Transcript Nr 4 - høstnummeret - Skien Misjonskirke

midt i sentrum
Nr 4, sept. - nov. 2011
I BEVEGELSE
September er i ferd med å renne bort
mellom fingrene våre; høsten gjør sitt
inntog. Også i menighetslivet merker
man høsten: aktiviteter for store og små
er i full gang. Som menighet er Skien
misjonskirke inne i en viktig fase: Hva
skal vi gjøre framover? Hvordan skal
vårt liv som menighet se ut? Skal vi bli i
Liegata 21 eller skal vi bygge ny kirke et
annet sted?
Store viktige spørsmål… Uansett hvor vi
skal være: vi må spørre Gud hva hans
drømmer og planer er for SMK! Fint
om du er med og ber for menighetens
vei framover.
Uansett: menighetens visjon er ”SMK
setter himmel og jord i bevegelse”.
Denne høsten har vi tatt deler av dette
begrepet inn i overskriften for
gudstjenestene, og ønsker å fokusere på
dette med å bevege seg ett steg nærmere
Jesus.
Mange har sikkert sett en type
armebånd med bokstavene WWJD –
what would Jesus do (=hva ville Jesus
ha gjort), og det er nettopp det
Nytt fra
Malaga!
som er tonen i høstens temaer: hva
ville Jesus ha tenkt, sagt og gjort
dersom han hadde levd i vår by høsten
2011? Følg med på nettsidene våre, så
får du en liten omtale av gudstjenesten
før helgen kommer. Snart kommer
også
lydopptakene
talene
fra
gudstjenestene på hjemmesidene – det
blir bra!
I denne utgaven av Midt i sentrum kan
du møte et ”høvdingepar” i
menigheten, Rut og Ivar Jarstein. Du
kan også lese om bønnkonferansen
”Alt ved bønn” som ble avholdt i Skien
i september. Videre er det både litt om
årets konfirmantkull, og en rapport fra
Colombia, et av de landene Skien
Misjonskirke støtter arbeid i. Og litt til!
God høst!
Maria og Martin Daland har vært i
tjeneste i Misjonskirken i Cala del Moral
i Malaga, på Spanias solkyst siden 1.
august. De sender månedlige nyhetsbrev
og skriver blogg der de forteller at
familien har det bra. Utfordringen for
tiden er språkbarrieren, særlig for guttene
Samuel og Benjamin, men det er klart at
det tar tid å komme inn i språk og kultur
også for de voksne. De samarbeider med
et stort team, bl.a. ungdomspastoren og
kona som heter Jesus og Maria (!). Vi er
begeistret for familien Dalands friske
satsing ved å gi et år av livet sitt for Guds
rike utenfor trygge Norge. Stå med dem i
bønn. - Det er også fint om noen vil gi en
pengegave på en konto som er opprettet
av menigheten for å dekke noen
driftsutgifter: Skien Misjonskirke Postboks 323, 3701 SKIEN, kt.nr.
2610.20.47337. Merkes ”Spania-konto».
NYTT KONFIRMANTKULL!
Første uken i september møttes de for første gang, de
15 ungdommene som utgjør årets konfirmanter i Skien
Misjonskirke. I løpet av året blir det jevnlige
tirsdagsundervisninger på dem, i tillegg til både konfleir og Londontur. Ikke minst blir det høytidsdag
søndag 6.mai neste år! Dessuten blir det fest for
konfirmantforeldrene torsdag 29.september kl 19-21.
Her kan vi love god mat, interessant foredrag om
tenåringers hjerner (!) og bra musikk. Og selvsagt
praktisk info om året som er i gang. Sett av datoen nå!
Vi ønsker de ferske konfirmantene og deres familier
hjertelig velkommen til SMK og håper året blir helt
topp!
Side 2
Skien
Misjonskirke
Visjon:
SMK setter himmel og jord
i bevegelse
Verdier:
Pulserende
Utadvendt
Real
Liegaten 21-21b,
3717 Skien
Tlf: 35 52 16 16.
www.skienmisjonskirke.no
[email protected]
Pastorer:
Dag Eiel Kristoffersen
Solveig Tufte Johansen
Ungdomspastor:
Torbjørn Glenna
Barne- og familiepastor:
Linda A. Johannesen
Musikkarbeider:
Hilde Norland Gundersen
Sekretær:
Hege Frey Hansane
Victoria Norrman (vikar)
Menighetskontor åpent
tirs, ons og tors
kl 1000-1500
Styreleder: Helge Galdal
Redaksjon: Staben
Postgiro: 5 92 65 14
Bankgiro: 2610.15.03134
Tilsluttet Det Norske
Misjonsforbund
For det meste er vi ganske
like – vi mennesker. Men
sett i lys av et langt liv, har
vi
veldig
forskjellig
kapasitet og interesser.
Barnet på noen måneder har
nok med å krabbe, før de
møysommelig lærer seg å
stå og siden gå. Noen
ungdommer kan skateteknikk så det holder og
andre løper fort.
Helse og kropp gjennomgår
forandringer, og det som var
så lett før kan bli
komplisert.
lle barnebarna våre besøkte
oss sist søndag. Det var et
”himla liv” i huset, og det
var gøy! Eldstemann hadde
lært å stå på hodet. Vi ble
imponert. Småjentene løp
som vinder opp og ned
trappa til lekestua. Fortsatt
kan høy fart være risikabel
for små føtter, men vi er
imponert
over
kroppsbeherskelsen og styrken til
de små.
Vi er skapt for bevegelse.
Det gjelder mennesket som
vesen, både i kropp og sjel.
Vi vokser og utvikler oss,
og mestrer stadig mer. Og
det lønner seg å fortsette
aktivitet både for indre og ytre
liv. Vi heier på speiderne og
idretts-bevegelsen som sier: ”En
sunn sjel i et sunt legeme”.
Denne høsten har vi et
hovedtema i Skien misjonskirke: ”I bevegelse – ett steg
nærmere Jesus”! Det henger
nøye
sammen
med
vår
hovedvisjon.
SKAPT TIL
BEVEGELSE
Det er et ønske for oss, at troen får
utvikle seg og at vi sammen med
andre mennesker som søker, kan
få et tydeligere bilde av Gud.
Derfor har vi invitert til nytt
Alpha-kurs, etter tretten års
opphold. En ny generasjon søker
undervisning og fellesskap, og vi
er glad for at menigheten på
forskjellige måter kan bidra til å
være medvandrere i bevegelse.
Nylig deltok mange på
bønnedagene som ble arrangert
av misjonskirkene i Grenland.
Det ga stor inspirasjon og
skapte en god mersmakfølelse! Bønn er noe alle kan
delta i! Bønn representerer en
enorm bevegelseskraft, for
bønn påvirker Guds hjerte, og
Bibelen sier at Gud hører
bønn. Hver den som ber får et
gjensvar fra Gud. Vi er derfor
kalt til å be, for bønnen setter
himmel og jord i bevegelse!
Det er også bønn som er
forutsetningen
for
god
vekstatmosfære i Guds rike.
Bønn og forbønn bærer oss!
Men det er ikke bare vi som
ber; Jesus ber for oss! Sammen
vil vi i høst be for Skien. Vi
ber om at flere skal komme til
tro på Jesus. Det står i Matt
21,10 ”Og da han drog inn i
Jerusalem, kom hele byen i
bevegelse og sa: Hvem er
dette?”
La oss stå sammen i bønn og
bevegelse for byen vår og
hverandre!
Dag Eiel Kristoffersen
FAMIILESPEIDER’N I GANG: UT PÅ TUR, ALDRI SUR!
Dagen startet vått, men ikke verre enn at
en ekte bergenser likevel var ved godt
mot, noe det skulle vise seg at
skiensfolket også var. Ca. 30 personer
hadde tatt med regntøy og godt humør
for å være med SMKs første møte med
familiespeideren på Haukenæsodden.
Speiderhilsen
Regnet lettet heldigvis like før oppmøte,
Ingrid Ulveseter Lode
så det var fyr på bålet idet de første
hovedansv. Familiespeidingen
ankom.
Vi laget pinnebrød og
banansandwich, to klassikere i min
Storebror her i huset hadde mast om å få
gamle speidergruppe, og det så ut til å
kjøre «grønn båt» fra vi stod opp den
falle i smak her også. Så ble kanoene satt
dagen, og kunne ikke komme seg fort nok
på vannet, til stor begeistring fra barna.
på vannet.
Han satt som et lys på fremste sete og
tviholdt i åren sin som var fint plassert
oppi kanoen. Like før slutt åpnet
himmelen seg til en voldsom
regnbyge, så vi pakket sammen og
samlet oss inne til en kort avslutning.
Vi snakket litt om dagen og videre
ønsker for kommende turer. Våte og
fornøyde sa vi takk for i dag og håper
på flere fine turer sammen.
Takk for turen til dere som var der, og
velkommen til dere som vil være med
neste gang. (1.10, 6.11, 4.12)
Side 3
Høvdingeparet
- Når jeg tenker tilbake på livet, synes jeg at jeg er
blitt spart for mye og har hatt det godt. Jeg har mye
å være takknemlig for, sier Ivar Jarstein (90) og får
medhold av fru Ruth.
Tekst: Ingunn Rui
Vi treffer paret i familiens
sommerparadis, hytta Mastedalen i
Øvre Bø. Fra 1936 har den tilhørt
Ruths slekt og vært et fast
holdepunkt i tilværelsen. Ruth og
Ivar Jarstein – det er navn med
tyngde i Skien Misjonskirke. Her
har de stått på gjennom et langt liv
og hatt de lederverv som går an å
ha. Mest kjent er Ivar kanskje fra
sin tid som ungdomsleder og siden
som styreleder. En tid var han
formann i ungdomskomiteen i
Søndre distrikt.
- Det var i den tida vi var på jakt
etter et leirsted. På Vegårshei kom
vi over et flott sted som vi ble grepet
av med en gang. Jeg pleier å si at det
var jeg som kjøpte Vegårtun, smiler
Ivar. – Vi kjente en tydelig ledelse
da vi fikk det stedet.
Ble erta
Ivars foreldre var med i Betania og
han har «alltid» vært i menigheten. –
Jeg har ingen spesiell dag jeg kan si
jeg ble frelst. Jeg begynte i
søndagsskolen og har gått gradene.
Nå har jeg glemt mye, men jeg
husker jeg ble erta for den kristne
overbevisningen min på skolen.
Ruth på sin side har baptistbakgrunn.
– Besteforeldrene mine var baptister
og jeg gikk på søndagsskolen der.
Jeg ble frelst på slutten av Mangsvekkelsen, i et møte med Frank
Mangs i Skien kirke – jeg tror det var
i 1937.
Krigstid
Ruth hadde en tante i Springfield,
Massachusetts og dit dro hun i 1938. I
ett år var hun «over there», jobbet og
fikk mange inntrykk. Da krigen kom
var hun imidlertid tilbake.
- 9.april 1940
husker jeg godt.
Vi
var
på
sangøvelse
hos
O.G. Torgussen,
vi juniorer. Straks
vi fikk meldingen
om
tyskernes
ankomst ble jeg
og en venninne
sendt til Mastedalen med besteforeldrene mine.
Ruth og Ivar Jarstein på familiehytta Mastedalen i Øvre Bø.
De voksne visste ikke hva som
kunne komme til å skje og ville ha oss
vekk fra byen.
Gutta på skauen
Ivar var en av «gutta på skauen». Han
og Ruth hadde truffet hverandre i
juniorforeningen og han var blitt kjent
med terrenget rundt Mastedalen. I
1944 lå han og noen kamerater på
fjellet over hytta. Ivar hentet mat i
bygda og gikk stadig opp og ned. I
oktober lyktes de å rømme til Sverige.
I Karlstad ble Ivar kjent med Svenska
Missionsförbundet. Han hadde knapt
ankommet før han begynte å gå på
møter der. - De andre ville på kino,
men ikke jeg.
Minst fire møter i uka
Ruth og Ivar giftet seg i 1948. De
fikk to barn, Liv og Trond.
Ekteparet var ivrig med i
menigheten, der det den gang var
minst fire møter i uka. Det var
ungdomsmøte på tirsdag, ukemøte
på torsdag, ofte et arrangement på
lørdag og to samlinger hver søndag.
I
tillegg
var
det
flere
kvinneforeninger, orkester, sangkor
og musikkforening. - Vi var ikke
med på alt, men på mye. Men en av
oss var alltid hjemme hos barna,
minnes Ruth. –Slik var det den gang.
Ivar var leder for en stor flokk
juniorer, det vil si tenåringer. – Det var
prektige ungdommer, som nesten alle
gikk over i menigheten etter hvert. En
flott tid, med mye sang, opplesning,
andakter, junioravis, leirer, basarer og
turer. Vedforhandler Thorleif Kristiansen
hadde lastebil som han kjørte juniorene
rundt i.
Predikanter og konferanser
Ved siden av hjemmet og Ivars jobb som
abonnementssjef i Varden, var det
menigheten som fikk det meste av
ekteparets tid og krefter. Det var
stevnenes glanstid og som styreleder var
det naturlig at Ruth og Ivar var på plass.
Likeledes
på
Misjonsforbundets
årskonferanser.
Mange tilreisende predikanter besøkte
Skien og familien Jarsteins hjem. – På
grunn av alle møtene var det nødvendig
med gjestetalere og -sangere. Den
svenske sangeren Artur Erikson besøkte
oss, husker jeg, sammen med Erling
Skallerud, Thorleif Holm Glad, Edvin
Tinnesdand, Odd Tybakken og Tolleif
Andersen, for å nevne noen.
Som pensjonister viste Ivar og Ruth et
særlig engasjement for Vegårtun.
Menighetens lørdagstreff ville ikke blitt
det samme uten dem, og mange er de
pensjonistturer Ivar har stått i bresjen for.
Forts s 7
Side 4
Alt ved bønn!
”Alt ved bønn” var overskriften da Grenlands misjonskirker inviterte til konferanse i september. Gjennom undervisningen
fra Håkon Fagervik og Asbjørn Johansen ble tilhørerne inspirert til å ta nye steg i bønn.
Om lag 80 personer fra Grenlands
misjonskirker
deltok på denne felles
konferansen, og det var Gjerpen
Misjonskirke som var vertsmenighet.
Torsdag kveld, hele fredag og lørdag, samt
søndag kveld, ble de fremmøtte servert den
ene inspirerende historien om bønn etter
den andre.
Vår Far
Å skulle gjengi alt som ble undervist denne
helgen i en kort rapport i et menighetsblad,
er så godt som umulig. Men jeg kan nevne
at utgangspunktet for mye av det Fagervik
sa, var hentet fra Jesu egne ord i Lukas 11,
i avsnittet der han lærer disiplene om bønn.
Det er her han bl.a. gir oss Fader Vår. I
denne bønnen får vi innblikk i det som
skiller kristen bønn fra all annen bønn,
nemlig at den er fundert på Guds gode
farshjerte for oss. I dette kan vi legge vårt
bønneliv: at vi kan stole på Gud Far for den
gode faren han er.
Gud er nær
Der det bes, skapes et Gudsnærvær,
fortsatte Fagervik, og understreket nok en
ting som skiller kristen bønn fra annen
bønn: det intime fellesskapet vi som ber i
Jesu navn har med Gud. Og det er i denne
nærheten vi finner igjen vårt viktigste kall:
vi er kalt til ”å ha samfunn med Guds sønn,
Jesus Kristus, vår Herre” (1. Kor. 1,9).
Denne intimiteten er mulig fordi vi har med
en trofast Gud å gjøre, sa Håkon.
Håkon Fagervik, her flankert av SMKs pastorer Dag E. Kristoffersen og Solveig
T. Johansen, underviste under bønnekonferansen ”Alt ved bønn”.
”øvre sal”, både i våre menigheter,
våre hjem og i våre hjerter.
at det å bruke tid på å takke er både
sunt og godt for oss.
Innfrosset kapital
Når Håkon skal oppsummere dagene i
Grenland, sier han:
- Det virker som om folk har fått en
vitamininnsprøytning, og at de ønsker
å ta ut mer tid i bønn. Det er veldig
bra! Mitt ønske for helga er at nettopp
det blir frukten: at folk bestemmer seg
for ta ut den innfrosne kapitalen.
Håkon Fagervik snakket også om at
vi har mye ”innfrosset kapital” når
det kommer til dette med bønn, og
han utfordret oss til å ta det ut. Det er
så mye mer å hente i bønnelivet, sa
han. Han understreket videre at bønn
er enkelt; det er ingen prestasjon, og
LAJ
Et nedslagsfelt
I tillegg til Håkon Fagervik, hadde også
vår egen Asbjørn Johansen god
undervisning. Han snakket bl.a. om det
faktum at det eneste Jesus etterlot seg da
han forlot jorden, var et bønnemøte. Før
han dro sørget han for at disiplene ville
samle seg på det stedet de kalte ”Øvre sal”
for å være sammen i bønn;
han sørget for at disiplene skapte et
nedslagsfelt for Den Hellige Ånd. På
samme måte kaller Jesus oss til å ha en
Tidligere pastor i Skien Misjonskirke,
Asbjørn Johansen, var en av de som sto
for bønnekonferansen, og brukte mye
av sin erfaring fra bl.a. bønneskolen
”College of Prayer”.
Konferansen ble avsluttet med at alle
deltakerne delte nattverd og ba
sammen.
I
bønnestunden
ble
representantene
fra
de
ulike
menighetene bedt særlig for.
Side 5
Av de 80 som var på bønnekonferansen, var om lag 20 av dem fra SMK. ”Midt i sentrum” spurte et knippe av dem hva
de satt igjen som det viktigste etter disse dagene.
Dag Frønes:
- Det viktigste jeg har fått
med meg, er å lytte til Guds
Ånds stemme i mitt hjerte.
Og når jeg lytter: at jeg er
lydig og går på det Gud sier.
Dessuten: for meg er det
viktig at det
kristne
fellesskapet på tvers av
menighetene blir styrket.
Helene Moe:
- For meg har det viktigste
blitt påminnelsen om det
viktigste kallet mitt: at jeg er
kalt til å være sammen med
Jesus. Dessuten er det et
Gudsord som har festet seg:
”Dere har ikke fordi dere
ikke ber” sier Jesus. I flere
vitnesbyrd har vi hørt om
hva som har blitt resultatet
av bønn, og jeg har fått en
veldig lyst og lengsel etter å
få et forvandlet bønneliv.
Svein Sannesmoen:
- Jeg syns det er kjempeflott med
en sånn samling om emnet bønn.
Jeg har blitt velsignet og
inspirert. Det har vært både
trosstyrkende og oppmuntrende.
Guds ånd har vær nær, og jeg
har kjent Guds velsignelse langt
inn i hjertet. Ikke minst hadde vi
gutta et flott bønnemøte! (i en av
øktene ble forsamlingen delt inn
i mindre grupper, menn og
kvinner hver for seg). Det var
herlig!
Ingunn Stålem:
- Vårt viktigste kall er å
være sammen med Jesus –
dét har blitt det viktigste for
meg denne helgen. Jeg er
veldig opptatt av det selv,
og kjenner det stemmer i
mitt eget hjerte at det er
sånn det er. Det er blitt sagt
så tydelig at det er ut i fra
den relasjonen at veksten
kommer, og da gjør vi det
Gud vil.
KONF-REUNION!
Torsdag 1. september var det duket for gjensynsfest for vårens konfirmanter. Av de 33 ungdommene
som sto til konfirmasjon i SMK i mai, var det 20 som hadde funnet veien til Loftet denne torsdagskvelden. Med pizza på menyen og mimring på programmet, virket det som om trivselen og gjensynsgleden var stor.
Side 6
En hilsen fra vårt misjons- og bistandsarbeide.
Colombia er kontrastenes land: vakker natur og
vakre mennesker, livsglede og kulturrikdom, side om
side med fattigdom og dyp konflikt. I dette landet
har Skien misjonskirke har et diakonalt og misjonalt
arbeid via Misjonsforbundet siden 1981. Her har vår
egen Kristin Lie (tidligere Pedersen) jobbet i nesten
10 år, og flere av menighetens medlemmer har med
egne øyne sett noe av arbeidet i Colombia. Nå har vi
fått en hilsen fra Andres Bunch, en av de lokale
arbeiderne i landet. Her formidler Solveig T.
Johansen hans hilsen.
Pastor Andres Bunch har sendt oss en mail fra
Colombia. Pastor Andres er leder av det som kalles
“63-menigheten” i Bogota. Det er den største av
Misjonsforbundets menigheter i Colombia. Det var hos
dem flere av oss fikk være med på å innvie en ny kirke
i 2007. Menigheten driver et utstrakt diakonalt arbeid,
spesielt ift til rusproblematikk. Pastor Andres skriver
at de nå har begynt en tjeneste for de som har vært
geriljasoldater og som ønsker å begynne et nytt liv.
Det er meningsfullt, skriver Andres, men mye arbeid
og veldig kampfylt. Han ber om forbønn for dette.
Kristin Lie forteller at de i 2009 var på besøk i Bogota
med en klasse fra Ansgarskolen. Mor til Andres, Sofia,
arbeider i fengslet. Der hadde hun møtt en mann som
var ansvarlig for opplæring av geriljasoldatene.
Kristin og studentene fikk hilse på ham og han fortalte
sin historie: Han ble frelst i fengselet gjennom Sofias
tjeneste.
Pastor Andres Bunch sammen med en av de mange kvinnene
som har blitt rehabilitert gjennom arbeidet vi er med på å
støtte i Misjonsforbundet.
Ganske snart begynte han å sende brev til alle geriljasoldatene
som han kjente. Han satt med farlige opplysninger, han kjente
“de skjulte soldatene”. Likevel tok han kontakt og fortalte dem
om Jesus og behovet for omvendelse. Da han slapp ut av
fengslet, sto det en gruppe gamle venner der med en betydelig
sum penger; nå kunne han begynne på nytt som
geriljainstruktør. Men mannen løftet opp Bibelen som han
hadde i handa:” Nei takk, jeg har alt jeg trenger!”
En bønn, en godhetens handling, et vitnesbyrd, en sum penger
kan gi uvurderlige ringvirkninger! Tenk hvor mye kjærlighet vi
kan forårsake sammen!
STJ
KIRKEKAFFE
Forts. «Høvdingparet» fra s 4
«En annen stil»
Ruth og Ivar Jarstein tilhører kort
sagt Skien Misjonskirkes fremste
støttespillere. Vi snakker om et
høvdingepar! Selv om alderen krever
sitt, følger de fortsatt godt med. Ruth
har sin faste plass i misjonsgruppa
og
på
lørdagstreffene,
men
innrømmer at hun synes det er vel
mye lyd på søndagsmøtene nå og at
hun foretrekker Den norske kirke på
søndagene. Men begge understreker
at de forstår det må forandring til for
å nå nye generasjoner, «en annen
stil».
Et rikt liv
Jarstein-navnet har fått en sportslig
klang etter hvert. Barnebarnet Rune
er en kjent fotballspiller, som får
oppmuntring av mormor på sms
foran hver kamp. Ivar og datteren
Liv har vært på stadion og sett ham
spille. Også her er det andre tider,
konstaterer Ivar.
– Før var fotball ansett som synd.
Jeg vet vel ikke helt hvorfor. Nå var
det fullt av menighetsmedlemmer på
stadion. Jeg ble nok litt overrasket
over å se så mange, medgir han.
Stort sett hver søndag er SMKs gjester
invitert til kirkekaffe i Liestua. For å få
dette til å gå mest mulig «på skinner»,
jobbes det for tiden med å finne en best
mulig løsning på hvordan dette kan
gjøres praktisk. En del søndager er det
konfirmantene som har ansvaret. Andre
søndager må det bli andre som tar det.
Kunne du tenke deg å være med i en
tjeneste som legger til rette for gode
møter mellom mennesker? I så fall er du
hjertelig velkommen til det! Vi vil også
utfordre enhver som går i SMK til å bidra
med noe hjemmebakst i ny og ne.
Baksten kan legges i fryseren i
Misjonskirkens kjøkken!
Side 7
MENIGHET I BEVEGELSE
Skien Misjonskirke står foran et viktig
valg om vi skal kjøpe tomt og bygge ny
kirke. Hvorfor skal vi eventuelt gjøre det?
Det kan ikke handle om forfengelighet,
men må begrunnes med at dagens bygg
ikke tjener menighetens hensikt i
fremtiden. Vi må bli overbevist om at
Liegata 21 blir et hinder for oss i å være
den menigheten som Gud kaller oss til i
tiden fremover, og at en ny kirke vil gi oss
muligheten.
For å overbevises om dette tror jeg vi må
være til for noe viktigere og større enn
våre egne, interne arrangementer. Vi må
være til for samfunnet rundt oss, og vi må
tørre å utfordre og berøre menneskers liv
på pulserende, utadvendt og realt vis – fra
talerstolen, i gruppene våre, og i hverdagen. Da vil vi se hensikten med
menigheten, og vi skjønner at vi kan ikke
være den foruten! Da blir fellesskapet
uunnværlig. Det blir et sted å hente påfyll
til oss selv, og et sted å invitere våre
naboer, venner og kolleger til! Den
blir så bra at det gjelder selve livet
for oss selv og for de vi bryr oss om!
Klarer vi dette, så tror jeg vi MÅ ha
ny kirke.
Tanker fra
styreleder
Helge Galdal
BLI MED!
Ikke gå glipp av
menighetsturen til
Vegårtun! Turen er for
”nye og gamle” i SMK,
medlemmer og ikkemedlemmer, unge og
gamle! I år er det også et
nytt internat som frister
med egne bad på
rommene!
Plukk opp brosjyre i
foajeen, eller klikk deg inn
på hjemmesiden vår! Der
finner du dessuten påmeldingsskjema som du kan fylle ut. Merk godt med navn,
ønsker og spesielle behov. Påmelding bekreftes ved å
betaling. NB Få med navn på betalingen!
Påmeldingsfrist: 25.september
Ser vi menigheten på denne måten,
tror jeg vi vil presentere Jesus på en
troverdig og attraktiv måte for
menneskene rundt oss. Har du noen
gang møtt et menneske som har noe
imot Jesus? Det har ikke jeg, tror jeg.
Men mange oppfatter Jesus gjennom
oss kristne, og da ser det ikke alltid
så bra ut. Vi har av og til litt fine
masker og fasader på våre egne liv.
Om vi tør å la disse falle og
bekjenner vår egen nød og
tilkortkommenhet, da kommer den
ekte Jesus til syne. Da vet jeg ikke
om vi klarer å bygge stort nok…
Solveig T. Johansen
og Jenny Håtveit i
ivrig lefsetjeneste.
Dette er
UTADVENDT!
(jf våre verdier)
Under mersmak-festivalen i Skien hadde SMK som vanlig
lefsestand! Det ble bakt, smakt og solgt lefser til den store
gullmedalje. Det er bare å forberede seg til neste år: da
regner vi med at enda flere SMK’ere blir med i sjauen!
Returadresse:
Postboks 323,
3701 Skien
B post Norge
Høstens program i SMK
September:
18. kl 11.00
18. kl 19.00
24. kl 16.00
25. kl 11.00
Gudstjeneste. Konfirmantpresentasjon.,Torbjørn Glenna. Beam
“Taizé-kveld” - bønn, lovsang, Ordet, ettertanke.
Seniorfesten
Gudstjeneste. Dag E. Kristoffersen. SaligBlanding. Beam
Oktober:
2. kl 11.00
9. kl 11.00
16. kl 11.00
21.- 23.
23. kl 11.00
23. kl 19.00
28. - 30.
30. kl 11.00
Gudstjeneste på Vegårtun – menighetstur 30.9.- 2.10.
Gudstjeneste, Solveig T. Johansen (ikke Beam pga høstferie)
Gudstjeneste, DNM-dag, Gjermund Igland. Beam
”Sammen for Skien”-helg i Gulset kirke. Se eget program
Gudstjeneste og menighetsmøte, Dag E. Kristoffersen. Salig Blanding. Beam
”Til himmels” - Lovsangsfest (Sammen for Skien) i Skien Kirke.
”Råkk the flåkk” - ungdommens storarrangement.
Gudstjeneste, Solveig T. Johansen. JoyNoise. Beam
November:
6. kl 11.00
6. kl 19.00
12.
13. kl. 11.00
13. k.l 17.00
20. kl. 11.00
20. kl. 19.00
26. kl. 11.30
Gudstjeneste, Allehelgensdag m/nattverd, Solveig T. Johansen. Beam
Konsert med Porsgrunn Gospelkor
Lisa Børud konsert i forbindelse med Beams 10 års fest. Klokkeslett kommer senere!
Gudstjeneste, Dag E. Kristoffersen. JoyNoise. Ikke Beam
Bursdagsfeiring for Beam 10 år! Viggo Klausen, dansegruppa, KorBeam, Dr Brille med mer.
Gudstjeneste. Taler fra UNG. Beam
“Taizé-kveld” - bønn, lovsang, Ordet, ettertanke.
“Lørdagstreff”
Navn og nytt
Åremålsdager:
September
23. september fyller Ingjerd Danielsen 92 år.
27. september fyller Anders Damsgaard 80 år.
Oktober
28. oktober fyller Åse Skogsrud 80 år.
30. oktober fyller Aslaug Østenå 91 år
November
14. november fyller Magne Alfsen 75 år
Desember
1. desember fyller Aslaug Gulliksen 92 år.
Nye medlemmer:
16. juni ble Edvard Bjerk, Sarah Bjerk, Sofie Bjerk, Grete og
Edgar Bjørntvedt, Kristine Bruseland, Janne Ottersen Follegg
og Victoria Norrman ønsket velkommen som nye medlemmer i
Skien misjonskirke.
Nye verdensborgere
Una, datter til Siv og Sverre
Obrestad- Kolbu ble født 14. juni
(bror Ask)
Barnevelsignelse:
Isak Leirdal ble velsignet 28. august.
Vi gratulerer!
Døde:
Gunnar Fjeld døde 18. august, og ble begravd
25. august på Nordre gravlund.
Vi lyser fred over Gunnars minne!
Jakob, sønnen til Astrid og Nils
Petter Halvorsen ble født 10.
august (søsken Julia og Thomas)