse opp kjøkkenet?
– Inntil kommunedelplanen for e39
gjennom Søgne er vedtatt eller reguleringsplanen for strekningen Breimyrkrysset til krysset i Søgne øst er
vedtatt, vil det foreligge usikkerhet om
hvilke eiendommer som blir berørt av
den nye veien. Statens vegvesen forventer at begge disse planene blir vedtatt i 2015, skriver ekeland.
Det er spesielt usikkert i områdene
hvor Statens vegvesen har uttrykt at
det kan komme et kryss i forbindelse
med den nye traseen.
– Det er forståelig at beboerne i områdene på Klepland, Monan og tofteland Lier synes dette er vanskelig og
at de opplever usikkerhet. Det er viktig
at denne usikkerheten ikke fører til at
folk ikke utfører nødvendig vedlikehold eller oppgradering av eiendommene sine. Det kan fortsatt ta mange
år før veiplanene kommer til utførelse,
skriver ekeland.
Krav på hjelp
Berørte beboere har krav på advokathjelp og til å få markedspris for sine
boliger.
– Dersom de endelige planene medfører at Statens vegvesen må kjøpe
boligeiendommer for å få plass til den
nye veien eller veikrysset, vil huseierne, når Stortinget har bevilget penger
til veiprosjektet, ha krav på erstatning
basert på markedspris for eiendommen hvor det ses bort fra veiplanene.
De som har planer om å pusse opp huset bør ikke utsette dette på grunn av
usikkerhet rundt veiplanene. Dersom
oppgraderingen påvirker markedsprisen på eiendommen vil dette bli tatt
med i betraktning når erstatningen
skal utmåles. Videre kan det, slik det
ser ut i dag, ta mange år før veiplanene
kan komme til utførelse, skriver ekeland.
etter at Stortinget har bevilget penger til en ny vei, går veivesenet i gang
med forhandlinger to år før veien skal
påbegynnes. Veivesenet tar inititativ
til forhandlingene.
Jøran Gamman
[email protected]
930 940 65
«De som har planer om
å pusse opp huset bør
ikke utsette dette på
grunn av usikkerhet
rundt veiplanene.»
November 2013: Den nye regjeringen sier det
ikke er penger til ny E39 gjennom Songdalen.
6
7
sätra. Vad är det för likhet
mellan sätra och Grängesberg
i Dalarna? Läs om den lokala
moderatpolitikern tapani Juntunens resa
på skriv själv
sidan 26.
alby. Gå på lina, häng
i trapetserna eller kolla
in när mormor gör akrobatik. imorgon, söndag,
kl 13-17, kan hela familjen chilla med Cirkus
Cirkör i Cirkushallen.
Gratis. Läs mer och
hitta fler saker att göra
i kalendariet sidan 30.
for 5 år siden
JØRAN GAMMAN
n Regjering og Storting skal våren
[email protected]
n Politikerne i Søgne og Songdalen
har
ikke gitt opp kampen om å få
VEDDERHEIA: Mandag 6. mai arrangerte
vegstrekningen
inn igjen
i NasjonalDet kom
Vedderheia dugnad
i nabolaget.
over 100 deltakere med stort og smått.
Transportplan.
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 16.MAI 2012
REDAG
Christian kandlan, vårberg
– Jag vet inte. eller på fredag
anordnas det baddisco på
storvretsbadet som jag tänkte gå på. Det ska bli kul. Jag
har aldrig varit på det förut.
med å finansiere denne vegen som
det er foreslått full statlig finansiering av. I utredningen er det
likevel lagt til at dette prosjektet
kan forseres dersom det er utbyggingsinteresser som kan bidra til
finansiereing av vegen.
med innkjøring til Vestheiene er i køproblematikken.
Av det som i tillegg kommer på
dag, vil løse trafikken opp slik at
E-39 i Søgne i den nærmeste tiden,
kødanning reduseres kraftig.
I disse dager er det i gang byg- er et ”romlefelt” fra Lindelia til
ging av kollektivfelt på E-39 fra Tangvall.
Rumlefelt kan utformes som
Shellstasjonen på Grauthelleren
fram til lyskrysset i vestgående tverrgående plaststriper i vegbanen med høyde 5-10 mm og bredde
retning.
Paralellt er det i gang bygging 5-10 cm, og er beregnet på å varsle
Høy prosentandel
Det er uttalt fra politikere og fag- av kollektivfelt fra øst ved krysset om at farten må senkes og gi en
folk at vegbyggingen i landsdelen inn til Rige og gjennom lyskrys- påminnelse på om du befinner deg
for nærme midten eller siden av
vil stagnere dersom det ikke fi- set .
Johan Mjåland sier til Budstikka vegbanen.
nansieres med + 45 prosent.
Den prosentandelen som det at det ikke vil forandre noe på prohele tiden refereres til er den pro- blematikken vedrørende kødansentvise økningen av økonomiske nelser med lysregulering på en
 MÅ KUTTE
 NORGESMESTERE I LINEDANCE
midler i forhold til det fylket fikk i Europaveg.
for å konkurrere
i lineSøgne kommune driver med mer enn den har råd Dusty Boots dro til Hamar
ARNOLD
MARKUSSEN
– Lysene skal fremdeles reguleden eksisterende planperioden.
norgesmestere. Det var
til, derfor må det kuttes så det monner, var råd- dance og kom hjem [email protected]
re Holums
dette krysset,
sier Mjåland.
Det er klare signaler mann
på at Kim
øk- Høyer
Rykket opp på prioriteringslista
med.
971
39456
klare melding til politi- en egenkoreografert dans gruppa vant
prosent
I
konseptutvalgsutredningen ningen må være minst 45kerne.
for05
at det
i det hele tatt skal bli mu- Vegflikking
for Kristiansandsregionen
kom- 21.
onsdag
2008
mer det fram at E-39 fra Breimyr- lig å bygge noen veg.
Høsten 2012 skal det bygges smal
Det kan være vanskelig å bare firefeltsveg fra Tangvall til Klekrysset til Volleberg hadde høy
Søgne har gått sammen om å få
fortgang i E-39 utbyggingen.
Stortingsrepresentanter fra Telemark, begge Agderfylkene og
Rogaland, fylkeskommunene og
næringsliv har kommet med en
uttalelse om å få realisert vegen
mellom Stavanger og Oslo som fire
felts veg.
Det er nå forslaget til Nasjonal
transportplan trenger bred politisk enighet slik at regjering og
Storting kan få full innsikt i viktigheten av å forbedre vegen mellom Kristiansand og Søgne.
De skal ta stilling til denne planen våren 2013.
Januar 2014: Statens vegvesen vil legge frem sitt foretrukne alternativ sammen med et
eller to andre. Kommunestyret skal da vedta hvilken trase Søgne kommune skal gå inn for.
3
4
5
FAKTA
25. juni 2013: Stortinget prioriterer ny E39 gjennom
Songdalen, men veien er ikke fullfinansiert.
2
Godt engasjement
Budstikka og frivilligsentralene i begge
kommuner fikk inn mange bidrag hvor folk
hadde sendt inn bilder av dugnadsgjengene SONGDALEN UNGDOMSSKOLE: Lærer Arild Berge var svært fornøyd med elevenes innsats under ”Vi rydder nabolaget” aksjonen. Arbeidet ble utført
den 25. april.
rundt om i bygdene.
Juryen i Songdalen bestod av teknisk sjef,
De ser på dette arbeidet som et godt forKnut Svendsen, styreleder i frivilligsen- valgfagene skal bidra til at den enkelte kan viktigheten av å hindre forsøpling av det ofbilde på måter en kan jobbe på for å skape de
mestring og oppda- fentlige rom.
Knut Mørch og daglig leder i frivil- få oppleve inspirasjon,
eksisterende vegtra- pland, der det allerede er bygd forprioritet. Den vegstrekningen ble vedlikeholde
Vegdebatten ertralen
nå inne
i
Elevene viste at de fikk en god opplevelse rette holdningene for å hindre forsøpling av
ge egne muligheter gjennom praktiske aktiligsentralen, Aud Urdal.
vurdert bygd så snart som mulig ser dersom det ikke blir en kraftig bikjøringsfelt.
en fase der lokalpolitikere
– Juryen legger vekt på at skolen har satt viteter. Det legges til rette for samhandling av det å gjøre det fint for andre i tillegg til å det offentlige rom.
økning i bevilgningenne.
heter det i rapporten.
I sammenheng med dette arbeimå stå på motstor
regjeringen
fokus på holdningsskapende arbeid. og samarbeid, slik at den enkelte også kan ta aktiv del i å rydde rundt skolens næromDet er blitt sagt av Statens vegdet kommer det også rundkjøring
Detteveger satt i system blant annet gjennom utvikle evne til å ta medansvar for felles- råde, skriver juryen i Songdalen på mail til Vedderheia
i håp om at deres
vesen at ny veg til Kjevik ble anbe- Gir ikke opp
på E-39 i stedet for det nåværende
ulike valgfag hvor hovedmålsettingen er at skapet. Et eksempel er å lære ungdommene Budstikka.
Juryen i Søgne bestod av Paal Kristensen
prosjekt må prioriteres.
falt som siste trinn i utbyggings- Ordførerene i Søgne og Songdalen Tangvallkrysset.
n(Ingeniørvesenet),
Alle kommuner i Knutepunkt
Tor Otto Kjær (Ingeniørrekkefølgen av veger i området.
Det skal også i nær fremtid setsier begge at de ikke har gitt opp å
Sørlandet
erog
enige
i atSchaldemose
det bør byg- (Initiativtavesenet),
Marit
Da nasjonal transportplan fra få den aktuelle vegen inn i trans- tes opp en permanent midtdeler
ges
fire felts veg fra
For Søgne og Songdalen er det spekerenRuskendagen
ogGrauthelleren
frivillig)
på strekningen mellom Storenes
til Storenes.
sielt viktig å få så mange regions- 2014 til 2023 fra fagetatene blir lagt portplanen igjen.
Begrunnelse: Godt oppmøte, godt engaVegsjef Johan Mjåland mener og Rosseland, der det nå er en midpolitikere som mulig til å støtte fram viser det seg at Kjevikvegen
sjement og god styring. Det virker som om
forslag om bedre vei mellom Søgne har rykket øverst opp på priorite- at lengre kollektivfelt, forbedring lertidig løsning.
ndeI forslaget
til Nasjonal
Transporthar en god
tradisjon
og kan fungere som
ringslista.
Det er ikke mange som tror
av rundkjøring på Rosseland, forog Kristiansand.
plan
er ambassadører
ikke denne vegenforforeslått
gode
andre nabolag og vel
Det er Avinor som har presset på bedring av kryss til Songdalen og noen av disse tiltakene vil hjelpe
Den siste tiden har vi sett at
bygd,
den er
nevntjuryen
i det hele
i senere
år,ikke
skriver
i en mail til Budordførere i Lindesnes, Mandal og og har signalisert at de skal være ny kryssløsning der lysregulering på den eksisterende og kommende
tatt
i forslaget.
stikka.
August 2013: Samferdselsminister Marit Arnstad
(Sp) garanterer ny vei gjennom Songdalen.
’’
skärholmen. På fredag kl
16:30-18 blir det baddisco
i skärholmens simhall.
Lek, musik och tävlingar utlovas. Läs mer
om vad du kan göra på
sportlovet på kultur &
Nöje sidan 24-25.
Uviss skjebne for veg
jOBB i Botkyrka fanns i torsdags på Platsbanken. Limousinförare, kommunikationsansvarig på hågelbyparken, förskolechef och murare sökes.
SPANA EFTER:
1
När vi möter underbara
20-åringar i Alby som just
har startat ett eget företag,
baserat på det enkla faktumet
att de är så himla bra på att
fixa jobb både åt sig själva och åt andra.
Och man fattar direkt att det här kommer att funka.
Att man nästan aldrig längre hör
Skärholmen beskrivas som ett problemområde. På något sätt verkar Skärholmen alltmera räknas in bland de helt
vanliga stadsdelarna i Stockholm.
Att vi på tisdag ska ha en skrivarworkshop tillsammans med sportlovslediga barn i Hallunda. Det kommer
att bli en fin och kul sida i tidningen!
När läsare ringer in och säger att de
gillar vår tidning, att de tycker att
Södra Sidan blir bättre och bättre.
Att antalet varsel och uppsägningar
i Sverige verkar vara på väg att minska. Lågkonjunkturen kanske inte är så
djup som många befarade.
Alla intressanta och inspirerande
samtal och möten som vi hela tiden
har förmånen att få ha med er läsare.
Att vi fått ett nytt, stort och spännande område att skriva om sedan vi
expanderade i Tumba och Tullinge. Och
att våra nya läsare verkar gilla oss!
Att det faktiskt går att år efter år
fortsätta ge ut en tidning baserad på en idé.
Att det finns så många
människor i vårt
område som vill göra
bra saker tillsammans
med andra.
Att himlen blir
ljusare för varje
dag och att våren snart
är på väg.
Det hele ble avgjort på 17. mai og den lokale
banken stilte opp med sjekk på 7.500 kroner
til hver av vinnerne.
– Det var veldig hyggelig å høre. Jeg visste
det ikke, men har hørt noen rykter, sier en
stolt lærer Arild Berge.
Han roser elevene ved Songdalen ungdomsskole for arbeidet de har gjort.
– De er en fantastisk flott gjeng og jeg synes det er viktig at det er en viss kontakt
mellom ulike borgere i et samfunn, sier
n HVOR LENGE SKAL
VI VENTE?: Disse bildene viser hvordan trafikken på E-39 og E-18 fungerer i rushtiden i dag. Bildet til høyre viser hvordan rushetrafikken løser seg på østsiden av Kristiansand.
Berge.
Trafikksituasjonen var for noen år siden den samme på østsiden som den nå er på vestsiden. Det viser veldig klart at de bevilgende myndigheter og fagmiljøet i vegetaten vet hva som skal til for å få
forteller
videretilatNasjonal
det vartransportplan
etter et (NTP) er strekningen fra Kristiansand fullstendig tatt ut av planen. Ordførere i Søgne og Songdalen fortviler over dette forslaget.
trafikken til å flyte i Han
rushtiden.
I forslaget
oppslag
Foto: Roar Osmundsen i denne avisen, at Friviligsentralen
i Songdalen tok kontakt for å høre om de
ville være med på konkurransen.
12. april 2013: Regjeringen legger fram Nasjonal Transportplan. Ny vei
fra Lindelia er prioritert, ny vei gjennom Songdalen er ikke nevnt.
katarina axelsson, vårby
– Jag började precis på nytt
arbete, så det känns bra att
köra på. Jag har haft ganska
mycket ledigt, men till sommaren blir det nog semester.
Vedderheia velforening og Songdalen ungdomsskoles valgfaggruppe vant pris for sitt arbeid
med å rydde i nærområdet.
31. januar: Søgne kommunestyre bevilget
500.00 til utredning av ny trasé gjennom Søgne.
tio saker som
gör oss glada!
mariana Pandza, skärholmen
– Mina barn har varit sjuka så
det blir mest fokus på att ta
det lugnt. Kanske blir det någon pulkaåkning, jag har ingen koll på vad som händer.
De beste rydderne
Fremgang i saken:
Josef, vårberg
– Jag ska träna MMa, en
kampsport som kombineras
med Brasiliansk jiu-jitsu.
sen kommer jag vara ute
och chilla.
SØGNE & SONGDALEN BUDSTIKKE
17. desember 2012: Statens vegvesen ber
Søgne kommune finne trasé til ny E39.
Vad ska du göra på sportlovet?
Ring Anita på 922 94 593
eller Carina på 924 60 305.
Vi tar pulsen på bygda
3
23 februari–1 mars 2013
87
HEj SödRA SIdAN
maha Hafidh, skärholmen
– Jag tränar handboll, vanligtvis tränar vi tre gånger i
veckan men under sportlovet är det fyra. sen har jag
inget mer planerat.
For mer inspirasjon
Sjekk www idebanken origo no
7
Hvorfor public journalism i norske lokalaviser?
Lokalavisene er fra før av kjent for å være tett på kildene
og lokalsamfunnet sitt. Er det da noe for lokalavisene
å hente i public journalism som arbeidsmetode?
Pilotavisene i LLAs Levande lokalsamfunn-prosjekt svarer
alle et ubetinget ja. En av de mest synlige endringene
i journalistikken, er at avisene har snudd opp ned på
kildeprioriteringen. Tidligere var det gjerne ordføreren,
rådmannen eller næringslivssjefen som fikk mest
spalteplass i avisene, nå får vanlige folk mer og mer plass.
Saker som angår innbyggerne, og det gjelder jo de fleste
sakene en lokalavis skriver om, blir forsøkt løst ut fra et
innbyggerperspektiv.
Når store, tunge saker som for eksempel nye
sentrumsplaner for bygda skal omtales, er det først
og fremst innbyggerne avisene vender blikket mot.
Slike saker blir viet mye plass av våre pilotaviser. Når
gravemaskinene har gjort sitt inntog, er det for sent å
mene noe om hvordan bygdas torg skal se ut. Derfor er
det avisens oppgave å sørge for at alle får informasjon
og innsikt i planene, og at folk få si sin mening – i god
tid før det klubbes i rådhuset. At kommunen ikke er
flink nok til å involvere innbyggerne i hvordan framtida
til lokalsamfunnet skal utvikle seg, betyr ikke at avisene
heller ikke skal gjøre det. Tvert i mot. Avisa OPP i Oppdal
har til nå hatt ni store oppslag om nye Oppdal sentrum på
trykk. Alle innspillene avisa har fått fra folket skal munne
ut i et felles høringsforslag, fra innbyggerne i Oppdal til
kommunen.
Avisene oppfordrer til engasjement, og legger til rette
for det også. Først med artikler som informerer og
gir innbyggerne oversikt og innsikt i saken. I neste
omgang ved å invitere til møter, eksempelvis på cafeen, i
grendehuset eller på rådhuset. Å føre ulike parter sammen
til dialog er nøkkelen til et bedre lokalsamfunn. Flere
av avisene har fått i stand dialogmøter. Dette er fysiske
møter, ikke nettmøter. Vi tror det er viktig at dialog først og
fremst skjer ansikt til ansikt. Tilbakemeldingene fra folk
som har deltatt på disse møtene er svært positive. Både
småbarnsmoren som ble invitert til kommunehuset for
å snakke med ordføreren om sin sak, og politikeren som
fikk møte de involverte i konflikten om midler til en skole
i bygda sier de setter stor pris på at avisa tar ansvar og
inviterer til møte.
Dialog. Smak på dette ordet. Det er noe helt annet en
debatt, som er en verbal kamp der folk forsøker å vinne
over hverandre. Dialog er et samspill der alle forsøker
etter beste evne å bidra til en felles løsning, et forslag,
en avklaring, en innsikt eller hva det måtte være. I en
dialogisk prosess vil to eller flere personer, muntlig og/
eller skriftlig, bidra med sine ideer, forslag, innsikter,
synspunkter osv. til den eller de andre som deltar.
Deltakerne hjelper hverandre, gjennom en felles prosess,
til å komme frem til noe som ville vært vanskelig eller
umulig på egenhånd (kilde: norskdialog.no).
Men hva med de sakene der folket kommer med sine
meninger om en sak uten å bli hørt? Der politikerne lover
folk at de skal ta tak i ting, men gjør det ikke likevel? Det
var tilfellet i Dølens sak om nedlegging av legevakten.
Massive protester fra folket, dialogmøter og flere store
oppslag i avisa var ikke nok til å endre politikernes syn i
saken. Det kan gi en følelsen av avmakt hos innbyggerne.
En følelse av at det ikke er noe vits i å engasjere seg og
mene noe om en sak når det du sier ikke blir lyttet til. Det
er da avisa for all del ikke må slippe taket på saken. De må
skrive kommentarer, analysere, og følge opp; vise at saken
ikke er glemt selv om folkets røst ikke nådde frem.
Gjennom demokratistyrkende journalistikk bidrar
lokalavisen til å føre folk nærmere hverandre i
lokalsamfunnet. Gjennom sin løsningsorienterte
journalistikk bidrar avisen til optimisme og framtidstro.
Alt dette blir i sum et levende lokalsamfunn.
Oslo, 25. februar 2014
Landslaget for lokalaviser (LLA)
Helen Frøyseth
Roar Vigeland Osmundsen
Hva er public journalism?
Public Journalism hadde sitt utspring i USA og er en
praktisk utøvelse av journalistikk som har som hensikt å
øke publikums deltagelse i samfunnets aktiviteter, særlig i
beslutningsprosesser på lokalt nivå.
Utgangspunktet er at en redaksjon som følger public
journalism vil noe mer enn bare å referere det som skjer. I
stedet for bare å skrive at en bygd forsøples, ønsker en slik
redaksjon at menneskene som bor der blir ansvarliggjorte
og både rydder opp samt skaper en holdning at forsøpling
ikke aksepteres. Kommer vi så langt, er bygda blitt
bedre. Det er menneskene som er der som har endret
tilnærming, men det finnes ingen andre enn lokalvisen
som kan være katalysatoren til at denne holdningen
endres. I festtaler er lokalavisen torget hvor meninger kan
brytes mot hverandre. Fra festtalen til praksis er det et
stykke å gå – public journalism gir metodene for å nå dit.
Bakgrunnen for public journalism er tidenes laveste
oppslutning rundt det amerikanske valget i 1988. Etter
dette var det tid for selvgransking hos amerikanske
medier: Når media løftet frem personangrepene i stedet
for spørsmål og saker, var det da rart at velgerne reagerte
med kynisme om vendte ryggen til politikken? De
neste årene ble det diskutert blant bl.a. redaktører hva
mediene burde gjøre i stedet. Målet ble blant annet å
øke medborgernes engasjement og ansvarstaking, å dra
inn flere i den offentlige samtalen – og dermed forbedre
demokratiets funksjon: Om folk skal synes det har noen
betydning i å delta i samfunnet må de føle at de blir tatt
på alvor. Det krever i sin tur at journalistene slår nye broer
over til lesernes verden, eks. med medborgerpaneler og
diskusjonsmøter.
Public journalism som idé er knyttet til, og skal fremme,
en delaktig demokratimodell, der borgerne selv deltar i
prosessene, ikke bare gjennom valgte representanter. I PJsammenheng er det primært det lokale demokrati som har
vært i fokus, men det er ingenting i veien for at metodene
kan brukes på riksplan.
Ideen om public journalism ses av mange fagfolk som
et praktisk svar på den tyske filosofen Jürgen Habermas
sin offentlighetsmodell: Det er ikke makt og posisjon
som avgjør om du kommer til orde og vinner frem med
ditt syn, det er ideelt sett kun argumentet i seg selv som
avgjør. Mediene, gjennom journalistikken, har som sin
sentrale oppgave å være bærere av den offentlige samtalen,
grunnsteinen i den demokratiske prosessen. Hovedideen
har alltid vært å trekke folks hverdag inn i spaltene, å la
medienes brukere, innenfor noen rammer, medbestemme
journalistikkens både retning og innhold og vurdere
hvordan journalistene lever opp til disse idealene i praksis.
Innbyggeren blir dermed utgangspunkt i hele prosessen.
Som en konsekvens av dette kan redaksjonen rette
søkelyset mot måten innbyggerne løser problemene på og
ansvarliggjøre dem.
Noen kjennetegn på public journalism:
•
•
•
•
•
•
«Om folk skal synes det har noen
betydning i å delta i samfunnet må
de føle at de blir tatt på alvor.»
•
•
PJ er å lytte og prøve å forstå folks tanker
PJ er å drive journalistikk om det som er viktig for
folks liv
PJ er å søke og skape dialog
PJ er å skaffe ressurser til denne dialogen
PJ er mer enn å beskrive, det er også å arrangere
dialogen
PJ er å forslå løsninger (kanskje i form av
kompromisser)
PJ er ofte langsiktig
PJ-prosjekter har gjerne mål, gjerne med
«demokratiske fortegn»1
1 Kilde: Foredrag om public journalism av Kjell Nyhuus,
Norsk Presseforbund
Public journalism vil behandle leserne som mulige
aktører, ikke bare som passive konsumenter av nyheter.
Man vil stimulere en diskusjon blant leserne om tenkbare
løsninger på det samfunnsproblemene som mediene
rapporterer om, og leserne må oppmuntres til å reflektere
rundt politikkens målkonflikter, og å ransake sine egne
grunnleggende verdier. Journalistikken skal utgå fra folks
spontane, kanskje fordomsfulle oppfatninger, men deretter
organisere en samtale som hjelper til å vaske fram mer
gjennomtenkte konklusjoner og løsninger. Først da, hevder
hovedideologen Jay Rosen, kan politikken gjøres til et
anliggende for alle, ikke bare kunnskapseliten.
Vi i LLA har vridd hjernen for å finne et norsk begrep.
En direkte oversettelse ville vært offentlig journalistikk.
Demokratistyrkende journalistikk kunne vært et norsk
begrep. Borgerjournalistikk er allerede i bruk, men det har
i større grad fungert som et begrep for leserskapt innhold.
Det har også mye for seg, men er ikke det primære i denne
sammenheng. I nyere tid har begrepet civic journalism
tatt over i engelsk tale. Til slutt har vi landet på det norske
uttrykket deltakende journalistikk.
Utgangspunktet for deltakende journalistikk handler om
at folk må se at både meningene deres og mulighetene
de har til å bidra i lokalmiljøet, betyr noe. I startfasen
betyr det altså veldig mye hvordan avisen håndterer de
meningene (og senere initiativene) som vanlige folk
kommer med. I tillegg til redaksjonen, må grafikerne være
involvert for å sikre at de meningene som kommer får en
presentasjon som er i tråd med prosjektets idealer. Når
folk ser at meningene og ideene de har betyr noe, våkner
de opp som aktive innbyggere og tar demokratiet i bruk.
Status i mange norske kommuner er nok at viktige
beslutninger og prosessene rundt disse, virker fjerne fra
folk. Det betyr lite hva de mener. Journalistene selv, blant
annet i valg av kilder, bidrar til denne avstanden. Folk
blir passive tilskuere til det politiske spillet, som – hvis
det skjedde på en scene – ville bestå av opinionsdannere,
pressefolk og politikere, mens folket selv sitter passive i
salen som publikum. Vi skal være klar over at mange er
tilfredse med å ha det slik – blant dem politikerne, fordi
systemet er forutsigbart. Journalistene selv liker det også;
de kjenner reglene og kildene. De blir lite utfordret og
spillet gir tilstrekkelig antall gode overskrifter. Men det
passiviserer folket.
Demokrati krever informasjon – noe pressen sørger
for – men demokrati krever også deltagelse, noe pressen
kan invitere til2. Public journalism vil at pressen skal
være med og gjenopplive det offentlige liv, forbedre
den offentlige dialogen og komme med et svar på og
løsninger på utfordringene i vårt offentlige klima3. Det
må gjøres plass til den bevisste dialogen som åpner for
lytting, bevisstgjøring av ulike valg, utdyping av meninger
og sortering av problemer4. Public journalism handler
nettopp om å søke løsninger, ikke strid, og å få så mange
som mulig med. Vi tror at det ligger en mobiliserende
kraft i å nå felles erkjennelse av både problem og løsning –
det mobiliserer til handling. Også her kan og skal avisene
ha en rolle – som igangsetter og vakthund for at de påviste
problemene faktisk blir løst. På lang sikt skal avisene påse
at problemene ikke kommer tilbake igjen.
Roar Vigeland Osmundsen og Helen Frøyseth
2 side 49, Rosen, Jay (1996): Getting the connections right. Public
journalism and public life. New York, NY: The Twentieth Century
Fund Press.
3 side 1, Rosen, Jay (1996): Getting the connections right. Public
journalism and public life.
4 side 49 og 50 Rosen, Jay (1996): Getting the connections right.
Public journalism and public life.
10 steg mot deltakende journalistikk
LLAs prosjekt Levande lokalsamfunn er tuftet på ideene bak det amerikanske
begrepet public journalism. Formålet med journalistikken er å jobbe for
resultater.
En redaksjon som følger public journalism, vil noe mer enn bare å referere
det som skjer. I stedet for å bare skrive at en bygd forsøples, ønsker en slik
redaksjon at menneskene som bor der blir ansvarliggjort og både rydder
opp, samt skaper en holdning om at forsøpling ikke aksepteres. Kommer
en så langt, er bygda blitt bedre – public journalism gir metodene for å nå
dit. Vi kaller det deltakende journalistikk. Utgangspunktet for deltakende
journalistikk handler om at innbyggerne må se at både meningene deres og
mulighetene de har til å bidra i lokalmiljøet, betyr noe.
Med prosjekt Levande lokalsamfunn er målet å lage journalistikk om det som
er viktig for folks liv. Det handler om å lytte til og forstår folks tanker, ideer
og behov, og å skape dialog. Sammen med innbyggerne (leserne) er målet å
styrke lokaldemokratiet og bidra til at utfordringer i lokalsamfunnet blir løst.
1
LYTT TIL INNBYGGERNE
Lag rom for å lytte. Målet med lyttingen er ikke bare å få nye innspill til saker, men det
gir avisen autoritet: Dette er ikke saker redaksjonen har kommet på på egen hånd – det
er folkets røst. Arranger folkemøter, pizzatreff, inviter til åpne redaksjonsmøter. Vær
selv mobil og lett tilgjengelig. Sett deg på kafé og jobb der en fast dag i uka. Bestill en
meningsmåling. Sett sammen et leserpanel. Organiser samtaler mellom folk. Bank på
dører. Reportere kan ta turen rundt og snakke med folk og samtidig gi skjemaer som
deltakerne kan maile tilbake. En avis tok dette lenger og gav vennegjenger eller naboer
gratis pizza mot at de satte seg ned og diskuterte områdets problemer, suksesser og
bekymringer.
2
OPPFORDRE TIL ENGASJEMENT
Spør leserne om hjelp og tips i forbindelse med saker det jobbes med, både i avisen
og på sosiale medier. Kanskje kan gode tipsere som har bidratt med informasjon til
saken få leserbyline? Oppfordre leserne til å gå videre med sitt engasjement, tips om
telefonnummer, linker, politikere man kan ringe, eller kontaktinformasjon til frivillige
organisasjoner og lignende. Alt som gjør terskelen lav for kontakt mellom lesere og avis,
men også mellom lesere og styresmakter, er bra.
3
GI LESERNE KUNNSKAP OG INNSIKT
Tradisjonelt spør vi: Hvilken nyhetsverdi har saken? Still heller spørsmålet: Vil denne
saken øke lesernes samfunnskunnskap? Vil denne saken hjelpe innbyggerne til å gjøre
meningsfylte vurderinger og fatte «gode» beslutninger? Det er din jobb som journalist å
bringe fram nok fakta i saken til at leserne kan ta overveide valg. Løft fram valgsituasjonen – gjør tydelig hvilke vurderinger som står på spill og konsekvensene av ulike valg.
Oppfordre til dialog og refleksjon rundt egne og andres vurderinger. Bring frem gråtonene i virkeligheten. Problemer i samfunnet har flere løsninger, ikke bare for og mot.
4
LEGG MENNESKER PÅ TOPP
Forsiden og presentasjonen av saken er viktig for å få folk engasjert. Legg mennesker i
topp på oppslaget – det signaliserer redaksjonelle prioriteringer. Husk at det er avgjørende hvem som får ordet i de første artiklene, skal andre tørre å følge etter. I startfasen
betyr det veldig mye hvordan avisen håndterer de meningene (og senere initiativene)
som vanlige folk kommer med. Når folk ser at meningene og ideene de har betyr noe,
våkner de opp som aktive innbyggere.
5
FORTELL EN HISTORIE
Hvordan en nyhet blir løst og presentert i avisen avgjør i stor grad hvilken debatt du får
rundt saken. Folks historier er med på å gjøre saken relevant for leseren. Folk husker
lettere en historie de kan relatere til seg selv, enn tørre fakta. Målet er ikke bare at folk
leser og tar stilling – du ønsker at folk engasjerer seg. Samtidig er fakta helt avgjørende
for at folk skal kunne ta valg i saken.
6
VÆR TÅLMODIG – OG JOBB FOR RESULTATER
Det er i den praktiske gjennomføringen at den deltakende journalistikken skiller seg ut.
Formålet med journalistikken er å jobbe for resultater. En diskusjon kan ha behov for å
pågå lenge for å gi resultat, ikke slipp taket. Få frem folks involvering og initiativ, ikke
det motsatte. La folk få vite hva som skjer videre. Gå ikke for raskt frem – leserne må få
lov til å tenke selv. Ikke forskutter utfallet, det vet du aldri uansett.
7
VALGDEKNING PÅ INNBYGGERNES PREMISSER.
Foregår «det usynlige valget» lenge før velgerne har avgitt sin stemme? Din jobb er å få
flest mulig til å gå til stemmeurnene, ikke å gi toppkandidaten flest mulig stemmer. Ved
å skrive om toppkandidatene gjør avisen dem til nettopp dette. Avgjørelsen om å skrive
lite om de kandidatene som, i følge journalisten, har liten sjanse for å vinne, fører til at
deres ideer blir lite lyttet til. Kartlegg velgernes viktigste saker ved hjelp av spørreundersøkelser. Lag oppslag som viser at avisa bryr seg om velgerne og hva de mener. Tving
politikerne til å svare på det fremfor den dagsorden valgmaskineriene sier. Ta det helt
ut: Politikere som ikke vil svare på velgernes spørsmål blir presentert på blanke sider.
Redaksjoner i verden har gjort dette før.
8
LÅN ØRER OG ØYNE AV INNBYGGERNE
Avisen kan ikke være til stede overalt, hele tiden. Allier deg derfor med frilansere og
tipsere som er til stede i lokalmiljøet og kan tipse om hva som til enhver tid opptar
grasrota.
9
EVALUER AVISEN PÅ EN NY MÅTE
På redaksjonsmøtet når avisa skal evalueres er det naturlig å ta med disse perspektivene
i diskusjonen: Har vi laget en avis fra innbyggernes perspektiv? Har vi snakket over eller
under dem? Hvorfor? Sentrale spørsmål: Blir folk mer eller mindre involvert? Hva gjør
at enkelte kopler seg fra? Ser de at vi gjør fremskritt? Er tonen i våre artikler slik at folk
ønsker å bidra, eller blir de skeptiske og fiendtlige? Klarer leserne å se hva vi holder på
med, hvor dette skal føre? Føler leserne det er lett å la seg engasjere – hvis ikke, hva kan
vi gjøre med det?
10
SAMARBEID MED ANDRE MEDIER OG FORSKNINGSINSTITUSJONER
Vurder om dere skal gjøre et prosjekt sammen med en annen avis, radiokanal eller
lignende. Sjekk også ut mulighetene for samarbeid med forskningsmiljø, høyskoler, universitet m.m., som for eksempel norsk senter for bygdeforskning. Kilder og kunnskap
utenfra kan være bra for å gi nye perspektiv på lokale saker.
?
HAR DU IDEER?
Denne listen er ikke et fasitsvar, men er ment som en veileder for deg som vil i gang med
deltakende journalistikk. Hjelp oss i det videre arbeidet ved å komme med kommentarer, forslag
og nye ideer til prosjektet på e-post til [email protected], eller gjennom idebanken.origo.no.
Søgne og Songdalen
Budstikke
Kommunaljournalistikk
«Folk våkner av gravemaskinene, uttalte tidligere plansjef
Dag Arntsen til Budstikka i 2009. Når det gjelder ny vei
gjennom Søgne, bør folk våkne en stund før det.»
– leder i Budstikka
Dette sitatet er hentet fra lederen til Søgne og Songdalen Budstikke den 18. september, og omtaler
den største pj-saken til Budstikka så langt: Spørsmålet om hvor den nye og sterkt etterlengtede E39traseen skal gå gjennom Søgne og Songdalen.
Men avisa var tidlig ute med å forankre public journalism som arbeidsmetode i redaksjonen. Det ble
i fellesskap utarbeidet en ny arbeidsmetodikk for redaksjonen, som plant annet sa at journalistene
skulle være mer utegående, at redaksjonslokalene skulle bli mer innbydende for folk, og at også
frilansere og vikarer skulle ta i bruk pj (se hele listen som vedlegg).
Avisa går også med planer om å lage en mobil benk som avisa tar med seg rundt til folk. Ideen er at
innbyggerne setter seg ned og snakker om hva de er opptatt av.
For hva er det egentlig som opptar folk? Avisa har en mistanke om at det ikke alltid er det
redaksjonen tror. Kanskje kan den mobile benken gi noen svar.
Budstikka har også planer om å endre på de redaksjonelle prioriteringene.
– Vi ønsker å skrive flere forhåndsomtaler og kanskje dekke færre arrangement. Årsaken til dette er
at vi heller vil presentere ildsjelene bak, og få folk til å komme og delta på arrangementet. Det skjuler
seg mange gode hverdagshistorier bak ildsjelene i lag og organisasjoner, sier redaktør Roar Vigeland
Osmundsen.
Metodikk hos oss:
Egen fagdag for redaksjon for å fundamentere prinsipper.
Endrer vaktplan for å være mer utegående.
Lager prinsipper for alle journalistene, inklusiv frilansere og vikarer.
Dette ble vi enige om:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Opplæring av folk i demokrati. Alle til orde.
Oppsøkende, ikke bare på kontoret. Lytte til folket. Innføre Budstikka-benken i sentrum.
Følge innspill som søker løsninger.
Holde på saker til de er løst.
1 redaksjonsmøte i måneden på cafe.
Innrede lokaler annerledes så appelerer til besøk.
Felles, åpent kilderegister. Felles, åpent system for tipshåndtering og følge opp gamle saker.
Måle aviser på nytt kart over dekningsområdet. Lage score for hver avis.
Bli mer relevant for alle nyinnflytterne. Møte dem, lage “bygda for dummies”
med jevne mellomrom.
Mer folkelig tone.
Prioritere saker som angår folk, ikke lett tilgjengelig krimstoff.
Ha faste elementer til politiske saker: Vignett hvilket møte, når det er og hvordan du kan
engasjere deg i denne saken.
Øke antall kilder.
Invitere leseren til å diskutere artikler. Kjente de seg igjen i bygda, gjenga vi korrekt? Ta signaler.
Holde prinsippene fremme for bevisstgjøring av staben over tid.
Veisaken
Samferdselsplaner kan være kompliserte og uoversiktlige. Det er derfor viktig at avisa greier å gi
leserne innsikt og oversikt i saken. Veisaken til Budstikka har hele tiden hatt en tydelig vignett: En
motorvei strekker seg over sidene, og på denne veien kan leserne se utviklingen av saken, milepæler,
hva som har skjedd, hva som skal skje, og når den endelig avgjørelsen skal tas. Faktabokser har også
blitt brukt for å gi leserne oversikt og kunnskap.
– Dette er en veisak som har eksistert i flere år, og det er derfor vanskelig for folk å få gangen i
historien. Vi har jobbet målrettet for å få fram fakta og gi leserne oversikt over hva som har skjedd og
hva som kommer til å skje. Selv om det kan gå en tid mellom hver gang vi skriver saken, vil leserne
raskt skjønne hva det dreier seg om med den tydelige vignetten. Dette blir en narrativ oppbygning
på samme måte som ved et valg. Vi vet alle når valget er, og på samme måte som med veisaken, så
nytter det ikke å mene noe etter valgdagen.
– I veisaken jobber vi opp mot en dato, et endelig vedtak. I en slik sak er timing viktig for
redaksjonen. Vi må få folk til å mene noe på det rette tidspunktet, ikke for tidlig i prosessen, og ikke
for sent. På samme måte som det er for sent å møte opp i stemmelokalet dagen etter valget, er det for
sent å mene noe om hvor veien skal gå etter at vedtaket er fattet, sier Osmundsen.
Det viktigste avisa har gjort i denne saken foruten informative artikler og cafétreff med innbyggerne,
er å arrangere et folkemøte.
– Vi var tydelige i annonseringen av møtet at vi ville gi rikelig tid til folks spørsmål. Målet med
folkemøtet var å fremme samtalen mer enn konflikten. Møtet skulle ha fokus på løsningene, ikke
problemene, og halvparten av tiden ble brukt på å slippe folk i salen til orde med sine spørsmål.
Oppmøtet var stort. I forkant hadde vi hatt flere oppslag på redaksjonell plass om dette møtet, med
overskrifter som snakket direkte til leserne, blant annet med tittelen «Nå kan du påvirke», forteller
redaktøren.
Avisa har tatt standpunktet «vi jobber for å få denne veien så fort så mulig», og mener ikke noe om
hvilken veitrasé som bør velges. Å få fram de personlige historiene og følelsene i saken har hele veien
blitt sterkt prioritert. Redaksjonen mener det er viktig at de berørte i saken må få en stemme, blant
annet er det flere som står i fare for å miste huset sitt. Budstikka skriver fortløpende om veisaken, og
vurderer om de skal arrangere et nytt folkemøte.
NYHETER
annonse
E 39
Farvannsbakken
Breimyrkrysset
Meieribakken
Virker dette kjent?
Brennåsen
Bypakka
n KOMMER: Samferdselsminister
Magnhild Meltveit
Kleppa kommer til
åpent møte om vei
i Greipstad menighetshus førstkommende mandag.
(Foto: Statsministerens kontor).
Bildene er tatt fredag 4. mai mellom 15 og 16. Østover fra Kristiansand er det fire
felts vei, vestover er det ingen løfter om når en ny vei skal komme. er det rettferdig
at statlig politikk gjør det enklere å utvikle østsiden av byen fremfor vestsiden?
Åpent møte om e-39
Greipstad menighetshus 21. mai kl 19.00
(vis-à-vis songdalen rådhus)
Nå kan du påvirke
Fire felt – eller to i mange år til? Kan statsråden love ny vei på
vedtatt trasé? Hva med miljøet – bør folk heller sykle og
ta bussen? slaget om ny vei pågår nå.
Mandag kan du påvirke
nasjonal politikk. Da
stiller samferdselsministeren på åpent veimøte i
Greipstad menighetshus.
I panelet:
samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (sp).
Arrangør er Søgne og Songdalen
Budstikke. Redaktør Roar Vigeland Osmundsen sier tidspunktet
for møtet er helt riktig, så lenge
målet er å få en bedre europavei.
De faglige råd til statsråden er at
det ikke bør komme ny firefeltsvei
gjennom Songdalen nå.
– Politikken er sånn skrudd
sammen at når ikke noe er sagt, er
det ennå tid til å påvirke. Nå er det
kun fagfolk som har kommet med
sine anbefalinger, politikerne har
ikke tatt noen avgjørelse, sier Osmundsen og legger til:
– Hvis man ønsker å påvirke, så
er dette en gylden mulighet.
ordførerne Åse R. severinsen (H) og Johnny Greibesland (sp).
Bedriftslederne Paul G. sviland og svein Frustøl.
Regionvegsjef Kjell Inge Davik.
adm. dir. i agder Kollektivtrafikk siv e. Wiken.
Møteleder: Redaktør Roar V. osmundsen.
God tid til spørsmål fra salen.
arrangør:
Samferdselsministeren kommer
Avisen har planlagt møtet en
stund, men ønsket hele tiden å
få statsråd Magnhild Meltveit
Kleppa selv til møtet. Ordfører i
Songdalen Johnny Greibesland er
i samme parti som statsråden og
har gitt en hjelpende hånd i å få
37
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 16.mAI 2012
nyheter
statsråden til Songdalen.
– Til syvende og sist er det makten i Oslo som bestemmer. Denne
kvelden kan alle få mulighet til å
påvirke, sier Osmundsen.
– Er det normalt at lokalaviser eller
aviser generelt engasjerer seg i folkemøter?
– Avisen vår er et torv for meninger. Primært skjer det i spaltene. Å lage et møte hvor folkets
røst blir hørt av makta, er i tråd
med det samfunnsoppdraget vi
har, svarer redaktøren.
I panelet
Osmundsen skal lede debatten
som i tillegg til Kleppa består av
ordførerne i Søgne og Songdalen.
Videre bedriftslederne Paul Gunnar Sviland og Svein Frustøl, regionvegsjef Kjell Inge Davik og
administrerende direktør i Agder
Kollektivtrafikk Siv E. Wiken.
– Alle er enige om at firefeltsvei i den traseen som er vedtatt,
er den beste løsningen. Søgne og
Songdalen inngikk nylig fredsavtale om dette. Samtidig sier nasjonale mål, blant annet i den nye
klimameldingen, at flere skal ta
bussen og bruke sykkelen. Hvordan skal regjeringen få dette til
lokalt utenom den omdiskuterte
rushtidsavgiften?, spør Osmundsen.
Publikum vil få anledning til
direkte budskap eller spørsmål.
Fornøyd ordfører
Ordfører Johnny Greibesland (Sp)
inviterte samferdselsministeren
på vegne av Budstikka.
– Hun satte pris på å bli spurt og
ville gjerne komme, det syntes jeg
var svært hyggelig, sier Greibesland som håper hun har positive
signaler med seg.
– Hun kan nok ikke si noe konkret, men hun får høre folks mening, lytte til dem og treffe folk.
Det har en absolutt betydning,
sier Greibesland.
– Nå er det viktig å sørge for at
hun får med seg et klar melding
fra folket inn til Oslo, sier han.
– Hva synes du om at lokalavisen
arrangerer folkemøte i en sak?
– Her har Budstikka tatt på seg
en oppgave jeg absolutt ikke har
noe i mot at en avis gjør. Det er
positivt, sier Greibesland.
ANNE LISE RISENG
[email protected]
mobil 90615504
FAKTA
n Folkemøte om veg
arrangeres på Greipstad menighetshus mandag 21.mai
kl. 19.00.
n Folkemøtet arrangeres
av Søgne og Songdalen
Budstikke.
n Folkemøtet skal være
med på å bidra til økt press
på de som sitter med ansvaret og avgjørelsene i Oslo.
n I panelet sitter samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), ordfører
i Søgne Åse R. Severinsen
(H), ordfører i Songdalen
Johnny Greibesland (Sp),
bedriftslederne Paul Gunnar
Sviland og Svein Frustøl, regionvegsjef Kjell Inge Davik
og administrerende direktør
i Agder Kollektivtrafikk Siv
E. Wiken.
6
Caféprat om vei
NY E39-TRASÉ:
Hvor skal veien gå?
Veldig enig om prinsippene
Fra neste sommer kan det koste
mer å passere bomstasjonene
rundt Kristiansand i rushtiden
enn midt på dagen og i helgene.
Samferdselsdepartementet
holdt tilbake 60 millioner kroner i belønningsmidler for 2011.
Departementet mener kommunen ikke har oppfylt avtalen
om å innføre rushtidsavgift og
de har sagt at de vil ha en tilbakemelding på dette innen 1.
juni 2012.
Rådmannen i Kristiansand
har foreslått at det må innføres
tidsdiffernsierte bompengesatser. Dette kan tidligst innføres
sommeren 2013. Både rådmann
og ordfører i Kristiansand
mener dette er nødvendig for å
få tildelt belønningsmidler.
I analysen om tidsdifferensierte bompengesatser står det
blant annet at utbyggingen av
kollektivfeltet på Vågsbygdveien og E39 vil stoppe opp dersom
politikerne sier nei til rådmannens forslag.
Videre står det at trafikken
vil øke i rushtiden, og køene på
E 39 og ytre del av Vågsbygdveiene vil forverres.
Det står også at det blir mye
dyrere å kjøre buss, og at busstilbudet kommer til å bli dårligere, dersom belønningsmidlene for 2012 ikke kommer.
Skjer det derimot at bypakkemidlene blir realisert for Kristiansand så vil busstilbudet bli
kraftig forbedret.
Det er vel heller ingen tvil om
at bypakke er viktig for en utbedring av veien mellom Søgne og
Kristiansand, både med kollektivstrekning og forbedring av
vegen.
20 år fram
Regionens areal og transportutvalg (atp) hadde forrige fredag
møte der de blant annet diskuterte en langsiktig bypakke for
trafikken i 20 år fremover.
Der ble fremmet ønske om at all
trafikkvekst de neste 20 årene
skal kollektivtrafikken ta seg
av.
Det vil si at et blir mer straff
for de som ønsker å bruke privatbil til sentrum.
Det blir rushtidsavgift, dyrere og færre parkeringsområder
i sentrum.
Dette er også noe som inngår
som et sterkt ønske i den fremlagte klimaplan.
Vegsjef Johan Mjåland og lokale politikere har alle uttalt at
man, på tross av disse fremtidsvyene, trenger en ny veg mellom Søgne og Kristiansand.
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 16. MAI 2012
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKK
Ny vei gjennom Søgne engasjerer stort. Budstikka tok
tempen på debatten og inviterte innbyggerne til en prat
over en kaffekopp sist fredag. Folk tok invitasjonen.
allis oG inGvar aarhus
TegNINg: Det var mange forslag om
ny vei. Rolf Tag oppsummerer her
mange av forslagene som kom inn,
ved å tegne en trase som går nord
i bygde og hvor en unngår bru over
Trysfjorden.
Det var stort engasjement
og høy temperatur da Budstikka inviterte innbyggerne til samtale om ny e-39
på Frk. Lyng på tangvall.
Alt det tekniske rundt selve arbeidet med veien og planleggingen, ble også tatt opp, men mange
mente at dette er underordnet og
at det viktigste er at folket blir
hørt.
Det kom folk fra Volleberg i øst og
fra try og holmen i vest. Det var
mange meninger og hvor veien
bør gå og når den bør komme, men
stort sett alle var enige om prisippene som bør gjelde:
Få veien bort fra bebyggelse og
matjord.
Demokrati
– Det er utrolig viktig at vi står opp
og snakker tydelig om hvordan vi
vil ha veien, sier hanne Lian Johnsen. hun mener at de unge må engasjere seg siden det er de som skal
leve med veien i fremtida.
– I sånne saker, som angår ab-
solutt alle i bygda, er det viktig at
alle blir hørt og kommer frem med
sin mening, spesielt de yngre. Det
viktigste for oss er det demokratiske prinsippet at alle skal bli hørt.
Men for vår del, vi som sitter rundt
bordet, er det vesentlig å skåne naturen og bebyggelsen. når en slik
vei skal planlegges bør man tenke
minst tre generasjoner frem i tid,
sier de unge som hadde møtt opp
på veimøtet på Frk. Lyng.
Det ble også snakket mye om
det veitekniske, hvor det er best å
bygge, hvilke traseer som er mest
økonomiske og om tunneler kan
være med å spare penger hvis det
fører til kortere veistrekning i kilometer gjennom bygda.
Det kom også frem mange synspunkter med tanke på miljø og å
bevare naturen.
– Vi må ha solidaritet med hele
bygda og stå sammen slik at noen
ikke er uheldige å får veien i hagen
sin.
Støy
Støy er en viktig faktor i denne
debatten. et ektepar fra Volleberg
hadde møtt opp for å blant annet fortelle om konsekvensene av
støy.
– Vi bor ganske høyt opp i Volleberg og vi er sterkt plaget av
trafikkstøy fra e39. Spesielt de periodene hvor det er mye tungtransport er det ekstra ille og vi kan for
eksempel ikke sitte ute i hagen. Vi
tørr ikke tenke på hvor ille det kan
bli hvis vi får en firefelts motorvei
med 100 kilometer i timen, sier Allis og Ingvar Aarhus. De legger til
at de ikke synes noe om at politikere i Søgne blander seg inn i hvor
Tenk på innbyggerne
Enkelte reagerte på det de kalte
hårreisende løsninger med tanke
på forslaget om å la ny E39 komme ut i nærheten av Lunde skole i
Søgne.
– Folk i dette området er bekymret for planene og vi hører om
mennesker som ikke får sove og
at det går på helsa løs, sier Arvid
Andersen.
Han mener at man må ta hensyn til alle i Søgne når man plan-
legger ny E39.
– Søgne er en liten, trang og smal
kommune og det er helt umulig å
plassere en ny bred firefelts vei i
eksisterede trase. Veien bør ned i
en tunnel slik at alle blir spart og
man har mulighet til å begrense
utslipp, sier Andersen.
Andre mente at køen inn til
Kristiansand ikke vil forsvinne
med ny E39 i Søgne. Køproblemene
stammer fra løsninger i Songdalen
og Kristiansand. Selv om man for
eksempel fikk en fin firefelt helt
inn til byen vil man uansett få kø
fordi det bare er to små broer som
fører trafikken gjennom byen.
Skal bruke stemmeseddelen
På spørsmål om veien får konsekvenser for hvordan deltakerne vil
stemme i neste valg, er svaret ja.
– Vi får som fortjent, siden det er
vi som har valgt politikerne. Det
er helt klart at vi vil bruke de midlene vi har og et av disse er stemmeseddelen. Min stemme går til et
av partiene som vil ha veien nord i
bygda og jeg vet at det er mange av
oss som har tenkt på det samme,
sier Jan Rune Bugge.
Næring
– Ungdommen må ta ansvar og slå
dette gjennom. De må stå opp og
kreve å bli hørt. Veien kan man
begynne på ganske fort. Repstad
anlegg og TT trenger jobb. Det er
42 millioner ungdom uten jobb i
Europa, så det er ingen grunn til å
avvente, sier Gunnar Rafoss.
Han var en av flere som mente at
man bør sette i gang rimelig kjapt
med arbeidet, men det var også
andre synspunkter.
– Næringslivet i Søgne har lite
å tjene på en Europavei som går
gjennom sentrum av Søgne. Statens vegvesen virker gammeldags
og de tenker ikke for fremtidige
generasjoner, sier Vidar Jacobsen.
Han mener politikerne er lite
klare i sin strategi for å få den best
mulige veien til sine innbyggere.
– Enkelte soloutspill om veien
FAKTA
n Ny E39 gjennom Songdalen er
prioritert i nye Nasjonal Transportplan.
n I Søgne er det prioritert ny vei fra
Lindelia og vestover.
n Samtidig pågår nå for fullt
«Min stemme går til
et av partiene som
vil ha veien nord i
bygda.»
Jan rune BuGGe
fra enkelte politikere er bare med
på å gjøre skade. Det er bare tull
med hastevedtak. Jeg mener at det
spiller liten rolle fem år fra eller
til, sier Jacobsen.
Jøran Gamman
[email protected]
930 940 65
diskusjonen om hvor veien gjennom
Søgne skal gå. Et forslag er å legge
deler i dagens trase, men ha veien
i tunnel forbi bebygde strøk på
Tangvall og deler av Lunde. Et annet
forslag er å legge veien lenger nord
i bygda.
Fremgang i saken:
17. desember 2012: Statens vegvesen ber
Søgne kommune finne trasé til ny E39.
6
31. januar: Søgne kommunestyre bevilget
500.00 til utredning av ny trasé gjennom Søgne.
13. mars 2013: Statssekretær Geir Pollestad (Sp)
sier at Kristiansand-Vigeland ses i sammenheng.
12. april 2013: Regjeringen legger fram Nasjonal Transportplan. Ny vei
fra Lindelia er prioritert, ny vei gjennom Songdalen er ikke nevnt.
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 3. JULI 2013
Våren 2013: Flere møter mellom Søgne og veivesenet om trase. Flertall for bru over Trysfjorden. Ett forslag til
trasé er tunnel gjennom deler av Søgne, men veien vil komme ut ved Lunde skole og videre i dagens trase.
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 3. JULI 2013
For Søgne og Songdalen er det spe
sielt viktig å få så mange regions
politikere som mulig til å støtte
forslag om bedre vei mellom Søgne
og Kristiansand.
Den siste tiden har vi sett a
ordførere i Lindesnes, Mandal og
Søgne har gått sammen om å få
fortgang i E-39 utbyggingen.
Stortingsrepresentanter fra Te
lemark, begge Agderfylkene og
Rogaland, fylkeskommunene og
næringsliv har kommet med en
uttalelse om å få realisert vegen
mellom Stavanger og Oslo som fire
felts veg.
Det er nå forslaget til Nasjona
transportplan trenger bred poli
tisk enighet slik at regjering og
Storting kan få full innsikt i vik
tigheten av å forbedre vegen mel
lom Kristiansand og Søgne.
De skal ta stilling til denne pla
nen våren 2013.
Rykket opp på prioriteringslista
I
konseptutvalgsutredningen
for Kristiansandsregionen kom
mer det fram at E-39 fra Breimyr
krysset til Volleberg hadde høy
«Vi bor ganske høyt opp i
Volleberg og vi er sterkt plaget av trafikkstøy fra E-39.»
veien skal gå gjennom Songdalen.
Folk fra Kleppland har allerede
E39 som nærmeste nabo. De fleste
var opptatt av at veien bør legges
nord i bygda og at det ikke er mer
grunn eller matjord å ta av. Én ville ikke ha ny vei til Kristiansand i
det hele tatt.
Uviss
Vegdebatten er nå inne i
en fase der lokalpolitikere
må stå på mot regjeringen
i håp om at deres vegprosjekt må prioriteres.
ARNOLD MARKUSSEN
[email protected]
971 39456
n DISKUSJON: Det var god dialog og konstruktiv diskusjon rundt hvor veien
bør gå. Det ble delt ut kart slik at folk kunne tegne inn egne forslag.
n ENGASJERT: Sunniva Rutledal, Herman Lian Johnsen, Sunneva Stokke og Hanne Lian Johnsen hadde klare meninger om hvilke prinsipper som må ligge til grunn når veitrase skal velges. – Veien
bør bort fra natur og bebyggelse, sier Hanne Lian Johnsen.
n HVOR LENGE SKAL VI VENTE?: D
Trafikksituasjonen var for noen år s
trafikken til å flyte i rushtiden. I fors
Foto: Roar Osmundsen
25. juni 2013: Stortinget prioriterer ny E39 gjennom
Songdalen, men veien er ikke fullfinansiert.
7
areal. Vi ser for oss en smal versjon
av Fiskå-lokket i Vågsbygd. ”Worst
case” er rundt 160 mål. Det blir
bare et kryss mellom Volleberg og
tangvall. Dette ser vi bør plasseres enten på Monan eller tangvall,
men jeg har en magefølelse på
Monan. hvis så skjer blir det ikke
plass til folk på Monan eller tofteland Lier, sier ekeland.
han legger til at det vil bli en
konflikt på Monan med tanke på
fornminneparken. Det er også
2015 med vedtak 2016.
n Mulig oppstart reguleringsplan
2015.
n Vedtak Søgne kommunestyre
våren 2014.
n Oppstart kommunedelplan
Statens vegvesens forslag til
traseer som skal utredes og
oversendes Søgne og Mandal
kommune for behandling januar
2014.
n Forslag til planprogram med
Vegvesenet har avsluttet søk etter
aktuelle traseer.
n Videre fremdrift er at
FAKTA
10
DIREKTE: Jone Nyborg fra Venstre i Songdalen var en av få som stilte vegvesenet konkrete spørsmål.
Planlegging
– Det ser ut til at det passer med
et kryss ved hellemyr, sånn cirka
ved dagens lyskryss. her ser vi for
oss at det må på plass et fullt toplanskryss. Videre vestover vil vi
måtte flytte veilinjen inn i Søgne
ved Volleberg på grunn av støy i
forhold til boligfeltet.
Budstikka fikk tak i en skisse
som viser hvordan Statens vegvesen ser for seg et kryss på Monan.
– Slike kryss vil binde opp mye
– Det er moro for oss å komme til
et sted som er mer opptatt av vei
enn oss, sa Jon terje ekeland fra
Statens vegvesen. Det er han som
har fått jobben med å lede prosjekteringen av strekning gjennom
Søgne.
– Jeg har en magefølelse på at
krysset vil komme på Monan, men
det er ikke sikkert. Det er mange
hensyn å ta og man må veie disse
opp mot hverandre, fortalte ekeland sist uke.
Det var under et felles formannskapsmøte for politikerne i Søgne
og Songdalen at Statens vegvesen
orientere om fremdriften rundt
nye e39.
Vegvesenet ser for seg
at nye e39 vil kreve
store kryss på Monan
eller Kleppland. Beboerne fortviler.
Monan eller
Kleppland
kan ryke
nyheter
stikka. Verken politikere eller Statens vegvesen kommer med informasjon, sier Øystein Bjelland fra
Kleppland.
han tok tidligere i år initiativ
til en folkesamling på Kleppland
siden de ikke har en egen velforening i området.
– Kommunestyret vil se helt annerledes ut etter neste valg hvis
dette går gjennom. Det er tross alt
politikerne som skal bestemme
hvor veien skal komme og vi vil
holde dem ansvarlige for det som
skjer fremover, sier Bjelland.
han er mektig irritert på manglende informasjon fra myndighe-
tene og han er lei av at det tar så
lang tid før politikerne i Søgne sier
hva de mener.
– Jeg tror ikke det blir firefeltsvei
gjennom Søgne de neste 20 årene,
bare se hva de har fått til så langt
…, sier Bjelland.
han opplever at det er vanskelig
å leve i usikkerhet og det preger familien og de daglige gjøremålene.
– Skal vi skifte ut kjøkkenet? er
det vits? Jeg ser at det er tre hus til
salgs på Monan. hvem vil kjøpe
disse hvis det kommer et gigantisk kryss der? hvor mye er de
verdt hvis ingen vil kjøpe? Det har
ikke vært noen form for kontakt
mellom oss og Vegvesenet på dette
punktet.
Bjelland forteller at de fleste gårdene i området har gått i arv, fra
familie til familie.
– Vi sier til barna våre at det ikke
kommer vei. hun minste lurer
veldig på hvor vi skal bygge nytt,
hvor vi skal flytte, men jeg sier at
veien ikke kommer. Det er nok å
bekymre seg for i den alderen, sier
Bjelland.
han forteller at det store flertallet av beboere i området ikke ønsker seg vei.
– Det er jo klart at folk vil bo
der de bor. Ingen vet om Vegvese-
net vil betale nok slik at man kan
kjøpe seg noe greit en annen plass.
hva er taksten på et hus det skal gå
en motorvei gjennom?
han presiserer at det ikke er
noen som har ringt, tatt kontakt
eller kommet på besøk.
– Informasjonen blir bare lagt
ut og vi må sitte hjemme å lure på
hva som skjer. Jeg har gjeld, gård
og hus, men jeg eier det ikke. Jeg
kan bare betale for å bo der fram til
noen bestemmer at det skal gå en
vei her, sier Bjelland.
han kan ikke se at det er nødvendig at veien skal gå akkurat i
dette området.
– Det er et betydelig avvik mellom
det vi trenger og det vi får, sa Johan Mjåland til formannskapets
medlemmer sist onsdag.
han redegjorde for fremdriften
med arbeidet og planleggingen
av nye europavei. Det er, ifølge
veisjefen, mye som skal på plass
før første spadetak kan settes.
Bomringer skal plasseres og prio-
Statens vegvesen er klare
på at det er et stort gap
mellom folkets ønsker
til vei og de midlene
veivesenet blir tildelt.
ikke satt av midler til å bygge ny
e39 gjennom Søgne, men flere politikere tok til orde for at pengene
var bevilget, men at de lå inne i
potten til bypakken.
– nå har vi en regjering som
matcher det politiske landskapet
på Agder, dette er noe vi må benytte oss av, oppfordret Mjåland.
– Ja, hvis vi ikke får til noe nå,
vil vi aldri få det til, sa helge Andresen i Søgne høyre.
Det var enighet om at det viktigste nå er å få planene på plass.
– Vi er meget utålmodige nå, sa
ordfører i Søgne Åse r. Severinsen
(h).
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 27. NOVEMBER 2013
Konkrete spørsmål
Det var relativt stille i Søgnes
kommunestyresal, men det var
noen som tok til ordet og stilte
konkrete spørsmål.
– er det riktig at en stamvei,
som e39, skal kjempe om midler i
en bypakke? spurte rådmannen i
Songdalen Vidar Skåland.
– Du har rett i mye av det du sier,
svarte Mjåland uten å gå nærmere
inn i problemstillingen.
Da nasjonal transportplan ble
lagt fram tidligere i høst var det
riteringen i neste nasjonale transportplan blir avgjørende.
Jøran Gamman
[email protected]
930 940 65
konkret, men jeg tror vi har kommet langt på 10 år, sier Mjåland.
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 27. NOVEMBER 2013
– Vi må prioritere tøft. Vi har
ikke noe valg, sa Mjåland.
Det har blitt færre traseer på
Statens vegvesens kart over alternativer til nye e39.
Vegvesenet er nå i gang med å
sile ut, sy sammen og fjerne traseer som ikke egner seg eller som
ikke er mulige. Det endelige resultatet skal presenteres i januar.
Men selv om traseen kommer på
plass er det langt fram til vi kan
bruke den nye motorveien.
– når kan en som bor på Vedderheia kjøre til byen uten å treffe på
kø?
– Det er nesten umulig å si noe
Stort gap mellom ønsker og realisme
Må vurdere fremtiden
– Det er en forferdelig vanskelig
situasjon vi har kommet opp i.
Det er lite informasjon og mange
rykter. Den eneste måten vi kan
holde oss oppdatert er å lese Bud-
mye god matjord i området samt at
man har funnet en sjelden orkidé
og en sjelden edderkopp. Det kan
tenkes at de aktuelle instanser vil
ha innsigelser mot et slik kryss.
ekeland fortalte også at nye e39
gjennom Søgne vil bli bredere enn
veien mellom Kristiansand og
Grimstad. Veien i Søgne vil bli tre
meter bredere.
KRYSS: Her ser Statens vegvesen for seg
at det vil passe bra
med et kryss som blir
påkjøring til nye E39
for folk fra Søgne.
Legg merke til ideen
om bru over elva og
rundkjøring på gamle
E18.
n TEGNING AV MULIG
mer om hverandre. Slik det er nå
stopper man all utvikling i området, sier Bjelland.
– Jeg ser at det vil være en gullgruve for kommunen å få veien ut
ved Lunde. Det er ikke vanskelig å
tyde. Det er helt klart at det ligger
en agenda bak her og at politikerne
og veivesenet jobber etter en plan.
De er lite opptatt av det folket mener. Vi burde jobbe sammen for å
få veien nord, slik at man unngår
tap av dyrket mark og boliger, og
slik at man slipper bro over trysfjorden, fortsetter han.
Jøran Gamman
[email protected]
930 940 65
Veien videre
I januar skal Statens vegvesen levere sitt forslag til trasé for politikerne i Søgne, men allerede nå
kan det se ut til at enkelt ting er
på plass. Det er avgjørende for prosjektet hvordan bomringene plasseres og hvilken prioritering prosjektet for ved neste ntP (nasjonal
transportplan).
11
SAMMEN OM VEIEN: Johnny Greibesland, JAck Andersen og Torfinn Kleivset. Bak sitter Ragnar Tvedt og Johan Mjåland
fra Statens vegvesen.
– Slik jeg ser det kunne man like
gjerne plassert veien lenger nord
og skånet hele bebggelsen og all
den gode matjorda. Jeg ser nå at
jeg ga min stemme til feil parti
ved forrige kommunevalg. Det var
en stor feil, men jeg ser at vi som
bor i Søgne med fordel kan bry oss
«hva er taksten på
et hus det skal gå en
motorvei gjennom?»
– Alt dette blir lagt øde
hvis man plasserer et
kryss her, sier Øystein
Bjelland. Foto: Anne
Lise Riseng
n KAN FORSVINNE:
nyheter
«Budstikka ser nærmere på vårt eget tettsted.
Hva er bra, hva er dårlig. I første omgang ser vi på Søgne,
senere kommer turen til Songdalen.»
Vår bygd – døråpner
Denne serien skal gi leserne av Budstikka et dypdykk i egen kommune. Hvor gode er tjenestene
kommunen leverer til sine innbyggere? Hvilke bekymringer preger folks hverdag? Hva er bra
i lokalsamfunnet? Hva kan bli bedre? Å arrangere møte mellom kommuneadministrasjonen
og innbyggere skal gi svar på noen av spørsmålene, samtidig som dialog mellom kommune og
innbyggerne kan gi løsninger – der det før var problemer.
– Satsingen skal senke terskelen for dialog mellom kommuneledelsen og innbyggerne. Målet var
å få kommuneansatte opp av kontorstolen og ut for å treffe innbyggerne. Vi arrangerer møter der
innbyggerne kan stille spørsmål til de ansatte i kommunen. På første dialogmøte stilte ledelsen av
helse og omsorg for å svare på folk sine spørsmål om samhandlingsreformen. Andre møte handlet
om oppvekstsektoren, og areal er neste, sier journalist Arnold Markussen.
De kommunalt ansatte var lette å få med på disse møtene, samtlige som ble spurt stilte opp. De var
også fornøyd da saken kom på trykk.
Nyheter
Er samhandlingsreformen farlig?
Flinke ansatte
– Vi har måtte sende flere
til Songdalstunet enn vi hadde
forventet,
men kommunen har
gode ansatte, så alle får god oppfølging,
sier
Greibesland.
SAMHANDLINGSREFORMEN
Kommunene skal kompensere
: Johnny Greibesland
s
og Åse R. Severinsen
for utgifter i forbindelse
gjør opp status med tanke
med at de
på samhandlingsreformen.
får flere pasientdøgn enn
(Arkivfoto).
tidligere. le inn med
tanke på rehabiliterin
– Dette har ikke fungert
g munalsjef i helsehelt op- og oppfølging,
og omsorgssier Severinsen.
timalt, sier Greibesland
– Mitt inntrykk er at
sektoren i Søgne kommune,
.
det er altreformen har på mange
Gus- for få midler til
måter tav Skretting
å takle reformen.
har oversikt over de
blitt mer omfattende en
Enig med Johnny
Vi ser dette ved at man
det politi- økonomiske
må skrive
sidene ved Samhandkerne så for seg før den
– Det er jo bare en del av
ut
ble
folk
innført.
fortere
og man må få til en
lingsreformen. Kommunen
samhand– Det er helt klart at reformen
e leg- kompetanseheving
lingsreformen vi har
er ger ut for utgiftene
begynt på i større enn
uten at det
og Staten tilba- følger
vi først hadde trodd og
kommunen, men dette
med penger til dette,
kebetaler etter fastsatte
med å
sier
n Samhandlingsreformen: Skal
tabeller.
i mot pasienter fra sykehuset ta jeg er enig med Johnny i at det bør
– Det er riktig som ordførerne Margun Øhrn.
har følge med penger
gjøre det letter å få helsehjelp
gått bra så langt, sier
til forebygging.
Songdalen kommune
lokalt.
sier at det burde fulgt
ordfører i
tar imot
en annen ting er at
med mer alle pasientene
Søgne Åse r. Severinsen.
kommu- penger til
de skal, men hver
forebyggende arbeid,
nen skal ha ansvaret
n En større del av helsebudsjette
Det er ennå en del usikkerhets
eneste krone går med
for folk med sier Skretting.
t
til dette og
- kroniske sykdommer
skal gis til kommunene.
momenter og man må
det
er
slik
ikke
som
mer til overs
bruke tid på kols og
han peker på fremtidige
kreftpasienter. Dette
utfor- de ansattes kompetansefor å heve
å se hva som kan gi utslag
vil dringer med tanke
utover koste kommunen
nivå med
på
n
folkehelse
Det vil bli mer fokus på
det som er beregnet.
og vi burde fått og livsstilsykd
tanke på at kommunen
helseskal kunommer.
mer penger til dette. Spesielt
fremmende arbeid lokalt
– nå er vi inne i en
ne ta imot kronisk syke,
og man
med
– Det ligger i kortene at
influensa- tanke på
pasienter
vil lettere få hjelp til å endre
kommu- med kreft,
å sikre at vi har kompeperiode og det blir spennende
kols og andre livsstilsdårlige
nene skal få et større
å tansen som trengs
levevaner.
ansvar for sykdommer
se om dette gir utslag
for
å
følge
opp
.
disse
med tanke pasientene
gruppene og da er det klart
på en god måte, sier
at
på reformen. en annen
vi må jobbe enda mer
ting som ordføreren.
med forbygHensikten er å skape et
kan spille inn, er om
bedre tilbud
ging, sier Skretting.
vi får flere
Jøran Gamman
til dem som trenger helsehjelp.
perioder med glatt føre
[email protected]
han mener ellers at Samhandog snø. Da Økonomi
øker sjansene for blant
930 940 65
lingsreformen har gått
annet bein- helse- og
KILDE: regjeringen.no
greit og at
omsorgssjef i Songdalen
brudd og dette vil også
kommunen er flinke til
kunne spil- kommune
å tilpasse
Margun Øhrn og komseg de nye rutinene.
æm
nyheter
H
m
mm
øker
rb
re
læ
ed
KjipeJa m
tre
søs
lse
he
re
fle
til
Da nodelandshallen
ble nyåpnet
etter utbyggingen ble
det gitt en
hjertestarter fra Greipstad
Lions
Club. en gave Greipstad
Idrettslag
satte stor pris på ifølge
søknadsbrevet fra GIL.
Dette førte da til at de
ønsker å
kjøpe inn hjertestarte
r også til
m Om
R
G
mm
H
H
m
M
tet hvor de stilte seg negativt
til et
planen. Det vises også
eventuelt framtidig planspørsmål
til at det er en
om
utvikling med ulike typer
reguleringsendring fra bolig
næring langs
til næring.
Rosselandsvegen like i nærheten
Likevel fremmes forslaget
av
nå formelt. Birkelands
eiendom.
Multiconsult som bistår
Birkeland i
Rådmannen er negativ til
planforespørselen, skriver
forespørat forhold til
selen, hva planutvalget
naboer, og gode løsninger
er
vil først vites
familiesenteret
at
for
den- vil veldig
avdisse,
etterglade
møtet torsdag.
økningfor
De ønsket
bli vurdert
økning.
som en del av regulerings- bli opprettholdt.
Vi ønsker i møtet
vedne tjenesten da budsjettet ble
å se på om vi kan få inn en psykotatt i desember i fjor.
logstilling, sier Kleivset.
gjenikke
jo
vi
fikk
gang
– Den
har
han peker på rapporten som
Arild
i
nomslag for det, konstaterer
gjennomgått disse tjenestene13
Berge (V).
Søgne. Der etterlyses en psykolog
– 0,8 opp er minimum, vi ønsker
på familiesenteret.
så mye som mulig økning i denne
se
– Vi vil ta det opp så får vi
omgang, sier Solveig K. Larsen
sier
om vi får noen andre med på,
(Ap).
Kleivset.
– Dette er viktig for innbygvår,
RoaR vigeland osmundsen
gerne våre, for ungdommen
JØRan gamman
tilføyer hun.
m
[email protected]
412 44 323
Psykolog
hel– Jeg tror vi er veldig for å øke
er vi
sesøstertjenesten. Samtidig
Alle berøres
De fleste har sine egne tanker om
det som blir opplyst. Det er nå du
nyheter – Kommune
budsjett
– Viktig å kunne
overgrep i barndommen. fortelle barna
jeg kan
– Det viktigste
dige avsetninger og investe
ringer.
planen, reduseres oversku
I planperioden fram til
ddet til 8,6
2017 ligmillioner kroner.
ger denne prosenten fra
0,3 til 1,5
Rådmannen forutsetter
prosent.
at man
klarer
å holde igjen på utgiftss
Søgne kommune har en
iden
målsetting slik at utgiften
e i hovedsak kun øker
om å få driftsresultatet
i
på Fylkestakt med pris og lønnsve
mannens anbefaling, men
kst.
klarer altså
I 2015 og særlig 2016
ikke dette i den angitte
er det
perioden.
imidler tid budsjettert
For 2013 anslås det i
med store
budsjettet 2, investe
ringer, noe som igjen
539 millioner i oversku
medfører
dd.
betydelige økninger i rente
2014: 1,8 millioner, i
og av2015: 9,
dragsbetalinger
750 millioner, 2016: 9.
900 millioner og 2017, som er siste
år i denne
arnold markussen
landet.
FAKSIMILER: Over
Budstikkas første
oppslag om Søgnes
helsesøsterdekning den
17. november. Øverst
til høyre et oppslag fra
en politisk behandling
om det samme 23.
februar 2011. Nederst
fra høyre oppslag
henholdsvis 18. og 11.
mai 2011.
helsesøstertjenesten. Den dårlige
dekningen av helsesøstre ble tatt
opp i Budstikka første gang 17.
november.
Søgnes prioriteringer.
til Budstikka:
seg
Bør satse
får
satser på barn
– Kommuner som
og det
ratets anbefalinger:
kan en helsesøssynergieffekter
På en barneskole
100 mange positive hele kommunen, sier
stilling betjene
til
ter i 35 prosent
i 20 gir et løft
én helsesøster
barn. I Søgne skal
To- Hjermann.
vil oppdage
betjene 390 barn.
Han mener kommunen hvis barn
prosent stilling
har Helsestasjonen en bedring over flere nivåer
opptalt i kommunen
skal ta
overgrep kan bli
stillinger som
som er utsatt for
et tidrundt 4,5 fulle
Av Jøran Gamman
barn, ifølge
kan settes inn på
daget, og tiltak
seg av alle kommunens
som nedprioriterer ansatte på helsestasjonen.
lig tidspunkt.
– En kommune
og omsorgssvikt
barn. Her
– Hvis overgrep
helsesøshelsesøstre, nedprioriterer
avdekkes må
i at barna ikke
kla- skal kunne til å gjøre jobben sin.
spekulerer kommunen opprørt barne- Få klager
eller aldri fått inn
sier et
trene ha tid
– Vi har sjelden
det mest
har stemmerett,
men vi får mange Tilstanden i Søgne er noe av
Hjermann.
må
ombud, Reidar
den ger på helsesøstre,
hørt om og jeg
er tilgjengelige.
helsesøster er
på at de ikke
alvorlige jeg har
til å ta seg
Han mener at
kan av- klager
oppfordre kommunen
personen som
skolebarnas bedriftshelsetjeterskel bare
aller viktigste
når Dette er
at det er en lav
og omsorgssvikt
sammen, sier Hjermann.
neste og vi vet
dekke overgrep
bare hun er
helsesøster hvis
barna er i skolealder. denne uken un- på å gå til
sier Hjermann.
er
Etter at Budstikka
kommu- til stede,
mener at barn
Barneombudet
at
dersøkte arbeidsmengden
oppgave og kahar, kom det fram
kommunens viktigste
nens helsesøstre
i forhold til antall pital.
stillingsprosenten
under Helsedirektobarn ligger langt
MAKT: Leder av tjenesteutvalget Jarle Valsvik, kommunalsjef oppvekstsektoren Liv Landaas, kommunalsjef helse- og omsorgsektoren Gustav Skretting
Reidar HjerBarneombud
Søgne kommumann mener
seg i forhold
ne må skjerpe
av barn.
til sin håndtering
for 100
18 prosent stilling
hel- er normen
Hun er ledende
barn, sier Leire.
Magnhild Leire.
skal man oppdage
Leire kjenner
Hun mener at
stesesøster i Songdalen. nedprioritert
må man være til
har blitt
ting hos barnet,
ser
til at tjenesten
at Songdalen også de. Hun har erfart at jo mer barna
i Søgne. Hun sier
av
jo lavere blir
som er anbefalt
ansiktet til helsesøster,om vanskelige
ligger under det
til å snakke
Helsedirektoratet.
er at en terskelen overgrep.
– Normen for barneskoler
kan tema som
prosent stilling
helsesøster i 35
For ungdomsskolen
betjene 100 barn.
og utvalgssekretær Ingunn Aarstøl Nilsen.
n Barneombudet peker på at
FAKTA:
• www.ung.no
• www.utsattmann.no.
• www.ssmm.no.
Tlf.: 2242 4202.
telefon for
• Landsdekkende
misbrukte
incest og seksuelt
og pårørende:
Tlf.: 800 57 000.
• Barneombudet:
50.
Tlf.: 22 99 39
• www.smso-agder.no.
å
Holseter er med
NETTSIDE: Jarle for menn som er
fronte en nettside overgrep.
utsatt for seksuelle
6
NYHETER
– Må se på samlede
6
ressurser
ordføreren.
sammenheng, sier vel ta på alvor at
– Likevel må dere
at
Hjertmann sier
barneombud Reidar
seg?
rådSøgne må skjerpe
orientering av
– Jeg be om en
Dette vil jeg
mannen i formannskapet.
ta en
slik at vi kan
Riseng
ha på første møte
Av Anne Lise
sier ordføog se på dette,
20 pro- gjennomgang
K. Larsen og tilføyer:
det er lite med
– Synes du ikke
elever? rer Solveig det jeg kjenner til er tilbudet
en skole med 390 at vi
– Ut fra
sent stilling til
tidligere til 140
poenget er
fra 70 prosent
– Det er ikke poenget,
hvorav styrket
Noe utover det
som helsesøster
til skolen nå.
en
har fem årsverk
bereg- prosent
på før vi har fått
som er spesielt
jeg ikke gi svar
her er 140 prosent
årsverk kan
rådmannen i formanntillegg har vi et
redegjørelse fra
net til skolen. I
og 0,25 årsverk
som barnevernspedagog benytter vi også skapet.
i en
skolelege. I enkeltsaker
Vi må se på dette
psykiatritjenesten.
Dette sa helsesjef Frank
Andersen under en informasjon i tjenesteutvalget om helsesøstertilbudet i Søgne.
NYHETER
Av Jøran Gamman
– Det er helt åpenbart at vi er en av
verstingene, sa Frank Andersen. Han
presenterte tall som viser hvor liten
dekning Søgne kommune har på helsesøstersiden.
– Vi har veldig liten helsesøsterdekning i Søgne og det har blitt
verre, sier Andersen.
K. LarOrdfører Solveig
man må se
sen mener at
tilbudet
helhetlig på dette
det opp.
og ikke stykke
onsdag 11. mai
Svartmaling
– Jeg var sammen med ordfører, rådmann og oppvekstsjefen den første
• En helsesøster i 20 prosent stilling
dagen Budstikka skrev om helsesøshar ansvar for 400 barneskolebarn i
tersaken. Rådmannen og oppvekstSøgne, normen er at en helsesøster i
sjefen mente at Budstikka svartmalte
35 prosent stilling kan ha ansvar for
situasjonen og at det ikke var så ille
har en rekke
100 barn.
som det som sto i avisen. RådmanReaksjoner
Helsesøstertjenesten vaksinasjoner
som
kommune har nedprioritert
• Søgne
Helsedirektoraifølge
– Dette er informasjon vi må vurdere nens utspill stemte altså ikke, sa
de
lovpålagte oppgaver
underbemannet helsesøstre i skolene i mange
det etter
helsekontroller,
år, ifølge
å ha
2012 må(FrP)
Eikeland
nærmere, men det er klart at helse- VedChristian
budsjett for
og rutinemessige
tet.
på skolene
til dette.
av avde-fra helsesjef
Berg.
ledende helsesøster Maritskal
informasjonen
hørt på styrking
felt som bør prioriteresen betydelig
er etsammenlignbasøster
også være tilgjengelig kan ta konlangt bak
Fakta:
så det er ikke noe problem å få
jobb,
Gamman
særdeles
Søgne
Han mener at det er flauti at er
Jegog vekst.
med saken og at det skjer noe.
behov
Kostnad
Av Jøran
for 1.4 helsesøsterstillinger
ons- Kostnaden
kroner. Det finnes
i tjenesteutvalget
vil være 848.000
helSaken diskuteres
midler innen
dag denne uken.
med ingen tilgjengelige som kan avsettes
vil øke tjenesten
seenhetens budsjett
Kommunelegen
med en slik økning
140 prosent. Selv
SUPERPRISER
skolehelsetjenesten
Per i dag har
sambemanning enn
Søgne en lavere
og er direkte
menlignbare kommuner
Garo mørk børstet overflate
20 cm x fallende lengde
å sammenligne
seg
n Søgne har en veldig lav andel
helsesøster Marit Berg.
AV FLISER, SKIFER OG VARME – KVALITET KOSTER MINDRE HOS OSS!
Kampanjen varer t.o.m. 26. februar 2011, eller så langt beholdningen rekker.
Lederen
håper polikommunestyre
av
tikerne ser betydningen
bedre helsesøstertilbud.
den ene da-
kø
– Det er ofte lang
er tilgjengelig.
gen i uka helsesøstersnakke med enn
å
Vi har ingen andre
snakke
hun kan vi bare
helsesøster. Og
sier Hener tilgjengelig,– SKIFER
med når hun FLISER
i Ungdommens
rik Brådland ordfører
kommunestyre.
For
at det er valg nå.
Han henviser til
vil de
neglisjerer i dag
hvert barn de
fremtidige stemmer.
er
miste tilsvarende
helsesøster som
– Vi trenger en
om
kan snakke med
til stede. En vi
for å
Mange har behov
og
vanskelige ting.
om pubertet, sex
snakke med noen
har
jenter og gutter
prevensjon. Både
Brådfinne ut av, sier
spørsmål de vil
mune Søgne ønsker
med.
Skiferflis
– Vi trenger
PÅ SKIFERr
helsesøste
FLISER!
av ungdommens
pr. m2
Modena Fliser
BYGGING: Herfra
SØRLANDSPARKEN
Avenyen i Sørlandsparken
Barstølveien 82, T: 97 46 10 00
Åpent: 10-20 (10-16), lager: 7-20 (Lør 10-16)
SØGNE
VÅGSBYGD Lumberveien 29A
Bergemoveien 21. T: 38 00 30 37,
Åpent: 8-17 (9-13), tors. 8-18
T: 38 00 30 00, Åpent: 8-16 (Lør stengt)
Linnegrøvan 25, T: 38 70 17 25,
Åpent: 6.30-16 (9-13), tors 6.30-18
GRIMSTAD
– NATURSTEIN – OVNER – BELEGNINGSSTEIN – MUR OG BETONGPRODUKTER – BADEROMSMØBLER
helsesøstre. Normen sier en 35
prosent stilling per 100 barn. Søgnes barneskoler har én helsesøster
i 20 prosent stilling hver. En av
helsesøstrene har én dag i uken
på å betjene 380 barn.
og mot Tangvall
skal Statens Vegvesen
starte bygging
av ny veg til høsten.
Da blir det firefelts
Europavei til
Tangvall.
enn det de
redusert støynivå
så er det ganger
Etter dette er gjennomført
må har i dag.
støyskjermingstileienfør det eventuelt
overtakelse av
Det er kalkulert
tre ukers klagefrist
eierne vedrørende
ni millioner krotil Fylkesmannen.
tak i størrelsesorden
av sendes over
dommer.
at byggearbeidet
veien.
avtale med elleve
Kristofersen sier
for- ner langs
at det ikke
– Det er gjort
sier
om det fremdeles
resten gjenstår,
Kristofersen presiserer
kan starte selv
av den eksistegrunneierne, men
med grunneierne.
vil bli noen forlengelse
Kristofersen.
i møte handles
eller andre bygg
til politikerne
rende støyvollen.
volDet er ingen boliger
Så er det opp
må rives.
regulert og denne
den 18. mai å
så involvert at de
– Den veien er
noe
i plan- og miljøutvalget i forhold til som blir
Den som nå skal
åkre, gress og
skal ikke fjernes.
Det er stort sett
av til den len
godkjenne veistrekningen
regulert som fremtidig
mark som må settes
av
bygges er ikke
eksisterende reguleringsplan.
tid- dyrkbar
en trafikksikring
dette ikke er den
vei, det blir kun
Krisnye veien.
– Vi skal vite at
veien, opplyser
veien, men et trafikk-i
den eksisterende
fra Statens vegvesen
ligere regulerte
Svein Kristofersen
støyskjerming
starter
sier prosjektlederen
Ni millioner i
på at arbeidet
vil alle tofersen.
sikkerhetstiltak,
sier han har tro
fra
støyskjerming så
ferdig
Når det gjelder
Svein Kristofersen
veien skal være
den nye
veivesenet.
opp i høst og at
PROSJEKTLEDER: er prosjektleder for
boligene langs
de eksisterende
støyforhold,
Statens vegvesen
sommeren 2012.
et mye roligere
starte
med forlengelsen den nye vegen.
re- veien få
Arbeidet kan
Arbeidet vil starte
så
skjønn med de
opplever i dag.
firefeltsveien og
tre
Det må utarbeides det ikke er gjort enn det de
vil faktisk få et
av den eksisterende seg vestover til
Enkelte boliger
å sterende grunneiere
vil veivesenet arbeide
blir sann- Vanskelig vært en vanskelig prosess
med.
grunn- noe avtale
Tangvall og rundkjøringen som blir – Det har
de 23 involverte
arbeidet
bli enige med
synligvis det siste
fram til
E-39 fra Tangvall
starder firefeltsveien
seg
ter østover nærmer
GODT Å HA NOEN Å SNAKKE MED: Vanessa Anim, Silje Sløgedal Eikås og Silje Haugen Olsen i 9A på Tangvall skole synes godt at helsesøster kan være
oftere tilgjengelig på skolen. – Det er godt å ha noen å snakke
med hvis man lurer på noe, sier Anim. Helsesøster Olaug Kittelsen har 40 prosent stilling på Tangvall skole.
– Jeg skulle ønske at det
var færre ungdommer
med store problemer
og at jeg kunne vært på
skolen tre dager i uka,
sier helsesøster Olaug
Kittelsen.
Av Jøran Gamman
– Problemer som gir barn nedsatt
psykisk helse må tas tak i tidlig. Hvis
man ikke får hjelp tidlig kan det være
for sent når barnet er i ungdomsskolealder, sier helsesøster Olaug Kittelsen.
Vi møter henne på helsesøsterkontoret til Tangvall skole. I forrige avis
sa ordføreren for ungdommens kommunestyre: – Vi trenger en helsesøster
som er tilgjengelig.
– Hvis jeg fikk bestemme ville jeg
vært på skolen tre dager i uka, det går
rundt 200 elever her og da hadde de
visst at jeg var tilgjengelig på tre faste
dager, sier Kittelsen.
Hun er bekymret for utviklingen som
gir færre helsesøstre på flere elever.
– Jeg vet om flere som vurderer å gå
over i andre stillinger på grunn av lave
stillingsprosenter, men yrket vårt er så
gøy og givende at vi holder ut, sier Kittelsen.
– Går det an å si noe om hvor mange elever i en klasse som har alvorlige
problemer?
• Barneombudet peker på at helsesøster er en av de viktigste personene som kan avdekke overgrep og omsorgssvikt hos barn.
Helsesøster er barnas bedriftshelsetjeneste.
– I en klasse på 30 elever vil rundt Når er det normalt å debutere, hva er barnet, de gangene det går galt. Vi må
fem banke på døra med alvorlige pro- normalt i forhold til sex og hvordan også ha god nok kunnskap og bemanblemer. Det kan være alt fra mobbing, slikt fremstilles på internett?
ning til å være ute blant barna slik at vi
spiseforstyrrelser, overgrep, incest el– Som før i tiden er det ikke normalt kan avdekke ting på et tidlig tidspunkt,
ler omsorgssvikt. Pluss at mange elever å debutere før man er rundt 17 år. Vi sier hun og tilføyer:
kommer innom fordi de lurer på noe har en slags oppdragerrolle der vi må
– Det er også viktig at barna vet hvor
eller bare vil snakke, sier Kittelsen.
fortelle ungdommen hva som er nor- de finner oss, at det alltid er noen de
Hun presiserer at noen dager kan malt, vi er litt mamma for dem, sier Kit- kan ta kontakt med for å stille spørsvære rolige.
telsen som godt kunne tenkt seg flere mål eller be om hjelp.
– Men rett som det er kommer en læ- gutter innom kontoret.
rer og spør om jeg kan ta en elev inn til
– Det har vært mye snakk om barne- Hva skjer hos politikerne?
samtale, sånn er det ofte. Man vet aldri vernet den siste tiden. Sannheten er at Siste onsdag var helsesøstersaken opp
hvordan dagen blir. I dag kom det fem de aller fleste gjør en meget god jobb, i tjenesteutvalget. Kommunelege Frank
jenter innom som bare ville prate litt, men oppgavene de har er for det meste Andersen ba om 848.000 til å styrke
sier Kittelsen.
umulige. Skaden har skjedd, barndom- helsesøstertilbudet i bygda. Åtte stemte
– På hvilken måte er helsesøster men er ødelagt og det skal et meget for, mens tre stemte for en mildere ordbest egnet til å møte problemer som omfattende arbeid til for å redde stum- lyd i vedtaket.
ungdom måtte ha, og hvilket proble- pene, sier hun..
– Vedtaket ble litt skarpere i tonen
mer har ungdommen?
Et barn som opplever omsorgssvikt, etter at vi tok temaet opp i tjenesteut– Vi helsesøstre har en unik mulig- det kan være alt fra å ikke bli sett til valget, sier leder Jarle Valsvik.
het til å møte ungdommen der de er. Vi seksuelle misbruk, vil påføre samfunFlere Stortingsmeldinger og offenthar en annen kompetanse enn lærerne net betydelige kostnader senere i livet. lige utredninger påpeker viktigheten av
samt at vi har taushetsplikt. Alle helse- Barnevern, Nav, medisinsk oppfølging, å styrke og utvikle helsestasjon og skosøstrene i Søgne har videreutdanning i psykiater osv. Det er god samfunnspo- lehelsetjenesten i tråd med samfunnets
psykisk helse for barn og unge.
litikk å forebygge at slikt skjer, ifølge behov og vekst.
– Ungdommen kommer til oss med helsesøster.
Per i dag har skolehelsetjenesten i
alt fra alvorlige problemer som selv– Dette ser jeg gang på gang. Og Søgne en lavere bemanning enn samskading, spiseforstyrrelser og selv- når barnet kommer inn under barne- menlignbare kommuner og er direkte
mordstanker til familieproblemer og at vernet er det ofte for sent. Skaden har underbemannet ifølge Helsedirektorade er generelt lei seg. Det er mye fokus allerede skjedd og barnevernet har en tet.
på kropp og sex og ungdommen har vanskelig oppgave. Det er ikke så mye
– Nå gjenstår det å se hva formannmange spørsmål om hvordan de skal man får gjort og fokus blir, forståelig skapet sier når saken skal opp 26. mai,
forholde seg til det andre kjønn, sier nok, på å lindre symptomer som er en og om det skjer noe under revidert
Kittelsen.
direkte følge av omsorgssvikt. Hvis vi budsjett. Vi i tjenesteutvalget stiller oss
Helsesøster ved Tangvall skole hol- hadde hatt kapasitet til å avdekke og positive til å øke helsesøsterandelen i
der seksualundervisning for 9. klasse. forebygge ville arbeidet blitt mye let- Søgne, avslutter Valsvik.
Her kommer det opp spørsmål som; tere for dem som tar over ansvaret for
Av Arnold Markussen
bli
land.
dårlig og bør
– Dette er veldig
Hvis de ikke
tatt tak i av politikerne.
nok
unge har et godt
sørger for at vi
lide
vil kommunen
helsesøstertilbud
Helbarna vokser opp.
under dette når
ned sii Søgne har gått
sesøstertilbudet
har
av at kommunen
den 2008 på tross
Brådland.
at
sterk vekst, sier
politikerne sier
ferdigstilt.
når
– Hva tenker du
penger til helsesøster?
det ikke finnes
det ikke finnes
at
– Politikerne sier
hvis
tilbudet nå, men
penger til å styrke
bedre, vil ikke
det ikke blir betrakteligå betale for konråd til
for
kommunen ha
dårlig helsetilbud
sekvensen av et
barna, sier Brådland.
UNGDOMMENS
er tilgjengelig.
KOMMUNESTYRE:
Varaordfører
Pernille Eikås
og ordfører Henrik
Brådland forteller
om lange køer
utenfor helsesøsters
kontor, den ene
dagen i uken
hun
GJØR SMARTE KJØP
forslag fikk flertall.
svarlig søker. Høyres
ikke tas til følge.
motak om at klagen
ikke forelå nye
Jacuzzi
søkt om
Han mente at det
tilsi at kommunens På samme adresse har huseier og termur
menter som skulle
for oppføring av
i
vedtak skulle omgjøres. saken over til dispensasjon
utenfor byggegrense
sende
rasse med jacuzzi,
Dermed ville han
for endelig avgjørelse.
og
plan.
Fylkesmannen
som har påklagd
Dette er det naboer
til vedtak tok hensyn
rådmannen forslag
Mer informasjon
og leder for byggesak til dette refererte også til reguleringsplaAv Arnold Markussen
foresom Etter saksbehandler
og besvart spørsmål for nen for del av Hølleheia.
i Hølleheivegen
med
hadde orientert
kom også her
Eieren av huset
ble utsatt
Fremskrittspartiet
ned for en dispensasjon slo Roy Fardal (Frp) at saken
slik at det kunne
byghar fått tommelen
forslag om utsettelse
bruke ikke godkjente
befaring.
slik at han kan
hadde et motforslag foretas en befaring på området.
på vedtaket. Klagen
Tom Løchen (H)
vedtatt.
gematerialer, klagde
av saken utsettes
Forslaget ble enstemmig
i plan- og miljøutvalget der hele behandlingen
fra anskulle behandles
mer informasjon
ved- for å innhente
onsdag.
på sitt tidligere
Rådmannen holdt
utsatte
Plan- og miljøutvalget
i forbindelse
klagen de fikk
Hølleheiveien
med et hus i
med ikke
som er satt opp
godkjente byggematerialer.
189
kter
Rådmannen vil øke antall natteva
• Søgne har en veldig lav andel
helsesøstre. Normen sier en 35
prosent stilling per 100 barn. Søgnes barneskoler har én helsesøster i 20 prosent stilling hver. En av
helsesøstrene har én dag i uken
på å betjene 380 barn.
• Barna i kommunen etterlyser
en helsesøster som er til stede og
tilgjengelig.
• For tiden diskuterer politikerne
et forslag fra kommunelegen om
å styrke helsesøstertjenesten i
Søgne.
Kampanjen varer t.o.m.
28. mai 2011, eller så
langt beholdningen
rekker.
2,5-4 cm tykkelse
pr. m2
1,5-3 cm tykkelse
SØGNE
2
38 70 17 25,
Linnegrøvan 25, T: tors 6.30-18
SØRLANDSPARKEN
Åpent: 6.30-16 (9-13),
Avenyen i Sørlandsparken
97 46 10 00
Barstølveien 82, T: lager: 7-20 (Lør 10-16)
GRIMSTAD T: 38 00 30 37,
Åpent: 10-20 (10-16),
Bergemoveien 21.
29A
tors. 8-18
Åpent: 8-17 (9-13),
VÅGSBYGD Lumberveien
8-16 (Lør stengt)
T: 38 00 30 00, Åpent:
Samhandling gir millionsprekk
m
m
m
m
m
7
2011
setjeneste.
Søgne
foretas
helsetjeneste,
Barneombudet hevderslikatatSøgnes
helse- satte•fokus
og ledendeBudstikka
Frank Andersen
barn med problemer
Jeg går ut i fra at det blir
sterkere.
An- ligger
noe raskt
Må gjøres
ifølge saksutredningen.
Frank
Søgne
ling for forebyggende
re kommuner,
av det mest
fjor fokus påavatbarn er noetakt.
i prioritering
Kommunelege
Marit Berg.
det ikke
saken, sa Jørund det søster
medfinnes
atvidere
av saksutredningen.
Marit Berg kon- arbeidet
Ledende helsesøster en
bedriftsBudstikka satt
når det
Rådmannen sier
og offentdette fremgår
ta tjenesteutvalget.
må av
alvorlige han har hørtenom. – Helsesøstre er elevenes Reidar
omat nesten
orienteringen
er underbemannet
– Da vi fikk denne
Try (Sp) medlem
det ikke er noe problem
staterte
dag
Flere Stortingsmeldinger
dersen ber
av kommune
for
penger og at politikerne
Søgne har i er
de viktigste sa barneombudet
en av helsetjeneste,
• Helsesøster
påpeker viktigheten
er en helsesøstre.
så vi at dettegjelder
om helsesøstre
helse- markedet
– Jeg ble egentlig ganskeligeoveri flere helsesøstre,
utredninger
fjor.
åtakstyrke
og skosom tilsvarer
med til budsjettforhandlingene
til Budstikka i
million åertilfågodt.
helsestasjon
overgrep
avdekke
personene som kan
tak i, av helsesøstre
Hjerman
som vi må tadekning
utvikle
utfordring
rasket over at det var så ille i åSøgne.
Dette
styrke og reell
2012 i desember.
10.000 barn. hos
i Søgne.
SATTE FOKUS PÅ HELSESØSTER: Eni tråd med samfunnets 65.5 stillinger per
barn i skolene.
og omsorgssvikt
videre sa Eikeland.
komsøstertilbudet
– Mange ferdigutdannede får ikke Jeg synes det er viktig at vi går lehelsetjenesten
hetsleder Frank Andersen og ledende
lavt uansett hvilken
Ordfører
VIL HA REDEGJØRELSE:
ber rådmanSolveig K. Larsen redegjørelse
en
nen komme med
angående helsesøstersituasjoi førstkommende
nen i skolene
(Arkivfoto).
formannskapsmøte.
onsdag 18. mai 2011
Søgne og Songd
alen mener de er blant
landets
beste når det
gjelder
oppfølging av
nyfødte.
Besøk i løpet
av 14 dager er
uhørt, svarer
sykehuset.
vil prøve så godt jeg kan for å få mer
penger til helsesøster. Dette vil bli
tatt opp på gruppemøtet hos oss, sa
Janne Karin Tallaksen (V) medlem
av tjenesteutvalget.
tak i helsesøster, sa Berg.
– Det må gjøres noe raskt. Det er
tydelig at dette ikke har vært prioritert av kommunen, tilføyde Andersen.
Onsdag hadde tjenesteutvalget
møte på Lunde skole. Det første som
ble tatt opp på programmet var informasjon om helsesøstertilbudet i
skolene. Helsesjef Frank Andersen
og ledende helsesøster Marit Berg
sto altså for informasjonen.
oppstart
Store endringe
r
n Barna i kommunen har etterlyst
– For noen år
og
tilbake var det
en helsesøster som er til stede
personell på sykehus
et som sørget
tilgjengelig.
for
at det nyfødte
barnet fikk stell
omsorg. Mor
og
huset»
fikk hvile og
ling av «isopor
far kom
på besøk. Dette
Utsatte behand
har endret seg.
Mor og far tar
del fra første
FAKTA:
Ledende helsesøs
stund
under veiledni
ter
ng. Det er viktig
MINDRE HOS OSS!
– KVALITET KOSTER
Bruddskifer vanlig
rit F. Berg henvise i Søgne, Ma- de føler
VARME
OG
at
Mørk Oppdal
PÅ FLISER, SKIFER
Bruddskifer mini
seg trygge til
r til enhetsleder
Mørk Oppdal/Alta
de skal reise
Frank Anderse
Modena Fliser
hjem, mener
n når vi spør
399 Fra
avdelingssykeple
pr. m
om
hvordan Søgne
ier
kommune følger Inger ragnhild Klouman
R – BADEROMSMØBLER
opp foreldre og
ved Sør– MUR OG BETONGPRODUKTE
landet Sykehus
BELEGNINGSSTEIN
barn etter fødsel.
– OVNER –
.
– NATURSTEIN
FLISER – SKIFER
han melder det
– At det er fagfolk
samme som nasom er tilgjenbokommunen
gelig fra første
Songdal
Spørsmål
stund
– Kostratall (kommuen.
I tillegg et telefonn er viktig. må de betale sykehu- og utvikling av Mestabygget.
forberedt
nal rappor-de målene som
ikke gjør det,
til Aps Solveig K. Larsen har
tering til Statistismanning
og
man kan ringeble ummer hvor
• Innføring av kontantstøtte
omsorgstjeligger over
de
nattevaknatt
k
per
om
kr
sentralb
antall
4000
av
det
sene
mil- spørsmål om pleie og
er noe speØkning
nås.
yrå,og omsorg
red) viser at
sielt, sierikke
barn mellom to og tre år (1,1
for pleie
Søgnesatt
Klouman.
kommu
nestene til torsdagens møte.
tiden der.
ne er skulle
blant de beste
ter ved Søgne omsorgssenhunhjemmetjelioner).
beskrive
Opprinnelig
i landet.
r
at
det kan være
– Jeg vil spørre om vi virkelig
fraalle får Det vil
så godt som
si mer
småtilproblem
på korttidster er et av forslagene
• Prosjektet Livsglede i livets senit
nestene
er som naturlig og reduksjoner
besøk avhjelpe
hel- er det
har nok plasser i omsorgssentere
sesøster
nok
seg Økninger
vanskel
i løpet av de
harigvist
kr).
forbedret
men
(40.000
orfase
jeg
å
avdelingen,
takle
rådmannen tilten
første fjornårrådmannen
man nett- foreslår at det brukes
til innbyggerne våre. Det er
dagene etter
opp har født
til dette.
har kapasitet
hjemkom
et barn. At alt
• Frivilligsentralen (135.000 kr).
i Søgne.
helat de ikke
st, sier
tjenestetilbudAnderse
i tvil om og det ønsker vi en
på dette:
normalt ut ved
se
merkan
dyn på telefon fra
formen
tinntjønn
på
samhandlingsre
• Kunstgress
utreise. På grunn hjemmetjenestene (1
etter
Spania og av
tilføyer:
hetlig vurdering av. Først handler
• Styrke
at mortidligere
ut
reiser hjem
langt
rere enn antatt (707.000 kr).
rom,
før melketildeei lis- sendes pasienter
– Dette er
produksjonen
dette om bemanning, så om
million).
Politikerne må ta stilling
nasjonale retning
er imå
full gang, kan
noen tjenester reduseres:
sykehusene.
linjene somiviSøgne fra
s- det Kommunene
lett oppstå
sier Solveig K. Larsen.
500.000 til arealenheten for
følger.
te med økte bevilgninger
til disposinaturlige,• men
• Psykiatri/habilitering (750.000
selv stille pleieplasser
sak
– budsjettet
egen
havVil
(se
vanskel
vei
n
ikke
Samhand
ige
reviderte
i
problem
satt
når det
kan skri- kommunedelpla
lingsrefo
RoaR vigeland osmundsen
rmen pasientene
kr) pga. en avtale som ble
tvinge fram et
sjon inntil
ha kort tungebå er. Barnet
bedre jordmort
14). Samme avdeling sparer to
side kan
[email protected]
ner på bordet torsdag.
nddet
og problem
ilbud i med I Søgne er
kommunene?
er på et prosjekt som ble gang senere enn forutsatt.
412 44 323
å suge,
nattevakter fra ves ut permanent.
på
Økning av antall
problemmillioner
gir dette
en somandre
er med
– Samhandlingsre korttidsavdeling
• Barnehage (250.000 kr)
amming
, gråter sterkt
omsorgssenter formen
enn antatt.
to til tre på Søgne
ellerbilligere
har spørsmå
ikke noe med
andre
grunn av innføring av kontanttilbudet.
l man gjerne
fødsel å gjøre,
skisserer.
eiendomsenheten får 1 millier ett tiltak rådmannen
skal ha •svar
slår Andersen.
Søgne klart å ta i mot
nå harpå.
tilfastav nye systemer støtte.
Fra enheten selv har det kommet
kommunene on mer på grunn
hvis
skal.– Ved
et jordmor
besøk i løpet
om at dagens be- alle de de
• ONSDAG 13.jUNI 2012
klar meldingUhørt
av KOMMUN
to første dagene
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE
vil dette tryg- lingsrefo ENS OPPGAVE: Kommunene
Fagutviklingsjo
ge,
forebygge og
rmen. Illustrasjo
får også et større
rdmor Berit
gi både foreldre
nsfoto
oppfølgingskrav
Lunden hustad ved
i forhold til nyfødte
8
Sørlandet Sykehus og barn en bedre start, sier
som følge av
sier at det er ikke
hun og Kommun
presiserer:
Samhandtilfelle.
ene må bli bevisste
– Det går to parallel
– Dette er ikke
sier Lunde hustad
ler her: storet tilbud isteden- Lunde hustad mener
tingsmeldinger
Samhandfor helsesøs
som gjennom
lingsreformen
som kommer
arbeidet med
har
med jobb etter ter. De gjør en viktig
føringer og
behandlingslinj
omsorg og kirurgisdruknet i eldre- oppdage
samhandlingsre
hvert. Forskjel
en
t at det er svært
ke inngrep.
len nå er
for- at tidligere
men. Begge går
viktig
– Det handler
i samme retning
at sykehuset
fikk barselda
også om de
mer kon- fødte
får informasjon
Ved normale
: takt med
ny- barselda
jordmor mens
fødselsforløp
om
og barseldamer,
men
de
skal sykehus
minst en måned
kommunen ivareta
et, så kom helsesøs var på glemt ute i kommu men det blir fødsel.
før
en del av barnene. Saken er
selomsorgen
ter inn at
i bildet. Slik det
som tidligere
omsorge
–
er
Slik
n
nå
også
det har vært
er her blitt et
ble iva- svart
retatt av sykehus
skal
hull. Det er viktig
nes aller første for innbygger- spørre
et. Det ligger
om navn, fødselsd man
levedager vil
å fylle
høringsuttalels
en hullet og
bli for eksemp
ato og
det er noe kommu det overført til kommu
e i Stortinget
el om de
hvor er nødt
nene. Det er på
det foreslås at
nene trappen
til å bidra med,
barseldamer
tabletter mellom har spist jerne og kommer
sier hun.
i risikogruppe og
raskt. Behorier og vannav– Vi har fått
vet for flere
førstegangsføde
gang. Ikke bra,
mindre midler
nde vi skal
til og med skal
sier hun humoris
da seg fram, jordmødre vil tvinge tisk.
være en spesiali
ha to besøk,
dette må politike
sttjeneste.
sier Kommu
Lunde hustad
rne ta
inn over seg,
nene har fått
og tilføyer:
Like fullt peker
sier hun.
midler
– Første besøk
hun på at samDet er utarbeid
i løpet av 14 dager samlepott for å møte disse i en
FAgutviklingsjor
et behandlings- arbeid og kommunikasjon
er helt uhørt.
nye linje når
oppgavene, men
mellom
dmor
De nye retning
kommu
BeritlundenHu
det gjelder hele
samtidig vet
slin- at kommu
jene foreslåes
stAdved
løpet fra viktig ne og sykehus er svært
vi gravidit
at første besøk
nene blir pålagt
sørlAndetsykeH et til barnet er
både før og etter
skal ver de
være innen
oppgaus
født.
fødsel.
ikke har klart
– her har vi
første døgnet
å forberede
sett at det er
etter seg nok
hjemkomst.
skjæringspunkt
et
på, verken
mellom sykehus
Anneliseriseng
ler kompetanseme økonomisk el- og hjemkom
anne.lise@
ssig. Det er det
st. Det er et
budstikka.com
som blir feil,
hull, vi
sender dem
sier Klouman.
hjem til ingentin
90615504
og slik kan eller
g,
Se også leserbrev
skal det fortsette
side 17.
,
stå at det er et klart forbedrings
potensial i Songdalen – som er
versting i hele Vest-Agder.
På denne landsoversikten kommer Søgne inn et stykke over
midten på 148. plass, med undervisningsmateriell verdt 1.957 kroner per elev. Det er altså litt over
snittet i norge.
Undervisningsmateriell
Det er gjennom Kostra
NYHETER
helsesøster er en av de viktigste
personene som kan avdekke overgrep og omsorgssvikt hos barn.
Helsesøster er barnas bedriftshel-
kommune er en av landets dårligste
når det gjelder helsesøstre.
– Hvis vi vil være en kommune
må vi
som satser på forebygging,
2011
onsdag 11. mai
gjøre noe snarest, sier Eikeland.
Kommunen
Sykehuset: –e:D– Vi er gode
et er feil
snakke med noen
sumsamfunnet store
tende og koster
langvarig behandling,
godt voksne.
mer i form av
arbeidshetene til de blir
er mange ifølge
og problemer i
mange gode tilbakeGrunnene til dette
og rusproblemer
– Jeg har fått
det.
brukere og
men skam, skyldfølelsenoen livet.
med noen om
på nettsiden fra
er
de Holseter,
bli bedre på å fange
er at de må snakke eller venninne, meldinger
som en stakkar
at de ikke er alene,
– Samfunnet må
venn
41 år fra
det å bli sett på
tørr
fagfolk. Folk ser
Helsesøster, en
er utsatt for overgrep
henvende seg
Jarle Holseter,
at utsatte men ikke
opp barn som
til hvor de kan
overhopå, sier Holseter.
av grunnene til
på å fronte
et- får hjelp
noen de stoler
tidspunkt som
Søgne, er med
om andres erfaringer.
at reaksjonene
på ett så tidlig
fortelle.
behandling,
utog de kan lese
Holseter forteller
å fortelle om overgre- det mulig for at de skal få
som regel ikke
og drive nettstedet
– Det er viktig
kan være forskjellige.
skal plasHan sier at menn
og at det
ter et overgrep
må finne en person bearbeiding og for at skylda
som skal
bli stille og inne- snakker så mye om følelser
til noen. Man
sattmann.no
nemlig hos
mør– Noen barn kan
avdekke pet
veldig
på. Det er store
der den høre hjemme,
som har vært
vanskeligere og
andre kan bli
man kan stole
og søker seres
hjelpe menn
en kan være
sluttet, mens
overav disse kan få
mange har problemer det linker overgriper.
overgrep hos gutter.
at i en skoleklasse
mange ketall,
utsatt for seksuelle
utagerende. Mange
nettside er
sier Holseter.
situasjonen til
Statistikkene sier
ikke hjelp. På vår
1–3 elever
Han mener at
ta det førfeilaktig ADHD-diagnose,
grep i barndommen.
elever så er i snitt
dagen disse mennene og råd om hvordan man kan
på
Hol- med 30
endrer seg den
og dette må tas
at slike
et bedre liv, sier
de gjøre alt for
utsatt for overgrep
ste skrittet mot
Av Jøran Gamman
får barn. Da vil
egne barn,
på God nettrespons
avslutter Holseter.
om god respons
skal skje deres
seter.
har holdt foredrag
er omfat- alvor,
Jarle Holseter forteller sammen med ting ikke
tonen er at de
Jarle Holseter
der han har
Han mener at senskadene
han driver
men den gjennomgående på hemmeligskoler og til helsepersonellom seksuelle på nettsiden
menn fra hele
og bærer
historie
fleste menn går
andre overgrepsutsatte
fortalt sin egen
kunne bli innlagt på
søgnes egen
– Kortidsavdelingen
mottaksavdeling på
skal bindes
omsorgssen- samm
en med lokalene til
teret.
hjemmetjenesten, og med
det er i budsjettet beregn
det vil vi få
et en minst to rom
million kroner i bespar
ekstra. det synes vi
else på det- er riktig
med tanke på driften
te tiltaket.
– jeg er enig i at det høres
og
det blir en mindre drama
drastisk
ut, men det er sant,
tisk insier skretting Redus
vestering enn det
ert bemanning
som tidligere
til budstikka.
var budsjettert, sier
tjenes
tesjefe
Gustav
n opplyste også om at
han mener det er alt
skretfor mange bemanningen
ting.
som kommer rett fra
på omsorgssenteret
ambulanse skal reduse
res med en og en halv
til sykehus.
arnold markussen
stilling.
– det er dyrt å ha folk
[email protected]
på sykehus
– slik som vi driver nå
og det er for enkelt
971 39456
så bruker
å bli innlagt. vi ikke
personalet fullt ut.
når det er sagt så er det
Ingen
en selvføl- blir oppsag
t, men noen må finne
ge at alle som trenger
sykehusopp- seg i
at de kan bli plassert
hold skal få det, men
andre
det må kva- steder
enn der de er i dag.
litetsikres før innleg
Vi har
gelsen finner studen
ter vi kan bruke mer
sted, sier skretting.
aktivt
og vi har vikarer vi kan
det skal nå inngås et
ta i bruk de
samarbeid gangene
det topper seg, sier kommed sykehuset, AmK
og søgnes munalsjefen
leger om innleggelseb
.
ehovet for
INNSPARING: Kommu
han sier også at det skal
de pasienter som mulig
nalsjef
utsettes
ens heller investeringe
for helse og omsorg
, Gustav
r på omsorgsenteret.
Skretting mener
er sjokkert over
Reidar Hjermann
Søgne må skjerpe
styrke skolehelsetjenesten.
ikke noe til. Midlene
– Pengene så vi
hold med anbefaling
kom fra sentralt
annet
om at de blant
til kommunene
av helsestasjonble brukt til styrking Det er ikke
Bedre i Songdalen
litt bedre i Songdalen,
100 prosent helseog skolehelsetjenesten.
Forholdene er
som har omprio• Familiesenteret,
de mer tid til elevbare Søgne kommune gikk til Knutepå en person.
men også der ønsker
Pengene
for søster fordelt
Fra Fem årsverk
med 25 prosent
ritert midlene.
som er
har fem årsverk
ene.
spesielle behov.
• Skolelegeressurs
de kommunene
Søgne kommune
litt bedre dekning
barn som har
punkt Sør fra
barn til barn
på syv personer:
– Songdalen har
som så valgte
bedre.
i
stilling for skolelege.
helsesøstre fordelt
også vi kan bli
ca. 1600 elever
0,8 årsverk,
med i dette samarbeidet,
Det var multifunksjonshemmede
i
enn Søgne, men
litt ekstra oppfølging.
– Det er i dag
• Ledende helsesøster,
eldreomsorgen.
kommunale
at de er fortvilte
som kun trenger
i vanå bruke de på
i Søgne både i
Jeg har registrert
elevene
helsesøster i Venn- Flesteparten av barna er mest
2,5 grunnskole
alle. I en person.
sier kommunalsjef Søgne over lite kontakt med
dette svaret ledende
sier
på helsestasjon:
sier
det gjelder ikke
og private skoler,
etterlyste midlene,
• Helsesøstre
Gustav Skstillingsprosent,
lig klasse, men
i ungesla fikk da hun
på 4 personer.
på grunn av lav
er det også barn
helse- og omsorgssektoren
ha årsverk fordelt
Nygårdsgruppa
70 prosent
Iveland.
vi har snakket
Jeg skulle gjerne
retting.
• Skolehelsetjenesten,
jeg per
Flere av helsesøstrene å kunne være domsskolealder.
på 1 person.
disse barna enn
tid for
stilling fordelt
bidratt mer for
med ønsker mer
til, sier Iveland.
elevene.
i dag er i stand
tilgjengelig for
har vi en gruppe
– På Nygård skole
ARNOLD MARKUSSEN
[email protected]
971 39 456
Reidar Hjermann
Barneombud
Jarle
MØTE MED HELSESØSTER:
Rita IveHolseter og helsesøsterviktig det
om hvor
land snakker
omsorgspersoner
er med synlige
avdekke overgrep
i skolen for å
og omsorgssvikt.
390 barn.
tiltak for å avdekke
– Vi har flere
problemer i hjemmet,
konflikter og
hva vi får tid til,
men det er begrenset Rita Iveland.
i Søgne,
sier helsesøster
til å
de lovet midler
Tidligere i år ble
I følge tjenestesjef Gusta
v
skretting er det for mang
e
som blir innlagt på sykehus i søgne kommune.
Vanskelig å klare målse
ttingen
SJOKKERT: Barneombud
Av Jøran Gamman
per 100
prosent stilling
Normen er 35
av helI Søgne har en
på
barneskolebarn.
i uka for å passe
sesøstrene en dag
For mange på sykehus
innstramminger til i
n Søgnepolitikerne vil nå styrke
SøgEn helsesøster i
uka
ne har én dag i
for å passe på 390
Det
barneskolebarn.
enn
er langt mindre
nabokommunene
har.
adsign.no
adsign.no
enheten. Ordfører Åse røsstad
Severinsen og enhetsleder for
omsorgssenteret, Anne Christin
høyem vil også være være med.
Som regel så opplever vi bare
det som skjer innenfor de forskjellige tjenestene i kommunen.
7
NYHETER
onsdag 23. februar 2011
dag presenterte rådm
ann Kim høyer holu
m budsjettet for søgn
2014 og økonomiplan
e kommune i
en frem til 2017. Vi gir
deg hovedtrekkene her.
Netto driftsresultat viser
hva kommunen har igjen av driftsin
ntekter etter
at driftsutgifter og netto
kapitalutgifter er dekket, det vil si
hva som er
igjen til egenfinansierin
g av investeringer og til avsetninger.
Netto driftsresultat er
helt sentralt
for kommunens økonom
iske handlefrihet.
Fra Fylkesmannen er det
anbefalt
at netto driftsresultat
over tid bør
ligge mellom tre og fem
prosent av
driftsinntektene, avheng
ig av nødven-
hortemo Idrettsanleg
g. De antar at det vil koste mellom
20 og
25.000 kroner og søker
Songdalen
kommune om tilskudd.
Arnstein Birkeland ønsker
fortsatt å få
omregulert eiendommen
på Rosseland
til næringsområde. Den
mye omtalte
garasjen som ramlet ned
under snøværet lille juleaften, er igjen
på Songdalen
planutvalgs sakskart i morgen.
Planutvalget behandlet
forespørsel
om reguleringsendring i
novembermøten
nomgang av skolehelsetjenes
kommunestyret. Før det diskuteSØGNE OG SONGDALEN
fra skoleut
Formannskapet ser
BUDSTIKKE
først- med tanke på en økning
• ONSDAG
formannskapet
16.i jANUAr
res saken
med
2013
start nå i august. Vi øker nå
til å stille seg bak ønsket
kommende torsdag.
gi helseav 0,8 årsverk, noe som vil
om flere helsesøstre i
– Vi forutsetter at økningen
tid ute på
sko- søster betraktelig mer
helsesøstre skal brukes på
Søgne. KrF ønsker psykoav- skolene, sier eikeland.
lene. Det er økonomien som
muligheten
log på familiesenteret.
holder
han
Også
gjør, men vi håper å kunne utvide
kan bli styrmer når åpen for at tjenesten
hel- denne tjenesten enda
– Vi er enige om å øke antall
opp mot ket enda mer.
og
I 2013-budsjettet kommer
– Det er et stort behov der ute
sesøstre fra 4,2 til 5 stillinger.
Andregrup- slutten av året, fortsetter
både tilstedeværelsen og kompedenne omgang, sier høyres
sen.
viktig for
, tansen til helsesøster er
peleder helge Andresen.
Leder av tjenesteutvalget
i skolene,
Partiet har åtte av kommunetors- mange barn og ungdom
Christian eikeland (Frp), sier
eikeland.
sier
styrets 27 representanter. torsdag
dagens vedtak var en oppfølging
vedtok tjenesteutvalget et likelyav et løfte de ga før jul.
komendringene
Vil støtte
dende forslag.
– Vi sa i budsjettbehandlingen
vil støtte en
mer i forbindelse med revidert
en gjen- Både Venstre og Ap
av i desember at vi ville ha
budsjett som skal godkjennes
m
O
virkelig har mulighet til å komme med dine spørsmål til ledelsen for de som steller med helse
og omsorg.
Alle kommunens innbyggere
blir berørt av de tjenester som
FAKtA
blir gjennomført innen helse og
omsorg.
Nye reformer på dette feltet
kan raskt fremskaffe skepsis, til
og med angst. Det er vår egen
helse som styresmaktene prøver
Søker om hjertestarter
å effektivisere.
Vil omregulere til nærin
nyheter
g
Vi hører stadig om skrekkhisRevidert budsjett i Søgne
toriene i de fleste nyhetskanaler.
hvordan fungerer det i en liten
kommune som Søgne?
Songdalen kommune
1.100
Dette er den gangen ledelsenspanderer knapt
kroner per elev på uninnenfor denne sektoren venterdervisningsmateriell i
tall fra
viser
len,
på at du skal komme å få rede pågrunnsko
Statistisk sentralbyrå. Det
hvor trygg både du og resten aver minst på hele Sørlandet.
din familie kan være for helsenAlle kommunene i norge brukte
FAKtA
i fjor gjennomsnittlig 1.810 kroe på 390 barn
ll til
en dag til å pass
og alderdommen.
Har
ner på undervisningsmaterie
elev i grunnskolen. Vi kan
Møt opp på Maries kafe, på om-hver
derfor slå fast at Songdalen priodette skolemateriellet mye
– Vi er en av verstingene
nyheter
sorgssenteret torsdag 5. desem-riterer
lavere enn normalt. her påspanderes nemlig elevene 1.095 kroner
helsesøstre?
ber klokken 16.00
Får Søgne flere
hver.
hele ledelsen vil være på plass Landsoversikt
VI TØMMER LAGERET!
kommunene som
i en time for å svare på dine Av de 423 norske
249
innen 2012
har oppgitt tall, så er det hele 403
Håper på ny vei
enn det
spørsmål og høre på dine syns- som kommer bedre ut statistikSongdalen gjør i denne
punkter.
ken. Det er derfor forsvarlig å påSkulle hatt mer tid
adsign.no
adsign.no
Treff de ansvarlige
Dette er noe av det du kan få svar
på dersom du kommer på Maries kafe på Søgne omsorgssenter torsdag 5. desember klokken
16.00
Med oss til å svare på dine
spørsmål om hvordan Søgne
håndterer de nye utfordringene
kommer Gustav Skretting, som
er leder man
for helse og omsorgs-
B
– Mitt syn er at dette
er en sunn
og viktig reform, men
kommunen
burde fått mer midler
til forebyggende arbeid, sier ordføreren
i
Songdalen.
han mener de som kommune
har en unik mulighet til
å jobbe for
å hindre eller utsette skader
og sykehusopphold, men da
må staten
spytte i mer midler til
dette.
– Slik det er nå får vi ikke
ekstra
penger til slikt og jeg
har fått signaler på at reformen ser
ut til å bli
mer omfattende enn det
vi hadde
sett for oss på forhånd,
sier Greibesland.
Annonse
Det er mange spørsmål du kan
stille om omsorgstjenestene om
dagen. her er noen eksempler:
• er Søgne kommune gode på
omsorgstjenestene?
• Blir penger prioritert høyere
enn helsen?
• er det nok omsorgshender til
å ta seg av de eldre?
• Kommer vi for sent til sykehus med den nye reformen?
• Kommer vi for tidlig hjem fra
sykehus?
• er personalet i helse og omsorg godt nok utdannet til å takle
de nye utfordringene:
vår
bygd
nyheter
Det sier ordfører i Songdalen Johnny Greibesla
nd
og ordfører i Søgne Åse
r.
Severinsen, og viser til
samhandlingsreformen.
Annonse
I morgen, torsdag, har
du muligheten til å få
rede på alt du ønsker å
vite om helse og omsorg
i Søgne kommune.
– Vi burde fått mer fra
staten til forebyggin
g
faller noen politisk
en stund før det
må vente enda
(arkivfoto).
UTSATT: Huseier
hans hus i Hølleheivegen
relse vedrørende
avgjø-
«De nye
retningslinjene
sier at første besøk
skal være innen
første døgn etter
hjemkomst.»
FAKtA
m
n Stortingsmelding
nr 12 - 2009:
Regjeringen har
startet arbeidet
med en samhandlingsreform.
Regjeringen vil
ta stilling til
framtidig organi
sering av lokale
jordmortjenester
i forbindelse med
samhandlingsrefor
men.
m
10
m
n Stortingsmelding
2010:
De fleste fødeinstit
usjonene har opprettet
barsel- og ammepol
iklinikker. Det
er en naturlig
utvikling og modernis
ering av tilbudet
møte behovene
for å
til familier med
nyfødte barn.
Det er planer om
at disse oppgaven
e vil bli
overført til kommune
helsetjenesten
i forbindelse
med gjennomf
øring av Samhand
lingsreformen.
Kommunehelsetjen
estens tilbud må
rustes opp
parallelt eller aller
helst i forkant
av reduksjon i
barseloppholdet.
n Samhandlingsrefor
men gradvis innføring
startskudd 1.
med
januar 2012.
n
Delavtale som
nå har vært ute
til høring hvor
det gis retningsli
njer for jordmortj
eneste i kommunene.
KILDE: Helsedire
ktoratet
SØGNE OG SONGDA
LEN BUDSTIKKE
det må
etaten.
• ONSDAG 17.
AprIL 2013
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE •
12
Utfordringer med tjen
Arild berge (V) sier til
budstikka at han reage
rer mest på kutt i skole
og helse og omsorg i den
fremlagte økonomiplanen
.
estetilbudet
det skal investeres
i ny skole og
idrettshall på tangv
all. den er i
økonomiplanen beregn
et til en investering på 200 millio
ner kroner.
– nå er vi nødt til å gå
med overskudd de neste årene,
så vi slipper
å lånefinansiere alle
– nå blir den store utford
investerinringen å ger, sier berge.
holde tjenestetilbudet
i kommuhan
forstår
nen ved like. I tillegg
rådmannen som
er det også ikke har
tatt hensyn til politik
klare tegn på at at
erdriftsbudsjet- nes
krav om å fjerne eiendo
tet fremover kan bli
msen stor ut- skatten.
fordring. spesielt med
tanke på
de investeringer som
er foreslått i
arnold markussen
denne perioden, sier
berge.
han har særlig i
tankene at
Din mening om omsorg teller!
Møt opp på Maries kafe på søgne omsorgsenter torsdag 5. desember kl. 16:00 og si din mening eller spør om det du lurer på.
6omtrent som forven
tet
Uttforslag fra
andagens møte:
Helge Andresen (H) er
en av de politikerne som har gått
sterkest ut for
fjerning av eiendomsskatte
n.
– Rådmannens forslag
var omtrent
som jeg ventet det. Nå
skal jeg ha
møte med samarbeidspar
tene KrF,
Frp og Sp om hvordan
vi skal arbeide videre med rådman
nen forslag
vedrørende eiendomsskatte
n, sier
Andresen.
Han sier han er veldig
skeptisk til
den høye lånegjelden
som rådmannen legger opp til.
– Det er et vedtak i kommu
nestyret
på et lånetak på 550
millioner kroner.
Jeg ser at på sikt så legger
Kim Høyer Holum inn forslag på
en lånegjeld
på cirka 750 millioner
kroner. Dette
kan fort bli for dyrt for
kommunen,
sier varaordfører Andres
en.
Samhandlingsreforme
n, som han
sier blir dyttet på kommu
nene, er han
også skeptisk til.
– Dette kan også fort
bli for dyrt.
Kommunen blir etterhv
ert nødt til å
ha spesialister på de fleste
felt. Det
går bare ikke , sier Helge
Andresen.
Det foreslås diverse
kutt til barnehager på
tilsammen 2,175 million
Tilsammen skal det
kuttes med 14,4 million
er.
er kroner.
n Tilskuddet til øyeblikkelig
hjelp reduseres med 2,1
millioner
kroner.
n Reversere ekstra ferieuke
i
Seniorplanen, 1 million.
n Færre sykehusinnleggelser,
kommunale boliger.
1
n Reduksjon kompetanseav
million.
n Redusert bemanningsfak
tor
Søgne Omsorgssenter
utg
n Kommunen vil avvikle fritidsu
lykkesforsikring for ansatte
, da
dette ikke er lovpålagt.
delingen, Nygård med 1,4
milloner.
n Det vil helt sikkert skape
rabalder når de ønsker
å omgjøre
kommunale veier til private.
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 4. DESEmBEr 2013
ONSDAG 29.AUGUST 2012
4
FoRLaRtE: Enhetsleder for institusjonstjenesten, anne Christin Høyem,
forklarte mye om den nye reformen.
15 personer møtte opp i maries
Cafe denne torsdag ettermiddagen
for å få svar på sine spørsmål og
informasjon om den mye omtalte
reformen.
en time kunne publikum legge
frem det de mente om, og det de
lurte på om lokal omsorgsstjeneste og samhandlingsreformen.
det er ingen tvil om at mange
har opplevd gode historier om omsorgstjenesten.
det var også historier som viste
at også innefor denne sektoren er
det utfordringer.
Kommunalsjef for pleie og omsorg i søgne, gustav skretting ble
skikkelig utfordret med til dels
triste opplevelser. Vi har valgt å
ikke gjengi disse i detalj her.
selv sier han det er synd at det
skjer, men det er godt å få rede på
er personalet flinke nok?
det var et gjennomgående tema da budstikka
inviterte søgnefolk til å
møte ledelsen av helse og
omsorg for å få svar på
sine spørsmål om samhandlingsreformen.
FoRNøyD: Kommunalsjef innen pleie
og omsorg i Søgne, Gustav Skretting,
var fornøyd med engasjementet på
møtet
vonde opplevelser også.
– Jeg tar dem med meg og lover å
gjøre mitt beste for at vi skal slippe
slike hendelser igjen, sier skretting.
både han og de fremmøtte var
enige i at dette møtet var viktig og
at det gjerne kunne gjentas neste
år.
Torsdag 5. desember kl 16.
Tema: Omsorg
Kommunalsjef Gustav Skrtting og
enhetsleder Anne Christin Høyem
deltok.
Følg med for neste tema og åpne
møte.
Budstikka ser nærmere på vårt eget
tettsted. Hva er bra, hva er dårlig?
I første omgang ser vi på Søgne,
senere kommer turen til Songdalen.
våR
ByGD
Kostnader er ikke avgjørende
det ble konstantert at dette ikke
Legen bestemmer
et annet spørsmål som ble stilt var
om hvem det er som bestemmer
innleggelser på sykehus.
Folk hadde lest at det skulle spares inn mye penger på unødvendige sykehusinnleggelser.
– det er legen som bestemmer.
Vi skal også vite at legene ikke har
noe med kommunen å gjøre, de er
selvstendige og det er alltid legene
som bestemmer om hvilke tiltak
som skal gjøres med pasienten,
opplyste skretting.
Han forklarte videre at ansatte
på omsorgssenteret kan avgjøre
om en pasient skal legges inn på
sykehus, dersom tilstanden tilsier
det.
Høyem supplerte med at ansatte
på omsorgssenteret kan avgøre at
pasienten skal sendes tilbake til
sykehuset dersom de føler at vedkommende ikke er frisk nok til å
ha behandling i på omsorgssenteret.
– dette er selvsagt i samråd med
legens vurdering, sier Høyem.
Bemanningsproblem
skretting innledet møtet med å
forklare hva samhandlingsreformen egentlig er.
etter dette kom spørsmål fra
de som var til stede. det var gjennomgående at de hadde erfart at
på omsorgssenteret var det problemer med bemanningen. det var
for lite folk på jobb i avdelingene.
enhetsleder for institusjonstjenesten, Anne Christin Høyem
forklarte at det kan virke som det
er for lite bemanning, men det
kom frem at søgne lå midt på gjennomsnittsskalaen når det gjelder
bemanning sammenlignet med
antall pasienter.
Noen
problemer
avklart
personlig – min bygd
Slippe mest mulig belastninger
det ble også konstantert at det i
mange tilfeller er mer belastende
både for pasient og pårørende å
reise frem og tilbake til sykehuset,
i stedet for å slippe reisen og gjøre
samme behandlingen i søgne.
– det er slik at summen av de
tjenestene som tilbys skal minst
være like bra som tidligere. er det
helt riktig skal dette resultere i bedre behandlingstilbud, sier skretting.
det ble informert om at samhandlingsreformens målsetting
er at både stat og kommune skal
bruke de midlene de har til rådighet mer effektivt.
mange ga uttrykk for tvil om bemanningen er dyktig nok. Høyem
beroliget forsamlingen med at ansatte på omsorgssenteret er dyktige og fullt ut kvalifiserte til den
jobben de skal utføre.
– de ansatte hospiterer på sykehuset for å forbedre seg maksimalt
fagmessig til den jobben de skal
gjøre, sier Høyem.
– når pasienter legges inn på
øyeblikkelig hjelp på døgnplasser
er det pasienter som har en forverring i en kjent medisink tilstand.
Tilbudet skal være like godt, eller bedre for pasienten enn å bli
lagt inn på sykehus. men dette
må alltid være vurdert som medisinsk forsvarlig, sier lederen for
omsorgssenteret.
UNDRENDE: Det
var mange som
hadde spørsmål om
samhandlingsreformen
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 11. DESEmBEr 2013
hadde noe med kostnader å gjøre.
– Årsaken til at vi kan budsjettere med en million mindre kostnader på sykehusinnleggelser, er at
det i mange tilfeller kommer folk
inn til sykehusinnleggelse som
like gjerne kunne fått den nødvendige behandlingen på omsorgssenteret, sier skretting.
– innleggelser på sykehus der vi
får pasienten tilbake samme dag
og må foreta behandlingen selv,
er ganske unødvendig, supplerer
Høyem.
Hun presiserer at alle ansatte på
omsorgssenteret som trenger det
har gjennomgått en opplæring på
sykehus for å kunne pleie flere pasienter lokalt og behandle dem på
en måte som, i mange tilfeller, er
mer praktisk enn å ligge på sykehus.
KILDE: Wikipedia
bare å reparere
Det skal være tidlig innsats framfor
sen innsats
Reformen skal få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen,
og den skal flytte tjenester nærmere
der folk bor
n Reformen skal forebygge framfor
gis kommunene ansvaret for å sørge
for sine borgeres behov for helsetjenester, uavhengig av om tjenestene
skal leveres av kommunal omsorgstjeneste eller av statlige sykehus.
n Gjennom Samhandlingsrformen
2012.
n Reformen trådte kraft 1. januar
reform av helse- og sosialtjenestene
i Norge.
n Samhandlingsreformen er en
FAKTA
Flere utfordringer
skretting sier heller ikke søgne er
uten utfordringer når det gjelder
samhandlingsreformen.
– i første rekke må vi ha fokus på
forebyggende arbeid. Folk kan gjøre mye selv når det gjelder å forebygge sykdom. Jeg tenker spesielt
på at alle bør gjøre et forsøk på å
ha sin daglige dose av mosjon. det
viser seg at det er veldig effektivt i
ansatte som vil være med på å gjøre en jobb som de ser på som uansvarlig. sykehuset har kvalitetssikret rutinene våre, sier Høyem
forhold til å forbygge sykdommer,
sier kommunalsjefen.
Han oppfordrer folk til å tenke
på å ha en praktisk bolig til å ta i
mot alderdommen.
– Tenk bolig og alderdom. se der
du bor i dag om det er noe som vil
skaffe plunder når du blir eldre,
anbefaler skretting.
Han har tidligere sagt til budstikka at trapper er et eksempel på
noe som kan bli et fremtidig hinder i alderdommen.
ellers er reformen under konstant utvikling og kommunene
må følge med på å følge opp for
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 11. DESEmBEr 2013
arnold markussen
[email protected]
971 39 456
egen del slik at man er forberedt til
å takle de utfordringer som kommer.
Høyem sa også at sommeren
kunne by på utfordringer.
– spesialutdannede folk må på
ferie de også, men det er ikke enkelt å få erstattere med riktig utdannelse og erfaring , sier enhetslederen.
SpørSmål: Noen hadde hatt vonde erfaringer med hjelpen på omsorgssenteret, andre var veldig positive til sine opplevelser.
Kreftkoordinator er gull verd
det er også en stor hjelp i det lokale behandlingstilbudet med den
kreftkoordinatoren som jobber i
søgne og songdalen.
denne stillingen har ikke vært
i disse kommunene før det ble en
person ansatt for cirka et år siden.
dersom man skal tolke forsamlingen, så det ingen tvil om at dette er en person som gjør en fantastisk jobb både for kreftpasienten
og de pårørende.
– Vi prøver å gjøre en like god
jobb i den daglige pleien på omsorgssenteret også. det er ingen
5
SØGNE &
SONGDALEN
BUDSTIKKE
Vi trekker ut en vinner
av 1 stk ipad mini og 3
stk til å motta søgnekort på 350,- . de som
er med på trekningen
er våre faste gode lesere og av dem som har
betalt sitt 2014-abonnement inn 17/12 2013.
Vinner kontaktes 20/12
og annonseres i avisen
24/12.
Vi feirer våre faste
abonnenter og alle dem
som er med på å gjøre
avisen levende i søgne
og songdalen?
Bli med i
trekningen!
min bygd – personlig
Søppelkampanje – Vi rydder nabolaget
Avisa samarbeidet med Frivillighetssentralen om en «rydd ditt nabolag»-aksjon i begge kommunene.
Det var Frivilligsentralen som administrerte aksjonen og fant en jury som kåret beste tiltak. Den
lokale banken stilte med pengepremier for beste opprydningstiltak. Avisens bidrag var å gi gratis
annonseplass som markedsførte aksjonen. Hvert tiltak måtte dokumenteres med en kort tekst og
bilder. Disse fikk redaksjonen tilgang til og trykket disse fortløpende for å vise folks initiativ.
– Det hele startet med at en person tok kontakt med oss fordi han syntes det var for mye søppel
liggende rundt omkring i Songdalen. Vi gikk ut og dokumenterte dette og fikk mange engasjerte
tips om flere steder som også var forsøplet. Da utfordret vi frivilligsentralene, som allerede har
årlige aksjoner for å rydde sentrum: Kunne de tenke seg å utvide aksjonene sine til å gjelde hele
kommunen? Målet var at folk skulle ta ansvar selv og rydde. Samtidig var det viktig at noen andre
enn avisen var ansvarlige for aksjonen. Det tok litt tid før folk responderte, jeg trodde først at vi ikke
fikk innbyggerne med på dette. Vi satte deadline for opprydningskampanjen til før 17. mai, for det er
gjerne da folk har motivasjonen til å rydde opp. Etter dette begynte ting å skje, og vi slo stort opp de
første sakene vi fikk inn, forteller Osmundsen.
I år vil avisa gå i gang med en ny opprydningskampanje:
– Jeg tror at folk vil huske det som ble gjort i fjor, og at flere hiver seg på i år, mener redaktøren.
NYHETER
– Straffbart å kaste søppel
Steinar Sunde er miljøkoordinator
i Agder politidistrikt med kontorplass på lensmannskontoret i
Søgne og Songdalen.
Hans oppgave er å drifte alle
former for miljøkriminalitet. Det
gjelder jakt, fiske, forurensing,
søppel, verneområder, kulturminner med mer.
Bot hvis ikke bedring
– Er det straffbart å kaste søppel?
– Hvis man kaster et ispapir er
det en ordensforstyrrelse, men
har det man kaster et volum med
størrelse på en bærepose er det
straffbar forsøpling, sier Sunde.
– Hva skjer om man blir oppdaget for å ha dumpet søppel på annen manns grunn?
– Vår praksis i både Søgne og
Songdalen er at vi tar kontakt
med kommunen. Vi tar kontakt
med den som har kastet søppelen.
Dette forutsetter selvsagt at vi har
funnet noe i søppelen som identifiserer hvor søppelen kommer fra,
sier han og fortsetter:
– Vedkommende gis en frist til
å plukke opp. Hvis ikke dette blir
gjort ender det med bot, pluss de
utgifter det har medført at andre
må fjerne søppelen.
– Kan en grunneier anmelde?
– Ja, men kommunen må inn i
bildet fordi i slike tilfeller er det
kommunen som er påtale.
– Hvis man har fått andres søppel på eiendommen, skal man
kontakte dere eller kommunen?
– Det blir det samme. Gjerne
lensmannskontoret, så tar vi kontakt med kommunen.
Lover og regler
– Hvis jeg har en gård inni skogen,
så er det vel min sak om jeg vil la
der stå bilvrak i skogholtet?
–Bilvrak i skogen er ikke lov. Er
det midlertidig så ok, men det skal
ikke stå der og ruste. Rot får hver
grunneier stå for selv, men i det
øyeblikket det blir skjemmende
for omgivelsene er det lover og
regler alle må følge om det er på
egen eiendom eller ei, sier Sunde.
– Får dere mye henvendelser om
søppel?
– Med jevne mellomrom så ringes det om søppel ja. Det ser ut
som at så fort man kommer på en
grusvei og ingen ser det, så er det
ikke skrupler, sier Sunde.
– Det er ubegripelig for meg at
folk kjører søppelen til en eller
annen grusvei med en skråning
og dumper den, når de kan levere
den på lovlig vis. Gratis til og med.
Og ikke nok med det, der kommer
til hjelpsomme ansatte og gir en
hånd om det trengs.
Tømte søppelen på plenen
– Har du en god historie når det
gjelder søppel?
– Det må være en grunneier i
Søgne som fant et lass med søppel
på eiendommen sin. Mellom bleiene fant han et papir med navnet.
Det viste seg at han bodde i et boligfelt i Søgne. Mannen tok da søppelen oppi traktorskuffa, kjørte til
boligfeltet og tømte søppelen på
plenen. En god historie, men jeg
anbefaler ikke den måten å gjøre
det på, avslutter Sunde.
ANNE LISE RISENG
[email protected]
mobil: 906 15 504
FAKTA
n Sist uke skrev Budstikka om Geir
Birkenes som er lut lei av at folk
kaster søppel langs Rismyrveien.
77 golfballer
og mye mer
Foto: Klara Turid Frettun
Fidje
Når man hører om hva folk
kaster fra seg på Østre Fidje er
det så man knapt kan tro det.
n Budstikka oppfordret lesere til
å kontakte oss angående søppel.
Henvendelsene har ikke latt vente
på seg.
n Vi fortsetter å skrive om søppel
framover. Vet du om et sted det
kastes søppel ulovlig, uregistrerte
søppeldynger, har du en historie
om søppel, eller et tips om hvordan
få bukt med søpla, ta kontakt med
journalist Anne Lise Riseng.
«Det ser ut som at så fort man kommer
på en grusvei og ingen ser det,
så er det ikke skrupler.»
Søndag var Klara Turid Frettun Fidje og nabokona ute på en av sine
årlige søppelturer langs veien.
– Jeg telte opp golfballene, hele
77 stykker. Det står Bjaavann Golf
klubb på dem. Så vidt jeg vet er den
på Ålefjær, sier Frettun Fidje.
Det var ikke bare golfballer som
lå henslengt, irrgrønne plastbøtter var også å finne.
– Det var greie å bruke til å samle oppi golfballene, sier Frettun Fidje med et lite smil.
Det er hun og nabo Bjørg Sørli
som fra tid til annen tar seg søppeltur for å rydde opp slik at naturen ikke fylles av farlig og skjemmende søppel.
n SØPPEL: Gunnar Rafoss er
oppgitt over all søpla som blir
skylt på land ved Årosveden,
Branes.
– Jeg synes dette er respektløst.
I tillegg kan det få konsekvenser.
Knuste glassbrot som ligger i graset kan føre til ild, og her skal det
bli mat til dyrene. Ufattelig i disse
tider hvor det er så enkelt å bli
kvitt søppel, sier hun.
I fjor fant hun en gammel skolebok blant søppelen og kunne dermed finne ut hvor den kom fra.
– Eieren bor på Søm. Det virker
utrolig at man kjører forbi gjenvinningsstasjoner for å dumpe
det ulovlig her oppe, sier hun og
tilføyer:
– Jeg gjorde ikke noe mer med
det, men folk har ikke skam.
Nå når det nærmer seg påske
regner hun på et nytt tradisjonelt
søppelraid.
– To-tre år på rad har det blitt
kastet en haug med vinflasker
rundt påsketider. Et av årene telte
jeg dem opp, totalt var det 54 flasker på to kilometer, forstå det den
som kan, sier hun.
ANNE LISE RISENG
[email protected]
Mobil: 90615504
– Søppel
forsvinner
ikke
– Ikke kast søppel på
sjøen, det kommer tilbake og blir skylt opp på
land, sier Gunnar Rafoss.
Han har kontaktet Budstikka
for å si ifra om en stor mengde
søppel som kommer i land fra
sjøen. Mye av dette havner i
hyttefeltet Branes ved Årosveden.
– Det er utrolig hva folk kan
finne på å kaste i naturen. Her
er alt fra tomme vodkaflasker
til sofaputer og pilleglass, sier
Rafoss. Han har kontaktet kommunen for å se om man kan
samarbeide om å rydde opp i
området, men ikke fått et endelig svar.
– Jeg vil høre med kommunen
om de er villige til å være med
på en dugnad. Jeg vet de har en
lekter som man kan bruke til å
samle opp søppel fra skjærgården, men vi må vel snakke litt
før vi kan dra i gang et slikt prosjekt, sier Rafoss.
Han er oppgitt over at det stadig flyter nytt søppel i land.
– Jeg prøver å oppfordre folk
til å ikke kaste søppel i naturen.
Og jeg gjør mitt beste for å rydde
opp i området, sier Rafoss.
Han mener at Branes og Årosveden er noen av Søgnes fineste
naturperler og han er opptatt av
at folk flest skal bruke det fine
området.
– Vi har gjort mye for å gjøre
det attraktivt for folk å komme
her. Det er blant annet deler av
militære anlegg her fra 2. verdenskrig og vi vil at folk skal
komme ut for å se og oppleve
området, men at det flyter søppel i land er ikke bra, sier Rafoss.
For enkelte av hytteeierne er
søppelproblemet stort og noen
får ødelagt tomten sin av forsøplingen.
– Noen av dem som har hytte
her ute har nesten gitt opp, avslutter Rafoss.
JØRAN GAMMAN
[email protected]
930 94 065
• Varehenger
• Båthenger
• Yrkeshenger
• Skaphenger
• Hestehenger
fra kr 5.995
fra kr 7.495
fra kr 15.495
fra kr 23.995
fra kr 33.995
Priser er veil., inkl. mva. Hest – Skaphengere
er FOB Gaupen. Reg. omk. kan tilkomme.
Kampanjen gjelder
fom 20. mars tom 20.april
www.oae-as.no
– Den som kaster søppel på størrelse med
en bærepose er per definisjon kriminell.
NYHETER
n DUMPER: Noen
bruker strekningen forbi
Østre Fidje i Songdalen
som privat søppelplass.
Her er et utvalg av skrot,
golfballer, plastbøtter og
bildekk. Og dette er bare
et lite utdrag av det som
blir dumpet av forbipasserende.
KJØP
HENGER NÅ
NYHET 2012
9 MODELLER
– få med ekstrautstyr for kr.
1000.-
Vågsbygd, Røinås Bilforretning
Tlf. 38 00 37 500
KJØR NORSK
6
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 28. MARS 2012
NYHETER
n VÅRRENGJØRING: Rachel Papa i Søgne Frivilligsentral og Aud Urdal i Songdalen Frivilligsentral oppfordrer til vårrengjøring rundt om i nabolagene i Søgne og Songdalen. Yashoda Aryal fra Røde Kors er også med på dugnaden.
For et bedre nabolag
Frivilligsentralene i Søgne
og Songdalen inviterer til
at nabolag går sammen om
å gjøre det fint til 17. mai.
– Nå er endelig snøen og vinteren
på retrett og det passer bra med
en opprydding i bygdene våre, sier
Rachel Papa og Aud Urdal. De leder
hver sin Frivilligsentral i Søgne og
Songdalen.
I samarbeid med Søgne og
Songdalen Budstikke og Søgne og
Greipstad Sparebank oppfordrer
de nå folk til å ta en skikkelig vårrengjøring rundt om i nabolagene.
Gode naboer
– Vi vil utfordre velforeninger og
gode naboer til å gjøre det lille ekstra i tiden før nasjonaldagen, sier
Papa.
Hvis man tar et bilde og skriver
noen linjer fra dugnaden kan nabolaget vinne 7.500 kroner til en
gatefest eller et nytt lekeapparat
for barna.
– Det er jo så mye mer trivelig
når ting er ryddig. Det er vår bygd
og det er vi som bor her og det er
klart at vi ønsker at det ser fint ut,
sier Urdal.
– Dette er en fin anledning til å
12
komme seg litt ut av huset og gjøre
noe hyggelig sammen i nabolaget.
Unge som gamle kan være med,
sier Papa.
– Det er ikke mye utstyr man
trenger og man kommer langt
med en feiekost, noen søppelsekker og et par hansker. Jeg vil oppfordre folk til å snakke sammen og
avtale tidspunkt som passer for
flest mulig. Det behøver ikke ta
mer enn en time eller to, sier Urdal og Papa.
– Ta gjerne kontakt med en av
Frivilligsentralene hvis det er noe
dere trenger hjelp til.
– Vi håper at dette blir en suksess som vi kan gjenta hvert år.
Det er en flott premie og vi håper
at dette kan bidra til å bringe folk
nærmere sammen, sier Papa og
Urdal.
Flere prosjekter
– Vi i Songdalen har ikke en Ruskendag slik de har i Søgne, men
det skal vi få til til neste år hvis alt
går etter planen. Men vi skal snart
gå i gang med å plante blomster i
sentrum og i Haugenparken og da
er det fint hvis man kan få ryddet
etter vinteren, sier Urdal
På torsdag skal Frivilligsentra-
FAKTA
n Plukk søppel og rydd opp. Bare
fantasien setter grenser.
n Ta bilde av det dere gjør og send
disse sammen med noen linjer om
hva dere har gjort til frivilligsentralen
i Søgne eller Songdalen.
n Juryen vurderer bidragene og
kårer en vinner.
n Søgne og Songdalen Budstikke vil
fortløpende trykke foto og tekst fra
de ulike nabolag for å motivere flere
til å bidra.
Neste avis
kommer
tirsdag
30. april
På grunn av at 1. mai faller på en
onsdag kommer Budstikka dagen
i forveien. Innsendelsesfristene
for denne avisen blir følgende:
• Bestillings- og materiellfrist for
annonser som skal settes opp hos oss
er torsdag 25. april innen kl. 16.00.
• Frist for levering av helt
ferdige annonser er fredag
26. april innen kl. 16.00.
• Plakaten, gratulasjoner, leserbrev:
Fredag 25. mars innen kl. 12.00
n Send bidrag inn til
[email protected] og
[email protected].
len i Songdalen rydde i sansehagen på Songdalstunet og alle som
vil være med kan ta kontakt med
Frivilligsentralen i Songdalen.
JØRAN GAMMAN
[email protected]
930 940 65
SØGNE &
SONGDALEN
BUDSTIKKE
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 24. APRIL 2013
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 28. MARS 2012
7
22
Den 26. april var alle barna på avdeling Krabba i Solstrålen barnehage på Langenes på tur. De er i alderen 1-3 år. Ukens turdag brukte
de på å plukke søppel i nærområdet rundt barnehagen, og de fant
kjempemye!
De var superflinke alle sammen,
og tydelig stolte av seg selv. Alle
barna fikk på seg hansker, ryddet
og gjorde det fint rundt seg. De
syntes det var ganske mye ekkelt
som forsvant oppi søppelposen.
Tirsdag 30. april og torsdag 2. mai
avholdt Svarttjønnheia Velforening årets første dugnad. Både små
og store hjalp flittig til. Byggefeltet
er i stadig vekst og det er vanskelig
å koordinere alle samtidig. Derfor
oppfordrer velforeningen alle til å
ta ansvar for sin del av nabolaget.
Forrige helg tok Branes Hyttefelt
Velforening tak og ryddet friområdet på Branes, Sauevika, Flippevika og Stolen. Det var rundt 25 som
deltok på dugnaden.
– Vi har fått en del tilbakemeldinger på hvor fint det har blitt og
vi hadde det veldig koselig på selv
dagen. Neste prosjekt blir å rydde
fra rundkjøringa på Hølleveien og
opp til Åros, sier Gunnar Rafoss.
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • onsdag 8. mai 2013
Solstrålen
Svarttjønnheia
Branes
Hei, vi går på Måga i Sjøstjerna
barnebehage. To torsdager etter
hverandre har vi plukket søppel
fra Sjøstjerna barnehage og ned til
lekeplassen i Giskedalen.
Vi fikk to søppelposer pluss en
paraply som vi ikke fikk oppi. I tillegg fant vi brød, avispapir, plastkanne, gulvbelegg, røyk, brodder,
glidelås og mye mer.
Det som gjorde mest inntrykk
denne torsdagen var ett gammelt
brød i pose – dette var jo spiselig.
Alle synes at det var spennende
og veldig gøy med søppelplukking.
plass på åpningsdagen, men jeg tror
ikke folk vil merke det. Forresten viktig
å nevne at folk kan låne I pad, som de
kan bruke i hele huset. Ellers er det
dataterminaler og for barna kommer
det etterhvert Playstation 3 og WII
som de kan bruke i våre lokaler, sier
Syvertsen.
Hun legger til at biblioteket er ikke
bare bøker. Det er dvd, lydbøker og
ikke glemme det helt nye produktet:
tidsskrifter.
Det er ukeblad og andre magasiner
du ellers kan få kjøpt i butikker og
kiosker. På det nye biblioteket kan du
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • onsdag 8. mai 2013
Endelig er dagen kommet da Søgne
bibliotek åpner i det nyrestaurerte
rådhuset.
Mellom 40 og 50 tusen titler skal
etterhvert være klar til utlån.
– Det blir et hyper moderne bibliotek som nå presenteres for befolkningen. Vi har systemer som tilbyr at
du kan låne bøker på et bibliotek og
levere på et annet. Det er lånemaskiner i lokalet slik at du slipper å stå
i kø ved skranken for å låne hos oss,
sier konstituert biblioteksjef Tone
Syvertsen.
Noen detaljer er nok ikke helt på
I dag åpner Søgne bibliotek
arnold markussen
låne dem.
– Kafeen er nesten oppe på det
nivået den skal være, men akkurat på
åpningsdagen er ikke kaffeautomatene
på plass, men vi lager kaffe manuelt,
så alle får, sier Tone Syvertsen.
Nå håper de tre ansatte at dette blir
lokaler med mye besøkende.
Klokken 12.00 denne onsdagen
skal ordfører Åse Røsstad Severinsen
åpne biblioteket med bevingede ord
og stor kake til alle som kommer på
besøk.
Mvh. alle de stolte voksne på avd.
Krabba
Sjøstjerna
lærere ved Songdalen Ungdomsskole
Birgitte Vartdal og Arild Berge,
Torsdag 2. mai ble det arrangert
søppel- og ryddedugnad i regi av
Volleberg Velforening. Det var bra
oppmøte av både store og små.
Vi har ryddet søppel i boligfeltet, ryddet og raket lekeplasser,
samt rehabilitert lekeapparater.
Mange av barna var også snille og
hjalp med søppelplukking, mens
de aller minste koste seg i sola på
lekeplassen.
Etter vi var ferdige hadde vi litt
sosialt samvær med pølsegrilling
og en kaffekopp før vi avsluttet og
pakket sammen.
En jury kårer beste bidrag som får 7500 kr. til tiltak i nabolaget.
Send til: [email protected] (Songdalen)
eller [email protected] (Søgne).
Frivilligsentralene i Søgne og Songdalen har utfordret velforeninger og gode naboer til å gjøre det lille ekstra for nabolaget sitt. Etter en standhaftig vinter har folk nå kommet godt i gang. Frist for å sende inn er fredag 10. mai.
Vi er en valgfagsgruppe ved Songdalen Ungdomsskole som hadde
en flott dugnad i Sansehagen på
Songdalstunet torsdag 25. april.
Elevene stod på for å få det fint
for brukerne av hagen. De ordnet
opp i blomsterbed, feiet, raket,
vasket og ryddet. Resultatet ble
veldig bra, og elevene var enige
om at det hadde vært en super dag
som de ønsker å gjenta ved en senere anledning.
Sansehagen
Volleberg
Vi rydder
nabolaget!
BYGDEGLIMT
23
GLEDER SEG: Tone Syvertsen og Bente Honnemyr jobbet på spreng dagen
før åpningen av biblioteket.
BYGDEGLIMT
Din annonse her?
Ring Anita på 922 94 593
eller Carina på 924 60 305.
Vi tar pulsen på bygda
SØGNE & SONGDALEN BUDSTIKKE
De beste rydderne
Vedderheia velforening og Songdalen ungdomsskoles valgfaggruppe vant pris for sitt arbeid
med å rydde i nærområdet.
Det hele ble avgjort på 17. mai og den lokale
banken stilte opp med sjekk på 7.500 kroner
til hver av vinnerne.
– Det var veldig hyggelig å høre. Jeg visste
det ikke, men har hørt noen rykter, sier en
stolt lærer Arild Berge.
Han roser elevene ved Songdalen ungdomsskole for arbeidet de har gjort.
– De er en fantastisk flott gjeng og jeg synes det er viktig at det er en viss kontakt
mellom ulike borgere i et samfunn, sier
Berge.
Han forteller videre at det var etter et
oppslag i denne avisen, at Friviligsentralen
i Songdalen tok kontakt for å høre om de
ville være med på konkurransen.
Godt engasjement
Budstikka og frivilligsentralene i begge
kommuner fikk inn mange bidrag hvor folk
hadde sendt inn bilder av dugnadsgjengene
rundt om i bygdene.
Juryen i Songdalen bestod av teknisk sjef,
Knut Svendsen, styreleder i frivilligsentralen Knut Mørch og daglig leder i frivilligsentralen, Aud Urdal.
– Juryen legger vekt på at skolen har satt
stor fokus på holdningsskapende arbeid.
Dette er satt i system blant annet gjennom
ulike valgfag hvor hovedmålsettingen er at
SONGDALEN UNGDOMSSKOLE: Lærer Arild Berge var svært fornøyd med elevenes innsats under ”Vi rydder nabolaget” aksjonen. Arbeidet ble utført
den 25. april.
valgfagene skal bidra til at den enkelte kan
få oppleve inspirasjon, mestring og oppdage egne muligheter gjennom praktiske aktiviteter. Det legges til rette for samhandling
og samarbeid, slik at den enkelte også kan
utvikle evne til å ta medansvar for fellesskapet. Et eksempel er å lære ungdommene
viktigheten av å hindre forsøpling av det offentlige rom.
Elevene viste at de fikk en god opplevelse
av det å gjøre det fint for andre i tillegg til å
ta aktiv del i å rydde rundt skolens nærområde, skriver juryen i Songdalen på mail til
Budstikka.
De ser på dette arbeidet som et godt forbilde på måter en kan jobbe på for å skape de
rette holdningene for å hindre forsøpling av
det offentlige rom.
Vedderheia
Juryen i Søgne bestod av Paal Kristensen
(Ingeniørvesenet), Tor Otto Kjær (Ingeniørvesenet), og Marit Schaldemose (Initiativtaker Ruskendagen og frivillig)
Begrunnelse: Godt oppmøte, godt engasjement og god styring. Det virker som om
de har en god tradisjon og kan fungere som
gode ambassadører for andre nabolag og vel
i senere år, skriver juryen i en mail til Budstikka.
JØRAN GAMMAN
[email protected]
930 940 65
VEDDERHEIA: Mandag 6. mai arrangerte
Vedderheia dugnad i nabolaget. Det kom
over 100 deltakere med stort og smått.
Etter dugnaden ble det kos med kaffe,
saft og kake.
 MÅ KUTTE
for 5 år siden
onsdag 21. 05 2008
Søgne kommune driver med mer enn den har råd
til, derfor må det kuttes så det monner, var rådmann Kim Høyer Holums klare melding til politikerne.
 NORGESMESTERE I LINEDANCE
Dusty Boots dro til Hamar for å konkurrere i linedance og kom hjem som norgesmestere. Det var
en egenkoreografert dans gruppa vant med.
 TVANGSBOT
Mot Ap sine to stemmer må Kjetil Try betale
40.000 i tvangsbot for sin husbåt i Trysfjorden.
Forutsetningen er at båten er borte innen 5. juni.
Hvor skal vi gå på skole?
Dette er tittelen på en serie med artikler som Budstikka begynte med februar 2014. Da ideheftet gikk
i trykken, var ikke serien ferdig. Siden 1964 har Songdalen kommune diskutert hvor skolene skal
være, altså hva slags skolestruktur kommunen skal ha. Budstikka har laget en pj-inspirert serie som
skal gjøre det lettere for folk å mene noe.
– Vi trykket først en artikkel som forteller hva som står på spill: Det handler om hvor barna skal gå på
skolen. Dette er tydelig vist med en vignett med en voksen og to barn hvor det står når høringsfristen
går ut, at innbyggernes mening må være tydelig før det, sier journalist Anne Lise Riseng.
Sakene utstyres i tillegg til faktaboks som forteller om de alternativene som er på bordet, med en
lang blyantformet faktaboks. Denne forteller om fremgang i saken: Når kom saken opp og når skal
den være ferdig. I tillegg står det informasjon om hvor folk kan sende sin mening til kommunen.
– Vi må gjøre den mobiliserende informasjonen synlig for folk. Dette tar tid å endre, men det
begynner i avisen, hvordan vi formidler informasjonen. At folk har lov til å delta, gå på møter og
kontakte politikere, er informasjon som må gjentas og gjentas. Dette har vi aldri satt sånn i system
før som vi gjør i skolesaken, sier Osmundsen.
Også her er utfordringen å få vanlige stemmer inn i avisen. Budstikka har konsekvent styrt unna
meningene til Foreldreutvalg, tillitsvalgte og eksperter: Disse meningene har kommet fram
tydelig tidligere i saken fordi kommunen i mange runder har brukt penger på ekspertutredninger.
Konklusjonene fra utredningene kommer fram i faktaboksene.
– Foreldre er ofte stresset når de bringer og henter barna, så det er ikke beste tidspunkt å be om
intervju. Vi har derfor brukt Facebook for å søke opp foreldre. Noen ganger kjenner vi foreldre via
vårt nettverk, andre ganger finner vi de ved å søke på Facebook, sier Riseng.
– Hvordan søker dere da?
– Folk er ofte med i ulike interessegrupper. Til en sak ville vi ha meninger fra folk som bor på
Volleberg i Songdalen. Da var gruppen «Vi som bor på Volleberg» grei å begynne med. Den dukket
opp med å søke på «Volleberg». I denne serien har vi brukt Facebook mye for å få meninger fra både
foreldre og barn, svarer Riseng.
Tankegangen har for øvrig gitt frukter også på den vanlige politiske dekningen:
– Vi har begynt med faktabokser til politiske møter som forteller hvor møtene er, at de er åpne for
publikum. Vi har også med mobilnummeret til lederen av utvalget. Dette må politikerne tåle, det
verste som kan skjer er at velgerne kontakter de om saker de lurer på, sier Osmundsen.
Foreldre må være engasjert
Alle er enige om et viktig moment:
Uansett beliggenhet, forfatning
snevert miljø
Maria P. Dale er usikker.
– I et lite miljø er det vanskelig
å være annerledes. Du kan rett og
slett ikke være annerledes, sier
Dale. hun er nok den som har
mest bekymring for at skolen er
for liten og miljøet for snevert.
hun er en av de mange som har
slått seg sammen med en finslending og flyttet til bygda i voksen
alder. Dale mener et større miljø
vil gi flere valg på mange måter.
Både valgfag, valg av venner og
valg av yrke.
– De som ikke klarer spillereglene sliter i et lite miljø, mener hun.
Også med hensyn til elever som
har behov for litt ekstra innsats,
kjenner de på en bekymring.
skulle gå helse og sosial, så jeg
kom der som ei lita bygdejente.
Byerfaring var en tur i året med
venninner, ler Kathrine som dette
til tross vil beholde ungdomstrinnet i bygda.
– her fant jeg venner som jeg har
fortsatt, mange misunte meg at
skoletiden var stabil med samme
klassevenner, sier hun.
eller klassestørrelse er foreldrenes engasjement avgjørende. Ikke
minst kompetente lærere og god
dialog mellom skolen og hjemmene.
Dette bekrefter assisterende
rektor på Finsland skole Anna Øvland Follerås. hun har lang fartstid i Finsland.
– God dialog mellom foreldre
og skolen er absolutt avgjørende.
Barna er det kjæreste foreldre har,
derfor må også skolen ta imot inn-
UsiKKer: Maria P. dale er mer usikker. Hun tror et større miljø gir rom
for mer forskjellighet.
6
Fremgang
8. oktober 2013: Etter flere runder, legges anbefalinger ut på høring. Et
stridsemne er ny skole i sør og nedleggelsen av Finsland ungdomsskole
Kevin tønnesland (17):
For å være ærlig
synes jeg det var
litt kjedelig å gå ti
år på samme skole.
Spesielt da jeg gikk
i 8–10 klasse og det
var
førsteklassinger nesten rett ved
siden av oss. Min
klasse var den største, så merket ikke noe særlig forskjell der
da jeg begynte på videregående. I Finsland
var vi 22, nå er det 30.
Jeg tror at det ville være bra å bytte skole
før man skal på videregående. Det var en
litt stor og skremmende følelse å reise fra
lille Finsland til byen på skole. SUS er nok
et bra mellomsted, tror jeg.
Jeg spilte på fotball i Greipstad før, så
har mange kompiser der. Derfor så hadde
det ikke vært negativt for min del og gått
på ungdomsskolen på Nodeland. Nå spiller
jeg i Søgne.
Tror SuS er et
greit mellomsted
anne lise riseng
[email protected]
906 15 504
spill fra foreldre, tåle at vi ikke alltid er enig. Lytte og samarbeide.
Kan man da prate sammen får
man til det beste for eleven og barnet, sier hun og tilføyer:
– Lete etter det positive, være
glad i elevene er vel to viktige
stikkord.
8. oktober 2013 vedtok songdalens tjenesteutvalg å legge ny
skolestruktur for kommunen ut til
høring. nå kan alle si sin mening
om hvor bygdas skoler skal være.
Hvor
skal
vi gå?
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 26. fEBrUAr 2014
1. april 2014: Siste frist for å si din mening til kommunen om fremtidens skole. Den kan du sende på postmottak@songdalen.
kommune.no. På kommunens hjemmeside songdalen.no står det kontaktinfo til politikerne. Alle politiske møter er åpne.
FRA 1964: Siden sammenslåingen har Songdalen
diskutert skolestruktur.
Kine soltveit (24):
Jeg kom til Finsland skole da jeg gikk i 5.
klasse i 1999. Skolen jeg kom fra var også
liten. For mitt vedkommende gikk alt greit.
Når du kommer i et lite miljø må du ta det du
får. Hvis ikke du trives, så er det lite valgmuligheter. Vi hadde også en tragisk hendelse,
som limte oss sammen og ungdomstrinnet
ble en suksesshistorie. Når jeg nå ser tilbake var vi veldig beskyttet. Miljøet ved skolen var fint. Vi hadde hørt at på Songdalen
ungdomsskole var det stoff. Det fantes ikke
i Finsland og vi ville i alle fall ikke dit. Da
vi skulle på arbeidsuke plukket Jarl oss opp
med bussen i Kilen, meg og Marita Utsogn
og slapp oss av der vi skulle. Da vi skulle
hjem igjen fra Hannevika kjørte alle bussene
forbi oss. Vi skjønte ingenting og måtte ringe
lisa Mari bynes (18):
Det var ganske deilig å gå der
alle årene, da fikk man være
med de man hadde gått i
klasse med. Var også veldig
deilig med små klasser så vi
fikk et godt klassemiljø og
ble godt kjent med hverandre! Overgangen var ganske
stor. Fra en skole med i overkant 100 elever på Finsland
skole, til Tangen videregående med 1000 elever. Var
ikke helt lett til å begynne med. men det ble bedre og
andre klasse er det beste året jeg har hatt på skole.
Jeg er veldig glad for at jeg fikk gå på ungdomsskolen
der oppe med det miljøet og fikk ha Terje Utsogn som
kontaktlærer. Kunne ikke hatt en bedre lærer på ungdomsskolen.
hjem. Faktum var
at vi visste ikke
at vi måtte rekke
ut hånden. Alt i
Finsland var så
nært og forutsigbart. Jeg tenkte
den gang at mine
barn skulle gå på
Finsland skole.
Garantert. Nå er jeg ikke helt sikker. Virkeligheten er kommet dit også. Jeg er slett ikke
så sikker på at de barna som tar til på skolen
nå får det like trygt.
Derfor er jeg usikker på om det er så skadelig om de må ta ungdomstrinnet i Greipstad. Verden forandrer seg, også i Finsland.
Jeg er utdannet sykepleier.
Virkeligheten er kommet til Finsland
Via Facebook har vi spurt unge finslendinger som
er ferdige med ungdomsskolen hva de mener om
å beholde ungdomstrinnet på Finsland skole.
Bilder er hentet fra deres Facebooksider.
Dette har de svart:
små klasser
Kathrine Moi-Johansen sin sønn
starter i første klasse til høsten.
Der får han ni medelever.
– Vi foreldre er litt bekymret for at
klassen er så liten, men det er også
positive sider med det, sier Moi-Johansen. hun har selv gått alle sine
grunnskoleår i Finsland.
når det gjelder overgang til videregående, så husker hun at det var
litt skummelt.
– Ingen av venninnene mine
bakpå når en går på en liten skole, så fortsetter det gjennom hele
grunnskolen. Det er ikke bra. Miljøskifte og flere venner å velge i,
tror jeg er sunt, sier eftestad som
dette til tross håper at ungdomstrinnet forblir i Finsland.
– Det som bekymrer meg er lang
skoleskyss. Allerede er det mange
som har lang veg til skolen her i
Finsland, den bør ikke forlenges
ytterligere, mener han.
Arvid Grindland er krystallklar.
– Jeg vil ha ungdomstrinnet her,
helt klart, sier Grindland som har
to døtre hvor den eldste er begynt i
første klasse.
han er også bekymret for at det
ene drar det ene med seg og vil
svekke andre tilbud på kveldstid
som for eksempel idrett.
Deilig med små klasser
unge?
Hva mener de
sKrÅsiKKer: arvid Grindland er ikke
i tvil. Ungdomstrinnet på Finsland må
bestå.
Det er inntrykket Budstikka sitter igjen med etter at vi har pratet med et knippe foreldre. Argumentene er noe forskjellige, men
lang kjørevei er det som bekymrer
mest.
nils egil eftestad var første kullet som tok til på ungdomsskoletrinnet i Finsland. han husker
at han var skikkelig gretten for
at han ikke skulle skifte skole og
miljø.
– hvis man først er kommet litt
Ungdomstrinn i Finsland
bør bestå. Prognosene
viser at elevtallet stiger.
Fordeler og ulemper hånd i hånd
nyheter
at Finsland blir for lite og vi har godt av
å komme på en større skole før VGS,
er tull. Jeg ser ikke hensikten med at
man skal skifte miljø.
Et punkt som er verdt å nevne er
reiseveien jeg har til videregående.
Om jeg i tillegg måtte ha brukt 8–10
klasse på å reise ned til Songdalen,
hadde jeg blitt veldig lei!
Kristin Greibesland (17):
Jeg synes det var veldig greit å gå på
samme skole i ti år. Fordelen var at alle
mine venner var på samme plass, jeg
kjente lærerne godt og selve skolemiljøet var jeg godt kjent med. Det å føle
seg trygg på miljøet rundt seg under
skolegangen tror jeg et veldig viktig
grunnlag for læring.
Klassene på Finsland skole er små,
i forhold til andre skoler. Jeg var jo i
en stor klasse med mange interessante personligheter. Som elev i en liten
klasse, vil jeg si er positivt. Da kan
elevene bli mer ”sett” av lærerne og en
bygger opp sterkere vennskapsforhold
mellom medelevene.
Jeg begynte på Byremo videregående skole i høst helse og oppvekst.
Skolen har 120 elever og er en liten
skole, sammenlignet som Finsland.
Overgangen ble ikke så veldig stor og
jeg opplever et trygt å godt miljø mellom både lærere, elever og skolen.
Det varierer sikkert litt fra elev til
elev om hva de syns om bytting av
SØGNE OG SONGDALEN BUDSTIKKE • ONSDAG 26.fEBrUAr 2014
7
skole når man skal begynne på ungdomsskolen. Noen vil veldig gjerne
oppleve noe nytt og treffe andre mennesker, mens andre liker bedre å holde
seg på en plass med de samme personene. For meg hadde det vært en litt
større overgang og rart å bytte skole.
Finsland skole er en veldig fin skole,
med fine lokaler og gode lærere. Jeg
følte meg sett og hørt å jeg trivdes veldig godt.
Sterke vennskapsbånd
Preben Grindland Åsland (16):
Det å gå 10 år på samme skole ser jeg
på noe som er veldig positivt. Overgangen fra sjuende og barneskolen
til ungdomsskolen og åttende klasse,
regner med jeg er mindre om skolen
og lærerne er på samme plass. Dette
skaper en trygghet. Selv hadde jeg
også mange venner som var både et
og to år eldre. Hvis de måtte reist ned
til Songdalen Ungdomsskolen når jeg
selv ble værende i Finsland, hadde jeg
mistet mye tid med dem.
Selv om Finsland skole har små
klasser, gikk jeg selv i en klasse med
på det meste 23 elever. Da vi gikk ut
av skolen var vi 20 elever. I en liten
klasse får en et mer personlig forhold
og trygghet til lærerne. Hadde vi problemer, tok det heller ikke lang tid før
lærerne var på plass og kunne hjelpe.
Jeg opplevde også at alle i klassen
kjente hverandre godt og fikk et bra
forhold til hverandre. Dette mye på
grunn av vi da hadde gått i flere år
sammen tidligere. Blir det en felles
ungdomsskole i Songdalen, tror jeg mange
finslendinger vil ha et
problem med å komme inn greipstadgjengen og ikke oppleve
den gode tryggheten
og de tre flotte årene
man har på en ungdomsskole i Finsland.
Jeg studerer jo nå
på Kristiansand Katedralskole Gimle, noe
som er Agders og en
av Norges største videregående
skole.
Mange ville kanskje da trodd at en
overgang til denne skolen var veldig
stor og vanskelig, siden jeg kom fra
en skole med drøye hundre elever.
Men overgangen har gått veldig fint.
Jeg trives helt topp med alle elevene
her. Treffer også mange personer som
gikk på Songdalen ungdomsskole, og
jeg har minst hatt en like godt start på
videregående som dem. Så påstanden
Vil ha ungdomstrinn i Finsland
n nytt: i 2011 ble
nye rom ferdige på
Finsland skole. blant
annet har skolen fått
et flott musikkrom.
arkivfoto.
n Delte meninger blant ungdommen: Overgang fra liten til stor skole kan bli for stor
nyheter
Dølen
Foto
Sø
K
jo
«Eg sat og jobba ein heil dag på kafé for å snakka med folk.
Det var den beste arbeidsdagen eg nokon gong har hatt.»
– Journalist Tone Sidsel Sanden i Dølen.
Brobyggjar mellom innbyggjarar og makta
«Dølen vil vite kva som engasjerer. Vi vil få deg i tale! Midt i verda er spalta for å ta opp aktuelle tema i
lokalmiljøet og spesielt ønskjer vi å møte dølar der dei er. Nettopp Midt i verda.»
Under denne vignetten tek Dølen opp ulike tema som er relevant for lesarane. Etter at Dølen vart pilotavis er
journalistane svært mykje ute og snakkar med folk, og har dermed mange fleire kjelder i alle aldrar på trykk
i avisa. Avisa er enda tettare på lesarane sine, og er oppteken av at det som kjem på trykk er løysingsorientert
journalistikk. Public journalism-metodikken vert brukt i den daglige journalistikken, og ikkje berre under
vignetten Midt i verda.
Dølen oppsøker kafear, lærarrom, butikkar, dei heng til og med ved postkassestativ for å høyra folk si meining
om aktuelle saker.
– Det er viktig å ikkje berre prate med for eksempel direktøren på fabrikken, men også med «karan på
gulvet», og vi merkar at folk set utruleg stor pris på å bli lytta til, seier journalist Tone Sidsel Sanden. Ho fortel
vidare at ho i samband med ei sak om sentrumsutviklinga sat på kafé og snakka med folk ein heil dag. Det var
ein av dei beste arbeidsdagane ho har hatt.
Dølen lagar 90 prosent av det redaksjonelle stoffet i pj-stil, og avisa trekkjer fram det å ha gode
redaksjonsmøte som viktig:
– For å få ei god vinkling på sakene, må ein diskutere kjelder og kven det kan vere interessant å prate
med. Det treng ikkje vere ordføraren eller leiaren i idrettslaget! Heller eit trufast idrettslagsmedlem eller
innbyggarane i kommunen. Eit ynskje er å ha opne redaksjonsmøte, ha redaksjonsmøte i kantina på den
vidaregåande skolen, eller invitere eldrerådet til å meina noko om avisa, og gjerne ein omreisande redaksjon
også, seier journalistane i Dølen.
Dialogmøter
Men det er kanskje dialogmøta som må trekkjast fram som den største endringa i journalistikken til Dølen.
Journalist Tone Sidsel Sanden har i fleire saker fått folk til å møtast og snakka saman. Ordføraren og
småbarnsmora har møttest ansikt til ansikt og snakka om nedlegginga av legevakta, dei eldre og dei tilsette
ved sjukeheimen har møtt ordførar og rådmann som har fortalt om utbyggingsplanane ved heimen, og ulike
partar knytt opp mot Vinstra vidaregåande skule har møttest for å diskutera korleis dei kan hindra skulen i å
gradvis bli bygd ned. Alle møta var i regi av Dølen, og alle var ei svært positiv oppleving for dei involverte. Slik
byggjer avisa bruer mellom folk som vanlegvis aldri snakkar med kvarandre. Avstanden mellom grasrota og
dei som sit med makta vert mindre, og folk ser løysingar der dei gjerne før såg problem.
Ut av redaksjonslokala
Etter at ei sak om ein ny vegtrasé stod på trykk i avisa, byrja telefonen i Dølen-redaksjonen raskt å
kima. Folk ville seia sitt om vegforslaget. Då tok journalist Bjørn Sletten blokk og kamera med seg
ut for å møta folk, og det vart ein heil arbeidsdag på farten. Dølen ville ha enda fleire stemmer inn i
avisa.
– Eg besøkte då ein kafé, lærarrommet på den lokale skulen, ein sjetteklasse og eit tilfeldig treff med
to eldre damer ved eit postkassestativ. Dette var moro! fortel journalist Bjørn Sletten. Resultatet vart
to sider med innbyggjarane sine meiningar. Det er i alt 15 ulike stemmer i dei to sakene.
10
Lokalavisa Dølen
NYHETER
13. juni 2013
For mye Møllers tran. Utenkeleg.
Full støtte. Urealistisk. Idioti.
Forslaget om å anlegge ny Skåbuveg på
baksida frå Ruste til
Tverrbygda møter
både hovudristing og
anerkjennande nikk.
BJØRN SLETTEN
[email protected]
Allereie tidleg torsdag morgon
kom dei fyrste reaksjonane på
Bjarne Slapgards forslag om å
bygge ny Skåbuveg langs Kviknebaksida inn til Dølens redaksjon.
Bygdautvalsleiar i Kvikne, Jon
Helge Silli, meinte ei slik vegløysing vil splitte eit heilt dalføre.
– Det er eit stort problem med
forslaget til Slapgard, og det er at
folk bur ikkje langs den traseen
han foreslår. Vegen bør vera for
folk som bur der, seier Silli.
For mye tran
Berre nokre minutt etter var
gardbrukar Kristian Ekre i
Tverrbygda på tråden. Han
meiner enkelte her har tatt for
mye Møllers tran.
– Ei slik løysing vil dele eit sokn
og ei bygd i to. Ein må heller ikkje
gløyme at mange gardsbruk i
Kvikne har seter i Tverrbygda, og
det vil bli ein meiningslaust lang
omveg for desse, seier Ekre.
Dermed tok Dølen turen til
Skåbu og Tverrbygda for å høyre
meir om folks meiningar. Dei er
relativt delte.
Ved postkassa
Ved postkassestativet ved Slåstugu i Tverrbygda møter vi
naboane Else Sletten og Kari
Sørås som slår av ein prat over
rykande ferske aviser. Vegtraseen
Slapgard har foreslått, vil ende
opp akkurat her.
– Utenkeleg, seier Else Sletten
kontant.
Vegen bør gå der den går i
dag, meiner ho. For Skåbuvegen
er ikkje berre vegen til Skåbu.
Kari Sørås er heilt einig.
– Hadde det vore veg berre for
skåbyggingane så! Men kva med
Sjur Sande (frå venstre), Ola Veslum og Skjalg Ulset diskuterer alternative Skåbuveg-trasear over ein kaffikopp på ”Hos Rødhette og Ulven” i Skåbu.
Vi vil ikkje at
bygda vår skal
delast.
Kari Sørås
Faksimile frå Dølen førre veke.
oss
tverrbygdingar
og
kvikneverane? spør Sørås. Ho
meiner ein slik ny vegtrasé vil
splitte heile dalføret i to.
– Vi vil ikkje at bygda vår skal
delast, seier ho bestemt.
Rundt kafébordet
På kafeen ”Hos Rødhette og
Ulven” i Skåbu sentrum er det tid
for ein matbit for både arbeidsfolk og andre snakkesalige. Der
har diskusjonen allereie gått ei
stund, når Dølen stikk innom. Og
sjølv om språkbruken er noko
dempa når penn og papir ligg på
bordet, er Sjur Sande frå Skåbu
svært skeptisk til forslaget.
– For det fyrste er ikkje traseen
Jobbar for
omkjøringsveg
Om meiningane er delte
om baksida som
hovudfartsåre til Skåbu, er
alle samde om at vegen
bør rustast opp til omkjøringsveg.
i baksida spesielt gunstig i forhold
til tungtransporten, som da vil få
enda ei stor stigning til Skåbu. For
det andre går det ras i baksida
også. Og for det tredje: Om ikkje
fylkeskommunen klarar å halde
ved like éin veg – korleis skal dei
klare å halde ved like to?
Skjalg Ulset på si side, syns forslaget til Slapgard fortener å bli
tatt på alvor.
– Eg trur ikkje dalsida mellom
Ungstad og Graupe nokon gong
blir rassikker. Få dei reelle
kostnadsoverslaga på bordet for
fleire alternativ. Gjerne også
tunnelalternativ, seier Ulset.
Ola Veslum er skeptisk til forslaget, men vil som alle andre ha
BJØRN SLETTEN
[email protected]
Torsdag i førre veke fekk formannskapet i
Nord-Fron framlagt eit brev frå bygdautvala i Skåbu og Kvikne, der dei gjer
greie for opprusting av vegstrekninga mellom Graupsand i tverrbygda og Brattliflata
i Ruste – den same traseen Bjarne Slapgard
tok til orde for å gjera til ny Skåbuveg.
– Bygdautvalga i Kvikne og Skåbu har
vorte kontakta av bygdafolk og næringsaktørar som ser eit stort behov for å etablere eit omkjøringsalternativ, heiter det i
trygg veg.
– Det er jo ikkje alle som vil
drive ekstremsport kvar dag, seier
han om å kjøre Skåbuvegen.
I lunsjpausa
Nokon som må gjere nettopp det,
er dei som pendlar anten ned til
Vinstra eller opp til Skåbu på
arbeid. På Skåbu skule finn ein
fleire av dei. Lærar Bård Hasz
har kjørt vegen mange ganger
dagleg dei siste åra.
– Eg støttar forslaget til
Slapgard fullt ut, seier han. Mette
Musdalslien er meir skeptisk.
– Har du bruk for berre å kjøre
Vinstra – Skåbu ser eg at det
kunne vore ei løysing, men ein
brevet.
Særleg gjeld dette i den perioden utbetringane av strekninga Ungstad – Massing skal skje. Nå har politikarane i
Nord-Fron gripi tak i saka, og senda den
over til fylket.
Fyrst personbilar, så tungtransport
Dei bed nå om hjelp til å få gjort
nødvendige utbetringar i baksida, slik at
vegen i fyrste omgang blir kjørbar for
personbilar før anleggsperioden på FV 255
startar opp.
– Dersom det blir sett inn nok maskiner
øydelegg da eit bygdesamfunn
som naturleg heng i hop, seier
Musdalslien.
Lærar Eldri Ekre meiner veg
og levande bygder heng tett
saman.
– Skal vi ha ei levande bygd i
Skåbu må vi tenkje sikkerheit,
seier ho.
Da er det mindre viktig om
vegen går på eine eller andre sida
av dalføret. Men lærar Heidi
Maurstad, som også er leiar av
bygdautvalet i Skåbu, meiner det
handlar om meir enn berre veg
frå A til Å.
– Baksidevegen er ein
kjempeviktig veg når ein ser kor
isolerte vi blir i ein slik situasjon.
Men eg tenkjer at som
permanent vegløysing blir det litt
urealistisk. Ein veg må gå der folk
bur, og det gjer noko med bygdesamfunna våre om vegen blir
lagt på andre sida, konkluderer
Maurstad.
er dette gjort i løpet av få dagar. Vidare
oppmodar eg Oppland fylkeskommune om
også å vera med på finansieringa av trinn
2. Da vil veganlegget kunne brukast til
transport av tyngre køyretøy, dvs skogsbilveg klasse 3 eller 4, skriv ordførar i NordFron, Olav Røssum til Fylkeskommunen.
Finansieringa ser ein for seg blir eit
spleiselag mellom Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Både vegselskapa og aktuelle
grunneigarar er positive til tiltaket.
NYHETER
13. juni 2013
11
Lokalavisa Dølen
Skreiv stil om Skåbuvegen
– kom på trykk i lokalavisa
Da sjetteklassingane i
Skåbu skulle skrive
stil, var alternativa
mellom anna å skrive
om gale kyr og forferdelege netter. 11
år gamle Mari valte å
skrive om
Skåbuvegen.
BJØRN SLETTEN
[email protected]
For også ungane i Skåbu er opptatte av Skåbuvegen. Naturleg
nok. For om dei ikkje kjører han
sjølv, kjører storesøsken, mor, far,
bestemor eller bestefar. Det får
ungane til å tenkje.
– Eg syns det ser frykteleg
skummelt ut. Eg tør ikkje å kjøre
vegen. Det er jo berre så vidt
pappa tør å kjøre den, fortel Mari
Blekastad.
Er redd
Førre veke stod lesarinnlegget
hennar om Skåbuvegen på trykk
i Dølen. Der skriv ho mellom
anna at ho er redd etter at
flommen øydela enda meir av
den skrøpelege vegen.
”Nå har Oppland fylkeskommune bestemt at dei skal ordne
på vegen. Så nå håper eg at vegen
blir trygg å kjøre! Eg har ikkje
kjørt vegen, fordi eg tør ikkje å
kjøre den saman med mamma
eller pappa. Eg er redd!” skriv
Mari.
– Å skrive om gale kyr og ”den
forferdelege natta” høres jo veldig
spennande ut. Kvifor valte du å
skrive om Skåbuvegen?
– Det var jo ganske mye å
skrive om da. Det har jo skjedd så
mye med vegen i det siste, seier
Mari.
Heilt herpa
Klassekameratane Jørgen og
Ingrid skreiv om andre ting –
men også dei er opptatt av
Skåbuvegen.
– Eg bur oppå Åsen, og vi må
kjøre opp til Graupe og så nedover att fordi Åsvegen er heilt
herpa, sier Jørgen Varpestuen.
Heilt herpa er vel ganske beskrivande også for resten av vegen
mellom Skåbu og Vinstra. Og
ungane er opptatte av veg.
– Dei snakkar mye om ras og
om vegen, seier lærar Ola Sletten.
Særleg er det skummelt å
tenkje på at familiemedlemar
kjører langs vegen, syns Mari.
– Det er ikkje noko koseleg når
du veit at dei er innesperra av ras
for eksempel, seier ho.
Nå håper ungane at det blir
ordning på vegen.
– Slik at den blir fin og trygg å
kjøre på, avsluttar dei tre sjetteklassingane.
Sjetteklassing Mari Blekastad (i
midten) skreiv stil om Skåbuvegen.
Førre veke stod den på trykk i
Dølen. Her er ho saman med klassekameratane Ingrid Maurstad
Brendløkken og Jørgen Varpestuen
– på ein trygg vegflekk i Skåbu.
Nyt turen.
Nye Mitsubishi Outlander byr
på en unik kombinasjon av
plass, fremkommelighet, lavt
forbruk/utslipp og høy kvalitet.
Med elektronisk styrt 4WD og
avansert sikkerhetsteknologi
kommer du trygt frem.
4WD diesel AT 150 hk fra kr.
435.400,-
inkl. avansert sikkerhetsutstyr.
Killi Bilsenter AS
Skansen 4a, 2670 Otta, tlf. 61 23 62 60
- med hele veien
www.killi.no
TEST 2009
TEST
2012
Øvrige modeller fra kr:
2WD bensin 150 hk 310.900,4WD bensin 150 hk 417.500,2WD diesel 150 hk 330.900,4WD diesel 150 hk 407.500,-
Nye Mitsubishi
Pris er inkl. frakt og andre lev. omk. Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard.
Forbruk: 4,9-6,9 l/100 km variert kjøring. CO2-utslipp: 130-157 g/km. Med forbehold om evt. trykkfeil.
Killi Bilsenter AS
Skansen 4a, 2670 Otta,
tlf. 61 23 02 00
www.killi.no
Public journalism på sak om legevaktnedlegging
«Jeg frykter at dette er avgjort allerede, sier Solberg, i det ordfører Muriteigen slår hammeren i bordet og åpner
kommunestyremøtet.»
Dølen dekkjer kommunane Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron. Denne saka byrjar med at administrasjonssjefen
i Nord-Fron foreslår å leggja ned Fronsvakta, eit legevaktsamarbeid dei har med Sør-Fron kommune.
Konsekvensen vil bli at innbyggjarane må heilt til Lillehammer for å få hjelp på nattestid, ein køyreveg på ca.
80 kilometer. Dølen er til stades på formannskapsmøtet , der saka er oppe til drøfting.
Det heile kunne ha stoppa med eit lite referat frå dette møtet, men Dølen vil vite kva innbyggjarane meiner,
for det er jo dei dette handlar om.
Journalist på legevaktsaken er Tone Sidsel Sanden. Ho fortel at det var tydeleg, via blant anna Facebook, at
legevaktsaka engasjerte folket. Difor arrangerer avisa eit møte mellom tre småbarnsmødre. Tema for samtala
var konsekvensane av ei nedlegging av legevakta. Avisa snakkar også med Nord-Fron og Sør-Fron eldreråd,
og Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Nord-Fron, samt ei mor som har eit barn med Angelmans
syndrom, og som nyttar legevakta ganske ofte.
– Desse stemmene måtte fram i avisa. Det var ingen som heilt forstod avgjersla til
kommuneadministrasjonen, og spørsmåla var difor mange. Her var kommunen på kollisjonskurs med
innbyggjarane.
Avisa Dølen inviterte deretter småbarnsmor Gro Solberg og leder Tor Berntsen i Sør-Fron eldreråd med på eit
møte med ordføraren i Sør-Fron.
– Ideen kom raskt om å ta med nokon av dei som uttala seg i mitt første oppslag med på kommunestyremøtet.
Bonusen var at eg fekk til eit treff med ordføraren i Sør-Fron. Det vart ein fin dialog dei i mellom, og begge
partar fekk større forståing for meiningane til kvarandre etter dette møtet. Det var også inspirerande for
“mine to” at ordføraren fortalde frå talarstolen om møtet, og at han hadde sett pris på engasjementet, og
på å bli grilla. Ikkje minst var det ekstra spennande sidan småbarnsmor Gro Solberg deltok på sitt første
kommunestyremøte nokon gong, seier Sanden.
Solberg har seinare fortald til avisa at ho sette stor pris på å få vera med og møta ordføraren. Ho fekk mange
positive tilbakemeldingar frå folk etter at saka stod på trykk. Men ho vart og svært overraska over at det ikkje
var meir debatt om saka i kommunestyret.
– Det er dette vi ønskjer, at terskelen for å engasjere seg og delta i debattar skal bli lågare. Ved å synleggjera at
den vanlege innbyggjar kan bidra, håpar vi å få fleire stemmer fram i sakene. Slik kan lokalavisa fungere som
problemløysar i samfunnet. Det høyrer med til historia at trass i engasjementet, vart det vedtatt å legge ned
legevakta. At dei folkevalde ikkje alltid kjempar for og med folket, kom godt fram i denne saka, seier Sanden.
10
Lokalavisa Dølen
NYHETER
12. september 2013
NYHETER
12. september 2013
Midt i verda
”Det er ingen god følelse
å kjøre i over en time med
et dårlig barn i baksetet.”
Har du ei meining
om saka, kontakt:
: om Fronsvakta
TONE SIDSEL SANDEN
[email protected] - tlf: 975 81 312
Blir redde ved
tanken på lang
veg til legevakt
For alle foreldre er barnas helse noe av det
viktigste å være opptatt av.
– På vårt lokale legevaktkontor vet vi at vi
alltid kan komme, sier Gro Solberg, Åshild
Kraggerud og Tone Berntsen.
TONE SIDSEL SANDEN
[email protected]
Mødrene har reagert med vantro
på administrasjonssjefene i NordFron og Sør-Fron sitt forslag om å
legge ned Fronsvakta.
– Da jeg leste det, måtte jeg i
frustrasjon legge ut en status på
Facebook, sier Åshild Kraggerud.
Reaksjonene kom raskt, og det var
slik de tre mødrene kom i kontakt.
De kjenner hverandre fra før, men
er ikke i samme omgangskrets.
– Dette engasjerer, og jeg opplever
at alle er opprørte over at det i det
hele tatt kommer et slikt forslag,
sier Gro Solberg. Hun registrerer
fornøyd at det nå ser ut som at politikerne i Nord-Fron går i mot
dette forslaget, men spenningen er
desto større rundt hva sørfrøningene går for. Administrasjonen
der har kommet med to forslag,
enten å legge ned Fronsvakta og
flytte den til Lillehammer, eller
fortsette med innleide vikarer.
Stort tap for regionen
– Alle jeg prater med sier at dette
Det diskuteres heftig rundt
stuebordet. Mødrene Gro Solberg
(f.v.) med sønnen Sigurd, Åshild
Kraggerud og sønnene Håvard og
Magnus og Tone Berntsen med
sønnen Aksel, håper politikerne i
Nord-Fron og Sør-Fron enes om å
fortsette med Fronsvakta.
er galskap, sier Tone Berntsen.
– Som småbarnsforeldre oppleves
stadig sjuke unger. Det vil gjøre det
fryktelig tungvindt om en skal reise
i over en time for å sjekke et øre
som er vondt en lørsdagskveld,
mener hun. Kraggerud har tre
gutter, og de to eldste sliter med
barneastma. Det har blitt mange
turer til legevakt.
– Det har vært både kveld og natt.
Ofte får vi beskjed om at det bare
er å komme tilbake om det blir
verre. Legevakta har også kommentert at ungene har hatt igjen
svært lite pust. Tenk om jeg skulle
kjørt helt til Lillehammer med den
ungen i baksetet, sier Kraggerud.
Det diskuteres heftig rundt hennes
stuebord hjemme i øvre Vinstra.
For en region som ønsker mer tilflytting bør det være en selvfølge å
ha egen legevakt, mener de.
– Det vil være et stort tap for
regionen, og en helt feil retning å
gå. Hyttefolk og turister nytter
også legevakta. Det er langt fra
Kvamsfjellet
og
Gålå
til
Lillehammer, sier Solberg.
Hvorfor skal en ta
bort noe som
fungerer bra og
som vi er
fornøyde med?
Kristi Sveen og dattera Ida, som har Angelmanns syndrom, må ofte ta turen til legevakta. – Det vil få store konsekvenser for oss, dersom Fronsvakta blir borte, sier Sveen.
Slik beskriver
Kristi Sveen hvordan
det blir for henne,
dersom legevakta
flyttes til
Lillehammer.
Tone Berntsen
– Jeg blir ordentlig redd når jeg
tenker på det, legger hun til.
Vikarer en god løsning
Som småbarnsforeldre er de ofte
redde for å framstå som hysteriske.
– Et klassisk tilfelle er at barnet ditt
får feber og er dårlig en søndagskveld, og en teller på knappene om
legen skal kontaktes. Nå er jeg
sikkert hysterisk, tenker mange. Det
føles trygt og godt å ta telefonen til
lokal legevakt da, og få en raskt
undersøkelse. Må en dra til
Lillehammer, tenker en seg om
flere ganger, mener Kraggerud.
Politikere og
administrasjon må
høre på innbyggernes
ønsker.
– Er dette et økonomisk spørsmål?
undrer hun. De andre trekker på
skuldrene.
– Jeg har hørt at det ikke er mye å
spare på å flytte legevakta, sier Solberg.
– Men er pengene så viktige her?
Jeg synes dette gir signal om at ikke
administrasjonen kjenner innbyggerne sine, sier hun.
– I rapporten der Fronsvakta er
vurdert, kommer det fram at
legene synes de har for stor vaktbelastning og at de er engstelige
nattestid. Forstår dere dette?
– Det har jeg full forståelse for.
eldreråd, Anne Kari Aspeslåen.
Hun og leder i Sør-Fron eldreråd,
Tor Berntsen, er oppgitt over den
manglende forståelsen for avstander i kommuneadministrasjonen.
– Alle bor ikke langs E6, her bor
de i alle kriker og kroker. Skal folk
reise helt til Lillehammer for å
komme på legevakt? Meningsløst.
Sentralisering av legevakt vil vi
ikke ha noe av, sier Berntsen.
TONE SIDSEL SANDEN
[email protected]
6
Lokalavisa Dølen
Dølen vil vite kva som engasjerer. Vi vil få deg i tale!
”Midt i verda” er spalta for å ta opp aktuelle tema i lokalmiljøet og spesielt ønskjer vi å møte dølar der dei er.
Nettopp ”Midt i verda”.
– For oss vil det oppleves
som en krise
Men da må det være et godt forslag
å avlaste med vikarer. Det er slik i
dag også, at ringer du legevakta,
treffer du ikke nødvendigvis
fastlegen din, ofte er det turnusleger. Det viktigste er å ha tryggheten i at du har kort reiseveg, sier
Solberg.
Vil de høre på oss?
Mødrene blir provoserte over at
det kan fremmes forslag om å frata
dem legevakta.
– En mister litt tilliten, sier
Kraggerud.
– Jeg tror dette vil få store ringvirk-
– Hent inn legevikarer og forleng turnus for kontorpersonellet
Det mener Nord-Fron og Sør-Fron
eldreråd og Rådet for likestilling av
funksjonshemma i Nord-Fron
(RFF). Rådene er entydige på at de
vil de beholde Fronsvakta.
– Vi synes det er defensivt å legge
Fronsvakta er diskusjonstema blant eldre og funksjonshemma i kommunene. F.v.: Jarle Rønningen, Anne Kari Aspeslåen, Randi Klomstad og
Tor Berntsen.
ned Fronsvakta og flytte til
Lillehammer eller Otta. Kom-
munene skylder innbyggerne å
prøve alt, sier leder for Nord-Fron
Ikke noe å spare
De forteller at det oppleves trygt å
ha lokal legevakt. Terskelen for å
ta kontakt er relativt lav.
– Tilhørighet er viktig. Ingen er
redde for å ta telefonen for å få
hjelp når behovet melder seg. Terskelen for å ringe Lillehammer, vil
bli høgere, tror Aspeslåen.
– Hvor lang ventetid må en regne
med på Lillehammer? spør Berntsen. Han påpeker at vakta der
allerede er sprengt, med pasienter
fra Ringebu, Øyer, Gausdal og
Lillehammer.
– Ventetid og lang reisetid er jeg
redd vil føre til mange alvorlige
tilfeller, sier Jarle Rønningen,
nestleder i RFF i Nord-Fron. Alle
ninger. Tenk på hvilket trykk det
blir på ambulansen, alle har ikke
alltid bil. Det er ikke overflod av
taxi her heller, sier Berntsen.
– Hvorfor skal en ta bort noe
som fungerer bra og som vi er
fornøyde med? spør hun. Et
poeng er også at mange vil få
større fravær på jobb, dersom de
må reise langt til lege.
– Det går bort flere timer. Og det
er ikke sikkert en orker reise på
jobb dagen etter, om mye av
natta har gått med til å sitte på
legevakta på Lillehammer,
mener Kraggerud. De er spente
tre er har sett at det er lite å
spare på å legge ned Fronsvakta.
– Kostnadene er de samme,
uansett alternativ, sier de.
Innstilt på å kjempe
Aspeslåen nevner også Samhandlingsreformen som en
grunn til å beholde Fronsvakta.
– Reformen innebærer å bli
sendt raskere hjem fra sjukehus.
Behovet for legevakt blir større,
og medfører større belastning
på sjukebil, sier hun. Trekløveret mener en kan løse utfordringene rundt Fronsvakta.
– Når du er lege og tjener så
godt, må du regne med å jobbe
på om politikerne vil høre på
dem, om engasjementet legges
merke til.
– Denne saken måtte vi kommentere, sier de samstemt. SørFron diskuterer saken på møte
tirsdag 17. september, mens
saken også skal debatteres senere
i begge kommunestyrer.
– Dette gjelder helsa vår.
Ingenting er viktigere enn den,
sier damene.
en del. Får en jobb ute i distriktet, vil en vakttjeneste følge
med. I dag har de en nidelt
vaktturnus, er det mye? undrer
Berntsen, og støttes av de andre.
– Å hente inn legevikarer, er en
god løsning. Noen leger liker
ikke å ha vakt alene på natt, og
det kan løses ved at kontor- og
helsepersonell går inn i en lik
turnus, sier Aspeslåen.
– Nord-Fron har gjort vedtak på
at de ønsker å beholde Fronsvakta, da bør sørfrøningene
følge etter, avslutter Berntsen.
TONE SIDSEL SANDEN
[email protected]
Kristi Sveen fra Harpefoss er
mamma til Ida på seks år, som
akkurat har blitt skolejente. Ida
lider av Angelmanns syndrom.
Dette gjør at hun trenger tett
oppfølging, og mye kontakt med
lege. Mamma Kristi trodde
nesten ikke sine egne ører da hun
hørte
at
fronskommunene
vurderer å legge ned den lokale
legevaktordningen.
– Det vil få store konsekvenser for
oss. Det vil oppleves som en krise,
sier Sveen, som siden Ida ble født,
har vært en hyppig bruker av
legevakta.
– Det skjer til alle døgnets tider.
Som en følge av sykdommen, får
Ida ofte lungebetennelse. Blir hun
dårlig, må vi ha lege. Det er en
enorm trygghet å vite at vi bare
har minutter å kjøre til legevakt.
Jeg kan ikke tenke meg hvordan
det blir om vi må dra helt til
Lillehammer, sier Sveen.
Stor belastning på ambulanse
Når Ida får 40 i feber og lungebetennelse, er det som regel nok
å komme til legevakt for å få
medisin.
– Av og til ser vi at hun blir så
dårlig at vi må dra til sjukehus,
men heldigvis skjer ikke det ofte.
Jeg tror at en konsekvens av at
legevakta flyttes kan bli at vi
vegrer oss for å ta turen. Ofte er
en usikker på om en trenger å
kontakte legevakt, og da vil det
føles langt til Lillehammer. Det er
uheldig, føler en at noe er galt,
skal en dra, sier Sveen. Hun og
mannen Anders Nord har også
opplevd på egen hånd å måtte
dra til Lillehammer med et sjukt
barn.
– Det unner jeg ingen. Det er
ingen god følelse å kjøre i over en
time med et dårlig barn i baksetet, da er det stor forskjell på ti
minutter og en time. De som sier
at det ikke er langt til
Lillehammer, har ikke opplevd å
kjøre på et sjukt barn, legger hun
til.
– Et poeng er at Midtdalen har
en god AMK-tjeneste. Sjukebil
vil vel være et greit alternativ?
– Skal en ringe sjukebil hver gang
en må på legevakta? Jeg tror belastninga på sjukebilene vil bli
enormt stor, og så mange av dem
har vi ikke, mener Sveen.
som trengs for å opprettholde
Fronsvakta, bør kommunene inn
i en slik ordning. Nærhet er det
viktigste.
Sveen synes politikerne i NordFron og Sør-Fron bør ta en prat
med pasienter og brukere av
legevakta, før de avgjør å legge
legevakta til Lillehammer.
– Jeg har ikke hørt noen som
synes dette er en god løsning.
Folket vil beholde legevakta, avslutter Sveen.
Fronsvakta
√ Legevaktsamarbeid mellom Nord-Fron og Sør-Fron
√
Et utvalg har lagt fram en
rapport som vurderer Fronsvakta.
√ Noen leger synes vaktbelastningen er stor, og er
engstelige for å ha vakt på
natt.
√ Administrasjonen i NordFron foreslår å legge ned
Fronsvakta og flytte legavakta
til Lillehammer.
Nærhet viktigst
Nærheten og kontakten de har
med den lokale legevakta, er også
viktig for familien. De fleste
legene kjenner Ida og hennes
diagnose.
– Det er enormt energibesparende for oss å slippe å forklare situasjonen hver eneste
gang, sier Sveen.
– Er det en god løsning for kommunene å gå inn i en legevikarordning?
– Ja, det tror jeg. Dette er også
godt skolerte leger. Om det er det
√ HOK og Formannskapet i
Nord-Fron går inn for å prøve
å holde på Fronsvakta.
√ Administrasjonen i SørFron legger fram to forslag: Å
legge ned Fronsvakta og flytte
til Lillehammer, eller fortsette
med innleide legevikarer.
√ Formannskapet og Levekårsutvalet i Sør-Fron drøfter
saken i møte 17. september.
nyheter
26. september 2013
nyheter
26. september 2013
Nord-Fron: Vil ha
ny utredning om
Fronsvakta
11
Lokalavisa Dølen
7
Lokalavisa Dølen
– Det undrer meg at det ikke var større debatt
Gro Solberg overvar
tirsdag sitt aller
første kommunestyremøte. Hun
savnet større debatt.
– Hvorfor ble ikke
legevikarordningen
nevnt? undrer hun.
Tone sidsel sanden
[email protected]
Et enstemmig kommunestyre i Nord-Fron ville ikke fatte vedtak omkring Fronsvaktas videre skjebne med grunnlag i eksisterende utredning
– de vil ha ny utredning.
Kommunestyret
i Nord-Fron var
samstemte om
at eksisterende
utredning omkring
Fronsvakta ikke er
grundig nok.
Tor larsen
[email protected]
Den ene kommunestyrerepresentanten etter den andre
inntok talerstolen for å tale for
viktigheten av å bevare Fronsvakta, men samtidig signaliserte flere at innbyggerne
nok må regne med at det
kan komme forandringer.
Det som har satt hele utredningsprosessen i et nytt lys, er
legenes innspill som kom etter
at utredningen var behandlet
både i utvalg og formannskap.
Dette var lagt med som eget
vedlegg i saken. Arbeiderpartiet tok gruppemøte, og
framla et forslag til vedtak
som alle partier stilte seg bak.
Det medfører ny utredning av
Fronsvakta, og ny sak som skal
gjennom utvalg, formannskap
og kommunestyre.
Administrasjonssjef Arne
Sandbu var også klar og
tydelig på at det her var behov
for å kjøpe seg litt mer tid for
å få en bedre oversikt.
Nord-Fron kommunestyre
fattet dette vedtaket:
1. Kommunestyret vedtar å
fortsette med legevakt Fronsvakta med vakt på Vintsra og
Hundorp.
2 Kommunestyret ber adm
sjef om å gjøre en ny utredning om en evt ny legevaktordning. Her skal både bruk
av legevikarer, samarbeid
med Otta og samarbeid med
Lillehammer vurderes.
3. Samtidig må behovet for
legevakt ved sykehjemmene
ivaretas på en forsvarlig måte
4. Utredningen skal også
omfatte nødnettsentral, legevaktvarsling og døgntilbud
øyeblikkelig hjelp.
5. Utredningen legges frem
for utvalgene og kommunestyret for videre behandling.
Som småbarnsmor har Gro
Solberg engasjert seg i debatten
rundt Fronsvakta, og hun frykter konsekvensene med redusert legevakttilbud. Det samme
engasjementet og den samme
frykten, så hun ikke hos lokalpolitikerne. Tirsdag møtte hun
politikerne i Sør-Fron og overvar
sitt aller første kommunestyremøte.
Flott med engasjement
Både Solberg og Tor Berntsen,
leder i Sør-Fron eldreråd, har
stått fram i Dølen og prata varmt
om lokal legevakt. Vi tok dem
med til Sør-Fron, og inviterte
ordfører Ole Tvete Muriteigen
til en prat, noe han gjerne tok
seg tid til. Han fikk høre klar tale
fra Solberg.
– Mange mødre er alene med
barna sine på nattestid, og det
er da en kjenner seg ekstra sårbar. Jeg mener det er et steg i feil
retning å legge ned legevakta,
sier Solberg. Muriteigen nikker.
– Ingen politikere ønsker å redusere det lokale legevakttilbudet.
Vikarordning er en løsning vi
kunne gått for, men så kom innspillet fra legene i Nord-Fron, og
vi mener deres forslag er godt.
Legene i Sør-Fron støtter dette
- legevakt lokalt fram til kl. 23,
og på Lillehammer om natta, sier
Før kommunestyret stilte ordfører Ole Tvete Muriteigen (t.v.) opp til en prat med Solberg og Berntsen. – Jeg synes det
var sporty gjort av han å stille, og det kjennes godt å få si min mening, sier Solberg. Muriteigen fortalte senere om
møtet, fra talerstolen på kommunestyremøtet.
Leder i Sør-Fron eldreråd, Tor Berntsen, og småbarnsmor Gro Solberg satt på sidelinja under tirsdagens kommunestyremøte i Sør-Fron, da Fronsvakta var oppe til behandling.
– Jeg er glad jeg ble med, det var en interessant opplevelse, sier Solberg, som var på sitt første kommunestyremøte.
Vi som bor i distriktet vil ha like stor
trygghet som de som bor i byen
Gro Solberg
han. Han gir uttrykk for at det er
flott at Solberg og Berntsen tar
turen innom kommunestyremøtet.
– Det beste er når folk er
engasjerte, det er det vi ønsker,
sier han.
– Dette er viktig for oss! Det er
langt å reise til Lillehammer på
natta, og jeg tror det vil bli mye
større trykk på ambulansen, sier
Solberg.
Steg i feil retning
Berntsen og eldrerådet sier de
ønsker å se på ambulansetilbudet.
– Vi er nødt til å se på kapasiteten, slik at vi er sikra tilstrekkelig
med ambulanser, mener han.
Solberg og Berntsen synes legene har blitt tillagt for stor makt
i saken, noe de også gir uttrykk
for til Muriteigen.
– Det undrer meg at legene bare
kan si at de ikke vil ha nattevakt,
sier Solberg.
– Vi ønsker at folk skal flytte til
kommunen, da er dette et steg
i feil retning. De som tenker å
flytte kan jeg love gjør ordentlig
resarch om hvilket tilbud de vil
få, sier Solberg. Ordføreren er
enig.
– En kan si at vi går inn for en
mellomløsning med dette vedtaket, der vi har tatt hensyn til de
fleste, mener han.
Hva skjer nå?
– Jeg frykter at dette er
avgjort allerede, sier Solberg,
i det ordfører Muriteigen slår
Sør-Fron: Forhandlinger med Lillehammer
Kommunestyret i
Sør-Fron vil beholde
Fronsvakta fram til
kl. 23, men flytte
legevakt på natt til
Lillehammer. Nå starter forhandlingene.
Tone sidsel sanden
[email protected]
Det ble liten debatt rundt
Fronsvakta, og et enstemmig
kommunestyre gikk for formannskapet sin innstilling, å
beholde Fronsvakta fram til
klokka 23, men flytte vakt på
nattestid til Lillehammer. Dette
er i tråd med et forslag legene i
Nord-Fron la fram forrige uke.
Ingen hensikt med ny
utredning
Tidligere på kvelden hadde
partiene gruppemøte, og det
var tydelig at Fronsvakta var et
nærmest ferdigdebattert tema.
Da ordfører Ole Tvete Muriteigen ga ordet fritt, ga ingen tegn
til å ville si noe. Rådmann Jan
Reinert Rasmussen minnet om
bakgrunnen for saken: At legene,
av ulike grunner, ikke ønsker å ha
nattevakt.
– Vi må ta signalet på alvor.
Leger søker permisjon og noen
truer med å reise, og de sier de
ikke vil ødelegge familielivet.
Jeg kan ikke garantere for legedekningen, sa han, og la til at han
ikke så hensikten med ny utred-
ning, slik Nord-Fron ønsker.
Jens Larshaugen (Sp) uttrykte at
det er viktig å tenke framtidsretta.
– Vi har hatt en lang utredning,
og jeg er enig med rådmannen i
at vi ikke trenger en ny, og går for
innstillinga til formannskapet, sa
han.
Sikre et godt ambulansetilbud
Deretter ba Hilde Holtesmo (Ap)
om ordet. Hun støttet Larshaugen.
– Det er på tide å ta steget videre,
det er for sårbart slik vi har det
i dag. Jeg går for innstillinga, sa
hun. Deretter var det ingen flere
som ba om ordet, før ordføreren
selv gikk på talerstolen.
– Jeg er i dialog med eldrerådet
som vil gå inn å se på ambulansetilbudet, og med luftambulansen er jeg sikker på at vi har
et tilstrekkelig legevakttilbud,
mente ordføreren. Fra salen
ble det spurt om en også burde
forhandle med Otta, men det
var det ikke stemning for. Med
dette var debatten ferdig, og det
hammeren i bordet og åpner
kommunestyremøtet. Med stor
interesse følger hun og Berntsen
med. Når Muriteigen igjen bruker hammeren, og det er gjort
vedtak, tar de veskene på skuldra
og går. Det gikk slik de trodde.
– Det var vel det beste vi kunne
håpe på, konstaterer Berntsen.
– Det undrer meg at det ikke
var større debatt. Jeg ble skikkelig forundra når ordføreren ga
ordet fritt, og ingen viste tegn til
å si noe. Det var helt stille! sier
Solberg.
– Hva skjer nå, når Nord-Fron og
Sør-Fron har gjort ulike vedtak?
spør Solberg.
– Ja, det blir spennende, nikker
Solberg og Berntsen forlater kommunestyresalen. – Det blir spennende
å se hvor dette ender, sier Berntsen.
Berntsen. Solberg synes politikerne driver dårlig distriktspolitikk.
– Vi som bor i distriktet vil ha
like stor trygghet som de som
bor i byen. Kanskje åpner dette
for at private kan starte praksis i
distriktene, sier hun. Solberg og
Faksimile fra Dølen 12. september 2013.
Berntsen registrerer at legenes
ønske om ikke å ha nattevakt, har
vært styrende.
– Tenk om andre yrkesgrupper
skulle sagt det samme? Jeg forstår at mange kan kjenne seg
utrygge ved å ha vakt alene, men
hvor stor er belastninga? undrer
Solberg. Spørsmålene er mange,
og de skal begge følge med på
fortsettelsen. Etter Sør-Frons
kommunestyre, føler de at toget
er gått for å beholde Fronsvakta
slik den er i dag.
– Jeg savner debatt om vikarordning. Hvorfor ble ikke den debattert? Den ble helt borte, sier
Solberg, før hun og Berntsen går
ut i kveldsmørket.
Bakgrunn for saken:
ble gjort et enstemmig vedtak: 1.
Fronsvakta fortsetter inntil videre
uendret. 2. Forslaget datert 16.
sept. 2013 fra legene i Nord-Fron
legges til grunn for drøftelser/
forhandlinger med Lillehammer.
3. Rådmann/administrasjonssjef og kommuneoverlegene i
Fronskommunene gis i oppdrag
å forhandle med Lillehammer.
4. Forhandlingsresultatet legges
frem for kommunestyrene i ny
sak.
Fronsvakta er et samarbeid mellom Nord-Fron og Sør-Fron
Et utvalg har vurdert legevaktordninga.
Bakgrunnen er at leger synes vaktbelastninga er stor.
Administrasjonen i Nord-Fron foreslo å legge ned
Fronsvakta og flytte legevakta til Lillehammer.
✓ Administrasjonen i Sør-Fron la fram to forslag: Å legge ned
Fronsvakta og flytte til Lillehammer, eller fortsette med
innleide legevikarer.
✓ Forslag fra legene i Nord-Fron, om å ha Fronsvakt fram til
kl. 23, med tilknytning til Lillehammer på natt.
✓ Formannskapet i Sør-Fron gjorde innstilling likt med legene
i Nord-Fron sitt forslag.
✓
✓
✓
✓
✓ Kommunestyret i Nord-Fron har vedtatt å fortsette med
Fronsvakta. De ønsker en ny utredning på bruk av vikarer,
og tilknytning til Otta eller Lillehammer.
✓ Kommunestyret i Sør-Fron har vedtatt å ha Fronsvakt fram
til kl 23, og gå i forhandlinger Lillehammer om nattevakt.
«Eg er glad for dette møtet, for vi har få arenaer
å treffast på, slik at vi kan skape dialog.»
– Fylkespolitikar om dialogmøte i regi av Dølen
Dialogmøte som gav nye skuleløysingar
Ein skuledebatt i oktober i fjor skapte stort engasjement i Dølen sitt dekningsområde. Spørsmåla
kring nedlegging og flytting av skuletilbod frå Vinstra vidaregåande skule vart heftig diskuterte,
og mange hadde ei meining om vedtaka som då vart gjort. I etterkant har det også vore debatt om
fylket si oppfølging av vedtaka, og mange synspunkt har kome fram, spesielt på sosiale media.
Næringsforeininga og tillitsvalde ved skulen har følt seg usikre på framtida for Vinstra vidaregåande,
og har etterlyst politisk engasjement. Dølen førte difor partane saman til diskusjon.
– Eit slikt møte er ein god start for å skape gode dialogar. Nå blir det lettare å ta ein telefon til
kvarandre seinare, sa ein av politikarane etter møtet. Politikarane opplevde at dei fekk heilt ny
informasjon og kunnskap om skulen! Saka er bygd ut med fleire kjelder, blant anna er lærarar og
elevar ved skulen også intervjua. Dialogmøtet Dølen arrangerte var med på å påverka saka, og på
fylkestingsmøtet veka etter, vart det løyva 100 millionar kroner til styrking av Vinstra vidaregåande
skule.
6
Lokalavisa Dølen
NYHETER
28. november 2013
Midt i verda
NYHETER
28. november 2013
: Vinstra vidaregåande skule
Har du ei meining
om saka, kontakt:
TONE SIDSEL SANDEN
[email protected] - tlf: 975 81 312
Eg er glad for dette møtet, for vi
har få arenaer og treffest på slik
at vi kan skape dialog.
Vil jobbe saman om
gode skuleløysingar
Næringsforeininga og
tillitsvalde føler seg
usikre på framtida for
Vinstra vidaregåande
skule og har etterlyst
politisk engasjement.
Dølen førte partane
saman til diskusjon.
– Eit slikt møte er ein god start for å skape gode dialogar. Nå blir
det lettare å ta ein telefon til kvarandre seinare, sa Vemund
Hagen (t.v.) etter møtet.
til: – Men eg vil gjerne ha ei
brei vifte, så mange utdanningsfag som mogleg, men det
er pengar det står på.
– Om vifta blir for smal, vil
ikkje fritt skoleval ha betydning lengre. I fjor vart uttrykk
som ”robustheit” brukt mot
Vinstra. Å få landsline i anleggsteknikk på VVS blir
vanskeleg, og politikarane kan
ikkje sitte passive dersom
dette ikkje går. Da må ein
finne andre løysingar, seier
Morset.
TONE SIDSEL SANDEN
[email protected]
Skuledebatten i oktober i fjor
skapte stort engasjement. Spørsmåla kring nedlegging og flytting
av skuletilbod frå Vinstra
vidaregåande skule (VVS), vart
heftig diskutert, og mange hadde
ei meining om vedtaka som da
vart gjort. I etterkant har det også
vore ein debatt om fylkets oppfølging av vedtaka, og mange
synspunkt har kome fram,
spesielt på sosiale media. Denne
veka gjekk høyringsfristen ut for
”Strategiplan for videregående
opplæring”, og 10. – 12.
desember skal den leggast fram
for fylkestinget. Samstundes skal
utbyggingsplanane for Vinstra
vidaregåande skule presenterast,
og mange er spente på korleis
framtida vil sjå ut for Vinstra.
– Vi lurer på kvar vegen går
vidare. Kva blir konsekvensane
for oss? Vil vi få anledning til å utvikle skulens tilbod? Det er spørsmål vi stiller. Vi har etterlyst ei
politisk oppfølging i etterkant av
vedtaka i oktober, seier tillitsvald
i Utdanningsforbundet ved VVS,
Vemund Hagen.
Glad for dialog
Måndag tok Dølen initiativ til eit
møte mellom Hagen, leiar i
Midt-Gudbrandsdal næringsforeining Per Morset og fylkespolitikarane, Gunnar Tore
Stenseng (AP), Silje Kolloen (AP)
og Mariann Isumhaugen (AP).
Målet var å få til ein dialog om
skulepolitiske spørsmål og om utfordringar og oppgåver Oppland
fylke har i framtida.
Stenseng,
Kolloen
og
Samarbeid
med
næringsliv
I etterkant av fylkestinget i oktober, storma det rundt fylkespolitikarane. Fleire har etterlyst politisk oppfølging i etterkant, og måndag førte Dølen
nokre av partane saman til diskusjon om framtidas utfordringar. F.v.: Fylkespolitikar Gunnar Tore Stenseng (AP), tillitsvald ved VVS, Vemund Hagen,
leiar i Midt-Gudbrandsdal næringsforeining Per Morset, politikar Silje Kolloen (AP) og politikar Marian Isumhaugen (AP).
Isumhaugen har den heftige
skuledebatten frå i fjor friskt i
minne, for det storma mykje både
før, under og etter fylkestinget.
– Eg er glad for dette møtet,
for vi har få arenaer og treffest på
slik at vi kan skape dialog. Det er
fint med ein uformell setting, der
vi kan diskutere fritt og ope, seier
Isumhaugen.
Strategiplanen
Politikarane oppfattar debatten
om framtidas struktur for den
vidaregåande skulen som vanskeleg og utfrodrande. Strategiplanen har dei akkurat fått sett
seg inn i, og Per Morset er
skeptisk til innhaldet.
– Eg synes planen er skummel.
Den er for rund og diffus, og det
er umulig å sjå for seg kva den vil
føre til. Når neste skolesak kjem
opp, kan ein i planen finne ei
grunngjeving for nesten alt. Den
seier ikkje noko om kva retning
ein ønskjer å gå, seier han.
– Eg kan vere einig i det, men
vi skal bruke litt tid på å sette oss
ordentleg inn i den og vurdere
kva den eventuelt kan mangle,
meiner Isumhaugen.
Stenseng nikkar.
fylket, meiner han.
Den indre motivasjonen er viktig.
Ungdom i Midtdalen vil bo her!
Vemund Hagen
– Det var kanskje ikkje dette vi
hadde forventa oss da vi ba om
ein strategiplan i fjor. Den kan
kritiserast for å vere for beskrivande og generell og lite konkret. Nå vil likevel tiltaka kome
seinare, og eg trur at debatten i
fylkestinget i desember kanskje
først og fremst vil dreie seg om
rett til fritt skuleval og finansiering, seier han.
Fritt skuleval
– Eg har alltid vore konservativ i
mitt syn på fritt skuleval. Eg
meiner at elevane skal styrast av
tilhøre og kva samfunnet har
behov for. Vi må legge føringar
på kva vi ønskjer, og elevane bør
gå på den næraste skulen, seier
Stenseng.
– Der er vi einige, seier
Isumhaugen.
– Eg er for nærskuleprinsippet,
og det å styrke skolen med eit
heilskapleg tilbod. Er det tilbod
om studiespesialisering her, skal
elevane frå distriktet gå her, legg
ho til.
– Eg er usikker på om sterk
styring av elevane er løysinga på
utfordringane, men det kan vere
ei løysing for å styrke nærskulen,
seier Hagen.
– Men det må og diskuterast
kva tilbod som skal finnest. Vi får
heile tida høyre at ein er så pressa
på økonomi. Etter at Vinstra i år
missa barne- og omsorgsarbeider,
har vi att berre helse- og oppvekstfag. Teknikk og industriell
produksjon har berre tunge
kjørety att, vi har ikkje lette
kjørety eller sveis og konstruksjon.
Kva skjer med tilboda? Når kan
ein kalle tilbodet mangfaldig? Vi
får jo ikkje lov å satse! Her kunne
politikarane stilt meir krav til
Utdanningstilbod
På fylkestinget i oktober vart det
gjort ei rekke vedtak: Det skulle
forsøkast å opprette landsline i
anleggsteknikk, og programfag i
media- og kommunikasjon, og
realfag skulle styrkast. Dette
skulle opp i nytt fylkesting i februar.
– Det er utreia moglegheita for
landsline, resten er ikkje gjort. Vi
undrar, kan ein berre late vere å
følgje opp vedtaka? seier Hagen.
VVS ønskte å kome i gang med
eit programfag i media, men det
stagnerte på grunn av økonomi.
Skulen har heller ikkje sett noko
til satsinga på realfag.
– Vi møtte liten økonomisk
velvilje. Vi saknar ei meir politisk
oppfølging, seier Hagen. Dei tre
politikarane rundt bordet noterer
seg Hagens ord, mens Stenseng
poengterer at dette punktet ikkje
er lagt vekk, berre sett på vent på
grunn av strategiplanen.
– Nå er det eit ønskje å få til eit
skuletilbod på Dombås. Det vil gå
ut over Otta og Vinstra. Slik er
det. Pengar kan ikkje brukast
fleire gonger, slår han fast, og legg
Framtida
Oppland fylke har ei ramme
på 400 millionar kronar som
skal brukast på opprusting av
dei vidaregåande skulane,
omlag 100 av desse til
Vinstra. Politikarane reknar
dette som fast, og dei håpar
dialogen med skulen på kvar
pengane best kan brukast, har
vore god. Rundt bordet deler
dei ei bekymring for
framtidas sentralisering, og
dei ser ei utfordring i fylket
sitt store fråfall i skulen.
– Vi må sjekke ut alt for å
hindre fråfallet, seier Kolloen.
– Vi skal ha eit godt desentralisert tilbod. Eg tenkjer
også at vi som foreldre må
vere flinke til å motivere
ungane
våre,
seier
Isumhaugen.
– Den indre motivasjonen
er
viktig.
Ungdom
i
Midtdalen vil bo her! Det er
ikkje alle som er modne nok
til å reise vekk på skule, og det
naturlege er å starte på
Vinstra. Vi har hatt ei stor
auke med elevar på studiespesialisering
denne
hausten. Er det det rette for
alle? Det er uheldig om vi
leier elevane inn på noko dei
ikkje er motiverte for, seier
Hagen.
Isumhaugen trekkjer fram
yrkesmessa i førre veke som
eit godt tiltak og ønskjer
gjerne meir involvering av
næringslivet.
– Og føler de at dykk ikkje får
gjennomslag for det skulen
ønskjer, ta ein telefon til oss
politikarar. Slik kan vi og føle
at vi er til nytte, seier ho.
Det einast om at det er betre
å møte kvarandre ansikt til
ansikt, enn å bli sett opp mot
kvarandre på ulike arenaer.
– Vi politikarar har eit ansvar
sjølve også for å engasjere oss
i det som skjer. Men eg set
meir pris på eit slikt møte enn
å lese uttale på Facebook,
seier Kolloen.
– Det er viktig å stå saman nå
om å skape det beste for ungdommane våre. Det er det det
handlar om. Der er også
dialogen viktig, avsluttar
Isumhaugen.
Fylkespolitikar
Camilla
Melgård som representerer
Høgre, hadde ikkje moglegheit
til å delta på møtet måndag,
men uttaler seg til Dølen i
etterkant. Ho har ei anna
meining om fritt skuleval enn
dei tre representane frå AP.
– Eg er for fritt skuleval,
fordi det er ein grunnleggande
rett som elevar og foreldre bør
ha. Det at elevane kjem inn
der dei ønskjer, bidreg til å
auke
fullføringsgraden.
Kvalitet og valmoglegheiter
må vera i fokus, meiner ho.
– Kva meiner du er det
viktigaste for å oppretthalde
tilboda
ved
Vinstra
vidaregåande skule?
– På Vinstra bør ein jobbe
for å utvikle robuste linjer som
ein kan halde på også i
framtida. Når det gjeld yrkesfag er det viktig å utvikle
linjetilbodet nært knytt til kva
næringsliv og offentleg sektor
etterspør. Vi må i størst grad
unngå å utdanne ungdommar
til å bli arbeidsledige, seier
Melgård.
– Kva er dei største utfordringane framover?
– Folketalsutviklinga i
regionen gjer det utfordrande
å oppretthalde eit uendra
linjetilbod. Det har vi og sett i
andre deler av fylket. Kvalitet
og valmoglegheiter må likevel
vere i fokus framover.
Strategiplan for vidaregåande
opplæring
√ Fylkesutvalget i Oppland vedtok 13. november 2012 at Komité
for opplæring av kompetanse skal legge fram ein strategiplan for
vidaregåande opplæring hausten 2013.
√ Planen skal synliggjere verdigrunnlag, ramme og retning for utvikling av vidaregåande opplæring, samt den vidaregåande opplæringa si rolle i samfunnsutviklinga lokalt og sentralt.
√ Mange aktørar har kome med innspel. Kommunar, regionråd og
rektorar ved vidaregåande skulane fekk i oppstarten moglegheit til
å kome med innspel i forhold til utfordringar.
√ Høyringsperioden er frå 23. oktober til 21. november 2013
√ Høyringsinstansar: Kommunar, vidaregåande skular, Regionråda i
Oppland fylke, medlem av Yrkesopplæringsnemnda i Oppland,
hovudtillitsvalde og Ungdommens fylkesting.
√ Strategiplanen skal leggjast fram for fylkestinget 10. – 12.
desember.
√ Oppland fylke praktiserar fritt skuleval. Elevane kan sjølv velje
utdanningsprogram og skulestad.
7
Lokalavisa Dølen
Dølen vil vite kva som engasjerer. Vi vil få deg i tale!
”Midt i verda” er spalta for å ta opp aktuelle tema i
lokalmiljøet og spesielt ønskjer vi å møte dølar der
dei er. Nettopp ”Midt i verda”.
Nektar
å byte skule
Jo Torje Åndheim (f.v.) Magnus Egge, Joakim Rolstad Lunde og Kristoffer
Engum, saman med avdelingsleiar Rolf Nystuen.
– Studietilbodet
flyttes frå Vinstra til
Otta, men elevane
nektar å flytte etter.
Det er eit sterkt signal.
THOMAS TANGEN
Det seier avdelingsleiar ved Teknikk og industriell produksjon
(TIP) på Vinstra vidaregåande
skule, Rolf Nystuen. Han konstaterar at elevane heller vel andre
studietilbod på Vinstra framfor å
byte skole. Joakim Rolstad Lunde
er ein av desse. Han ønskjer i utgangspunktet å gå VG2 Kjøretøy
til neste år, men ettersom dette
tilbodet nå flyttes til Otta, vel han
heller å gå VG2 anleggsmaskin på
Vinstra.
– Det er ikkje aktuelt å pendle til
Otta, fastslår han. Elevane seier at
dei ikkje skjønar kvifor det skal
arbeidast for å styrkje den
vidaregåande skulen på Otta i
standen for å tenkje nytt og kreativt
på Vinstra. Avdelingsleiaren er klar
på at den usikkerheita som har
vore knytt til linjas framtid, har
tæra på kreftene.
– Folk er lei. Det har vore stor
politisk usemd og fleire omkampar.
For meg kan det verke som om
enkelte vil kvitte seg med heile
TIP-tilbodet på Vinstra, seier han.
Stort behov
Fylkestinget har bedt fylkesrådmannen utrede om det er mogleg
å etablere ei landslinje for anleggsteknikk ved Vinstra vidaregåande.
Dette har så langt ikkje ført fram.
Det til tross for at ei nær sagt samla
maskinbransje i Midt-Gudbrandsdalen står bak ynskje om ei slik
opplæring.
– Bransjen skrik etter maskinførarar. Vi må ta slike signal på
alvor, meiner Nystuen. Nils Ola
Hoff i AF-gruppen støttar avdelingsleiarens utsegn.
– Bransjen har eit sårt behov for
folk, dessverre ser vi at det er få
som vel å utdanne seg innanfor
dette feltet, seier Hoff. Han meiner
ei landslinje kunne bidrege til å
auke rekrutteringa.
– Dei neste ti åra skal det gjennomførast store prosjekt i Gudbrandsdalen. Da treng vi folk, seier
han. Hoff understrekar at bransjen
nå opplever ei forgubbing, og at dei
etter kvart har måtta gå utanlands
for å skaffe arbeidsfolk. Dette er ei
utvikling han ser på med ein viss
skepsis.
– Vi har sjølve snudd oss til
fylket for å understreke kor stort
behovet for nyutdanna er, seier
Hoff.
–
– Hva er det viktigste for at du skal ha det bra, Ruth?
Ruth smiler.
– Det er at jeg kjenner pleierne. At de er behagelige og snille.
Det er de her. Jeg kunne ønske at de hadde litt bedre tid,
at de kunne stikke innom meg oftere, sier hun. Så var det
godstolen. Den er viktig for Ruth. Og selvsagt – den skal
flytte med henne inn på nytt rom.
Journalistikk med brukarane i sentrum
Ringebu kommune har pussa opp og bygd betre sjukeheim. Samhandlingsreformen var bakteppet.
I staden for å dekkja sjølve snorklippinga, eller skriva mykje og tungt om samhandlingsreform og
kostnader, inviterte Dølen seg sjølv med på guida tur på det nye omsorgstunet. Dei eldre sin kvardag
på Linåkertunet vart hovudfokuset i saka. Det praktiske om samhandlingsreform, tid og pris kom
lenger ned i saka. Det var ein positiv reportasje mange sette pris på.
– Vi ville at brukarane skulle vera i sentrum. Korleis opplevde dei å flytte til nye lokale? Det var eit
oppdrag som tok meir tid enn om eg skulle dekt snorklippinga. Men oppdraget ga meg mykje meir,
og forhåpentlegvis meir til lesarane også. Vi fekk eit oppslag vi er nøgde med, og ingen etterlyste oss
på snorklippinga etter at dette stod på trykk, fortel Sanden, som laga saka.
Lokalavisa Dølen // 4. juli 2013
I fire år før byggestart planla Ringebu kommune prosjektet. Målet var å bygge et sjukehjem med større fokus
på individuell behandling og opptrening. Samhandlingsreformen var bakteppet. Kostnadsrammen på prosjektet
står i dag til 136 425 000 kroner.
I ombyggingsperioden har Ruth delt rom med
Anna. I følge 88-åringen har det vært riktig så trivelig.
Det blir et savn det, sier hun, når de må skille lag.
– Vi har hatt det fint sammen, vi, og rommet er mer
enn stort nok for oss begge. Men jeg ser fram til å få
eget bad og eget toalett, sier hun. Ruth gløtter inn på
ny-badet. Stort og lett å bevege seg på, men alt en kan
tenke seg av gode hjelpemidler. Lokalene ellers skryter
også Ruth av, selv om hun ikke har tatt seg tid til å se alt
enda.
– Jeg har så vidt kikka litt ute. Vi får stor uteplass, smiler
hun.
– Har det vært slitsomt med alt bråket fra bygginga?
– Nei, jeg har ikke merka så mye til det. Men vi har nå
kikka litt på de kjekke guttene som har jobba her da, vet
du, ler Ruth.
– Selv om jeg egentlig er for gammel til slikt, legger hun
til, med et lurt smil om munnen. Ruth finner vegen til
fellesstua for å drikke kaffe med de andre, mens vi fortsetter rundturen vår.
Siden 2011 har beboere og ansatte ved Linåkertunet på
Fåvang levd med hamring og spikring og bråk fra maskiner. Bygging og oppussing har preget hverdagen,
men nå skal igjen roen og freden senke seg over tunet,
som ligger idyllisk til litt opp fra Fåvang sentrum. Dølen
er invitert på guiding i nye Linåkertunet, og stolte viser
beboere og ansatte veg. Det er ikke så rart, når en ser resultatet av de siste års arbeid: Moderne, lyse og trivelige
lokaler på 6660 kvadratmeter står nå klare til å tas i
bruk. 4660 kvadratmeter helt nytt, deriblant 32 omsorgleiligheter for aldersdemente og 21 korttids- og
rehabiliteringsplasser.
Denne uka flytter flere beboere inn i nye rom, og stemningen er nærmest til å ta og føle på. Ruth Haugen på
88 år er også på flyttefot. Allerede har hun fått opp
navneskilt ved døra, og hun har også smugkikka på
lokalitetene, forteller hun.
– Det har blitt så fint, smiler Ruth, og viser veg. På
rommet står møbler klare, og på veggen henger en stor
flatskjerm, alt moderne med topp kvalitet. Ruth tar ei
kvilepause i en av de nye stolene.
– Jeg håper å få med meg min egen godstol, sier hun.
RUTH HAUGEN
Men vi har nå
kikka litt på de
kjekke guttene som
har jobba her da,
vet du.
Damene viser veg innover gangene. De liker godt å
ta seg en tur for å treffe andre.
– Vi har mange som er glade i å vandre i gangene. Nå
er det tilrettelagt slik at en ikke skal møte så mange
stengte dører, og det er fint for de som beveger seg en
del, sier Nilsen. På tur ut i den nye sansehagen slår også
– Med tilskudd fra Husbanken og momskompensasjon,
er kommunens lånebehov ca halvparten, forteller prosjektingeniør i Ringebu kommune, Per Kristian
Simengård.
– Dette er en viktig og riktig investering, og vi er godt
fornøyde med prosessen. Dette er jo også det største
byggeprosjektet vi har gjennomført noen gang. Vi
mener Ringebu kommune kan være stolte av dette prosjektet, legger han til. Godt fornøyde er også ansatte ved
Linåkertunet. De har hatt sine utfordringer gjennom
byggeperioden, men føler de har funnet løsninger og
kommet igjennom på en grei måte.
– Nå ser vi framover, og det skal bli godt å komme på
plass. Vi er takknemlige for funksjonelle lokaler og gode
hjelpemidler. Det blir spennende med de forandringene
som kommer, sier hjelpepleier Tove Nilsen. Vi kikker
inn døra til to damer som sitter med hver sin kaffekopp
og hver sin avis. Ellen Bergli og Inger Smidesang har
også begge nyrulla hår under skautet, og bedyrer at de
ikke akkurat har fått pynta seg til de får besøk.
– Vi har så vidt begynt å flytte til nytt rom, og jeg ser at
det jeg er mest glad for, er at vi får så store klesskap,
smiler Ellen, som forøvrig kunne tenke seg et kjøleskap
på rommet.
– Slik at jeg har litt å spandere om det kommer gjester,
sier hun. Snart skal hun og Ingrid bli naboer, på hvert
sitt nye rom.
– Vi har det trivelig sammen, selv om vi ikke prater så
mye. Vi er litt tunghørte, vet du, legger hun til.
Vi treffer på Ruth igjen. Hun har tatt turen ut, der
arbeidsfolket legger asfalt. Hun vinker på en av dem.
– Det er anleggslederen, dette, forteller hjelpepleier
Nilsen. Selvsagt har Ruth blitt på hils med han! Hun
veksler et par ord med Jørn Toftstuen, før hun snur og
med lett hånd manøvrerer gåstolen innover gangene.
Tilbake på gamlerommet, finner Ruth plassen sin i
godstolen, borte ved vinduet.
– Hva er det viktigste for at du skal ha det bra, Ruth?
Ruth smiler.
– Det er at jeg kjenner pleierne. At de er behagelige og
snille. Det er de her. Jeg kunne ønske at de hadde litt
bedre tid, at de kunne stikke innom meg oftere, sier
hun. Så var det godstolen. Den er viktig for Ruth. Og
selvsagt – den skal flytte med henne inn på nytt rom.
Tirsdag flytter damene, og det er både spennende
og rart på en gang å skulle bytte bosted. Det kan bli for
mye for en gammel sjel.
– Jeg liker ikke så godt når det blir forandringer, sier
Inger.
– Men det blir fint å få Ellen som nabo? Dere kommer
vel til å besøke hverandre? Damene smiler.
– Ja, vi treffes nå ratt ute i gangen her, ma, sier de.
Kanskje prøver de den nye SPA-avdelinga en dag også?
– Det kan hende det vil gjøre godt med litt massasje,
smiler Ellen.
I følge prosjektingeniør Simengård, framstår nå
Linåkertunet som et moderne bygg, med vesentlig forbedrede arbeidsforhold.
– Det blir nytt vaskeri, renholdssentral, rom for avfallshåndtering, hjelpemiddellager, vaktmesterrom og nytt
arkiv, lister han opp. Med uteplass for alle boenheter, avskjermede sansehager, sittegrupper med utsikt, små
bofellesskap rundt eget fellesareal.
– Fornøyde brukere betyr en fornøyd kommune, sier
Simengård.
Oddrun Flatmoen og Martha Nygård følge. Det er ikke
første gangen de følger brosteinene, for de har fått en
spennende veg å spasere på. Langs kantene begynner
plantene å vokse til. Noe for alle sanser.
– Vi er i arbeidsstua hver dag, smiler Ellen, på tur inn
igjen, og på rams listes aktivitetene hun er med på opp.
Å være i aktivitet er viktig for en som tidligere har sydd
utallige bunader i alle varianter.
Linåkertunet har fått en total make over. I disse dager er flere beboere på
flyttefot inn i nye lokaler. Vi fikk være med noen av dem på omvisning.
Guida tur på
Linåkertunet
28
6
2
[email protected]
7
4
3
1. Det nærmer seg flyttetid for Ruth Haugen og hun er på inspeksjon på sitt nye rom. – Det viktigste er at godstolen blir med, sier hun til Tove Nilsen. 2. Det har vært spennende, synes Ruth, å følge
med på bygginga. – Så har vi kikka litt på karene, smiler hun. 3. En blir fort på hils med arbeidsfolket. Ruth kjenner godt arbeidsleder Jørn Toftstuen. 4. Beboere og ansatte ser fram til å kose seg i ny
sansehage på Lineåkertunet på Fåvang. Bak f.v.: Oddrun Flatmoen, Inger Smidesang med hjelpepleier Tove Nilsen og Ellen Bergli med hjelpepleier Stine Lill Bølien Høye. 5. Ellen Bergli (t.v.) og Ingrid
Smidesang har bodd på samme rom i byggeperioden. Når de flytter, blir de naboer. 6. Mange liker å vandre i gangene. – Her er det få stengte dører. Det skal være lett å manøvrere seg fram, sier Tove
Nilsen (t.v.). Martha Nygård (fremst) blir også med Ingrid, Ellen og Oddrun på tur. 7. Damene liker seg godt i den nye arbeidsstua. Ikke bare bruker de veven, de spiller bingo og har trim også.
5
1
29
TONE SIDSEL
SANDEN
tekst og foto:
Lokalavisa Dølen // 4. juli 2013
Inviterte orføraren til sjukeheimen
Då planane for opprusting av Sørheim alders- og sjukeheim skulle presenterast, sørgde Dølen for at
både ordførar, kommunalsjef og leiar for eldrerådet møtte opp på Sørheim for å leggja planane fram
for bebuarar og tilsette. Målet var å visa fram og involvera dei som ville bli berørt av utbygginga.
8
Lokalavisa Dølen
NYHETER
28. november 2013
Både beboere og ansatte settes inn i Sør-Fron kommunes planer for nye Sørheim. Restaurering og nybygg skal stå ferdig i 2015. F.v.: Ordfører Ole Tvete Muriteigen, kommunalsjef Arne Gilleberg, beboerne Gunvor Dalseg og Gunvor Engum, pleier Ella Ødegård og Tom Berntsen, leder i Sør-Fron eldreråd.
Gjør klart til utbygging av Sørheim
Sør-Fron kommune
har gitt klarsignal, og
snart startes arbeidet
med opprusting av
Sørheim alders og
sjukehjem. Prosjektet
vil koste 90 millioner
kroner.
TONE SIDSEL
SANDEN
[email protected]
Tidligere i november gjorde kommunestyret i Sør-Fron vedtak om
å gi en tilleggsbevilgning på tre
millioner kroner til utbygging av
Sørheim, og dermed er alt klart
for bygging.
– Vi starter nå med å ta ned
noen tre og flytte et stabbur, men
selve gravearbeidet tar ikke til før
etter nyttår, sier Arne Gilleberg til
Dølen. OM Bakken Bygg vant
anbudsrunden og skal stå for
bygginga av 24 nye omsorgboliger og rehabilitering av
åtte boliger i eksisterende bygg.
– Samlet sett får vi ikke en
kapasitetsøkning på mer enn en
plass, men kommunens behov
skal være godt dekt opp med
dette i lang fremtid, det er kalkulert med tall fram til 2055. Vi
har en balansert tjenestekjede
med en sterk hjemmetjeneste, og
Det nye bygget skal ligge mellom eksisterende bygg og de gamle
trygdeboligene. – Her blir det også en ny hovedinngang med en mer
ordentlig mottakelse enn det er i dag, sier Gilleberg (t.v.) med Muriteigen
og Berntsen.
Slik skal nybygget se ut. Det skal inneholde 24 nye enheter, med oppholdsrom i midten.
de fleste eldre bor også lengre
hjemme i dag. Vi har kontinuerlig
fire nattevakter, to ute og to inne,
så hjemmetjenesten kan yte hjelp
når det trengs. Når vi nå får oppgradert bygget på Sørheim, får vi
en tjeneste som vil stå til de krav
og forventninger beboere og
pårørende har, sier Gilleberg.
bygget skal opp først, før vi
rehabiliterer det gamle, sier Gilleberg.
Nye Sørheim blir finansiert av
tilskudd gjennom Husbanken og
noen egne midler, mens kommunens lånebeløpet blir på 35
millioner kroner.
– Det at staten gir tilskudd og
lån, gjør dette mulig for oss å
gjennomføre. Signala er også at
tilskudda vil øke i framtida.
Staten har heldigvis denne ordningen innen eldreomsorgen, noe
de ikke har for eksempel innen
skole og barnehage. Det er en
viktig og riktig satsing for oss
dette, selv om vi er en liten kommune, sier ordfører Ole Tvete
Muriteigen.
Inspirert av Linåkertunet
I eksisterende bygg skal åtte rom
restaureres. De blir på 35
kvadratmeter, med eget bad og
kjøkkenbenk. Målet er at de skal
fungere som et hjem der beboerne skal ha stor mulighet for
privatliv. Nybygget, som består av
to enheter, skal ligge mellom de
gamle trygdeboligene og dagens
Sørheim. Det knyttes sammen til
eksisterende bygg med et overbygg. Boligene i den nye delen,
skal ligge rundt et stort, felles
oppholdsareal. Det blir også gode
Det er godt, og
det kommer til å
være godt, å bli
gammel i SørFron.
Tor Berntsen
areal for personalet, med vakt- og
arbeidsrom og service- og
samtalerom.
– Vi er litt inspirert av
Linåkertunet på Fåvang, der de
har en kjerne i midten av enhetene, med oppholdsrom og
kjøkken. Det skal være små og
oversiktlige miljø, med en begrensa personalgruppe og der
trivselen vektlegges. Det nye
Ferdig i 2015
Også Tor Berntsen, leder i SørFron eldreråd, er glad for kommunens satsing på de eldre.
– Det er godt, og det kommer
til å være godt, å bli gammel i
Sør-Fron, sier han.
– Jeg har tidligere vært landpostbud og vet at mange helst vil
bo hjemme så lenge som mulig,
så at kommunen har en god
hjemmetjeneste er viktig. Slik sett
tror jeg det blir god kapasitet på
Sørheim også i framtida, mener
han.
I noen måneder framover må
både beboere og personale belage seg på byggevirksomhet. Nye
Sørheim skal stå ferdig sommeren
2015.
– Nå har vi vedtatt et driftsbudsjett som gjør denne utbygginga mulig, og vi er sikre på at
dette går. Det vil være ei positiv
investering for Sør-Fron kommune, sier ordfører Muriteigen.
Korleis vil vi ha det når vi kjem på sjukeheimen?
Under vignetten «Midt i verda» har Dølen snakka med folk om korleis dei vil ha det den dagen dei
kjem på gamleheimen. Bakgrunnen for saka er temaet «brukartilpassa eldreomsorg». Journalist
Bjørn Sletten har teke tak i dette temaet og reist ut for å snakke med folk om saka: unge og eldre,
bebuarar og tilsette ved sjukeheimen er intervjua.
14
Lokalavisa Dølen
NYHETER
20. juni 2013
NYHETER
20. juni 2013
Midt i verda
Har du ei meining
om saka, kontakt:
: brukartilpassa eldreomsorg
BJØRN SLETTEN
[email protected] - tlf: 974 71 997
– Alle har ikkje like behovv
Fåvangingane Per Nordølum
og Vidar Granlien er
førebudd på å måtte gi opp
nokre godar om dei ein
gong kjem på gamleheimen.
BJØRN SLETTEN
[email protected]
BJØRN SLETTEN
[email protected]
På gamleheimane rundt omkring
er det framleis mye som er sterkt
rutineprega. Og slik må det
kanskje vera på institusjonar. På
Sundheim bu- og treningssenter
på Vinstra gjer dei nå endringar
for betre å tilpasse seg den enkelte
bebuar.
Fem måltid om dagen
Framleis er det litt tidleg å måle
effekten. Men meir ro rundt måltida, samt at dei tilsette på
sjukeheimen får meir tid til å
gjere andre ting med bebuarane
er nokre av plussidene så langt.
– Før vart arbeidsdagane våre
styrt av ”stresstoppar” på grunn
av at alle skulle inn til måltid
samtidig. Nå er måltida strekt utover slik at dei eldre et når dei
sjølv ønskjer, og det gjer også at
Dølen vil vite kva som engasjerer. Vi vil få deg i tale!
”Midt i verda” er spalta for å ta opp aktuelle tema i lokalmiljøet og spesielt ønskjer vi å møte dølar der dei er.
Nettopp ”Midt i verda”.
– Det blir ikkje
som når ein sit her!
Å gjere institusjonslivet så ”normalt”
som råd, er ei
prioritert oppgåve i
eldreomsorga. Korleis
vil vi ha det når vi
kjem på
gamleheimen?
Meir tilpassing
I midten av mars månad la
sjukeheimen om matrutinane.
Det har vorte godt mottatt.
– Alle har ikkje like behov.
Desse nye ”rutinane” er meir tilpassa den enkelte, noko vi prøver
å legge til rette for i mye av det vi
gjer, seier Ellen Baukhol
Klidonas, som er leiar for institusjonsbaserte tenester i Nord-Fron.
Blant det som er nytt er eitt
ekstra varmt måltid om dagen, og
meir fleksible tider på måltida.
Nå treng ein ikkje lenger sprette
opp om morgonen til eit fast tidspunkt, om ein heller vil ligge ein
halvtime ekstra på øret. Det set
dei eldre pris på – og det gjeld
varm mat au.
– Jau, det er ålreit det altså,
men eg likar ikkje at dei forandrar på tidene, seier Marit
Hvattum, bebuar på Sundheim.
– Å, kvifor da? spør vi.
– Nei, du veit vi er for gamle til
å kome i haug alt! ler Marit.
”Dette er slikt som utvikler seg
med tida. Kanskje kjem det meir
taco og pizza på menyen”
15
Lokalavisa Dølen
Eit ekstra varmt måltid om dagen er greitt synes bebuarane på Sundheim. Men det er ikkje alltid like greitt å halde styr på når dei ulike måltida er.
dei kosar seg meir med maten,
seier Baukhol Klidonas.
Stikkordet er brukarmedverknad. Annankvart år svarar bebuarar saman med pårørande på
ei brukarundersøking som tek for
seg alle sidene ved institusjonslivet.
Det
er
verdfulle
attendemeldingar for dei som
arbeider med dei eldre.
– Vi fekk mellom anna
attendemelding frå brukarane i
førre brukarundersøking på at dei
tykte middagen var for tidleg. Det
har vi gjort noko med nå. I tillegg
har det kome nye nasjonale retningsliner for ernæring og
kosthald, og det inneber mellom
anna eit krav om fem måltid om
dagen. Ved å legge om rutinane
våre, oppfyller vi også dei krava,
seier Baukhol Klidonas.
Gi og ta
Det er sjølvsagt ikkje berre dei
som får maten som har merka at
rutinane har endra seg. Det har
også dei som lagar den.
Det er ålreit det
altså, men eg likar
ikkje at dei
forandrar på
tidene!
Bebuar
Dei tilsette på kjøkenet på Sundheim har fått meir å gjere med dei nye
rutinane.
– Det er klart det blir litt ekstra
å gjere for oss, med eitt ekstra
måltid
om
dagen,
men
attendemeldingane frå både dei
som jobbar på dei ulike avdelingane og dei som bur her er
veldig positive, seier Gunn Røn-
ningen på kjøkenet.
Ellen Baukhol Klidonas seier
forslaget om å endre rutinane
vart møtt med ein viss skepsis.
– Dei tilsette har vore positive,
men det er klart at det var litt ekstra spennande i starten. Men eg
meiner kvardagen har vorte betre
for alle – både bebuarar og
tilsette. Dette handlar om å gi og
ta, og målet har vore at vi saman
skal få til betre tenester.
– Og ein meir ”normal”
kvardag for bebuarane?
– Ja, vi ønskjer at dei skal få
vera mest muleg seg sjølve. Dette
skal vera heimen deira, og det
skal vi ivareta – sjølv om vi også
er ein institusjon, avsluttar
Baukhol Klidonas.
Har det godt
Rundt bordet på avdeling Vest –
det som før heitte Vinstraavdelinga – på Sundheim, sit fire
svoltne damer og ein kar. Dei får
nettopp nå servert det ”nye” måltidet på dagen.
– Er maten god? spør vi.
– Ja, den er så god att!
Og er det noko desse damene
kan, er det rutinar.
– Ein må passe tida veit du, det
har eg vore vand med frå heime,
seier Marit Hvattum.
– Men er de fornøgde med at
rutinane har vorte endra her da?
Marit og bordnabo Signe
Stormyrbakken dreg litt på det.
Det var i grunnen ganske greitt
slik det var her tidlegare også.
– Det er litt framandt, men det
går seg nok til, kjem det optimistisk frå Signe.
Så skundar damene seg å legge
til at dei trivst bra på Sundheim.
– Vi har det så godt her att!
På ein benk på den skyggefulle sida av Rimi
i Fåvang sit Per Nordølum og Vidar
Granlien og slår av ein prat etter dagens
innkjøp. Som stort sett alle andre her i
landet har dei ei meining om eldreomsorg.
Men Per Nordølum er ikkje redd for at
kvardagen skal bli for rutineprega om han
ein dag skulle hamne på Linåkertunet rett
borti gata.
– Nei, det trur eg skal gå greitt, seier han.
– Nei, det er eg ikkje einig i, kjem det kontant frå Vidar Granlien ved sidan av.
– Kvifor det?
– Nei, det blir i alle fall ikkje som når ein
sit her, seier Vidar mens han ruller seg ein
sigarett.
– Men eg har prøvd det allereie eg altså,
etter at eg hadde eit hjerneslag. Og det var
veldig bra å vera der, understrekar Granlien.
– Så de er ikkje skeptiske til å måtte flytte
på gamleheim ein gong i tida?
– Nei, langt derifrå. Dei har det frykteleg
fint på gamleheimar i dag, er inntrykket Per
Nordølum sit med.
– Dei som er friske i alle fall, legg Nordølum og Granlien til.
Kan aldri vite
Litt lenger borti gata treffer vi to vaksne
Per Nordølum og Vidar Granlien håper det meste er overførbart frå det ”vanlege” livet til livet
på ein institusjon. Men heilt sikre er dei ikkje.
damer på ein annan benk. Dei syns spørsmålet om kva eldreomsorg dei ser for seg for
seg sjølv er vanskeleg å svare på.
– Ein veit jo ikkje ein gong korleis ein er
da! seier ei av damene.
Dei er heller ikkje så sikre på om folk
kjem til å bli meir kravstore i framtida.
– Det blir nok litt både òg, men eg trur
det viktigaste for dei som bur der i dag og
oss som kanskje skal dit ein gong, er tryggleik. Og kjem ein dit at ein treng hjelp, kan
ein ikkje betre ha det enn på gamleheim, er
konklusjonen.
25 år gamle Caroline Tagestad og 36 år
gamle Ingrid Hjelle har tatt med eittåringane Ida og Olivia ut på ein grøn flekk
i Fåvang sentrum. Dei tilhøyrer ein heilt
anna generasjon enn dagens brukarar av
omsorgstenester, og ein gong langt fram i
tida kan også dei få bruk for hjelp på institusjon. Det kan by på utfordringar trur dei to
mødrene.
– Ja, det trur eg nok. Tenk berre i forhold
til hygiene og vask. Vår generasjon er jo
vande med minst éin dusj om dagen. Det
blir ei utfordring på grunn av tidspresset,
seier Caroline Tagestad.
Ingrid Hjelle meiner det blir fleire endringar på gamleheimane rundt omkring.
– Dette er slik som utviklar seg med tida.
Kanskje kjem det meir taco og pizza på
menyen! Det blir spennande å sjå, seier ho.
Opptatt av dialog
Kommunane i Midtdalen har
ulik praksis når det gjeld
brukarundersøkingar blant
eldre i institusjon, men alle
er opptatte av å lytte.
BJØRN SLETTEN
[email protected]
”Deretter forklarte søster Alice reglene for
dusjing og tannpuss, for besøk av andre og
besøk beboerne imellom, på hvilke tidspunkt diverse medisiner ble utdelt, og mellom hvilke klokkeslett man ikke hadde lov
til å bry søster Alice eller noen av hennes
kolleger med mindre det var helt akutt, noe
det sjelden var, ifølge søster Alice, som
tilføyde at det rent generelt ble klaget for
mye blant beboerne. – Kan man drite når
man vil? ville Allan vite. Slik gikk det til at
Allan og søster Alice kom på kant med
hverandre mindre enn et kvarter etter at de
møttes”.
Slik er det fyrste møtet mellom
hovudpersonen Allan og hans pleierske
Alice, i den svenske boksuksessen ”Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og
forsvant”. Og dette er nok skrekken for
mange, og eit bilde frå den gongen
gamleheimar var meir bortstuingsplass enn
heimen til mange av kommunen sine bebuarar.
Samtalar ved behov
Slik er det heldigvis ikkje lenger. Det blir
stadig større fokus på brukarundersøkingar,
som mellom anna saka frå Sundheim syner.
Nettstaden bedrekommune.no samlar informasjon frå slike brukarundersøkingar frå
norske kommunar. Den siste av desse er frå
2011, og syner til dømes at både bebuarar
og pårørande i Nord-Fron jamt over er
betre nøgd med tenestene enn i Ringebu.
Det spesielle i Ringebu er at bebuarane er
langt meir nøgd enn dei pårørande. Mens
dei pårørande har ei oppfatting av
brukarmedverknad langt under landsgjennomsnittet, er den langt over for bebuarane.
Tal frå Sør-Fron er ikkje lagt inn i statistikken frå bedrekommune.no. Men kommunalsjef i Sør-Fron, Arne Gilleberg, seier
kommunen har fokus på dialog.
– Vi har ikkje gjennomført brukarundersøkingar, men vi har ein god dialog med den
enkelte pasient. I tillegg har vi
pårørandesamtalar årleg og ved behov, seier
Gilleberg til Dølen.
Gjesdalbuen
The Charlotte
Observer
«Public journalism har vært en vitamininnsprøytning for oss»
– Redaktør Eugen Hammer
Gjesdalbuen
For Gjesdalbuen er public journalism en viktig rettesnor i det daglige nyhetsarbeidet.
– Jeg tror det er lurt å ikke bare tenke at du skal sette i gang med de store prosjektene. Vi bruker dette
på både store og mindre saker. Vi lager løsningsorientert journalistikk og lar lesere, innbyggere, unge
og eldre i større grad styre ordskiftet, og ikke makteliten. Folk flest får i større grad komme med sine
meninger, sier redaktør Eugen Hammer. Avisa erfarer at de får flest tilbakemeldinger på saker som
er jobbet fram etter pj-metoden.
På morgenmøtene diskuterer avisa hvordan de kan løse sakene i et pj-lys. Avisa er blant annet opptatt
av å komme seg ut av redaksjonslokalene for å møte folk, i stedet for å intervjue per telefon. Det
hender journalistene reiser ut, uten intervjuavtale. Det var tilfelle om en sak om mangel på gang- og
sykkelvei:
– Vi stoppet noen som var ute på tur i det aktuelle området og intervjuet dem. Slik får vi helt nye
ansikt i avisa, sier journalist Kirsten Håland.
Avisa viser til to andre saker der journalistene har brukt mye tid på å være ute og snakke med de
berørte partene. Den ene saken dreide seg om trafikksikkerheten rundt en skole, den andre om en
sentersammenslåing. I begge tilfellene har avisa snakket med flere som blir direkte rammet av dette.
I saken om sentersammenslåing var kundene og de ansatte i sentrum.
Langsiktig dekning
Da planer for nye Ålgård sentrum ble lagt fram, valgte avisa å sette sammen et panel som skulle
komme med sine meninger om de fire forskjellig planforslagene. Avisa forteller at dersom de ikke
var en pilotavis, ville de nok «gått i fella» og kun snakket med politikere i denne saken. Men i stedet
ble det en serie på 12 sider der avisa ga leserne innsikt i de ulike sentrumsplanene og sørget for at
folkets meninger kom klart fram.
– Vår påstand er at det neppe hadde møtt opp over 50 personer på kommunens idéverksted for
sentrum i november dersom ikke Gjesdalbuen hadde dekket sentrumsplanene tett i god tid på
forhånd, sier Hammer.
4
Gjesdalbuen fredag 31. mai 2013
Gjesdalbuen fredag 31. mai 2013
NYE ÅLGÅRD SENTRUM
ag
I d
.
TEAM APRIL TEAM COBE
5
TEAM CF MØLLER TEAM DYRVIK
deTTe mener gjeSdalBuen
dette Mener panelet
Vil gjøre
Ålgård til by
Ole SivertSen, penSjOniSt
Dette ser litt for tett og kompakt ut etter min smak. Jeg har sans for å ta vare på
elva og få til rekreasjonsområder hvor det går an å sette seg ned og kikke. Vi må
også ta vare på de varige verdiene, som naturen og kulturen, for utbyggere vil
tjene store penger her, ser det ut som.
Jeg gir Team April pluss for å ta med tog, og inntrykket av skissen er at det blir en
veldig urbanisering, men det grønne blir litt glemt. Vi må ikke rasere de grønne
lungene helt.
Fredrik M. lura, SkOleelev
Jeg liker godt at de har tegnet inn et eget ungdomshus. Spesielt bra er det at det
på denne planen er tatt med togforbindelse, og en ny svømmehall i sentrum er
absolutt interessant. Jeg tror også det hadde vært praktisk med en videregående
skole på Ålgård, for da hadde mange elever sluppet å reise så langt. Men det
kommer an på hvor god skolen er. Jeg likte forslaget fra Team April, men ser at
det er mye som må flytte. Biblioteket bør ligge der det ligger i dag.
Team April vil bygge høyt og tett, og har tegnet inn ny bro over elva som leder mot en ny svømmehall på andre
– Hva må ålgård sentrum inneholde?
– Hva ville gjort deg stolt av sentrum?
Ole SivertSen: – Sentrum bør inne-
Ole SivertSen: – Figgjoelva. Områ-
holde næring, kommunale servicetilbud, kultur, en videregående skole og
grønne områder. Elva bør være midtpunktet og et område for rekreasjon.
Boliger bør ikke dominere, etter min
smak.
det rundt elva bør være dandert og
gjort skikkelig fint, gjerne med fiskeplasser. Elva er en del av oss, og en
sterk del av Ålgårds identitet.
Fredrik M. lura: – Vi må få kino,
flere restauranter og butikker. Jeg ville
ha samlet ting litt mer, og gjort sentrum oversiktelig og lett å finne fram i.
Det må bli en koselig plass med noe
som skjer, særlig for ungdom. I dag er
det ingenting å finne på utenom å
trene på treningssenteret eller se på
ÅFK-kamper. Jeg foreslår bowlinghall
og bedre shoppingmuligheter.
aud Marit eidSaa Hauge, SMåbarnSMOr
Jeg liker tverrforbindelsen for gående og syklende til sentrum, men ellers synes
jeg det blir for mye. Boligblokkene minner meg litt om Bislett, og ruver for høyt.
Jeg er redd det vil føles lukket. Ellers er det for lite grøntområder og få aktiviteter
for barn og unge. Det er spennende å tenke tog inn til Ålgård, men når det gjelder
Ole Nielsens vei, er jeg ikke sikker på om det er realistisk å gjenåpne den gamle
traseen. Almenningen er stilig, og kan knytte Ålgård sentrum sammen på en god
måte. Jeg gir også pluss for kino og ungdomshus, for det er viktig å ha folk i sentrum også på kveldstid. Veveriet er en ubrukt mulighet, så kulturfunksjoner her
har jeg sansen for.
aud Marit eidSaa Hauge: – Det
viktigste er aktiviteter som trekker folk
hele døgnet, altså mer enn bare butikker. Kulturtilbud som kino, konsertlokale, ungdomshus og kafeer. Folk
må kunne oppholde seg i sentrum
også på kveldstid. Dessuten er gode
grøntområder og god plass til butikker
viktig å prioritere. Strukturen på sentrum må også ha tydelige rammer.
Fredrik M. lura: – En ny kino og
videregående skole hadde satt Ålgård
mer på kartet. I dag er det flere ting på
Ålgård som gjør meg stolt, og det er
blant annet Kongeparken, Lonestar og
Gjesdal gjestgiveri. Ålgård bør bli mer
urbant, og vi må få oss noe eget,
nesten på samme måte som Espeland-burgerne og Idol-Siri.
aud Marit eidSaa Hauge:
– Arkitekturen i forslaget fra Team
Cobe er stilig, og ei trekantbru over
elva ville blitt et signalbygg. Ellers tenker jeg at kirka får en spesiell arkitektur, og et kulturhus i nærheten kunne
også blitt et signalbygg vi kunne blitt
stolte over. Et lekeområde som kan
minne om Ajaxparken eller Geoparken
ville også gjort sitt.
– Hvordan skal vi kunne reise til
og fra sentrum?
siden av elva. Gamle Ole Nielsens vei blir åpnet for trafikk, forbi en ny videregående skole.
– hva blir viktig for å skape liv og samle
folk i sentrum?
Team april - hovedpunkTer
Arkitektkontoret April poengterer
at Ålgård er blant landets 50 største
byer/tettsteder, og med stor befolkningsvekst de neste tiårene, mener
de at denne erkjennelsen bør være
utgangspunktet for utformingen av
det nye sentrumet.
Stikkordene er omlegging av Ole
Nielsensvei, nytt rådhus, nytt svøm- Eugen Hammer,
meanlegg, kulturhus, videregående redaktør
skole, elvepark, hotell, barnebondegård og gjenåpning av Ålgårdbanen, med plattform helt
inn til det nye torget.
De legger opp til at store deler av sentrum bygges ut
med alt fra blokker og eldreboliger til leiligheter og småbebyggelse med hage. April ønsker ikke høyere bygg enn i
dag, og poengterer at Ålgård mangler boliger i den lavere
og moderate prisklassen. Totalt ser de for seg 850 boliger.
Parkeringen i sentrum skal for det meste løses under bakken. Arkitektene oppfordrer til å dele sentrum inn i flere
mindre byrom, og advarer mot store øde og forblåste arealer.
Arkitektkontoret April har gått nøye til verks og gjort
en solid jobb, med gode illustrasjoner og interessante
refleksjoner. De griper fatt i framtidige og viktige utfordringer
som Ålgårdbanens posisjon i sentrum, behovet for ny
videregående skole, nytt svømmeanlegg og variert
bebyggelse. Å flytte hele kommuneadministrasjonen til
sentrum er kontroversielt, men likevel interessant å diskutere.
Det samme er flytting av nye Ole Nielsensvei, som kommunen i 2009 brukte flere millioner kroner på. I dag går
veien i sentrum mellom den gamle stasjonsbygningen og
kjøpesenteret Stasjonen. Arkitektene vil flytte denne tilbake og heller la trafikken gå forbi Ålgård stadion og Magneten som tidligere. Hovedårsaken er å kunne få Ålgårdbanen helt inn i sentrumskjernen.
Styrken til forslaget fra April er kombinasjonen av realisme og visjoner.
Deler sentrum inn iAPRIL
sju delområder;
Magneten, solsiden,_kirkebakken,
MidtÅLGÅRD
VÅREN ■
2013
ARKITEKTER
LALA TØYEN
_ CIVITAS
Ole SivertSen: – Vi bør kunne ta oss PARALLELLOPPDRAG
ole SiverTSen:
– Et allsidig tilbud
til og fra sentrum med bil. Det har vi
gjort lenge, og jeg tror ikke folk er villige til å parkere langt unna for å dra
på tunge handleposer. Busstilbudet
må også bli bedre, og selvsagt bør det
gå tog til og fra Ålgård. Det tror jeg
kommer.
Fredrik M. lura: – Det må gå tog til
■ Vil gjenåpne Ålgårdbanen og lede toget inn til sentrum og Ålgård stasjon. Bil-
Fredrik m. lura: - At det er ting
■ I sentrum er det tenkt en almenning med offentlige funksjoner, blant annet
som skjer og at folk får treffe hverandre. Jeg vil at Ålgård sentrum skal bli
større og at butikker og steder blir mer
samlet. Jeg liker storbyer hvor du
finner mye på én plass.
og fra Ålgård, og bussene må gå
oftere. Jeg liker ideen om parkeringsplasser under bakken, slik at vi også
kan kjøre til sentrum.
aud mariT eidSaa hauge: – Det
aud Marit eidSaa Hauge: – Det er
må finnes aktiviteter for alle aldre, og
det må legges til rette for samlingsplasser som kafé og kino.
spennende å tenke jernbane, og jeg
mener absolutt vi må få på plass
bydelsbusser. Vi kan ikke legge opp til
et bilfritt sentrum, og er nødt til å ha
gode parkeringsmuligheter. Det er
viktig for næringslivet. Gode sykkel- og
gangstier blir også viktig.
byen, skolekvartalet, Bruhammarsletta og elvesletta.
hvor du finner det meste av det du
trenger. Folk må trives og ha mange
samlingspunkter, men ikke lokstallen.
trafikken skal gå på gamle Ole Nielsens vei. Rundkjøringa ved Hølen blir foreslått senket, slik at toget passerer over veien.
den nye kirka, videregående skole, togstasjon, ungdomshus, kino/scene, nytt
rådhus, bibliotek og svømmebasseng.
■ For å ivareta den yngre og eldre generasjonen, foreslår team April nye
omsorgs- og eldreboliger og barnebondegård.
■ Veveriet blir foreslått som arena for kulturskole, gründerfabrikk, og museum.
På parkeringsplassen utenfor er det tegnet inn en park.
■ storahuset blir omgjort til pensjonat og hybler.
fra ELVESLETTA
■ Foreslår 864 nye boliger i sentrum, blant annet i boligkvartaler ned mot elva
og terrasseleiligheter bak kirka og på tomta hvor Ådne espeland as ligger i dag.
PARALLELLOPPDRAG ÅLGÅRD VÅREN 2013
APRIL ARKITEKTER _ LALA TØYEN _ CIVITAS
Slik ser arkitektene i Team April for seg boligområdene i sentrum.
■ tenker vann som en del av bybildet, og vil legge elva i ulike løp gjennom sentrum.
■ Vil ikke ha store parkeringsområder midt i sentrum, men langsgående
gateparkering hvor det er mulig.
Filip Blaauw - tekst
[email protected]
I denne artikkelserien presenterer
vi de fire skisseforslagene for nye
Ålgård sentrum. Vi har også bedt
tre engasjerte gjesdalbuer om å gi
sine kommentarer. I dag gir
tidligere journalist Ole Sivertsen,
ungdomsskoleelev Fredrik M. Lura
og småbarnsmor og tidligere KrFpolitiker Aud Marit Eidsaa Hauge
sine synspunkter på skisseforslaget
fra Team April.
Gjesdalbuen tirsdag 11. juni 2013
Gjesdalbuen tirsdag 11. juni 2013
I dag
NYE ÅLGÅRD SENTRUM
TEAM APRIL TEAM COBE TEAM DYRVIK
dette mener gjesdalbuen
dette Mener panelet
ole sivertsen, pensjonist
stasjonen
– Hva blir viktig for å skape liv og samle folk i sentrum?
– Et allsidig tilbud hvor du finner det meste av det
du trenger. Folk må trives og ha mange samlingspunkter, men ikke lokstallen.
elvebad
– Hva ville gjort deg stolt av sentrum?
– Figgjoelva. Området rundt elva bør være dandert og gjort skikkelig fint, gjerne med fiskeplasser. Elva er en del av oss, og en sterk del av
Ålgårds identitet.
boligområde
Fredrik M. lura, skoleelev
– Dette virket som et tøft forslag, og jeg mener
det er bra at Ole Nielsens vei blir hovedveien gjennom sentrum. Spisesteder langs elva er også bra,
og selv om jeg mener det er litt mye natur på
denne skissen, har de løst det på en god måte. Jeg
har ikke tro på butikker her og der, men vil samle
alle butikker inne på kjøpesentrene. Jeg gir pluss
for skatepark, for det er det mange som ønsker
seg.
– Hva må Ålgård sentrum inneholde?
– Vi må få kino, flere restauranter og butikker. Jeg
ville ha samlet ting litt mer, og gjort sentrum oversiktlig og lett å finne fram i. Det må bli en koselig
plass med noe som skjer, særlig for ungdom. I dag
er det ingenting å finne på utenom å trene på
treningssenteret eller se på ÅFK-kamper. Jeg
foreslår bowlinghall og bedre shoppingmuligheter.
– Hvordan skal vi kunne reise til og fra sentrum?
– Det må gå tog til og fra Ålgård, og bussene må
gå oftere. Jeg liker ideen om parkeringsplasser
under bakken, slik at vi også kan kjøre til sentrum.
magneten
eldreboliger
– Hva blir viktig for å skape liv og samle folk i sentrum?
– At det er ting som skjer og at folk får treffe
hverandre. Jeg vil at Ålgård sentrum skal bli større
og at butikker og steder blir mer samlet. Jeg liker
storbyer hvor du finner mye på én plass.
– Hva ville gjort deg stolt av sentrum?
– En ny kino og videregående skole hadde satt
Ålgård mer på kartet. I dag er det flere ting på
Ålgård som gjør meg stolt, og det er blant annet
Kongeparken, Lonestar og Gjesdal gjestgiveri.
Ålgård bør bli mer urbant, og vi må få oss noe
eget, nesten på samme måte som Espelandburgerne og Idol-Siri.
Slik vil Team Dyrvik ha det
Filip Blaauw - tekst
[email protected]
– Det er viktig med en tverrforbindelse fra Ålgård
nord til sentrum, men jeg mener ikke det trenger å
være en bilvei, som Team Dyrvik foreslår. Togstasjonen er derimot riktig plassert, og jeg synes de
har fått på plass mange grøntområder, som igjen
kan fylles med aktiviteter. Å plassere videregående skole ved Veveriet er greit, for da kan det
oppstå sambruk av lokaler i den delen av sentrum. Ellers viser tegningene litt lite detaljer, og jeg
mener områdene må være godt opplyst, slik at
det føles trygt å bevege seg der. Team Dyrvik har
kanskje en litt passiv skisse, og det virker litt dødt.
I denne artikkelserien presenterer vi de fire
skisseforslagene for nye Ålgård sentrum. Vi
har også bedt tre engasjerte gjesdalbuer om
å gi sine kommentarer. I dag gir tidligere
journalist Ole Sivertsen, ungdomsskoleelev
Fredrik M. Lura og småbarnsmor og tidligere
KrF-politiker Aud Marit Eidsaa Hauge sine
synspunkter på skisseforslaget fra Team
Cobe.
Team Dyrvik skiller seg først og fremst
ut når det kommer til infrastrukturen i
Ålgård sentrum. Da de presenterte planene
sine, lanserte de ideen om togstasjon i LitleHølen. Den må i så fall fylles igjen. Lenger
sør, ved Bruhammaren barnehage, foreslår
arkitektene en kjørbar veiforbindelse over
elva. Slik blir sentrum på hver side av elva
knyttet sammen, og du skal kunne kjøre
fra Bruhammaren til Ole Nielsens vei.
Arkitektene i Team Dyrvik foreslår at Ole
Nielsens vei består som i dag, og at det bygges ut i enda større grad langs veien. Ved å
trekke inn nederste etasje og bygge med
overheng, kan du gå tørrskodd på gangstien
langs veien. Fra togstasjonen i Litle-Hølen
kan du gå sørover forbi Stasjonen og torget.
Da får du den nye kirka etterfulgt av et nytt
– Hvordan skal vi kunne reise til og fra sentrum?
– Det er spennende å tenke jernbane, og jeg
mener absolutt vi må få på plass bydelsbusser. Vi
kan ikke legge opp til et bilfritt sentrum, og er
nødt til å ha gode parkeringsmuligheter. Det er
viktig for næringslivet. Gode sykkel- og gangstier
blir også viktig.
– Hva blir viktig for å skape liv og samle folk i sentrum?
– Det må finnes aktiviteter for alle aldre, og det
må legges til rette for samlingsplasser som kafé
og kino.
– Hva ville gjort deg stolt av sentrum?
– Arkitekturen i forslaget fra Team Cobe er stilig,
og ei trekantbru over elva ville blitt et signalbygg.
Ellers tenker jeg at kirka får en spesiell arkitektur,
og et kulturhus i nærheten kunne også blitt et
signalbygg vi kunne blitt stolte over. Et lekeområde som kan minne om Ajaxparken eller Geoparken ville også gjort sitt.
4
ny tverrforbindelse
Team Dyrvik vil ha bilvei over Figgjoelva fra Bruhammaren (alle illustrasjoner: Team Dyrvik).
aud Marit eidsaa Hauge, sMÅBarnsMor
– Hva må Ålgård sentrum inneholde?
– Det viktigste er aktiviteter som trekker folk hele
døgnet, altså mer enn bare butikker. Kulturtilbud
som kino, konsertlokalet, ungdomshus og kafeer.
Folk må kunne oppholde seg i sentrum også på
kveldstid. Dessuten er gode grøntområder og god
plass til næringslivet viktig å prioritere. Strukturen
på sentrum må også ha tydelige rammer.
Kino
ny kirke
service- og kontor-bygg på høyre hånd. Like
ved torget planlegges kino og handlegate.
På toppen av kjøpesenteret Stasjonen, er
det tegnet inn et femtenetasjers hotell. En
videregående skole er planlagt i Veve-riet,
og parkeringsplassen vil bli dekket over med
en skolegård. Et nytt folkebad er tegnet inn
ikke langt fra dagens Jæder-fabrikk.
Bak Udlahuset, planlegges en ny
skatepark, før du kommer videre til boligområdene langs elva mellom Magneten og
Stasjonen. Arkitektene ser for seg boliger i
små rekker. Høyden varierer mellom tre og
åtte etasjer, og det er lagt opp til mange små
grøntområder mellom bolig-ene. Den skal
være tilgjengelig via en gangsti fra kirka
ned mot elva.
Team Dyrvik spår ingen lysende framtid
for Magneten, og mener bygget har liten
effektiv struktur. De foreslår likevel næring
på området, med uterom på taket.
I dette forslaget er det lagt opp til mellom 800 og 1000 boliger, og på Ålgård skal
det være om lag 1000 arbeidsplasser. Arkitektene i Team Dyrvik har lagt vekt på å holde
sentrum bilfritt, flette sammen natur og
urban struktur, samt å sikre et godt kollektivtilbud.
Hotellet og togstasjonen, sett fra Hølen.
Stadionområdet får boliger, men området er ikke så tett bebygd som de andre teamene foreslår.
Snitt av Ole Nielsens vei, med overbygg over gang- og sykkelveien.
Gjesdalbuen fredag 7. juni 2013
Gjesdalbuen fredag 7. juni 2013
I dag
NYE ÅLGÅRD SENTRUM
TEAM APRIL TEAM COBE
TEAM CF MØLLER
dette Mener PaneLet
5
TEAM DYRVIK
ÅLGÅRD CITY
dette mener gjesdalbuen
oLe sivertsen, Pensjonist
Her var det for lite grøntområder, og det virker
trangt mellom alle bygningene. Broa over elva
virker veldig snasen, og jeg er enig med arkitektene fra Cobe at Litle-Hølen bør utnyttes. I sin tid
var det tanker om fotballbane eller gravplass her,
så hvorfor ikke fylle den igjen og bruke området.
At de tenker klynger med ulike kvartaler er ikke
dumt. Rådhus i sentrum kan de imidlertid legge
fra seg. Jeg tror vi snart står foran en kommunesammenslåing med Sandnes, og det er ikke framtidsmusikk å ha et rådhus på Ålgård.
– Hva må Ålgård sentrum inneholde?
– Sentrum bør inneholde næring, kommunale
servicetilbud, kultur, en videre-gående skole og
grønne områder. Elva bør være midtpunktet og et
område for rekreasjon. Boliger bør ikke dominere,
etter min smak.
– Hvordan skal vi kunne reise til og fra sentrum?
– Vi bør kunne ta oss til og fra sentrum med bil.
Det har vi gjort lenge, og jeg tror ikke folk er villige
til å parkere langt unna for å dra på tunge handle-
Ja til bomerangbru
Utgangspunktet til danskene i
arkitektfirmaet Cobe er Ålgård
sett i et regionalt fugleperspektiv. De har fått med seg diskusjonen om kommunestruktur,
der innbyggerne i større grad
lever i et felles bo- og arbeidsmarked.
poser. Busstilbudet må også bli bedre, og selvsagt
bør det gå tog til og fra Ålgård. Det tror jeg kommer.
– Hva blir viktig for å skape liv og samle folk i sentrum?
– Et allsidig tilbud hvor du finner det meste av det
du trenger. Folk må trives og ha mange samlingspunkter, men ikke lokstallen.
Svaret til Cobe er en komfortabel hverdagsby med et Eugen Hammer, redaktør
tydelig sentrum som knytter
folk sammen.
Av innhold kan vi kort oppsummere variert bebyggelse,
aktivitetsstrøk, ministadion, nytt våtmarksområde, videregående skole, kulturhus, bibliotek, kino, rådhus, barneby
og bypark på Bruhammaren. Litle-Hølen skal bebygges med
boliger og busstasjon.
Cobe har også definert området rundt Storahuset, Veveriet og Perlå som sentrumsområde og foreslår å gjøre dette
området om til rekreasjon, museum, hageboliger og hotell.
De foreslår også regionens første taubane mellom sentrum
til de nye utbyggingsområdene i Ålgård nord.
Arkitektene vil fylle sentrum med boliger av alle slag.
Av det totale sentrumsarealet på rundt 100 mål vil de benytte 70 mål til leiligheter og småbebyggelse. Alle bygningene er omkranset av grønne arealer, og de ser også for seg
mange tak med plener og beplantning. Cobe har på mange
måter lekt seg med en grønn legoby.
Det mest spennende forslaget er den nye brua over
Figgjoelva. Formen minner mest om en bomerang, og det
tiltalende elementet fungerer mer enn bare å være et visuelt blikkfang. Fram til nå har det vært lite problematisering rundt Figgjoelva som en brei flytende mur i sentrumsSEN FASE
bildet. Vassdraget deler Ålgård sentrum i to, -og
forslaget
Ålgård
City møter Figgio
fra Cobe forener begge sidene av elva på en elegant og funksjonell måte.
– Hva ville gjort deg stolt av sentrum?
– Figgjoelva. Området rundt elva bør være dandert og gjort skikkelig fint, gjerne med fiskeplasser. Elva er en del av oss, og en sterk del av
Ålgårds identitet.
Fredrik M. Lura, skoLeeLev
Jeg likte ideen med kvartaler, for da blir det oversiktlig og enkelt å finne fram. Men ikke alt på
denne skissen er godt plassert, og det må være
gåavstand mellom de plassene du vil oppsøke.
Jeg vil også ha toget til Ålgård. Jeg ser at Ålgård
stasjon er tenkt som ungdomshus, og det er viktig
med et slikt tilbud i sentrum. Men skal det fungere, må det ha et godt innhold. Det kommer alt
an på hvem som styrer det. Hadde Ålgård sett slik
ut i morgen hadde det føltes unaturlig, men en
gradvis utbygging hadde gått greit.
– Hva må Ålgård sentrum inneholde?
– Vi må få kino, flere restauranter og butikker. Jeg
ville ha samlet ting litt mer, og gjort sentrum oversiktlig og lett å finne fram i. Det må bli en koselig
plass med noe som skjer, særlig for ungdom. I dag
er det ingenting å finne på utenom å trene på
treningssenteret eller se på ÅFK-kamper. Jeg
foreslår bowlinghall og bedre shoppingmuligheter.
– Hvordan skal vi kunne reise til og fra sentrum?
– Det må gå tog til og fra Ålgård, og bussene må
gå oftere. Jeg liker ideen om parkeringsplasser
under bakken, slik at vi også kan kjøre til sentrum.
– Hva blir viktig for å skape liv og samle folk i sentrum?
– At det er ting som skjer og at folk får treffe
hverandre. Jeg vil at Ålgård sentrum skal bli større
og at butikker og steder blir mer samlet. Jeg liker
storbyer hvor du finner mye på én plass.
– Hva ville gjort deg stolt av sentrum?
– En ny kino og videregående skole hadde satt
Ålgård mer på kartet. I dag er det flere ting på
Ålgård som gjør meg stolt, og det er blant annet
Kongeparken, Lonestar og Gjesdal gjestgiveri.
Ålgård bør bli mer urbant, og vi må få oss noe
eget, nesten på samme måte som Espelandburgerne og Idol-Siri.
aud Marit eidsaa Hauge, sMÅbarnsMor
Dette ser ut som et sentrum hvor en kan bevege
seg trygt. Det er dynamisk og ikke så lukket som
noen av de andre forslagene. Det ligner en koselig
småby med en kjekk variasjon. En skole vil stå
tom i helger og ferier, så det er greit å plassere den
på Jæder-tomta. Studentboliger vil også gjøre
skolen mer attraktiv. Cobe har prioritert grønne
lunger og områder for lek og aktivitet, og jeg
mener det er et kjempebra alternativ for det nye
sentrum.
– Hva må Ålgård sentrum inneholde?
– Det viktigste er aktiviteter som trekker folk hele
døgnet, altså mer enn bare butikker. Kulturtilbud
som kino, konsertlokalet, ungdomshus og kafeer.
Folk må kunne oppholde seg i sentrum også på
kveldstid. Dessuten er gode grøntområder og god
plass til næringslivet viktig å prioritere. Strukturen
på sentrum må også ha tydelige rammer.
– Hvordan skal vi kunne reise til og fra sentrum?
– Det er spennende å tenke jernbane, og jeg
mener absolutt vi må få på plass bydelsbusser. Vi
kan ikke legge opp til et bilfritt sentrum, og er
nødt til å ha gode parkeringsmuligheter. Det er
viktig for næringslivet. Gode sykkel- og gangstier
blir også viktig.
– Hva blir viktig for å skape liv og samle folk i sentrum?
– Det må finnes aktiviteter for alle aldre, og det
må legges til rette for samlingsplasser som kafé
og kino.
– Hva ville gjort deg stolt av sentrum?
– Arkitekturen i forslaget fra Team Cobe er stilig,
og ei trekantbru over elva ville blitt et signalbygg.
Ellers tenker jeg at kirka får en spesiell arkitektur,
og et kulturhus i nærheten kunne også blitt et
signalbygg vi kunne blitt stolte over. Et lekeområde som kan minne om Ajaxparken eller Geoparken ville også gjort sitt.
Oversikt over nye Ålgård sentrum, slik Cobe vil ha det. Byggene står tett, men det er tenkt ei
Oversikt
grønn lunge fra torget mot elva (alle illustrasjoner: arkitektkontoret Cobe).
ÅLGÅRD CITY
Slik er forslaget fra Cobe
FiLiP bLaauw - tekst
[email protected]
I denne artikkelserien presenterer vi de fire
skisseforslagene for nye Ålgård sentrum. Vi
har også bedt tre engasjerte gjesdalbuer
om å gi sine kommentarer. I dag gir tidligere
journalist Ole Sivertsen, ungdomsskoleelev
Fredrik M. Lura og småbarnsmor og
tidligere KrF-politiker Aud Marit Eidsaa
Hauge sine synspunkter på skisseforslaget
fra Team Cobe.
Det danske teamet hadde de spenstigste
tegningene da sentrum ble presentert for
første gang. Da hadde de lagt inn deler av
Manhattan over Ålgård, mest for å våge å
tenke nytt.
Team Cobe har delt Ålgård inn i tre deler,
og utbyggingsplanen starter med vannbyen
i sør ved utløpet av Figgjoelva. Deretter
kommer Ålgård city, før vi havner i hølebyen ved Litle-Hølen.
I sør ser Cobe for seg hotell, rekreasjonsområder, museum og hageboliger. Storahuset foreslår arkitektene å gjøre om til
møte- og konferansesenter, mens Veveriet
får funksjon som museum.
Sentrumsområdet skal ifølge Team Cobe
bygges tett, og de foreslår fleksible kvartaler
med kontorer, boliger, kulturfunksjoner
4
og nytt rådhus. Hoveddelene i sentrum blir
kjøpesentrene Stasjonen og Magneten, to
samlinger med kvartaler, samt grøntområder i et område fra torget ut mot elva.
For å sikre god adkomst til det nye sentrum, har Team Cobe planlagt turstier fra
alle nutene rundt Ålgård. Disse leder til
sentrum, og sørger for god adkomst om du
går eller sykler. Ole Nielsens vei skal fremdeles ligge slik den gjør i dag, men forskjønnes noe og får et uttrykk som boulevard.
Sentrum skal være tett, og være et
bysenter med kulturhus, rådhus, biblio-tek,
kino, torg, fotballøkke og videregående
skole. Den er på tegningene plassert hvor
Jæder-fabrikken ligger i dag. I draget mot
Statoil ser Cobe for seg terrasseleiligheter,
blant annet for studenter. Cobe har også
regnet på sol- og vindforhold, og ønsker å
blokkere kald vind ved å avskjære vinden
og hente grunnvarme fra elva.
Cobe har ikke fokusert mye på togforbindelse, men mener gjenåpning av
Ålgårdbanen bør vurderes i framtida. Ett
av særtrekkene i planen til teamet er den
nye broa over Figgjoelva. Den har tre sider,
og binder østsida sammen med de to hovedområdene i sentrum vest.
TIDLIG FASE
Illustrasjon av den nye triangel-broa.- Bebyggelsen slutter seg rundt aktivitetsstrøget
Cobe foreslår et tett utbygd sentrum, med mange fleksible kvartaler.
Tallene viser at Cobe legger opp
til å bygge ut 106.000 kvadratmeter,
hvor rundt 70.000 er tiltenkt boliger. Sentrum skal også ha 28.000
kvadratmeter grøntområder og
1500 parkeringsplasser.
Ett av forslagene designerne
kommer med for å sikre framdrift
i sentrum, er at kommunen i samarbeid med næringslivet danner et
selskap som står for utbyggingen
av sentrum.
Illustrasjon fra torget. Lokstallen til høyre i bildet, og Magneten
lengst fram. Blokka til venstre er et kontorkvartal.
Gjesdalbuen fredag 14. juni 2013
Gjesdalbuen fredag 14. juni 2013
NYE ÅLGÅRD SENTRUM
dette Mener panelet
ole sivertsen, pensjonist
– Ut fra tegningene ser forslaget til CF Møller noe
kompakt ut. Jeg har sans for det grønne som
kommer fram innimellom, men synes det blir veldig mange bygg i sentrum. Hvorfor skal det bo så
mange akkurat her? Jeg mener området blir utnyttet i for stor grad slik det er foreslått her. Sentrum bør være en blanding av nærings- og servicetjenester. Jeg ser de vil bruke lokstallen, men jeg
forstår ikke hvorfor den skal bevares. Den er ikke
verneverdig, ingen kjente diktere har bodd her, og
rent arkitektonisk er den ikke mye verdt.
– Hva må Ålgård sentrum inneholde?
– Sentrum bør inneholde næring, kommunale
servicetilbud, kultur, en videregående skole og
grønne områder. Elva bør være midtpunktet og et
område for rekreasjon. Boliger bør ikke dominere,
etter min smak.
– Hvordan skal vi kunne reise til og fra sentrum?
– Vi bør kunne ta oss til og fra sentrum med bil.
Det har vi gjort lenge, og jeg tror ikke folk er villige
til å parkere langt unna for å dra på tunge handle-
poser. Busstilbudet må også bli bedre, og selvsagt
bør det gå tog til og fra Ålgård. Det tror jeg kommer.
– Hva blir viktig for å skape liv og samle folk i sentrum?
– Et allsidig tilbud hvor du finner det meste av det
du trenger. Folk må trives og ha mange samlingspunkter, men ikke lokstallen.
– Hva ville gjort deg stolt av sentrum?
– Figgjoelva. Området rundt elva bør være dandert og gjort skikkelig fint, gjerne med fiskeplasser. Elva er en del av oss, og en sterk del av
Ålgårds identitet.
Fredrik M. lura, skoleelev
–Her synes jeg det var litt lite som skjedde. Det blir
for mye natur og for få nye butikker. Jeg synes
også det blir helt feil med vann så langt inn i sentrum. Jeg liker at det går stier til sentrum, men har
et inntrykk av at CF Møller vil beholde litt for mye
av slik det er i dag. Tenk friere og mer moderne.
Jeg synes dette ble litt for spesielt, og flere elementer her virket noe rare.
– Hva må Ålgård sentrum inneholde?
– Vi må få kino, flere restauranter og butikker. Jeg
ville ha samlet ting litt mer, og gjort sentrum oversiktlig og lett å finne fram i. Det må bli en koselig
plass med noe som skjer, særlig for ungdom. I dag
er det ingenting å finne på utenom å trene på
treningssenteret eller se på ÅFK-kamper. Jeg
foreslår bowlinghall og bedre shoppingmuligheter.
– Hvordan skal vi kunne reise til og fra sentrum?
– Det må gå tog til og fra Ålgård, og bussene må
gå oftere. Jeg liker ideen om parkeringsplasser
under bakken, slik at vi også kan kjøre til sentrum.
– Hva blir viktig for å skape liv og samle folk i sentrum?
– At det er ting som skjer og at folk får treffe
hverandre. Jeg vil at Ålgård sentrum skal bli større
og at butikker og steder blir mer samlet. Jeg liker
storbyer hvor du finner mye på én plass.
– Hva ville gjort deg stolt av sentrum?
– En ny kino og videregående skole hadde satt
Ålgård mer på kartet. I dag er det flere ting på
Ålgård som gjør meg stolt, og det er blant annet
Kongeparken, Lonestar og Gjesdal gjestgiveri.
Ålgård bør bli mer urbant, og vi må få oss noe
eget, nesten på samme måte som Espelandburgerne og Idol-Siri.
dette mener gjesdalbuen
ELVEPARKEN
BRo
HoTELL
BYSTRAND
ny kIRkE
SKATEPARK
elva, og høy bebyggelse på stadionområdet (alle illustrasjoner: CF Møller).
SITUASJONSPLAN
Vil gjøre Ålgård til elveby
[email protected]
– Hvordan skal vi kunne reise til og fra sentrum?
– Det er spennende å tenke jernbane, og jeg
mener absolutt vi må få på plass bydelsbusser. Vi
kan ikke legge opp til et bilfritt sentrum, og er
nødt til å ha gode parkeringsmuligheter. Det er
GYMSAL VGS
MAGNETEN
Hovedtrekkene i CF Møllers forslag er to veier gjennom sentrum, kanal fra den nye kirka mot
I denne artikkelserien presenterer vi de fire
skisseforslagene for nye Ålgård sentrum.
Vi har også bedt tre engasjerte gjesdalbuer
om å gi sine kommentarer. I dag gir tidligere
journalist Ole Sivertsen, ungdomsskoleelev
Fredrik M. Lura og småbarnsmor og
tidligere KrF-politiker Aud Marit Eidsaa
Hauge sine synspunkter på skisseforslaget
fra Team CF Møller.
Begrepet elveby har vært gjeldende for
arkitektene i CF Møller, som deler sentrum
inn i fem delområder. De mener at fotgjengeren må være i sentrum når området skal
utvikles, og vil sette av to tredjedeler av
sentrumsarealet til myke trafikanter. Et
nettverk av stier skal gå mellom nutene
rundt Ålgård og inn mot sentrum. En av
stiene leder ut i Figgjoelva, hvor du kan
stoppe i et fuglekikkertårn.
Fra den nye kirka og ned mot elva planlegger CF Møller et parkområde med kanal
og bystrand. Det er også planlagt at du kan
kjøre bil inn til boligområdene på hver side
av kanalen.
CF Møller går også inn for å døpe om
gamle Ole Nielsens vei til Dagny Mellgrens
– Hva ville gjort deg stolt av sentrum?
– Arkitekturen i forslaget fra Team Cobe er stilig,
og ei trekantbru over elva ville blitt et signalbygg.
Ellers tenker jeg at kirka får en spesiell arkitektur,
og et kulturhus i nærheten kunne også blitt et
signalbygg vi kunne blitt stolte over. Et lekeområde som kan minne om Ajaxparken eller Geoparken ville også gjort sitt.
KULTURHUS/
KiNo
VGS/
BiBLioTEK
ELDREBOLIGER
aud Marit eidsaa Hauge, sMÅBarnsMor
– Hva blir viktig for å skape liv og samle folk i sentrum?
– Det må finnes aktiviteter for alle aldre, og det
må legges til rette for samlingsplasser som kafé
og kino.
Samtlige arkitektforslag i denne konkurransen peker på Figgjoelva som en av de viktigste
juvelene i sentrumsbildet, men
ingen er mer dristig enn CF
Møller i så måte.
De ønsker ikke bare at elva
skal renne sin naturlige gang
fra Veveriet og ut i Store-Hølen
slik den alltid har gjort, men
rett og slett fungere som en
kanalpark helt inn til torget i Eugen Hammer, redaktør
sentrumskjernen.
Det kreative innspillet skal
kombineres med en bystrand og et grøntområde som legges helt
kloss i torget. Spennende.
At sentrumsforslaget er godt gjennomtenkt er det ingen tvil
om. CF Møller er blant de to firmaene som har levert fra seg den
beste presentasjonen, og i størst grad reflektert over alt fra små
detaljer til større utfordringer som parkering, handel og bomiljø.
Foruten gode møteplasser og bomuligheter i sentrum, blir en
av de viktigste oppgavene i det videre arbeidet å legge til rette for
handel. I dag er Magneten og Stasjonen to poler i hver sin ende
og ingenting binder dem sammen. CF Møller har presentert
“Kjøttbeinet” og har mer enn noen av de andre forslagene sett på
hvordan de to sentrene kan knyttes mer sammen. Løsningen
deres er en handlegate med beplantede fortau og visuell kontakt.
Rent arealmessig har de også satt av rikelig med plass til handelsvirksomhet.
Hva Fylkesmannen sier om gangbrosystemet med fuglekikkertårn i Store-Hølen er lett å spå, men innbyggerne flest vil nok
gi tommelen opp for forslaget som vil gjøre området mer
tilgjengelig.
Den grønne utbyggingen av boliger langs Figgjoelva virker
forlokkende, og kombinerer by og natur på en spennende måte.
Den umiddelbare svakheten i forslaget er Ålgårdbanens manglende posisjon i sentrum, men samlet sett er dette et sterkt forslag.
stasjOnEn
– Jeg mener bebyggelsen her blir for kompakt, og
det blir mange blokker i sentrum. Jeg er også usikker på om vi trenger en kanal med vann, siden vi
har den flotte elva like ved. Det er bra at arkitektene fokuserer på torg og aktiviteter, og ikke bare
store flater. Likevel synes jeg det blir mye bilvei, og
tror vi kan klare oss med kun én vei gjennom sentrum. Det er bra å utnytte gangstiene til og fra
sentrum, slik at vi får utnytta de fine områdene vi
har. Men boligblokkene på skissen er skivebom, de
var rett og slett kjipe.
viktig for næringslivet. Gode sykkel- og gangstier
blir også viktig.
Velkommen inn
- Figgjoelva
JÆDERBYEN
Filip Blaauw - tekst
– Hva må Ålgård sentrum inneholde?
– Det viktigste er aktiviteter som trekker folk hele
døgnet, altså mer enn bare butikker. Kulturtilbud
som kino, konsertlokalet, ungdomshus og kafeer.
Folk må kunne oppholde seg i sentrum også på
kveldstid. Dessuten er gode grøntområder og god
plass til næringslivet viktig å prioritere. Strukturen
på sentrum må også ha tydelige rammer.
5
I dag
TEAM CF MØLLER
TEAM APRIL TEAM COBE TEAM DYRVIK
gate, som vil fungere som en trasé mellom
de to kjøpesentrene Stasjonen og Magneten.
Nye Ole Nielsens vei skal være hovedferdselsåre for trafikk og kollektivtilbud.
Teamet har også lagt inn 1750 parkeringsplasser under bakken. Bebyggelsen i
sentrum vil være 150.000 kvadratmeter. 40
prosent vil være boliger, 40 prosent forretninger og kontorer, mens resten av arealet
er satt av til offentlige og private tjenester.
Bebyggelsen i sentrumskvartalene vil være
i snitt fem-seks etasjer, og ni etasjer i
“Elveparken” på dagens stadionområde.
CF Møller ønsker å bevare mange av de
gamle bygningene. Lokstallen foreslås som
kaffebar og oransjeri, mens den gamle smia
kan bli til en bar. Den gamle kirka er tiltenkt
ulike kulturarrangement. Av nye tilbud i
sentrum nevner teamet hotell, kulturhus,
ungdomshus, kino, bibliotek, videregående
skole, gymsal og kollektivstasjon. Ålgårdbanen blir nevnt, men er ikke tegnet inn
på skissene.
Arkitektene er bestemt på at de offentlige
investeringene rundt torget bør komme
først i utviklingen av sentrum. De har også
lagt inn en blå-grønnfaktor, som skal sikre
en viss mengde vegetasjon i bybildet.
Slik ser CF Møller for seg Ålgård i framtida. Leilighetene i Jæderbyen ligger nærmest.
C.F.MØLLERNORGE|DRONNINGALANDSKAP|HAUGEN/ZOHARARKITEKTER|TØI|VISTAANALYSE|ERICHSEN&HORGEN
– Hvordan skal vi kunne reise til og fra sentrum?
– Vi bør kunne ta oss til og fra sentrum med bil.
Det har vi gjort lenge, og jeg tror ikke folk er villige
til å parkere langt unna for å dra på tunge handleposer. Busstilbudet må også bli bedre, og selvsagt
bør det gå tog til og fra Ålgård. Det tror jeg kommer.
C.F.MØLLERNORGE|DRONNINGALANDSKAP|HAUGEN/ZOHARARKITEKTER|TØI|VISTAANALYSE|ERICHSEN&HORGEN
– Hva må Ålgård sentrum inneholde?
– Sentrum bør inneholde næring, kommunale
servicetilbud, kultur, en videre-gående skole og
grønne områder. Elva bør være midtpunktet og et
område for rekreasjon. Boliger bør ikke dominere,
etter min smak.
Enkelt og greit
Det skal mye til for at Team Dyrvik ikke skal henge med i vurderingen helt til siste slutt. De gjør
ikke mange visjonære sprell, og
serverer kommuneadministrasjonen og politikerne et forslag
som det er enkelt å sette i gang
med. Forslaget tar utgangspunkt i mye slik sentrum er i
dag, og flytter verken på veier,
bruer eller offentlige funksjoner.
Eugen Hammer, redaktør
Der andre har foreslått flere
mindre samlingsplasser og
treffpunkter, tar Team Dyrvik utgangpunkt i området som kommunen i mange år har tiltenkt som torg - området rundt lokomotivstallen og Stasjonen.
Egentlig er det bare å sette i gang gravemaskinene og bygge
ut sentrum i neste uke.
Noen sprell har de riktignok presentert, med et fulgekikkertårn
i Store-Hølen, et 15-etasjers hotell på eiendommen til Stasjonen,
og flytting av Ålgårdbanen med tilhørende jernbanestasjon i
Litle-Hølen. Men i det store og hele er dette pent og pyntelig.
Arkitektene har foreslått å bruke høyden når de skal fylle sentrum med boliger. Team Dyrvik mener det vil frigjøre plass til
mer grøntarealer, og på dette punktet skiller de seg fra de øvrige.
Forslaget virker åpnere, grønnere og luftigere enn de andre. Nå
er riktignok illustrasjonene noe dårlige med begrenset visualisering og forklaringer, men vi oppfatter dette som grønt og luftig.
Av funksjoner i sentrum ser de for seg kino, flere parkeringshus, elvepark, amfi ved Figgjoelva, elvebad, skatepark og fiskeplasser. Veveriet vil de gjøre om til videregående skole, og i dagens
kirke ser de for seg ei kulturkirke.
Et interessant moment er den nye kjørbare tverrforbindelsen
over Figgjoelva mellom Magneten og barnehagen på Bruhammaren. Den vil jevne ut sentrumstrafikken og gjøre Magneten
mer tilgjengelig. Vi mener dette innspillet må vurderes uansett
hvilket forslag kommunen prioriterer.
Team Dyrvik mener at nye arealer til handel ikke er påtrengende. Ved å bygge ut Magneten og legge inn et nytt bolig- og
næringsbygg i Ole Nielsensvei vis-à-vis Stasjonen, mener de at
behovene for butikkarealer er tilstrekkelige i overskuelig framtid.
togstasjon
C.F.MØLLERNORGE|DRONNINGALANDSKAP|HAUGEN/ZOHARARKITEKTER|TØI|VISTAANALYSE|ERICHSEN&HORGEN
– Jeg liker det at de vil ivareta naturen og legge
opp til rekreasjon langs elva. Problemet slik jeg ser
det her, er parkeringsplasser. Tilgjengelighet er
viktig, og jeg tror det er urealistisk med et bilfritt
sentrum. Folk vil bruke bilen når de handler, og jeg
ser gjerne for meg parkeringsplasser under jorda.
Jeg lurer også på hvorfor det må være så mange
boliger i sentrum. Da ønsker jeg heller en god miks
av nærings- og servicetjenester.
5
TEAM CF MØLLER
Fargerike parasoller på torget.
C.F.MØLLERNORGE|DRONNINGALANDSKAP|HAUGEN/ZOHARARKITEKTER|TØI|VISTAANALYSE|ERICHSEN&HORGEN
4
ÅLGÅRDTORG
Utsikt fra en av boligblokkene mot dagens Jæder-fabrikk.
FREMTIDSBILDE
BOLIGERI«ELVEPARKEN»
6
Gjesdalbuen fredag 21. juni 2013
7
Gjesdalbuen fredag 21. juni 2013
NYE ÅLGÅRD SENTRUM
dom TEAM APRIL
lesernes
TEAM COBE TEAM DYRVIK TEAM CF MØLLER
22 %
50 %
av stemmene
av stemmene
Flest liker Cobe
Vi ba leserne våre stemme over hvilket
forslag de liker best. Her er dommen
fra folket.
■ Cobe: 50 %
■ April: 25 %
■ CF Møller: 22 %
■ Dyrvik: 3 %
Antall stemmer: 286
Kommentarer
fra GBnett.no
Uansett forslag, vil parkeringsbehovet
være stort dersom vi kan få en eller annen
form for Park & Ride, enten ved å gjenåpne
jernbanen eller en bussforbindelse til Forus
og Stavanger.
Det er mest realistisk at folk kan levere og
hente barn og handle med egen bil på
Ålgård. De kan parkere bilen i sentrum et
sted og ta kollektivtransport til og fra jobb
og andre regelmessige sysler. Det blir altfor
få som orker å ta tog eller buss hjem til
Ålgård, hoppe av på Solås for så å hente
ungen og tilbake til Meierikrossen for å
handle mat, før de skal til toppen av
Kleivapiggen en kjølig høstkveld.
Team Cobe
• DelerÅlgårdinnitredeler;
vannbyenisørvedutløpetavFiggjoelva,Ålgårdcity,oghølebyen
vedLitle-Hølen.
• IsørserCobeforseghotell,
rekreasjonsområder,museumog
hageboliger.
• Storahusetblirmøte-ogkonferansesenter,mensVeverietfårfunksjonsommuseum.
• Tettisentrummedfleksible
kvartalermedkontorer,boliger,
kulturfunksjonerognyttrådhus.
• Hoveddelene i sentrum blir
kjøpesentreneStasjonenogMagneten,tosamlingermedkvartaler,
samtgrøntområder.
• Turstierfraallenutenerundt
Ålgård,ogOleNielsensveisom
boulevard.
• Rådhus,kulturhus,bibliotek,
kino,torg,videregåendeskoleog
fotballøkkeisentrum.
• Nybrooverelva,medfasong
somenbomerang.
• Vilbyggeut106.000kvadratmeter.70.000avdemtilboliger.
28.00kvadratmetermedgrøntområder.
• 1500parkeringsplasser.
Team CF Møller
• Fotgjengeren må være i sentrum,ogtotredjedeleravsentrumsarealettilmyketrafikanter.
• EtnettverkavstierskalgåmellomnutenerundtÅlgårdoginn
motsentrum.
• EnavstienelederutiFiggjoelva,
hvordukanstoppeietfuglekikkertårn.
• Isentrumkommeretparkområdemedkanalogbystrand.Deter
ogsåplanlagtatdukankjørebil
inntilboligområdene.
• VildøpeomgamleOleNielsens
veitilDagnyMellgrensgate,som
vilfungeresomentrasémellom
detokjøpesentrene.
• NyeOleNielsensveiskalvære
hovedferdselsåre for trafikk og
kollektivtilbud.
• 1750parkeringsplasserunder
bakken.
• Bebyggelsenisentrumvilvære
150.000kvadratmeter.40prosent
vilværeboliger,40prosentforretningerogkontorer,mensrestenav
arealetersattavtiloffentligeog
privatetjenester.
• Lokstallenforeslåssomkaffebar
ogoransjeri,mensdengamlesmia
kanblitilenbar.
• Planleggerhotell,kulturhus,
ungdomshus, kino, bibliotek,
videregående skole, gymsal og
kollektivstasjon.
25 %
3%
av stemmene
av stemmene
Et godt Park & Ride-tilbud og et kollektivtilbud basert på en skikkelig kartlegging
av folks daglige kjøreturer kan være til
fordel for alle.
Ian Castle
CF Møllers forslag virker mest realistisk,
med biltrafikk inn til boområdene. Jeg ser
ikke noe behov for turstier ut av sentrum
og fuglekikkertårn, det er jo ikke akkurat
vanskelig å komme seg ut i naturen i
Ålgårds-området.
Det som er viktig dersom vi skal ha et levende sentrum, er en kombinasjon av at det
er mange som bor i sentrum, og at befolkningen i randsonen har en enkel måte å
komme seg til og fra. Kollektivknutepunkt
kan vi heller ha på Opstad, og da fortrinnsvis buss eller tog som går direkte, uten noe
som helst stopp mellom Ålgård og Forus.
Største utfordringen for alle forslagene er
parkeringsplasser. Dersom folk skal bo i
sentrum må de enten ha et veldig godt
kollektivtilbud eller mulighet til å parkere
nær egen bolig.
Tormod Ruud
Stilig med trekantet bro og bra med luft
ned til elva på Team Cobe sin skisse. Aprils
forslag er altfor trangt.
Anders Grimsmo
Stemmer på CF Møller. Tror det forslaget vil
skape mest liv og gode opplevelser.
Jarle Tronerud
4
Team April
• Delersentruminnisjudelområder;Magneten,solsiden,kirkebakken,midtbyen,skolekvartalet,
Bruhammarslettaogelvesletta.
• VilgjenåpneÅlgårdbanenog
lede toget inn til sentrum og
Ålgårdstasjon.Biltrafikkenskalgå
pågamleOleNielsensvei.
• RundkjøringavedHølenblir
foreslåttsenket,slikattogetpassereroverveien.
• Almenning med offentlige
funksjoner,blantannetdennye
kirka,videregåendeskole,togstasjon,ungdomshus,kino/scene,nytt
rådhus,bibliotekogsvømmebasseng.
• Foreslår nye omsorgs- og
eldreboligerogbarnebondegård.
• Veveriet blir kulturskole,
gründerfabrikk,ogmuseum.På
parkeringsplassenutenforerdet
tegnetinnenpark.
• Storahusetbliromgjorttilpensjonatoghybler.
• Foreslår864nyeboligerisentrum,blantannetiboligkvartaler
nedmotelvaogterrasseleiligheter.
• Tenkervannsomendelavbybildet,ogvilleggeelvaiulikeløp
gjennomsentrum.
• Vilikkehastoreparkeringsplasser midt i sentrum, men
langsgåendegateparkeringhvor
determulig.
Team Dyrvik
• ForeslårtogstasjoniLitle-Hølen.
• Kjørbarveiforbindelseoverelva.
Slikblirsentrumpåhversideav
elvaknyttetsammen,ogduskal
kunnekjørefraBruhammarentil
OleNielsensvei.
• OleNielsensveibestårsomidag,
ogdetbyggesutiendastørregrad
langsveien.
• FratogstasjoneniLitle-Hølen
kandugåsøroverforbiStasjonen
ogtorget.Likevedtorgetplanlegges
kinooghandlegate.
• PåtoppenavkjøpesenteretStasjonen,erdettegnetinnetfemtenetasjershotell.
• Videregåendeskoleplanlegges
iVeveriet,ogparkeringsplassenvil
blidekketovermedenskolegård. væreomlag1000arbeidsplasser.
• FolkebadveddagensJæder-fab- • Bilfrittsentrum.
rikk.
• Skatepark og uteområde bak
MagnetenogUdlahuset.
• Arkitekteneserforsegboligeri
Stem på hvilket Sentrum du ønSker deg på gbnett.no
smårekker.Høydenvarierermellomtreogåtteetasjer.
Filip blaauw - tekst og grafikk
Illustrasjoner:
• Leggeropptilmellom800og
[email protected]
de respektive arkitektkontorene.
1000boliger,ogpåÅlgårdskaldet
Gjesdalbuen fredag 21. juni 2013
Gjesdalbuen fredag 21. juni 2013
NYE ÅLGÅRD SENTRUM
Bjarte espedokken - tekst
[email protected]
Annette S. Gilje, butikksjef
– Hva må Ålgård sentrum inneholde?
– Det som vi må ha på plass er et torg eller
et samlingspunkt. Dessuten er det kjekt
med en park der det går an å sette seg ned.
Jeg ønsker også to flotte kjøpesenter med
noe som binder dem sammen. For eksempel en trasé. Det bør også være en stor,
felles parkeringsplass i midten, slik at det er
lettere å gå til begge senterne. Det er plass
til mye på Ålgård, og jeg synes det bør bli
flere ungdomstilbud som ikke handler om
sport. Det er dessuten ikke så mange samlingspunkt på kveldstid. Bowling hadde for
eksempel vært kjekt.
– Hvordan skal vi komme oss til og fra sentrum?
– Jeg synes det er greit i dag, men at det
kan bli bedre. Det er fine ruter til og fra
sentrum, men vi bør ha noe som gjør at det
frister å bruke beina. Det hadde blitt
seende fint og reint ut.
– Hva blir viktig for å skape liv og samle folk i
sentrum?
– Vi må få alt det Ålgård har behov for, og
stoppe handelslekkasjen. Det vil gi mer liv
på dagtid. En flott park, og arrangementer
for voksne og barn vil også kunne skape liv.
dom TEAM APRIL
lesernes
TEAM COBE TEAM DYRVIK TEAM CF MØLLER
Rune Haaland, figgjobu
– Hva må Ålgård sentrum inneholde?
– Jeg mener man må ha det som er vanlig i
et sentrum, med butikker og servicefunksjoner som hører til. Jeg tror også at et torg
med kortreist mat kunne vært noe som
passer på Ålgård. Kino har jeg ikke tro på,
og jeg mener at en må passe på at det en
allerede har overlever. Det jeg har savnet i
sentrum er et sted som det går an å sette
seg ned for å spise en matbit og drikke
kaffe.
– Hvordan skal vi komme oss til og fra sentrum?
– Når veien legges om, blir det nok færre
som kjører innom Ålgård. Men jeg mener
man må få et skånsomt sentrum. Det betyr
ikke at en ikke skal ha biltrafikk, men at en
skal ha en sterk begrensning av den. Parkering i utkanten, gjerne kombinert med
grøntareal hadde vært fint. Dessuten må
Ålgård legge forholdene til rette for folk
som går og sykler.
– Hva blir viktig for å skape liv og samle folk i
sentrum?
– Jeg tror at mye av det sosiale kan knyttes
Vi ser jo at når det skjer noe, stiller som
regel folk opp. Jeg tror også det er marked
for en kjempekoselig utekafé, som har
skjenkebevilling. Der kan en sitte med
barna i fint vær på dagen, og treffe andre
på kvelden.
– Blir det viktig å få til et signalbygg?
– Nei, jeg tror ikke det er avgjørende for at
Ålgård skal fungere eller ei. Vi har jo Kongeparken som et landemerke.
– Hvordan skal en utnytte elva, og hvordan bør
turmulighetene være?
– Det å kombinere elva og en park, litt på
samme måte som Sandvedparken i
Sandnes, hadde vært flott Det bør
dessuten være lett for folk med både
barnevogn og rullestol å komme seg fram.
til det å innta mat og drikke. En kaffebar
eller noe moderne for ungdommen kunne
vært noe. Det må uansett ikke bare appellere til de eldre.
– Blir det viktig å få til et signalbygg?
– Nei, jeg vil heller ha en signalpark. Det tror
jeg ville gjort Ålgård sentrum attraktivt.
– Hvordan skal en utnytte elva, og hvordan bør
turmulighetene være?
– Jeg har oppfattet elva som noe det er
knyttet sterke begrensninger til. Elva kan
inngå som en del av parkområdet. Den er ei
fantastisk perle som veldig mange kjenner
til. Det å knytte en sti og noe grøntområde
til denne, tror jeg hadde vært veldig bra.
Magne Audun Berge, bussjåfør
Henry Tendenes, Jæren friluftsråd
– Hva må Ålgård sentrum inneholde?
– En må utnytte den verdifulle delen av
Figgjoelva som renner gjennom sentrum,
og lage et godt grøntområde langs denne.
Dessuten må vi få gode tverrforbindelser
mellom kjøpesentre og grøntområder.
– Hvordan skal vi komme oss til og fra sentrum?
– Vi må ha en plass å parkere, og det må
være mulig å komme til med bil, folk skal jo
ha med seg noen varer hjem. Videre blir det
viktig å få på plass grønne korridorer fra
byggefeltene slik at en kan rusle eller sykle
ned til sentrum. Vi må også ha en fleksibel
kollektivtransport, som transporterer folk
når de vil.
– Hva blir viktig for å skape liv og samle folk i
sentrum?
– Jeg tror den største utfordringen er at en
kan være ute i sentrum uten å bli våt og
kald. I Bodø har de klart å bygge tak over
deler av sentrum. En forbindelse der en kan
gå tørrskodd mellom Magneten og Stasjonen hadde vært spenstig. Jeg håper det
kan være grunnlag for eksempel for lunsj-
5
kafé eller kaffebar i sentrum. Videre tror jeg
det er viktig at det er folk som bor der, for å
skape liv.
– Blir det viktig å få til et signalbygg?
– Tidligere har flere byer villet ha en høy
bygning, slik som høyhuset på Bryne, men
jeg ser ikke på dette som viktig på Ålgård.
– Hvordan skal en utnytte elva, og hvordan bør
turmulighetene være?
– Elva blir livsnerven i et levende sentrum,
og det er viktig å bevare de grønne
områdene i sentrum. Framfor at elva
trenger å gå midt igjennom sentrum, ser jeg
for meg et rekreasjonsområde der det vil
være mulig å trekke seg litt tilbake. Elva vil
være et unikum.
Caroline madsen og Kari Brekken vil ha konserthus og kino til ålgård (foto: filip Blaauw).
Slik vil de ha Ålgård sentrum
Jørn Åge Mjøs, butikksjef
Bjarte espedokken - tekst
– Hva må Ålgård sentrum inneholde?
– Jeg synes det bør inneholde noe for ungdommen, i form av kino, bowling eller
kulturhus, slik at det ikke er behov for å
reise til Sandnes for slike aktiviteter. Egentlig er det litt vanskelig å si, fordi det spørs
hvor mye Ålgård vokser. Det er ikke alt det
er plass til uten befolkningsgrunnlag. Jeg
tror for eksempel at det vil være vanskelig å
drive en kaffebar slik det er nå. Videre
kunne jeg tenkt meg at det ble åpnet en vei
mellom kjøpesentrene, og at det ble en
mulighet for å gå tørrskodd mellom dem.
En tunnel med glasstak hadde vært veldig
bra. En felles parkeringsplass hadde heller
ikke vært dumt.
– Hvordan skal vi komme oss til og fra sentrum?
– Jeg tenker av hovedandelen av biler bør
gå på utsiden av sentrum, slik som nå. Det
greieste hadde vært en gågatefunksjon i
sentrum, der det ikke er biler i stadionområdet. De fleste på Ålgård bor jo også i gåavstand til sentrum.
– Hva blir viktig for å skape liv og samle folk i
Kari Brekken og
Caroline Madsen
ønsker seg både kino
og konserthus i nye
Ålgård sentrum.
sentrum?
– Noe lignende Jærdagen hadde vært noe
for å dra folk, og å ha aktiviteter på torget i
forbindelse med Vannfestivalen hadde
hatt en samlende effekt.
– Blir det viktig å få til et signalbygg?
– Nei, jeg tror ikke det. Det kan godt
komme ei fin fontene eller noe på torget,
men jeg tror ikke det er avgjørende.
– Hvordan skal en utnytte elva, og hvordan bør
turmulighetene være?
– Det er jo litt restriksjoner på hva som er
lov å gjøre nær elva, men det hadde vært
flott om det gikk en tursti, gjerne med små
sittegrupper nedover elva. Dette området
kunne vært belyst.
[email protected]
Mitt sentruM: De siste ukene har
tiendeklassingene Kari Brekken og
Caroline Madsen hatt arbeidspraksis i Gjesdalbuen. På sin siste dag
på jobb, fikk jentene i oppgave å
tegne sitt sentrum.
– Vi ønsker at det skal skapes
noe nytt i sentrum. Ett av de andre
forlagene ville bygge svømmehall,
men det har vi jo allerede, og å
flytte denne ville gått utover ungdomsskolen, sier jentene.
Blant det nye de ønsker skal bygges i sentrum, finner vi blant annet
kino, konserthus og restaurant.
– Mellom Stasjonen og kinoen
kan det være en glassovergang, slik
som i Sandnes, foreslår de.
– Vår framtid
– Dette er vår framtid, og det er vi
som sitter igjen med sentrumet
som bygges nå, sier Kari.
Jentene mener at engasjementet blant ungdom om hvordan
det nye sentrumet skal bli seende
ut, er for lavt.
– Jeg tror det er mange som ikke
tenker over at sånn det bygges nå,
vil det bli i framtida, sier Caroline.
Vil utVide magneten
Jentene mener at den gamle kirka
bør rives, og erstattes av en gravplass.
– Vi har lyst på forskjellige aktiviteter som kan samle folk. På stadiontomta har vi derfor satt opp
et konserthus, som kan brukes til
for eksempel UKM (ungdommens
kulturmønstring, red.anm).
Jentene sier heller ikke nei til
noen flere butikker.
– Vi foreslår å utvide Magneten,
og bygge den sammen med bygget
der blomsterbutikken og Søss & di
ligger, sier de.
SandStrand Ved elVa
I likhet med noen av arkitektene
som har tegnet fire ulike sentrumsplaner, ser jentene for seg en
videregående skole på motsatt side
av elva.
– Vi ser også for oss å åpne
gamle Ole Nielsensvei, og lage en
rundkjøring og ei bru over til skolen, sier de.
På den samme sida av elva
ønsker de også å lage til en tursti,
med ei sandstrand ned mot elva.
– Vi ønsker oss flere møteplasser.
I stedet for å finne på noe hjemme,
kunne vi vært der på for eksempel
kveldene. Det hadde vært kjekt,
avslutter de.
Dette blir tegningen over nye Ålgård sentrum, dersom jentene får det som de vil.
– Hva må Ålgård sentrum inneholde?
– Det bør være et sentrum slik som andre
steder, med muligheter for å spise, handle
og å slappe av. I gamle dager hadde vi også
kino, og en restaurant hadde heller ikke
vært dumt. Men det er klart at dette krever
en del folk. Videre har Magneten havnet litt
i bakevja, så hvis en hadde klart å finne en
måte slik at dette ikke ble et tomt varehus,
hadde det vært en fordel.
– Hvordan skal vi komme oss til og fra sentrum?
– Med tanke på parkeringsplasser, er Ålgård
såpass lite at det fungerer sånn det er i dag,
og det blir viktig å gjøre sentrum best mulig
tilgjengelig. Busstilbudet på Ålgård synes
jeg for øvrig er noe skjevt. På Fiskebekk har
de buss, mens innbyggerne på den andre
siden må gå mye lenger.
– Hva blir viktig for å skape liv og samle folk i
sentrum?
– Det må være litt av hvert å finne på. Nå er
det ingenting som trekker folk ned om
kvelden, så for eksempel noen små kafeer
hadde vært fint. Vi bussjåfører ser at det er
mange ungdommer som reiser til Sandnes
om kveldene. Det bør derfor komme noe
som gjør at de slipper det.
– Blir det viktig å få til et signalbygg?
– Det er ikke så lett å si, men om vi får noe
som kan tiltrekke folk til Ålgård, hadde jo
ingenting vært bedre.
– Hvordan skal en utnytte elva, og hvordan bør
turmulighetene være?
– Jeg går veldig mye, og synes det er greit
slik det er i dag. Det er samtidig klart at elva
ikke må forsvinne, og det gjør ikke noe om
den blir gjort mer synlig, for eksempel ved å
ta vekk litt kratt og slikt.
Elin Hakvåg, miljøarbeider på GUS
– Hva må Ålgård sentrum inneholde?
– Vi må få noe for folk i alle aldre. Jeg
savner for eksempel benker og muligheter
for å kunne være mer sosiale. Dessuten
kunne jeg tenkt meg et parfymeri i tillegg til
flere kjedebutikker. Jeg føler mangelen på
dette er noe av grunnen til at mange reiser
ut av Ålgård for å handle. Videre vil kafeer
og en kaffebar være noe sosialt som kan
trekke folk.
– Hvordan skal vi komme oss til og fra sentrum?
– Jeg er veldig for å åpne Ålgårdbanen,
men synes samtidig at Ålgård har et bra
kollektivtilbud. Det som mangler er busser
som går litt mer fra utkanten av kommunen. Ellers er jeg fornøyd med det slik
det er. Det er bare å gå ut.
– Hva blir viktig for å skape liv og samle folk i
sentrum?
– Jeg tenker at det kan komme en kaffebar,
som eventuelt kan servere alkohol i helgene. I Flekkefjord har man fått til et sentrum som er populært for familier. Der er
blant annet en scene som lokale band står
på om ettermiddagen og kvelden. Folk
sitter ute og drikker kaffe, og unger leker.
Underholdning ville gjort Ålgård til en sam-
lingsplass.
– Blir det viktig å få til et signalbygg?
– Det er ikke nødvendig så lenge vi har gode
butikker. Vi trenger ikke alt, bare vi har noe.
– Hvordan skal en utnytte elva, og hvordan bør
turmulighetene være?
– Elva blir ikke godt nok utnyttet. Det var
noen som snakket om å lage en elveby. Det
synes jeg var en vanvittig bra idé. Elva blir
ikke brukt godt nok i dag, og kunne gitt
gode turmuligheter med aktiviteter rundt
og plasser det er fint å sette seg ned. En
kunne også godt ha satt opp en kiosk der.
Dette alternativet fikk
flest stemmer av leserne
på GBnett.no
»
Hva koster idretten?
Gjesdal er Norges yngste kommune. Med det menes at gjennomsnittsalderen på innbyggerne
er 35 år. Det gir et aktivt lag- og foreningsliv i kommunen. Gjesdalbuen satte derfor søkelyset på
hvor mye det koster å være aktiv i kommunen. Det viste seg å være store forskjeller på hvor mye
penger foreldrene måtte ut med i ulike lokale lag og klubber. Avisa snakket med både barn, foreldre
og idrettsråd. Målet var hele tiden å få svar på hvorfor det er så store forskjeller. Nå står felles
kontingentsatser på dagsorden i idrettsrådet. Gjesdalbuen kommer til å følge saken tett. Det har vært
et stort engasjement i saken, både på Facebook og langs sidelinjen på fotballbanen.
Pj-metode i ungdomsredaksjonen
Gjesdalbuens ungdomsredaksjon jobbet etter public journalism-metodene da de ville lage en sak på
den årlige diskusjonen om hvorvidt elevene skal delta på skolegudstjeneste eller ikke. Ungdommer
som er berørt av dette ble viet stor plass i oppslaget. Det skulle vise seg at avisa med avdekket at
det hadde vært dårlig kommunikasjon mellom partene (FAU, elevråd og rektor). FAU besluttet å
opprettholde skolegudstjenesten, mens elevrådslederen ønsker å fjerne denne tradisjonen. Avisa vil
følge opp med ny sak om temaet i god tid før skolegudstjenesten i 2014.
Identitet
Den nedlagte Ålgårdsbanen er en av de mest populære diskusjonssakene på nettsidene til
Gjesdalbuen. Da avisa fikk tips om at en mann hadde gjenskapt banen i miniatyr, leide de et 20
meter langt lokale på et kjøpesenter for å sette opp banen, og inviterte leserne til utstilling. Tema ble
Ålgårdbanen i et historisk- og framtidsperspektiv. Avisa lagde annonse for utstillingen, og samlet inn
historisk materiale. Utstillingen fikk bred dekning på kommunens hjemmeside, og både ordfører
og rådmann kom for å se. Avisa vil nå invitere sentrale personer til dialog om veien videre for denne
nedlagte jernbanelinjen. Det er også planer om å arrangere et folkemøte. På Gjesdalbuens nettsider
er det også lagt ut en video om miniatyrbanen.
n
OPP
Søgne og Songdalen
Budstikke
Kommunal-
«Politikerne gjør det på politikermåten, formelt og korrekt
med planprogram, planforslag, høringer og debatt i politiske
organ. Bank, bank. Så har vi vedtatt nok en plan. Ei avis må
selvsagt spørre folket, for det er de som skal stå i sentrum i et
Oppdal der visjonen for et nytt sentrum er
Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd.»
– Fra serien Folket i sentrum
OPP ville vekk fra lettvinte løsninger som å ta telefoner i stedet for å gå ut og snakke med folk. De ville fokusere på case
og bilder av folk i stedet for trøtte byråkrater. I dag forteller avisa at prosjektet er en veldig fin bevisstgjøring i det daglige.
De har fått public journalism-tankegangen inn i flere saker.
– Vi ønsker å være mer ute blant folk, på for eksempel ungdomsskoler og kafeene. Vi ser at folk har masse meninger
hvis du slipper dem til og involverer dem, men det kommer ikke av seg selv. Når du setter deg ned og prater, og forklarer
premissene, så oppstår dialogen og meningsutvekslingen. Slik har vi gjort det noen ganger, som med kafégjestene om
E6-problematikken og sentrum. Da skjedde det at folk som flyttet seg vekk fra oss (det er «farlig» å snakke med avisa),
flyttet seg inntil oss når det hadde gått en stund og de oppdaget at dette var interessant, forteller redaktør Per Roar
Bekken i OPP.
For journalistikken handler det for OPP om å ta tak i saker, og forfølge dem. Kanskje prioritere ned antall saker, og heller
satse hardere på dem som er viktige.
– Vi kan fort bli aviser som blåser opp uvesentligheter og enkeltnyheter, uten at de har stor betydning i de lange løp. I
stedet bør vi ta tak i de viktige og relevante sakene, som angår mange, og der avisen kan bidra med løsningsorientert
journalistikk, sier Bekken.
Folket i sentrum
En av de virkelig viktige og relevante sakene er «Nye Oppdal sentrum» – en lang serie i ni deler som ennå ikke er
avsluttet. Bakgrunnen er at reguleringsplanen for Oppdal sentrum skal forandres. Arkitekter har laget utkast, og planen
skal til politisk behandling. Men før den havner på de folkevalgtes bord har OPP vært rundt til innbyggerne med kart,
blokk og blyant for å høre deres meninger. De har oppfordret leserne sine til å mene noe på Facebook, avisens nettside og
ved å sende mail til reaksjonen. De har oppsøkt skolene og de lokale butikkene i sentrum.
– Mange ting i et lokalsamfunn er alt for viktig til å overlate det til politikere og byråkrater, som enten dropper å måle
tempen i lokalsamfunnet eller arrangerer folkemøter som sjelden drar i gang nye tanker eller treffer folk, sier Bekken.
– I denne saken ville vi ta grep tidlig i prosessen for å unngå at debatten ble kuppet av byråkrater og ble til en
skinndebatt. Tanken er videre å bringe sammen de ulike gruppene vi har samtalt med i sentrumsserien, og koble disse
sammen med arkitektkontoret Oppdal kommune bruker til å utvikle et nytt sentrum. Sammen kan vi da utvikle et
høringsnotat, med vekt på de innspillene brukerne mener er viktige å få med i et nytt sentrum. Slik lager lokalavisa et
høringsnotat til Oppdal kommune på vegne av innbyggerne i Oppdal, sier redaktør Per Roar Bekken i OPP.
16 F
REDAG
FREDAG 7. JUNI 2013
7. JUNI 2013
■ Flere grønne lunger
■ Intim gågate
17
■ Skape mer liv og røre
Beboere vil ha mer folkeliv
BOR I SENTRUM
Folk vil se folk. Skap
mer liv og rydd opp i
rotet, ber to naboer
som bor midt oppe i
det sentrumsbildet vi
skal fornye.
Oddrun Gimse og Bente Volden er
naboer rett over gangen for hverandre
og to av stadig flere oppdalinger som
flytter til den innerste sentrumskjernen i Oppdal. Flere skal det bli når
politikerne legger opp til fortetting i
sentrum med kombinerte leilighetsbygg og forretningsbygg.
– Ja, takk, sier de to som trives midt
i smørøyet.
Volden flyttet fra enebolig i Sildreveien til Nyvold-bygget i Inge
Krokannsvei på høsten i fjor, og angrer ikke. Før var bilen i daglig bruk,
nå kan det gå mange dager mellom
hver gang hun og mannen Alf Godtland setter seg i bilen.
Trafikkstøyen fra Inge Krokannsvei
høres godt, og Bente blir litt bekymret
når hun hører at veien blir enda mer
en lokal hovedvei når E6 flyttes hakket lenger unna. For dagens E6 skal
bli en gågate med kun liten biltrafikk.
Det hilser de to velkommen.
For begge ønsker seg en trivelig,
intim gågate i sentrum med små nisjebutikker og kafeer. I motsetning til
dagens gågate, en lite brukt gangvei
på baksiden av butikkene.
– Ja, vi må ha en gågate med liv og
røre, og ikke bare to meter bred som
vi knapt kan sykle på, sier Volden
som savner et sted å sette seg ned i
sentrum og ta en kopp kaffe. Et sentralt torg med en scene for en sommerfest eller en musikkfestival.
– Hva kjennetegner et godt sentrum?
– Et yrende folkeliv, kommer det fort
fra Volden.
– Vi er nysgjerrige, og liker å kikke på
folk. Slik er det, fortsetter hun og
Gimse henger seg på.
– Når vi er ute og reiser oppsøker vi
jo plasser der vi kan sette oss ned med
en vin eller kaffe, og se på mye folk.
Det høres merkelig ut, men det er jo
det vi gjør, forklarer Gimse.
TRIVELIGERE
Oppdal sentrum har fått mange karakteristikker opp gjennom årene, og
blitt nevnt som ett av landets styggeste. Gimse og Volden er heller ikke
fornøyd.
– Sentrum er forferdelig rotete, det er
et virvar av byggestiler, skifer, treverk
og treverk som skal bli fin om hundre
år. Det skal jo glede oss som lever nå,
sier Gimse.
– Er det trivelig å gå i sentrum?
– Nei, jeg har bodd i London i ti år.
Det er triveligere å gå der med tanke
på alle parkene, alle grønne lunger, all
beplantning. Skal jeg se en beplanting
i sentrum må jeg gå i rundkjøringa
ved Domus. Oppdal sentrum er ikke
innbydende, mener Gimse.
Begge to vil ha mye mer grønt.
– På bekostning av hva?
– Når E6 flyttes må det jo bli plass til
å få mer grønt? Spør Gimse.
Høgvangparken er det få unge oppdalinger som kjenner til. Bente Volden
er født i Oppdal, og husker tida da
det var musikk og liv i Høgvangparken. Men heller ikke Volden har fått
med seg at paviljongen ble revet for ti
år siden, selv om den ligger et steinkast fra hennes arbeidsplass på YXstasjonen.
– Kan vi ofre den for å få andre
grøntområder i sentrum?
– Ja, samstemmer duoen før Volden
fortsetter.
– Det er bedre å ha noen små grønne
lunger framfor en stor park som ingen
bruker, vi må gjøre det mer innbydende i sentrum.
– Vi må ha noe som er mer synlig fra
veien, Høgvangparken er kun for lokale, sier Gimse og tar et lite sidesprang fra sentrum. Lørdag skal
Kullsjøen renskes opp. Det er naboene i Inge Krokanns vei glad for.
– Det må styrke Oppdal sentrum at
vi får rensket opp en slik liten perle,
sier Gimse.
PARKERING
Den store debatten når Oppdals sentrum skal formes på ny, er spørsmålet
om hvor vi skal parkere bilen.
– Parkering må til, innrømmer
Gimse som i likhet med Volden har
parkeringsplass i kjelleren slik alle nye
leilighetsbygg i sentrum må ha. Utenfor kan det til tider bli trangt.
– Når det er store arrangementer står
bilene på plena vår, sier Volden.
– Parkeringshus eller parkering på
åpne plasser som i dag?
– Det burde vært samlet mer. Parkeringshus er praktisk, men mange er
redd for å kjøre i slike hus. Det er lettere å svinge inn på en plass, et parkeringshus kan være trangt, sier Volden.
– Parkeringsavgift?
– Jeg vet ikke om det er så vanlig på
bygdene. Men det bør ikke være noe
problem, folk er vant til å betale i
byene, sier Gimse.
Etter en liten debatt ender de to opp
med at parkeringshus kanskje ikke er
så dumt.
– Vi trenger ikke mer asfalt enn i dag,
Folket i sentrum
■ Om to år er E6 flyttet, og OPP inviterer i ukene framover ulike lesergrupper
til å tegne Oppdals nye sentrum.
■ Har du ideer eller forslag, send dem
til [email protected], kom innom
oss på Grønt hus eller ring oss.
■ Innspillene vi får vil bli samlet sammen til en felles høringsuttalelse fra leserne av OPP som kommunen får
oversendt.
Hittil i sentrumsserien:
19. april: Kunsthåndverkere på torget
26. april Pensjonistene på kafe
3. mai: Bankfolket på lunsjrommet
16. mai: Bilselgeren ved E6
24. mai: Elevene på ungdomsskolen
7. juni: Beboere i sentrumskjernen
vi kan ikke bruke de nye flatene vi får
til parkering, er Voldens klare melding.
– Vi må informere bedre om de parkeringsplassene som ofte står tomme,
som den nede ved treningssenteret,
mener hun.
– Hvis parkeringshus plasseres i utkanten av sentrum og ikke vises for
godt, er det greit. Parkeringshus kan
bli skjemmende midt inne i sentrum,
mener Gimse før Volden kommer med
en annen idé.
– Med parkeringshus i utkanten
kunne vi hatt gratis sykkelutleie derfra så kunne folk sykle inn i sentrum.
,,
Det ser ikke ut rundt
mange butikker i Oppdal,
det er rotete. Vi må rydde
opp, det er alt for mye
forsøpling.
Vil ha mer
parkering
ARKITEKTUREN
– Det var finere før, sentrum har forandret seg til det verre. Domus var jo
en fin trebygning. Når de legger ut
gamle bilder fra Oppdal sentrum på
Facebook, det er jo så fint! Sier Volden som erkjenner at det ikke går an
å skru tida tilbake.
– Vi må godta forandringer, sier Volden og synes både Aunasenteret og
Skifer Hotel er fine bygg. Torgsentret
og Domus derimot får tommelen ned.
– Skulle vi hatt strengere regler for
arkitekturen i sentrum?
– Det er helt greit at det er en blanding. Det er for sent å gjøre noe med
byggeskikken, vi kan ikke rive alt som
er stygt.
– Kanskje vi skulle hatt mer ens
farger, foreslår Volden som gjerne vil
ha flere beboere i sentrum.
– Fortetting er bra, selv om jeg ikke
ser for meg hvordan det kan gjøres,
sier Gimse. Volden er enig, men
mener det kan bli for tett også.
– Det nye Marionbygget i Høgmoveien ble ikke bra. De burde ikke
plassere et så stort bygg på ei så lita
tomt, sier Volden som imidlertid berømmer boligutbyggeren i sentrum og
Vikaveien for både fine bygg og fine
uteområder rundt byggene.
Det er det ikke overalt. For en ting
er de to enige om kan gjøres, næringslivet og oppdalinger må alle ta ansvar
for å rydde opp rundt sine lokaler og
butikker.
– Det ser ikke ut rundt mange butikker i Oppdal, det er rotete. Vi må
rydde opp, det er alt for mye forsøpling, mener Volden.
AKTIVITETSTORG
Volden bruker sykkelen ofte og sykler
via Auneveien og Høgmoveien til
jobben. En mer samordnet sykkelsti
tvers gjennom sentrum hadde hun
takket ja til, det samme til et torg som
hadde tilbud og aktiviteter både for
barn og gamle.
– Det må være noe innbydende som
folk ser når de kjører forbi, sier
Gimse og Volden foreslår at dagens
torg får lekeapparater med sitteplasser
rundt, et sted som er lett synlig fra
nye E6. Volden etterlyser gode uteplasser på torget der folk kan sette seg
ned med en kaffe og is når det er finvær. Det skjer jo iblant i Oppdal også.
– I dag står det jo noen benker i hytt
og pine, sier Gimse oppgitt.
– Det er for dødt her, konkluderer
Volden og Gimse er enig.
Sentrumsbeboere er ikke redd for
nattesøvnen. For Oppdal sentrum
mangler først og fremst liv.
PER ROAR BEKKEN
COOP-sjef Morten Erik Stulen (bildet) vil fortsatt kombinere torg og parkering.
I en høringsuttalelse til Oppdal kommune mener Stulen det fortsatt er stor
underdekning på parkeringsplasser i
Oppdal sentrum. Han viser til en elleve
år gammel undersøkelse som Oppdal
Næringsforening (ONF) fikk gjennomført, som viste en underdekning på ca
500 parkeringsplasser.
«Ut fra utvikling og endring av sentrumsbildet som har vært de siste 10
årene er denne underdekningen minst
like stor i dag, skriver Stulen i høringsbrevet. Det er sendt i forbindelse med
oppstarten av arbeidet med ny reguleringsplan for Oppdal sentrum.
Den skal erstatte den gamle fra 2002,
og siden da har Oppdal kommune
gjennomført en arkitektkonkurranse der
vinnerutkastet Oppdal+ legger opp til å
fjerne alle store parkeringsplasser i sentrum. Det skulle erstattes med flere parkeringshus i utkanten av sentrum med i
alt 900 parkeringsplasser.
Forslaget ble mottatt med hoderysting
av ONF og Stulen, som mente kommunen dyttet ansvaret for å løse
parkeringsfloken over på private
næringslivsaktører.
TORGET
Politikerne la imidlertid føringer på
reguleringsarbeidet og i vedtaket fra juni
2011 heter det at «det må legges til rette
for at de som ferdes med bil, fristes til å
stoppe og på en enkel måte få klarert
parkering. Det må til enhver tid finnes
sentrale parkeringsplasser/parkeringshus
som dekker nødvendig behov og som er
tilpasset næringsdrivendes virksomhet».
Stulen peker på Oppdal som knutepunkt og to store ferdselsårer som gir
stor gjennomgangstrafikk. Han mener
det er av uvurderlig betydning og et fundament for handels-Oppdal at god tilgjengelig blir vektlagt i planleggingen av
et nytt sentrum.
I dag er torget i Oppdal en parkeringsplass. Det vil Stulen at det fortsatt skal
være.
«Ett godt synlig og tilgjengelig torg i
Oppdal sentrum må opprettholdes.
Dette kan kombineres med parkering,
aktiviteter (eks Fårikålfestivalen) og
salgsboder», skriver Coop-sjefen.
PER ROAR BEKKEN
TO GODE NABOER: Bente Volden
og Oddrun Gimse er naboer i Nyvoldbygget og bor dermed bare
en kort spasertur fra en sentrumskjerne de to har mange ideer for
i denne samtalen med OPP
[email protected]
[email protected]
,,
12 F 14. J 2013
Den gode nyheten: Norges styggeste sentrum skal få en ekstrem makeover
Den dårlige nyheten: Det vil ta hundre år før det blir bra
REDAG
UNI
Her er Oppdals nye gågate
FREDAG 14. JUNI 2013
E6-OMLEGGING
Kutt
parken
Full av biler i dag, tom
om to år. – Alt for bred,
mener arkitekt Kyrre
Riise og tar en første
spasertur i Oppdals
framtidige hovedgate.
Den glemte
Høgvangparken ved meieriet mener
Kyrre Riise vi
kan glemme.
Den kan bygges ned.
– Tida for slike
folkeparker er
forbi. Det er
gågaten som
blir parken
vår, her blir
det lommer
mellom bygg
som blir de
nye parkene.
Vi bør ikke ha
en stor park,
men en kompakt sentrum.
Oppdals Karl Johan, er drømmen til tidligere Domus-bestyrer og Sp-politiker Sivert Vindal. For i 2015 kan oppdalinger
spasere på dagens E6 som i realiteten blir
ei gågate. Men ikke som Karl Johan, håper
arkitekt Kyrre Riise som sitter i arbeidsgruppa som skal meisle ut hvordan Oppdals nye sentrum skal se ut.
På bordet ligger arkitektkonkurransen
Oppdal+, noen korrigerende politiske innspill, samt mange gode råd fra innbyggere
i Oppdal gjennom OPP sin serie «Folket i
sentrum».
– Nei, vi bør ikke få ei bred paradegate.
Da har vi mislyktes. Jeg håper vi kan
skape ei gate som viser aktivitet. Det er
viktig at vi underbygger hva Oppdal skal
være også gjennom hvordan vi løser sentrum, mener Riise.
For på sensommeren legges det fram en
Masterplan som trolig vil understreke at
Oppdal bør markedsføre seg som ei bygd
for aktive folk. Da kan ikke biler og parkering være det som møter folk i sentrum,
påpeker Riise.
NORGES STYGGESTE
Arkitekten mener Oppdal må redusere
åpne parkeringsplasser og store, brede
gater av en annen og helt naturlig grunn.
– Ei stor og bred, snorrett hovedgate blir
en vindtunnel i Oppdal. Det vi minst av alt
trenger 545 meter over havet, som har vinter halve året, er store, åpne plasser, sier
Riise og skisserer ei gågate som brytes opp
i byggelinjer slik at det skapes små, intime
plasser flere steder mellom husene.
Riise er utflytta oppdaling, og som arkitekt får han den største utfordringen en
oppdalsarkitekt kan få: Gjør gull ut av
Norges styggeste sentrum.
Det er i hvert fall dommen Oppdal har
fått opp gjennom de siste ti-årene, og det
samme sier alle de gruppene med oppdalinger OPP har intervjuet i vår serie «Folket i sentrum». Riise er tilnærmet enig.
– Ja, det er et fortjent stempel. Det nærmeste jeg kan sammenligne Oppdal med er
Tiller med sine butikksenter i Trondheim.
Oppdal er utviklet på bilens premisser, er
Riises dom.
INGEN BYPLAN
Årsaken til styggedommen er mangelen
på en klar plan. Oppdal sentrum er et resultat av jernbanen, flere sentrumsbranner
og handelsnæringens behov og ønsker.
– Det er et kaos. Det skyldes selvsagt at
Oppdal aldri har hatt noen byplan som vi
burde hatt når Dovrebanen kom i 1920 og
alle skjønte at her ville det bli et sentrum.
Da hadde vi hatt helt andre forutsetninger.
Vi har latt hver utbygger ordne for seg.
Kommunen skulle vært mye strammere og
ikke latt handelsnæringen diktere utviklingen. De har fått sine ønsker oppfylt
uten at det er stilt krav, sier Riise. Nå skal
det forandres, Riise innrømmer oppgaven
er vanskelig.
13
Det nærmeste jeg
kan sammenligne Oppdal med
er Tiller med sine
butikksenter i
Trondheim. Oppdal er utviklet på
bilens premisser.
Ottar Stenbergs plass ved den mislykka gågate er et eksempel på en feilslått plass. – Vi må ha vegger i ryggen som gjør
at vi føler oss trygge og skjermet mot vind, mener Riise.
Kyrre Riise hadde håpet at det
gamle bolighuset til Grøseth ville få
stå som et vitne om historien bak
Oppdal sentrum.
FAKTA
Disse leder arbeidet
Folket i sentrum
■ Om to år er E6 flyttet, og OPP inviterer i
ukene framover ulike lesergrupper til å
tegne Oppdals nye sentrum.
■ Har du ideer eller forslag, send dem til
[email protected], kom innom oss på
Grønt hus eller ring oss.
■ Innspillene vi får vil bli samlet sammen
til en felles høringsuttalelse fra leserne av
OPP som kommunen får oversendt.
SKISSER: Kyrre Riise
mener Oppdal sentrum må fortettes og
intimiseres med små
plasser innimellom
gatetunene.
BILER OG GÅENDE SAMLES: Kyrre Riise i Troll arkitekter i den framtidige gågata som han ønsker å fortette med bygg
for å få den mer intim.
– Det er nesten håpløst, mener Riise som
maner folk til tålmodighet. Dommen over
nye Oppdal sentrum må vi vente noen tiår med å avsi, ikke om fire år når E6 er
borte.
– Vi må ikke ha for skyhøye forventninger
til at sentrum blir fint med en gang E6 forsvinner. Det vil kanskje ta hundre år før
det blir bra. Vi kan ikke rive ned bygg
fordi vi er misfornøyd. Men vi må bli
enige om å lage noen spilleregler som alle
må følge, sier Riise som understreker at
folk trenger tid for å tilvenne seg nye omgivelser. Men vi må tilpasse oss, sier Riise
og håper de folkevalgte har rak rygg.
– Politikerne blir ofte soft når utbyggerne
skal bygge. Da får de diktere premissene.
Kommunen må være tøff. De utbyggerne
som ikke vil følge retningslinjene må finne
seg andre plasser å bygge.
FORTETTING
Investorene som vil bygge har i hvert fall
nok av boltreplass, mener arkitekten.
– Vi har kjempegod plass, Oppdal sentrum er ikke fullt. Vi har utnyttet maks 50
prosent av sentrum og har god plass til
flere bygg.
Riise ser også nye kvartal som vil oppstå.
Shell-stasjonen vil havne i bakevja og vil
trolig jakte en ny plass nærmere E6. Det
vil frigjøre ei stor ledig tomt i enden av gågata.
Når vi går langs den framtidige gågata
ser Riise flere muligheter for fortetting.
Det er 20 meter mellom Skifer Hotel og
det gamle Grøseth-bygget som skal rives
og erstattes av et bolig- og forretnings-
bygg.
– Vi skal ikke være redd for å fortette.
Det er enormt god plass til å få inn flere
bygg langs gågata, men de som vender ut
mot gågata trenger ikke være så høye,
maks to-tre etasjer, mener Riise som har
fulgt OPP sin serie med interesse.
PARKERINGSHUSET
Løsningen på parkeringsproblematikken i
sentrum er åpenbar, mener arkitekten.
– Det er enkelt. Vi må bygge parkeringshus, sier Riise og peker på et bilde over
Oppdal sentrum hvor de bør ligge.
– Vi får områder hvor det er lett å kjøre av
den nye E6en, som bak Domus. Et tre etasjers parkeringshus her er selvskrevet, og
ville løse mye av parkeringsproblematikken i Oppdal sentrum, mener Riise og
peker på at det også det vil være naturlig
med et parkeringshus mellom Dekkmann
og turisthotellet.
– Da er spørsmålet om hvem som skal
betale parkeringshuset?
– Det er opp til politikerne. Handelsnæringen må tenke kreativt. Vi må bare løse
det. Parkeringen kan ikke løses med flateparkering. Etter hvert vil avstand til butikkene bli et problem, for Oppdal sentrum
vil ese ut med mer flateparkering. Derfor
skjønner jeg ikke at handelsnæringen er
mer på hugget. Det første butikksenteret
som ligger nærmest det første parkeringshuset vil oppleve en stor oppgang. Folk vil
heller sette den nedisa bilen i et varmt parkeringhus om vinteren enn på en åpen
plass.
Riise mener det vil ta tid å få oppdalinger
til å bli vant til å parkere i parkeringshus.
– Vi kan ha noen midlertidige parkerings-
plasser som vi
kan fjerne når
folk har vent
seg til parkeringshus. Det
blir ingen avstander, men
vi oppdalinger
helst kjøre til
døra. Vi er bilister på vår hals.
Alternativet til parkeringshus kan være å
parkere under torget.
– Hele torgparkeringen kan graves opp
med nedkjøring fra dagens E6, og så fundamentere lokket slik at vi kan bygge
oppå parkeringskjelleren.
AKTIVITETSTORG
Han mener utfordringen er å få handelsnæringen med på at folk primært kommer
Hittil i sentrumsserien:
19. april: Kunsthåndverkere på torget
26. april Pensjonistene på kafe
3. mai: Bankfolket på lunsjrommet
16. mai: Bilselgeren ved E6
24. mai: Elevene på ungdomsskolen
7. juni: Beboere i sentrumskjernen
14. juni: Arkitektens drøm
til Oppdal for å utøve aktiviteter, ikke
handle. Da bør for eksempel Oppdal+ sin
illustrasjon med skigåere i sentrum realiseres.
– For et par år siden så jeg en skiløper
midt i sentrum, jeg fikk hakeslepp fordi
jeg aldri har sett det før. Det er rart når vi
har promotert oss som vingersportssted i
en mannsalder. Vi har muligheten til å få
en skiløypetrasé ned til sentrum og bort
til jernbanestasjonen. Det vil underbygge
■ Arbeidsgruppa Kyrre Riise sitter i skal det
neste halvåret meisle ut en ny reguleringsplan for Oppdal sentrum.
■ Gruppa ledes av utviklingsleder Jan Kåre
Husa i rådmannens stab, samt Kyrre Riise
og Hans Jørgen Flor fra Oppdal næringsforening, Egild R. Kristiansen fra Eldrerådet, Gunnar Skreen fra Ungdomsrådet, Brit
Eide Fredriksen fra Kommunalt råd for
funksjonshemmede og Vigdis Thun Lauritzen fra Miljøretta helsevern/Barn og unges
representant i plansaker.
Dette er Oppdal+
■ Vinneren i arkitektkonkurransen legger
opp til å avgrense og fortette sentrum.
■ Oppdal+ foreslår seks mindre parkeringshus med 900 plasser, i tillegg til noe gateparkering og lommer med parkering.
■ Foreslår et grøntdrag som forbinder skoleområdet og fritidsparken via en akse som
går mellom Husfliden og Skifer Hotel.
■ Planlegger dagens E6 som ei gågate for
noe biltrafikk.
■ Etablere nye møteplasser i krysset Husfliden/Skifer Hotel/gågate.
■ Politikerne vil i tillegg vurdere egne
sykkelveier i sentrum, samt utvikle aksen
skysstasjonen/dagens torg.
Oppdal som ei aktiv bygd, sier Riise.
For å understreke Oppdals aktivitetstorg
ville ha satt av plass til et felles opplevelsessenter der alle aktører som har fritidsaktiviteter i Oppdal kunne ha et felles
bygg i hjertet av sentrum.
Ideene som flere har kommet med i OPP
sin serie, tar Kyrre Riise med inn i diskusjonen i arbeidsgruppa og arkitekten deler
flere av ønskene. Som forslaget om å få
inn aktivitet som skatepark og skøytebane
på torget.
– I dag har vi ikke et torg, vi har en parkeringsplass vi kaller torg. Vi må fram aktiviteter som curling, og ha skøytebane i
sentrum. Det er galskap å dytte ungdomsaktiviteter vekk, vi må få dem inn i sentrum. I tillegg er det en tillitserklæring hvis
aktiviteter og leker skjer i sentrum. Det vil
vise at grepene vi tar fungerer.
PER ROAR BEKKEN
[email protected]
16 F
REDAG
FREDAG 21. JUNI 2013
21. JUNI 2013
Odd Fellows garasjesalg i kjelleren
på leilighetsbygget i Auneveien er
blitt en årlig foreteelse, og lørdag
RAS
var det en jevnt strøm av folk
innom.
– Vi har funnet noen glasskåler,
pynt og noen filmer som falt i
smak, forteller Bjørg Vognild og
Jonas Nerlien. Paret har bodd sammen et års tid, og synes garasjesalg er rette sted for å supplere
med diverse eiendeler.
Arrangøren er fornøyd med re-
sponsen.
– Vi fikk inn 30 250 kroner, og
beløpet går uavkortet til Røde
Kors, forteller Rigmor Johansen
hos arrangøren til OPP. I fjor gikk
inntektene til kirka, og i år er
pengene øremerket ny korpsbil
som står øverst på korpsets ønskeliste.
– Håper det holder til sete og ratt
iallfall, humrer Johansen.
Beløpet er omtrent på samme nivå
som fjoråret, og garasjesalget er
populært. Da OPP var innom på
starten av dagen var det trangt
om plassen i garasjen. Alt fra symaskiner, diverse servise og møbler byttet eiere.
– Vi er veldig godt fornøyd med
responsen, og det var bra standard på det som ble omsatt, sier
Johansen.
Fagerhaug menighet
legger søndagens gudstjeneste under åpen
himmel.
Menighetsrådet på Fagerhaug inviterer til en annerledes gudstjeneste søndag. Det hele begynner
BESLAG
Lørdag formiddag gikk det et jordras på utsida av E6 ved Tosetberga på Ulsberg, melder Opdalingen. Raset skyldes store nedbørsmengder.
17
Utegudstjeneste med naturvandring
Fant godbiter i garasjen
Garasjesalg er tingen,
synes samboerparet
Jonas Nerlien og Bjørg
Vognild som fant flere
godbiter.
fra parkeringsplassen på Grytdalsskaret klokka 11. Herfra blir det naturvandring med en times
naturvandring med botaniker
Simen Bretten som guide. Bretten
vil blant annet vise de insektetende plantene tettegras og soldogg. Også han og hunnblomster
av multe vil bli vist.
Bretten lover at det og blir gitt an-
ledning til å få smake såkalt tettemelk.
Klokka 12 blir det gudstjeneste
med sokneprest Øyvind Vognild
som forretter.
– Etterpå fortsetter naturvandringen. Da blir det bål, kaffekoking og grilling. Ta med mat,
oppfordrer Bretten.
En bil med to personer ble stoppet tidlig tirsdag morgen av politiet i Oppdal med mindre mengder narkotika. Kripos er koblet inn.
- På tide at funksjons hemmede blir hørt
SENTRUMSPLAN
På høy tid at Oppdal
sentrum legges enda
bedre til rette for
funksjonshemmede,
mener rullestolbruker
Eirik Lien.
Før E6 blir lagt om skal de nye sentrumsplanene utformes på en måte som tar hensyn til alle. Det skal gi en lettere hverdag
for funksjonshemmede. Eirik Lien er selv
rullestolbruker og vet hvor vanskelig det
kan være å ta seg frem i sentrum.
– Utfordringene er størst for sånne som
meg, og for svaksynte, sier Lien til OPP.
Han sitter i Funksjonshemmedes råd som
melder seg på i debatten om ny sentrumsplan.
Rådet har flere ganger diskutert utfordringene vedrørende framkommelighet i
Oppdal sentrum og forventer at de blir
hørt.
– Da er vi viktig og vil være delaktige i
planarbeidet, sier Lien til OPP.
Han medgir at han daglig opplever utfordringene som bevegelseshemmet i Oppdal.
– De er størst for sånne som meg og for
svaksynte, sier Lien.
TESTET RULLESTOLEN
I forrige uke var han selv med på befaringen med kommuneledelsen i Oppdal
sentrum for å se på utfordringene svaksynte og bevebelseshemmede har.
– Nå har vi satt universell utforming på
kartet. Sammen med Hitra, Orkdal og
Røros har vi søkt og fått 50 000 for å øke
kompetansen i forhold til universell utforming. Vi skal være foregangskommuner i
fylket, forteller Vigdis Lauritzen Thun.
Torsdag tok hun med seg både enhetsledere, folk fra administrasjonen, fagansvarlige samt representanter for brukergrupper
på en runde i sentrum.
Selv satt folkehelsekoordinatoren i rullestol under befaringen. På seg hadde hun
briller med glass som gjorde det vanskelig
å se klart. Dette for å få en viss følelse for
hvordan svaksynte opplever det når de ferdes i sentrum. Andre gikk med samme
type briller og fikk erfare at det å orientere
seg i sentrum ble en utfordring, ikke minst
med tanke på å kunne oppdage ujevnheter
eller kanter langs fortauene. Også skilting
og merking av inngangspartier er et prioritert område innenfor det som har med universell utforming å gjøre.
UNIVERSELL UTFORMING
Befaringen viste at det er behov for en
oppgradering på disse områdene, ifølge
Solveig Dale. Hun er rådgiver med et særlig ansvar for universell utforming i
Trondheim kommune. Torsdag var hun i
Oppdal for å dele av sine erfaringer og for
å se på og komme med innspill om hvilke
områder Oppdal bør ta tak i.
– Det handler om å utvikle gode generelle
løsninger slik at enkeltgrupper i befolkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller særløsninger, sier
Dale. Rådgiveren peker på at universell utforming berører mange området og utdyper at det omfatter samfunnsplanlegging,
arealdisponering, arkitektur og produktutvikling.
Lauritzen Thun forteller at temadagen
torsdag var myntet på at det skal legges en
ny reguleringsplan for Oppdal sentrum og
at det er viktig å være i forkant når det
gjelder planarbeidet.
– Runden i sentrum ga oss noen tankevekkere. For når du er helt funksjonsfrisk
legger du ikke så mye merke til utfordringene funksjonshemmede har.
– Hvordan stå det egentlig til i Oppdal
sentrum?
– Det er sånne småting som gjør at det
kan bli vanskelig. Alt fra fortau som heller
litt til inngangsparti der du ikke kommer
deg inn. Og det er skilt som står på fortau.
Når du bruker rullestol eller rullator, må
du ned på veien for å komme forbi. Dette
er ting som ikke koster så mye å endre på,
men det handler om å se det, sier Lauritzen Thun.
ENGASJEMENT
Hun oppfordrer aktører i næringslivet til å
tenke på både hvordan de har lagt til rette
inngangspartiene sine ikke bare av hensyn
til bevegelseshemmede, men også av hensyn til svaksynte.
– Det er absolutt ting å ta tak i. Det er
om å gjøre å ta på seg disse brillene og få
se det.
– Kommer dere til å gjøre noe spesielt
nå for at det skal bli lagt litt bedre til
rette for at det skal bli lettere for de
som har funksjonshemming?
– Ja. Det er litt derfor at vi hadde denne
temadagen. Mange av de som sitter i arbeidsgruppa var med. En del av de som
har ansvar for å tilrettelegge i sentrum var
og til stede. En av årsakene til å ha en
sånn temadag er at mange skal ha disse
brillene på seg og se det og tenke på denne
gruppa.
– Neste steg nå?
– At flere skal få denne kompetansen. Det er
flere som skal på kurs og bli oppdatert på temaet. Når vi skal til med sentrumsplanen er det
enklere å tilrettelegge med en gang enn å ta det
etterpå, sier Lauritzen Thun.
Hun oppfordrer næringslivet til å engasjere seg i
og se i hvilken grad det er behov for å tilrettelegge slik at også funksjonshemmede inkluderes
på linje med funksjonsfriske.
UTFORDRER SPISESTEDENE
Han synes det er bra og på høy tid at forholdene legges til rette for flere enn de funksjonsfriske.
– Det er positivt at Lauritzen Thun og kommunen nå tar tak i det som har med tilrettelegging
å gjøre. Universell utforming er viktig for livskvaliteten til alle med funksjonshemming. Og
ikke minst for små barn og de som går med barnevogn, sier Lien, som oppfordret næringslivet
til å være med på denne prosessen.
– Næringslivet kan begynne med å gjøre det
mulig å komme inn i lokalene deres for funksjonshemmede. Dette blir et krav uansett, sier
Lien, som foreslår at spisesteder som ennå ikke
har tilgjengelige toaletter for funksjonshemmede
kan begynne med å det på plass.
MORGAN FRELSØY
[email protected]
Med i prøveprosjekt
Folket i sentrum
■ Om to år er E6 flyttet, og OPP inviterer i
ukene framover ulike lesergrupper til å
tegne Oppdals nye sentrum.
■ Har du ideer eller forslag, send dem til
[email protected], kom innom oss på
Grønt hus eller ring oss.
■ Innspillene vi får vil bli samlet sammen
til en felles høringsuttalelse fra leserne av
OPP som kommunen får oversendt.
Hittil i sentrumsserien:
19. april: Kunsthåndverkere på torget
26. april Pensjonistene på kafe
3. mai: Bankfolket på lunsjrommet
16. mai: Bilselgeren ved E6
24. mai: Elevene på ungdomsskolen
7. juni: Beboere i sentrumskjernen
14. juni: Arkitektens drøm
21. juni: Universell utforming
BEFARING: Helsekoordinator Vigis Lauritzen
Thun og flere kommunale nøkkelpersoner
fikk prøve seg som svaksynt, tunghørt og bevegelseshemmet under befaringen i Oppdal
sentrum. Selv om også ”assistentens” syn var
”noe svekket” hjalp det at Morten Rødningen,fagansvarlig byggesak, kjørte rullestolen.
16 F
REDAG
Regjeringen har i sin handlingsplan
ambisjon om at universell utforming skal
være en realitet i alle byer og tettsteder
innen 2025. Oppdal kommune er med i
et prøveprosjekt.
Målet er å kunne ligge i forkant slik at universell
utforming legges inn som premiss i arbeidet med
ny sentrumsplan. Det forteller helsekoordinator
Vigdis Lauritzen Thun til OPP.
Universell utforming er et samlebegrep og en definisjon som går på tilrettelegging av fellesareal
slik at arealene, i så stor utstrekning som mulig
gjøres tilgjengelig for alle. Dette betyr at også de
med funksjonshemminger i den grad der er mulig,
skal kunne bevege seg på lik linje med funksjonsfriske.
Det er diskriminerings- og likestillingsloven som
danner grunnlaget for begrepet universell utforming. Loven skal bidra til å nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmede barrierer og
hinder at nye skapes.
Både offentlig og privat virksomhet skal arbeide
aktivt og målrettet for å fremme universell utforming. Dette betyr at virksomheter som skoler,
barnehager, forretninger, restauranter, kirker, legekontor og lignende skal være tilgjengelig for alle.
– Alle kommuner bør ha vedtatt kommuneplan
med retningslinjer for universell utforming inne
2015, sier rådgiver i Trondheim kommune, Solveig Dale.
ENDELIG: Eirik Lien, ser med glede fram mot et mer universelt utformet Oppdal.
26. JULI 2013
Jakten på den gode gågata
SENTRUM
Sentrumsutvikler
Odd Steinar Midtskog har oppskriften på den perfekte
gågata. I Oppdal
går den ikke der
politikerne tror.
Oppdal har ei gågate i dag,
problemet er at ingen bruker den
tomme gata som går anonymt på
baksiden av bakeri, møbelhandel
og VVS-butikk.
– Den er laget av folk som ikke
har kunnskap om hvordan ei god
gågate fungerer, kommenterer
Odd Steinar Midtskog og drar
sammen med OPP ut på leting
for å finne det som kan bli ei god
gågate i Oppdal sentrum.
Før vi går videre, en liten oppklaring: Få har mer peiling på
utvikling av norske tettsteder enn
Odd Steinar Midtskog. Oppdalingen var sentral i utviklingen av
Midtby´n i Trondheim og har for
tiden en rekke oppdrag i flere
tettsteder og byer i Norge for å
utvikle gode sentrumsløsninger.
I hjembygda derimot er han
sjelden brukt, men ingen burde
være nærmere å spørre enn en
glødende oppdalsentusiast når
Oppdal sentrum skal tegnes på
nytt.
MIDTSKOGS RÅD
Midtskog ser som andre at
utfordringene står i kø: To
hovedveier vil tross E6-omlegging fortsatt skille sentrum, vi
har store åpne parkeringsplasser,
deriblant et torg som egentlig er
en parkeringsplass, samt to
kjøpesenter og få nisjebutikker
utenom.
Kommuneledelsen vifter med
Oppdal+, et prosjekt som vant
arkitektkonkurransen kommunen brukte noen hundretusen
kroner på.
Midtskog ble ikke imponert.
– Jeg samarbeider godt med
arkitekter, men estetikk har ikke
så stor betydning for å vitalisere
et sentrum. Det er ikke negativt
at det ser pent ut, men Oppdal
må tenke funksjon. Folk må ha
en grunn til å være her, og tilbudet må være konsentrert. Det
viktigste blir å samle det gode
tilbudet. Da kommer folk.
Kort oppsummert kaster
Midtskog ut følgende brannfakler:
■ Oppdal trenger ikke noe stort
torg
■ Vi kan fortsette å flateparkere
og bebygge P-plassene senere
etter behov.
■ Parkeringshus er ikke nødvendigvis et pluss
■ Dropp store, grønne
parker.Oppdal har nok grønt.
■ Konsentrer tilbudet og lag en
kort, smal og intim gågate.
FOR BREDT
– Trenger vi gågate i Oppdal
med vinter halve året?
– Jo, det hadde vært trivelig å
spasere i ei gågate i Oppdal, utfordringen er at den ikke må bli
for langstrakt. Ei gågate fra Sagtunet til Domus er alt for lang
hvis vi ikke klarer å fylle hele
strekningen med butikker og innhold, sier Midtskog før vi begynner rusleturen langs det Oppdal+
mener skal være gågata: Fra Sagtunet oppover forbi Skifer Hotel
til Domus.
«Shared space» var det fiffige
ordet i Oppdal+ med litt bil og
mye folk. Det blir neppe bra for
noen, mener Midtskog som peker
på at gågata på denne strekningen blir for bred og i tillegg
får ene halvsiden av gågata vendt
mot et hotell uten noen inngang.
Ingenting skjer.
På motsatt side kommer et nytt
leilighetsbygg som etter planen
skal ha butikker i første etasje.
Neppe nok for å gjøre dette attraktivt nok, mener Midtskog.
– Gågata bør starte her, sier
Midtskog og stopper i krysset
ved Husfliden/Skifer Hotel og
sikter oppover mot Domus. På
strekningen finner vi allerede to
kafeer, interiørbutikk, Husfliden
og Oppdal blomsterbutikk.
– Med ei gågate her kan Aunasenteret få beholde parkeringen
sin hvis det settes av plass langs
gågata til nybygg som skjermer
innsynet til parkeringsplassen.
Vi kommer fram til Rv70 der
det suser biler i en evig strøm.
– Dette blir en utfordring. Jeg
tror vi slutter her. Gågata bør
ikke være lenger, sier Midtskog.
BARRIERE
Helst ville han gått videre, men
vi møter en barriere. Vi skritter
over Rv70 mens bilene venter.
Midtskog kunne gjerne tenke
seg å trekke gågata videre langs
Domus og i vinkel ut i Nyveien
forbi Bunnpris og kafégata mot
dagens E6. Da følger gågata i realiteten gamle Riksvei 50 slik den
gikk gjennom Oppdal på 50- og
tidlig 60-tall.
Himmelretningen er ihvertfall
riktig for gågata i Oppdal.
– Gågater i Norge bør gå nordsør, helst nordøst-sørvest. Da
unngår vi at gågater blir vindtunneler eller blir liggende i skygge
store deler av dagen.
Midtskog mener oppdalinger
må prioritere hardt.
– Det første Oppdal må ta tak i
er området der E6 går i dag. Så
kan vi inntil videre la bilene få
parkere på torget, så kan vi bebygge det senere, sier Midtskog.
– Trenger vi et torg?
– Nei, gjør vi det? Det var en
markedsplass, men nå har
Domus overtatt Torgets rolle.
Torgfunksjonen har forsvunnet.
Torget var tidligere en markedsplass for frukt og grønt, men det
finner du på butikken. Oppdal
har ikke lenger noe torg, det er
en parkeringsplass, konstaterer
Midtskog som innrømmer at torget i Oppdal heller ikke er noen
god parkeringsplass selv om han
skjønner at Domus vil bevare det
slik.
– Det er håpløst trangt, lite effektivt og det er vanskelig å få
biler inn og ut. Slik får vi mye
«letetrafikk» for å finne parke-
,,
FREDAG 26. JULI 2013
17
Det handler om støy, trengsel og kaos. Det er sentrum. Der ingen av disse elementene er til stede,
stikker folk av. Flere trær drar ikke folk til sentrum.
Dagens gågate: Folketom og ubrukt
Dagens E6: Blir for bred, mer en aveny
Åpne rom i sentrum: Hullene må fylles
Ny gågate: Kort og trang med bygg på begge sider
Barriere: Rv70 vil bli en utfordring
Torget: Mangler funksjon i dag, kan bebygges
Odd Steinar Midtskog blir med OPP i Oppdal sentrum på leting etter det som kan bli Oppdals framtidige gågate. Den må være kort, smal og skape trengsel, sier Midtskog.
ringsplass, og akkurat det bør vi
ikke ha noe av i Oppdal.
SUKSESSFAKTORER
Midtskog har studert mange gågater i sitt arbeid. Noen gode
som Strøget i København, Markens Gate i Kristiansand eller gågata i Lillehammer og på Røros.
Andre totalt mislykkede som gågata i Ålesund der banker og
eiendomsmeglere flyttet dit folk
var og fortrengte butikkene. Så
forsvant folk. Eller den overbygde gågata i Bodø der sentrum
er dødt utenfor glassklokka.
Midtskog peker på noen viktige
suksesskriterier for at ei vellykket
gågate som fylles med folk:
– Den bør ikke være for lang
eller for bred. Er den for lang er
det vanskelig å få nok attraksjoner langs gågata underveis. Du
må dessuten ha en attraksjon i
hver ende for å få folk til å gå
hele strekningen. Strøget er smal
og lang. Men den svinger såpass
at du sjelden ser lenger fram enn
noen titalls meter. Da kan du akseptere å gå flere hundre meter.
Strøget er et veldig bra eksempel
på ei god gågate, men det begynner å bli for mange spisesteder
der. Da forsvinner folk inn, det er
heller ikke bra.
STØY, TRENGSEL OG KAOS
For Midtskog er alfa omega for
en vellykket gågate å stimle sammen folk.
– Det må være tett med folk og
med tilbud langs gågata, da aksepterer vi lange avstander. Er det
glissent med folk og lite å se på,
velger vi andre steder. Når du
skal forflytte deg i et sentrum går
du der det er folk, ikke den raskeste veien.
Midtskog har med interesse lest
serien i OPP om ulike brukeres
synspunkt på nye Oppdal sentrum. Den grønne parken flere
ønsker seg, advarer han mot.
– De viktigste miljøfaktorene i et
vellykket sentrum har ikke noe
med grønt å gjøre. Det handler
om støy, trengsel og kaos. Det er
sentrum. Der ingen av disse elementene er til stede, stikker folk
av. Flere trær drar ikke folk til
sentrum.
– Er grønne lunger bare
vissvass?
– Det er å gå for langt, men vi
klarer oss uten store grønne områder i sentrum. Se rundt deg, vi
har skog og fjell overalt. Det er
ikke det som drar folk til sentrum. I Oppdal kan vi godt tåle
et litt urbant sentrum, mener
Midtskog og legger til:
– Vi kan gjerne ha små møteplasser eller aktivitetsplasser
langs ei gågate og i sentrum, men
ingen stor park. Vi må passe oss
for dimensjonene, se bare på torget i Trondheim, det er alt for
stort.
TETTE HULLENE
Parkeringshus er Midtskog er
skeptisk til.
– P-hus på Domusparkeringen
hadde ikke det vært smart?
– Joda, det kan være fornuftig,
hvis noen vil betale. Men jeg
håper ikke de bygger et hus med
glassbru til Domus. Det vil være
bra for Domus, men ødeleggende
for sentrum, sier Midtskog og
peker på erfaringstall som viser
at parkeringshus gir langt lavere
omsetning per bil enn gateparkering.
Midtskogs poeng er å etablere
et konsentrert handels- og kafetilbud inne i ei sone med parkeringstilbudet utenfor.
Oppdal må tette igjen hullene,
det er mange plasser i sentrum
som står tomme og som ikke har
noen funksjon, mener Midtskog.
– Det området der E6 går i dag
mellom Domus og Aunasenteret
må fylles. Det må ikke bli en
åpen prærie.
– Men skal vi fortette, krever
det flere butikker. Er det plass
og marked for mer?
– Oppdal med så mange hytteeiere har plass til flere nisjebutikker. Markedet kan aldri mettes,
det finnes ingen grense for kjøpekraft. Det kan utvides geografisk,
kommenterer Midtskog og viser
til at Oppdal har bygget opp et
konkurransefortrinn på sport
som drar kunder fra et mye
større omland enn Oppdal har
innbyggertall til.
– Kanskje kunne vi skape bedre
bransjestrukturering, og dra enda
flere folk til Oppdal.
PER ROAR BEKKEN
[email protected]
Gågate: Midtskogs forslag
FOR BRED: Oppdal+
vil ha gågate fra Sagtunet oppover mot
Skifer Hotel.
IDEELL: Kort og
trang med eksisterende spisesteder/butikker.
PÅ SIKT: Ei gågate
kan forlenges videre langs torget
og i vinkel videre
som gamle Rv50.
Folket
i sentrum
■ Om to år er E6 flyttet, og OPP inviterer
ulike lesergrupper til å tegne Oppdals nye
sentrum. Har du ideer eller forslag, send
dem til [email protected], kom innom
oss på Grønt hus eller ring oss.
■ Innspillene vi får vil bli samlet sammen
til en felles høringsuttalelse fra leserne av
OPP som kommunen får oversendt.
Hittil i sentrumsserien:
19. april: Kunsthåndverkere på torget
26. april Pensjonistene på kafe
3. mai: Bankfolket på lunsjrommet
16. mai: Bilselgeren ved E6
24. mai: Elevene på ungdomsskolen
7. juni: Beboere i sentrumskjernen
14. juni: Arkitektens drøm
21. juni: Funksjonshemmedes sentrum
26. juli: Sentrumsekspertens gågate
20 F
REDAG
FREDAG 19. APRIL 2013
19. APRIL 2013
Ta grep i sentrum!
NYTT SENTRUM
Halvparten av oss bor her. Nå skal det fortettes.
Hva vil du ha mer av i Oppdal sentrum?
Dagens reguleringsplan for Oppdal
sentrum ble vedtatt i 2002. Nå skal
den forandres når E6 legges om og endrer sentrum. Det skjer allerede om to
år.
Nye tanker om hvordan Oppdal sentrum skal utvikle seg er i første rekke
kommet gjennom vinnerutkastet Oppdal+ i arkitektkonkurransen.
Også arbeidet med Masterplan og
flere nye byggeprosjekter som Grøsethbygget, Fjelllandsbyen ved Oppdal trevarefabrikk, Nyvold-bygget trinn II,
Luvegen og Aunevang gjør at det er
behov for å endre arealbruken i sentrum. Hvor skal vi handle, hvor skal vi
bo, og hvor skal vi sitte og gå?
Onsdag vedtok kommunestyret å utarbeide en ny plan for hvordan Oppdal sentrum skal planlegges. Den
gamle planen fra 2002 skal moderniseres i tråd med tankene fra vinnerutkastet Oppdal+ i arkitektkonkurransen.
Politikerne gjør det på politikermåten, formelt og korrekt med planprogram, planforslag, høringer og debatt i
politiske organ. Bank, bank. Så har vi
vedtatt nok en plan.
Ei avis må selvsagt spørre folket, for
det er de som skal i stå i sentrum i et
Oppdal der visjonen for et nytt sentrum er «Det gode liv i ei attraktiv
fjellbygd».
Men hva er det gode liv – og for
hvem? Her er det kryssende interesser i
alle retninger.
Vi som bor her, butikkeierne, bilførerne, turistene og hytteoppdalingene
ser garantert ulikt på hvordan et godt
sentrum ser ut.
SPØRSMÅLENE
På veien mot et nytt sentrum kan du
tenke over spørsmålene vi vil ha
svar på. Det første selvsagte: Hva
vil du gjøre med Oppdal sentrum?
Og noen konkrete spørsmål å gruble
videre på:
■ Skal dagens torg bygges igjen med
boliger og butikker, og torget flyttes
til en ny møteplass i krysset mellom
Aunasenteret/Skifer Hotel/Husfliden?
Eller skal vi si som Ole Brumm – ja
takk, begge deler?
■ Skal dagens parkeringsplasser fjernes
og bebygges, og bilene puttes inn i parkeringshus?
■ Skal vi bygge høyere enn i dag?
■ Trenger vi et grøntdrag som arkitektene vil ha, der folk kan gå på føttene,
på ski eller sykle trygt fra stasjonen og
rett ut i naturen?
■ Skal dagens E6 gjøres om til gågate
med biltrafikk – eller ren gågate?
■ Bør vi ha egne sykkelveier i sentrum?
FOLKETS VALG
OPP tok med seg kart og stakk innom
to som sitter midt i smørøyet. Fiona
Nyvold og Mali Anette Hoel driver
kunstgalleri på torget, og har E6 og
Rv70 rett utenfor vinduet. Anniken
Sundt Hoel er innom og engasjerer seg
også i sentrumsdebatten når OPP legger fram penn og papir. Først tenker de
kanskje som oppdalinger flest at det er
langt fram til et nytt sentrum.
– Forsvinner E6 om to år? Tuller du?!
Fiona Nyvold innrømmer at hun ikke
trodde endringene ville komme så fort.
TEGN DITT SENTRUM!
Alle tre håper på noe bedre.
– Sentrum er helt flaut i dag med mye
asfalt og store åpne flater. Vi må tette
igjen, og kanskje ha litt mer ens byggestil. Byggene vi har i dag er satt opp
helt usystematisk, sier Sundt Hoel.
– Ja, det er for mye fjelluft i sentrum.
Vi må ha det mer urbant, gjøre det mer
trivelig å være i sentrum, supplerer
Nyvold før hun erkjenner.
– Men Oppdal blir aldri en by.
– Ja, men nå har vi sjansen til å lage
gater og få det trangere, mener Sundt
noe mer optimimistisk.
– Det tror jeg knapt på, kommer det
fort fra Nyvold.
Årsdøgntrafikken
Mellom rundkjøringa og E6
E6 sentrum, nord for Rv70-kryss
E6 sentrum, sør for RTv70-kryss
■ Aunevang
■ Grøseth/Marion-bygg
■ Marion bygg (Nyvold,
Høgmo, Luveien)
■ Fjellandsbyen bak YX-stasjonen
■ Grøseth-kvartalet
■ Bør fotgjengere og bilister
dele den nye gågata?
REDAG
Oppdal+
te
/M
te
ga
Gå
■ Planskilt grøntdrag fra stasjonen til skole- og idrettsparken. Grønn bølge er i ettertid
erstattet av grønn undergang
■ Høybygg opp til fem etasjer
20 % bolig, 20 % fritidsbolig,
20 % parkering, 40 % næring
og service
■ Lokal trafikk i Inge Krokanns
vei
■ Dagens E6 får delt trafikk på
fotgjengeres premisser fra
Ålma til Nyveien ved Oppdalsbanken.
■ Seks parkeringshus i sentrum
med 900 plasser
■ Gateparkering i lommer
ellers i sentrum
a
ixg
Ny
E6
■ Hvordan skal vi komme oss over
■ Bør vi fjerne parkeringsplasser
og bygge parkeringshus, feks her? E6 og videre østover?
Enige om å tøye grensene
Politikerne utvider grensene for
sentrum, og Sivert Vindal drømmer om Karl Johan.
TORG
– Vi må ha et torg med kafeer rundt,
og fontene i midten, sier Sundt Hoel.
– Det hadde det vært flott, men det er
det ikke kundegrunnlag til i Oppdal,
mener Nyvold som mener det er viktig
at et torg og en møteplass er for alle.
– Torget må brukes av alle alderstrinn
fra skatere til de gamle, sier Nyvold.
Mali Anette Hoel har holdt seg litt i
bakgrunnen, men er enig i at folk må
engasjere seg, og vifter vekk forslaget
om å la eierne av butikksentrene få uttale seg i saken.
– Nei, nei, ikke spør de store!
Så derfor spør vi leserne. Hva slags
sentrum ønsker du? Kom med ideer og
innspill på facebook-siden vår eller i
epost til [email protected]. Eller
som kommentarer på hjemmesiden vår
til saken om nytt sentrum i Oppdal.
Om to år er veien lagt om og vi må
tenke nytt.
Det er først og fremst oppdraget ditt.
12 F
■ Skal vi bygge igjen
Høgvangparken?
8250
7370
6750
Nye byggeplaner
PARKERINGSHUS
– Bilene må bort, vi må tette igjen sentrum, mener Anniken Sundt Hoel og
tegner inn parkeringshus i sentrum. Et
borte ved Lundhaug-huset, et annet på
området mellom jernbanen og E6 rett
overfor Skifer Hotel.
– Da må du betale parkeringsavgift.
Det er ikke oppdalingene vant til, innvender Nyvold som tror det er vanskelig å snu oppdalingenes
parkeringsvaner.
– Vi vil kjøre fra bygg til bygg. Vi
trenger det ikke, men det er den vanen
vi har. Ingen butikkeiere vil ofre parkeringsplassen sin, mener Nyvold.
[email protected]
■ Skal vi ha torget der det er
i dag eller flytte det?
Trafikken
OVERGANG
Begge to har gode innspill til politikere
som skal vedta et nytt sentrum:
– Jeg håper de lager en fin undergang.
Den som er i dag er det ingen turister
som finner. De ser den ikke, og ikke er
den skiltet. Det samme med turistkontoret, de finner ikke det heller. Alle
kommer hit og spør oss, sier Fiona Nyvold som likte den grønne bølgen i arkitektkonkurransen. Den er blant
elementene som kan bli redusert til en
undergang når planene kommer ned
på virkelighetens tegnebord.
– Kanskje overgang er tingen, da blir
det i hvert fall synlig, mener sølvsmeden og tenker på forslagene som er
lansert både fra Troll arkitekter og
grunneiere rundt E6 om gangbru over
E6.
PER ROAR BEKKEN
21
■ Hva bør gjøres med Oppdal sentrum?
Tegn inn der du vil ha gågater, torg, møteplasser, sykkel-veier, bygg og parkering.
Si din mening på vår facebookside facebook.com/ avisaopp, diskuter på opp.no,
send oss epost eller stikk innom oss med
din tegning eller mening.
Vinneren av arkitektkonkurransen la
vekt på å knytte sentrum opp mot fritidsarealene utenfor
sentrum.
Illustrasjon: Oppdal+
Anniken Sundt Hoel og Fiona Nyvold er enige om at noe må gjøres med Oppdal sentrum, og ttegner gjerne inn parkeringshus på kartet
OPP har med.
Hvor går grensene for Oppdal sentrum?
Det ble hovedtema da kommunestyret behandlet planprogrmamet for en ny reguleringsplan for Oppdal sentrum.
Olav Bjørndal (Ap) var den første som
ville utvide området. Han ville innlemme
boligene inntil parkeringsplassen bak
Domus i sentrumsområdet.
– Området består av boliger som tidligere
har vært næringseiendommer. Den kommunale parkeringsplassen bak Domus er
inne i planområdet, der har mange av oss
sett for oss et framtidig parkeringshus. Det
vil påvirke bebyggelsen som ligger inntil
denne plasse. Vi må se alt i en helhet, sa
Olav Bjørndal (Ap).
Sigmund Fostad (H) var enig med Olav
Bjørndal og ville også innlemme boligområdet ved Riis-brua der nye E6 kommer inn
i sentrum.
Trygve Sande (V) var opptatt av skolevei
og de gående og syklende.
– Per i dag går vinterskoleveien i Bjørkmoen ned på Høgmoveien og gjennom sentrum. På sikt må vi få ungene innover i
boligveiene og vekk fra sentrum.
Gerd Mette Drabløs (V) ønsket Mellomveien inn i planen for å få med undergangen til skoleområdet, og ville ha med
skoleområdet i sentrumsplanen for å se
helheten.
Olav Bjørndal ville utfordre arbeidsgruppa om å tegne et nytt forslag til sentrumsgrenser ut fra politikernes innspill.
– Arealbruken bak Domus var avklart til
bolig i reguleringsplanen for 2002, men
dere står fritt i å innlemme dette området i
den nye sentrumsplanen, sa utviklingsleder
Jan Kåre Husa som ikke hadde motforestillinger mot å justere grensene. Skoleområdene ville Husa imidlertid ikke ta med
for å fokusere på sentrumskjernen.
Husa pekte også på forbindelsen mot boligområdene øst for jernbanen. Der skal
gangaksen forbi Skifer Hotel føres under
jernbanen over til boligområdene.
– Vi har en utfordring i å komme under
jernbanen og opp igjen før vi når ei flomstor Ålma.
KARL JOHANS GATE
Sivert Vindal (Sp) var mer opptatt av hva
slags sentrum vil skal ha og ville legge vekt
på et sentrum med god logisitikk for trafikk og en trivelig plass å ferdes.
Vindal så for seg ei ny paradegate der E6
går i dag.
– Det er den viktigste gata i sentrum og
det må bli en skikkelig Karl Johans gate i
Oppdal. Vi har i dag ei gågate som nesten
ikke er brukt. Den vil fortsatt bestå og da
får vi to parallelle gågater, her må vi få en
god løsning.
I Oppdal+ legges det opp til at dagens E6
skal bli ei gate med både gående og biler
på fotgjengeres premisser
– Jeg er nokså glad i bil, innrømmet Vindal og viste til at Karl Johans gate er delt
med noe for bil og noe for gående, Den tidligere Domus-sjefen mente også at det fortsatt blir flateparkering i Oppdal, men at
parkeringshus kan dukke opp for eksempel
bak Domus.
– Skal det koste å sette fra seg bilen i Oppdal sentrum.
Vindal nevnte også Høgvangparken som
ikke brukes i dag, og kommenterte tørt at
det stort sett var folk som hadde med seg
en øl og drakk som brukte parken i dag.
Til slutt samlet politikerne seg om et fellesforslag der grensen utvides i sør mot Kåsenveien/Kantarellveien, og i vest mot
krysset Auneveien/Bjerkevegen.
Det spørs om enigheten er like stor når
gågater, parkeringshus og torg skal på
plass.
Disse leder arbeidet
i kommunen
Kommunen har satt sammen denne arbeidsgruppa som skal utrede Oppdals nye sentrum. Jan Kåre Husa (leder), Kyrre Riise og
Morten Erik Stulen fra Oppdal næringsforening v/ Kyrre Riise og Morten Erik Stulen,
Egild Roger Kristiansen fra Eldrerådet, Brit
Eide Fredriksen fra Kommunalt råd for funksjonshemmede, Gunnar Skreen fra Ungdomsrådet og Vigdis Thun Lauritzen som barn og
unges representant i plansaker. Norunn Fossum og Sissel Enodd fra Plankontoret har
skrevet utkast til hvordan planen skal bli til.
FREDAG 3. MAI 2013
3. MAI 2013
13
Folket i sentrum
■ Om to år er E6 flyttet, og OPP inviterer
i ukene framover ulike lesergrupper til å
tegne Oppdals nye sentrum.
■ Har du ideer eller forslag, send dem til
[email protected], kom innom oss på
Grønt hus eller ring oss.
■ Innspillene vi får vil bli samlet sammen
til en felles høringsuttalelse fra leserne av
OPP som kommunen får før høringsfristen går ut i juni.
Wenche Bøe og Irene Bruseth får opp latteren i banklunsjen.
Hittil i sentrumsserien:
19. april: Kunsthåndverkere på torget
26. april Pensjonistenene på kafe
3. mai: Bankfolket på lunsjrommet
INNSPILL: Skatepark, skøytebane og
klatrestativ for barn.
SENTRUMSPLANER
De vil få ny E6 rett utenfor lunsjrommet, og ber
om mer aktivitet og
grønt i sentrum.
De fleste sykler og går til jobb, andre kjører bil. Roger Liabø bor ved Sletvold, og
innrømmer at han tar bilen til sentrum.
– Jeg sykla en gang i fjor, og kona holdt
på å falle av stolen, sier Roger som får
mange kommentarer fra kolleger som
mener han bør finne fram sykkelen igjen.
For oppdalingenes forhold til bil vekker
debattlysten.
– Latskapen er utrolig. Folk parkerer
over alt, også der det ikke er parkering.
Det er et kaos, sier Irene Wolden Bruseth og diskusjonen går tett rundt lunsjbordet der kvinnene i Oppdalsbanken
sitter ved vinduet mot nye E6.
– Jeg synes ikke vi trenger så mange
parkeringsplasser, sier Randi Størvold og
regner med hun irriterer på seg handelsstanden.
– Hvis vi vil at folk skal svinge innom
Oppdal må vi ha parkeringsplasser, kommer det fort fra Wenche Bøe.
Spørsmålet er da om det skal bli flateparkering som i dag eller et parkeringshus. Men vil bankfolket betale?
– Ja, skal ikke se bort fra det, sier Anne
Jorun Strand.
– Ikke alle, mener Bruseth.
– Men hvis alternativet er å ikke parkere, så må du jo betale, kommenterer
Størvold.
TO P-HUS
– Tenk akse, kommer det fra Anne
Grete Hoelsether som står i døra og
egentlig vil stikke av fra lunchen. Hun
sitter i arealgruppa i Masterplan-arbeidet, og er litt for tett på avgjørelsene for
sentrum. Men vi lar henne aller nådigst
slippe til, og snart kommer forslagene:
– Det må bli parkeringshus her og her,
FORKLARER: Anne Grete Hoelsether forklarer hvordan hun ser for seg grønne lunger og parkering i sentrum.
BANKFOLKETS SENTRUMSØNSKER:
■ To parkeringshus
■ Lekeanlegg for barn
■ Park og grønne lunger
■ Kunst i rundkjøringene
■ Skøytebane og skatepark
Randi Størvold og Anne Jorunn Strand har gode ideer.
OPPDAL | Stor enebolig på
å rromslig
omslig tomt.
Brynjulf Toset og Anne Grete Hoelsether er ikke helt enig om det skal
være mye eller lite blomster i sentrum.
OPPDAL
OP
PPDAL | Meget innholdsrik enebolig i Oppdal sentrum
m
Høgmovegen 32
Boligen
gen er meget innholdsrik, med blant annet 2 stuer
stuer,
r,,
6 so
verom, bad, pent kjøkken, vaskekjeller
r,, 5-6 boder
r,,
soverom,
vaskekjeller,
boder,
carport
carp
port m.m. Eiendommen har stort potensiale, men en
del rrestaureringsarbeider må påregnes.
Olav Granheim
Avd.
A
vd. leder/Eiendomsmegler MNEF
Heimdal Eiendomsmegling AS,
avd. Oppdal
Tlf. 72 40 40 30 / 95 30 40 30
www.heimdaleiendom.no
www
.heimdaleiendom.no
Prisantydning: 1 550 000,- + omk.
Visning:
V
isning: Ta
Ta kontakt for pr
privatvisning!
rivatvisning!
P-Rom: 166 kvm
BTA:
BT
TA:
260 kvm
BRA:
228 kvm
Soverom:
Sover
om: 6
OPPDAL
OP
PPDAL |
på hver ende av sentrum, peker Hoelsether og setter fingeren på Domus-parkeringen ved Rv70 og området mellom E6
og jernbanestasjonen rett overfor banken. Så henter hun forslaget om en gangbru over E6 mellom bankbygget og
Installasjon. Den har ikke planlegger funnet plass eller råd til, men Hoelsether gir
seg ikke.
– Undergang er forkastelig, det vil ødelegge førsteinntrykket av Oppdal.
– Vi må mye mer grønt enn i dag med
mange, grønne lunger, vi må ha et trivelig
sentrum. Vi må ha fortetting og flere
bygg, men ikke tette så mye at vi mister
dimensjonen med grønne lunger. Også
må vi fjerne alle klausuler, de må bort.
Og så tar hun sats:
– Det finnes ikke kunstnerisk utsmykning i Oppdal, det må vi ha.
– Vi må ha tøffe rundkjøringer med
flotte kunstverk. Skal dere se på et et trivelig sentrum så dra til Lom, sier Bryn-
julf Toset.
– Og det må være fullt med blomster, legger Hoelsether til.
– Ikke hvis folk ikke passer på dem.
Blomster har vi en liten periode i året, vi
må ha andre ting ellers i året også, sier
Toset.
– Det er da vi skal ha skøytebane, sier
Anne Jorun Strand.
– Den legger vi her, sier Hoelsether og
plasserer ikke uventet banen rett utenfor
bankbygget. Hun vil også ha flere lekeplasser for barn.
– Da vil ungene rope «Å, skal vi ikke
stoppe her!». Da gjør foreldrene det,
Ungene er premissleverandører, sier Hoelsether og mens hun er på vei ut tegner
Randi Størvold inn klatreanlegg for barn.
TENKER PÅ BARNA
– Lekestativ er viktige, og så må det
ikke være langt unna kafé hvor du kan
kjøpe kaffe og se ungene leke.
– Det har de på Dombås, det er populært, samstemmer Anne Jorun Strand.
Roger Liabø vil ha skatepark og mer
aktivitet i sentrum.
– Og det må de se fra E6, sier han.
– Ja, det er viktig med synsvinkelen fra
E6. Blir den liggende bak bankbygget vil
ikke forbipasserende se det, kommenterer
Anne Jorun Strand og gir med det et godt
innspill til arealplanleggerne.
Liabø er entusiastisk nå og tegner inn
en overgang over Rv70 i sentrum for å
forbinde de to sentrumsdelene sammen.
– Jeg vet det er avgjort, men vi skulle
hatt en bred overgang med mye grønt på
sidene og asfalt i midten, mener Liabø.
Det er viktig med parkering ved banken
også, mener Størvold som viser til at banken selv har mange gamle kunder. Da
kommer det kjapt fra Liabø.
– Det vi trenger er rullatorparkering!
PER ROAR BEKKEN
[email protected]
Dovrevegen Syd
En meget innholdsrik eiendom med god
d plass. Det er
eiendommen
gjennomført omfattende arbeider på ei
endommen som
inkluderer etterisolering, kledning, tak, samt vinduer.
vinduer.
stuer,
Eiendommen har to kjøkken, 2-3 stuer
r,, 5 soverom,
snekkerverksted samt bod til lagring av sykler og utstyr.
utstyr.
Bjarne
Bjar
ne Brattbakk
Eiendomsmegler MNEF
Heimdal Eiendomsmegling AS,
avd. Oppdal
Tlf. 72 40 40 30 / 468 19 300
www.heimdaleiendom.no
www
.heimdaleiendom.no
Prisantydning: 2 100 000,- + omk.
Sildrevegen 7
Visning:
V
isning: TTirsdag
irsdag 07
07.05,
7.05, kl.17.00 – 18.00
Huse
Huset
et inneholder 3 soverom, bad, kjøkken og stue
ue i
etasje,
1. et
tasje, samt en romslig kjeller med oppholdsrom,
rom,
vaskerom,
vask
kerom, boder,
boderr,, kjølerom m.m. Det står også ett håndhåndlaftet
et stabbur med innlagt strøm i hagen.
P-Rom: 206 kvm
BT
TA:
280 kvm
BTA:
BRA:
243 kvm
Sover
om: 5
Soverom:
Kjøpsomk.: Ca. 54 620,-
Byggeår: 1950 og 2005
Eieform: Enebolig
T
omt:
Ca. 2138 kvm,
m, eiet FINN-kode: 40748615
Tomt:
Olav Granheim
Avd.
A
vd. leder/Eiendomsmegler MNEF
Heimdal Eiendomsmegling AS,
avd. Oppdal
Tlf. 72 40 40 30 / 95 30 40 30
www.heimdaleiendom.no
www
.heimdaleiendom.no
Kjøpsomk.: Ca. 40 870,-
Eieform: Enebolig
Byggeår: 1949
Tomt:
T
omt:
Ca. 1202 kvm, eiet FINN-kode: 40998222
SOLGT!
Prisantydning: 1 450 000,- + omk.
Solgt for kr
kr.. 1.610.000,P-Rom: 125 kvm
BT
TA:
226 kvm
BTA:
BRA:
212 kvm
Sover
om: 3
Soverom:
Kjøpsomk.: Ca. 38 370,-
Eieform: Enebolig
Tomt:
T
omt:
Ca. 962 kvm, eiet
Byggeår: 1972
FINN-kode: 40997025
16 F
REDAG
FREDAG 24. MAI 2013
24. MAI 2013
Her er skoleelevenes sentrumsdrømmer
17
BYGGEDRØMMER
Gå til ungdommen og
det hagler med ideer for
nye Oppdal sentrum.
Aktivitetspark, åpen ungdomskafe uten
handletvang, fontene, oppbygd park med
et særpreget monument – og sammenbygde kjøpesentre.
Ungdom i Oppdal har kreative ideer for
et nytt sentrum, men de vil også ha utformingskrav på nye og gamle bygg: Vi vil ha
skifer! sier oppdalsungdom.
OPP inviterte seg selv inn i 10b der lærer
Mikkel Olberg og elevene tok utfordringen på strak arm.
Vi advarer næringsdrivende i sentrum
mot sterke lesescener i første halvdel av
denne reportasjen….
RENOVERING
For det er knapt håp for Oppdal sentrum,
mener 10 b som i realiteten ber butikkeierne finne fram malerkosten og ta en totalrenovering på flere bygg.
– Oppdal sentrum er ganske stygt. Ingenting er synkronisert. Alt krasjer, både farger og arkitektur, sier Marie Solberg.
– Det første som må gjøres er å endre
Domus-bygget. Hadde de endra kledningen på det hadde vi kommet langt,
mener Karoline Lindstrøm.
Lisbeth Munkvold synes det er rotete og
vanskelig å finne fram. De tre jentene får
massiv støtte.
– De som kjører gjennom Oppdal synes
nok det er styggere enn oss. Vi er vant til
det, og tenker ikke så mye over det. Hvis
du kjører gjennom Oppdal og har sett fine
sentrum andre plasser, blir det mye verre,
mener Synne Flotten.
– Sentrum er ikke stygt, men ting er plassert så dumt. Dessuten er det så mange
forskjellige arkitekturstiler, mener Martin
Austad.
ETTERLYSER LIK STIL
Flere roser stilen til Skifer Hotel og liker
at Husfliden fulgte opp med å beise bygget
mørkt.
– Aunasenteret kunne blitt malt i samme
farge og stått i stil, mener Lisbeth Munkvold.
– Siden vi er ei skiferbygd synes jeg vi
kunne bruke skifer på alle bygg. Det blir
finere å ha det i alle bygg enn å ha mye
forskjellig stil på alt, mener Terje Engelsjord.
– Vi trenger ikke skifer i alle bygg. Men
vi kunne i hvert fall ha samme fargekonsept. Skolene og kulturhuset er fine sammen, det ser mer ordentlig ut.
– Vi kunne i hvert fall bygget om Elkjøp,
det ser ut som et stort lager, sier Austad,
mens Håkon Bruset mener det nye leilighetsbygget der Grøseth Sport ligger i dag i
hvert fall må ha samme stil som Skifer
Hotel.
– Er det mulig å få en overgang over R70
mellom Domus og Aunaseteret, spør Karoline Lindstrøm som i likhet med flere
andre ser problemet med at det fortsatt
blir kryssing av veien mellom de to kjøpesentrene.
Det vil Terje Engelsjord løse ved å bygge
et butikksenter til mellom de eksisterende
sentrene med gangbruer mellom.
– Kjempeidé, jubler medelevene.
PARK OG HVILE
Vi har både gågate og park i dagens sentrum, men ungdommen vet knapt at de
finnes.
– Har vi gågate? Kommer det fra overrasket gutt på bakerste rad som ikke har
oppdaget gågata bak E6 mellom Shellsen-
DISKUTERER: Marie
Solberg, Vilde
Engum, Karoline
Lindstrøm og Ida
Brustad diskuterer
ulike løsninger.
Noen tøffe
ideer:
■ En gigantmoskus midt på torget
■ Flytte trollet
midt i rundkjøringen
…og noen
helt ville:
■ En liten, kort Tbane i Oppdal sentrum
■ Gocartbane
■ Flyplass
TEGNER PÅ NYTT:
Silje Langseth, Lisbeth Munkvold og
Synne Flotten har
mange ideer for å
gjøre Oppdal sentrum bedre.
teret og Statoil. Men pauseplasser etterlyses av ungdommen.
– Vi savner benker som i andre byer. Når
det er koselig og fint vær er det hyggelig å
sette seg ned, sier Lindstrøm.
Høgvangparken er det knapt noen som
vet om.
– Hvor ligger den? Spør flere overrasket,
mens et par stykker har oppdaget Høgvangparken bak Grillkroa.
– Vi bor her, men vet ikke om den. Da
vet i hvert fall ikke de som kommer hit
det, sier Munkvold.
Synne Flotten mener det ikke er stort
behov for en park, men innrømmer at det
kan være smart likevel.
– Vi kunne hatt det for å ha en plass å
oppholde seg på i sentrum uten at en må
gå i butikker.
– Jeg ser ikke behovet for en park, vi må
heller bruke pengene på idrett i Oppdal,
mener Lindstrøm.
Marie Solberg er enig, og mener det må
være aktivitet skal en park være attraktiv:
– Det ville bli «kleint» med en park i
Oppdal. I Oslo er det behov, men her er
det jo ingenting å se på! Da vil jeg mye
4
TORSDAG
heller ha en plass for ungdommen. Flere
steder er vi ikke velkommen uten at vi
kjøper noe.
PARKERING
– De kan lage parkeringshus bak Domus.
Det er ikke stort, men vi kan bygge både i
høyde og i bakken.
– Vil folk betale?
– Nei, mener et par skeptikere. Andre vil
gå mer drastisk til verks.
– Vi kan lage færre parkeringsplasser, vi
vil jo ikke at folk skal kjøre bil, sier Marie
Solberg.
– Vil vi ikke det, kommer det motvillig
fra en gutt på bakerste rad.
– Bygg parkering under bakken, skyter
Håkon Bruseth som har klare meninger
om hvordan sentrum skal se ut. Og legger
vekt på identitet.
– Vi skal ikke bli by heller, vi er ei bygd
og må ikke miste særpreget vårt, sier Bruseth.
FORSLAGENE
OPP ga etter samtalen elevene penn og
papir, og ba de tegne forslag til et nytt sen-
trum. Her er noen gode forslag fra ungdommene som kastet seg over de nye,
åpne sentrumsflatene:
■ Bygg sammen de to kjøpesenterne og
bind dem sammen med gangbruer over
Rv70 og et parkeringshus under.
■ Samle alle kafeene i sentrum langs ei gågate.
■ Etabler en åpen kafe der ungdom kan
møtes uten kjøpeplikt og koble den sammen i en park med aktiviteter som skatepark.
■ Bygg et torg med fontene som om vinteren kan bli skøytebane
■ Gågate oppover dagens E6 med gangbru over Rv70
■ Fortett sentrum med leilighetsbygg der
E6 går i dag.
■ Legg Rv70 i tunnel eller bygg gangbru
over. Få planskilt kryssing.
■ Bygg en opphøyd park på torget med et
monument som sees fra veien og som kan
bli et visuelt trekkplaster.
PER ROAR BEKKEN
[email protected]
16. MAI 2013
Ingen tro på
parkeringshus
PARKERING
Han selger bil, og vil
også ha bil i sentrum.
Men Trygve Lauritzen vil
også ha mer atmosfære
a la Røros.
Trygve Lauritzen har E6 som nærmeste
nabo, i hvert fall et par år til. Det har bilselgeren profitert på.
– Vi har store fordeler av E6, alle ser oss.
Vi har utroligt mye impulshandel for oss.
– Handler folk bil på impuls?
– Å ja, når du har utstillingsvindu mot E6,
skjer det ofte om sommeren at folk snur
og handler bil her. Jeg tror vi snakker om
20-30 impulssalg om sommeren.
Når E6 flyttes et hakk lenger vekk, vurderer Lauritzen naturlig nok med slike tall
å flytte etter.
Prøven Bil eier ei stor tomt mellom jernbanen og ny E6 rett sør for turisthotellet.
Men når Statens Vegvesen spiser opp deler
av den, blir det igjen bare knappe tre mål.
Vi trenger dobbelt så mye, sier Lauritzen
som er i dialog med kommunen for å finne
løsninger.
– Men det kan godt hende vi blir værende
her, selv om det er viktig for oss å være
nær E6, sier Lauritzen.
som investering som ikke lar seg forsvare.
Det blir for dyrt.
Dermed står Lauritzen igjen med at det
må flateparkeres.
– Jeg ser at vi har en utfordring når det
gjelder parkering. Parkeringen bak Domus
vil bestå, og se her, det er masse ledig plass
der E6 går i dag mellom banken og Bunnpris, påpeker Lauritzen.
Før han erkjenner at han også vil ha atmosfære og aktivitet.
– Ja, vi må ha litt begge deler. Litt fortetting, litt parkering og litt aktivitet så folk
VINN-VINN
Han innrømmer at det beste for Oppdal
hadde vært å få E6 i industriområdet, men
for handelsstanden er E6 i sentrum viktig,
innrømmer Lauritzen. Han kjempet lenge
for å oppruste E6 der den går i dag.
– Det er selvsagt i egeninteresse. Hadde vi
fått veien utenfor sentrum tror jeg vi ville
mistet mye handel. Men jeg tror den løsningen vi får nå er vinn-vinn.
For Trygve Lauritzen mener det åpner
seg flotte muligheter for Oppdal sentrum
når dagens E6 kan fjernes rundt torget og
mellom Aunasenteret og Husfliden.
– Jeg er mye på Røros og har gått i
Kjerkgata der det er masse folk hele året
med atmosfære og et pulserende liv. Det er
heller ikke noe biltrafikk av betydning. Vi
kan ikke kopiere Røros og få gamle hus i
Oppdal sentrum, men vi kan fortette og
kanskje få flere spisesteder og små puber
her også.
Fortettingen vil Lauritzen ha der E6 forsvinner foran Aunasenteret. Slik vil bilsjefen skape ei handlegate opp mot Domus i
tråd med Sivert Vindals ønsker om et
oppdalsk svar på Karl Johan.
IKKE P-HUS
Kjerkgata er tilnærmet bilfri, men en bilselger mener behovet for parkering må
ivaretas.
– Folk som kjører forbi Oppdal må se at
det er lett å parkere.
– Hva med parkeringshus? Hadde ikke
tomta til Prøven Bil vært ideelt?
– Jo, det hadde vært glimrende. Men hvem
skal bygge det? Det blir ikke Prøven Bil, vi
kan ikke finansiere det. Kommunen kan
ikke gjøre det, og da må noen private investorer ta det. Jeg tror investeringskostnaden blir for høy, samtidig som mange
neppe vil betale.
– Hvis de ikke har noe valg må de betale?
– Joda, men jeg tror fortsatt det er en tvil-
Folket i sentrum
får lyst til å stoppe. Kanskje vi kan ha et
marked med boder for utesalg om sommeren, og stenge noe av det for biler. Men vi
må ha parkeringsplasser nok. Det har førsteprioritet. Så kommer atmosfære som
nummer to.
– Og undergang under E6?
– Underganger liker jeg ikke, vi bør
komme oss over, som en portal inn til sentrum.
PER ROAR BEKKEN
■ Om to år er E6 flyttet, og OPP inviterer
i ukene framover ulike lesergrupper til å
tegne Oppdals nye sentrum.
■ Har du ideer eller forslag, send dem til
[email protected], kom innom oss på
Grønt hus eller ring oss.
■ Innspillene vi får vil bli samlet sammen
til en felles høringsuttalelse fra leserne av
OPP som kommunen får før høringsfristen går ut i juni.
Hittil i sentrumsserien:
19. april: Kunsthåndverkere på torget
26. april Pensjonistenene på kafe
3. mai: Bankfolket på lunsjrommet
16. mai: Bilselgeren ved E6
[email protected]
Fortetting
med hus/
grøntareal
Bilfritt torg
med marked
Parkering
LAURITZENS PLAN. Slik ser Trygve Lauritzen for seg nye Oppdal sentrum med både plass til biler, fortetting og atmo-
sfære.
– og dette er det vi vil ha:
UENIGE: Felix Melchondrakumar,
Håkon Bruset og
Terje Engelsjord har
ulike meninger om
hvordan et godt
sentrum bør være.
Folket i sentrum
■ Om to år er E6 flyttet, og OPP inviterer i
ukene framover ulike lesergrupper til å
tegne Oppdals nye sentrum.
■ Har du ideer eller forslag, send dem til
[email protected], kom innom oss på
Grønt hus eller ring oss.
■ Innspillene vi får vil bli samlet sammen til
en felles høringsuttalelse fra leserne av
OPP som kommunen får før høringsfristen
går ut i juni.
Hittil i sentrumsserien:
19. april: Kunsthåndverkere på torget
26. april Pensjonistenene på kafe
3. mai: Bankfolket på lunsjrommet
16. mai: Bilselgeren ved E6
24. mai: Elevene på ungdomsskolen
og park
epark
■ Skat ballbane
et
■ Bask bak Domus
■ P-hus hetsbygg
d
■ Leilig ygd park me
■ Oppb ment
monu ledning på
rk
■ Skife msbygg
sentru
r
tkonto
■ Turis te
ga
■ Kafé te
ne
■ Gåga e/Skøyteba
en
nt
Fo
e uten
■
omskaf
■ Ungd plikt
kjøpe
er Rv70
ov
u
br
■ Gang
VÅRE ØNSKER: Silje
Langseth, Lisbeth
Munkvold, Synne
Flotten og medelevene i 10 b har
mange gode ideer
for Oppdal sen-
Trist nyhet – optimistisk vinkling
I saken om hotellet som måtte stenge dørene etter 99 års drift der 33 ansatte mistet jobben, ble
vinklingen jobbet fram etter pj-metode. Avisa kunne dekket denne saken på tradisjonelt vis, med
dyster tittel og bilde av sinte oppsagte – OPP tenkte annerledes: På framsiden er det bilde av to blide
(og oppsagte) damer, med tittelen «Gi oss en jobb!» Inni avisa trykket OPP en felles jobbsøknad for
alle de oppsagte.
– Vi ville ha fokus på de ansatte, men også hvorfor de gikk så galt økonomisk. Vi trykket derfor en
felles jobbsøknad. Vi håper at det gir oss en god standing, og viser at vi tar arbeidstakernes parti, og
at folk får en jobb, sier redaktør Per Roar Bekken
Spennende radiosatsing
Avisa ønsker også å satse mer på lokalradio. De har studio rett innenfor inngangsdøra i redaksjonen.
– Det er et lavterskeltilbud å komme inn i radioen for å prate, og vi ønsker å bruke radio som en
del av prosjektet, eksempelvis å kjøre
livesendinger fra kafé. Vi har også tenkt
OPPDALGUIDEN: Høstens varmeste SETT UTENFRA: Midt i Afrika LEDER: Valget
på åpne redaksjonsmøter med liveSpisbar må utsette
planlagt utvidelse:
overføring på radio, og å hyre inn folk til
Klausulå være i studio og debattere ting som står
strid for
i avisa, forteller Bekken.
retten
Fredag 6. september 2013
NR 36 • ÅRGANG 13 • LØSSALG: 25,-
Terje Strand
E6-UTBYGGING: Svensker starter om to uker GANGVEI:
Får 28 mill.
SAUOPPFINNELSE: Skal gi jerven strømsjokk! VALG: Høyrevind
33 ANSATTE KASTET PÅ DØR MED TRE DAGERS VARSEL:
Gi oss en jobb!
Nektes fri skoleskyss:
E6 er skoleveien
til Mathea (8)
Foto: MORGAN FRELSØY
Overnattingsinntektene
halvert
på to år
Inger Meslo Altrichter (t.v.) og Solveig Godtland var blant de
33 som mistet jobben da eierne av Oppdal Booking sjokkerte
bygda med å stenge Quality Hotell Oppdal søndag. Nå jakter
de ansatte jobb - les deres felles jobbsøknad i dagens avis!
Alt om hotellstengningen
Side 15-19
det fra februar med
renhold.
– Jeg vil
gjerne ha lignende type
jobb.
Ivar Steffensen, (52),
kjøkkensjef/kokk med 37
års erfaring fra bransjen.
17 år ved Quality Hotel
Oppdal. – Håper selvsagt at noen har bruk
for min erfaring og
kompetanse. Jeg er
åpen for alle bransjer
som kan se en mulighet i
min erfaring.
beidet ved hotellet
i fire år som stuepike. – Jeg vil
gjerne fortsette
med samme type
jobb. Jeg ønsker at
hotellet åpner
igjen for jeg liker å
jobbe der.
Anchelee Somnuek (32) har arhar jobbet
som stuepike på
Quality.
– Jeg ønsker å jobbe
med renhold.
Wanida
Phonsombat (31)
har jobbet i
snart sju år
med renhold.
Har vært fire
år på hotellet.
– Jeg håper å
få jobbe med
renhold.
Timnapa
Jantong (35)
Marit Reitan
(41), resepsjonsmedarbeider. Ansatt siden 2005.
– Jeg har fagbrev
som resepsjonist
men er åpen for
alt. Jeg ønsker å
jobbe med noe
som innebærer
kundebehandling.
har arbeidet
ved hotellet
siden 1990.
– Dette er
det jeg kan
og ønsker å
arbeide
med.
Inger
Meslo Altrichter (56)
har jobbet
med renhold
ved hotellet
hvor hun har
vært i en
måned. – Jeg
ønsker arbeid
og å få jobbe
med renhold.
Saratid Øien
Samferdselsdepartementet er enig i
at styret i Norsk Spisevognselskap får
mulighet til å avvikle driften. I oktober forlater familien Schønheyder
hotellet og bygda, og flytter til Horten for å overta Grand Hotell. Kommunen gir et sigarskrin med
inskripsjonen «Takk for god innsats
for Oppdal. Oppdal kommune» i avskjedsgave til ekteparet.
1972
O P P D A L T U R I S T H OT E L L 1 9 2 4 - 2 0 1 3
en jobb
til oss?
opp koselige bord for to eller til
store arrangementer, og servere i et
tempo hvor alle får mat samtidig
og rykende varm. Vi tar meget godt
vare på gjesten/kunden, den er det
viktigste, vi håndterer sentralbordet
med den største kompetanse og
yter en service som er topp, vi tilrettelegger og følger opp den enkelte og store grupper, serverer et
glass vin eller en øl med et ønske
om at vedkommende skal kose seg.
Og alt dette gjør vi hver dag –
alltid med ett smil☺
Vi stiller oss til din disposisjon!
Ta kontakt!
Opdal Turisthotel blir drevet på sparebluss under ledelse av Ingrid
Lunde. Kommunen med kontorsjef
Sigmund Fostad i spissen går i forhandlinger med Samferdselsdepartementet om kjøp av hotellet for å
bruke det til kommunehus. Kjøpmann Sigbjørn Aalberg vil kjøpe det
for å bygge om hovedetasjen og
kjelleren til et kjøpesenter.
1973
Kommunen får tilslaget, men velger
å takke nei til å kjøpe hotellet og
heisaksjene for 1,2 millioner «av hensyn til Opdal Turisthotels betydning
for turisme i Oppdal». Erik Schønheyder og en medinvestor i Kristiansund
har det nest høyeste budet på Opdal
Turisthotel og heisaksjene, og får
dermed tilslaget.
1973
Første sesong med Sommerrestauranten som blir et populært innslag i utelivet i mange år framover.
1987
Oppdals første nattklubb, Night
Train, åpner på Opdal Turisthotel.
1984
På vegne av de oppsagte ved Quality Hotel Oppdal, Hilde Rislien, (tillitsvalgt)
Tlf 900 31 798
Vi er en herlig oppegående gjeng,
som over natten ble ledige for oppdrag, og som så gjerne skulle ha
kommet oss i jobb igjen.
Vi henvender oss nå ut til dere i
håp om at dere har behov for vår
arbeidskraft.
Vi er livsglade og utadvendte,
blide og trivelige, veldig serviceinnstilte og løsningsorienterte, flinke
på flere arenaer, samarbeidsvillige
og glad i mennesker.
Dette kan vi: Re strøkne senger,
gnikke og gnu til det skinner, lage
upåklagelig god og spennende mat
for små og store anledninger, dekke
Saratid Øien, Solveig Godtland, Marit Sandvik, Gry Rise, Espen Grindvoll og Hilde Rislien.
JOBBSØKERE: Trendelina Berisha, Kristina Traskova, Ivar Steffensen, Anchelee Somnuek, Wanida Phonsombat. Timnapa Jantong, Marit Reitan, Inger Meslo Altrichter,
,,
Har du
siden februar ved
hotellet.
– Jeg kan alt mulig.
Resepsjon, rehold,
restaurant, bar eller
kafé. Jeg har jobbet
med det meste
innen serviceyrket.
Kristina
Treshkowa
(21), arbei-
6. SEPTEMBER 2013
Trendelina Berisha (22), jobbet
REDAG
18 F
Gry Riise (46) har
arbeidet i resepsjonen på hotellet
siden 2005. Før det,
med sentralbord/resepsjonsjobb ved
flere større firma i
Oslo. – Jeg ønsker
å jobbe med det
samme som jeg holder på med i dag,
eller lignende.
har nylig kommet
til Oppdal etter å
ha arbeidet i seks
år ved to av hotellene i Kristiansund. – Jeg er
utdannet resepsjonist og har vekterkurs. Interessert i
hotelljobb, jobb
som vekter eller
kontorjobb.
Espen Nordheim
Grindvold (27)
startet som resepsjonist
i februar 2012. Resepsjonsleder fra 17. juni i
år. – Ny jobb kan
gjerne være service
utad mot mennesker,
men også på et kontor
med tilrettelegging,
oppfølging av kunder
og annet kontorarbeid.
Bygger meg en bachelor i planlegging, administrasjon og ledelse
ved Høgskolen i Volda
og er inne i nest siste
semester.
Hilde Rislien (43)
2000
Planer om sambygging med Oppdal
kommune om felles hotell og kulturhus strander i uenighet om skjenkeog serveringsinntekter.
1991
Vebjørn Moen arrangerer det første
Oppdal All Stars, en mønstring av
gamle oppdalsband, på Opdal Turisthotel.
Flere sentrale ansatte forsvinner. I
juni redder Lars Wenaas en økonomisk presset Johan Schønheyder og
Wenaas overtar senere samme år alle
aksjene i Oppdal Booking.
2011
Turisthotellet stenger 1. september.
2013
Hotellsjef Erik Sæther hopper over til
konkurrenten Skifer Hotel. Perrongen stenges ned og for første
gang er hotellet uten et spisested. 40
rom i nyfløyen pusses opp av forsikringspenger etter vannskader (t.v.).
2012
[email protected]
– Jobber vokser jo ikke på trær
i Oppdal. I verste fall må jeg
flytte, sier hun.
Rise virker imidlertid ikke motløs og tenker mest på de eldste
i kollegiet hun har vært en del
av i sju år.
– Det er verst for de eldste. Og
tenk på de som er på ferie og
får se på nett at arbeidsplassen
deres er nedlagt, sier hun.
Det er drøyt 100 gjester på hotellet den siste kvelden. Flere av
dem har fått med seg fra nettet
at de er de siste gjestene ved
hotellet.
– Flere av gjestene har kommet
og sagt de synes dette er trist.
Og flere mener det er beundringsverdig at vi i det hele tatt
er på arbeid.
Svein Tore Hovd fra Namsos
kommer bort til Rise. Hovd er
journalist og forteller at han
bruker å bo her når han har
vært på jobb sørpå. Han synes
det er trist at hotelldriften nå
legges ned.
– Jeg har bodd her mye
gjennom mange år og liker
meg her. Det som nå skjer er
veldig beklagelig. Håper hotellet kommer i gang igjen. Det
skjer jo så mye her. Det må da
være behov for hotellet på sted
som dette, spør Hovd, og legger til:
– For oss trøndere er det Oppdal som er vintersportsstedet,
og dette var Oppdals storstue.
Så mye kurs, konferanser og
konserter som det har vært her.
Rise ser på klokka og oppdager at hennes siste arbeidsdag
er over. Hun avløses av nattevakten, gir noen beskjeder,
henter jakken sin og takker for
seg. Så går Rise ut i høstmørket
og en usikker framtid.
– Hva tenker du å gjøre
nå?
Rise begynte ved hotellet i
2006. På tre dagers varsel var
hun arbeidsledig.
Her går resepsjonsmedarbeider Gry Rise (46) av den
siste kveldsvakta på turisthotellet.
tellansatte?
– Det er viktig at hver enkelt ikke gir
opp, men er offensiv og bruker alle kanaler for å skaffe seg jobb. For de som har
muligheter for det er det viktig å ikke bare
kikke i Oppdal. Innen reiselivsnæringa er
det veldig labert i Oppdal for tida, sier
Bøe. Tillitsvalgt Hilde Rislien innrømmer
at situasjonen er vanskelig for de som har
etablert seg i Oppdal.
– Nav oppfordrer oss til å se oss rundt,
men mange har huslån, familie og små
unger. Da er det ikke bare å flytte, sier Rislien. En av de oppsagte har allerede fått
jobb som resepsjonist på Dombås Hotell.
Ingen av de ansatte ved Quality Hotell
Oppdal har fått tilbud om jobb i andre
deler av Oppdal Booking-konsernet.
– Dette er kjempetrist og tragisk, men jeg
er ikke ferdig med jobben som tillitsvalgt,
vi skal støtte opp så godt vi kan, sier Rislien og legger til:
– Siste ord er ikke sagt.
MORGAN FRELSØY
Svein Tore Hovd slår av en prat
med Gry Rise før hotellet stenger
og Gry går hjem for siste gang.
Espen Norheim Grindvold (27) skulle
begynne i sin nye jobb mandag denne uka.
Istedet ble han arbeidssøker.
– Jeg hadde sagt opp jobben i Kristiansund og flyttet til Oppdal for å begynne
som nattevakt ved hotellet, sier han.
Norheim Grindvold, som har hatt hotelljobb i Kristiansund siden 2007, medgir at
han ble sjokkert da det gikk opp for ham
at verken jobben han var lovt eller arbeidsplassen lenger eksisterer.
– Nå må jeg søke og se om jeg kan finne
noe å gjøre, sier familiefaren.
Hans Bøe ved Nav Oppdal frykter at så
mange som en tredjedel av de oppsagte
ikke vil få dagpenger fordi de jobber sesongarbeid. Dermed har de ingen rettigheter til dagpenger, sier Bøe som peker på at
det er et bedre jobbmarked enn det kan se
ut som i Oppdal.
– Hvis en bare ser på det som er lyst ut i
avisene, kan en bli motløs. Det er flere
jobber enn det som kommer fram i avisene
og på nav.no
– Hva slags tips ga du de tidligere ho-
Får igjen avslag fra kommunen om
samarbeid om hotell og kulturhus
med planer om utvidelse til 200 rom.
2005
SKULLE BEGYNNE I NY JOBB
Argumentene fra hotelleieren som begrunner nedleggelsen med det ikke er marked
for to større hoteller i Oppdal, kjøper for
øvrig ingen av dem.
– Uansett hva Wenaas sier er det behov
for varme senger i Oppdal, hevder Meslo
Altrichter.
ves uvirkelig. Å måtte forlate arbeidsplassen etter tre dagers varsel, var noe de aldri
hadde drømt om ville skje.
– Alt har gått så fort. Det var et sjokk.
Det har ikke gått opp for meg ennå at vi er
oppsagt og at arbeidsplassen vår er nedlagt, sier Godtland til OPP. Hun opplever
det nesten verre at hun ikke lenger får
jobbe sammen med gode kolleger på arbeidsplassen hvor hun har stortrivdes.
– Jeg vil tilbake, jeg. Vi har vært som en
familie og har vært med på veldig mye
sammen opp gjennom årene, sier hun.
– Jeg tror ikke det finnes mange arbeidsplasser hvor det har vært så mye fliring,
tilføyer Meslo Altrichter.
Feirer 75-årsjubileum med egen sommerfestival utendørs.
1999
– De opplysningene vi fikk kunne vi ha
lest oss fram til på hjemmesidene til NAV,
sier en av de oppsagte hotellmedarbeiderne oppgitt til OPP etter møtet.
Mens noen av de 33 oppsagte medarbeiderne har hatt deltidsjobb og forholdsvis
kort fartstid ved Quality Hotel Oppdal,
har Solveig Godtland (59) arbeidet i 39
år ved hotellet.
– Jeg begynte i 1974 og var hovmester da
vi ble oppsagt, sier Godtland. OPP møter
henne sammen med kollega Inger Meslo
Altrichter (56) som begynte i 1990.
– Vi er så gamle at du aner ikke! Utgått
på dato, men fullt brukbare likevel, sier
hun og smiler til kollegaen sin. Meslo Altrichter forteller at hun både har arbeidet i
resepsjonen, som kursvert og som servitør.
Begge medgir at hele situasjonen opple-
De oppsagte hotellarbeiderne ble
ikke nevneverdig oppmuntret etter
møtet med NAV. Mangel på ledige
jobber i Oppdal kan tvinge flere til
å flytte for å finne jobb.
I 1989 lanseres nok en utvidelse på
Opdal Turisthotel, og ved denne utvidelsen får hotellet den fasaden
det har i dag.
1989
i resepsjonen på
hotellet siden
2008. – Ønsker å
jobbe med det
samme som i dag,
eller eventuelt
kontorarbeid. Har
også arbeidet
som vekter.
Marit Sandvik
(33) har arbeidet
Kan bli tvunget til å flytte
Solveig Godt-
land (59) har
vært hovmester
og har arbeidet
ved hotellet
siden hun var
20 år. – Det er
hotell jeg kan
og det jeg ønsker å holde på
med.
19
Grys siste vakt
FREDAG 6. SEPTEMBER 2013
Södra Sidan
Dølen
S
K
– Den store styrken med Södra Sidan når den fungerer som
best, er at den lenker sammen ulike generasjoner og ulike
sosiale grupper i en felles samtale. Det tror vi ikke er mulig
på internett. I alle fall ikke i nær framtid.
– Petter Beckman
Södra Sidan – et nordisk forbilde
Petter Beckman har jobbet med lokal samfunnsjournalistikk siden begynnelsen av 1990-tallet. Som ansvarlig
for DNs mobile redaksjon 1998–2002 utviklet han en svensk form for public journalism i Stockholms
forsteder. Dette kan du lese om i boken Riv stängslen (Sim (0) 2003). Siden 2006 har Beckman vært ansvarlig
utgiver for avisen Södra Sidan i Skärholmen, som han var med å grunnla. I 2011 ga Beckman ut boken
Utanför nyhetsmallen – public journalism etter fem år med Södra Sidan.
Södra Sidan er en avis som jobber målrettet etter public journalism-modellen.
Avisas grunntanke er at mennesker trenger å møte hverandre og snakke sammen for at fellesskapet og
demokratiet skal fungere. Avisa vil være et forum der ulike grupper kan møtes, samtidig som avisa ønsker å
styrke fellesskapet i avisas dekningsområde.
Avisa har tre mål:
•
•
•
Få folk til å kjenne mer stolthet, sammenheng og framtidstro der de bor.
Styrke menneskers tro på samarbeid og dialog.
Styrke menneskenes tro på sin egenevne til å påvirke og løse problemer – selv og sammen med andre.
Området gratisavisen Södra siden kommer ut på er preget av store klasseskiller og lav sosial status. De
fleste ønsker å flytte vekk, og snakker negativt om området når de ikke bor der lenger. Beckman sier at
det ikke finnes en magisk oppskrift på hvordan problemene skal løses, men avisa ønsker å bidra til den
problemløsende samtale. Den har tillit til at anerkjennelse og rom til dialog vil bidra til å øke engasjementet og
deltakelse lokalt. Anerkjennelse er vesentlig for å øke deltakelse og forankring. Det er bare ved anerkjennelse,
ved å oppleve å bli sett og hørt at folk vil bli engasjerte. Folk må føle at de har myndighet til å definere egen
hverdag.
Petter Beckman mener at det ikke bare handler om at journalister bør snakke mer med vanlige folk:
Menneskene skal også kjenne seg igjen i nyhetene. Folk skal være med og sette dagsorden for hva det skal
skrives om, hva som er viktig og relevant. Og kanskje viktigst: Det er folket sine løsninger som skal ta plass i
avisa.
Det blir ofte sagt at journalister drømmer om å endre samfunnet. Petter Beckman tror at den beste måten å
endre samfunnet på er å prøve å overføre makt til andre: «Vi har avgjørende makt i samfunnet. Hva vi velger
å skrive om, eller ikke velger å skrive om, og ikke minst hvem som får komme til orde, får konsekvenser for
folks kunnskap, verdensbilde og standpunkt. Derfor er det rimelig at vi bruker denne makten til å lage god
journalistikk»
Södra Sidan i praksis
Vi viser her et utdrag fra en utgave i mars 2013. Det kan være verdt å merke seg at det ikke er et
eneste bilde av politikere i avisa, selv om flere politikere er intervjuet i sakene som omtales.
Den viktige forsiden
Lesere og innbyggere er i fokus i alle sakene. Det er en gjennomgående positivitet på forsiden, med
saker om innbyggere som viser handlingskraft, er optimistiske og har pågangsmot. Hovedbildet
bygger bro mellom unge og eldre.
Nr 8 . 23 Fe b ruari –1 m ars
G
PÅ FAILLA OSS
CEB
face
O
lokaltbook.comOK!
id
sodra ningen /
sidan ­
e N d e l av d ir e kt Pr ess
Edition A
huddinge
botkyrka
skärholmen
Parkkafé
kan skapa
stolthet
Här fixar
tjejerna sin
egen plats
Vart fjärde
förslag blir
verklighet
nyheter 10
vad händer 22
nyheter 4-5
Unga företagare
vill göra Alby hett
Shafik Muwanga, Saleh Karrani och Abdou Jeng är några av de
ungdomar vars idéer håller på att förändra Alby. Inom några
månader startar föreningen Green Revolution en ekologisk
Hur förhindrar
man en våldtäkt?
på torget 16-17
odling och företaget SSA Group har redan ordnat jobb åt flera
hundra unga i området. Kommunen hoppas att fler föreningar
kan inspireras av samhällsentreprenörerna.
nyheter 6
Både basket och
zombies på lovet
sidorna 4-5 och 24-25
Vi arbets­
lösa föräldrar
är osynliga
i samhället.
Foto: Johannes LiLJeson
”Arbetslös mamma” undrar hur
man blir en bra förebild utan
pengar. åsikt & debatt 14-15
LUNCHEN GER NYA KOMPISAR
Kupong
✁
Gratis
mjukglass till dig!

* Kupongen gäller 1 person och skall lämnas vid beställning.
Kan inte kombineras med andra kuponger eller erbjudanden.
sedan i tisdags kan pensionärer äta i Lillholmsskolan.
Dairo hoppas att ingrid ska komma ofta. nyheter 12
Botkyrka HC är
nära supereliten
sport 20
Köp en valfri huvudrätt
– ät så mycket glass du vill*
Kupongen gäller alla dagar från kl 16
under perioden 16 februari – 10 mars 2013
och endast på:
SKHLM
och
Kista Galleria
Öppet 10-22 – även söndagar
jensens.com
Redaksjonen ramser opp ti saker som gjør dem glade.
Avisa forteller blant annet (6) at de blir glad av alle de inspirerende og interessante samtalene og
møtene de hele tiden er så heldige å ha med leserne, og (9): At det finnes så mange mennesker
i deres område som vil gjøre gode ting sammen med andre, og (2): at de nesten aldri hører at
Skärholmen blir beskrevet som et problemområde lenger.
Legg også merke til jobbnotisen øverst på siden, og at det er lett tilgjengelig kontaktinformasjon.
södra sidan
87
HEj SödRA SIdAN
Enkät: nAthAliE SAgBorn
Vad ska du göra på sportlovet?
maha Hafidh, skärholmen
– Jag tränar handboll, vanligtvis tränar vi tre gånger i
veckan men under sportlovet är det fyra. sen har jag
inget mer planerat.
Josef, vårberg
– Jag ska träna MMa, en
kampsport som kombineras
med Brasiliansk jiu-jitsu.
sen kommer jag vara ute
och chilla.
tio saker som
gör oss glada!
mariana Pandza, skärholmen
– Mina barn har varit sjuka så
det blir mest fokus på att ta
det lugnt. Kanske blir det någon pulkaåkning, jag har ingen koll på vad som händer.
katarina axelsson, vårby
– Jag började precis på nytt
arbete, så det känns bra att
köra på. Jag har haft ganska
mycket ledigt, men till sommaren blir det nog semester.
Christian kandlan, vårberg
– Jag vet inte. eller på fredag
anordnas det baddisco på
storvretsbadet som jag tänkte gå på. Det ska bli kul. Jag
har aldrig varit på det förut.
SPANA EFTER:
’’
1
När vi möter underbara
20-åringar i Alby som just
har startat ett eget företag,
baserat på det enkla faktumet
att de är så himla bra på att
fixa jobb både åt sig själva och åt andra.
Och man fattar direkt att det här kommer att funka.
Att man nästan aldrig längre hör
Skärholmen beskrivas som ett problemområde. På något sätt verkar Skärholmen alltmera räknas in bland de helt
vanliga stadsdelarna i Stockholm.
Att vi på tisdag ska ha en skrivarworkshop tillsammans med sportlovslediga barn i Hallunda. Det kommer
att bli en fin och kul sida i tidningen!
När läsare ringer in och säger att de
gillar vår tidning, att de tycker att
Södra Sidan blir bättre och bättre.
Att antalet varsel och uppsägningar
i Sverige verkar vara på väg att minska. Lågkonjunkturen kanske inte är så
djup som många befarade.
Alla intressanta och inspirerande
samtal och möten som vi hela tiden
har förmånen att få ha med er läsare.
Att vi fått ett nytt, stort och spännande område att skriva om sedan vi
expanderade i Tumba och Tullinge. Och
att våra nya läsare verkar gilla oss!
Att det faktiskt går att år efter år
fortsätta ge ut en tidning baserad på en idé.
Att det finns så många
människor i vårt
område som vill göra
bra saker tillsammans
med andra.
Att himlen blir
ljusare för varje
dag och att våren snart
är på väg.
2
3
4
5
6
7
skärholmen. På fredag kl
16:30-18 blir det baddisco
i skärholmens simhall.
Lek, musik och tävlingar utlovas. Läs mer
om vad du kan göra på
sportlovet på kultur &
Nöje sidan 24-25.
alby. Gå på lina, häng
i trapetserna eller kolla
in när mormor gör akrobatik. imorgon, söndag,
kl 13-17, kan hela familjen chilla med Cirkus
Cirkör i Cirkushallen.
Gratis. Läs mer och
hitta fler saker att göra
i kalendariet sidan 30.
Hallunda. Lär dig skriva
med södra sidan! På tisdag
håller vår reporter anna
sjögren skrivarverkstad under Botkyrka
Winter Games i Botkyrkahallen kl 12-15.
Läs mer på sidan 4.
WEBBFRÅGAN:
8%
Vad gör du med din familj?
så här svarade ni på vår hemsida:
Mina vänner är min familj
Vi gör allt tillsammans
Kollar film
Tränar
Firar högtider
Fredagsmyser 0 %
10
50 %
8%
8%
25 %
kontakta oss
på sÖdra sidan
[email protected]
tel: 08–740 07 82
www.sodrasidan.se
adress: Bredholmsgatan 3,
1 tr. 127 48 skärholmen
Facebook:
Lokaltidningen södra sidan
twitter: @sodrasidan
södra sidan är politiskt
oberoende och ges ut av
södra Medborgarpress
sthlm aB. tidningen delas
ut till alla hushåll i området
varje lördag samt läggs
i tidningsställ.
Chefredaktör och
ansvarig utgivare:
Petter Beckman
070-454 78 62
redaktionen:
stella Papapanagiotou
(föräldraledig)
Mariela Quintana Melin
(redaktör, reporter)
hampus Jarnlo
(redigeringsansvarig,
reporter)
Johannes Liljeson (fotograf)
anna sjögren (reporter)
Petra Marandi Roos
(redigerare)
hanna thåström (reporter)
nathalie sagborn
(reporterpraktikant)
annonsproduktion:
Madeleine appelborn
Kristina sporre
annonsförsäljning:
08-740 28 20
helene Mueller
073-616 14 82
Daniel hjelm
076-161 22 06
Charlie Brünteson
070-422 37 87
e-post:
[email protected]
distribution: sDR
utebliven tidning
08-740 07 82
www.utebliventidning.nu
tryck: V-taB i norrtälje
upplaga: 60 000
För inskickat ej beställt material
ansvaras ej.
detta nummers webbfråga:
surfa in på sodrasidan.se och svara på veckans
fråga: Vad gör dig arg?
Hampus, Anna, Hanna,
Petter, Petra och Mariela
50 %
sätra. Vad är det för likhet
mellan sätra och Grängesberg
i Dalarna? Läs om den lokala
moderatpolitikern tapani Juntunens resa
på skriv själv
sidan 26.
masmo. imorgon, söndag,
kan du se hur man tvättade
kläder innan tvättmaskiner
fanns. hagalunds
tvätterimuseum
nere vid albysjön
håller öppet kl
12-14. Läs mer
på kalendariet
sidan 30.
8
9
3
23 februari–1 mars 2013
jOBB i Botkyrka fanns i torsdags på Platsbanken. Limousinförare, kommunikationsansvarig på hågelbyparken, förskolechef och murare sökes.
SPORT
PÅ...
ARTIKLAR
GÄLLER TOM LÖRDAG 2 MARS
TA EN PAUS I CAFÉET!
RÄKSMÖRGÅSAR, SEMLOR
RÄTTVISEMÄRKT KAFFE MM!
DECKARE. FAKTA. BARN. LYRIK. ALLTID BRA PRISER PÅ BÖCKER!
second
haNd & café
Öppettider: Tis-lör 10-15
Kvällsöppet tis & tors till 18
Gröndalsv 20 B, Tumba c
08-534 709 40
se-manniskan.se
iNlämNiNG av secoNd haNdGåvor:
måndag-fredag 08-16
Öppet ti - lö kl 10-15
21/8-1/9Kvällsöppet ti & to till kl 18!
KLÄDER
Gröndalsv 20 B, Tumba C
se-manniskan.se, 08-534 709 40
50 %
Stor second handbutik i två plan
med härligt café i Tumba centrum
...kläder
sport...porslin
möbler...skivor
husgeråd...väskor
glas...böcker
tavlor...
Två
butiksplan!
Café
med stor
uteservering!
Sak om innbyggerinitiativet
Overskriften «Politiker vil ha flere forslag» inviterer leserne til å komme med sine forslag. Legg
merke til at det ikke er bilde av politikere, men av en som har sendt inn sitt forslag som nå skal
realiseres. Saken inviterer til engasjement er løst på en måte som gjør at innbyggerne ser at det
nytter å bidra, og at deres ideer blir lyttet til. Fine faktabokser gir informasjon og skaper oversikt.
6
södra sidan
23 februari–1 mars 2013
NYHETER
4
södra sidan
AV 10 PERSONER i Folkpartiet Botkyrkas nya styrelse är 25 år eller
yngre. ”Det här är ett sätt att förnya
vår politik.”, säger gruppledaren Lars
Johansson. Yngst är sofia Johansson, 20 år.
23 februari–1 mars 2013
7
VISSTE dU ATT ... Just nu finns planförslaget om att
bygga en moské i skärholmen utställt på Medborgarkontoret. Planerna visades för ett år sen, men efter
att sL lämnat synpunkter har det gjorts om.
Foto: CoLouRBox
Politiker vill ha fler förslag
HiNdER. Felparkerade bilar står ivägen för plogbilarna.
Felparkerade bilar hindrar snöröjningen
BREdÄNG. Ett femtiotal personer kom till medborgarmötet i Bredäng i tisdags för att diskutera snöröjningen.
– Det var första gången vi hade ett specifikt tema
för mötet och många kom just därför, berättar Jan
Jönsson (FP), ordförande i stadsdelsnämnden.
Felparkerade bilar och skräp som står i vägen gör
att snöröjningen på vissa gator fungerar dåligt, berättade folk. Trafikkontoret, som ansvarar för snöröjningen, fanns på plats och lovade att titta närmare på de platserna.
Det uppmärksammade guldrånet i förra veckan
togs också upp.
– Utredningen går bra. Gärningsmännen fick
knappt med sig något byte och jag tror att några
kommer gripas snart. Det är snarare de, än Bredängsborna, som borde vara oroliga efter det här,
säger Micke Sundberg, chef för det lokala poliskontoret, som också var på mötet. Mariela Quintana Melin
Ny chef på Skärholmens fritidsenhet
Foto: nathaLie saGBoRn
SKÄRHOLMEN. Den sista januari slutade Susanna
Brolin som enhetschef för fritidsverksamheten i
Skärholmen. Tillförordnad chef för fritidsgårdarna
är nu istället Annica Hinders, som sedan tidigare är
chef inom barnomsorgen.
Tanken var från början
att Fryshuset skulle ta över
verksamheten från den 1
april, men eftersom upphandlingen har överklagats
är det idag oklart när övertagandet sker.
– Men vi har nu skapat
södra sidans löpsedel
en lösning som vi tror
19 januari i år.
kommer att fungera bra i
väntan på övergången,
säger Andreas Thorstensson på Stadsdelsförvaltningen.
Petter Beckman
woRkSHoP. anna sjögren, reporter, leder en skrivarverkstad under Botkyrka Winter Games.
Bli reporter i Södra Sidan för en dag!
Nathalie Sagborn
kommunala kurser i parkour, en ångbåtsbrygga i
tullingesjön och ett hem
för herrelösa katter i
botkyrka. det är några av
de 107 medborgarförslag
som kom in till kommunen under 2012. i skärholmen, som fick in 16
stycken, önskar politikerna sig fler förslag.
botkyrka/skärholmen
Den som har ett förslag på en
förändring i sin kommun eller stadsdel kan lämna ett
medborgarförslag till politikerna. Och nästan vart fjärde
förslag som lämnades till
kommunfullmäktige i Sverige under perioden 2010 till
2012 fick ett positivt beslut,
enligt en undersökning av
Sveriges kommuner och
landsting.
Men få utnyttjar möjligheten att föra fram sina förslag
till politikerna. I Botkyrka
går det ett förslag på 794 invånare, i Skärholmen är siffran en på 1937.
– Det är ett bra sätt att påverka, men tyvärr tror jag
inte att alla känner till att det
finns. Det finns massor med
goda idéer där ute som inte
når fram, säger Elisabeth
Johnson, gruppledare för
Moderaterna i Skärholmen.
vill ha fler förslag
Både hon och Jan Jönsson
(FP), ordförande i stadsdelsnämnden, önskar sig fler förslag från medborgarna.
– Men det är svårt att säga
en siffra på hur många som är
lagom. Förslagen ska komma
spontant, säger Jan Jönsson.
Botkyrkaborna är flitigare
förslagslämnare. I alla fall i
vissa delar av kommunen.
Peter Nygren (S), ordförande
i samhällsbyggnadsnämnden,
berättar att de inkomna förslagen ofta är koncentrerade
till vissa områden, medan det
är tyst från andra områden.
– Min tydliga bild är vi på
samhällsbyggnadsnämnden
får in flest förslag från Tul-
”det finns massor
med goda idéer
där ute som inte
når fram.”
linge, medan Fittja står för
det lägsta antalet. Vi vill gärna ha in fler förslag från alla
stadsdelar, och får jobba på
att få ut information om den
här möjligheten att påverka.
För att få en tydligare bild
av vilka det är som inte hörs,
finns det planer på att samla
in mer underlag om dem
som lämnar förslag.
LokALA RöSTER. emelie Limér, Jessica Grimborg-Petersson, simon salonen, Madeleine Martinsson, Bunyamin uzunel, ellen nilsson och abraham Gulenay bloggar om tullinge.
Foto: PetteR BeCKMan
Unga bloggare sätter
Tullinge på kartan
Namnplaketter
Dessutom har politikerna
beslutat att alla medborgarförslag som leder till en fysisk
förändring, som ett nytt
övergångsställe, ett fartgupp
eller en grön plätt, ska märkas ut med en plakett. Där
ska det stå vem som har
kommit med förslaget. Än
finns inga uppsatta, men enligt beslutet ska alla förslag
som har beviljats de senaste
fyra åren få en tavla.
– Det är ett bra sätt att
uppmärksamma de som bidrar, säger Peter Nygren (S).
I Skärholmen blir den som
lämnat ett medborgarförslag
inbjuden till stadsdelsnämndsmötet för att tala för
sitt förslag. Det är en möjlighet som allt för många missar, tycker Jan Jönsson (FP).
– Det är faktiskt det enda
sättet en medborgare kan argumentera med politiker under nämnden. Annars får de
inte det, berättar han.
Även Peter Nygren (S) i
Botkyrka hoppas att fler förslagslämnare ska ta tillfället i
akt och besöka politikernas
möten.
– Det vitaliserar nämnden.
Men vi kan också bli bättre
på att följa upp förslagen –
att ringa upp, eller åka till
platsen det gäller och titta.
Hanna Thåström
[email protected]
mErA Medborgarförslag
■ ETT MEdBORGARFöRSLAG är ett förslag från en invånare till kommunen.
■ dET KAN GÄLLA vad som helst som kommunen ansvarar för.
■ LÄMNAS VIA mail, brev eller på kommunens hemsida.
■ FÅR INTE lämnas anonymt.
■ NÄR dITT FöRSLAG ska besvaras bjuds du in att delta
på nämndmötet där politikerna ska ta upp det,
så att du själv kan argumentera för ditt förslag.
■ ETT BESLUT måste fattas inom ett år
efter att medborgarförslaget lämnats.
■ dE ALLRA FLESTA förslagen i både
Botkyrka och i skärholmen gäller
trafik, städning och stadsmiljö.
är det ok för vuxna att
rulla sig i snön? hur ska
ungdomar i tullinge få
något vettigt att göra?
och varför går inga
bussar på natten? på
hemsidan tullinges
röster blandas debatt,
dikter och lokala tips. nu
letar projektet ny finansiering.
tullinge
GRöNARE. För att undvika affischering och klotter har man satt upp galler runt pelarna på Bredängs torg. ”om man planterar murgröna i fastgjutna betongkrukor runt
Foto: MaRieLa Quintana MeLin
dem kan växterna klänga upp för gallret”, säger Rebecca adami som skrivit ett medborgarförslag som snart blir verklighet.
Rebeccas idé ska bli verklighet i sommar
i sommar ska bredängs
centrum bli grönare.
runt tunnelbanepelarna
på torget ska murgröna
växa.
– medborgarförslag är
ett jättebra sätt att
påverka sin närmiljö,
säger rebecca adami
som kom med förslaget.
bredäng
När Rebecca Adami blev
mamma och promenerade
runt med sin bebis i vagnen
tänkte hon på hur mycket
betong det är i Bredängs centrum.
– Jag tänkte på min son
som ska växa upp här och allt
grönt som finns runt omkring i Bredäng. Det vill jag
ska synas på torget också,
säger Rebecca Adami.
Idéerna hon fick var
många, man skulle kunna
måla tunnelbanebroarna, ha
växter i gångtunnlarna och
bygga ett kulturhus på parke-
107 16
MEdBORGARFöRSLAG
lämnades i Botkyrka
under 2012. av dem har
hittills fyra beviljats,
men 69 utreds fortfarande.
MEdBORGARFöRSLAG
lämnades till skärholmens stadsdelsnämnd
under 2012. Fyra är
beviljade, sju är under
utredning.
ringen ovanför centrum. Och
i höstas skrev hon sitt första
medborgarförslag: att gjuta
betongkrukor runt pelarna
på torget och plantera murgröna som kan växa upp
längs de galler som redan sitter runt dem. Förslaget fick
stöd från alla partier i Skärholmens stadsdelsnämnd
och nu har man kommit
överens med Trafikkontoret
om att genomföra idén.
Rebecca Adami tycker att
medborgarförslag är ett bra
och enkelt sätt att påverka sin
närmiljö.
– Vi som bor här är experter på vad som behövs. Det
är en stark demokratiskt
möjlighet, säger hon.
Hennes tips till alla som
vill påverka är att göra förslagen så tydliga som möjligt
och låta politikerna se det
man själv ser.
– Om man till exempel
tycker att det borde finnas ett
övergångsställe på en plats, ta
en bild på vägen och rita in
”vi som bor här
är experter på
vad som behövs.
det är en stark
demokratiskt
möjlighet.”
övergångsstället själv och
skicka in det, säger Rebecca
Adami.
[email protected]
ÅTERANVÄNd KONSTGRÄS
på skolgårdar och mindre
planer.
ANLÄGG EN isbana i
Brunna.
senaste om hur glad man blir
när vuxna leker i snön.
Mycket handlar om vad som
saknas: busstrafik och aktiviteter framför allt
– Vi behöver det här idéhuset, med massor av saker
att göra för alla åldrar. Idag
har vi bara två pizzerior, säger Emelie Limér.
I onsdags beslöt redaktionen att lämna in en ansökan
om fortsatt kommunalt stöd.
– Pengarna vi fick i början
har just tagit slut, berättar
Luis Lineo.
Petter Beckman
[email protected]
LÄS MER:
www.tullingesroster.se
Mer speltid i årets basketcup
Södra Sidan Cup
...anders petersson, ordförande i Jks basket,
som i samarbete med
södra sidan arrangerar
södra sidan cup i basket
i bredängshallen på måndag och tisdag. vem får
vara med?
Mariela Quintana Melin
några medborgarförslag som beviljats:
FöRBÄTTRA ALBY IP med
fler sittplatser, ett nytt
räcke och högre staket.
– Vi vill sätta Tullinge på Botkyrkas karta. Det är mycket
fokus på Alby och Fittja, men
det finns mycket i Tullinge
också som behöver förbättras. Vi borde till exempel ha
en rak förbindelse från Tullinge till Norsborg så att man
kan träffas lättare, säger
Bunyamin Uzunel.
Han är en av de tio ungdomar som sedan förra sommaren bloggar och lägger
upp filmklipp på Tullinges
röster.
Det började som ett kommunalt projekt för att få in
röster kring det planerade
idéhuset – ett lokalt kulturcenter som ska byggas vid
Tullinge torg nästa år.
– Men vi hade länge velat
starta en ungdomsredaktion
i Tullinge, så det blev perfekt
att kombinera, säger projektledaren Luis Lineo från
mediehuset Fanzingo i Alby.
Varje dag publiceras en
eller två nya filmklipp, intervjuer eller krönikor – den
hallå där …
Foto: CoLouRBox
BOTKYRKA. Kom till Södra Sidans skrivarverkstad under Botkyrka Winter Games och träffa tidningens
reporter Anna Sjögren. Hon hjälper dig med idéer,
hur man skriver en artikel eller vad man ska tänka
på när man skriver en krönika. Du får möjligheten
att publicera din text i tidningen. Har du svårt att
komma igång eller kämpar med kreativ ångest
behöver du inte oroa dig.
– Alla journalister får prestationsångest ibland,
men jag kommer att lära dig knepen, säger Anna.
■ VAd: Botkyrka Winter Games
■ PLATS: Botkyrkahallen i hallunda
■ PRIS: Gratis
■ NÄR: tisdag 26 februari kl 12-15
tipSA VÅr nyhEtSrEdAktör
Mariela Quintana Melin
Telefon: 08–740 07 82
E­post: [email protected]
– Alla som går i ettan till nian
är välkomna. På måndag
kommer vi ha lite uppvärmning kl 10–16. Då tar vi emot
anmälningar, spelar lite och
har det trevligt tillsammans.
På tisdagen sätter själva tävlingen igång. På förmiddagen
kör vi en grundserie där alla
möter alla i sin ålderskategori (årskurs 1–2, 3–4, 5–6
och 7–9). Så gör vi för att
ingen bara ska få spela en
match och sedan åka hem
igen. På eftermiddagen är det
slutspel och då spelar killarna
för sig och tjejerna för sig.
ANdERS PETERSSoN.
Varför gör ni det här?
– Det har blivit en tradition som vi har kört i mer än
20 år. Vi vill ge alla ungdomar chansen att göra något
meningsfullt på lovet.
Några nyheter i år?
– Tidigare har vi alltid varit i Skärholmshallen, men i
år är vi i Bredängshallen som
vi har helt för oss själva. Det
kommer innebära bättre organisation och mer speltid
för alla.
■ BASKETTURNERING i
Bredängshallen 25-26
februari (kl 10–16 båda
dagarna).
■ SÄTT IHOP ditt lag med
tre eller fyra spelare och
anmäl er till [email protected] eller anmäl er
direkt i hallen från kl 9
båda speldagarna.
■ MER INFO: 0738793 632
Varför ska man vara med?
– Vi har många duktiga ledare från JKS som ställer upp
och gör det här till trevliga dagar med basket, musik och
umgänge. Så även om man
inte vill vara med och spela
kommer man ha riktigt kul.
Hampus Jarnlo
[email protected]
«Parkkafé kan løfte Segeltorp»
Dette er en sak om en tilflytter som har levert inn et forslag til kommunen om ny parkkafé. Igjen er
politikere sitert i teksten, men det er ikke bilde av ham i saken. Fin faktaboks med de tre innbyggerne
på bildet sine forslag til et bedre nærmiljø.
12
södra sidan
23 februari–1 mars 2013
HUddINGE
Parkkafé kan lyfta Segeltorp
ett parkkafé med kulturevenemang och marknad
där lokala kreatörer
säljer hantverk. nu lämnar linda Wilin in sin
vision för segeltorp till
kommunen.
– vi behöver en mötesplats där vi kan träffas
och vara stolta över att
vara segeltorpsbor.
Framtidsfrågor
Viktiga framtidsfrågor för segeltorp enligt
Linda, Karl och Göran:
1
CENTRUM. närhandel för vardagsärenden
och en mötesplats för segeltorpsbor i
olika åldrar behövs. i översiktsplanen finns
en idé om att gräva ner parkeringen och
bygga flerbostadshus med handel i botten.
2
FöRTÄTA. om fler flyttar hit eller arbetar
här ger det ett kundunderlag till centrumhandeln. Bygg på industrimark istället
för på grönytor.
segeltorp
För ett halvår sedan flyttade
Linda Wilin, hennes man och
två barn till en villa i Segeltorp. Under uppväxten i
Stuvsta hade hon hört att
Segeltorp var Huddinges
gräddhylla.
– Nu när jag flyttat hit
tycker jag att det känns anonymt och att det är svårt att
känna gemenskap. Jag känner en stor längtan efter en
fin mötesplats i Segeltorp.
Parkplaner
Linda började skissa på ett
förslag till gemensam mötesplats och i dagarna lägger
hon sista handen på sin idé
som hon ska lämna till kommunen. Hon vill inte avslöja
var än, men hon har hittat en
plats hon tror passar för att
anlägga en park med lekplats
och kafé. Tanken är att det
ska bli den självklara mötesplatsen för alla invånare och
lokala sport- och kulturföreningar.
– Det ska vara ett modernt
lunchkafé som vi också kan
utnyttja till kulturevenemang.
Det finns också många lokala
kreatörer som skulle kunna
sälja sina tavlor, lampskärmar
eller hantverk här. Tanken är
3
FLER LÄGENHETER i segeltorp gör att
unga som flyttar hemifrån och gamla
som inte kan bo kvar i sina villor kan stanna
i området.
U L T R A S L I M 4D E S I G N
since 1989
PLANERAR. Karl hobiger, ordförande i segeltorps villaägarförening, Linda Wilin och Göran Bondesson är intresserade av de planer som kommunen har för området. ”Vi äldre kommer inte leva för att se resultatet
Foto: anna sJÖGRen
av alla de beslut som fattas idag. Det vore roligt om fler yngre var med”, säger Karl.
att platsen ska präglas av det
lokala, säger hon.
Hon presenterade sin idé
på det möte som Moderaterna i Huddinge anordnade
för två veckor sedan och
tycker att hon fick positiv respons. I översiktsplanen för
området vill kommunen få in
fler mötesplatser.
– Spontant låter det som
en spännande idé, jag tror
Segeltorpsborna skulle uppskatta det. Sen återstår frågan
om hur det ska göras och vi
måste gå igenom förslaget
ordentligt för att se om och
vad vi kan göra för att det ska
bli verklighet, säger Daniel
Dronjak Nordkvist (M),
kommunstyrelsens ordförande, som fick förslaget presenterat för sig på mötet.
Varför är det viktigt med
en mötesplats i Segeltorp?
– Det behövs en central
plats där man kan ha olika
typer av aktiviteter, skvallra
och vara stolt över att vara
Segeltorpsbo. Där vi kan
lära känna varandra, och
våra gemensamma intressen
och engagemang kan växa
fram, säger Linda.
Linda har bestämt sig för
att gå med i Segeltorps
villaägareförening, en förening som följer kommunens planer, lämnar synpunkter och skriver egna
förslag. Ett bra sätt att driva
viktiga lokala frågor, tycker
hon.
– Jag brinner för det här
området som jag ju kommer
bo kvar i. Vi behöver fler
100 i fackeltåg mot våld
Över hundra personer
gick med i fackeltåget
mot våldet som boende,
föreningar och fastighetsägare ordnade i vårby gård i tisdags.
vårby gård
Klockan sju på kvällen samlades politiker, Vårbybor,
Hyresgästföreningen, nattvandrare, ungdomar från
Vårby ungdom och fastighetsägare nere på torget utanför Vårbyhuset. Efter att ha
tänt de totalt hundra facklorna gick de i ett tåg genom
området. Bland annat tog
man vägen förbi bowlinghallen som för några veckor sedan utsattes för ett rån, och
förbi den port där en äldre
man misshandlades och rånades förrförra veckan.
Manifestationen varade i
en timme, så länge facklorna
brann.
– Det kom mer folk än jag
trodde, vi var över hundra
personer. Det var så uppen-
FLER PARKER och lekplatser. segeltorp har minst grönyta per
person i huddinge. i översiktsplanen finns idén om att göra
Långsjöns entré till parkområde. i kommunens lekplatsprogram föreslås inga nya lekplatser, två befintliga på
Kurirvägen och tranvägen vid
Långsjön ska dock rustas upp.
Vid köp av valfri Skagenklocka
får du ett par örhängen på köpet.
(värde 398 kr)
ELdSJäLAR. Fackeltåget tog en promenad runt Vårby.
Foto: anna enGstRÖM
14
MARS hålls ett uppstartsmöte för Vårby gårds trygghetsnätverk, där lokala
föreningar, myndigheter och fastighetsägare ska samarbeta för att göra
området tryggare.
bart att vi alla kände en glädje över att vi är så många som
kände samma sak och ville
protestera mot våldet, säger
Tomas Oredsson på fastig-
hetsbolaget Balder, som gick
med i tåget.
Anna Sjögren
[email protected]
Kan ej kombineras med andra erbjudanden.
Med reservation för slutförsäljning.
yngre som engagerar sig i
Segeltorps framtid, säger
Linda.
Anna Sjögren
[email protected]
Informasjon gir engasjement
Dette er en sak om eldre som kan spise lunsj i en skolekantine. Dette kan gi bedre kosthold og
mindre isolasjon for ensomme eldre. Tiltaket bygger også broer mellom unge og gamle. Legg
merke til faktabokser med alt av informasjon som eldre trenger for å delta. Jo mer informasjon,
jo større er sjansen for at folk engasjerer og involverer seg. Her står både pris på mat, og epost og
telefonnummer til andre tiltak eldre kan delta på, med mer.
14
23 februari–1 mars 2013
södra sidan
SKÄRHOLMEN
Vill du äta
på skolan?
Alla som är över 65 år och
bor i Skärholmens stadsdel
är välkomna.
Kostar: 45 kronor. Biljett köps på plats. salladsbuffé, dryck, knäckebröd och smör ingår.
Tid: Måndag–fredag
kl 11–12:30.
Plats: Lillholmsskolan.
i framtiden hoppas dietisten Kristina andersson
att det kommer finnas på
fler skolor.
Matföreläsning
MöTE. Dairo fick oväntat lunchbesök av Lillemor (t.v) och ingrid i tisdags. ”Äldre och barn har samma näringsbehov. Men den största vinsten är att generaFoto: Johannes LiLJeson
tioner möts över gränserna.”, säger dietisten Kristina andersson som tagit initiativet.
dietisten Kristina andersson föreläser tisdag
26 februari om bra mat
för äldre. tid för frågor
och diskussioner efteråt.
Tid: 13:30-14:15
Plats: ekens aktivitetscenter, Måsholmstorget 3
Gamla och unga möts på lunchen
sedan i tisdags kan alla
skärholmspensionärer
äta lunch i lillholmsskolans matsal.
–många äldre äter nog
inte ordentligt. det här
en jättebra grej, säger
inga-lill strömberg som
äter mat med nico lazaridis i 4:an.
skärholmen
– Får jag sitta här, undrar
Dairo Diaz i 4:an och slår sig
ner vid det runda bordet i
Lillholmsskolans matsal mellan pensionärerna Lillemor
Björk och Ingrid Elowsson.
Det är första dagen som
matsalen serverar lunch även
till pensionärer och idag har
tio stycken hittat hit.
– Det är ett bra initiativ.
Jag har pratat en del med barnen och fått bra bemötande,
säger Kerstin Nordgren.
”Godare mat nuförtiden”
Idén kommer från Skärholmens dietist Kristina Andersson. Hon började jobba
i stadsdelen i november och
har som uppdrag att förbättra kosten för alla som är över
65 år.
– Det förekommer generellt mycket undernäring
bland äldre. Idag ligger mycket fokus på att bekämpa övervikt, men studier visar att
undernäring kostar lika
mycket. Man blir mer infektionskänslig och repar sig
långsammare efter en sjukdom, till exempel, säger Kristina Andersson.
GodARE. ”Det här är mycket bättre mat än när jag gick i skolan för 100 år sen”, säger inga-Lill
som pratar med nico.
Hennes förhoppning är att
luncherna i Lillholmsskolan
både ska ge pensionärerna näringsriktig mat och bryta den
isolering många äldre känner.
– Men den största vinsten
är den sociala biten. Att äldre
får träffa barn och tvärtom,
säger Kristina Andersson.
Inga-Lill Strömberg som
bor på trygghetsboendet i
Skärholmen gillar att laga
mat.
– Men oftast äter jag för
mig själv. Det är sällan jag bjuder hem någon. Att gå på restaurang är väldigt dyrt. Här är
det kul och spännande att
träffa barnen och se hur de
har det, säger Inga-Lill Strömberg och jämför med maten
hon fick när hon gick i skolan.
– Då fick vi havregryns-
gröt och hård smörgås varannan dag och chokladsoppa de
andra dagarna. Det här är
mycket godare, säger IngaLill Strömberg.
de äldre skapar lugn
Hon sitter och äter bredvid
Nico Lazaridis, som går i 4:an.
Just den här veckan är det internationell mat som gäller.
– Idag har vi mat från England. Panerad fisk och pommes frites med vitlökssås i
pappersstrut. Men annars lagar vi allt från grunden, berättar husmor Krystyna Kundu.
– Det var gott. Får man
köpa med sig en matlåda
hem till gubben, undrar en av
tanterna.
– Visst, svarar Krystyna
Kundu, som tycker att det är
ovanligt lugnt i matsalen idag.
– Det beror nog på att de
äldre är här, säger hon.
Dairo Diaz och Nico Lazaridis har ätit upp. De hoppas
att pensionärerna ska komma tillbaka.
– De var snälla. Vi pratade
om vilka tider jag går i skolan
och jag frågade dem var de
kommer ifrån och var de bor,
berättar Dairo.
Och visst kan Inga-Lill och
de andra tänka sig att komma
hit igen.
– Nästa onsdag är det
lammfärsbiff med potatisgratäng, det låter gott, säger Kerstin Nordgren som studerat
matsedeln.
Mariela Quintana Melin
[email protected]
käNdiSAR. Många elever blev nyfikna på pensionärerna. ”Är
de kändisar?”, undrade en.
mErA Ekens matglädjegrupp
■ VILL dU ÄTA GOTT I TREVLIGT SÄLLSKAP? Vill du veta
mera om bra mat för äldre och förenkla din matlagning?
Då kan du anmäla dig till ekens Matglädjegrupp som
pratar om och lagar mat.
■ FöR VEM: För dig över 65 år som bor i skärholmen.
Både du som är en van matlagare och du som är ovan
i köket är välkommen.
■ MER INFO: Kristina andersson, dietist. 08-508 24 624,
[email protected]
■ ANMÄLAN: Kirsi sulin, ekens aktivitetscenter. 08-508
24 532, [email protected]
«Papir når alle. Det går ikke an å slå.
Der ligger Södra Sidans sjel»
– Petter Beckman
Inviterer leserne til å diskutere artiklene som har stått på trykk.
Södra Sidan tar her initiativ til et møte mellom ulike kvinner for å diskutere en voldtekthendelse som
skaper utrygghet hos jenter i området. Avisa får folk til å møtes og snakke sammen, og inviterer også
leserne til å mene noe om dette. Også her er oppslaget spekket med faktabokser med nyttig og viktig
informasjon, telefonnummer, tips m.m. Petter Beckman forteller i boka om Södra Sidan at det er
viktig å nyansere og resonnere sammen med de innblandede på begge sider av saken. Av og til kan
avisa ordne et møte mellom to parter for å se hva som skjer når de får en mulighet til å snakke med
hverandre. Noen ganger kan det være en idé å la et offer få skrive selv, å skildre sin egen historie med
egne ord.
18
södra sidan
23 februari–1 mars 2013
PÅ TORGET:
KVINNORS ANSVAR?
södra sidan
diSkutErA ArtiklArnA!
Kontakta oss på Södra Sidan
Telefon: 08–740 07 82
E­post: [email protected]
23 februari–1 mars 2013
19
VISSTE dU ATT ... du kan lära dig feministisk självförsvar på Youtube?
sök på ”Våld mot kvinnor så försvarar du dig” så hittar du klippet med
tips på hur du tar dig ur ett överfall.
i slutet på januari våldtogs en 29-årig kvinna i alby på vägen hem från tunnelbanan. händelsen
skapar otrygghet hos tjejer och kvinnor i området. ”Det här är ett hot vi måste förhålla oss till”,
säger albybon Åsa eklund. Men måste kvinnor lära sig självförsvar för att bli trygga? ”Varför ska
jag ta ansvar för att någon annan kan överfalla mig?”, undrar sara.
Vi ska inte låta oss kuvas av våldtäkten
alby
d
et är måndag kväll och sju tjejer och kvinnor mellan 12 och
60 år sitter runt bordet i kvarterslokalen på Alhagsvägen. Alla har
hört talas om den grova överfallsvåldtäkten som tre män utsatte en
kvinna för på Tingsvägen för några
veckor sedan. De är ledsna och upprörda över det som hänt.
– Det är så konstigt att någon kan
göra så mot en människa, säger
Amany, 12.
Kompisen Nicole håller med
henne.
– Och det är konstigt att det har
hänt här. Jag har kusiner som bor i
närheten och känner mig orolig att
det skulle kunnat hända dem. Och
man tänker att det skulle ha kunnat
hända en själv, säger hon.
Åsa Eklund går förbi brottsplatsen
varje dag när hon går till och från
sitt hem uppe på Albyberget. Hon
gick förbi platsen samma morgon
som det hade hänt och såg polisbilar och avspärrningar, men först
förra torsdagen då fallet togs upp i
tv-programmet Efterlyst fick hon
reda på vad som hänt.
– Det här är ett extremt våldsamt
uttryck för manssamhället vi lever
i. Även om jag kan självförsvar märker jag att jag börjar känna mig
otrygg. Det är viktigt att prata om
vad vi kan göra för att bli trygga så
vi inte börjar begränsa oss, säger
Åsa Eklund.
överfallsvåldtäkter är ovanliga, men
när de sker blir de en påminnelse
om att de händer. Förutom överfallsvåldtäkten i Alby har två andra,
en i Sundbyberg och en i Kungsträdgården, skett inom loppet av
två veckor.
Men Emma Dominguez, fritidsledare på Alby fritidsgård, tycker att
det är viktigt att tänka på att det
som hänt är extremt.
– Det är verkligen inte alla män
som våldtar, du måste ha något fel
för att göra något sånt här. Om vi
låter oss själva bli rädda kuvas vi av
de här männen. Jag blir arg när folk
säger att tjejer ska vara försiktiga
och se till att ha sällskap hem, det
skapar rädsla, menar Emma.
Hon förklarar att hon helt enkelt bara
bestämt sig för att inte vara rädd.
Hon tror att det hjälper att hon
känner många i området.
– Om du går förbi fem killar med
mörka jackor och luvor kanske du
blir rädd, men om du känner dem
vet du att de är schyssta och ofarliga, säger hon.
Berit Karlsson är inne på samma
spår. Hon avväpnar folk genom att
prata med dem. Då vet folk vem
hon är och de vet också att någon
ser dem när de är ute i området.
tipS Så här kan
vi bli tryggare
”det är viktigt att
prata om vad vi
kan göra för att bli
trygga så vi inte
börjar begränsa oss.”
HÄR ÄR PANELEN BÄSTA TIPS:
lär dig sJälvfÖrsvar
Lär dig feministiskt självförsvar. Det lär dig att sätta
värde på dig själv och ger dig
trygghet och självförtroende
att fysiskt kunna ta dig ur en
hotfull situation om den uppstår.
Mer info kan du hitta på
sjalvforsvar.nu
Sabina Lagerqvist tycker att det
är viktigt att kvinnor vågar sätta
gränser. När hon var nyinflyttad var
hon med om att några killar ropade
sexrelaterade saker efter henne.
– Då vände jag mig om och gick
fram till dem och sa ”vem var det
som ville knulla?”. Då blev de tysta
och lämnade mig ifred. Fast jag
förstår om inte alla vågar göra så,
säger hon.
Men de flesta i kvarterslokalen
har strategier för att känna sig tryggare när de går hem sent. Att gå
snabbt, ta sällskap med kompisar,
prata i telefon, hålla nyckelknippan
i handen och inte ha hörlurar i öronen för att märka om någon närmar
sig är exempel på knep som de tar
till.
lär känna grannarna
Lär känna så många som
möjligt i området. Om du känner
dina grannar kan du lättare räkna med att få hjälp om något
händer. om du känner folk vet
du att de flesta är snälla.
Jobba med Jämställdhet
uppfostran. Föräldrar, förskolor och skolor måste lära
tjejer och killar att de har samma värde och låta dem ta lika
mycket plats. De måste ha ett
bättre jämställdhetsarbete.
det gör Sara upprörd. Hon har själv
blivit förföljd av en kille när hon
varit på väg hem och känt sig hotad
av en grupp killar som inte tyckte
hon sa tack högt nog när en av dem
höll upp en dörr för henne.
– Ansvaret ligger ju på dem! Varför ska jag ens behöva vara uppmärksam på ifall någon ska överfalla mig? Och det är inte så lätt som
ensam person att gå fram och ta
kontakt med människor du inte
känner om de är en sluten grupp
och inte välkomnar dig, säger hon.
Hit kan du vända dig
Om du vill prata om mäns våld
mot kvinnor kan du ringa Kvinnofridslinjen på 020-50 50 50.
där kan du få tips om vilken
hjälp du kan få om du blivit utsatt för eller oroar dig för att
bli utsatt för våldtäkt, sexuella
övergrepp eller någon annan
typ av våld.
det håller de andra med om.
– Men samtidigt måste vi göra
något här och nu för att bli trygga
och det är lättast att påverka sig
själv. Att bli medveten om att samhället lär kvinnor att vi är svaga,
maktlösa och inte har några muskler och då ifrågasätta det kan motverka det, säger Åsa, som känner sig
tryggare av att kunna feministiskt
självförsvar.
Berit Karlsson efterlyser männen
i debatten.
– Varför är de så tysta? Kom igen,
de har ju systrar, mammor, döttrar
och flickvänner som kan bli utsatta
för det här.
FöREByGGANdE. södra sidans panel är överens om att mäns våld mot kvinnor måste förebyggas i hemmet och förskolan. ”Killar uppmuntras till att vara mer aktiva och vara ute och leka, tjejer ska vara
Foto: Johannes LiLJeson
inne och pyssla. Där lär vi oss var vi får ta plats”, säger Liv Bryntesson (i randig tröja). här med emma Dominguez, Berit Karlsson, Åsa eklund och sabina Fagerqvist.
De ger dig tryggt sällskap hem
hallå där …
… hallå där ercan yurdagül,
ordförande i X-cons alby, som
startar självförsvarskurs för
tjejer på grindtorpsskolan
i mars. vad lär man sig på
självförsvar?
Anna Sjögren
[email protected]
Vad tycker du?
Vem har ansvaret
för att kvinnor ska
känna sig trygga?
SKRIV TILL
[email protected]
oRädd. ”Jag känner många i området, det gör mig nog tryggare”, säger emma Dominguez.
– Man lär sig att kontrollera
hotfulla situationer, förbereda sig
på olika saker som kan hända då
och hur man tar sig ur dem. Vi lär
ut MMA som är en blandning av
olika kampsporter och innehåller
de effektivaste teknikerna och
greppen för att försvara sig. Det
enklaste sättet att försvara sig mot
en kille är att slå eller sparka mot
det sårbaraste stället, mellan
benen.
Varför anordnar ni den
här kursen?
– Vi vill bygga upp självförtroendet
hos de tjejer
som är rädda
och tror att de ercan Yurdagül.
inte räcker till
så de vet att de är lika mycket värda
som alla andra. Vi vill inte att det
som hänt nu ska hända igen, vi accepterar inte att tjejer blir behandlade på det här sättet. Intresset för
kursen har varit väldigt stort bland
tjejerna.
Är den öppen för alla tjejer?
– Nej, än så länge är det bara för
dem på Grindtorpsskolan. Men vi
hoppas kunna få tag i en tränings-
lokal och få stöd till att köpa utrustning så vi kan starta kurser för fler
tjejer i Alby snart.
Gör ni något mer för att öka
tryggheten i området?
– Ja, vi nattvandrar och jobbar
som följeslagare på helger mellan 21
och 01. Om du känner dig otrygg
med att gå hem själv sent en helgkväll kan du ringa oss så följer vi dig
hem till porten.
Anna Sjögren
[email protected]
Polisen söker
fler vittnen
till överfallet
än har polisen ingen misstänkt för våldtäkten. men
sedan fallet togs upp i tv-programmet efterlyst har de fått
in flera tips.
– men vi behöver fler vittnesuppgifter från folk som var
i området vid den tiden, säger
utredaren åsa hansson på
södertörnspolisen.
alby
Klockan är strax före fyra på morgonen den 27 januari. Den 29-åriga
kvinnan har haft en utekväll med
några vänner och är på väg hem till
sin familj då hon blir överfallen av
tre män.
De binder hennes händer med ett
buntband och släpar henne femtio
meter från innergården på Tingsvägen till en återvinningsstation där
hon sedan våldtas av två av dem
samtidigt som den tredje håller vakt.
Efteråt lämnar de kvinnan, med
buntbanden kvar kring handlederna, fast vid en stolpe. Svårt chockad
lyckas kvinnan ändå ta sig ner i tunnelbanan där hon får hjälp att larma
polis och ta sig till sjukhuset.
– Det här är en väldigt grov våldtäkt. De är flera personer som våldtar henne, de binder fast henne och
lämnar henne sen åt sitt öde i en
snödriva, säger Åsa Hansson, utredare på Södertörnspolisen.
Eftersom de som råkar ut för överfall-
svåldtäkter ofta chockas svårt och
har svårt att minnas detaljer kring
gärningsmännens signalement är
fallen svårlösta. Den tekniska bevisningen, som spår av förövarnas
DNA på offret, är ofta avgörande.
Polisen har skickat prover på analys
och väntar nu på provsvaren.
Förra veckan togs fallet upp i tv-
Vill du ha sällskap på vägen
hem?
Ring X­cons Alby på telefonnummer 0700–36 69 69.
programmet Efterlyst och sedan
dess har polisen fått in flera tips.
– Det är tips om personer vi
borde kolla upp och det jobbar vi
med nu. Däremot saknar vi fortfarande vittnesuppgifter från händelsen. Vi vet att det var mellan tio och
tjugo personer som gick upp samma tunnelbaneuppgång samtidigt
som kvinnan, dem vill vi gärna få
kontakt med, säger Åsa Hansson.
överfallsvåldtäkter, särskilt i grupp,
är ovanliga. I Stockholm sker ett
fåtal varje år. De flesta våldtäkter
begås av en gärningsman som offret
har någon form av relation till.
– Men det faktum att överfallsvåldtäkter är helt slumpmässiga
påverkar alla kvinnor och gör att vi
börjar känna oss begränsade i våra
möjligheter att vara trygga utomhus. De inskränker vår rätt att röra
oss fritt i samhället och minskar
vårt livsutrymme. De är ett uttryck
för ett ojämställt samhälle där män
är överordnade kvinnor, säger Åsa
Witkowski, verksamhetschef på Nationellt centrum för kvinnofrid.
Anna Sjögren
[email protected]
Polisen gör ingen koppling till våldtäkten i Vårby
VÅRBY GÅRd. För två år sedan våld-
Sällskap till porten
PoLiS. Åsa hansson.
togs en kvinna i Vårby gård. På
väg från en kompis sent på kvällen
överfölls hon av två män. En av
dem våldtog henne sedan medan
den andra höll vakt. Händelsen
liknar våldtäkten i Alby och i Efterlyst antyddes det att fallen kun-
de ha en koppling till varandra.
– Vi kopplar inte ihop dem. I
det här fallet har vi en misstänkt
gärningsman. Vi har inte gripit
någon än men hoppas kunna göra
det snart, säger Åsa Hansson, utredare på Södertörnspolisen.
Anna Sjögren
Velgernes valg
«Veljaranes val» i en svenske avisa Vestmanlands Läns Tidning (VLT) er et godt eksempel på public
journalism: De gjennomførte en spørreundersøkelse der velgernes viktigste saker ble kartlagt. Avisa
lot dette resultatet styre valgdekningen.
Avisa skulle:
•
•
•
•
Konsentrere seg om de spørsmålene leserne syntes var viktige.
Gi stort rom for lesernes kommentarer og meninger.
Konsentrere seg om saksspørsmålene, ikke det politiske kappløpet.
Ikke la seg styre av partienes utspill.
Valget skulle foregå den tredje søndagen i september. I mars ble det gjennomført en meningsmåling
der 1000 personer fikk svare på hvilke valgsaker de syntes var viktigst. Avisa konsentrerte seg om de
fem i toppen.
En undersøkelse basert på et så pass stort antall spurte, gjorde at valget av saker fikk en annen tyngde
enn om redaksjonen bestemte seg for hvilke saker som den mente var viktige.
Prosjektet i Sverige er ett av flere eksempler rundt om i verden som har kjørt sånne valgprosjekter.
Det første store prosjektet av typen, og på mange måter introduksjonen av public journalism, var The
Wichita Eagles «The Voter Project» i 1990. Metodikken var i stor grad lik den VLT brukte og var en
reaksjon på det katastrofale valget i 1988, som i liten grad handlet om innhold, men om person og
politiske kappløp. Resultatet i 1988 var historisk lav valgdeltakelse. Eagles prosjekt økte deltakelsen
ved valget i 1990: Deltakelsen i Wichita var på 31 prosent, mens i the Eagles primærområde var den
på 43,3 prosent. Prosjektet gjorde The Eagle sammen med Charlotte Observer, til pioner i public
journalism.
Kilder: Strömback, Jesper et al (2000): Public journalism på svenska, Demokratiinstitutet
http://www.thefullwiki.org/Wichita_Eagle
Gjesdalbuen
The Charlotte
Observer
Charlotte Observer
Flere amerikanske aviser på 1990-tallet er idealet for senere prosjekter innen public journalism. Et av
de sentrale pj-prosjektene var «Taking back our neighborhoods» i avisa The Charlotte Observer.
Fra juni 1994 til februar 1995 jobbet avisa i tett samarbeid med leserne om å «ta tilbake» byen
Charlotte, etter flere alvorlige voldshendelser og problemer med fattigdom og kriminalitet.
«Hva kan vi gjøre for å redde byen vår? I dag starter vi med å lete etter løsninger», skrev avisa på
lederplass.
Avisa ringte opp 400 personer i de verste områdene og spurte folket som bor der: «Hva mener dere
må gjøres?». De som rammes av kriminaliteten er kanskje de beste ekspertene. Slik fikk avisa også
stemmer inn i avisa som de aldri ellers får.
Alt etter én måned så avisa resultatet av prosjektet. Politikere og frivillige involverte seg, og sammen
med avisa bidro hele samfunnet til å gjøre Charlotte til et tryggere sted å bo. Avisa opprettet et
leserpanel som jobbet i tett samarbeid med journalistene og redaktørene for å finne løsninger på
utfordringene. Innbyggere som hadde bidratt med informasjon og tips til artikler fikk navnet sitt
på trykk sammen med journalisten. Ved å være raus med å dele ære for en sak bygde avisa tillit til
leserne sine. Avisa trykte også spørsmål fra innbyggerne som politikere måtte svare på.
Hele veien oppfordret avisa sterkt til leserinvolvering, ikke bare i avisspaltene, men også til frivillig
arbeid i lokalsamfunnet. Helsider ble brukt til informasjon om hvordan innbyggerne kunne hjelpe
bydelen si. Det ble gjennom hele serien lagt vekt på mye informasjon om hvordan innbyggerne
kunne bidra i lokalsamfunnet. Under overskrifter som «Vil du engasjere deg?» «DU kan hjelpe», og
«Trenger frivillige», informerte avisa om hvordan leserne kan bidra.
Det ble skrevet mange kommentarer, både av avisa og lesere:
«Vi mener følgende: Byens problemer er også våre problemer» (redaktør Jennie Buckner, oktober
1994), og leserkommentaren «Nabolag kan redde nabolag, men hvem kjenner egentlig nabolaget sitt
godt? Gå ut og møt naboene dine» (februar 1995). På samme side som kommentaren kommer avisa
med mange innspill til hvordan du kan bli bedre kjent med naboene dine.
Avisa kombinerer fakta, historie og folks meninger. De fant fram til folk som aldri blir hørt av noen.
Legg merke til bruken av ordet «our», og ikke «their». Det er våre problemer, vår bygd, ikke deres,
eller nabolaget sitt.
«Taking back our neighborhoods» var et samarbeid mellom The Charlotte Observer, flere radio- og
tv-kanaler og The Pew Center for Civic Journalism.
Under:
Skisse over
hvordan det
kan gjøres i
lokalavisa i
dag.
2
L O KA L AV I S A , lørdag 11. januar 2014
L O KA L AV I S A , lørdag 11. januar 2014
3
A K T U E LT
A K T U E LT
Dette er våre alles problemer
Dette er utfordringene
• Quat doluptibus samus am volo qui dolut il magnis nulpa
soluptas aborpos tianima ximusae venis alit, soluptio ommolut et
doluptassint ab id mos dia duntia velenit aut ommolute porum ut.
• Ipici optature nit maionseque consequis excesto odiae volesci
dellabo. Et velendae susandernat.
• Lupidis tinctur antotat uritem. Nem faccae sequam quam consequ
atentus ciendam audant, sectur maxim re volor ad mi, ommolup
turitia erspeliquo optaspe rspererum utectur?
• Quis sam vernatem. Nam, nusapit atessi aut licaepe doluptam et re
in cum velesent enda quas es et at.
• Os acepeli atibeatem volupta spictatesto blam voloratur? Archil
magnis doluptam hari ut ut audaecerum repudi dis voluptatus,
sum explia simenist a pra net et quos maio.
• Imusciam dolorer ciumqua ssequiat hiciendios excea doluptibus
este in exped magnate nulpa vel ea doloreperiam re re voluptat
eliquam quid mos simi, con ende vollabo reicia cumquam, totat
volorit.
– Bli en del av løsningen
Ttenimus truptat vendi quatem exerferestia qui doluptatur si conet porernat
fuga. Otas et lam sumque ipsa dolorectur, ut quiam, et volor aliberi taspici
llaceste consed qui doloria et od eosant dit, que saniamus doluptiis ersperi
buscipsam etum rendant volupti urepedi diaerna muscia cus eatinis cimporio.
Itatem aut incipsam ut oditaturem fuga. Cusdant fugit quisci dicatenis a estia
sequiatiis dolorep udantium eum autemporero tora cus mi, que dit volor
asimus estio vel estionse comnim volupicit.
Daeseres sitatus, vero eatium quam, ut as is nulpa quam, sum experest, sapidictur? Susaped quatio et esequat faciti quo velendaestio tem rerum veniet apel maximodis parum rem quassinus erferiatiam
iusda sum inum qui dolorit atatem quam id modi odi ullant rem voluptatibus est, occum sinusant facidem exped mintibearit qui corum vendisqui imagnias nulpario cuptate mporem et.
Ommodi atquisquam
qui isciae pro is eum
est que perunt, omnihil
laborpo reriatem fugit
aut accus, consequi
officia si voles exceaqui
que pratet hit, occulpa
volupta spelit evella
vent, nitatquid quam,
omni coriatecaes as
prepudae eriatiae in
pos eum eveliquam volo
erionsequam ipsam,
consequia
volupid
ebitinvel incite.
Et acea nihitam, sundi ut reriate
prestibus et repudam fugia nimi,
officiis eveles rem etur, omnis
audipsunti
odigni
recaectenis
essi ressus ma simoluptatem
fugit maios explatq uibusdam
elluptatur magnimaximi, odis as
mo imus, cum ea sequos dolese nim
delestium faccae as et que sapita
enihiliquame nitatem facerepudae.
Itae. Comnient aperatur, ut quibust
iur aut ex et re pa que rero minvend
isintio. Nam et laborrovid mo is
aditi remporest odita pro doloreicia
as nonsedis ea nobis ulparuptiis
sed mos es dolessunto cullaut qui
dolupta aut voluptaturem quia aut
explabo. Itaecte qui dellam qui ad
quam simi, si blaborerum que quo
verspere vent facilla borepud itatur
recerna.
Ttenimus truptat vendi quatem
exerferestia qui doluptatur si conet
porernat fuga. Otas et lam sumque
ipsa dolorectur, ut quiam, et volor
aliberi taspici llaceste consed qui
doloria et od eosant dit, que saniamus
doluptiis ersperi buscipsam etum
rendant volupti urepedi diaerna
muscia cus eatinis cimporio. Itatem
aut incipsam ut oditaturem fuga.
Cusdant fugit quisci dicatenis a
estia sequiatiis dolorep udantium
eum autemporero tora cus mi, que
dit volor asimus estio vel estionse
comnim volupicit res essit quatur
sim voluptatur aut re culloratio
cus eum repudit aturepera nim
laccabor alitibustia sitat incipit
ionsequi ni duci quaturis a posandi
none nobitae. Ic tem ad que cus
veriam, conem venis nimossitio
tem que laut ab ium cum diae volor
rerum, eum conseque voluptates
apiet modisimos re andustenecae
volorepta volum eic tetur? Qui
imolore icidusae excepuditem
voloreptatus doluptate niti cus et
lacepel igendiata nita deliti non
cone venis nobit, sus.
Nam sum quiantium et utendus
estrum quam, odignis tiundipsunt.
Lorero blabo. Nam fuga. Ut eum
lautem aut poriamene quod quam
evendan dandae in comniscius quo
etur, tem quid quia quo qui as re
volesto taestium aut autet peditae
rorepel maios acest, nimilic itatatur,
tem aut re, vollest excepel isquam
Ring oss!
Forslag til løsninger
mottas gjerne på
telefon 95 95 95 48.
sitatquis voluptios et, veris ma essed
maioreici beressit explitas eostorit
voluptam quam vellecta doloribus
aut optatis secerchic tes sequias
voles dita voluptatium, sit am, que
vere non periscid quias eum renda
asperit ulluptam quiant volum,
autessimus, qui quaerem simagnis
arciis etur? Beratis inventiat officto
blautem faccum vendeniAsit int
doloreperum quam, ilibus ut aut et
od maiossum ditatiandi odis utem
eveliti quam, quam aligent.
Pudia volor sit, quisinciam qui
accum eum volo torendion nimin
ea que quid mi, quam eaquodipic
te vent quam facescitem quam
voluptatinte es de ex et pore veliam
eos et quia audigen debist vero
endaeperro officiam, utem illes
imporibus nonemporum, que
volecab orrore consed mo et et
ipidici di temost, inihiliqui sunt
event quod que esequia.
Sut re culloratio cus eum repudit
aturepera nim laccabor alitibustia
sitat incipit ionsequi ni duci
quaturis a posandi none nobitae. Ic
tem ad que cus veriam, conem venis
nimossitio tem que laut ab ium cum
diae volor rerum, eum conseque
voluptates apiet modisimos re
andustenecae volorepta volum
eic tetur? Qui imolore icidusae
excepuditem voloreptatus doluptate
niti cus et lacepel igendiata nita
deliti non cone venis nobit, sus.
Nam sum quiantium et utendus
estrum quam, odignis tiundipsunt.
Lorero blabo. Nam fuga. Ut eum
lautem aut poriamene quod quam
evendan dandae in comniscius quo
etur, tem quid quia quo qui as re
volesto taestium aut autet peditae
rorepel maios acest, nimilic itatatur,
tem aut re, vollest excepel isquam
sitatquis voluptios et, veris ma essed
maioreici beressit explitas eostorit
voluptam quam vellecta doloribus
aut optatis secerchic tes sequias
voles dita voluptatium, sit am, que
vere non periscid quias eum renda
asperit ulluptam quiant volum,
autessimus, qui quaerem simagnis
arciis etur? Beratis inventiat officto
blautem faccum vendeniAsit int
doloreperum quam, ilibus ut aut et
od maiossum ditatiandi odis utem
eveliti quam, quam aligent.
Pudia volor sit, quisinciam qui
accum eum volo torendion nimin
ea que quid mi, quam eaquodipic
te vent quam facescitem quam
voluptatinte es de ex et pore veliam
eos et quia audigen debist vero
endaeperro officiam, utem illes
imporibus nonemporum, que
volecab orrore consed mo et et
ipidici di temost, inihiliqui sunt
event quod que esequia.
Klerioribus, siti il millecae
esendan disquiassin eratus nistiam
quis eatempo ritam, ommoditate
occusant la volo duciis ipsus, nobis
rerum que quas doluptatia dellupta
voluptat andis es eos resci nonsequia
am ullor molore voluptas aut ad que
cum velleni tassequi nullace ssitis
quam fugia simi, que ero volupta
ectisi sam exeribus deles alicae
experi comnim res ad quo ipsape
ipsandae perum fuga. Et dem ent.
Temossi omniendi cus escitibus,
sequist fugiae. Arupta dolest volor
si sita quis ex eaqui repudi doluptas
sundaese volor sunt, eum es similles
vel es iur, que aspisitas aut qui
bere odi aut quam fugitas atemolu
ptatist inulpa suntori quas autat
aut hilluptatia sit voluptae vitae
volupta debit ditatib usapidit, ulpa
suntiorem si ducilitius prorerf.
Vit aliciis asi inciass impedig
endicim fugit aceperrovid quat
ut quis alit a similla cum qui sam
et aceptur itibus, cus re corerup
tatibus aspererum rem rene et aut
omnis ut licit molorep ereiciumque
vendaerore quam, id eicium qui
in necabor susam quiam, comni
velitassitas que dolores ciatemporit
etus eaquiandenis esseraeptam eum
hit omnihit est eici ute omnissus
vellorro mil excea etus alitemqui
dolestis erumquo ex excesto
volectin net debist, ipsandit faciatur,
imusda quunt voluptaspid et fugiam
ius volesti asi alitate ctorera temquas
rest ut modit et, sunt.
Faccull oresed eum nam eliquis
anihit eum renihilla num qui idi
dent mi, cone quodit rehent minci
beatiscias que volorio nectinv
elest, volupta tiistib uscipsunt
est quaturem rerumquas eatae
laut audia vendis et la sinihiciunt
quaesedist rem qui res dolum siti
ommoluta volorio dolut laut etum
aut laccum, tem ut hic te dunt volum
fugias magnam et et qui officatiis et
porro beroratiis millab invendiciae
voluptiat et volut lique lab invelenis
peratiorero occulli aturerrorro
veria is vendit ratiistrum qui nihilic
idigentota quis rendus dolo tes
earchit, quissit que pratia venditate
sum sin reperci nonsers perrovi
derest, to quam ipsapid que dolores
truptat.
Anne Annesen, bygda
Hilde Hansen, byen
Vit aliciis asi inciass impedig
endicim fugit aceperrovid quat
ut quis alit a similla cum qui sam
et aceptur itibus, cus re corerup
tatibus aspererum rem rene et aut
omnis ut licit molorep ereiciumque
vendaerore quam, id eicium qui
in necabor susam quiam, comni
velitassitas que dolores.
Klerioribus, siti il millecae esendan disquiassin eratus nistiam quis eatempo
ritam, ommoditate occusant la volo duciis ipsus, nobis rerum que quas
doluptatia dellupta voluptat andis es eos resci nonsequia am ullor molore
voluptas aut ad que cum velleni tassequi nullace ssitis quam fugia simi, que
ero volupta ectisi sam exeribus deles alicae experi comnim res ad quo ipsape
ipsandae perum fuga. Et dem ent.
Temossi omniendi cus escitibus, sequist fugiae. Arupta dolest volor si
sita quis ex eaqui repudi doluptas sundaese volor sunt, eum es similles vel es
iur, que aspisitas aut qui bere odi aut quam fugitas atemolu.
Anbefalt litteratur
Beckman, Petter (2011): Utanför nyhetsmallen – public journalism efter fem år med Södra Sidan.
Stockholm: Mediestudier
Beckman, Petter (2003): Riv stängslen Medierna som mötesplats: public journalism i svensk tappning.
Stockholm: Institutet för Mediestudier
Charity, Arthur (1995): Doing Public Journalism. New York, NY: The Guilford Press.
Tanni Haas (2007): The Pursuit of Public Journalism: Theory, Practice and Criticism. New York:
Routledge
Meritt, Davis (1998): Public journalism and public life. New jersey, NJ: Lawrence Erlbaum Associates,
Inc.
Grytten, Frode (2010) 50/50, essaysamling, Samlaget.
Rosen, Jay: «The People Formerly Known as the Audience», artikkel Pressthink 27. juni 2006. http://
archive.pressthink.org/2006/06/27/ppl_frmr.html
Rosen, Jay (1996): Getting the connections right. Public journalism and the troubles in the press. New
York, NY: The Twentieth Century Fund Press.
Gillmor, Dan (2004). We the Media:
Grassroots Journalism by the People, for the People.
Sebastopol, CA:
O’Reilly Media.
50 TIPS
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.
31.
32.
til inspirasjon for deg som skal i gang med deltakende journalistikk:
Finn treffpunkter, gå ut på torget
Bank på dører
Bestill en meningsmåling
Intervjue i grupper
Arrangere møter
Sett sammen et panel
Treff/få tak i rette folk
Få i gang en mobil redaksjon som av og til kjører ut i
bygdene
Lytt til folket først. Først da får du stilt de rette
spørsmålene
Lag rom for å lytte
Lag nye rutiner
Velg rett vinkel/inngang
Tenk forening, still ikke grupper mot hverandre
Gjør folk delaktige i problemløsningen
Unngå kortslutning. Hold samtalen oppe, ikke driv
kampanje for spesifikke løsninger
Fang oppmerksomheten
Unngå sjablonger
Vær varsom med førstesiden
Glem ikke løsningene
Gi plass for samtalene
Husk at det er avgjørende hvem som får ordet i de
første artiklene – skal andre tørre å følge etter
Legg mennesker i topp på oppslaget – det signaliserer
redaksjonelle prioriteringer
Oppfordre til dialog og refleksjon rundt egne og
andres vurderinger
Løft fram valgsituasjonen – gjør tydelig hvilke
vurderinger som står på spill og konsekvensene av
ulike valg
Ikke bruk ekspertenes sjargong, men ord som folk
forstår
Tilpass ambisjonsnivået – det går an å gjøre
deltakende journalistikk på en dag
Vær tålmodig – en diskusjon kan ha behov for å pågå
lenge for å gi resultat, ikke slipp taket
Inviter til treff. Gjør deg tilgjengelig. Sett deg på kafé
og jobb der en fast dag i uka
Gå ikke raskt frem, folk (leserne) må få tid til å tenke
selv
Gi størst plass til de leserinnleggene som er
løsningsorienterte
Ha vignett over saker som kommer til å gå over lengre
tid
Hold oversikt over tidligere saker som må følges opp
33. Hold orden på prosjektene med en tavle på
møterommet
34. Presenter fakta klart og tydelig, gjerne som
faktarammer
35. Lag historier bak historier, med andre ord eksempler
som folk kan relatere til
36. Still spørsmålet: Hvilke fem problemer er du opptatt
av i ditt lokalsamfunn?
37. Tradisjonelt spør vi: Hvilken nyhetsverdi har saken?
Still heller spørsmålet: Vil denne saken øke lesernes
samfunnskunnskap? Vil denne saken hjelpe
innbyggerne til å gjøre meningsfylte vurderinger og
fatte «gode» beslutninger?
38. Bli instrumentell: Tips leserne om å gå videre med
sitt engasjement, tips om telefonnummer, linker, info,
politikere man kan ringe osv.
39. Langsiktig dekning er viktigere enn stort oppslåtte
reportasjer
40. Sjekk hvor lett det er å komme i kontakt med avisen
deres. Må leserne lete etter kontaktinformasjon på
nettsidene? Hva med i papiravisen?
41. Ha to tanker i hodet på en gang: Tenk både nett og
papir. «Alle» er ikke til stede på sosiale medier, «alle»
leser ikke avisa hver dag
42. Bildetips: La innbyggerne holde opp plakater der de
for eksempel har skrevet hvilke saker som er viktige
for dem
43. Bildetips: Er innbyggerne imot noe, ta bilde av
folkemassen med ryggen til kamera
44. Evaluering av avisen: Still spørsmålet: Har vi laget
denne avisen til innbyggernes beste?
45. Lag en tavle på nærbutikken og på en nettside der folk
kan komme med sine ønsker om saker avisa kan ta
tak i
46. Lag et bilag med lokalt samhold, felleskap og
dugnadsånd som tema
47. Lag et bilag med lesernes håp og ønsker for
lokalsamfunnet som tema
48. Start spalten «Du er redaktøren», der en leser får
evaluere avisa
49. Start et samarbeid med høyskoler, forskningsinstitusjoner. Det kan åpne seg nye perspektiv med
mer kunnskap om et tema, både for leserne og
journalisten
50. Bring frem gråtonene i virkeligheten. Problemer i
samfunnet har flere løsninger, ikke bare for og mot
51. Hva mener grasrota? Stå utenfor butikken/
kjøpesenteret i en time og få minst 40 svar
Kilde: LLA og boka «Riv Stängslen. Medierna som mötesplats: public journalism i svensk tappning» av Petter Beckman (2003).
Levande lokalsamfunn
www.idebanken.origo.no
www.lla.no