Transcript Børsesjø - eller Børseland.pdf

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1)
Børsesjø- eller Børseland?
En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien
og tiltak for å bremse den.
1
Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt innenfor ”aktivitetsbasert
realfagsundervisning”. Skien videregående skole har dette som et av sine SMIL(e)-områder.
Prosjektet med Børsesjø har flere viktige mål. Det viktigste målet er å lære mer om gjengroing
av innsjøer, og hvilke forhold som påvirker slike prosesser. Gjengroing av innsjøer er i ferd med
å bli et globalt miljøproblem hvor menneskers tilgang på rent vann og arters levesteder står i
fare for å bli ødelagt.
Læringsmetoder er også viktige mål. Teoretisk kunnskap kan for mange oppleves som
vanskelig. Mange kan også ha problemer med å se sammenhengene mellom teori og
naturforhold slik de er i virkeligheten. I arbeidet med Børsesjø er det et mål å vise hvordan
teorien kan benyttes i praksis, og hva den kan brukes til i samfunnet. Videre er det et mål at
læringsmetoden skal bidra til økt rekruttering til naturvitenskapelige fag.
Børsesjø er en innsjø i Gjerpensdalen i Skien kun 3 km fra Skien videregående skole. Den er en
viktig hekkeplass for sjeldne fugler som Storengkall (Rhinanthus angustifolius) og Myrtelg
(Thelypteris palustris), disse er utrydningstruet, og derfor er Børsesjø en viktig innsjø å bevare.
Innsjøen er nemlig i fare for gjengroing og dermed mister mange sjeldne fugler hekkeplassen
sin.
En rekke faktorer spiller inn i denne gjengroingsprosessen, og denne rapporten vil både vise til
faktorene som skaper problemene og tiltak som kan settes i gang for å bremse, og i beste fall
stoppe suksesjonsprosessen i Børsesjø. Påstandene vi fremmer er underbygget med tall vi selv
har hentet fra Børsesjø og nedbørsfeltet til Børsesjø.
2
Suksesjonsprosessen i Børsesjø
Foto: Ragna Handrum (1)
Suksesjon er naturlige og forutsigbare endringer i et økosystem. Dette gjør at vegetasjonen gror
igjen, og over tid vil vegetasjonen tilslutt ende opp som skog, i vårt tilfelle barskog. I
Børsesjø har suksesjonsprosessen nådd konsolideringsfasen og er stadig i videre utvikling.
Børsesjø er en naturlig næringsrik innsjø. Innsjøen ligger på marine avsetninger bestående av
hovedsakelig leire. Berggrunnen rundt Børsesjø er næringsrik med variasjoner fra magmatiske
bergarter til kalkstein. Børsesjø ligger i den næringsrike dalen “Gjerpensdalen”, og derfor er mye
av områdene rundt innsjøen preget av jordbruk og beite.
Næringsstoffer og oksygen
De viktige plantenæringsstoffene fosfat (PO4-) og nitrat (NO3-) hjelper også til for å fremskynde
prosessen. Begge stoffene kommer fra det næringsrike jordbruksarealet som ligger rundt
innsjøen, samt avsetninger og avføring fra beitedyr. Både fosfat og nitrat er sårt tiltrengt for å få
planter til å vokse og vil dermed øke vegetasjonen rundt Børsesjø, spesielt takrør (Phragmites
australis), som er den mest dominerende floraen. Fosfatet og nitratet skaper sedimenter som
legger seg på bunnen og gjør hele innsjøen grunnere. Disse sedimentene vil senere danne
grunnlag for nye bergarter om tusenvis av år.
O2 innholdet i vannet er kritisk for faunaen i innsjøen. På vinteren fryser innsjøen og de tre
innløpselvene Limi, Sem og Mustvedt som er de eneste O2 tilførerene til innsjøen. Samtidig
foregår det en forråtnelsesprosess i innsjøen som krever oksygengass. Den foregår på bunnen
av innsjøen i sedimentene, bestående hovedsakelig av nitrat og fosfat. Mangel på oksygen
3
(som ofte forekommer på vinteren) gjør at jernet (Fe2+) i sedimentene ikke klarer å holde på
fosfatet som dermed forblir i vannet og gir grunnlag for enda mer plantevekst.
Ledningsevne, pH og hardhet
Ledningsevnen i vannet er stor, hvilket betyr at det er mye ioner i vannet. Dette gjør at vi kan
indikere at vannet er svært næringsrikt. Dette er også en indikator for at geologien påvirker
Børsesjø, spesielt i form av kalk. Ledningsevnen følger en årssyklus. Mye nedbør vil blande ut
ionene i vannet, mens temperaturforskjeller påvirker ionenes indre bevegelse. Ledningsevnen
vil derfor være størst på sommeren, lavest på høst og vår og middels høy på vinteren.
Planteartene i Børsesjø trives i litt basiske miljøer, og siden Børsesjø har en pH-verdi på 7.5
ved siste måling der 7 er en nøytral verdi, er det gode forhold for plantevekst og
suksesjonsprosess. pH-verdien følger samme årssyklus som ledningsevne. Hardt vann
indikerer at det er mye kalsium og magnesium i vannet, noe som er viktig for faunaen i
Børsesjø. Kalken, eller kalsiumen, fungerer også som en buffer for pH-verdi, noe som holder
den stabil.
Tiltak for å bremse suksesjonsprosessen i Børsesjø
Myndighetene har kommet med en forvaltningsplan for Børsesjø, som forlanger en forandring
med hensyn på fuglelivet. Innsjøens vegetasjon står på randen til en kraftig forandring, noe som
er kritisk med tanke på den sjeldne fuglebestanden. Forvaltningsplanen tar for seg planlagte og
ønskede tiltak:
Regelmessig slåing av takrør rundt Børsesjø vil skape et lettere liv for de utrydningstruede
fugleartene. Dette er derimot kanskje kostbart og vil trolig bare holde prosessen i sjakk, ikke
stoppe den helt. Det finnes en slåttemaskin tilgjengelig, som er en maskin som kutter ned
takrør. Dette derimot krever omfattende dugnadsarbeid eller et kostbart arbeid for staten.
Beiting er også et alternativ som vil være med på å holde vegetasjonen nede. Dette tiltaket er
allerede satt i gang, og det er tydelig at det fungerer godt. Beitedyrene vil til stadighet spise på
vegetasjonen og holde den nede, men også her blir det vanskelig og stoppe den helt.
4
Mudring er et ønsket tiltak, det innebærer at man mudrer eller fjerner slam og sand fra bunnen i
innsjøer/hav/vann for å bremse gjengroing, gjøre vannet/innsjøen dypere eller fjerne vegetasjon
på bunnen, men mudring er svært dyrt.
Brenning er et annet tiltak som ofte blir flittig brukt ved suksesjon. Brenning fører til at det
organiske materialet rundt Børsesjø ikke blir sedimentert ned i innsjøen. I selve vannet vil det bli
vanskelig å utføre brenning.
Hva med fremtiden?
Mennesker har ikke mulighet til å stoppe den naturlige suksesjonsprosessen i Børsesjø, men vi
kan sette i gang tiltak for å hindre en rask prosess. I hvilken grad mennesker er villige til å endre
livsstilen sin - for å hindre gjengroing av denne innsjøen, blir spørsmålet i nærmeste fremtid.
Kilder
Bilder:
(1) Forsidebilde: Daniel Kittilsen Henriksen.
(2) Opphavsrett: Ragna Handrum
http://cdnb.ndlap3.seria.net/sites/default/files/imagecache/Hovedspalte/images/Suksesjon%20fra%20tjer
n%20til%20myr.jpg
Tekst:
http://skiensatlas.net/images/FORVALTNINGSPLAN%20B%C3%98RSESJ%C3%98%20NR%2
0MED%20KART%20_3_.pdf
1.1
Innledning
1.2
Dyreliv
Del ll
Plandel
Skrevet av:
Anders Rønningen, Sindre Bjørbekk Kongerød og Daniel Kittilsen Henriksen
Februar 2013
Skien videregående skole avd. forskerlinja
5