Transcript Kapitalismen etter finanskrisen (ult)

Civita-notat
nr.7 / 2008
HVA ER FATTIGDOM?
KAPITALISMEN
ETTER
FINANSKRISEN
Artikkel 11 i FNs internasjonale
konvensjon om
økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
fastslår ”retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie,
herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret”.1
Det er bred enighet over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
stor betydning. Derimot er uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handler
om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere
virkningen av ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
Ikke
uventet
har finanskrisen
og den
globale
resesjonen ført til erenliteopphetet
begrepet
”fattigdom”.
Jeg konkluderer
med påfølgende
at de mest brukte
fattigdomsdefinisjonene
debatt
om
dagens
rådende
økonomiske
system.
I
de
dramatiske
dageneeretter
konkursen
til
hensiktsmessige, og at det er grunn til å tro at det globale fattigdomsproblemet
større
og at
investeringsbanken
Lehman
Brothers
i
september
2008,
kunne
man
høre
spådommer
om
at
det norske fattigdomsproblemet er mindre enn hva som vanligvis hevdes.
markedsliberalismens tid var omme. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy var blant
markedets
høylytte problem
kritikere og spådde den frie kapitalismens død.1 Den ellers så
Fattigdom mest
som politisk
markedsvennlige
amerikanske rettsteoretikeren Richard Posner karakteriserte krisen som en
I 1979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
svikt i det kapitalistiske system.2 Her hjemme har investor Øystein Spetalen levert en
nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
omfattende kritikk av vår tids økonomiske system. Han mener dagens form for kapitalisme er
barn i Norge, og i 2007 uttalte han i en fjernsynsdokumentar at det var en skam at regjeringen
usunn, og at vi trenger et nytt finansielt system.3
Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
Krisen har avdekket alvorlige mangler ved dagens økonomiske system, men påstandene til
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens
Sarkozy, Posner, Spetalen og uttallige andre kommentatorer leder oss til et mer
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
grunnleggende
spørsmål: Hva slags kapitalisme? Med andre ord, hva slags kapitalisme var
neppe
hevde
det til
harkrisen,
funnetog
sted
enslags
dramatisk
forverring
avvisituasjonen
for krisen?
de dårligst stilte i det
det
som
ledetatopp
hva
kapitalisme
ser
for oss etter
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene
at praktisk
talt alleet– rent
ogsåakademisk
de dårligst stilte
– har fått
ener
betydelig
bedreå materiell
levestandard
i
Dette
er neppe
spørsmål.
Det
nødvendig
identifisere
hvilke brister
i
perioden.
Hvis
vi
ser
på
inntekt
isolert,
er
det
heller
ingen
grunn
til
å
tro
at
fattigdomsproblemet
har
det økonomiske systemet som
ledet
til
finanskrisen
for
å
kunne
finne
fram
til
reformer
som
forverret
seg de sannsynligheten
siste tiårene.2
kan
redusere
for lignende kriser i framtiden. Det er med andre ord
nødvendig å stille en diagnose på dagens kapitalisme for eventuelt å komme fram til hvilken
Det som
har endret
seg,
snarere
fattigdom
form
for system
som
vil er
bringe
en forståelsen
større gradavavhva
stabilitet
og innebærer.
bærekraft.Levekår som få år
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
til en markantkan
opptrapping
av den
politiske diskursen,
synes åav
konkurrere
Kapitalisme
synes som
et forvirrende
begrep,hvor
fordiulike
det regjeringer
gis ulikt innhold
ulike tenkere
med
hverandre
i
å
vise
hvem
som
tar
problematikken
mest
alvorlig.
Tiltredelseserklæringene
og politiske kommentatorer. Den østerrikske økonomen og samfunnsfilosofen Friedrich
til de fire
siste regjeringene
eksempler
en slik opptrapping.
I tiltredelseserklæringen
til
Hayek
mente
begrepet varerså
ullent ogpåmisvisende
at det burde
forkastes helt. Et problem
er
regjeringen
Bondevik
I,
var
ikke
problematikken
nevnt
med
annet
enn
at
man
skulle
arbeide
for av
at det gir assosiasjoner til et økonomisk system som beriker kapitaleierne på bekostning
”en merav
rettferdig
fordelingDette
mellom
og rik
i verdenssamfunnet”.
I tiltredelseserklæringen
til
resten
befolkningen.
erfattig
neppe
tilfeldig.
Begrepet ble opprinnelig
skapt og benyttet
regjeringen
Stoltenberg
I
var
fattigdom
bare
trukket
frem
i
forbindelse
med
bistand,
og
ikke
som
av kapitalismens fremste kritikere—økonomiske tenkere som Karl Marx og Werner Sombart.
et problem i Norge. (Dette var en smule overraskende siden Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets
landsmøte
hadde
uttalt – i forlengelsen
avpolitiske
Nordlis utspill
om de
barna
– at Men det er
Marx
vektlai 2000
hvordan
kapitaleiere
utnyttet det
systemet
til fattige
sin egen
fordel.
arbeiderbevegelsen
hadde
brukt tenkere
det 20. århundre
”til å det
avskaffe
den åpne system.
fattigdommen”,
ikke
i denne forstand
liberale
ser for seg
kapitalistiske
De harogsnarere
at man nå måtte
”gå sammen
om å avskafferelasjoner
den skjulte”.)
sa at den
foreskrevet
et system
der økonomiske
er Regjeringen
separert fraBondevik
politisk IImakt.
Et system
skulle ”bekjempe
fattigdomsproblemene
mens regjeringen
Stoltenberg II gikk lenger
preget
av statsinngrep
bør snarere blii Norge”,
karakterisert
som blandingsøkonomisk—blanding
av
i sin tiltredelseserklæring:
”Det skal
ikke være
fattigdom
Regjeringen
vil
stat
og marked. Et liberalt
system,
derimot,
er i verdens
preget rikeste
av at land.
staten
setter generelle
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
1
Som rapportert, uttalte Sarkozy følgende kort tid etter Lehman-kollapsen: “The idea of the all-powerful market that must not be
constrained by any rules, by any political intervention, was mad. The idea that markets were always right was mad. Laissez-faire
Åfinished.
definere
”fattigdom”
is
The all-powerful
market that always knows best is finished.” Business Week (2008), “France: Laissez-Faire
Capitalism
Is Over”,
29. september
Svaret på
spørsmålet
om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
Richard
Posner”fattig”.
(2009), ADu
Failure
The Crisis
'08 and
Descent
Harvard
University
Press
du
definerer
kanoffåCapitalism:
antall fattige
nedofmot
nullthe
eller
oppinto
motDepression,
100 prosent
hvis
du
bare
definerer
tilstrekkelig
snevert
ellerNæringsliv,
vidt. Ingen
Øystein
Spetalen fattigdom
(2010), ”En verden
full av pakker,”
Dagens
10.vil
junita til orde for noen av disse
2
3
1
1
Civita-notat
/ 2008 i
rammevilkår for den økonomiske aktiviteten og overlater økonomiske beslutningernr.7
til aktører
markedet så lenge de opererer innen dette rammeverket som stort sett består i å
opprettholde grunnleggende eiendoms- og kontraktsrett.4
Blandingsøkonomien har tatt mange former gjennom historien. Ett slikt system er
merkantilismen—sammenblandingen av stat og marked for å hjelpe klassen av handelsmenn
og produsenter. Det var denne formen for politisk økonomi Adam Smith gjorde seg til
ER FATTIGDOM?
hovedkritiker av da han skrevHVA
Nasjonenes
Velstand (1776). 5
i FNs
internasjonale
konvensjon
om økonomiske, sosiale
IArtikkel
likhet 11
med
Marx
unnlater dagens
kapitalismekritikere
gjerneogåkulturelle
gjøre etrettigheter
analytisk skille
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en
tilfredsstillende
levestandard
for
seg
selv
sin familie,
mellom den rene og frie kapitalisme og den politiserte kapitalisme. En og
merkelappdebatt
er
1
herunder tilfredsstillende
mat,når
klær
og bolig,
samt tilhvordan
fortløpende
å få sinøkonomi
levemåtefungerer
forbedret”.
imidlertid
lite oppklarende
man
skal forstå
et lands
eller
hva
Det ergikk
bredgalt
enighet
hele det finanssystemet
politiske spektrumpåom
at fattigdomsbekjempelse
bør systemer
tillegges er i
som
med over
det globale
2000-tallet.
Alle økonomiske
stor betydning.
Derimot er uenigheten
stor om
hvordan
best bør
skje, enten økonomier),
det handler men
dag
blandingsøkonomiske
(med mulig
unntak
fordette
enkelte
sosialistiske
om den nasjonale
eller
globale
fattigdommen.
Formålet
medogså
dette fra
notatet
er ikke
å vurdereinnen
blandingen
varierer
fraden
land
til land—og
blandingen
varierer
marked
til marked
virkningen
ett
land. av ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
begrepet ”fattigdom”. Jeg konkluderer med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite
Kombinasjonen
ulike
sett
med
og fattigdomsproblemet
hvordan de virker erinn
på og
markedets
hensiktsmessige, av
og at
det er
grunn
til åreguleringer
tro at det globale
større
at
virkemåte
er langt viktigere enn
antall enn
reguleringer,
fordi ulike
former for statsinngrep kan
det norske fattigdomsproblemet
er mindre
hva som vanligvis
hevdes.
være lite tilpasset hverandre og sånn sett skape utilsiktede virkninger.6 Viktigere enn
merkelapper
er derfor
analyse
av konkrete systemer for å se hvordan blandingen av stat og
Fattigdom som
politisk
problem
marked
skaper
ulikeNordli
incentiver
økonomiske
resultater.
I 1979 uttalte
Odvar
at manog
forulike
første
gang i Norges
historie kunne si at fattigdom og sosial
nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
Debatten
om
økonomiske
modeller som
er var
mest
samfunnsgunstige
og
barn i Norge,
og ihva
2007slags
uttalte han
i en fjernsynsdokumentar
at det
en skam
at regjeringen
bærekraftige
over
tid
er
ideologisk
og
ofte
svært
nasjonalistisk.
Politiske
ledere
og
Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
innbyggere
som
støtter
opp
om
status
quo
i
hjemlandet,
liker
gjerne
å
tenke
på
sitt
lands
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
modell
den
aller
beste.
Norge
er intetnoe
unntak.
Sarkozy
tok tidlig krisen
til inntekt
de flestesom
at det
i det
store
og hele
ikke fantes
vesentlig
fattigdomsproblem
i Norge,
mens for at
den
angloamerikanske
modellen
var
død,
og
at
den
kontinentaleuropeiske
modellen
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan var
framtidens
Densted
europeiske
bankkrisen
oppsto kort
tiddårligst
etter, stilte
for ikke
neppe hevdekapitalisme.
at det har funnet
en dramatisk
forverringsom
av situasjonen
for de
i det å
snakke
om
den
omfattende
europeiske
statsfinansielle
krisen
i
2010,
har
imidlertid
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene satt
spørsmålstegn
ved
den økonomiske
modellen
til en
debetydelig
gamle EU-landene.
at praktisk talt alle
– også
de dårligst stilte
– har fått
bedre materiell levestandard i
perioden. Hvis vi ser på inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet har
Spetalen
mener
på sin
side2at ”vinnerne” av finanskrisen, i det som ofte blir portrettert som et
forverret seg
de siste
tiårene.
globalt økonomisk kappløp, er de autoritære regimene i Russland, Kina og Sørøst-Asia. Men
det
er for tidlig å si noe om hvilke land som vil komme best ut av krisen, fordi den ennå ikke
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
er over. Likevel kan vi forsøke oss på noen enkle spådommer, basert på en mer
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
grunnleggende forståelse av hvordan de ulike landenes økonomiske systemer fungerer og
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
dynamikken i verdensøkonomien.
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
Kina har opplevd imponerende vekstrater de siste tiårene. Denne utviklingen har funnet sted
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
etter at Mao skapte økonomiske kriser og menneskelige lidelser man sjelden har sett maken
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen
til
til
i verdenshistorien. Kina startet med andre ord ut fra et svært lavt utviklingsnivå.7
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
et problem
(Dette ta
varigjen
en smule
overraskende
siden
Jensav
Stoltenberg
på Arbeiderpartiets
For
at Kinai Norge.
skal kunne
de land
som ligger
i front
den økonomiske
utviklingen,
landsmøte
i
2000
hadde
uttalt
–
i
forlengelsen
av
Nordlis
utspill
om
de
fattige
barna
– at omfattende
heriblant USA, må landets økonomiske og politiske system gjennomgå
arbeiderbevegelsen
hadde
brukt har
det 20.
århundre
”til har
å avskaffe
den
åpne
fattigdommen”,
oggrad av
endringer.
Den veksten
landet
oppnådd
hittil,
kommet
som
følge
av en større
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
4i Friedrich
sin tiltredelseserklæring:
ikke være
i verdensder
rikeste
land.
Regjeringen
vil
Hayek har skrevet flere”Det
verkerskal
om nettopp
en slikfattigdom
liberal samfunnsorden
lover er
generelle,
allmenne og
forutsigbare.
forhelhetlig
eksempel F.A.
Constitution
of Libertyi (1960)
og trilogien
Law, Legislation
and hva
Liberty
volum
legge framSeen
planHayek
for åThe
avskaffe
fattigdom
Norge.”
Spørsmålet
er akkurat
det
er 1-3
(1973-79).
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
5
Smith ga opphav til begrepet ”det merkantile system” som senere fikk navnet ”merkantilisme”.
6
David Friedman
“A Crisis of Politics, not Economics Complexity, Ignorance and Policy Failure,” i Critical Review 21(2-3) for
ÅSedefinere
”fattigdom”
en omfattende kritikk av reguleringsstaten delvis inspirert av Hayek. Esayet kan lasts ned her: http://www.criticalreview.com/crf/
Svaret
på
spørsmålet
om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
pdfs/Friedman_intro21_23.pdf
du
definerer ”fattig”. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
Dette er også tragisk med tanke på at Kina så sent som slutten av 1700-tallet lå helt i framkant av den globale økonomiske
bare definerer fattigdom tilstrekkelig snevert eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
utviklingen.
7
1
2
Civita-notat
nr.7 Vestens
/ 2008
økonomisk frihet og desentraliserte beslutninger. Men Kina vil aldri kunne oppleve
velstandsnivå med mindre det gjennomføres ytterligere liberaliseringer og nødvendige
omstruktureringer som kan sikre en mer balansert vekst.
Et hovedproblem er den politiserte finanssektoren, som er på vei inn i en alvorlig krise. Et
annet problem er vekststrategien, basert på fortsatt høyt amerikansk konsum og vilje til å ta i
mot kinesernes spareoverskudd.
HVA ER FATTIGDOM?
Når det gjelder Russland er landets økonomi som vanlig avhengig av utviklingen i oljeprisen.
Artikkel
11 i FNs
internasjonale
sosiale
og kulturelle
Det
er verdt
å minne
om at detkonvensjon
var fallet i om
de økonomiske,
internasjonale
oljeprisene
som rettigheter
til slutt satte den
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en
tilfredsstillende
levestandard
for
seg
selv
og sin svekkelsen
familie,
siste spikeren i kisten til sovjetregimet. Fallet i oljeprisen og den tilhørende
av
herunder
tilfredsstillende
mat,
klær
og
bolig,
samt
til
fortløpende
å
få
sin
levemåte
forbedret”.
statsfinansene og den økonomiske bærekraften var nok blant faktorene som bidro til1 spede
Det er bred enighet
over hele
politiske spektrum
fattigdomsbekjempelse
bør tillegges
reformforsøk
mot slutten
av det
sovjettiden.
Motsatt,om
nåratoljeprisen
er høy, kan man
forvente en
stor betydning.
Derimotstatsmakt
er uenigheten
om hvordan
detteavbest
bør skje,
enten detvekst
handler
mer
undertrykkende
somstor
er mindre
opptatt
genuin
økonomisk
og frihet.
om den
den globale
Formålet
dette
notatet
er ikke
vurdere
Så
selvnasjonale
om høy eller
oljepris
hjelperfattigdommen.
landet på kort
sikt, med
vil det
bidra
til at
denå økonomiske
virkningen av
ulike tiltakpåmot
fattigdom,
utviklingen
stagnerer
lengre
sikt. men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
begrepet ”fattigdom”. Jeg konkluderer med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite
Verken
Kina ellerogRussland
har itildag
bærekraftig
utviklingsmodell. er
Det
er også
hensiktsmessige,
at det er grunn
å troen
at det
globale fattigdomsproblemet
større
og at høyst
usikkert
hva
som vil skje med
de internasjonale
det norske
fattigdomsproblemet
er mindre
enn hva sområvareprisene,
vanligvis hevdes.ettersom faren for en ny
økonomisk nedgang i verdensøkonomien blir stadig mer sannsynlig.
Fattigdom som politisk problem
En
årsak
til dette
den atustabile
utviklingen
i USA,
Europa
og Kina.
I 1979
uttalte
Odvarer
Nordli
man forøkonomiske
første gang i Norges
historie
kunne
si at fattigdom
ogUSA
sosialhar
hittil
vistutryddet
liten vilje
til å innse
som bleoppmerksomheten
avdekket av finanskrisen,
nemlig
dagens
nød var
i Norge.
I 2000realitetene
rettet han derimot
mot situasjonen
forat
fattige
økonomiske
i for
storhan
grad
erfjernsynsdokumentar
kjennetegnet av ikke-bærekraftig
gjeld,
både i privat og
barn i Norge, modell
og i 2007
uttalte
i en
at det var en skam
at regjeringen
offentlig
sektor.
Stoltenberg
II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
Videre
det ipengepolitiske
fungert
dårlig.fattigdomsproblem
Det man trodde iville
skape
stabilitet
de flestehar
at det
det store og heleregimet
ikke fantes
noe for
vesentlig
Norge,
mens
—sentralbankens
inngrep
i
markedet
hver
gang
en
nedtur
fant
sted
enten
i
finanssektoren
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
eller
restenat det
av har
økonomien
av renten
ut fra for
et de
ønske
om
å i styre
neppei hevde
funnet stedog
en finjusteringer
dramatisk forverring
av situasjonen
dårligst
stilte
det
sysselsetting,
produksjon
og
priser—har
isteden
ført
til
for
lave
renter,
for
rask
kredittvekst,
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene
for
mye gjeld,
ustabile
på eiendom
ogfått
verdipapirer
ogbedre
en befolkning
som forventer
at
at praktisk
talt alle
– ogsåpriser
de dårligst
stilte – har
en betydelig
materiell levestandard
i
staten
redder
dem
hver
gang
noe
går
galt.
En
slik
form
for
kapitalisme,
der
man
stimulerer
perioden. Hvis vi ser på inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet har
oppsiden
samtidig
man
2 fjerner den potensielle nedsiden, skaper kortsiktighet, dårskap
forverret seg
de sistesom
tiårene.
og perverse incentiver.
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
Europa gjennomgår for tiden en alvorlig statlig gjeldskrise. Lave renter over lang tid har gjort
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
det fristende for enkelte land å ta opp stadig mer lån ved utstedelse av statsobligasjoner.
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
Manglende evne eller vilje til å gjennomføre økonomiske reformer har svekket
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
konkurranseevnen og gjort landene sårbare for økonomiske nedturer. Finanskrisen svekket
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
statsfinansene ytterligere, noe som økte det umiddelbare finansieringsbehovet. Store deler
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
av denne gjelden er kortsiktig, hvilket innebærer at myndighetene må refinansiere med jevne
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
mellomrom
ved å utstede nye statspapirer.
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
et problem
i Norge.
var en smule er
overraskende
sidensom
Jensfant
Stoltenberg
på Arbeiderpartiets
Denne
formen
for(Dette
pyramidefinans
den samme
sted blant
europeiske og
landsmøte
i
2000
hadde
uttalt
–
i
forlengelsen
av
Nordlis
utspill
om
de
fattige
barna
at
8
amerikanske finansselskaper i forkant av finanskrisen.
Men når den –underliggende
arbeiderbevegelsen
hadde
brukt
det
20.
århundre
”til
å
avskaffe
den
åpne
fattigdommen”,
og
”sikkerheten” for lånene viser seg å være mindre sikker enn myndigheter og markedsaktører
at
man
nå
måtte
”gå
sammen
om
å
avskaffe
den
skjulte”.)
Regjeringen
Bondevik
II
sa
at
den
opprinnelig antok, blir følgene en nedgradering av kredittverdigheten, lavere etterspørsel
skullegjeldsinstrumentene,
”bekjempe fattigdomsproblemene
i Norge”, mens
regjeringen
Stoltenberg
II gikk
lenger
etter
høyere rentekostnader
ved
utstedelse
av ny gjeld
og kredittørke.
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
leggeer
fram
en helhetlig
for å avskaffe
fattigdom i statsfinansiell
Norge.” Spørsmålet
er akkurat
hva det
er ser i
USA
i ferd
med å plan
gjennomgå
en tilsvarende
utvikling
som den
man
Regjeringen
har
lovet
å
avskaffe.
Kort
sagt:
Hva
er
fattigdom?
Europa. Men foreløpig kan amerikanske myndigheter nyte godt av lave kostnader ved
utstedelse av statsgjeld på grunn av den privilegerte, og svært usunne, posisjonen USA har i
Å definere
den
globale ”fattigdom”
finansielle orden. Fordi dollaren er den internasjonale valutaen, er etterspørselen
Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
du definerer ”fattig”. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
8bare
definerer
fattigdom
snevert
vidt. Ingen vil Hyman
ta til orde
for noen av disse
Begrepet
pyramidefinans,
ellertilstrekkelig
“Ponzi finance”,
er henteteller
fra kapitalismekritiker
Minsky.
1
3
Civita-notat
nr.7 / 2008
høy etter ”sikre” verdipapirer utstedt i dollar. Når det oppstår problemer i verdensøkonomien,
strømmer det penger inn i amerikanske statspapirer.
Utviklingen i USAs statsfinanser er imidlertid ikke bærekraftig over tid. Før eller senere vil
internasjonale investorer innse dette og redusere etterspørselen etter amerikanske
statspapirer, med mindre omfattende statsfinansielle reformer iverksettes snarlig. Det er lite
som tyder på at det er politisk vilje til en slik omstillingsprosess med det første, noe som øker
HVA
sannsynligheten for en ”gresk”
krise ER
også iFATTIGDOM?
USA—om enn noen år fram i tid.
Artikkel
i FNs internasjonale
konvensjon
økonomiske,
sosiale og
rettigheter som
Når
det11gjelder
Kina, er landet
inne om
i en
ustabil kredittogkulturelle
investeringsboble
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en
tilfredsstillende
levestandard
for
seg
selv
og
sin
myndighetene i Beijing nå gradvis forsøker å slippe luften ut av. Dette vil bli familie,
et interessant
herunder tilfredsstillende
mat,
klær og bolig,
til fortløpende
få sinmanøver.
levemåte Som
forbedret”.
eksperiment,
siden ingen
statsmakt
noensamt
sinne
har klart enå slik
regel1 ender
Det erbobler
bred enighet
heleog
deti politiske
spektrum
at blir
fattigdomsbekjempelse
tillegges
slike
med etover
smell
tårer. Uansett
omom
det
en myk eller hardbør
landing
for den
stor betydning.
Derimot vil
er uenigheten
stor
om hvordan
dette
best bør
skje, entenveksten
det handler
kinesiske
økonomien,
det legge en
demper
på den
globale
økonomiske
framover.
om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere
virkningen
av ulikei tiltak
mot og
fattigdom,
men trekke
bare å diskutere
hvai en
somnyvanligvis
menes
Både
utviklingen
Europa
i Kina kan
verden inn
resesjon.
Ommed
så skjer, vil
myndighetene
i de store
økonomiene
opp
kruttet.
Finanspolitiske krisepakker
kan
begrepet ”fattigdom”.
Jeg konkluderer
medha
at brukt
de mest
brukte
fattigdomsdefinisjonene
er lite
vanskelig
iverksettes,
fordi
statsfinansene
allerede
nær bristepunktet.
Det eneste
hensiktsmessige,
og at det
er grunn
til å tro at det
globaleer
fattigdomsproblemet
er større
og at som
eventuelt
er at sentralbankene
lar hva
pengepressen
og monetariserer gjeld.9 Dette
det norskegjenstår,
fattigdomsproblemet
er mindre enn
som vanligvisgåhevdes.
vil stimulere økonomien på kort sikt, men skape enda større kriser på lenger sikt: En ustabil
spiral
av stadig
inflasjon
og statlig pengebruk samt flyktige investeringsbobler.
Fattigdom
somhøyere
politisk
problem
I 1979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
Det
er utryddet
kun éni Norge.
vei utI 2000
av uføret.
Verken
statsdirigertemot
”kapitalisme”,
nød var
rettet han
derimotKinas
oppmerksomheten
situasjonen forRusslands
fattige
råvarebaserte
gjeldsbefengte kompiskapitalisme
barn i Norge, ogdespotisme
i 2007 uttalteeller
han USAs
i en fjernsynsdokumentar
at det var en skameratløsningen.
regjeringen Vi må
ha
en genuin
kapitalistisk
orden—en
derfattigdomsproblemet.
myndighetene sørger
for etuttalelser
mer stabilt
pengevesen,
Stoltenberg
II gjorde
så lite for
å bekjempe
Nordlis
er antagelig
holder
statsgjelden
på
bærekraftige
nivåer
og
unngår
å
hjelpe
investorer
når
de
går på
store
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet
trodde
tap.
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
Den
nødvendige
er smertefull.
Verdensøkonomien
synes
å være
neppe
hevde at detomstillingsprosessen
har funnet sted en dramatisk
forverring
av situasjonen for de
dårligst
stilte iinne
det i
en
omfattende
strukturkrise,
ikke
ulikt
det
som
skjedde
på
70-tallet
og
i
mellomkrigstiden.
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene En
slik
krise kan
vare– iogså
årevis
vil være
aven
usikkerhet,
laveremateriell
vekst, mindre
konsum
at praktisk
talt alle
de og
dårligst
stiltepreget
– har fått
betydelig bedre
levestandard
i og
mer
sparing.
Den
overhengende
statlige
gjeldsbyrden
vil
dempe
privat
investeringsaktivitet
perioden. Hvis vi ser på inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet har i
lang
tid framover
og tiårene.
dermed2 dempe vekstpotensialet.
forverret
seg de siste
Myndighetene
kan enten lette eller forvanske denne omstillingsprosessen. Ved å ty til
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
kortsiktige virkemidler, slik som monetarisering av gjeld, vil man kjøpe litt smertereduksjon i
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
dag på bekostning av en forlenget og forverret krise. Til slutt vil myndigheter og befolkning
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
måtte se realitetene i øynene og endre sin innstilling til gjeld, risiko, forbruk og langsiktighet
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
—for ikke å snakke om en overdreven tro på at statlig styring kan stimulere og stabilisere
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
den økonomiske utviklingen. Kun da vil verden bevege seg i mer bærekraftig retning.
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
Det
følgende vil se nærmere på noen av krisens årsaker. Disse er å finne både i den
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
amerikanske,
kinesiske og europeiske økonomiske utviklingen. Slik sett er krisen global både
problem
i Norge.og(Dette
en smule overraskende
sidenvilJens
Stoltenberg
Arbeiderpartiets
ietsin
opprinnelse
i sinevar
virkninger.
De neste delene
ta for
seg den på
ustabile
utviklingen i
landsmøte
i
2000
hadde
uttalt
–
i
forlengelsen
av
Nordlis
utspill
om
de
fattige
barna
at utviklingen
noen av verdens viktigste økonomier, for så å trekke noen konklusjoner –for
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
framover.
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
Å definere ”fattigdom”
Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
du definerer ”fattig”. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
9bare
definereravfattigdom
tilstrekkelig
snevert
eller
vidt. Ingen
ta til nye
orde
for noen av disse
Monetarisering
gjeld innebærer
at sentralbanken
kjøper
gjeldspapirer
vedvil
å trykke
penger.
1
4
Civita-notat
nr.7 / 2008
Noen av krisens årsaker
I kjølvannet av finanskrisen har det vært en stor mengde litteratur som har forsøkt å forklare
hva som gikk galt. Vi kan muligens dele denne litterære tsunamien inn i tre store bølger.
Den første bølgen besto av detaljerte, journalistiske beretninger om hva som hadde funnet
sted på innsiden av bankene. Det ga et visst innblikk i hvordan bankfolk tenker, men ga
HVAdet
ER
FATTIGDOM?
neppe noe særlig innsikt i hvordan
kunne
gå så galt med økonomien.
Artikkel
11 ibølgen
FNs internasjonale
om økonomiske,
sosiale
og kulturelle
rettigheter
Den
neste
tok for seg konvensjon
hvordan finanssektoren
(i sin
helhet)
bar skylden
for det som
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en
tilfredsstillende
levestandard
for
seg
selv
og
sin
skjedde. Beretningen om grådighet og kortsiktighet dominerte, med vektfamilie,
på feilaktige
1
herunder tilfredsstillende
mat, Det
klær er
og dette
bolig, samt
fortløpende
sinfestet
levemåte
incentiver
i næringen selv.
bildettil som
synes ååfåha
segforbedret”.
blant politikere,
Det er bred enighet
det politiske
om at fattigdomsbekjempelse
børåtillegges
journalister
og folk over
flest.hele
Problemet
er atspektrum
denne tilnærmingen
i liten grad søker
belyse eller
stor betydning.
Derimot erdrivkrefter
uenighetensom
stor utløste
om hvordan
best børglobale
skje, enten
det handler
forstå
de underliggende
den dette
omfattende
krisen.
om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere
virkningen
ulike
tiltakhar
mot det
fattigdom,
men
å diskutere
hvakriselitteratur,
som vanligvis menes
med et mer
For
å bøteavpå
dette,
kommet
enbare
tredje
bølge av
som søker
overordnet
perspektiv
på hvordanmed
detat de
globale
økonomiske
systemet i samspill
med
begrepet ”fattigdom”.
Jeg konkluderer
mest brukte
fattigdomsdefinisjonene
er lite
amerikansk
politikk
til rette
for en ikke-bærekraftig
og
hensiktsmessige,
og atog
detøkonomi
er grunn tillaå forholdene
tro at det globale
fattigdomsproblemet
er større ogboble
at
påfølgende
krise. Her søker man
isteden
finne
fram
til svikt
i systemets virkemåte. Det er
det norske fattigdomsproblemet
er mindre
ennåhva
som
vanligvis
hevdes.
slike bristepunkter man må forsøke å identifisere, hvis man vil prøve å reformere systemet
slik
at det blir
merpolitisk
stabilt og
bærekraftig.
Fattigdom
som
problem
I 1979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
Et
godt
på den
sisterettet
typen
kriselitteratur
er den nylig publiserte
Fault Lines
(2010)
nød
var eksempel
utryddet i Norge.
I 2000
han
derimot oppmerksomheten
mot situasjonen
for fattige
av
Raghuram
Rajan,
tidligere
sjefsøkonom
i det internasjonale
(IMF).10 Her
barn
i Norge, ogG.i 2007
uttalte
han i en
fjernsynsdokumentar
at det var enpengefondet
skam at regjeringen
fremsetter
en tese
omforhvordan
bruddlinjer
i verdensøkonomien
skapte ubalanser
Stoltenberghan
II gjorde
så lite
å bekjempe
fattigdomsproblemet.
Nordlis uttalelser
er antageligsom til
slutt
gjorde
at
økonomien
gikk
overende.
Han
vektlegger
hvordan
amerikanske
politikere,
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet
trodde
gjennom
omfattende
inngrep
i
markedet
for
boligkreditt,
stimulerte
til
stadig
mer
uforstandig
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens
økonomisk
amerikanske
ogskjedd
han viser
til hvordan
vedvarende
oppfatningenadferd
tre tiårblant
senere
er den stikk husholdninger,
motsatte. Hva har
på disse
tre tiårene?
Man kan høy
ledighet
i
kjølvannet
av
økonomiske
resesjoner
fikk
sentralbanken
til
å
holde
styringsrenten
neppe hevde at det har funnet sted en dramatisk forverring av situasjonen for de dårligst stilte i det
alt
for lav
for lenge.Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene
norske
samfunnet.
at praktisk talt alle – også de dårligst stilte – har fått en betydelig bedre materiell levestandard i
På
et globalt
nivå,
viser
Rajan,
i likhet
andretil økonomer,
til de internasjonale
perioden.
Hvis vi
ser på
inntekt
isolert,
er detmed
hellermange
ingen grunn
å tro at fattigdomsproblemet
har
ubalanser
som
oppsto
i
vareog
kapitalstrømmene—i
stor
grad
grunnet
intervensjoner av
2
forverret seg de siste tiårene.
myndighetene i de østasiatiske landene for å øke eksporten, dempe importen og bygge opp
omfattende
valutareserver. Dette førte til såkalte spareoverskudd, som ble pløyd tilbake inn i
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
amerikanske finansmarkeder. USA, på sin side, tok villig i mot dette spareoverskuddet og
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
skapte press i økonomien gjennom ekspansiv penge- og finanspolitikk. Resultatet ble en
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
pengebruk som langt oversteg nasjonalinntekten og som dermed ble finansiert ved
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
kapitalimport fra utlandet.
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
Til sammen skapte disse forholdene en tidebølge av billig kreditt på jakt etter god og
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
tilsynelatende
sikker avkastning. Svaret ble komplekse verdipapirer basert på amerikansk
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
boliggjeld.
Slike finansinstrumenter gjorde det mulig for investorer kloden rundt å satse
et problemsine
i Norge.
var en smule boligmarkedet.
overraskende siden
Jens Stoltenberg
på Arbeiderpartiets
pengene
på (Dette
det amerikanske
Dermed
fikk amerikanske
boligkjøpere
landsmøte
i
2000
hadde
uttalt
–
i
forlengelsen
av
Nordlis
utspill
om
de
fattige
barna
tilgang på enda lettere finansiering, noe som drev prisene ytterligere opp– at
og som økte
arbeiderbevegelsen
hadde
brukt det 20. århundre
”til å avskaffe
den åpne
fattigdommen”,
og
etterspørselen
etter
boliggjeldbaserte
verdipapirer.
Samtidig
forsikret
eiendomsmeglere,
at
man
nå
måtte
”gå
sammen
om
å
avskaffe
den
skjulte”.)
Regjeringen
Bondevik
II
sa
at
den
banker, reguleringsinstanser og politikere om at et boligkrakk ikke var et mulig scenario. De
skulle
”bekjempe
fattigdomsproblemene
i Norge”,
mens
regjeringen
gikkstemplet
lenger som
få
stemmene
som
stilte kritiske spørsmål
eller
advarte
mot Stoltenberg
utviklingen IIble
ifestbremser
sin tiltredelseserklæring:
”Det
skal
ikke
være
fattigdom
i
verdens
rikeste
land.
Regjeringen
vil
så lenge kredittkalaset pågikk.
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen
har lovetpå
å avskaffe.
Kort sagt: Hva
er ikke
fattigdom?
Et
godt eksempel
kritiske økonomer
som
ble tatt alvorlig er den tidligere nevnte
Raghuram Rajan. I 2005 deltok han på den årlige konferansen til den amerikanske
Å definere ”fattigdom”
sentralbanken
i Jackson Hole, Wyoming. Temaet for konferansen var en hyllest til
Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
du definerer ”fattig”. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
10
bare
definerer
fattigdom
tilstrekkelig
eller vidt.
vilthe
ta World
til orde
for noen
av disse
Raghuram
G. Rajan
(2010), Fault
Lines: Howsnevert
Hidden Fractures
StillIngen
Threaten
Economy,
Princeton
University Press
1
5
Civita-notat
nr.7 /på
2008
avtroppende sentralbanksjef Greenspan. Han hadde bred støtte for sitt syn
det
amerikanske finansmarkedet—at det var blitt mer stabilt og mindre risikofylt som følge av
finansiell innovasjon, spesielt i forhold til bolig- og forbrukerkreditt. Rajan, derimot,
presenterte an analyse som pekte på flere faremomenter, men ble møtt med skepsis og
motvilje, blant annet fra visesentralbanksjef Donald Kohn, som mislikte at noen kunne stille
spørsmålstegn ved den såkalte Greenspan-doktrinen.11
HVA
ERfinansielle
FATTIGDOM?
Andre økonomer som advarte
mot de
ubalansene som bygget seg opp gjennom
2000-tallet var William White, sjefsøkonom ved Banken for internasjonale betalingsoppgjør
12 Felles om
Artikkel
i FNs
konvensjon
sosiale
rettigheter
(BIS)
og11flere
avinternasjonale
hans kolleger.
for økonomiske,
disse kritikerne
varogenkulturelle
vektlegging
av hvordan
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en
tilfredsstillende
levestandard
for
seg
selv
og
sin
sentralbanken gjennom lave renter og asymmetrisk pengepolitikk bidro tilfamilie,
å fyre opp
herunder tilfredsstillende
mat, så
klær
og bolig,
samt
til fortløpende
få sinoglevemåte
forbedret”.1
finansmarkedene.
Samtidig
man
en rask
oppbygging
av ågjeld
reguleringsinstanser
ute
Detstand
er bred
over heleden
det politiske
spektrum
om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
av
til enighet
å diagnostisere
finansielle
utviklingen.
stor betydning. Derimot er uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handler
om den
nasjonale eller
den globale fattigdommen.
Formålet med dette notatet
er ikke å vurdere har
Den
amerikanske
sentralbanken
og andre reguleringsinstanser
for finansnæringen
virkningen avvært
ulike ute
tiltakav
motstand
fattigdom,
bare å diskutere
hva som
vanligvis menesog
med
konsekvent
til å men
identifisere
ubalansene
i finanssektoren
resten av
økonomien.
For eksempel
uttalte nåværende
sentralbanksjef
Ben Bernanke, etter
at han ble
begrepet ”fattigdom”.
Jeg konkluderer
med at de mest
brukte fattigdomsdefinisjonene
er lite
utnevnt
som medlem
av sentralbankstyret
i 2002,
at fattigdomsproblemet
det amerikanske bankvesenet
var ved
hensiktsmessige,
og at det
er grunn til å tro at det
globale
er større og at
god
helse fattigdomsproblemet
og var godt regulert,
noe enn
hanhva
mente
ville virke
som ekstra beskyttelse mot
det norske
er mindre
som vanligvis
hevdes.
eventuelle framtidige økonomiske problemer.13 Han benektet også gjentatte ganger
forekomsten
av en
amerikansk
boligboble. Etter at boligkrisen var et faktum, var han sikker
Fattigdom som
politisk
problem
14
på
at utviklingen
i boligsektoren
ville gang
få konsekvenser
for finanssektoren.
I 1979
uttalte Odvar
Nordli at man ikke
for første
i Norges historie
kunne si at fattigdom og sosial
nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
Bernankes
på “styrken
den amerikanske atfinanssektoren”
opprettholdt til
barn i Norge,klokkertro
og i 2007 uttalte
han i entilfjernsynsdokumentar
det var en skam ble
at regjeringen
tross
for
stadig
flere
alarmerende
signaler
fra
boligmarkedet
og
markedet
for
boliggjeld. Så
Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
sent
som
høsten
2007,
mens
den
første
fasen
av
finanskrisen
var
godt
på
vei
og med
en
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet
trodde
boligkrise
som
ble
stadig
verre,
holdt
han
fast
ved
at
finanssystemet
var
robust,
at
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens
15
bankvesenet
var
ved
god
helse,
og
at
bankene
hadde
tilstrekkelig
med
kapital.
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
neppe hevde at det har funnet sted en dramatisk forverring av situasjonen for de dårligst stilte i det
Det
ersamfunnet.
den samme
som
de siste
par levekårsundersøkelsene
årene har tatt til orde
forårene
å øke
norske
Tvert Bernanke
imot tilsier de
omfattende
norske
i disse
reguleringsmyndigheten
til
sentralbanken
for
å
forhindre
framtidige
finanskriser.
I
det
hele
at praktisk talt alle – også de dårligst stilte – har fått en betydelig bedre materiell levestandard i tatt
er
store deler
finansnæringen,
som
vært
til behandling i har
den
perioden.
Hvis viav
serreformforslaget
på inntekt isolert,for
er det
heller ingen grunn
til åhar
tro at
fattigdomsproblemet
amerikanske
Kongressen
2gjennom første halvdel av 2010, basert på ideen om mer
forverret seg de siste tiårene.
regulering samtidig som regulerende myndigheter gis et vidt handlingsrom til å tolke og
håndheve
regelverket. Dette til tross for at reguleringsinstansene, inkludert sentralbanken,
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
ikke var i stand til å ta i bruk gjeldende reguleringer for å forhindre oppbyggingen av
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
økonomiske ubalanser på 2000-tallet, simpelthen fordi de ikke var i stand til å se dem.
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
Med andre ord: Et hovedproblem er at virkningsfull regulering forutsetter at sentralmakten
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
sitter inne med den nødvendige kunnskapen om hvordan det komplekse finanssystemet
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
fungerer og er i stand til å svare på endringer i systemet som kan utgjøre en risiko. Et annet
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
vedvarende
problem ved reguleringer er at de som blir regulert ofte tar kontroll over dem
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
et problem i Norge. (Dette var en smule overraskende siden Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets
landsmøte i 2000 hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
11 Simon Johnson og James Kwak (2010), 13 Bankers: The Wall Street Takeover and the next Financial Meltdown, Pantheon
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
12
i sin
”Det
skal
væretenkt
fattigdom
i verdens rikeste
land. Regjeringen
vil i
Banktiltredelseserklæring:
for International Settlements
(BIS)
varikke
opprinnelig
som en sentralbankenes
sentralbank
da den ble opprettet
mellomkrigstiden.
fungererplan
i dagfor
somået
viktig rådgivningsorgan
sentralbanker
samt produserer
jevnlige
legge fram en Den
helhetlig
avskaffe
fattigdom i for
Norge.”
Spørsmålet
er akkurat
hvaøkonomiske
det er
analyser, ikke minst av globale finansmarkeder.
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
13
Ben S. Bernanke (2002), ”Deflation: Making Sure ‘It’ Doesn’t Happen Here,” tale til National Economists Club, Washington,
D.C., 21. november
Å definere ”fattigdom”
14
Washington Post (2005), ”Bernanke: There’s No Housing Bubble to Go Bust,” 27. oktober; Ben Bernanke på CNBC, juli 2005,
Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
http://www.youtube.com/watch?v=HQ79Pt2GNJo
duBen
definerer
”fattig”. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
S. Bernanke (2007), “The Recent Financial Turmoil and its Economic and Policy Consequences,” tale for Economic Club
bare
fattigdom tilstrekkelig snevert eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
of
Newdefinerer
York, 15. oktober
15
1
6
Civita-notat
nr.7 / 2008
som er satt til å regulere dem. Dette fenomenet refereres gjerne til som ”kapring”
av
reguleringsinstansene.16
Et viktig poeng i forhold til en debatt om kapitalisme og dagens finansielle system er at
finansnæringen i høyeste grad er, og har vært, regulert. I USA finner man tusenvis av sider
med detaljerte reguleringer, og det er titalls reguleringsinstanser som er satt til å våke over
næringen.17 Likevel var ingen i stand til å oppdage ubalansene i systemet.
HVA ER FATTIGDOM?
Et annet poeng er at en rekke statlige inngrep i kredittmarkedene og mer eller mindre
Artikkel 11 igarantier
FNs internasjonale
konvensjon om har
økonomiske,
sosiale
kulturelle
rettigheter
forventede
overfor finanssektoren
skapt ulike
settog
med
incentiver
og uheldige
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en
tilfredsstillende
levestandard
for
seg
selv
og
sin
familie,
former for adferd. Inngrepene er for mange til å beskrive og analysere i detalj
her.18 Noen
herunder tilfredsstillende
og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret”.1
hovedgrep
bør imidlertidmat,
kortklær
kommenteres.
Det er bred enighet over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
stor betydning.
er uenigheten
stor om hvordan
dette best
bør skje, enten
det handlermellom
For
å skjønneDerimot
dynamikken
i finanssektoren
må man
se nærmere
på samspillet
om den nasjonale
globale
fattigdommen.
Formålet
med dette notatetSentralbanken
er ikke å vurdere
sentralbanken
ogeller
de den
private
bankene
(og andre
finansselskaper).
griper
virkningen
tiltak mot fattigdom,
men bare
diskutere hva
som vanligvis
med kjøp av
jevnlig
innavi ulike
finansmarkedet
for å sette
de åkortsiktige
rentene.
Dette menes
skjer ved
verdipapirer
(som regel
fra at
bankene
å trykke
nye penger, noeersom
begrepet ”fattigdom”.
Jeg statspapirer)
konkluderer med
de mestved
brukte
fattigdomsdefinisjonene
lite i sin tur
øker
bankenes reserver
oggrunn
drar tilned
i pengemarkedet.
Dette forventes
i sin
hensiktsmessige,
og at det er
å trorenten
at det globale
fattigdomsproblemet
er større og
at tur å
påvirke
defattigdomsproblemet
makroøkonomiskeer målene
sentralbanken
styrer
etter: priser, produksjon og
det norske
mindre enn
hva som vanligvis
hevdes.
sysselsetting (gjerne formalisert som en avveining mellom inflasjon og økonomisk vekst).
Fattigdom som politisk problem
Disse
inngrepene
påvirker
imidlertid
mer i enn
bare
disse
økonomiske
indikatorene.
I 1979 uttalte
Odvar Nordli
at man
for første gang
Norges
historie
kunne
si at fattigdom
og sosial
Inngrepene
har i stor
betydning
for han
såkalte
formuespriser
(også mot
kalt situasjonen
aktivapriser),
det vil si
nød var utryddet
Norge.
I 2000 rettet
derimot
oppmerksomheten
for fattige
priser
på verdipapirer
og eiendom.
rentene er lave at
stiger
formuesprisene.
Dette bidrar i
barn i Norge,
og i 2007 uttalte
han i enNår
fjernsynsdokumentar
det var
en skam at regjeringen
sin
tur til atII gjorde
husholdninger
mer velstående
(formuen Nordlis
øker), uttalelser
hvilket oppfordrer
Stoltenberg
så lite for åblir
bekjempe
fattigdomsproblemet.
er antageligtil økt
19 Samtidig gir lave renter incentiver til redusert sparing.
konsum.
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens
Når
sentralbanken
i tillegger gir
garantier
om
at den
aldri tre
vil tiårene?
stoppe Man
en opptur
i
oppfatningen
tre tiår senere
deninvestorer
stikk motsatte.
Hva har
skjedd
på disse
kan
formuesprisene,
men
vil
gjøre
alt
for
å
hindre
at
formuesprisene
faller
for
mye,
skaper
det
et
neppe hevde at det har funnet sted en dramatisk forverring av situasjonen for de dårligst stilte i det
sett
med
svært uheldige
Det oppfordrer
til økt risikotagning. Det
presser
norske
samfunnet.
Tvert imotincentiver.
tilsier de omfattende
norske levekårsundersøkelsene
i disse
årenened
risikopremier
ved
långivning.
Og
det
forsterker
dermed
prisstigningen
på
formuesobjekter.
at praktisk talt alle – også de dårligst stilte – har fått en betydelig bedre materiell levestandard i Alt
dette
kjennetegnet
i USAer
i årene
framingen
mot grunn
finanskrisen.
perioden.
Hvis vi serutviklingen
på inntekt isolert,
det heller
til å tro at fattigdomsproblemet har
forverret seg de siste tiårene.2
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
et problem i Norge. (Dette var en smule overraskende siden Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets
landsmøte i 2000 hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
16 For en nærmere beskrivelse av slik kapring—eller “regulatory capture” som det kalles på engelsk—se Civitas publikasjon om
Regjeringen
har Doksheim
lovet å avskaffe.
Kort sagt: Hva er fattigdom?
public
choice: Marius
(2009), Svikt!
17
Dette er på føderalt nivå. I tillegg kommer utallige reguleringsinstanser på delstatsnivå.
Å definere ”fattigdom”
18
De som er interessert kan henvises til en tidligere Civita-publikasjon om krisens årsaker: Marius Gustavson og Villeman Vinje
SvaretFinanskrisen
på spørsmålet
om hvor
mange
fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
(2009):
– markedssvikt
eller
styringssvikt?
du
definerer ”fattig”. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
Amerikanske husholdninger har i stor grad hentet ut verdistigningen i egen bolig ved å ta ut såkalte ”home equity loans”.
bareerdefinerer
fattigdom
Dette
gjerne forbrukslån
medtilstrekkelig
pant i bolig. snevert eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
19
1
7
Civita-notat
nr.7 / 2008
Krisepakkekapitalismen
Ben Bernanke og hans kolleger i den amerikanske sentralbanken brukte lang tid på å innse
alvoret i den amerikanske boligkrisen som startet i 2006 og som så utviklet seg til en
finanskrise høsten 2007 da rentene i pengemarkedet skjøt i været som følge av den
usikkerhet som bredte seg i banksektoren. Det var først da krisen gikk inn i en ny og langt
mer dramatisk fase høsten 2008 at myndighetene gjennomførte omfattende krisetiltak.20
HVA ER FATTIGDOM?
Utviklingen ble forsøkt møtt med kraftige krisepakker fra både sentralbanken og
Artikkel 11 i FNs internasjonale
konvensjon
om økonomiske,
sosiale ogdollar
kulturelle
rettigheter
finansdepartementet.
Kongressen
vedtok
700 milliarder
i hjelpemidler
til
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en
tilfredsstillende
levestandard
for
seg
selv
og
sin
familie,
finansnæringen og 787 milliarder dollar til finanspolitiske stimuleringer av økonomien.
Til
1
herunder
tilfredsstillende
mat,
klær og bolig,
samtmindre
til fortløpende
få sin levemåte kom
forbedret”.
tross
for disse
svimlende
summene,
er dette
enn detåsentralbanken
opp med.
Til
sammen
har
volumet
Federal
Reserves
kriseprogrammer
ligget opp motbør
2.000
milliarder
Det er bred
enighet
overpå
hele
det politiske
spektrum
om at fattigdomsbekjempelse
tillegges
dollar
siden høsten
2008,
hvilket kanstor
sesom
avhvordan
figuren dette
under.
stor betydning.
Derimot
er uenigheten
best bør skje, enten det handler
om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere
Figur
1 Den
kriseprogrammer
lån
og utradisjonelle
virkningen
av amerikanske
ulike tiltak motsentralbankens
fattigdom, men bare
å diskutere hva(utestående
som vanligvis
menes
med
verdipapirer
i bankens
portefølje,
milliarder
begrepet ”fattigdom”.
Jeg
konkluderer
med at dollar)
de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite
hensiktsmessige, og at det er grunn til å tro at det globale fattigdomsproblemet er større og at
det norske fattigdomsproblemet er mindre enn hva som vanligvis hevdes.
Fattigdom som politisk problem
I 1979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
barn i Norge, og i 2007 uttalte han i en fjernsynsdokumentar at det var en skam at regjeringen
Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
neppe hevde at det har funnet sted en dramatisk forverring av situasjonen for de dårligst stilte i det
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene
at praktisk talt alle – også de dårligst stilte – har fått en betydelig bedre materiell levestandard i
perioden. Hvis vi ser på inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet har
forverret seg de siste tiårene.2
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
Kilde: Figuren er basert på tall fra Cleveland Fed “Credit Easing Policy Tools”
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
De pengepolitiske krisetiltakene har mer enn doblet den amerikanske basispengemengden,
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
noe
som skaper
fareI var
forfattigdom
rask inflasjon
i det
bankene
starter
oppsom
normal
regjeringen
Stoltenberg
bare trukket
frem øyeblikk
i forbindelse
med bistand,
og ikke
utlånsvirksomhet
dramatiske
økningen siden
av basispengemengden
kan ses i figuren
et problem i Norge.igjen.
(DetteDen
var en
smule overraskende
Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets
under.
landsmøte i 2000 hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
Å definere ”fattigdom”
Mellompå
august
2007 og september
ble detfattige
som senere
seg åavhenger
være første helt
fase av
møtt med utvidelser
Svaret
spørsmålet
om hvor2008
mange
somviste
finnes,
ogfinanskrisen
fullt av hvordan
av sentralbankens nødlån overfor finansnæringen. Dette ble finansiert ved å selge unna sikre verdipapirer. Styringsrenten ble
du
definerer
”fattig”.
Du
kan
få
antall
fattige
ned
mot
null
eller
opp
mot
100
prosent
hvis
du
også kuttet, men ble holdt på samme nivå (2 prosent) fra slutten av april fram til oktober 2008, blant annet fordi sentralbanken
bare
definerer
fattigdom tilstrekkelig snevert eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
var
bekymret
for inflasjon.
20
1
8
Civita-notat
Figur 2 Den amerikanske basispengemengden, 1960-2010 (milliarder dollar)
nr.7 / 2008
HVA ER FATTIGDOM?
Artikkel 11 i FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
fastslår ”retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie,
herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret”.1
Det er bred enighet over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
stor betydning. Derimot er uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handler
om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere
virkningen av ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
begrepet ”fattigdom”. Jeg konkluderer med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite
hensiktsmessige, og at det er grunn til å tro at det globale fattigdomsproblemet er større og at
det norske fattigdomsproblemet er mindre enn hva som vanligvis hevdes.
Fattigdom som politisk problem
I 1979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
Kilde:
St. Louis
Fed,i FRED
nød var
utryddet
Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
barn i Norge, og i 2007 uttalte han i en fjernsynsdokumentar at det var en skam at regjeringen
Slik
det gårII fram
basispengemengden
økt Nordlis
fra rundt
800 milliarder
dollar i
Stoltenberg
gjordeav
så figuren
lite for å har
bekjempe
fattigdomsproblemet.
uttalelser
er antagelig
forkant
av
krisen
til
mer
enn
2000
milliarder
dollar
som
følge
av
krisetiltakene.
Måten
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
sentralbanken
økt og
pengemengden
primært
gjennom omfattende
oppkjøp av
de fleste at det i har
det store
hele ikke fantes på
noeer
vesentlig
fattigdomsproblem
i Norge, mens
oppfatningen ved
tre tiår
senerenye
er den
stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
verdipapirer
å trykke
penger.
neppe hevde at det har funnet sted en dramatisk forverring av situasjonen for de dårligst stilte i det
For
å unngå
inflasjon
sikt,
samt
returnerenorske
til en mer
normal form for pengepolitikk,
norske
samfunnet.
Tvertpå
imot
tilsier
de å
omfattende
levekårsundersøkelsene
i disse årene må
at praktisk talt alle
– også
destore
dårligst
stilteav
– har
fått en betydelig
levestandard
sentralbanken
selge
unna
deler
de verdipapirer
denbedre
sittermateriell
på. Mesteparten
av idisse
perioden.
Hvis
vi
ser
på
inntekt
isolert,
er
det
heller
ingen
grunn
til
å
tro
at
fattigdomsproblemet
verdipapirene er boliggjeldsobligasjoner
garantert av boligfinansinstitusjonene Fannie har
Mae
forverret seg de siste
tiårene.2
21
og Freddie Mac. Figur 3 gir en oversikt over størrelsen på sentralbankens oppkjøp av ulike
verdipapirer
i løpet av krisen og hva den sitter på i dag.
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
et problem i Norge. (Dette var en smule overraskende siden Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets
landsmøte i 2000 hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
Å definere ”fattigdom”
Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
satte i verk et oppkjøpsprogram til en verdi av 1.250 milliarder dollar for såkalte mortgage-backed securities
duFed
definerer
”fattig”. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
(boliggjeldsobligasjoner) eid eller garantert av de statlige boligfinansinstitusjonene, primært Fannie Mae og Freddie Mac. I tillegg
bare sentralbanken
definerer fattigdom
tilstrekkelig
snevert
vidt.hundre
Ingenmilliarder
vil ta tildollar.
orde for noen av disse
kjøpte
gjeldspapirer
fra Fannie og
Freddie eller
verdt flere
21
1
9
Civita-notat
Figur 3 Den amerikanske sentralbankens portefølje av verdipapirer
nr.7 / 2008
HVA ER FATTIGDOM?
Artikkel 11 i FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
fastslår ”retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie,
herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret”.1
Det er bred enighet over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
stor betydning. Derimot er uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handler
om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere
virkningen av ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
begrepet ”fattigdom”. Jeg konkluderer med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite
hensiktsmessige, og at det er grunn til å tro at det globale fattigdomsproblemet er større og at
det norske fattigdomsproblemet er mindre enn hva som vanligvis hevdes.
Fattigdom som politisk problem
I 1979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
Kilde:
Figuren
er basert
på tallI fra
Cleveland
Fed derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
nød var
utryddet
i Norge.
2000
rettet han
barn i Norge, og i 2007 uttalte han i en fjernsynsdokumentar at det var en skam at regjeringen
Som
det gårII gjorde
fram av
mengden
med verdipapirer
i sentralbankens
portefølje økt
Stoltenberg
såfiguren,
lite for å har
bekjempe
fattigdomsproblemet.
Nordlis
uttalelser er antagelig
dramatisk
og mesteparten
økningen
skyldes oppkjøp
avPå
boliggjeldsobligasjoner—den
ganske representative
for bådeav
politikere
og befolkningen
for øvrig:
slutten av 1970-tallet trodde
type
gjeldsinstrumenter
som
spilte
en
sentral
rolle
i
finanskrisen.
for disse
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem Markedet
i Norge, mens
gjeldspapirene
dag nesten
og har
myndighetene
hartrei stor
gradMan
sosialisert
oppfatningen tre er
tiåri senere
er den helt
stikkforsvunnet
motsatte. Hva
skjedd på disse
tiårene?
kan
neppe hevde
at det har
funnet
sted en dramatisk
av situasjonen
de dårligst stilte
i det
tapene
tilknyttet
disse
verdipapirene,
vedforverring
å overføre
dem fraforbalansen
til private
norske
samfunnet.
Tvert
imot
tilsier
de
omfattende
norske
levekårsundersøkelsene
i
disse
årene
finansselskaper og over til balansen til sentralbanken. Det kan bli vanskelig for sentralbanken
– ogsådisse
de dårligst
stilte – har fåttnår
en betydelig
bedre materiell
åat praktisk
kvitte talt
segallemed
verdipapirene
tiden kommer
for levestandard
å strammei inn
perioden. Hvis vi ser på22inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet har
basispengemengden.
2
forverret seg de siste tiårene.
En utfordring er å finne kjøpere, siden det i dag er liten etterspørsel etter
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
boliggjeldsobligasjoner. Det kan også vise seg å være en politisk utfordring å kvitte seg med
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
disse
verdipapirene,
siden
sentralbankens
oppkjøp
opp synes
om boligmarkedet
til en markant
opptrapping
av den
politiske diskursen,
hvorhar
ulikestøttet
regjeringer
å konkurrere og
markedene
fori åboliggjeld
Både
og administrasjonen kan
med hverandre
vise hvemog
somforbrukerkreditt.
tar problematikken
mestKongressen
alvorlig. Tiltredelseserklæringene
legge
press
sentralbanken
for at den
fortsette å støtte
disse markedene,
til de fire
sistepå
regjeringene
er eksempler
på enskal
slik opptrapping.
I tiltredelseserklæringen
til samt å
regjeringen
Bondevik
I,
var
ikke
problematikken
nevnt
med
annet
enn
at
man
skulle
arbeide
for
holde renten lav.
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen
Stoltenberghar
I vardermed
fattigdomskapt
bare trukket
frem iknyttet
forbindelse
med framtidige
bistand, og ikke
som
Disse
krisetiltakene
usikkerhet
til den
amerikanske
et problem i Norge.Den
(Dette
var en smule finanspolitikken
overraskende siden
JenserStoltenberg
Arbeiderpartiets
pengepolitikken.
amerikanske
som
blitt ført på
under
krisen, fører
landsmøte
i
2000
hadde
uttalt
–
i
forlengelsen
av
Nordlis
utspill
om
de
fattige
barna
–
at
likeledes med seg store økonomiske utfordringer for amerikanske myndigheter.
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
Kombinasjonen
av store budsjettunderskudd gjennom 2000-tallet, krisepakker under den
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
sittende og den forrige regjeringen, kraftig fall i skatteinntekter som følge av den
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
realøkonomiske
krisen og
enskal
økning
statlige
ytelser,
spesieltrikeste
arbeidsledighetstrygd,
har ført
i sin tiltredelseserklæring:
”Det
ikke ivære
fattigdom
i verdens
land. Regjeringen vil
til
rekordstore
budsjettunderskudd
og
en
samlet
statsgjeld
som
synes
å
nærme
seg
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er 100
prosent
av BNP,
slik vi
kan se avKort
figuren
Regjeringen
har lovet
å avskaffe.
sagt: under.
Hva er fattigdom?
Å definere ”fattigdom”
Ved lovpå
kanspørsmålet
sentralbankenom
kun hvor
kjøpe mange
verdipapirer
som er
utstedt
eller garantert
av staten.
Siden
Fannie
Mae og Freddie Mac
Svaret
fattige
som
finnes,
avhenger
helt og
fullt
av hvordan
ble nasjonalisert i 2008, regnes de nå som statlige virksomheter. Mesteparten av oppkjøpene av boliggjeldsobligasjoner har
du
definerer
”fattig”.
Du
kan
få
antall
fattige
ned
mot
null
eller
opp
mot
100
prosent
hvis
du
derfor funnet sted gjennom disse institusjonene. I tillegg har sentralbanken kjøpt Fannie og Freddie gjeld, det vil si obligasjoner
bare definerer
fattigdom
tilstrekkelig
snevert eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
utstedt
for å finansiere
virksomheten
deres.
22
1
10
Civita-notat
Figur 4 Samlet offentlig gjeld, USA, 1966-2009 (milliarder dollar)
nr.7 / 2008
HVA ER FATTIGDOM?
Artikkel 11 i FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
fastslår ”retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie,
herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret”.1
Det er bred enighet over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
stor betydning. Derimot er uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handler
om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere
virkningen av ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
begrepet ”fattigdom”. Jeg konkluderer med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite
hensiktsmessige, og at det er grunn til å tro at det globale fattigdomsproblemet er større og at
det norske fattigdomsproblemet er mindre enn hva som vanligvis hevdes.
Fattigdom som politisk problem
I 1979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
barn i Norge, og i 2007 uttalte han i en fjernsynsdokumentar at det var en skam at regjeringen
Som det går fram av figuren, nærmer samlet offentlig gjeld seg 13.000 milliarder dollar,
Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
hvilket
ikke er langtfor under
USAs og
bruttonasjonalprodukt.
I følge
rapport fra
det
ganske representative
både politikere
befolkningen for øvrig: På
slutten en
av 1970-tallet
trodde
amerikanske
Finansdepartementet
til
Kongressen
vil
den
amerikanske
statsgjelden
være
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens
13.600
milliarder
2010 er
forden
så stikk
å stige
til 19.600
i 2015.
følgekan
disse
oppfatningen
tre tiåri senere
motsatte.
Hva harmilliarder
skjedd på dollar
disse tre
tiårene?I Man
neppe hevde atvil
detden
harsamlede
funnet sted
en dramatisk
forverring
av BNP
situasjonen
for 93
de prosent
dårligst stilte
i det
beregningene
statsgjelden
som
andel av
stige fra
i år til
102
norske samfunnet.
prosent
i 2015.23 Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene
at praktisk talt alle – også de dårligst stilte – har fått en betydelig bedre materiell levestandard i
perioden.
Hvis vi ser
på inntekt
er det heller
ingen
grunn
å tro at
fattigdomsproblemet
Det
er riktignok
ulike
mål påisolert,
statsgjelden
som
andel
av tilBNP.
Tallene
over viser tilhar
den
2
forverret
seg
de
siste
tiårene.
samlede statsgjelden, hvilket også innebærer forpliktelser til det amerikanske
Kilde: St. Louis Fed, FRED
trygdesystemet. Nettogjelden er beregnet til å ligge på 73 prosent av BNP i 2015.
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
tidligere
ikkebudsjettunderskuddene
ville blitt betraktet som ”fattigslige”,
betraktet
det. Det har
ført andre
De
årlige
de siste blir
parnåårene
harnettopp
vært som
de største
siden
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
verdenskrig og statsgjelden som andel av BNP har ikke ligget på et så høyt nivå siden årene
med hverandre i 24
å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
rett
etter krigen. På toppen av dette har man store udekkede framtidige forpliktelser når det
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
gjelder
helseog pensjonsutbetalinger.
regjeringen
Bondevik
I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
Foreløpig
amerikanske
myndigheter
i stand
å finansiere
store og
underskuddene
regjeringenhar
Stoltenberg
I var fattigdom
bare vært
trukket
frem i til
forbindelse
medde
bistand,
ikke som
nærmest
smertefritt,
fordi
den
store
usikkerheten
i
verdensøkonomien
fører
til at penger
et problem i Norge. (Dette var en smule overraskende siden Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets
strømmer
inn
i
amerikanske
statspapirer.
Dermed
kan
myndighetene
landsmøte i 2000 hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at finansiere
arbeiderbevegelsen haddetilbrukt
det 20.
å avskaffe
fattigdommen”,
og denne
budsjettunderskuddene
svært
laveårhundre
renter. ”til
Men
på et den
elleråpne
annet
tidspunkt vil
at man nå måtte
”gå sammen
om å avskaffe
den skjulte”.)
Bondevik
den
situasjonen
endre
seg. Svekkede
statsfinanser
vil Regjeringen
medføre en
økningII sa
avatrentene
på
skulle
”bekjempe
fattigdomsproblemene
i
Norge”,
mens
regjeringen
Stoltenberg
II
gikk
lenger
statspapirene. En større del av statsbudsjettet vil dermed gå med til å betjene gjeld, noe som
i sin
tiltredelseserklæring:
skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
vil
svekke
statsfinansene”Det
ytterligere.
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen
har statsfinansene
lovet å avskaffe. Kort
fattigdom?
Dette
kan dra
inn isagt:
en Hva
ond er
sirkel
av stadig høyere renter og stadig mer
svekkede statsfinanser. I sin tur vil det svekke resten av økonomien, fordi høye renter og
Å definere ”fattigdom”
Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
(2010),
“U.S. debt
rise to
by 2015”,
8. juninull eller opp mot 100 prosent hvis du
duReuters
definerer
”fattig”.
Dutokan
få$19.6
antalltrillion
fattige
ned mot
24
bare
tilstrekkelig
snevert
eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
CBOdefinerer
(2010), “Thefattigdom
Long-term Budget
Outlook”,
http://www.cbo.gov/ftpdocs/115xx/doc11579/SummaryforWeb_LTBO.pdf
23
1
11
Civita-notat
nr.7 /fører
2008til
store statlige låneopptak vil fortrenge private investeringer. Lavere økonomisk vekst
lavere skatteinntekter for staten, noe som i sin tur vil svekke statsfinansene ytterligere. Et
slikt scenario, hvis det skulle oppstå, kan føre til en ”gresk” krise også i USA.
Det internasjonale pengefondet (IMF) råder USA til å stramme inn statsfinansene raskere
enn planlagt. IMF vektlegger at den økonomiske krisen har påført stor, langsiktig skade på
den amerikanske økonomien,
noe som
at veksten i årene framover vil være svakere
HVA
ERtilsier
FATTIGDOM?
enn det man så før krisen. Denne vurderingen strider i mot de amerikanske myndighetens tro
25
på
en sterk
av økonomien.
Artikkel
11 i gjenreisning
FNs internasjonale
konvensjon
om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
fastslår ”retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie,
1
Svakere
vekst fører tilmat,
lavere
skatteinntekter,
noe somå vil
legge
ytterligere
press
på
herunder tilfredsstillende
klær og
bolig, samt til fortløpende
få sin
levemåte
forbedret”.
Det er bred enighet
over hele detsvekkelse
politiske spektrum
om at fattigdomsbekjempelse
bør tillegges
statsfinansene.
Statsfinansiell
legger samtidig
press på sentralbanken
til å holde
stor betydning.
Derimot
uenigheten stor om hvordan
best bør
skje, enten det
handler
rentene
lave og
hjelpeerfinansdepartementet
med ådette
finansiere
lånebehovet.
Det
vil være en
om den nasjonale
eller
den globale
med
detteog
notatet
er ikke åDet
vurdere
oppskrift
på kraftig
inflasjon
og enfattigdommen.
svekkelse avFormålet
dollarens
verdi
omdømme.
kan bety
virkningen av ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
slutten på dollaren som global valuta.
begrepet ”fattigdom”. Jeg konkluderer med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite
hensiktsmessige,
at det er grunnmyndigheter
til å tro at det globale
fattigdomsproblemet
at disse
Foreløpig
synesogamerikanske
og kongresspolitikere
ikkeer større
å ha og
tatt
det norske fattigdomsproblemet er mindre enn hva som vanligvis hevdes.
økonomiske realitetene innover seg. Kanskje de regner med at sentralbanken alltids vil være
der
for å redde
dem,
slik den
er forventet å redde finanssektoren. Men en slik redning vil føre
Fattigdom
som
politisk
problem
til
ustabilitet
og
nye
kriser.
I 1979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
Et
annet
overhengende
problem
de amerikanske ”kriseløsningene”
de i liten grad
barn
i Norge,
og i 2007 uttalte
han i med
en fjernsynsdokumentar
at det var en skamer
at at
regjeringen
tar
inn overII seg
desåunderliggende
problemene
i den amerikanske
økonomien.
For kraftig
Stoltenberg
gjorde
lite for å bekjempe
fattigdomsproblemet.
Nordlis uttalelser
er antagelig
gjeldsoppbygning
i
årene
forut
for
krisen
søkes
løst
med
enda
mer
gjeld
i
kjølvannet
av
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
de flesteFor
at det
i det
store og hele
fantes
noe på
vesentlig
fattigdomsproblem
mens
krisen.
høyt
konsum—i
storikke
grad
basert
at husholdninger
tok uti Norge,
verdistigningen
på
oppfatningen
tre tiår
er den
motsatte. Hva
harved
skjedd
på disse tre
tiårene?
kan for
egen
bolig i form
avsenere
lån med
pantstikk
i bolig—søkes
løst
å stimulere
til enda
merMan
forbruk
hevde atetterspørsel”
det har funneti økonomien.
sted en dramatisk forverring av situasjonen for de dårligst stilte i det
åneppe
øke ”samlet
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene
at praktisk talt alle og
– også
de dårligstav
stilte
– har fått en
betydelig bedre
materiell
i
Feilinvesteringer
feilplassering
arbeidskraft
i oppblåste
sektorer
underlevestandard
den økonomiske
perioden.
Hvis
vi
ser
på
inntekt
isolert,
er
det
heller
ingen
grunn
til
å
tro
at
fattigdomsproblemet
har
boblen, vil med nødvendighet
føre med seg smertefulle omstillingsprosesser i årene
forverret seg de siste tiårene.2
framover, etter som arbeid og kapital må overflyttes til andre sektorer. Finanspolitiske
stimuleringspakker
bidrar ikke til denne omstillingen og kan i mange tilfeller forhindre eller
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
forsinke
prosessen.
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
Myndighetene
ta hvem
inn over
at økonomienmest
er inne
i enTiltredelseserklæringene
alvorlig strukturkrise. Det vil
med hverandre imå
å vise
somseg
tar problematikken
alvorlig.
kunne
lang
tid før økonomien
segopptrapping.
inn igjen, I tiltredelseserklæringen
og arbeidsledighetentil vil mest
til de firetasiste
regjeringene
er eksemplerhenter
på en slik
sannsynlig
forbli høyI,i var
årene
Kortsiktige
løsninger
typen
myndighetene
regjeringen Bondevik
ikkeframover.
problematikken
nevnt med
annet av
ennden
at man
skulle
arbeide for har
”en
mer
rettferdig
fordeling
mellom
fattig
og
rik
i
verdenssamfunnet”.
I
tiltredelseserklæringen
til løse
tydd til tidligere—økning av budsjettunderskudd og pengepolitisk ekspansjon—vil ikke
regjeringen
Stoltenberg
I
var
fattigdom
bare
trukket
frem
i
forbindelse
med
bistand,
og
ikke
som
disse utfordringene.
et problem i Norge. (Dette var en smule overraskende siden Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets
landsmøte i 2000 hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
at man nå måtte
”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
Statsdirigert
turbokapitalisme
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
i sin tiltredelseserklæring:
”Det skal
ikke være fattigdom
i verdens
rikeste land.
Regjeringen
vil
Som
svar på den globale
økonomiske
krisen, satte
kinesiske
myndigheter
i gang
et
legge fram eninvesteringsprogram;
helhetlig plan for å avskaffe
fattigdom
Spørsmålet
er akkurat
hva det
er en
omfattende
nesten
600 i Norge.”
milliarder
dollar skulle
brukes
over
26
Regjeringen har lovet
Kort sagt:
Hva er fattigdom?
toårsperiode
for åå avskaffe.
stimulere
økonomien.
Resultatet er en av de største
investeringsboomene i verdenshistorien: Broer, veier og hele nye byer har skutt opp i
Å definere ”fattigdom”
Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
Times
(2010), Du
“IMFkan
tells få
U.S.
to tighten
fiscalned
policy”,
juni eller opp mot 100 prosent hvis du
duFinancial
definerer
”fattig”.
antall
fattige
mot29.null
26
bare
definerer
tilstrekkelig
snevertcreated
eller vidt.
Ingen projects
vil ta tilthat
orde
av disse
Washington
Postfattigdom
(2010), “China's
stimulus spending
infrastructure
mayfor
notnoen
be needed”,
18. juni
25
1
12
Civita-notat
nr.7 / 2008
rekordfart. Det samme har over 100 flyplasser og mil på mil med jernbaneskinner.
Investeringer i infrastruktur har nådd svimlende 15 prosent av bruttonasjonalprodukt.
Mesteparten av pengene til å finansiere disse prosjektene kom fra statsstyrte banker som
har gitt lån til lokale kinesiske myndigheter. Stimuleringspakken har dermed ført til rask
kredittvekst. Denne gigantiske stimuleringen av økonomien har på kort sikt bidratt til å løfte
Kinas økonomi ut av lavkonjunkturen, men til hvilken pris?
HVA ER FATTIGDOM?
Kinesiske myndigheter frykter nå et krakk og har satt i gang tiltak for gradvis å slippe luften ut
Artikkel
11 i FNs internasjonale
konvensjon
økonomiske,
sosiale ogi kulturelle
av
kredittballongen.
Det er vanskelig
å siomom
dette vil resultere
et smell rettigheter
eller en gradvis
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en
tilfredsstillende
levestandard
for
seg
sin familie,
nedkjøling av økonomien og finanssektoren. Begge deler kan føre selv
til atogverdensøkonomien
herunder opp,
tilfredsstillende
mat, klærkrakk
og bolig,
samttiltil en
fortløpende
å fådramatisk
sin levemåte
forbedret”.
bremser
men et kinesisk
vil føre
langt mer
global
nedtur1 og vil
Det er bred
enighet
over hele det
politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
skape
panikk
i internasjonale
finansmarkeder.
stor betydning. Derimot er uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handler
om den
nasjonale
eller den
fattigdommen.
Formålet
med dette notatet er ikke
vurdere
Det
er stor
uenighet
blantglobale
økonomer,
investorer
og mediekommentatorer
omå hvor
ustabil
virkningen av ulike tiltak
men bare å diskutere
menes
meder mest
investeringsboblen
er mot
og fattigdom,
hvilke konsekvenser
den hva
kansom
få. vanligvis
Blant de
som
pessimistiske
er JimJeg
Chanos,
en hedgefondbestyrer
somfattigdomsdefinisjonene
var i stand til å forutseerkollapsen
til
begrepet ”fattigdom”.
konkluderer
med at de mest brukte
lite
storselskapet
Enron.
mener
har skapt en er
historisk
boble.
hensiktsmessige,
og atHan
det er
grunnde
til kinesiske
å tro at detmyndighetene
globale fattigdomsproblemet
større og
at
det norske fattigdomsproblemet er mindre enn hva som vanligvis hevdes.
Med investeringer som andel av BNP opp mot 50 prosent, er den kinesiske
investeringsboblen
i høyeste
grad historisk. Mer grunnleggende, er den bærekraftig? Det er
Fattigdom som politisk
problem
mange
tegn på
at investeringene
er gang
det. For
eksempel
har
tomteprisene
mange
steder i
I 1979 uttalte
Odvar
Nordli at man forikke
første
i Norges
historie
kunne
si at fattigdom
og sosial
Kina
øktutryddet
med over
200 prosent
i løpet
ett år.27
nød var
i Norge.
I 2000 rettet
hanavderimot
oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
barn i Norge, og i 2007 uttalte han i en fjernsynsdokumentar at det var en skam at regjeringen
Investeringer
i eiendom
har
med overfattigdomsproblemet.
35 prosent på ett år,
og byggevirksomheten
har økt
Stoltenberg II gjorde
så lite
forøkt
å bekjempe
Nordlis
uttalelser er antagelig
med
mer
enn
65
prosent.
Boligprisene
har
også
steget
i
raskt
tempo.
Den
nasjonale
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
eiendomsprisindeksen
medikke
nærmere
12 vesentlig
prosent fra
mars 2009 til mars
2010.
I enkelte
de fleste at det i det storesteg
og hele
fantes noe
fattigdomsproblem
i Norge,
mens
28
byer,
spesielt
i
sør,
har
boligprisene
steget
mellom
20
og
60
prosent
i
samme
periode.
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan Et
annet
harsted
myndighetenes
investeringsprogram
resultert
i konstruksjonen
neppe tegn:
hevdeFlere
at det steder
har funnet
en dramatisk forverring
av situasjonen
for de dårligst
stilte i det
av
hele
byer
som
ligger
brakk.
Et
eksempel
er
Chenggong,
der
gatene
er
helt
tomme
norske samfunnet.
Tvert
imot
tilsier
de
omfattende
norske
levekårsundersøkelsene
i
disse
årene for
29
mennesker.
at praktisk talt alle – også de dårligst stilte – har fått en betydelig bedre materiell levestandard i
perioden. Hvis vi ser på inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet har
Kinesiske
myndigheter
har 2gjentatte ganger uttrykt bekymring over utviklingen. På den ene
forverret seg
de siste tiårene.
siden vil de forsøke å kjøle ned overopphetingen av boligmarkedet. Samtidig føres en politikk
for
å øke boligeierskapsraten, men dette blir stadig vanskeligere etter som boligprisene
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
stiger. Myndighetene har med andre ord skapt et dilemma, ikke ulikt det man hadde i USA i
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
forkant av bolig- og finanskrisen.
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
Det er også paralleller til tidligere østasiatiske bobler. I følge en analyse utført av Financial
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
Times, er Kinas investeringsnivå som andel av BNP det samme som i Thailand rett før Asiaregjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
krisen. Utviklingen minner også om den som fant sted i Japan under eiendomsboblen der. 30
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
Mot
slutten av 2009 publiserte hedgefondet Pivot Capital Management en rapport som
et problem
i Norge.
(Dette varkinesisk
en smulekrakk.
overraskende
siden
Jens Stoltenberg
påomfattende
Arbeiderpartiets
31 Denne
advarer
mot
et kommende
rapporten
utløste en
debatt
landsmøte
i
2000
hadde
uttalt
–
i
forlengelsen
av
Nordlis
utspill
om
de
fattige
barna
– at Tidsskriftet
blant økonomer og finansanalytikere om bærekraften i den kinesiske utviklingen.
arbeiderbevegelsen
hadde
brukt detvar
20.overdrevet,
århundre ”tilmen
å avskaffe
åpne fattigdommen”,
The
Economist mente
rapporten
at det den
er mange
faremomenterogved den
at
man
nå
måtte
”gå
sammen
om
å
avskaffe
den
skjulte”.)
Regjeringen
Bondevik
II sa at den
32
kinesiske utviklingen.
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
27 FT.com (2010), “China’s metropoli bubble fear,” Alphaville, http://ftalphaville.ft.com/blog/2010/02/08/144246/chinas-metropolilegge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
bubble-fear/
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
28
Wall Street Journal (2010), “China Urban Property Prices Rise”, 15. april
29
Times (2010), “China: No One Home”, 21. februar
ÅFinancial
definere
”fattigdom”
30
ibid. på spørsmålet om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
Svaret
Capital Management
“China’s
Boom:
Great
Leap
intomot
the Unknown”
duPivot
definerer
”fattig”. Du(2009),
kan få
antallInvestment
fattige ned
motthenull
eller
opp
100 prosent hvis du
32
bare
definerer
fattigdom
tilstrekkelig
snevert
Economist
(2010),
“Not just another
fake”, 14.
januar eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
31
1
13
Civita-notat
Den mest framtredende indikatoren på den kinesiske boblen er imidlertid nr.7
den/ 2008
raske
kredittveksten. Dette er en av de sikreste indikatorene på at en økonomi beveger seg inn i et
ikke-bærekraftig spor, fordi kredittvekst innebærer oppbygging av gjeld. Bankenes
utlånsvolum økte med over 30 prosent i fjor og forventes å øke med rundt 18 prosent i år.33
Denne kredittveksten var en del av myndighetenes stimuleringsprogram da den globale
nedgangskonjunkturen slo inn over den kinesiske økonomien. Men dette var en svært
kortsiktig strategi, som har HVA
dratt økonomien
rett fra lavkonjunktur og inn i overoppheting.
ER FATTIGDOM?
Innstrammingene som nå finner sted, ser ut til å kjøle ned økonomien på nytt.
Et
annet11problem
for den kinesiske
økonomien
er densosiale
ikke-bærekraftige
vekststrategien
Artikkel
i FNs internasjonale
konvensjon
om økonomiske,
og kulturelle rettigheter
basert
valutamanipulasjon
tvungen sparing.
Gjennomfor
å seg
holde
fastslårpå
”retten
for enhver til å ha og
en tilfredsstillende
levestandard
selvvalutakursen
og sin familie,lav, noe
som
oppnås
ved stadige
intervensjoner
valutamarkedet,
myndigheter
herunder
tilfredsstillende
mat,
klær og bolig,i samt
til fortløpendehar
å fåkinesiske
sin levemåte
forbedret”.1bygget
opp
store
mengder
valutareserver
i
dollar
samtidig
som
eksporten
har
blitt
stimulert og
Det er bred enighet over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
importen
har
blitt
dempet.
Dermed
har
Kina
oppnådd
store
overskudd
på
handelsbalansen
stor betydning. Derimot er uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handler
vis-à-vis
USA og eller
plassert
dollaroverskuddene
amerikanske
verdipapirer,
enåverdi
av mer
om den nasjonale
den globale
fattigdommen. iFormålet
med dette
notatet ertilikke
vurdere
enn
2.000
milliarder
dollar.
Til
sammenligning
er
Kinas
BNP
i
underkant
av
5.000
milliarder
virkningen av ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
34
dollar.
begrepet ”fattigdom”. Jeg konkluderer med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite
hensiktsmessige,
og at det
er grunn tilnylig
å tro en
at det
globale fattigdomsproblemet
større
og at
Kinesiske
myndigheter
annonserte
omlegging
av valutapolitikken.erFra
å opprettholde
det
norske
fattigdomsproblemet
er
mindre
enn
hva
som
vanligvis
hevdes.
en fast kurs vis-à-vis dollar, vil den kinesiske pengeenheten renminbi nå være underlagt det
sentralbanken kaller et ”styrt, flytende valutakursregime”. Med dette menes at valutakursen
Fattigdom som
problem
sannsynligvis
vil politisk
oppjusteres.
Dette vil kunne bedre ubalansen mellom Kina og USA, men
Isentralbanken
1979 uttalte Odvar
Nordli
at
man
for første
gang i Norges
historie
kunne si atandre
fattigdom
sosial
har varslet at
denne
justeringen
vil skje
gradvis—med
ord,ogover
lang
35
nød
var
utryddet
i
Norge.
I
2000
rettet
han
derimot
oppmerksomheten
mot
situasjonen
for
fattige
tid.
barn i Norge, og i 2007 uttalte han i en fjernsynsdokumentar at det var en skam at regjeringen
Hvis
dette gjøres for fort, kan Kina risikere å oppleve det som skjedde med Japan etter at
Stoltenberg
II gjorde såble
lite presset
for å bekjempe
fattigdomsproblemet.
Nordlis på
uttalelser
er antagelig
landets
myndigheter
av USA
til å oppjustere verdien
valutaen.
Den såkalte
ganske
representative
for
både
politikere
og
befolkningen
for
øvrig:
På
slutten
av
1970-tallet
trodde
Plaza-avtalen (1985) ble fulgt av rask appresiering av den japanske yen, noe som svekket
de
fleste
at
det
i
det
store
og
hele
ikke
fantes
noe
vesentlig
fattigdomsproblem
i
Norge,
mens
den japanske eksportindustrien.
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
Japans
økonomi
innsted
moteneksport
for forverring
å møte utenlandsk
etterspørsel.
Styrkingen
neppe hevde
at detvar
hargiret
funnet
dramatisk
av situasjonen
for de dårligst
stilte i detav
valutaen
svekket
konkurranseevnen.
For
å
bøte
på
de
økonomiske
problemene,
senket
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse åreneden
japanske
renten,
som
dro
gang
en ikke-bærekraftig
boble i aksjer
at praktisk sentralbanken
talt alle – også de
dårligstnoe
stilte
– har
fåtti en
betydelig
bedre materiell levestandard
i og
eiendom.
Etter
at
denne
boblen
sprakk
gikk
landets
økonomi
inn
i
en
langvarig
stagnasjon.
perioden. Hvis vi ser på inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet har
Det
var kun
med
USAs
pengepolitiske
stimulans av verdensøkonomien på begynnelsen av
2
forverret
seg de
siste
tiårene.
2000-tallet at den japanske økonomien begynte å vise tegn til liv igjen. Men med den globale
økonomiske
medgangen
i kjølvannet
av finanskrisen,
ble innebærer.
japansk eksportindustri
nok en
Det som har endret
seg, er snarere
forståelsen
av hva fattigdom
Levekår som få år
gang
rammet.
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
til en markant
opptrapping
av denpå
politiske
diskursen,
hvor ulike kan
regjeringer
å konkurrere
Japan
er dermed
et eksempel
hvor sårbar
en økonomi
bli nårsynes
den satser
ensidig på
med hverandre
å vise hvem
sominn
tar mot
problematikken
mest alvorlig.
Tiltredelseserklæringene
eksport
og nåri sektorer
siktet
hjemmemarkedet
er preget
av rigide reguleringer og
36 Kina
liten
har tatt på
lærdom
fra problemene
som fulgte i kjølvannet
av
til de omstillingsevne.
fire siste regjeringene
er eksempler
en slik opptrapping.
I tiltredelseserklæringen
til
Japans
valutaappresiering
i 1985,
men dessverre
ikke
av enn
landets
investeringsboble
regjeringen
Bondevik I, var ikke
problematikken
nevnt med
annet
at man
skulle arbeide for som
fulgte
i årene
etter,
eller de
vedvarende
i økonomien. I tiltredelseserklæringen til
”en mer
rettferdig
fordeling
mellom
fattig ogstivhetene
rik i verdenssamfunnet”.
regjeringen
Stoltenberg
I var
fattigdomøkonomien
bare trukketåfrem
i forbindelse
medhjemmemarked
bistand, og ikke som
Det
vil ta lang
tid for den
kinesiske
bygge
opp et solid
som er i
et problem
Norge.
overraskende
siden
Jens Stoltenberg
Arbeiderpartiets
stand
til å i ta
i mot(Dette
mer var
av en
detsmule
landet
produserer.
Forbruksnivået
er ipå
dag
svært lavt. En
landsmøte i 2000
uttalt – i forlengelsen
av Nordlis
utspill om
de fattige
barnaforbruker
– at
rebalansering
av hadde
verdensøkonomien
innebærer
at kinesere
sparer
mindre,
mer og
arbeiderbevegelsen
hadde
brukt
det
20.
århundre
”til
å
avskaffe
den
åpne
fattigdommen”,
og mindre
produserer mer for hjemmemarkedet. Det motsatte må skje i USA; mer sparing,
at man nå
”gå sammen
å avskaffe
den skjulte”.)
Regjeringen
konsum
ogmåtte
investeringer
og om
en mer
balansert
handel med
utlandet.Bondevik II sa at den
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen
lovet
å avskaffe.
Kort The
sagt:
Hva er30.fattigdom?
33
James A. Dornhar
(2010),
“China
on a Tightrope”,
Diplomat,
mars
34
I følge det internasjonale pengefondet (IMF) var Kinas BNP 4.909 milliarder dollar i 2009; International Monetary Fund, World
Å definere
”fattigdom”
Economic
Outlook
Database, April 2010: Nominal GDP list of countries. Data for the year 2009.
Svaret
spørsmålet
om hvorRate
mange
fattige
som finnes,
avhenger
fullt avPeople’s
hvordan
“Furtherpå
Reform
the RMB Exchange
Regime
and Enhance
the RMB
Exchangehelt
Rate og
Flexibility”
Bank of China,
19.
2010 ”fattig”. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
dujuni,
definerer
35
bare
fattigdom
tilstrekkelig
snevert eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
Dettedefinerer
er et hovedpoeng
i Rajan
(2010).
36
1
14
Civita-notat
nr.7 / 2008
Russlands råvarebaserte økonomi
Under årets russiske økonomiske forum i St. Petersburg, ga president Medvedev løfter om å
modernisere landets økonomi, heriblant å redusere kapitalgevinstbeskatningen for å
stimulere langsiktige investeringer samt å bedre rettsvernet for næringslivet. Også han tar i
bruk finanskrisen som en anledning til å kritisere den angloamerikanske økonomiske
modellen og mener at dagens situasjon utgjør både en mulighet og en utfordring for
HVA ER FATTIGDOM?
Russland.37
Artikkel 11 i FNs
internasjonale
om økonomiske,
sosiale og bort
kulturelle
rettigheter
Presidenten
beskrev
imidlertidkonvensjon
sin reformiver
som en bevegelse
fra den
statsdirigerte
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en
tilfredsstillende
levestandard
for
seg
selv
og
sin
økonomien og over mot en økonomi drevet fram av konkurranse og private familie,
bedrifter. Han
1
herunder
mat,være
klær og
bolig, samt tilfor
fortløpende
å få sin
levemåte
forbedret”.
vektla
at tilfredsstillende
statens rolle bør
å tilrettelegge
næringslivet
framfor
å styre
det. Hvorvidt
Det er
enighet
hele deti politiske
spektrum om
at fattigdomsbekjempelse
det
er bred
noen
reell over
substans
disse uttalelsene
eller
kun tomme ord for bør
å tillegges
tiltrekke seg
stor betydning.
Derimotog
er investorer,
uenigheten vil
storkun
omtiden
hvordan
dette best bør skje, enten det handler
utenlandske
bedrifter
vise.
om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere
virkningen har
av ulike
tiltak mot
fattigdom, vist
menliten
bareinteresse
å diskutereforhva
vanligvis
menes medSnarere
Foreløpig
russiske
myndigheter
et som
genuint
fritt næringsliv.
begrepet
”fattigdom”.beveget
Jeg konkluderer
mest brukte
fattigdomsdefinisjonene
lite
har
statsmakten
seg i med
merat de
autoritær
retning.
Men hvis denerannonserte
hensiktsmessige,finner
og at det
er grunn
tro at detgrad
globale
fattigdomsproblemet
er større
og at
liberaliseringen
sted,
vil dettili åhøyeste
gagne
både den politiske
og økonomiske
det norske fattigdomsproblemet
er mindre
hva som vanligvis
hevdes.
utviklingen
ved å styrke sivilsamfunn
ogenn
et ikke-politisk
næringsliv.
En
slik utvikling
vil ogsåproblem
innebære at landet beveger seg i retning av de opprinnelige
Fattigdom
som politisk
styrkene
ved Odvar
den angloamerikanske
modellen—trekk
også
preger
nordiske
I 1979 uttalte
Nordli at man for første
gang i Norgessom
historie
kunne
si atde
fattigdom
oglandene:
sosial
respekt
for eiendomskontraktsrett,
forutsigbarhet
i forhold til mot
statsmakt
og domstoler,
nød var utryddet
i Norge.og
I 2000
rettet han derimot
oppmerksomheten
situasjonen
for fattige og
en
litei Norge,
intervenerende
stat. han i en fjernsynsdokumentar at det var en skam at regjeringen
barn
og i 2007 uttalte
Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
Men
så representative
langt er utviklingen
av en
politisert energisektor
ogslutten
en underutviklet
ganske
for bådepreget
politikere
og befolkningen
for øvrig: På
av 1970-talletrettsstat.
trodde
Den
økonomiske
og
politiske
utviklingen
i
Russland
er
svært
usikker,
og
sammen
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem henger
i Norge, tett
mens
med
oljeprisen.
følge
Chris
Weafer,
banken
UralSib,
har Russland
oppfatningen
tre Itiår
senere
er den
stikk tilknyttet
motsatte.den
Hva russiske
har skjedd
på disse
tre tiårene?
Man kan en
historisk
mulighet
til
å
reformere
og
modernisere
så
lenge
oljeprisen
befinner
seg
mellom
neppe hevde at det har funnet sted en dramatisk forverring av situasjonen for de dårligst stilte
i det60
og
90
dollar
fatet.
Blir
oljeprisen
for
høy,
fjernes
incentivene
til
reformer.
Blir
den
for
lav,
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene vil
38
den
russiske
være
mindre
at praktisk
taltøkonomien
alle – også de
dårligst
stilteattraktiv
– har fåttfor
eninvestorer.
betydelig bedre materiell levestandard i
perioden. Hvis vi ser på inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet har
Ut
fra denne
befinner
oljeprisen seg for tiden på et perfekt nivå.39 Men et slikt
2
forverret
seg deanalysen,
siste tiårene.
reformscenario kan virke for optimistisk. Russland har fremdeles langt å gå før landet kan
utvikle
moderne
næringsliv
somforståelsen
ikke er råvarebasert
og som
er fritt Levekår
for politisk
Det somethar
endret seg,
er snarere
av hva fattigdom
innebærer.
somkameraderi
få år
og
statlige
trusler.
Finanskrisen
og
den
økonomiske
utviklingen
i
kjølvannet
av
krisen
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har
ført viser
neppe
at
Russland
kvalifiserer
som
framtidsmodell.
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
Europas statsfinansielle krise
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
Da finanskrisen nådde sitt klimaks høsten 2008, var europeiske ledere raskt ute og tok
et problem i Norge. (Dette var en smule overraskende siden Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets
hendelsene til inntekt for den kontinentaleuropeiske modellen. Det viste seg imidlertid at
landsmøte i 2000 hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at
europeiske banker var dypt involvert i den type investeringer som befant seg i senter av
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
krisen—verdipapirer
basert på amerikansk boliggjeld. Tyskland hadde i likhet med Kina ført
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
store
overskudd på handelsbalansen og eksportert betydelige mengder med kapital til de
skulle ”bekjempe
fattigdomsproblemeneStorbritannia
i Norge”, mens
såkalte
underskuddslandene—USA,
ogregjeringen
Spania. Stoltenberg II gikk lenger
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
Times
(2010), “Medvedev sees opportunity for new world order”, 18. juni
ÅFinancial
definere
”fattigdom”
37
Svaret
spørsmålet
om hvor mange
fattige for
som
finnes,
avhenger
fullt
av hvordan
FT.com,på
“The
BP oil spill: opportunities
and headaches
Russia”,
Beyond
Brics, 16.helt
juni og
2010,
http://blogs.ft.com/beyondbrics/2010/06/16/the-bp-oil-spill-and-how-it-affects-russia/
du definerer ”fattig”. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
38
bare
definerer
fattigdom
tilstrekkelig
eller
vidt.
Ingen
vil2010.
ta til orde for noen av disse
Prisen
på ”brent crude”
har ligget
mellom 70 snevert
og 80 dollar
siden
midten
av mai
39
1
15
Civita-notat
nr.7
/ 2008
Disse tre landene befant seg på mange måter i samme situasjon. Alle tre hadde
levd
over
evne og finansiert forbruk og investeringer med penger fra utlandet. Alle tre opplevde en
finansboble der investeringer i bolig og annen eiendom hadde spilt en sentral rolle. Og alle
tre ble hardt rammet av krisen.
Et annet land, Hellas, hadde skapt en annen form for boble, nemlig i uvettig statlig
pengebruk, basert på kortsiktige strategier fra landets politiske ledelse for å kjøpe velgere
HVAstillinger
ER FATTIGDOM?
ved å tilby ekstravagante offentlige
som landet ikke hadde råd til. Dette ble finansiert
gjennom store låneopptak fra tyske og franske banker.
Artikkel 11 i FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
fastslår
for enhver
til å ha krisen
en tilfredsstillende
for seg selv
og sin familie, dratt til
Da
den ”retten
globale
økonomiske
satte inn, levestandard
ble de europeiske
statsfinansene
1
herunder
tilfredsstillende
mat,
klær
og
bolig,
samt
til
fortløpende
å
få
sin
levemåte
forbedret”.
bristepunktet. Fallende skatteinntekter kombinert med økte ytelser og diverse
krisepakker
for
er bred
enighet over
heletildet
spektrum om
fattigdomsbekjempelse
bør
tillegges
åDet
hjelpe
økonomien,
førte
enpolitiske
kraftig svekkelse
avatstatsfinansene.
Det som
startet
som en
stor betydning.
Derimot
er uenigheten
stor om
hvordan
detteseg
bestderfor
bør skje,
enten
finanskrise,
fulgt
av en
realøkonomisk
krise,
utviklet
raskt
til det
en handler
statsfinansiell
om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere
krise.
virkningen av ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
Først
ute”fattigdom”.
var Hellas.
Det ble tydelig
en brukte
hver internasjonal
investor—kjøpere
av
begrepet
Jeg konkluderer
med at for
de mest
fattigdomsdefinisjonene
er lite
europeiske
statspapirer—at
de greske
ikke var bærekraftige.
Resultatet
ble
hensiktsmessige,
og at det er grunn
til å trostatsfinansene
at det globale fattigdomsproblemet
er større
og at
en
kraftig fattigdomsproblemet
økning av renteneer på
statspapirene—med
andre
ord, en økning av statens
det norske
mindre
enn hva som vanligvis
hevdes.
rentekostnader ved utstedelse av gjeldspapirer.
Fattigdom som politisk problem
Den
krisenNordli
økteatfokuset
på den
statsfinansielle
også blant
andre
I 1979greske
uttalte Odvar
man for første
gang
i Norges historiebærekraften
kunne si at fattigdom
og sosial
europeiske
land.i Norge.
Det tok
ikkerettet
lang
før de
søreuropeiske mot
landene
ble stemplet
nød var utryddet
I 2000
hantidderimot
oppmerksomheten
situasjonen
for fattigesom
40
”griseøkonomiene”—PIGS
Italy, Greece, Spain).
barn i Norge, og i 2007 uttalte(Portugal,
han i en fjernsynsdokumentar
at det var en skam at regjeringen
Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
Utviklingen
i markedetforfor
europeiske
statsobligasjoner
frykt
for at
skulle
spre
ganske representative
både
politikere og
befolkningen forskapte
øvrig: På
slutten
av krisen
1970-tallet
trodde
seg
fra
Hellas
til
resten
av
eurosonen.
Det
var
også
bekymring
over
at
den
”greske”
krisen
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens
kunne
bli en tre
ny tiår
”Lehman”
ettersom
europeiske
banker,
i stor tre
grad
ledende
oppfatningen
senere er
den stikkmange
motsatte.
Hva har skjedd
på disse
tiårene?
Mantyske
kan og
franske
banker,
hadde
store
eksponeringer
overfor
griseøkonomienes
statsgjeld.
Europeiske
neppe hevde at det har funnet sted en dramatisk forverring av situasjonen for de dårligst stilte i det
myndigheter
besluttet
å intervenere.
norske samfunnet.
Tvertderfor
imot tilsier
de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene
at praktisk talt alle – også de dårligst stilte – har fått en betydelig bedre materiell levestandard i
De
første Hvis
krisepakkene
var spede
kun
enda
større
i finansmarkedene.
perioden.
vi ser på inntekt
isolert,og
er skapte
det heller
ingen
grunn
til åusikkerhet
tro at fattigdomsproblemet
har
11.
april
2010
ble
det
lagt
fram
en
pakke
på
45
milliarder
euro,
finansiert
av andre euroland
2
forverret seg de siste tiårene.
og IMF. Dette ble fulgt av en ny pakke på 110 milliarder euro 2. mai, men heller ikke det
syntes
å legge lokk på krisen. I dagene som fulgte, spredde krisen seg raskt—først til resten
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
av Europa, inkludert europeiske banker, og så til globale finansmarkeder. 6. mai stupte
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
internasjonale aksjemarkeder samtidig som den amerikanske Dow Jones-indeksen opplevde
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
sist største fall noen sinne i løpet av en dag—8,5 prosent. (Børsen hentet seg imidlertid til
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
dels inn igjen mot slutten av dagen og endte ned rundt 3 prosent.)
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
10. mai besluttet europeiske myndigheter seg for å intervenere massivt og fikk satt sammen
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
en
krisepakke på nesten 1.000 milliarder euro for å hjelpe griseøkonomiene. Inkludert i
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
pakken
var et program der den europeiske sentralbanken (ECB) skulle kjøpe opp statsgjeld.
et problem
i Norge. (Dette
var en smule
overraskende
sidenMange
Jens Stoltenberg
Arbeiderpartiets til
Denne
beslutningen
ga opphav
til omfattende
kritikk.
påpekte atpåuavhengigheten
landsmøte
i
2000
hadde
uttalt
–
i
forlengelsen
av
Nordlis
utspill
om
de
fattige
barna
at kommer.
ECB er blitt svekket og at oppkjøpene av statsgjeld kan føre til inflasjon i årene– som
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
at man nå har
måtte
”gå forsikret
sammen om
om åatavskaffe
den skjulte”.)
Regjeringen
II sa
at den
Foreløpig
ECB
oppkjøpene
vil ”steriliseres”.
DetBondevik
vil si at de
ikke
fører til en
skulle
”bekjempe
fattigdomsproblemene
i
Norge”,
mens
regjeringen
Stoltenberg
II
gikk
økning av basispengemengden. Men hvis krisen forverres vil ECB kunne bli lenger
tvunget til å
i sin tiltredelseserklæring:
skalpenger,
ikke være
i verdens
rikeste
land. Regjeringen
vil 41
finansiere
oppkjøp ved å”Det
trykke
noefattigdom
som vil skape
fare
for ukontrollert
inflasjon.
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
40
Irland ble også identifisert med denne gruppen av land som etter hvert skiftet navn til PIIGS.
ÅRent
definere
”fattigdom”
teknisk gjennomføres
steriliseringen ved at sentralbanken selger unna verdipapirer tilsvarende i verdi til de som kjøpes,
41
slik
at balansen
forblir den samme.
Det sentralbanken
gjørsom
er dermed
å bytte
ut sikre mot
sikreav
verdipapirer,
Svaret
på spørsmålet
om hvor
mange fattige
finnes,
avhenger
heltmindre
og fullt
hvordan slik den
amerikanske sentralbanken har gjort. Men i det lange løp har ECB simpelthen for lite sikre verdipapirer til at den kan fortsette å
du
definerer
”fattig”.
Du
kan
få
antall
fattige
ned
mot
null
eller
opp
mot
100
prosent
hvis du
sterilisere oppkjøp slik at sentralbanken må ty til såkalte kvantitative lettelser—med andre ord oppkjøp av statspapirer ved å
bare nye
definerer
trykke
penger. fattigdom tilstrekkelig snevert eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
1
16
Civita-notat
nr.7 for
/ 2008
Flere europeiske ledere har forsøkt å legge skylden på finansmarkedsaktører
den
europeiske krisen. For eksempel karakteriserte den tyske forbundskansleren Angela Merkel
krisen som en kamp mellom politikerne og markedet. Den greske statsministeren George
Papandreou antydet at krisen var forårsaket av et angrep på eurosonen av internasjonale
spekulanter, mens spanske myndigheter varslet at de ville iverksette granskning av en
angivelig sammensvergelse iverksatt av amerikanske investorer for å skade den spanske
økonomien.42
HVA ER FATTIGDOM?
Den tsjekkiske presidenten Vaclav Klaus påpeker at den globale krisen framskyndet og
Artikkel 11 i FNs
omi økonomiske,
og kulturelle
rettighetertil disse
tydeliggjorde
de internasjonale
økonomiske konvensjon
problemene
eurosonen, sosiale
men neppe
var årsaken
43
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en
tilfredsstillende
levestandard
for
seg
selv
og
sin
familie,
problemene. Han bruker også krisen som anledning til å gjenta sin skepsis
overfor den
1
herunder
tilfredsstillende
mat,
klær
og
bolig,
samt
til
fortløpende
å
få
sin
levemåte
forbedret”.
europeiske monetære union (EMU).
Det er bred enighet over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
stor betydning. av
Derimot
stor ompresentert
hvordan dette
bestetbør
skje, enten
detstimulere
handler den
Opprettelsen
EMUer uenigheten
ble opprinnelig
som
middel
for å
om den nasjonale
eller den globale
med detteøkonomiske
notatet er ikke åsjokk
vurdereblant
økonomiske
veksten,
dempefattigdommen.
inflasjonenFormålet
og redusere
virkningen av ulike tiltak
fattigdom,
bare å har
diskutere
hva som vanligvis
menesfor
med
medlemslandene.
Men,mot
som
Klaus men
påpeker,
den økonomiske
veksten
landene i
eurosonen
i snitt vært
på 2000-tallet
foregående
tiårene. I følgeerdata
begrepet ”fattigdom”.
Jeglavere
konkluderer
med at deenn
mestde
brukte
fattigdomsdefinisjonene
lite fra den
europeiske
sentralbanken
dentilgjennomsnittlige
årlige
veksten i disse er
landene
faltatfra 3.4
hensiktsmessige,
og at det erhar
grunn
å tro at det globale
fattigdomsproblemet
større og
prosent
påfattigdomsproblemet
70-tallet, til 2.4 prosent
på enn
80-tallet,
2.2vanligvis
prosenthevdes.
på 90-tallet og 1.1 prosent på
det norske
er mindre
hva som
2000-tallet.44
Fattigdom som politisk problem
Eurosonen
heller
ikke
at medlemslandene
er blitt
likere
hverandre
i forhold
I 1979 uttaltehar
Odvar
Nordli
at opplevd
man for første
gang i Norges historie
kunne
si at
fattigdom og
sosial til
økonomisk
vekst,
inflasjon
eller
handelsbalanser.
2000-tallet har
heller
vært preget
av en
nød var utryddet
i Norge.
I 2000
rettet
han derimot oppmerksomheten
mot
situasjonen
for fattige
todelt
utvikling
noen
land
har
ført
store underskuddatpå
og andre land
barn i Norge,
og der
i 2007
uttalte
han
i en
fjernsynsdokumentar
dethandelsbalansen
var en skam at regjeringen
store
overskudd.
Underskuddslandene
hatt høyere inflasjon.
Stoltenberg
II gjorde
så lite for å bekjempehar
fattigdomsproblemet.
Nordlis uttalelser er antagelig
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
Flesteparten
destore
økonomiske
problemene
EU-landene
står overfor iskyldes
neppe den
de fleste at detav
i det
og hele ikke
fantes noe vesentlig
fattigdomsproblem
Norge, mens
monetære
union.
Men
eurosamarbeidet
har
heller
ikke
vært
en
løsning,
slik
enkelte
trodde
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
da
fellesvalutaen
ble
introdusert.
Hovedproblemet
i
en
rekke
EU-land
er
neppe hevde at det har funnet sted en dramatisk forverring av situasjonen for de dårligst stilte i ikkedet
konkurransedyktige
økonomier
Det er disse
problemene
norske samfunnet. Tvert
imot tilsierogdeikke-bærekraftige
omfattende norskestatsfinanser.
levekårsundersøkelsene
i disse
årene
som
må løses,
hvis
de kriserammede
skal kunne
komme
seg
helskinnet i ut av
at praktisk
talt alle
– også
de dårligst stilte EU-landene
– har fått en betydelig
bedre
materiell
levestandard
krisen.
perioden. Hvis vi ser på inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet har
forverret seg de siste tiårene.2
Det vil ikke bli lett. Den overhengende gjeldsbyrden vil virke som en hemsko på den
økonomiske
utviklingen i lang tid. Den europeiske sentralbanken advarer mot at den
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
statsfinansielle utviklingen i eurosonen vil fortrenge private investeringer og dempe den
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
økonomiske veksten i årene framover.45
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
I følge en økonomisk prognose utført av Ernst & Young, kan Eurosonen oppleve et ”tapt tiår”,
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
ikke ulikt den økonomiske stagnasjonen som fant sted i Japan på 1990-tallet. Seniorrådgiver
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
Marie Diron ser for seg svak vekst og vedvarende høy ledighet. Den dystre spådommen
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
gjelder
spesielt landene i sør, som antas å oppleve vekstrater mellom 0 og -0,1 prosent de
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
neste
par årene. Dermed kan vi se en todeling av den europeiske økonomiske utviklingen
et problem
i Norge.
(Dette
var en smule
overraskende
med
stagnasjon
i sør
og moderat
vekst
i nord.46 siden Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets
landsmøte i 2000 hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
42 Bret Stephens (2010), “Europe’s Crisis of Ideas”, Wall Street Journal, 23. februar
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
43
Vaclav Klaus (2010), “When Will the Eurozone Collapse?”, Economic Development Bulletin, No. 14, Cato Institute, 26. mai
gjengitt
i Klaus (2010)
ÅECB-tall
definere
”fattigdom”
44
Svaret
på spørsmålet
om
mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
ECB (2010),
pressemelding
31.hvor
mai; http://www.ecb.int/press/pr/date/2010/html/pr100531.en.html
duErnst
definerer
”fattig”.
Du
kan
få
antall
ned mot
null growth”,
eller opp
& Young (2010), “Sovereign debt crisis fattige
hits Eurozone
economic
24. mot
juni 100 prosent hvis du
bare definerer fattigdom tilstrekkelig snevert eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
45
46
1
17
Civita-notat
nr.7 / 2008
Britisk bacon
Det er ikke bare Sør-Europa som opplever statsfinansielle problemer. Den økonomiske
analytikeren Nouriel Roubini påpekte tidligere i år at de britiske statsfinansene ikke ser stort
bedre ut og at det begynner å lukte svidd flesk også der.47 Med et beregnet underskudd på
over 11 prosent av BNP i år og en samlet statsgjeld på rundt 70 prosent av BNP, er den
britiske statsfinansielle situasjonen
mange
måter like ille som for Portugal og Spania.48
HVApåER
FATTIGDOM?
Styrken
til et
lands
statsfinanser
dreier seg
om sosiale
mer enn
budsjettunderskudd
Artikkel 11
i FNs
internasjonale
konvensjon
omimidlertid
økonomiske,
og årlige
kulturelle
rettigheter
og
samlet
statsgjeld
som
andel
av
BNP.
Det
dreier
seg
i
like
stor
grad
internasjonale
fastslår ”retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv ogom
sin familie,
investorers
tillit
til
et
lands
statsmakt
og
de
statsbærende
partiers
evne
til
å
rydde1 opp i
herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret”.
statsfinansene
samt
til
hvor
sterk
den
underliggende
økonomien
er.
Slik
sett
har
Storbritannia
Det er bred enighet over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
et
godt rykte, ettersom statsmakten for det meste har innfridd sine gjeldsforpliktelser helt
stor betydning. Derimot er uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handler
siden Bank of England ble opprettet på slutten av 1600-tallet som et ledd i statsfinansielle
om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere
reformer.
virkningen av ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
begrepet ”fattigdom”. Jeg konkluderer med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite
Hellas, derimot, lot statsgjelden forfalle fra første stund, i 1826, omtrent samtidig som landet
hensiktsmessige, og at det er grunn til å tro at det globale fattigdomsproblemet er større og at
ble selvstendig. Etter dette ble greske myndigheter effektivt utestengt fra internasjonale
det norske fattigdomsproblemet er mindre enn hva som vanligvis hevdes.
49
kapitalmarkeder i mer enn 50 år. Siden har Hellas latt statsgjelden forfalle flere ganger.
Fattigdom
somfakta
politisk
Slike
historiske
er åproblem
finne i en omfattende studie av flere hundre år med finansielle
Ikriser—bankkriser,
1979 uttalte Odvar Nordli
at man for
gang i Norges
historie kunne si at fattigdom
og sosial
valutakriser
og første
statsfinansielle
kriser—gjennomført
av to amerikanske
nød
var
utryddet
i
Norge.
I
2000
rettet
han
derimot
oppmerksomheten
mot
situasjonen
for
fattige
50
økonomer, Carmen Reinhart og Kenneth Rogoff. Sistnevnte var blant en gruppe økonomer
barn
i
Norge,
og
i
2007
uttalte
han
i
en
fjernsynsdokumentar
at
det
var
en
skam
at
regjeringen
som skrev et åpent brev til politikere og velgere under den britiske valgkampen tidligere i år
Stoltenberg
II gjorde
så litefinanspolitisk
for å bekjempe
fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
for
å oppfordre
til større
ansvarlighet.
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
de flesteogathans
det i det
store og hele ikkepekte
fantespå
noe
vesentlig
i Norge, mens hvilket
Rogoff
medundertegnede
behovet
forfattigdomsproblem
“statsfinansiell konsolidering”,
oppfatningen
tiår senereav
er statsgjelden
den stikk motsatte.
har skjedd
tiårene? Mangjennom
kan
innebærer
entrereduksjon
ved åHva
stramme
inn på
dedisse
årligetrebudsjettene
neppe hevde atog
detøkte
har funnet
stedBrevet
en dramatisk
forverring
av situasjonen
for de
dårligst
stiltebritiske
i det
kostnadskutt
skatter.
advarte
mot faren
for “svekket
tillit
til den
norske samfunnet.
Tvert imot
omfattende
norske renter
levekårsundersøkelsene
i disse
årene
økonomiske
politikken”,
noetilsier
somde
kan
føre til høyere
ved lånefinansiering
(utstedelse
51 fått en betydelig bedre materiell levestandard i
at praktisk
talt alle – også
de dårligst
– har
av
statsobligasjoner)
og en
ustabil stilte
valuta.
perioden. Hvis vi ser på inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet har
forverret
seg de
sisteden
tiårene.
Etter
valget
satte
nye2 regjeringen, bestående av konservative og liberaldemokrater,
umiddelbart i gang med å planlegge budsjettkutt. Finansminister Osborne forventes å
Det som har
endret
seg, ersparepolitikken
snarere forståelsen
av budsjettinnstrammingene
hva fattigdom innebærer. Levekår
år
iverksette
den
kraftigste
siden
foretattsom
av få
Thatchertidligere ikke iville
blitt52betraktet
som
”fattigslige”, blir
betraktet
nettopp
som det. blant
Det har
ført
regjeringen
1981.
En slik
sparepolitikk
kannåfort
bli svært
upopulær
velgere
og
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
statsansatte.
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
et problem i Norge. (Dette var en smule overraskende siden Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets
landsmøte i 2000 hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
47 Som Nouriel Roubini og hans medforfatter Ian Bremmer formulerte det: “The current crisis in Greece is only the worst
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
example inside the EU. The PIGS … all boast public debt above or headed for 100% of GDP. Though the PIGS acronym was
skulle ”bekjempe
fattigdomsproblemene
Norge”,
regjeringen
gikk lenger
apparently
coined by British
bankers, Britain, Irelandi and
Icelandmens
also smell
distinctly ofStoltenberg
bacon.” NourielIIRoubini
og Ian Bremmer
(2010),
“Sovereign Risk Meets Sovereign
Reality”,
Street
Journal, 4.
februar
i sin tiltredelseserklæring:
”Det skal
ikkeWall
være
fattigdom
i verdens
rikeste land. Regjeringen vil
48
legge
en helhetlig
forgeneral
å avskaffe
fattigdom
i Norge.”
Spørsmålet er akkurat hva det er
Martinfram
Wolf (2010),
“Britain’splan
historic
election”,
Financial Times,
29. april
Regjeringen
har
lovet
å
avskaffe.
Kort
sagt:
Hva
er
fattigdom?
49
Carmen Reinhart og Kenneth Rogoff (2009), This Time Is Different: Eight Centuries of Financial Folly, Princeton University
Press, side 12-13
ÅCarmen
definere
”fattigdom”
Reinhart
og Kenneth Rogoff (2009), This Time Is Different: Eight Centuries of Financial Folly, Princeton University
Press
Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
50
Rogoff
et al. (2010),
“UK få
economy
out for
credible
rescue
plan”,
Themot
Sunday
14. februar
duKenneth
definerer
”fattig”.
Du kan
antallcries
fattige
ned
mot null
eller
opp
100Times,
prosent
hvis du
bare
fattigdom
tilstrekkelig
vidt.Times,
Ingen
Chrisdefinerer
Giles (2010),
”UK Budget:
the very big snevert
question”, eller
Financial
20.vil
junita til orde for noen av disse
51
52
1
18
Civita-notat
nr.7 / 2008
Sparekapitalismen
I følge Martin Wolf, sjefsøkonomisk kommentator i Financial Times, er Storbritannia på vei
inn i en periode preget av ”avtagende forventninger”.53 Han kunne like gjerne ha inkludert
resten av EU-landene, og om det går ordentlig ille, muligens store deler av
verdensøkonomien.
HVA ER FATTIGDOM?
Ikke-bærekraftige investeringer, gjeldsbasert vestlig forbruk, overdreven pengepolitisk
stimulans
to tiår og alvorlige
internasjonale
økonomiske
ubalanser
ført verden til
Artikkel 11gjennom
i FNs internasjonale
konvensjon
om økonomiske,
sosiale og
kulturelle har
rettigheter
en
situasjon
omstillingsprosesser
ligger foran
En og
rekke
land vil måtte
fastslår
”rettender
for smertefulle
enhver til å ha
en tilfredsstillende levestandard
foross.
seg selv
sin familie,
stramme
kraftig inn i statsfinansene.
Samtidig
husholdninger
mange land
måtte1 bygge
herunder tilfredsstillende
mat, klær og bolig,
samt tilmå
fortløpende
å få sini levemåte
forbedret”.
Det er
bredogenighet
over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
ned
gjeld
øke sparingen.
stor betydning. Derimot er uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handler
om den nasjonale
eller denplanlegges
globale fattigdommen.
dette
notatet er
vurdere
Omfattende
budsjettkutt
i de fleste Formålet
EU-land med
i tiden
framover.
Påikke
siktå vil
det gjøre
virkningen
av ulike tiltak
fattigdom,
mensterkere
bare å diskutere
som vanligvis
menes med
både
statsfinanser
ogmot
privat
sektor
ved at hva
staten
legger mindre
beslag på
begrepet ”fattigdom”.
Jeg konkluderer
de kort
mestsikt
brukte
er lite
tilgjengelige
økonomiske
ressurser.med
Menatpå
kanfattigdomsdefinisjonene
dette bli en traumatisk
opplevelse
hensiktsmessige,
og
at
det
er
grunn
til
å
tro
at
det
globale
fattigdomsproblemet
er
større
og at
for innbyggere som er vant med et visst nivå av statlige tjenester og ytelser.
det norske fattigdomsproblemet er mindre enn hva som vanligvis hevdes.
Den britiske finansministeren George Osborne varsler omfattende kutt i den britiske
Fattigdom som
problem
velferdsstaten
ogpolitisk
budsjettreduksjoner
på i snitt 25 prosent for departementene.54 Dette kan
I 1979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
virke i overkant av hva regjeringen faktisk er i stand til å gjennomføre, men viser samtidig
nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
hvor
deni 2007
statsfinansielle
er.
barn presset
i Norge, og
uttalte han istillingen
en fjernsynsdokumentar
at det var en skam at regjeringen
Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
Iganske
Frankrike
har myndighetene varslet å kutte statsutgiftene med 10 prosent.55 I Tyskland står
representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
finansminister
Schäuble
vednoe
denvesentlig
varslede
sparepolitikken.i Som
svar
på kritikk
de fleste at det Wolfgang
i det store og
hele ikkefast
fantes
fattigdomsproblem
Norge,
mens
fra
USA
og
andre
som
ønsker
at
den
tyske
staten
skal
bruke
mer
penger
for
å
stimulere
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
økonomien,
hanfunnet
at Tyskland
fremmeforverring
europeisk
global vekst
å føre
en istabil
neppe hevdesvarer
at det har
sted en vil
dramatisk
av og
situasjonen
for deved
dårligst
stilte
det
56
norske samfunnet.
imotåtilsier
deopp
omfattende
norske
levekårsundersøkelsene
i disse årene
økonomisk
politikkTvert
framfor
bygge
stadig mer
gjeld.
at praktisk talt alle – også de dårligst stilte – har fått en betydelig bedre materiell levestandard i
vi ser
på inntekt isolert,
er det heller
til å tro at fattigdomsproblemet
har å
Iperioden.
Spania Hvis
så den
sosialistiske
regjeringen
seg ingen
nødt grunn
til å konfrontere
fagbevegelsen ved
2
forverret
seg
de
siste
tiårene.
gjennomføre et kutt i offentlige lønninger på 5 prosent. Dette ble iverksatt som del av en mer
omfattende plan for å bringe budsjettunderskuddene ned fra 11.2 prosent av BNP i 2009 til
Detover
som6har
endretav
seg,
er snarere
av hva fattigdomkuttet
innebærer.
Levekår
som få med
år 15
litt
prosent
BNP
i 2011. forståelsen
Regjeringsmedlemmene
sine egne
lønninger
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå
betraktet
nettopp
som
det.
Det
har
ført
prosent som symbolsk støtte til innstrammingene.57
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
De varslede innstrammingene ble ikke vel mottatt av spanske fagforeninger, som truet med
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
omfattende
streikeaksjoner—noe
som kan nevnt
væremed
en annet
forsmak
påman
de skulle
sosiale
og politiske
regjeringen Bondevik
I, var ikke problematikken
enn at
arbeide
for
gnisninger
som vil
finne sted
i enfattig
rekke
i årene framover.
De verste sammenstøtene
”en mer rettferdig
fordeling
mellom
ogEU-land
rik i verdenssamfunnet”.
I tiltredelseserklæringen
til
mellom
innbyggere
ogI var
statsmakt
har
hittil
funnet
sted
i Hellas,med
der bistand,
myndighetene
har blitt
regjeringen
Stoltenberg
fattigdom
bare
trukket
frem
i forbindelse
og ikke som
nødt
til å iiverksette
svært
kraftige
innstramminger
et desperat
forsøk
på å løse den
et problem
Norge. (Dette
var en
smule overraskende
sideni Jens
Stoltenberg
på Arbeiderpartiets
landsmøte i 2000krisen.
hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at
statsfinansielle
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
at man nå måtte ”gå sammen
avskaffe
skjulte”.)
Regjeringen
Bondevik
II sa at den
Papandreou-regjeringen
harom
gittåløfter
om den
å kutte
underskuddet
med
24 milliarder
euro, blant
skulle
”bekjempe
fattigdomsproblemene
i
Norge”,
mens
regjeringen
Stoltenberg
II
gikk
lenger
annet ved å øke pensjonsalderen fra 53 til 67 år, legge ned 800 statlige etater, privatisere en
i sin tiltredelseserklæring:
”Det skal
ikke
være fattigdom
rikeste
land.
vil
rekke
statsbedrifter, redusere
antall
offentlige
ansattei verdens
og fjerne
den 13.
ogRegjeringen
14. månedslønnen
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
53
Martin Wolf (2010), “’Back to the future’ imperils Britain”, Financial Times, 25. mars
54
Times (2010), ”Osborne signals fresh welfare cuts”, 23. juni
ÅFinancial
definere
”fattigdom”
55
Financial
(2010), “France
promises
to freeze
spending”,
6. mai avhenger helt og fullt av hvordan
Svaret
påTimes
spørsmålet
om hvor
mange
fattige
som finnes,
Times
(2010), Du
”Schäuble
junieller opp mot 100 prosent hvis du
duFinancial
definerer
”fattig”.
kan fådefends
antallGerman
fattigeausterity”,
ned mot23.null
57
bare
definerer
fattigdom
tilstrekkelig
eller vidt.ogIngen
vilfiscal
ta tilausterity
orde for
noen av
Financial
Times (2010),
”Tough
new Spanishsnevert
austerity measures”
“Spain’s
package”,
12. disse
mai
56
1
19
Civita-notat
/ 2008
for statsansatte. (I Hellas fikk statsansatte betalt for to ekstra måneder i åretnr.7
utover
de
månedene de faktisk jobbet.) 58
Behovet for finanspolitisk konsolidering og statsfinansielle reformer er kun én del av
problemet. På et mer grunnleggende nivå, må de europeiske landene gjennomføre grundige
overhalinger av økonomiene sine for å øke konkurranseevnen og fjerne reguleringer som
hindrer økonomisk effektivitet og vekst. Dette er nødvendig for å redusere arbeidsledigheten
HVA
og øke verdiskapningen, noe
somER
i sinFATTIGDOM?
tur vil redusere utbetalinger til ledige og øke
skattegrunnlaget. Slike reformer vil dermed på lang sikt styrke statsfinansene betydelig.
Artikkel 11 i FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
retten forAndrade,
enhver til åsjefsøkonom
ha en tilfredsstillende
levestandard
for seg selv
og sin
Ifastslår
følge ”Carlos
i Banco
Espírito Santo,
griper
denfamilie,
portugisiske
1
herunder
tilfredsstillende
mat,
klær
og
bolig,
samt
til
fortløpende
å
få
sin
levemåte
forbedret”.
sparepolitikken, iverksatt av den sittende sosialistregjeringen, ikke fatt i de
underliggende
Det er bred enighet
heleportugisiske
det politiske spektrum
om at fattigdomsbekjempelse
bør og
tillegges
problemene
vedover
den
økonomien,
nemlig lav vekst
svekket
59 Dette
stor betydning. Derimot
er uenigheten
om hvordan dette
best
bør skje,
konkurranseevne.
kan værestor
symptomatisk
for en
rekke
land.enten
Men det
denhandler
økonomiske
om den inasjonale
globale
fattigdommen.
med dette
er ikke å vurdere
krisen
Europa eller
kanden
også
legge
press på Formålet
myndigheter
til ånotatet
gjennomføre
omfattende
virkningen avreformer,
ulike tiltak
motsom
fattigdom,
mendisse
bare landenes
å diskutereøkonomi
hva somover
vanligvis
strukturelle
noe
vil styrke
tid. menes med
begrepet ”fattigdom”. Jeg konkluderer med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite
hensiktsmessige,
det erarbeidsmarkeder.
grunn til å tro at detI Spania
globale fattigdomsproblemet
er størretilogå at
Et
hovedproblemog
eratrigide
har krisen fått regjeringen
vurdere
det norske fattigdomsproblemet
mindre
enn hva som
hevdes. med fagbevegelsen.60
arbeidsmarkedsreformer,
noe ersom
uunngåelig
vil vanligvis
skape konflikter
Slike reformer er sårt trengt. Spania har blant de mest rigide arbeidsmarkedene i Europa. For
åFattigdom
gjøre vondt
verre:
Mens
økonomien var inne i resesjon og inflasjonen var lik null, økte
som
politisk
problem
lønningene
3 prosent.
Somfor
et første
resultat
av idette
skjøt
arbeidsledigheten
i været
ligger
I 1979 uttaltemed
Odvar
Nordli at man
gang
Norges
historie
kunne si at fattigdom
ogog
sosial
nå
mot 20i Norge.
prosent.
Rigide
en permanent
nødopp
var utryddet
I 2000
rettet arbeidsmarkedsreguleringer
han derimot oppmerksomheten skaper
mot situasjonen
for fattigehøy
61 Krisen har
strukturell
ledighet
og uttalte
gjør det
for økonomienatå det
hente
segskam
inn at
igjen.
barn i Norge,
og i 2007
hanvanskelig
i en fjernsynsdokumentar
var en
regjeringen
presset
myndighetene
til åforiversette
strakstiltak
og visestatsminister
María Teresa
Fernández
Stoltenberg
II gjorde så lite
å bekjempe
fattigdomsproblemet.
Nordlis uttalelser
er antagelig
de
la
Vega
har
annonsert
at
myndighetene
vil
utarbeide
et
avtaleverk
for
å
endre
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-talletSpanias
trodde
arbeidsmarkedsreguleringer.
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
Krisen
viser at
dermed
det er
toen
retninger
europeiske
økonomiene
kan
ta: Omfattende
neppe hevde
det harat
funnet
sted
dramatiskdeforverring
av situasjonen
for de
dårligst
stilte i det
strukturelle
reformer
og
liberaliseringer
vil
legge
grunnen
for
framtidig
vekst,
styrkede
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene
statsfinanser
og
et
vitalt
næringsliv;
Manglende
reformer
vil
lede
til
økonomisk
og
at praktisk talt alle – også de dårligst stilte – har fått en betydelig bedre materiell levestandardpolitisk
i
forfall
og Hvis
langvarig
stagnasjon.
Begge
deler
kan
imidlertid
politiske kriser.
perioden.
vi ser på
inntekt isolert,
er det
heller
ingen
grunn tillede
å tro til
at alvorlige
fattigdomsproblemet
har
Myndigheter
som
presser
på
2 med økonomiske reformer og kraftige sparetiltak kan i det korte
forverret seg de
siste
tiårene.
løp bli møtt med streikende arbeidere og velgere som vender dem ryggen.
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
Hvis
reformene
imidlertidblir
befolkningen
godt
av det.
økonomisk
vekst og
tidligere
ikke villeblir
blittgjennomført,
betraktet som vil
”fattigslige”,
nå betraktetnyte
nettopp
som
Det har ført
velstand
i
framtiden.
Hvis
reformer
ikke
gjennomføres,
kan
landene
gå
inn
i
en
lang
periode
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
med
økonomisk
stagnasjon,
noe
som
vil
øke
sosiale
gnisninger
og
igjen
føre
til
misnøye
og
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
sosial
uro.
En
slik
utvikling
gir
også
grobunn
for
populisme,
noe
som
vil
skape
ytterligere
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
hindringer
for framtidig økonomisk utvikling.
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
Situasjonen
kan fordeling
synes som
en reprise
som skjedde i Storbritannia
på slutten til
av 70”en mer rettferdig
mellom
fattig ogav
rikdet
i verdenssamfunnet”.
I tiltredelseserklæringen
tallet
og begynnelsen
Manglende
enbistand,
stagnerende
regjeringen
Stoltenberg I av
var 80-tallet.
fattigdom62
bare
trukket fremreformvilje
i forbindelseog
med
og ikke økonomi
som
skapte
omfattende
konflikter,
som
endte opp siden
i ”misnøyens
vinter” 1978-79.
Det var på
et problem
i Norge. (Dette
var ennoe
smule
overraskende
Jens Stoltenberg
på Arbeiderpartiets
bakgrunnen
av
denne
utbredte
misnøyen
med
både
myndigheter
og
fagforeninger
at
landsmøte i 2000 hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at
Margaret
Thatcher
vant
valget
i
1979.
Hun
iverksatte
kraftige
finanspolitiske
og
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
pengepolitiske
omfattende
reformer
av den britiske
økonomien.
at man nå måtteinnstramminger
”gå sammen om samt
å avskaffe
den skjulte”.)
Regjeringen
Bondevik
II sa at den
skulle
”bekjempe
Norge”, menskrise,
regjeringen
Stoltenberg
II gikk lenger
På
kort
sikt ble fattigdomsproblemene
resultatet en alvorlig i økonomisk
som følge
av innstrammingene,
og
ikonflikter
sin tiltredelseserklæring:
”Det
skal
ikke
være
fattigdom
i
verdens
rikeste
land.
Regjeringen
med fagforeningene, som ikke ønsket økonomiske reformer. På lang vil
sikt ble
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
58
Financial Times (2010), “Greece agrees €24bn austerity package”, 30. april
59
Times (2010), “Lisbon’s austerity package calms markets”, 29. april
ÅFinancial
definere
”fattigdom”
60
Financial
(2010), “Spain
puts labour
reform
on thesom
agenda”,
14. mai
Svaret
påTimes
spørsmålet
om hvor
mange
fattige
finnes,
avhenger helt og fullt av hvordan
(2010),
“So hard
bend:
in the labour
market
make
recovery
even100
harder”,
11. februar
duEconomist
definerer
”fattig”.
Du to
kan
få Rigidities
antall fattige
ned mot
null
eller
opp mot
prosent
hvis du
62
bare
definerer
tilstrekkelig
snevert
vidt. Ingen
vil Times,
ta til orde
for noen av disse
Gideon
Rachmanfattigdom
(2010), “Fear
that now unites
Britain eller
and Europe”,
Financial
14. mai
61
1
20
Civita-notat
nr.7 / 2008
resultatet en styrking av statsfinansene, større pengepolitisk stabilitet og en gjenoppretting
av den britiske økonomien. Dette var med andre ord helt nødvendige reformer som britene
har kunnet nyte godt av i lang tid. Denne økonomiske politikken ble i stor grad videreført av
det britiske arbeiderpartiet da Tony Blair tok over som statsminister i 1997. Dessverre fant det
sted en rekke økonomiske utskeielser på 2000-tallet, som har bidratt til dagens
kriserammede britiske økonomi, og britene står på nytt overfor en lang periode preget av
innstramminger og omstillinger.
HVA ER FATTIGDOM?
Artikkel 11 i FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
Stimuleringskapitalismen
fastslår ”retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie,
1
herunder
mat, klær
og bolig, samt
til fortløpende
å få sin levemåte
En
viktigtilfredsstillende
årsak til den
økonomiske
krisen
på 1970-tallet
var at forbedret”.
etterkrigstidens
Det er bred enighet over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
stimuleringspolitikk
brøt
sammen.
Forsøk
på
å
redusere
arbeidsledigheten
og stimulere til
stor betydning. Derimot er uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handler
økonomisk
vekst eller
gjennom
ekspansiv
penge- og
finanspolitikk
over
tid til
ukontrollert
om den nasjonale
den globale
fattigdommen.
Formålet
med detteførte
notatet
er ikke
å vurdere
inflasjon,
ustabil
økonomisk
vekst
og
økende
ledighet—stagflasjon.
I
USA
toppet
inflasjonen
virkningen av ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
seg
på ”fattigdom”.
starten avJeg1980-tallet,
menat ble
reversert
gjennom kraftige pengepolitiske
begrepet
konkluderer med
de mest
brukte fattigdomsdefinisjonene
er lite
hensiktsmessige, av
og at
det er grunn til åPaul
tro at Volcker.
det globale
fattigdomsproblemet
er større
og at men
innstramminger
sentralbanksjef
Dette
utløste en kraftig
resesjon,
det
norske
fattigdomsproblemet
er
mindre
enn
hva
som
vanligvis
hevdes.
økonomien kom styrket ut av det etter at Reagan-resesjonen var over.
Fattigdom
som problemene
politisk problem
De
økonomiske
på 1970-tallet svekket troen på finanspolitisk stimulering og et
Imakroøkonomisk
1979 uttalte Odvarstyringsregime
Nordli at man for
førstepå
gang
i Norges
historie
kunneøkonomen
si at fattigdom
ogMaynard
sosial
basert
tankene
til den
britiske
John
nød
var
utryddet
i
Norge.
I
2000
rettet
han
derimot
oppmerksomheten
mot
situasjonen
for
fattige
Keynes. Den tradisjonelle keynesianismen forsvant dermed i stor grad. Over tid oppsto
barn i Norge, og i 2007 uttalte han i en fjernsynsdokumentar at det var en skam at regjeringen
imidlertid
et nytt tankesett som tok inn over seg de negative erfaringene fra 70-tallets
Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
økonomiske
utvikling og den fagkritikken denne utviklingen førte med seg. Hvilket la grunnen
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
for
dagens
dominerende
makroøkonomiske
tenkning.
de fleste
at det
i det store og
hele ikke fantes noe
vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
Dagens
makroøkonomiske
bygger
i storavgrad
på et teoretisk
paradigme
som
neppe hevde
at det har funnetstyringsregime
sted en dramatisk
forverring
situasjonen
for de dårligst
stilte i det
63 Denne retningen har vært basert på noen grunnleggende
gjerne
kalles
nykeynesianisme.
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene
teoretiske
antagelser
ogderetningsgivende
for den
økonomiske
politikken. i Blant
at praktisk talt
alle – også
dårligst stilte – harprinsipper
fått en betydelig
bedre
materiell levestandard
perioden.
Hvis vi ser
isolert, er det heller
grunn
å tro at
fattigdomsproblemet har til
disse
er tanken
ompå
atinntekt
prisstabilitet—eller,
mer ingen
presist,
jevntil årlig
konsumprisvekst—fører
2
forverret
seg de siste
tiårene.
stabil
økonomisk
vekst
og en arbeidsledighet som er lik den antatte likevektsledigheten.
Detfra
somdenne
har endret
seg, er snarere
av hva
fattigdom
Ut
tankegangen,
har forståelsen
sentralbanker
i de
fleste innebærer.
industrilandLevekår
siktet som
mot fåetårsåkalt
tidligere
ikke
ville
blitt
betraktet
som
”fattigslige”,
blir
nå
betraktet
nettopp
som
det.
Det
har ført
inflasjonsmål—gjerne et sted rundt 2 prosent. Ideen var at ved å forplikte sentralbanken
til
til
en
markant
opptrapping
av
den
politiske
diskursen,
hvor
ulike
regjeringer
synes
å
konkurrere
dette målet, ville man skape forventninger om at inflasjonen over tid ville være lik målet, noe
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
som ville ”forankre” innbyggernes inflasjonsforventninger. I sentralbanksjargong ble det
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
opprettet
etBondevik
”nomineltI, anker”
valutaen.
regjeringen
var ikkefor
problematikken
nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
Dette
styringsregimet
bred oppslutning
blanti forbindelse
makroøkonomer,
både og
i akademia
regjeringen
Stoltenberg Ihadde
var fattigdom
bare trukket frem
med bistand,
ikke som og
blant
de som
utformet
i sentralbankene.
Det Stoltenberg
var enkeltepåkritiske
røster som
et problem
i Norge.
(Detterentepolitikken
var en smule overraskende
siden Jens
Arbeiderpartiets
stilte
spørsmålstegn
ved
denne
tankegangen.
En
fremtredende
kritiker
var
William
landsmøte i 2000 hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at White ved
Banken
for internasjonale
pengeoppgjør
(BIS).”tilHan
påpekte
at åpne
dettefattigdommen”,
fokuset var for
arbeiderbevegelsen
hadde brukt
det 20. århundre
å avskaffe
den
ogsnevert
at man
nå renter
måtte ”gå
sammen
å avskaffe
den økonomiske
skjulte”.) Regjeringen
Bondevik
II sa at den
fordi
lave
over
tid kanom
føre
til alvorlige
ubalanser.
Konklusjonen
hans var
skulle
”bekjempe
fattigdomsproblemene
i
Norge”,
mens
regjeringen
Stoltenberg
II
gikk
lenger
klar: Prisstabilisering er ikke tilstrekkelig for å skape økonomisk stabilitet. Vi må også se på
i sinsom
tiltredelseserklæring:
”Det skal
være fattigdom i verdens
rikesteoppbygging
land. Regjeringen
vil fordi
det
skjer i finanssektoren
ogikke
på husholdningers
og bedrifters
av gjeld,
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat
hva det er
64
finansielle ubalanser kan skape kriser som vil påvirke resten av økonomien.
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
Å definere ”fattigdom”
63
Det engelske begrepet er ”New Keynesian economics” og må ikke forveksles med ”neo keynesianism” som er et begrep som
Svaret
på brukes
spørsmålet
om hvorparadigmet
mange fattige
sometterfølgerne
finnes, avhenger
av hvordan
noen
ganger
om det teoretiske
til de tidlige
av Keynes.helt
I dagog
vil fullt
vi kanskje
heller kalle disse
tidligere
økonomene
for tradisjonelle
keynesianere.
du definerer
”fattig”.
Du kan få
antall fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
bare
definerer
tilstrekkelig
snevertBIS
eller
vidt. Papers
Ingen 205,
vil ta
til orde
for noenSettlements
av disse
William
R. White fattigdom
(2006), “Is Price
Stability Enough?,”
Working
Bank
for International
64
1
21
Civita-notat
nr.7 /førte
2008til
BIS advarer i dag mot en gjentagelse av noen av de underliggende forhold som
finanskrisen: For lave renter over for lang tid svekker evnen til risikovurdering og skaper
alvorlige finansielle ubalanser.65
I etterkant av finanskrisen har stadig flere økonomer og kommentatorer begynt å se den
nære forbindelsen mellom lave renter og finansielle ubalanser. Dessverre gjelder dette
foreløpig i liten grad de som
tar rentebeslutningene
i sentralbankene. Et unntak ved den
HVA
ER FATTIGDOM?
amerikanske sentralbanken er Thomas Hoenig, president ved sentralbankens avdeling i
Kansas
City.
Haninternasjonale
har blitt stadig
mer bekymret
for de langsiktige
som oppstår
Artikkel 11
i FNs
konvensjon
om økonomiske,
sosiale ogrisikofaktorer
kulturelle rettigheter
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en
tilfredsstillende
levestandard
for
seg
selv
og
sin
familie,
når rentene er for lave og tilgangen på kreditt blir for stor. Som han sier:
herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret”.1
Det er
ingenover
tvil om
lave
renter stimulerer
de rentefølsomme
delene av økonomien,
Det er bred
enighet
heleatdet
politiske
spektrum om
at fattigdomsbekjempelse
bør tillegges
stor betydning.
er uenigheten
omvilhvordan
dette
best
skje, enten
handler
og hvis Derimot
rentene holdes
lave forstor
lenge
det kunne
føre
til bør
forstyrrelser
av det
økonomiens
om denressursallokering.
nasjonale eller den
globale lave
fattigdommen.
Formålet
medforbruk
dette notatet
ikke å vurdere
Kunstige
renter synes
å fremme
framforersparing
og vil
virkningen
ulike
tiltak mot påvirke
fattigdom,
men bare å diskutere hva
somrelative
vanligvis
menes med
overavtid
systematisk
investeringsbeslutninger
og de
kostnadene
ved,
begrepet
”fattigdom”.
Jeg av,
konkluderer
samt
allokeringen
kapital.66 med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite
hensiktsmessige, og at det er grunn til å tro at det globale fattigdomsproblemet er større og at
det norske
fattigdomsproblemet
mindre
ennom
hvadet
som
vanligvis
hevdes.
Han
konkluderer
med at ”lave er
renter,
selv
nok
ikke var
den eneste årsaken, spilte en
sentral rolle i å skape de omstendigheter som førte til krisen.” Ved å heve blikket noe og skue
Fattigdomersom
problem
framover,
han politisk
bekymret
for at dagens lave rente, hvis den blir opprettholdt for lenge, vil
I 1979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
skape nye finansielle ubalanser i framtiden.
nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
barn ifinanskrisen
Norge, og i 2007
uttalteogså
han i en
en fjernsynsdokumentar
at det var enfinanspolitikk.
skam at regjeringen
Med
så man
gjenoppliving av keynesiansk
Mantraet i
Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
2008 var at ”vi er alle keynesianere nå”. Keynesiansk finanspolitikk innebærer at
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
myndighetene
storeogunderskudd
på statsbudsjettet
for å stimulere økonomien
ut av en
de fleste at det ifører
det store
hele ikke fantes
noe vesentlig fattigdomsproblem
i Norge, mens
lavkonjunktur.
Det
antas
at
den
statlige
pengebruken
har
store
ringvirkninger
og
dermed
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kanfyrer
ineppe
gang hevde
aktivitet
privat
at idet
har sektor.
funnet sted en dramatisk forverring av situasjonen for de dårligst stilte i det
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene
En
slik finanspolitikk
harderiktignok
aldri– vært
forsøkt
for å bedre
stimulere
en økonomi
ut av
at praktisk
talt alle – også
dårligst stilte
har fått
en betydelig
materiell
levestandard
i en
depresjonslignende
krise.
På isolert,
1930-tallet
eningen
slik stimulans
krigsmobiliseringen,
perioden. Hvis vi ser på
inntekt
er detkom
heller
grunn til å først
tro atmed
fattigdomsproblemet
har
forverret
de siste tiårene.
noe
flereseg
økonomer
mente 2var et bevis på at slik stimuleringspolitikk virker. Men den raske
reduksjonen av det amerikanske statsbudsjettet i 1946, fulgt av kraftig vekst og høy
Det som har endret
seg,utbredt
er snarere
av hva fattigdom
innebærer.
få år
sysselsetting,
skapte
tvilforståelsen
blant amerikanske
politikere
om atLevekår
dennesom
tankegangen
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
hadde noe for seg. Keynesianske økonomer advarte på denne tiden om at kuttene ville føre
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
til
dethverandre
motsatt—den
verste
krisen i amerikansk
historie.
med
i å vise
hvemøkonomiske
som tar problematikken
mest alvorlig.
Tiltredelseserklæringene
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
Det
var først med Kennedy-Johnson-administrasjonen på 60-tallet at keynesiansk
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
finanspolitikk
ble fordeling
implementert.
til inflasjon og statsfinanser
som spanttilut av
”en mer rettferdig
mellomDette
fattig førte
og rik raskt
i verdenssamfunnet”.
I tiltredelseserklæringen
kontroll,
noe
som endte
i 70-tallets
stagflasjon
og langvarige
krise.
regjeringen
Stoltenberg
I varopp
fattigdom
bare trukket
frem i forbindelse
med økonomiske
bistand, og ikke
som Den
tradisjonelle
keynesianismen
kom
derfor
i
vanry,
og
de
fleste
økonomer
forlot
dette
et problem i Norge. (Dette var en smule overraskende siden Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets
landsmøte i 2000
haddeoppsto
uttalt – i den
forlengelsen
Nordlis utspill om de som
fattigekonsentrerte
barna – at
tankesettet.
I stedet
omtalteavnykeynesianismen,
seg om
67
arbeiderbevegelsen
hadde
brukt det 20. århundre
”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
pengepolitikken
som
styringsinstrument.
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
skulle
”bekjempeforsøkte
fattigdomsproblemene
i Norge”,seg
mens
Stoltenberg
II gikkDette
lengervar lite
På
1990-tallet
Japan å stimulere
ut regjeringen
av en økonomisk
krise.
ivellykket.
sin tiltredelseserklæring:
”Det
skal
ikke
være
fattigdom
i
verdens
rikeste
land.
Regjeringen
vilved at
Erfaringene man gjorde seg var at pengebruken førte til ren ressurssløsing,
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
65
WSJ.com (2010), “BIS Warns Central Banks Against Keeping Rates Low for too Long”, Real Time Economics, 28. juni, http://
blogs.wsj.com/economics/2010/06/28/bis-warns-central-banks-against-keeping-rates-low-for-too-long/
Å definere ”fattigdom”
66
Thomas Hoenig (2010), ”What About Zero?”, Santa Fe, New Mexico, 7. april
Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
oppsto retningen nyklassisk makroøkonomi (”New Classical econonomics”) ledet an av Robert Lucas ved universitetet i
duFørst
definerer
”fattig”. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
Chicago. Flere av de nyklassiske tankene, samt deler av Milton Friedmans kritikk av den tradisjonelle keynesianismen, ble en
bare
definerer nykeynesiansk
fattigdom tilstrekkelig
snevert
eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
del
av mainstream
makroøkonomisk
tenkning.
67
1
22
Civita-notat
nr.7”broer
/ 2008til
statlige investeringsprogrammer resulterte i overflødig infrastruktur, ofte omtalt som
ingensteds”. Samtidig økte statsgjelden i raskt tempo. Tilhengere av slik stimuleringspolitikk
mente på sin side at japanske myndigheter ikke hadde brukt nok penger raskt nok. Andre
mente at myndighetene ikke hadde latt seddelpressen løpe raskt nok.
Den amerikanske sentralbankledelsen var blant dem som inntok sistnevnte standpunkt, ikke
minst daværende sentralbankstyremedlem
Ben Bernanke, som senere ble sentralbanksjef.
HVA ER FATTIGDOM?
Frykten for at den amerikanske sentralbanken skulle oppleve såkalt ”japansk syke”—en
økonomisk
preget avkonvensjon
lav vekst og
prisvekst
ellerogsvak
deflasjon—førte
Artikkel 11 i utvikling
FNs internasjonale
om ingen
økonomiske,
sosiale
kulturelle
rettigheter til at
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en
tilfredsstillende
levestandard
for
seg
selv
og
sin
sentralbankens styringsrente ble holdt svært lav, svært lenge i kjølvannet avfamilie,
IT-krakket på
1
herunder tilfredsstillende
mat, klær
og bolig,
samt
fortløpende
å få sin brukte
levemåte
forbedret”.
begynnelsen
av 2000-tallet.
Et annet
motiv
vartilat
sysselsettingen
svært
lang tid på å
Det er seg
bredinn
enighet
hente
igjen.over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
stor betydning. Derimot er uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handler
om den
nasjonaleøkonomien
eller den globale
Formålet
med
dette notatet
er ikke
å vurdere
Ved
å stimulere
ut av fattigdommen.
resesjonen som
kom da
IT-boblen
sprakk,
la myndighetene
virkningen av ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
grunnlaget for neste boble og neste krise. Denne kortsiktige tenkningen har dermed brakt
begrepet ”fattigdom”. Jeg konkluderer med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite
sentralbanken
fra boble til boble og krise til krise. Og for hver gang den griper inn, synes
hensiktsmessige, og at det er grunn til å tro at det globale fattigdomsproblemet er større og at
krisene
å
bli
verre.
Det virker er
derfor
som
har havnet i en ond sirkel, ikke
det norske fattigdomsproblemet
mindre
ennom
hvasentralbanken
som vanligvis hevdes.
ulikt det som skjedde på 70-tallet. Den eneste veien ut av denne sirkelen er å endre
styringsregimet,
som mest
sannsynlig vil skje i løpet av dette tiåret, etter som stadig flere
Fattigdom somnoe
politisk
problem
økonomer
kommentatorer
til erkjennelsen
at kunne
dagens
pengepolitikk
ikke er
I 1979 uttalteog
Odvar
Nordli at man kommer
for første gang
i Norges historie
si at
fattigdom og sosial
nød
var
utryddet
i
Norge.
I
2000
rettet
han
derimot
oppmerksomheten
mot
situasjonen
for
fattige
bærekraftig.
barn i Norge, og i 2007 uttalte han i en fjernsynsdokumentar at det var en skam at regjeringen
Stoltenberg II gjorde
lite keynesianske
for å bekjempe fattigdomsproblemet.
Nordlis
uttalelser
antagelig blaff.
Gjenopplivingen
av så
den
finanspolitikken synes
også
som eterkortsiktig
ganskei representative
for bådeDominic
politikereStrauss-Khan
og befolkningen
øvrig:
slutten av 1970-tallet
trodde
Tidlig
2008 tok IMF-leder
til for
orde
forPå
finanspolitisk
stimulans
blant
de
fleste
at
det
i
det
store
og
hele
ikke
fantes
noe
vesentlig
fattigdomsproblem
i
Norge,
mens
G20-landene. I dag er tonen en annen. De fleste G20-landene snakker nå om behovet for
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
sparepolitikk
for å unngå statsfinansielle kriser og høye renter på obligasjoner. Det er store
neppe hevde at det har funnet sted en dramatisk forverring av situasjonen for de dårligst stilte i det
kostnader
knyttet til finanspolitisk stimulering, kostnader som dukker opp raskere enn det
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene
68
mange
hadde
trodd.
at praktisk talt alle
– også de dårligst stilte – har fått en betydelig bedre materiell levestandard i
perioden. Hvis vi ser på inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet har
En
åpenbar
kostnad
er at de
statlige låneopptakene, ved utstedelse av statspapirer, kveler
2
forverret
seg de
siste tiårene.
private investeringer ved å drive opp rentene i obligasjonsmarkedet og legge beslag på
ressurser.
av av
boken
Sovereign
DisCredit!,
legger
statlig
Det som harI følge
endretDavid
seg, erRoche,
snarereforfatter
forståelsen
hva fattigdom
innebærer.
Levekår
som
få år gjeld
tidligerepå
ikke
blitt betraktet
”fattigslige”,
nå betraktet
nettopp
som det.
har ført
beslag
25ville
prosent
av den som
samlede
globaleblirsparingen.
Dette
vil gjøre
detDet
vanskeligere
for
69
til
en
markant
opptrapping
av
den
politiske
diskursen,
hvor
ulike
regjeringer
synes
å
konkurrere
den globale økonomien å hente seg inn igjen i årene framover.
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
til
siste
regjeringene
eksempler om
på en
slik opptrapping.
I tiltredelseserklæringen
til
Detdeerfirestor
uenighet
blanterøkonomer
hvordan
finanspolitikken
virker inn på økonomien.
regjeringen
Bondevik
I,
var
ikke
problematikken
nevnt
med
annet
enn
at
man
skulle
arbeide
for har
Tradisjonelle keynesianere ser få problemer knyttet til økt statlig pengebruk og tror dette
”en
mer
rettferdig
fordeling
mellom
fattig
og
rik
i
verdenssamfunnet”.
I
tiltredelseserklæringen
til
stor positiv innvirkning på den økonomiske utviklingen. Nye keynesianere er mer tvilende.
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
For eksempel mener makroøkonom og sentralbankekspert John B. Taylor at det har liten
et problem i Norge. (Dette var en smule overraskende siden Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets
virkning.
Han
viser
blantuttalt
annet
en studie av
IMF-økonomer
konkluderer
landsmøte
i 2000
hadde
– i til
forlengelsen
av Nordlis
utspill omsom
de fattige
barna – at
at virkningene
av
finanspolitisk
stimulering
er
svært
små
og
kortvarige.
I
følge
disse
beregningene
er
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
størrelsen
på
de
finanspolitiske
ringvirkningene—den
såkalte
finanspolitiske
multiplikatoren
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
—mindre
enn 1. fattigdomsproblemene
Det innebærer at pengebruken
umiddelbart
fortrenger
privat
virksomhet.
skulle ”bekjempe
i Norge”, mens
regjeringen
Stoltenberg
II gikk
lenger 70
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
ÅNiall
definere
Ferguson”fattigdom”
(2010), ”A Greek crisis is coming to America”, Financial Times, 10. februar
68
Svaret
på spørsmålet
om tohvor
fattige
somFinancial
finnes, Times,
avhenger
helt og fullt av hvordan
David Roche,
“It’s not the way
solvemange
eurozone
debt crisis”,
10. mai
du
definerer
”fattig”.
Du
kan
få
antall
fattige
ned
mot
null
eller
opp
mot
prosent hvis du
70 John B. Taylor (2010), ”The Administration and the IMF on the Multiplier”, Econonomics 100
One, http://
bare definerer fattigdom tilstrekkelig snevert eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
johnbtaylorsblog.blogspot.com/2010/05/administration-and-imf-on-multiplier.html
69
1
23
Civita-notat
nr.7skjønner
/ 2008
En annen ledende nykeynesianer, Gregory Mankiw, mener at økonomer simpelthen
for lite av både økonomiske kriser og hvordan myndighetenes politikk påvirker økonomien.
Han oppfordrer derfor økonomer og politikere til å være mer ydmyke. Han påpeker også
svakhetene ved utformingen av den amerikanske finanspolitiske stimuleringspakken og ved
forsøkene på å innhente data om virkningene.71
Utviklingsøkonom Jeffrey Sachs
mye
lenger i sin kritikk og mener vi ser slutten på
HVAgårER
FATTIGDOM?
keynesianismen. Han vektlegger behovet for langsiktig tenkning framfor kortsiktighet i den
72 Realitetene er at land som USA, Storbritannia og Spania har levd
økonomiske
politikken.
Artikkel 11 i FNs
internasjonale
konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en tilfredsstillende
seg selv
sin familie,
over evne. Dette tilsier dermed
også behovetlevestandard
for lavere for
forbruk
ogogmer
sparing for å
1
herunder
tilfredsstillende
mat,
klær
og
bolig,
samt
til
fortløpende
å
få
sin
levemåte
forbedret”.
gjenopprette disse ubalansene. Det å løse en gjeldskrise med mer gjeld, virker
derfor mot sin
Det er bred enighet over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
hensikt.
stor betydning. Derimot er uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handler
om den
nasjonale
eller den globale
fattigdommen.
Formålet
dette
er ikke å vurdere
Flere
ledende
institusjoner
råder nå
G20-landene
til å fåmed
orden
på notatet
statsfinansene.
Banken for
virkningen av ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
internasjonale pengeoppgjør (BIS) publiserte tidligere i år et notat som peker på farene ved
begrepet ”fattigdom”. Jeg konkluderer med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite
store
budsjettunderskudd og økende statsgjeld, mens det internasjonale pengefondet (IMF)
hensiktsmessige, og at det er grunn til å tro at det globale fattigdomsproblemet er større og at
nylig
oppfordret
til at den økonomiske
i industrilandene
bør vektlegge behovet for
det norske fattigdomsproblemet
er mindre politikken
enn hva som
vanligvis hevdes.
statsfinansiell konsolidering, inkludert reformer av trygde- og skattesystemene.73 Dette
kommer
etter
en politisk
advarselproblem
tidligere i år om at kraftig statsgjeld kan hemme den økonomiske
Fattigdom
som
74
veksten
i disse
landene
tidfor
framover.
I 1979 uttalte
Odvar
Nordlii lang
at man
første gang
i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
Den
sentralbanksjefen
Jean-Claude Trichet
råder
likeledes
myndighetene i
barn ieuropeiske
Norge, og i 2007
uttalte han i en fjernsynsdokumentar
at det
var en
skam at regjeringen
Stoltenberg til
II gjorde
så litepå
forstatsfinansene,
å bekjempe fattigdomsproblemet.
Nordlis
uttalelserfor
er åantagelig
Eurosonen
å få orden
noe han anser som
nødvendig
gjenopprette
ganske
representative
for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
den
økonomiske
veksten:
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens
oppfatningen
senere erfeilslutning
den stikk motsatte.
Hva har
skjedd på demper
disse treden
tiårene?
Man kan
Det ertre
entiår
fullstendig
å si at sunne
statsfinanser
økonomiske
neppe hevde
at det
en dramatisk
av situasjonen
for de dårligst
veksten.
Dethar
er funnet
heller sted
motsatt.
Fraværetforverring
av statsfinansiell
troverdighet
demperstilte
den i det
75
norske samfunnet.
Tvert
imot
tilsier
de
omfattende
norske
levekårsundersøkelsene
i
disse
årene
økonomiske veksten.
at praktisk talt alle – også de dårligst stilte – har fått en betydelig bedre materiell levestandard i
perioden.
Hvis
vi serfra
på den
inntekt
isolert, erøkonomen
det heller ingen
grunn
til å trosom
at fattigdomsproblemet
har
Her
får han
støtte
italienske
Alberto
Alesina,
mener at sparepolitikk
2
forverret
seg
de
siste
tiårene.
kan stimulere den økonomiske veksten ved å roe ned obligasjonsmarkedene, noe som i sin
tur trekker ned de langsiktige rentene og som dermed stimulerer til private investeringer.76
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
Alesina er for øvrig medforfatter av boken The Future of Europe: Reform or Decline, utgitt før
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
finanskrisen
han allerede
advarte
om behovet
for omfattende
økonomiske
reformer.
til en markantder
opptrapping
av denda
politiske
diskursen,
hvor ulike
regjeringer synes
å konkurrere
Alternativet
fori ådevise
europeiske
er forfall.mest
Disse
problemene
har blitt forsterket og
med hverandre
hvem som landene
tar problematikken
alvorlig.
Tiltredelseserklæringene
framskyndet
de økonomiske
krisenepå
deensiste
årene.
til de fire sisteav
regjeringene
er eksempler
slik opptrapping.
I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
En
global kapitalisme
”en skjør
mer rettferdig
fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
Verdensøkonomien
er i dag
av en rekke
ubalanser
og en høyst
usikker framtid.
et problem i Norge. (Dette
var kjennetegnet
en smule overraskende
siden
Jens Stoltenberg
på Arbeiderpartiets
Det
er store
ubalanser
i varehandelen,
med
ubalanser
i kapitalstrømmene.
Dette
landsmøte
i 2000
hadde uttalt
– i forlengelsen
avtilhørende
Nordlis utspill
om de fattige
barna – at
arbeiderbevegelsen
hadde bruktmellom
det 20. århundre
”til åoverskuddslandene,
avskaffe den åpne fattigdommen”,
og
gjelder
spesielt forholdet
de store
heriblant Kina,
og
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
71 N. Gregory Mankiw (2010), ”Crisis Economics”, National Affairs
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
72 Jeffrey Sachs (2010), ”Time to plan for post-Keynesian era”, Financial Times, 7. juni
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
73
IMF (2010), ”World Economic Outlook Update”, 7. juli
ÅFinancial
definere
”fattigdom”
Times
(2010), ”IMF warns rich countries on debt”, 14. mai
74
Svaret
på spørsmålet
om hvor Triche
mange
fattige
som finnes,
avhenger
helt og sentralbankens
fullt av hvordan
ECB (2010),
intervju av Jean-Claude
i tyske
Handelsblatt,
publisert
på den europeiske
hjemmeside,
http://www.ecb.eu/press/key/date/2010/html/sp100514.en.html
du definerer ”fattig”. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
75
bare
definerer(2010),
fattigdom
tilstrekkelig
snevert
eller30.
vidt.
Businessweek
”Keynes
vs. Alesina. Alesina
Who?”,
juni Ingen vil ta til orde for noen av disse
76
1
24
Civita-notat
underskuddslandene, primært USA. Verdensøkonomien må ”rebalanseres” nr.7
for /at2008
den
framtidige utviklingen skal bli mer bærekraftig.
USA har i løpet av det siste tiåret påtatt seg rollen som ”etterspørrer i siste instans”. Landets
har ført rekordstore underskudd på driftsbalansen, som kan ses som det videste målet på et
lands handelsbalanse.77 En annen måte å forstå driftsbalansen på er sparing minus
investeringer. Hvis den nasjonale
er mindre enn investeringsnivået, vil et lands
HVAsparingen
ER FATTIGDOM?
husholdninger, bedrifter og statsmakt i sum måtte låne penger fra utlandet. 78
Artikkel 11 i FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
Andre
harfor
spart
langt
enn
det de investerer
og har dermed
førtog
store
overskudd på
fastslårland
”retten
enhver
til åmer
ha en
tilfredsstillende
levestandard
for seg selv
sin familie,
1
driftsbalansen.
Dette gjelder
flere
verdens
økonomier—Japan,
Kina, Tyskland.
herunder tilfredsstillende
mat, klær
og av
bolig,
samt til største
fortløpende
å få sin levemåte forbedret”.
Det er bred
enighet
over
politiske
spektrum
om at fattigdomsbekjempelse
tillegges
Disse
landene
har
i hele
stor det
grad
basert
vekststrategien
sin på eksport.bør
For
at denne
stor betydning. Derimot
uenigheten
stornoen
om hvordan
besttilbøråskje,
det handelshandler
vekststrategien
skaler lykkes,
må
væredette
villig
ta enten
i mot
og
om
den
nasjonale
eller
den
globale
fattigdommen.
Formålet
med
dette
notatet
er
ikke
å
vurdere
kapitaloverskuddene. Dette er primært USA.
virkningen av ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
begrepet
”fattigdom”.
konkluderer
de mest brukte
fattigdomsdefinisjonene
lite synes
Det
er også
andreJeg
aspekter
vedmed
detat globale
økonomiske
systemet somerikke
hensiktsmessige,
og
at
det
er
grunn
til
å
tro
at
det
globale
fattigdomsproblemet
er
større
og
at
bærekraftig. Kombinasjonen av frie kapitalstrømmer og uavhengig, nasjonal pengepolitikk
det norske fattigdomsproblemet er mindre enn hva som vanligvis hevdes.
skaper ustabile kapitalstrømmer som kan føre til aktivabobler med påfølgende finans- og
valutakriser.
Dettepolitisk
har vi sett
mange eksempler på de siste tiårene.
Fattigdom som
problem
I 1979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
Denne utviklingen kan neppe fortsette og kan føre til en reversering av den finansielle
nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
globaliseringen.
land kan
seg
nødt til å gjeninnføre
kapitalkontroll.
annen løsning
barn i Norge, og i Flere
2007 uttalte
hanse
i en
fjernsynsdokumentar
at det
var en skam atEn
regjeringen
vil
være en IIbevegelse
i retning
av en global
valuta, slik man
hadde
under er
den
første store
Stoltenberg
gjorde så lite
for å bekjempe
fattigdomsproblemet.
Nordlis
uttalelser
antagelig
globaliseringen
i
tiden
fram
til
første
verdenskrig.
Forslag
om
en
global
valuta
blitt
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallethar
trodde
de fleste at
i det store og hele
ikke fantes noe vesentlig
fattigdomsproblem i Norge, mens
fremmet
avdet
pengeteoretiker
og nobelprisvinner
Robert Mundell.
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
Det
er hevde
flere problemer
tilknyttet
enenslik
valuta, forverring
ikke minstavhvordan
manforeventuelt
skal
skjerme
neppe
at det har funnet
sted
dramatisk
situasjonen
de dårligst
stilte
i det
norske
samfunnet.
Tvert imot
de omfattende
levekårsundersøkelsene
disse svekkede
årene
en
global
sentralbank
fra tilsier
politisk
press. Etnorske
nedslående
eksempel er i den
at praktisk talt alletil– den
ogsåeuropeiske
de dårligst stilte
– har fått en (ECB)
betydelig
bedre
materiell
levestandard
uavhengigheten
sentralbanken
under
den
europeiske
krisen.i ECB
perioden.
Hvis
vi
ser
på
inntekt
isolert,
er
det
heller
ingen
grunn
til
å
tro
at
fattigdomsproblemet
har
kan ses som en ”global” sentralbank
for euroområdet.
2
forverret seg de siste tiårene.
Fordelen med en slik valuta vil være at man fjerner ustabile kapitalstrømmer basert på
Det som har
endretpengepolitikk.
seg, er snarereDette
forståelsen
avtur
hvavilfattigdom
innebærer.
Levekår
som få år
forskjeller
i lands
vil i sin
eliminere
muligheten
for valutakriser,
av
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
den typen som ble erfart under Asia-krisen og under den siste finanskrisen.
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
I dagens økonomiske klima befinner de fremvoksende økonomiene seg på nytt i en
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
vanskelig
renter
i USA og Eurosonen
skaperenn
ustabile
regjeringensituasjon.
Bondevik I,Lave
var ikke
problematikken
nevnt med annet
at man kapitalstrømmer
skulle arbeide for inn i
de
økonomiene,
hvis
renteforskjellene Iertiltredelseserklæringen
store. Disse landene
”en fremvoksende
mer rettferdig fordeling
mellom spesielt
fattig og rik
i verdenssamfunnet”.
til står
dermed
overfor
et dilemma.
Flere avbare
demtrukket
har opplevd
at den økonomiske
veksten
hentet
regjeringen
Stoltenberg
I var fattigdom
frem i forbindelse
med bistand,
og ikkehar
som
seg
raskt iinn
igjen.
Dette
tilsier
behovet
for å siden
avvikle
pengepolitiske
stimulansen
et problem
Norge.
(Dette
var en
smule
overraskende
Jensden
Stoltenberg
på Arbeiderpartiets
landsmøteunder
i 2000 hadde
av Nordlis
de fattige
iverksatt
krisen uttalt
ved– åi forlengelsen
heve rentene
igjen.utspill
Menomdette
kan barna
føre –tilat at ustabile
arbeiderbevegelsenfra
hadde
brukt det 20. århundre
”til åbobler.
avskaffe På
den åpne
kapitalstrømmer
lavrentelandene
skaper
den fattigdommen”,
annen side, og
hvis de
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
fremvoksende økonomiene unnlater å heve rentene vil slik pengepolitisk ekspansjon kunne
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
skape hjemmelagde bobler.
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
Å definere ”fattigdom”
Svaret
på spørsmålet
om hvorpluss
mange
som finnes,
avhenger
Driftsbalansen
er handelsbalansen
rente-fattige
og stønadsbalansen
med
utlandet. helt og fullt av hvordan
duDriftsbalansen
definerer ”fattig”.
Du
kan
få
antall
fattige
ned
mot
null
eller
oppharmot
100enprosent
hvis
du
tilsvarer i så måte kapitalbalansen. Ved en negativ driftsbalanse,
et land
tilsvarende
positiv
bare definerer
fattigdom
snevertut,eller
Ingen vil tablir
til lik
orde
kapitalbalanse.
Til sammen
skaltilstrekkelig
disse nette hverandre
slik atvidt.
betalingsbalansen
null.for noen av disse
77
78
1
25
Civita-notat
nr.7 / 2008
Hovedproblemet er rentepolitikken i de store økonomiene—USA, Eurosonen og Japan—som
påvirker markeder kloden rundt. Pengepolitiske reformer må derfor starte i disse landene,
hvis verden skal kunne bevege seg mot en mer stabil finansiell orden.
Foruten bekymring for destabiliserende kapitalstrømmer, er det mye som tyder på at
utviklingen av verdensøkonomien etter finanskrisen er svært sårbar og høyst usikker.
HVA ER FATTIGDOM?
Den europeiske gjeldskrisen har satt spørsmålstegn ved det man trodde var en robust
gjeninnhenting
den globale
økonomiske
veksten. Da
økonomiske
og rettigheter
politiske ledere
Artikkel 11 i FNsav
internasjonale
konvensjon
om økonomiske,
sosiale
og kulturelle
møttes
Davosfor
i starten
avå2010
man at stimuleringstiltakene
hadde
verden ut av
fastslår i”retten
enhver til
ha enfeiret
tilfredsstillende
levestandard for seg selv
og dratt
sin familie,
1
resesjon.
Det man ikke så
var
de og
økonomiske
preger
utviklingen.
herunder tilfredsstillende
mat,
klær
bolig, samt ubalansene
til fortløpendesom
å få fortsatt
sin levemåte
forbedret”.
Det er bred enighet over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
I Kina
bidro enDerimot
massiverpengepolitisk
stimulans
og dette
et historisk
investeringsprogram
til
stor
betydning.
uenigheten stor
om hvordan
best børstatlig
skje, enten
det handler
den nasjonale
eller den globale
fattigdommen.
Formålet
er ikke å vurdere
åomskape
en ikke-bærekraftig
kredittboble.
I Europa
gikkmed
mandette
rett notatet
fra realøkonomisk
krise til
virkningen av ulike
tiltakI mot
fattigdom,
men vedvarende
bare å diskutere
hvaledighet,
som vanligvis
med usikkert
statsfinansiell
krise.
USA
ser man
høy
og menes
et svært
begrepet ”fattigdom”.
Jeg av
konkluderer
medstatlige
at de mest
brukte fattigdomsdefinisjonene
er lite for hva
boligmarked
holdt oppe
midlertidige
støttetiltak.
Samtidig er det bekymring
hensiktsmessige,
og
at
det
er
grunn
til
å
tro
at
det
globale
fattigdomsproblemet
er
større
og at
lave renter kan medføre på lang sikt.
det norske fattigdomsproblemet er mindre enn hva som vanligvis hevdes.
Det synes også som verdensøkonomien er inne i en alvorlig strukturkrise. Feilinvesteringer
Fattigdom
som politiskstimulans
problem over flere tiår har skapt enorme ubalanser som må løses
og
massiv pengepolitisk
I 1979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
opp. Ressurser må skiftes ut av boblesektorer og over i mer langsiktig og bærekraftig
nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
virksomhet.
barn i Norge, og i 2007 uttalte han i en fjernsynsdokumentar at det var en skam at regjeringen
Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
Finansmarkedene
fungerer på mange måter som en temperaturmåler på verdensøkonomien.
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
Markedene
hari det
vært
preget
av ikke
myefantes
usikkerhet
og urolighet
gjennom våren
2010.
Samtidig
de fleste at det
store
og hele
noe vesentlig
fattigdomsproblem
i Norge,
mens
ser
vi
en
økning
i
rentedifferansene
i
pengemarkedet,
noe
som
signaliserer
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan at
finansmarkedene
mer
skjøre
enn detforverring
man hadde
håpet. Usikkerheten
harstilte
førti til
neppe hevde at deter
harlangt
funnet
sted
en dramatisk
av situasjonen
for de dårligst
deten
norskeinn
samfunnet.
Tvert imot tilsier de
omfattende
norske levekårsundersøkelsene
i dissegull.
årene
”flukt”
i sikre formuesobjekter,
spesielt
amerikanske
og tyske statspapirer samt
at praktisk talt alle – også de dårligst stilte – har fått en betydelig bedre materiell levestandard i
perioden. Hvis
vi ser på inntekt
isolert, erstatsgjeld
det heller ingen
til å tro at fattigdomsproblemet
har
Ytterligere
nedgradering
av spansk
samt grunn
en tiltagende
spansk bankkrise bidro
2
forverret
seg
de
siste
tiårene.
ytterligere til å skape pessimisme i internasjonale finansmarkeder. Som et resultat, har
prisene på mer risikofylte verdipapirer sunket, samtidig som aksjepriser i både industrialiserte
Detvel
som
harfremvoksende
endret seg, er snarere
forståelsen
av hva
fattigdom
Levekår
79 som få år
så
som
økonomier
falt tilbake
til det
nivåetinnebærer.
de lå på i 2009.
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
til en markant opptrapping
av den innstramminger
politiske diskursen,
hvor ulike
konkurrere
Påbegynnende
pengepolitiske
i flere
land,regjeringer
heriblant synes
Kina, åBrasil
og India,
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
skaper frykt for økonomisk nedkjøling. Og finanspolitiske retrett i EU har skapt usikkerhet
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
rundt
hva som
vil skjeI, var
når ikke
en rekke
land går fra
stimulering
til enn
innstramminger.
regjeringen
Bondevik
problematikken
nevnt
med annet
at man skulle arbeide for
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
Iregjeringen
følge dataStoltenberg
sluppet av Idet
byrået frem
for analyse
av økonomisk
politikk
(CPB),
var nederlandske
fattigdom bare trukket
i forbindelse
med bistand,
og ikke
som har
verdenshandelen
med
i april 2010,siden
etter Jens
en økning
på 4 på
prosent
i mars. Den
et problem i Norge.falt
(Dette
var1,7
enprosent
smule overraskende
Stoltenberg
Arbeiderpartiets
internasjonale
varehandelen
var
på
dette
tidspunktet
6
prosent
under
den
toppen
som ble
landsmøte i 2000 hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at
80
nådd
i april 2008 og
19 brukt
prosent
bunnivået
ble nådd
i mai
2009. Utviklingen
i
arbeiderbevegelsen
hadde
det over
20. århundre
”til åsom
avskaffe
den åpne
fattigdommen”,
og
at man nå måtte ”gå
å avskaffe
deni skjulte”.)
Regjeringen Bondevik II sa at den
verdenshandelen
desammen
to sisteom
tiårene
kan ses
figuren under.
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
Å definere ”fattigdom”
Svaret
på spørsmåleterom
hvor mange
som finnes,
avhenger
helt
og fullt avBanking
hvordan
Disse utviklingstrekkene
beskrevet
i den sistefattige
kvartalsrapporten
fra BIS.
BIS (2010),
”International
and Financial
Market
Developments”,
BIS
Quarterly
du definerer
”fattig”.
Du
kan fåReview,
antall juni
fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
79
bare
fattigdom
tilstrekkelig
snevert eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
CPB definerer
(2010), ”World
Trade Monitor,”
april
80
1
26
Civita-notat
Figur 5 Verdenshandelen 1991-2010 (volum) (2000=100)
nr.7 / 2008
HVA ER FATTIGDOM?
Artikkel 11 i FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
fastslår ”retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie,
herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret”.1
Det er bred enighet over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
stor betydning. Derimot er uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handler
om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere
virkningen av ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
begrepet ”fattigdom”. Jeg konkluderer med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite
hensiktsmessige, og at det er grunn til å tro at det globale fattigdomsproblemet er større og at
det norske fattigdomsproblemet er mindre enn hva som vanligvis hevdes.
Fattigdom som politisk problem
I 1979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
barn i Norge, og i 2007 uttalte han i en fjernsynsdokumentar at det var en skam at regjeringen
Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
Kilde: CPB (2010)
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
Som
det går fram av figuren, falt verdenshandelen noe i forbindelse med resesjonen i
neppe hevde at det har funnet sted en dramatisk forverring av situasjonen for de dårligst stilte i det
etterkant
av IT-boblen. Men fallet var langt mer dramatisk i kjølvannet av finanskrisen. Ved å
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene
snevre
inn
perioden,
er det
lettere åstilte
se utviklingen
siste årene.
at praktisk talt
alle – også
de dårligst
– har fått ende
betydelig
bedre materiell levestandard i
perioden. Hvis vi ser på inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet har
Figur
6 Verdenshandelen
2005-2010
(volum) (2000=100)
2
forverret
seg de siste tiårene.
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
et problem i Norge. (Dette var en smule overraskende siden Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets
landsmøte i 2000 hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
Å definere ”fattigdom”
Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
du definerer
”fattig”. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
Kilde:
CPB (2010)
bare definerer fattigdom tilstrekkelig snevert eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
1
27
Civita-notat
Som vi ser har verdenshandelen delvis hentet seg inn igjen, selv om den ligger nr.7
langt/ 2008
under
trend, hvis verdenshandelen uavbrutt skulle ha fortsatt utviklingen fra før krisen. Kurven
peker for tiden nedover, grunnet fallet fra april til mai. Dette faller sammen i tid med en rekke
faktorer som peker på en mulig ny nedkjøling av verdensøkonomien og kan slik sett være et
varsel om ytterligere fall eller utflating i tiden framover.
Det er for tidlig å si om fallet
i den ER
internasjonale
varehandelen fra april til mai 2010 er en
HVA
FATTIGDOM?
vedvarende trend eller kun et midlertidig tilbakesteg. CPB mener det er en sterk framdrift i
varehandelen.
globale industriproduksjonen
er ogsåsosiale
på veiog
opp
og begynner
å nærme
Artikkel 11 i FNsDen
internasjonale
konvensjon om økonomiske,
kulturelle
rettigheter
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en
tilfredsstillende
levestandard
for
seg
selv
og
sin
familie,
seg toppnivået fra før krisen (mars 2008). Industriproduksjonen er 13 prosent over bunnivået
herunder
tilfredsstillende
mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret”.1
under
krisen
(mars 2009).
Det er bred enighet over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
stor betydning.
er uenigheten2005-2010
stor om hvordan
dette
best bør skje, enten det handler
Figur
7 VerdensDerimot
industriproduksjon
(volum)
(2000=100)
om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere
virkningen av ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva som vanligvis menes med
begrepet ”fattigdom”. Jeg konkluderer med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite
hensiktsmessige, og at det er grunn til å tro at det globale fattigdomsproblemet er større og at
det norske fattigdomsproblemet er mindre enn hva som vanligvis hevdes.
Fattigdom som politisk problem
I 1979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
barn i Norge, og i 2007 uttalte han i en fjernsynsdokumentar at det var en skam at regjeringen
Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
neppe hevde at det har funnet sted en dramatisk forverring av situasjonen for de dårligst stilte i det
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene
at praktisk talt alle – også de dårligst stilte – har fått en betydelig bedre materiell levestandard i
perioden. Hvis vi ser på inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet har
forverret seg de siste tiårene.2
Kilde: CPB (2010)
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
tidligere
ikke ville andre
blitt betraktet
som ”fattigslige”,
nå betraktet
som det. Det har iført
Det
er riktignok
indikatorer
som pekerblir
i retning
av atnettopp
industriproduksjonen
Kina og
81
til
en
markant
opptrapping
av
den
politiske
diskursen,
hvor
ulike
regjeringer
synes
å konkurrere
andre asiatiske land er i ferd med å kjøles ned. Samtidig er det fare
for ny
nedkjøling av
med hverandre i åøkonomi.
vise hvem Fall
somitar
problematikken
alvorlig. Tiltredelseserklæringene
industrilandenes
etterspørselen
framest
de industrialiserte
landene vil i sin tur ha
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
negativ innvirkning på de fremvoksende økonomiene. De land som er avhengig av eksport
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
av
vil oppleve
fall fattig
i eksporten,
slik vi så i 2008-2009.
Dette gjelder også
”enindustrivarer,
mer rettferdig fordeling
mellom
og rik i verdenssamfunnet”.
I tiltredelseserklæringen
til de
industriland
som har lagt
stor vekstbare
påtrukket
eksportledet
vekst, hvilket
gjelderog
toikke
av som
verdens
regjeringen Stoltenberg
I var fattigdom
frem i forbindelse
med bistand,
største
økonomier—Japan
og
Tyskland.
et problem i Norge. (Dette var en smule overraskende siden Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets
landsmøte i 2000 hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at
Fall
i utenrikshandelen
forbrukt
de store
vil også
negativt
påvirke råvareprisene,
arbeiderbevegelsen
hadde
det 20.eksportlandene
århundre ”til å avskaffe
den
åpne fattigdommen”,
og
og
dermed
de økonomiske
til råvareeksportører
slik somBondevik
Brasil ogII Russland.
at man
nå måtte
”gå sammenutsiktene
om å avskaffe
den skjulte”.) Regjeringen
sa at den Brasil
skulle
”bekjempe
fattigdomsproblemene
i Norge”, mens
regjeringen
II gikk
lenger
har
imidlertid
også
en sterk innenriksøkonomi,
så landet
er ikkeStoltenberg
like ensidig
eksportavhengig
isom
sin tiltredelseserklæring:
”Det
skal
ikke
være
fattigdom
i
verdens
rikeste
land.
Regjeringen
vil
andre fremvoksende økonomier.
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
Å definere ”fattigdom”
Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
duFinancial
definerer
”fattig”. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
81
Times (2010), ”Fears mount over slowing global demand”, 1. juli; “China fears rise as Asian growth slows”, 1. juli;
bare definerer
fattigdom
tilstrekkelig
snevert eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
“Chinese
factory production
growth
slows”, 1. juni;
1
28
Civita-notat
nr.7 / 2008
Mot en mer stabil kapitalisme
Veien ut av krisen vil måtte innebære både kortsiktige og langsiktige grep. De kortsiktige
grepene innbefatter statsfinansielle innstramminger og nedbygging av gjeld. De langsiktige
innebærer endringer i det økonomiske systemet, heriblant en omdefinering av forholdet
mellom marked og stat.
HVA
ERkjøl
FATTIGDOM?
For å kunne få økonomien
på rett
igjen, må både husholdninger, bedrifter og
myndigheter redusere gjeldsnivået. Dette er helt essensielt. Man kan ikke løse en gjeldskrise
Artikkel
11 i FNsenda
internasjonale
konvensjon
om økonomiske,
sosiale
og kulturelle
rettigheter
ved
å skape
mer gjeld.
Dette innebærer
at privat
sektor
må spare
mer og at
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en
tilfredsstillende
levestandard
for
seg
selv
og
sin
myndighetene må stramme inn budsjettene, helst ved omfattende kutt i offentligfamilie,
sektor.
herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret”.1
På
sikt
erhele
økonomien
avhengig
omstruktureringer,
etter som
Det mellomlang
er bred enighet
over
det politiske
spektrumavomomfattende
at fattigdomsbekjempelse
bør tillegges
arbeid
og kapital
måerskiftes
ut av
overdettilhandler
sektorer og
stor betydning.
Derimot
uenigheten
storikke-bærekraftig
om hvordan dettevirksomhet
best bør skje,ogenten
virksomheter
der eller
de kan
verdier.
En slik
omstillingsprosess
er åsmertefull
om den nasjonale
denskape
globaleframtidige
fattigdommen.
Formålet
med
dette notatet er ikke
vurdere og
vil
kunne ta
låneopptak
pengebruk
vanskeliggjøre
omstillingen
virkningen
avlang
ulike tid.
tiltakStatlig
mot fattigdom,
menog
bare
å diskuterevilhva
som vanligvis denne
menes med
fordi
det ”fattigdom”.
fortrengerJeg
privat
investeringsvirksomhet
somfattigdomsdefinisjonene
er helt nødvendig er
forliteå skape
begrepet
konkluderer
med at de mest brukte
framtidens
arbeidsplasser.
hensiktsmessige,
og at det er grunn til å tro at det globale fattigdomsproblemet er større og at
det norske fattigdomsproblemet er mindre enn hva som vanligvis hevdes.
De langsiktige grepene vil innebære en omlegging av det pengepolitiske regimet og andre
dyptgripende
endringer
statens rolle i forhold til finanssektoren. Finjusteringer av
Fattigdom som
politisk av
problem
sentralbankens
styringsrente
skaper
ikkegang
økonomisk
på lang
kun et
I 1979 uttalte Odvar
Nordli at man
for første
i Norges stabilitet
historie kunne
si atsikt,
fattigdom
og skinn
sosial av
stabilitet
på korti Norge.
sikt. Renten
økonomiens
prissignal.mot
I dag
behandles
den som
nød var utryddet
I 2000 er
rettet
han derimotviktigste
oppmerksomheten
situasjonen
for fattige
om
var myndighetenes
styringsredskap. Dette
kanvar
ikke
barnden
i Norge,
og i 2007 uttalteviktigste
han i en fjernsynsdokumentar
at det
en fortsette.
skam at regjeringen
Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
På
litt lenger
sikt virker
sannsynlig
at befolkningen
krisene verden
står oppe
i nå vil
til en gradvis
ganske
representative
fordet
både
politikere og
for øvrig:
På slutten
av føre
1970-tallet
trodde
reorientering
av
den
økonomiske
politikken.
Pengepolitiske
beslutningstagere
vil
forhåpentlig
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens
få
en bedretreforståelse
sammenhengen
mellom
styringsrente
ogtiårene?
aktivapriser
oppfatningen
tiår senere for
er den
stikk motsatte. Hva
har skjedd
på disse tre
Man kansamt
adferden
til
aktører
i
finansmarkedene.
neppe hevde at det har funnet sted en dramatisk forverring av situasjonen for de dårligst stilte i det
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene
Dagens
”kapitalisme” synes å være basert på ideen om at myndighetene har ansvar for
at praktisk talt alle – også de dårligst stilte – har fått en betydelig bedre materiell levestandard i
investorer og långivere hver gang noe går galt. Denne formen for inngrep skaper en stadig
perioden. Hvis vi ser på inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet har
større grad av adferdsrisiko2 og vil over tid gjøre finanssektoren stadig mer politisert. Denne
forverret seg de siste tiårene.
usunne koblingen mellom marked og stat har ført til en stadig større villighet til å ta høy
risiko.
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
Størrelsen
på redningstiltakene, både for lands finanssektorer og for lands myndigheter,
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
synes
å vokse i rekordfart. I forbindelse med Asia-krisen fikk Sør-Korea et nødlån fra det
med hverandre ipengefondet
å vise hvem som
tar verdi
problematikken
mest alvorlig.
Tiltredelseserklæringene
internasjonale
til en
av 10 milliarder
dollar.
Dette ble sett som et stort
til
de
fire
siste
regjeringene
er
eksempler
på
en
slik
opptrapping.
I
tiltredelseserklæringen
til
beløp den gang.
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
mer rettferdig
mellomhar
fattig
i verdenssamfunnet”.
I tiltredelseserklæringen
til
I”en
forbindelse
medfordeling
finanskrisen
vi og
settrikredningen
av investeringsbanken
Bear Stearns
til
regjeringen
Stoltenberg
I
var
fattigdom
bare
trukket
frem
i
forbindelse
med
bistand,
og
ikke
som
en verdi av 40 milliarder dollar. Kostnadene forbundet med redningen av de to amerikanske
et problem i Norge. (Dette var
en smule
siden
Stoltenberg
boligfinansinstitusjonene
Fannie
Mae overraskende
og Freddie Mac
erJens
forventet
å liggepåetArbeiderpartiets
sted mellom 200
landsmøte
i
2000
hadde
uttalt
–
i
forlengelsen
av
Nordlis
utspill
om
de
fattige
barna – at dollar. Det
og 400 milliarder dollar. Redningen av AIG kan komme på 250 milliarder
arbeiderbevegelsen
hadde brukt det 20. århundre
”til å avskaffe
åpne fattigdommen”, ogsåkalte
amerikanske
finansdepartementets
redningspakke
fordenfinanssektoren—det
at
man
nå
måtte
”gå
sammen
om
å
avskaffe
den
skjulte”.)
Regjeringen
II sa at den dollar.
programmet for vanskeligstilte verdipapirer (TARP)—varBondevik
700 milliarder
skulle
”bekjempe
fattigdomsproblemene
i
Norge”,
mens
regjeringen
Stoltenberg
II
gikk 82
lenger
Sentralbankens redningsprogrammer toppet seg på rundt 2.000 milliarder dollar.
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
framhar
en vi
helhetlig
plan vitne
for å avskaffe
fattigdom
i Norge.”
er akkurat hva
det er
Ilegge
Europa
nylig vært
til det enkelte
kaller
”alle Spørsmålet
redningsprogrammers
mor”—1.000
Regjeringen
har
lovet
å
avskaffe.
Kort
sagt:
Hva
er
fattigdom?
milliarder dollar for å redde myndighetene til de medlemmer av eurosonen som står i fare for
å misligholde sin statsgjeld.83
Å definere ”fattigdom”
Svaret
på spørsmålet
omoghvor
mange
som finnes,
avhenger helt
og fullt ikke
av hvordan
Store deler
av TARP-midlene
pengene
bruktfattige
i sentralbankens
redningsoperasjoner
vil imidlertid
innebære tap på lang
sikt.
Men deler av”fattig”.
sentralbankens
av fattige
boliggjeldsobligasjoner
påføre
tap100
i årene
framover.
du definerer
Du kanportefølje
få antall
ned mot nullkan
eller
oppden
mot
prosent
hvis du
82
bare
definerer
fattigdom
tilstrekkelig
snevert
eller vidt.14.Ingen
Nouriel
Roubini (2010),
”Return
to the Abyss”,
Project Syndicate,
mai vil ta til orde for noen av disse
83
1
29
Civita-notat
Spørsmålet er imidlertid: hvem skal redde redningsmennene når de går konkurs?nr.7
Med/ 2008
andre
ord, hvem skal redde de myndigheter som ikke klarer å betjene gjelden sin?
Disse redningsaksjonene synes ingen ende å ta. Til slutt blir det store land med
spareoverskudd og sentralbanker som må tre støttende til. Men dette legger kun grunnen for
enda større kriser i framtiden. En slik redningspakkekapitalisme har ingen framtid.
ER FATTIGDOM?
Fokuset må derfor skiftes fraHVA
redningspolitikk
når noe går galt til en mer langsiktig økonomisk
politikk som tar hensyn til behovet for finansiell stabilitet over tid. Med andre ord, ubalanser
Artikkel
11 i FNs
konvensjon
omoverstimulering
økonomiske, sosiale
og kulturelle rettigheter
bør
i større
gradinternasjonale
forebygges ved
å unngå
av finansmarkeder
og resten av
fastslår
”
retten
for
enhver
til
å
ha
en
tilfredsstillende
levestandard
for
seg
selv og sin familie,
økonomien gjennom lave renter.
herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret”.1
Det er bred enighet over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges
stor betydning. Derimot er uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handler
om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere
Forfatter:
virkningen
ulike tiltak
mot fattigdom,
menøkonomisk
bare å diskutere
hva som
vanligvis menes
med Han
Notatet
er av
skrevet
av Marius
Gustavson,
historiker
og prosjektleder
i Civita.
er
også Economic
Policy
Research Fellow
vedmest
Reason
ogfattigdomsdefinisjonene
Sound Money Fellower
ved
begrepet
”fattigdom”.
Jeg konkluderer
med at de
brukte
liteAtlas.
hensiktsmessige, og at det er grunn til å tro at det globale fattigdomsproblemet er større og at
E-post:
[email protected]
det norske
fattigdomsproblemet er mindre enn hva som vanligvis hevdes.
Fattigdom som politisk problem
I 1979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom og sosial
nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerksomheten mot situasjonen for fattige
barn i Norge, og i 2007 uttalte han i en fjernsynsdokumentar at det var en skam at regjeringen
Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig
ganske representative for både politikere og befolkningen for øvrig: På slutten av 1970-tallet trodde
de fleste at det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens
oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan
neppe hevde at det har funnet sted en dramatisk forverring av situasjonen for de dårligst stilte i det
norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene
at praktisk talt alle – også de dårligst stilte – har fått en betydelig bedre materiell levestandard i
perioden. Hvis vi ser på inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet har
forverret seg de siste tiårene.2
Det som har endret seg, er snarere forståelsen av hva fattigdom innebærer. Levekår som få år
tidligere ikke ville blitt betraktet som ”fattigslige”, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført
til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjeringer synes å konkurrere
med hverandre i å vise hvem som tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene
til de fire siste regjeringene er eksempler på en slik opptrapping. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Bondevik I, var ikke problematikken nevnt med annet enn at man skulle arbeide for
”en mer rettferdig fordeling mellom fattig og rik i verdenssamfunnet”. I tiltredelseserklæringen til
regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som
et problem i Norge. (Dette var en smule overraskende siden Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets
landsmøte i 2000 hadde uttalt – i forlengelsen av Nordlis utspill om de fattige barna – at
arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre ”til å avskaffe den åpne fattigdommen”, og
at man nå måtte ”gå sammen om å avskaffe den skjulte”.) Regjeringen Bondevik II sa at den
skulle ”bekjempe fattigdomsproblemene i Norge”, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger
i sin tiltredelseserklæring: ”Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil
legge fram en helhetlig plan for å avskaffe fattigdom i Norge.” Spørsmålet er akkurat hva det er
Regjeringen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva er fattigdom?
Å definere ”fattigdom”
Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige som finnes, avhenger helt og fullt av hvordan
du definerer ”fattig”. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 100 prosent hvis du
bare definerer fattigdom tilstrekkelig snevert eller vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse
1
30