Transcript utfordringer på Filippinene utfordringer på Filippinene

Caritas info
4/august 2012
Utfordringer på
Filippinene
Uganda
DR Kongo
Norge
leder
Kjære leser,
Det er gått ett år siden jeg startet som generalsekretær i Caritas - ett år fylt av mange nye
inntrykk og mest av alt inspirasjon. Jeg er mektig imponert over arbeidet Caritas gjør rundt
om i hele verden. Utvikling er å gjøre folk i stand til å ta aktiv del i eget liv og utformingen
av sitt eget samfunn. Dette er noe Caritas virkelig bidrar til skal skje. I Uganda gir vi
mennesker opplæring i jordbruksteknikker og bærekraftig utnyttelse av ressurser.
På Filippinene er vi der når katastrofen rammer og gir opplæring slik at lokalsamfunnene
er bedre rustet neste gang. Det jeg likevel blir aller mest imponert over er hvordan folk selv
tar ansvar for både egne og medmenneskers liv, selv når situasjonen er som verst. Med
et enormt pågangsmot fortsetter de arbeidet for å bedre livssituasjonen til familien og til
lokalsamfunnet. Dette gir meg energi og kraft til å fortsette arbeidet her i Norge.
Som del av en verdensomspennende kirke har vi et ansvar. Både for å gi mennesker større
mulighet til å utvikle sitt lokalsamfunn, men også for å bekjempe strukturer som er med
på å opprettholde og skape større forskjeller i verden. Å arbeide med utvikling er ikke
bare relatert til arbeidet i sør, men det er også å være en aktiv del av samfunnsdebatten
her i Norge. Caritas skal som organisasjon i verdens rikeste land være med å stille krav til
endringer i strukturer som fører til større forskjeller mellom verdens fattige og rike. Med
Jesus som forbilde blir jeg inspirert til å si ifra når jeg mener det handles urettferdig. Dette
året som generalsekretær har gitt meg et enda større engasjement til å fortsette og bekjempe
urettferdighet og til å videreutvikle det viktige arbeidet Caritas gjør. Jeg håper du er med på
å støtte vårt arbeid også i tiden som kommer.
Vennlig hilsen
Martha Rubiano Skretteberg
Innhold
Selvforsynt i Uganda.............................................................3
Utfordringer på Filippinene..................................................5
Rådsmøte............................................................................. 8
Kort og godt....................................................................... 10
Baksiden..............................................................................12
2
Selvforsynt i Uganda
– Vi har fått opplæring og blitt bevisstgjort på temaer som vold
i hjemmet, hiv og aids, og riktig bruk av naturressurser, forteller Betty Achola, lederen for en av Caritas-gruppene i landsbyen
Atiak i bispedømmet Gulu.
Gruppen Betty Achola
leder heter Akem-Kwene
Farmers group og består
av 12 til 15 personer. Den
er en av 25 grupper i
Gulu i Nord-Uganda.
Disse gruppene er en del
av programmet i regi av
Caritas Norge og Caritas
Uganda i regionen. Som
mange andre i Guluområdet, har medlemmene av gruppa vært
internt fordrevne flyktninger og bodde i lengre
perioder i flyktningleirer
da Herrens motstandshær
(LRA) var på sitt mest
aktive. I 2006 ble gruppen
opprettet gjennom et
prosjekt startet av myndighetene. I 2009 ble gruppen innlemmet i
Caritas-programmet.
Hensikten med programmet er å styrke fattige
menneskers evne og
kapasitet til å ta ansvar for
sin egen utvikling. Ved å
samle de i grupper og tilby
opplæring innenfor
temaer som kvinner og
likestilling, bærekraftig
utvikling, hiv og aids, og
demokrati og godt styresett blir de gitt mulighetene til å gjøre nettopp
det. I Gulu handler dette
om at folk etter flere år på
3
flukt igjen skal kunne delta fått et par okser gjennom
i sine lokalsamfunn.
Caritas-programmet. De
er alle enig om at matsikSelvforsynte og
kerheten har økt. – Nå
fornøyde
har vi alltid mat hjemme.
I følge gruppemedlemmene Se på barna våre – de er
fungerer Caritas’ tilnærming glade, forteller en entusibra. – Det har blitt mindre
astisk mann. – Før var vi
vold i hjemmet etter at vi
avhengig av matvarehjelp
har fått mer opplæring om
fra World Food Prokvinners rettigheter, forteller gramme (WFP), men nå
en av mennene. – Nå
er vi selvforsynte, skyter et
hjelper jeg mer til med
av de andre gruppemedhusarbeid og vi deler mer av lemmene inn.
arbeidet mellom oss. Flere
av kvinnene nikker bekrefDe mange barna ser
tende.
fornøyde ut. Dessverre er
noen av barna foreldreløse,
Gjennom opplæring i
men de blir likevel godt
jordbruksteknikker og
ivaretatt av gruppa.
bærekraftig bruk av
I tråd med afrikansk kultur,
naturressurser har grupsamles hele lokalsamfunnet
pemedlemmene effektivi- rundt bålet til felles middag
sert jordbruket. I hovedsak hver dag, og dermed sørger
dreier det seg om hvilke
man for at også foreldreløse
frø som bør brukes og
barn får i seg mat.
dyrkes, og om treplanting
og dyr. GruppemedlemFremtidsutsikter
mene forteller at tidligere Gruppa har fremtidsplakonsentrerte alle seg om
nene klare. På veien mot
sin egen jordlapp, mens
Sør-Sudan ligger det et
det nå er økt grad av
stort marked der de
samarbeid. Gruppen har planlegger å selge noen av
4
varene de produserer.
Videre ønsker gruppen å
bli involvert i mikrofinansprosjekter, slik at de kan
øke produktiviteten i enda
større grad.
Gruppen er inneforstått
med at prosjektet ikke vil
vare evig. Normalt har
man aktiviteter i tre år før
man trekker seg ut av et
lokalsamfunn. Dette for å
hindre bistandsavhengighet og sikre bærekraftige
prosjekter. I følge lederen
for gruppa sikres bærekraftighet ved at deltagerne i programmet
viderefører det de lærer
gjennom Caritas-programmet til andre i
lokalsamfunnet, samt sine
barn. Hele gruppa er enig
i at Caritas bør fortsette å
jobbe på samme måte.
- Vi håper Caritas
Uganda kan fortsette med
det samme programmet
og aktivitetene hos andre
grupper. Vi har fått mye
ut av å være med i programmet, forteller en av
deltagerne. n
Utfordringer på
Filippinene
Filippinene består av en befolkning på over 90 millioner mennesker
fordelt på 7000 øyer i Stillehavet. Lite blir skrevet om Filippinene i
norske medier, til tross for at det er mye å skrive om. Landet sliter
med stor fattigdom, væpnede konflikter og stadige naturkatastrofer.
Når alle disse faktorene er til stede samtidig, blir de humanitære
konsekvensene store.
Caritas Norge sitt arbeid
på Filippinene har som
mål å bygge fred på
Filippinene. Vi gjør dette
ved å bidra til sterke
sivilsamfunn lokalt slik at
innbyggerne selv kan
kontrollere sin egen
skjebne og utvikling. Ved å
hindre, eller løse, lokale
konflikter styrkes fredsarbeidet nasjonalt. Dette er
et arbeid som gir varige
og bærekraftige resultater
som øker livskvaliteten til
de mest marginaliserte i
samfunnet. Dette er et
langsiktig arbeid, men når
krisen rammer må vi også
kunne reagere raskt.
Nødhjelp
Natt til 16. desember
2011 feide den tropiske
stormen Sendong over
provinsen Agusan del
Norte på øya Mindanao.
Flommen som fulgte,
gjorde enorme skader på
hus og infrastruktur for en
allerede prøvet befolkning.
Over natten stod flere
titalls tusen mennesker
uten mat og tak over
hodet. Bare i distriktet
Cagayan de Oro ble
38.000 husstander rammet. Over 1000 familier
fikk sine hus fullstendig
5
ødelagt. Fremdeles er
27.000 internt fordrevet.
forklarer hvorfor konfliktene fortsatt pågår. Kort
sagt kan man si at det
I Norge mobiliserte
foregår to borgerkriger på
katolikkene raskt og
Filippinene. Den ene står
samlet inn 120.000 kroner mellom Moro Islamic
på kort tid. Pengene gikk
Liberation Front (MILF)
til mat, tepper, madrasser og regjeringsstyrkene på
og andre nødvendigheter. øya Mindanao sør i
Caritas’ arbeid stoppet
landet. Konflikten er ikke
ikke med dette. Mange
først og fremst mellom
tusen hadde mistet sine
kristne og muslimer men
hjem, og Caritas arbeider om retten til økt selvstyre.
nå med å bygge midlertidige hus slik ar de kan
På begynnelsen av
overleve regntiden som
1900-tallet utgjorde
ventes snart.
muslimene 77 prosent av
befolkningen, mens de i
I bistandsarbeidet er det
dag bare teller 19 prosent
viktig å ikke bare drive
av befolkningen på
veldedighet, men også
Mindanao. Målet er å få
sørge for læring slik at
større grad av autonomi i
man er bedre rustet neste de delene av Mindanao
gang katastrofen rammer. der de fortsatt utgjør et
Ved å benytte oss av lokal klart flertall. Det er i dag
kunnskap, lokal arbeidsforhandlinger mellom
kraft og lokale materialer MILF og regjeringen og
vil arbeidet med å gjendet er utstasjonert en
opprette livene til ofrene
malayisk-ledet observatørfor Sendong styrke alles
styrke som overvåker
situasjon i lokalsamfunnet. våpenhvileavtalen.
store klasseskillene. I dag
er det pågående fredsforhandlinger mellom NDF
og regjeringen der Norge
har en rolle som tilrettelegger for disse forhandlingene.
Mot en rettferdig fred
Konfliktene har en nasjonal overbygning men
utspilles i lokalsamfunnene.
Sivilbefolkningen havner
ofte mellom barken og
veden i væpnede konflikter,
og presses mellom opprørsgrupper og hæren.
Caritas Norge har derfor
et fokus på dem som står
midt oppe i konfliktene.
Gjennom støtten fra
Caritas reduseres voldsbruken lokalt. Innholdet i
prosjektene varierer fra
landsby til landsby etter
hvilke behov innbyggerne
selv sier de har. Ofte er
landsbyene multikulturelle og flerreligiøse. De
består av katolikker,
protestanter, muslimer og
Utviklingshjelp
Den andre krigen på Filip- urfolk. Den katolske
Filippinene ble selvstendig pinene har pågått siden
kirken er respektert av
i 1946 men har aldri
1960-tallet og står mellom alle samtidig som den
utviklet et demokrati etter den kommunistiske
respekterer alle. Derfor
vestlige standarder. Elitene geriljaen National
klarer vi å skape inkludestyrer, det er utbredt
Democratic Front (NDF) rende møteplasser der
korrupsjon og fattigdom
og regjeringen. Denne
alle samfunnssegmenter
er normaltilstanden. Dette konflikten kjempes på hele og samfunnslag deltar slik
i tillegg til etniske og
territoriet og har sin
at de finner felles løsninreligiøse skillelinjer
historiske bakgrunn i de
ger på felles problemer. n
6
7
7
Caritas Norges rådsmøte
Helgen 11. – 13. mai avholdt Caritas Norge sitt årlige rådsmøte på
Mariaholm. Styreleder Elisabeth Thielemann åpnet møtet der 17 av
landets menigheter var representert. I tillegg var representanter fra
ulike minoritetsgrupper til stede.
Benedicte Bull fra UiO
innledet med et foredrag
om religion, utvikling og
trosbaserte organisasjoner. Søster Anne Bente
Hadland holdt foredrag
om hvorfor diakonalt arbeid
i Norge og pekte på at
dette handler om sosial
rettferdighet. I vårt
økonomisk velstående
8
samfunn forekommer en
svekkelse av sosiale bånd
og psykisk lidelse. Kirkens rolle er å arbeide
for alle menneskers
verdighet og inkludering.
Det ble også gitt informasjon fra styret. Caritas
Norge overførte i 2011 i
overkant av 24 millioner
kroner til 30 prosjekter i 17
land. Innsamlede midler i
2011 utgjorde 5,7 millioner kroner. Dette er bare
litt mindre enn rekorden
fra 2010. Caritas’ infosenter for arbeidsinnvandrere
har styrket Caritas Norges
innlandsarbeid og har hatt
stor suksess med flere
oppslag i media. Styrelede-
ren trakk frem den økte
presseoppmerksomheten,
ikke bare om infosenteret,
men også om internasjonale spørsmål, det siste
året som imponerende.
gelse og engasjement for
Caritas. Her nevnes det
blant annet at det bør
etableres et sterkere
samarbeid mellom hver
enkelt menighet og
Caritas sentralt, der
På rådsmøtet ble også
menighetene i større
noen av utfordringene
grad slutter opp om
fremover diskutert. Et
diakonalt arbeid mens
sentralt punkt er eierska- Caritas bør ha en rolle
pet til Caritas Norge.
som inspirator, veileder
Caritas eies av menighe- og tilrettelegger for
tene, den enkelte katolikk erfaringsutveksling. Det
og Norsk Katolsk Bispe- er også ønskelig med et
råd. Hvordan kan dette
styrket samarbeid med
eierskapet bli styrket slik de nasjonale gruppene.
at det fører til økt delta- Her er det nødvendig at
kommunikasjon bedres.
Generalsekretær Martha
Rubiano Skretteberg satte
pris på mange nye ideer
og gode innspill for det
videre arbeidet. Martha
påpekte viktigheten av å
forankre Caritas ikke bare
i menighetene, men også
til NUK og skolene.
Generalsekretæren takket
også for støtten på vegne
av Caritas Norge.
I tillegg til alt det formelle
fikk også deltakerne tid til å
hygge seg, og til å bli bedre
kjent med hverandre. n
9
KORT & GODT
Tusenvis av kongolesere på flukt fra kamper i DR Kongo
I følge UNHCR har
40.600 kongolesere flyktet
etter at nye kamper brøt
ut mellom den nasjonale
hæren og «mytterister» i
april. Ugandiske myndigheter melder om at over
30.000 har flyktet over
grensen til Uganda.
Mange har også flyktet til
Rwanda. Kampene
markerer slutten på den
tre år lange relative freden
i Nord-Kivu.
De såkalte mytteristene er
tilhengere av Bosco
Ntaganda, som var
nestkommanderende for
tutsi-rebellene Congrès
national pour la défense
10
du people (CNDP) frem til
2009 da han forhandlet
frem en avtale om å
integrere sin tropp med
den nasjonale hæren med
kommando over NordKivu. Kampene oppstod i
april da de tidligere
CNDP-soldatene begynte
å klage på ubetalte
lønninger og dårlige
levekår. Ntaganda og hans
tilhengere har brutt ut fra
hæren og anklages blant
annet av Human Rights
Watch for å rekruttere
barnesoldater. straffedomstolen for å ha
benyttet barnesoldater.
Myndighetene har ikke
ønsket å utlevere han,
men har endret mening
etter at kampene brøt ut.
Det er derfor stor sannsynlighet for at Ntaganda
blir tatt og stilt for retten i
løpet av kort tid.
For mange av de fordrevne er dette den tredje
gangen de er nødt til å
forlate sine hjem.
UNHCR uttrykker stor
bekymring for situasjonen.
Ntaganda, også kalt The
Les mer på Caritas
Terminator, ble i 2006
Internationalis’ blogg:
siktet av Den internasjonal http://blog.caritas.org. n
Caritas info
Caritas Norges Bernt Gulbrandsen på NRK
om arbeidsinnvandreres boligsituasjon
Utgis av Caritas Norge
Postboks 9277 Grønland, 0134 Oslo
Tlf.: 23 33 43 60 Faks 23 33 43 61
E-post: [email protected]
Internett: www.caritas.no
Gavekonto: 8200.01.93433
Ettertrykk anbefales med kildeangivelse
Ansvarlig redaktør:
Martha Rubiano Skretteberg
Redaktør:
Peter Kristvik Risholm
Foto:
Caritas dersom ikke annet er angitt
Design & Layout:
Gnizt Strategisk Design as
www.gniztdesign.no
Trykk:
PoliNor AS
www.polinor.no
Når arbeidssituasjonen i Europa møter boligmarkedet i Norge
oppstår det problematiske sosiale forhold, spesielt når arbeidsinnvandrerne ikke snakker norsk og ikke har vært lenge i Norge.
Kommunaldepartementet har ansvar for den sosiale boligpolitikken og innrømmer at systemet ikke er dimensjonert for den
store arbeidsinnvandringen. Bernt Gulbrandsen mener det er
på høy tid myndighetene tar tak for å bedre situasjonen og blant
annet etablerer korttids botilbud samt tilrettelegger informasjonen disse menneskene behøver bedre. Se mer på NRKs nett-TV i Dagsnytt Atten. n
Erkebiskop Cyprian til Oslo
Erkebiskop Cyprian Lwanga
fra Uganda gjestet Oslo og
holdt i den forbindelse messe
i St. Hallvard kirke i Oslo.
Lwanga er erkebiskop i
Kampala, hovedstaden til det
afrikanske landet med nest
flest katolikker etter Nigeria.
Erkebiskopen er også
president i Caritas Uganda
og tidligere president i
Caritas Afrika og visepresi-
dent i Caritas Internationalis.
Under sitt to dager lange
besøk i Oslo traff han
representanter for Den
katolske kirken i Norge,
Norges Kristne Råd, Norad
og Caritas Norge. Han
besøkte blant annet Caritas’
nye Infosenter. Erkebiskopen
var i Europa i forbindelse
med et kirkejubileum i
Praha. n
For flere nyheter, se: www.caritas.no
Caritas Norges stab:
Martha Rubiano Skretteberg
(generalsekretær)
Dag Albert Bårnes
(kontorleder)
Philip Amenuku
(regnskaps- og kontormedarbeider)
Peter Kristvik Risholm
(informasjonskonsulent)
Bernt Gulbrandsen
(rådgiver, innenlandskoordinator)
Siri Blaser
(programkoordinator)
Hilde Øvreness
(prosjektmedarbeider)
Knut Andreas Lid
(rådgiver)
Aina Østreng
(programkoordinator)
Edith Stylo
(informasjonsmedarbeider)
Isabel Hillestad
(informasjonsmedarbeider)
Stein-Morten Omre
(frivillig)
Jadwiga Leirvåg
(frivillig)
Caritas Norge – medlem av
Innsamlingskontrollen
Caritas Norge er Den katolske kirkes
bistandsorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet
det internasjonale CaritasnettverketCaritas Internationalis - som omfatter
165 nasjonale Caritas-organisasjoner og som er
virksom i over 200 land og territorier.
11
B-PostAbonnement
Returadresse:
Caritas Norge
Postboks 9277
Grønland
0134 Oslo
Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake
til senderen med opplysning om den nye adressen.
Bli med på å forandre verden
– støtt Caritas Norge som fast giver
Våre Faste Givere er svært viktige for Caritas. De gir oss stabile inntekter,
slik at vi lettere kan planlegge og gjennomføre gode, langsiktige
utviklingsprosjekter som kommer de fattigste til gode. Du kan også bli en slik
viktig støttespiller for vårt arbeid. Med en Fast Giver mener vi en giver som
har avtalt med oss å bidra med et fast beløp et visst antall ganger pr år. Hvor
stort beløpet skal være, og hvor ofte det skal gis, bestemmer du selv. Rent
praktisk gjennomføres Fast Giverordningen ved hjelp av AvtaleGiro. Dette er
bankenes tjeneste for automatisk betaling av faste regninger og innbetalinger.
AvtaleGiro er enkelt og rimelig – både for deg og for Caritas Norge. Prisene
varierer fra bank til bank – hør med din bank hva AvtaleGiro koster.
Gå inn på våre nettsider www.caritas.no for å registrere
deg, eller kontakt oss på telefon 23334360 hvis du har spørsmål.
Caritas Norge
[email protected]
www.caritas.no
Gavekonto: 8200.01.93433
Postboks 9277 Grønland
0134 Oslo
Tlf: 23 33 43 60