Transcript Oslosenteret lokker til seg både kjendissponsorer og statlig

Veldedighet
Oslosenteret lokker til seg både kjendissponsorer og statlig millionstøtte:
Slår ring om Bondevik
68
Kapital 15/2014
Christian Ringnes
Herbjørn Hansson
Jan E. Rivelsrud
Per Sævik
Stein Erik Hagen
bilder: ntb scanpix og Iván Kverme
Arne Fredly
Kjell Magne Bondevik fikk mye kritikk da han åpnet sitt eget fredssenter for åtte år siden, men i dag høster Oslosenteret både lovord og
millionstøtte. Arne Fredly, Christian Ringnes, Herbjørn Hansson, Jan
E. Rivelsrud, Per R. Sævik og Stein Erik Hagen er blant kjendisene
som åpner lommeboken.
Kapital 15/2014
69
Veldedighet
–Å
starte Oslosenteret var
en slags “gründer-virksomhet”. Det er vel første gang en tidligere politiker i Norge
har startet et slikt senter. Mange var
vel derfor spørrende til hva dette skulle
bli. Men jeg synes en del av kritikken
var bomskudd.
Det sier leder Kjell Magne Bondevik
i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. At Bondevik – Norges tidligere statsminister – opprettet sitt eget
fredssenter i 2006 falt mange tungt for
brystet. Realiteten er at fredssenteret
bare vokser og vokser. Tjenestene
deres etterspørres fra stadig flere land,
og prosjektporteføljen øker gradvis.
Det samme gjør inntektssiden. I fjor
bokførte Oslosenteret rekordhøye 15
millioner kroner i inntekter. For inneværende år budsjetteres det med en
inntektsøkning på bortimot 30 prosent.
Samtidig som prosjektstøtten fra
det offentlige stadig eser ut, inneholder
listen over private sponsorer imponerende mange kjente navn. Både Moldemilliardær Arne Fredly, eiendomsmagnat Christian Ringnes (gjennom
Eiendomsspar), skipsreder Herbjørn
Hansson (gjennom Nordic American
Tankers), Rica-gründer Jan E. Rivelsrud (gjennom Rica Eiendom), milliardær og Fosnavåg-reder Per Rolf Sævik
(gjennom Havila Shipping) og Stein
Erik Hagen (gjennom Canica) er blant
Bondeviks trofaste støttespillere.
– Det at så vidt mange har støttet
Oslosenteret og gitt dem oppdrag over
så lang tid, bærer tydelig bud om at
det er betydelig større grunn til hyllest
enn kritikk av deres virksomhet, sier
Christian Ringnes, som indirekte subsidierer fredssenterets husleie.
Billig kronerulling
Kritikerne stod nærmest i kø da det
for rundt åtte år siden ble kjent at
Bondevik skulle etablere et fredssenter. Enkelte mente at senteret kun ble
opprettet for at eks-statsministeren
fortsatt skulle kunne være betydningsfull og lønne seg selv som en
statsråd, mens andre kritiserte ham
for å starte virksomhet som konkurrerer med allerede etablerte organisasjoner. Noen var skeptiske fordi stiftelsen – særlig i utlandet – kunne
oppfattes som et halvoffentlig organ,
der Bondevik jobber på vegne av norske myndigheter.
Kritikken stilnet muligens litt etter
hvert, men i 2011 ble det kjent at senteret slet med finansieringen. Sponsorer som blant annet Bjørn Rune Gjel70
Kapital 15/2014
Kjent partyfikser: Stein Erik Hagen, som har arrangert middager for næringslivstopper og politikere fra inn og utland til støtte for Oslosenteret, er i ferd med å ruste opp Holmenkollen-palasset
sitt med både konsertsal og konferansefasiliteter, noe som antagelig kommer til nytte i forbindelse
foto: ntb scanpix
med uformelle innsamlingsaksjoner. sten, Kjell Inge Røkke (gjennom Aker),
Hydro, Statoil og Orkla skal ha vendt
Oslosenteret ryggen, samtidig som
senteret fikk avslag på grunnstøtte fra
Utenriksdepartementet.
I dag ser situasjonen langt lysere ut
for Oslosenteret, som nå teller tolv
ansatte, hvorav to i utlandet. Statsstøtten stiger hvert år. I fjor utgjorde
prosjekttilskudd fra det offentlige nærmere 7,5 millioner kroner, mens det for
2014 budsjetteres med hele 12 millioner kroner i offentlige tilskudd.
– Jeg har sansen for at en
tidligere statsminister bruker
erfaringene sine og det internasjonale nettverket sitt til å
hjelpe andre.
Arne Fredly
Senteret har også vært aktivt på
pengeinnsamlingsfronten i det private
markedet. Som Kapital tidligere har
avslørt, hyrer mange hjelpeorganisasjoner inn dyre callsentre som eies av
nødhjelpsmillionærer til å bedrive kronerulling for seg, men Oslosenterets
innsamling foretas hovedsakelig av
leder Bondevik og seniorrådgiver Einar
Steensnæs.
Kritikere som mistenker at fredsarbeidet gjør det mulig for Bondevik å
lønne seg selv som en statsråd, kan
beroliges med at eks-statsministeren,
som har full stortingspensjon, kun
hever en årslønn på 330.000 kroner fra
Oslosenteret. Det han mottar som
honorar for foredrag og andre engasjementer relatert til senterets virksomhet går i sin helhet til Oslosenteret,
som i fjor bokførte nærmere 1,7 millioner kroner i andre inntekter enn tilskudd.
Bondeviks tidligere KrF-kollega Steensnæs jobber halv tid for Oslosenteret helt gratis.
Celebert selskap
Oslosenterets bidrag fra private sponsorer utgjør mellom 5,5 millioner kroner og seks millioner kroner i året, der
støttebeløpene varierer fra 100.000
kroner til rundt 1,5 millioner. I tillegg
til de nevnte finanskjendisene er både
landets største dagligvaregruppering
Norges Gruppen, landets største bank
DNB, Svenska Postkodlotteriet, Ivar
S. Løges stiftelse, Dag Dvergsten og
den canadiske forretningsmannen
James Raimer blant Oslosenterets
sponsorer.
Arne Fredly, som er fra samme by
som Bondevik og dessuten er sønn av
Moldes tidligere KrF-ordfører, fremhever at senteret gjør en viktig jobb med
å hjelpe nye demokratier og å motarbeide grove brudd på menneskeret-
tigheter i en rekke land.
– Jeg er neppe blant de største
bidragsyterne, men det er korrekt at
jeg at har støttet Oslosenteret i noen
år. Så lenge jeg har inntrykk av at organisasjonen bruker ressursene sine på
en effektiv og ryddig måte, synes jeg
det er meningsfullt å bidra med noe
økonomisk, sier Fredly.
– Er det enkelte områder du mener
Bondevik og Oslosenteret kan gjøre en
bedre jobb på enn andre og større organisasjoner?
– Jeg har ikke forutsetninger for å
vurdere hvorvidt Oslosenteret oppnår
bedre resultater enn andre organisasjoner, men uansett har jeg sansen for
at en tidligere statsminister bruker
erfaringene sine og det internasjonale
nettverket sitt til å hjelpe andre. Bondeviks engasjement virker både sterkt
og ekte, og han kunne helt sikkert
valgt blant adskillig mer lukrative og
prestisjefylte stillinger, hvis det var det
han var ute etter, sier Fredly.
– Unikt kontaktnett
Herbjørn Hansson, som eier og driver
store tankskip gjennom tankrederiet
Nordic American Tankers, roser Oslosenteret for arbeidet de gjør i Somalia
og Yemen-området.
– Vi seiler forbi det området ofte, og
jeg synes at noen som prøver å forbedre situasjonen i dette meget urolige
piratområdet fortjener å bli støttet.
Jeg har bare godt å si om det arbeidet
Oslosenteret gjør. Hvis enda flere mennesker hadde jobbet med fred, hadde
det ikke vært krig i verden, sier Hansson.
– Støtter du andre organisasjoner
også, eller konsentrerer du deg om
Oslosenteret?
– Jeg hjelper til litte grann. Hvis jeg
skulle gjort det mitt hjerte sa til meg,
skulle jeg gitt bort alt sammen. Men
det kan jeg jo ikke. Men jeg får mange
henvendelser. Jeg støtter for eksempel
politiske partier og idrettslag.
– Kan du røpe hvilke partier?
– Jeg har støttet Høyre, FrP og Venstre, jeg har til og med støttet Senterpartiet. Jeg har vokst opp sammen
med Magnhild Meltveit Kleppa, vi har
gått på skole sammen i 12 år, sier skipsrederen.
Milliardær Per Rolf Sævik, som er
majoritetseier og styreleder for Havila
Shipping, forteller at de har støttet
Oslosenteret med “et beskjedent beløp”
siden oppstarten i 2006. Sævik satt selv
på Stortinget for KrF i perioden 19891993 og kjenner Bondevik godt.
– Vi mener at det er fornuftig å støtte
FIKK REFS: Kritikerne stod nærmest i kø da det i 2006 ble kjent at Bondevik skulle etablere et fredssenter der Thorbjørn Jagland sa seg villig til å være styreleder og Einar Steensnæs skulle være
direktør. I dag høster Oslosenteret lovord og både statlig og privat millionstøtte. foto: ntb scanpix
et senter som arbeider for menneskerettigheter og fred. De har en målsetting om å stå for dialog og fredssamtaler, og det ser vi positivt på. Den som
følger én ting det er behov for, og det
er mennesker som prøver å få til fredelige aktiviteter, sier Sævik.
Rederen mener at Bondevik og
Oslosenteret på enkelte områder kan
ha bedre forutsetninger til å lykkes enn
mange andre og større hjelpeorganisasjoner.
ambassadebygg, fordi senterets
finansvenner ikke lenger ønsket å subsidiere husleien for herskapshuset. Nå
holder Oslosenteret til i Øvre Slottsgate 11. Husleien subsidieres indirekte
av Christian Ringnes’ Eiendomsspar,
som eier lokalene.
– Oslosenteret er leietager av Eiendomsspar, og det gjør at vi selvfølgelig
i utgangspunktet er positivt innstilt,
sier Ringnes. – I tillegg er Bondevik en
engasjert og dyktig leder for en bra
– Det at så vidt mange har støttet Oslosenteret og gitt dem oppdrag over så lang tid, bærer tydelig bud om at det er betydelig
større grunn til hyllest enn kritikk av deres virksomhet.
Christian Ringnes
– Bondevik, med sin erfaring både
som statsminister og utenriksminister,
har et kontaktnett som ikke alle andre
har. I lys av det tror jeg at han har en
mulighet til å kunne påvirke ting i positiv retning der de engasjerer seg, sier
Sævik.
Fikk ny husvenn
I 2011 ble det kjent at Oslosenteret
måtte flytte fra fasjonable lokaler på
Skarpsno i Oslo, Indonesias gamle
organisasjon med et godt formål. Vi
har derfor valgt å støtte med et fast
halvårlig beløp så lenge vi har vårt leieforhold med dem.
Ringnes forteller at Eiendomsspar
også støtter andre samfunnsforbedrende organisasjoner, som for eksempel Kirkens Bymisjon og Bellona.
– Men Oslosenteret er de eneste vi
støtter innenfor deres felt. Oslosenteret synes å ha fått til mye innenfor det
komplekse felt de arbeider innenfor, og
Kapital 15/2014
71
Veldedighet
det at så vidt mange har støttet dem
og gitt dem oppdrag over så lang tid,
bærer tydelig bud om at det er betydelig større grunn til hyllest enn kritikk
av deres virksomhet, sier Ringnes.
– Kritikken var bomskudd
Bondevik setter stor pris på at mange
kjente personligheter nå ser ut til å slå
ring om ham og Oslosenteret.
– Jeg er glad for den støtten Oslosenteret får både fra kjente personligheter og fra norske og internasjonale
myndigheter. Oslosenteret har fått en
økende støtte fra Utenriksdepartementet. Det velger vi å se på som en
anerkjennelse av vårt arbeid, sier Bondevik.
Han forteller at Oslosenteret har
utviklet seg på de åtte årene siden de
startet, og at de nå har valgt å prioritere såkalte demokratistøtteprosjekter.
– Vi bistår fremvoksende demokratier med å få politiske institusjoner og
prosesser til å fungere bedre. Dette er
konfliktforebyggende fredsarbeid, sier
Bondevik.
Senteret bidrar blant annet til å
bygge opp demokratiske institusjoner
i Somalia. I Kenya har senteret spilt en
nøkkelrolle i å lage et mer representativt system i valgordningen, og nå har
også Nepal bedt om tilsvarende
bistand til arbeid med valgkommisjonen.
– Det gledelige er at vi blir stadig
mer etterspurt fra flere land og demokratiinstitusjoner om å engasjere oss,
og at vi har lykkes i å rekruttere en
kompetent stab, sier Bondevik.
– Hva har vært den største utfordringen for deg sammenlignet med å være
politiker?
– En utfordring, også i forhold til å
være norsk politiker, er at tenkemåten
hos ledere i land vi jobber i kan være
forskjellig fra vår i spørsmål som likestilling, menneskerettigheter, maktdeling og ledelsesfilosofi, sier Bondevik.
– Er veldig “hands on”
Oslosenterets direktør Tore Torstad
forteller at hovedårsaken til at senterets inntekter har økt de siste årene er
at de nå får betydelig prosjektstøtte
fra Utenriksdepartementet og Norad
til prosjekter i Afrika og Sentral-Asia.
– Vi har fått bidrag fra UD de to–tre
siste årene. Somalia-prosjektet vårt er
for eksempel i hovedsak dekket av
offentlig støtte. Hvert år har vi faktisk
fått en økning i samlet prosjektstøtte
fra Utenriksdepartementet, sier Torstad.
– Da senteret ble startet, ble det vel
72
Kapital 15/2014
hevdet at alt skulle drives med private
midler?
– Det var nok ideen da senteret ble
etablert, men da hadde man også en
annen type virksomhet. Når vi nå jobber mer prosjektrelatert og innenfor en
del av de satsingsområdene UD har i
de landene vi jobber, har det vært
naturlig for oss å søke prosjektstøtte.
– Hva mener du er det viktigste Oslosenteret har oppnådd?
– Vi har blant annet bidratt inn i
demokratiseringsprosessene som foregår særlig i Somalia og i Kenya, hvor vi
er med og gir råd og veiledning til politiske institusjoner på hvordan man
bygger opp politiske organisasjoner. Vi
er veldig “hands on”, og jobber
sammen med de lokale myndigheter
og politiske partier og er med på å
utvikle regler og rammeverk, sier Torstad.
Kenya fikk ny grunnlov i 2010, og
med den nye grunnloven, valgloven og
partipolitiske loven i landet fulgte
umiddelbare behov for å operasjonalisere bestemmelser og krav i forberedelser til parlamentsvalget i 2013. I
Kenya har man for eksempel tidligere
ikke brukt partilister, der medlemmer
valgt til nasjonalforsamlingen fordeler
seter gjennom et proporsjonalt system
– og Oslosenteret spilte blant annet en
rolle i å utvikle alle kriterier, formler og
prosedyrer for nominasjon av kandidater til partilister og fordeling av seter.
Oslosenteret har også bidratt i prosessen med å utforme en ny lov om valgkampfinansiering i Kenya, som er kjent
for å være et svært korrupt land.
– Hvis enda flere mennesker
hadde jobbet med fred, hadde
det ikke vært krig i verden.
Herbjørn Hansson
– Bondevik er døråpner
– Ofte er det slik at Bondevik er med
for å åpne dører til presidenter og
statsledere i andre land. Bondevik er
først og fremst med som døråpner i
forhold til det nettverket han har fra
sin fortid som statsminister, mens vi
har spesialrådgivere som sitter på fagkunnskapen og jobber direkte med
prosjektene. Mye av det vi gjør er fasilitering av dialog og prosesser hos
samarbeidspartnerne våre, forteller
Torstad.
– Er det områder hvor du mener at
Oslosenteret kan gjøre en bedre eller
annerledes jobb innen feltet fred og
menneskerettigheter enn andre hjelpeorganisasjoner som arbeider med tilsvarende problemstillinger?
– Hovedfokusområdet til Oslosenteret er demokratiassistanse, altså gi råd
og veiledning for å få på plass demokratiske prosesser og rutiner. De første
årene jobbet vi veldig mye mer direkte
med menneskerettighetsspørsmål,
men nå er det blitt en del av demokratiarbeidet vårt. Vi jobber altså sammen
med de politiske institusjonene der vi
bidrar, og det er i Norge kun Oslosenteret som har dette som sitt hovedfokusområde.
– At Bondevik åpnet sitt eget fredssenter falt i sin tid mange tungt for
brystet. Har dere forståelse for noe av
kritikken?
– Jeg har forståelse for at det kom en
del kritikk da senteret ble åpnet, misunnelsen er stor i Norge. Men i løpet av
disse snart åtte årene har vi nå funnet
vår nisje i et marked. Vi jobber nå
innenfor et felt, nemlig demokratistøtte, som ingen andre organisasjoner
i Norge jobber med som sitt hovedfokus, sier Torstad.
Også Amnesty, som arbeider med
noen av de samme problemstillingene
som Oslosenteret, har kun lovord å si
om Bondeviks fredssenter.
– Vi var, den gang Oslosenteret ble
etablert, positive til det fordi vi mente
at Bondeviks erfaring og unike og store
nettverk kunne bringe noe nyttig og
utfyllende inn i freds- og menneskerettighetsarbeidet i Norge, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty.
– Vi synes tiden har vist at senteret
absolutt har en viktig rolle å spille som
er noe annerledes enn andre organisasjoner, oss selv inkludert. Særlig kan
her kanskje nevnes deres arbeid for
fred. Vi har hatt flere gode samarbeid
med senteret, både i offentlige og i
politiske sammenhenger, sier Egenæs.
Stein Erik Hagen, som gjennom
Canica er blant Oslosenterets største
sponsorer, besvarte ikke Kapitals henvendelse innen artikkelen gikk i trykken. Vi har tidligere skrevet at den
tidligere kjøpmannen, som ved flere
anledninger har arrangert middager
for næringslivstopper og politikere fra
inn og utland til støtte for Oslosenteret, er i ferd med å ruste opp Holmenkollen-palasset sitt med både konsertsal og konferansefasiliteter, noe som
antagelig kommer til nytte i forbindelse med uformelle innsamlingsaksjoner.
Camilla Birkeland
[email protected]