Transcript Trygg Havn 2 2014 - den indre sjømannsmisjon

Trygg Havn
–Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr. 2 – 2014 – 126. årgang–
Arbeidermøtet 2014
side 6–9
Trygg Havn
Den indre Sjømannsmisjon
http://dism.no/
Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for å
drive diakonalt og evangeliserende arbeid blant
fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver i dag
et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske
fiskere og sjøfolk.
Den indre Sjømannsmisjon har i dag stasjoner
langs hele Norskekysten. Dessuten driver
misjonen Betelskipet Eliser 6.
Postadresse
Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen
Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg
Telefon: 55 34 93 10
Åpningstid: Kl. 08.00–14.00
Fungerende daglig leder: Ingolf Solsvik
Fungerende formann: Jon Kristian Lomundal
Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og
sjøfolk kan sendes til Kontonummer:
3000.17.17258
Konto til Elieser 6: 3000.17.23983
Trygg Havn
Utgitt av Den indre Sjømannsmisjon
Kommer ut med 12 nummer pr. år.
Redaksjon: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg
Ekspedisjon: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg
Postadresse: Postboks 1904 Damsgård,
5828 Bergen
Telefon: 55 34 93 18
Abonnement: [email protected]
Konto: 3000.17.17258
Ansvarlig redaktør: Ingolf Solsvik
Redaktør: Ingrid Helland
Abonnementspris: Kr 350,– pr. år
Grafisk produksjon: Bodoni
Forsidefoto: Reidar Kvilhaug og
Astrid Indrebø Greve på arbeidarmøtet 2014.
Foto: Ingrid Helland
24
1
Ø M E R KE
T
ILJ
9
Trykksak 6
9
M
Innhold:
Vidare arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
Du er elsket av Gud. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Arbeidermøtet 6.–7. januar 2014. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Alvor og skjemt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Sendebod i staden for Kristus – kva inneber det?. . . . . . . . . 9
Leire i formerens hånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Om bord i Elieser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Olaus, den gode hjelper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Stor sang- og musikkveld på Vigra. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
En god tradisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
Fritt ord: Et samfunn med plass til alle. . . . . . . . . . . . . . . . 20
Den «bøse Ovan» fra Setesdal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Vil du være med og gi en
gave til kombidamper-prosjektet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Landsmøtet 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
Seilingsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Reiserute . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Led- Spiss
er
Vidare arbeid
Av dagleg leiar Ingolf Solsvik
Vi er alt langt inn i eit nytt arbeidsår. Det arbeidet
som starta i «det små» for over 130 år sidan, er like
aktuelt i dag!
Vi får framleis spørsmål om arbeidet til Den indre
Sjømannsmisjon er nødvendig i dagens samfunn.
Store endringar i fiskeria og måten fisket blir drive
på, gjer at mange meiner vi er overflødige.
Og når sant skal seiast – så har vi det så godt i dette
landet at ein må spørja om vi i det heile treng drive
misjon. Likevel; i Matteus 28.19 og 20 er misjonsbefalinga like klar som når den blei gjeven: «Gå
difor og gjer alle folkeslag til læresveinar (…). Og
sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står.»
Derfor er oppdraget aktuelt også i 2014 – nemleg
å gjera alle folk og folkeslag til Jesus sine læresveinar, eller etterfølgjarar om du vil bruka den
nemninga. Det er vår oppgåve i dag. Men er dette
nødvendig? Og kva vil vi tene på dette? Eg høyrde
eit intervju med ein eldre person som hadde gjeve
livet sitt til Jesus i godt vaksen alder. På spørsmålet
frå intervjuaren om kva han hadde å seia til sitt nye
tilvære, var svaret klart: Eg skulle gjort det for
lenge sidan! Og så kunne han fortelja om eit heilt
nytt tilvære. Eit nytt liv der han fekk leva saman
med Jesus kvar dag.
Det er ikkje alltid like lett å fortelja kva som er så
stort med å følgja Jesus. Guds ord seier det slik
i Salme 34.9: «Smak og sjå at Herren er god!» Det
er det daglege samværet med Jesus som gir tryggleik. I Jesus har du ein som forstår dine problem
og som gir trøyst som ingen andre.
«Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda
står.» Dette er ikkje ein uttale som kjem frå ein
«kvensomhelst» - nei den kjem frå sjølvaste Jesus.
Han som seier at Han har fått all makt i himmel
og på jord. Han vil vera med oss i arbeidet. Han vil
visa oss kva Han kan
gjera for oss.
Og så veit eg at det
sit ein del personar
rundt om i vårt vidstrakte land som føler
at dei er så åleine med
sine problem, som
føler seg trøytt og sliten.
Det er også for deg Jesus har sagt at Han vil vera
med, og der Han også seier «Kom til meg, alle de
som slit og har tungt å bera; eg vil gje dykk kvile!«
Vi skal få kvila frå det som tyngjer oss – leggja det
frå oss hos Jesus, og så er det hans og ikkje vårt
problem lenger. Tenk om vi kunne få sjå dette –
verkeleg få sjå at Han er med oss, at Han tar seg av
oss, at Han syter for oss. Kvar einaste dag! Då ville
vi oppleva rikdomen i å høyra Jesus til. Eg skulle
ønskje at du verkeleg fekk sjå at dette gjeld for deg.
Vi skal få gå Herrens ærend også i 2014. Gå og fortelja at Jesus vil vera med den enkelte også dette
året. At Han har omsorg for oss og at Han kan gi
oss eit rikare liv. Som misjon vil vi også vera tru mot
det kall dei som starta misjonen opplevde. Eit kall
til å forkynna fridom for den enkelte, at gjelda er
betalt og at vi skal få vera saman med han som «har
fått all makt i himmelen og på jorda» (Mt 28.18b).
Misjonen har meir enn nokon gong før bruk for
medarbeidarar som vil vera med å formidla den
glade bodskapen – Eg skulle ønskja at du kunne
seia ja til kallet i 2014.
Lukke til!
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
3
Andakt
Du er elsket av Gud
Av Sylvi Helene Jakobsen, Svolvær krets
Salme 23 – Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting…
Mangler du noe? Det er en som passer på deg og
tenker på deg. Det er din himmelske far, han som
elsker deg. Nå skal du ikke lenger beskjeftige deg
bare med deg selv, ditt arbeid eller dine medmennesker. Vend deg til Herren som elsker deg og
venter på deg. Tenk mye på ham, snakk med ham,
elsk ham, takk ham. Da er du ikke lenger alene,
for da vet du at du er forenet med ham. Dette forholdet styrker og trøster deg, og du vil ikke lenger
mangle noe.
Men, så er vi mennesker, med alle våre gode sider
– og mindre gode sider! Det er ikke bare søndager
i våre liv, men seks andre dager også, hver eneste uke.
Da kan vi huske å ta med ordene fra Lukas 12,3:
«Derfor skal det dere har sagt i mørket, bli hørt
i lyset, og det dere har hvisket i ørene på folk i det
innerste rom, skal bli ropt ut fra hustakene.»
Gud har i sin uendelige kjærlighet gitt oss en
vidunderlig nådegave: angeren. De mennesker er
rikest som alltid på nytt angrer sine synder, for de
får om og om igjen del i Guds kjærlighet, tilgivelse
og barmhjertighet. De har en plass i hans hjerte og
opplever stadig fornyelsens velsignelse. Jo oftere du
angrer dine synder, desto mer får du erfare hans
nåde. Gud har lovet å gi nåde til den angrende og
ydmyke, men ikke til den selvrettferdige som føler
seg sikker og har nok i seg selv. Streb etter ærlig
anger som etter den største skatt. Gud har, i sin
kjærlighet, nåden ferdig for deg.
Gud kaller seg vår far i Jesus Kristus. Derfor vil
han fremfor alt at vi skal elske ham, slik en far og
4
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
en mor ønsker å møte kjærlighet hos sine barn.
Vi er skapt til å elske Gud, derfor er vi også frelst.
Den som elsker Gud over alle ting, har nådd sin
bestemmelse. For tid og evighet har hun alt det
hun trenger, alt. Og vi kan fortsette å lese Lukas
12. I vers 8 sier Jesus: «Den som bekjenner meg
for menneskene, ham skal også Menneskesønnen
kjennes ved for Guds engler.»
Men bekymringer kjenner vi stadig på, både sent
og tidlig. Vi kan legge dem bort for ei stund, så
skjer det noe rundt oss som minner oss på vårt
eget. Men den som er trygg i Jesu frelsesgjerning,
vet at det er en som vet! Det er en som vet om våre
bekymringer. Han kjenner hver engstelige tanke
og vet hvor smertefull den kan være. Derfor vil han
hjelpe oss. Han har lovet oss at han vil overta vår
bekymring. Les Jesu ord i Lukas 12,22-23: «Derfor
sier jeg dere: Vær ikke bekymret for maten som
dere må ha for å leve, eller for klærne som kroppen
trenger. Livet er mer enn maten, og kroppen mer
enn klærne.»
Kan vi ha det bedre? Han vil gjøre det vi ikke
makter. Han vil bane vei der vi synes alt er stengt.
Han vil forandre forhold som tynger oss. Han vil
sende oss hjelp. Derfor skal du overlate bekymringene dine til ham, og takke ham. Takk ham
også for at han har overtatt den bekymringen du
har akkurat nå, og vil hjelpe deg. Ta imot, la ditt
hjerte blir fylt med fred.
Jesu gode hjelper som han sendte til disiplene på
pinsedagen, er også vår gode hjelper; Den Hellige
Ånd. Vi er «tjenere for den nye pakt» rettferdig-
Gud har skapt hver liten blomst.
hetens tjeneste, som Paulus skriver om i 2. Kor.
3,3: «For dere fremtrer som Kristi brev, blitt til
ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk,
men med Den levende Guds Ånd, ikke på tavler
av stein, men i menneskers hjerter. For bokstaven
slår i hjel, men Ånden gjør levende.»
Barnlig tillit er en kraft. Barnet har stor makt over
en mors og fars hjerte, og hvor mye mer da over
Guds hjerte. Han som fra evighet av er opprinnelsen til faderkjærligheten, og er selv bare kjærlighet. Kjærlighet først og fremst beveget gjennom
barnlig tillit.
Tar vi det veldige kallet som Jesus Kristus har gitt
oss alvorlig, betyr dette at vi er barn av Gud, vår
far i himmelen. Til disse barna deler han ut av
sin arv. Ja, han sier: Alt mitt er ditt (Luk 15,21).
Allerede her på jorden deler han ut av sin kraft og
styrke og sine goder til sine barn. Men når de er
blitt voksne og helt ut likner ham selv, vil de arve
alt som er i Faderens rike. Regner du i dag med at
arven er din? Eller er du kanskje selv skyld i at du
kjenner deg fattig? Du kunne jo vært så rik at du
ikke manglet noen ting hvis du hadde rakt ut dine
hender i troen på vår treenige Gud.
Du ser skjønnheten i skaperverket, ser hvordan
Gud har skapt hver liten blomst og hvert minste
dyr – alle forskjellige og alle underbare. Men tusen
ganger mer verd for Gud enn skaperverkets herlighet, er mennesket. Han har skapt det i sitt bilde.
Han kaller menneskene sine barn. Og for deres
skyld har han gitt sin sønn, Jesus Kristus i døden.
Så kjær er du altså og så høyt skattet av Gud. Denne
vissheten skal trøste deg i enhver anfektelse. Dette
er sannheten: Du er elsket av Gud. Kjenn din frihet
i Jesus Kristus.
2. Kor 3,17: «Herren er Ånden, og hvor Herrens
Ånd er, der er frihet.» AMEN.
Trygg Havn - nr. 1 - 2014 5
Arbeidermøtet 2014
Solfrid Nikolaisen ledet kveldsmøtet.
Arbeidermøtet 6.–7. januar 2014
Av misjonssekretær Gudmund Eikrem, Trøndelag krets Foto: Ingrid Helland
Vi klager ofte over dårlige veier mange steder i vårt langstrakte land, men det er ikke fritt
for at «luftveiene» i luften kan være vel så humpete, og for noen en skremmende opplevelse.
Like etter avgang fra Værnes ble det vanskelig å
balansere tekoppen. Ikke alle lykkes. Men, den
rystende strekningen var kortvarig. Ingen panikk.
Vi, kontorsekretær Bjørg Olsen og jeg, kom vel
fram. En hyggelig sjåfør på flybussen kjørte oss
helt fram til kaien hvor «Elieser 6» skulle huse
arbeidermøtet 2014.
6
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
«Korleis arbeider vi»
Temaet for arbeidermøtet var: «Korleis arbeider
vi i DISM – Vegen vidare?» Arbeidermøtet startet
med felles bønnesamling.
Etter innledninger ved landsstyrets formann
Jon Kristian Lomundal og daglig leder Ingolf
Solsvik, ble vi delt opp i grupper hvor vi kunne
velge blant en rekke saker vi ønsket å diskutere.
Arbeidermøtet 2014
Til slutt var det en fra hver gruppe som
bar det fram for forsamlingen. Ikke alle
mente det samme, noe som gir rom for en
sunn vei videre.
Noen påpekte at flere står for tur til å gå inn
i pensjonistenes rekker og at det haster med
rekruttering til plassene som da står åpne.
Havly Røst
Solfrid Nikolaisen ledet kveldsmøtet på
arbeidermøtet. Ikke uventet kom hun inn
på Havly Røst.
Sist vinter hadde de god hjelp på kjøkkenet av en som var kokk. Han bemerket at
det var som å komme inn på et kjøkken for
30 år siden; det manglet en konveksjonsovn/
kombi­damper. Den ville lette arbeidet be­­
traktelig.
Som den driftige damen hun er, undersøkte Solfrid prisen, som viste seg å være ca.
kr 70.000,–.
Solfrid er til vanlig en beskjeden person,
men når det gjelder misjonen, er hun riktig
så frimodig og handlekraftig. Slik er hun et
godt forbilde for oss alle. Hun er riktignok
gått over i pensjonis­
tenes rekker, men
det legger ikke noen demper på misjons­
engasjementet.
F.v. misjonssekretær Vest Viken krets, Einar Kristoffersen, formann i
Vest Viken
krets, Vidar Numme og misjonssekretær Trøndelag krets, Gudmund
Eikrem.
Landsstyrets formann Jon Kristian Lomundal sammen med konen Hildgunn
Bøkseth Lomundal.
Håkon C. Hartvedt og Paul Mattis Nørstebø
var talere på årets arbeidermøte.
Takknemlige
Tirsdag kveld reiste vi tilbake til hverdagen.
Utfordringene og mulighetene er mange. De
gjør oss takknemlige som får tjene Ham som
ingenting er umulig for. Takk til ledelsen
i Den indre Sjømannsmisjon!
F. v. Arne Hansen, Georg Kallevåg,
Tone Kallevåg og Bjørg Olsen.
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
7
Arbeidermøtet 2014
Alvor og skjemt
Håkon C. Hartvedt
Av Ingrid Helland
Mandag kveld, under arbeidermøtet, holdt
Håkon C. Hartvedt et kåseri med alvor og
skjemt. Her kommer noen små glimt.
Tyskeren som ville imponere
Under krigen møttes en Bergensgutt og en tysk
soldat. De pratet litt sammen, for soldatene kunne
være snille med barna. – Når denne krigen er slutt,
sa soldaten, skal jeg sykle rundt hele Tysklands
rike. – Hva skal du gjøre om ettermiddagen da,
spurte gutten.
Tyskeren trodde på et stor-Tyskland. Gutten
gjorde det så visst ikke. Hans tanker om Tyskland
var små. Hva tenker vi om arbeidet vi står i? Stort
eller smått?
Biskopen
Oslobiskopen kom med toget fra Oslo til Bergen
for å tale i Domkirken. Da biskopen steg av toget,
8
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
spurte han en liten gutt om veien til kirken. Gutten
forklarte, og avsluttet med å spørre hva biskopen
skulle i Domkirken. – Jeg skal tale om veien til
himmelen, svarte biskopen høytidelig. – Skal du
tale om veien til himmelen, du som ikke en gang
vet veien til Domkirken? Kom det kjapt fra gutten.
Du og jeg, kan vi tale om himmelen? Vi kan!
Dersom vi vet veien og har møtt Himmelens Herre.
Hyrdestaven
En prest kvidde seg for å bruke pekefingeren.
En kristen hyrde trenger heller ikke bruke
den. Han skal bruke hyrdestaven så ikke
sauene faller utfor stupet. Som kristen organisasjon har vi kanskje ikke en hyrdestav. Men
vi kan sette opp varselskilt og store skilt som
viser hvor veien går. Og vi kan til og med gå
sammen med noen for å lede dem inn på den
rette, gode og velsignede veien som fører til
faderhuset.
Arbeidermøtet 2014
Sendebod i staden for Kristus
– kva inneber det?
Av Ingrid Helland
Utdrag frå bibeltimen til Paul Mattis Nørstebø, under arbeidarmøtet
til Den indre Sjømannsmisjon.
I syndefallet vart mennesket syndig av natur, vende
seg bort frå Gud og vart sjølvstendig. Berre eit
syndfritt menneske vil klare å sone for syndefallet,
men slike finst ikkje. Kun Jesus som var 100% menneske og 100% Gud kunne sone for oss. Då Jesus
døydde for oss, sona han ikkje berre for syndene
menneska hadde gjort, men også for dei syndene
menneska kom til å gjere. Dermed fører trua på
Jesus til frelse (den objektive forsoningslæra).
2. Kor. 5,17-19: «Nei, om nokon er i Kristus, er han
ein ny skapning. Det gamle er borte, sjå, noko nytt
har vorte til! Men alt dette er av Gud, han som ved
Kristus forsona oss med seg og gav oss forsoningstenesta. Det var Gud som i Kristus forsona verda
med seg, så han ikkje tilreknar dei misgjerningane
deira, og han tiltrudde oss ordet om forsoninga».
Sendebod i Kristi stad. Kven gjeld dette? I starten
av 2. Kor. 5,20 kan vi lese: «så er vi no sendebod
for Kristus.»
Sendebod kan oversetjast med læresveinar eller
vitne. Vi skal ikkje finne på noko å gå med. Vi
skal gå med ein beskjed. Det kan vi bl.a. lese om
i Mt. 28,18-20: «Då steig Jesus fram og tala til dei:
«Eg har fått all makt i himmelen og på jorda. Gå
difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp
dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage
ande og lær dei å halda alt det som eg har bode
dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge
verda står.»
Kva vert kravd av sendebodet? At ein er villig til
å gå. Jes. 6.8: Då høyrde eg Herrens røyst. Han sa:
«Kven skal eg senda, og kven vil gå for oss?»
Eg sa: «Eg! Send meg!»
Men først var det ei
erkjenning: Jes. 6.4-7:
«Ve meg! Det er ute
Paul Mattis Nørstebø
med meg. For eg er
ein mann med ureine
lepper, og eg bur i eit folk med ureine lepper, og auga
mine har sett kongen, Herren over hærskarane.»
Då flaug ein av serafane bort til meg. I handa
hadde han ei glo som han hadde teke med ei
tong frå altaret. Med den rørte han ved munnen
min og sa: «Sjå, denne har rørt ved leppene dine.
Di skuld er borte, og di synd er sona.»
I eit misjonsblad kunne ein lese: Vi har midlar.
Det er eit veldig behov ute i verda, men vi manglar
misjonsglød.
De ER mine vitne. Det som krevst er gjort. HAN
har fullbrakt det. Vi ER lys.
Kravet for å bli tilsett som sendebod i Kristi stad:
Mt. 5.3: «Sæle dei som er fattige i ånda, himmelriket er deira».
Oppdraget: få fleire sendebod så bodskapen skal
nå endå lengre ut. Vi får bere bud om det som Gud
har gjort ferdig. Misjon er å dele arven!
Misjon er dei brennande hjertes sak.
Vi har ein fiende, men han er beseira. Jesus har
fridd oss ut.
Herren vil sørge for sitt ord.
Vi må vere tru i det små. «Gjør det lille du kan,
der hvor Gud har deg satt.» (Sangboken nr. 716).
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
9
3000 27 51433
Leire i formerens hånd
Lik leiren som formes av formerens hånd
blir hvert et Guds barn av Den hellige ånd
arbeidet og stelt med, slik at det kan bli
i skjønnhet og styrke av største verdi.
Om formingsprosessen kan smerte og svi
så er den verdifull og nyttig, fordi
får Mesteren forme, få sjelen din ro.
Da økes din styrke. Da styrkes din tro.
Om du blir formet til kopp eller kar
kan nok bero på de evner du har.
Din Skaper Han ser nok hva du helst bør bli,
din skjønnhet og styrke, hvor du har verdi.
Slik leiren blir brent for å holde seg sterk
blir du tent i brann, det er Ånden sitt verk.
Så får du tjene, din neste til gavn –
og prise din Herre, og ære Hans navn.
H ÅKO N C . H A R T V E D T
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
11
Reportasjer
Om bord i Elieser
«Sangkameratane» frå Åsane.
Av Ingrid Helland
8. januar ønskte Ingolf Solsvik velkommen til møte om bord i Elieser. Ein roleg januarkveld
ute i Øygarden (Vik) nord for Bergen.
«Sangkameratane» frå Åsane kunne vera glade for
at det var vindstille, slik at det var mulig å reisa
heim igjen same kvelden. Når det stormar som
verst, blir nemleg Sotrabrua stengt for all ferdsel.
Solsvik leia med ein lett og god tone, samtidig som
han la alvoret innover forsamlinga med orda frå
Rom. 14.10b-12. Vi skal gjera rekneskap for kven vi
har vore og kva vi har gjort, og vedkjenna at Gud
er Gud. Det som eg har i skuld er betalt av Jesus.
Har eg ordna meg slik at eg går fri i dommen?
Til velsigning
Mannskapet stilte opp med den gode og kjære
Eliesersongen, og forsamlinga song med.
«Sangkameratane» gledde dei frammøtte med dei
12
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
gamle, evangeliske songane, som ein i møtelyden
uttrykte det. Det vart til velsigning!
Alt du treng
«Nåden og sannheten» var temaet i sangevangelist Paul Mattis Nørstebø sin tale. Han innleia
med sitat frå salmen «Nærmere deg min Gud»
av Sarah Adams: «Nåde er all din vei, oppad den
fører meg». Verda tørstar etter nåde, er det sagt.
Kva er vårt verkelege behov? Nørstebø viste til 2.
Kor. 9.8, til han som kan gi alle gåver i rikt mål.
Verdas største behov er eit personleg kristenliv.
Nåden er alt du treng for livet og døden. Nåden er
Guds uforskyldte kjærleik i Jesus Kristus. Han gav
son sin: Joh. 3.16. - Takk, Jesus, at du både ville og
kunne stiga ned i vår nød! AMEN.
Reportasjer
vik,
F.v.: Astrid Indrebø Greve, Kåre Tors
Nora Indrebø og Borghild Nesse
To av mannskapet på Elieser:
Reidun
Aspelund og Sigurd Medhau
g.
Ein kaffitår
Eit møte om bord i Elieser består også av ein kaffi­
tår med litt attåt, og av utlodning. Slik også denne
kvelden.
Dette var det første møtet i ein serie på tre, der ute
i Vik i Øygarden. Alle tre kveldane med mykje folk
og gode møtesamlingar.
Ferda vidare
Ferda vidare gjekk til Holberkaien i Bergen. Der låg
båten i to dagar. Begge dagane var det godt oppmøte.
Folk kom både frå Bergen og frå distrikta rundt.
På sang- og musikkmøtet søndag, deltok manns­
koret XtraLars frå Bergen Frikirke. Dei gleda
oss med sin friske og gode acappella-sang (utan
akkompagnement av instrument). Frå mann­skapet
deltok Reidun Aspelund og Sigurd Medhaug med
sang, og Paul Mattis Nørstebø både sang og talte.
I februar er Elieser 6 i kretsane Møre og Romsdal
og Trøndelag. Sjå seilingsplan s. 26 eller heimesida
til Den indre Sjømannsmisjon dism.no.
Ingolf Solsvik leia med ein lett og god tone.
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
13
Reportasjer
Olaus, den gode hjelper
Av Eldbjørg Dahling, Trondheim
Olaus har vært til god hjelp for mange. Det
er ikke alltid en behøver å spørre en gang.
Hvis Olaus skjønner at noen har behov for
hjelp, så hjelper han så godt han kan.
Alle har behov for et medmenneske som bryr seg av
og til, men ikke alle har det. Verden har god bruk
for slike som Olaus Hakkebo, det er altfor få av slike
som han. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre
noe. Derfor håper jeg at presentasjonen av Olaus
kan virke som inspirasjon og motivasjon for flere.
Olaus ble født på Titran for 82 år siden som
yngste­mann i søskenflokk på fem. Jeg tok det som
en selvfølge at alle «gutan» på Titran ble fiskere,
men det ble ikke Olaus; han ble baker! Fra 10-års
alderen, hjalp han onkelen sin i bakeriet. Etter
konfirmasjonen ble han lærling i bakeriet. Etter
fastlagt læretid, gikk turen til Trondheim for å
avlegge svenneprøve som baker og konditor.
Da kunne det se ut som livsløpet var lagt:
Etterhvert overta bakeriet til onkelen, og drive
bakeri på heimplassen.
14
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
Amors piler
Slik gikk det ikke. Da Olaus var i Trondheim
for å ta svenneprøven, var Lolly, ei ungjente fra
Steinkjer, på besøk i Trondheim. De to traff hverandre og ble så ettertrykkelig truffet av Amors
piler at kjærligheten er like sterk i dag.
Etter militærtjeneste og middelskole på Stjørdal,
gifta Lolly og Olaus seg og slo seg ned på Steinkjer.
Olaus arbeidet som baker og to barn ble født.
Solgte alt
Olaus hadde en god kamerat som var misjonær på
Grønland og gjennom han fikk Olaus førstehånds
kjennskap til forholdene der.
Han fikk ikke Grønland ut av tankene, og etter
å ha veid for og imot, bestemte han seg for å
spørre Lolly om hun kunne tenke seg og flytte til
Grønland. Lolly hadde ingen motforestillinger. De
solgte alt de eide og reiste med de to barna, Olav
på tolv år og Rutt på åtte.
De slo seg ned i byen Aasiaat, som ligger litt
nord for hovedstaden Nuuk (Godthåb).
Reportasjer
Grønland
Familien Hakkebo kom til Grønland i 1967. Det
første de gjorde var å bygge hus. I tillegg til å være
bolig for familien, var det misjonsstasjon, barneheim og trykkeri. Det er umulig å si hvor mange
barn som bodde på barneheimen. Behovet for seng
og mat kunne variere fra dag til dag, og dørene på
misjonsstasjonen sto åpne nesten døgnet rundt, for
det var ikke uvanlig at noen trengte husrom om
natta også. Alkoholmisbruk var et stort samfunnsproblem, noe som i første rekke gikk utover barna.
Hvis far kom heim full og krakilsk, kunne mor og
barn søke tilflukt til Olaus. Hvis barna hadde det
vanskelig heime, kunne de alltid gå på misjonsstasjonen og gjøre lekser, eller leke. Mat kunne de
også få, pengene som skulle ha gått til mat heime,
kunne ofte gå til øl i stedet.
Til å begynne med var grønlenderne litt skeptiske til familien Hakkebo. Grønland fikk ikke
indre selvstyre før i 1979, og innflytterne var som
oftest danske myndighetspersoner som håndhevet
lov og rett, ofte med hård hånd. Men etterhvert
som folk forsto at Hakkebo-familien kom som
venner, ble de godtatt.
Det grønlandske språket er ikke lett å lære.
Familien kunne få hjelp av tolk, og det var nødvendig i begynnelsen. Å kommunisere med tolk
gir ikke den samme kontakten og nærheten med
folk som de du snakker direkte med. Ungene lærte
språket fort og følte seg snart heime på Grønland.
De to eldste flytta til Danmark etter grunnskolen
for å ta videre utdanning. Olaus ga opp lære ved
hjelp av bøker. Han lærte språket etterhvert ved og
omgås eskimoer, og å lytte når de snakka sammen.
I lommeboka var det aldri mye penger, noen
ganger kunne den være helt tom. Olaus tok nattevakter på sjukeheimen. Det hjalp litt både på økonomien og språkkunnskapene. På sjukeheimen
lærte han også å lage perlebroderi, en hobby som
han enda holder ved like.
En gang var det verken mat i matskapet eller
penger i lommeboka. Mens mor og far Hakkebo
satt og diskuterte, «hva gjør vi nå?», kom Olav,
sønnen på at det var visst tid for å sjekke postkassen.
Er det slikt som kan kalles «et under»? I post­
kassen lå det en melding om at det var kommet en
gave på 1000 kr, til drift av misjonsstasjonen. Det
kunne være smått mange ganger, men de klarte seg.
Heim til Titran
Etter 22 år på Grønland flytta familien heim til
Norge i 1989. Årene på Grønland hadde gitt dem
lærdom, livserfaring og kanskje et nytt syn på
mange ting.
De bodde en tid både i Trondheim og på
Steinkjer, men det var først etter at de hadde flytta
til Titran at de følte seg riktig heime. Da var Olaus
58 år, og det var lenge igjen til pensjonsalderen.
Han er glad i mennesker og liker å ha folk rundt
seg, og han jobbet både på asylmottaket, sjukeheimen og fabrikken på Titran og trivdes. I dag
er Olaus 82 år og velsignet med god helse og har
dagene fullt besatt.
Snekkerkyndig
Fiskarheimen på Titran ble bygd av Den Indre
Sjømannsmisjon i første halvdel av 1900-tallet, og
trengte vedlikehold. En snekkerkyndig mann med
snekker og sag var ikke nok, det trengtes penger
til materiell, mange penger. Olaus fiksa det også,
han starta brukthandel i kjelleren, og den er godt
besøkt, særlig om sommer
Full av alt
Nå er kjelleren så full av alt mellom himmel og
jord, at han måtte sette opp i lita bu utafor for
å få plass til bøkene. På skiltet ovafor døra, står
det BOKBUA, og der sitter Olaus ofte, han liker å
lese, særlig reiseskildringer. I sommerhalvåret får
man kjøpt kaffe og nystekte vafler i første etasje,
og trenger du overnatting, får du leid et rom på
Fiskarheimen til en overkommelig pris.
For ett års tid siden, var det nødvendig å skifte
tak på Fiskarheimen, da satte Olaus i gang et stort
loddsalg for å finansiere taket. Han reiste rundt på
Frøya og solgte lodder.
For slik er Olaus Hakkebo; han hjelper hvis
han skjønner at noen har behov for hjelp, og det
kommer både enkeltpersoner og misjonen til gode.
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
15
Reportasjer
ik,
Foreninga «Havlys», f.v. Hans Isak Røsv
heim.
Blind
ann
Herm
og
land
Ytter
Arne
Leif
Stor sang- og musikkveld på Vigra
Bedehuset på Vigra fylt opp med lyttande folk
Av misjonssekretær André Sætre
Laurdag 14. desember inviterte dei tre ungdomane i den nye foreninga «Havlys», til stort
sang- og musikkmøte på Vigra bedehus.
Ungdomane i 17-årsalderen hadde fått med
både «Sunnmørsguttene», «Adonai» og «Elieser­
kameratene». I tillegg sang også ung­
domane
i «Havlys». Huset vart etter kvart fullt av folk som
gjerne ville høyre både song og tale.
Liten kristen basiskunnskap
Arnvid Brandal heldt ei god andakt, der han tok
utgangspunkt i 1. Mosebok kap. 1.
Han peika på kor liten kristen basiskunnskap
vår generasjon har i forhold til tidlegare. Sjølv
dei enklaste ting som kvifor vi feirar påske og
16
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
pinse er det svært få som kan svare på. Tidlegare
generasjonar lærte mykje om kristendommen
både i skulen og i konfirmantundervisninga.
I tillegg lærte dei bibelvers og salmar. No har det
i mange år vore lite av dette. Det gjer at Noreg
må kristnast på nytt, ikkje berre born og unge,
men faktisk treng vaksne mykje opplysning
om det frigjerande evangeliet om Jesus Kristus.
Han understreka også kva tid me lever i, og mange
teikn tyder på at Kristus snart hentar heim si
menigheit. Derfor må vi satse tid, pengar og krefter på evangelisering.
Reportasjer
«Elieserkameratene» frå
Herøy.
tår av om lag
«Sunnmørsgut tene» bes
et.
rikt
dist
frå
nn
ma
30
Innleving og varme
«Sunnmørsguttene» består av om lag 30 mann
frå distriktet som syng songar med sentralt evangelisk innhald, og dei song med kraft og fylde.
«Elieserkameratene» er ei gruppe med menn
og kvinner frå Herøy, som vart skipa etter at
dei hadde vore med «Elieser 6» på møtetur. Dei
framførte også kjende musikklagssongar med inn­
leving og varme.
Dei seks karane i «Adonai» er frå Giske kommune, og Arnstein Ytterland, tidlegare skipper
på «Elieser 6», er også med og syng og spelar gitar
i gruppa. Det var fin evangelisk song også frå dei.
Takka vere ungdomane i foreninga «Havlys»,
kom det denne kvelden inn ein kjempefin kollekt
til betelskipet «Elieser 6»; netto kr 13.200,–.
Ungdomane er glade for at mange tok imot innbydinga til songmøtet, og ikkje minst for det fine
beløpet dei kunne sende til «Elieser 6».
Misjonssekretæren var sjølv til stades på møtet,
og er svært imponert over den iver ungdomane
har for «Elieser 6» og Den indre Sjømannsmisjon.
I desse dagar gler dei seg til at betelskipet skal vere
i Ålesund. Då kan dei få vere med på møta om bord.
«Havlys»
Ungdomane i «Havlys» song dei gode gamle songane med godt evangelisk innhald. Slike songar
som: Min Jesus lever, Hele himmelen, I Herrens
hender m.fl.
I tillegg hadde dei sett i sving både foreldre,
besteforeldre og andre medhjelparar som laga til
rikeleg mat og kaffi til møtet.
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
17
Reportasjer
Sangevangelist Paul Mattis Nørstebø i
Å bedehus på Rom i Lyngdal. Preken
lørdag var ut ifra Joh. åpenbaring 3,20:
Se, jeg står for døren og banker. Det er
også et ord om bønn. Bønn er å lukke
Jesus inn i vår nød.
En god tradisjon
Tekst: Aslaug Vinje og Paul Mattis Nørstebø Foto: Berith Gjertsen
Førjuls-møteuke for Elieser med Paul Mattis Nørstebø, er blitt en god tradisjon.
Møteuka holdes i Å bedehus i Lyngdal, og ble i sin tid startet av
Berith og Agnar Gjertsen. Paul Mattis Nørstebø og Berith og
Agnar Gjertsen var med også på fjorårets møteuke, 10.–14. desember 2013.
18
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
Reportasjer
Trivelig bordfellesskap.
Agnar Gjer tsen
og
Nørstebø sang Paul Mat tis
under møten
e.
Det var koldtbord / «julebord» etter møte
t på lørdag. Den smilende til høyre er Sigbj
ørn Gabrielsen,
lærer ved Kristen Videregående skole i
Lyngdal. Gabrielsen er ofte ute på møte
r med sin bassgitar
sammen med Berith og Agnar Gjert sen.
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
19
Fritt ord
Liv Kjersti S. Thoresen
Liv Kjersti S. Thoresen er generalsekretær i Menneskeverd.
Organisasjonens hovedoppgave er å styrke bevisstheten om
menneskets verdi før det er født, ved alvorlig sykdom og
funksjonsnedsettelser og ved livets avslutning.
www.menneskeverd.no
Et samfunn med plass til alle
Av Liv Kjersti S. Thoresen
De siste årene har vært preget av debatten rundt
tidlig ultralyd og sorteringssamfunnet. Det har
også vært et viktig fokus i Menneskeverd. Ap og
Frp foreslo i 2011 å tilby alle gravide en ultralyd også
i uke 12. Fageksperter kan ikke påpeke tilstrekkelig
helsenytte ved bruk av undersøkelsen. Verken for
mor eller barn. Så hva dreier dette seg om?
Tilhengerne av tidlig ultralyd hevder kvinnen har
rett til å vite og at tilbudet dreier seg om like rettigheter uavhengig av hvor man bor og økonomi.
Det skal ikke være forskjell på folk. Flere har også
påpekt at det er stor forskjell mellom det å få vite
og det å velge bort. Motstanderne av tidlig ultralyd er bekymret for at et økt antall levedyktige
barn med Downs Syndrom skal bli valgt bort. De
i Norge som får vite at barnet har Downs i dag,
velger i ni av ti tilfeller abort. Hva skjer dersom
alle får vite?
Kanskje noe av det som vi har sett i Danmark, som
har tilbudt tidlig ultralyd til alle gravide fra 2004?
20
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
Der har antall fødte barn med Downs syndrom
falt drastisk. I 2012 ble det født kun 23 barn med
Downs, det viser de nyeste tallene fra dansk sentralregister. Dette er det laveste tallet noensinne.
Før tilbudet om tidlig ultralyd ble tilgjengelig
for ti år siden, ble det årlig født omkring 60 barn
med kromosomfeilen. I 2012 ble det født 57 916
barn i Danmark. Det betyr at andelen som fødes
med Downs syndrom utgjør i underkant av en
halv promille av det totale antallet. Utviklingen
de siste årene viser dermed at realiteten for at det
ikke lenger fødes barn med Downs i Danmark, er
faretruende nær.
Det er noe særegent i det å velge bort et barn som
i utgangspunktet var ønsket når det oppdages
sykdom eller avvik hos fosteret. Det er et stort antall
ønskebarn som velges bort i Norge i dag grunnet
dette. Kanskje vil personlige og ærlige historier fra
de av oss som har diagnosene og de nære rundt
kunne endre denne utviklingen? Marte Wexelsen
Goksøyr er en av de som har sagt ifra. Foreldrene
Fritt ord
til lille Ludvik som ble hetset på Facebook fordi
han har Downs syndrom, hører også til kategorien
mennesker med modige stemmer.
Sortering har etter hvert blitt et betent begrep.
Sortering blir sett på som noe følelsesløst og systematisk. Hvordan kan man finne på å bruke et slikt
begrep i en debatt som dreier seg om mennesker?
Ved å benytte et slikt begrep blir vi beskyldt for å
grave dypere skyttergraver og polarisere debatten. Men faktumet er at et statlig finansiert tilbud
om tidlig fosterdiagnostikk, kan av mange av oss
oppfattes som et ytterst beregnelig og systematisk
tiltak. Da er kanskje talen om sorteringssamfunnet noe mer en pompøs retorikk med anklage. Det
er snarere et faktum.
Inkludering og mangfold er viktige og velbrukte
ord i den offentlige samtale og i god politikk. Et
samfunn med plass til deg og meg. Et samfunn
med plass til alle. Men er det egentlig slik? Med
dagens utvikling kan en spørre seg – hvor perfekt
må en tilslutt være for å bli født? Avansert genteknologi vil gi oss stadig større kunnskap om barnet
i magen fra start. Hva vil vi gjøre med denne
kunnskapen? Vi må diskutere de etiske gråsonene,
være forberedt på de kommende utfordringer og
forvalte ny kunnskap på en god måte.
Derfor er det så viktig å være tydelig nå. I vår foregikk det en het politisk diskusjon i de rødgrønnes
rekker rundt bioteknologiloven. Senterpartiet
med Liv Signe Navarsete og Kjersti Toppe i spissen, satte som kjent ned foten for tidlig ultralyd
til alle kvinner. Men debatten er langt fra over.
I mars 2013 ble det kjent at Universitetssykehuset
i Tromsø søkte Helsedirektoratet om tillatelse om
bruk av den såkalte NIPD-blodprøven. Det er en
blodprøve som på en enklere og billigere måte
kan finne foster med Downs syndrom og andre
kromosomavvik fra den 10. uke i svangerskapet.
Bioteknologinemda skal nå vurdere søknaden.
Mye tyder på at Universitetssykehuset vil få grønt
lys. – Det er ikke mulig å si nei til en metode som
er mindre risikofull og mer presis enn metoder
som brukes i dag, sa tidligere leder Lars Ødegård
i Bioteknologinemnda om NIPD-saken.
I slike prosesser må vi alle gjøre vårt for at det
skal være etikken og ikke teknikken, som
styrer. Menneskeverd jobber for å verne om
menneskelivet fra befruktningen til en naturlig
død. Organisasjonens hovedoppgave er å styrke
bevisstheten om menneskets verdi før vi er født,
ved alvorlig sykdom og funksjonsnedsettelser
og ved livets avslutning. Menneskeverds arbeid
bygger på det kristne menneskesynet og Lejeuneerklæringen. De sier begge at alle mennesker er
like mye verdt, fra befruktning til en naturlig død.
Vi må kjempe for det samfunnet vi ønsker oss, et
samfunn hvor du og jeg som mennesker er unike
og ukrenkelige, helt uavhengig av egenskapene vi
har. Et samfunn som ikke setter prislapp på mennesker, et samfunn med plass til alle.
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
21
Då Gud greip inn
I denne spalta utfordrar vi lesarane våre til å senda inn historiar frå dagleglivet der Gud heilt konkret har
gripe inn. Har du ei historie vi kan bruka, kan du senda den på e-post til: [email protected], eller per brev til:
Trygg Havn v/ Ingrid Helland, Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen.
Den «bøse Ovan» fra Setesdal
Fra boka «Takk at også jeg fikk være med» av Gunnar Hamnøy, Lunde Forlag AS, 2009
– Det nytter ikke for meg. Slik tenkte jeg mange ganger. Livet mitt var preget av helt andre
interesser enn det å tenke på Jesus og Gud.
Jeg vokste opp i Byglandsfjord, ei bygd i Setesdal.
Det var sjelden jeg var innom kristne møter
i oppveksten. Ungdomstida mi var for det meste
preget av fest og moro, og når noen skulle ordne
opp i kameratgjengen, var det ofte jeg som måtte
gjøre det, stor og sterk som jeg alltid har vært.
Jeg ble kalt for «den bøse Ovan (bamsen)»
i bygda. Derfor var det jeg som måtte stille opp
når det var spørsmål om en slåsskamp. Om
jeg ikke ville, trodde de andre det var noe galt
med meg, så det vågde jeg ikke. Derfor måtte
jeg alltid stille opp, og jeg har gitt mange bank
og fått noe bank selv også, smiler Jan Ove.
- Jeg har ofte sagt at jeg slår bare en gang. Som
du forstår, det var ikke mye som lignet på et
kristenliv i oppveksten min. I hele min yrkeskarriere har jeg kjørt trailer, å være sjåfør
22
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
har vært livet for meg. Jeg kjører fast rute
mellom Oslo, Kristiansand og Stavanger, for
Veøy bil, et transportfirma fra Romsdalen.
Jeg giftet meg med ei jente fra Vennesla som
heter Mariann, og hun var en kristen. Det
kunne ikke være lett for henne å leve som kristen sammen med meg, slik jeg var før jeg møtte
Jesus, sukker Jan Ove. – Jeg følte meg ofte som
en stor drittsekk, så umulig at det neppe var noe
håp for meg om å bli frelst. Jesus ville ikke ha
noe med meg å gjøre, tenkte jeg ofte. Du forstår,
livet mitt var ikke slik jeg visste det burde være.
Vi har tre barn, to gutter og ei jente. Selv om jeg
ikke var en kristen selv, ville jeg svært gjerne at
barna mine skulle bli kjent med Jesus og vokse opp
og bli som mor, forteller han videre. – Jeg har vært
med barna på søndagsskole. Jeg hadde i lengre tid
Då Gud greip inn
hatt det svært vanskelig med meg selv. Det var trist
og svart inne i meg. Det var personlige ting med
meg selv og jobben som slet på meg.
På en av mine mange turer i Oslo, satt jeg ensom
i førerhuset i lastebilen sent om kvelden, på en parkeringsplass. Jeg satt der, stor og sterk. Bamsen
fra Dalen, kalte gutta på jobben meg for. Ute var
det mørkt og kaldt, slik var det også inne i meg.
Da opplevde jeg noe underlig. Jeg mener om
meg selv at jeg er svært nøktern. Men det kom et
sterkt lys mot meg. Det var som om jeg var inne
i en lys tunnel med et enda sterkere lys i enden.
Og lyset strømmet imot meg. Det gav meg en
sterk varme i hele kroppen. En underlig opplevelse. Og så fikk jeg en forunderlig fred og ro.
Jeg opplevde det som om det var Jesus selv som kom
til meg og ønsket at jeg, «drittsekken fra Dalen»,
skulle få komme til ham med all min synd og skyld,
og han ville slette ut alt. Jeg skulle få være hans barn
akkurat slik jeg var! Tenk, jeg skulle få komme
til Jesus og bli frelst! For et øyeblikk! For en dag!
Dette er det største jeg har opplevd i mitt liv. Der
og da visste jeg at jeg hadde fått et møte med Jesus
og blitt frelst. Tenk, jeg som trodde at det ikke var
håp, og at det ikke var mulig for meg å bli frelst,
slikt et liv jeg hadde levd! Så kommer Jesus til meg
på en parkeringsplass i Oslo. Det kan vel være at
noen Guds ord nådde inn til meg da jeg var med
barna mine på søndagsskolen, smiler Dølen.
– Da jeg kom hjem til kona og barna, måtte jeg
bare fortelle om dette store og utrolige som jeg
hadde opplevd i Oslo. Jeg bare gråt av glede over
at det var mulig for meg å bli en kristen. For kona
mi ble dette et stort øyeblikk, det var som om noen
brikker kom på plass for henne også, som hun sa.
Neste dag måtte jeg på bygda og lete opp venninnene til kona mi. Jeg visste at de i lang tid
hadde snakket med Jesus om at Han måtte møte
meg og vekke meg opp på en slik måte at jeg
også kunne forstå at jeg måtte bli frelst. Derfor
måtte jeg oppsøke dem og fortelle om det som
hadde skjedd i livet mitt og takke for forbønn.
Det ble jubel og glede over Guds kraft og makt.
Jeg var omsluttet av forbønn. Det er helt fantastisk å oppleve hvordan kristenflokken har tatt imot
meg. De kristne er ikke slik jeg tenkte.
I dagene som kom, ville jeg fortelle de andre
på jobben om det som hadde skjedd med meg.
Men det var ikke lett for dem å tro at jeg var
blitt en kristen. – Nei, dette er ikke tilfelle,
du bare tuller, sa de. Det at Dølen var blitt en
kristen, var helt utrolig for kameratene mine.
Jeg måtte fortelle dem at Dølen er Dølen, jeg er den
samme som før, jeg har humør og humoristisk sans
som før. Tro meg, det har skjedd noe med meg. Jeg
har fått fred med Gud. Gud har tilgitt alle mine
synder. Det er dette som er så stort for meg. Jeg har
fått en indre ro. Dette manglet jeg før.
Trailermiljøet er et tøft og trivelig miljø. Vi
har vår egen måte å leve på. Nå har jeg Bibelen
og bønne­bok med meg i lastebilen. Her henter jeg
kraft hver dag. Det er sterkt og godt. Det trengs,
for jeg har mange og tøffe utfordringer med en
arbeidsdag på hjul.
Jeg er så glad for at jeg har funnet den rette
veien, veien til fred med Gud. Hjemmet mitt er
nytt, barna mine er trygge og harmoniske. Vi
har det godt sammen, jeg og kona og alle hennes
venner i det kristne fellesskapet. Dette er det beste
som har hendt i mitt liv.
Nå ønsker jeg inderlig at andre som har det slik
jeg hadde det, kunne komme til Jesus og bli frelst.
Ikke vent, slik jeg gjorde. Jesus venter på deg!
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
23
Vil du være med og gi en gave til
KOMBIDAMPER-PROSJEKTET?
I forbindelse med fiskesesongen
på Røst, blir det laget mye mat på
fiskar­heimen Havly.
Det hadde lettet arbeidet veldig
med en KOMBIDAMPER!
Kontonnr. 4509 24 79300
En herlig romferd
SANG: Ragnar K. Hansen
PRIS: kr 180,–
BESTILLING AV CD:
Ragnar K. Hansen
Austlivegen 2
6260 Skodje
Tlf.: 922 18 564
24
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
Borgund Folkehøgskole: www.borgund-fhs.net/bbb.html
LANDSMØTET 2014
Den indre Sjømannsmisjon sitt landsmøte blir på Borgund
Folkehøgskole, i tiden 26.–29. juni 2014.
Borgund Folkehøgskole ligger idyllisk til med kort vei til både
sjø og fjell. Til Ålesund sentrum er det 20 min. med bil eller buss.
Skolen har overnattings­kapasitet til ca. 120 personer, med dusj og
toalett på alle elevrom.
Det blir opplegg for barna under landsmøtet.
Vi kommer tilbake til program, priser og påmeldingsfrist, men
sett av dagene allerede nå.
Velkommen til landsmøtet!
BUSSTUR TIL LANDSMØTET
Dersom det er nok påmeldte, blir det busstur fra Karmsund krets
via Bjørgvin krets til lands­møtet på Borgund Folkehøgskole. Avreise
25. juni. Vi er tilbake i Bjørgvin/Karmsund mandag 30. juni (én
overnatting hver vei).
Dersom du er interessert i å være med på bussturen: Ta kontakt
snarest på tlf. 906 87 847 (Georg Kallevåg).
Vi kommer tilbake med mer spesifisert program for turen i neste
utgave av Trygg Havn.
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
25
Seilingsplan
Februar:
Møre og Romsdal krets:
Namdal krets:
01.–02.: Fosnavåg. Fiskerheim. Eget opplegg.
01.: Hyggekveld kl.19.00
02.: Møte kl. 19.00
03.–16.: Ålesund. Fiskerheim. Eget opplegg.
05.: Formiddagstreff kl. 11.00
06.: Møte kl. 19.00
08.: Hyggekveld kl. 19.00
09.: Møte kl. 19.00
12.: Formiddagstreff kl. 11.00
13.: Møte kl. 19.00
15.: Hyggekveld kl. 19.00
16.: Møte kl. 19.00
17.: Vestnes: Møte kl. 19.00: Dagfinn Sandal
18.–19.: Misund kl. 19.00: Dagfinn Sandal
20.: Elnesvågen kl. 19.00: Dagfinn Sandal
21.: Smenes/Averøy kl. 19.00: Dagfinn Sandal
22.: Veidholmen: Hyggekveld kl. 19.00
23.: Veidholmen: Møte kl. 19.00.
03.: Lauvsnes: Basar kl. 18.00: Gudmund Eikrem
04.: Lauvsnes: Møte kl. 19.00: Gudmund Eikrem
05.: Jøa: Møte kl. 19.00: Gudmund Eikrem
06.: Rørvik: Møte kl. 19.00: Gudmund Eikrem
Trøndelag krets:
24. Kyrksæterøra
25. Fillan
26. Kvithyll
27. Brekstad
28. Åfjord
Mars:
01. Åfjord
02. Sandviksberget
Gavebarometer
Telefonnumre og e-post
for ev. kontakt:
Betelskipet M/S «Elieser 6»:
Mobil 913 74 211. E-post: [email protected]
Bjørgvin krets: Misjonssekretær Truls Nygaard.
Mobil 909 25 642
E-post: [email protected]; [email protected]
Møre og Romsdal krets:
Misjonssekretær André Sætre
Mobil 900 54 587. E-post: [email protected]
Trøndelag / Namdal krets:
Misjonssekretær Gudmund Eikrem.
Mobil 900 12 345
E-post: [email protected]
Koordinator: Tor Øyvind Sandaker
Den Indre Sjømannsmisjon/Betelskipet M/S «Elieser 6»
Tlf. 55 34 93 14 (ordinært onsdager). Mobil 411 03 087.
E-post: [email protected]
400000
360000
320000
2012
280000
240000
Gaver per 31. desember 2012
200000
160000
120000
2013
80000
40000
Gaver per 31. desember 2013
26
Trygg Havn - nr. 2 - 2014
0
k
ve
Ga
er
nd
ale
ser
e
Eli
«
ve
Ga
6»
ISM
D
ve
Ga
n
av
gH
kk
sti
Inn
g
Try
en
av
eg
Jul
en
av
g
ter
Vin
rt
Vå
v
ho
Be
en
av
en
av
rag
st
Ek
erg
mm
So
er
toff
s
Hø
d
Ne
d
jel
dg
me
Reiserute
Dagfinn Sandal:
Paul Mattis Nørstebø:
Ragnar Hansen:
Uke 6:
Uke 7: Uke 8:
Uke 9:
Uke 10:
Uke 6:
Uke 7: Uke 8:
Uke 9:
Uke 10:
Uke 6:
Uke 7: Uke 8:
Uke 9:
Uke 10:
Bjørgvin
Fri
Møre og Romsdal
Møre og Romsdal
Fri
Møre
Fri
Namdal og Trøndelag
Namdal og Trøndelag
Fri
Stamsund
Stamsund
Stamsund
Fri
Disponibel
Trygg Havn
–Tid ende for Den
indre Sjøm anns
misjo n nr. 1 –
2014 – 126. årga
ng–
Gi Trygg Havn i gave eller abonner selv!
Årsabonnement kr 350,–
Bladet kommer ut med 12 nummer i året.
Inneholder reportasjer, intervjuer, Fritt ord, andakter m.m.
G od t ny tt år
!
Utenl an ds ke
sj øfol k m ed
no rs ke st ri
kk el ue r
side 8
Ønsker du å abonnere kan du benytte skjemaet nedenfor.
Navn:������������������������������������������������������������������������������������������������������������
Adresse:���������������������������������������������������������������������������������������������������������
Telefon:����������������������������������������������������������������������������������������������������������
Send kupongen til Trygg Havn v/Ingrid, Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen
eller e-post til [email protected], eller på tlf.: 55 34 93 18.
B
Retur:Trygg Havn
Postboks 1904 Damsgård
5828 Bergen
Historiebildet
4. januar 1999. Foreningen «Sjøsprøyt» på Ådland, Karmøy.
,
Fra venstre: Siv Elin Ve, Gitlaug Bakke, Anne Lise Olsen, Mariann Sjøen
Helene Aarhus, Jorunn Eikemo Hauge, Evelyn Eikemo Vikra.