Juridisk håndbok for innvandrere i Norge.pdf - Jushjelpa i Midt
Download
Report
Transcript Juridisk håndbok for innvandrere i Norge.pdf - Jushjelpa i Midt
Juridisk håndbok
for innvandrere
i Norge
1
Forord til andreutgaven av juridisk håndbok for
innvandrere.
Juridisk håndbok for innvandrere i Norge ble for første gang utgitt
i 2012. Denne andreutgaven er revidert på grunn av at lovverket
har gjennomgått noen endringer siden sist. Jushjelpa har også
tilføyd nye temaer som omhandler arv, diskriminering og
allmenngjorte tariffavtaler.
Denne utgaven av «juridisk håndbok for innvandrere» foreligger
også på polsk og engelsk.
Jushjelpa i Midt-Norge fikk innvilget prosjekttilskudd av IMDI i
2012 og 2013. Vi ønsket med dette å lage en håndbok med
rettighetsinformasjon som skal være spesielt rettet mot
innvandrere. På bakgrunn av at vi gir ut juridisk håndbok for
innvandrere gratis er vi helt avhengige av økonomisk støtte til
utgivelsen.
Håndboken er fullfinansiert med støtte fra Integrerings – og
mangfoldsdirektoratet (IMDI). Vi takker for at de har gjort
utgivelsen mulig.
Jushjelpa ønsker også å rette en takk til Bernhard Hyldmo, Erlend
Valle Pedersen, Even G. Larsen, Rikhard Haugen Lyng, Vegar Dalen
og Ingrid Jeanine Pfister. Vi ønsker også å takke Aksel Stumph og
Anette Børge-Ask for oversettelse av nye temaer.
Jushjelpa ønsker også å rette en takk til tidligere bidragsytere,
herunder Eline Raphaug, Marie Amundsen, Even G. Larsen, Rakel
Aalberge, Janne Kristiansen, Vegar Dalen og Ingrid Jeanine Pfister.
Vi bemerker at eventuelle feil i håndboken må rettes til Jushjelpa
ved epost: [email protected].
2
Vi er med dette stolte av å kunne presentere andreutgaven av
juridisk håndbok for innvandrere i Norge.
Illustratør: Adrian Finnanger
3
Innhold
4
Forord
Innhold
Kapittel 1: Arbeidsrett
1.1
Etablering av kontakt mellom arbeidssøkere og
arbeidsgivere ______________________________________________ 14
1.2
Arbeidstid og ansettelse ______________________________ 14
1.3 Forbud mot diskriminering ______________________________ 15
1.3.1 Hva er diskriminering? _________________________15
1.3. 2 Diskriminering i arbeidslivet. ____________________17
1.3.3 Særlige unntak innenfor arbeidsretten. ____________17
1.3.4 Ved ansettelsen. ______________________________18
1.3.5 Når arbeidsforholdet opphører. __________________19
1.3.6 Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ______19
1.4 «En arbeidstaker skal som hovedregel ansettes fast» _____ 20
1.5 Arbeidstid______________________________________________ 20
1.6
Innleie fra bemanningsbyrå ___________________________ 21
1.6.1 Likebehandlingsprinsippet ______________________21
1.7
Prøvetid ______________________________________________ 22
1.8
Lønn _________________________________________________ 23
1.8.1 Allmenngjorte tariffavtaler______________________24
1.8.1.1 Byggeplasser _______________________________25
1.8.1.2 Jordbruks- og gartnerinæringene _______________25
1.8.1.3 Ferie- og innhøstingshjelp _____________________26
1.8.1.4 Fast ansatte arbeidstakere ____________________26
5
1.8.1.5 Renholdsbedrifter ___________________________27
1.8.1.6 Skips- og verftsindustrien _____________________27
1.8.2
Ferie og feriepenger _______________________28
1.8.3
Råd ved uteblitt lønn _______________________28
1.8.4
Hvordan arbeidstaker kan slå arbeidsgiver konkurs
29
1.8.5
Rettigheter ved konkurs hos arbeidsgiver_______29
1.9
Oppsigelse ___________________________________________ 30
1.10
Avskjed ___________________________________________ 32
1.11
Krav på attest etter endt arbeidsforhold _____________ 33
1.12
Fortrinnsrett til ny stilling __________________________ 33
1.13
Rettigheter ved sykdom ____________________________ 33
1.14
Rettigheter ved arbeidsløshet _______________________ 35
1.15
Permittering _______________________________________ 35
1.16
Krav til forsvarlig arbeidsmiljø og tilrettelegging _____ 36
1.17
Arbeidstilsynets rolle _______________________________ 37
1.18 Borgere fra land utenfor EØS-området _________________ 38
1.18 Faglært: _____________________________________38
1.18.1 Fagutdannet tilsvarende videregående skoles nivå. _38
1.18.2 Fagbrev. ___________________________________39
1.18.3 Utdanning fra høyskole eller universitet. __________39
1.18.4 Spesielle kvalifikasjoner._______________________39
1.18.5 Skjerpet kompetansekrav______________________39
6
1.18.6 Relevans ___________________________________40
1.18.7 Krav om godkjenning eller autorisasjon for regulerte
yrker ___________________________________________40
1.18.8 Tilleggsvilkår – arbeid via en bemanningsbedrift ____40
1.18.9 Generelle krav ______________________________40
1.18.10 Forsker med egne midler _____________________41
1.18. 11 Tjenesteyter, utsendt arbeidstaker _____________42
1.18.12 Tjenesteyter, selvstendig oppdragstaker _________42
1.18. 13 Selvstendig næringsdrivende _________________43
1. 18.14 Nasjonalitetskokk __________________________44
1.18.16 Arbeidssøker som er nyutdannet eller forsker ____45
1.18.17 Norskopplæring for faglærte __________________46
1.18.18 Tilleggsutdanning for å få godkjent utdannelse i
Norge ___________________________________________46
1.18.19 Sjøfolk på utenlandske skip ___________________46
1.18.20 Arbeid på kontinentalsokkelen ________________47
1.18.21 Idrettsutøver og trener_______________________47
1.18.1.1 Grupper som er unntatt fra kravet om
oppholdstillatelse _________________________________48
1.18.1.2 Visumfrie arbeidssøkere med kompetanse som
faglært __________________________________________48
1.18.1.3 Enkelte tremåneders arbeidsforhold eller oppdrag 48
1.18.1.4 Enkelte 14 dagers oppdrag:___________________49
7
1.18.1.5 Torghandel én dag per måned ________________50
1.18.1.6 Diplomater________________________________50
1.18.1.7 Nordiske borgere ___________________________50
1.18.1.8 Enkelte kategorier sjøfolk på norske skip ________50
1.18.1.9 Enkelte kategorier sjøfolk på utenlandske registrerte
skip ____________________________________________51
1.19
Oppholdstillatelse etter EØS-regelverket ____________ 52
1.19.1 Hvem skal registrere seg? _____________________53
1.19.2 Meldeplikt for arbeidssøkende _________________53
1.19.3 Påkrevd dokumentasjon_______________________54
1.19.3.1 Arbeidstakere _____________________________54
1.19.3.2 Selvstendig næringsdrivende: _________________54
1.19.3.3 Person med tilstrekkelige midler ______________54
1.19.3.4 Studenter _________________________________55
1.19.3.5 Tjenesteytere______________________________55
1.19.3.6 Etablerere ________________________________55
2.1
Generelt _____________________________________________ 58
2.2 Ulike typer leiekontrakter ______________________________ 58
2.3 Du kan kreve å få skriftlig kontrakt _____________________ 59
2.4
Utleier kan ikke avtale seg bort fra husleieloven hvis det
er til skade for deg _________________________________________ 60
2.5
Utleierens plikter_____________________________________ 60
2.6
Leietakerens plikter ___________________________________ 61
8
2.7 Utvidelse av husstanden og fremleie ____________________ 64
2.8
Mislighold ___________________________________________ 65
2.9 Oppsigelse og opphør av leieforholdet - hevning________ 68
2.10 Tilbakelevering av leiligheten – rettigheter og plikter når
leieforholdet opphører______________________________________ 73
2.11
Kommunal bolig – bolig for vanskeligstilte___________ 74
2.11.1. Hvem regnes som vanskeligstilte? ______________74
2.11.2. Gjelder andre regler når man bor i en bolig for
vanskeligstilte? ___________________________________75
2.11.3Hvordan kan man få tildelt en kommunal bolig/ bolig
for vanskeligstilte?_________________________________76
2.12
3.1
3.2
Tvangsfravikelse av bolig ___________________________ 76
Generelt _____________________________________________ 81
Hva gjør du når du mottar en vare som lider av en feil
(mangel)? __________________________________________________ 81
3.3
Hva gjør du når du ikke mottar varen til rett tid?
(Forsinkelse) _______________________________________________ 87
3.4 Angrerett ______________________________________________ 88
4.1
Bruktbilkjøp i henhold til kjøpsloven – «som den er»-
forbeholdet ________________________________________________ 91
4.1.1
Innledning _______________________________91
4.1.2 Kontrakt ____________________________________91
4.1.3 Undersøkelser før man kjøper bil _________________92
4.1.4 Salgsmelding og omregistrering __________________93
4.1.5 Årsavgift ____________________________________93
9
4.1.6 Forsikring ___________________________________94
4.1.7 «Som den er»-forbeholdet ______________________94
4.1.8 Reklamasjon _________________________________95
5.1
Familieinnvandring ___________________________________ 97
5.1.2
Referanseperson __________________________99
5.1.3
Kravet til fire års arbeid eller utdanning. _______99
5.1.4
Krav til forsørgelse og bolig _________________100
5.1.5
tilfeller
Unntak fra kravet til fremtidig inntekt i følgende
102
5.1.6
Krav til tidligere inntekt ___________________102
5.1.7
tilfeller
Unntak fra kravet til tidligere inntekt i følgende
103
5.1.8
Krav om bolig ____________________________104
5.1.9
Mottatt sosialtjenester fra NAV _____________104
5.1.10
hensyn
Unntak på grunn av særlige sterke menneskelige
104
5.2
Samboere __________________________________________ 105
5.3
Fortsatt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag ___ 106
5.4
Oppholdstillatelse for barn under 18 år ______________ 106
5.5
Søknadsprosessen __________________________________ 107
5.6
Oppholdsrett etter EØS-regelverket _________________ 109
5.6.1
Familiemedlem av EØS-borger som bor i Norge _110
Registreringsordningen for EØS-borgere ______________110
10
Familieinnvandring med en EØS-borger for søkere som ikke er
EØS-borgere selv (oppholdskort) ____________________110
5.7
Hvilken ordning gjelder i ditt tilfelle? _________________ 112
5.7.1
Du er EØS-borger, og familiemedlemmet ditt som
bor eller skal bo i Norge er EØS-borger ________________112
5.7.2
Du er ikke EØS-borger, og familiemedlemmet ditt
som bor eller skal bo i Norge er EØS-borger ____________112
5.7.2.1 Du er EØS-borger og familiemedlemmet ditt som bor
eller skal bo i Norge er nordisk borger ________________113
5.7.3
Du er ikke EØS-borger og familiemedlemmet ditt
som bor eller skal bo i Norge er nordisk borger _________113
5.7.4
Du er nordisk borger ______________________113
5.8
Utvisning___________________________________________ 114
5.9 Et endelig vedtak ____________________________________ 115
5.10 Hva er en omgjøringsbegjæring _____________________ 115
5.10.1 Hva kreves i en omgjøringsbegjæring? __________116
5.10.2 Anførsler om helsemessige forhold _____________116
5.10.2.1 Fysiske lidelser ____________________________117
5.10.2.2 Psykiske lidelser __________________________117
6.1
Inngåelse av ekteskapet i Norge _____________________ 119
6.2
Forlovelse __________________________________________ 119
6.3
Ekteskapsvilkårene _________________________________ 119
6.4
Prøving av ekteskapsvilkårene _______________________ 121
6.5
Vigselen ___________________________________________ 122
11
6.6
Mangler ved ekteskapsinngåelsen ___________________ 122
6.7 Registrering av ekteskapet ____________________________ 123
6.8
Utenlandske ekteskap_______________________________ 123
6.9
Oppløsning av ekteskapet ___________________________ 123
6.10
Formuesforholdet mellom ektefellene _____________ 125
6.11
Delingen av formuen ved separasjon og skilsmisse_ 128
6.12
Fordelingen av ektefellenes eiendeler _____________ 130
6.13
Samboerforhold __________________________________ 131
7.1 Innledning ___________________________________________ 134
7.1.1 Slektens arverett ____________________________134
7.1.2. Barnas pliktdel ______________________________136
7.2
Ektefellens arverett _________________________________ 136
7.2.1 Ektefellens rett til å sitte i uskiftet bo ____________136
7.3 Samboerens arverett _________________________________ 137
7.3.1 Samboerens rett til å sitte i uskiftet bo ___________137
7.4 Arv etter testament ___________________________________ 138
8.1
Innledning _________________________________________ 140
8.2
Skaff oversikt over din gjeld _________________________ 140
8.3
Skaff oversikt over din egen økonomi ________________ 142
8.5
Lag dividendeoversikt _______________________________ 143
8.6
Ulike måter å løse gjeldsproblemer på _______________ 146
9.1 Fri rettshjelp _________________________________________ 150
Kontaktsliste: ____________________________________________ 156
12
Kapittel 1
Arbeidsrett
13
1.1
Etablering av kontakt mellom arbeidssøkere
og arbeidsgivere
NAV fungerer som et mellomledd som knytter kontakt mellom
arbeidsgiver og arbeidstaker i den hensikt å etablere et
arbeidsforhold. NAV gir bistand i arbeidssøkerprosessen, og du
kan også finne informasjon om ledige stillinger på NAV sine
nettsider.1
I regi av NAV arrangeres det jevnlig arbeidssøkerkurs. Ved å ta
kontakt med det lokale NAV kontoret, kan du melde deg på et slikt
kurs. Her får du blant annet tips om hvordan du skriver en
arbeidssøknad samt hvordan du kan forberede deg på et intervju.
Du kan velge å benytte deg av dette tilbudet eller prøve å komme i
kontakt med arbeidsgiver på egen hånd.2
Det eksisterer også arbeidsformidlere, som Adecco,
Bemanningshuset, Manpower o.l.
1.2
Arbeidstid og ansettelse
Ansettelse innebærer at det blir inngått en arbeidsavtale mellom
arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstaker har krav på skriftlig
arbeidsavtale uavhengig av arbeidsforholdets varighet og
stillingsprosent.3 Arbeidsavtalen skal blant annet inneholde en
beskrivelse av arbeidet, tidspunktet for arbeidsforholdets
begynnelse, oppsigelsesfrister, forventet varighet dersom
1
Se www.nav.no
2
Se f.eks www.finn.no, www.nav.no m.fl.
3
Se arbeidsmiljøloven § 14-5
14
arbeidsforholdet er midlertidig og lengde og plassering av den
avtalte daglige og ukentlige arbeidstid.
Før ansettelse blir som oftest den arbeidssøkende bedt om å
komme på intervju. Arbeidsgiver kan ansette hvem han vil, men
det gjelder et forbud mot diskriminering og usaklig
forskjellsbehandling.4
1.3 Forbud mot diskriminering
1.3.1 Hva er diskriminering?
Diskriminering innebærer at er person blir behandlet dårligere enn
andre personer på grunn av spesielle forhold. Forskjellsbehandling
på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge,
språk, religion eller livssyn er forbudt i Norge5. I tillegg er det også
et forbud mot diskriminering på grunn av kjønn6 og nedsatt
funksjonsevne.7 I tillegg har vi en lov som gir forbud mot
diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og
kjønnsuttrykk.8 Et felles ord på disse forholdene er
”diskrimineringsgrunnlag”.
4
Se aml §§ 13-1 og 13-3
5
Se Diskrimineringsloven § 4.
6
Se likestillingsloven§ 3
7
Se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 4
8 Se L21.06.2013 nr. 58 (diskrimineringsloven om seksuell orientering)
15
Diskriminering kan skje enten direkte eller indirekte. Direkte
diskriminering innebærer at en handling eller unnlatelse har som
formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn
andre personer i samme stilling. Det er altså selve handlingen som
er diskriminerende. Indirekte diskriminering skjer når en
tilsynelatende nøytral regel, betingelse, praksis, handling eller
unnlatelse fører til at noen blir stilt i en dårligere posisjon enn
andre. Her er det ikke selve handlingen i seg selv som
diskriminerer, men følgene av handlingen er likevel at en beskyttet
gruppe mennesker blir diskriminert. Dette er nesten aldri tilsiktet,
og det kan derfor være vanskelig å oppdage indirekte
diskriminering.
Dersom du selv eller andre opplever å bli diskriminert kan du ta
kontakt med likestillings- og diskrimineringsombudet. Der kan du
få råd og hjelp til å påklage den diskriminerende handlingen.
16
1.3. 2 Diskriminering i arbeidslivet.
Innenfor arbeidsretten er også diskriminering forbudt. I
arbeidslivet finnes det mange situasjoner hvor det er nødvendig
med et forbud mot diskriminering, for eksempel ved ansettelse,
fastsettelse av lønn, når arbeidsforholdet skal avsluttes, og til slutt
ved fastsettelse av regler for selve arbeidsgjennomføringen.
Forbudet mot diskriminering gjelder gjennom hele
arbeidsforholdet - fra du ansettes til du slutter i stillingen9. For
eksempel vil et forbud mot hodeplagg på arbeidsplassen ramme
arbeidende kvinner som velger å bruke hijab slik at de ikke lenger
kan utføre arbeidet sitt. Jushjelpa vil påpeke at en nektelse av
religiøse hodeplagg i arbeidsloven er forbudt i henhold til
diskrimineringslovgivningen. Men husk at diskriminering alltid
kan være «lov», men det kreves at diskrimineringen er saklig
begrunnet.
I arbeidsretten er det flere interesser som fortjener beskyttelse i
tillegg til de generelle grunnlagene som er nevnt ovenfor. Derfor
er også forskjellsbehandling på grunnlag av politisk syn,
medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering eller
alder regnet som diskriminering10. En arbeidstakerorganisasjon er
en organisasjon hvor arbeidstakere kan melde seg inn, som jobber
for å ivareta arbeidstakerens interesser og rettigheter. Et eksempel
er LO. Disse organisasjonene jobber for arbeidstakers interesser,
som ofte kan stå i strid med arbeidsgivers interesser. Det er derfor
viktig at arbeidstaker ikke havner i en svakere posisjon på grunn
av sitt medlemskap i organisasjonen.
1.3.3 Særlige unntak innenfor arbeidsretten.
Innenfor arbeidsretten er ikke all forskjellsbehandling mellom
personer diskriminering. Dette gjelder heller ikke selv om
9
Se arbeidsmiljøloven § 13-2
10
Se arbeidsmiljøloven § 13-1
17
forskjellsbehandlingen skjer på grunnlag av noen av forholdene
ovenfor. Forskjellsbehandling som har et saklig formål, som ikke
er uforholdsmessig tyngende for arbeidstaker, og som er
nødvendig for utøvelsen av arbeid, regnes ikke som
diskriminering. Det er altså et krav om at forskjellsbehandlingen
må være begrunnet i forhold ved arbeidet som utføres, og den må
være nødvendig for at arbeidet skal kunne utføres. Med
”uforholdsmessig tyngende” menes at forskjellsbehandlingen ikke
skal ramme arbeidstakeren for hardt.
1.3.4 Ved ansettelsen
Når det skal ansettes nye arbeidstakere skal arbeidsgiver ofte
velge mellom flere søkere. I denne situasjonen kan arbeidsgiver
kun vurdere søkernes kvalifikasjoner, for å finne den beste
kandidaten for jobben. Arbeidsgiver kan ikke legge vekt på noen
av de forholdene som er diskriminerende når han skal velge. Det
er derfor heller ikke lov for arbeidsgiver å spørre søkerne om for
eksempel deres seksuelle legning.11 Hvis du blir spurt om dette
kan du velge å ikke svare. At du ikke svarer skal ikke minske dine
sjanser til å få jobben.
Arbeidsgiver kan likevel spørre om, og legge vekt på ditt politiske
syn dersom dette har betydning for jobben du søker på12. I så fall
skal det opplyses om i stillingsutlysningen. Det vil for eksempel
kunne være svært viktig for arbeidsgiver å få vite ditt politiske syn
dersom du søker om en jobb innenfor et politisk parti. Du kan
nekte å oppgi denne informasjonen dersom det ikke er opplyst i
utlysningen, uten at det skal få betydning for dine sjanser til å få
jobben.
11
Se arbeidsmiljøloven § 13-4
12
Se arbeidsmiljøloven § 13-4 (2)
18
1.3.5 Når arbeidsforholdet opphører
Et arbeidsforhold kan opphøre på flere måter, men dersom
arbeidsgiver vil avslutte arbeidsforholdet skjer dette enten
gjennom oppsigelse eller gjennom avskjed. En oppsigelse eller
avskjed kan ikke begrunnes i noen av de forholdene som er
beskrevet som diskriminerende. Du kan altså ikke få sparken fordi
du for eksempel er homofil eller at du tilhører en spesiell religion.
I så fall vil oppsigelsen eller avskjeden være ugyldig.
Hvis du opplever at du selv eller andre blir diskriminert på
arbeidsplassen bør du kontakte verneombudet på stedet der du
jobber, eller arbeidsgiver. Dersom du blir diskriminert kan du ha
rett på oppreisning og/eller erstatning.
1.3.6 Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
Jushjelpa anbefaler også at man kontakter Likestillings- og
diskrimineringsombudet (LDO) dersom man opplever å bli
diskriminert. Likestillings- og diskrimineringsombudet kan
vurdere om du har blitt diskriminert etter loven. Det er lett å klage
til ombudet og det er gratis.
Hvis du vil klage, kan du sende klagen skriftlig. Enten på epost til
[email protected], eller per brev til Likestillings- og
diskrimineringsombudet, postboks 8048 Dep, 0031 Oslo.
Dersom det er bedre for deg å fremme klagen muntlig, kan du
komme på kontoret til ombudet i Mariboes gate 13 i Oslo. LDO
kan hjelpe deg med å skrive klagen. Du kan gjerne ringe, og
eventuelt avtale tid for en samtale. Hvis du har behov for tolk, kan
LDO skaffe det.13
13
Informasjon hentet fra: http://www.ldo.no/no/Dine-rettigheter/slik-klager-
du/
19
1.4 «En arbeidstaker skal som hovedregel ansettes
fast»
Videre skal en arbeidstaker som hovedregel ansettes fast.
Midlertidige ansettelser er imidlertid tillatt dersom «arbeidets
karakter tilsier det, og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært
utføres i virksomheten.»14 Dette vil typisk gjelde sesongarbeid eller
prosjektarbeid. Midlertidig ansettelse i form av vikariat er også
tillatt dersom du arbeider i stedet for en annen som er syk, er i
permisjon eller på ferie. Midlertidige ansettelser skal ikke benyttes
som en normalordning, men skal heller være av tidsavgrenset
karakter. Dersom du har vært ansatt midlertidig sammenhengende
i mer enn fire år, har du krav på fast ansettelse.15 Denne regelen
gjelder imidlertid ikke for midlertidig ansatte innen den
organiserte idretten, deltaker i arbeidsmarkedstiltak og for
praksisarbeid.
1.5 Arbeidstid
Arbeidstiden skal fastsettes i arbeidsavtalen, og skal ikke overstige
9 timer i løpet av 24 timer.16 Arbeidstaker er forpliktet til å utføre
sitt arbeid i den arbeidstid og på den tid av døgnet som følger av
arbeidskontrakten. Du kan kun bli pålagt å jobbe utover 9 timer
dersom arbeidsgiver har et særlig og tidsavgrenset behov for det.17
Hvis du blir pålagt å jobbe overtid har du rett på minst 40 %
tillegg.
14
Se aml § 14-9
15
Se aml § 14-9(5)
16
Se aml § 10-4
17
Se aml § 10-6
20
1.6
Innleie fra bemanningsbyrå
Innleie av arbeidstaker fra bemanningsbyrå, herunder Adecco,
bemanningshuset, Manpower osv, er tillatt i samme utstrekning
som midlertidige ansettelser.18 Innleie skal heller ikke benyttes
som en normalordning, men er bare tillat dersom vilkårene for
midlertidig ansettelse er oppfylt. En innleid arbeidstaker har ikke
et formelt ansettelsesforhold hos den innleiende virksomhet. Det
er bemanningsbyrået som er arbeidstakers arbeidsgiver.
1.6.1 Likebehandlingsprinsippet
Dette prinsippet innebærer at arbeidstakere som leies ut fra
bemanningsforetak, minst skal sikres de vilkår som ville kommet
til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt direkte av
innleier for å utføre samme arbeid. Det er viktig å legge merke til
at den innleide skal likebehandles med seg selv som direkte ansatt
i innleievirksomheten, enten som midlertidig eller som fast ansatt.
Likevel må det ved fastsettelsen av den innleides vilkår tas hensyn
til hvilke vilkår andre ansatte hos innleier får, dersom disse har
sammenlignbare arbeidsoppgaver, tilsvarende kompetanse,
erfaring osv. med den innleide.
Prinsippet om likebehandlingen omfatter arbeidstid, overtid,
pauser og hvileperioder, ferie, fridager, lønn og utgiftsdekning.
Det er bemanningsforetaket som skal sørge for at de utleide får
den likebehandling de har krav på. 19 Det innføres samtidig en
plikt for innleier til å gi de opplysninger som er nødvendige for at
bemanningsbyrået skal kunne oppfylle kravet om likebehandling.20
Videre har bemanningsbyrået, på forespørsel, plikt til å utlevere de
18
Se aml § 14-12
19
Se aml. § 14-12 a
20
Se aml. § 14-12 b (1)
21
opplysninger som er nødvendige for at en arbeidstaker skal kunne
vurdere om egne lønns- og arbeidsvilkår oppfyller kravet om
likebehandling.21 Likebehandlingsprinsippet gjelder også for
utsendte arbeidstakere til Norge fra andre land.22
Hvilke konkrete vilkår den enkelte innleide har krav på vil avhenge
av hva arbeidstaker ville fått ved ansettelse hos innleier. Det skal
ved avgjørelsen av dette legges til grunn hva som følger av
lover/forskrifter, tariffavtaler, bedriftsinterne retningslinjer og fast
praksis som gjelder hos innleier.
Arbeidstakere utleid fra vikarbyrå skal gis adgang til innleiers
felles goder og tjenester på like vilkår som direkte ansatte hos
innleier, med mindre forskjellsbehandlingen er objektivt
begrunnet.23 Dette kan eksempelvis omfatte kantine,
bedriftsbarnehage og transport. Kollektive forsikringsordninger er
imidlertid ikke omfattet.
Forbudet mot direkte og indirekte diskriminering i
arbeidsmiljølovens kapittel 13 gjelder tilsvarende for innleide
arbeidstakere.
1.7
Prøvetid
En arbeidstaker som ansettes fast, kan ansettes på en bestemt
prøvetid. Dersom du blir ansatt på en bestemt prøvetid skal dette
være skriftlig fastsatt i arbeidsavtalen. Formålet med å avtale
prøvetid, er at arbeidsgiver i en tidsbegrenset periode skal kunne
vurdere om du er egnet til stillingen. Lengden på prøvetiden kan
21
Se alm. § 14-12 b (2)
22
Se forskrift 16.12.2005 nr. 1566 om utsendte arbeidstakere § 2 første ledd a.
23
Se aml. § 14-12 a andre ledd
22
maksimalt være 6 måneder.24 Dersom arbeidstaker ikke klarer å
tilpasse seg arbeidet, mangler faglig kompetanse eller pålitelighet
kan han sies opp av denne grunn. Arbeidstaker skal imidlertid gis
en reell mulighet for å kunne prøve seg i arbeidet. I denne tiden
har arbeidsgiver plikt til å sørge for forsvarlig opplæring.
Arbeidsgiver må også ta hensyn til arbeidstakers manglende
arbeidserfaring. Arbeidstaker som er ansatt på en bestemt
prøvetid, har kun 14 dagers oppsigelse, med mindre noe annet er
skriftlig avtalt.25
1.8
Lønn
Det foreligger ingen lovbestemt rett til minstelønn. Av tariffavtaler
kan det imidlertid fremgå en minstesats. Det generelle
diskrimineringsvernet og saklighetsprinsippet gjelder også her.
Arbeidsgiver må derfor ha en legitim grunn for å gi deg lavere lønn
enn andre ansatte i virksomheten med tilsvarende kvalifikasjoner.
Ansiennitet vil være en saklig begrunnelse for å gi ulik lønn.
Det betales som utgangspunkt kun lønn for den tid arbeidstaker
stiller sin arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver. Reise til og
fra jobb, eller tid medgått til reise i forbindelse med jobb regnes
altså som hovedregel ikke som arbeidstid. Noe annet kan
imidlertid følge av arbeidskontrakt eller tariffavtale.
Lønnen blir som hovedregel utbetalt etterskuddsvis. Du har krav
på en lønnsoppgave som viser beregningsmåten for lønnen.26
Arbeidsgiver har videre svært begrenset adgang til å foreta trekk i
lønn. Hvis du er uheldig og forvolder skade i forbindelse med
24
Se aml § 15-6(3)
25
Se aml § 15-3(7)
26
Se aml § 14-15
23
arbeidet, kan ikke arbeidsgiver kreve dette erstattet av deg med
mindre du forvoldte skaden forsettlig eller uaktsomt, og du
erkjenner erstatningsansvaret skriftlig eller at dette fastsettes ved
dom. Det følger også av skadeerstatningsloven27 at arbeidsgiver
uten hensyn til skyld er ansvarlig for skade som voldes forsettlig
eller uaktsomt under arbeidstakers utførelse av arbeidet.
1.8.1 Allmenngjorte tariffavtaler
Allmenngjorte tariffavtaler er en avtale om lønns- og arbeidsvilkår
som gjelder for alle som utfører arbeid innen det spesifikke
området, selv om man ikke er en del av avtalen. Allmenngjøring av
tariffavtaler er et av flere virkemidler for å hindre at utenlandsk
arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er
vanlig i Norge.
Forskriftene gjelder for faglærte og ufaglærte arbeidstakere. Med
faglært arbeidstaker menes en arbeidstaker med offentlig godkjent
fagbrev eller tilsvarende formell utdannelse innenfor det fagfelt
arbeidstaker utfører arbeid. Forskriftene gjelder ikke for lærlinger
og personer på arbeidsmarkedstiltak.
Det er virksomhetene som utfører slike arbeidsoppdrag som har
ansvaret for at bestemmelsene i disse forskriftene gjennomføres.
Nedenfor følger en spesifikasjon av krav til minstelønn innenfor de
enkelte næringer.
27
Se skl § 2-1
24
1.8.1.1 Byggeplasser
Forskriften gjelder for faglærte og ufaglærte arbeidstakere som
utfører bygningsarbeid på byggeplasser.28
Minstelønn per time:29
For faglærte: 174,10 kroner
For ufaglærte uten bransjeerfaring: 156,60 kroner
For ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring: 163,20
kroner
For arbeidstakere under 18 år: 105,10 kroner
1.8.1.2 Jordbruks- og gartnerinæringene
Forskriften omfatter jordbruks- og gartneriarbeid, hagesenter,
planteskolearbeid og lager-/terminalarbeid, samt alle fag innenfor
28
Se forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge § 2
29
Se forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge § 4
25
området landbruk, naturbruk og naturforvaltning som naturlig
utføres innenfor næringen.30
Lønnsbestemmelser:31
1.8.1.3 Ferie- og innhøstingshjelp
Arbeidstakere 16-17 år: 85,90 kroner
Arbeidstakere 17-18 år: 88,90 kroner
Over 18 år - ansatt inntil 12 uker: 107,40 kroner
Over 18 år - ansatt mellom 12-24 uker (3-6 måneder):
112,90 kroner
Arbeidstakere over 18 år som er ansatt mer enn 6 måneder skal ha
lønn som ufaglært fast ansatt.
1.8.1.4 Fast ansatte arbeidstakere
Ufaglærte arbeidstakere: 125,30 kroner
Arbeidstakere 16-17 år: 93,90 kroner
Arbeidstakere 17-18 år: 97,90kroner
Tillegg for fagarbeidere: 8,- kroner
Helge-/helligdagstillegg for røktere/avløsere i fast turnus
Det betales ett tillegg på 25 % per arbeidet time
1) mellom lørdager klokken 13 og søndager klokken 24
2) mellom klokken 13 og 24 jul- og nyttårsaften
30
Se forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og
gartnerinæringene § 2
31
Se forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og
gartnerinæringene § 3
26
3) mellom klokken 00 og 24 på bevegelige helligdager og 1. og
17. mai.
1.8.1.5 Renholdsbedrifter
Forskriften gjelder for ansatte som utfører renhold for private
bedrifter som driver salg av renholdstjenester. 32
Lønnsbestemmelser33
Arbeidstakere som utfører renhold for private bedrifter som driver
salg av renholdstjenester, skal minst ha en lønn per time på:
161,17 kroner.
Arbeidstakere under 18 år som utfører renhold for private
bedrifter som driver salg av renholdstjenester, skal minst ha en
lønn per time på: 121,01 kroner.
Overtid/tillegg
For arbeid mellom klokken 21.00 og 06.00 avtales lønnstillegg i
hvert enkelt tilfelle. Lønnstillegget skal være minst 25 kroner per
time.
1.8.1.6 Skips- og verftsindustrien
Det foreligger en forskrift for de som utfører produksjons-,
montasje- og installasjonsarbeid i skips- og verftsindustrien.34
Lønnsbestemmelsene er imidlertid for detaljerte til å gå nærmere
inn på her så vi nøyer oss med å vise til forskriften.35
32
Se forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter § 2
33
Se forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter § 3
34
Se forskrift om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten/VO-delen for
skips- og verftsindustrien § 2
35
Se forskrift om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten/VO-delen for
skips- og verftsindustrien § 3
27
1.8.2
Ferie og feriepenger
Alle arbeidstakere har rett til ferie enten man jobber heltid eller
deltid. Du har rett på feriefritid i 25 virkedager hvert ferieår.36 I
god tid før ferien avvikles skal arbeidsgiver drøfte fastsettelsen av
ferien med den enkelte arbeidstaker eller tillitsvalgte ved
bedriften.37 Du har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 %
av den lønn som er utbetalt i det forutgående året. Arbeidstakere
over 60 år har rett til ekstra feriedager og høyere sats for
beregning av feriepengene.38 Det stilles ikke noe vilkår om at
arbeidsforholdet må ha vart i en viss varighet for å kunne få rett på
feriepenger. Feriepengegrunnlaget kan du se av lønns -og
trekkoppgaven fra det forutgående år. Arbeidsgiver plikter å sende
deg en slik lønnsoppgave innen første februar året etter
inntektsåret. Opptjente feriepenger utbetales siste vanlige
lønningsdag før ferien.39
1.8.3
Råd ved uteblitt lønn
Dersom du ikke får lønn fra arbeidsgiver på grunn av manglende
betalingsvilje må det først sendes et pengekrav med en
betalingsfrist på en eller to uker. Brevet burde sendes
rekommandert, slik at du har bevis for at det er sendt. I brevet
burde det også nevnes at man vil gå videre med saken dersom
kravet ikke imøtekommes innen fristen.40 Hvis arbeidsgiver fortsatt
ikke betaler eller fremlegger bevis for at lønn er utbetalt, kan du
klage saken inn for forliksrådet for å få en dom på kravet. Klagen
må som hovedregel sendes inn til det forliksrådet i kommunen
hvor arbeidsgiver holder til. Veiledning om forliksklage fås ved å
henvende seg til det aktuelle forliksråd. En dom på lønnskravet vil
36
Se feriel § 5
37
Se feriel § 6
38
Satsen utgjør 12,5 % av feriepengegrunnlaget.
39
Se feriel § 11 nr.1
40
Se tvisteloven § 5-2
28
innebære at det kan kreves tvangsfullbyrdet med
namsmyndighetenes bistand. Hvis arbeidsgiver derimot ikke har
økonomisk dekningsevne, kan kravet ikke tvangsfullbyrdes, og du
må da gå veien om å begjære konkurs.
1.8.4
Hvordan arbeidstaker kan slå arbeidsgiver konkurs
Arbeidstaker kan risikere at arbeidsgiver ikke slår seg selv konkurs
til tross for at han ikke har økonomisk betalingsevne. Du har da
anledning til og selv slå arbeidsgiver konkurs. Du må først sende
påkrav om lønn med en betalingsfrist. Dersom arbeidsgiver ikke
betaler i henhold til påkravet må det sendes konkursvarsel som
forkynnes for arbeidsgiver. Kostnaden ved dette er per dags dato
kr 430,-. Hvis arbeidsgiver fortsatt ikke betaler i henhold til
konkursvarsel må man sende inn konkursbegjæring til tingretten i
kommunen hvor arbeidsgiver holder til. Det er kostnadsfritt for
arbeidstaker å fremme konkursbegjæring. Tingretten kan bistå
med å utforme en konkursbegjæring. Du kan bli pålagt å betale
arbeidsgivers saksomkostninger dersom konkurs ikke blir åpnet.
For at konkurs skal åpnes må arbeidsgiver ha manglende
betalingsevne, og den manglende betalingsevnen må ikke være av
forbigående karakter. Arbeidsgiver antas å ha manglende
betalingsevne dersom han ikke betaler i henhold til påkrav og
konkursvarsel. Det er arbeidsgiver som må bevise at han ikke har
manglende betalingsevne.
1.8.5
Rettigheter ved konkurs hos arbeidsgiver
Hvis arbeidsgiver blir slått konkurs, kan arbeidstakers krav dekkes
av Statens lønnsgarantiordning. Det første du må gjøre er å melde
ditt lønnskrav til bobestyreren som administrerer konkursboet. Det
må fylles ut en søknad som man enten finner på internett, eller
ved henvendelse til bobestyrer. I tillegg må du melde deg som
arbeidssøkende hos NAV innen 14 dager etter at du får beskjed
om at boet ikke trer inn i arbeidsavtalen. Dette betyr det samme
29
som at boet velger og ikke fortsette med arbeidsavtalene.
Konkursboet har et valg til å fortsette (tre inn) i arbeidsavtalen
eller avslutte (ikke tre inn). Dersom boet ikke velger å tre inn
arbeidsavtalen, må bobestyreren gi en erklæring, helst skriftlig til
arbeidstakeren. Lønnsgarantiordningen dekker lønn og annet
arbeidsvederlag for maksimalt seks måneder.
Videre må lønnskravet som hovedregel ikke være forfalt lenger
tilbake i tid enn 12 måneder før fristdagen. Med fristdagen menes
den dagen da tingretten mottok konkursbegjæringen som førte til
at det ble åpnet konkurs. Dersom kravet gjelder feriepenger må de
som hovedregel ikke være opptjent lenger tilbake enn 24 måneder
før fristdagen. Det må derfor reageres raskt fra man blir kjent med
konkursen. Dersom kravet godkjennes, overføres
lønnsgarantimidlene til bobestyrer. Det kan ta 2 måneder før
søknaden om dekning blir ferdigbehandlet av NAV lønnsgaranti.
Bostyrer vil så overføre pengene til deg, med fradrag som for
eksempel skatt.
Hvis det mottas avslag på søknad om dekning gjennom
lønnsgarantiordningen, kan dette vedtaket påklages innen 3 uker
fra man mottok avslaget. Klagen skal rettes til NAV lønnsgaranti.
1.9
Oppsigelse
Arbeidstaker og arbeidsgiver har en gjensidig adgang til å gå til
oppsigelse av arbeidsforholdet. Oppsigelsesfrist skal fremgå av
arbeidsavtalen. Dersom ikke annet er avtalt vil det gjelde en
oppsigelsesfrist på en måned.41 Oppsigelsestiden begynner som
hovedregel å løpe fra første dag i måneden etter at oppsigelse er
41
Se aml § 15-3
30
gitt. Det kan imidlertid avtales at oppsigelsestiden regnes fra dato
til dato dersom det er avtalt en oppsigelsesfrist som er lengre enn
den lovbestemte oppsigelsesfrist. En slik beregningsmåte må
fremgå klart av arbeidsavtalen.
Du trenger ikke å gi noe begrunnelse for oppsigelsen. Arbeidsgiver
må derimot ha en saklig grunn for oppsigelsen.42 Oppsigelsen kan
være grunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers
forhold. Driftsinnskrenkninger, gjentatte forsentkomminger og
manglende tilpassing til arbeidet vil kunne være saklige
oppsigelsesgrunner. Oppsigelsesgrunnen må imidlertid vurderes
individuelt for den arbeidstaker det gjelder.
Oppsigelsen skal gis skriftlig og leveres personlig eller i
rekommandert brev til deg.43 Arbeidsgiver har ingen plikt til å gi
begrunnelse for oppsigelsen, men dersom du krever det skal
begrunnelse gis. Før arbeidsgiver går til oppsigelse burde
spørsmålet så langt det gjør seg mulig drøftes med deg.44
Når det gjelder oppsigelse fra arbeidstakers side bør denne skje
skriftlig, men en muntlig oppsigelse er også å anse som gyldig.
Det er imidlertid du som har bevisbyrden for at stillingen faktisk er
sagt opp. Det er dermed en fordel at oppsigelsen skjer skriftlig.
Dersom arbeidsgiver ikke følger lovens formkrav, kan du kreve
erstatning.45 Hvis du mener arbeidsgiver ikke har et saklig
grunnlag for oppsigelse, kan du kreve forhandlinger46 med
arbeidsgiver. Krav om forhandlinger må fremsettes skriftlig overfor
arbeidsgiver innen to uker etter at oppsigelse fant sted. Hvis dette
ikke fører til løsning av tvisten, kan du få spørsmålet om
42
Se aml. § 15-7
43
Se aml § 15-4
44
Se aml § 15-1
45
Se aml § 15-5
46
Se aml § 17-3
31
oppsigelsens saklighet avgjort av domstolene. Her er det viktig å
reagere raskt, ettersom det gjelder ulike frister47 for når krav må
fremmes. Venter man for lenge risikeres det at kravet bortfaller.
Hvis arbeidsgivers oppsigelse ikke fyller formkravene, gjelder det
ingen frist for å fremme søksmål for tingretten.48
1.10 Avskjed
Dersom arbeidstaker gjør seg skyldig i grove pliktbrudd, kan
arbeidsgiver avslutte arbeidsforholdet på dagen.49 En avskjed skal
også skje skriftlig. Du gis i disse tilfellene ikke rett til
oppsigelsestid. Eksempler på grove pliktbrudd er nektelse av å
utføre arbeidet, trakassering av arbeidsgiver eller andre ansatte,
brudd på den tillit stillingen innebærer og dersom du begår
straffbare forhold. Det skal svært mye til før en arbeidsgiver kan
gå til avskjedigelse av deg, og det er arbeidsgivers oppgave å
bevise at han har et tilstrekkelig grunnlag for avskjedigelse.
Dersom avskjedsgrunnen er å anse som urettmessig, kan du kreve
erstatning.50
Avskjed kan også finne sted fra din side dersom det finner sted
kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Dette kan være dårlig
arbeidsmiljø, gjentatte brudd på bestemmelsene i
arbeidsmiljøloven osv. Avskjed fra din side burde i likhet med en
oppsigelse skje skriftlig.
47
Se aml § 17-4
48
Se aml § 17-4(3)
49
Se aml § 15-14
50
Se aml § 15-14(3)
32
1.11 Krav på attest etter endt arbeidsforhold
Når et arbeidsforhold opphører har arbeidstaker krav på attest.51
Attesten skal inneholde opplysninger om ditt navn, fødselsdato,
hva arbeidsforholdet har bestått i og dets varighet. Etter krav fra
deg skal den også inneholde mer utførlig beskrivelse av deg som
arbeidstaker, dersom dette er fastsatt i tariffavtale eller følger av
vanlig praksis i bedriften.
1.12 Fortrinnsrett til ny stilling
En arbeidstaker som er oppsagt på grunn av virksomhetens
forhold, for eksempel driftsinnskrenkninger, har rett til ny
ansettelse i samme virksomhet hvis det blir en ledig stilling.
Fortrinnsretten gjelder til stilling som arbeidstakeren er kvalifisert
for. Fortrinnsretten gjelder også for midlertidig ansatte og
deltidsansatte, men ikke for arbeidstaker i vikariat. Arbeidsgiver
plikter å informere om ledige stillinger i bedriften.52
1.13 Rettigheter ved sykdom
Ved sykdom har arbeidstaker rett til å få utbetalt sykepenger for
den periode man blir fraværende fra jobb. For å ha rett til
sykepenger må du ha vært i jobb i minst fire uker. Videre må du
være arbeidsufør på grunn av funksjonsnedsettelse som skyldes
sykdom eller skade. Arbeidsuførheten må kunne dokumenteres
ved legeerklæring.
51
Se aml § 15-15
52
Se aml § 14-1
33
Dersom arbeidsuførheten er kortvarig kan du benytte deg av
egenmelding. Med egenmelding menes at du melder fra om
arbeidsuførheten til arbeidsgiver uten å fremlegge legeerklæring.
Du kan bare bruke egenmelding i arbeidsgiverperioden.
Arbeidsgiverperioden vil si de første seksten kalenderdagene av et
sykefravær. Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager
om gangen. Varer arbeidsuførheten utover de tre kalenderdagene
egenmelding er nyttet, kan arbeidsgiveren kreve at du viser en
legeerklæring. Du må ha arbeidet i minst to måneder hos
arbeidsgiveren før du kan benytte deg av egenmelding.
Du kan ikke sies opp på grunn av fravær som skyldes sykdom eller
skade.53 Dette oppsigelsesvernet gjelder i de første 12 månedene
etter at arbeidsuførheten inntrådte. En oppsigelse i denne
perioden skal antas å ha sin grunn i sykefraværet dersom ikke
annen grunn gjøres overveiende sannsynlig av arbeidsgiver.
Hvis du ikke har en jobb, har du ikke rett på sykepenger. Tap av
arbeidsinntekt i denne perioden kan imidlertid gi rett på
arbeidsavklaringspenger. Formålet med arbeidsavklaringspenger
er at det skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom
eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid.
Det stilles vilkår om at du har fått redusert arbeidsevnen din med
minst halvparten på grunn av sykdom eller
skade.54Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 % av
inntektsgrunnlaget du har hatt det siste året, eller gjennomsnittet
av de siste tre årene.55 NAV kan også bistå med arbeidsrettede
tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølgning.
53
Se aml § 15-8
54
Se folketrygdl.§ 11-5
55
Se folketrygdl.§ 11-16
34
1.14 Rettigheter ved arbeidsløshet
Dersom du er arbeidsledig kan du søke om dagpenger fra NAV.
Du må først registrere deg som arbeidssøker hos NAV. I tillegg må
du være reel arbeidssøkende og ha fått redusert arbeidstiden din
med minst 50 %.56 Du kan tidligst søke om dagpenger en uke før
ledigheten inntrer. Dagpenger utbetales tidligst den dag du melder
deg som arbeidsledig og fremsetter søknad. Hvor mye du får
utbetalt i dagpenger avhenger av hvor mye du tjente året før eller
gjennomsnittet av de siste tre årene før du søkte om dagpenger.
Det grunnlaget som blir mest gunstig blir lagt til grunn av NAV, og
vil omtrent utgjøre 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt. Du
må minst ha tjent 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden det siste
kalenderåret før søknad fremsettes.57 Dersom du får avslag på din
søknad, har du mulighet til å klage på vedtaket.
Hvor lenge du har rett til dagpenger avhenger av hvor mye du har
tjent før du søkte. Dersom du har tjent mer enn 2 ganger
grunnbeløpet året før eller gjennomsnittlig de siste tre år, har du
rett på dagpenger i 104 uker. Dersom du har tjent mindre enn 2
ganger grunnbeløpet har du rett på dagpenger i 52 uker.
Utbetalingen stoppes straks vilkårene for dagpenger ikke lenger er
oppfylt.
1.15 Permittering
Dersom virksomheten midlertidig må innskrenke driften, vil
arbeidsgiver kunne gå til permittering av ansatte i stedet for å
bringe arbeidsforholdet til opphør. I permitteringsperioden vil du
midlertidig fritas din arbeidsplikt, mens arbeidsgiver midlertidig
56
Se folketrygdl § 4-3
57
Per 01.05.13 utgjør grunnbeløpet 85 245 kroner
35
ikke har lønnsplikt. Arbeidsgiver plikter likevel å betale lønn den
første tiden etter permittering. Ved hel permittering eller minst 40
% reduksjon av arbeidstiden plikter arbeidsgiver å betale lønn i 10
dager.58 Ved en reduksjon av arbeidstiden på mindre enn 40 % har
du krav på lønn i 15 dager. Når det igjen blir behov for å utvide
driften, gjenopptar du arbeidet.
Arbeidsgiver kan kun gå til permittering dersom
driftsinnskrenkningene anses å være av midlertidig karakter.
Dersom perioden anses å være av varig karakter, kan permittering
ikke benyttes. I disse tilfellene må arbeidsgiver gå til oppsigelse,
slik at du får rett til din oppsigelsestid. Dersom du har blitt
permittert kan du søke om dagpenger fra NAV. Man må først
registrere seg som arbeidssøker via internett eller hos NAV. Det
må så fylles ut et søknadsskjema hvor relevant dokumentasjon om
permitteringen vedlegges. Før permittering settes i verk skal du få
et 14 dagers skriftlig varsel. Permittering skal som hovedregel ikke
vare ut over 6 måneder med mindre det fortsatt foreligger saklig
grunn for permittering.
1.16 Krav til forsvarlig arbeidsmiljø og
tilrettelegging
Et av hovedformålene til arbeidsmiljøloven er å gi arbeidstakerne
et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.59 Det stilles krav både til det fysiske
og det psykososiale arbeidsmiljø. Det er arbeidsgivers plikt å
sørge for at arbeidsmiljøet er forsvarlig.60 Det må derfor settes i
gang tiltak som sikrer arbeidstakerne full trygghet mot
skadevirkninger. Tiltak kan være instruksjoner, tilgang til
58
Se Permitteringslønningsloven § 3
59
Se aml §§ 1-1 og 4-1
60
Se aml § 2-1
36
tillitsvalgt, verneombud og bedriftshelsetjeneste. Dersom din
arbeidsevne har blitt redusert som følge av ulykke, slitasje,
sykdom eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er mulig,
iverksette tiltak eller tilrettelegge for at du skal kunne beholde
eller få et passende arbeid.
Kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder uavhengig av
virksomhetens økonomiske stilling. Du har rett til å varsle om
kritikkverdige forhold på arbeidsplassen uten å måtte risikere
represalier.61 Din fremgangsmåte ved varslingen må imidlertid
være forsvarlig. Virksomheten skal legge til rette for intern varsling
ved kritikkverdige forhold. Dersom forholdene er lagt til rette for
intern varsling, for eksempel gjennom tillitsvalgt må du varsle
internt først dersom det anses som hensiktsmessig. Du har
imidlertid alltid rett til å varsle til offentlige myndigheter som for
eksempel arbeidstilsynet, helsetilsynet og datatilsynet.
Dersom du har fått din arbeidsevne redusert som følge av ulykke,
sykdom, slitasje eller lignende skal arbeidsgiver så langt det er
mulig, iverksette nødvendige tiltak for at du skal kunne beholde
eller få et passende arbeid.62
1.17 Arbeidstilsynets rolle
Arbeidstilsynet kan gi veiledning vedrørende arbeidsmiljølovens
bestemmelser, og kan følge opp saker hvor arbeidsgiver bryter
loven spesielt når det gjelder arbeidsmiljø. Arbeidstilsynet kan
imidlertid ikke løse tvister av privatrettslig karakter mellom
arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er gratis å henvende seg til
arbeidstilsynet.
61
Se aml §§ 2-4,2-5 og 3-6
62
Se aml § 4-6
37
1.18 Borgere fra land utenfor EØS-området
63 64
Er du borger fra et land utenfor EØS-området og ønsker å ta
arbeid i Norge, må du som hovedregel ha oppholdstillatelse. Det
er ulike typer tillatelser og det er ulike regler, retningslinjer og
søknadsprosedyrer som gjelder for de ulike typene
oppholdstillatelser. For fullstendig oversikt over tillatelser og
informasjon om de ulike tillatelsene gå inn på www.udi.no
Her finner du oversikt over ulike typer tillatelser for deg som er
faglært:
1.18 Faglært:
Du må være faglært, herunder fremgår det hvilke kategorier dette
omfatter:
1.18.1 Fagutdannet tilsvarende videregående skoles nivå.
Du må ha avsluttet en fagutdanning for et bestemt yrke.
Fagutdanningen må minimum tilsvare videregående skoles nivå,
det vil si minst tre år. Er utdanningen tatt i utlandet, må den ha
gitt tilsvarende kompetanse som utdanningen i Norge. Eksempler
er fagutdanning som snekker, rørlegger eller helsefagarbeider.
63
Informasjon kopiert fra: http://www.udi.no/Sentrale-tema/Arbeid-og-
opphold/Oppholdstillatelser-for-arbeid/Faglartspesialist/
64
Informasjon kopiert fra: http://www.udi.no/Sentrale-tema/Arbeid-og-
opphold/Trenger-jeg-oppholdstillatelse/
38
1.18.2 Fagbrev.
Er fagbrevet tatt i utlandet, må det ha gitt tilsvarende kompetanse
som fagbrevet i Norge.
1.18.3 Utdanning fra høyskole eller universitet.
Du må ha fullført utdanning eller grad fra universitet/høyskole, for
eksempel bachelor-grad som ingeniør eller sykepleier. Eller på
masternivå.
1.18.4 Spesielle kvalifikasjoner.
Du må ha opparbeidet deg kompetanse gjennom yrkeserfaring av
en viss lengde, eventuelt i kombinasjon med annen opplæring
(kurs og liknende). Dersom det finnes en formell utdanning på
området, må din kompetanse være like høy som en som har
fagutdanning. Jushjelpa gjør oppmerksom på at det i
utgangspunktet skal mye til for at faglærttillatelse gis på bakgrunn
av spesielle kvalifikasjoner og at det stilles krav til grundig
dokumentasjon.
Hvis du skal være idrettsutøver som selv skal delta i idrett på høyt
nivå, eller skal være trener for idrett på høyt nivå, skal klubben din
(arbeidsgiveren din) avgi uttalelse om din kompetanse og det
nivået du skal delta på.
1.18.5 Skjerpet kompetansekrav
For religiøse ledere/lærere og nasjonalitetskokker gjelder det et
skjerpet kompetansekrav. Religiøse ledere/lærere må som
hovedregel ha mastergrad eller utdanning på masternivå.
39
1.18.6 Relevans
Kompetansen din må anses som relevant for stillingen. Dette
innebærer at stillingen du er tilbudt, må være av en slik art at den
krever kompetanse som faglært. Du må også ha nettopp denne
kompetansen.
1.18.7 Krav om godkjenning eller autorisasjon for regulerte yrker
Hvis du skal arbeide i et yrke hvor det er kvalifikasjonskrav (et
regulert yrke), må du ha godkjenning eller autorisasjon fra den
relevante fagmyndigheten for yrket ditt. For eksempel må
helsepersonell legge ved autorisasjon eller lisens fra Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH).
1.18.8 Tilleggsvilkår – arbeid via en bemanningsbedrift
Dersom du skal arbeide som faglært via en bemanningsbedrift, må
du legge fram en liste over de oppdragene arbeidsgiveren allerede
har tiltenkt at du skal utføre. Videre må bemanningsbedriften
opplyse om at du skal få lønn i samsvar med din kompetanse også
i perioder hvor arbeidsgiveren eventuelt ikke har oppdrag til deg.
Bemanningsbedriften må være registrert i Arbeidstilsynets register.
1.18.9 Generelle krav
Du må ha et konkret tilbud om arbeid for en arbeidsgiver i Norge.
(Hvis du ikke har et jobbtilbud kan du søke om tillatelse som
faglært jobbsøker.) Det må stå i arbeidstilbudet hvilken stilling du
kommer til å ha, lønn per time og hvor mange timer per uke du
kommer til å jobbe. Det må også spesifiseres hvor lenge
arbeidstilbudet varer.
40
Du må som hovedregel ha et tilbud om heltidsarbeid for én
arbeidsgiver.
Lønns- og arbeidsvilkårene må ikke være dårligere enn etter
gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen. Dersom slik
tariffavtale eller regulativ ikke foreligger, skal lønns- og
arbeidsvilkår ikke være dårligere enn det som er normalt for
gjeldende sted og yrke.
Dersom stillingen krever akademisk utdanning og ikke er omfattet
av tariffavtale eller regulativ, skal du lønnes på nivå med den
statlige tariffavtalen, med mindre det dokumenteres at noe annet
er normalt for gjeldende sted og yrke. Hvis stillingen krever
mastergrad skal lønnen din tilsvare minst lønnstrinn 47 i Statens
hovedlønnstabell, for tiden kr 401 400 per år. Hvis stillingen
krever bacelorgrad skal lønnen din tilsvare minst lønnstrinn 42, for
tiden kr 372 500 per år. UDI kan gjøre unntak hvis du
dokumenterer at du har lavere lønn enn det som er normalt for
yrket ditt der du skal jobbe.
Du kan unntaksvis få tillatelse selv om tilbudet om arbeid ikke er
sammenhengende. Det avhenger av en konkret og individuell
vurdering om vi i slike tilfeller kan gi tillatelse. I vurderingen har
det betydning om arbeidstilbudet ditt ikke er sammenhengende
fordi du også har et arbeidsforhold i et annet land, eller er
omfattet av en rotasjonsordning i et internasjonalt selskap. Det har
også betydning om du skal oppholde deg i Norge i minst
halvparten av tiden du søker om oppholdstillatelse for.
1.18.10 Forsker med egne midler65
Du kan få oppholdstillatelse som forsker i Norge hvis du skal
forske ved et universitet, institutt eller lignende og du kan
finansiere oppholdet med dine egne midler. Det er også et vilkår at
65
www.udi.no/Sentrale-tema/Arbeid-og-opphold/Oppholdstillatelser-for-
arbeid/Forsker-med-egne-midler/
41
du har et sted å bo. Kravet om bolig vil være oppfylt hvis du
disponerer hus, leilighet, hybel eller rom i internat.
1.18. 11 Tjenesteyter, utsendt arbeidstaker66
Faglært arbeidstaker som er ansatt i et utenlandsk firma og som
skal yte tjenester i Norge, kan få oppholdstillatelse. Se under
punkt 1.18 for å lese nærmere om hva som omfattes av begrepet
faglært.
Din utenlandske arbeidsgiver må ha inngått kontrakt om
tjenesteytelse med et norsk firma. Denne typen tillatelse er også
aktuell om du er ansatt i et internasjonalt selskap i utlandet og
skal yte tjenester til en norsk del av det internasjonale selskapet.
Det er for øvrig ikke et krav om at det er fulltidsoppdrag. Lønnsog arbeidsvilkårene må ikke være dårligere enn gjeldende
tariffavtale eller regulativ for bransjen. Om det ikke eksisterer slik
tariffavtale eller regulativ, skal lønns- og arbeidsvilkårene ikke
være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og
yrke i Norge.
I tillegg må kompetansen din være relevant for å kunne
gjennomføre oppdraget.
1.18.12 Tjenesteyter, selvstendig oppdragstaker67
Du må ha kompetanse som faglært og skal yte tjenester som
selvstendig oppdragstaker, kan du få oppholdstillatelse. Du må
være selvstendig næringsdrivende i utlandet og ha inngått
kontrakt om tjenesteytelse med et norsk firma. Videre må den
norske kontraktsparten ha forretningssted i Norge
66
http://www.udi.no/Sentrale-tema/Arbeid-og-opphold/Oppholdstillatelser-
for-arbeid/tjenesteyter-utsendt-arbeidstaker/
67
http://www.udi.no/Sentrale-tema/Arbeid-og-opphold/Oppholdstillatelser-
for-arbeid/Tjenesteyter-selvstendig-oppdragstaker/
42
Det må gå frem av kontrakten at du som oppdragstaker skal motta
godtgjørelse som minst svarer til lønnskravet for faglærte
arbeidstakere. Lønns- og arbeidsvilkårene til faglærte
arbeidstakere må ikke være dårligere enn gjeldende tariffavtale
eller regulativ for bransjen. Om det ikke eksisterer slik tariffavtale
eller regulativ, skal lønns- og arbeidsvilkårene ikke være dårligere
enn det som er normalt for vedkommende sted og yrke i Norge.
Dersom stillingen krever akademisk utdannelse og ikke er
omfattet av tariffavtale, skal du lønnes på nivå med den statlige
tariffavtalen, med mindre det dokumenteres at noe annet er
normalt for vedkommende sted og yrke. Dette innebærer at du
skal lønnes i minst lønnstrinn 47 i statens hovedlønnstabell, for
tiden kr 401 400 per år, om du har høyere akademisk utdanning,
herunder mastergrad. Ved lavere akademisk utdanning, herunder
bachelorgrad, skal du lønnes i minst lønnstrinn 42, for tiden kr
372 500 per år
1.18. 13 Selvstendig næringsdrivende68
Formålet ditt må være å drive varig næringsvirksomhet i Norge.
Hvis du er faglært og skal drive varig næringsvirksomhet i Norge,
kan du få oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende. Det
må være personlig næringsvirksomhet (enkeltpersonforetak), der
du alene har personlig ansvar for virksomhetens forpliktelser. Det
arbeidet du skal utføre i virksomheten, så kreves det at du har
kompetanse som faglært.
Du kan ikke få oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende
dersom du skal ansettes i et selskap, for eksempel et selskap som
skal etableres. Søknaden om oppholdstillatelse vil da vurderes
etter reglene for faglærte.
68
http://www.udi.no/Sentrale-tema/Arbeid-og-opphold/Oppholdstillatelser-
for-arbeid/Selvstendig-naringsdrivende/
43
Du må være nødvendig for å etablere virksomheten eller for å drive
virksomheten videre, det vil si at du må ha en sentral og utøvende
rolle. Normalt vil du ha en sentral og utøvende rolle i personlig
næringsvirksomhet (enkeltpersonforetak), der du alene har
personlig ansvar for virksomhetens forpliktelser. Det kan ikke gis
oppholdstillatelse om du kun har eier- eller investeringsinteresser,
for eksempel som aksjonær.
Det må være personlig næringsvirksomhet (enkeltpersonforetak),
der du alene har personlig ansvar for virksomhetens forpliktelser.
Det kan derfor ikke gis oppholdstillatelse om du kun skal ha et
begrenset ansvar for virksomhetens økonomiske forpliktelser, som
for eksempel ved et aksjeselskap. Du må godtgjøre at det er
økonomisk grunnlag for driften.
Dersom oppstart av virksomheten krever tillatelse(r) fra offentlig
myndighet, må du ha slik tillatelse eller forhåndstilsagn fra
vedkommende myndighet om at tillatelse vil bli gitt.
Underhold må du være sikret for den perioden søknaden gjelder.
Minstekravet for underhold tilsvarer 82 prosent av lønnstrinn 19 i
statens lønnsregulativ. Dette utgjør for tiden kr 229 354 per år.
Det er en forutsetning at underhold i det vesentlige er sikret
gjennom næringsvirksomheten.
1. 18.14 Nasjonalitetskokk69
Hvis du skal arbeide som kokk og tilberede etnisk mat, trenger du
oppholdstillatelse som nasjonalitetskokk. Du må ha faglært
kompetanse på høyere nivå som nasjonalitetskokk. Arbeidsgiveren
din må være en nasjonalitetsrestaurant og må i utgangspunktet
tilby mat kun fra ett land. I noen tilfeller kan UDI godta at
69
http://www.udi.no/Sentrale-tema/Arbeid-og-opphold/Oppholdstillatelser-
for-arbeid/Nasjonalitetskokk/
44
restauranten tilbyr mat fra flere land. Skal du arbeide som kokk og
ikke tilberede etnisk mat, kan du søke om tillatelse som faglært.
Andre vilkår:
Du må anses som spesialist i yrket ditt
Du må ha utdanning og/eller arbeidserfaring av en samlet
varighet på minst 10 år.
I minst halvparten av praksistiden må du ha arbeidet ved
en restaurant eller et hotell av høy standard.
Vi gjør oppmerksom på at det i utgangspunktet skal mye
til for at du anses som spesialist i ditt yrke og at det
stilles krav til grundig dokumentasjon.
Har du utdanning og/eller arbeidserfaring fra Kina eller
Thailand, må du ha tilleggsdokumentasjon. Ta kontakt
med UDI.
1.18.16 Arbeidssøker som er nyutdannet eller forsker70
Formålet ditt må være å søke arbeid som faglært eller spesialist i
Norge. Du må være nyutdannet eller forsker, ha en av følgende
oppholdstillatelser og søke før denne tillatelsen går ut:
70
Student
norskopplæring for faglærte
tilleggsutdanning for faglærte
tilleggsutdanning eller praksis eller
forsker med egne midler
http://www.udi.no/Sentrale-tema/Arbeid-og-opphold/Oppholdstillatelser-
for-arbeid/Arbeidssoker_som_er_nyutdannet_eller_forsker/
45
Du må ha tilstrekkelige midler for den perioden du skal være i
Norge. Dette må minst tilsvare 82 prosent av lønnstrinn 19 i
statens lønnsregulativ. Dette utgjør for tiden kr 114 677 for en
periode på seks måneder, som tilsvarer kr 19 113 per måned.
1.18.17 Norskopplæring for faglærte71
Hvis du er faglært, kan du få oppholdstillatelse for å studere norsk
i til sammen ett år. Du kan få en slik tillatelse selv om formålet
med oppholdet er å senere skaffe deg arbeid i Norge.
Her gjelder det også krav til underhold og bosted. Se link for
nærmere informasjon: http://www.udi.no/Sentraletema/Studier/Slik-soker-du-om-studietillatelse/#krav
1.18.18 Tilleggsutdanning for å få godkjent utdannelse i Norge72
Hvis du er faglært, kan du få oppholdstillatelse i inntil to år for å ta
nødvendig tilleggsutdanning, praksis eller kurs for å få godkjent
utdannelsen din i Norge.
1.18.19 Sjøfolk på utenlandske skip73
Hvis du er arbeidstaker på et utenlandsk registrert skip som
frakter gods eller passasjer mellom norske havner, kan du få
oppholdstillatelse
71
http://www.udi.no/Sentrale-tema/Studier/Hvilke-studier-gir-rett-til-
oppholdstillatelse/#Faglarte
72
http://www.udi.no/Sentrale-tema/Studier/Hvilke-studier-gir-rett-til-
oppholdstillatelse/#Tillegg
73
http://www.udi.no/Sentrale-tema/Arbeid-og-opphold/Oppholdstillatelser-
for-arbeid/Sjofolk/
46
Du må ha et konkret og aktuelt tilbud om arbeid. Du må som
hovedregel ha tilbud om heltidsarbeid for én arbeidsgiver.Lønnsog arbeidsvilkårene må ikke være dårligere enn etter gjeldende
tariffavtale eller regulativ. Dersom det ikke eksisterer slik
tariffavtale eller regulativ, skal lønns- og arbeidsvilkårene ikke
være dårligere enn det som er normalt for vedkommende sted og
yrke.
1.18.20 Arbeid på kontinentalsokkelen74
Hvis du er faglært eller spesialist og skal arbeide på den norske
delen av kontinentalsokkelen, kan du få oppholdstillatelse. Det er
et krav at du skal arbeide på en norsk eller utenlandsk fast
innretning som brukes på den norske kontinentalsokkelen.
Ikke alle trenger oppholdstillatelse for å arbeide på
kontinentalsokkelen. Du må ha oppholdstillatelse når du skal
arbeide på en norsk eller utenlandsk fast innretning som brukes
på den norske kontinentalsokkelen. For å få oppholdstillatelse
gjelder kravene for tillatelse som faglært.
1.18.21 Idrettsutøver og trener75
Hvis du er idrettsutøver som selv skal delta i idrett på høyt nivå,
kan du få oppholdstillatelse som faglært. Du kan også få denne
typen tillatelse hvis du skal være trener for idrett på høyt nivå.
74 http://www.udi.no/Sentrale-tema/Arbeid-og-opphold/Oppholdstillatelser-
for-arbeid/Arbeid-pa-kontinentalsokkelen/
75
http://www.udi.no/Sentrale-tema/Arbeid-og-opphold/Oppholdstillatelser-
for-arbeid/Idrettsutover-og-trener/
47
1.18.1.1 Grupper som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse
I det videre vil vi gi en kortfattet oversikt over hvilke grupper som
er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse.
1.18.1.2 Visumfrie arbeidssøkere med kompetanse som faglært76
Hvis du som arbeidssøker har oppholdt deg i Norge i mer enn 90
dager kan du ikke reise til eller oppholde deg i andre Schengenland enn Norge. Da kan du heller ikke reise ut av Norge via andre
Schengen-land.
Reiser du ut av Norge, kan du bare reise inn igjen dersom din
samlede oppholdstid på Schengenterritoriet ikke overstiger 90
dager i løpet av en periode på seks måneder. Dersom du har hatt
oppholdstillatelse i Norge, må du ha vært utenfor
Schengenterritoriet i minst 90 dager før du kan være arbeidssøker
i Norge. Oppholdstillatelse er likevel nødvendig dersom du skal
søke arbeid som religiøs leder/lærer eller nasjonalitetskokk.
1.18.1.3 Enkelte tremåneders arbeidsforhold eller oppdrag
Hvis du ikke har arbeidsgiver i Norge, kan du jobbe i landet uten
oppholdstillatelse i tre måneder hvis du er:
handels- og forretningsreisende
teknisk ekspert som skal montere, demontere, etterse,
reparere eller vedlikeholde (maskiner) eller teknisk utstyr
eller informere om bruken av dette. Behovet for
arbeidskraften må ikke strekke seg ut over tre måneder,
og du eller oppdragsgiveren din må gi skriftlig melding
til politiet før du reise inn til Norge.
76 http://www.udi.no/Sentrale-tema/Arbeid-og-opphold/Trenger-jeg-
oppholdstillatelse/
48
person i privat tjeneste som følger personer på besøk til
Norge
profesjonell idrettsutøver og støtteapparat som følger
med
offentlig ansatt som er lønnet av annet land, etter avtale
mellom utenlandske og norske myndigheter
journalist eller annen personell på oppdrag fra utenlandsk
medieinstitusjon
turistguide som følger utenlandske reiseselskaper under
besøk i Norge
personell på utenlandsk tog, fly, buss eller lastebil
nødvendig vakt- og vedlikeholdsmannskap på utenlandsk
eiet skip i opplag i Norge. Du må gi melding til politiet.
Uavhengig av om du har arbeidsgiver i Norge, trenger du ikke
oppholdstillatelse for arbeidsforhold på inntil tre måneder hvis du
er:
forsker eller foreleser
Religiøs forkynner. Behovet for denne arbeidskraften må
ikke strekke seg utover tre måneder.
Oppholdstillatelse er heller ikke nødvendig hvis du er
ansatt i et internasjonalt selskap og skal gå gjennom
bedriftsintern opplæring i inntil tre måneder
1.18.1.4 Enkelte 14 dagers oppdrag:
Hvis du er artist, kunstner, musiker eller medfølgende
hjelpepersonell, trenger du ikke oppholdstillatelse for oppdrag
som samlet ikke overstiger 14 dager i løpet av et kalenderår. Du
49
eller oppdragsgiveren din må gi skriftlige melding til politiet før du
kan reise inn til Norge.
1.18.1.5 Torghandel én dag per måned
Du trenger ikke tillatelse for å selge russiske produkter ved
torghandel i Nord-Norge inntil én dag per måned. Du må være
russisk statsborger fra Barentsregionen. Melding må du gi til
politiet. Hvis du skal selge russiske produkter ved torgsalg under
kommunale kulturarrangementer, kan du få tillatelse som
torghandler.
1.18.1.6 Diplomater77
Dersom du er diplomat, trenger du ikke oppholdstillatelse for
opphold og arbeid i Norge.
1.18.1.7 Nordiske borgere
Som nordisk borger trenger du ikke oppholdstillatelse for å
oppholde deg og arbeide i Norge.
1.18.1.8 Enkelte kategorier sjøfolk på norske skip
Du trenger ikke oppholdstillatelse hvis du skal arbeide på et norsk
skip som går i utenriksfart.
Norske fiskefartøyer som leverer fangst i en norsk havn, anses
ikke for å gå i utenriksfart.
77
http://www.udi.no/Sentrale-tema/Arbeid-og-opphold/Oppholdstillatelser-
for-arbeid/Diplomat/
50
Norske skip som tar om bord gods eller passasjerer i en norsk
havn og leverer godset eller setter i land passasjerene i norsk
havn, anses heller ikke for å gå i utenriksfart. Slike skip anses
likevel for å gå i utenriksfart dersom skipet omfattes av forskrift
om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i Norsk
Internasjonalt Skipsregister (NIS) eller forskrift om særskilt
fartsområde for fartøyer og flyttbare innretninger i
petroleumsvirksomhet registrert i NIS.
For norske skip i utenriksfart som anløper norsk havn, gjelder
spesielle regler om tillatelse til å fratre stilling på skip og landlov,
samt om meldeplikt. Mer informasjon finner du hos UDI-regelverk.
Hvis du ikke omfattes av disse gruppene, stilles det krav om
oppholdstillatelse. Hvilken type oppholdstillatelse som da er
aktuell, avhenger av hva slags type arbeidet det dreier seg om.
1.18.1.9 Enkelte kategorier sjøfolk på utenlandske registrerte skip
Arbeider du om bord på et utenlandsk registrert cruiseskip eller på
et utenlandsk skip som er registrert i et skipsregister i EØSlandene, trenger du ikke oppholdstillatelse. Dette gjelder også for
sjøfolk omfattet av bilaterale skipsfartsavtaler. Hvis du er
arbeidstaker på et annet utenlandskregistrert skip som frakter
gods eller passasjer mellom norske havner, trenger du i
utgangspunktet oppholdstillatelse. Skipet må ha en regulær eller
vesentlig virksomhet mellom norske havner. Regulær eller
vesentlig virksomhet vil være virksomhet i en sammenhengende
tre måneders periode. Perioden avbrytes ikke ved inntil to
kortvarige enkeltreiser eller oppdrag til andre land med kortere
samlet varighet enn ti dager.
Det er ikke krav om oppholdstillatelse for arbeid om bord på
utenlandsk registrert skip når skipet bare leilighetsvis har
51
virksomhet mellom norske havner, det vil si at det ikke har
regulær eller vesentlig virksomhet mellom norske havner.
1.19 Oppholdstillatelse etter EØS-regelverket78
Er du en EØS-borger og har gyldig identitetskort eller pass, har du
oppholdsrett i tre måneder i Norge. Det samme gjelder dine
familiemedlemmer som selv er EØS-borgere. Familiemedlemmer
som ikke er EØS-borgere, må ha gyldig pass og må kunne
dokumentere at de er en del av din husstand eller at de blir
forsørget av deg for å kunne oppholde seg i Norge sammen med
deg i disse månedene.
Borgere av EU/EØS/EFTA land trenger ikke søke om
oppholdstillatelse, men de kan registrere seg elektronisk på nett.
Du må i tillegg etter at du kommer til landet gå til det nærmeste
politikontoret. Politiet vil kreve at du viser frem gyldig
identitetskort eller pass, og ansettelsesbevis eller en
arbeidskontrakt som er i tråd med arbeidslovens bestemmelser.
Dersom vilkårene for registrering blir oppfylt vil du få utstedt et
registreringsbevis. Du trenger ikke betale for dette, og
registreringsbeviset er gyldig på ubestemt tid. Likevel bortfaller
gyldigheten av registreringsbeviset dersom vilkårene for det ikke
lenger er oppfylt.
78
http://www.udi.no/Sentrale-tema/Arbeid-og-opphold/Arbeid-og-opphold-
EU-EOS-EFTA-borgere/Midlertidig-registreringsordning-for-EOSborgere/?id=10934
52
1.19.1 Hvem skal registrere seg?
Du skal registrere deg hvis du er EØS-borger og skal oppholde
deg i Norge i over tre måneder og tilhører en av disse 6
kategoriene:
Du er arbeidstaker
Du er selvstendig næringsdrivende
Du er tjenesteyter
Du er student
Du har tilstrekkelige midler (egne midler og/eller
periodiske ytelser, for eksempel pensjon) og
sykeforsikring som dekker alle risikoer
Du er familiemedlem til en EØS-borger som bor i Norge
og er EØS-borger selv
1.19.2 Meldeplikt for arbeidssøkende
EØS-borgere som er arbeidssøkende i Norge skal melde seg som
arbeidssøkende hos politiet senest innen tre måneder fra innreise.
Det er krav at du skal dokumentere at du har meldt deg som
arbeidssøkende hos NAV. Det er kun i de tilfellene du har vært i
arbeid i Norge og har blitt arbeidsledig (permittering, sykdom el.
lign) at det er et krav om dokumentasjon fra Nav. Hvis du ikke har
vært i arbeid i Norge tidligere og du søker arbeid, trenger du kun å
møte hos politiet for å bli tilmeldt. Du kan forhåndsregistrere dine
opplysninger via registreringsløsningen på nett med påfølgende
personlig oppmøte hos politiet for ID-kontroll. Du har da rett til å
oppholde deg i Norge i seks måneder. Du vil per dags dato ikke
motta en skriftlig bekreftelse på at du er meldt som
arbeidssøkende. Når du har fått deg jobb, eller annet
oppholdsgrunnlag plikter du å registrere deg. Man må da møte
igjen hos politiet. Hvis en er usikker på hvilke krav til
dokumentasjon som gjelder i din sak bør du ta kontakt med
53
nærmeste konsulat eller ambassade, opplysningstjenesten i UDI
eller nærmeste politidistrikt.
1.19.3 Påkrevd dokumentasjon
Kravene til dokumentasjon er avhengig av hva du skal gjøre i
Norge.
1.19.3.1 Arbeidstakere må legge ved:
gyldig identitetskort eller pass
ansettelsesbevis (eller arbeidskontrakt som er i tråd med
arbeidsmiljølovens bestemmelser)
1.19.3.2 Selvstendig næringsdrivende må legge ved:
Gyldig identitetskort eller pass
Bevis på at du er selvstendig næringsdrivende. Selvstendig
næringsvirksomhet kan sannsynliggjøres gjennom ulike
kombinasjoner av følgende dokumenter:
utskrift fra Enhetsregisteret/Brønnøysundregistrene)
kontrakter med kunder
budsjett og/eller regnskap
dokumentasjon på innrapportering av merverdiavgift
kontrakter eller kvitteringer for kjøp/leie av lokaler, bil,
utstyr/redskaper og liknende
fakturaer for betaling av utførte oppdrag
1.19.3.3 Person med tilstrekkelige midler må legge ved:
gyldig identitetskort eller pass
54
dokumentasjon på at du har nok penger til å forsørge deg
selv og din familie (for eksempel pensjon eller oppsparte
penger og eiendom i Norge)
privat sykeforsikring eller europeisk helsetrygdekort
1.19.3.4 Studenter må legge ved:
gyldig identitetskort eller pass
bekreftelse på opptak ved en godkjent
utdanningsinstitusjon
privat sykeforsikring eller europeisk helsetrygdekort
egenerklæring om at de har tilstrekkelig med egne midler
(økonomi) til å forsørge deg selv
1.19.3.5 Tjenesteytere må legge ved:
gyldig identitetskort eller pass
arbeidskontrakten med din arbeidsgiver i utlandet
dokumentasjon fra oppdragsgiveren i Norge eller
arbeidsgiveren i et annet EØS-land på oppdraget og dets
varighet (tjenesten må være av midlertidig karakter)
1.19.3.6 Etablerere må legge ved:
dokumentasjon på at du jobber i foretaket
dokumentasjon på at du har en lederstilling, eller at du
har spesiell kompetanse som er nødvendig for
etableringen i Norge. Dette kan for eksempel være
dokumentasjon på arbeidserfaring eller utdanning,
eventuelt et skriv fra en leder i foretaket
55
dokumentasjon på at du har oppholdstillatelse eller
registreringsbevis i det EØS-landet foretaket er etablert i.
Denne dokumentasjonen må også vise at du har rett til å
returnere til dette EØS-landet etter oppholdet i Norge.
56
Kapittel 2
Husleie
57
2.1
Generelt
Husleie regnes som en midlertidig bruksrett mot vederlag79. En
midlertidig bruksrett betyr at du har rett til å bo i en leilighet eller
et hus for en bestemt tid. At bruksretten er mot vederlag betyr at
du betaler penger for å bo i leiligheten.
Utleier er den personen som eier leiligheten eller huset (ofte kalt
huseier). Leietaker er den personen som bor i leiligheten for en
viss tid mot at han betaler penger.
Denne bruksretten (retten til å bo) må alltid bygge på en avtale
mellom utleieren og leietakeren. Avtalen kan enten være muntlig
eller skriftlig. En slik avtale kan kalles husleieavtale eller
husleiekontrakt.
2.2 Ulike typer leiekontrakter
I norsk husleierett går det et skille mellom tidsbestemte og
tidsubestemte kontrakter.
En tidsbestemt avtale er når leieavtalen varer fra en dato til en
annen. For eksempel fra 1. januar 2012 til 1. januar 2015.
Hovedregelen i norsk rett er at tidsbestemte avtaler ikke skal være
kortere enn tre år80. Denne regelen er ikke absolutt, og man kan i
noen tilfeller ha kortere tid81.
79
Se husleieloven § 1-1.
80
Se husll. § 9-3.
81
Se husll. § 9-3 første ledd.
58
Tidsbestemte kontrakter er også ofte uoppsigelige. At kontrakten
er uoppsigelig betyr at du som leietaker ikke har mulighet til å
avbryte (si opp) avtalen under leietiden. Du er dermed forpliktet til
å betale leie for hele leieperioden. Hvis en kontrakt er uoppsigelig,
må dette være opplyst skriftlig i kontrakten82. Hvis det ikke er
opplyst, vil leiekontrakten være oppsigelig (du kan avbryte
kontrakten i løpet av leietiden).
En tidsubestemt leiekontrakt har ingen opphørsdato. Med andre
ord, det er ikke avtalt hvilken dag leietakerens rett til å bruke
husrommet avslutter.
2.3 Du kan kreve å få skriftlig kontrakt
Selv om du har inngått en muntlig kontrakt med utleier, kan du
alltid kreve å få skriftlig kontrakt83. Utleieren kan også kreve at
dere skal ha en skriftlig kontrakt.
Hvis utleieren ikke gir deg en skriftlig kontrakt når du krever det,
kan du kreve dom (avsagt av domstolene). Muntlige avtaler er like
gyldige som skriftlige, men det er alltid en fordel å ha kontrakten
skriftlig. Dette er hvis det skulle oppstå uenigheter mellom utleier
og leietaker. Dere kan for eksempel være uenig om hva leieavtalen
omfatter – har dere avtalt en rett til å bruke garasje? Har dere
avtalt at du selv skal betale strøm eller om dette er inkludert i
leien? Dersom dere skulle være uenige om slike ting, er det alltid
greit å ha en skriftlig kontrakt som sier noe om det, slik at det ikke
blir dine ord mot utleierens ord.
82
Se husll. § 9-2 første ledd andre punktum.
83
Se husll. § 1-4 annet punktum.
59
2.4
Utleier kan ikke avtale seg bort fra
husleieloven hvis det er til skade for deg
Utleier kan aldri bestemme ting i kontrakten som gjør at du står
svakere enn hva du gjør etter husleieloven.84 Husleieloven er på
denne måten ufravikelig på den måten at man ikke kan avtale
vilkår som gjør at du har en dårligere rett enn hva du har etter
husleieloven. Dette betyr at han for eksempel ikke kan bestemme
at leieprisen kan settes opp hver sjette måned, for dette gir ikke
husleieloven adgang til.85
Dere har imidlertid lov til å avtale vilkår som gjør at du har stilles
bedre enn hva du gjør etter husleieloven. Det er dermed for
eksempel lov at det står i kontrakten at leieprisen skal bli mindre
etter som tiden går.
2.5
Utleierens plikter
En plikt er noe man er bundet til å gjøre eller noe man må gjøre.
Begge parter (både utleieren og leietakeren) har forskjellige plikter
i et leieforhold. Utleierens hovedplikt er å stille utleieobjektet til
disposisjon.86 Dette betyr at utleieren ikke kan nekte deg din
adgang (å bruke) husrommet som dere har avtalt at du skal leie.
Han kan heller ikke på noen annen måte begrense din bruk. Hvis
dere har avtalt at du skal ha eget bad, kan han ikke i ettertid kreve
å få bruke det selv.
84
Se husll. § 1-2 første ledd.
85
Se husll. kap. 4.
86
Se husll. §§ 2-1 første ledd og 5-1 første ledd.
60
Utleiers andre plikt er at leiligheten skal være i den stand som er
avtalt87. Det vil si at dersom det er avtalt at leiligheten er
nyoppusset med nytt kjøkken, nymalte vegger og nytt bad har
utleieren ikke fulgt sine plikter hvis badet og kjøkkenet ikke er
pusset opp. Dere kan imidlertid fritt avtale hvilken stand
leiligheten skal være i.
Den som leier ut husrommet har også en plikt til å opprettholde ro
og orden i eiendommen.88 Dette betyr at utleieren ikke kan sette i
gang tiltak som er forstyrrende for leietakeren, samtidig som han
må gripe inn når andre brukere er forstyrrende for leietakeren.
Videre har utleier en vedlikeholdsplikt.89 Vedlikeholdsplikt betyr at
man plikter å ta vare på gjenstander slik at de ikke blir ødelagt.
Utleiers vedlikeholdsplikt gjelder både leiligheten og eiendommen
rundt. Utleierens vedlikeholdsplikt omfatter alt som ikke hører til
leierens vedlikeholdsplikt. Hva dette omfatter, vil bli forklart under
leietakerens plikter.
2.6 Leietakerens plikter
Betale leie
Din viktigste plikt som leietaker er å betale husleie. Den leie du
skal betale er den leie som er bestemt i husleiekontrakten. Dersom
du ikke betaler denne leien, kan du risikere at utleieren blant
annet kan si opp kontrakten.
87
Se husll. § 2-2.
88
Se husll. § 5-2.
89
Se husll. § 5-3 første ledd.
61
Som oftest betales leien en gang per måned, men man står fritt til
å avtale noe annet.
I norsk rett er det strenge regler i forhold til hvilke andre beløp
enn leie som leietakeren skal betale.90 Det kan ikke avtales eller
kreves at leieren skal betale et høyere beløp enn hva som er
fastsatt i kontrakten. Ellers kan det bare kreves eller avtales at
leieren betaler for strøm, brensel og vann,91 depositum92 eller
stiller en garanti.93 Den som leier ut til deg, kan dermed ikke i
tillegg til husleien kreve betalt for noe annet enn hva som er nevnt.
Hvis for eksempel tv og internett skal være med i leien, må dette
bakes inn i leieprisen. Utleier kan heller for eksempel ikke kreve
gebyr for at dere oppretter en kontrakt.
Hvis det er avtalt eller utleieren krever at man skal betale andre
beløp enn husleie, strøm, depositum eller garanti, kan man alltid
kreve disse pengene tilbake94 med tillegg av forsinkelsesrenter.95
Rentene påløper fra den dag beløpet ble betalt.
Behandle leiligheten aktsomt og i tråd med avtalen
Etter husleieloven96 skal leieren behandle leiligheten med hva som
kalles «tilbørlig aktsomhet» og ellers i samsvar med avtalen.
«Tilbørlig aktsomhet» betyr at du må ta hensyn til at det er noen
andres eiendom som du bruker. En skal unngå skader på
eiendommen, og dersom dette skjer, må man melde fra til utleier
om skaden.
90
Se husll. § 3-7 første ledd.
91
Se husll. § 3-4.
92
Se husll. § 3-5.
93
Se husll. § 3-6.
94
Se husll. § 3-7 annet ledd.
95
Se husll. § 3-7 siste ledd.
96
Se husll. § 5-1 annet ledd.
62
Videre skal leieren behandle leiligheten i henhold til hva som er
avtalt. Dette betyr for eksempel at dersom det er bestemt at
musikk ikke skal spilles høyt etter kl. 23, må leietakeren finne seg
i dette.
Vedlikeholdsplikt
Leietakeren og utleieren kan avtale hva leietakers vedlikeholdsplikt
omfatter.97 Hvis det ikke er avtalt noe i leieavtalen, omfatter
leierens vedlikeholdsplikt:
Dørlåser
Kraner (for eksempel vannkran i vask)
Toalett
Elektriske kontakter og brytere (for eksempel
strømkontakter og lysbrytere)
Varmtvannsbeholder
Inventar og utstyr som ikke er en del av den faste
eiendommen (for eksempel ting som kobles til
stikkontakter; komfyr, TV og vaskemaskin)
Som leietaker må du også foreta kontroll, rengjøring, skift av
batteri og testing av røykvarsler og brannslukningsutstyr.
Hvis man ikke har avtalt annet med utleieren angående
vedlikeholdsplikt, er denne listen uttømmende. Alt annet
vedlikehold er da utleierens oppgave.
97
Se husll. § 5-3 annet ledd.
63
2.7 Utvidelse av husstanden og fremleie
I norsk husleierett har leietakeren rett til å ta opp sin ektefelle eller
sin samboer, samt sine barn og foreldre, ektefellens/samboerens
barn og foreldre98 i husstanden. Leieren har også rett til å ta opp
sine fosterbarn. Å ta opp noen i husstanden betyr at
vedkommende får lov til å bo der sammen med deg. Utleieren kan
ikke i slike tilfeller kreve mer i husleie eller nekte vedkommende å
flytte inn.
Ved opptak av andre enn de som er nevnt ovenfor, kreves
utleierens godkjenning. Utleieren kan imidlertid bare nekte å
godkjenne hvis leiligheten blir klart overbefolket eller hvis
vedkommende persons forhold gir saklig grunn til det. En slik
saklig grunn kan være at denne personen forstyrrer husordenen,
eller at det er god grunn til å tro at vedkommende kommer til å
skade husrommet. Nasjonalitet, språk, etnisk tilhørighet, hudfarge
og politiske standpunkter er aldri en saklig grunn ved personens
forhold.
Fremleie er når du som leietaker leier ut leieboligen til en
tredjeperson. Ditt opprinnelige leieforhold med din utleier, kalles
hovedleieforholdet. Dersom du fremleier, vil du kalles hovedleier.
Den personen du fremleier til kalles fremleietaker.
Hovedregelen i husleieloven om fremleie99 er at dette krever
samtykke fra utleieren. Denne regelen kan fravikes hvis noe annet
er avtalt, eller hvis en annen lovbestemmelse sier noe annet.
Dersom du har en tidsbestemt leiekontrakt, har du et sterkere vern
i forhold til fremleie og oppsigelse.100 Leietakeren kan fremleie for
resten av leietiden med godkjennelse fra utleier. Hvis utleier nekter
98
Se husll. § 7-1.
99
Se husll. § 7-2.
100
Se husll. § 7-5.
64
å godkjenne fremleie uten at fremleierens forhold gir saklig grunn
til det eller at leiligheten blir overbefolket, kan leieren si opp med
tre måneders varsel.101 På samme måte som ved opptak i
husstanden er saklig grunn blant annet når det er grunn til å frykte
hærverk, bråk og skade på eiendommen.
Ved fremleie er du ovenfor utleier ansvarlig i forhold til
fremleietakeren. Du kan imidlertid kreve regress dersom
fremleietaker misligholder avtalen. Dette betyr at utleieren kan
kreve for eksempel erstatning for skader fremleietakeren er
ansvarlig for fra deg, mens du senere kan kreve dette fra
fremleietakeren.
2.8
Mislighold
Dersom leieobjektet ikke er i samsvar med avtalen, eller ikke er i
vanlig god stand dersom ikke annet er avtalt, vil det foreligge
mislighold, eller en mangel.102 På samme måte er det en mangel
hvis ikke annet er avtalt, og:
a)husrommet ikke «passer til de formål tilsvarende husrom
vanligvis blir brukt til, eller»
b)husrommet ikke «passer til de særlige formål som leieren etter
avtalen skulle bruke husrommet til med mindre forholdene viser at
leieren for så vidt ikke bygde på utleierens sakkunnskap eller
vurdering eller ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det.»
Videre kan det være en mangel hvis utleieren har gitt deg feil
opplysninger103 eller holdt tilbake opplysninger104 om
101
Se husll. § 7-5 siste punktum jf. § 9-6.
102
Se husll. § 2-2 første ledd.
103
Se husll. § 2-3.
65
leieforholdet. Dette betyr at det er en mangel hvis utleier sier at
utleieobjektet har to soverom, mens det i virkeligheten bare har ett
soverom.
Hvis det foreligger en mangel må du reklamere105 for å gjøre
mangelen gjeldene (kreve avslag i leie, erstatning, retting osv.) Å
reklamere betyr at du sier i fra til utleieren om mangelen så raskt
som mulig etter at du har oppdaget den. Hvis du for eksempel
oppdager at det er sopp og fukt i leiligheten, må du gi utleieren
beskjed om dette snarest mulig.
Dersom du ikke reklamerer innen rimelig tid etter at du oppdaget
eller burde oppdaget mangelen, mister du din rett til å gjøre
mangelen gjeldende. Det betyr at du må finne deg i at det er en
mangel ved leiligheten. Innen rimelig tid vurderes forskjellig fra
tilfelle til tilfelle, men det innebærer at du må ha rimelig tid til å
forstå omfanget av mangelen. Hvis du for eksempel oppdager
noe som ligner mugg i leiligheten, betyr dette at du mest
sannsynlig kan forventes å først bruke tid på å vaske det vekk, for
så se om det dukker opp igjen.
Når det foreligger en mangel, og du har reklamert i tide, kan du
gjøre krav om at mangelen skal rettes106, kreve avslag i leie107,
heve avtalen108, kreve erstatning109 eller holde leien tilbake110.
Slike krav kalles mangelsbeføyelser, og flere av dem kan kreves
samtidig. Du kan for eksempel både heve avtalen og kreve avslag i
leie.
104
Se husll. § 2-4.
105
Se husll. § 2-8.
106
Se husll. § 2-10.
107
Se husll. § 2-11.
108
Se husll. § 2-12.
109
Se husll. § 2-13
110
Se husll. § 2-15.
66
Retting
Retting innebærer at du kan kreve at utleieren for egen regning
retter mangelen. Dersom det er muggsopp i leiligheten, kan du
dermed kreve at utleieren gjør tiltak for å bli kvitt denne.
Man kan ikke kreve retting hvis kostnadene for utleier blir urimelig
høye eller det blir urimelig vanskelig å gjennomføre for utleieren. I
slike tilfeller må du kreve for eksempel avslag i leie eller erstatning
i stedet.
Avslag i leie
Avslag i leie kan du kreve både ved mangel og forsinkelse.
Forsinkelse innebærer at du ikke får disponert leieobjektet til den
avtalte tid.
I den tiden husrommet lider av en mangel, kan du kreve avslag
tilsvarende forholdet mellom leieobjektet i mangelfull og
kontraktmessig stand.
Heve avtalen
Å heve avtalen betyr at kontrakten opphører umiddelbart. Dette
betyr at dine plikter som leietaker (blant annet å betale leie), og
utleiers plikt til stille husrommet til din disposisjon, opphører.
Vilkåret er at det foreligger en vesentlig mangel. Dette kravet er
strengt, og det skal mye til før man kan heve en kontrakt. Hva som
er en vesentlig mangel må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle,
og dette er en skjønnsmessig avgjørelse. Man må avgjøre om det
foreligger en vesentlig mangel ut i fra mangelens omfang og
kvalitet, samt mangelens betydning for deg som leietaker.
67
2.9 Oppsigelse og opphør av leieforholdet hevning
Ved tidsbestemte avtaler som vi tidligere har redegjort for, er
leieforholdet avsluttet den dato kontrakten opphører.
Hvis du likevel bor i leieobjektet i denne tiden etter at leieforholdet
er ferdig, vil kontrakten gå over til å bli tidsubestemt dersom ikke
utleieren sender et flyttevarsel til deg innen tre måneder fra
kontrakten utløper.111
Ved tidsubestemte leieavtaler vil oppsigelse være den vanligste
opphørsgrunn.
Hovedregelen i norsk husleierett er at oppsigelsesfristen er tre
måneder til opphør ved utløpet av en kalendermåned112. Enklere
forklart betyr det at fristen er tre måneder med tillegg av tiden
frem til neste månedsskifte. Dette betyr for eksempel at dersom
du sier opp eller blir sagt opp 04.08.12 vil oppsigelsestiden vare
til 31.11.12.
Det kan imidlertid avtales annen oppsigelsestid i leiekontrakten.
Både leietakeren og utleieren skal holde seg til den avtale
oppsigelsestid eller hovedregelen om tre måneder hvis ikke annet
er bestemt. Partenes plikter fortsetter å bestå i oppsigelsestiden.
Selv om du flytter ut før oppsigelsestiden er over, må du likevel
betale leie ut oppsigelsestiden.
Når utleieren skal si opp kontrakten er det strenge formkrav til
oppsigelsen.113 Oppsigelsen må for det første være skriftlig.
111Se
husll. § 9-2 tredje ledd.
112
Se husll. § 9-6.
113
Se husll. § 9-7 første ledd.
68
Skriftlighetskravet er ikke oppfylt ved sms eller e-post.114
Oppsigelsen skal også være begrunnet. Det stilles krav til en
konkret oppsigelsesgrunn, og etter husleieloven kan dette være.115
1) at husrommet skal brukes som bolig av utleieren selv eller noen
som hører til husstanden,
2) at husrommet må fravikes grunnet rivning eller ombygging av
eiendommen,
3) at leieren har misligholdt leieavtalen eller
4) at det foreligger en annen saklig grunn til å si opp leieavtalen.
Det er ikke særlig strenge vilkår til hvor saklig grunn det skal
foreligge, det er nok at det foreligger en bestemt og akseptabel
grunn, for eksempel at utleier skal selge leiligheten.
Til sist skal oppsigelsen også opplyse om at du som leietaker har
rett til å protestere mot oppsigelsen. Det skal videre stå at du må
protestere skriftlig innen en måned etter at du har mottatt
oppsigelsen, og at hvis du ikke protesterer innen denne fristen så
mister du din rett til å hevde at oppsigelsen er ugyldig og utleieren
kan i så fall begjære tvangsutkastelse.
Hvis ikke alle disse formkravene er oppfylt anses oppsigelsen som
ugyldig.116 Dette betyr at du kan se bort fra oppsigelsen og
fortsette å bo. Hvis utleieren gir deg en ny oppsigelse som er tråd
med formkravene, vil oppsigelsestiden begynne på løpe fra du har
mottatt denne.
Du må imidlertid være klar over at dersom du flytter ut i samsvar
med en ugyldig oppsigelse, anses den for å være godtatt, og du
114
Wyller, Christian Fr. (2009): Boligrett 5. utg. s. 358.
115
Se husll. § 9-5.
116
Se husll. § 9-7 tredje ledd.
69
kan da ikke i ettertid fremholde at oppsigelsen ikke fulgte
formkravene etter husleieloven.117
Hvis oppsigelsen er gyldig, har du en mulighet til å protestere på
oppsigelsen dersom du mener at begrunnelsen ikke er riktig. Som
nevnt kan du protestere til utleieren skriftlig innen en måned etter
at oppsigelsen er mottatt.118 Hvis du protesterer innen denne
fristen faller oppsigelsen bort med mindre utleieren har reist
søksmål innen tre måneder etter at din frist til å protestere har
gått ut (en måned etter at du mottok oppsigelsen). Hvis saken går
til søksmål, skal retten avgjøre om oppsigelsen er ulovlig og om
den skal settes til side.119 Hvis saken går til søksmål, vil dette i
praksis som oftest innebære at utleier tar ut en klage til
forliksrådet eller husleietvistutvalget.120
Leieforholdet kan også opphøre på andre måter enn ved
oppsigelse. En leieavtale kan heves fra leietakers side dersom det
foreligger vesentlig mislighold.121 Vi har ovenfor forklart hva det
innebærer å heve avtalen.
Å heve avtalen anses som et alvorlig inngrep i avtalen, og skal sees
på som siste utvei. Dersom du kan bli hjulpet av for eksempel å få
en mangel (feil eller kontraktsbrudd) rettet eller at du kan få
prisavslag, trekker dette i retning av at hevning ikke kan kreves fra
din side. Utleieren har også en rett til å rette mangelen dersom du
reklamerer på den.122 Dette kan du som leietaker ikke motsette
deg hvis det er en fare for at andre deler av eiendommen også kan
bli skadet og hvis det kan skje uten vesentlig ulempe for deg.
Dette betyr at du må finne deg i mindre ulemper, som for
117
Se husll. § 9-7 tredje ledd annet punktum.
118
Se husll. § 9-8
119
Se husll. § 9-8 annet ledd.
120
Se www.htu.no
121
Se husll. § 2-12
122
Se husll. § 2-10 annet ledd.
70
eksempel litt støy i eiendommen og dårligere adkomst i noen
perioder.
Vilkåret for å heve avtalen er at misligholdet er vesentlig.
Mislighold betyr at utleieren for eksempel har handlet i strid med
kontrakten.
Det at det skal være et vesentlig mislighold betyr at vilkåret for å
heve kontrakten er strengt. Man må ta utgangspunkt i mangelens
betydning for leietakeren og hvilken kunnskap utleieren hadde om
dette. Dette betyr at en mangel kan medføre at du har rett til å
heve, mens andre mangler ikke gir rett til å heve. Hvis du opplyser
utleier ved avtaleinngåelsen om at utleieobjektet må være over ett
plan fordi du sitter i rullestol, og det senere viser seg at det er to
etasjer og trapp i leiligheten kan dette gi hevningsrett for deg.
Hvis utleieren opplyser om at leiligheten er over ett plan for en
person dette ikke har noen særlig betydning for fordi han eller hun
er funksjonsfrisk, vil ikke dette gi hevningsrett for denne
personen.
Dersom du som leietaker vil heve avtalen, må du gi utleieren en
hevningserklæring. Det er ingen krav til hvordan en slik erklæring
skal være, men for å sikre deg selv bør denne være skriftlig. Du må
også være oppmerksom på at dersom du hever avtalen uten at
misligholdet kan anses som vesentlig, kan utleier ha krav på leie i
etterkant (erstatning).
Utleieren kan også heve avtalen.123 Misligholdet fra din side som
leietaker må også være vesentlig. Vesentlig mislighold foreligger
fra leietaker kun når:
a)
Leieren vesentlig misligholder sin plikt til å betale leie
eller oppfylle andre krav som reiser seg av leieavtalen.
123
Se husll. § 9-9.
71
Her er det ikke nok at leietakeren betaler inn leien for sent, og at
det for eksempel mangler en leieinnbetaling. Misligholdet må være
betydelig og dersom det er opprettet en depositumskonto, skal
det som oftest mye til før utleieren kan heve avtalen. Hvis det for
eksempel er opprettet depositum på tre leier, kan utleier i alle fall
ikke heve før det mangler tre leieinnbetalinger.
b)
leieren tross skriftlig advarsel fra utleieren i vesentlig
grad forsømmer sin vedlikeholdsplikt eller fortsetter å
opptre på en måte som er til alvorlig skade eller
sjenanse for utleieren, eiendommen eller øvrige
brukere
Her er det et krav om skriftlig advarsel fra utleieren
før kontrakten blir hevet. Advarselen skal konkret
angi hvilke forhold utleier forlanger at skal opphøre
(stoppe), slik at du som leietaker får anledning til å
rette dette.
c)
leieren uten å ha rett til det helt eller delvis overlater
bruken av husrommet til andre og tross skriftlig
advarsel fra utleieren ikke bringer forholdet til opphør
Her gjelder hvis du for eksempel har fremleiet uten at
du har fått utleiers godkjenning hvor dette kreves.
d)
leieren uten å ha rett til det bruker husrommet på
annen måte eller til andre formål enn avtalt og tross
skriftlig advarsel fra utleieren ikke bringer forholdet
til opphør
72
Dette må avgjøres ut i fra hva som er bestemt i
kontrakten. Dersom du for eksempel har leiet en
leilighet til boligformål, kan utleier heve hvis
leiligheten brukes som restaurant.
e)
leieren for øvrig misligholder sine plikter på en måte
som gjør det nødvendig å bringe leieavtalen til
opphør
Dette er en sekkebestemmelse og omfatter for
eksempel tilfeller hvor leietaker går fysisk til angrep
på utleier, eller at boligen brukes til
narkotikaomsetning.
Hvis utleier skal heve avtalen, må hevningserklæringen være
skriftlig124 og det kreves at hevingsgrunnen oppgis.
2.10 Tilbakelevering av leiligheten – rettigheter og
plikter når leieforholdet opphører
Når leieforholdet er ferdig, enten ved oppsigelse, at kontraktstiden
er over eller at avtalen er hevet, skal du som leietaker flytte ut og
tilbakelevere leiligheten til utleieren.
Den dagen leieforholdet opphører (slutter) skal leieren stille
leieobjektet med dets tilbehør til utleierens disposisjon.125 Hvis
ikke dere har avtalt annet, anses leieobjektet for tilbakelevert når
124
Se husll. § 9-9 annet ledd.
125
Se husll. § 10-2 første ledd.
73
nøkler er gitt til utleieren og han ellers har fått uhindret adkomst
til husrommet.
Når husrommet er tilbakelevert av leietakeren, skal det være
ryddet, vasket og for øvrig i samme stand som det var da man
overtok husrommet.126 Det som kalles alminnelig slit og elde, kan
ikke utleieren kreve at leietakeren gjør noe med. Dette betyr at
slitasje på gulv og lignende som man må regne med over tid, kan
ikke utleier hevde at leietakeren skal erstatte eller reparere.
Når det gjelder hvilken stand husrommet skal være i, er det av
betydning hvilken vedlikeholdsplikt du som leietaker har avtalt
med utleier.
2.11 Kommunal bolig – bolig for vanskeligstilte
I henhold til norsk lov127 skal kommunen medvirke til å skaffe
bolig til vanskeligstilte personer som har vanskelig for å finne
bolig selv, eller når det er andre forhold som gjør at det er
vanskelig å få en plass å bo. Kommunen gir dette ansvaret over til
NAV.
2.11.1. Hvem regnes som vanskeligstilte?
I følge husleieloven128 regnes vanskeligstilte som personer som
trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av:
1.
Dårlig økonomi
2.
Nedsatt funksjonsevne
3.
Helsemessige eller sosiale problemer
126
Se husll. § 10-2 andre ledd.
127
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 2009 § 15.
128
Se husll. § 11-1 første ledd.
74
4.
Dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet
5.
Eller lignende forhold
«Eller lignende forhold» omfatter mange grupper mennesker.
Dette gjelder flyktninger, sosialklienter, tidligere innsatte
(personer som har vært i fengsel) og personer med
funksjonshemming.
2.11.2. Gjelder andre regler når man bor i en bolig for
vanskeligstilte?
Det er tidligere gjort rede for de regler som gjelder for vanlige
husleieforhold. I husleieloven129 er det oppstilt spesielle regler om
boliger for vanskeligstilte. Disse regnes som unntak fra
hovedreglene om husleie. Et unntak er en regel som sier det
motsatte av hovedregelen.
Regelen om boliger for vanskeligstilte i husleieloven, gir utleier et
sterkere vern enn i forhold til vanlige leieforhold. Dette betyr at
mange av de reglene som begrenser utleiers rett til for eksempel
til å si opp avtalen eller å fremleie (leieren leier til en ny person)
ikke gjelder ved boliger for vanskeligstilte. Det må imidlertid stå
skriftlig i leieavtalen at den gjelder bolig for vanskeligstilte130 og
dersom utleieren (for eksempel kommunen) skal få et sterkere
vern, må de unntakene de ønsker å bruke, være skrevet i avtalen.
Bestemmelsen gjelder boliger som staten, fylkeskommunen eller
kommunen eier eller leier til dette formålet.
129
Lov om husleieavtaler av 1999.
130
Se husll. § 11-1 annet ledd.
75
2.11.3Hvordan kan man få tildelt en kommunal bolig/ bolig for
vanskeligstilte?
Reglene og vilkårene for å få innvilget en søknad om kommunal
bolig varierer fra kommune til kommune. Du må derfor ta kontakt
med den kommunen du er bosatt i, slik at de kan hjelpe deg i
søknadsprosessen.
2.12 Tvangsfravikelse av bolig
Generelt
I noen tilfeller kan utleier ha rett til å kaste leietaker ut av boligen.
I slike situasjoner kan utleier benytte seg av tvangsfravikelse.
Tvangsfravikelse innebærer at man får hjelp av namsfogden til å
gjennomføre sin rett til å kaste ut en person. Namsfogden er en
offentlig myndighet som har rett til å bruke tvang og makt til å
gjennomføre rettslige krav som du måtte ha.
I hvilke situasjoner kan utleier kaste deg ut ved hjelp av
tvangsfravikelse?
Utleier må ha et tvangsgrunnlag som er tvangskraftig hvis han skal
kunne kaste deg ut. Tvangsgrunnlag deles opp i alminnelige og
særlige tvangsgrunnlag. Forskjellen mellom disse to grunnlagene
er at man ved de særlige grunnlagene må sende et varsel før man
kan kreve at leietaker fraviker husrommet.
Alminnelige tvangsgrunnlag131 er dom fra en norsk domstol, eller
andre avgjørelser som har samme virkning som en dom. Andre
avgjørelser som også er tatt av andre norske myndigheter enn
domstolen, er tvangsgrunnlag når den har virkning som dom.
131
Se tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1.
76
Dette kan for eksempel være et vedtak fra forliksrådet eller
husleietvistutvalget. Samtidig er også rettsforlik og i noen tilfeller
avgjørelser fra utenlandske domstoler tvangsgrunnlag. Rettsforlik
er når to parter kommer til enighet før domstolene eller andre
myndigheter avsier en dom.
Dette betyr at dersom utleier har en dom på at du skal flytte ut,
kan han kreve at namsfogden tvinger deg til å flytte ut av
leiligheten.
Videre finnes det særlige tvangsgrunnlag132 for å fravike fast
eiendom. Det første særlige tvangsgrunnlaget er en
utkastelsesklausul. En slik utkastelsesklausul foreligger når man
har en skriftlig kontrakt om husleie hvor det står skrevet at
tvangsfravikelse skjer når leien ikke betales. Som tidligere nevnt,
må det altså varsles133 om en slik tvangsfravikelse før utleier kan
kreve dette. Et slikt varsel skal være skriftlig, og kan ikke sendes
før leien tidligst kan kreves betalt (forfallsdagen).
Utleier kan også ha en utkastelsesklausul i kontrakten for det
tilfelle at du ikke flytter når leietiden er ute.134 Også i dette tilfellet
må dette stå skriftlig i leiekontrakten. Utleieren må imidlertid først
sende ett flyttevarsel135 dersom det har gått mer enn tre måneder
siden kontrakten er utgått. Også her må utleieren sende et varsel
om at tvangsfravikelse vil skje.
Videre har utleieren et tvangsgrunnlag når husleieforholdet er
oppsagt, og du ikke har flyttet etter oppsigelsestidens slutt.136
Dersom leiekontrakten blir sagt opp av din utleier, har du
132
Se tvangsl. § 13-2 tredje ledd.
133
Se tvangsl. § 4-18.
134
Se tvangsl. § 13-2 tredje ledd bokstav b.
135
Se husll. § 9-2 tredje ledd.
136
Se tvangsl. § 13-2 tredje ledd bokstav c.
77
imidlertid en rett til å protestere på oppsigelsen137, og hvis du har
gjort dette kan ikke utleier få hjelp av namsfogden til å kaste deg
ut. Også i dette tilfellet må utleier sende et varsel før du blir kastet
ut.
Tilslutt har utleier adgang til å kreve tvangsfravikelse når det er
åpenbart at det foreligger forhold som gjør at han har rett til å
heve leiekontrakten.138 Å heve kontrakten betyr at utleier avslutter
kontrakten umiddelbart grunnet vesentlig mislighold fra leietakers
side. Vesentlig mislighold foreligger når du som leietaker har
unngått å betale leie over lang tid, ødelegger eller ikke
vedlikeholder leiligheten, overlater bruken av leiligheten til andre
som ikke har rett til det, eller når du bruker leiligheten på måte du
ikke har lov til etter kontrakten, eller du på en annen måte bryter
kontrakten på en alvorlig måte.139 Også i et slikt tilfelle må utleier
sende varsel.
Det at utleier bare kan kreve tvangsfravikelse når det er åpenbart
at han kan heve kontrakten, betyr at det må være snakk om et
klart og alvorlig kontraktsbrudd fra leietakerens side.
3. Hva gjør du når du får varsel om tvangsfravikelse?
Ved et varsel om tvangsfravikelse, kan du alltid komme med en
innsigelse. En innsigelse betyr at du gir uttrykk for at det ikke er
grunnlag for tvangsfravikelse. Man må da komme med en slik
innsigelse innen fristens utløp. En slik frist er på 14 dager.
Det er imidlertid et skille mellom tvangsfravikelse ved alminnelige
tvangsgrunnlag og særlige tvangsgrunnlag.140 Dersom du må
137
Se husll. § 9-8.
138
Se tvangsl. § 13-2 tredje ledd bokstav d.
139
Se husll. § 9-9.
140
Se tvangsl. § 4-2.
78
tvangsfravike eiendommen fordi utleier for eksempel har fått en
dom på at du må gjøre det (alminnelig tvangsgrunnlag), er det
bare to ulike innsigelser du kan komme med. Den første er at
tvangsgrunnlaget ikke stammer fra en dom eller andre alminnelige
tvangsgrunnlag. Den andre innsigelsen du kan komme med, er at
tvangsgrunnlaget (for eksempel dommen) har et innhold som gjør
at det ikke fremgår klart at du er dømt til å flytte fra
leieobjektet.141
Det er også et krav om at hvis man skal komme med en innsigelse
ved tvangsfravikelse på grunn av et alminnelig tvangsgrunnlag, må
innvendingen være knyttet til omstendigheter eller hendelser som
har oppstått så sent at det ikke har vært opplyst om det når saken
har vært til avgjørelse hos retten.142
Dersom du må tvangsfravike leiligheten på grunn av et særlig
tvangsgrunnlag, er det en større frihet til å komme med
innsigelser. Her kan man komme med alle innsigelser som man
kunne kommet med under et søksmål.143 I en slik situasjon kan en
innvending for eksempel være at du er uenig i at du må flytte.
141
Se tvangsl. § 4-2 første ledd bokstav b.
142
Se tvangsl. § 4-2 annet ledd.
143
Se tvangsl. § 4-2 tredje ledd.
79
Kapittel 3
Forbrukerkjøp
80
3.1
Generelt
Forbrukerkjøp gjelder kjøp og salg av gjenstander når du kjøper
noe som privatperson og selgeren opptrer i næringsvirksomhet.144
Det er forskjellige regler fra de kjøp hvor du kjøper noe av en
privatperson eller at en annen privatperson kjøper noe fra deg.
Andre regler gjelder også når det gjelder kjøp og salg mellom to
næringsdrivende.
Som kjøper i forbrukerforhold oppstår som oftest problemene når
det er noe feil (en mangel) ved tingen som er kjøpt, for eksempel
at selgeren leverer feil ting, ødelagt ting eller at han leverer for
sent. Man kan for eksempel tenke seg at du har kjøpt en
fjernkontroll til TV som ikke virker. Dersom dette skjer kan du
gjøre mangelen eller forsinkelsen gjeldende. Dette innebærer at du
for eksempel kan kreve retting, erstatning, hevning eller
prisavslag. Noen av disse mangelsbeføyelsene kan du kombineredin rett til å kreve erstatning bortfaller ikke selv om du gjør
gjeldende andre krav.
Det er viktig å være klar over at du ikke kan gjøre mangelen
gjeldende (for eksempel kreve prisavslag) hvis du viste om feilen
ved varen da du inngikk kjøpet.145
3.2
Hva gjør du når du mottar en vare som lider av en feil
(mangel)?
I henhold til forbrukerkjøpsloven, foreligger det for det første en
144
Forbrukerkjøpsloven § 1 annet ledd.
145
Se fkjl. § 16 tredje ledd.
81
mangel når tingen ikke er i samsvar med de krav til art, menge,
kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen.146
”Dersom ikke annet følger av avtalen skal tingen147:
a)
passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis
brukes til
Dersom en mobiltelefon for eksempel ikke kan brukes
til å ringe med, vil den ikke passe til de formål som
tilsvarende ting vanligvis brukes til.
b)
svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente
ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og
andre egenskaper
Hvis en mobiltelefon for eksempel slutter å virke etter
et halvt år, kan det være slik at du har forventet at
den skal virke i to år. Det viktige er hva du som
forbruker har grunn til å forvente.
c)
passe for et bestemt formål som selgeren var eller
måtte være kjent med da kjøpet ble inngått, hvis
selgeren har akseptert dette formålet eller
forbrukeren ellers har hatt rimelig grunn til å bygge
på selgerens sakkunnskap og vurdering
Hvis du for eksempel gir selgeren beskjed om at du
skal ha et kamera som kan brukes til å ta bilder under
146
Se fkjl. § 16 første ledd litra a jf. § 15 første ledd.
147
Se fkjl. § 15
82
vann, og det i ettertid viser seg at dette ikke er mulig,
vil det foreligge en mangel.
d)
ha egenskaper som selgeren har vist til ved å legge
frem en prøve eller modell
e)
være pakket på vanlig eller annen forsvarlig måte som
trengs for å bevare og beskytte tingen
f)
være i samsvar med offentligrettslige krav som stilles
i lovgivningen eller offentlig vedtak i medhold av lov
på den tid kjøpet inngås, hvis ikke forbrukeren har til
hensikt å anvende tingen på en slik måte at kravet er
uten betydning
g)
være fri tredjepersons rett i tingen, for eksempel
eiendomsrett eller panterett. Likeså skal tingen være
fri tredjepersons krav på å ha rett i tingen når dette
bestrides, unntatt når kravet er klart ugrunnet.
Dette gjelder for eksempel når selgeren har solgt
tingen to ganger (til to personer).
Hvis ikke tingen er i samsvar med bokstav a) til f), foreligger det
en mangel.»148
Videre foreligger det en mangel hvis:149
selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved
tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og
148
Se fjkjl. § 16 første ledd litra a jf. § 15.
149
Se fkjl. § 16 første ledd litra b-d.
83
som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom
unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet. Dette
innebærer de tilfeller hvor selgeren holder tilbake
opplysninger om varen for deg. Det er et vilkår at disse
opplysningene har innvirket på kjøpet for deg som kjøper, noe
som innebærer at du må kunne bevise at du ikke ville inngått
det samme kjøp på samme vilkår (for eksempel betalt like mye
hvis du viste om den manglende opplysningen).
den (varen) ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin
markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk,
dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er
rettet på en tydelig måte, eller at de ikke kan ha innvirket på
kjøpet. Dette gjelder de tilfellene hvor selgeren har gitt deg
feil opplysninger om tingen.
nødvendige opplysninger om installering, montering, bruk,
stell og oppbevaring ikke følger med tingen. Dette gjelder for
eksempel situasjoner hvor det står feil i bruksanvisningen.
Når du har overtatt varen, kan det hende at den ikke er i den stand
som var avtalt. Det første du må gjøre i et slikt tilfelle, er å gi
beskjed til selgeren. Dette kalles reklamasjon.150 Det løper en frist
på en slik reklamasjon, og det er viktig at du sier i fra så raskt som
mulig, slik at du ikke taper din rett til å gjøre mangelen gjeldende.
Loven sier at du må si i fra innen rimelig tid etter at du oppdaget
feilen eller mangelen, eller innen rimelig tid etter at du burde
oppdaget den. Denne fristen er aldri kortere enn to måneder fra
det tidspunkt du faktisk oppdaget mangelen. Dette betyr at ” innen
rimelig tid” aldri er kortere enn to måneder fra den dag du
150
Se fkjl. § 27.
84
oppdaget mangelen. Videre er den absolutte frist to eller fem år
fra den dag du overtok varen. Fem år er fristen i de tilfeller varen
er ment å vare vesentlig lengre enn to år. For eksempel gjelder
dette for mobiltelefoner. Man kan også tenke seg at det gjelder for
diamantsmykker.
Det er ikke noe krav om at du skal si hva du vil kreve for feilen ved
varen når du reklamerer. Det er tilstrekkelig at du gjør selger
oppmerksom på at det foreligger en mangel.151
Hvis du har reklamert i tide, vil du ha flere mangelskrav du kan
gjøre gjeldende mot selger.152 For det første kan du kreve at
mangelen blir rettet eller å få ny tilsvarende feilfri vare.153 Du kan i
et slikt tilfelle velge om selgeren skal reparere (rette) mangelen,
eller å få omlevering (ny vare). Du kan imidlertid ikke velge mellom
retting eller omlevering hvis gjennomføringen er umulig eller at
det påfører selgeren urimelige kostnader. Hvis du for eksempel
har kjøpt et par sko som koster ca. 1300 kr og omlevering (ny
vare) vil koste ca. 500 kr for selgeren, mens retting vil koste ca. 50
kr for selgeren, kan du ikke kreve å få ny vare.154
Selgeren kan også tilby deg å rette mangelen eller gi deg ny
vare.155 Hvis kjøperen benytter seg av denne retten, kan du ikke
kreve prisavslag eller heve avtalen. Selgeren kan imidlertid ikke
kreve å få mer enn to forsøk til å rette mangelen eller levere ny
vare – dette gjelder imidlertid bare når det er snakk om samme
mangel ved varen.156 Du kan også kreve å få en erstatningsvare til
din rådighet hvis rettingen tar mer enn en uke. Dette gjelder som
hovedregel. I noen tilfeller har du imidlertid ikke krav på dette hvis
151
Kjøpsrett 2005 Viggo Hagstrøm, s.187.
152
Se fkjl. § 26.
153
Se fkjl. § 29
154
Se Rt. 2006 s. 179.
155
Se fkjl. § 29 tredje ledd.
156
Se fkjl. § 30 annet ledd.
85
det ikke er rimelig i forhold til den kostand det vil påføre selgeren
og den behov du har for gjenstanden.
Videre kan du kreve et prisavslag hvis varen har en mangel.157
Dette kan bare kreves hvis du ikke har fått feilen rettet eller fått ny
vare. Prisavslaget skal settes til forholdet mellom tingens verdi i
mangelfull og kontraktsmessig stand. Dette må fastsettes
skjønnsmessig fra vare til vare.
Du kan også heve avtalen dersom det foreligger en mangel.158
Dette er den mest inngripende reaksjonen på en mangel, og
vilkåret er derfor at mangelen ikke er uvesentlig. For å avgjøre om
mangelen ikke er uvesentlig, må man foreta en totalvurdering.
Man må for eksempel vurdere om man kunne blitt hjulpet av
retting eller prisavslag. Man skal også vurdere ulempene med at
kjøper må sitte med varen.
Dersom du hever avtalen, opphører avtaleforholdet og du skal gi
tingen tilbake til selger (så langt dette er mulig – hvis tingen for
eksempel er blitt ødelagt pga. mangelen, setter ikke dette en
stopper for at du kan heve). Selger skal da gi deg pengene tilbake.
Hvis du har noen økonomiske utlegg i forbindelse med at varen
har en mangel, kan du kreve erstatning.159
I de tilfeller hvor du ikke har betalt hele kjøpesummen før du har
fått varen, kan du også holde tilbake pengene hvis det er en feil
ved varen.160 Du kan imidlertid ikke holde tilbake for mye, bare det
som gir betryggende sikkerhet for kravet. Du må være klar over at
hvis du holder tilbake for mye penger, regnes dette som et
kontraktsbrudd.
157
Se fkjl. § 31.
158
Se fkjl. § 32.
159
Se fkjl. § 33.
160
Se fkjl. § 28.
86
3.3
Hva gjør du når du ikke mottar varen til rett
tid? (Forsinkelse)
Forsinkelse foreligger når tingen blir levert for sent etter hva som
er avtalt eller når den ikke blir levert i det hele tatt.161
Dersom forsinkelses ikke skyldes forhold på din side (kjøpers
side), kan du blant annet holde kjøpesummen tilbake, kreve
oppfyllelse, erstatning eller hevning.
Hvis du velger å holde tilbake kjøpesummen,162 kan du ikke holde
tilbake mer enn at det gir betryggende sikkerhet for kravet, på
samme måte som ved mangler.
Oppfyllelse av kjøpet kan bare kreves når det ikke foreligger en
hindring som selgeren ikke kan overvinne, eller hvis oppfyllelse
ikke medfører en så stor ulempe eller kostand for selgeren at det
vil stå i ubalanse i forhold til din interesse i at selgeren
oppfyller.163 Du vil tape retten til å kreve oppfyllelse dersom du
venter urimelig lenge med å fremme kravet.
Du kan også heve kjøpet ved forsinkelse.164 Her er vilkåret at
forsinkelsen er vesentlig. Hvis du har mottatt varen, må kravet om
hevning gjøres innen rimelig tid etter at du fikk vite at tingen var
levert. Dette betyr at du ikke bør vente særlig lenge før du gir
selger beskjed om at du vil heve.
Når man skal vurdere om forsinkelsen er vesentlig, må man legge
vekt på hvilken betydning forsinkelsen har for deg som kjøper. Det
er også av betydning hvilken vare kjøpet gjelder og om den skulle
161
Se fkjl. § 19.
162
Se fkjl. § 20.
163
Se fkjl. § 21.
164
Se fkjl. § 23.
87
leveres til en bestemt tid.165 Hvis du for eksempel bestiller mat til
et selskap som skal finne sted en spesiell dag, og maten ikke
kommer før dagen etterpå, må forsinkelsen ha stor betydning for
deg som kjøper og gi deg rett til å heve kjøpet.
Dersom du lider et økonomisk tap som følge av forsinkelsen, kan
du også kreve erstatning.166
3.4 Angrerett
Dersom du som forbruker handler varer ved fjernsalg, eller utenfor
fast utsalgssted kan du benytte deg av angreretten. Denne retten
stammer fra angrerettloven, dersom du handler i butikk er du
underlagt butikkens egne regler om angrerett.167
Angreretten innebærer at du som forbruker kan returnere kjøpt
vare, og gå fra avtale om tjeneste. Det er den profesjonelle part,
altså selger, som har ansvaret for at du mottar informasjonen du
trenger. Forbruker skal få alle opplysninger om varen og tjenesten
som forbruker har grunn til å regne med å få.168
Forbruker skal også motta opplysninger om angreretten og
hvordan den kan benyttes. Selger skal gi opplysningen ved
avtaleinngåelsen, senest ved levering av varen.169 For å benytte seg
av angreretten må forbruker gi melding til selger innen 14 dager
etter at hele varen og opplysningene som kreves etter loven er
mottatt fra selger. Denne meldingen bør være skriftlig.
165
Se fkjl. § 23 annet ledd.
166
Se fkjl. § 24.
167
Se angrerettloven § 1
168
Se angrerettloven § § 7 og 7a
169
Se angrerettloven § 9
88
Hvor forbruker har kjøpt en tjeneste løper fristen fra
avtalebekreftelsen. Ved fjernsalg løper fristen uansett ut senest 3
måneder etter at varen er mottatt, eller etter ett år dersom
opplysninger om angrerett ikke er gitt.170
170
Se angrerettloven § 11
89
Kapittel 4
Kjøpsrett
90
4.1
Bruktbilkjøp i henhold til kjøpsloven171 –
«som den er»-forbeholdet
4.1.1
Innledning
Hvert år kjøpes og selges det svært mange bruktbiler mellom
privatpersoner i Norge. I det følgende vil det bli gitt noen råd og
tips om viktige steg i prosessen, og litt generell informasjon om
kjøpers rettigheter når selger har tatt forbehold om bilens tilstand.
Følgende informasjon gjelder ikke dersom man har kjøpt bilen fra
næringsdrivende. Da vil man i alminnelighet ha et sterkere vern
enn det som følger av kjøpsloven.172
4.1.2 Kontrakt
Først og fremst bør viktigheten av skriftlig kontrakt fremheves.
Man vil kunne unngå mange potensielle problemer i ettertiden
dersom man har en kontrakt. Det er viktig at både selger og kjøper
underskriver kontrakten ved kjøpet, og at begge parter beholder
en del hver. En kontrakt bør inneholde en del viktige opplysninger
i forbindelse med kjøpet. NAF har utarbeidet en standardkontrakt
for kjøp av bruktbil mellom privatpersoner. Denne er tilgjengelig
på deres nettsider,173 og er gratis å benytte seg av.
171
Lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp (kjøpsloven).
172
Se lov 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven).
173
https://www.naf.no/Documents/Kjop-salg/NAF_kontrakt_bruktbil_web-
01.pdf
91
4.1.3 Undersøkelser før man kjøper bil
Før man kjøper bil bør man gjøre visse forundersøkelser. Dersom
det er en stund siden den har gjennomgått test eller service kan
det være hensiktsmessig å gjennomføre en NAF-test på bilen. Etter
en slik test vil man få en god oversikt over hvilken stand bilen er i.
Det er viktig å huske på at man ikke kan påberope seg feil eller
mangler som man visste om da man kjøpte bilen.174
Videre bør man sjekke om det påhviler heftelser på bilen. Dette
kan sjekkes på nettsidene til Brønnøysundregisteret,175 hvor man
taster inn bilens registreringsnummer. En såkalt heftelse blir
registrert om eieren tar opp lån med sikkerhet i bilen. Den som
heftelsen er til fordel for vil til en hver tid kunne forholde seg til
bilens nåværende eier, noe som betyr at man får den tidligere eiers
lån «med på kjøpet» om han ikke betaler for seg og heftelsene blir
slettet.
Det er viktig at slike heftelser enten blir gjort opp før bilen kjøpes,
eller at man i samsvar med kjøper kontakter banken om
fremgangsmåten for å få slettet heftelsene. Om man som kjøper
skal benytte deler av kjøpesummen for å slette heftelsene, bør
denne delen betales direkte til banken. I alle tilfeller anbefales det
at oppgjørsmåten nedtegnes i kontrakten.
174
Se kjøpsloven § 20 første ledd.
175
http://w2.brreg.no/motorvogn/
92
4.1.4 Salgsmelding og omregistrering
Salgsmelding er en melding om at bilen skifter eier. Både kjøper
og selger plikter å gi en slik melding til en av Statens vegvesens
trafikkstasjoner innen tre dager etter at avtalen er inngått.176 I
forbindelse med at bilen skifter eier må det også betales en
omregistreringsavgift. Det vanlige er at kjøper betaler denne
avgiften.
Når salgsmeldingen er mottatt på trafikkstasjonen, får ny eier av
registrert kjøretøy tilsendt et brev om hva som må ordnes før
omregistreringen kan finne sted. Man vil samtidig få tilsendt
regning for betaling av omregistreringsavgiften. Når alle forhold av
betydning for omregistreringen er i orden får man tilsendt nytt
vognkort i posten. På grunn av at denne prosessen kan ta noe tid,
vil man i mellom få utstedt et midlertidig vognkort.
4.1.5 Årsavgift
Som navnet tilsier er dette en avgift som må betales årlig dersom
man eier bil. Det er viktig å merke seg at det er den som er
registrert som eier av bilen 1. januar som får regningen for
årsavgiften. Dette blir det ikke gjort unntak fra, og det er derfor
smart å regulere i kontrakten hvem som er ansvarlig for avgiften.
176
Se lov 18. juni 1965 om vegtrafikk § 15 tredje ledd (veitrafikkloven)
93
4.1.6 Forsikring
En forsikring er en måte å sikre seg økonomisk på ved tap eller skade på eiendeler.
Det store utgangspunktet er at alle bileiere er forpliktet til å forsikre bilen sin.177
Dette er ansett som så viktig at man kan straffes om plikten ikke oppfylles.178
Det finnes forskjellige typer bilforsikringer. Prisen på disse varierer som ofte ut fra
hvor mye som dekkes ved en eventuell skade eller ulykke. Det anbefales at man tar
kontakt med forskjellige forsikringsselskaper for å forhøre seg om hva man har
behov for. Prisene kan også variere fra selskap til selskap, slik at man kan spare
penger om man kontakter flere selskaper.
4.1.7 «Som den er»-forbeholdet
I utgangspunktet følger bruktbilkjøpet de alminnelige regler om mangler i
kjøpsloven. Det er imidlertid svært vanlig at selger tar et generelt forbehold
vedrørende bilens tilstand, for de såkalte skjulte feil og mangler. Det er fullt lovlig å
ta et slikt forbehold. Slike forbehold tar sikte på å overføre risikoen for skjulte feil
og mangler til kjøper, og kan derfor være vanskelige å forholde seg til dersom det i
ettertiden viser seg at det er noe galt med bilen.
Selv om det er tatt forbehold om bilens tilstand, står ikke kjøper helt uten
rettigheter. Det følger av kjl. § 19 at bilen uansett har en kjøpsrettslig mangel når:
(a)
den ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om bilen, dens
egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet,
For at opplysningene skal medføre at selger blir ansvarlig, må de være konkrete og
for så vidt spesifikke. Hvis selger i en annonse skriver at det er «en flott bil» vil i
seg selv ikke være nok til å havne i ansvar. Har derimot selger skrevet at bilen er
«rustfri» vil dette kunne utgjøre en mangel om det viser seg at bilen er angrepet av
rust.
Til slutt er det viktig å være observant på at den feilaktige informasjonen må kunne
antas å ha innvirket på kjøpet. Om det er klart at man ville kjøpt bilen på samme
177
Se lov 3. febuar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer § 15 (bal.).
178
Se bal. § 20.
94
betingelser uavhengig av den feilaktige opplysningen, så vil ikke dette medføre at
bilen er mangelfull.
(b)
selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved
bilen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å
rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, eller
Hva som er vesentlige forhold må bedømmes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det må
være snakk om ganske viktige ting ved bilen, og det er i seg selv ikke nok at det
har innvirket på kjøpet at opplysningen ikke ble gitt. Også her må den manglende
opplysningen ha virket inn på kjøpet for at den skal kunne påberopes som en
mangel.
(c)
bilen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne
med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.
Bokstav c pålegger selgeren et ansvar for at tingen under alle omstendigheter
holder et visst minstemål. Det forutsettes ikke her at selgeren har gjort noe
klanderverdig, men det må være et klart misforhold mellom bilens stand og det
kjøperen objektiv sett hadde grunn til å forvente.
4.1.8 Reklamasjon
Dersom bilen man har kjøpt har en mangel er det viktig å reklamere til selger så
fort som mulig. Hvis man venter lengre enn rimelig med å si fra til selger om dette,
vil man tape kravet sitt.179 Man vil også i utgangspunktet tape kravet sitt om det
har gått over to år siden man overtok bilen.180
179
Se kjøpsloven § 32 første ledd.
180
Se kjøpsloven § 32 andre ledd.
95
Kapittel 5
Utlendingsrett
96
5.1
Familieinnvandring
Reglene om familieinnvandring gjelder i alle tilfeller hvor det søkes om opphold i
Norge for en utenlandsk statsborger.181 Det kan enten være tilknytning til ektefelle,
samboer, barn eller annet familiemedlem i Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) vil
også vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn som tilsier at en
søknad bør innvilges. Vi vil i det følgende ta for oss de mest vanlige
tillatelsesgrunnlagene vedrørende familiegjenforening.182 Kapittelet er oppdelt i en
generell del og en spesiell del. Førstnevnte vil ta for seg familieinnvandring etter
det generelle regelverket mens del 2 er rettet mot EØS-borgere.
DET GENERELLE REGELVERKET
5.1.1
Ektefeller
Dersom en er gift eller har inngått partnerskap,183 har man rett til
familieinnvandringstillatelse dersom de følgende vilkårene er oppfylt:184
Referanseperson (personen i Norge) må enten være norsk eller nordisk
statsborger som er bosatt eller skal bosette seg i riket eller
utlending med permanent oppholdstillatelse i riket eller,
utlending som har eller får lovlig opphold i riket med oppholdstillatelse
som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller,
utlending som har oppholdstillatelse etter bestemmelsen i § 34 uten at
ordningen med kollektiv beskyttelse har opphørt.
Begge parter må være over 18 år.
Dersom søker har vært gift tidligere, må en kunne dokumentere at ekteskapet er
oppløst. Dersom en ikke kan fremlegge dokumentasjon som loven krever, må
181
Se lov av 15.05.2008 nr. 35, Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsloven)
182
Se utlendingslovens Kap.6, fra §§ 39-53 fastsetter de ulike tillatelsesgrunnlagene.
183
Dette fremgår ikke uttrykkelig av lovteksten, men følger av ekteskapsloven §§1 og 95.
184
Se § 40
97
søkeren/referansepersonen legge ved en forklaring i søknaden hvorfor en ikke kan
fremlegge påkrevd dokumentasjon.185
Det er videre et vilkår at ektefellene skal bo sammen. Likevel åpner loven for at
dersom det foreligger «særskilte omstendigheter» kan bokravet likevel bortfalle.
For eksempel der partene lever mye atskilt som følge av at den ene personen har
arbeid i Nordsjøen eller lignende.
Hevder UDI at ekteskapet er proforma
En oppholdstillatelse kan nektes dersom det fremstår som mest sannsynlig at det
hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere grunnlag
for opphold i riket for søkeren.186 Det er utlendingsmyndighetene som har
bevisbyrden187 for at ekteskapet er proforma dersom begge parter hevder at
ekteskapet er reelt. Utlendingsmyndighetene har en vanskelig jobb å avklare hvilke
tilfeller der hovedhensikten med ekteskapet er å skaffe seg oppholdsgrunnlag i
Norge.188
Mistanke om fare for mishandling eller utnyttelse av utenlandske borgere
En søker som ikke har felles barn med referansepersonen og ikke har levd i et
etablert samliv189 med referansepersonen i utlandet eller i Norge, kan nektes
oppholdstillatelse dersom det er mest sannsynlig190 at søkeren eller dennes
særkullsbarn191 vil bli mishandlet eller grovt utnyttet. Tilsvarende gjelder
særkullsbarn som søker familiegjenforening med en forelder som har fått
oppholdstillatelse uten at forelderen har felles barn med referansepersonen eller
har levd i et etablert samliv med referansepersonen i utlandet eller i Norge
185
Se RS 2010-120
186
Se Utl § 40, fjerde ledd.
187
Beviskravet er kravet om alminnelig sannsynlighetsovervekt.
188
Eks: NOU s.228, liste over ulike vurderingsmomenter som utlendingsmyndighetene benytter seg
av. Viktig å bemerke seg at listen ikke er uttømmende, ei heller rangert.
189
Partene må ha bodd sammen i en periode av en viss varighet, se Ot.prp.nr.109 ( 2005-2005)
190
Beviskravet er også her alminnelig sannsynlighetsovervekt.
191
Særkullsbarn betyr barn som en person har med en annen enn sin nåværende partner , ektefelle,
samboer eller kjæreste).
98
at søkeren eller dennes særkullsbarn192 vil bli mishandlet eller grovt utnyttet.193
Bigami/Polygami
Dersom referansepersonen får opphold i riket etter å ha inngått ekteskap med
flere, kan bare én av de ektede få oppholdstillatelse.194 Hvis referansepersonen
allerede er gift med en person som er bosatt i riket får en ikke oppholdstillatelse
etter § 40.
Til sist kan en tillatelse nektes dersom det er mest sannsynlig at de tidligere
ektefellene akter å fortsette samlivet.
5.1.2
Referanseperson
Med referanseperson menes den som søkeren ønsker å bli gjenforent med eller å
etablere familieliv med. Referansepersonen sin oppholdstillatelse har stor
betydning for søker sin familieinnvandringstillatelse, herunder hvilke vilkår som
gjelder i nettopp din/deres situasjon.
5.1.3
Kravet til fire års arbeid eller utdanning.195
Det er viktig å merke seg bestemmelsen i utlendingsloven § 40 a. Bestemmelsen
stiller krav til referansepersonen om fire års arbeid eller utdanning i Norge.196 Det
er ikke kun oppholdstillatelse for ektefeller, men også familieetablering for
samboere og oppholdstillatelse for å inngå ekteskap som faller innunder
bestemmelsen. Utlendingsloven § 40 a gjelder for referansepersonen som har:
Asyl,197
oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning,198
kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon,199
192
193
Se § 40, femte ledd.
194
Se § 40, sjette ledd.
195
Se utl. § 40a
196
Det kreves ikke at arbeidet eller utdanningen har vært sammenhengende. Se Ot.prp.nr 26.s.11. Se
for øvrig utlendingsforskriften § 9-1 første ledd.
197
Se utl. § 28
198
Se utl. § 35 tredje ledd
199
Se utl. § 34
99
oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig
tilknytning til riket,200
oppholdstillatelse som familiemedlem, eller201
Permanent oppholdstillatelse på grunnlag av de overnevnte tillatelsene.202
Likevel gjelder ikke vilkårene om fire års arbeid eller utdanning dersom ekteskapet
var inngått eller partene har unnfanget barn før tidspunktet for referansepersonen
innreise i riket eller der partene har inngått ekteskap eller unnfanget barn i Norge
mens begge har hatt oppholdstillatelse.
Også her vil UDI vurdere om det skal gjøres unntak fra vilkårene dersom særlige
grunner, herunder hensynet til familiens enhet, taler for dette.203
5.1.4
Krav til forsørgelse og bolig
For at familien din skal få en familieinnvandringstillatelse, stilles det krav til at
personen som bor i Norge skal sikre forsørgelse for de familiemedlemmer som
søker om familieinnvandring.204 Kravet til underhold og bolig gjelder ikke for den
som har fått innvilget asyl, eller som fyller vilkårene for vern mot utsendelse.
Referansepersonen må sannsynliggjøre å være sikret midler tilsvarende 88 prosent
av lønnstrinn 19 i statens lønnsregulativ for den tid søknaden gjelder. I 2013
tilsvarer dette 246 136 kroner. Husk at dette skal være dokumentert årlig samlet
inntekt før skatt.
200
201
Se utl. § 38
Jf. Utl.§§ 40-53
202
Se § 40 a bokstav a-e, jf .§ 62
203
I Ot.prp. nr. 26 (2008-2009) kap. 7.4.2 uttales:
«'Særlige grunner' vil omfatte tilfeller hvor Norge er forpliktet til å gjøre unntak fra vilkåret for å
unngå at et vedtak kommer i strid med våre internasjonale forpliktelser, men det vil også omfatte
visse tilfeller utover dette. I saker hvor det foreligger spesielle omstendigheter, må det alltid foretas
en skjønnsmessig vurdering og en vurdering i forhold til EMK art. 8.»
204
Se utl. § 58, jf. Uf §§ 10-7 – 10-12.
100
Eksempler på dette er:205
Arbeidsinntekt,
sykepenger, svangerskapspenger, foreldrepenger, uførepensjon eller
alderspensjon etter folketrygdloven,
pensjon eller andre faste periodiske ytelser med unntak av ytelser etter
sosialtjenesteloven
-
stønad etter introduksjonsloven,
utdanningslån eller utdanningsstipend, eller en kombinasjon av nevnte
midler.
Kravet til fremtidig pensjon anses også for å være sikret når referansepersonen
mottar alderpensjon eller uførepensjon som til sammen, minst svarer til
minstepensjon.206
Likevel kan kravet til fremtidig inntekt også sikres av andre enn referansepersonen.
Eksempler på dette er:
Dersom søkeren er i lovlig arbeid i riket, skal også søkerens inntekt
medregnes.
Dersom referansepersonen tar høyere utdanning, og videre har opptjent
minst 60 studiepoeng, og har gjennomført minst ett års normert studietid,
skal også søkerens midler medregnes. Her oppstilles det et vilkår om at
begge parter har fylt 23 år.
Unntaksvis kan kravet anses å være sikret ved at tredjemann stiller økonomisk
garanti. Dette gjelder ikke når søkeren er referansepersonens ektefelle eller
samboer, eller søkeren skal inngå ekteskap med referansepersonen etter
innreisen.207
205
Se ut § 10-8
206
Fra 1. mai 2012 er grunnbeløpet 82 122 kroner.
207
Se uf § 10 -8 , tredje ledd, bokstav c
101
5.1.5
Unntak fra kravet til fremtidig inntekt i følgende tilfeller
a)Når søkeren er ektefelle, samboer eller barn208, av referanseperson som har fått
oppholdstillatelse på grunnlag av asyl 209 eller fått opphold på grunn av kollektiv
beskyttelse210 . Dersom søkeren er referansepersonens ektefelle, er det et vilkår at
ekteskapet ble inngått før referansepersonen reiste inn i Norge.
b)Eller når søkeren er barn
211
av referanseperson som har oppholdstillatelse på
grunn av «offer for menneskehandel»,212 eller har vært vitne i sak om
menneskehandel213 , eller har fått opphold etter utl. § 38 andre ledd, bokstav d.214
c) Søker som nevnt i bokstav a eller b når referansepersonen har fått permanent
oppholdstillatelse etter å ha hatt slikt forutgående oppholdsgrunnlag som nevnt i
henholdsvis bokstav a eller b. Dersom søkeren er referansepersonens ektefelle, er
det et vilkår at ekteskapet ble inngått før referansepersonen reiste inn i Norge.
d)Unntak fra kravet til fremtidig inntekt gjelder også når referansepersonen er et
barn under 18 år.215
e)Det samme gjelder når søkeren er barn under 15 år uten omsorgspersoner i
hjemlandet.
For å få unntak fra kravet til fremtidig inntekt på grunnlag av bokstav a, b eller c (se
overnevnte) er det et vilkår at søknaden må fremmes innen ett år etter at
referansepersonen fikk oppholdstillatelse. Likevel kan man fremsette en søknad
etter ett års fristen dersom søkeren har vært forhindret fra å fremme søknad på et
tidligere tidspunkt på grunn av forhold som ligger utenfor søkerens kontroll
5.1.6
Krav til tidligere inntekt
216
I tillegg til at en må oppfylle kravet til fremtidig inntekt, må en også kunne
208
jf. lovens § 40, § 41 eller § 42 første eller annet ledd,
209
Se utl. § 28
210
Se utl. 34
211
Se utl. § 42 første eller annet ledd
212
Se uf § 8.3
213
Se uf. § 8-4
214
Alternativet her er: «offer for menneskehandel»
215
Se utl. § 50, jf. med uf § 9-8
216
Se uf. § 10-9
102
dokumentere at en hadde en registrert inntekt tilsvarende 88% av lønnstrinn 19 i
statens lønnsregulativ i siste ligningsoppgjør217. Det oppstilles også et vilkår om at
referansepersonen har beholdt inntekt på tilstrekkelig nivå også i perioden etter
ligningsoppgjøret.
Det gjøres unntak fra kravet om dokumentasjon i henhold til ligningsoppgjør
dersom referansepersonen er:
norsk borger,
nordisk borger,
eller utlending med permanent oppholdstillatelse,
som har vært i arbeid i utlandet og kan dokumentere at vedkommende
har hatt en inntekt tilsvarende 88 prosent av lønnstrinn 19 i statens
lønnsregulativ.
5.1.7
a)
Unntak fra kravet til tidligere inntekt i følgende tilfeller
Referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med
permanent oppholdstillatelse, som har tatt høyere utdanning (høyskole
eller universitet) i Norge eller utlandet, og som har opptjent minst 60
studiepoeng eller tilsvarende, eller har tatt fagskoleutdanning i Norge
tilsvarende ett års normert studietid.218
b)
Referansepersonen har avtjent militær verneplikt eller har gjort pliktig
siviltjeneste.
c)
Referansepersonen har hatt en ligningsregistrert nettoformue på over 1
million kr ved de to siste ligningsoppgjør og er over 23 år.
d)
Referansepersonen var i en situasjon som nevnt i utlendingsforskriften §
10 -8 annet ledd.
e)
Referansepersonen har tillatelse som faglært på grunnlag av
kompetanse219 eller er spesialist på grunnlag av lønnstilbud.220
217
Se under 5.1.4
218
Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer.
219
Se uf. § 6-1
220
Se uf. § 6-2
103
f)
Referansepersonen som har en oppholdstillatelse som ikke kan danne
grunnlag for permanent oppholdstillatelse.221
5.1.8
Krav om bolig
Kravet til sikret bolig gjelder kun i saker for oppholdstillatelse for enslig mor eller
far med barn over 18 år i Norge.222 Eller der det søkes om korttidsopphold for å
besøke barn i riket.
223
Det kreves også bolig der det søkes om
forlovelelsestillatelse eller familieinnvandring i andre tilfeller etter utlendingsloven
§ 49.
En bolig anses som sikret når utlendingen disponerer hus, leilighet, hybel eller
lignende som tilfredsstiller offentlige krav. Dersom det er et leieforhold, må det
fremlegges skriftlig leiekontrakt som er godkjent av enten huseier, borettslag eller
annen som disponerer over boligen.
UDI vil også her vurdere om det foreligger særlige sterke menneskelige hensyn slik
at kravet om bolig bortfaller.
5.1.9
Mottatt sosialtjenester fra NAV
Det oppstilles også et vilkår om at referansepersonen ikke må ha mottatt
økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
de siste tolv månedene før tillatelses gis.
224
Dersom du er usikker på dette må du
henvende deg til ditt lokale NAV-kontor. Det er også endel unntaksbestemmelser
vedrørende sosialytelser.225
5.1.10
Unntak på grunn av særlige sterke menneskelige hensyn
I alle tilfeller vil UDI vurdere å gjøre unntak fra underholdskravet dersom det
foreligger særlige sterke menneskelige hensyn.226
221
Se uf. § 9-6
222
Se utl. § 46
223
Se utl. § 47
224
Se uf. § 10-10
225
Se uf. 10-10 , andre ledd.
226
Se uf. § 10-11.
104
5.2
Samboere
En søker som har levd i et fast og etablert samboerforhold i minst to år med
referanseperson227 har rett til oppholdstillatelse når personen akter å fortsette
samlivet.228
Dersom søker ikke har levd i et fast og etablert samboerforhold med en
referanseperson,229 har en likevel rett til oppholdstillatelse dersom partene har barn
sammen, og at de akter å fortsette samlivet. Likevel vil dette ikke gjelde dersom
barnet ble unnfanget før tidspunktet for referansepersonens innreise i riket, eller
barnet ble unnfanger mens begge parter har hatt oppholdstillatelse i Norge.
Det må bemerkes at dersom hele eller deler av det forutgående samboerskapet har
funnet sted i Norge, må begge parter ha hatt lovlig opphold i riket for at
samboerperioden skal regnes med etter lovens § 41 første ledd. Partene kan ikke
opptjene tid som samboere hvis en eller begge partene er gift med en annen.230
Unntak gjelder dersom det foreligger et endelig vedtak om separasjon.231 Dersom
det foreligger separasjon fra utlandet, må den være anerkjent av fylkesmannen.232
Det kan også gjøres unntak fra vilkåret om at ingen av partene må være gift på
vedtakstidspunkter, dersom partene har eller venter felles barn, og det foreligger
endelig vedtak om separasjon.233 De samme reglene om anerkjennelse av vedtaket
fra fylkesmannen gjelder også her.
227
Se § 40, første ledd
228
Se § 41, første ledd
229
Som nevnt i § 40, første ledd
230
Se utlendingsforskriften §9-2
231
Se ekteskapsloven § 20.
232
I henhold til Lov av 2.juni 1978 nr 28 – om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og
separasjoner.
233
Se el.§ 20
105
5.3
Fortsatt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag234
En utlending som har oppholdstillatelse på grunn av ektefelle235 eller samboer236
kan få ny oppholdstillatelse etter søknad på selvstendig grunnlag dersom samlivet
er opphørt på grunn av referansepersonen død eller at samlivet er opphørt, og det
er grunn til å anta at utlending eller eventuelle barn har blitt mishandlet i
samlivsforholdet.
I tillegg kan det gis oppholdstillatelse etter søknad dersom utlendingen som følge
av samlivsbruddet vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet grunnet sosiale og
kulturelle forhold der.
En kan også få oppholdstillatelse dersom det reises søksmål etter ekteskapsloven §
16 tredje ledd eller § 23 tredje ledd.
5.4
Oppholdstillatelse for barn under 18 år
Barn som er under 18 år, og som ikke er gift eller samboer, har rett til
familiegjenforening med foreldrene sine.237 Det samme gjelder dersom det er kun
en av foreldrene som har oppholdstillatelse i Norge. Dersom referansepersonen har
foreldre ansvaret alene, skaper dette sjeldent problemer. I midlertidig må samtykke
foreligge fra den andre forelderen, dersom foreldreansvaret er felles. Dersom et
samtykke er umulig å innhente, eller andre særlige grunner tilsier at en
oppholdstillatelse bør gis vil utlendingsmyndighetene foreta en skjønnsmessig
vurdering, og heretter vurdere om tillatelse bør gis.
Det gjelder tilsvarende for barn under 18 år som blir adoptert etter utenlandsk lov,
eller vil bli adoptert etter lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon. Samtykke må
være gitt av Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen før barnet er kommet til
riket.
234
Se utl. § 53
235
Se utl. § 40
236
Se utl. § 41
237
Se utl.§42
106
En søker som er barn under 21 år uten ektefelle eller samboer, og som er forsørget
av en utlending som er borger av en stat som har tiltrådt Den europeiske sosialpakt
18. oktober 1961, har rett til opphold når begge foreldrene har oppholdstillatelse
som nevnt i § 40 første ledd i riket.
5.5
Søknadsprosessen
Før du skal ta skrittet for å søke må du finne ut om du kan søke mens du
oppholder deg i Norge eller om søknaden må fremmes fra hjemlandet ditt.
Dersom du kan søke fra Norge, kan du levere søknaden her hvis du har hatt en
annen type oppholdstillatelse de siste ni månedene. Du kan også søke fra Norge
hvis du har faglært kompetanse, er en EØS-borger eller er familiemedlem til en
EØS-borger med oppholdsrett i Norge. UDI har en egen guide på internett for å se
om en kan søke om familieinnvandring fra Norge. Se: http://www.udi.no/Sentraletema/Familieinnvandring/Kan-jeg-levere-soknad-om-familieinnvandring-fraNorge/o/.
Dersom du må søke fra utlandet, må du levere søknaden ved en norsk ambassade
eller et konsulat. Enkelte steder er det svenske eller danske ambassader som tar
imot søknaden. UDI har også her en egen side hvor det fremgår hvor du skal levere
søknaden, se: http://www.udi.no/Sentrale-tema/Fellessider/Hvilken-ambassadeskal-jeg-levere-soknaden-om-oppholdstillatelse-til/
Du skal registrere søknaden din på nett hvis du søker fra Norge, eller via en norsk
ambassade. Du kan ikke registrere søknaden din på nett hvis det er en svensk eller
dansk ambassade som tar i mot søknaden din. Her er linken for å registrere
søknaden på nett, se: https://selfservice.udi.no/no/
Hvis du må levere søknaden ved en svensk eller dansk ambassade, skal du fylle ut
søknadsskjemaet på papir og levere det til ambassaden. Søknadsskjemaet finner du
her: http://www.udi.no/Oversiktsider/Skjemaer-ogmaler/Soknadsskjemaer/Skjemaer-for-familieinnvandring/. Skjemaet skal også
brukes når du søker om å fornye en tillatelse.
107
Hva må du legge ved søknaden?
Enten du søker på nett eller papir, må du levere pass og annen nødvendig
dokumentasjon.
Hvis du søker på nettet, bestiller du samtidig time for å levere dokumentene dine
hos politiet eller en norsk ambassade/konsulat.
Hvis du søker på papir, må du ta kontakt med ambassaden for finne ut når du kan
levere dokumentene og søknadsskjemaet.
Først når du har møtt opp hos politiet eller på ambassaden og levert pass og annen
nødvendig dokumentasjon, er søknaden formelt mottatt. UDI vil etter dette starte å
behandle søknaden din.
I tillegg til utfylt søknadsskjema er det en rekke dokumentasjon som må vedlegges
ved søknaden. Det oppstilles ulike krav til hvert enkelt land. UDI har her gitt en
oversikt over de forskjellige land, og deres dokumentasjonskrav, se:
http://www.udi.no/Sentrale-tema/Familieinnvandring/Sjekklisterfamilieinnvandring/
Fullmakt
Hvis du ønsker at noen skal ha fullt innsyn i saken din og kunne snakke med UDI på
dine vegne, må du gi denne personen fullmakt. Uten fullmakt vil ingen, selv ikke
den personen du søker om familieinnvandring med, kunne få detaljerte
opplysninger om saken din fra UDI.
Intervju:
Hvis du søker om familieinnvandringstillatelse som ektefelle eller samboer, er det
som hovedregel et krav om at personen som bor i Norge har vært inne til intervju
hos politiet. Dette gjelder når ekteskapet eller samboerforholdet er etablert i
utlandet etter at personen som bor i Norge allerede har etablert seg her. Ordningen
er innført for å avklare om ekteskapet eller samboerskapet mellom dere er inngått
frivillig.
108
Kravet til intervju gjelder ikke dersom:
du er gift med personen som bor i Norge, og han eller hun var til intervju
før dere giftet dere, eller
du er blant de som ikke trenger visum for å reise inn i Norge, eller
personen som bor i Norge hadde fylt 25 år da ekteskapet ble inngått, eller
personen som bor i Norge har fått oppholdstillatelse som faglært eller
spesialist, eller
dere har levd sammen i et etablert samliv mens begge har hatt
oppholdstillatelse i Norge.
UDI kan også her gjøre unntak fra kravet om intervju dersom særlige grunner tilsier
det.
DET SPESIELLE REGELVERKET
5.6
Oppholdsrett etter EØS-regelverket
238
Er du en EØS-borger og har gyldig identitetskort eller pass, har du oppholdsrett i
tre måneder i Norge. Det samme gjelder dine familiemedlemmer som selv er EØSborgere. Familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere, må ha gyldig pass og må
kunne dokumentere at de er en del av din husstand eller at de blir forsørget av deg
for å kunne oppholde seg i Norge sammen med deg i disse månedene.
Borgere av EU/EØS/EFTA. Land trenger ikke søke om oppholdstillatelse, men de kan
registrere seg elektronisk på nett. Du må i tillegg etter at du kommer til landet gå
til det nærmeste politikontoret. Politiet vil kreve at du viser frem gyldig
identitetskort eller pass, og ansettelsesbevis eller en arbeidskontrakt som er i tråd
med arbeidslovens bestemmelser. Dersom vilkårene for registrering blir oppfylt vil
du få utstedt et registreringsbevis. Du trenger ikke betale for dette, og
registreringsbeviset er gyldig på ubestemt tid. Likevel bortfaller gyldigheten av
registreringsbeviset dersom vilkårene for det ikke lenger er oppfylt. Dette
238
Informasjon og avsnitt kopiert fra: http://www.udi.no/Sentrale-
tema/Familieinnvandring/Familieinnvandring-med-en-EOS-borger/
109
innebærer at dersom du oppfyller et oppholdsgrunnlag, f.eks. som arbeidstaker
eller student.
5.6.1
Familiemedlem av EØS-borger som bor i Norge
Det er tre ulike ordninger en kan benytte seg av dersom en er et familiemedlem av
en EØS-borger. I det følgende vil vi ta for oss de ulike ordningene.
Registreringsordningen for EØS-borgere
Registreringsordningen for EØS-borgere er en ordning som innebærer at EØSborgere kan bo i Norge og for eksempel arbeide uten å søke om oppholdstillatelse,
så lenge de registrerer seg hos politiet. Det er politiet som administrerer denne
ordningen
Du kan flytte til Norge og begynne å jobbe eller lete etter arbeid med en gang.
Personen i Norge trenger ikke å dokumentere inntekt over 88 prosent av lønnstrinn
19 i Statens lønnstabell, men han/hun eller du må være etablert i Norge dvs. som
arbeidstaker, student eller har tilstrekkelige midler. Det er videre kort
saksbehandlingstid. Du må heller ikke betale noe søknadsgebyr.
Du kan registrere deg på selvstendig grunnlag eller som familiemedlem av en EØSborger som bor i Norge. Fem år etter at du registrerte deg for første gang kan du
søke om varig oppholdsrett.
Det er også viktig å merke seg at du har ikke rettigheter etter introduksjonsloven.
Familieinnvandring med en EØS-borger for søkere som ikke er EØS-borgere selv
(oppholdskort)
Du kan selv velge om du vil dra til Norge og søke om oppholdskort her, eller om du
vil levere søknad ved en ambassade i landet der du bor. Mens du venter på svaret
på søknaden din, har du rett til å arbeide i Norge, forutsatt at du oppfyller disse
kravene:
Du er familiemedlem av en EØS-borger som bor i Norge og dere har et
reelt forhold.
110
EØS-borgeren utøver sin oppholdsrett i Norge, det vil si at han eller hun er
arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, har tilstrekkelig
midler eller er student i Norge.
Du har gyldig pass.
Du kan søke fra Norge dersom du ikke trenger visum. Dersom visum er påkrevd må
du levere en søknad om besøksvisum (Schengenvisum) til ambassaden i landet der
du oppholder deg. Her må du levere inn dokumentasjon på ditt familieforhold til
EØS-borgeren og dokumentasjon på oppholdgrunnlaget til EØS-borgeren. Når du
er et familiemedlem til en EØS-borger som selv har et oppholdsgrunnlag i Norge,
har du i utgangspunktet krav på visum, rett på prioritert saksbehandling av
visumsøknaden og man trenger heller ikke betale et gebyr.
Når du kommer til Norge registrerer du søknaden om oppholdskort på nett. Du
bestiller samtidig time for å levere vedleggene til søknaden din hos politiet.
Søke fra utlandet
Hvis du ønsker å søke fra hjemlandet ditt eller i et land du har hatt
oppholdstillatelse i de siste seks månedene, må du fylle ut et søknadsskjema.
Søknadskjemaet finner du her: http://www.udi.no/Oversiktsider/Skjemaer-ogmaler/Soknadsskjemaer/Skjema-og-maler-for-EUEOSEFTA-borgere/
Du leverer søknadskjemaet personlig til en ambassade/konsulat, sammen med
pass og nødvendig dokumentasjon. Du må kontakte ambassaden på forhånd for å
finne ut når du kan levere søknaden.
Vi vil også bemerke at det finnes ytterligere tilleggsdokumentasjon som kreves i
visse type saker. Se her: http://www.udi.no/Sentraletema/Familieinnvandring/Familieinnvandring-med-en-EOSborger/Familieinnvandring-med-person-som-har-en-EU-EOS-EFTA-tillatelse/
111
DET GENERELLE REGELVERKET
Se del 1 om det generelle regelverket.
5.7
Hvilken ordning gjelder i ditt tilfelle?
5.7.1
Du er EØS-borger, og familiemedlemmet ditt som bor eller skal bo i Norge
er EØS-borger
Hvis du er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller har
tilstrekkelige midler kan du bruke registreringsordningen på selvstendig grunnlag
(uavhengig av familiemedlemmet ditt).
Hvis personen du skal bo med i Norge selv er registrert gjennom
registreringsordningen for EØS-borgere, kan også du bruke
registreringsordningen, som familiemedlem.
Hvis personen du skal bo med i Norge har permanent oppholdstillatelse
(bosettingstillatelse), kan du enten velge å bruke registreringsordningen eller søke
om familieinnvandring.
Hvis personen du skal bo med i Norge har oppholdstillatelse etter det generelle
regelverket (altså ikke er registrert gjennom registreringsordningen for EØSborgere) kan du søke om familieinnvandring.
5.7.2
Du er ikke EØS-borger, og familiemedlemmet ditt som bor eller skal bo i
Norge er EØS-borger
Hvis personen du skal bo med i Norge er registrert gjennom registreringsordningen
for EØS-borgere kan du søke om oppholdskort.
Hvis personen du skal bo med i Norge har permanent oppholdstillatelse
(bosettingstillatelse), kan du enten velge å bruke registreringsordningen eller søke
om familieinnvandring.
Hvis personen du skal bo med i Norge har oppholdstillatelse etter det generelle
regelverket (altså ikke er registrert gjennom registreringsordningen for EØS-*
112
borgere) skal også du søke etter det generelle regelverket (enten om
familieinnvandring, eller for eksempel arbeidstillatelse eller studenttillatelse).
5.7.2.1 Du er EØS-borger og familiemedlemmet ditt som bor eller skal bo i Norge
er nordisk borger
Hvis du er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller har
tilstrekkelige midler kan du bruke registreringsordningen på selvstendig grunnlag
(uavhengig av familiemedlemmet ditt).
Hvis familiemedlemmet ditt som bor i Norge er arbeidstaker, selvstendig
næringsdrivende, tjenesteyter, student eller har tilstrekkelige midler kan du bruke
registreringsordningen som familiemedlem.
Det er også viktig å merke seg at du kan søke om familieinnvandring.
5.7.3
Du er ikke EØS-borger og familiemedlemmet ditt som bor eller skal bo i
Norge er nordisk borger
Hvis familiemedlemmet ditt som bor i Norge er arbeidstaker, selvstendig
næringsdrivende, tjenesteyter, student eller har tilstrekkelige midler kan du velge
om du vil søke om oppholdskort.
Det er også viktig å merke seg at du kan søke om familieinnvandring.
5.7.4
Du er nordisk borger
Du trenger hverken å registrere deg eller søke oppholdstillatelse for å oppholde
deg eller arbeide i Norge.
Det er ofte mange som derfor har to muligheter, de kan enten søke om
oppholdstillatelse på bakgrunn av det generelle regelverket, eller få oppholdsrett
etter EØS- regelverket. Jushjelpa vil bemerke at de ulike tillatelsene gir forskjellige
rettigheter. Dersom en er usikker på hvilken man skal velge, ta kontakt med UDI sin
opplysningstjeneste, eller kontakt Jushjelpa i Midt-Norge.
113
5.8
Utvisning
Et vedtak om utvisning er et inngripende forvaltningsvedtak som medfører at
enhver gyldig tillatelse til opphold i riket opphører når vedtaket er endelig.
Utlendingen får da en plikt til å forlate landet.
Du kan miste tillatelsen hvis du har gitt myndighetene feil opplysninger, overtrådt
utlendingsloven eller straffeloven. De som nyter et absolutt vern mot utvisning er
norske statsborgere eller personer som er født i Norge og som senere har uavbrutt
bopel her.239
I praksis innebærer dette at tillatelsen din til å være i Norge opphører. Utvisning er
derfor noe annet enn bortvisning, der en bare må forlate landet og ikke får et
forbud mot å komme tilbake. Utvisningen kan bli satt varig eller tidsbegrenset. Du
kan også risikere å bli meldt inn i SIS,240
I alle tilfeller vil utlendingsmyndighetene vurdere om utvisning er et
uforholdsmessig tiltak. En utlending kan ikke utvises dersom det i betraktning av
forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig
tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. I saker som
berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn som skal
vektlegges i forholdsmessighetsvurderingen. Det er ulike momenter som UDI
vektlegger i en slik vurdering. Eksempler på dette kan være hvor lenge utlendingen
har vært i Norge med gyldig tillatelse, hvor gammel en var når man kom til Norge,
en avveining mot tilknytning til hjemlandet osv.
Et vedtak om utvisning fattet av UDI kan påklages til UNE. I denne forbindelse er det
viktig å se om en har krav til fri rettshjelp.241
239
Se utl. § 69. Kravet til «uavbrutt bopel» innebærer at utlendingen etter fødselen hele tiden har hatt
fast bopel i Norge.
240
Schengen Information System
241
Se eget avsnitt om fri rettshjelp, på side: 159
114
5.9 Et endelig vedtak
I utgangspunktet plikter utlendingen å forlate landet frivillig etter avslag fra
Utlendingsdirektoratet (UDI) dersom man ikke har fått innvilget utsatt iverksettelse
eller når man har fått endelig avslag i Utlendingsnemnda (UNE).
Et endelig avslag betyr at en sak er endelig avgjort. Dette kan enten skje når UDI
har fattet et vedtak om avslag og at vedtaket ikke er påklaget innen klagefristen.
Dette vil si tre uker etter at du har blitt underrettet om vedtaket. Dersom du har
påklaget vedtaket så vil et endelig avslag bety når UNE har fattet et vedtak om
avslag.
Ofte ber man om en utsatt iverksettelse når en klager på et vedtak. Dersom man
ber om utsatt iverksettelse så ber man om å få bli værende i Norge mens saken er
til ankebehandling hos UNE. Motsatt betyr det at dersom man ikke får innvilget
utsatt iverksettelse så får man ikke oppholde seg i riket mens saken er til
behandling hos UNE. Dette betyr at dersom du har ikke har fått innvilget utsatt
iverksettelse, så plikter du å forlate riket umiddelbart etter at beslutning om nei til
utsatt iverksettelse er gitt.
5.10 Hva er en omgjøringsbegjæring
De fleste har hørt om omgjøringsbegjæring. En omgjæringsbegjæring betyr at en
anmoder utlendingsmyndighetene om å omgjøre et endelig vedtak. Bakgrunnen for
at det gis en adgang til å få vurdert saken på nytt er begrunnet i utlendingens
rettsikkerhet. Det kan tenkes at et vedtak er fattet på bakgrunn av ufullstendige
eller misvisende opplysninger og dokumentasjon, eller at forholdene har endret seg
slik at avgjørelsen ikke passer. Hensynet til rettsikkerheten tilsier at saken skal
opplyses så godt som mulig og at innholdet i vedtaket blir så korrekte som
mulig.242
Det klare utgangspunkt er at utlendingen legger frem alle relevante opplysninger i
løpet av den ordinære behandlingen i første og andre instans. Likevel kan det i
242
Se http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2010/nou-2010-12/17.html?id=626291
115
enkelte tilfeller være gode grunner for at opplysninger og annen dokumentasjon
ikke ble lagt frem i den ordinære klagebehandlingen. Utlendingen kan for eksempel
ha fått mangelfull advokatbistand i klageomgangen eller det har vært umulig for
utlendingen å framskaffe den aktuelle dokumentasjonen. Like viktig er at det kan
ha skjedd endringer i faktiske forholdene etter endelig vedtak i klageinstansen.
Hensynet til den enkeltes rettsikkerhet tilsier derfor at utlendingen skal få vurdert
nye opplysninger og bevis etter at klageinstansen har fattet et endelig vedtak.
Rettsikkerheten til den enkelte vil nettopp ivaretas ved at klageinstansen behandler
realiteten på saken på nytt, eller ved at førsteinstansen eller klageinstansen
vurderer om de nye opplysninger og bevisene gir grunnlag for å gjenoppta saken.
Når en anmoder om omgjøring endrer ikke dette utlendingens status og heller ikke
utreisefristen. En endring av utlendingens status vil kun skje dersom
omgjøringsbegjæringen blir tatt til følge. Adgangen for å få vurdert saken på nytt
er begrunnet i utlendingens rettsikkerhet.
Utlendingsnemndas avgjørelse i de enkelte klagesakene kan ikke påklages videre i
forvaltningen. Dersom en ønsker å overprøve vedtaket, må saken gå for
domstolene. Her kan domstolene oppheve vedtakene dersom de kommer frem til at
de er ugyldige.
5.10.1 Hva kreves i en omgjøringsbegjæring?
Dersom en skal fremme en omgjøringsbegjæring kreves det at du fremlegger
dokumentasjon som ikke har blitt vurdert tidligere. Dersom de faktiske forholdene
ved din livssituasjon, f.eks. endring i den fysiske og psykiske helse har endret seg
kan det være grunnlag for å begjære omgjøring.
5.10.2 Anførsler om helsemessige forhold243
For at anførsler om helsemessige forhold skal tillegges vekt, bør de i
utgangspunktet være dokumentert skriftlig ved oppdatert helseerklæring utstedt i
Norge. Dette vil typisk kunne skje ved fremleggelse av helseerklæring fra psykiater,
psykolog eller lege.
243 Informasjon hentet fra udi.no
116
5.10.2.1 Fysiske lidelser
Etter praksis må det normalt foreligge en akutt og livstruende lidelse for at den
alene kan gi grunnlag for opphold i Norge.
Med at lidelsen må være ”akutt” menes at det er av avgjørende betydning at den
behandles i løpet av forholdsvis kort tid. Etter praksis gir kroniske lidelser i
utgangspunktet ikke rett til opphold i Norge. Kravet om at lidelsen må være
”livstruende” innebærer i utgangspunktet at vedkommende risikerer å dø dersom
behandling ikke blir igangsatt raskt.
5.10.2.2 Psykiske lidelser
Det stilles strenge krav til alvorlighetsgraden for at psykiske lidelser skal kunne
betegnes som ”alvorlige,” og for at de alene skal kunne gi grunnlag for opphold. At
det foreligger en ”alvorlig sinnslidelse” innebærer at klageren i utgangspunktet har
en psykisk lidelse som innebærer at han/hun er psykotisk eller har en annen
psykisk lidelse som kan sidestilles med psykose i alvorlighetsgrad. I en slik
situasjon vil klageren ikke være i stand til å ta ansvar for egne handlinger. Det vil
typisk kunne omfatte alvorlige psykiatriske diagnoser som schizofreni, manisk
depressivitet, paranoid psykose og alvorlig personlighetsforstyrrelse.
Anførsler om helsemessige forhold er kun et eksempel på hva som kreves når en
anmoder om omgjøring av et vedtak. Det finnes andre anførsler som kan være
aktuelle. Dersom man er usikker, anbefaler vi at man kontakter en advokat eller et
rettshjelptiltak.
Dersom UNE tar en omgjøringsbegjæring til følge, fattes det et nytt enkeltvedtak
om realiteten i saken. En beslutning om ikke å omgjøre det tidligere vedtaket er
imidlertid ikke et enkeltvedtak. Dette vil derfor ikke utløse noen videre
klageadgang. Dette vil også gjelde en beslutning om at omgjøringsbegjæringen
ikke skal underkastes noen form for behandling.
Det er viktig å presisere at en omgjøringsbegjæring ikke er en klage på avslaget. At
man er misfornøyd med resultatet er ikke nok.
117
Kapittel 6
Ekteskap og samboerforhold
118
6.1
Inngåelse av ekteskapet i Norge
Ekteskap i juridisk forstand er en rettslig forbindelse mellom to personer av motsatt
kjønn, eller to personer av samme kjønn som inngår ekteskap i bestemte former og
som samfunnet gir sin autorisasjon og tillegger visse rettsvirkninger.244
6.2
Forlovelse
Når to personer har bestemt seg for å gifte seg, er det vanlig å betegne de som
forlovet. Et slikt løfte er ikke bindende. Man kan til enhver tid avbryte forlovelsen.
Det å være forlovet har ikke mange virkninger juridisk sett. I loven brukes ofte
uttrykket «å stå noen nær» som et vilkår. En forlovede blir gjerne regnet som noen
som står en nær.
6.3
Ekteskapsvilkårene245
Det er flere vilkår som må være oppfylt for at to personer skal kunne inngå
ekteskap. Vilkårene deles opp i materielle og formelle. De materielle, er vilkår for å
kunne inngå ekteskap. De formelle gjelder den form som settes til vigselen for at
ekteskapet skal være gyldig inngått. I det følgende vil det bli gitt en gjennomgang
av de ulike vilkårene.
Brudefolkenes modenhet
Vilkåret om brudefolkenes modenhet går ut på at de som skal gifte seg må ha
forståelse for hva ekteskapet innebærer. Begge partene må ha fylt 18 år når
vigselen finner sted. Dersom en som er under 18 år vil gifte seg, må foreldrene
244
Se ekteskapsloven § 1.
245
Et vilkår er en betingelse for at noe kan skje. I denne sammenheng betingelser for at man kan
inngå et ekteskap.
119
godkjenne dette.246 Det er viktig å vite at ekteskap skal inngås av egen fri vilje.
Ingen kan tvinges til å inngå ekteskap i Norge.247
Smittefarlig sykdom
Den som har en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, må
fortelle dette til den andre, før man inngår ekteskapet.248 Det nevnes her at leger
ikke har taushetsplikt vedrørende dette ovenfor den andre parten.
Ekteskap mellom slektninger
I Norge er det ikke lovlig for slektninger å gifte seg. Grunnen til dette er for det
første at man er redd for at avkom (barn) etter foreldre som er i slekt, kan bli
skadet av dette. Viktigere er nok de etiske forhold. I norsk rett har man et
synspunkt om at ekteskap mellom slektninger er lite etisk. Det kan også nevnes at
samleie med slektninger i noen tilfeller er straffbart.249
Ekteskapsforbudet gjelder i første omgang mellom personer som er i slekt i rett
opp- eller nedstigende linje250 og mellom søsken. Rett opp- eller nedstigende linje
betyr foreldre og barn, barnebarn og så videre. Med søsken menes også
halvsøsken. Dette betyr at selv om to personer inngikk ekteskap uten å vite at de
var halvsøsken, så kan ikke ekteskapet godkjennes, og det vil ikke bli gitt tillatelse
til å inngå ekteskap.
Forbud mot bigami
Bigami betyr at man har flere ektefeller på samme tid. Dette er ikke lovlig i Norge.
En person kan altså ikke inngå ekteskap så lenge han eller hun er i et annet. 251
246
Dette følger av ekteskapsloven § 1a.
247
Se § ekteskapsloven § 1b
248
Se ekteskapsloven § 5
249
Se straffeloven §§ 195-199.
250
Dette er mellom barn og foreldre, og gjelder også adoptivbarn.
251
Se ekteskapsloven § 4.
120
Dette er et sterkt prinsipp i norsk rett. Et brudd på dette prinsippet er straffbart. 252
Vi kommer tilbake til hvordan et ekteskap oppløses.
Lovlig opphold
For å kunne gifte seg i Norge må man ha lovlig opphold i landet. Formålet med
denne regelen er å hindre at mennesker inngår ekteskap pro forma for å få
oppholdstillatelse. Pro forma betyr at man ekteskapet ikke har noen reell virkning.
Man inngår kun et formelt ekteskap, men er egentlig ikke gift praktisk sett. Ellers
gjelder vilkårene for å inngå ekteskap også for utenlandske borgere.
6.4
Prøving av ekteskapsvilkårene
Det er viktig at det føres kontroll med at vilkårene for inngåelse av ekteskap er
oppfylt. Før ekteskapet skal inngås, skal det derfor skje en prøving av
ekteskapsvilkårene.253 Denne prøvingen utføres av skattekontoret. Prøvingen skjer
ved at partene må opplyse om seg selv. Man må skrive en erklæring på at man ikke
er i slekt, opplyse om tidligere ekteskap og om man har en smittefarlig sykdom.
Det er også et krav at man forteller om man har barn, eller venter barn med noen
andre. For noen opplysninger må man også ha dokumenter som kan bevise at
opplysningene stemmer. Dette gjelder bant annet kravet om å legge frem
fødselsattest. Dersom man har vært gift tidligere må man legge frem en attest som
beviser at det tidligere ekteskapet er oppløst/avsluttet.
Når ekteskapsvilkårene er prøvd og godkjent, skal man få en prøvingsattest.254
Attesten har gyldighet i fire måneder. Det betyr at man må gifte seg innen fire
måneder – hvis ikke må det skje en ny prøving. Er partene viet uten at de har
gjennomgått denne prøvingen, er ikke ekteskapet gyldig.255
252
Se straffeloven § 220.
253
Se ekteskapsloven § 6.
254
Se ekteskapsloven § 10
99 Se § 16.
121
6.5
Vigselen
Det som stifter ekteskapet kalles vigsel, og den som foretar vigselen kalles vigsler.
De som skal vies, kalles brudefolkene. I Norge er vigselen en formbundet handling.
Dette er begrunnet med behovet for klarhet både for brudefolkene og omverdenen.
Ved vielsen skal brudefolkene møte personlig, og samtidig. De skal erklære at de vil
inngå ekteskap med hverandre, noe som skjer ved at vigsleren spør dem. Det skal
også være minst to vitner til stede. Til slutt skal vigsleren erklære dem for ektefolk.
Brudefolkene kan også vies borgerlig, altså uten hensyn til kirkelige forhold. Den
borgerlige vigsel står åpen for alle. I 2003 ble også vigsel i registrert trossamfunn
gyldig.
6.6
Mangler ved ekteskapsinngåelsen
Det er nå vist til forskjellige regler som man må følge når man skal inngå ekteskap i
Norge. I det følgende skal vi se litt på hva som skjer dersom en eller flere av disse
reglene ikke blir fulgt.
Dersom formene for vigselen ikke er fulgt, eller partene har vært viet uten at de har
gjennomført prøving av ekteskapsvilkårene, anses ekteskapet for ikke inngått.256 Et
ekteskap er videre ugyldig dersom prest i Den Norske Kirke ikke har fulgt liturgi
fastsatt av Kirkemøte.
Til slutt kan fylkesmannen reise sak for at et ekteskap skal bestå eller ikke bestå.257
Bakgrunnen for dette er først og fremst arbeidet mot tvangsekteskap, men gjelder
også arbeidet mot bigami og ekteskap inngått under falsk identitet. Fylkesmannen
kan altså gå inn og hindre at dette forekommer.
256
Se note 10.
257
Se ekteskapsloven § 16 a.
122
6.7 Registrering av ekteskapet
Registrering av ekteskapet skjer for vigsel i Den Norske Kirke i kirkeboken, eller i
embetets protokoll dersom man har giftet seg i tinghuset. Vigsel i registrerte
trossamfunn registreres i trossamfunnets vigselbok.
6.8
Utenlandske ekteskap
Selv om man har inngått ekteskap utenfor Norge, blir ekteskapet normalt anerkjent
her. Dette gjelder der ekteskapet formelt sett er stiftet gyldig etter reglene der
ekteskapet ble inngått.258
Dersom man for eksempel har to koner når man flytter til Norge (bigami), vil
ekteskapet fortsatt være gyldig, men begge konene kan kreve sitt ekteskap
oppløst.259 Det er også slik at fylkesmannen som hovedregel skal anlegge søksmål
for å få kjent ekteskapet ugyldig i bigami-tilfellene.
Videre er det slik at det ekteskap som blir inngått i utlandet ikke er gyldig i Norge
dersom minst en av partene er norsk borger eller fast bosatt i Norge og:
6.9
ekteskapet er inngått uten at begge var til stede under vigselen,
en av partene var under 18 år, eller
en av partene allerede var gift
Oppløsning av ekteskapet
Innledning
Vi har nå vært gjennom hvilke regler som gjelder ved inngåelse av ekteskapet. I det
258
Se ekteskapsloven § 18a.
259
Se ekteskapsloven § 24.
123
følgende skal vi se nærmere på reglene om oppløsningen, altså situasjonen der
man går fra hverandre, som kalles skilsmisse. De vanlige problemer som viser seg
når man skal skilles er hvordan man skal gjøre det med de verdier man har. Dette
kommer vi tilbake til senere. Her vil vi gi en fremstilling av de regler som gjelder
ekteskapets oppløsning, mens begge ektefellene lever. Hva som gjelder ved
ekteskapets oppløsning som følge av den enes død, hører til på arverettens
område.
Mekling og rådgivning
Når man er i den situasjon at ektefellene går fra hverandre, eller vurderer å gjøre
det, har man ofte behov for rådgivning. Dette gjelder spesielt dersom man har barn
sammen.
Har man felles barn, som er under 16 år, må man til mekling når man søker om
separasjon eller skilsmisse.260 Grunnen til at man må mekle er for at man skal
forsøke å komme til en god løsning for barnet etter foreldrenes samlivsbrudd. Man
må komme til en avtale om foreldreansvar, samvær og hvem som skal ha barnet
fast boende hos seg.261
Separasjon og skilsmisse
Det er fire forskjellige måter et ekteskap kan bli oppløst på. 262 For det første kan
det skje ved at man først blir separert. Dette gjør man ved å skrive under på
separasjonspapirer. En ektefelle trenger ikke å begrunne hvorfor hun/han vil bli
separert. Når man har sendt inn separasjonspapirene til fylkesmannen, er man
separert. Neste steg vil være å kreve skilsmisse. Man må ha vært separert i minst
ett år før man kan skilles.
263
Dersom man tar opp samlivet igjen, etter at man har
søkt om separasjon, vil ikke separasjonen ha noen virkning og separasjonstiden
stopper.
En annen måte å oppløse et ekteskap på er ved noe som kalles samlivsbrudd. Det
betyr at man flytter fra hverandre. Man trenger altså ikke å søke om separasjon.
260
Forskjellen på separasjon og skilsmisse kommer vi tilbake til.
261
Vi kommer tilbake til disse begrepene.
262
Se ekteskapsloven § 19.
263
Se ekteskapsloven § 21
124
Forskjellen er at samlivet må ha vært brutt i minst to år før man kan kreve
skilsmisse.264 Når man så er skilt kan man gifte seg på nytt igjen. Det er dette som
er hovedforskjellen på å være separert og skilt. Når man er separert kan man ikke
gifte seg med en annen person.
Ved enkelte tilfeller kan man kreve skilsmisse uten at man har vært separert eller
gjennomgått et samlivsbrudd først. Dette gjelder dersom den andre ektefellen med
hensikt har forsøkt å drepe ham eller henne eller barna eller forsettlig har utsatt
dem for alvorlig mishandling. Det samme gjelder dersom ektefellen har opptrådt på
en måte som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for slik atferd.265
6.10
Formuesforholdet mellom ektefellene
Ektefellenes råderett over egne eiendeler
I norsk rett finnes det et prinsipp om fri rådighet over egne eiendeler. Ekteskapet
medfører ikke noen begrensning i en ektefelles rett til å selv bestemme over det
han eller hun eier når ekteskapet blir inngått, eller senere erverver.266 Denne retten
gjelder både faktisk og rettslig. Faktisk råderett betyr at man har rett til fysisk å
besitte og bruke eiendelen, mens rettslig råderett betyr at man har rett til å selge
eller låne den bort.
Felles bolig og innbo
Felles bolig er den bolig som er ektefellenes faste bosted. Om den eies, eller leies
spiller ingen rolle. En ektefelle må ha skriftlig samtykke fra den andre ektefellen for
å selge, eller pantsette felles bolig.267 Dersom en ektefelle selger boligen uten den
andre ektefellens samtykke kan man kreve at salget blir omgjort.268
264
Se ekteskapsloven § 22
265
Se ekteskapsloven § 23
266
Se ekteskapsloven § 31
267
Se ekteskapsloven § 32
268
Se ekteskapsloven § 35
125
Ektefellenes ansvar for gjeld
Hver ektefelle er bare ansvarlig for den gjelden en selv pådrar seg. En ektefelle kan
ikke ta opp lån eller stifte gjeld på annen måte, for den andre parten.
269
Dersom
man skal stifte gjeld for den andre parten, må dette avtales, som regel gjennom at
begge skriver under på lånepapirene.
I noen tilfeller kan en ektefelle likevel stifte gjeld for den andre parten. En ektefelle
kan inngå avtaler om det daglige husholdet, oppfostring av barna og vanlige avtaler
for å dekke den enkelte ektefelles nødvendige behov.
270
Man kan altså inngå
avtaler, som bringer ansvar for begge ektefellene, dersom avtalen inngår i familiens
behov.
Avtaler om formuesordningen
Senere skal vi se på hvordan deling av ektefellenes formue skal skje ved en
eventuell skilsmisse. Her skal vi først gå nærmere inn på ulike avtaker ektefellene
kan gjøre om formuesordningen under ekteskapet.
Ektefeller kan avtale at det de eier, eller senere erverver skal holdes utenfor
delingen271 (reglene om delingen kommer vi som sagt tilbake til.) Dette kalles avtale
om særeie. Man kan bestemme at særeie skal gjelde for den enes formue, deler av
formuen, eller begges formue. En slik avtale må skje gjennom en ektepakt.272 En
ektepakt er en avtale mellom ektefeller, som følger visse formkrav. Dersom man
har verdier i særeie betyr det at den andre parten ikke har krav på noe av disse
verdiene ved en eventuell skilsmisse.
Videre kan man avtale at særeie ikke skal gjelde ved den ene ektefellens død. Dette
gjelder dersom man har avtalt særeie, men ikke ønsker at dette skal gjelde når en
av ektefellene dør. En slik avtale gjør at en ektefelle kan sikre seg mot likedeling
ved separasjon eller skilsmisse, samtidig som den gjenlevende ektefellen gis de
rettigheter som felleseie innebærer overfor avdødes arvinger.
269
Se ekteskapsloven § 40
270
Se ekteskapsloven § 41
271
Se ekteskapsloven § 42
272
Se ekteskapsloven § 54
126
Man kan avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo 273 med
særeie, eller med deler av særeie. Dette kan man altså gjøre dersom man har avtalt
særeie, men vil at skifte av særeie ikke skal gjennomføres før lengstlevende dør.
Til slutt kan man også avtale at reglene om skjevdeling ikke skal gjelde ved et
senere skifteoppgjør.274 Etter skjevdelingsregelen kan hver av ektefellene kreve
verdier som man hadde ved ekteskapets inngåelse, holdt utenfor delingen (dette
kommer vi tilbake til), men man kan altså avtale at dette ikke skal gjelde.
Gaver mellom ektefellene
Det er vanlig at ektefeller gir gaver til hverandre, og det er selvfølgelig ikke noe i
veien for dette. De fleste gaver kan også gis uten at det er krav om spesiell form.
Gaver av større verdi må likevel gis gjennom ektepakt for å være gyldig.
275
En gave
foreligger når man fører en verdi over til en annen for å berike denne personen.
Vanlige gaver behøver ikke gis gjennom ektepakt for å være gyldige. Hva som er en
vanlig gave kommer blant annet an på hvordan økonomien til ektefellene er. Hvis
man gir bort et hus vil dette normalt ikke være en vanlig gave, men en gave som
må gis gjennom ektepakt. For slike store gavers vedkommende, bør overføringen
ofte tinglyses i tillegg.
Formene for ektepakt
For det første må en ektepakt være skriftlig, og begge ektefellene må skrive under
på den. Samtidig skal det være to vitner til stede som vet at det er en ektepakt som
skal inngås, og som begge ektefellene har godtatt.276 Disse to skal også skrive
under på ektepakten.
Dersom ektepakten kun er til fordel for den ene ektefellen, behøver ikke denne å
skrive under på ektepakten. Når en ektepakt er inngått etter formkravene er den
gyldig og dermed bindende mellom ektefellene.
273
Dette er et arverettslig begrep som betyr at den lengstlevende ektefellen kan sitte med verdiene
som ektefellene hadde, uten at arvingene kan kreve at de får arven. Arven blir gjort opp etter at
lengstlevende dør.
274
Skifteoppgjør er det økonomiske oppgjøret mellom ektefellene etter endt ekteskap
275
Se ekteskapsloven § 50
276
Se ekteskapsloven § 54
127
6.11
Delingen av formuen ved separasjon og skilsmisse
Innledning
Når ektefeller går fra hverandre får det som regel økonomiske følger. De fleste får
dårligere økonomi, fordi man må betjene en husholdning alene. På den annen side
skal vi se at hovedregelen er at formuen skal deles mellom partene. I familieretten
er det reglene om den økonomiske delingen ved separasjon og skilsmisse som
skaper de fleste konfliktene. Ved oppgjøret er det full avtalefrihet mellom
ektefellene.277 Det betyr at man ikke må følge de bestemmelsene som blir fortalt i
det følgende, men at man kan avtale en annen ordning. Avtalefriheten inntrer
imidlertid ført på skifte.
Likedeling og gjeldsfradrag
For ektefeller som har felleseie er hovedregelen at deres felles formue skal deles
likt. Dette betyr altså at formuene legges sammen og deles på to.278 Dersom man
da for eksempel eier et hus sammen, må man enten selge huset å dele pengene,
eller så må en av partene kjøpe den andres halvdel. Før formuene deles skal det
også trekkes fra gjeld, slik at det er nettoformuene som er gjenstand for likedeling.
Dette gjelder også når ektefellene sammen er ansvarlig for gjeld. Man kan da gjøre
fradrag for den delen av gjelden som tilfaller han eller henne etter forholdet mellom
ektefellene. Dersom en ektefelle kun har formue som er felleseie og ikke holder
verdier utenfor delingen, kan man fullt ut gjøre fradrag for den gjelden man har.
Dette gjelder uansett hvilken type gjeld man har.
Skjevdeling279
Det finnes enkelte unntak fra hovedregelen om likedeling. Adgangen til å skjevdele
er et av dem. Dette går ut på at en ektefelle kan holde enkelte verdier utenfor
delingen. Dette er for det første verdien av formue som klart kan føres tilbake til *
midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått. Et eksempel her kan være
der man eide en hytte før man giftet seg. Ved delingen kan man da kreve at verdien
av hytta ikke skal deles med ektefellen, men at man beholder hele verdien selv. For
277
Se ekteskapsloven § 65
278
Se ekteskapsloven § 58
279
Se ekteskapsloven § 59
128
det andre kan man også holde verdien av formue som klart kan føres tilbake til
midler som man har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen.
Selv om man har rett til å skjevdele en verdi, vil ikke dette skje automatisk. Man må
kreve en verdi skjevdelt for å eventuelt få holde den utenfor delingen. Videre er det
slik at det er den som krever noe skjevdelt som må bevise at verdien stammer fra
gave eller arv. Beviskravet er ganske strengt, da verdien klart må kunne føres
tilbake til midler ektefellen hadde før ekteskapet ble inngått. Har det skjedd en
kjede av transaksjoner, kan det hende klarhetskravet ikke lenger anses oppfylt. Et
eksempel på dette kan være at en ektefelle hadde en leilighet fra før som blir solgt.
Disse pengene brukes i nye investeringer, og noe blir forbrukt på løpende
forbruksutgifter. En slik rekke transaksjoner kan føre til at skjevdelingskravet ikke
lenger er i behold.
I noen tilfeller kan en ektefelles rett til å skjevdele falle bort, fordi det vil føre til et
urimelig resultat. Dette gjelder for eksempel dersom den andre ektefellen får veldig
dårlig økonomi etter skilsmissen.
Særeie
Som vi var inne på i punkt 3.4 er særeie også et unntak fra hovedregelen om
likedeling. Dersom man, gjennom ektepakt, har gjort avtale om å holde enkelte
eiendeler eller verdier utenfor delingen, skal disse altså ikke deles med ektefellen.
Vederlagskrav280
Noen ganger vil oppgjøret etter de regler som så langt er gjennomgått føre til en
fordeling som ikke er i samsvar regelen om likedeling. Bestemmelser om vederlag
er nødvendig i slike tilfeller for å rette opp den skjevhet som kan oppstå ved at en
ektefelle har redusert delingsgrunnlaget uten selv å bli fattigere.
Man kan ha krav på vederlag dersom den andre ektefellen har brukt felleseiemidler
til å øke verdien av sitt eget særeie.281 Eksempel på dette kan være at man har brukt
felleseiemidler til å pusse opp en eiendom, som er særeie. Da kan den andre
ektefellen ha krav på vederlag.
280
Se ekteskapsloven §§ 63 og 73.
281
Se ekteskapsloven § 63 første ledd
129
Man kan også ha krav på vederlag dersom den andre ektefellen har svekket
delingsgrunnlaget.282 Dette tar for seg de tilfellene der en av ektefellene for
eksempel har ødelagt eller gitt bort egne eiendeler.
Til slutt kan man ha krav på vederlag dersom man har brukt penger på eiendeler
som er den andre sitt særeie. For å få vederlag må pengene ha gjort at eiendelen er
økt i verdi. Dette kan typisk være dersom man har betalt for utbygging av den
andres særeieeiendom.
6.12
Fordelingen av ektefellenes eiendeler
Rett til det man eier
Når man er blitt enig om hvor mye penger den enkelte ektefelle skal ha, kommer
spørsmålet om hvordan de enkelte eiendeler skal fordeles. Også her er det full
avtalefrihet mellom ektefellene.283 Man avtaler altså fritt hvem som skal ha hva av
eiendeler.
Dersom ektefellene ikke blir enige om hvem som skal ha hva finnes det
bestemmelser som regulerer dette.
Hovedregelen er at hver av ektefellene har rett til å beholde det de eier. 284 Man har
rett til å beholde det man ”fullt ut eller for det vesentlige eier”. Dette betyr at man
må ha en eierandel på rundt 75 %. Denne retten gjelder også selv om eiendelens
verdi overstiger det ektefellen har rett på ved delingen av formuen. Dersom
eiendelen overstiger det beløp ektefellen har rett på må denne ektefellen betale den
andre ektefelle forskjellen mellom deres verdi og det man har krav på. 285
Dersom naturalutlegg286 vil være åpenbart urimelig
Dersom det at man skal beholde en eiendel man eier vil være åpenbart urimelig, vil
man miste denne retten. Det som betyr noe her er den andres behov eller interesse
for eiendelen. Det skal likevel mye til for at man ikke skal få det man eier, da
282
Delingsgrunnlaget er den delen av hver ektefelles formue som skal deles med den andre.
283
Se note 32
284
Se ekteskapsloven § 66
285
Se ekteskapsloven § 70
286
Naturalutlegg er en betegnelse på at man får en gjenstand i oppgjøret
130
”åpenbart urimelig” er sterke ord. Dersom den andre ektefellen nekter å la den som
egentlig eier eiendelen få den, er eneste muligheten å selge den, og dele summen.
Bolig og innbo287
Når det gjelder bolig kan en ektefelle ha rett på felles bolig, uavhengig av hvem
som eide den.288 Man vil ikke få boligen uten videre, men det kan være istedenfor
penger man skulle ha fått etter delingen. Det samme gjelder innbo.
Man kan bare få bolig og innbo dersom ”særlige grunner” taler for det. Dette betyr
at den som vil ha boligen etter skilsmissen må ha et særlig behov for den. Her må
ektefellenes behov veies mot hverandre. Det skal også ses ut fra barnas behov. Den
som skal ha barna fast boende hos seg vil ofte ha et større behov for å beholde
boligen. Når det gjelder innbo er det vanlig at man deler det slik at hver ektefelle
får noe hver.
6.13
Samboerforhold
Innledning
Personer som lever sammen i et stabilt ekteskapslignende forhold blir gjerne
betegnet som samboere. De er altså ikke gifte, men kan inngå ekteskap dersom de
ønsker det. Den største forskjellen på ekteskap og samboerforhold er at man ikke
har noen lov som gir anvisning på hvordan et samboerforhold skal inngås og
oppløses, eller hvordan det økonomiske oppgjøret skal gjøres.
Samboers råderett og ansvar for gjeld
Samboer råder fritt over sine eiendeler. En samboer har med andre ord full rettslig
og faktisk råderett over det han eller hun eier. En samboer kan dermed fritt selge
sin bolig eller andre eiendeler uten samtykke fra den andre samboeren.
287
Innbo er gjenstander som naturlig hører til inne i et hus
288
Se ekteskapsloven § 67
131
Dersom man eier en bolig sammen er det sameieloven som gjelder. Dersom man
eier en bolig eller andre gjenstander sammen med sin samboer, kan man ikke selge
hele eiendelen, men kun sin del.
Når det gjelder gjeld, er det slik at en samboer kun kan stifte gjeld for seg selv. En
samboer kan dermed ikke bli ansvarlig for gjeld den andre samboeren har tatt opp.
Det er likevel ikke noe i veien for at man tar opp gjeld sammen, noe man gjerne
gjør dersom man kjøper bolig som begge skal eie.
Det økonomiske oppgjøret ved endt samboerforhold
Oppgjøret etter endt samboerforhold skjer etter hvem som eier hva. Det er altså
ikke som ved oppgjøret etter endt ekteskap der formuene skal deles likt. Ved endt
samboerforhold er det slik at det man eide da man bodde sammen, har man også
krav på å ta med seg når man flytter. Det er altså viktig å vite hvem som eier hva. I
samboerforhold brukes to begrep som heter eneeie og sameie. Disse skal vi se
nærmere på.
Eneeie betyr at man eier noe helt selv. Det er altså ingen andre som eier en andel av
denne gjenstanden.
132
Kapittel 7
Arv
133
7.1 Innledning
Når en person er død, trengs det regler om hvordan det går med hans eiendeler og
forpliktelser. De fleste mennesker etterlater seg verdier når de dør. Dette kan være
penger og eiendom eller andre ting av verdi. Samtidig vil den som dør i mange
tilfeller ha gjeld. Vi har regler om arv som bestemmer hvordan dette skal fordeles
til de som er igjen etter avdøde.
I arveloven finner vi regler som sier noe om hvem som skal arve verdier av den som
har dødd. Å arve betyr at man får en del av verdiene som avdøde eide. Vi skal her
se på hvem i avdødes slekt som har rett på arv, hvordan reglene er for avdødes
ektefelle289, og til slutt hvordan arven kan fordeles etter noe som kalles et
testament. Arv er formue slik som gjenstander og rettigheter, som tilhørte avdøde.
Dette skal fordeles etter lovens regler om arverekkefølge og/eller etter
disposisjoner som er gjort ved testament.290
7.1.1 Slektens arverett291
Det er loven som bestemmer hvem i avdødes familie som skal arve. Den som er død
kalles arvelater i loven. Det brukes et system der arven først skal gå til arvelaterens
nærmeste. Dette er hans barn. Dersom hans barn ikke lever, går arven til deres
barn, altså arvelaterens barnebarn.292
Dersom arvelateren ikke har noen barn eller barnebarn, er det hans mor og/eller far
som har rett til arven. Hvis de ikke lever kan hans søsken få arven.293 Om
arvelateren ikke har barn, og hans foreldre, søsken og søskenbarn ikke lever, er det
hans besteforeldre som arver.
289
En ektefelle er en person som er gift.
290
Et testament er et dokument man kan bestemme hvem som skal ha ens eiendeler etter at man er
død.
291
Slekt betyr det samme som familie.
292
Se arveloven § 1
293
Se arveloven § 2
134
Dette er systemet som brukes
Som vi ser på bildet ovenfor vil ingen andre i slekten arve noe hvis barna til
arvelateren lever. De vil da være de eneste i slekten som har rett til arv etter loven.
Dersom barna er døde, og barna selv hadde barn, vil de ha rett til arv. Dette er da
arvelaterens barnebarn. Men hvis arvelateren aldri har hatt noen barn, vil arven gå
til neste gruppe, som kalles ”annen arvegangsklasse”, se bilde. Da vil hans mor og
far ha rett til arv. Hvis ingen av denne gruppen lever når arvelateren dør, vil arven
gå til neste gruppe, som er hans besteforeldre. På denne måten fordeles arven til
slektningene, etter hvem det er som lever når arven skal deles ut.
Bildet viser også at arverekken stopper en plass. Oldeforeldre har ikke rett til arv.
Dette gjelder selv om ingen andre i familien lever. På samme måte har heller ikke
kusiners og fetteres barn rett til arv.
135
7.1.2. Barnas pliktdel
Når arvelateren etterlater seg barn, har de krav på en viss del av arven til sin mor
eller far. 2/3 av arven som mor eller far etterlater seg skal gå til barna.294 Denne
delen skal deles mellom søsknene. Dersom det kun er ett barn får denne alt.
Dersom arvelaterens sine barn er død, er det barnebarnene som får pliktdelen delt
mellom seg.
7.2
Ektefellens arverett
Arvelaterens ektefelle har også rett på en del av arven fra sin mann eller kone.
Dersom arvelateren hadde barn, har ektefellen rett til ¼ av arven.295 Ektefellen har
alltid krav på minst 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden (i 2013 er 1 ganger
grunnbeløpet 85 245 kroner). Dette betyr at dersom ¼ av arven er mindre enn 340
980 kroner, så vil barna til avdøde få mindre, fordi avdødes ektefelle har krav på
minst 340 980 kroner av arven.
Dersom de nærmeste levende slektningene av avdøde er foreldrene, eller avkom av
disse, har ektefellen krav på ½ arven. Men i dette tilfellet har ektefellen krav på
minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.296
Arveretten til ektefellen faller bort hvis ekteskapet tar slutt. Arveretten tapes også
når man separerer297 seg. Dersom man kun har flyttet fra hverandre (samlivsbrudd),
har man fortsatt krav på arv etter loven.298
7.2.1 Ektefellens rett til å sitte i uskiftet bo
Rett til å sitte i uskiftet bo betyr at fordelingen av arven utsettes, og at gjenlevende
ektefelle får ha avdødes formue. Dette betyr at arvingene ikke får noen arv før den
siste av de to ektefellene dør.299 Man kan som hovedregel kun sitte i uskifte med
ektefellenes felleseie.300 Hvis ektefellene hadde særeie301 i tillegg til felleseie, vil
294
Se arveloven § 29
295
Se arveloven § 6
296
Se arveloven § 6
297
Separasjon er en måte å oppløse et ekteskap på. Se side 131.
298
Se arveloven § 8
299
Se arveloven § 9
300
Felleseie er den formuen som skal deles mellom ektefellen når ekteskapet opphører, se side 136.
136
avdødes særeie gå til arvingene, mens gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo
med deres felleseie.
Dersom avdøde etterlater seg særkullsbarn302, kan gjenlevende bare sitte i uskifte
hvis særkullsbarnet samtykker til dette.303 Hvis særkullsbarnet ikke samtykker, må
arven fordeles så snart som mulig. Særkullsbarnet kan også gi sitt samtykke på et
tidligere tidspunkt. Man kan på denne måten samtykke til uskifte før noen av
ektefellene dør. Dette kalles forhåndssamtykke.
Når den gjenlevende ektefellen sitter i uskiftet bo råder den i levende live som eier
over alt som tilhører avdødes formue.304 Dette er hovedregelen. Gjenlevende
ektefelle kan likevel ikke, uten arvingenes samtykke, gi bort fast eiendom.305 Hun
eller han kan likevel gi andre gaver som ikke er av stor verdi i forhold til boets
totale verdi.306 Fast eiendom kan ikke gis bort uansett hvor lite eiendommen er
verdt. Dette er dermed en absolutt regel.
7.3 Samboerens arverett
Hvis avdøde ikke var gift, men hadde samboer307 vil den gjenlevende samboeren
også ha rett til arv. Hvis avdøde og samboeren har, har hatt eller venter barn
sammen, har den gjenlevende ektefellen rett til en arv som er lik 4 ganger
folketrygdens grunnbeløp.308 Det samme gjelder hvis de hadde vært samboere i
minst de 5 siste årene før dødsfallet, men dette må da være skrevet i avdødes
testament.
301
Særeie er formue som står i motsetning til felleseie. Særeie skal ikke deles, se side 136.
302
Særkullsbarn er bare barn av en av ektefellene.
303
Se arveloven § 10
304
Se arveloven § 18
305
Som hus, bolig, leilighet osv.
306
Se arveloven § 19
307
Med samboere menes to personer over 18 år, som ikke er gift, men so bor sammen i et
ekteskapslignende forhold.
308
Se arveloven § 28 b
137
7.3.1 Samboerens rett til å sitte i uskiftet bo
Den som var samboer med avdøde ved dødsfallet, og har, har hatt eller venter barn
med den avdøde kan sitte i uskiftet bo med deres felles bosted og innbo, og også
bil og fritidseiendom.309 Dersom samboeren skal sitte i uskifte med hele formuen,
må dette være skrevet i testament, eller så må arvingene samtykke.310
Som vi ser har ikke en samboer like gode arverettigheter som en ektefelle, og en
samboer uten barn, som ikke er sikret i testament, arver ingenting.
7.4 Arv etter testament
Den som er 18 år kan i testament bestemme hva som skal skje med det han eller
hun eier når en dør.311 Testamentet må videre være skriftlig, og det må
underskrives av to vitner. Vitnene må ikke nødvendigvis vite hva som står i
testamentet, men de må vite at det er et testament det er snakk om. Det bør videre
stå nederst i dokumentet at vitnene bekrefter at testator var «ved sine fulle fem» da
han eller hun foretok disposisjonen. Dette betyr at han for eksempel var edru. For
at testamentet skal være gyldig kreves videre at vitnene ikke må være inhabile.
Dette betyr at verken vitnene selv ikke må få noen fordel i testamentet. Dersom den
som skriver testamentet vil gi penger til sin venn, kan ikke denne vennen være
vitne.312
Testator313 kan videre ikke testamentere slik at barnas pliktdel begrenses. En
ektefelles eller samboers lovbestemte arv kan heller ikke begrenses uten at
ektefellen eller samboeren får beskjed om dette på forhånd. Man kan på denne
måten ikke gi bort hele sin formue til hvem man vil.
Dersom man er usikker på hva testamentet sier skal man alltid forsøke å finne ut
hva testator mente med det han eller hun skrev.314
309
Se arveloven § 28 c
310
Se arveloven § 28 c, annet ledd
311
Se arveloven § 48
312
Alt dette følger av arveloven § 49
313
Dette er han eller hun som skriver testamentet
314
Se arveloven § 65
138
Kapittel 8
Gjeld
139
8.1
Innledning
Dersom du har problemer med å betjene dine gjeldsforpliktelser, er det dessverre
svært få lover og regler som gir deg krav på hjelp. En grunn til dette er at i
utgangspunktet skal all gjeld betales. Men er det tomt for penger, så er det tomt. Er
du kommet i gjeldsproblemer er det viktig at du tar tak i problemene. Gjelden
forsvinner ikke dersom du lar være å åpne posten – tvert i mot, den vokser seg mye
større på grunn av renter og andre omkostninger. En løsning på problemet er å
inngå en avtale med alle kreditorene, om at gjelden kan betales over lengre tid, og
kanskje en avtale om at deler av gjelden, renter eller omkostninger kuttes.
8.2
Skaff oversikt over din gjeld
Det første steget for å løse opp i gjeldsproblemer, er å få en oversikt over dine
kreditorer. En kreditor er en person du skylder penger. En kreditor kan også
overdra sitt krav til en annen. Dette gjøres i stor utstrekning gjennom bruk av
inkasso. Inkassoselskapet blir din nye kreditor for kravet, og det er derfor
inkassoselskapet du i første omgang må forholde deg til.
For å skaffe en fullstendig oversikt over gjelden er det viktig å ta vare på posten
som kommer. Det går også an å ta kontakt med ulike kredittopplysningsbyrå og
inkassobyrå. Du kan da be om å få en oversikt over dine krav. Du kan også sende et
brev til dine kreditorer der du ber om en oversikt over eventuell gjeld og gjeldens
størrelse.
Her er et forslag til hvordan du kan sende et slikt brev:
140
Kreditors navn:
Adresse:
Ditt navn:
Adresse:
OVERSIKT OVER MIN GJELD
Fødselsnummer:
Saksnummer:
Jeg søker å få orden på min økonomi, og ønsker i den forbindelse en oversikt over
min eventuelle gjeld hos Dere.
Hvis Dere mener dette er tilfelle, ber jeg om å få tilsendt opplysninger om saldo,
avtalte nedbetalingsvilkår, hovedstol, renter og omkostninger. Jeg ber også om en
oversikt over kravets rettslige grunnlag.
I tiden jeg arbeider med et forslag til nedbetalingsplan, ber jeg om at eventuell gjeld
fryses, slik at det ikke påløper ytterligere renter og omkostninger.
Dette brev innebærer ingen erkjennelser av eventuell gjeld.
Jeg imøteser Deres snarlige tilbakemelding.
Til orientering er likelydende brev sendt til samtlige av mine mulige kreditorer.
Med vennlig hilsen
Ditt navn
141
8.3
Skaff oversikt over din egen økonomi
I arbeidet med å lage en nedbetalingsavtale med kreditoren trenger du å skaffe
oversikt over din egen økonomi. Din egen betalingsevne er grunnlaget for hvor mye
du kan avse til dekning av gjeld per måned.
Du må derfor sette opp en oversikt over dine inntekter og kostnader. I forbindelse
med kostnader kan du eventuelt bruke SIFO tall. Hele tabellen finnes på SIFOs
nettside: http://www.sifo.no/files/Referansebudsjett2012PDF.pdf
Et budsjett kan se slik ut:
Budsjettet i eksempelet nedenfor er basert på en 24 år gammel mann sine
kostnader og inntekter per måned.
Kostnader:
Husleie: 5000
Strøm: 600
Mat: 2550 kr
Klær og Sko: 680 kr
Personlig pleie: 500 kr
Reisekostnader: 620
Telefon og mediebruk: 600
Husholdningsartikler: 250
Sum kostnader: 10 800 kr
Inntekter:
Lønn (netto): 12 000 kr
Stønader: 5000 kr
Sum inntekter: 17 000 kr
Til nedbetaling av gjeld: 6200 kr
142
I eksempelet ovenfor ser vi at vedkommende kan avsette ca. 6200 kr per måned til
å betale ned på sin gjeld. For å finne ut hvor mye du kan bruke til nedbetaling av
gjeld må du derfor sette opp et budsjett på samme måte. Det kan godt tenkes at du
har andre kostnadsposter enn de som er nevnt i eksempelet ovenfor.
Dersom du har anledning til det, bør du kutte i noen kostnader. Du må vise
kreditorene at du ønsker å nedbetale gjelden. Dersom du har høye utgifter til bil, er
dette kanskje noe du kan kutte i. Vurder om du klarer deg med et busskort, og
kanskje kan du selge bilen og bruke inntektene fra salget til nedbetaling av gjeld.
Kan du vise kreditorene at du ønsker å spare inn på noe, for å avsette mer til
dekning, viser du at det ikke er betalingsviljen som er problemet, men
betalingsevnen.
Dokumentasjon til kostnadene og inntektene.
Det er viktig at du overfor kreditorene kan bevise at tallene du viser til i ditt
budsjett er reelle. Derfor må både kostnader og inntekter dokumenteres.
Inntektene dokumenteres ved å legge ved lønnsslipper eller utbetalingsslipper fra
NAV. Du bør også legge ved kopi av siste selvangivelse. I henhold til kostnadene
kan du vise til SIFOs standard tall over forbruket. SIFO har ikke standard beregning
for kostnader til bolig og strøm. Bakgrunnen for dette er at slike kostnader er svært
varierende fra person til person. Disse kostnadene må derfor dokumenteres
særskilt. For å dokumentere dine faste bokostnader legger du ved kopi av for
eksempel husleiekontrakt. Når det gjelder strømforbruk legger du ved kopi av
strømregning.
8.5
Lag dividendeoversikt
En dividendeoversikt er en beregning av hvor stor del hver enkelt kreditor har av
din totale gjeld. La oss eksempelvis si at du totalt skylder 100.000 kr fordelt på tre
kreditorer. Kreditor A har et krav på 11.000 kr, kreditor B på 70.000 kr og kreditor
C på 19.000 kr.
Kreditorenes dividende (andel av din totale gjeld) blir i eksempelet følgende:
Kreditor As andel: 11 %
Kreditor Bs andel: 70 %
Kreditor Cs andel: 19 %
143
Grunnen til at du må regne ut den enkelte kreditors dividend er at kreditorene må
få like mye betaling, ettersom hvor stor del av din totale gjeld de har krav på. Du
må med andre ord likebehandle alle kreditorene. Dette er viktig for at alle
kreditorene skal gå med på en nedbetalingsordning. Du kan ikke velge å gi noen
kreditorer større dekning enn andre.
Du kan bruke dette skjemaet for å regne ut de enkelte kreditorenes dividende.
144
Dividende
i prosent
Siste
avregning
Totalt
Omkostnin
ger
Renter
Hovedstol
Saksnr
Adresse
Kreditor
Totalt
145
8.6
Ulike måter å løse gjeldsproblemer på
Refinansiering
Med refinansiering menes å samle sammen flere gjeldsposter under ett felles lån.
Ved å samle mange av dine små (og ofte dyre) lån under ett og samme lån vil du
normalt oppnå bedre nedbetalingsvilkår på lånet. Refinansiering som løsning er
nok mest aktuelt for deg som ikke har så stor gjeld. Får å få til refinansiering må
man ta kontakt med banken.
Betalingsutsettelse
Dersom betalingsproblemene er svært kortvarig eller forbigående, kan du be
kreditorene dine om en betalingsutsettelse. Også dersom du for eksempel soner en
dom i fengsel, kan man be om at gjelden fryses så lenge man sitter i fengsel.
Gjeldsordning
Loven i korte trekk og de hensyn som begrunner den.
I Norge har vi en lov om gjeldsordning315. Formålet med loven er å gi folk med
alvorlige gjeldsproblemer en mulighet for å få kontroll over sin økonomiske
situasjon. Hovedinnholdet i loven er at personer med alvorlige og varige
betalingsproblemer kan få slettet sin gjeld mot å betale litt av gjelden over en femårs periode. En samfunnsøkonomisk tanke bak loven er å gi den som ikke lenger er
i stand til å betjene sine gjeldsforpliktelser en ny start. Dersom debitor får en
sjanse til å slette sin gjeld, kan det hjelpe på motivasjonen å skaffe seg arbeid.
Foruten gjeldsordningsloven ville debitors økte arbeidsinnsats utelukkende komme
kreditorene til gode. Dette ville nok kunne virke demotiverende for mange
skyldnere.
Loven er lagt opp slik at en rekke vilkår må være tilstede for at man skal få
gjeldsordning, og bli gjeldsfri etter en fem-års periode. Det kan ikke være slik at
debitor kan spekulere i gjeldsordning. Loven har derfor en begrensning om at
315
Se Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) av 1992.
146
gjeldsordning ikke kan etableres om det vil virke støtende overfor samfunnet eller
andre skyldnere.316
Hvem kan få gjeldsordning?
Gjeldsordning kan bare gis til skyldnere som er varig ute av stand til å oppfylle sine
forpliktelser317. Kravet til å være varig betalingsudyktig er strengt, og det er fra
lovgivers side ment at det skal være en høy terskel å få etablert gjeldsordning. Det
avgjørende er om situasjonen har blitt så vanskelig for skyldneren at han eller hun
ikke kan gjenvinne kontrollen over økonomien uten en gjeldsordning.
Loven angir at det er personer med alvorlige gjeldsproblemer som kan må mulighet
for å få kontroll på sin økonomi gjennom gjeldsordning. 318
Når man skal ta tilling til om en skyldner er varig ute av stand til å oppfylle sine
betalingsforpliktelser, er skyldnerens inntekter, utgifter og eiendeler det viktigste i
vurderingen. Loven krever at skyldneren er varig ute av stand til å betale. Det er
altså ikke tilstrekkelig at man av og til ikke får regnestykket til å gå opp.
Varighetskravet understreker tvert i mot at situasjonen må være uten utsikt til
forbedring.
Denne fremtidsvurderingen må basere seg på klare fakta og ikke løse gjetninger.
Det er for eksempel ikke relevant å legge vekt på arv eller gaver som trolig vil
komme en gang i fremtiden.
Dersom man på søknadstidspunktet for gjeldsordning er arbeidsledig, skal det i
betraktningen tas sannsynligheten for at skyldnerne i fremtiden kan skaffe seg
inntektsgivende arbeid.
Må ikke virke støtende mot samfunnet eller andre skyldnere.
Loven bestemmer at en skyldner ikke kan oppnå gjeldsordning dersom det vil virke
støtende mot samfunnet eller andre skyldnere.319 Det siktes her mot illojale
disposisjoner og tilpasninger. Man kan for eksempel ikke øke gjeldsbyrden med
vilje rett før man søker om gjeldsordning, i den hensikt å komme i posisjon til å
oppnå gjeldsordning. Man kan heller ikke unnlate å betale regninger, dersom man
faktisk har mulighet til å oppfylle. Det hindrer også gjeldsordning dersom man
316
Se gjeldsordningsloven §§ 1-3 annet ledd og 5-4 første ledd bokstav a.
317
Se § 1-3.
318
Se § 1-1.
319
Se § 1-4
147
bevisst reduserer sine inntekter, f.eks ved å slutte i inntektsgivende arbeid uten
fyldestgodtgjørende grunn.
Formelle krav før du kan søke om gjeldsordning
Før man kan søke om gjeldsordning må man etter evne ha forsøkt og kommet fram
til en enighet med kreditorene om nedbetalingsplan. Måten man gjør dette på er å
følge punktene ovenfor. Man må ovenfor kreditorene argumentere for at det er
bedre å få litt, enn å ikke få noe.
Frivillig og tvungen gjeldsordning
Loven om gjeldsordning skiller mellom frivillig og tvungen gjeldsordning.
Frivilligheten eller tvangen refererer seg til kreditorene. For den som skylder penger
er gjeldsordning alltid frivillig.
Dersom man ikke kan bli enige med samtlige kreditorer om en frivillig
gjeldsordning, kan man søke om å få tvungen gjeldsordning. Man sender en slik
begjæring til namsmannen.320 Namsmannen sender som hovedregel begjæringen
videre til tingretten, som bestemmer om tvungen gjeldsordning skal etablerer eller
ikke, og de nærmere vilkår for gjeldsordningen.
320
Se § 5-1
148
Kapittel 9
Fri rettshjelp
149
9.1 Fri rettshjelp
Juridisk bistand kan medføre høye kostnader for den enkelte. Dersom din økonomi
avskjærer eller begrenser din mulighet til å oppsøke advokat, kan fri rettshjelp være
et alternativ for deg. I enkelte tilfeller vil du også kunne få innvilget fri rettshjelp
uavhengig av økonomi. Fri rettshjelp kan gis også etter at den sak eller det aktuelle
problem det søkes fri rettshjelp for, er ferdigbehandlet.
Fri rettshjelp er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk
bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne
ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig eller velferdsmessig betydning. Fri
rettshjelp ytes av advokater, betales helt eller delvis av staten og kommer i flere
former, herunder fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr. Fri rettshjelp
gis ikke automatisk, men må søkes om til fylkesmannen i ditt fylke.
Fritt rettsråd er fri rettshjelp utenfor rettergang og omfatter, foruten rådføring om
rettslige spørsmål, også ren informasjon om rettsregler og mer omfattende
saksbehandling, inkludert forliksråd. Eksempler er utarbeidelse av søknad eller
klage til offentlige organer, korrespondanse med motpart, eller din del av utgiftene
til mekling. Fylkesmannen kan også samtykke til dekning av søkerens egne
vesentlige og nødvendige utgifter i anledning rettsrådet, eksempelvis reise – og
oppholdsutgifter, utgifter til tolk og DNA-prøver.
Fri sakførsel er fri advokatbistand i saker som går til domstolene, med unntak av
forliksråd, samt visse forvaltningsorgan. Utgiftene som kan dekkes er hel eller
delvis dekning av salær til prosederende advokat, fritak for behandlingsgebyr og
sideutgifter tilknyttet dine saksutgifter. Det kan også her gis dekning av søkerens
egne vesentlige og nødvendige utgifter for å kunne føre saken, herunder også
utgifter til sakkyndig som ikke er oppnevnt av retten og i unntakstilfelle
saksomkostningsansvar ovenfor motpart.
Fritak for rettsgebyr innebærer at du slipper å betale for å få behandlet saken i
rettsapparatet. Denne bevilgningen kan utvides til å gjelde bistand til å gjøre
myndighetene oppmerksom på generelle forhold som måtte ligge til grunn for
saken/det aktuelle problem, samt foreslå endringer og forbedringer av lovregler
eller forvaltningspraksis.
150
Vær oppmerksom på at man som regel må dekke en egenandel. Ved fritt rettsråd
utgjør egenandelen den til enhver tid gjeldende salærsats (timesats) for fri
rettshjelp. Ved fri sakførsel utgjør egenandelen det minste beløp av 25 % av
utgiftene, og 5 ganger time-salærsatsen. Den aktuelle timesats er fastsatt til kr
925. Aktuelle egenandeler ved fritt rettsråd, og fri sakførsel, er således henholdsvis
kr 925, og inntil kr 4 625.
For å ha krav på fri rettshjelp må man oppfylle lovsatte vilkår i lov om fri rettshjelp.
Regelverket er komplisert, og noen ganger kan det være vanskelig å forutsi utfallet
av en søknad om fri rettshjelp. For det første må du være en fysisk person eller i
særlige tilfeller en ideell sammenslutning for å kunne søke om fri rettshjelp. Dette
innebærer at du kun kan søke om fri rettshjelp som privatperson eller i særlige
tilfeller på vegne av typisk en ideell forening eller stiftelse.
Rettshjelpen må også gjelde oppdrag som det er naturlig at en advokat her i riket
utfører. Dette innebærer at søkerens problem må ha særlig tilknytning til Norge, og
det må foreligge behov for å engasjere advokat her i riket. Det er således ikke noe
krav at søkeren er bosatt eller oppholder seg i Norge på søknadstidspunktet.
Utgifter til rettshjelp ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan dekkes som
hovedregel ikke – det vil si at unntak kan gjøres når særlige grunner taler for det.
Rettshjelpsdekningen etter loven er subsidiær i forhold til andre ordninger som
dekker eller erstatter utgifter. Dette betyr at dersom den juridiske bistanden dekkes
av andre ordninger eller kan erstattes på annen måte vil du ikke få tilkjent fri
rettshjelp. Ved søknad om å få dekket utgifter i forbindelse med rettssak kan fri
rettshjelp avslås også dersom det anses urimelig at det offentlige skal betale for
advokatbistand.
Saker med behovsprøving er saker om arbeid, saker om barn, boligsaker dersom du
er leietaker, ekteskapssaker, erstatningssaker, samboerforhold, trygdesaker, saker
som er tatt opp til behandling av den europeiske menneskerettighetsdomstol, og
unntaksvis også andre saker som etter fylkesmannens konkrete vurdering anser at
rettshjelp bør gis.
Det gis som hovedregel ikke fri rettshjelp i de behovsprøvde sakstyper dersom
enslig søker har skattbar brutto månedsinntekt som overstiger kr 246 000 i året,
eller skattbar formue over kr 100 000. Det gis som hovedregel dispensasjon for
formuesoverskridelse i form av egen bolig av normal verdi, eller driftsmidler.
151
Dersom søker er gift, eller lever sammen med andre med felles økonomi, er den
brutto inntektsgrensen for den samlede husstanden på kr 360 000 årlig. Samlet
formue kan ikke overstige kr 100 000.
Fylkesmannen kan i enkelttilfeller dispensere fra de økonomiske grensene, men
praksis er svært restriktiv. Det gis også unntak for økonomiske vilkår for
vernepliktige i førstegangstjeneste og sivile tjenestepliktige. Dersom søkerens
økonomiske stilling endres før rettshjelpen er avsluttet, kan bevillingen også
trekkes tilbake.
Fri rettshjelp uavhengig av inntekt og formue kan også tilkjennes i enkelte saker.
Dette gjelder hovedsakelig saker om tvangsvedtak, straffesaker og utlendingssaker.
Men også saker der studenter er bortvist eller utestengt fra universitet eller
høyskole, enkelte typer saker dersom man er vernepliktig, søksmål anbefalt av
sivilombudsmann eller saker for Høyesterett som er av prinsipiell interesse.
152
Om oss
153
Historikk
Jushjelpa i Midt-Norge hadde sitt første driftsår i 1991. Rettshjelptiltaket ble
igangsatt ved hjelp av Studentsamskipnaden etter initiativ fra jusstudentene i
Trondheim. Den første tiden var det 5 jusstudenter som jobbet hos Student
Jushjelpa, og det første året ble 28 saker behandlet. Tilbudet omfattet da kun byens
studenter.
I løpet av de 22 årene Jushjelpa har vært i drift, har vi hatt en voldsom utvikling på
alle områder. Vi har fått en markant økning i sakshenvendelser, som igjen har
resultert i et større behov for saksbehandlere. I 1997 utvidet Jushjelpa tilbudet til å
også omfatte ikke-studenter. Jushjelpa i Midt-Norge yter nå gratis juridisk
rådgivning til hele befolkningen i Midt-Norge. Dette har i betydelig grad vært med
på å øke saksmengden.
Formål
Jushjelpa sitt formål er tredelt:
Å yte juridisk rådgivning til folk som ellers har problemer med å skaffe seg
rettshjelp på andre måter. Jushjelpa har en sosial profil, og skal først og
fremst gi hjelp til de som trenger det mest.
Å nå ut med informasjon, gjennom brosjyrer og annet materiell prøve til
større grupper av befolkningen, blant annet for å virke forebyggende på
sentrale rettsområdet. På denne måten kan vi hjelpe enda flere.
Å gi jusstudentene i Trondheim en mulighet til å praktisere sitt fag under
utdannelsen. Det legges vekt på å ha en god intern opplæring, slik at våre
medarbeidere skal kunne gi våre klienter god hjelp. Det er en viktig
målsetting at våre klienter ikke skal stilles svakere fordi de ikke har
anledning til å søke advokatbistand.
Organisasjon
Jushjelpa består i 2013 av 20 viderekomne jusstudenter. I tillegg har vi en daglig
leder som er ansatt i en 100 % stilling. Nåværende daglig leder er
utdannet jurist.
Vi har også en ansatt som jobber i en 80 % stilling som rettspolitikk leder, i tillegg
til å være gruppeleder.
154
Ved ansettelsen legges det stor vekt på faglig kompetanse og personlig
engasjement. Medarbeiderne ansettes i en fast 50 % stilling. I tillegg til
saksbehandling og mottak kommer rettspolitiske prosjekter. Hver medarbeider
plikter å delta på minst ett rettspolitisk prosjekt hvert semester. Medarbeidere
mottar lønn for 60 % av tider med arbeider med saksbehandling og har mottak. I
tillegg til dette gir arbeid ved Jushjelpa fritak for 10 studiepoeng ved Universitetet i
Oslo. Det kreves i midlertidig at medarbeideren har jobbet tre semestre ved
Jushjelpa for å få fritak for studiepoeng.
Jushjelpas styre er sammensatt av fire av Jushjelpas medarbeidere. Styret har en
leder, to faste representanter med stemmerett, samt et eksternt styremedlem som
ikke jobber i Jushjelpa. Det eksterne styremedlemmet har også stemmerett. Fra
høsten 2013 har Pål Christian Garlie fra Pretor sittet i Jushjelpas styre.
Arbeidsrutiner
Siden januar 2011 har Jushjelpa vært organisert i 5 faggrupper, som hver har to
saksbehandlingsdager i uken. Hver gruppe har en fast gruppeleder som har det
overordnede ansvaret for saksbehandlingen. Gruppeleder delegerer aktive saker til
gruppens medlemmer. Hver saksbehandler forbereder sine saker, og har ett utkast
klart til felles saksgjennomgang. Sakene blir på gjennomgangen godkjent av
gruppen i plenum, der gruppeleder har siste ordet ved uenighet.
Gruppene består av 4-5 saksbehandlere. Inndelingen i faggrupper innebærer en
spesialisering innen fagområdene, og en effektivisering av saksbehandlingen. I
tillegg sikres kontinuiteten i saksbehandlingen fra uke til uke.
Fagfordelingen mellom gruppene var per 2013, slik:
Husleiegruppen: Husleie og boligrett
Forvaltningsrettsgruppen: straffegjennomføring, utlendingsrett,
fengselsrett, forvaltningsrett, trygderett m.m
Arv og familiegruppen: Arverett, familierett, barnerett, odelsrett og gjeld
Arbeidsrettsgruppen: Arbeidsrett og tingsrett
Kontraktsrettsgruppen: Erstatningsrett, forsikring, forbrukerkjøp og
avtalerett m.m
155
Kontaktsliste:
Jushjelpa i Midt-Norge
Sverres gate 12, 7012 Trondheim
Postadr.: Jushjelpa c/o HiST, avd.tekn. 7004 Trondheim
Tlf.: 73 51 52 50
Epost.: [email protected]
Jusshjelpa i Nord-Norge
Breivika senter, 9037 Tromsø
Tlf.: 77 64 45 59
Faks.: 77 64 65 65
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Arbins gate 7, 0253 Oslo
Tlf.: 22 84 29 50
Faks.: 22 84 29 51
Juss-Buss
Arbins gate 7, 0253 Oslo
Tlf.: 22 84 29 00
Faks.: 22 84 29 00
Jussformidlingen i Bergen
Sydneshaugen 10, 5007 Bergen
Tlf.: 55 58 96 00
Faks.: 55 58 96 06
Arbeidstilsynet
Tlf.: 815 48 222
Epost.: [email protected] og [email protected].
Opplysningstjenesten i staten
Tlf.: 800 30 301 (Grønt nummer)
Tlf.: + 47 57 65 50 60 (Fra utland)
E-post.: [email protected]
156
NAV
Tlf.: 55 55 33 33 (svarer på alle ytelser unntatt alderspensjon og hjelpemidler)
Pensjon.: 55 55 33 34
Internasjonalt.: + 47 21 07 37 00
Arbeidsgiver.: 55 55 33 33 og innvalg 1
EURES – rekruttering arbeidskraft Europa.: +47 75 42 64 04
Økonomisk rådgivning 800GJELD: 800 45353
Selvbetjeningstjenester: 800 33 166 (åpningstid kl. 08-1800 mandag til fredag)
SEIF (Selvhjelp for innvandrere og flyktninger)
SEIF Trondheim
Kongens gate 60. 7012 Trondheim
Tlf.: 73 51 71 84
Faks.: 73 52 42 08
E-post.: [email protected]
SEIF Oslo
CJ Hambros Plass 7, 4.etg, 0164 Oslo
Tlf.: 22 03 48 30
Faks.: 22 11 05 13
E-post.: [email protected]
SEIF Stavanger
Øvre Holmegate 23, 4006 Stavanger
Tlf.: 51 89 09 90
Faks.: 51 89 09 91
E-post.: [email protected]
SEIF Bergen
Strandgaten 6, 5013 Bergen
Tlf.: 55 56 09 00 / 55 56 09 01
Faks.: 55 56 09 02
E-post.: [email protected]
SEIF Kristiansand
Skippergata 2 A, 4611 Kristiansand
Tlf.: 38 07 10 95
Faks.: 38 02 89 77
E-post.: [email protected]
157
SEIF Ålesund
Kirkegata 4, 6004 Ålesund
Tlf.: 70 11 55 30
Faks.: 70 12 26 23
E-post.: [email protected]
Gatejuristen i Trondheim,
Schultzgate 8
Postadr.: Postboks 129, Sentrum, 7400 Trondheim
Forbrukerrådet i Midt-Norge
Dronningens gate 10
Postadr.: Postboks 463 Sentrum, 0105 Oslo
Tlf.: 23 400 500
E-post.: [email protected]
Sivilombudsmannen
Akersgt.8, 6 etg.
Inngang fra Tollbugt.
Postadr.: Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo
Tlf.: 22 82 85 00 og 800 80 039 (Grønt nummer)
E-post.: [email protected]
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Hausmannsgate 21, 0181 Oslo
Postadr.: Postboks 8108 Dep. 0032 Oslo
Tlf.: 23 35 15 00
E-post: [email protected]
Utlendingsnemnda (UNE)
Stenersgt. 1 B7C, 0050 Oslo
Postadr.: Postboks 8165 Dep. 0034 Oslo
Likestilling og diskrimineringsombudet (LDO)
Grønt nummer.: 800 41 556
Telefon.: 23 15 73 00
Faks.: 23 15 73 01
Du kan også sende SMS til mobilnummer 95 92 05 44
158
Pasient - og brukerombudet i Trondheim
Kjøpmannsgata 57, 7011 Trondheim
Tlf.: 73 89 78 00
E-post.: [email protected]
Kontoret for fri rettshjelp
Storgata 19, 2 etasje
Postadr.: Postboks 8809,
Youngstorget, 0028 Oslo
Tlf.: 23 48 79 00 og 23 48 79 01
E-post.: [email protected]
IOM- IOM implementerer det frivillige returprogrammet VARP (Voluntary Assistance
Return Programme)
Postadr:. IOM Oslo, PB 8927, Youngstorget, 0028 Oslo Norway
Besøksadr:. Skippergata 33, 0154, Oslo
Telefon: 800 37484
159