Transcript OBOS-bladet Osloturisten

Osloturisten
Fri aldersgrense
på Løkka
Grünerløkka er for de hippe og trendy, blir det ofte sagt.
Men i mangfoldet på Løkka er det også god plass til de eldste.
Tekst | Åslaug Birgitte Græsvold Foto | Anne Elisabeth Næss
– Ok, folkens! Skal vi komme i gang?
Mette-Wenche Larsen titter ut over forsamlingen i kafeen på Grünerløkka seniorsenter. På bordene foran dem ligger rader med
lodd i alle farger. Det er tid for trekning, og
Larsen må hysje godmodig for å dempe praten og latteren. Midt i flokken sitter Marit
Waabensted. 92-åringen har vært en ivrig
bruker av aktivitetene på senteret i tjue år,
og er i tillegg en kjenner av Løkka. Hun er
nemlig født og oppvokst her, og har aldri
bodd noe annet sted. – Her skal jeg være til
den dagen de kjører meg ut, spøker hun, og
forklarer hvorfor hun trives så godt: – Det er
så alminnelige folk her på Løkka, ikke noe
stivt. Og vi som er født her har alltid vært
åpne for at andre folk skal komme hit.
– Det er veldig mange unge som bor her nå,
hva synes du om det?
– Jeg liker denne blandinga, jeg. Det er
ordentlige ungdommer, veldig høflige og
pene, og de tar alltid hensyn til meg som går
med rullator.
Hipt uteliv, trendy kafeer, ungt og krea-
tivt miljø. Når Grünerløkka skal reklameres
for i boligannonser og turistguider, er det
ikke akkurat bydelens eldre befolkning som
løftes fram. Oppkalt etter Friedrich Grüner
som i 1672 kjøpte Nedre Foss Mølle av danskekongen Christian V, dekker området i
dag nesten fem kvadratkilometer. Lenge
var det mest kjent som et arbeiderklasse­
strøk, fordi flere fabrikker etablerte seg
langs Akerselva. Det tett befolkede området
kunne imidlertid lett fått brede boulevarder
og 36-etasjers høye boligblokker, hadde et
saneringsforslag fra 1960-årene fått medhold. Slik gikk det ikke. I dag finnes ennå
spor av trehusbebyggelse, og området kjennetegnes av små sidegater, grønne parker og
en hovedgate bygget av forretningsmannen
Thorvald Meyer. Men om småstedspreget
har fått bestå, er mye likevel forandret fra
tiden da Marit vokste opp i Schleppegrells
gate, og gikk sine sju år på Foss skole.
– Vi gikk ofte på skøyter i parken. Og så
kom vi hit å slipe dem, sier hun og ser rundt
seg i det trivelige rommet. Lokalene som i
dag huser seniorsenteret, var tidligere politi- og brannstasjon. – Det var alltid noen
bråkmakere som satt i arresten, så vi barna
så mye moro, smiler Marit.
«Arresten» er fremdeles et begrep på
senior­senteret, og Marit går der selv én
gang i uka med venninnen Astrid for å holde helsen ved like på senterets treningsapparater.
– Da jeg husker så godt med Schleppegrells gate var at det var så mange sportsfolk som bodde der, sier Marit, som selv
var mangeårig medlem av turnforening på
Løkka.
Beboeren forteller...
– Det fine med Løkka er at den er som en småby i storbyen, sier Marit Vik, som har
bodd her i ni år. – Det er så mye mer her enn kafeer og barer. Det er for eksempel vel­
dig barnevennlig: Biblioteket med gratis barneteater, Akerselva hvor vi kan sykle til
Nydalen, barnehage og skole rett i nærheten, mange grøntområder og et knutepunkt
til ­resten av byen. I tillegg er det et dynamisk miljø med mange forskjellige menneske­
typer, yrkesbakgrunner og nasjonale bakgrunner. Marit Vik, styreleder i borettslaget Sofies Hage.
50 obosbladet
«Det fine med
Løkka er at den
er som en små­
by i storbyen.»
Marit Vik
Grünerløkka har et stort utvalg av barer,
restauranter og kafeer for alle smaker og
lommebøker. Her ved Olaf Ryes plass.
obosbladet 51
Shopping med særpreg
Russiske tredukker hos «Frøken Dianas Salonger» i
Markveien. På Løkka får du det meste.
Dametrimmen
Marit Waabensted (til høyre) og venninnen Astrid Lien (95) på trimming
i det som i gamle Løkka-dager var arresten på politistasjonen.
Urban kos
– Den typiske Løkka-beboer? Det er en som går med take away-kaffe,
koser seg i parkene, og elsker det urbane livet, sier ekspeditøren hos
Blossom, i en av Grünerløkkas mange sidegater.
52 obosbladet
Kakaopiken
– Jeg drakk ikke kaffe, så jeg ville åpne et sted for alle som
var som meg. Og alle fra 0 til 100 år liker jo kakao!, sier
Monica Undli på Cocoa, og serverer blant annet kakao med
chili, kanel, lakris eller bringebær- og hjemmelaget kake.
Ny glede med gamle ting: – Stikkordet for Grünerløkka er mangfold, og det er ikke så hipt og trendy her som alle vil ha det til. Det eneste jeg savner på Løkka er Clas Ohlson, sier Elise Dingstad i vintagebutikken «Frøken Dianas Salonger».
– Det morsomste vi ungene visste, var når
sykkelgutta tok en «hurra meg runde» i gata
når de vant. Det virker litt kjedeligere her nå.
By i byen
Skulle det berolige 92-åringen, kan en annen Marit noen gater bortenfor i boretts­
laget Sofies Hage, fortelle at sportsinteressen på Grünerløkka fortsatt spirer blant de
små. Som mamma til ei tre år gammel datter
har Marit Vik oppdaget at store muligheter
for fysisk utfoldelse, selv her midt i byen.
– Før tenkte jeg at når man får barn, må
man flytte ut av byen. Men nå jeg er kjempefornøyd. Vi er med på foreldretiltaket med
gym i regi av Grüner IL, der barn som er under skolealder får prøve både skøyter, bading og fotball. Vi bruker ressursene vi har i
nærmiljøet, så når vi ikke har fjell eller skog
med trær som ungene kan klatre i, drar vi i
stedet i klatrehall. På den måten blir vi kjent
med barn fra hele bydelen, og datteren min
har alltid noen å leke med, forteller hun.
Skal hun likevel peke på en utfordring for
området, mener Marit Vik det må bli å løse
«kampen» som finner sted om kveldene.
– De som er på barer da vil nok gjerne ha
oss med pekefingeren vekk, mens vi småbarnsforeldre irriterer oss over folk som
skråler og skriker, sier hun.
Utsikt til livet
Om noen kan bli oppgitte over utelivsstemningen, er det andre som fryder seg over
den. Titter du opp på bygårdene i Thorvald
Meyers gate en sen lørdagskveld og ser et
ansikt, delvis skjult under et blondegardin,
er det kanskje Marie Irene Hope (84) som
står på sin faste post og følger med på livet.
– Jeg må stå litt her vet du, og titte på
Kjentfolk fra området
Linn Skåber, kunnskapsminister og SV-­leder
Kristin Halvorsen, humorist og for­fatter Knut
Nærum, korrupsjonsjeger Eva Joly, sanger
Maria Mena.
Kristin Halvorsen
Knut Nærum
Sogn
Grorud
Grefsen
Røa
Ring 3
Smedstad
Majorstuen
Skøyen
Sinsen
Ring 2
E6
Grünerløkka
GRÜNERLØKKA
Frogner
Haugerud
Tøyen
Bygdøy
Østensjøvannet
E6
E18
Visste du dette
om Grünerløkka?
•Grünerløkka ble tidligere kalt innvan­
drernes bydel, fordi tilveksten av jøder til
Norge på slutten av 1800-tallet, slo seg ned
her.
•Edvard Munch har bodd både i Fossveien
7 og i Thorvald Meyers gate 48. På den
siste adressen malte han blant annet «Sykt
barn» og «Vår».
•Kronprinsesse Mette Marits brudekjole ble
laget i Markveien 3 av klesdesigner Ove
Harder Finseth.
•I 1858 ble det innført murtvang, men en
liten bebyggelse av rimelige trehus rundt
Øvre gate og Stolmakergata kom raskt
opp under navnet «Ny York».
•Øvre Foss er den eneste gaten som bryter
med Grünerløkkas kvadratur.
obosbladet 53
Sofies Hage er det nyeste av OBOS-boretts­lagene
på Grünerløkka, og består av 140 leiligheter.
Borettslag i området
Ferskest av OBOS-borettslagene på Grüner­
løkka er Sofies Hage på Rodeløkka som stod
ferdig i 2007, med italienske designkjøkken
og -bad, garasjeanlegg, balkonger og stor,
grønn bakgård med gode muligheter for
barna til å løpe fritt, da alle innganger til bak­
gården har smekklås. Fra de øverste etasjene
er det utsikt ned til Freias skulpturpark som
er nabo med borettslaget. Andre bortesslag
i området er Fagerheimen borettslag, Torv­
bakkgata borettslag som i år fikk førsteplass
som beste uterom, Valdresgata borettslag,
Stolmakergata borettslag, Verksgata boretts­
lag, Ola Narr borettslag, Tøyenhus borettslag
og Engelsborg borettslag.
Billig moro: Marie Irene Hope (84) elsker å følge med på det yrende nattelivet i Thorvald Meyers gate.
«Her på Løkka kan jeg gå i blinde om jeg vil!
Jeg har det fint, og har ingenting å klage på.»
Marie Irene Hope
disse gærningene. Når de ser meg, vinker
de og roper «hei», sier Marie Irene fornøyd.
84-åringen flyttet med mann og barn fra
Bøler til Grünerløkka i 1964, og har fått
med seg alle forandringene som har skjedd
med området.
– Da var det helt rolig her. Nå er det sånn
på det verste at jeg hopper i stolen når trikk
og tungtrafikk går forbi, forteller hun.
For det har blitt mer travelt på Løkka.
Men Marie Irene trives, og selv om hun må
jobbe seg opp tre etasjer med trapper, prøver 84-åringen å komme seg ut på trendy
og travle Løkka så ofte som mulig. Helst går
54 obosbladet
hun på bingoen på hjørnet.
– Men vil jeg lufte meg, kan jeg bare gå
i en av parkene. Her på Løkka kan jeg gå i
blinde om jeg vil! Jeg har det fint, og har ingenting å klage på, sier hun bestemt.
Hun titter ned på delikatessebutikker
og utesteder i Grünerløkkas hovedgate,
og på den gamle brannstasjonen der alle
brannbilene pleide å kjøres ut under full
tuting på nyttårsaftenen. Nå er det helt andre bråkmakere som sørger for underhold­
ningen.
– Hva synes du er mest rart å se her fra
vinduet ditt?
– Alt! Jeg ler av alt, jeg.
Shopping og mat
på Grünerløkka:
•Grünerløkka har et stort utvalg av
barer, restauranter og kafeer for alle
smaker og lommebøker, alt fra brun
stemning på Naboens i Toftes gate,
til spesialdrinker på Bar Boca og
høyde under taket på SüdØst.
•Spis kebab på Birken ved Birkelun­
den, biff i alle varianter på Tranchér
eller ta noen tapas på Delikatessen
nede ved Akerselva. Det er bare et
bitte lite utvalg av hva du kan få i deg
av mat og drikke på Grünerløkka.
•På shoppingsiden er stikkordet små
butikker. Kjedene glimrer stort sett
med sitt fravær her. Design, inte­
riør, matdelikatesser, håndverk og
vintageutvalg dominerer både Thor­
vald Meyers gate, Markveien og de
mange sidegatene i området.