Transcript nå planlegges storsatsing på miljøet

ET MAGASIN FOR NARVIK FRA LKAB
Edel Storelvmo:
Grenseoverskridende
Ny samarbeidsavtale
styrker næringsutvikling
GJESTEKRØNIKEN SIDE 13
NYHETER SIDE 4
Nr.1
NARVIK
2012
Nå planlegges storsatsing på miljøet
I planene for en kai inngår en moderne skips- fått raske resultater. Nå planlegger vi ytterliutlaster med støvutsug og et nytt støvtett lager. gere steg, kommentarer Magne Leinan, sjef
NYHETER SIDE 2–3
– Vi har satset hardt på miljøforbedringer og
for havna i Narvik.
Grethe Normark og
Karstein Liland, LKABs
nærmeste naboer, har
begynt å male og lage en
grillplass:
– Vi har hatt den beste
sommeren så langt. Men
det kan bli enda bedre.
Fortsatt må vi tørke bort
støv hver gang vi vil sitte
ute, sier Liland.
Støveutslippene:
NYHETER SIDE 4–5
’’Den beste sommeren’’
Grethe Normark og Karstein Liland, Narvik. Foto: FREDRIC ALM
Klimasmart ecodrift med IORE
Ja, det er mulig å
kjøre et tog som
veler 8 500 tonn
fra LKAB Vitåfors til
Luleå uten å bruke
energi.
AKKURAT NÅ SIDE 14
1,5
millioner norske
kroner går LKAB inn
med i Futurum.
NYHETER SIDE 5
Sila – fremtidens malmhavn
Verdensunike SILA i
Narvik er et effektivt
lukket system for
lossing og lasting
som eliminerer
miljøpåvirkningen.
REPORTASJE SIDE 8–9
2
LKAB FRAMTID • NARVIK • 2012
NYHETER
Tips oss!
Send dine nyhetstips til
[email protected]
eller 0771-76 00 00
3
LKAB FRAMTID • NARVIK • 2012
40 000
skogsplanter ble plantet av LKAB ved Koskullskulle
sommeren 2011 for å motvirke støving.
134
millioner kroner satset LKAB i 2011 på sin sponsorvirksomhet som
støtter utdanning, kultur og idrett i det nordlige Sverige og Norge.
LARS-ERIC AARO
Adm.dir. og konsernsjef LKAB
Hei!
N
arvik og LKAB har utviklet seg
sammen i over 110 år. Uten hverandre hadde vi ikke vært det vi er
i dag. Malmhavnen i Narvik står i dag for
to tredjedeler av leveransene fra LKAB, en
helt sentral del av selskapets virksomhet
og vår port ut i verden. Siden 2005 har
LKAB investert ca. to milliarder kroner i
vårt anlegg i Narvik. All lossing av jernmalm skjer nå innendørs.
I dag er jernmalmbransjen en næring i
vekst. Vi ser hvordan kundene våre vokser og de forventer at vi skal vokse med
dem. I land der mennesker tar steget fra
fattigdom inn i middelklassen, forventes
det at behovet for stål vil være høyt i lang
tid. Derfor har LKAB satt i gang arbeidet
med å starte tre nye dagbruddgruver i
Malmfälten. Ifølge
våre planer skal produksjonen ha startet i
alle tre i 2015.
Vi vil skape utvikNarvik
ling på en bærekraftig
måte ved å utvide
og LKAB
virksomheten og
har store
samtidig fortsette å
utviklings- ta ansvar for miljø
mennesker. Dette
muligheter og
innebærer fortsatte
sammen
investeringer i malmhavnen vår i Narvik.
Når de nye gruvene er i full gang, planlegger vi å frakte 28 millioner tonn ferdige produkter via Narvik. De nærmeste
årene planlegger vi å investere ytterligere
ca. to milliarder kroner i blant annet vår
andre skipslaster og en ny kai.
LKABs og byens felles framtid knytter
oss enda tettere sammen. Derfor er den
nye reguleringsplanen viktig for både
Narvik og LKAB. Vi trenger denne planen
for hvordan vi på en strukturert måte
kan bli enige om markområdene.
Vi har dessuten felles interesser av en
god infrastruktur og utvikling av kommunikasjonene til og fra Narvik. Dette er
nøkkelspørsmål for næringslivsutviklingen i regionen, og derfor må alle krefter
arbeide for en oppgradering av Ofotbanen. Det er gunstig for både Narvik og
LKAB.
Vi vil fortsette å bidra til samfunnsutviklingen i Narvik, i tillegg til de store investeringene vi gjør i vår egen virksomhet.
Våre engasjementer i Futurum, Norut,
høyskolen og for kulturen er uttrykk for
dette.
Vi ser lyst på framtiden, til tross for
de urolige tidene vi opplever akkurat nå.
Narvik og LKAB har store utviklingsmuligheter sammen. La oss ta vare på dem.
Markus Petäjäniemi, direktør for marked og logistikk i LKAB
forklarer selskapets engasjement i Narvik. Foto: Tomas Bergman
Et attraktivt
Narvik er målet
LKAB har siden i 2008 satset et par milliarder kroner på miljøforbedringer ved malmhavna i Narvik.
Foto: FREDRIC ALM
Etter LKABs storsatsing på miljøet
– Nå planlegges enda flere tiltak
NARVIK. LKAB har satset nærmere to milliarder kroner på
miljøforbedringer i Narvik.
Nå fins forslag på enda flere
miljøtiltak. I planene for en
ny kai, inngår en moderne
skipsutlaster med støvavsug.
I tillegg skal nytt støvtett
lager bygges for å ha kontroll på støvutslippet.
– Vi har satset hardt på miljøforbedringer og fått raske
resultat. Nå planlegger vi ytterligere steg, kommentarer
Magne Leinan, sjef for havna
i Narvik.
Forslaget er allerede pre-
sentert for kommuneledelsen
i Narvik og skal behandles i
LKABs styre.
Den nye kaien planlegges
innenfor nåværende Kai 5,
som er den ytterste av kaiene.
Skipslasteren til Kai 5 ble renovert i juni.
Det nye anlegget er foreslått
til å hete Kai 7. Kaia får en
skipslaster med beste miljøteknikk. Den nye kaia skal
sikre LKABs kapasitet i havna og legge grunnlaget for å
kunne øke utlastingen over
Narvik til minst 28 millioner
tonn, et ledd i LKABs prosjekt
Vi har
satset
hardt på
miljøforbedringer og
fått raske
resultat
LKAB 37. Prosjektet har som
formål å øke selskapets totale
produksjon og leveranse til 37
millioner tonn i 2015.
– I den nye skipslasteren
skal vi bygge inn seneste miljøteknikk. Det er ikke mulig
i den gamle modellen. I den
nye foreslår vi støvavsug som
tar hand om støvet som dannes når LKABs pellets lastes i
båtene.
I tillegg til den nye skipslasteren foreslår LKAB innbygging
av nye lager for å ha kontroll
på støvutslippet.
LKAB har siden i 2008 satset
Magne Leinan.
et par milliarder kroner på
miljøforbedringer ved malmhavna i Narvik.
• Sila-anlegget innebærer at
alle tog losses til underjordiske siloer, nedsprengt i fjell.
De åpne malmlagrene over
jord er borte og en stor støvkilde er eliminert.
• Lundbergsjakta har fått en
helt ny fasade og takdekking.
Lundbergsjakta er nå tett, og
innvendig er det et effektivt
støvavsug med rensefilter.
• Siktestasjonen fikk ny isolering i sommer og er nå helt
tett. Støvutslippet er vesentlig
redusert og isoleringen gjør at
vann kan brukes ved innvendig rengjøring vinterstid. Allerede i 2012 har tiltakene gitt
resultat.
– Støvutslippet i sommermå-
nedene er redusert kraftig ved
våre målestasjoner. Så bra
har det ikke vært tidligere,
sier Håkon Pettersen, miljøansvarlig i Narvik.
– Det er åpenbart at avvikling av de åpne malmlagrene
har hatt stor betydning for
miljøet i Narvik, kommenterer Magne Leinan.
MAURITZ MAGNUSSON
NARVIK. Et attraktivt Narvik
er en prioritet for LKABs
direktør for marked og
logistikk: Markus Petäjäniemi.
– Vi ønsker at alle som
bor og arbeider på de stedene der vi driver virksomhet, skal trives. Derfor
engasjerer vi oss også som
sponsorer i kultur og idrett.
Det hersker ingen tvil om
at Narvik som havn har en
tung strategisk betydning
for LKAB. Det vitner blant
annet de tunge industriinvesteringene som gjøres i
havneanleggene om.
Men LKAB satser ikke bare
på å investere i industrielle
prosjekter. Selskapet er også
en aktiv sponsor av både
kultur og idrett i Narvik.
Noe som Markus Petäjäniemi, direktør for marked
og logistikk i LKAB, mener
bunner i et tankesett som
ble etablert for over 100 år
siden:
– Det er litt i Hjalmar
Lundbohms ånd, at vi skal
bidra til å skape attraktive
samfunn slik at folk trives
og ønsker å bo der. Det
henger naturligvis sammen
med at det blir lettere for
oss å ansette nye medarbeidere og kanskje lokke hele
familier til å flytte til disse
stedene.
Her kan det handle om
å støtte kulturfestivaler,
lokale band og også elitesatsende lagidrett.
– Narvik hockey har en
god utveksling med Sverige,
vi har en svensk trener der
og seks svenske spillere.
Det finnes også gode grunner til å knytte regionen
Narvik-Gällivare-Kiruna
tettere sammen og samarbeide enda mer. I alle
sammenhenger. I forlengelsen kan nok båndene bli
enda tettere mellom disse
samfunnene, kanskje med
arbeidspendling og utveksling mellom bedrifter. Hvis
vi styrker regionens samarbeid over landegrensen, får
alle et større marked, mener
Petäjäniemi.
Næringlivsutvikling er et
nøkkelspørsmål, noe som
nå støttes via utviklingsselskapet Futurum. Arbeidet
skjer bredt og med flere
lokale partnere:
– Vi slenger ikke bare
inn en sekk med penger, vi
vil føre en aktiv dialog om
hva vi ønsker å oppnå når
det gjelder for eksempel
utviklingen av det lokale
næringslivet. Vi har også en
god dialog med kommuneledelsen og fylket for å arbeide
langsiktig med disse sakene,
avslutter Petäjäniemi.
RONNY OLOVSSON
4
NYHETER
LKAB FRAMTID • NARVIK • 2012
5
LKAB FRAMTID • NARVIK • 2012
Håkon Petersen, miljøansvarlig, foran en av LKABs
målestasjoner i Narvik.
Støvnedfall (Narvik/gram/kvadratmeter/måned/juli 5 år)
12
10,84
10
8
6,91
6,88
6
4
5,24
3,66
3,16
2,37
2
0
1,59
2008
2009
Frammes
”Vi har vi hatt den beste sommeren så langt. Men det kan bli enda bedre”, sier Grethe Normark og Karstein Liland, Narvik.
1,41 1,18
2010
2011
2012
Malmveien 115
Foto: Fredric Alm
Den beste sommeren så lan gt i Na rvik etter LKABs investeringer
NARVIK. LKAB har satset et par milliarder kroner på miljøforbedringer
ved malmhavnen i Narvik.
• SILA-anlegget innebærer at alle tog losses til underjordiske siloer
som er sprengt inn i fjellet. De åpne malmlagrene over bakken er
borte.
• Lundbergsjakta har fått helt ny fasade og taktekking. Lundbergsjakta er nå tett, og innvendig finnes det effektive støvutsug med
rensefilter.
• Siktstasjonen har fått ny isolasjon i sommer og skal også bli helt
tett når jobben er ferdig.
Tiltakene har gitt resultater.
– Støvutslippene de siste månedene ligger på ca. to gram per måned ved målestasjonene våre. Så
bra har det ikke vært tidligere,
sier Håkon Pettersen, miljøansvarlig ved LKAB i Narvik. En av
LKABs nærmeste naboer og største kritikere er delvis enig.
Karstein Liland ser forbedringen,
men er ennå ikke fornøyd:
– Det er vår beste sommer, men
det kan absolutt bli bedre, sier han.
Håkon Pettersen viser statistikk
over utviklingen. Siden i januar
har nedfallet av støv ved de nærmeste naboene minsket kraftig.
– To gram per kvadratmeter per
måned er virkelig ikke mye, og
godt under de verdiene som LKAB
har forpliktet seg til. Tidligere
var utslippene betydelig høyere.
Noteringene i sommer er under
tiendedelen av de høyeste av de
gamle verdiene, sier han.
Vi gjennomfører
selvfølgelig alle
tiltak
vi kan
Den største forbedringen står
LKABs tomilliardersinvestering (i
svenske kroner) i SILA-anlegget
for. Togene tømmes nå i et lukket
system som ruller over 12 siloer.
Alt støv tas hånd om med utsug.
Det siste åpne malmlageret over
bakken ble avviklet i mars 2012.
– Siden da har vi hatt den gode
utviklingen og det lave utslippsnivået for støv, sier Håkon Pettersen.
Både ombyggingen av Lundbergsjakta og siktstasjonen bidrar til
den gode utviklingen.
– Alt arbeidet er ikke ferdig før
Styrker næringsutvikling i Narvik gjennom ny samarbeidsavtale
Pressemelding: Det svenske
gruveselskapet LKAB går inn
med inntil 1.500.000 NOK
over tre år for å styrke Futurums arbeid med næringsutvikling i Narvikregionen.
Målet med avtalen er å gjennomføre utviklingsprosjekter
med den hensikt å styrke
næringslivets forutsetninger i
Narvik.
LKAB har i flere år hatt
samarbeidsavtaler med Futurums søsterselskap i Kiruna
og Gällivare. Nå etableres det
også en samarbeidsavtale med
Futurum i Narvik. LKAB har
en viktig rolle i alle tre byene,
derfor er avtalene viktig for
alle tre selskapene.
Futurum etablerte i 2011
tett samarbeid med selskapene Progressum i Kiruna og
Expandum i Gällivare. East
West Arena er et produkt av
dette samarbeidet.
Samarbeidsavtalen vil gi
økt trykk på arbeidet med
følgende viktige prosjekter
hos Futurum: Økt kapasitet
på Ofotbanen, LNG-terminal
i Narvik, å legge til rette for
næringsliv/industri på nåværende flyplassområde og å
arbeide for attraktivitet og
rekruttering av arbeidskraft
gjennom Høgskolen i Narvik.
Futurum har ansvaret for
planlegging og gjennomføring av prosjektene. LKAB skal
bidra til at prosjektene kan
gjennomføres etter planen.
For LKAB er næringslivsutviklingen viktig på stedene
der selskapet er til stede,
for å øke attraktiviteten i
samfunnene og regionen, og
dermed bland annet forbedre
forutsetningene for tilgang
til kompetanse. Futurum er
glad for å ha LKAB som viktig
støttespiller. Den økonomiske
støtten er viktig, men den
kompetansen og de erfaringene selskapet sitter på er også
av stor betydning.
Avtalen gjelder fra og med
2012 og til 2014.
ANDERS LINDBERG
på høsten en gang. Det har forekommet visse utslipp under byggetiden. Derfor kan vi ikke se hele
resultatet av miljøinvesteringene
før til neste sommer. Da har vi
fjernet tre av de verste utslippskildene våre, sier Håkon Pettersen.
LKABs nærmeste naboer bor
nære, bare noen hundre meter
fra malmhavnen. En av dem er
Karstein Liland og hans samboer,
Grethe Normark. Karstein er oppvokst i huset som ble bygd samme år som han ble født. Utsikten
over fjorden, Narvik og fjellene er
vidunderlig.
VI SPØR
– På den tiden lå malmhavnen
lengre inne i fjorden mot Narvik.
Da var det en idyll her. Senere
har virksomheten vokst og malmhavnen er blitt flyttet utover. Jeg
kjøpte tilbake huset for tolv år siden. Da lå det åpne malmlageret
mellom oss og fjorden. Siden da
har det støvet så kraftig at vi ikke
har kunnet sitte ute på balkongen, sier han.
I sommer har det blitt en forandring. For første gang har Karstein og Grethe lagt ut en grønn
matte og satt ut noen hagemøbler.
Han har også begynt å male om
Han viser bilder av støvutslipp,
blant annet fra siktstasjonen, i
byggetiden.
Håkon Pettersen har forklart
at det fortsatt forekommer forstyrrelser i byggetiden.
Karstein Liland rapporterer alle
forstyrrelser til LKAB, hver gang
de inntreffer.
– Karstein er vår største kritiker.
Men det han sier, er alltid saklig
og velbegrunnet. Ofte får vi oppringninger eller tilsendt bilder av
forstyrrelseskilder via e-post. Det
hjelper oss tross alt med å holde tritt og klare arbeidet med å
nå våre miljømål. Vi gjennomfører selvfølgelig alle tiltak vi kan.
Vi bor jo alle i Narvik. Dessuten
gir miljøarbeidet oss et bedre arbeidsmiljø. Vi skal være på området hver dag. Et bedre miljø er i alles interesse, sier Håkon Pettersen.
Mauritz Magnusson
Har du merket noen forandring av støvnedfall
fra LKAB i Narvik det siste året?
Rolf Eriksson,
Elvefaret, Narvik:
– Nei, det er nok nesten
like mye som før. Kanskje det har minket litt.
Narvikbeboere
svarer
Senere har
virksomheten vokst
og malmhavnen er
blitt flyttet
utover
fasaden. I et hjørne har han tenkt
å lage en grillplass.
– Men fortsatt må vi tørke bort
støv hver gang vi vil sitte ute. Det
går ikke an å la ting stå på balkongen, sier Karstein.
Turid Rognan,
Hamsunsvei, Narvik:
– Nei, jeg har ikke merket noen forskjell.
Odd Inge Axelsen,
Finnbekken, Narvik:
– Det har blitt mindre.
6
NYHETER
LKAB FRAMTID • NARVIK • 2012
7
LKAB FRAMTID • NARVIK • 2012
Det viser at vi vil vokse som gruveselskap
Mertainen
Narvik Svappavaara
Kjent forekomst:
• 150 millioner tonn, i tre kvaliteter, en del magnetitt.
Per-Erik Lindvall: ”En malmkropp i tre kvaliteter. En del er fin magnetitt,
en del er blandet med gråberg, men totalt sett har denne gruven et litt
lavere jerninnhold enn de to andre. Rundt 35 %. Vi kommer til å gå inn
med søknad om prøvebrytning av dette i 2010.”
Kiruna
Malmberget
Luleå
E10
Gruvberget
Kjent forekomst:
• 25 millioner tonn magnetitt. • 50 millioner tonn hematitt.
Per-Erik Lindvall: ”Majoriteten av tonnasjen er hematitt. Der har vi en
utfordring når det gjelder å lære oss å utnytte hematitten. Men vi har ikke sett
slutten eller begrensningen på denne malmkroppen. Formodentlig er det mer
der enn vi vet i dag.”
SVAPPAVAARA
45
Leveäniemi
Kjent forekomst:
• 100 millioner tonn magnetitt.
Per-Erik Lindvall: ”Var i drift i 20 års tid før den ble stengt på 80-tallet, så vi har god
kjennskap til forekomsten. Problemet er 23 millioner kubikkmeter vann. Utfordringen
er å tømme gropen for vann. Vi tror at det tar to år å tømme sjøen. Tanken er at vannet
skal tømmes via det systemet vi har for prosessvann til Torneelven.”
2 km
Loussavaara
Malm
Per Geijermalmerna
Tuolluvaara
Kiruna
Kirunavaara
Undersøkelsestillatelse
Jukkasjärvi
Bearbeidingskonsesjoner
Vietnam
E10
Konsuln,
Sigrid, Vikten
Kuosanen
Mertainen
Gruvberget
magnetit
Painirova
P-O Fjällborg og Kirsten Holme i LKABs kjernearkiv, der boreprøvene lagres. Gruvberget
hematit
E45
Svappavaara
Leveäniemi
Foto: G. Rúnar Gudmundsson
Ylipääsnjaska
SVAPPAVAARA. LKAB
investerer i nye hovednivåer
i gruvene i både Malmberget og Kiruna. Dessuten
skal tre nye dagbrudd tas i drift i Svappavaara:
Gruvberget, Leveäniemi og Mertainen.
– Vårt mål er å øke produksjonen med ti millioner tonn per år, sier Per-Erik Lindvall, direktør for
teknikk og forretningsutvikling.
F
lere hundre milliarder kroner ligger og ruger i markene
rundt om i Malmfälten. Man
har kjent til disse forekomstene i
flere tiår, men det er først nå med
dagens høye malmpris og dagens
teknologi at det er lønnsomt å ta
opp malmen.
Men i et første trinn satser LKAB
på å ta i bruk tre dagbrudd i nærheten av Svappavaara for å øke
volumet av jernmalmprodukter.
Vi har i dag også rom for en økt
produksjon via de investeringene
vi har gjort i verk og logistikksystemer. Vårt mål er derfor en produksjon på 37 millioner tonn per
år. Her er disse tre dagbruddene
strategisk avgjørende, og derfor
håper vi å kunne komme i gang
så snart som mulig med samtlige,
sier Per-Erik Lindvall, direktør for
teknikk og forretningsutvikling.
Tømmingen av den gamle Leveä-
nimeigruven er begynt. Man har
også startet med Gruvberget, men
her kreves det ytterligere noen
tillatelser før man kan fortsette produksjonen. Forekomsten i
Mertainen kartlegges og nærmer
seg også en realisering. Parallelt
arbeider LKAB hele tiden med å
identifisere og analysere nye forekomster.
– Jeg synes at det er et viktig
signal til omgivelsene at vi leter
etter nye malmforekomster. Det
viser at vi vil vokse som gruveselskap, konstaterer Lindvall.
Prospekteringsavdelingen arbeider akkurat nå med cirka tjue
prospekteringsobjekter der cirka ti er virkelig høyinteressante.
Øverst på listen ligger Lappmalmen i Kiruna, dypmalmen som
sammen med de overflatenære
malmene Rektorn, Haukivaara, Henry og Nukutus kalles Per
Geijermalmene.
– Det er et veldig interessant
objekt. Vi kan se at det handler
om en sammenhengende malmskive som strekker seg nordover
og stuper mot øst, sier Kirsten
Holme, geolog og ekspert innen
prospektering. Lappmalmen begynner cirka 400 meter under
bakken og malmskivens øverste
del ligger dypere jo lenger nord
man kommer. En gruve i Lappmalmen kan bli virkelighet i løpet av en overskuelig fremtid.
Ved å drive en ort fra KUJ, Kiruna
underjordsgruve, som tar mellom
to og tre år, kan produksjonen
komme i gang i løpet av ti år og
ifølge Per-Olov Fjällborg vil en
brytning i Lappmalmen generere
”dobbel gevinst”.
Per-Erik Lindvall
Vårt mål er
derfor en
produksjon
på 37
millioner
tonn per år
– Ved å ta ut Lappmalmen vil vi
kunne vinne tid til å utvikle teknologien i KUJ der vi går stadig dypere, sier han. Nest øverst på listen
er den gamle Tuolluvaaragruven
med den tilstøtende malmkroppen Vietnam som ifølge gamle
undersøkelser anslås å ligge cirka
100 meter under bakken.
– Dette er også et høyinteressant objekt som følge av den sentrale beliggenheten og ettersom
forekomstene er såpass nær overflaten. Innen to år skal vi kunne
begynne å bore for å finne ut mer
om kvaliteten på malmen, sier
Kirsten Holme.
Det er allerede kjent at forekomsten Konsuln som ble stengt i
1990, tas i bruk igjen til høsten.
Konsuln, som sammen med Sigrid og Viktor ligger i den sørlige
delen av KUJ, forventes å bli et
kjærkomment tilskudd til produksjonen.
– Det føles riktig bra at vi snart
kan vise frem en ny gruvebrytning i det sentrale Kiruna, sier
Kirsten Holme.
Ulrika Westerberg
Geologisk feltkartering
Dokumenterer berghellers struktur og
malmmineraler. Opplysningene samles
i databaser for tolkning og analyse.
Geofysiske målinger
Gir informasjon om berggrunnens fysiske egenskaper, som
elektrisk ledningsevne og magnetisme. Målingene kan gjøres
med fly, manuelt på marken og med sonder via borehull.
Dataene bearbeides og tolkes av en geofysiker.
Fjällåsen
Puoltikasvaara
Skaulo
MO
BE
RE
Tjeikastuottar
NE
Kuortesape
RG
Talvatisvaara
Sikträsk
Blokkleting
Undersøkelse av blokk som
rives løs fra berggrunnen i
forbindelse med innlandsisens bevegelse. Utgjør nå en
del av morenelaget.
Geokjemisk prøvetaking
Analyserer morenen for å
spore innhold av metaller.
Boring
Brukes for til slutt å kartlegge
berggrunnen, dens geologi og
malminnhold. En sylindrisk
borekjerne skjæres ut av berggrunnen og kartlegges av en geolog.
SVENSKA GRAFIKBYRÅN
Malmberget
E45
Dundret Västra
10 km
Gällivare
E10
8
LKAB FRAMTID • NARVIK • 2012
9
LKAB FRAMTID • NARVIK • 2012
REPORTASJE
10 300
Jeg håper at nominasjonen forsterker bildet av
LKAB som en attraktiv arbeidsgiver i IT-verdenen.
jobbsøknader er registrert
hos LKAB hittil i år. 261 av
jobbsøkerne er blitt ansatt.
LKABs IT-sjef (CIO), Daniel Berglund, har gått videre til finalen i CIO Awards 2012.
Vinneren blir presentert den 6. desember.
SILA et viktig ledd i LKABs logistikkjede
Togsettet holder
en hastighet på
ca. 0,35 m/s ved
lossing.
Fremtidens malmhavn i Narvik
Tolv gigantiske siloer i betong nedgravd i havnen
utgjør stammen i fremtidens malmhavn.
LKABs investering på to milliarder kroner gjør nå
virkelighet av verdensunike SILA i Narvik.
Et effektivt lukket system for lossing og lasting
som eliminerer miljøpåvirkningen.
transporteres med tog
fra Kiruna til Narvik.
NORGE
SILA der både lossing og lasting
inngår og forandringen er stor.
– Det har funnet sted en ekstrem teknologisk utvikling.
Blant annet er alt større dimensjonert og motorene i anlegget
er hydraulisk drevne, sier han.
Lagerbeholdningen i SILA ligger
i enorme underjordiske siloer
og det gjør at havnen har fått
et helt nytt utseende. Tidligere
inn i tunnelen
over siloene.
kjøre tog på Ofotbanen er
rekordstor. Det skaper nye
virksomheter, arbeidsplasser og forsterker Narvik som
logistikksentrum i nord. Men
for at ikke deler av trafikken
ikke skal rammes, må det
gjøres investeringer fort.
– Flere nye krysningsspor
og på sikt dobbeltspor er
nødvendig, sier Anders Björnström, daglig leder for LKAB
Malmtrafik.
Malmbanan og Ofotbanen
er kanskje den jernbanestrekning i Norge og Sverige som
har betydd mest for utvikling
og samfunnsbygging. Hverken Narvik, Kiruna eller Gällivare hadde vært her, om det
ikke hadde vært for malmbanen som stod klar i 1903.
tømmes i den
innerste siloen.
5. Når nivået i
innersiloen overstiger åpningene, fylles
den ytre siloen.
NARVIK
eter
10 m
kostbart, sier han. Kommunikasjonen er viktig mellom operatøren, som styrer anlegget via
datasystemer, og mekanikere
og elektrikere som er på plass i
anlegget for å utbedre feil som
oppstår.
En viktig detalj som er forskjellig for det gamle og det nye anlegget er at antallet transportbånd har minsket betydelig.
– Det kreves fem transportbånd for å få produktene fra tog
til lager i det gamle anlegget. I
det nye slippes malmen direkte
ned fra vogn til lager. Den påfølgende transporten av malmen
fra lager til båt krevde ti transportbånd i det gamle anlegget
mot åtte i det nye. Det gjør det
enklere siden færre bånd innebærer mindre reparasjonsarbeid, sier Svein Hergot.
8. Et manøvrerbart
transportbånd på kaien fyller
alle lukene på lastebåten.
6. Siloen tømmes via
Transportbånd
Fakta SILA
100 m
Kai
en åpning i bunnen.
Antall siloer: 12
Diameter yttersilo: 38 meter
Høyde yttersilo: 60 meter
Diameter innersilo: 10 meter
Høyde innersilo: 45 meter
Lagringskapasitet (per stykk):
105 000 tonn pellets, 130 000 tonn slig
7. Malmen transporteres
via transportbånd til kaien.
KAJSA LINDMARK
SVENSKA GRAFIKBYRÅN
På sikt er dobbeltspor nødvendig på Ofotbanen
NARVIK. Interessen for å
38 m
2. Toget kjører
SILA, det nye havneanlegget i Narvik er nå under innkjøring.
For tiden kjøres det parallelt med det gamle losse- og lasteanlegget.
I kontrollrommet arbeider Svein Hergot som er operatør, og nå må han
lære seg det nye systemet.
Styringen i seg selv er ikke så
veldig forskjellig fra det gamle
systemet.
– Det er en del nytt som for
eksempel en del nye symboler,
men det bygger i prinsippet på
det gamle. Vi har tatt kurs i hver
del og så lærer man seg det litt
etter hvert. Ingenting er direkte vanskelig, men det kreves
at man er observant og tenker
seg om ettersom en feil, som å
laste feil kvalitet, kan bli veldig
Kiruna
SVERIGE
NARVIK.
Nå var han med ved starten av
4. Malmen
eter
Det meste skjer med automatikk og det som må styres, utføres av Svein Hergot, operatør,
med fjernstyring fra kontrollrommet.
Foto: FREDRIC ALM
S
Menneske
i virkelig
størrelse
Narvik
Hvert togsett skal
nå klare to ganger
tur-retur mellom
Kiruna og Narvik,
mot tidligere en
og en halv gang
per dag.
var store fjell av jernmalm lagret utendørs, men i dag losser
togene direkte ned i en silo.
Transportbånd fører deretter
jernmalmpelletsen til den båten
som venter i havnen.
– Hver silo inneholder en spesifikk kvalitet, og det gjør at vi
enkelt kan styre fra hvilken silo
pelletsen skal tas når en kunde
henter produktet sitt, sier han.
togvognen åpnes
over siloen.
1. Malmen
Lossingen av en
vogn tar 5 sekunder.
vein Hergot har arbeidet
hos LKAB i Narvik i snart
40 år, men jobben som
operatør har han hatt i 16
år. Alle disse årene har gjort at
Svein har vært med på å starte
opp flere nye anlegg.
– Jeg var blant annet med da
den forrige lossestasjonen BALO
ble tatt i bruk og da KALA, kailastingen i Narvik, ble satt i
gang, sier han.
3. Brønnluken i
Marknivå
Fakta Sila
Økt utskiping fra
15–16 millioner tonn
til over 19 millioner tonn ferdige
produkter.
Det var en sterk fremtidstro
og modige beslutninger som
drev fram investeringen. Å
bygge en jernbane rett igjennom et vanskelig tilgjengelig
fjellområde og ned gjennom
Rombaksfjordens bratte
fjellsider var ingen selvfølgelighet. Nå er det på tide
med neste steg i Ofotbanens
utvikling.
– LKABs produksjon vokser
med 35 prosent til 2015, da
kommer vi også til å kjøre
flere tog til Narvik hvert
døgn, samtidig som norsk
fisk skal gå til Sverige og flere
andre operatører vil begynne
å bruke jernbanen. Hver og
en innser att det begynner å
bli trangt, sier Anders Björnström.
I følge analyser fra Jernbaneverket kreves det i første
omgang at to stasjoner bygges ut, Bjørnfjell som ligger
like ved den svenske grensen
og Rombak. Og det haster.
For å klare av trafikkøkningen frem mot 2015 er det
nødvendig at begge stasjonene er ferdige inne den tid. Og
på sikt er det nødvendig med
et dobbeltspor for at alla tog
skal få plass.
Akkurat nå arbeider den
norske regjeringen med sin
plan for jernbane fram til år
2025 i den nasjonale transportplanen. At Ofotbanen får
en høy prioritet og at utbyggingen av stasjonene kan
komme i gang er avgjørende
for trafikken.
Hvis ikke blir det fort et pro-
blem. Det svenske trafikkverket viser i en utredning at det
først og fremst er den norske
godstrafikken og passasjertogene som blir hardest ram-
met. Deler av togtrafikken
kan tvinges til å flytte over
til lastebil, noe som får store
negative konsekvenser for
både miljø og Narviks arbeid
med å bli et logistikksentrum
i Nord-Norge.
– Den norske regjeringen
har en gylden mulighet. En
investering i Ofotbanen er en
investering i Narviks framtid
og nå har de sjansen å vise i
handling at det som skjer i
Nord-Norge også er viktig for
hele Norge, sier Frank Hojem,
leder for samfunnskontakter
på LKAB.
LKAB har et nært samarbeid
med Jernbaneverket som
er ansvarlig for Ofotbanen.
Sammen har vi alltid funnet
en løsning på de problem
som har oppstått. Men Frank
Hojem mener at den utfordring som nå finnes er større
en noen gang tidligere.
– Vi må overtale politikerne
i Oslo til å prioritere Ofotbanen, mener Frank Hojem.
ANDERS LINDBERG
Fakta Oftobanen
• 1% av jernbanenettet i Norge–
over 60 % av godsmengden i
tonn, 34 tog per dag.
• 50 % av all fisk med tog i Norge
går fra Narvik.
• 18 millioner tonn malm og
ca.120 000 tonn fisk eksporteres
årlig ut over Ofotbanen.
•
Ofotbanen er i ferd med å bli
en flaskehals. Kun to av fem
stasjoner har lange nok krysningsspor på norsk side.
Ny Daglig Leder i LKAB
Malmtrafikk AS
Heidi Kristin
Rondestvedt blir
ny Daglig Leder
i LKAB Malmtrafikk AS.
Heidi tiltrådde
stillingen den
21. november 2012 og erstatter Magne Leinan. Magne er
fortsatt Daglig Leder i LKAB
Norge AS.
10
NYHETER
LKAB FRAMTID • NARVIK • 2012
Svak etterspørsel i stålindustrien
LKAB. Stålmarkedet har det tøft
i hele verden, spesielt i Europa
og Kina. Etterspørselen etter
stålprodukter er lavere enn
tilbudet. Det presser prisene og
stålselskapenes lønnsomhet til
smertegrensen.
– Vi har besøkt våre kinesiske
kunder som bekrefter hvor tungt
det går, samtidig som de likevel
henter noen båtlass av LKAB, sier
LKABs markeds- og logistikkdirektør Markus Petäjäniemi.
Også LKABs største kunde SSAB
har det tøft. Produksjon med redusert fart i over et år har ført til
at SSAB nå går ut og advarer om
lavere fortjeneste når ordreinngangen er ytterligere svekket.
– LKAB har vært nødt til å finne
ny avsetning for de produktene
som SSAB ikke tar. Det har vi lykkes med så langt, men utskiping
fra Luleå til områdene utenfor
nærregionen øker fraktkostnadene og påvirker LKABs lønnsomhet
negativt. Økte togtransporter til
Narvik begrenses av kapasiteten
på Malmbanan-Ofotbanen, sier
Markus Petäjäniemi.
Veksten i Kina har minsket og
boligbyggingen likeså, og det
innebærer at det finnes en stor
overkapasitet på stål. Kina er en
kombinert markeds- og planøkonomi. Utbyggingen av stålverk
har fortsatt ifølge den nåværende
Veksten i
Kina har
minsket
og boligbyggingen
likeså, og
det innebærer at det
finnes en
stor overkapasitet på
stål
Fakta Spotpris kan
forklares med den
prisen per tonn
en last jernmalm
(sinterfines) koster
den siste handelsdagen i den sjøbårne
jernmalmhandelen
som står utenfor
langtidskontraktene.
Volatilitet beskriver kraftige prisvariasjoner hos aksjer
og andre finansielle
aktiva.
femårsplanen til tross for at etterspørselen har gått ned. Stålkapasiteten anslås å ligge på et nivå
rundt 900 millioner tonn per år
og for øyeblikket er etterspørselen på cirka 700 millioner tonn
per år. Dette presser stålprisene
i hele verden og nå setter mange
sin lit til de stimulansepakkene
for ny infrastruktur som forventes å gi effekt i løpet av neste år.
Situasjonen på jernmalmmarkedet med lavere og ujevn etterspørsel fra stålselskapene fører til at
spotprisene på jernmalmmarkedet varierer fra dag til dag, iblant
kraftig. Dette kalles volatilitet.
– For LKAB er det en merkelig
situasjon. Prisbildet på jernmalmproduktene styres i hovedsak fra
Kina samtidig som mesteparten
av produktene selges til Europa
og Midtøsten. Det såkalte volatile markedet er kommet for å bli
og det må LKAB ganske enkelt tilpasse seg til, sier Markus Petäjäniemi.
I hovedsak er det den raske re-
duksjonen av etterspørselen i den
fysiske handelen både for stål og
jernmalm som får spotprisene til
å falle, men det kan også forklares av at finansmarkedet gjennom
”papirhandelen” har kommet inn
i jernmalmbransjen.
– Nå påvirker markedets forventninger prisbildet for sinterfi-
11
LKAB FRAMTID • NARVIK • 2012
Send inn ditt beste
bilde av Malmfälten!
[email protected]
LKAB kan selge alt de klarer å
produsere, men hvordan kan det
ha seg når vi får rapporter fra omverdenen om lavkonjunktur?
– LKAB er takket være sitt
renommé som langsiktig kvalitetsleverandør og mange sterke,
utholdende kunder blitt rammet
mindre enn konkurrentene så
langt. Det er ikke gitt at dette
fortsetter og derfor må LKAB hele
tiden være på tå hev og parere ulike hendelser på markedet. Konkurransen er blitt hardere og vi
merker en mer aggressiv prissetting, spesielt i Asia og Midtøsten.
Å beholde leveransevolumene er
prioritet nummer en og kravene
til fleksibilitet i alle ledd øker.
Hva gjør LKAB for ikke å tape
Dystre nyheter om stålbransjen.
nesprodukter. Dette påvirker i sin
tur pelletsprisen til en viss grad.
Spotprisenes nivå er veiledende
for verdensmarkedsprisen, men
de daglige variasjonene påvirker
ikke LKABs handel som akkurat
nå skjer med langtidskontrakter
og primært med pelletsprodukter
der prisvariasjonen jevnes ut over
tid, sier Markus Petäjäniemi.
markedsandeler i denne situasjonen?
– LKAB har en grunnleggende
markedsstrategi som vi følger,
både på kort og lang sikt. Det
handler om å tilby merverdi, styre om volumer til markeder som
går bedre enn andre, men først og
fremst ved å ha en tett dialog med
kundene og at LKAB i størst mulig grad tilpasser seg til kundenes
forventninger, sier Markus Petäjäniemi.
KAJSA LINDMARK
LKABs kunder finnes over hele verden.
Les mer her. www.lkab.com/kunder
Gode utsikter i
mulighetenes LKAB
LKAB bryter og foredler Norrbottens unike jernmalm for det globale stålmarkedet. Konsernet omsetter for 30 milliarder kroner per år og rommer
også industrimineraler, boresystemer, togtransporter, berg- og verkstedstjenester, sprengmidler og eiendomsselskap. LKAB har drøyt 4 000
ansatte i 14 land. Sammen lager vi Verdens mest klimasmarte jernmalmprodukt, LKAB Green Pellets. www.lkab.com
BILDET
Bukserbåten Rombak
Hva: Bukserbåten Rombak i LKABs grafiske profilfarger.
Sagt av skipperen Bjørnar Johansen:
”Jeg liker de nye fargene. Vi lyser opp litt på fjorden.”
Lengde: 35,9 meter. Bredde: 11 meter.
Maskin: 2 x 1950 hk Rolls Royce. Trekkraft: 47 tonn.
Foto: FREDRIC ALM
12
NYHETER
LKAB FRAMTID • NARVIK • 2012
GJESTEKRØNIKEN
LKAB FRAMTID • NARVIK • 2012
Grenseoverskridende samarbeid i verdensklasse
1. Operatøren som styrer
maskinen, har hjelp av skjermer,
joystick og betjeningsanordninger.
V
år felles region har ressurser som gir muligheter i verdensklassen. Ved samarbeid over
landegrensen vil mer av dette bli til verdier.
petansesentre, Kaldt Klima-senter, romteknologi,
kompetansesenter for fornybar energi, petroleum
og beredskap.
Vi er teknologiregionen i nord med lange tradisjoner, mange teknologibedrifter og utdanning av
betydelig omfang.
Vi kan styrke vår posisjon som tyngdepunktet for
teknologi i nord. Etterspørselen etter arktisk
kompetanse vil øke på grunn av klimaendringer og større aktivitet i nordområdene. Felles prosjekter og nettverk kan
gjøre regionen best i verden på arktisk
teknologi.
De naturgitte ressursene. Hvorfor har områdene
Vi har
vært
pionerer
i denne
utviklingen
775 m
964 m
i nærheten av Ofotbanen/Malmbanen bedre forutsetninger for vekst enn mange andre steder? Mitt
svar er:
Malm, mineraler og gass. Norrbotten har Euro-
pas største malmforekomster og andre verdifulle
mineraler. Ofotregionen har forekomster som er
under kartlegging, og utenfor Norskekysten har vi
naturgass. Kombinasjonen malm, mineraler og gass
åpner for industriutvikling av global betydning.
Klarer vi å få fram norsk gass som energikilde i
svensk malmindustri, ser vi starten på en utvikling
som verden trenger.
Vi kan utvikle de mest moderne, miljøvennlige og
bærekraftige industriklynger som verden ennå ikke
har sett. Vår region vil komme på verdenskartet og
bli et forbilde for miljøriktig industri.
Spektakulære opplevelser. Ofotbanen er den mest
2. Datakommunikasjonen
går via en tilkobling til
produksjonsområdet.
Fakta
3. Signalene går
trådløst via WLAN
til maskinen.
Antennene er
plassert på
strategiske steder.
Fire videokameraer
på maskinen hjelper
operatøren.
Fakta
Sandvik LH621
Maskinen er utstyrt med
kraftige lyskastere for å
gi god sikt.
Maskinen kan også
kjøres manuelt med
en person i førerhuset.
Drivsystem: diesel
Skuffekapasitet:
21 tonn (13 stk. V70)
Vekt: 57 tonn
Dekk: Ø 2,0 m
Styringen av maskinen er
basert på laserskannere som
sveiper rundt maskinen og
avleser veggene og navigerer
ved hjelp av disse.
Volvo V70
til sammenligning
2,9 m
• Den fjernstyrte maskinen er
avsperret av et sikkerhetssystem,
Access Control System. Ingen skal
kunne gå inn i området når
maskinen er i drift.
• Ved hver inngang til den
fjernstyrte maskinen finnes det to
lasergrinder, og hvis lysstrålene
brytes når maskinen er i drift,
aktiveres et hurtigstopp.
• Fjernstyrt lasting er også brukt
tidligere i LKABs gruve i Kiruna,
da med et system kalt SALT4 som
ble satt i drift i 1999 og ble brukt
frem til 2009.
12,0 m
Kilde: Mats Strömsten, forskningsingeniør, LKAB, Sandvik, Sverige
Fjernstyring
• Man kan laste når
man har sprengt om
natten, rett etter
sprengningen så
snart sikten er god
nok. De tar et par
timer å lufte ut de
giftige sprenggassene, så manuell
kjøring er umulig.
Det er vi som bor
her som må ta Hva så? Det er vi som bor her som må
ta ansvaret. Vi må bli bedre til å se muansvaret
Edel Storelvmo
Direktør Futurum
spektakulære jernbanestrekning i Skandinavia.
Malmbanen passerer fantastiske fjellvidder. Vår
region har Rago nasjonalpark, Lofoten, Kebnekaise,
Stetind.
Vi tilbyr ekstreme opplevelser på ski, i båt, blant
hvaler og bjørner, under vann, blant skipsvrak.
Snart har vi også romturisme.
Vi har industrihistorie, krigshistorie, Vinterfestuka og Ishotellet.
Vi kan utvikle opplevelser i verdensklasse hvis vi
samarbeider og kombinerer opplevelsene for alle
typer ønsker og behov.
fisk til Norges nest største eksportvare etter petroleum, mens produkter fra reindrift har en viktig plass
som gourmetmat. Multer og urter fra naturen er
delikatesser.
Vi kan utvikle og kombinere matprodukter som
kaprer nye markeder. Med gode koblinger kan regionen produsere både hverdagsmat og produkter for
den kresne gane.
Matproduksjon. Vi har stolte mattradisjoner og
Arktisk kompetanse. Vi har Universitetet i Luleå,
egen matproduksjon. Havfisket var grunnlaget for
bosettingen på kysten. Ferskvannsfiske, reindrift og
jakt var grunnlaget i innlandet. Havbruk har gjort
høgskolene i Narvik og Harstad og et mangfold
av videregående utdanning i polare strøk. Vi har
forskning i Norut Narvik, jernbanetekniske kom-
lighetene, fortelle om fortrinnene, ta godt
imot gründere, investorer, arbeidssøkende
og arbeidstakere.
Vi må påvirke våre myndigheter til å legge til
rette for å realisere det. Det handler om regler for
toll og avgifter, skatt og arbeidspendling. Vi trenger
felles utredninger og investeringer i infrastruktur.
Det viktigste akkurat nå er et felles fokus på å
øke kapasiteten på Ofotbanen og Malmbanen. Alle
møtespor må være lange i 2015 og minst 25 % av
banen må ha dobbeltspor i 2020!
Det anser jeg som det største og viktigste prosjektet i Nordområdesatsingen for tiden!
Konklusjon. Det begynte for mer enn 110 år siden
og fikk en hel verdens oppmerksomhet.
Nå skal nye muligheter gripes og oppmerksomheten skal igjen rettes mot det som skjer akkurat her
hos oss!
Liker: Samarbeidet mellom Norge og Sverige, sammen
utvikler vi regionen.
Liker ikke: De som ikke innser at vi har fordeler av et aktivt
samarbeid med Sverige.
• Operatøren sitter
inne i en fjærende
maskin, rent arbeidsmiljømessig er
det bedre. Sikkerhet
– operatøren oppholder seg ikke ved
brytningsfronten.
• Hvis man vil, kan
man veksle mellom
automasjon og å
kjøre maskinen manuelt, noe som gir
variasjon i arbeidet.
SVENSKA GRAFIKBYRÅN. FOTO: FREDRIC ALM
Fjernlasting øker produksjonen
KIRUNA. Et nytt system for fjern-
styring i Kirunagruven muliggjør
økt nattlasting. Dermed kan
leveransenivået opprettholdes
til tross for overgangen til nytt
hovednivå.
– Drivkraften er å utnytte
døgnet bedre og klare å opprettholde den produksjonstakten vi
har nå og om mulig øke den litt,
sier Anders Lindholm, LKABs
gruvesjef i Kiruna.
I takt med at overgangen til et
nytt hovednivå nærmer seg i Kirunagruven, oppstår det et problem ettersom plassen til å bufre
stein krymper etter hvert som
sjakten blir stadig kortere og produksjonen derfor blir mer online
i lastingen. Behovet for å ha flere
lastemaskiner i gang øker og da
også om natten rett etter spreng-
13
ninger. Løsningen: fjernstyring.
– Fordelen er at vi kan kjøre så
snart det er klar sikt, de giftige
sprenggassene påvirker ikke den
fjernstyrte maskinen og derfor
vinner vi tid, konstaterer Anders
Lindholm, og legger til:
– I dag kan vi maksimalt laste
med fire manuelle maskiner per
natt. Akkurat nå fjernstyrer vi en
maskin i tillegg til det. Men vi har
behov for å kunne kjøre fire fjernstyrte sammen med de fire manuelle, slik at vi får sju-åtte maskiner som kan laste.
Lindholm:
– Da var det navigasjonsteknologi fra ett firma og produksjonsstyring fra et annet. I dag kommer
alt fra Sandvik som også har bygd
lastemaskinen. Det er også et system som allerede kjøres i andre
gruver, så det er en fordel at systemet og teknologien er utprøvd
og pålitelig for gruvemiljøer. Det
bør innebære at vi får et mer stabilt system, men vi må teste det
skarpt for å kunne evaluere og
fatte beslutninger om ytterligere
investeringer.
Det er et nytt system for fjernstyrt lasting som nå testkjøres. Et
system med samme leverandør
av lastemaskin og styresystem, til
forskjell fra tidligere systemer der
delsystemene kom fra ulike leverandører.
I 2013–2014 har LKAB igjen lange bergsjakter i Kiruna-gruven.
Da minsker behovet for å kunne
laste om nettene rent teoretisk.
Men man har også interesse av å
bygge videre på økt automasjon
og fjernstyring. Derfor følger man
Vi ønsker
eventuelt
å kunne
laste
sprengmiddel
fjernstyrt.
Det er mer
et sikkerhetsspørsmål.
hele tiden med på utviklingen av
nye systemer.
– Vi ønsker eventuelt å kunne
laste sprengmiddel fjernstyrt. Det
er mer et sikkerhetsspørsmål. Å
minske eksponeringstiden helt
fremme i fronten. Vi har det på
agendaen, men det er ganske
vanskelig. Jeg tror ikke vi har en
løsning før om tidligst fem år. Vi
bygger kontinuerlig på med teknologi i den takten det utvikles
gode løsninger, sier Lindholm og
avslutter:
– Vi har vært pionerer i denne
utviklingen og vi jobber på bred
front. Alle konkurrentene våre
bryter malmen i dagbrudd, så vi
må stadig arbeide med ulike muligheter til å kompensere for økte
dybder og å gjøre brytningen mer
effektiv.
RONNY OLOVSSON
LES MER PÅ VÅRT NETTSTED
WWW.LKAB.COM
14
LKAB FRAMTID • NARVIK • 2012
15
LKAB FRAMTID • NARVIK • 2012
AKKURAT NÅ
63
Energigjerrig ecodrift på skinner
Malmfälten + Narvik = Sant
MALMBANAN. Er det mulig å kjøre
et tog som veier 8 500 tonn fra
LKAB i Vitåfors til Luleå uten å
bruke energi!?
Jo, det er faktisk det takket
være en ny teknologiinvestering som bygger på gammel
erfaring.
– Jeg har selv klart å ligge
nær null under gode forhold,
sier Ebbe Strömbäck, lokfører.
Med en mykere kjøring av malmtogene minsker energiforbruket
samtidig som slitasjen på bremser, hjul og skinner blir mindre.
Malmtogenes IORE-lok har teknologi for energigjenvinning. Når
togene motorbremser, fungerer
motorene som generatorer. Det
er spesielt verdifullt i den kraftige nedoverbakken på strekningen Riksgrensen–Narvik. Også
på strekningen Malmberget–Luleå er det store energigevinster å
hente. Besparelsespotensialet er
nærmere tolv millioner kroner
per år. Nå innføres det dessuten
et nytt støttesystem, Cato, for
lokførerne som forenkler ecodrift med malmtogene.
IORE – det klimasmarte loket!
Under gunstige forhold er det mulig å kjøre et tog på 8 500 tonn
fra Malmberget til Luleå med nærmere null i energiforbruk.
IORE-loket fra Bombardier er både råsterkt og klimasmart.
IORE-loket og 100-tonns malmvogner gjør det mulig å kjøre lengre
togsett på totalt 8 500 tonn. IORE-lokene med sin høyere energieffektivitet og de nye vognene med lavere rullemotstand gir en
energibesparelse på 15 prosent.
Elkostnad for togdriften for LKAB beløper seg til ca. 60 millioner
kroner per år.
Det nye systemet øker også
punktligheten i malmtogenes
trafikk og det minsker forstyrrelsene på Malmbanan. Dermed
kan kapasiteten for malmtrafikken utnyttes bedre. Cato, Computer Added Train Operation, er
For Riksgrensen–Narvik er energikostnaden null
på norsk side, og den energien vi vinner der, kan
ta oss opp tilbake til Riksgrensen med tomme tog.
Et fullastet togsett som kjører strekningen Malmberget–
Luleå uten stopp, kan nå nærmere null i energiforbruk.
Nettverksbygging, messevandring og interessante foredrag var noen av høydepunktene
da 170 deltakere fra Sverige og Norge møttes over grensen. Næringslivsselskapet Futurum stod
som vert for East-West Arena som pågikk i to dager i Narvik. Foto: Rune Dahl
Kiruna
Malmberget
100 km
Luleå
Bjørn Erik Rønhaug, salgssjef i Funn IT, Tommy Lahti, prosjektkoordinator Progressum og Thomas S
Björnström, adm.dir. Softcenter AB, pratet over en kopp kaffe.
Svein Kr Olsen, logistikksjef i HRS Miljø AS, var på
plass i en av standene.
Når CATO (Computer
Aided Train
Operation) er i full
drift, kan systemet
gi en ytterligere
reduksjon av
energikostnaden
med 20 prosent.
Doble energimålere
måler anvendt og
tilbakematet strøm.
Tilbakematende elbrems
på IORE-lokene har gitt
en årlig energibesparelse
på ca. 15 millioner kroner
per år.
Kenneth Stålnacke, rektor for Malmfältens Folkhögskola, i samtale med noen besøkende.
Johnny Mobakken, styremedlem XXO/Vicerallar,
Rallarklubben i Narvik, ønsket deltakerne velkommen ved å fremføre en vise.
Fakta IORE
Produsent: Bombardier
Maks. hastighet: 80 km/t
Trekkraft: 1 200 000 Newton.
millioner kroner ble LKABs omsetning i tredje kvartal i år. Det er en nedgang på 19
prosent sammenlignet med 2011. Årsaken er lavere jernmalmpriser.
Narvik.
Edel Storelvmo, direktør for Futurum og Markus
Petäjäniemi, markedsdirektør i LKAB.
*Transportarbeid og
strømpriser ifølge volumer
og energipriser i 2010.
6 693
Narvik Riksgränsen
Totalt sett har overgangen til nye tog med moderne teknologi og
en fortsatt satsing på ny teknologi redusert energikostnaden for
malmtransportene med ca. 36 millioner kroner per år.*
– Det er mulig å kjøre malmtoge-
ne til Luleå med nærmere null i
energiforbruk. Jeg har selv klart
å ligge nær null under gode forhold. Det nye systemet hjelper
yngre og nye førere med å kjøre
mer energieffektivt, sier Ebbe
Strömbäck, lokfører på LKABs
malmtog.
Han får støtte av kollegaen,
Klas Beyron, lokfører:
– At vi kan kjøre så energigjerrig, skyldes at lokets elmotorer
genererer strøm når vi motorbremser. Vi som kjenner banen
godt, kan utnytte det fullt ut.
Systemet har baneforholdene
innprogrammert og blir en hjelp
for lokførerne med å kjøre energigjerrig, sier Klas Beyron.
prosent mer malm per tog. Det blir konsekvensen av de
nye, sterkere malmvognene fra Kockums Industrier AB.
Is er godt! Leif-Gunnar Hanssen, adm.dir. for
Forskningsparken i Narvik, tar en smaksprøve.
4,0 m
2 x 22,9 m
– Det er mulig å kjøre LKABs malmtog med nærmere
null i energiforbruk under optimale forhold. Lokets
elmotorer genererer elektrisitet når vi motorbremser,
sier Ebbe Strömbäck, lokfører.
Foto: Mauritz Magnusson
2,7 m
FOTO: Bombardier, bildet er en montasje
et databasert system som gir lokførerne informasjon om togbevegelser, hastighet og oppbremsing av tog for å oppnå optimal
kjøring innenfor en angitt togtidtabell. Systemet tar hensyn til
møter med andre tog, tidtabeller
med mer. Cato-systemet består
av en datamaskin og et display
som installeres i førerhuset på
hvert tog og en sentraldatamaskin som kan kommunisere med
Trafikverkets system for signalgivning, togføring og kommunikasjonsutstyr.
Trafikverket
installerer et tilsvarende system,
SVENSKA GRAFIKBYRÅN
som også kommer til å være
åpent for andre operatører.
Systemutviklingen av Cato ble
innledet i år 2000 og er blitt drevet i samarbeid med Transrail
AB og Trafikverket. Prøvedrift av
Cato er gjort med et av LKABs IORE-lok på Malmbanan. For å nå
LKABs vekstmål må kapasiteten
på Malmbanan i første omgang
økes til 40 millioner tonn i 2015.
Innføringen av Cato er en bit i
puslespillet for å nå dit.
Mauritz Magnusson
forntid Bremser – yrket med fin utsikt og frisk luft
”Fra begynnelsen hadde malmtogene
fire bremsere, fra 1904 to og året etter
forsvant de på den svenske siden. En av
de innringede bremserne på toget, som
passerer Nordalbrua på den norske siden
av grensen, er faren til Eyvind Johnsson
som er medlem av Svenska Akademien.”
Fra LKAB-magasinet nr. 3, 1965, et nummer
viet til LKABs 75-årsjubileum.
Peter Thornéus, Norrbottens entreprenørpartner,
i samtale med Börje Johansson, prosjektleder for
Virtuell Teknik AB.
Tone Strålind, eier av Tåga Konsult i Kiruna og
Hans Heikki, kontorsjef Sparbanken Nord i Gällivare, syntes at East-West Arena var et godt initiativ.
Samarbeid
over grensen
Fullt hus da East-West Arena
slo opp dørene. Foto: Rune Dahl
Camilla Kruuka, økonomiansvarlig Progressum,
ønsket deltakerne velkommen og syntes at det var
positivt at så mange hadde kommet.
Narvik. Den 30.–31. oktober arrangerte
Futurum i Narvik, Progressum i Kiruna
og Expandum i Gällivare East-West
Arena. Et møtested for norsk og svensk
næringsliv i nord.
Investeringene i Malmfälten er mange,
det kjenner nok de fleste til. Men bare 18
mil fra Kiruna, i Narvik, satses det også
stort. Hele 15 milliarder de nærmeste
årene. En god kombinasjon for gode
forretninger over grensen. Det syntes
næringslivsselskapene i Kiruna (Progressum), Gällivare (Expandum) og Narvik
(Futurum) som arrangerte East-West
Det er hyggelig å mingle, syntes (fra venstre på bildet) Margot Mikko, prosjektleder for Tåga konsult,
Tina Nordlander, Nordenansvarlig for Innovasjon Norge og Maria Olsson, deleier og prosjektleder for
Tåga Konsult.
Arena, en felles næringslivsmesse med
kunnskapsseminarer i Narvik. Til sammen deltok 170 forretningsfolk fra Luleå
til Lofoten, likt fordelt mellom svensker
og nordmenn.
– Interessen for konferansen har vært
enorm. Vi satte en grense på 150 deltakere, men den ble fort sprengt. Behovet for
en møteplass for samarbeid over grensen
er stort, sier Edel Storelvmo, direktør for
Futurum.
I forbindelse med åpningen av EastWest Arena ble det presentert en ny avtale mellom LKAB og Futurum. LKAB går
inn med 1,5 millioner norske kroner for
å styrke Futurums arbeid med næringsutvikling i Narvikregionen. LKAB har fra
før samarbeidsavtaler med Progressum
i Kiruna og Expandum i Gällivare, og
gruveselskapet har en viktig rolle på
samtlige steder.
– Våre forutsetninger sammen er de
beste. Vi har bygd opp fine relasjoner
som kommer til å bære frukt i mange år
fremover, sier Tony Järlström, adm.dir.
for Progressum. East-West Arena er et
resultat av dette samarbeidet. Nå er det
skapt en plattform for grenseoverskridende samarbeid.
JOHANNA FOGMAN
16
LKAB FRAMTID • NARVIK • 2012
SISTE ORD
Marthe
Bruksås,
operatør ved
utlastingen,
Narvik.
Marthe Bruksås har kanskje LKABs vakreste arbeidsplass. Høyt over fjorden har hun utsikt mot Den sovende dronning i sør fra skipslasterens kontrollrom. Foto: Fredric Alm
’’Det er mye som er bra i LKAB’’
Hva gjør du en vanlig arbeidsdag i din jobb?
RASKE
– Jeg sitter i kontrollrommet på
utlasteren, høyt over havet. Det
er ikke noen jobb for folk med
høydeskrekk. Det tar tre minutter å klatre opp på maskinen og
gå ut til kontrollrommet helt
ytterst på lastearmen. Men når vi
laster, senker jeg lastearmen ned
mot båtens lasteluke. Da er det
ikke så høyt. En mann på dekk
kontrollerer balansen i båten og
hvor jeg skal laste. Vi samarbeider og kommuniserer via link,
en walkie-talkie. Jeg manøvrerer
lastearmen med spaker fra førerplassen og styrer lastestrålen med
malmslig eller pellets. Jeg begynner alltid midt i lasterommet og
legger deretter malmen til sidene
etter anvisninger fra min kollega
nede på skipsdekket. Vi laster
2 000–6 000 tonn i timen.
Hva er det beste ved å jobbe
i LKAB?
– Jeg får være med på mye. Det
er gode arbeidskamerater. Det er
mye som er bra i LKAB.
Hva er det beste ved å bo
i Narvik?
– Det er vakkert her, fin natur.
Hvordan er sikkerheten på
din arbeidsplass?
– Det er veldig strenge regler for
sikkerheten i LKAB. Alle må ha
sikkerhetsutdanning, og dessuten får jeg praktisk utdanning i
arbeidet. Det gjelder å ha respekt
for de store, tunge maskinene.
Jeg jobber forsiktig.
Hvilke fremtidsplaner har du?
– Jeg er vikar inntil videre. Senere
utdanner jeg meg kanskje innen
barneomsorg. Jeg er interessert i
å ta hånd om utsatte barn.
MAURITZ MAGNUSSON
Fakta Marthe Bruksås
Navn: Marthe Bruksås, 22 år. Familie: Mor, far og søster.
Bor: Hjemme hos familien i enebolig nær fjorden.
Fritidsinteresser: Jobber så mye jeg kan, så jeg får ikke tid til så mye.
Liker å reise, men det koster mye penger.
Lytter til: Det meste innen musikk. Leser akkurat nå: Ikke noe spesielt,
mest magasiner som ligger i skipslasteren.
ANSVARLIG UTGIVER Lotta Fogde REDAKSJON Anders Lindberg, Johanna Fogman, Kajsa Lindmark, Mauritz Magnusson, Maritha Mossberg, Ulrika Westerberg,
Tina Benson E-POST [email protected] TELEFON Sentralbord +46 (0)771-76 00 00 POSTADRESSE LKAB, LKAB Framtid, SE-981 86 Kiruna, Sverige
KONSERNET www.lkab.com PRODUKSJON Vinter: [email protected] TRYKKERI Trykk i Norrbotten AB Opplag 20 000 eksemplarer