Transcript Å eie hest sammen

I 2010 bidro Norsk rikstoto med 620 millioner kroner til gode formål
Å eie hest
sammen
Gigant Dream er helt sjef. Så sjef at
Monica Andonov sa opp jobben som
sykepleier for å vie tiden sin til ham.
Sammen med Tore Rikter Svendsen
driver hun et av Norges flotteste
hestesentre.
Årsrapport
2010
ringvirkninger
Norsk Rikstoto har som mål å pløye mest mulig penger tilbake til hestesporten. Det har vi
hatt siden Stiftelsen så dagens lys i 1981 og det
første V6-løpet ble kjørt i oktober 1982. Den
gang måtte man på postkontoret for å delta
i hestesportens viktigste hestespill. Attpåtil
måtte man levere kupongen innen stengetid
torsdag. Alle V6-kupongene ble manuelt behandlet – fra innlevering på posten til gransking hos Norsk Tipping.
Utviklingen har siden 1982 vært enorm på
mange områder – mens vi står veldig på stedet hvil på andre, les produkter. I dag skjer
alle hestespill helelektronisk, og du kan spille
der du er. Enten du er på kjøkkenet, på hytta
eller på tur i Thailand. Så sant det finnes Internettdekning, kan du spille fra pc eller mobil uansett hvor du måtte befinne deg.
Tilgjengelighet er et nøkkelord. Norsk
Rikstoto har brukt mye ressurser på å bygge opp en teknisk infrastruktur som tilfredsstiller det moderne samfunn. Våre kunder vil
ha muligheten til å spille fra der de er. Og de
vil ha løpene vist – også der de er. Derfor har
hestesporten nå sin egen tv-kanal, og distribusjonen er bedre enn noensinne. Både via
flere regulære kommisjonærer enn noensinne, via Internett og via mobiltelefon.
Ringvirkningene av denne satsingen vil du
også se i denne årsrapporten for 2010. Arbeidskollegaer i Nordsjøen har kjøpt seg hest for å
ha en felles hobby. Dette hadde de neppe gjort
om det ikke var mulig å følge hesten på bredbånd og tv – eller å spille via www.rikstoto.no.
For ikke lenge siden ble gruvesamfunnet på
Svalbard koblet på med Norsk Rikstotos Norge. Nå har de fått sine første store V75-vinnere
– og det varer neppe lenge før en Svalbard-eid
hest deltar i rikstotoløp et sted i Norge. Også
denne utviklingen er direkte ringvirkninger av
Norsk Rikstotos virksomhet.
Omsetningsmessig fikk Stiftelsen Norsk
Rikstoto et realt løft i annet halvår 2010.
Denne oppgangen skal vi ta med oss inn i det
Innhold
nye året og bygge videre på i hestesportens
tjeneste. Norsk Rikstoto har lagt vekt på forutsigbare rammer – for å stimulere både oppdrettere, hesteeiere og alle de andre som er
aktive i norsk hestesport. Den politikken skal
vi følge også i årene som kommer.
Samtidig er det et faktum at vi må være
flinkere til å rekruttere nye hesteeiere. Vi
trenger flere løpshester og flere hesteeiere
i årene som kommer. Dette er en stor utfordring, men det økonomiske fundamentet i
norsk hestesport begynner nå å bli akseptabelt, så alt ligger i grunnen til rette for at flere
nordmenn skal oppdage at hestesporten er
en suveren hobby.
Harald Dørum
adm. direktør
02 04 10 14 20 22 28 30
40 46 48 54 56 58 65 66 Leder
Styrets beretning
Administrerende direktør
OPPDRETT OG AUKSJON
nordsjøens store stjerne
Alternative treningsformer
sikker vinner 78 grader nord
LØPET ER KJØRT
norsk travderby 2010
Rikstoto bidrar i forskningen
gullgutten william buick
norsk rikstotos produkter
Banene i 2010
Regnskap
revisors beretning
english summary
nøkkeltall
2010 200920082007
Hestesporten totalt
Totalisatoromsetning totalt, mkr
3 667 3 625 3 710 3 163
Antall løpsdager
615 593
585
569
Antall startende hester (norskreg.)
5 309 5 386 5 348 5 264
Overføringer til aktive, «hestenetto» 335,7 332,6 296,7 265,9
Overføringer til formålet totalt
619,7 611,0 580,9 526,2
Omsetning
Totalisatorspill totalt
1,1% -2,3% 17,3% 13,8%
Spill utenfor bane
1,8% -1,7% 18,8% 15,0%
Spill på bane
- 7,6% - 10,3% 0,8%
1,9%
2 årsrapport norsk rikstoto
årsrapport norsk rikstoto 3
Årsberetning
for 2010
Ettervirkningene av den økonomiske stag- tespillene notere seg for fine fremganger i 2.
nasjonen i 2008 og 2009 ga Stiftelsen Norsk halvår 2010. Rikstoto noen spesielle utfordringer ved
Ved utgangen av beretningsåret kuninngangen til beretningsåret 2010. Endrin- ne Stiftelsen notere seg for en bredere og
ger i befolkningens forbruksmønster, hvor større kundemasse. Stiftelsen fortsetter sitt
Kiosk, Butikk og varehusmarkedet - våre arbeid mot uheldig spilladferd, og det er i
største distributører - ble taperen – kombi- beretningsåret ikke registret noen økning
nert med et forsterket fokus på pengespil- i antall spillere som melder om slike prolene i den offentlige debatt, forsterket våre blemer. utfordringer. Oppslag om uheldig spilladferd, debatt om myndighetenes kanalise- Virksomhetens art
ringstiltak, debatt om nye spillformer og Stiftelsen Norsk Rikstoto har som hovedikke minst fordeling av de midlene som formål å styrke hestesporten, hesteholdet
blir skapt gjennom spillselskapene i Norge, og hesteavlen i Norge. Målsetningen oppskapte oppmerksomhet og bidro til en ge- nås gjennom en best mulig forvaltning av
den konsesjonen selskapet er gitt for å kunnerell nedkjøling av spillmarkedet.
I det norske pengespillmarkedet var det ne tilby pengespill i hesteveddeløp. Stiftellykkespillene som raskest gjenvant sin mar- sens nåværende konsesjon løper for periokedsposisjon. Disse spillene fikk en fin start den 2007 – 2011.
på året. Stiftelsen Norsk Rikstoto har tradiRammer for virksomheten
sjonelt ikke fått gjennomslag i lykkespillsegmentet - hvilket medførte
Omsetningen i beretningsåret ble
en svakere omsetningsutvikling
3666 millioner kroner. Våre tilStiftelsen
enn vi hadde forventet. Vi rebud av spill til felles pott med
fortsetter
gistrerte heller ingen åpenbar
andre aktører har styrket sin
sitt arbeid
effekt av de kanaliseringstiltak
markedsposisjon,
og Norsk
mot uheldig
som var iverksatt av våre mynRikstoto har tilbudt flere slike
spilladferd.
digheter.
internasjonale spillmuligheter
Våre kunders klare tilbakemelenn tidligere. Spillomsetningen
dinger om at de ønsker spill med
til totalisatorarrangementer utenfor
høye førstepremier, tok Stiftelsen konseNorge økte i beretningsåret med 19,5 prokvensen av. Jokerpotten ble gjeninnført,
sent - eller 119,1 millioner kroner. Antall toog det tiltaket var det viktigste for å snu en talisatorarrangementer i Norge økte med 10
negativ utvikling. Jokerpotten er en bonus- i forhold til 2009, mens samlet omsetning
pott som tilføres midler hver gang utbeta- viste en tilbakegang på 2,6 prosent - eller
lingen for henholdsvis seks og fem riktige 77,4 millioner kroner. Omsetningen til egne
underskrider 15 kroner. Denne Jokerpotten kjøringer i Norge var i 2010 på samme nivå
utbetales til den første som blir alene om å som i 2007.
vise riktig V75-rekke på en og samme bong.
Utfordringen om å skape gode sports- og
Kombinert med en generell økt optimisme i spillprodukter har vært fokusert gjennom
befolkningen om egen økonomi, kunne hes- hele beretningsåret. Med en stagnasjon i
4 årsrapport norsk rikstoto
årsrapport norsk rikstoto 5
antall løpshester har Stiftelsen sammen
med sportsorganisasjonene gjennomført
tiltak for å øke antall starter per løpshest.
Tiltakene har så langt ikke gitt de forventede effekter. Et resultat av dette var at antall starter - og derav spillmuligheter – gikk
tilbake med 1197 eller 2,34 prosent i 2010.
Antall norskfødte starthester gikk ned med
1,9 prosent, mens antall utenlandskfødte
starthester økte med 6,7 prosent. Denne
utviklingen reflekterer da også noe av det
trendskiftet som må til for å øke interessen for hestesport og spill. Vi trenger kort
og godt flere hester og flere eiere, og denne
rekrutteringsjobben er essensiell. i sitt rekrutteringsarbeid. Stiftelsen legger
til rette for at alle ansatte har like muligheter uavhengig av rase, hudfarge, religiøs
tilhørighet, kjønn, nasjonal opprinnelse,
alder eller andre karakteristika. Kvinneandelen blant de ansatte var pr 31.12.2010
33,6 prosent, en reduksjon på 2,7 prosentpoeng sammenlignet med samme tidspunkt året før. To av de fem medlemmene
i Stiftelsens styre er kvinner. Sporten og spillet
ikke minst utnyttelse av produksjonen på
flere medie­flater enn tidligere. Således er
et forbedret tv-produkt til glede for så vel
våre Rikstoto Direkte-kommisjonærer, kabel- og parabol-kunder, nettkunder og de
mange som følger våre ukentlige sendinger på NRK. I tillegg til økt distribusjon av
tv-bilder fra samtlige norske totalisatorløp
er også bildekvaliteten oppgradert til High
Definition (HD). Travsendingene er blant
de første programmene som ble kringkastet i HD-kvalitet på NRK2. Per dato viser
NRK 3 timer og 40 minutter med trav hver
uke, og er i toppsjiktet blant de sportsgrenene med mest sendetid på statskanalen. Etter omleggingen står trav-, galoppsporten og
Norsk Rikstoto godt rustet til å møte fremtidenes formidlingsutfordringer fra de ulike
arenaene.
Fra 2011 er medieavdelingen i Stiftelsen
Norsk Rikstoto skilt ut som et eget selskap,
Equus Informasjon og Media AS. Selskapet skal utføre informasjonsoppgaver for
trav- og galoppsporten, og Equus Media
skal også forvalte tv-avtalen for Stiftelsen
Norsk Rikstoto. Stiftelsen Norsk Rikstoto er en del av hestesporten og deler således dens fremganger og utfordringer. Ved innføring av ny
økonomimodell i 2008 la styret i StiftelArbeidsmiljø og organisasjon
sen Norsk Rikstoto til grunn vekst i næStiftelsen Norsk Rikstoto overtok anringen tuftet på blant annet forutsvaret for norsk hesteports salgssigbarheten i en ny driftsavtale.
Vi trenger
organisasjon fra 1. januar 2010.
Med de reservene som er bygkort og
Salgskonsulentene var fram til
get opp tidligere, har Stiftelsen
godt flere
31.12.2009 tilknyttet hver enNorsk Rikstoto hatt økonomiske muskler til å stå ved denne
kelt totalisatorbane. Et behov
hester og
for en enhetlig behandling, koforutsigbarheten for sportens
flere eiere
aktive. Dette har skjedd i en tid
ordinering av salgsinnsats og for
med svakere omsetningsutvikling
å imøtekomme nye krav som følge
av en endret struktur i vårt kommisjoenn forutsatt.
nærnett, ble salgskonsulentene organiSammen med sporten må det foretas Distribusjon – Trussel eller
sert i salg- og markedsavdelingen i Stiftelen løpende evaluering av de økonomiske mulighet?
sen Norsk Rikstoto. Norsk Rikstoto overtok innsatsfaktorene målt opp mot de fastsatte 2010 var et år hvor vi så store strukturelle
således 15 ansatte fra de respektive drifts- målene. Vi har de siste årene opplevd en endringer i vår distribusjon. Tendensen fra
selskapene. Full effekt av denne endringen stagnasjon i det samlede spillvolumet og 2009 fortsatte i 2010. Endringen bestod i at
ventes i 2011, men allerede i 2010 har Stif- en nedgang i spill på totalisatorarrangenedgangen i antall kiosker fortsatte, mens
dagligvarens lavpriskjeder i stor grad
telsen oppnådd effekt ved at kampanjer har menter avholdt i Norge. For Stiftelblitt bedre samkjørt og raskere gjennomført. sen Norsk Rikstoto er det en nær
overtar for KBS (kiosk – bensin –
Stiftelsen Norsk Rikstoto utfører felles- sammenheng mellom spill­
servicemarkedet). Dagligvarens
Forbruker­
tjenester for andre i hestesporten. Pr. volum og god sport, forankret
lavpriskjeder konkurrerer ut
adferden
31.12.2010 er det 10 ansatte tilknyttet den- i virksomheten rundt landets
KBS-markedet på pris, tilgjenendrer seg,
ne virksomheten - en mindre enn på sam- totalisatorbaner. Vi må være
gelighet og lange åpningstider.
og vi må
me tidspunkt i fjor. Stiftelsen hadde pr villige til å endre og omprioriForbrukerne forventer samme
tilpasse
31.12.2010 108 ansatte, 2 færre enn på sam- tere for å komme videre i arbeiservicegrad på dagligvaremaross
kedet, men til lavere priser.
me tidspunkt i 2009, justert for overtagel- det med å styrke hestesporten,
hesteholdet og hesteavlen i Norge.
Norsk Rikstoto noterte i 2010 en
sen av salgskorpset.
De siste årene har det skjedd en opprust- nedgang på 65 ordinære kommisjonærer
Arbeidsmiljøet er godt, og det er ikke registrert materiell- eller personskader i løpet ning av mange av banene. Gjennomføring kontra året før. Men i tillegg fikk vi 265 nye
av beretningsåret. Totalt utgjør sykefravæ- av nye publikumstiltak står for tur de neste kommisjonærer gjennom Rikstoto Komret 4,7 prosent, herav 0,5 prosent knyttet årene.
pakt – slik at vi netto fikk 200 nye kommitil fravær med egenmelding 1-3 dager. Det
sjonærerer.
samlede sykefraværet viser en reduksjon på Media
Samtidig som vi ser store endringer i
1,1 prosentpoeng. I beretningsåret var det 14 Stiftelsen Norsk Rikstotos mediesatsing markedet, øker vår nettandel. I 2009 kom
personer som hadde sykefravær sammen- har vært i støpeskjeen siden salget av ak- 22 prosent av omsetningen fra www.rikshengende mer enn to uker. Ved utgangen av sjene i Digital Vision AS i 2005. Etter et toto.no. I 2010 hadde denne andelen økt til
året er det 5 langtidssykmeldte.
omfattende strategiarbeid, forhandlin- 25 prosent. Nominelt økte omsetningen på
Stiftelsen Norsk Rikstoto legger forhol- ger og konseptutredninger, ble det i 2009 nettet med 122 millioner kroner fra 2009
dene til rette for like muligheter for alle vedtatt en ny struktur for produksjon av til 2010. Tilsvarende har omsetningen hos
ansatte både med hensyn til personlig og tv-sendinger fra trav- og galoppsporten. kommisjonærene gått ned fra 71 prosent i
faglig utvikling. Stiftelsen vektlegger fag- I løpet av det første operative året med 2009 – til 69 prosent i 2010. Denne nedganlige kvalifikasjoner, dokumenterte resul- ny medie­avtale er det gjort investeringer gen tilsvarer 62,5 millioner kroner. Forbrutater, ferdigheter og utviklingsmuligheter til nytte så vel for egen tv-produksjon og keradferden endrer seg, og vi må tilpasse
6 årsrapport norsk rikstoto
årsrapport norsk rikstoto 7
oss, men kommisjonærene vil fremdeles met i så vel Sverige som Norge skal gi økt
være hestesportens viktigste distribusjons- kunnskap, bidra til nyskaping innen heskanal for spill.
tenæringen og bidra til bedre hestevelferd
Kioskmarkedet er i endring, nettet øker og kvalitet på selve hesteholdet. Stiftelsen
og dagligvarehandelen tar andeler. Vår Norsk Rikstotos forpliktelse til finansiering
strategi har vært å beholde eksisterende av dette programmet går frem til 31.12.2013.
kommisjonærer – utvikle nye med Risktoto kompakt, samt tilrettelegge for en Rikstotoklinikken Bjerke AS
markedstilpasset
E-handelsplattform. Stiftelsen Norsk Rikstoto definerte i 2007
dyrevelferd som en del av den oppgaven
E-handlene er tilrettelagt med flere nye
som inngår i vårt samfunnsoppdrag.
markedstilpassede
egenskaper
Gjennom overtagelse og opprustsom Rikstoto Direkte «on dePer dato
ning av Rikstotoklinikken Bjermand», andelslag på nett, og
viser NRK
en E-plattform som gir raskere
ke AS, har Stiftelsen utviklet
3 timer og
«time to market». Våre CRMet veterinærtilbud som fyller
40 minut­
aktiviteter gjennom direkte
et tomrom mellom den private
ter med trav
ambulerende veterinærtjeneste
dialog med kunden i form av
hver uke
tipsbrev, nyhetsbrev og tips gjør
og veterinærklinikken ved Norges Veterinærhøyskole. Det har
at kunden får en personlig dialog
imidlertid tatt vesentlig lengre tid å få
med Rikstoto. Dette har vært med på
etablert denne tjenesten på et tilfredsstilå øke oppmerksomheten og spill på nett.
Norsk Rikstoto skal tilpasse seg en frem- lende nivå og hvor virksomheten går i økotidsrettet distribusjon på flere plattformer. nomisk balanse, enn hva Stiftelsen hadde
Vi skal være ledende innenfor utvikling av forutsatt. Gjennom blant annet døgnkondigital markedsplass hos kommisjonærene tinuerlig vaktordning tar klinikken et stort
- i form av fleksible markedstilpassede løs- ansvar for dyrevelferden i et stort geograninger. Nettet og produktene på nettet skal fisk nedslagsfelt. Hospitaltjenesten ved
utvikles i tråd med kundenes behov og krav Rikstotoklinikken Bjerke hadde i 2010 hele
om informasjon, tips, arkiv og sendinger 5000 ulike journaler. Alle typer hester er
som er ferskvare.
velkomne til Rikstotoklinikken Bjerke, og
et flertall av kundene kommer fra hesteForskning
sportsmiljøer utenom trav- og galoppsporForsknings- og utviklingsaktiviteter er sam- ten. Gjennom en samarbeidsavtale med
let kostnadsført med 2,0 millioner kroner. ATG Hästklinikerne har selskapet tilgang
Gjennom et samarbeid med Svensk Häst- på bred ekspertise på alle veterinærmediforskning og Norges Forskningsråd finan- sinske områder. sieres gjennom denne avsetningen et omRikstotoklinikken Bjerke ser det som sin
fattende skandinavisk forskningsarbeid primæroppgave å fylle et godt veterinærpå hest og hesterelaterte emner - med en tilbud i virksomhetsområdet mellom de
samlet økonomisk ramme på 20,0 millioner ambulerende tjenestene og tilbudet på unikroner.
versitetsklinikken ved Norges VeterinærDet er et mål at hesteforskningsprogram- høyskole. Stiftelsen Norsk Rikstoto og dens
stiftere er av den oppfatning at dette er en
viktig oppgave for å ivareta dyrevelferden,
men dialog opp mot vårt fagdepartement
har så langt ikke avstedkommet noen løfter
om tilskuddsordninger på linje med andre
offentlige tilbud. Stiftelsen Norsk Rikstoto
ser det som en viktig oppgave å opprettholde dette tilbudet så lenge det av våre stiftere
er definert som en oppgave som faller inn
under vårt formål. Det fremtidige omfanget
av denne virksomheten avgjøres således av
såvel muligheter for økonomisk bærekraft,
som sportens egne prioriteringer.
Miljørapportering
Stiftelsen har ikke virksomhet som direkte forurenser det ytre miljøet. Gjennom en
bevisstgjøring av stiftelsens ansatte, samarbeidspartnere og leverandører arbeides
det for å få et bedre miljøfokus og bruk av
miljøvennlige produkter.
Resultat og egenkapital
Stiftelsen Norsk Rikstoto hadde en omsetning fra spillvirksomheten på 3666 millioner i beretningsåret. Dette er 41 millioner
kroner - eller 1,2 prosent - høyere enn omsetningen i beretningsåret 2009. Totalkapitalen var per 31.12.2010 320,8 millioner
kroner – 14 millioner kroner lavere enn på
samme tidspunkt i 2009.
Den udisponerte egenkapitalen i forhold
til årets spillinntekter etter gevinstutbetaling
var 6,0 prosent – 23 prosent av totalkapitalen.
Den totale udisponerte og disponerte kapitalen var per 31.12.2010 80,7 millioner kroner,
eller 25 prosent av totalkapitalen.
Styret vurderer egenkapitalen som tilfredsstillende, men legger betydelig vekt på
å tilpasse driftskostnader og fremtidige utdelinger til formålet, for å styrke egenkapitalen og stiftelsens soliditet. Målet er at den
udisponerte egenkapitalen i løpet av planperioden skal opp i 9 prosent.
Finansiell risiko
Stiftelsen har begrenset finansiell risiko.
Stiftelsens virksomhet utøves i Norge, og
aktiviteten mot utlandet og i annen valuta
er begrenset både i tid og omfang. Stiftelsen
har utlån til selskaper tilknyttet hestesporten på til sammen 30,0 millioner kroner. Lånesøknader større enn 1,0 millioner kroner
blir forelagt stiftelsens styre og avgjøres etter retningslinjer for internfinansiering. Lånerammen for denne type lån er begrenset
oppad til 2,0 millioner kroner per selskap.
Med bakgrunn i selskapets resultatutvikling
og målsettinger om likviditetsgrad i vedtatte
planer, vil det i tiden som kommer i større
utstrekning bli søkt løsninger om ekstern
finansiering.
Fortsatt drift
Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning
om fortsatt drift. Styret og daglig leder anser fortsatt drift som forsvarlig. Stiftelsen vil
sammen med de øvrige operative selskapene i hestesporten fortsette arbeidet med en
standardisering av fellesfunksjoner.
Veien videre
Stiftelsen Norsk Rikstotos viktigste oppgave er å sørge for en optimalisering av
bruken av de midler som skapes i virksomheten og derigjennom sikre riktige og forutsigbare overføringer til de formålene vi er
satt til å betjene. For å nå denne målsettingen må sporten og spillselskapet tilstrebe
en enda bedre utnyttelse av felles ressurser.
Stiftelsen Norsk Rikstoto må i dette bildet
klare balansen mellom ønsket om vekst og
det å være en ansvarsfull aktør i spillmarkedet. Dette er en utfordring og tilpasning alle
Formuesforvaltning
som er tilknyttet sporten og spillet må ta på
Stiftelsen forvalter på vegne av driftsselalvor. Dette er ikke noe stiftelsen kan gjøre
skapene og sentralforbund knyttet til travuten støtte fra sporten og de som gir oss
og galoppsporten en stor andel av de
rammebetingelser. Skal vi lykkes, må
omløpsmidlene som er opparbeialle aktører jobbe sammen.
Det er derfor avgjørende for
det i selskapene. Plassering av
Egenkapi­overskuddslikviditet følger stifveien
videre at alle arbeider
talen var ved
telsens plasseringsstrategi og
sammen mot felles etablerte
årets slutt
mål, følger de oppsatte planer
hensyntar forsvarlighetskrite80,7 millioner
og er lojale mot de veivalgene
riene etter Stiftelsesloven § 18.
kroner
De samlede plasseringene er ved
som er gjort. For å klare dette,
utgangen av beretningsåret begrenmå sporten, våre samarbeidende
set grunnet intern finansiering til øvorganisasjoner og selvsagt våre mynrige selskaper i hestesporten.
digheter gi oss nødvendig styringsfart - slik
Stiftelsens plasseringsstrategi er lavri- at vi som spillselskap kan manøvrere i et
sikoplasseringer på bankkonto og i rente- marked som stadig blir tøffere.
bærende papirer. Styret er av den oppfatDet norske spillmarkedet har endret seg
ning at Stiftelsens formue og øvrige aktiva mye det siste decenniet. Våre kunders ader forvaltet og utdelinger er foretatt i sam- ferd har endret seg tilsvarende. Til tross for
svar med lov, stiftelsens formål og vedtek- myndighetenes reguleringer, har konkurransen fra de uregulerte aktørene blitt tøftene for øvrig.
fere. Nye spilleformer blir lansert i et stadig
større tempo og i et utall av spillvariasjoner
og kombinasjoner. Dette gjelder spesielt
spill hvor trekning eller resultat forventes
å foreligge raskt etter at innsatsene er gjort.
Dette gir oss som forsvarere av både sport
og spill noen spesielle utfordringer.
Norsk Rikstoto har brukt vesentlige ressurser de siste årene for å møte denne konkurransen med nye spilltekniske løsninger.
Utviklingen med bedre bruk av kundetilpasset teknologi, bedre spillinformasjon og
en bedre totalopplevelse av sporten er kjernen i en slik utvikling. Den europeiske spillpolitikken er fremdeles i støpeskjeen – uten at det foreligger
noen endelig konklusjon i EU-landene eller i EFTA-samarbeidet. Stiftelsen Norsk
Rikstoto arbeider gjennom aktiv deltagelse i den europeiske totalisatororganisasjonen EPMA for å sikre at sporten skal sikres langsiktige og riktige rammebetingelser
gjennom overføringer fra spillselskapene.
Disponering av årets resultat
Årets resultat av ordinær drift er et underskudd på 19,1 millioner kroner.
I tillegg har styret disponert 21,8 millioner kroner. av tidligere avsetninger til selvpålagt tiltak. Resultat før disposisjoner viser et negativt resultat på 42,3 millioner
kroner. Resultatet dekkes inn ved reduksjon
av tidligere avsetninger til selvpålagt egenkapital med 39,6 millioner kroner og annen
egenkapital med 2,7 millioner kroner.
Oslo 31. 12. 2010/17.2.2011
Mattis Asplin
styreleder
8 årsrapport norsk rikstoto
Rolf Sæther
nestleder
Benthe L. Kveseth
styremedlem
Jens Alm
styremedlem
Martha I. Mjølnerød
styremedlem
Ronny Birkeli
styremedlem
Øivind Werner Johannessen
styremedlem
Harald Dørum
adm. direktør
årsrapport norsk rikstoto 9
ADM. DIR.
Spill på spill
O
ddvar
Brå brakk staven i
1982. «Hvor var du?», har
nordmenn spurt hverandre
siden. Det gjør vi fortsatt,
selv om det er stadig flere
som ikke var noen steder
da Brå brakk staven. Mange var ikke engang påtenkt.
For nå er det 29 år siden.
Norsk Rikstoto ble også etablert i 1982.
Av konkurrenter hadde vi Pengelotteriet
og fotballtipping. V5 var vårt største spill,
det gjaldt å plukke vinneren i fem løp etter
hverandre, rekkeprisen var en krone, akkurat som i 1964, da spillet ble introdusert. I
1982 kom V6, riktig vinner i seks løp. Mange, ja, kanskje litt for mange av våre kunder, husker vinneren av det første V6-løpet
- Kruska og Ole L. Engen. V6 er senere blitt
modernisert til V75, det samme spillet, bare
med ett løp mer.
I 2011 er V5 og V75 våre desidert største hestespill. Rekkeprisen i V5 er som i 1964 – én
krone. Våre nye kunder - eller de vi ønsker
skal bli våre nye kunder - husker ikke at Oddvar Brå brakk staven. Det er disse vi må nå
ut til i årene fremover dersom hestesporten
og dens flere tusen arbeidsplasser skal bestå.
dringer fra utenlandske, nettbaserte spill.
Myndighetene har stått fast på en i europeisk sammenheng restriktiv spillpolitikk.
Det er bra, men det er et spørsmål hvor lenge denne linjen er mulig. Skal vi oppfylle vårt oppdrag, må vi sørge for at vi tilbyr attraktive og ansvarlige
spill, det kan også være moderne interaktive spill. Det handler ikke om å sikre seg
en størst mulig del av kaka, men å kanalisere mer av spillomsetningen inn mot spill
som bidrar til gode formål, som er underlagt norsk kontroll og designet på en måte
som i minst mulig grad utvikler problematisk spilleadferd.
Norsk Tipping har stadig utvidet sin spillportefølje de seneste årene. Det føles som
en annen tidsregning da tippekupongen var
alt våre kolleger på Hamar hadde i esken.
De tilbyr nå seks ulike tippekupong-spill i
uken og har flere oddsprodukter samt rene
lykkespill. Selvfølgelig har også Norsk Rikstoto hatt forslag til nye typer spill. Det være
seg virtuelle spill, eller en kombinasjon
av ferdighets- og lykkespill, der en vinner
trekkes tilfeldig ut blant bonger som først
har kvalifisert seg. Vi har ikke møtt særlig
velvilje i Landbruksdepartementet. Det påpekes at vår konsesjon dreier seg om totalisatorspill på hest.
Det er på tide at de får noe nytt å snakke om – og noe nytt å spille på.
Men skal dette bety det samme til evig
tid? Totalisatorspill på hest ble satt
Hva er i
i gang i 1927, det var i de tider da
bunn og
Hvorfor, kan man spørre seg?
folk gikk mann av huse for å se
grunn
Det er da ingen mangel på spillhester springe på isen. Hestefolk
hestetilbud i Norge, legale eller illesom kappkjørte - det var en hapspill?
gale. Nei, og nettopp derfor er det
pening, 33 år før fjernsynet ble
innført i Norge. avgjørende at også Norsk Rikstotos
spillportefølje i årene som kommer moDistribusjonen av vårt spill har
derniseres i takt med samfunnsutviklingen selvfølgelig endret seg, måten man spiller
og kundenes ønsker. Bare da vil vi fortsatt på er en annen, men i prinsippet er ikke
kunne betjene det formål vi er satt til – og til selve hestespillet særlig endret siden 1927.
å være en vesentlig bidragsyter til en sam- Skal totalisatorspill på hest defineres på
samme måte i 2011? I en multimedial tid, i
funnsnyttig utvikling i Norge.
et fragmentert spillmarked med stadig nye
Vi står nå ved et veiskille. I årene som kom- aktører?
mer vil vi i stadig sterkere grad møte utfor10 årsrapport norsk rikstoto
Her er administrerende direktør Harald Dørum i spissen for sin ledergruppe, Nils Eric Skantze, Carl-Fredrik Stenstrøm, Håkon Smerud og Kristian Gravdal.
årsrapport norsk rikstoto 11
«Den viktigste forskjellen på Norsk Rikstoto og et
bookmakerselskap trenger ikke være spillene vi tilbyr,
men vil alltid være formålet med virksomheten, pengene
som sendes tilbake.»
Man kan spørre seg: Hva er i bunn og grunn Skjønt, det er jo ikke riktig å si at vi ikke lenhestespill? Det er spill basert på kunnska- ger er en arenasport. Hver dag året rundt,
per. Kanskje er tiden moden for at Norsk kun med unntak av julaften og 1. juledag,
Rikstoto, som andre aktører i markedet, blir kommer deltagerne til våre arenaer. I sør
en tilbyder av andre spill som krever kunn- og i nord, til lunsj, middag og kveld, møtes
skap, ikke nødvendigvis om hest? Våre fran- hestesportsfolket til konkurranser. Amatøske kolleger, PMU, har det siste året utvidet rer og profesjonelle, unge og gamle, trenere
sitt spillsegment til også å omfatte sports- og kusker, hesteeiere, stallpersonell, veterispill og poker, uten at det har gått ut over nærer, hovslagere og transportører.
omsetningen i de tradisjonelle hestespillene. Det er ingenting galt med de gode, Det er Norsk Rikstotos virksomhet som
gamle spillene våre. V5 er et utmerket pro- gjør dette mulig. Uten spill, ingen profesjodukt, et spill med relativt høy vinnersjanse. nell hestesport, eller hesteavl. De 620 milliV75 krever mer flaks, men favner også bredt onene vi i 2010 sendte tilbake til sporten går
med tre premiegrupper. De er begge spill ikke bare til premier, men også til utdansom appellerer til den interesserte. Den tra- ning, forskning og samfunnsnytte. Å spille
disjonelle rekrutteringen av hestepillere på hest er distrikts- og landbrukspolitikk
foregikk via arenaen. For de aller fleste be- i praksis. Det knytter seg i dag cirka 6000
gynte det med den sanselige og flotte opple- arbeidsplasser til hesteindustrien i Norge.
velsen av å se trav- eller galopphester
Antall hester her i landet har tredoblet
i virvlende fart – kombinert med
seg de siste 30 årene og teller i dag
Distriden konkrete spenning knyttet til
minst 60 000 – trolig langt flere.
busjon
hvilket individ som løp først over
Kanskje har slike perspektiver
– trussel
mål. Det var nærhet til dyret, luken tendens til å bli borte i den
eller muten av gamp, og centimetre som
litt endimensjonale debatten om
lighet?
skilte virkeligheten og drømmen.
spillpolitikk. Den dreier seg for
Med interesse kom kunnskap, om
mye om spillet og spillerne - og for
hesten og om spillet, og av og til gleden
lite om formålet vi er satt til å beover å vinne – til å være bedre enn de andre tjene.
hestespillerne. Den viktigste forskjellen på Norsk RiksI vår tid er ikke lenger trav- og galoppløp en toto og et bookmakerselskap trenger ikke
arenasport på samme måte. Dessverre, kan være spillene vi tilbyr, men vil alltid være
man si, men slik er det. Også mange andre formålet med virksomheten, pengene som
arenasporter har den samme utfordring i sendes tilbake. NR sender mellom 16 og 17
underholdningssamfunnet med et vell av prosent av omsetningen tilbake til hestenæfritidstilbud og tv-kanaler: Publikum kom- ringen. Utenlandske selskap, som Unibet,
operer med en tilbakebetalingsprosent til
mer ikke.
12 årsrapport norsk rikstoto
spillerne på rundt 90 prosent. Med statsavgift på 3,7 prosent i tillegg, gir regnestykket
seg selv. Det er umulig for slike selskap å yte
like mye til samfunnsnyttige formål.
Dersom NR skulle tilbudt samme spillerandel i gevinster og fortsatt gitt like mye tilbake til formålet i kroner og øre, måtte vi
tyvedoblet vår omsetning! Det ville være
umulig - og uheldig.
I 2011 er det vanskelig å rekruttere hestespillere via sporten, i samme skala som før.
De nye kundene våre må komme til på annet vis. Vi må gi dem spill med nye kvaliteter. Vi har introdusert lyntoto og lynbanker,
spillformer som ikke krever kunnskap og
kompetanse om hest. Det har vært vellykkede nyskapninger, men det er på tide å gå
noen skritt videre. Nye typer spill kan være
en måte å rekruttere kunder også til våre
tradisjonelle produkter.
Våre kunder i fremtiden vil neppe ha det
samme forhold til hesten og hestesporten
som i tidligere tider. Det kan man beklage,
men da må vi knytte dem til oss på de nye
måtene – slik at de fortsetter å spille på
Norsk Rikstotos produkter.
Harald Dørum
adm. direktør
årsrapport norsk rikstoto 13
Travmor og
de 14 ungene
Bjerke – OSLO
Båstad – ØSTFOLD
En gang i året selger Tone Wirkola ungeflokken sin.
E
tt
års arbeid skal lønnes i dag.
Hvor mye, det vet ingen. Et
langt års arbeid, uten fe­
rier, uten helgefri. Sent og
tidlig i stallen, følling midt
på natta, fôring på kalde
vintermorgener, ut å hente hester på våte
høstkvelder.
I dag er det lønningsdag.
Oppdretter Tone Wirkola auksjonerer
bort ungene sine til høystbydende.
I 2010 var de flere enn noensinne. I alt
14 åringer – ett år gamle hopper og hings­
ter – sender hun med hestebilen fra Kvak­
stad gård i Østfold til den store klasseløps­
auksjonen på Bjerke. Åringene er pusset og
stelt og kanskje fôret litt ekstra godt de siste
ukene, så de skal skinne i pelsen og strutte
av muskler i auksjonsringen. Et titalls trav­
trenere og flere andre har vært innom Tone
Wirkola på forhåndsvisning, noen har budt
henne gode priser, i håp om å unngå bud­
rundene på Bjerke.
Men Wirkola har sagt nei, alt skal selges i
åpne former på auksjonen.
Hun må selge for 1 250 000 kroner for å gå
i null. De siste nettene før auksjonen våkner
hun før fire om morgenen. Høyt gira, men
iskald, drar hun til Bjerke. Hun har gjort det
hun kan gjøre, nå må hun håpe på flaksen.
Hvem er en stjerne?
På klasseløpsauksjonen kommer alle som
er interessert i å kjøpe seg en ung travhest
– ­eller en drøm. Drømmen om seier i Krite­
riet eller Derby, i hvert fall en hest som er
14 årsrapport norsk rikstoto
god nok til å være med i de klassiske løpene
for 3- og 4-åringer.
Da gjelder det å plukke ut riktig hest.
Blant 200 åringer på auksjonen er det bare
en håndfull som vil bli stjerner. Og mye er
avgjort allerede.
Av fedre og mødre, i genene og stamtavlen,
i eksteriøret og i hestens lynne. Ingen trening
kan helt og fullt veie opp for mangler her.
– Jeg ser tidlig på et føll om det har talent
som traver. Om det motoriske er lovende.
Personligheten til hvert enkelt individ ser
jeg kort tid etter at føllet er født. Men det
kanskje viktigste av alt, innstillingen i løps­
banen, det såkalte løpshodet, kan vi ikke
vite noe om ennå, sier Tone Wirkola.
Det fødes i overkant av 1500 travhes­
ter hvert år i Norge. Svært mange blir født
hjemme på gården hos folk som eier en
hoppe eller to og har oppdrett av travhest
som en hobby. Men noen vokser opp hos
profesjonelle oppdrettere, som har skaffet
seg mange avlshopper. Tone Wirkola ble årets oppdretter i Norge
i 2008 og 2009, målt i kroner hestene født
hjemme hos henne tjente på travbanen. I
2009 tok hester oppdrettet av Wirkola 38
seire og løp inn 2,8 millioner til sine eiere.
Det gjelder å ta seg godt ut, når
lyskasterne settes på og hesten
skal vises fram i ringen.
Gjør alt selv
En våt høstdag i Båstad i Østfold er det lite
glamour over Kvakstad gård, der oppdret­
teren selv står i stallen og skuffer møkk og
lemper høy og rigger båsene i stand for
mødrene og folungene. Ansatte? En luksus
hun sjelden har kunnet holde seg med. årsrapport norsk rikstoto 15
Wirkola
solgte 14
hester for
1 360 000
kroner
Vijaya får en siste finpuss, før hoppa skal inn i ringen. Vijaya (datter av
den norske stjernen Rite on Line) var en av Tone Wirkolas 14 åringer
som var til salgs.
– Det blir for dyrt, og for ustabilt. Arbei­
det med hestene må gjøres hver dag året
rundt, da er det vanskelig å stole på andre
enn seg selv.
Mannen hennes hjelper til i helgene. Egne
unger kan hun heller ikke sette i sving.
– Jeg tenkte jo på å få barn, men bestemte
meg i grunn tidlig for at det ikke ville nytte.
Jeg får utløp for omsorgsgenet gjennom de
firbeinte ungene mine.
På nettsiden fører hun dagbok og etter å ha
skilt hoppene fra føllene sist høst skrev hun:
«Ungene begynte å spise ganske raskt,
hjelper at de er sultne og trøtte når man
skiller fra. Var ute og snakket med dem flere
ganger, og det gikk bra med dem. Utpå kvelden la de seg til å sove alle sammen. Følger
med dem på monitor og så at det ikke var
noe stress».
2010 forløp med én frihelg, et spaopp­
hold i mars. Timelønnen har Tone Wirkola
aldri våget å regne på. Men hun har nå levd
av avl og oppdrett av travhest helt siden
16 årsrapport norsk rikstoto
hun sluttet med griser for snart 30 år siden. – Jeg liker å jobbe med dyr. Det er en fri­
het i det, selv om hestene styrer mye av da­
gene. Jeg blir knyttet til dem. Jeg gråter
ikke når åringene drar herfra, i hvert fall
ikke hvis de kommer til gode steder. Men
det hender noen vil kjøpe folunger – de har
jeg verre for å sende fra meg. Byttet ut alle hoppene
Wirkola har drevet som hingsteholder og
hatt avlsstasjon på gården, flere enn 300
hopper kom hvert år på besøk for å bli inse­
minert med flybåren, frossen sæd eller fersk
vare fra en av hennes innleide avlshingster.
Nå er hun kun agent for utenlandske
hingster, importør av sæd. For at hun ikke
skal falle for fristelsen til å få avlshingster på
gården igjen, har hun bygd om hingstesta­
sjonen til garasje og verksted.
Nå satser hun på eget oppdrett. Det be­
gynte for fullt med Lamars annenplass i
Derby for sju år siden. Når en hest med så­
pass enkel stamme kunne greie noe sånt, så
hun store muligheter. Kunsten å være oppdretter starter med å
finne en god mor.
Lenge var det nokså tilfeldig hvilke hop­
per hun avlet på, det kunne være hester
hun hadde fått, eller fikk beholde som er­
statning av oppdrettere som ikke kunne be­
tale for bedekning. Men for tre-fire år siden
rensket hun opp, byttet ut alle merrene og
investerte i yngre avlshopper med finere
stamtavler. En av dem, Agria Racing, had­
de selveste Queen L som mamma – tidenes
beste svenske travhoppe som vant den fran­
ske klassikeren Prix d´Amerique. – Jeg har ikke de samme økonomiske
ressurser som endel andre som driver opp­
drett. Derfor må jeg velge mellom hopper
med god stamme og hopper med egne pre­
stasjoner. Da prioriterer jeg stamme, sier
hun og fyller opp en ny bås med høy. – Det jeg mangler av penger, må jeg ta
igjen på ervervet kunnskap. Årets gang
Om våren, helst i april eller mai, kommer
føllene til verden. En tid etter bedekkes
hoppene på nytt. Om sommeren går folun­
gene på beite sammen med de forhåpent­
ligvis drektige mødrene. Hos Wirkola er det
store jorder som utgjør beitemarken. Sent
på høsten er det tid for å skille føllene fra
mødrene, til sistnevntes lettelse.
– Det kommer ikke et knyst fra mødrene,
de er lei av å dele boks med de små. Men
folungene skriker litt etter mødrene sine,
så de første to dagene holder jeg dem inne,
forteller hun.
De går sammen i en stor, åpen stall, med
forkrybber. Via et kamera i taket kan Wir­
kola følge med på flokken. Etter hvert kan
føllene springe fritt ut og inn mellom stallen
og luftegården.
– Noen sverger til å ha føllene inne. Men
jeg tror på utegang, at de får være i jevnlig
aktivitet på et stort område og selv kan re­
gulere når de spiser, leker og hviler. Vi får i
Auksjon er en begivenhet, for kjøpelystne og skuelystne. Den kan vare
noen timer, så en stol kan være kjekk å ha.
hvert fall unghester som har høy startpro­
sent og som orker mye.
Det er arbeidet i denne fasen – når føllene
skilles fra mødrene om høsten til de forlater
gården ett år senere - Tone Wirkola finner
aller mest givende.
– Jeg temmer føllene og lære dem å skik­
ke seg. Når det er etablert en tydelig rang­
orden hestene i mellom, kan det bli ro i flok­
ken. Hvis en fole blir for dominerende, må
jeg ha den ut av flokken og la den gå for seg
selv noen dager. Hvis en tydelig er hakke­
kylling, tar jeg den ut og lar den gå sammen
med en som er midt på treet i rangorden.
Hun må også markere hvem som er sje­
fen, eller la hestene fortsette å tro at hun
er den sterkeste. Hvis ikke går det lett galt.
Allerede ved seks måneders alder veier et
hingsteføll 250 kilo.
– Hvis en prøver å bite meg, gir jeg et kjapt
slag på mulen. Da skjer det aldri igjen. Eller
hvis en hest løfter beinet når hun står og spi­
ser - da får hun seg et rapp over rumpa.
Å velge hingst
De mørke vinterkveldene brukes til plan­
legging av neste sesong. Til den morsomme,
men ikke enkle oppgaven å finne ut hvilke
hingster hun skal bruke på hvilke hopper.
Det er en ligning med mange ukjente, og der
svaret – om det ble et lykkelig valg, en god
kombinasjon – først foreligger flere år se­
nere. For en profesjonell oppdretter som le­
ver av å selge avkommene sine kan valget av
hingst bli skjebnesvangert. Er hingsten ny
i markedet kan mye forandre seg fra valget
av hoppas partner til avkommet skal selges. – Å velge hingster kan jeg kose meg med
i måneder. I utgangspunktet ser jeg på in­
dividene, hva slags type hingst som passer
en hoppe rent fysisk. Størrelse, eksteriør og
lynne er veldig viktig. For eksempel liker jeg
ikke hester med dårlig lynne. For de fles­
te er trav en hobby og da kan det ikke være
sånn at en gruer seg til å gå i stallen.
– Et vell av hingster fra mange land er tilgjengelige. Hvordan skaffer du deg oversikt?
årsrapport norsk rikstoto 17
– Jeg besøker hingsteutstillinger i Sveri­
– Auksjon er en veldig real måte å selge
ge, leser hingstekataloger med bedømning hester på. Hvert år selger jeg alle jeg har, jeg
av hestenes eksteriør, jeg ser videoer av løp, opererer ikke med minstepriser eller roper
snakker med kontakter jeg har i USA. Stam­ tilbake hester. Det virker useriøst. tavlen på en hest forteller om faktiske rekor­
– Men er det ikke fristende å beholde et og
der, men det er vanskelig gå vite hvilke egen­ annet avkom du virkelig har sans for?
skaper som skjuler seg bak tallene. Hvilke
– Nei, hvorfor skulle jeg det? Betale
svakheter hesten har, temperamentet, fysis­ 100 000 kroner i året for å ha hesten på tre­
nerstall? Jeg har veldig glede av det når hes­
ke ting. Det er få som har den kunnskapen.
Dertil kommer graden av innavl, prosent­ tene starter i løp, selv om jeg ikke lenger eier
vis mengde fransk blod, etc. Men travavl er dem. For meg er de fortsatt «mine». Jeg får
heller ingen matematisk vitenskap. Stjerne­ gleden og prosenter av innløpte penger, og
travere med gode stammer kan bli en flopp slipper å betale for misérene... De siste årene er oppdretternes vilkår
i avlen. Ordinære individer kan slå til med
gode avkom. Ellers svake avlshingster kan forbedret. Når hesten er tre, fire eller fem
ut av intet få en verdensstjerne. Som den år går 20 prosent av innløpt til oppdrette­
eneste norskfødt vinner av Elitloppet
ren, etter hvert som hestene blir eldre
daler prosenten til fem. Gode vil­
på Solvalla, salige Rex Rodney. Det
var ingenting i stammen hans som
kår for oppdrett, slik at flere og
12 av 22
lovet en topphest, og selv ble han
yngre hopper blir satt i avlen, er
galoppen fiasko i avlen.
en nøkkel til framgang for norsk
hester ble
Tone Wirkola må tenke på hva
travsport.
solgt
folk vil kjøpe, ikke bare hva hun
– Vi har for dårlig bredde, og
selv mener blir en god miks. Folk vil
det er for få som driver profesjo­
nelt. Altfor mange avler på hopper som
ofte ha nye navn, hingster som selv pre­
sterte glitrende i løpsbanen, men som er
egentlig er for dårlige, fordi de eier nå
ubeskrevne i avlen. Selv bruker Wirkola helst engang den hoppa og vil gi den en sjanse.
etablerte hingster som har dokumentert at Helst burde kanskje halvparten av hoppene
de avler. Avgifter høyere enn 5000-6000 vært tatt ut av avlen, men hvis noen hadde
euro betegner hun som en risikosport. Svært bedt eierne gjøre det, ville få kjøpt seg nye
dyre motehingster styrer hun unna. og bedre hopper.
– Hvis jeg bruker hingster som koster
– Hvordan er oppmerksomheten om opp200 000 kroner i føllavgift, skal det godt drettere i sporten?
gjøres å tjene penger på å selge avkommet.
– Veldig liten, den er nesten ikke eksis­
Det kan jeg ikke gamble på. Skal du beholde terende. Media interesserer seg sjelden for
avkommet selv, og sitter på en god hoppe, oppdretteren. Det hadde ikke kostet Riksto­
to Direkte mye å nevne oppdretterens navn,
kan saken være en annen.
I 2010 kom ti føll til verden på Kvakstad i hvert fall av og til. Du aner ikke hvor mange
gård. Ni hopper og én hingst! Den skjeve ganger jeg har sittet og ventet på litt skryt... fordelingen koster fort Tone Wirkola noen
Under den store klasseløpshelgen på
hundre tusen kroner. For i den hippologis­ Bjerke kommer oppdretterne noe frem i ly­
ke verden er det ennå slik at guttebarn er set. Med auksjonen og klassiske storløp for
verdt mest.
unghester.
– Det er litt rart, for hoppene har et godt
Og det skulle bli en begivenhetsrik helg
løpstilbud og ikke like hard konkurranse. for Tone Wirkola.
En god hoppe kan tjene pengene sine en­
klere enn en hingst, mener hun. Eventyrpris
Begrepet hestehandel har hatt en dubiøs I Kriteriet for 3-åringer tok hennes opp­
klang. Auksjonsformen har gjort kjøp og salg drett, Trinitro, en flott annenplass. På auk­
av hest mer åpent. Mellomledd og fiksede sjonen solgte Tone Wirkola 14 hester, for
priser er borte. Et eksempel: Tone Wirkola til sammen 1 360 000 kroner. En snittpris i
fikk en telefon fra skattemyndighetene om underkant av 98 000. Likevel ikke mer enn
prisen på en hest ved navn Olganina. Hoppa drøyt 100 000 i overskudd.
– Det er ikke mye lønn for all den job­
hadde tjent over to millioner på travbanen,
og eieren hadde oppgitt at han i sin tid kjøp­ ben jeg har lagt ned på unghestene det siste
te hesten av oppdretteren for 30 000 kroner. året. Hva jeg stort sett var strålende fornøyd
Kunne det virkelig stemme? lurte skattekon­ med, var kjøperne. Unghestene havnet hos
toret. «Bare sjekk listene fra auksjonen på dyktige trenere, der jeg vet at de er i de bes­
Bjerke i 2003», kunne Wirkola svare da.
te hender, sier hun.
18 årsrapport norsk rikstoto
Dyrest på hele auksjonen ble Wine and
Dine, etter den italienske hingsten Daguet
Rapide - som hun impulsivt bestemte seg
for å bruke, våren for to år siden da nyhe­
ten kom om at hesten var blitt kidnappet i
Italia. Wine and Dine hadde en sjelden ut­
stråling, og er ifølge dagboka til Wirkola
«født med en utrolig travteknikk og har et
fraspark nesten av en annen verden».
Han ble solgt til hesteeiere fra Rogaland
for 430 000 kroner. – Jeg var sjokkert over den lave prisen jeg
fikk for et par av hoppene. Men Wine and
Dine reddet meg. Mer enn 400 000 kroner
for en åring er egentlig latterlig mye, inn­
rømmer Tone Wirkola – trav-Norges kan­
skje mest seriøse oppdretter.
Hos henne får hestene i en årgang navn
som begynner på samme bokstav. Men hun
orket ikke et helt kull på x – så hestene født
i 2010 fikk navn på x, y og z. Og hun hopper
over æ, ø og å. Så i år er ringen sluttet.
Tone Wirkola er tilbake på start, men et
alfabet av erfaringer rikere.
Lars Hollie og Morten Rognstad har lenge spilt på hest, men aldri eide hest før. På auksjonen slo de til og sikret seg KLM Blackmale. En åring
med stammen i orden, ettersom faren er den italienske stjernen Varenne og moren den gode norske hoppa KLM Lavec. Hilde Solbakken er oppdretter, sammen med Sven-Tore Jacobsen, tidligere landslagstrener for de norske håndballjentene.
Auksjons-fakta
●● Klasseløpauksjonen arrangeres hver høst
av Det Norske Travselskap (DNT). I 2010
ble auksjonen for første gang holdt samme
helg som Kriterie- og Derby-løpene. Den
gikk over to dager, fredag kveld og lørdag
kveld etter V75-løpene på Bjerke. Hestene
som selges er ett år gamle.
●● 148 varmblodsåringer, 51 kaldblodsåringer og 22 galopphester sto til salgs i
auksjonskatalogen. Best gikk salget av
varmblodshestene, 81 prosent av åringene
ble solgt – til en snittpris på 72 308 kroner.
73 prosent av kaldblodsene ble solgt, til
snittpris 41 189. 12 av 22 galopphester ble
solgt, for i gjennomsnitt i underkant av 84
000 kroner.
●● Auksjon har lenge vært den vanligste måten å selge unghester på i verdens største
hestesportsland, USA og Frankrike. Norsk
hestesport begynte med enkelte forsøk
på 80- og 90-tallet. Først fra 2001 ble det
satset ordentlig, da startet DNT med 50
utvalgte åringer. På auksjon byr potensielle
kjøpere mot hverandre i et åpent marked
og prisen er offentlig.
●● Helseattest, ikke eldre enn syv dager, skal
følge hestene på auksjondagen. For varmblods er røntgenundersøkelse obligatorisk.
Hester som etter auksjonsveterinærens
mening er uskikket til å selges, skal avvises.
●● I tilknytning til auksjonen ble det arrrangert et unghestseminar, som fikk 260
deltagere.
Hånd i været signaliserer bud, så vær forsiktig med brå armbevegelser under auksjon...Auksjonsteltet på Bjerkebanen var pakket med folk en
fredagskveld i september.
årsrapport norsk rikstoto 19
Flyr som
et olja lyn
Petrojarl Varg
nordsjøen
Når Yumbo Yob skal gå travløp, tar store deler
av skiftet på Petrojarl Varg pause.
E
n times helikoptertur ut fra land ligger Varg-feltet og oljeproduksjonsskipet Petrojarl Varg. Det er langt fra Nordsjøen til landets
travbaner. Men med internett ombord og interesse for hest spiller
ikke det noen rolle. – Det begynte med spill. Hele skiftet, 44 personer, ble med i tippelaget som spilte på hest. Det var sosialt, og endel gevinster ble
det også, forteller Jan Morken. De spiller hver dag, eller så lenge det er penger på
kontoen. Det har det vært lenge, etter en storgevinst på 125 000 kroner.
Installasjonssjefen ombord, Svein Carlsen, har familie som er aktiv i travsporten. En dag i 2009 dukket ideen om å kjøpe en travhest opp. Det er dyrt å eie hest
alene, men hvis flere går sammen og danner et andelslag, får en mange å dele
både utgifter og gleder med. Hele 22 ombord tente på ideen. Yumbo Yob het
den utvalgte, en varmblodshest født i Nederland, i trening hos Cato Antonsen
på Momarken i Østfold.
– Det blir en del prat om hest ombord, og mange spørsmål om hvordan det går
med hesten. Vi er nok blitt en ekstra sammensveiset gjeng etter at vi fikk denne
hobbyen sammen, mener Jan Morken. De har arrangert felles tur til Bjerkebanen, og selv har Morken lagt familiens
bilferie innom Østfold, vært på stallen til Cato Antonsen og foret Yumbo Yob
med epler. Andelslaget har en egen nettside, og ukentlig sendes det ut rapport
om hesten. De abonnerer på Rikstoto Direkte og ser trav på pc´n ombord. Men
når Yumbo Yob skal ut å løpe, er det fram med storskjermen i møterommet. Alle
som kan tar 10 minutters pause.
– Et par ganger har det blitt seier «live» og stor jubel. En gang vant hesten et
V75-løp på Momarken, til 38 i vinnerodds. Da var det 75 000 kroner til vinneren. Andelslaget på Varg-feltet har vært svært
heldige med sin første hest, Yumbo Yob har sprunget inn drøyt 450 000 kroner
på to sesonger, og i 2010 ble det seier i annenhver start – ni triumfer på 18 forsøk!
– Det har vært en superhest. Så nå er vi blitt fristet til å kjøpe oss en til.
Et nytt andelslag, med 23 andeler, har kjøpt seg kaldblodshesten Tembla. Den
står i trening hos Per Oleg Midtfjeld. Hoppa har ikke vunnet løp ennå, men har
som 4-åring framtiden foran seg. – Det går opp og ned, men det er artig både å spille og eie hest sammen, synes
Jan Morken, som har ansvaret for tankdekket ombord på Petrojarl Varg og at alt
går som det skal under lossing til tankbåter. Med 12 timers skift 14 dager på rad, fra syv om morgen til syv om kvelden, er
det fint med litt spenning og adspredelse på kveldstid.
– Noen av de 22 som ble med i andelslaget har sluttet i jobben – men ingen har
solgt seg ut av Yumbo Yob!
20 årsrapport norsk rikstoto
årsrapport norsk rikstoto 21
Økologisk vinner
Stokke
Vestfold
Kriterie-vinner HM Monocerus er ikke som andre travere. Hun spiser økologisk svart
havre fra egen gård, og mye av treningen består av barokkridning.
- Uti med deg, roper Geir Nordbotten til
HM Monoocerus. Hoppa nøler i det kalde
høstværet, men en ukentlig svømmetur på
Akersvann er godt for travmuskulaturen.
22 årsrapport norsk rikstoto
årsrapport norsk rikstoto 23
N
ede
ved Akersvann i Stokke rusler travhester og
kuer sammen på et jorde, hønene springer fritt
over tunet, en asylsøker
fra Persia som jobber litt
på gården har tatt fram pelslua, en høstmorgen hvor kuldegradene lurer rundt hjørnet.
Karolina holder varmen, der hun sitter på
en krakk ute på tunet, med hendene rundt
spenene på gårdens eneste melkeku. Mannen hennes, Geir Nordbotten (46),
gjør stjerna på garden og den egentlige melkekua, HM Monocerus, klar til svømmetur.
– Ti minutter går greit. Jeg har drevet
med isbading sjøl. Det gir en boost, en veldig energi etterpå, forsikrer han og leier en
noe motvillig hest mot vannet.
Den iskalde vinden kjennes nok også
igjennom hestepelsen, men en dukkert i uka
gjør godt for muskulaturen, mener Geir. Han
fester et tau fra jolla til hesten, og uti bærer
det. Hun pruster høylytt gjennom neseborene, med hodet så vidt over vannet, i pannen
lyser et hvitt merke, det som har gitt henne
navnet «Monocerus» – enhjørning.
Hun er født under et tre i hagen, går ute
hele døgnet, sommer som vinter, hun spiser
og drikker best, da. Men etter badet skjelver
HM Monocerus, får på seg teppe og setter
snart av gårde med spretne byks i alle retninger. En vakker og harmonisk hest, som allerede i sitt livs femte start i fjor høst gjorde en
bragd som Geir Nordbotten lever lenge på.
Hun vant det største løpet for tre år gamle hopper, Trav-Kriterium, med 200 000
kroner til vinneren.
Og Nordbotten brølte så hele Bjerke hørte det.
På stallveggen henger laurbærkransen,
og rundt eieren og trenerens håndledd et
blått tøybånd merket «klasseløpshelgen».
Han kommer ikke til å ta det av på en god
stund ennå. Naturlig hestehold
En økologisk bonde som fôrer sine hester
blant annet med den gammeldagse kornsorten svart havre. En mann som kaller seg
hestemisjonær og holder kurs i barokke rideøvelser med påstått terapeutisk effekt på
mennesker og dyr. Som snakker om myk
muskulatur og kunsten å kommunisere med
hesten. En slik mann kan fort bli til latter i
travets travle verden. Men ingen ler av Geir Nordbotten. For nå
gjør ikke hestene hans bare artige øvelser
eller trekker slåmaskiner på forhistorisk
vis. De springer fort på travbanen også. Trav
24 årsrapport norsk rikstoto
– Er du sint eller irritert vil hesten merke det. Hvis du ikke får den til å gjøre som
du vil, kan det skyldes en følelsesmessig
låsning hos deg selv. Du må være bevisst
kroppsspråket og hvordan du kommuniserer. Noe av det største jeg har opplevd var å
se hvordan en gammel budeie på Lifjell bare
trengte å peke for at kuene skulle gå dit hun
ville. Når du er rolig og vet hva du gjør, trenger du ikke å kommandere noen.
Geir Nordbotten mener at kontakten mellom hesten og mennesket kan ha stor betydning også for resultatene i løpsbaNordnen. Flere ganger har han besøkt
botten
travtrener Kjell Håkonsen for å lete
sverger
etter svar på hvorfor hester ofte
forbedrer seg mye, raskt etter at de
til svart
har kommet inn på stallen hans. havre
– Hester blir ikke plutselig i mye
bedre fysisk form. Derfor kan det ikke
handle om det treningsmessige, men mer
psykiske prosesser. Håkonsen har et så avslappet forhold til det han driver med at det
blir lettere for hestene å prestere. Han vet
at han får det til. Eller ta en god hovslager,
en som jobber lett og rolig og vet hva han
gjør. Du kan se at hestene slapper av. er nå en like viktig del av inntektsgrunnlaget som korn og kjøtt av herford-fe.
– Da jeg begynte med travhester var det
ikke for å få meg en hobby, men i håp om
delvis å kunne leve av det. Jeg begynte i
1997, men hadde aldri selet på en travhest
før, forteller Nordbotten.
Derimot hadde han møtt Stefan Forsman,
en guru innen såkalt naturlig hestehold, berømt for sin evne til å dressere hester uten
bruk av tvang. – Han åpnet øynene mine. Ikke medisiner
Meditasjon
Hver sommer holder Geir Nordbotten kurs
i barokkridning, en måte å dressere og ri
hesten på med røtter tilbake til den franske adelen på 1700-tallet. Han beskriver det
som en kunstart, der hesten styres av det
som foregår på innsiden av rytteren, ikke
med ytre fakter. Målet er at hesten skal ris
med slakke tøyler.
– Det dreier seg om å beherske hesten, og
den kunnskapen det gir kan man for eksempel bruke til å lage travhest.
Personlig legger Geir Nordbotten like stor
vekt på effekten de repeterende rideøvelsene kan ha for mennesket som sitter oppå.
– Det kan være en slags meditasjon. Generelt er det veldig utviklende for mennesker
å møte hesten. Fra hesten får du en umiddelbar tilbakemelding på det du driver med.
Den setter dine fikse ideer på plass. Også er
hesten flink til å ta tak i følelseslivet ditt.
– Hva mener du?
De to første traverne til Geir Nordbotten
tjente henholdsvis 2500 og 8500 kroner. Ikke i ett løp, men i hele karrieren. Han
trodde det gikk an å lage hest av alt. At stamtavle og eksteriør var uten særlig betydning.
– Noen mente jeg fikk litt rett med Norne. Han var ikke noe talent akkurat, han var
håpløst langt etter som 3-åring. Men Norne tjente til traktor og vel så det.
En rolle i amerikansk spillefilm med Geir på
ryggen ble det også. Nå er det HM-hestene, hans eget oppdrett, som er mest i vinden. I tillegg til HM
Monocerus har HM Hird Balder vunnet flere løp og er på vei opp. Rideøvelser utgjør
omtrent halvparten av treningen for begge. Skjønt mye foregår uten rytter på ryggen. Kanskje kan det kalles en slags yoga for
hester. Hesten skritter eller traver i ring, og
med et tau festet til en spesiell grime styrer Geir hodet og måten den beveger seg på,
slik at hesten trener og tøyer små muskelgrupper som den ikke får tak i ved å løpe
rett fram.
– Jeg sprøyter så å si aldri hestene, det er
penger ut av vinduet. Akupunktur bruker
jeg heller ikke. Jeg har hatt besøk av massører som har kjent på hestene og sagt: Hæ,
er det her en travhest! Jeg har mest tro på å
holde hestene friske.
Geir Nordbotten legger stor vekt på balanse, både i kosthold, trening og sinnstilstand - hos mennesker og dyr.
årsrapport norsk rikstoto 25
– Er det noen store trenere som har prøvd
ut metodene?
– Jeg kjenner til en galopptrener i Tyskland, hestene gjorde det bra, men han mente at øvelsene tok for mye tid. Jeg tror heller det er kunnskaper det står på. Én økt på
ridebanen tar 20 minutter og er veldig effektiv trening.
Gift på jordet?
Foreløpig trener han bare egne hester. Da kan
han tenke langsiktig og la hestene få utvikle
seg i sitt naturlige tempo. Men han har vært
inne på tanken å ta trenerskolen, utvide
stallen, få noen ansatte.
– Noen sikre inntekter gjør jo ingenNordbotten
ting …, skyter kona Karolina Westling
har ikke gift
Nordbotten inn mens hun serverer
på jordet
eplekake stekt i vedkomfyr. Hun drømmer om å bake speltbrød med korn fra
egen åker. Hestene er i hvert fall selvforsynt med høy, havre og kraftfôr, alt økologisk
produsert. En selvfølge for Geir Nordbotten.
– Hvorfor skal en ha gift på jordet når det
ikke er nødvendig? Når produksjonen blåses opp på kunstig vis går vi glipp av noe på
veien. For eksempel har økologisk havre ingen problemer med midd. I økologisk landbruk driver vi med vekstskifte og pløying og
unngår problemer med sopp. Selv spiser han
helst økologisk mat, men han er ikke fanatisk. – Jeg har tro på at det er bedre for mennesker og dyr. Og bare det å ha troa på det
en driver med, betyr mye i seg selv.
Spill og spenning
HM Hird Balder venter på en treningsøkt
på ridebanen. Noen lette runder, ikke noe
galopp, for han skal gå løp i morgen. På vei
ut sjekker Geir pc'n, om det er noen strykninger i løpet, hvilken odds Balder står i.
– Jeg spiller litt, og vinner så mye at det gir
meg råd til å abonnere på Rikstoto Direkte. Jeg
spiller på egne hester. Er det lov, forresten?
– Så lenge du ikke kjører selv, så.
– Nei, da har jeg annet å tenke på!
Når HM Hird Balder kommer inn på ridebanen legger han seg rett ned og ruller
rundt i sanden.
– Det tyder på at han er avspent, har god
sjøltillit og god form.
Geir Nordbotten elsker spenningen rundt
travløp, enten han kjører selv eller ser på.
Men tror han på det mange i sporten sier –
at også hestene liker å konkurrere? At de vifter fornøyd med halen ved ankomst banen?
– Det har jeg nok ikke så stor tro på. De kan
lære seg å konkurrere, men for hester har det
ingen mening å springe forbi hverandre. Men
det er ingen grunn til å ha dårlig samvittighet
for å drive med trav av den grunn. Travhester blir stelt mye bedre med enn hester flest. – Hvor klok er en hest? spør fotografen.
Geir Nordbotten svarer kjapt:
– Mer enn klok nok for å være hest.
26 årsrapport norsk rikstoto
HM Monocerus er født under et tre i hagen,
går ute hele døgnet, sommer som vinter,
hun spiser og drikker best, da, forteller Geir
Nordbotten.
årsrapport norsk rikstoto 27
Ho Ester har greie på hester
longyearbyen
svalbard
Med humor og nykvernet kaffe selger de hestespill på Coop Svalbard.
M
illionbenken,
kaller vi
det, sier butikksjef
Karin Mella. Sett deg på millionbenken, sier de
på Coop – få en gratis kaffe, et kakestykke og spill litt på hest.
– Det er ingen som er blitt millionær ennå,
men det er rett rundt hjørnet, mener Karin.
En gruvearbeider vant 154 000 kroner i
28 årsrapport norsk rikstoto
sitt første forsøk. Når en skal selge spill på
hest med adresse Longyearbyen, gjelder det
å være kreativ. Én konkurrent i byen har de
også, og det er bare 2000 innbyggere. De
færreste kundene har sett travløp i virkeligheten. Det har ikke så mange av selgerne i
kassa, heller. De ansatte på Coop´n kommer
fra tolv forskjellige land.
– Skal do kjope hest i dag? spør en kassadame fra Filippinene.
– Jeg forstår meg ikke på hest, sier kunden.
– Ikke jeg heller. Det gjor ikke noe, men
do kan vinne mange millioner, jeg fikser en
bong til deg, er svaret.
Men ho Ester, ho har greie på hester. I
hvert fall salg. Hvis andelsbongene ikke
går unna, henger Ester Margrete Andersen
dem opp på rekke og rad bortover en snor.
Her en dag satte hun seg i gangen, pyntet
Butikksjef Karin Mella og kollega Ester Margrete Andersen hos Coop Svalbard gjør mye
for kundene sine, og var nominert til årets
nykommer i fjor.
og fin med gullknapper på jakken, hengte
opp en plakat; «32 mill. i potta i dag». – Hei, Arne skal du ikke kjøpe rikstoto i
dag?
– Nei, svarer Arne, du lurer ikke meg midt
i uka.
– Æ hadde ikke tort å la være i dag, er du
ikke klar over at du har navnedag?
– Oj, da får jeg vel prøve.
Eller hun sier: «Jeg tror jeg vinner i dag,
det klør i venstre hand» – visstnok et sikkert
tegn på vinnerlykke i nord ...
Små, muntre påfunn og aktivt salg har
gitt resultater. Coop Svalbard har på kort tid
fått god omsetning på et tynt kundegrunnlag, og har i flere av Norsk Rikstotos kampanjer blitt mestselgende kommisjonær i
sin omsetningskategori.
– Siste gang vant vi 6000 kroner og en tur
til Estland. Den turen skal ho Ester få, forteller Karin Mella.
Butikken var den nordnorske regionens
kandidat til prisen «Årets nykommer» i det
norske kommisjonærnettet i 2010. – Mange var skeptiske i starten, men vi
hadde tro på det. Vi sier at vi selger håp og
drømmer. Omtrent som kjærligheten, sier
vi. Taper du, må du bare prøve igjen, sier
Karin Mella.
Karin og Ester var på kommisjonærkurs
i Oslo for å lære seg hestespill, så løp på
Bjerke og jammen fikk Karin selv gevinst
på flere tusen koner.
– Det var en god start, det er lett å bli
bitt av basillen. Vi er glad vi ikke bor der
nede ...
årsrapport norsk rikstoto 29
Løpet er
kjørt
KLOSTERSKOGEN
TELEMARK
Ett V75-løp. Elleve historier. Om
en møbelsnekker på Gjerdrum, en
klovskjærer fra Bryne, en firebarnsmor på
Biri og åtte andre som drømte om seier,
på tv, en lørdag i november.
D
e fleste
travløp kjøres ikke på lørdager. De kjøres på
hverdagene, en mandag kveld på Momarken, en
tirsdag på Forus.
Lørdager er godteri, for de flinkeste i klassen.
50 000 kroner eller mer til vinneren, tv-sending
på NRK, spillomsetning på 15–20 millioner.
Det finnes dem som har hest i flere år uten noensinne å få startpoeng nok til å delta i et V75-løp. Å være med, kan være årets høydepunkt. Men konkurransen er hard, hester fra hele landet deltar.
Det er sju V75-løp hver lørdag, eller 364 løp i året. Her presenteres deltagerne i ett av dem. V75-2 på Klosterskogen travbane i Skien
lørdag 27. november 2010.
Starten gikk kl 15.20, i syv minusgrader og frisk bris. Selve løpet
var over på to minutter. For spillerne var det bare 11 streker på en
kupong.
For deltagerne var det noe de snakket om en uke på forhånd, og
i lang tid etterpå. 30 årsrapport norsk rikstoto
årsrapport norsk rikstoto 31
1 Gigant
Dream
GIGANT DREAM er født og
oppvokst og i trening på Tune
trav- og ridesenter i Grålum i
Østfold. Her står rundt 60 hesKusk: Eirik Høitomt
ter oppstallet, for det meste ridehester, men også travere.
Inntjent: 159 858
Volt: 1.15,5v
Tore Rikter Svendsen (47) kjøpAuto: 1.15,0a
te anlegget i 1994 og har utviklet
det til et av Norges flotteste hesEier og oppdretter:
Tune Trav og Ridesenter
tesentre, med blant annet egen
Trener: Tore Ritker Svendsen
ridehall.
Det har gått med noen millioner kroner, fra familiebedriften,
et emballasjefirma der Rikter Svendsen er aksjonær og styremedlem. Han har ansatt en daglig leder på hestesenteret, selv foretrekker han å sitte tett på hesterumpa. – Det er et veldig trivelig arbeid, med mye frisk luft. Bare det å
lære seg å beherske de store dyra … Det er jo utrolig at de gjør som
vi sier. Jeg kunne satt hestene mine hos en profesjonell trener, men
for meg er noe av gleden å trene sjøl, sier han.
Det er samboeren, Monica Andonov, som stort sett trener 4-åringen Gigant Dream, mens han selv holder på med jevngamle Gigant
Pay (som også starter på lørdag). Monica har sagt opp en fast stilling
som sykepleier for å holde på med hester. Gigant Dream har alltid vært en sjef, forteller de, en som tok kommandoen i flokken av føll, en sterk og sta type.
– Når han skal gjøre noe nytt, må han alltid protestere først. Som
traver har han ikke fått ut alt han kan. Vi venter på at han skal eksplodere, sier Tore Rikter Svendsen.
På årets elleve starter har det ikke blitt noen seier. Men Rikter
Svendsen har matchet Gigant Dream mot de beste i årgangen, og
hesten kvalifiserte seg nesten til Derby. En liten hevelse på et bein
betød to måneder uten løp i høst. Nå har han fått ett løp i kroppen,
som det heter, og i Skien har Gigant Dream en perfekt utgangsposisjon. Førstespor på sprint, med landschampion Eirik Høitomt
som kusk.
– Hesten er lynkjapp fra start og tar nok teten. Til å være V75løp synes jeg ikke konkurransen ser så hard ut. Men vi var sterkt i
tvil om vi skulle melde ham på i løpet. Han liker nemlig ikke banen
i Skien, sier Rikter Svendsen.
Klosterskogen har en gammeldags baneprofil, med korte langsider og krappe, dårlig doserte svinger.
– Han er stor og tung, og bruker mye krefter bare på å komme
seg rundt svingene. Derfor er jeg spent på hvor lenge det holder.
Men på sprintløp har vi et håp om seier. I hvert fall en plass blant
de tre første.
Slik gikk det: Gigant Dream holdt teten, under press. Etter
en halv runde valgte Høitomt å gi fra seg føringen. På oppløpet
prøvde han et angrep, nærmet seg, men måtte nøye seg med
annenplass. Samme plassering fikk Gigant Pay i løpet etter! Dagen etter satt Tore og samboeren og så opptak av løpene på tv,
om og om igjen.
– To annenplasser i V75, det er sjelden kost! Vi er kjempefornøyd.
Gigant Dream taklet svingene bedre enn før. Kusken sa at hesten var litt hissig etter startrushet, og han valgte derfor å slippe
teten. Han var pigg til slutt, og tok innpå vinneren. Hjemover ble
det litt råkjøring for å rekke Bastøferga klokka seks, må jeg innrømme. Det gikk akkurat, dette var vår dag, sa Rikter Svendsen.
32 årsrapport norsk rikstoto
2
RIDE
PONTER
RIDE POINTER eies og trenes
av Einar Nedrebø (29) fra Bryne. Ja, han sitter bak hesten i
løp også. Lørdag skal jærbuen
Kusk: Einar Nedrebø
kjøre sitt første V75-løp noensinne, mot en gjeng kusker som
Inntjent: 113.826
Volt:1.16,9v
har det som levebrød. Auto:1.15,3a
Selv livnærer Einar Nedrebø
seg som klovskjærer på kyr. Det
Eier: Einar Nedrebø
Oppdr: Sverige
er sesongarbeid, det er i somTrener: Einar Nedrebø
merhalvåret kyrne får skjært
bort verk fra klovene. Han sper
på med litt snekkerarbeid, men
om vinteren er det hest som gjelder. Underlig, for det var to ting
Einar aldri så på tv: trav og ishockey. Men som 18-åring fikk en kamerat overtalt ham til å bli med en tur på Forus travbane.
– Det å se hestene live, den veldige farten de hadde, var en stor
opplevelse. Jeg ble hekta, forteller han. Han ble med i et andelslag, og har siden eid flere travere. Den
svenske hesten Ride Pointer kjøpte han usett, den hadde gjort det
dårlig i Sverige, men Einar fikk tips om at hesten ikke hadde blitt
trent noe særlig. Da han fikk se hesten han hadde kjøpt, var han sikker på at han var blitt lurt.
– Han lignet et esel, så forferdelig ut med ti centimeter lang pels. Trening langs strendene på Jæren har gjort underverker. Nå har
hesten tre strake seire, sist vant han på Bjerke, finale i et amatørløp.
Einar feiret med en kveld på byen før han kjørte hjem neste dag.
Lørdag er det ikke amatører han konkurrerer mot.
– Det er et hardere løp nå. Men hesten min er veldig rask. Hvis
han får et fint løp og kan spare spurten til slutt, kan han vinne igjen.
Men det er første gang i V75 både for hesten og meg, så jeg er godt
fornøyd om han skulle greie en plass blant de tre første.
Slik gikk det: Ride Pointer prøvde seg litt fra start, men havnet
i tredje par innvendig, Einar Nedrebø hadde sjansen til å gå ut et
spor og fram utvendig i «dødens»-posisjonen etter 500 meter,
men valgte å bli innvendig. Derfra ble hesten sittende stengt og
passerte mål med mye krefter spart – som tredjehest.
– Jeg har litt blanda følelser, sa Einar Nedrebø etterpå.
I dagene før start hadde han kjørt løpet i hodet, mange ganger.
Hesten hans ble spillefavoritt i løpet, og på løpsdagen ble debutanten fra Bryne intervjuet på tv. Han fikk gode skussmål for
sin kjøring.
– Jeg kunne styrt ut i dødens, det ville nok en proffkusk gjort.
Men det ville vært tøft for hesten, jeg eier den sjøl og vil ha glede
av den framover også. Jeg er fornøyd med å bli tredje, men litt
bittert å ha masse krefter igjen, sa Nedrebø.
3
QUATARINON har vunnet sine
siste løp. Et mirakel, som redQUATARINON to
det seksåringen fra slakteren.
Etter to år med trøbbel for den
Kusk: Andre H. Stensen
franskfødte vallaken, som Liv
Pedersen (40) fra Biri falt for
Inntjent: 130.872
Volt: 1.16,7v
første gang hun fikk se ham.
Auto: 1.15,1a
Franskmannen er snill som
få, og det er viktig, for på stallen
Eier: Liv Pedersen
Oppdr: Frankrike
til Liv og mannen, treneren og
Trener: Andre H. Stensen
kusken Andre H Stensen, er ungene også med. De har fire, den
eldste er 17 år, den yngste et fosterbarn på tre. 17-åringen har cerebral parese, men klarer seg mye
selv og er veldig interessert i å være med i stallen.
Selv er Liv mangeårig norsk champion i travritt, der hesten traver
med rytter på ryggen. Hun jobber også i stallen, der det nå står 13
hester i trening. Så det er nok å henge fingrene i.
Det har det vært også med Quatarinon. – Vi prøvde alt, sprøyting, alternativ behandling, men ingenting
hjalp. Problemet satt i høyre bakbein, forklarer Liv.
Før sommeren ga de opp treningen, og sendte hesten på beite i
Snertingdalen. Tilbake derfra skulle han få en siste sjanse. Liv plasserte hesten hos Kristian Skullerud, sjefredaktør i Gudbrandsdølen
Dagningen og ivrig travamatør. Et par ganger i uka har Liv reist til
Lillehammer for å trene, intervaller eller ridning i skogen. I håp om
at et nytt miljø kunne slå positivt ut.
Og det har det gjort. De to løpene Quatarinon har gått i november
har begge endt med seier, og dermed er han ubeseiret i 2010 foran
lørdagens løp, det første i V75! – Jeg kan ikke forklare hva som har skjedd, men plutselig har det
rettet seg, sier Liv. Hun våger ikke helt å tro at det skal fortsette i V75.
– Hesten er best i tet, men neppe så rask at han kan komme seg
foran. Det er hardere konkurranse nå, så vi er fornøyd om han får
en premie, vi.
Slik gikk det: Quatarinon var ikke rask nok til å få tet, men havnet i dødens. Derfra kjempet han tappert til en fjerdeplass.
– Han slakket av litt på svingene, men gikk bra til mål. Vi er fornøyd
med fjerde fra dødens i V75, sa Liv Pedersen. Selv endte hun på
sykehus etter turen til Skien.
– Jeg ble ivrig, sto og hoppet opp og ned da hestene nærmet
seg oppløpet. Jeg må ha landet galt, for det smalt i beinet, og
etterpå gjorde det fryktelig vondt. Det viste seg at akillessenen
på venstrebeinet var røket. Dagen etter ble jeg operert på Gjøvik
sykehus. Nå blir det fjorten dager med gips - og deretter skinne
i seks uker!
årsrapport norsk rikstoto 33
6
ASK
SUPERB
5
XAVIER er en Skiens-hest og
konkurrerer på hjemmebane.
XAVIER
Det er godt, for han liker ikke å
reise langt. Xavier er som LudKusk:
vig i Flåklypa. Harmonisk hjemJohan Herbjørn Undem
me, men lettskremt når noe speInntjent: 148 000
sielt skal skje.
Volt: 1.16,5v
– Han skjelver som et aspeløv
Auto: 1.14,6a
når vi kommer til travbanen. Vi
Eier: Jan Kjeldsen og
har måttet gi hesten et beroligenMarianne Hørby Jørgensen
de middel for å klare lange hjemOppdr: Tone K. Gulbrandsen
reiser. Men det ser ut til at litt
Trener: Jan Kjeldsen
nerver er bra for å prestere, sier
eier og trener Jan Kjeldsen (58).
Etter en treg start på karrieren har seks år gamle Xavier vunnet
åtte løp de to siste sesongene. Et lite eventyr, for Jan Kjeldsen ga
bare 25 000 kroner for hesten, da den var ett år. Kjeldsen har levd
av å kjøre flis og høy, blant annet til hestefolk. I tillegg har han trent
egne hester, så han er ikke uvant med arbeidsdager på 15 timer. Men
travsporten har vært lidenskapen helt siden tenårene, da søsteren
hans ble sammen med en hestekar.
– Halvparten av de sytten hestene jeg har eid, har tjent gode pen-
34 årsrapport norsk rikstoto
ger og gitt meg flotte opplevelser. Dessuten har jeg fått være del av
et fantastisk miljø.
Han har hestene på gården til søsteren Jorun. En kuldeperiode
med barfrost har ikke gitt ideelle forhold foran V75-løpet, men halsen er bedre enn på lenge. – Xavier har vært tett i halsen noen ganger, men det bedret seg
etter at jeg satte hesten på en uteboks. I dag har Xavier vært på dyreklinikken, han ble lyst i halsen og alt var bra, sier Kjeldsen dagen
før løpet. Han tror det kan bli alt fra seier til femteplass.
Slik gikk det: Xavier havnet utvendig for ledende Gigant
Dream, men presset hardt på og fikk overta teten etter 500 meter som gikk i rask 1.12-fart. Derfra forsvarte han seg med nebb
og klør og holdt unna til seier med en halv hestelengde.
– Dette var moro, V75-seier på hjemmebane! Men i dag tidlig fikk
jeg hjertet i halsen. Jeg fant hesten liggende i boksen, det har
aldri skjedd før, og jeg fryktet at han hadde hatt kolikk om natta.
Men han var feberfri og virket pigg. Og i dag har han ikke vært
så nervøs som han pleier, heller. De andre hadde ikke så mye å
angripe med til slutt, men jeg var ikke sikker på seier før han var
i mål, sa Jan Kjeldsen.
ASK SUPERB er en fem år gam-
mel vallak, som eies og trenes av
møbelsnekker Ole Ask (47) fra
Gjerdrum på Romerike. Han leKusk: Lars Anvar Kolle
ver av å snekre langbord, slagbenker og innredninger, et giInntjent: 116 000
Volt: 1.19,0v
vende arbeid, synes han. Men
Auto: 1.16,5a
det er godt å komme seg ut å
kjøre hest om ettermiddagene,
Eier: Ole Ask /Gjerdrum
Oppdr: Ole Ask
så lenge kona synes det er greit
Trener: Ole Ask
…
Nå har han to hester oppstallet
noen kilometer hjemmefra, på
Kløfta. Han har holdt på med travhester helt siden 1977. Det begynte med en nabo som hadde hest, Ole hjalp til litt etter skolen.
– Jeg fikk ingen lønn, men naboen ga meg en hest i konfirmasjonsgave, forteller han. Ole Ask driver med eget oppdrett, ikke for salg, men for å være
selvforsynt med hester. Noen stjerner har det vel ikke blitt, men
«det har vært moro», som Ole sier. Kanskje er Ask Superb den beste
hittil. Og denne hesten har en spesiell plass i Ole Asks hjerte, ettersom han eide mora Chloe, og dessuten leide faren Cherry Superb
som avlshingst. – Ask Superb er en kamerat, vil jeg si. En god kamerat, sier Ole. Men det har vært endel trøbbel. En gang de var på travbanen, og
Ole var borte for å hente nummerdekken, skjedde det noe. Hesten
sto på to bein og slo vilt opp i taket.
– Etterpå hadde han vondt, og fungerte dårlig i løp, men ingen
dyrleger skjønte hva som var i veien. Sist sommer fant en kiropraktor ut at hesten hadde en utglidning i ryggen. Siden har det gått
framover, forteller han.
Hesten har arvet litt av morens hissige gemytt og kan galoppere
i starten, som han gjorde i sitt forrige løp. Lørdag må han stå på
beina, da er det 50 000 til vinneren, turen går til Skien, 25 år siden
sist Ole Ask var på de kanter.
– Vi må holde oss til E18, for hesten er ikke begeistret for svingete
veier, i hvert fall ikke venstresvinger!
Så spørs det hvordan han takler de spesielle svingene på Klosterskogen.
– Jeg er litt spent, men tror det skal gå bra, Ask Superb har god
teknikk. Han er så kjapp fra start at han kan ta teten, selv fra sjettesporet. Formen er på vei opp. Jeg har håp om en plass blant de
tre første. 7
LIV i
nortec
LIV I NORTEC står på stallen
til den profesjonelle treneren
og kusken Jeppe Juel, en dansk
35-åring som har etablert seg
Kusk: Jeppe Juel
i Norge. Først og fremst fordi
det er høyere premier her enn
Inntjent: 128 753
Volt: 1.17,9v
i Danmark. Han har fått seg en
Auto: 1.15,8a
gård noen kilometer unna Klosterskogen.
Eier: Danmark
De tre siste sesongene har
Oppdr: Danmark
Trener: Jeppe Juel
han hvert år kjørt inn cirka tre
millioner for hesteeierne og tatt
rundt 60 seire i Norge. Det er likevel ikke godt nok for den ambisiøse dansken.
– Jeg hadde håpet på ytterligere framgang etter at jeg også fikk
stall i Norge, men det har gått tungt. Det er synd at ikke nordmenn
vil bruke meg i større grad, jeg er en av kuskene med høyest seiersprosent, sier dansken, som har vært en av de mestvinnende i
sitt hjemland. Han har beholdt en stall i Danmark og kjører også
større løp der.
Liv I Nortec er en av 35 hester på Jeppe Juels norske stall.
– En søt og snill hest som gjør mye riktig. Ingen stjerne, men
hun har et godt hode og et godt trav. Det er to viktige egenskaper,
sier Juel.
Den sju år gamle danske hoppa eies av en dansk kvinne. Hesten
ble sendt til Norge i håp om at et nytt miljø kunne gi resultater. Og
det har det gjort. Hun kan vise til to seire på sine fem siste starter.
Fra et av de innerste sporene ville Jeppe Juel trodd på vinnersjanse,
men ikke fra syvendespor.
– Det blir et vanskelig løp. Tror jeg skal si meg fornøyd om det
blir en premie.
Slik gikk det: Liv I Nortec kom greit til i tredje par utvendig,
kunne aldri sette inn noe angrep, men fikk sjettepremien. – Hun
var ikke helt på hugget, sa Jeppe Juel.
«En søt og snill hest som gjør mye
riktig. Ingen stjerne, men hun har et
godt hode og et godt trav. Det er to
viktige egenskape.»
Slik gikk det: Ask Superb var rask fra start, men ikke rask nok
til å komme til tet før svingen. Han svevde i tredjespor, og da kusk
Lars Anvar Kolle tok i tømmene for å styre hesten inn, svarte Ask
Supert med å kaste seg over i galopp. Han havnet nesten sist,
jobbet seg opp mot slutten, men ble første hest utenfor premierekka. Det betød null innkjørt for Ole Ask.
– Jaja, slik er det. Det er små marginer. Bilturen nedover gikk
greit, veiene var blitt bedre i løpet av 25 år. Men hesten likte ikke
helt svingene på banen, nei. Han tålte ikke å bli tatt i av kusken.
Etter galoppen viste han form. Vi kommer tilbake! sa Ole Ask
med et smil, før han kjørte hjem til Romerike i mørket en kald
lørdagskveld.
årsrapport norsk rikstoto 35
8
DANCERS
SIREN
DANCERS SIREN er
den første hesten til
Bent Erik Riis (34).
Skiens-mannen hadde
Kusk:
aldri satt sine bein på
Silje Kristin Eilertsen
en travbane før han
Inntjent: 102 580
møtte Karina Jensen,
Volt: 1.18,4v
som har jobbet for
Auto: 1.16,1a
flere travtrenere. For
at de skulle ha en felEier: Bent Erik Riis
Oppdr: Liss Landrø &
les hobby å holde på
Bård Landrø
med, kjøpte Bent Erik
Trener: Bent Erik Riis
seg en traver av en
tidligere kollega. Han
fikk den seks år gamle
hoppa for skarve 5500 kroner, eieren mente den var
«steingæren» og umulig å trene.
Det var i april.
Et halvt år senere har Bent Erik Riis lært mye om trav
og hesten har tjent 50 000 kroner! Vunnet ett travløp
har hoppa også gjort. Og nå har hun kommet med i V75løp på hjemmebane, det er stort, og hele familien – to
unger, gravid samboer og besteforeldre – kommer til
å være på plass når Dancers Siren kjører opp til start.
I sulkyen sitter Silje Eilertsen, en 19-årig stalljente. De har fått det ytterste sporet.
Ikke mange kronene kommer til å bli spilt på hesten
til Bent Erik Riis.
– Jeg velger en kvinnelig kusk, for jeg tror det passer
hesten best. Jenter er ikke så sterke i armene, og hesten
kan føle seg mer som en dronning. Dancers Siren er litt
spesiell i topplokket, forklarer Bent Erik.
Hun er blitt roligere, men det er ikke så lett å holde
igjen når det bærer innover skogen i trening. I løp, derimot, kan hoppa plutselig gi opp, som hun har gjort i de
to siste startene, lenge før mål.
Bent Erik er opprinnelig elektriker, men under omskolering etter at han fikk problemer med en skulder.
Travsport har gitt mersmak, men det er dyrt å leie stallplass, som han gjør nå hos Jeppe Juel. Hva håper han
så på i V75-løpet?
– Det blir enten eller. Jeg ber Silje om å kline til, det
nytter ikke å holde ’a igjen. Får bare håpe de andre kuskene behandler eneste jenta i feltet fair.
Slik gikk det: Silje Eilertsen falt ut av sulkyen i trening dagen før løpet, var stiv i nakken og måtte trekke
seg. Gøran Antonsen ble satt opp i stedet, dermed
røyk Bent Eriks ønske om kvinnelig kusk. Dancers Siren havnet ille til fra start, og kusken måtte bakke
seg sist. Inn mot siste sving kunne ikke Dancers Siren
følge med de andre. I mål hadde hun bare én hest
bak seg.
– Hun ville ikke noe i dag. Sånn er ’a. Kanskje trente
jeg for hardt i bakkene i forrige uke, hun har vært litt
stiv i muskulaturen denne uka. Det kommer flere løp,
sa Bent Erik Riis.
36 årsrapport norsk rikstoto
årsrapport norsk rikstoto 37
9
ZIRUMZAM
1 1 Glad
Coctail T.
ZIRUMZAM hører hjemme i Kol-
lungtveit i Vest-Agder. Her har
bergenseren Aake Johnsen (41) et
småbruk på 1100 mål, han er selvKusk: Ole Johan Østre
forsynt med høy og har en skogsløype han kan kjøre hest i. En gild
Inntjent: 106 000
Volt: 1.15,8v
skrittemaskin til «noen og tredve
Auto: 1.15,0a
tusen» har han også investert i,
sammen med sin far. Eier: Stall Flaten
Oppdr: Lisbeth Storsten
Det blir faren som kjører ZiriTrener: Aake Johnsen
umzam til Skien, for Aake er på
jobb og må se løpet på tv. Aake
Johnsen jobber som miljøarbeider blant vanskeligstilt ungdom. Før jobbet han i Nordsjøen, tjente
gode penger og kjøpte seg hest. – Nå har jeg akkurat vært ute og kjørt med Ziriumzam. Han var
veldig pigg! Lørdag er målet å være først over streken, sier Johnsen.
Det vil være en gedigen overraskelse, hesten har ikke vunnet på
17 starter i 2010 og ikke deltatt i V75 før. Ekspertene levner Zirumzam få sjanser.
Aake Johnsen har hatt hester i 16 år, men aldri fått noen seiersrosett fra et rikstotoløp. Så har han da også stort sett kjøpt «skrothester», som andre har gitt opp. Før pleide Johnsen å kjøre selv. På
51 løp som kusk er hans beste resultat en annenplass med Texas
Lill i Bergen i 1994.
– Det var spennende å kjøre, men de proffe gutta hyler og skriker
fælt mot deg. Det er best å la de kjøre de som kan det. På Klosterskogen lørdag kjører den talentfulle Ole Johan Østre,
fra innerste spor i annen rekke kan det bli et fint smygløp, som det
heter.
– Det er bare to hester i feltet med bedre rekord enn min. Eg er
ikkje skremt. Eg tror på seier, eg! sier Aake Johnsen.
sier; en glad gutt, og en cocktail
av edelt blod. Faren, franskmannen
Coctail Jet, vant Elitloppet,
Kusk:
mora Glad Suit vant Derby. Så
Geir Vegard Gundersen
Terje Rostad (55) fra Orkanger i
Inntjent: 145 000
Sør-Trøndelag
måtte grave litt dyVolt: 1.16,9v
pere i lommeboka enn han likte, da
Auto: 1.15,1a
han kjøpte hesten. Men Rostad har
Eier: Terje Rostad &
hatt suksess med Glad Suit-famiTerje Stålesen
lien før og ville ha flere av samme
Oppdr: Terje Stålesen
Trener: Terje Rostad
slag. Glad XT vant tre V75-løp på
rad for Terje Rostad i 2008. Glad
Coctail T har ikke like mye å vise til – ennå. Men bare vent til neste
år!, sier hesteeieren, evig optimist som en må være i dette gamet. – Hesten var uvillig til å springe som hingst. Etter at han ble kastrert, har han bedret seg mye, forteller Rostad.
Det er først og fremst det sosiale miljøet rundt Orkdal travpark,
der hestene hans står oppstallet, som gjør at Terje Rostad holder på
med trav. Syv dager i uka er han på plass. Datteren er også interessert og holder på å ta kjørelisensen.
– Det er 35 bokser på Orkdal travpark, og vi som har hester der
er som en stor familie. Vi deler hverandres oppturer og nedturer.
Glad Coctail T får intervalltrening, annenhver dag. Fire dager
før V75-starten foregår det i 17 kuldegrader, greit for hesten, men
iskaldt å sitte bakpå. – Det er en trivelig hest å holde på med. En kraftig plugg, alltid
glad, med rompa i været. Når vi kommer til banen er han leken, så
jeg tror han liker å konkurrere. Han er mer enn god nok til å legge
lørdagens felt på ryggen, sier Rostad.
Trekningen mandag formiddag, var som vanlig en nedtur.
– Vi har vært så uheldige med sporet i rikstotoløp. Men blir det
litt tempo foran der, kan han spurte forbi alle til slutt, håper Rostad.
Fra Orkdal regner han med å bruke åtte-ni timer hver vei. Han og
hesten sitter på med trener Bjørn Garberg, som kjører lastebil. De
tar det som en tur, spiser en god middag fredag kveld og overnatter på hotell i Skien.
Slik gikk det: Zirumzam kom fint i gang og lå som femtehest
ut av første sving, men da Ask Superb galopperte rett foran ble
Ziriumzam forstyrret og galopperte selv. Han havnet langt bak
og kom helt sist i mål.
– Han ble sjenert til galopp, Kolle bak Ask Superb kjørte trangt.
Han måtte ringe dommertårnet etterpå, men fikk visst ingen bot.
Det er synd at slikt skal skje i V75. Og kusken vår, Østre, sov i
timen da starten gikk, lå to lengder bak hestene foran! Det tok
jeg opp med ham på telefon etterpå. Men hesten gikk bra etter
galoppen. Så han vinner snart løp. Det er nesten sikkert, sa Aake
Johnsen.
1 0 VEEREN
DIOR
VEEREN DIOR er den første hes-
ten Arne Øverås (62) fra Porsgrunn
har. – Jeg er blitt lurt med av en kamerat, halvveis fleiper han.
Kusk:
Yrkeslivet som plastmekaniker
Tom Erik Solberg
og tidligere EDB-ingeniør går mot
Inntjent: 143 500
slutten. Hest kan være en passende
Volt: 1.15,7v
hobby som pensjonist. Spilt litt har
Auto: 1.15,2a
han alltid gjort. En bong hver onsEier: Arne Øverås &
dag og lørdag. Ikke de store gevinMagnar Holthe
ster, men moro. Hesteeier har han
Oppdr: Jan Th. Holthe
aldri vært.
Trener: Arne Øverås
– Det er en dyr hobby, men hesten har fødd seg sjøl i år, konstaterer Øverås. Veeren Dior har vunnet tre løp og tjent drøyt 100 000 i 5-årssesongen. I januar vant han sogar et V75-løp på Jarlsberg.
– Da var jeg på golftur i Portugal. Det var vel derfor han slo til,
humrer Øverås.
38 årsrapport norsk rikstoto
GLAD COCTAIL T. er som navnet
Slik gikk det: Glad Coktail T kom ikke til start. Lørdag morgen
var det 23 minus i Orkdal, og rundt 30 kuldegrader i Østerdalen,
som de skulle kjøre igjennom.
– Vi tok ikke sjansen på å dra, det var for kaldt, vi frykta problemer med bilen. Vi holder oss hjemme i vinter, og legger ut på
langtur til våren, sa Terje Rostad.
Det er Magnar Holthe som trener, på stallen til broren Jan, som
også er oppdretter av hesten. Arne Øverås tar seg en tur ut og ser
på hesten, men lar det bli med det.
– Jeg er bare håndlanger. Kan ’ke sæla på en gang, sier han.
Lørdag er han på plass på travbanen, på stallsiden, så han kan
følge med hesten på nært hold. Den er lavt rangert av ekspertene,
men Øverås har tro på en premie, i hvert fall. Da må Veeren Dior
være blant de seks første. – Hesten har hatt litt lett for å gire seg opp og galoppere. Men
han er i utvikling. Jeg har mest tro på at Ride Pointer vinner
løpet.
Slik gikk det: Veeren Dior kom fint til i annet par utvendig.
Derfra holdt han farten til en femtepremie.
– Han gikk rimelig bra, vi er godt fornøyd med plasseringen. Jeg
spilte med hjerte og hadde banker på min hest på V75-bongen,
så det gikk gæern’t, sa Arne Øverås.
1 2 Winning
colors
WINNING COLORS er en ekte
fjellhest. Hun trenes i 900 meters høyde på Geilo. Hoppa var
sliten og lei, og travtrener Gunnar
Kusk:
Austevoll ville gi opp hesten. Inge
Dag-Sveinung Dalen
Brusletto likte travet på hoppa og
kjøpte henne. Og etter at hun kom
Inntjent: 135 000
opp i den friske lufta hos BrusletVolt: 1.19,2v
Auto: 1.15,8a
to kviknet hun til og kjørte inn 70
000 kroner i fjor sommer. Eier: Inge Brusletto
– Fjellturer er godt for travhesOppdr: Tyskland
Trener: Inge Brusletto
ters psyke og trivsel, de får myket opp muskulaturen og har også
godt av å få gå i flokk, mener Brusletto. Men det kan være tungt
å drive med travhester på fjellet, med fire timers kjøring til nærmeste bane.
– Det er å anse som en mani, men en artig hobby. Jeg må kjøre
inn rundt 100 000 i året for at det skal gå rundt, og det har jeg greid.
Winning Colors er en seks år gammel hoppe, av tysk opprinnelse. Travsikker, jevn og flink, men ikke så tøff av seg. Lørdag har
hun ytterste spor i annen rekke.
– Hun er i fin form, og Dag-Sveinung Dalen er et kusketalent. Vi
har siktet oss inn mot dette løpet. Men fra det vanskelige sporet
er jeg godt fornøyd om det skulle bli en fjerde- eller femtepremie,
sier Brusletto. Slik gikk det: Winning Colors slet med travet i svingene. Hun
sakket tidlig akterut og var ikke i nærheten av premie. Stevneveterinæren mente hesten var halt og ila startforbud. Det betyr
at hesten må gå godkjent prøveløp før hun får starte i løp igjen.
– Hun slet med høyre bakbein, jeg vet ikke hvorfor. Jeg tror ikke
spillerne skjønner helt hvor vanskelig dette er … Det var glatt i
Numedalen nedover, så hjemover kjørte vi om Drammen. Det tok
fem og en halv time, vi var hjemme klokka ti. Heldigvis fikk min
andre starthest, Park Heaven, en tredjepremie, sa Inge Brusletto.
– Det ble penger til diesel og en hamburger.
årsrapport norsk rikstoto 39
Anders Tovengens stall ligger på Momarken travbane.
Gullrushet
Stokke
Vestfold
Golden Brown var favoritt under fjorårets Norsk
travderby. Det er ingen spøk, verken for hest eller folk.
S Anders Torengen og Marie Fagerheim
har gjort en kjempejobb med Golden
Brown.
40 årsrapport norsk rikstoto
øndag
19. september, klokken
06.30: Grå morgenstillhet. Ved
travbanen på Momarken slukkes frontlyktene på en bil. Marie Fagerheim (23) hopper ut
og går mot en rødmalt stallbygning. Varm hestelukt da hun åpner døra. Lav
tramping. Hun fortsetter innover stallgangen og ser inn i boksene, sjekker at hestene
har det bra. Hun virker avslappet, rolige bevegelser. Men skinnet bedrar.
Denne søndagen er det nemlig Norsk
travderby på Bjerke, og Maries hest har favorittstempel. Slikt blir det urolig mage av.
– Fordi det er jeg som steller og stort sett
trener Golden, kaller jeg ham min hest, forteller hun. – Denne hesten betyr alt for meg.
Hun har stoppet innerst i gangen, ved
varmblodstraveren Golden Brown, som
Marie bare kaller Golden eller Gullet. I fjor
ble han kåret til beste treåring, og allerede
før dagens løp, har han løpt i 1,380 millioner kroner. Vinner han i dag, er premien
750 000 kroner. Hingsten vrinsker og kaster på hodet og er klar over at han er litt av
en kar. Veggene i boksen er polstret med
gummimatter fordi han slår så hardt med
bakbeina.
– Noen vil si at Golden Brown er vanskelig, sier hun. – Han er dominant og tåler ikke
andre hingster. Jeg har respekt for ham,
men er aldri redd ham. Vi to har et gjensidig
tillitsforhold. Mot meg er han veldig kosete
og lar meg ligge inntil seg i boksen.
Hårlakk og comeback Stalleier og trener Anders Tovengen (54)
ankommer. Marie har alt tatt temperaturen
på de 12 hestene og fôret med høy. Nå skal
de ha kraftfôr, spesialimportert fra Sverige.
Marie gir sjefen noen korte beskjeder, og
han gjør som assistenten sier.
– Den jenta er gull verdt, sier Tovengen.
– Hun tenker aldri på klokka, bare står på.
Vi krangler så busta fyker, for Marie vet hva
hun vil. Men det får gå. Jeg mener hun har
90 prosent av æren for det vi har fått til med
Golden Brown.
Mens hestene gomler kraftfôr, er det
kaffe på pauserommet. Veggene er dekorert med sløyfer og en laurbærkrans. Golden Brown fikk kransen i juli, seier i HKH
årsrapport norsk rikstoto 41
Kronprins Haakons pokalløp i Drammen, ders dynger på med fersk sagmugg. Så må
men fordi Marie har sprayet den med hår- Anders dra. Hoppa Diva Arvells, som har
lakk, holder kransen seg grønn og fin ennå. sjanse til å vinne Norsk travkriterium, skal
Et tv-apparat står på, oppdateringer fra løpe fire timer før Golden. For å unngå at
Rikstotos travkanal. Anders super kaffe og Golden blir stresset av viraken på Bjerke,
ser med et halvt øye på svenske løp fra da- blir Marie igjen med ham. Hun har gjort
gen før. Plutselig spisser han ørene og ret- klart ustyret som hestene skal ha under løter seg opp. Norsk travderby blir nevnt, pet. Alt er pusset og sjekket og dobbeltsjekGolden Brown regnes som favoritt.
ket og trippelsjekket.
– Det hadde smakt med seier, innrømmer
Mens Marie tar seg en rask røyk i septemAnders, som har andre og tredjeplass i Norsk bersola, begynner Mysen å våkne til liv. Ved
travderby fra før. Men det er drøye 20
Narvesen kommer folk for å spille på
år siden, og siden har det vært en
hest. Terje Nærland (63) satser på
Golden
del motgang. Svulst i en nyre og en
Golden Brown, selv om han ikke
Brown
hest som sparket ham i hodet. Det
helt tror på seier i dag. Nærland
trenes av
var etter at Marie begynte som
er lokalpatriot.
Anders
– Golden Brown og trener Toassistent for halvannet år siden,
Tovengen
at ting virkelig snudde. Stallen er
vengen er stoltheter for vårt disigjen fylt opp med hest. Femgangen
trikt. Tovengen en dyktig og seriøs
trener. For noen år siden fikk han seg
er blitt lagt merke til. Før denne søndagen på Bjerke skriver Trav24 dette: «Anders
et spark i hodet og svevde mellom liv og
Tovengen sender ut både Golden Brown og død, men i dag kan hesten hans vinne DerDiva Arvells til start på søndag. Med bare ti by. Slikt står det respekt av.
Klokka er blitt ett og Golden gjøres
hester i trening er det ikke mindre imponerende at det er favoritter i to klassiske løp vi klar til avgang. Stallgangen blir til beauty-­
salong. Marie skraper hover og smører dem
snakker om.»
Begge hestene kjøres av Gunnar Auste- inn så de skinner. Bein og hode vaskes og
voll, som også er tørst på seier. Kusken har kroppen pusses og strigles. Balsamspray i
sagt til journalistene at han aldri har hatt manen så den blir lett å gre. Røde bandasjer
større sjanse til å vinne Derby enn nå, med for å holde beina varme. Det vanskeligste er
panneluggen, som skal flettes, en rød sløyfe
Golden Brown.
Men mye kan skje. Trav er trav, sier To- til slutt. Marie balanserer oppå en gul plastbøtte, mens Golden gang på gang rykker til
vengen, som er en garvet hestekar.
– Vi må huske at det er et dyr vi har med seg hodet så fletta rakner.
Marie tenker litt på hva som skjer om han
å gjøre, ikke maskiner.
Et stort spørsmål er om Golden Brown vinner. Dopingkontroll. Det er et mareritt.
klarer å unngå galopp. For det har plaget Golden liker ikke fremmedfolk, og holder
ham litt denne sesongen. To løp på rad ble igjen når kontrolløren vil han skal pisse. Da
spolert, uten at Tovengen ønsker å gå nær- blir det blodprøve, og det er enda verre. En
mere inn på hendelsene, for han mener at gang var hele halsen hans opphovnet av nålehesten er over det nå. Tovengen har kjørt et stikk. Golden er ingen enkel herremann. Men
omfattende opplegg, blant annet med start- Marie liker hester med karakter. Hun sier at
bil. Øvd og øvd og øvd. Første gang hesten Golden har selvtillit, og det må til for å vinne.
galopperte, var ved start, i det grinda på
Klokka to ankommer transporten. Vogstartbilen ble løftet.
na er svartlakkert og navnet hans er skre– Det kom som et sjokk på oss, sier Marie. vet med gullskrift på siden: Golden Brown.
Da hadde han gått 16 løp uten galopp.
Sulkyen er i samme stil.
– Dette er kanskje så nær jeg kommer en
Heltestatus derbyvinner, sier sjåfør Nina Hagen, som
Tid for lufting. Golden Brown leies ut, høye har tatt på seg oppdraget å frakte favoritten
vrinsk og hodekast. Midt på plassen bæsjer trygt til Bjerke.
Golden har for lengst skjønt hva som er i
gullfavoritten og lukter på resultatet.
I stallen måkes det møkk. Marie og An- emning, og tripper over plassen med bratt
42 årsrapport norsk rikstoto
nakke. Kraftige vrinsk. Folk fra nabostallene kommer og ønsker lykke til. Go for it,
Golden!
Hormoner og hoppelukt Ved stallene på Bjerke er det et mylder av
hester og folk. Golden Brown er i kamphumør og tung å holde igjen. Anders og Marie
hjelper hverandre med å leie ham til stallplassen. Anders forteller Marie at Diva Arvells kom på en skuffende femteplass, så nå
avhenger alt av Golden. Marie og Anders
blir stående ved hesten. Stive blikk og rolige bevegelser. Fokus, fokus, fokus. Favoritten selv har hormonrush og får ereksjon
i ett sett av hoppelukta. Han ypper seg mot
hingsten på andre siden av stallgangen, og
sparker så det drønner i bakveggen.
Marie seler på til oppvarming og kjører
fem-seks runder på treningsbanen før kusk
Gunnar Austevoll kommer og tar over et par
runder. Deretter bærer det tilbake i stallen. Fråde om mulen, et nettverk av synlige
blodårer på den stramme hestekroppen.
Marie seler av og spyler hesten i dusjrommet. Så er det tilbake i stallen, plass L6, og
mer venting. Golden fortsetter å vrinske og
sparke og flagge manndommen.
«Starten går fint, Golden holder seg inntil grinda og fortsetter å trave da bilen
kjører ifra. Men så skjer det noe: Hesten havner lenger og lenger bak i feltet og blir
liggende sist. Inn mot siste sving forsøker kusken å kjøre ham opp, men det går
ikke. Golden Brown svarer med galopp.»
Stolte eiere Eierne har kommet ned fra VIP-tribunen.
Anita Iren Andersen, som er oppdretter og
eier moren til Golden, var med og tok i mot
Golden da han ble født. At hun er spent i
dag, lyser lang vei.
– Under løpet kommer hun til å stå og
hoppe og skrike og dra seg i håret, sier datteren Pernille.
Trond Skogstad, som er den andre eieren,
sier han pleier å få et anfall av tourrettes når
Golden løper. Hesten vokste opp på gården
hans, og Skogstad skjønte tidlig at det var
noe spesielt med hesten. Da Golden Brown
var to år, begynte eieren å tenke at hesten
behøvde en profesjonell trener.
– Kan du beskrive hesten?
– Veldig snill, ikke noe vondt i ham. Men
også veldig tøff. Marie er helt super, og vi
er veldig glad for å ha henne. Det er hun
som gjør det meste med hesten. Hun er gull
verdt.
– Hesten har allerede løpt inn 1 380 000
kroner. Hva betyr det?
årsrapport norsk rikstoto 43
«Lavtrykk og få ord i stallen. Folk som passerer,
nikker begravelsesaktig. Eierne er også skuffet, de
kommer ikke ned i stallen. Tovengen sier han godt
kan skjønne det. Marie syns det er dumt, det hadde
vært fint med litt støtte nå.»
– Vi må kunne si at vi har skutt gullfuglen.
Det er likevel ikke pengene som er det største, men øyeblikket han vinner og seiersseremonien etterpå. Å se hesten med laurbærkrans og vinnerdekket er rett og slett
fantastisk.
karov stuper i mål som vinner. Marie er
oppe med en hånd og tørker ansiktet. Hun
gråter ikke, sier hun, det var bare et rusk.
Kusken kommer kjørende, og Marie rister
av seg skuffelsen og står klar og tar imot,
setter seg på sulkyen og kjører et par rolige
runder på oppvarmingsbanen.
Sesongens siste løp – Hesten hadde ikke mer å gå på, forklaEkspertkommentatorenes tips høres over rer Tovengen mens vi rusler mot stallen.
høyttalerne. Golden Brown holdes som fa- Var rett og slett ikke god nok.
– Skuffet?
voritt. Marie og Anders veksler tindrende
– Ja. Den neste halvtimen blir tung. Og
blikk ved hodet på hesten. Golden vrinsker
og slår i bakveggen så det synger. Anders særlig for Marie, tror jeg.
Lavtrykk og få ord i stallen. Folk som
lener seg mot mulen og godsnakker:
– Bare hold deg i skinnet, gutten min, så passerer, nikker begravelsesaktig. Eierne
går dette bra. Hold deg helt rolig til vingen er også skuffet, de kommer ikke ned i stalløftes. Så skal du få noe godt å spise i kveld.
len. Tovengen sier han godt kan skjønne
En knapp time før start begynner
det. Marie syns det er dumt, det hadde
Marie så smått å sele på til løpet.
vært fint med litt støtte nå.
Golden Brown får plugger i øre– Det er vel best å kastrere ham,
Golden
ne, med snorer, som kusken kan
sier Anders.
Brown har
trekke ut under oppløpet. Susp
– Nå må du slutte! svarer Maløpt inn
trengs ikke, Golden holder steirie skarpt.
1 380 000
nene oppe selv. Anders pirker ut
De blir stående og se på hesten
buser fra neseborene på hesten.
sammen. Anders og Marie og faren
Marie binder opp tunga, så hesten ikke
til Marie.
svelger den under løpet.
– Tap og vinn med samme sinn, forsøker
Øyeblikket er kommet. Sesongens sis- Anders seg, uten at det drar opp stemninte og viktigste løp. Golden Brown rygger gen.
vrinskende inn i sulkyen og leies ut på baLike før hesten skal leies ut i vogna, rinnen. Hesten tripper og kaster med hodet, ger eierne. En alvorstynget Anders går et
og er som en høyeksplosiv bombe. Marie par meter unna mens han snakker. Jo-jo,
kjører et par runder, før kusk Gunnar Aust- sier han, hvis man har en god nok hest. Men
evoll overtar. Marie stiller seg på sidelinja. hesten var ikke god nok.
Dystert fjes da han vender tilbake. Til
Tenner en røyk hun glemmer å røyke av.
Marie sier han:
Lavtrykk i stallen – De vurderer ny trener og ny kusk.
Golden har fått nummer tre, som er et godt
Lang stillhet.
spor. Starten går fint, Golden holder seg
– Men det er en utrolig flott hest, sier fainntil grinda og fortsetter å trave da bilen ren til Marie.
Marie nikker og gløtter opp, og Anders
kjører ifra. Men så skjer det noe, hesten
havner lengre og lengre bak i feltet, og blir sier med vanlig stemme:
– I morgen, når eierne har fått sovet på
liggende sist. Inn mot siste sving forsøker
kusken og kjøre ham opp, men det går ikke, det, så tror jeg at alt er som før igjen. Hesten
Golden svarer med galopp. Høyttalerne har tross alt løpt inn nesten halvannen milannonserer at Golden Brown diskes. Ma- lion. Hvor mange fireåringer har det.
44 Etter missen i Derby var stemningen dempet i stall Torengen.
årsrapport norsk rikstoto
årsrapport norsk rikstoto 45
Mindre smerte
ved operasjoner
Bjerke
OSLO
Bedre smertelindring for hesten og færre
bivirkninger etter operasjoner. Det er målet med et av
forskningsprosjektene som støttes av Norsk Rikstoto.
V
i håper at prosjektet skal bidra til å bedre dyrevelferden, og forkorte rekonvalesenstiden. Det vil jo være
økonomisk gunstig også,
sier førsteamanuensis Henning Andras Haga og stipendiat Åse Risberg
ved Veterinærhøgskolen. I fjor gikk de i gang med et fireårig forskningsprosjekt hvor Norsk Rikstoto bidrar
med driftsmidler på cirka 400 000 kroner.
Prosjektet går ut på å finne den optimale
smertelindringen for hester som opereres.
Full narkose, eller generell anestesi som
det heter i dyreverden, fører sjelden til problemer for mennesker. Men for så tunge dyr
som hester kan anestesi relativt ofte gi komplikasjoner, og i mellom en halv og en prosent av tilfellene død.
– En hest er ikke skapt til å ligge nede i
flere timer i strekk. Blodsirkulasjon og lunger virker dårlig, særlig når de må ligge på
ryggen, forklarer Haga.
Inntil for ti år siden var det vanlig kun å
bruke gass når hester ble lagt i anestesi. Ofte
var oppvåkningen smertefull og komplisert
for hesten. De siste årene har veterinærene
begynt å gi hester i anestesi smertestillende
midler, som lidokain, under operasjoner.
Da kan man gi mindre av det generelle
anestesimiddelet – og slik redusere bivirkningene på hestens blodsirkulasjon og pust. – Vårt klare inntrykk er at de smertestillende midlene virker positivt, men vi trenger å kvalitetssikre våre kliniske erfaringer
gjennom forskning. Vi vet for eksempel ikke
nok om hvilke doseringer som gir de beste
resultatene, sier Haga.
Det er det man nå skal finne ut, blant annet ved å analysere data fra første del av
46 årsrapport norsk rikstoto
prosjektet som ble gjennomført i Bern i fjor,
i samarbeid med en sveitsisk forsker som
har utviklet en metode for å finne hesters
smerteterskel. Ridehester i våken tilstand
ble påført smerte og tilført tre ulike mengder av henholdsvis lidokain og dexmedetomidin, forteller Åse Risberg, som tar doktorgraden på dette prosjektet.
I løpet av neste år vil andre del av prosjektet bli gjennomført ved Veterinærhøgskolen, antagelig blant veddeløpshester
som kastreres. Spørsmålet er hvordan de
smertestillende midlene vil påvirke hjerte
og karsystemet hos hester i anestesi.
– Det er gjort lite forskning på smertelindring for hester. Det er mye vanskeligere
å få støtte til forskning på hester enn mennesker, derfor er dette norsk-svenske forskningssamarbeidet på alle måter så velkomment, sier Henning Andreas Haga.
FORSKNINGS­
SAMARBEIDET
●● Norge og Sverige etablerte samarbeid om
hesteforskning i 2009. Avtalen gjelder i
fem år, til og med 2013.
●● Stiftelsen Hästforskning disponerer årlig
ca 20 millioner SEK. Norsk Rikstoto bidrar
med to millioner kroner hvert år.
●● Formålet er å øke velferden og kvaliteten
i hesteholdet, frambringe synergieffekter,
nyskaping og innovasjon i hestenæringen,
samt å bygge faglige nettverk på tvers av
landegrensene.
●● Norsk Hestesenter på Starum koordinerer
de norske aktørene og har opprettet Hestenæringens Forskningsutvalg.
●● For 2011 er totalt 38 forskningsprosjekter i
Norge og Sverige tildelt støtte.
årsrapport norsk rikstoto 47
med ­verden som
arbeids­plass
Øvrevoll
Bærum
Han er født og oppvokst i Eiksmarka i Bærum og er ennå bare 22 år. I
2010 red han inn drøyt 50 millioner kroner på baner verden over
og håndhilste på sheiker og kongelige. Og ekspertene tror dette bare
er starten på eventyret…
48 årsrapport norsk rikstoto
William Buick er tilbake på Øvrevoll.
Stedet der moren hans lærte ham å ri.
årsrapport norsk rikstoto 49
«William Buick har ridd for mange profilerte hesteeiere. Størst av
alle er Dronning Elizabeth. – Jeg har ennå ikke vunnet et løp for
dronningen, men det har jeg veldig lyst til, sier Buick og forteller
at han var nervøs og spent før han skulle hilse på henne.»
Hesteinteressen er stor i det britiske kongehuset, og William Buick
rir for blant andre dronning Elizabeth.
W
illiam
Buick fra
Bærum er spådd
å bli den nye
Frankie Dettori,
italieneren som
en halv mannsalder er blitt ansett som verdens beste jockey. Han har gjort kometkarriere og reiser
kloden rundt og rir galopphester for de beste trenerne. Baner så store som flyplasser.
Overfylte tribuner og enorme pengepremier.
Han har kjøpt seg to hus i England og kjører rundt i en Mercedes CLS, men har beina
solid plantet på jorda.
– Penger betyr noe, men er langt fra alt,
sier William. – Å være jockey er en livsstil,
og jeg elsker dette livet. Ville ikke ha byttet
mot noe annet. Å vinne storløp er helt fantastisk. Når alt har gått etter planen og seieren er et faktum, er livet bare godt. Samtidig tenker jeg på at jeg er veldig privilegert,
tenk å få ri så gode hester. Det fins jockyer
som holder på et helt liv uten å komme i
nærheten av slike hester.
50 årsrapport norsk rikstoto
I oktober 2010 vant Buick «HRH The Princess Royal EBF Maiden
Fillies Stakes» på Doncaster Racecourse. Her i møte med prinsessen.
her pappa tjente pengene sine. Og det var
Det er kaldt, seksten minusgrader og snø her mamma lærte meg å ri. Vi hadde en
som knirker. William Buick kommer ut ponny på stallen her.
døra på et hvitmalt bolighus i Eiksmarka.
William hilser på to karer i blå termodresHer bor mor og to av småbrødrene hans. ser og spør hvordan det går. Etterpå går vi inn
William er hjemme på juleferie og blir
for å få varmen. William hilser og snakmed oss til Øvrevoll galoppbane,
ker med alle. Liv Kristiansen, som sitter bak resepsjonsdisken, spør om
som ligger bare noen steinkast
Red inn
unna.
han vil se en video fra et løp i Sveover 50
Han stikker hendene dypt i jakrige som hesten hennes vant. Tom
millioner
kelommene og ser ut over ØvreLühnenschloss lurer på om kollei 2010
voll, som er nesten øde. Noen lave
gene er greie mot William, selv om
han ikke er vanlig engelskmann, men
bygninger. Et par hester med frostrøyk ut av neseborene. Temmelig ankommer fra Eiksmarka. Og må han sitnerledes enn de enorme anleggene hvor
te mye i badstua for å holde vekta? William
stjernejockyen rir inn millionpremier.
svarer at han sitter litt i badstua, men ikke
Her holdt han til som guttunge, nesten mye. Han passer på å spise sunt, mye fisk og
hver eneste dag. Stelte hester og red for tre- grønnsaker, og han trener mye. Og kollegene
nerne som behøvde hjelp. Som 15-16-åring er fine, sier han, jockeymiljøet er blitt ganske
ville han gjerne ri løp, men trenerne mente internasjonalt etter hvert, man må ikke være
han var for liten og lett, og William dro til engelskmann for å bli godtatt.
England i stedet.
Pappa var champion
– Hvordan er det å være tilbake?
– Fint. Øvrevoll er noe spesielt. Det var At det ble galopp på William, er ikke tilfeldig.
Veid og funnet for lett
Dar Re Mi fra Storbritannia ridd av William Buick vant Dubai Sheema Classic of Dubai World Cup i Dubai 27. mars 2010. (Foto: Scanpix)
Pappa Walter Buick var Øvrevolls superjockey og skandinavisk champion syv ganger.
Mamma Maria vant ti løp som amatørrytter
og red også dressur og sprangriding.
Som gutt drev William med fotball og
snøbrett. Han hadde særlig talent på brettet, men visste hele tiden at det var hest som
var hans greie i livet.
– Jeg tok skolen seriøst, men nesten hver
morgen dro jeg til Øvrevoll og red før jeg
dro på skolen. Jeg kom ofte for sent til første time.
Etter første klasse på videregående var
William og familien på sommerferie i England, og da bestemte han seg for å bli igjen
og begynne som jockeylærling.
– Siden pappa allerede bodde i England,
var ikke spranget så stort. Jeg var heldig og
fikk plass ved en stor stall med 150 hester.
Talentet hans ble fort lagt merke til.
Som 19-åring red William de fleste av stallens hester i løp. Han ble kåret til årets jockeylærling i England, og treneren til Sheik
­Ahmed lokket ham til å bo og ri i Dubai fra
desember til mars, en periode det ikke er
løp i England. I år er det tredje vinteren
William bor i Dubai.
Ved årsskiftet 2009/2010 ringte John
Gosden, en av Englands mest kjente trenere. Det endte med toårig kontrakt. Bare to
måneder etter at William begynte i jobben,
red han inn til seier i Dubai Sheema Classic,
og 18 millioner kroner i premie. Siden har
han vunnet storløp etter storløp, både for
Gosden og andre trenere.
Han har en agent som tar seg av avtalene.
Når Gosden ikke har hester med i et løp, står
William fritt til å ri for andre. I august vant
han prestisjeløpet Arlington Million i Chicago for Gosden (3,6 mill kr i premie), og etter
løpet kastet William seg på et fly til Frankrike
for å ri et løp for en annen trener. Bare seksten timer etter at han seiret i USA, red han
inn til seier i Deauville (1,7 mill kr i premie).
Hans Petter Eriksen, direktør og sportssjef ved Øvrevoll galoppbane, spår at William Buick kommer til å nå svært langt.
– Det vi har sett fra ham, er bare starten.
Han blir nok Englands nye jockeystjerne.
– Hva er hans store styrke som jockey?
– Han har mye kunnskap om hest og distanser, og vet å porsjonere kreftene til hesten.
Også direktør i Norsk Rikstoto Harald
Dørum beskriver William Buick som en
vinnertype.
– William er 110 prosent profesjonell og
suksessen har ikke gått ham til hodet. Tross
enorm fremgang mener William selv at han
ennå har mye å lære.
– Hva betyr det for norsk hestesport å ha
en slik mann ute i verden?
– William har allerede gjort mye for
norsk hestesport. Jeg kjenner William og
hans foreldre godt og vet at han er bevisst
sine «røtter». I den grad det er mulig, vil
han fortsette å være en døråpner for norsk
hestesport ute, formidle verdifulle kontakter og ikke minst være behjelpelig med å
bringe internasjonal hestesport til Norge.
Beinhard konkurranse
«Babyfjes» er William blitt kalt av britisk
årsrapport norsk rikstoto 51
Total omsetning
Totalomsetning
presse. Ansiktet hans er unektelig ungt, men
bevegelsene er rolige, som en godt voksen
mann, det samme med måten han snakker.
– Som jockey blir du fort voksen, sier
William. – Man har ikke noe annet valg. En
16-åring konkurrerer med 40-åringer. Det
er mange bitre folk som snakker dritt om
deg, og det må man lære seg å overse. Konkurransen i miljøet er beinhard, og det hender at folk bruker knyttnevene. Jeg har selv
hatt lyst til å slå, men jeg har aldri gjort det.
– Hva har holdt deg tilbake?
– Jeg har vel tenkt på hva som kunne stå i
avisene neste dag.
– Du er veldig ordentlig?
– For en idrettsutøver er det viktig. Det
handler for eksempel om å holde seg unna
narkotika og alkohol. For å nå toppen, er
man nødt til å se på seg selv som en topp­
idrettsutøver.
Trener Gosden legger ikke skjul på at han
er begeistret for sin unge førstejockey. I et
intervju med NRK sier han: «Jeg fikk ham
anbefalt, blant andre av et toppnavn som
Frankie Dettori. William er veldig god med
hester. Dette er ikke alltid noe som nødvendigvis kan læres, det er et slags instinkt. Han
er god i stallen og kjenner alle hestene og
de ansatte. En ung mann med hodet på riktig sted.»
William har bosatt seg i Newmarket, en
time nordøst for London. Her går dagene
med til forberedelser og trening. Han rir og
sykler og løper og løfter vekter.
England er galoppsportens hjemland,
bare fotball tiltrekker seg mer publikum.
Men uansett støy og virak under konkur-
3,7mrd.
ransene, holder William hodet kaldt.
– Jeg tenkte at dette var min ene sjanse
– Ute på banen er det bare meg og hes- til å skrive autografer, forteller han og ler.
ten. Jeg fokuserer kun på løpet og ankomNår William rir store løp, følger familimer banen sent for å slippe å bli smittet av en med på radio og tv og Internett. Uansett
ståket. Når løpet starter, er jeg bare giret og tid på døgnet. Men selv om media har gjort
William til en stjerne, er han i familiens
tent og 110 prosent fokusert.
Ekspertene beskriver ham som iskald. øyne den samme.
Han holder hesten igjen til han vet at tiden
– Han er storebror, sier Martin. – Når han
er inne. Ligger og venter på en passende kommer hjem, får han kanskje litt mer oppluke. Og så slår han til.
merksomhet av mamma enn oss andre.
Tidligere pleide han å se opptak
Men det er greit, han er jo så sjelden
William
av hvert løp for å analysere egne
hjemme.
sammenfeil, men det er det blitt mindre av.
William har også beholdt manlignes med
– Nå rir jeg løp hele tiden og vilge av de gamle vennene som han
Frankie
le blitt sittende foran tv-en om jeg
har kjent siden barneskolen. Han
Dettori
skulle ha sett løpene om igjen. Men
liker å være sammen med folk som
jeg tenker alltid gjennom hva som
ikke er opptatt av hest, og som begikk bra og dårlig i løpet, og tar med meg
handler ham akkurat som før.
lærdommen til neste løp. Om jeg har gjort
– Du er 22 år og har nådd toppen. Hva er
feil, vet jeg det inni meg, og det handler om å målet nå?
– Å bli enda bedre. Det er fortsatt mantørre å innrømme det overfor seg selv. Pappa
har også vært fin å ha med på laget. Etter løp ge løp jeg ikke har vunnet. Drømmen min
sier han det rett ut hvis jeg har gjort noe feil. er å vinne engelsk derby. Vil også gjerne bli
Han er en erfaren jockey og har ofte rett. Tid- champion i engelsk jockeyliga. Jeg håper å
ligere pleide jeg å spørre ham mye om råd, kunne holde på som jockey til jeg er nærmen nå stoler jeg i større grad på meg selv.
mere 50, og så trekke meg tilbake. Men som
jockey er det lang vei opp, og kort vei ned, og
Den samme gamle
det perspektivet har jeg med meg hele tiden.
William har ofte med seg noen fra famili– Du blir sammenliknet med Frankie
en når han er ute i verden og rir. Lillebror Dettori…
Martin (20) var nylig med på en jockeykonJeg har lest det og blir selvsagt smigret,
feranse i Mauritius. Femstjernes hotell og men jeg prøver å ikke tenke på det. Frankie
gourmetmeny, rett og slett en drømmeuke er en god venn av meg. Han er verdens
for en vanlig student. Gøy var det også at beste jockey og kan vinne hvor som helst i
folk trodde Martin var jockey og flokket seg verden. Han er ennå bare 40 år, kan holde
rundt ham for å få autografen. Martin skrev på lenge ennå. Men jeg tar gjerne plassen
så blekket skvatt.
hans en dag.
Slik fordeles
total­
omsetningen
Totalomsetningen i 2010 var på
3 666 900 000 og fordelte seg på
følgende områder:
Kommisjonærer Internettspill
Baneomsetning
2 527,8 mill. kr
918,7 mill. kr
220,4 mill. kr
Utbetalt Gevinst til spillere
2 462 100 000
Skatter og avgifter til staten
136 200 000
Tilbake til sporten
1 068 600 000
Øvrige inntekter og innskuddspremier
112 500 000*
* reklameavtaler, sponsing, annonser, bongavgift, programsalg og Innskuddspremier.
Samlede inntekter Tilbake til sporten
1 181 100 000
pengeflyten
Distribusjon og
kommisjonærer
567 mill. kr
Pengene fordeles slik:
40,6 millioner til renter og avskrivning
24,8 millioner til Norsk Hestesenter
501,5 millioner til kommisjonærer og
Norsk Rikstoto.
Herunder:
•189,5 millioner til
provisjon kommisjonærer
•27,4 millioner til
e-toto-kostnader
•285,4 millioner til
driftskostnader NR
•0,5 millioner til utviklingskost
52 årsrapport norsk rikstoto
Driftsselskapene
Sentralforbundene
Hestesportens aktive
Drift og vedlikehold
Administrasjon
Løpsavvikling
Avskrivning og finans
Det ble totalt overført 102,5 milli­
oner kroner til sentralforbundene,
77,8 millioner til Det Norske Travsel­
skap og 24,6 millioner til Norsk
Jockeyklub.
59 av sentralforbundenes millioner
gikk til premier.
Av disse kommer:
200,2 mill. fra driftsselskapene
(inngår i 396,4 millioner som er
overført driftsselskapene)
16,2 millioner fra innskuddspremier
59,0 millioner fra sentralforbundene
76,5 millioner fra Norsk Rikstoto
Pengene fordeles slik:
Premier 316,3 millioner
Oppdretterpremier 31,6 millioner
Transporttilskudd 4,0 millioner
240 mill. kr
Til driftsselkapene ble i alt overført
440 millioner. 396,4 millioner var
overføringer fra Norsk Rikstoto,
mens 43,6 millioner stammet fra
posten «andre inntekter».
Av de totale overføringene gikk 201
millioner til premier.
103 mill. kr
336 mill. kr
årsrapport norsk rikstoto 53
De forskjellige
hestespillene
Norsk Rikstoto tilbyr en rekke ulike produkter. Noen egner seg
best for de faste spillerne. Andre egner seg for nybegynnere og
sjeldenspillere. Uansett er V75-spillet flaggskipet. Dette engasjerer
hundretusener av spillere hver eneste lørdag og har hele
seierspallen hva angår utbetalingsrekorder i norske pengespill.
54 årsrapport norsk rikstoto
V75
Spilles én gang i uka, hver lørdag. Går ut på
å finne vinneren i syv utvalgte løp. Premie for
syv, seks og fem riktige. Minste rekkepris er 50
øre. 60 prosent av omsetningen går tilbake til
spillerne. Premiepotten fordeles med 40 prosent til syverpotten, 20 prosent til sekserpotten og 40 prosent til femmerpotten. Jackpot i
neste omgang hvis ingen har syv riktige.
Dagens dobbel
Kan spilles minimum én gang hver eneste
dag, oftest to (én omgang om formiddagen/
én om kvelden). Går ut på å finne vinneren i to
utvalgte løp. Minste rekkepris er fem kroner. 75
prosent av omsetningen går tilbake til spillerne.
Dagens Dobbel er det nærmeste man kommer
«faste odds» blant hestespillene. Dette er et
svært populært spill både blant de faste kundene og blant de ferske hestespillerne.
V5
Er hverdagshelten i det norske hestespillmarkedet. Kan spilles opptil flere ganger hver
eneste dag unntatt onsdag. Går ut på å finne
vinneren i fem utvalgte løp. Utbetaling kun for
fem riktige, men for fire de gangene ingen har
fem. Minste rekkepris er én krone. 65 prosent
av omsetningen går tilbake til spillerne.
Vinner
Kan spilles i hvert eneste løp det tilbys spill på.
Går ut på å finne vinneren i løpet. 80 prosent
av omsetningen går tilbake til spillerne. Minste
innsats er fem kroner.
V65
Kan foreløpig spilles bare to ganger i uka:
Hver onsdag på landets hovedbane, Bjerke,
og hver søndag til et arrangement enten i
Norge eller Sverige. Går ut på å finne vinneren i seks utvalgte løp. Premie for seks og
fem riktige. 65 prosent av omsetningen går
tilbake til spillerne. Premiepotten fordeles
likt til seks og fem. Jackpot i påfølgende
omgang når ingen klarer seks riktige. Minste rekkepris er én krone.
Plass
Det enkleste av alle hestespillene. Går ut på å
finne en hest som ender blant de tre fremste i
mål – uavhengig av rekkefølge. Minsteinnsatsen er fem kroner. 80 prosent av omsetningen
går tilbake til spillerne. Et populært spill blant
nybegynnere. Kan spilles i alle løp.
Duo
Kan spilles i nesten alle løp Norsk Rikstoto
tilbyr spill til. Går ut på å finne de to fremste
hestene i mål i riktig rekkefølge. Minste rekkepris er ti kroner. 75 prosent av omsetningen
går tilbake til spillerne.
Lyntoto
Lyntoto er den enkle måten å spille på hest
på. Man sier til kommisjonæren hvor mye man
akter å spille for – og hvilken spilleform – så
fyller spillesystemet ut bongen. Man får en
miks av favoritter og lite betrodde hester. Man
kan spille Lyntoto i V75, V65, V5 og Dagens
Dobbel. Man kan spille Lyntoto hver eneste
dag året rundt.
Trippel
En favoritt blant de faste hestespillerne. Går
ut på å finne de tre første hestene i mål i riktig
rekkefølge. Om ingen har trippelen i riktig rekkefølge, blir det jackpot i neste løp. 70 prosent
av omsetningen går tilbake til spillerne. Minste
rekkepris er to kroner. Kan spilles i nesten alle
løpene som Norsk Rikstoto tilbyr.
Lynbanker
Er den sofistikerte måten å spille Lyntoto på.
Man kan ta med enkelte hester på bongen og
be maskinen om å fylle ut resten, etter akkurat
samme prinsipp som når man spiller Lyntoto.
Man kan også «låse» enkelte avdelinger. Det
vil si at man ber spillesystemet bruke garderingene i de andre avdelingene. Man kan spille
Lynbanker i akkurat de samme spillene som
Lyntoto, V75, V65, V5 og Dagens Dobbel.
Supertrippel
I prinsippet akkurat det samme som Trippel,
men kan spilles bare én gang per dag. Er alltid
det samme løpet som Dagens Dobbel-2. Går
fortsatt ut på å finne de tre første i mål i riktig
rekkefølge, men minste rekkepris er ti kroner.
V4
V4 går ut på å finne vinneren i fire utvalgte
løp. 75 prosent av omsetningen går tilbake til
spillerne, og minste rekkepris er to kroner. Man
må ha riktig vinner i alle de fire løpene for å få
premie. Foreløpig er V4 et formiddagstilbud
til løp i Sverige, og spillet skjer da i felles pott
med Sverige og Danmark.
årsrapport norsk rikstoto 55
Banene i 2010
Det var i 2010 tolv baner med totalisatorspill, elleve travbaner og en
galoppbane. Banenes totale inntekter har i 2010 blitt redusert med 0,7
prosent. Premier til de aktive i sporten har høyest prioritet, men i året
som gikk har premiene blitt redusert med 0,4 prosent mot fjoråret.
Utviklingen i 2010 etter spilleprodukter og spillested gir følgende tall:
Endring
Resultat banene NOKX000
2010
2009NOKX000
%
Inntekt:
Fra NR - provisjoner
374 784
369 948
4 836
1,3 %
Fra NR - bidrag avskrivning og finans
21 594
23 821
-2 227
-9,3 %
Andre inntekter
43 628
49 304
-5 676
-11,5 %
Sum
440 006
443 073
-3 067
-0,7 %
Kostnad:
Driftskostnader
233 920
232 188
-1 732
0,7 %
Premier
200 158
200 978
820
-0,4 %
Avskrivning og finans
6 821
3 163
-3 658
115,6 %
Skatt
500
1 888
1 388
-73,5 %
Sum
441 399
438 217
-3 182
0,7 %
Resultat etter skatt
-1 393
4 856
-6 249
----------
Den viktigste inntektskilden for banene er provisjon fra NR av alt hestespill i regionen.
I tillegg gir NR et bidrag som skal dekke avskrivninger og finans av tiltak iverksatt før 1/1-2008.
Banespill
Eget banespill har i 2010 blitt redusert med 7,5 prosent i forhold til
2009. Dette er samme utvikling som i 2009, men det viser til dels
store regionale forskjeller.
Banespill har hatt følgende utvikling:
Rangering av banene etter spillutvikling
Det totale spillet i landet viser stor variasjon. Det var Totonor,
Drammen, Leangen og Klosterskogen som hadde størst økning i
2010. Denne omsetningen omfatter alt spill i regionen, kommisjonærspill, Internettspill og spill på egen bane.
En rangering av regionene etter endring i spill i 2010 gir følgende
Hvem var best, eget banespill
resultater:
1.Sørlandet 5 934 755
7,9 %
Rangering etter regionsomsetning
2.Bjerke 44 013 797
-1,6 %
1.Totonor
178 596 474
6,8 %
3.Biri 7 854 731
-5,9 %
2.Drammen 263 017 438
5,7 %
4.Forus 12 733 043
-5,9 %
3.Leangen 345 119 760
5,2 %
5.Bergen 10 628 644
-9,4 %
4.Klosterskogen 247 371 364
4,1 %
6.Leangen 9 271 682
-9,4 %
5.Momarken 304 125 515
2,0 %
7.Jarlsberg 13 126 986
-9,7 %
6.Bjerke 631 165 307
1,8 %
8.Klosterskogen 7 268 833
-9,9 %
7.Biri 297 474 622
0,3 %
9.Øvrevoll 12 447 623
-11,4 %
8.Sørlandet 167 328 110
0,1 %
10.Momarken 6 330 551
-11,8 %
9.Bergen 463 869 678
-1,6 %
11.Totonor
644 487
-29,3 %
10.Forus 329 304 893
-2,2 %
12.Drammen 4 789 405
-29,3 %
11.Jarlsberg 238 708 311
-2,7 %
12.Øvrevoll 200 864 787
-3,4 %
Regionspill
Omsetning 2010 NOK X000
Antall løpsdager
2010
2009
Baneomsetning totalt
Omsetning i 2010
2010
2009V75V4/V5/V65DDV/Pl/Tr/Duo
BANESPILL
Bjerke
118 102 80 730 84 333 17 954 33 332 5 013 24 431 Øvrevoll 38 37 34 613 35 112 2 320 15 459 4 375 12 459 Momarken 45 48 6 451 7 269 795 2 142 428 3 086 Biri 46 47 8 166 8 801 911 2 985 390 3 880 Drammen 48 44 7 826 13 648 1 261 3 150 580 2 835 Jarlsberg 47 49 16 734 19 168 2 396 5 589 1 250 7 499 Klosterskogen 42 43 7 407 8 351 889 2 898 476 3 144 Sørlandet 34 36 8 752 8 199 1 290 2 828 402 4 232 Forus 51 51 22 074 24 051 2 540 9 802 1 200 8 532 Bergen 55 52 10 907 12 198 1 180 4 730 591 4 406 Leangen 58 51 16 041 16 338 1 875 8 082 810 5 274 Totonor 33 33 724 983 14 295 10 405 Sum banespill
615 593 220 425 238 451 33 425 91 292 15 525 80 183 Kommisjonærspill
og spill på Internett
3 446 521 3 386 828 933 410 1 546 467 323 974 642 670 Totalt spill
3 666 946 3 625 279 966 835 1 637 759 339 499 722 853
Investeringer
NR
I 2010 ble det investert 37,1 millioner kroner mot 53,9 millioner
kroner i 2009. NR’s investeringer fordelte seg slik:
Investeringer:
NOK X000
Nettverk og sikkerhet
2 130
PC og datautstyr
1 435
Transportmidler
154
Kontorinventar
156
Kontorutstyr
3 192
Spilleterminaler
9 097
Kommisjonærprosjekt 5 607
Elektronisk spillkanal
1 531
Produktutvikling
12 716
Videreutvikling av sportssystem
1 124
Sum
37 142
De tolv totalisatorbanene hadde i 2010 inntekter fra NR på spill i
sin region, som omfatter de kommisjonærene som ligger i regionen, spill fra egen løpsbane og spill på Internett i sin egion. Salgsoppfølging mot kommisjonærene er fra og med 2010 i regi av
NR, med landsdekkende tiltak og kampanjer.
56 årsrapport norsk rikstoto
årsrapport norsk rikstoto 57
årsregnskap
Resultatregnskap
Balanse
1. januar – 31. desember 2010
(Beløp i 1000 kroner)Noter
Pr. 31. desember
2010
2009
Driftsinntekter
Omsetning fra spill
2
3 666 946
3 625 279
Andre driftsinntekter
3
50 989
55 624
(Beløp i 1000 kroner)
Noter
20102009
Eiendeler
Anleggsmidler
Immaterielle eiendeler:
Programvare
9
77 937
74 508
Varige driftsmidler:
Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner og lignende 10
73 502
74 576
Finansielle anleggsmidler:
Lån til driftsselskap og datterselskap
14
30 096
33 286
Investeringer i aksjer og andeler
15
5 812
1 672
Netto pensjonsmidler
16
0
6 643
Øvrig langsiktige fordringer
26
377545
Sum anleggsmidler
187 724
191 230
Omløpsmidler
Varer:
Beholdning drifts- og reklamemateriell
17
9 132
3 735
Fordringer:
Fordring på kommisjonærer og spillere
11, 18
26 051
31 784
Fordring hestesporten
00
Andre fordringer
19
11 945
15 758
Bankinnskudd, kontanter og lignende
20
85 990
92 352
Sum omløpsmidler
133 118
143 629
Sum driftsinntekter
3 717 935
3 680 903
Gevinster, avgifter og provisjoner
Gevinst til spillerne
2
2 462 147
2 439 101
Statsavgift
135 677
134 135
Provisjon til kommisjonærer og andre distribusjonskostnader
4
216 651
219 050
Sum netto inntekter
903 460
888 617
Spilloperative kostnader
6
41 773
50 124
Administrasjonskostnader
5, 7, 11
104 442
95 720
Markeds-, salgs- og mediekostnader
8
137 893
112 869
Avskrivninger og nedskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
9, 10
35 222
31 660
Driftskostnad før konsesjonskostnader
319 330
290 373
Resultat før konsesjonskostnader og kostnader knyttet til formålet
584 130
598 244
Konsesjonskostnader og kostnader knyttet til formålet
12
603 201
611 021
Resultat ordinær drift
-19 071
-12 777
Sum eiendeler
320 842
334 859
Kostnader selvpålagte tiltak
13, 16
21 827
19 831
Driftsresultat
-40 898
-32 608
Egenkapital og gjeld
Finansielle poster
Egenkapital
Renteinntekter og andre finansinntekter
2 944
6 522
Grunnkapital
21
1 000
1 000
Rentekostnader og andre finanskostnader
-4 355
-4 901
Annen egenkapital
21
71 749
74 441
Netto finansielle poster
-1 411
1 621
Egenkapital til selvpålagte tiltak:
til fremtidige mediatiltak
0
20 662
Årsoverskudd / årsunderskudd(-)
-42 309
-30 987
til premiefond og publikumsfasiliteter
8 000
26 956
Sum egenkapital
21
80 749
123 059
Disponering av årsresultat
Overført fra selvpålagte mediatiltak
20 662
0
Gjeld
Overført fra selvpålagte premiefond og publikumsfasiliteter
18 956
19 831
Avsetning for forpliktelser
Overført fra annen egenkapital
2 691
11 156
Pensjonsforpliktelse AFP
16
1 395
1 378
Premiefond
22
34 187
34 122
Utjevningsfond i henhold til spillereglement
3 710
9 785
Sum disponert 42 309
30 987
Sum avsetning for forpliktelser
39 292
45 285
Annen langsiktig gjeld
Etableringslån kommisjonærer
23
2 809
2 970
Øvrig langsiktig gjeld
24
47 571
63 960
Sum langsiktig gjeld
50 380
66 930
Kortsiktig gjeld
Leverandører
25 977
35 525
Skyldig offentlige avgifter
27
34 205
8 177
Skyldige premier og strykninger
8 699
6 751
Gjeld hestesporten
8 034
15 954
Annen kortsiktig gjeld
25
73 506
33 178
Sum kortsiktig gjeld
150 421
99 585
Sum egenkapital og gjeld
320 842
334 859
58 årsrapport norsk rikstoto
årsrapport norsk rikstoto 59
Kontantstrømoppstilling
noter
1. januar – 31. desember
(Beløp i 1000 kroner)
20102009
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Resultat -42 309
-30 987
Gevinst ved salg av driftsmidler
-4300
Ordinære avskrivninger
35 222
31 660
Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger
6 660
-4 934
Endring i varelager
-5 397
-236
Endring i fordringer
9 546
9 686
Endring i leverandørgjeld
-9 548
5 032
Endring i andre tidsavgrensninger
93 991
-11 974
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 87 735
-1 753
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler
-21 341
-33 316
Utbetalinger ved kjøp av immaterielle driftsmidler
-15 806
-20 608
Innbetalinger på andre lånefordringer (korts./langs.)
3 190
-24 407
Investering i aksjer
-4 140
0
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -38 097
-78 331
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Øvrig langsiktig fordring mot kommisjonærer
168163
Etableringslån kommisjonærer
-161-238
Endring ved opptak av annen gjeld (korts/langs.)
-16 389
7 565
Utbetaling til selvpålagte egenkapitaltiltak
-39 618
-19 831
Netto likviditetsendring fra finansiering
-56 000
-12 341
Netto kontantstrøm for perioden
-6 362
-92 425
Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
92 352
184 777
Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
85 990
92 352
Denne består av:
Bankinnskudd m.v.
85 990
92 352
1. regnskapsprinsipper
Alle tall er i norske kroner 1 000 (forkortet tkr) om
ikke annet er angitt.
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og norske regnskapsstandarder.
Konsolideringsprinsipper
Stiftelsen Norsk Rikstoto eier 100% av aksjene og stemmerettighetene i selskapene Norsk Riksspill AS, Riksdistribusjon AS og
Rikstotoklinikken Bjerke AS. Datterselskapene har forretningskontor i Oslo.
Det er ikke utarbeidet konsernregnskap, da virksomheten i datterselskapene ikke har betydning for bedømmelse av stiftelsens
stilling per 31. desember 2010 og 31. desember 2009 samt resultat
av virksomheten i regnskapsårene som da ble avsluttet.
Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet til den operasjonelle virksomheten er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer klassifiseres
som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter
utbetalingstidspunktet. For gjeld er analoge kriterier lagt til grunn.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig
verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler
som forringes i verdi avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan.
Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke
forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld med unntak av
andre avsetninger balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.
Immaterielle eiendeler
Utgifter til utvikling er balanseført i den utstrekning kriteriene for
balanseføring er oppfylt. Dette innebærer at utviklingsutgifter
er balanseført når det er ansett som sannsynlig at de fremtidige
økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil tilflyte stiftelsen og
man har kommet frem til en pålitelig måling av anskaffelseskost for
eiendelen.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlenes
levetid dersom de har antatt levetid over tre år. Direkte vedlikehold
av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens
påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og
avskrives i takt med driftsmidlet.
Oslo, 31.desember 2010/ 17.februar 2011
Styret i Stiftelsen Norsk Rikstoto
Leasing
Leasingavtaler som overfører til bruker det vesentligste av risiko
og fordeler som er forbundet med å eie driftsmidlet behandles
som en finansieringsavtale (finansielle leasing). Alle andre leasing­
avtaler behandles som leieavtaler.
Mattis Asplin
styreleder
Rolf Sæther
nestleder
JeNS ALM
styremedlem
Benthe L. Kveseth
styremedlem
Ved finansiell leasingavtale behandles driftsmidlet som eiendel i
balansen. Eiendelen avskrives over levetiden. Motposten behandles som gjeld. Ved finansiell leasing består leasingkostnaden av
en rentedel og en avdragsdel. Rentedelen behandles som finans­
kostnad og avdragsdelen reduserer gjelden.
Finansielt instrument, sikring
Norsk Rikstoto har betjeningsavtaler på lån mellom DnB NOR Bank
ASA og Bjerke Travbane, Øvrevoll Galopp, Sørlandets Travpark og
Bergen Travpark. I 2006 ble det inngått en kontantstrømsikring
gjennom en 10-årig renteswapavtale på 50% av samlet lånesaldo
på avtaletidspunktet. Sikringsinstrumentet er ikke balanseført.
Gevinst og tap resultatføres terminvis, ved realisering.
Tilknyttet selskap/datterselskap
Det tilknyttede selskapet og datterselskapene er vurdert etter
kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til
anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært
nødvendig.
Driftsinntekter
Inntektsføring av spilleomsetning skjer når løpene er avviklet. Andre driftsinntekter regnskapsføres når ytelsen er levert/utført.
Driftskostnader
Utgifter kostnadsføres i den periode tilhørende inntekt er opptjent
(sammenstillingsprinsippet) eller behandles som en periodekostnad og kostnadsføres når den er påløpt.
Varebeholdninger
Lager av innkjøpt drifts- og reklamematriell er verdsatt til laveste
av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi. Ukurante varer blir kassert fortløpende.
Fordringer
Fordringer på kommisjonærer og andre fordringer oppføres til
pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning
til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte
fordringene. I tillegg gjøres det en uspesifisert avsetning for å
dekke antatt tap. Usikrede fordringer er tapsavsatt til 100%.
Pensjoner
Stiftelsen har tidligere hatt en kollektiv ytelsesbasert pensjonsordning for sine ansatte. Denne ordningen opphørte i sin helhet per
31.12.2010, og er erstattet med en innskuddsbasert pensjonsordning fra og med 2011. Netto balanseførte pensjonsmidler per 01.01.
er resultatført i 2010.
I tillegg har stiftelsen en avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP). Den nye AFP-ordningen, som gjelder fra og med 1.
januar 2011, er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det
foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at selskapet
kan regnskaps­føre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad,
pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Selskapets
forpliktelser er dermed ikke balanseført som gjeld.
AFP-forpliktelsen etter den gamle ordningen var balanseført som
gjeld og er inntektsført i 2010, med unntak for den forpliktelsen
som knytter seg til tidligere ansatte som nå er pensjonister i
denne ordningen. I tillegg er det foretatt en avsetning til dekning
av forventet utbetaling knyttet til en underdekning i den tidligere
AFP-ordningen.
Ved leasing som klassifiseres som leieavtale, foretas ingen oppføring i balansen om det ikke er tale om forskuddsbetaling. Leien
klassifiseres som driftskostnad.
MARTHA IRENE MJØLNERØD
styremedlem
60 årsrapport norsk rikstoto
RONNY BIRKELI
styremedlem
øivind w. johannessen
styremedlem
Harald Dørum
adm. direktør
årsrapport norsk rikstoto 61
2. Omsetning
All omsetning fra spill blir ført i Stiftelsen Norsk Rikstotos regnskap,
og de 12 driftsselskapene får provisjonsinntekt av spill i sin region.
Omsetning
Gevinst til spillerne Statsavgift
Provisjoner, se note 4
Netto spillinntekter
2010 3 666 946
2 462 147
135 677
216 651
2009
3 625 279
2 439 101
134 135
219 050
852 471
832 993
Omsetningen i 2010 og 2009 fordelte seg på følgende produkter,
med utbetalt gevinst til spillerne:
20102009
Omsetning GevinsterOmsetningGevinster
V75
966 835
580 100
947 125
572 474
V65
435 481
283 063
440 399
286 259
DD
339 499
254 624
325 880
244 410
V5
967 400
628 810
938 603
610 092
V4
234 878
176 159
162 313
121 735
Trippel
335 428
234 800
390 386
273 270
Vinner
215 830
172 664
233 302
186 642
Plass
64 618
51 694
69 666
55 733
DUO
106 977
80 233
117 605
88 486
Sum
3 666 946
2 462 147
3 625 279
2 439 101
3. andre driftsinntekter
Bongavgift
Øvrige inntekter
2010
17 314
33 675 2009
17 531
38 093
Sum
50 989
55 624
4. provisjoner
Til kommisjonærer Provisjoner Internettspill
2010
189 423
27 228
2009
194 430
24 620
Sum
216 651
219 050
5. Lønn/honorarer
Lønnskostnader
Lønninger
Folketrygdavgift
Pensjonskostnader,
uten arbeidsgiveravgift
Andre ytelser
Sum
20102009
57 502
48 240
14 834
15 905
12 683
5 637
4 622
5 175
90 656
73 942
Antall årsverk
10892
Antall årsverk inkluderer overtagelse av salgskonsulentene fra
driftsselskapene i 2010.
2010 Ytelser til ledende personer,
Angitt i hele kronerAdm. dir.Styre Rådet
Lønn / honorarer 1 230 745
950 000
35 500
Pensjonsutgifter 24 000
0
0
Annen godtgjørelse 133 712
0
0
Møtegodtgjørelse utover fast honorar
0
38 500
0
2009 Ytelser til ledende personer,
Angitt i hele kronerAdm. dir.Styre Repr.skap
Lønn / honorarer *)
1 321 850
626 978
34 000
Pensjonsutgifter 22 399
0
0
Annen godtgjørelse 154 163
0
0
Møtegodtgjørelse utover fast honorar
0
279 500
0
* ) hvorav kr 213 200 er manglende justering 2007 og 2008.
Adm dir har ved oppsigelse et års etterlønn.
62 årsrapport norsk rikstoto
Revisor, beløp i hele kr og inkl. mva.
Lovpålagt revisjon
Honorarer for andre tjenester:
- andre attestasjonstjenester
- avgiftsrådgivning - avholdelse av årsoppgjørskurs
- bistand årsregnskap og annen
regnskapsmessig bistand
- annen bistand
Sum honorarer for andre tjenester
2010
2009
501 713
375 125
10 269
134 563
10 000
26 391
37 806
15 187
129 887
110 150
394 869 178 011
128 148
385 543
6. spilloperative kostnader
Stevneveterinær
Rekvisita, program og distribusjon
Driftsmateriell
2010
9 549
13 600
18 624
2009
7 045
13 296
29 783
Sum
41 773
50 124
7. administrajonskostnader
2010 2009
Personalkostnad
90 656 74 942
Leiekostnader
5 477
5 534
Honorarer
5 636
7 030
Rekvisita
3 452
2 900
Biler
3 465
2 217
Reiser
2 186
2 333
Forsikring
524579
Tap på fordring
-311185
Sum
Oppløst pensjonsfond – se note 13
111 085
95 720
-6 643
0
Sum administrasjonskostnader
104 442
95 720
12 058
0
Herav overtagelse av salgskorps
8. markeds-, salgs- og mediekostnader
2010
2009
Markeds og salgskostander*
68 396 62 663
Mediekostnader**
69 494
50 206
Sum
137 890
112 869
* Inkludert overtagelse av kostnad fra DS. 1 586
** Inkludert overtagelse av produksjonskostnader fra DS.
4 300
I mediakostnader inngår innføring av ny teknikk, nye tjenester og
en større produksjon.
9. Immaterielle eiendeler
Systemutvikling
Anskaffelseskost pr. 01.01.2010
170 300
Tilgang i 2010
15 806
Avgang i 2010
0
Anskaffelseskost pr. 31.12.2010
186 106
Akk. avskrivninger pr. 01.01.2010
95 792
Avgang avskrivninger 2010
0
Avskrivninger 2010
12 377
Balanseført verdi pr. 31.12.2010
77 937
Avskrivningssatser:
33% - 12,5%
Økonomisk levetid
3 - 8 år
AvskrivningsplanLineær
Sportssystemet og E-toto forventes å ha en levetid på åtte år, og
avskrives over denne perioden.
Stiftelsen Norsk Rikstoto har i 2008 videreutviklet sportssystemet
og utviklet produktet V4.
10. varige driftsmidler
Utstyr til Maskiner,
Brakker og
kommisjonær-
installasjoner
påkostning
prosjekt, leaset
og inventar
leide lokalerTotalt
Anskaffelseskost pr. 01.01.2010
60 901
128 403
3 710
193 014
Tilgang i 2010
0
21 341
0
21 341
Avgang i 2010
0
825
0825
Anskaffelseskost pr. 31.12.2010
60 901
148 919
3 710
213 530
Akk. avskrivninger pr. 01.01.2010
16 409
98 029
3 570
118 008
Avgang avskrivninger 2010
0
825
0825
Avskrivninger 2010
6 999
15 778
68
22 845
Balanseført verdi pr. 31.12.2010
37 493
35 937
Avskrivningssatser:
20%
Økonomisk levetid
5 - 8 år
Avskrivningsplanlineær
72
20-30%
4 - 5 år
lineær
73 502
3 - 20%
5 - 30 år
lineær
Leasingforpliktelse vedrørende finansiering av kommisjonærprosjekt, DMP, ble tatt opp i 2008. Prosjektet forventes å ha en levetid på åtte år.
Leasingkostnaden begynte å løpe fra 30. juni 2008. Kontrakten er over 5 år/60 terminer.
11. Tap på fordringer
Konstaterte tap i 2010 utgjorde tkr. 334. Se note 1 vedrørende
prinsipper for avsetning.
12. konsesjonskostnader og kostnader
knyttet til formålet
13. kostnader selvpålagte tiltak
Oppløsning av pensjonsfond
Media
Premiefond og publikumsfasiliteter 2010
6 643
6 812 8 372
2009
0
0
19 831
Sum
21 827
19 831
2010 2009
Provisjoner til DS
Overført -374 784
-389 448
til aktive
- Herav utbetalt til premier 200 158 14. Lån til driftsselskap og datterselskap
V75 premier og transportbidrag
79 577 -79 577
-76 430
Til Norsk Hestesenter
-24 800
-23 607
Driftsselskap
20102009
Driftsstøtte til DNT, NJ
-98 446
-97 715
Lån til Momarken Toto AS
1 000
1 000
- Herav utbetalt til premier 55 946 Lån til Øvrevoll Galopp AS
3 579 4 579
- Herav tot. utbet. til premier 335 681 Lån til Bergen Travpark
4 500
4 500
Bidrag til avskrivning og finans
-21 594
-23 821
Lån til Bjerke Travbane
12 883
14 433
Administrasjonsbidrag til
Datterselskap
Rikstotoklinikken Bjerke AS
-4000
Lån til Rikstotklinikken Bjerke AS
8 134
8 774
Sum tilskudd -603 201
-611 021
Sum
30 096
33 286
Spesifikasjon av enkelt poster:
Lånet til Momarken Toto AS har en løpetid til 1/8 2018.
Lån til Bjerke Travbane har en løpetid til 18/8 2015. Alle disse er
Kostnader knyttet til hestehold
2010
2009
sikret med motregning av provisjonsinntektene ved misslighold.
Transporttilskudd 4 052
3 894
Lånet til Øvrevoll Galopp AS er sikret ved pant i Øvrevollanlegget,
V75-premier
75 525
72 536
og har en løpetid til 1/12 2014.
2 mill kr av lån til Rikstotoklinikken er et ansvarlig lån, og avdragsSum
79 577
76 430
tid er ikke fastsatt.
Ved øvrige lån, mill kr 6,1 er avdragstiden ennå ikke fastsatt.
Kostnader fastsatt av Stiftelsen Norsk Rikstoto2010 2009
Det norske Travselskap
73 791
73 530
Norsk Jockeyklub
24 655
24 185
Sum
98 446
97 715
Norsk Hestesenter
Landbruks- og Matdepartementet har fastsatt driftsstøtten til
Norsk Hestesenter.
Bidrag til avskrivning og finans
Ved innføring av ny økonomimodell for hestesporten 1/1 1996 ble
provisjons-inntektene beregnet til å dekke alle kostnader eksklusive avskrivninger og finanskostnader. Da disse postene varierer
mellom de forskjellige driftsselskapene, ble det valgt å holde disse
utenfor den omsetningsrelaterte provisjonen. Bidrag til avskrivning
og finans er en ekstra inntekt som skal dekke disse postene.
Rikstotoklinikken Bjerke AS
Styret har i 2010 bevilget kr 4 mill i støtte til klinikken.
15. Investeringer i aksjer og andeler
SelskapAnskaffelses-ResultatEgenkapital
kost
2010
31. 12. 2010
Aksjer i datterselskap
Rikstotoklinikken Bjerke AS 5 140
-155
846
Norsk Riksspill AS
1000100
Riksdistribusjon AS
1000100
Andeler i tilknyttet selskap
Traverhytta DA
Sum
4720472
5 812
-155
1 518
Investering i aksjer i datterselskaper
Rikstotoklinikken Bjerke AS er et heleiet datterselskap til Stiftelsen
Norsk Rikstoto. Det har vært operativ drift i hele 2010.
Det har i 2010 ikke vært aktivitet i datterselskapene Norsk Riksspill
AS og Riksdistribusjon AS.
årsrapport norsk rikstoto 63
Investering i andeler
I år 2001 investerte hestesporten i en feriehytte på Hafjell. Stiftelsen
Norsk Rikstoto, Det Norske Travselskap, Bjerke Travbane og Mediatec Broadcast er deleiere i Traverhytta DA, som kan disponeres av
ansatte. Det ble i 2008 foretatt ytterligere kjøp av andel i feriehytten.
18. Pensjonskostnader, -forpliktelser og -midler
Stiftelsen Norsk Rikstoto er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning
etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Stiftelsen har tidligere
hatt en kollektiv ytelsesbasert pensjonsordning for sine ansatte.
Denne ordningen opphørte i sin helhet per 31.12.2010, og er erstattet
med en innskuddsbasert pensjonsordning fra og med 2011. Netto
balanseførte pensjonsmidler per 01.01. er resultatført i 2010.
I tillegg har stiftelsen en avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP).
AFP-forpliktelsen etter den gamle ordningen var balanseført som
gjeld og er inntektsført i 2010, med unntak for den forpliktelsen
som knytter seg til tidligere ansatte som nå er pensjonister i denne
ordningen.
I årets pensjonskostnad inngår også en avsetning på kr. 770.000 for
å dekke opp en forventet utbetaling knyttet til en underdekning i
den tidligere AFP-ordningen. Avsetningen er klassifisert som avsetning til pensjonsforpliktelse.
Pensjonskostnader
Tilbakeførte netto pensjonsmidler (sikret ytelse)
Netto AFP kostnad (usikret ytelse)
Innbetalte pensjonspremier i 2010
Årets pensjonskostnad
6 643 000
682 416
3 759 213
11 084 629
17. Beholdning drifts- og reklamemateriell
Beholdning reklamemateriell
Beholdning deler
Beholdning bonger
20102009
849
3 193
7 940
0
343542
Sum
9 132
19. Andre kortsiktige fordringer
Forskuddsbetalte kostnader
Diverse fordringer
20102009
11 861
14 290
84
1 468
Sum
11 945
15 758
20. Bankinnskudd, kontanter og lignende
Av bankinnskuddene gjelder tkr 3 483 skattetrekk. Dette er bundne
midler.
21. egenkapital
64 årsrapport norsk rikstoto
23. Etableringslån kommisjonærer
Posten består i hovedsak av gjenværende depositum for kommisjo­
nærer som eksisterte før 01.11.99 og er på tkr 7 per kommisjonær
for 401 kommisjonærer. Depositumet er rentefritt og tilbakebetales ved oppsigelse av
kommisjonæravtalen, som har en gjensidig oppsigelsestid på tre
måneder fra utløpet av en kalendermåned.
24. Øvrig langsiktig gjeld
Øvrig langsiktig gjeld består av gjenværende låneforpliktelse til
DnB NOR. Det var i 2007 tatt opp en leasingforpliktelse i DnB NOR
som skal finansiere et nytt kommisjonærprosjekt. Løpetid på 5 år /
60 måneder fra 30.juni 2008. DnB NOR Finans har som sikkerhet
tatt pant i belånt kommisjonærprosjekt. Bokført verdi for prosjektet er tkr 44 491. I 2009 er det tatt opp et nytt lån for finansiering
av E-toto systemet. Opprinnelig lånesum var tkr 25 000. Bokført
verdi for E-toto systemet er tkr 21 298.
DnB NOR E-toto
DnB NOR Kommisjonærprosjekt
Sum
20102009
17 500
22 500
30 071
41 460
47 571
63 960
3 735
18. Fordring på kommisjonærer
Kommisjonærene mottar oppgjør fra spillerne på vegne av Stiftelsen Norsk Rikstoto. I tillegg kan de utbetale premier til spillerne,
normalt inntil tkr 10. Kassebeholdningen er tkr 4 for halvparten
av kommisjonærene. Resterende del av kommisjonærene har en
minimum kassebeholdning på tkr 10. Øvrig mellomværende er
hovedsakelig ikke betalte oppgjør for siste spilleomgang i 2010.
Mellomværendets størrelse er avhengig av avregningstidspunktet.
Se note 1 om prinsippet for tapsavsetninger.
Grunn-AnnenEK selvpå
kapital
EK lagte tiltak
EK 01.01.
1 000
74 441
47 618
Disponert av premiefond
og publikumsfasiliteter
39 618
-39 618
Korrigering av tidligere år
Årsresultat til annen
egenkapital 0
-42 309
0
EK 31.12.
1 000
71 749
8 000
22. Premiefond
I år 2000 ble det etablert et premiefond i regnskapet til Norsk Rikstoto. Midlene i fondet skal overføres hesteeiere, og garantere et
stabilt nivå i overføringene. Det enkelte driftsselskap kan sette av
midler i fondet. For år 2010 har tre driftsselskaper satt av til sammen tkr 3 465. Fondet har i år 2010 betalt ut premiestøtte til Bergen, Leangen, Forus og Bjerke. Midlene vil fremme premienivået i
sporten totalt sett.
Sum
123 059
25. Annen kortsiktig gjeld
Spilleavregning
Påløpte feriepenger
Påløpte kostnader
Sum
2010
63 826
7 125
2 555
73 506
2009
21 684
6 153
5 341
33 178
LEIEFORHOLD
Norsk Rikstoto leier kontorlokaler i Hestesportens Hus ved Bjerkebanen. Bjerke Travbane Eiendom AS er utleier, og årlig leie er tkr
4 880. Leieforholdet løper til 15.april 2023.
26. DMP Leasing/lån til kommisjonærer
Ved innføring av DMP hos kommisjonærer, har Norsk Rikstoto
tilbudt seg å bistå ved finansiering av investeringskostnadene
hos den enkelte. Kontraktene har en løpetid på 5 år / 60 måneder
fra kjøpstidspunktet. Norsk Rikstoto har som sikkerhet tatt pant i
utlevert utstyr.
27. avsatt for fremtidig momsforpliktelse
Det er i årsregnskapet satt av ytterligere kr 650 000 for en
merverdiavgiftsforpliktelse for fellestjenester. Avsetningen er en
tilleggsavsetting for år 2010.
Samlet er det satt av 8. 129 147 kroner for perioden 2007 – 2010.
0
-42 309
80 749
årsrapport norsk rikstoto 65
Optimistic end of year
Norsk Rikstoto was marked by crisis in the financial markets going into 2010. The first
half was not particularly good sales wise, but in the second half the market lifted itself.
The turnover reached a total of NOK 3666 billion – the second best result ever.
E
66 årsrapport norsk rikstoto
v en in 2010 the turnover on
races held in Norway dropped, while the turnover on
races imported from benevolent organizations abroad
increased. One of the four
joint V75-meetings was held at Momarken
in Mysen, and this meeting was the most
successful V75-meeting during 2010.
than in the beginning of the year.
Predictability on the prize money is extremely important. The total numbers of
trotting horses and racing horses is too low.
We need to recruit new owners and increase the total number of horses and owners.
Our history has shown that international
stars and the possibility to win big amounts
are the best ways to get new customers.
Betting on horses was earlier done in the
evenings. Norsk Rikstoto has taken the consequences of the 24-hour-community and
offer betting products from early in the afternoon till late at night.
Distribution is a keyword. A larger
amount of sellers – betting shops, mobile
and eCommerce – is our strategy to increase the turnover in the coming years. The result of this strategy has already come: The
customer base is bigger at the end of 2010
More than 200 000 people in Europe are
employed in operations involving horses
– associated with more than 500 trotting
courses and racecourses in Europe. The
turnover has reached at total of 14 billion
Euros.
Norsk Rikstotos turnover
2010 (NOK Millons):
V75:967
V65:435
Daily Double:967
V5:235
V4:339
Trio:216
Win:65
Place:335
Double:107
Total:3625
On track:220
Off track/Internett:3447
For the third time in a row the average horse has passed an earning level of more than
NOK 40 000 per year.
årsrapport norsk rikstoto 67
Vi gir deg en rikere fritid
Utgitt av Norsk Rikstoto, april 2011
Postboks 464 Økern, 0512 Oslo
Telefon: 22 95 61 00 – Telefaks: 22 95 61 61
[email protected]
www.rikstoto.no
Design og produksjon: Teft Design as
Foto: Lars myhren holand, Dan Celius, svenn
tranvåg, scanpix og hesteguiden.com
Forsidefoto: lars myhren holand
Tekst: simen tveitereid og jan p. solberg
Trykk: sax media, oslo