Transcript generasjoner - Pensjonistforbundet

generasjoner
– en gu ide til l ok a l in nsats
02 / introduksjon
generasjoner \ 03
Generasjonstinget 2013
Leder:
D
Unge og
eldre trenger
hverandre
et aller første Generasjonstinget i
historien gikk av stabelen
26. november på Hell i NordTrøndelag, i regi av Pensjonist­forbundet.
Genera­sjonstinget er først og fremst en
arena for dia­log. Generasjons­tinget 2013
handlet om å inspirere til solidaritet mel­
lom unge og eldre, og skape forståelse og
toleranse for hverand­res livssituasjon.
Til stede på tinget var om lag 50 elever
fra lokale ungdomsskoler og videregående
skoler, og om lag 50 pensjonister fra lokale
foreninger fra Pensjonistforbundet. Gjen­
nom dagen arbeidet unge og eldre sam­
D
en norske befolkningen blir
eldre. Samtidig viser forskning
at aldersgrupper er langt mer
adskilt enn før – unge omgås unge, og
eldre omgås eldre. Hva gjør det med
hverdagen vår når det er stadig færre
møteplasser mellom genera­sjonene?
Vi i Pensjonistforbundet tror mye
viktig kunnskap, lærdom og samhold
går tapt om vi lever i alderssegregerte
samfunn. Vi tror at alle genera­sjoner
har egenskaper og ressurser som kan
være til nytte for andre og samfunnet,
derfor arrangerte vi for første gang
i 2013 Generasjonstinget. Vi håper
generasjons­tinget inspirerer våre
lokallag til å sette i gang prosjekter som
samler generasjonene i nærmiljøet.
men i grupper, og videreutviklet ideer som
elevene hadde jobbet med på sine skoler
i forkant. Deretter presenterte gruppene
sine ideer, og et samlet Generasjonsting
stemte fram et vinnerprosjekt. Dagen var
en stor berikelse for alle som var til stede.
Et mål for Pensjonistforbundet er at
Generasjonstinget etableres som et fast
forum for dialog over generasjonsskillene.
«Dagen var en stor berikelse
for alle som var til stede»
Lag en tema­kveld!
E
Liv Thun
1. nestleder, Pensjonistforbundet
r dere interessert i temaet som hand­
ler om solidaritet, samhold og læring
på tvers av generasjoner, kan dere
gjerne lage en temakveld om generasjons­
samarbeid.
Ha gjerne temakvelden som et åpent
møte, der frivillighetssentralen og andre
er velkommen til å delta. På Pensjonist­
forbundet sin nettside ligger det mer
informasjon og bakgrunnstoff.
Her er noen forslag til spørsmål
dere kan drøfte:
Lykke til!
❶ Den gang dere var unge, hvilken kontakt
hadde dere med eldre og hvordan kunne
eldre bidra i deres liv?
Ansvarlig utgiver:
Pensjonistforbundet
www.pensjonistforbundet.no
Tekst og prosjektleder
publikasjon: Tale B. Jordbakke
Vennlig hilsen oss i Pensjonistforbundet.
❷ Hvordan ser dere for dere at dere kan
bidra i livene til ungdom i dag?
Send oss gjerne bilder og noen ord
om hva dere har fått til, slik at vi kan
dele historien med andre lokallag.
Gode historier vil vi også videre­
formidle i magasinet Pensjonisten!
❸ Hvordan ønsker dere at ungdom kan
være til stede i deres liv?
Kontakt: Liv Thun
Mobil: 900 68 530. E-post: [email protected]
Forsidefoto: Mona Ødegård
Kom i gang!
Design og produksjon:
REDINK www.redink.no
Om dere som gruppe ønsker å jobbe fram deres eget samarbeidsprosjekt mellom
eldre og yngre, er det flott! Da kan dere for eksempel gå fram på denne måten:
Opplag: 1000 eks.
Foto: Glenn Røkeberg
Trykk: RK Grafisk
❶ Ta kontakt med ledelsen ved
deres lokale ungdomsskole eller
videregående skole.
❷ Ta kontakt med frivilligsentralen.
❸ Prøv å få til et møte for videre
diskusjon.
❹ Ønsker du mer informasjon om
Generasjonstinget, gå inn på
Pensjonistforbundets nettside.
04 / leksehjelp
generasjoner \ 05
Heidi får hjelp og ros for
sin hånd­skrift av lekse­
hjelper Christian Platou.
Mer enn
klok nok
Thea og Christina benytter
seg av lekse­hjelpordningen
så ofte de kan, da har de
voksne rundt seg de kan
spørre om hjelp.
På pulten sitter Eskil (12) forventnings­
full med bena dinglende. Som svar på
spørsmål på en oppgave i naturfagsboka,
har lekse­hjelperen Ørjan (75) lovet at
han skal få se noe rart.
U
tenfra kaster sola lave ettermiddags­
stråler gjennom vinduet i klasse­
rommet, og våren gjør sitt til at
skolegården yrer av liv til tross for at klokka
nærmer seg fire. Ørjan dunker hånden lett
mot Eskils kne slik at leggen i det samme
gjør et rykk framover. Eskil og kameraten
Sebastian stirrer forbauset på hverandre,
og ber Ørjan gjenta trikset.
– Kult!
– Det kalles refleks, forklarer Ørjan.
De tre er synlig like begeistret over den
nye kunnskapen som er overført.
Eskil og Sebastian er begge 12 år og
benytter seg av tilbudet om leksehjelp etter
skoletid to til tre ganger i uken. Da møter de
blant andre pensjonistene Ørjan Steen og
Christian Platou, som gjennom sitt medlem­
skap i Rotary-klubben stiller opp som lekse­
hjelper for elevene på Skui skole i Bærum.
– Det er enklere å gjøre lekser her, når
man kan spørre noen om hjelp. Foreldrene
våre kommer ikke hjem før etter fire, så hvis
vi gjør lekser hjemme, må vi sitte alene. Da
blir vi også mer ukonsentrerte. Det ikke så
lett å slurve her, forteller de to guttene.
På pultrekken ved siden av sitter Jona­
than (10) og Heidi (10). Heidi lytter konsen­
trert til hjelp fra den andre leksehjelperen
i rommet, Christian Platou (74). Christian
har vært leksehjelper ved Skui skole i snart
ett år, og føler han får mye igjen for å stille
opp en gang hver 14. dag.
– Jeg gjør det først og fremst fordi det er
gøy! Barn er levende og intuitive, og det gir
mye å være sammen med dem.
Han forteller at mange i Rotary-klubben
var litt usikre på å stille opp som leksehjelp­
Elevene (fra venstre) Eskil og
Sebastian får demonstrert av
lekse­hjelper Ørjan Steen hvordan
refleksen i kneet virker.
– Når du er sammen
med barn blir du
rykket ut av ditt eget
gammelmannstempo.
Christian platou (74)
er i begynnelsen, fordi de ikke hadde noen
erfaring fra skolen i yrkeslivet. Selv har
Christian jobbet i industri, men føler ikke
at han kommer til kort selv om han aldri
før har tilbrakt tid bak et kateter.
– Det viktigste er å være her og vise
oppmerksomhet, forteller han, og får
støtte av Ørjan.
– Som oftest handler det om at vi må be
elevene om å lese teksten eller oppgavene
litt nøyere, så finner de svaret selv. Det
vanskeligste spørsmålet jeg har fått, var da
en gutt bad meg forklare hva «sjalusi» betyr.
Sånne spørsmål trenger man ikke lærer­
utdannelse for å svare på, sier han og smiler.
Jonathan (10) synes det er fint at pen­
sjonistene bruker litt av fritiden sin på å
hjelpe ham og klassekameratene på å gjøre
lekser etter skolen. Han er tydelig på at han
tror begge parter tjener på det.
– Vi får hjelp til leksene, og de får gleden
av å hjelpe barn. Også får de strukket litt på
beina, sier Jonathan.
Et utspill som får støtte av pensjonis­
tene selv.
– Når du er sammen med barn blir du
rykket ut av ditt eget gammelmannstempo.
Det er lett å sette seg ned og bli gammel når
man blir pensjonist, men gammel blir man
egentlig ikke før man velger det selv, sier
Christian.
Det var Ørjan (75) som tok initiativ til
å starte opp en ordning med leksehjelp i
nærmiljøet. Gjennom en kamerat som var
frivillig leksehjelper på en annen skole,
hadde han hørt hvor fint det var å få lov til
å bety noe for barna. Han tok derfor opp
temaet i Rotary-klubben han var medlem
i, og deretter kontakt med frivillighets­
koordinator i kommunen.
– I begynnelsen var det mye skepsis til
om vi ville klare oss i forhold til pensum.
Derfor inviterte vi rektor til å komme og
fortelle litt om hva som krevdes.
Og rektor var tydelig på at det slettes
ikke var flere lærere de var på jakt etter.
– Lærere har vi, og vi har jo ingen krav til
at foreldrene skal være lærere for å hjelpe
med lekser, så det er ikke noe problem,
forteller rektor Vera Perminow.
Hun omtaler leksehjelperne som en stor
ressurs både for elevene og skolen, og synes
det er spesielt hyggelig at så mange eldre
menn er med på ordningen.
– Vi har manko på menn på barneskole­
trinnet, og kanskje særlig eldre menn,
derfor ser vi at pensjonistene vi er så hel­
dige å få besøk av kan gi barna et voksen­
samvær som de kanskje ikke møter så
mange andre steder.
Hun forteller at ordningen admini­s­
treres av pensjonistene selv, og at det fra
skolens side har vært viktig å legge forhold­
ene til rette og vise at de setter pris på det
frivillige arbeidet som legges ned.
06 / demografisk utvikling
generasjoner \ 07
Verden blir eldre
Man forventer at verdens befolkninger blir eldre
i fremtiden, spesielt i Europa og Øst-Asia. Sagt
med andre ord regner man med at det blir flere
eldre mennesker frem­over. Politikere snakker om
at hvis vi ikke tilpasser oss, vil eldrebølgen koste
mye penger. Samtidig er det selvfølgelig positivt at
vi blir stadig friskere og lever lengre.
Aldring i norge
antall eldre vs personer i yrkesaktiv alder
1970
2012
FN regner med at i 2050 vil det for
første gang i menneskets historie
være flere eldre enn unge i verden.
2013
2070
Den norske befolkningen blir stadig eldre. I dag er om lag ti prosent
av oss over 70 år. Beregninger viser at antallet over 70 vil doble seg
innen 2040, og drøyt 20 prosent vil være over 70 år innen 2070.
(Men befolk­ningsfremskrivninger som disse er alltid usikre.)
Kilde: SSB
Befolkningens sammen­
setning påvirkes av hvor
lenge vi lever, hvor mange
barn vi føder og hvor
mange som flytter inn og
ut av landet. Aldringen av
den norske befolkningen
­skyldes en nesten 200 års
utvikling der vi lever lengre
og føder færre barn.
Andel eldre over 70 år i år 2050
40 %
30 %
Japan
Europa
Eldrebølgen er et utrykk som brukes om
at b
­ efolkningen blir eldre. Den kommer
for alvor i de nærmeste årene når de store
etterkrigs­kullene blir gamle.
Eldrebølgen kan sies å være et misvisende
­begrep. Den er ikke er en bølge som skyller
over landet for så å trekke seg tilbake, men
en varig økning av andelen gamle.
2060
De som jobber og betaler skatt, er de som først
og fremst betaler for ordninger som trygd og
velferds­tjenester. De som bruker slike ordninger,
er først og fremst eldre. Derfor er balansen mellom
pensjonister og yrkes­aktive viktig for økonomien.
Andelen eldre kan doble
seg fra i overkant av 2 per
10 personer i yrkesaktiv
alder i dag, til i overkant av
4 per 10 i 2060.
Kilde: Perspektivmeldingen 2013
2012 var EUs år for aktiv aldring og solidaritet mellom generasjonene.
Målet var å rette oppmerksomheten mot hvordan eldre bidrar til samfunnet
og å styrke solidariteten mellom generasjonene nå som det blir flere eldre.
Finansdeparte­
mentet ­mener at
de mange gamle
vil bli en utfordring
for norsk økonomi
og velferds­
tjenestene.
Utgifter til pensjoner
samt helse- og
omsorgs­tjenester
vil øke kraftig. Det
samme vil behovet for
sykepleiere, leger og
andre ansatte i helse
og omsorg.
Politiske reformer
To store politiske
reformer som skal ta
tak i utfordrningene
med eldrebølgen er
pensjons­reformen og
samhandlings­reformen
83,6 92,5 79,3 89,5
Men det er ingenting i forhold til mange andre land. I følge beregninger
fra FN vil omtrent 40 prosent i Japan være over 70 år i 2050. Mange
europeiske land vil ha over 30 prosent eldre i 2050.
I dag har en mann en forventet levealder
på 79,3 år mens en kvinne har en forventet
­levealder på 83,6 år. I år 2100 vil en mann
antakeligvis ha en forventet l­eve­alder på
89,5 år og en kvinne på 92,5 år. (Men frem­
skrivninger som dette er alltid usikre.)
Kilde: SSB
Kilde: SSB
Eldrebølgen har også mange positive
sider. Det betyr jo at vi lever lengre og er
friskere som gamle. Det betyr også at vi
kan bli lengre i jobb, og dessuten har vi våre
besteforeldre og foreldre lengre i live.
Pensjonsreformen
ble innført i 2011. Det nye pensjons­
systemet skal blant annet stimulere
eldre til å jobbe lengre.
Samhandlingsreformen
ble påbegynt i 2008. Da begynte man å omorgani­
sere helse- og omsorgstjenestene. Nå satses det
blant annet på forebygging og ny teknologi. Man
ønsker også at flere skal jobbe frivillig.
08 / Frivillighet
generasjoner \ 09
Just do it!
S
om medlem av elevrådet, var
det mange som kom til Lisa for
å snakke om at man måtte gjøre
noe for andre, og bry seg mer om de som
trengte det. Derfor startet Lisa Trivsels­
agentene. Sammen med en gjeng
venner jobber hun for et godt miljø på
skolen, i tillegg til at de drar på jevnlige
besøk til et hjem for eldre i nærheten.
– Vi er veldig heldige, vi som vokser
opp nå. Vi har alt vi trenger, mens de
som er gamle hadde det mye tøffere da
de var unge. Av og til blir jeg litt flau på
vegne av oss ungdom, som liksom har
så mange meninger, men som gjør så
lite med det, forteller Lisa.
Trivselsagentene fra Rosenvilde
videre­gående skole i Bærum bruker
av sin tid et par timer i måneden hos
de gamle. For de som får besøk, er det
av­gjort månedens høydepunkt.
Vaffel med syltetøy. Første gang
Lisa inviterte med andre elever til å bli
med på besøk til eldreboligene like ved
skolen, ble 20 elever med på vaffel­
besøk. Selv om Lisa tror at mange unge
blir med fordi det gir en god følelse,
forteller hun at man fort glemmer seg
selv når man møter andre som setter
så stor pris på litt selskap og hjelp.
– Man tenker kanskje at man gjør
det for sin egen del, for å føle seg bedre.
Men hva jeg selv får igjen for å være
der, glemmer jeg helt med en gang jeg
kommer dit. Da er det egentlig bare
hyggelig og interessant å høre om
andres levde liv og hva de har gjort
og tenkt ut på veien. Det fineste er
kanskje at man merker at de blir så
glade for å han noen å snakke med
en stund, sier Lisa.
Julie er også med i Trivsels­
agentene. Hun forteller om et besøk
der hun ble sittende ved siden av en
gammel dame og pusle puslespill og
spise vaffel. Den gamle damen hadde
ikke så mye stemme, men de hvisket
sammen, og det gikk fint.
– Det føles litt rart. Vanligvis
tenker man at de eldre skal lære oss
noe og at vi ikke har så mye som de
er interessert i. Men sånn er det ikke.
De hører veldig på oss og hva vi sier.
For meg er det viktig at vi beholder
respekten for eldre, de har tross alt
tonnevis med mer livs­erfaring enn
det jeg har.
Besteforeldre et annet sted.
Kari Anne (18) er venninne med Lisa
og en av de som kjapt hadde lyst til å
bli med og jobbe for Trivselsagentene.
– Jeg hadde lyst til å bli med fordi jeg
ikke har mine besteforeldre i nærheten
selv. Også tenkte jeg at hvis jeg gjør
dette for noens besteforeldre her, så
kanskje noen gjør det samme for mine
besteforeldre et annet sted. Dessuten
håper jeg skikkelig at noen har lyst til
å sitte ned og høre på meg når jeg har
levd et helt liv, sier Kari Anne.
Lisa (18)
Foto: Mona Ødegård
Lisa (18) ble lei av at alle bare snakket
om å gjøre noe for andre. Så hun
bestemte seg for å gjøre noe selv.
«Av og til blir jeg litt flau på vegne av oss
ungdom, som liksom har så mange meninger,
men som gjør så lite med det»
010 / Frivillighet
generasjoner \ 011
Du er antakelig omgitt av folk som jobber frivillig. På skolen. På
klasseturen. På 17. mai og på fotball­treninga. Men interessen for å
jobbe som frivillig synker i Norge. Har vi blitt mer egoistiske?
N
orge har lenge vært på ver­dens­
toppen i frivillighet. Og frivillig­
heten finnes overalt. Norske
skolekorps og barne- og ungdoms­
idretten ville neppe overlevd uten alle
de som legger ned mange timer ubetalt
arbeid. Du finner også frivillige under
TV-aksjonen og natur­ligvis på syke­
hjem og andre steder hvor mennesker
som ikke klarer seg selv har behov for
en håndsrekning.
Men selv om ingen andre lands
innbyggere i den vestlige verden deltar
like mye i frivillig arbeid som oss, er
det likevel færre som jobber frivillig
nå enn før. Forsker Guro Ødegård
forteller at frivilligheten er i ferd med
å forandre seg i Norge.
– Før var det gjerne sånn at man
fikk et medlemskap i en forening når
man ble født eller ble konfir­mert, så
var man medlem der hele livet. Sånn
er det ikke lengre. Flere har mange
kortere engasjementer i ulike aktivi­
teter gjennom livet. Ett år går man
som bøssebærer, et annet år jobber
man for et idrettslag, før man kanskje
støtter en dugnad mot noe man opp­
lever som urettferdig.
Egen fri vilje. Samtidig som stadig
færre er med i frivillige organisasjoner,
viser forskningen at de frivillige tilbud­
ene i større grad kommersialiseres og
blir mer lik bedrifter. Og et naturlig
spørsmål å stille seg, er om vi egentlig
trenger frivilligheten?
«For unge mennesker kan det å
jobbe frivillig være en bra ting å ha
på CV-en. For noen kan det også
være et arbeid som gjør at man
føler at man gjør noe for andre.»
Alle foto: Mona Ødegård
Hva er egentlig frivillighet?
– Det unike med frivillig arbeid, er
nettopp at det er noe man gjør av egen
fri vilje. Det betyr enormt for den som
mottar hjelpen. Man kan selv tenke seg
hvor annerledes det er å få besøk eller
hjelp av en som faktisk velger å bruke
av tiden sin – uten å få betalt for det,
sier Ødegård.
Du får noe igjen. Forskeren kan
også fortelle at folk har andre grunner
for å jobbe som frivillige i dag enn
tidligere. De vil gjerne realisere seg
selv, lære nye ting eller styrke selv­
følelsen gjennom å ha et samfunns­
engasjement.
– For unge mennesker kan det å
jobbe frivillig være en bra ting å ha på
CV-en. For noen kan det også være et
arbeid som gjør at man føler at man
gjør noe for andre og bidrar i en hver­
dag som opp­leves veldig materialistisk,
sier hun.
En ny forskningsrapport peker også
på dette med at menneskers grad av
lykke ikke bare avhenger av personlige
forhold, men også av samfunnet man
er en del av. Rapporten hevde at det å
delta i frivillig arbeid kan øke vår opp­
levelse av lykke, og særlig gjelder det
for eldre og yngre mennesker.
– Det er spesielt eldre og ungdom
som kan få økt livskvalitet når de job­
ber frivillig, ifølge denne forskningen.
Dette henger sammen med at frivillig
arbeid forhindrer sosial isolasjon,
sier Ødegård.
Derfor bør du bli frivillig
Det lønner seg på mange måter:
Du får være til nytte
Du gleder andre
Du får bruke dine interesser og evner
Du lærer noe nytt
Du får nye venner og større nettverk
Du får en bedre CV
Du får noe å snakke om
Du bli mer interessant for andre
… med mye mer!
Tips til
samarbeid
på tvers
VALGFAG I
UNGDOMSSKOLEN
Noen ungdomsskoler i Norge
praktiserer valgfaget Innsats for
andre. Svelvik kommune er en av disse.
Ungdomsskoleelever tilbyr data­
opplæring for Pensjonistforeningen
og utfører oppgaver på sykehjem og
barnehager. Kontakt ungdomsskolen
i ditt miljø. Mer informasjon om
ordningen: www.udir.no/kl06/
IFA1-01
LEKSE­HJELP /
VEI­LEDNING OG LYTTEVENN
Mange barn og unge trenger hjelp med
leksene av en voksen som har tid. Dette
skjer ofte på skolene. Hjelpen kan gis på skolen
eller den kan gis i andre former, slik Røde Kors
praktiserer. www.rodekors.no eller gå på
nettet og søk på «leksehjelp».
Flere kommuner har opprettet ordninger med
lyttevenner der barn leser høyt for en voksen.
Det gir stor verdi å ha en voksen venn som
man kan diskutere boka med.
www.lyttevenn.no
UTVEKSLE TJEN­ESTER
Hva med å utnytte ressurser
på tvers av generasjoner? Snø­
måking, leksehjelp, historiefortelling
er eksempler på aktiviteter unge og
eldre kan gjøre for hverandre.
Hør om Frivillighetssentralen i ditt
nærmiljø vil være behjelpelig å
sette dette i gang.
WET
VEST TRENING
I SVØMMEHALLEN
Wet Vest anbefales som en reha­
biliteringsmetode for pasienter av
ulike skader. Treningen kan ledes
av elever fra idrettslinje og videre­
gående skole i nært samarbeid
med Frivilligsentralen. For mer
informasjon: www.andebu.­
frivilligsentral.no
LÆRE BRUK AV DATA
Henger du etter på data og
IT-teknologi? Vil du lære deg
å bruke iPad, mobiltelefon eller
inter­nett? Flere skoler tilbyr kurs
der ungdom lærer eldre data.
Kontakt din lokale frivilligsentral
www.frivilligsentral.no
DRA PÅ
TUR SAMMEN
På Generasjonstinget
2013 ble det fra en skole
foreslått at elever og pensjon­
ister kan dra på tur sammen.
Kanskje skolen i ditt lokal­
miljø vil være med på et
slikt opplegg?
STRIKKEKAFÉ
I Tønsberg Frivillig­sentraler
er det etablert en strikkekafé hver
mandag. Ungdommen rekrutteres fra
videregående skole og de eldre rekrut­
teres fra pensjonistforeningene. Tanken
er å videreformidle gamle oppskrifter og
strikkemetoder. Kan du strikke eller
ønsker du å lære det? Mer informasjon
www.frivillig­sentralen.no
(Tønsberg)
PENSJONISTER
I UNDERVISNINGEN
På Generasjonstinget 2013
ytret elevene ønske om at
pensjonistene skulle inn i skolene
og bidra i undervisningen med sine
erfaringer, ressurser og kunnskap.
Hør om skolene i ditt nærmiljø
vil være med å arrangere
et slikt opplegg.
LAGE MAT SAMMEN
På Generasjonstinget 2013
ble det fra en skole foreslått at
unge og eldre skulle lage mat sammen
i forbindelse med heimkunnskapsfaget
på skolene. Hva med å kontakte skolene
og høre om det kunne være interesse
for et slikt tiltak? Her kan generasjoner
utfordres på smak, tradisjoner
og forskjellige teknikker. Mer
informasjon: www.horten.
frivilligsentral.no
Mer informasjon finnes på følgende nettsteder: º www.frivilligsentralen.no º www.rodekors.no
º www.pensjonistforbundet.no/side/23-generasjonstinget º www.frivillighetnorge.no º www.frivillighed.dk