Transcript Skalaer - Barnesanger

Skalaer
Skala (italiensk - stige eller trapp) er et antall toner ordnet i stigende rekkefølge, normalt innen en oktav. Det finnes
mange ulike typer.
Dur, moll og andre skalaer som er oppbygd av 5 hele og 2 halve trinn (små og store sekunder), der halvtrinnene
ligger lengst mulig fra hverandre kalles diatoniske skalaer.
Dur - moll
Dur
1
1
½
1
1
1
½
Ren moll (vanlig moll)
1
½
1
1
½
1
1
½
1
1
½
1½
½
Harmonisk moll
1
Harmonisk moll er ren moll med høyt 7. trinn. Den høye ledetonen skaper større harmonisk spenning.
Melodisk moll
1
½
1
1
1
1
½
Melodisk moll er ren moll med høyt 6. og 7. trinn. Innen klassisk musikk brukes ren moll i nedgang. I jazzimprovisasjon brukes samme skala i oppgang og
nedgang.
Hvordan huske forskjellen på harmonisk og melodisk?
Harmonisk moll egner seg dårlig melodisk på grunn av intervaller Ab-H. Den tar kun hensyn til harmoniene/spenningen. Når melodisk moll har hevet 6.
trinn i tillegg til 7.trinn får vi en mollskala skal som tar hensyn til melodien, men ikke harmoniene (6. trinn forbindes med subdominanten ville gitt
subdominant dur i stedet for moll).
Sigøyner moll
Denne klinger ”orientalsk” og kan brukes innen improvisasjon. Se også under Andre skalaer.
Kirketonearter
Fra middelalderen og utover var kirketonearter vanlig i vestlig musikk. Gradvis overtok dur og moll og rundt 1650 var dur/moll
etablert som vestens tonalitet. I Antikken ble også kirketoneartene brukt, men fordi musikken ikke ble nedtegnet, kan vi ikke
vite om antikkens skalaer var de samme som i dag – selv om navnene er like. Kirketoneartene har fått oppblomstring med
jazzen fordi de er anvendelige i improvisasjon. En skala som er avledet av en annen skala, slik som kirketoneartene, (inneholder
samme toner som dur og moll) men begynner på et annet skalatrinn, kalles en modal skala. Kirketoneartene (unntatt jonisk) er
modale skalaer. I klassisk kan hver av disse skalaene han ha en avledet skala, kalt plagal skala og får da prefikset hypo- (eks.
hypolydisk).
I jazz kan skalaene under også lages over melodisk og harmonisk moll (kalt modus av harmonisk/melodisk moll).
Jonisk (dur)
Dorisk
Frygisk
Lydisk
Miksolydisk
Eolisk (moll)
Lokrisk
Vi kan lage følgende oversikt: Fra 2.trinn i en dur skala får vi dorisk, fra 3.trinn frygisk osv :
1.
2.
Dur
Dorisk
3.
Frygisk
4.
5.
6.
Lydisk
Miksolydisk
Moll
7.
Lokrisk
Analysere/spille en skala ved å sammenligning med moll og dur
Det er to måter å huske/bruke disse skalaene (disse er referert til nedenfor som måte1 og måte2):
1. Bruke oversikten (over) og finne hvilket trinn i en durskala skalaen begynner på – eks: 3 trinn= frygisk.
2. Finne ut hva som skiller skalaene fra dur eller moll. Se tabellen under.
Hvis du i C-dur spiller Dm7-G7-Cmaj (II - V - I); vil skalaen på 2.trinn (dorisk) passer til Dm7, skalaen på 5.trinn (mixolydisk) passer
til G7 osv. Da er det praktisk å tenke måte1. Men ønsker du eksempelvis å spille en D-lydisk skala, krever den første måten mye
tenking: Lydisk får man fra 4.trinn til 4.trinn i en durskala som vist over. Hvilken durskala har tonen D som 4.trinn – jo A-dur. Man
får dermed D lydisk ved å spille fra D til D med A-dur sine fortegn (3#).
I slike tilfeller kan det være enklere å bruke måte2 – og lære at D-lydisk er som D-dur, men med forhøyet 4.trinn. Da spiller du en
vanlig D-dur skala og når du kommer til 4 trinn (G) endrer du denne til G#- da har du lydisk. Se tabellen under:
Trinn
1
2
3
4
5
6
7
Fra trinn I Dur-skala (måte1)
Dur (jonisk)
Dorisk
Frygisk
Lydisk
Miksolydisk
Moll (eolisk)
Lokrisk
Avvik fra dur/moll (måte2)
moll med ♯6
moll med ♭2
dur med ♯4
dur med ♭7
moll med ♭2 og ♭5
Hvis utgangspunktet er harmonisk moll får vi følgende skalaer:
Fra trinn i harmonisk moll
1
Harmonisk moll
2
Lokrisk (med ♯6)
3
Jonisk (med ♯59
4
Dorisk (med ♯49
5
Miksolydisk (med ♭9, ♭13)
6
Lydisk (med ♯2)
7
Forminsket (med ♯6 uten 8)
Og disse skalaene hvis utgangspunktet er melodisk moll:
Fra trinn i melodisk moll
1
Melodisk moll
2
Dorisk (med ♭2)
3
Lydisk (med ♯5) (augmentert)
4
Lydisk med (♭7)
5
Miksolydisk (med ♭13)
6
Lokrisk (med ♯2)
7
Alterert eller superlokrisk
Andre viktige skalaer
Pentaton Dur (C-D-E-G-A)
Pentaton moll (C-Eb-F-G-B♭)
Blues (C-E♭-F-F♯-G-B♭-C)
Bebop dur (C-D-E-F-G-G♯-A-H-C) – som dur m/både 5 og ♯5
Bebop Dominant (G-A-H-C-D-E-F-F#-G) Som mixolydisk m/både ♭7 og mai7
Symetriske skalaer
Forminsket Hel-halv (C-D-Eb-F-F♯-G♯-A-H)
Forminsket Halv-hel( C-C♯-Eb-E-F♯-G♯-A-H)
Vær obs på at på engelsk heter parallell-tonearter relative scales, mens varianttonearter heter parallell scales, veldig forvirrende!
Bestemmelsesnøkkel for noen vanlige skalaer

Består skalaen av 7 toner (obs heltone 6-7 trinn)
o Nei – følg pilen
o Ja -følger skalaen vanlige fortegn?
 Nei
 Harmonisk moll - ♯7 trinn
 Melodisk moll ♯ 6 og7 trinn oppover – ren moll ned
 Sigøynermoll - ♯4 og 7 trinn
 Blues med ekstra 7 trinn.
 Superlokrisk (alterert skala) -fra 7.trinn i mel. Moll : ½ 1 ½ 1 1 1 1
 Andre kirketonearter basert på harmonisk og melodisk moll

o
Ja (se også alternativ måte under)
 Dur
 Moll - ren
 Dorisk (moll med ♯6)
 Frygisk (moll med ♭2)
 Lydisk (dur med ♯4)
 Miksolydisk (dur med ♭7)
 Lokrisk (moll med ♭2 og ♭5)
Ikke sju toner
 5 toner: Pentaton (dur-pentaton hvis tre første toner er som durskala, moll-pentaton hvis
første intervall er liten ters)
 6 toner:
 Heltoneskala – (helt trinn mellom hver tone)
 Blues-skala (begynner med L3)
 8 toner: Dim-skalaer
 Vanlig dim (hel-halv./.)
 Dominant dim (halv-hel./.)
 Bebop dur og dominant
 12 toner: Kromatisk
Alternativ måte – se side 2
Hvis 7 toner og vanlig fortegn:
1. Finn hvilken dur-skala som har samme
fortegn som i oppgaven
2. Hvilket trinn i dur-skalaen som du fant
begynner oppgave-skalaen på.
Svaret blir
1.trinn = Dur
2. trinn = Dorisk
3. trinn = frygisk
4. trinn = Lydisk
5. trinn = Mixolydisk
6. trinn = Moll
7. trinn = Lokrisk
Andre skalaer
Her er noen eksotiske skalaer som kan brukes i jazz improvisasjon.
Aeolisk: C-D-E♭-F-G-A♭-B♭-C
Algerisk: C-D-E♭-F♯-G-A♭-H-C-D-E♭-F
Arabisk: C-D-E-F-G♭-A♭-B♭-C
Balinesisk: C-D♭-E♭-G-A♭-C
Bysantinsk: C-D♭-E-F-G-A♭-H-C
Kinesisk: F-G-A-C-D-F eller C-E-F♯-G-H-C
Dobbel Harmonisk: C-D♭-E-F-G-A♭-H-C
Egyptisk: C-D-F-G-B♭-C
Enigmatisk: C-D♭-E-F♯-G♯-A♯-H-C
Etiopisk: G-A-B♭-C-D-E♭-F-G (♭ for H og E kan oppheves. Kan bruke # for F)
Hawaiisk: C-D-E♭-F-G-A-H-C
Hindu: C-D-E-F-G-A♭-B♭-C
Hirajoshi: A-H-C-E-F-A
Ungarsk Sigøyner: C-D-E♭-F♯-G-A♭-B♭-C
Ungarsk Dur: C-D♯-E-F♯-G-A-B♭-C
Ungarsk moll: C-D-E♭-F♯-G-A♭-H-C
I Zen: C-D♭-F-G-B♭-C
lwato: H-C-E-F-A-H
Japansk: C-D♭-F-G-A♭-C
Javanesisk: C-D♭-E♭-F-G-A-B♭-C
Jødisk: E-F-G♯-A-H-C-D-E
Kumoi: C-D-E♭-G-A-C
Ledende heltone: C-D-E-F♯-G♯-A♯-H-C
Lokrisk dur: C-D-E-F-G♭-A♭-B♭-C
Lydisk moll: C-D-E-F♯-G-A♭-B♭ -C
Muhammedansk: C-D-E♭-F-G-A♭-H-C (= harmonisk moll)
Mongolsk: C-D-E-G-A-C
Neapolitansk Dur: C-D♭-E♭-F-G-A-H-C
Neapolitansk moll: C D♭-E♭-F-G-A♭-H-C
Orientalsk: C-D♭-E-F-G♭-A-B♭-C
Overton: C-D-E-F♯-G-A-B♭-C (Lydisk ♭7 = G melodisk moll)
Pelog: C-D♭-F♭-G-B♭-C
Persisk: C-D♭-E-F-G♭-A♭-H-C
Frygisk Dur: C-D♭-E-F-G-A♭-B♭-C (= F harmonisk moll)
Spansk: C-D♭-E-F-G-A♭-B♭-C (= F harmonisk moll)
Spansk 8 toners: C-D♭-E♭-E-F-G-A♭-B♭-C
Kilde: Jazzology – The Encyclopedia of Jazz Theory