Transcript En fin tur på Suluvatnet i høst for familien Skogstad fra Hedalen

Villmarksfamilien
I VILLMARKSPARADISET: En fin tur på Suluvatnet i høst for familien Skogstad fra Hedalen. Thea s
4
PULS
assfaret
I ei koselig, lita
tømmerkoie ved
idylliske Suluvatnet
bor familien Skogstad
denne vinteren.
De koser seg med
å være i ett med
naturen.
▼
i
sitter fremst i kanoen, så Julie, Catharina og Tor Ola. Den 20 kvadratmeter store koia som de bor i, ligger like ved det idylliske vannet.
PULS
5
▼
Familie fra Hedalen overvintrer i tømmerkoie
– Velkommen i villmarka! Tor Ola
Skogstad tar imot ved vannkanten
nedenfor koia der han nettopp er
kommet i land etter dagens første fiskeøkt. Mor Catharina og Thea og Julie på elleve og ni år kommer til for å
hilse på fremmedkaren. Jentene vil
med en gang vise fram de søte kattungene de har. Det er en åpen og blid
familie som er vel fornøyd med valget
de har gjort.
Lenger enn langt…
Det er bare å innrømme at besøket
ble gjort like før snøen kom. Her er
grunnen: Halvannen mil med bil fra
Hedalen til Nevlingsdammen, så fire
– fem kilometer på sykkel til Dreparhølen og til slutt over en kilometer på
beina til koia ved Suluvatnet. En flott
tur, men etter at snøen er kommet og
veger og stier gror til, er det verre.
– Avveksling er viktig, og før snøen
kommer har vi vært noen turer nede i
bygda både for å handle og treffe
folk.Vinterstid med mye snø blir mer
tungvint.Vi har fått lov av fylkesmannen til å ha en nødtrasé for snøscooter om en av oss skulle bli akutt sjuk,
sier Tor Ola.
– Vi har hatt en del besøk, og til og
med bursdagsselskap her. I lavvoen
nede ved vatnet kan vi ta imot overnattingsgjester. Kanskje vi prøver å
bo i den litt utover våren. Koia er
bare på tjue kvadratmeter og det kan
være fint med litt forandring, sier
Catharina.
Fra spøk til alvor
Andre som velger ett år i villmarka
har som oftest gjennomsponsede
opplegg i Arktis, på Svalbard eller i
regnskogen. Overvintringa i Vassfaret
er kortreist, men kan være like eksotisk og spennende. Eneste sponsinga
er mat for tusen kroner måneden i
nærbutikken – noe familien i Vassfaret setter stor pris på.
– Tor Ola spøkte med at han ønska
seg ett år i Vassfaret i 50-årsgave, sier
Catharina. Etter mange samtaler med
vurderinger fram og tilbake fant vi ut
at dette gjør vi.
– Ja, jeg har alltid vært mye ute i
villmarka, og har vært mye i hælene
på bjørn, fortsetter Tor Ola.
– Da vi feira dagen på Aurdalssetra
lenger nede mot bygda her, hørte han
bjørneskrik opp i lia. Da forsvant jubilanten for å se etter bjørn før han
var ferdig med maten, ler Catharina.
– Vi veit det har vært bjørn oppe i lia
bak koia her, men er ikke redde. Bjør-
6
PULS
BOKORMER: Julie og Thea er glade i å lese. En reinsgjeter
forsyner dem med nye bøker fra biblioteket.
UTENDØRS KJØKKEN: Tor Ola Skogstad sjekker at varmen
er bra på bålpanna der nesten all maten blir tilberedt.
nen trekker seg unna folk, og det er
over hundre år sia sist et menneske
ble drept av bjørn i Norge – som var
på hallingsida her i Vassfaret. Siste
bjørnen som ble skutt i Vassfaret måtte bøte med livet i Suluvasslia like
ovafor koia.
Berte var den siste
Berte Skrukkefyllhaugen, den siste
ekte vassfaring, flytta fra den tre mil
lange sagnomsuste villmarksdalen i
1921. Andre har bodd der i perioder
seinere, men på grunn av strenge vernebestemmelser er det liten aktivitet i
Vassfaret.
– Naturreservatet Bringen som begynner like ved oss her må være noe
av det villeste som er igjen her til
lands. Det sies at det er så vilt at heller ikke elgen vil gå der. På og rundt
fjellet Bringen, som vi har rett på an-
TID TIL SPILL: Nå i mørketida blir det god tid til spill for
Thea, Tor Ola, Julie og Catharina.
FIN FISK: Jentene er med og hjelper til og Thea er en flink
fiskerenser.
dre sia av Suluvatnet, er det nesten
aldri folk.Vi er mye på turer og synes
det er spennende utforske områdene
her – spesielt Bringen, sier Tor Ola.
Vi har det så
utrolig lettvint
i dag, og med
dette oppholdet
lærer vi oss å
sette pris på
andre verdier.
Catharina og Tor Ola
Skogstad
Ting tar tid
Dagene i villmarka starter med at
Tor Ola fyrer i ovnen inne i koia og på
bålpanna ute. Så skal vann til kaffe
og vasking hentes. Fiskegarna tas også opp før frokost. Catharina rydder
og koster inne, og etter frokost venter
arbeid med ved eller andre ting ute.
Jentene må passe på å gjøre skolearbeidet sitt. Familien er mye på turer i
områdene rundt Suluvatnet.
Det er blitt plukka mye bær til syltetøy og saft. Mye fin fisk er det blitt,
og de har prøvd å legge ned rakfisk.
Vinterstid er planen å sette garn
under isen. Mat er blitt hermetisert
på gamlemåten. Alt tar lengre tid enn
KOS MED KATTUNGER: Julie og Thea utafor koia som de bor i. Jentene trives i villmarka, og kattungene Lano og Zalo får mye kos.
heime. Klesvasken må gjøres i balje
som i gamle dager. Nesten all maten
lages på bålpanna utafor koia.
Jentene trives
6.klassingen Thea og 4. klassingen
Julie synes det går bra å bo i villmarka. De savner nok venninnene sine lite grann, men synes dagene går fort.
– Vi koser oss med kattungene,
fisker, padler, klatrer i tau, leiker med
ball og skyter med luftgevær og pil og
bue.Vi er glade i å lese og bruke mye
tid på det, og på brettspill.Vi skal være med å lage gapahuk og prøve oss
med overnatting i snøhule til vinteren. Skøytebane og skibakke skal vi
også lage. Det går bra uten både mobildekning og data, smiler de to blide
jentene.
– Både jentene og vi voksne utvikler fantasien vår med å leve så i ett
med naturen. Vi har det så utrolig
lettvint i dag, og med dette oppholdet
lærer vi oss å sette pris på andre verdier. Det går fint å leve så enkelt som
dette.Vi lærer mye av det.Vi stresser
ned og har hatt utrolig fine dager her
så langt, sier Catharina og Tor Ola.
– Dagene går fort, og vi tror ikke
mørketida blir noe problem. Vi er
spente på hvor kaldt det blir. Det kan
bli ned mot minus 40 her inne. Blir
det for ille, har vi avtale med Liv
Kjersti Storruste, som vi leier koia av,
at vi kan få være i ei anna koie hun
har hvor det er litt mildere. Jula blir
spesiell her ute i villmarka.
Blir TV-kjendiser
og vår. Programmet skal etter planen
vises på skjermen neste høst.
– Ja, så det skjer mye her, og jeg har
ikke fått tid til å male bilder slik jeg
hadde tenkt. Når vi snør inne her, blir
det vel mer tid til det, sier Catharina.
Hun har permisjon fra jobben sin
som psykiatrisk sjukepleier på Fekjær Psykiatriske Senter. Tor Ola driver firmaet Vassfaret Villmarksturer.
Han håper å videreutvikle dette etter
erfaringene med året i Vassfarets villmark.
OLA ONSTAD
redaksjonen @[email protected]
VASSFARET
• Villmarksområde mellom Hedalen,
Hallingdal og Valdres.
• Rikt dyre- og fugleliv. Kjent bjørneområde.
• Mikkjel Fønhus og andre forfattere
har satt Vassfaret på kartet.
• Flere boplasser i Vassfaret i gamle
dager. Siste fastboende flytta i
1921.
• Vassfaret har i dag flere verneområder med ulik vernestatus.
• Familien Skogstad fra Hedalen
bor ett år i ei lita skogskoie ved
Suluvatnet – lengst inn i Vassfaret.
Redaksjonen i «Ut i naturen» i NRK
skal følge familien med TV-kamera
gjennom året i Vassfaret. Det blir derfor besøk av TV-fotograf høst, vinter
PULS
7