Informasjon om:

STEMMEN FRA MÍMISBRUNNR

Operatablå i isen til åpning av utsiktspunkt i Mímisbrunnr Klimapark i Jotunheimen 2013

Klimapark 2469 AS c/o Norsk Fjellmuseum Telefon: 61211600 Bank: 2085.2556340 Postboks 5 Epost:[email protected] 2688 Lom Internett: www.mimisbrunnr.no

Org.nr. 997 481 062

Et operatablå i isen

24. august 2013 urfremføres verket

Stemmen fra Mímisbrunnr

ved isbreen Kjelbreen i Jotunheimen, om lag 1900 meter over havet. Musikken tar utgangspunkt i åtte av versene fra det storslagne norrøne diktet Voluspå. Komponist for verket er prof. em. Ragnar Søderlind. Prof. em. Gro Steinsland (religionshistoriker) har ansvar for tekst. Mezzosopran Ingeborg Schübeler Gillebo fra Den Norsk Opera er solist og har rollen som Volven. Formålet med Mímisbrunnr Klimapark, er at de besøkende - barn, ungdom og voksne - kan hente kunnskap om natur og klimaforhold før og nå. Samtidig kan de få med seg tanker om bruk av høyfjellet. De norrøne mytene representerer noen menneskelige erfaringer som vi kanskje kan gjenkjenne i andre former i dag. Med midler fra blant annet Sparebankstiftelsen foregår det tilrettelegging i Mímisbrunnr klimapark. I 2013 skal det bygges gangbaner, stier og et fantastisk utsiktspunkt mot den spektakulære Kjelbreen.

Stemmen fra Mímisbrunnr

fremføres på utsiktspunktet som en del av åpning. Vår jobber for å utvide i årene som kommer og ende opp med hele Voluspå live med stort orkester her i Jotunheimen. Vi ønsker å skape et årlig arrangement omkring dette. 2013 blir et første lite steg for å teste ut denne retningen. Velkommen til forestillinger den 24. august 2013!

Om forestillingene den 24. august

Utsiktspunktet mot Kjelbreen skal bygges i sommer og blir arenaen for urfremførelsen den 24. august. Dette er om lag 1900 meter over havet. En mer majestetisk, dramatisk og spektakulær scene er det ikke mulig å finne. Været er svært lunefullt her i høyden. For å minske risiko og gjøre logistikken lettere, blir solisten Ingeborg Gillebo akkompagnert med musikk fra høyttaler. Ved utsiktspunktet er det plass til om lag 200 mennesker. Etter selve åpningsarrangementet som er kl. 12 – 15, blir det forestilling på samme sted kl. 16.00 for betalende publikum. Dersom været slår seg helt vrangt, vil fremførelsen skje ved en arena i området ved Raubergstulen . Som en del av forestillingene vil også prof. em Gro Steinsland holde et kort innledningsforedrag om Voluspå. Selve musikkstykket tar ca. 20 minutter

Fremføring av

Stemmen fra Mímisbrunnr

på utsiktspunktet i Mímisbrunnr Klimapark

• kl. 12 -15: Åpningen av utsiktspunkt med urpremiere (kun inviterte gjester) • kl. 16.00: Forestilling med forhåndssalg av billetter.

Kjøp av billetter

Det blir lagt ut 180 billetter for salg til publikum til arrangementet kl. 16.00. Det vil være mulig å kjøpe billett fra 1. juni. 50 billetter blir da lagt ut for salg på Norsk Fjellmuseum i Lom. 130 stk. kan bestilles på vår nettside, www.mimisbrunnr.no

STEMMEN FRA MÍMISBRUNNR

Operatablå i isen til åpning av Klimapark 2469 i Jotunheimen 2013 For mezzosopran, blåsere, slagverk og elektronikk Komponist: Ragnar Søderlind Lyddesigner: Mats Claesson Volven: Ingeborg Gillebo, mezzosopran Teksten fra

Voluspå

Voluspå

er det mektigste av eddadiktene fra nordisk middelalder. Det rommer en storslagen visjon av hele den kosmiske historien, fra urtiden, skapelsen, historieforløpet, verdens fryktelige undergang i Ragnarok. Diktet ender med volvens visjon om en ny og annerledes verdensorden som skal komme etter undergangen.

Volven

er en profetisk kvinneskikkelse, den viseste og klokeste av alle de mytiske skapningene i det norrøne panteon. Her er hun manet frem fra dødsriket for å gi kunnskap til guder og mennesker. Åtte strofer av diktets sekstiseks er valgt ut som tekst for fremføring med musikk - til åpning av Klimaparken 2469 i Jotunheimen sommeren 2013. Et tablå som spenner over skapelse, truende ragnarokstegn, undergang til visjonen om en jord og et nytt liv for guder og mennesker. Dette presenteres som første del av et planlagt verk over hele Voluspå. Teksten er hentet fra Gro Steinsland og Preben Meulengracht Sørensen:

Voluspå

, Oslo 1999, der hele diktet er presentert, oversatt og kommentert. Ett av diktets manende refreng er her lagt til flere av strofene: "Vet dere nok, eller hva?" TEKST: Volven viser seg og ber om stillhet. Hun henvender seg til Odin (Valfader) og til menneskene som kalles Heimdalls sønner: 1. (1) Hør meg alle hellige slekter, høye og lave Heimdalls sønner, du vil, Valfader, at vel jeg forteller eldgamle sagn som sitter i minnet. Vet dere nok, eller hva?

Fra urtid til skapelse. Volven minnes: 2. (2) Jeg minnes jotner, urtidsfødte de som fordum fostret meg; ni verdener husker jeg, ni jotunkvinner, det stolte skjebnetre, skjult under jorden. Vet dere nok, eller hva? Ginnungagap er navnet på urtidens kaos: 3. (3) I opphavs tider var det Yme bygde, var verken sand eller sjø eller svale bølger; jord fantes ikke, ikke himmelhvelv, der var ginnunga-gap, men gress ingen steder. Vet dere nok, eller hva? Verdenstreet og kilden ligger midt i den skapte verden: 4. (19) En ask kjenner jeg, heter Yggdrasill; veldig stamme øst med hvitt vann; derfra kommer dugg som i daler faller; står alltid grønn over Urds kilde. Vet dere nok, eller hva?

De tre nornene, Urd, Verdande og Skuld skaper skjebnen: 5. (20) Derfra kommer møyer; mangt vet de, tre fra kilden under treet. Urd kalles den ene, den andre Verdande - skar i staver - Skuld den tredje; loven la de, livet valgte de, målte skjebnen for menneskeætten. Vet dere nok, eller hva? Truende Ragnarok nærmer seg, Heimdall varsler med å blåse i hornet. Odin taler hemmelig med Mimes hode, han søker kunnskap om det som skal skje: 6. (46) Mims sønner leker, lagnaden vekkes av det galende Gjallarhornet; høyt blåser Heimdall, hornet er i luften, Odin veksler ord med Mims hode. Ragnarok er en realitet. Hel-hunden Garm gneldrer, og ulven er sluppet løs, overalt redsel, skrekk og undergang: 7. (49) Garm gjør nå høyt ved Gnipaheller; lenken vil slitne, og ulven løpe. Mangt vet hun, vidt ser jeg, og lenger, mot ramme kampguders Ragnarok.

Fremtiden. Til sist får vi del i volvens syner om fremtiden og håpet om den nye jorden: 8. (59) Ser hun annen gang jorden komme opp av havet, all tid grønn; fosser faller, flyr ørn over, den som fanger fisk i fjellet. Vet dere nok, eller hva?

Om Voluspå – Volvens spådom

Et av de norrøne eddadiktene fra middelalderen regnes som litteratur i verdensklasse, det er Voluspå, "volvens spådom". Et kosmisk tema er lagt i munnen på en visjonær skikkelse fra mytologien, volven, spåkvinnen som kan se inn i fortid og fremtid og kjenner verdens skjebne bedre enn gudene. Voluspå kan kalles for en nordisk apokalypse, en storslagen visjon av hele den kosmiske historien, fra urtiden, skapelsen og hele historieforløpet som ender med den fryktelige undergangen i Ragnarok. Helt til sist følger volvens visjon av en ny og annerledes verdensorden som skal inntre en gang i fremtiden. Volven taler med stor autoritet. Det hun har på hjertet er urovekkende, for verdensordenen er i ferd med å gå i oppløsning. Naturlovene er rokket, det menneskelige fellesskap er i ferd med å forvitre, solidariteten er svekket, krig, nød og undergang står for døren. Da lyder volvens manende refreng til guder og mennesker: "Vet dere nok, eller hva?" Man regner med at diktet er skapt for ca. 1000 år siden, i overgangen mellom vikingtid og middelalder, den gang den gamle religionen sto for fall for kristendommen, og nye tider var i ferd med å innta Norden. Menneskene kjente en eksistensiell angst for at hele deres kjente verden skulle gå under. De erfarte rovdrift på naturen og sosialt og menneskelig stress på alle kanter. De gamle gudene var ikke allvitende, og selv visdomsguden Odin måtte rådføre seg med et vesen som var klokere enn ham selv, volven, den nordiske parallellen til antikkens sibylle. Voluspå er et stort kunstverk som forteller om hvordan mennesker i Norden opplevde den dramatiske overgangstiden rundt år 1000. I våre dager kan diktet gi innsikt i menneskelige erfaringer, i natur- og kulturopplevelse tusen år tilbake i tid, og kanskje også bidra til å vekke vårt eget ansvar for kloden vi lever på. Diktets kosmiske utsyn passer til det storslagne fjellandskapet og de kunnskapsmessige utfordringene som Mímisbrunnr Klimapark representerer. Skrevet av prof. em. Gro Steinsland (Religionshistoriker)

Tidligere musikk skrevet til Voluspå

Av musikk skrevet til Voluspå ruver David Monrad Johansens korverk, Voluspå. Dette ble skrevet i 1924 og ble urframørt i 1927 av Oslofilharmoniens kor og orkester med solister og ble en stor suksess. Komponisten hadde benyttet Ivar Mortenson Egnunds nynorske oversettelse fra den gammelnorske originalteksten. Verket gikk sin seiersgang rundt i den musiske verden, blandt annet med en rekke oppførelser i USA. Men Monrad Johansen var kritisk til rekkefølgen av strofene i teksten. Han byttet derfor om på dem for å få det til å stemme med sin musikalske visjon. En annen tilnærming Monrad Johansen gjorde til teksten var å avdramatisere den ved at ikke volven står fram i egen person. I åpningen hvor hun roper: Hør meg alle hellige slekter, legger Monrad Johansen denne teksten i korets munn i pianissimo. Derfor står verket fram som et mer førkristent «liturgisk verk» alla kirkens Magnificat (Marias lovsang) som jo i teksten er lagt i Marias munn, men som i kirken synges hovedsaklig som et korverk (f.ex.J.S. Bachs). Det er nok ikke så mange som har prøvd seg på å omdanne Voluspå til et musikkverk. Men den britiske gruppa Sequentia har i sitt album Edda forsøkt å rekonstruere hvordan en fremførelse kunne ha vært i tidlig middelalder med gamle instrumenter og med gammelnorsk tekst og gammelislandske melodier. Mitt bidrag i denne sammenheng er foreløpig beskjedent, men er tenkt laget for å kunne vokse. Voluspå har 66 vers. Nå tar vi utgangpunkt i åtte av disse. Ja, kanskje om noen år så har vi et helt nytt Voluspå til uroppførelse. Vår visjon er å utvide i årene som kommer og ende opp med hele Voluspå live med stort orkester her i Jotunheimen. Vi ønsker å skape et årlig arrangement omkring dette. 2013 blir et førte lite steg for å teste ut denne retningen. Skrevet av prof. em. Ragnar Søderlind.

Om Mímisbrunnr klimapark

I det norrøne verdensbilde var Mímisbrunnr i jotunheimene den viktigste kilden til kunnskap og visdom. Det var dit Odin, den viseste av alle gudene søkte, for å få kunnskap. Mímisbrunnr Klimapark som ligger i Jotunheimen er vår tids Kunnskaps – og Visdomskilde. Her får du unike opplever om natur, klima, kulturminner og mytologi. Du opplever spor etter fortidens jegere, isens indre 6000 år tilbake i tid. Visjonen for Mímisbrunnr Klimapark lyder slik: En åpen port til frossen fortid og ny innsikt Det innbys til en reise til Jotunheimen for å lære, hente kunnskap og få inspirasjon som er viktig for oss. Mímisbrunnr Klimapark har gjort Volvens refreng; Vet dere nok eller hva? til sitt slagord. Formålet med Mímisbrunnr Klimapark, er at de besøkende - barn, ungdom og voksne - kan hente kunnskap om natur og klimaforhold før og nå. Samtidig kan de få med seg tanker om bruk av høyfjellet. De norrøne mytene representerer noen menneskelige erfaringer som vi kanskje kan gjenkjenne i andre former i dag. Mímisbrunnr Klimapark ved foten av Galdhøpiggen er vår tids kunnskapskilde – lett tilgjengelig for alle! En guidatur i Mímisbrunnr Klimapark er en fantastisk opplevelse. Åpen for daglige guidaturer fra 22. juni -25. august. www.mimisbrunnr.no