Transcript Bla i magasinet her

En
gullkantet
fremtid
2015
BIOMAR
BioMar er
verdens tredje
største leverandør
av fiskefôr
For mer informasjon: www.forskningsradet.no/marinrekruttering
Foto: Steve Bronstein, Getty Images
To tredjedeler av kloden er dekket av vann. Likevel vet vi alt for lite om livet i havet, og vi trenger
flere nysgjerrige forskere. Marin forskning avdekker hemmeligheter under overflaten.
Slik kunnskap kan gi oss bedre helse, trygg og god sjømat og klokere miljøvern.
Dessuten kan kunnskapen gi deg en interessant og lønnsom karriere – hvis du blir med på laget.
B i o M a r A S - H a v n e g a t a 7 - 7 0 1 0 T r o n d h e i m – w w w. b i o m a r. n o
Bennett AS
av verden gjenstår å oppdages
• 25 % av all fisk i Europa og Chile oppdrettes med BioMar fôr
• Vi leverer til mer enn 50 land
• Vi dekker alle stadier og behov for mer enn 25 ulike arter
• 750 ansatte, 180 i Norge
• Produksjon på Myre og Karmøy
• Hovedkontor på Myre
• FoU, innkjøp og markedsavdeling i Trondheim
En spennende jobb i
verdens reineste havområder.
Utgitt av
Findexa Forlag AS, avdeling Bergen
Ansvarlig redaktør
Edmund Mongstad
[email protected]
Findexa Forlag AS, avd. Bergen
Valkendorfsgaten 1A
5012 Bergen
Tlf. 95 20 41 59
E-mail: [email protected]
Annonser
Hilde Moe
Tlf. 48 06 78 50
E-mail: [email protected]
Kjersti Morvik
Tlf. 48 22 98 52
E-mail: [email protected]
4
AD
Fernando del Valle Bravo
E-mail: [email protected]
Grafisk design
Frode Falch
Trykk
Kroonpress, Estland
Forsidefoto
Dreamstime
En gullkantet fremtid er et redaksjonelt uavhengig magasin som kommer ut i
oktober hvert år. Første utgivelse var allerede for 13 år siden, og magasinet er derfor godt kjent i næringen. Innholdet har i
sin helhet fokus på jobb- og utdanningsmuligheter i fiskeri- og oppdrettsnæringen og tilknyttede næringer, og målgruppen for En gullkantet fremtid er ungdom
under utdanning. Magasinet sendes ut til
skoler og opplæringskontorer for videre
distribusjon, og det blir også delt ut på de
viktigste utdanningsmessene i Norge.
Et hav av
muligheter uten
å være mattenerd
Er du en av de som sliter med realfagene, som ikke helt forstår hvorfor det
er nødvendig å lære kompliserte brøker, ligninger med flere ukjente, derivering,
trigonometri eller andre begreper innen dette vide faget som synes meningsløst å lære? La meg først si at det selvsagt ikke er meningsløst å tilegne seg
gode kunnskaper i realfag. Men det er likevel bare å fastslå at dette ikke ligger
like lett for alle å lære, i alle fall ikke når teorien er i fokus.
Selv om du sliter med realfagene så finnes det likevel bokstavelig talt et hav
av muligheter innen fiskeri- og oppdrettsnæringen, både når det gjelder utdanning og jobber. Du kan velge mange utdanningsveier der du ikke trenger veldig
gode mattekunnskaper for å komme deg videre, og det er mange spennende
jobber der du kan komme langt på karrierestigen uten spesielle kunnskaper i
realfag.
Du kan bli fisker, røkter på et oppdrettsanlegg eller fiskeindustriarbeider, bare for å nevne noe. Du kan også ta fagbrev i nevnte kategorier
om du velger en kombinasjon av utdanning og praksis. Og så er det kanskje
ofte slik med deg som kanskje ikke var den beste i klassen, som slet litt med
skolen generelt, at når utdanningen blir litt mer praktisk rettet så kommer
også interessen og forståelsen for fagene. Jeg har venner fra skoletiden som
hatet realfag, som verken lærere eller andre hadde mye håp for verken når det
gjaldt utdanning eller jobb, men som endte opp med å studere matematikk på
universitetsnivå og ble lærer i faget de hatet.
Så ikke gi opp om du kjenner det butter imot på skolen. Ting forandrer seg
kjapt i ungdomstiden. Det er bare om å gjøre å finne noe man interesserer
seg for og så gå for det. Du blir ikke lenger betraktet som noen taper om du
velger utdanning eller jobb som ikke gir spesielt høy status i kameratflokken.
Andre før deg, som kjente norske milliardærer, har vist at du kan komme langt
i denne verden uten å være et skolelys eller satse på høyere utdanning. Det er
også viktig å vite at du ikke nødvendigvis må treffe på første forsøk når det
gjelder utdanning og jobb. Du kan skifte fag og utdanning når du er 50 år for
den del. Det er bare du selv som setter begrensningene.
Edmund Mongstad
En gullkantet
fremtid
www.hermesas.no
Sertifikatnummer:
DNV-NOR-MSC-F-60001-2009
DNV-NOR-MSC-F-60008-2009
DNV-NOR-MSC-F-92582-2011
DNV-NOR-MSC-F-92587-2011
Journalist
Terje Engø
[email protected]
Vil din bedrift være med å vise
frem næringen som en spennende
og attraktiv arbeidsplass for neste
generasjons medarbeidere?
«En Gullkantet Fremtid»
skal bidra til økt interesse for utdanning
innen fiskeri- og oppdrettsnæringen
blant ungdom i Norge.
Opplag 6000
Distribueres via skoler,
opplæringskontorer,
utdannings-institusjoner
og utdanningsmesser
og via bedrifter osv.
Over 70% of the surface area of the Earth is Ocean
7% of food production comes from the sea
En
gullkantet
fremtid
2015
For priser og mer informasjon:
Hilde V. Moe
Tlf. 480 67 850
THE FUTURE LIES
IN THE
OCEAN
’S SURFAC
H
T
E
AR
I
S
FOTO: EKSPORTUTVALGET FOR FISK
VG1 Naturbruk/
VG2 Fiske og fangst
Første skritt til fagbrev
som fisker/ kystskipper
eller fagarbeider akvakultur
VG2 Maritime fag
Første skritt til fagbrev
som matros eller motormann
Lofoten maritime fagskole
Nautiske fag:
1 år - D4 (styrmann)
2 år - D1 (sjøkaptein)
Ta kontakt for en hyggelig utdanningsprat!
Sentralbord tlf: 75 65 45 00, fax: 76 08 19 40
E-mail: [email protected] Web: www.vest-lofoten.vgs.no
U
F
Vest-Lofoten videregående skole/ Lofoten maritime
fagskole har følgende maritime tilbud:
TU
LT
E
UR
TH
E
EAN
OC
71% O
FE
[email protected]
Kjersti Morvik
Tlf. 482 29 852
[email protected]
In 2050 there will be 9 billion people
RE
C
IS A Q U A
U
VIL DU JOBBE I
FRAMTIDENS NÆRING?
Ubegrensede globale karrieremuligheter!
Vi jobber i framtidens næring og er et av landets ledende sjømatselskap med over 110 års erfaring. Vi står for
sunne verdier og sunne produkter. Lerøy Seafood Group er børsnotert og verdens nest største produsent
av laks og ørret, med en omsetning i fjor på 10,7 milliarder. Vi har ca 1300 ansatte med hovedkontor i
Bergen og ellers lokalisert langs hele vår lange kyst – forlenget med egne kontorer i Kina, Japan, Sverige,
Finland, Frankrike, Nederland, Spania og USA. Vi er også tilknyttet selskaper i Skottland, Tyrkia og Portugal.
Veien videre:
Vi tilbyr store muligheter
for de rette kandidatene:
•
•
•
•
Traineeprogram
Praksisplass
Utvekslingsprogram
Støtte til videreutdanning
For mer informasjon – leroyseafood.com
D
DD
enen
marine
verdiskapingen
i Norge
antas
å nå
500
en
marine
verdiskapingen
Norge
antas
nå
500
marine
verdiskapingen
i Norge
antas
å nå
500
en
marine
verdiskapingen
i iNorge
antas
åånå
500
milliarder
kroner
i
overskuelig
fremtid!
Høsting
milliarder
kroner
i
overskuelig
fremtid!
Høsting
milliarder
kroner
i overskuelig
fremtid!
Høsting
milliarder
kroner
i overskuelig
fremtid!
Høsting
avav
fisk,
oppdrett,
fôrproduksjon,
fiskehelse,
av
fisk,
oppdrett,
fôrproduksjon,
fiskehelse,
fisk,
oppdrett,
fôrproduksjon,
fiskehelse,
av fisk, oppdrett, fôrproduksjon, fiskehelse,
teknologi
ogog
kompetanse
erer
viktige
begreper
i fiskeriogog og
teknologi
og
kompetanse
erviktige
viktige
begreper
fiskeriteknologi
kompetanse
viktige
begreper
i fiskeriteknologi og
kompetanse
er
begreper
i ifiskeriog
havbruksnæringen.
Ved
UiT
Norges
arktiske
universitet
havbruksnæringen.
Ved
UiT
Norges
arktiske
universitet
havbruksnæringen.
Ved
UiTUiT
- Norges
arktiske
universitet
havbruksnæringen.
Ved
--Norges
arktiske
universitet
tilbyr
vi vi
enen
rekke
spennende
utdanninger
som
girgir
deg
tilbyr
en
rekke
spennende
utdanninger
som
gir
deg
tilbyr
rekke
spennende
utdanninger
som
deg
tilbyr
vivien
rekke
spennende
utdanninger
som
gir
deg
kompetansen
du
trenger
og
gode
muligheter
for
karriere
i i i
kompetansen
du
trenger
og
gode
muligheter
for
karriere
kompetansen
dudu
trenger
- og
gode
muligheter
forfor
karriere
kompetansen
trenger
- og
gode
muligheter
karriere
i
norsk
næringsliv.
norsk
næringsliv.
norsk
næringsliv.
norsk næringsliv.
uit.no
uit.no
uit.no
uit.no
FISKERIogog
HAVBRUKSVITENSKAP
FISKERIog
HAVBRUKSVITENSKAP
FISKERIHAVBRUKSVITENSKAP
FISKERIog
HAVBRUKSVITENSKAP
(bachelor
og
master)
(bachelor
og
master)
(bachelor
ogog
master)
(bachelor
master)
ARKTISK
FORURENSNINGSBIOLOGI
ARKTISK
FORURENSNINGSBIOLOGI
ARKTISK
FORURENSNINGSBIOLOGI
ARKTISK
FORURENSNINGSBIOLOGI
OG
FORVALTNING
OG
FORVALTNING
OG
FORVALTNING
OG
FORVALTNING
(bachelor)
(bachelor)
(bachelor)
(bachelor)
MARIN
BIOTEKNOLOGI
MARIN
BIOTEKNOLOGI
MARIN
BIOTEKNOLOGI
MARIN
BIOTEKNOLOGI
(bachelor
og
master)
(bachelor
og
master)
(bachelor
ogog
master)
(bachelor
master)
FISKEHELSE
FISKEHELSE
FISKEHELSE
FISKEHELSE
(integrert
master)
(integrert
master)
(integrert
master)
(integrert
master)
8
INTERNATIONAL
FISHERIES
INTERNATIONAL
FISHERIES
INTERNATIONAL
FISHERIES
INTERNATIONAL
FISHERIES
MANAGEMENT
MANAGEMENT
MANAGEMENT
MANAGEMENT
(master)
(master)
(master)
(master)
1.
BIOLOGI,
KLIMA
ogog
MILJØ
BIOLOGI,
KLIMA
og
MILJØ
BIOLOGI,
KLIMA
MILJØ
BIOLOGI,
KLIMA
og
MILJØ
(bachelor
og
master)
(bachelor
og
master)
(bachelor
ogog
master)
(bachelor
master)
spill mellom fiskere og oppdrettere som
leverer fisken, de som foredler fisken, eksportørene og transportørene som finner
markedene og frakter den dit.
Men dette er ikke alt. Det kreves mange flere kloke hoder og flinke hender for
at maten som kommer på bordet skal være
god, trygg og komme fra et bærekraftig
fiske eller oppdrett. Det krever at forskere
følger med på at det ikke fiskes for mye, at
det stadig utvikles mer miljøvennlige og
effektive fiskemetoder, bedre transportløsninger, bedre helse hos oppdrettsfisk,
bedre fôr som gjør oppdrettsfisk enda
bedre og sunnere. Det forskes på nye arter
som det nå ikke drives fiske på, eller ikke
drives oppdrett av. Det er kunnskap erver-
vet gjennom forskning og utvikling som
driver næringene fremover.
Norge har et omfattende utdanningstilbud til de som vil være med å bringe
norsk sjømatproduksjon inn i fremtiden.
Mange av de som utdannes reiser ut i verden for å bidra. Noen fisker i fremmede
farvann, noen lærer opp fiskere og oppdrettere i andre land, både i kommersielle
prosjekter og som ledd i utviklingsland.
Norske fiskefartøyer fisker fra Antarktis til
iskanten i Nordishavet.
Det norske forskningsskipet Frithjof
Nansen driver forskning over store deler
av verden på oppdrag for FN-organisasjonen FAO. I Malaysia er det et norsk
selskap som har etablert landets største
LEDELSE,
INNOVASJON
OG
MARKED
LEDELSE,
INNOVASJON
OG
MARKED
LEDELSE,
INNOVASJON
OG
MARKED
LEDELSE,
INNOVASJON
OG
MARKED
(bachelor
og
master)
(bachelor
og
master)
(bachelor
ogog
master)
(bachelor
master)
ØKONOMI
OG
ADMINISTRASJON
ØKONOMI
OG
ADMINISTRASJON
ØKONOMI
OG
ADMINISTRASJON
ØKONOMI
OG
ADMINISTRASJON
(bachelor
og
master)
(bachelor
og
master)
(bachelor
ogog
master)
(bachelor
master)
BEDRIFTSØKONOMI
BEDRIFTSØKONOMI
BEDRIFTSØKONOMI
BEDRIFTSØKONOMI
(årsstudium)
(årsstudium)
(årsstudium)
(årsstudium)
BUSINESS
CREATION
BUSINESS
CREATION
BUSINESS
CREATION
BUSINESS
CREATION
AND
ENTREPRENEURSHIP
AND
ENTREPRENEURSHIP
AND
ENTREPRENEURSHIP
AND
ENTREPRENEURSHIP
(master)
(master)
(master)
(master)
Les
mer
om
våre
utdanningstilbud
ogog
forskning
påpå på
Les
mer
om
våre
utdanningstilbud
og
forskning
Les
mer
om
våre
utdanningstilbud
forskning
Les
mer
om
våre
utdanningstilbud
og
forskning
på
bfe.uit.no
bfe.uit.no
>> bfe.uit.no
Fortsetter
på side 10
Foto: Rudi Caeyers - BFE/UIT
Norsk fiskeri-, oppdretts- og sjømatnæring er kanskje vår mest globale næring. Det spises norsk sjømat i de fleste
av verdens land. Norsk fiskeriteknologi
benyttes i alle verdensdeler både om bord
i fiskefartøyer og på land. Og innen oppdrett er norsk eller norskutviklet utstyr og
teknologi regnet som det beste som finnes.
Norge er verdens nest største eksportør
av sjømat målt i verdi. Norsk fisk finner du
i de fleste av verdens land. Den spises om
bord i fly, store cruiseskip, private hjem,
kantiner, restauranter, kafeer, sushibarer, ja selv pizza kan inneholde norsk sjømat.
Før fisken havner på middagstallerkener, sushibiter eller pizzaer er det et sam-
SAMFUNNSØKONOMI
SAMFUNNSØKONOMI
SAMFUNNSØKONOMI
SAMFUNNSØKONOMI
(bachelor
ogog
master)
(bachelor
og
master)
(bachelor
master)
(bachelor
og
master)
Foto: Rudi Caeyers - BFE/UIT
Foto: Rudi Caeyers - BFE/UIT
Av Terje Engø
Din dør til verden
2.
3.
4.
10
5.
6.
oppdrett av fiskearten tilapia. I Vietnam
og Belize har norske selskaper utviklet
oppdrett av fiskearten cobia. Norsk laksenæring er ikke bare norsk, men viktig som
eier og leverandør av kunnskap i Chile,
Skottland, Shetland, Canada, USA, Irland
og mange andre land.
Satser du på en fremtid i norsk sjømatnæring, enten det er innen oppdrett
eller fiskeri, foredling, forskning eller andre tilknyttede aktiviteter, åpner du også
dørene til en fremtid hvor du kan få hele
verden som arbeidsplass.
Bak i dette magasinet finner du informasjon om skoler, høyskoler, universiteter
og Opplæringskontorene i fiskeri og havbruksfag. Både ved å besøke hjemmesider og ved å ta kontakt direkte kan du
få nyttig hjelp til å skape en spennende
fremtid. n
1. I Malaysia har norske Genomar AS etablert oppdrett av fiskearten tilapia i en stor
kunstig innsjø midt i regnskogen.
2. Nesten alle norsk fisk og norske fiskeprodukter er sertifisert av Marine Stewardship
Council som fisk fra bærekraftige fiskerier.
3. Spør en portugiser hva han forbinder med
Norge. Han snakker verken som ski, snø
eller kulde, - men om klippfisk.
4. Sild og makrell på grillen i Thailand.
5. Straks fisk leveres over kaikanten forberedes den på en lang reise til forbrukere
over hele verden.
6. Norsk tørrfisk er en delikatesse italienerne elsker.
st
s
i
V
e du a
t:
Hver dag eksporterer
Norge i snitt mer enn
30 millioner sjømatmåltider.
Norge er verdens største eksportør
av blant annet laks, torsk, sild
og makrell. Bare Kina er målt
i verdi en større eksportør
enn Norge.
Fôr til mer enn 60 arter
Visste du at verdens ledende fiskefôrprodusent har sitt
hovedkontor i Norge? Med fôr fra Skretting kan oppdrettere over
hele verden produsere sunn og delikat sjømat på en bærekraftig
måte.
Hos oss får du være del av en spennende industri i vekst – og bidra
til å mette millioner!
www.skretting.no
12
1.
2.
Tekst og foto Terje Engø
Hightech sjøulk
Det er lenge siden en fisker var en
gammel mann med langt skjegg og
sydvest som dro garn opp av havet med
grove arbeidshender. Den moderne fiskeren, kvinne eller mann, må ha kunnskap
om elektronikk, mekanikk, motorer, korrekt behandling av fangst og ikke minst
– kunnskap om fisk.
En fisker er kapteinen eller styrmannen som står på broen, maskinisten som
har ansvaret for hestekreftene som gir
kraft til propeller og annet utstyr om
bord. Andre tar seg av redskap og ser til
at garnhalere, autolinemaskiner, nothalere, garngreiere, trålvinsjer, fiskepumper
og andre tekniske innretninger funger.
På ringnotbåter voktes fiskestimene
på avanserte sonarer. Ved hjelp av avanserte dataprogrammer bearbeides ekkoene som sonarene skaper og på skjermene kan en med stor sikkerhet fastslå
hva slags fisk det er i stimen, og til en
viss grad hvor mye fisk det er og hvor
stor fisken er.
Det stilles stadig nye krav til fiskeriene. Stadig flere av de som spiser fisk vil
vite at fisken kommer fra bærekraftige
fiskerier. Det vil si at det ikke fiskes mer
enn at fiskebestanden bevares for fremtidige generasjoner. Det er også krav til
at en bunntrål skal ha rister og maskevidde som slipper ut fiskeyngel og mest
mulig annen uønsket fangst.
Det stilles også krav til kvalitet. Behandles fisken feil minker det på kjøpere,
noe som betyr mindre lønn til fiskeren.
Fiskes det med garn eller line skal fisken bløgges, sløyes og kjøles. På større
båter blir fisken ofte sendt gjennom en
fileteringsmaskin og fryst i kartonger. På
moderne reketrålere begynner kokingen
av rekene ti minutter etter at trålen er
kommet opp. I moderne fabrikker blir
rekene hurtig sortert og kokt, kjølt eller
fryst. Perfekte reker betales best.
Vil du ha en framtid om bord på en
fiskebåt, enten det er en liten sjark, eller en nærmere hundre meter lang notbåt eller tråler, så vil du stå bedre rustet
om du sørger for kunnskap. Denne får du
gjennom å velge blant de videregående
skolene, fagskolene og universitetene
3.
1. Geir Leidland er skipper og reder på
Norges nyeste reketråler. Han og de andre
eierne har stor tro på fremtiden som fiskere.
2. Det er alltid like spennende når trålen
tømmes. Hva består av fangsten av?
3. Her skal makrell pumpes om bord
i båtens tanker hvor fisken oppbevares
i nedkjølt sjøvann. Jostein Saltskår/
Havforskningsinstituttet.
som du kan lese om i denne utgaven av
En gullkantet fremtid.
Så lenge det finnes fisk i havet og
mennesker på jorden, vil det være behov
for fiskere. Og skal fiskeressursene bevares for fremtiden trengs det kunnskapsrike og flinke fiskere. n
st
s
i
V
e du a
t:
Kvinner og
katter var tabu om bord på
fiskebåter i gamle tider. Begge
brakte ulykke. Det er 10 756 fiskere
i Norge. Bare 286 av disse er kvinner.
Det er plass til mange flere kvinner
og ingen tror lengre at de bringer
ulykke. Katter har derimot ingen
ting om bord på en
fiskebåt å gjøre.
13
felles
Kysten si viktigaste vekstnæring
har bruk for din kunnskap!
HAVET
– en stor og gåtefull verden
Veterinær, fiskemeklar, marknadsførar, ernæringsfysiolog, røktar,
Vårt lille land har enorme havområder, og under de
vidstrakte flatene fins det en hel verden å utforske.
Jo mer vi vet om havet, jo bedre kan vi ta vare på det.
skipsførar, ingeniør eller program-
Vi trenger stadig nye forskere –
nye biologer, fysikere, kjemikere og matematikere –
som kan bidra til å sikre oss rike og rene hav.
menneske. Saman legg vi grunnlaget
merar? Norsk laksenæring er full av
viktige oppgåver for kompetente
for vekst i norsk sjømatproduksjon.
Salmon Group representerar gjennom
43 lokaleigde oppdrettsselskap om lag 10 % av
norsk lakseproduksjon. Dette gjere oss til landets
tredje største havbruksaktør. Vi ynskjer å bidra til
at ungdom vel ei karriere i vår næring. Kontakt
oss gjerne med spørsmål eller førespurnader.
Lær meir om Salmon Group og laksenæringa
på www.salmongroup.no
Salmon Blog- aktuelle kommentarar
på www.salmongroup.no
Salmon Group samarbeider med
Linjeforeningen for fiskehelse- og
havbruksbiologi ved Universitetet i Bergen.
www.imr.no
3.
4.
16
Den globale
oppdrettsrevolusjonen
Tekst Terje Engø
1.
For femten år siden var den cubanske revolusjonshelten Enrique Oltuski på besøk
til Norge. Han hadde tittel viseminister med
ansvar for fiskeri. Han kom til Norge for å se
på den store globale revolusjonen, fiskeoppdrett. En revolusjon han mente var viktig for
å sikre verdens befolkning mat i fremtiden.
Norge er landet som på mange områder
leder den globale oppdrettsrevolusjonen.
Laks er forbigått av fiskeslagene tilapia og
karpe i produksjonsvolum. Men dette er rimelige fiskeslag som i ualminnelige tider har
blitt oppdrettet med svært enkel teknologi.
Norsk oppdrettsnæring har blitt en viktig
leverandør av teknologi, utstyr og kunnskap
til både oppdrett av tilapia og mange andre
fiskearter.
Den kubanske revolusjonshelten ville
lære om norsk oppdrett. Han ville spre denne
«neste revolusjonen», som han kalte næringen, til Cuba for å sikre befolkningen sunn og
god mat. En annerledes revolusjon enn den
han og andre revolusjonære som Fidel Castro
og Che Guevara gjennomførte i sin ungdom.
Det beste beviset på suksessen til norsk
oppdrettsnæring får man om man reiser
rundt i verden. Undertegnede journalist har
til gode å komme til ett land hvor ikke norsk
laks er tilgjengelig. Jeg har spist grillet laks
på Koh Lipe, en liten øy i Andamansjøen
utenfor Sør-Thailand. På den portugisiske øya
Madeira utenfor Nordvest-Afrika ble jeg fortalt at laks var en av de mest spiste fiskeartene. Selv i India, som er en stor fiskeeksportør
og hvor hele 40 prosent av befolkningen er
vegetarer, spises det norsk laks. Jeg har ikke
besøkt Butan eller Mongolia, men jeg tviler
ikke på at laks står på restaurantmenyer der
også. Norsk laks har revolusjonert verdens
restaurantmenyer.
Det må være lov til å spørre hvorfor laksen har blitt en slik suksess. Man kan gjerne
si smaken - den smaker ikke som annen fisk.
Farge og konsistens gjør den lekker og behagelig å spise. Selv om den mange steder
er like billig som kylling, er den sett på som
luksusmat.
I år vil vi slakte langt rundt 1,3 millioner
tonn laks. Et slikt kvantum ville ikke vært
mulig om ikke norsk laks hadde tillit hos
sultne mennesker over hele verden. Denne
2.
tilliten ville ikke eksistert om det ikke ble utdannet dyktige oppdrettere. Laksen trenger
trivsel, godt fôr og godt tilsyn skal den bli
slik kundene rundt om i verden ønsker at den
skal være.
Hvor mye lakseproduksjonen vil vokse i
fremtiden er det mange spådommer om. De
fleste peker mot vekst i mange år til. For få
år siden var mangel på fiskemel til bruk i fôr
sett på som en fremtidig begrensning. Nå
har det blitt utviklet fôr med mindre fiskemel og mer vegetabilsk fett og proteiner enn
noen trodde var mulig.
Næringen trenger nye unge kvinner og
menn med utdannelse. Lakseoppdrett er en
næring basert på kunnskap, ikke feile og
prøve, noe som kanskje skjedde i næringens
spede begynnelse på 1970-tallet.
En utdannelse innenfor akvakultur vil
gi arbeid i en spennende og fremtidsrettet
næring. Verdens befolkning vil trenge stadig
mer mat. Og laks er i et miljøperspektiv et
5.
1. Norsk lakseproduksjon går bare en vei,
- oppover.
2. Det er slike lakser mine kunder vil ha,
forklarte denne portugisiske fiskehandleren.
3. Slik elsker de norsk laks i Japan. Sashimi
– rå! De har tillit til at norske oppdrettere
produserer god, sunn og trygg mat!
4. Norsk laks servert på Koh Lipe
i Andamansjøen.
5. Fiskehandlere i Dubai med fisken de
bare må ha… norsk laks!
langt bedre alternativ enn kjøttproduksjon,
hvis ønsket er å begrense utslipp av klimagasser. Skap deg en fremtid i en av Norgeshistoriens største suksesser, - oppdrettsnæringen. n
st
s
i
V
e du a
t:
Norge
produserte i fjor 56
prosent av all atlantisk
oppdrettslaks. Hver dag
ble det eksportert cirka 13
millioner laksemåltider.
Norsk laks får du kjøpe i
de aller fleste land i
hele verden.
17
17
18
Master i akvakultur
– spennende utdannelse
med gode jobbmuligheter!
Første steg: Bachelor i biologi
Jeg, som mange andre, hadde vanskeligheter med å bestemme meg for hva jeg ville
studere etter videregående. Jeg ble bombardert av informasjon om alle mulige studieretninger. Valgmulighetene virket uendelige.
Det første jeg bestemte meg for, var at
jeg ville ha en utdannelse som jeg senere
kunne bruke i jobbsammenheng. Samtidig
måtte det være noe jeg var interessert i. Da
jeg var ferdig med videregående, var det
som nå mye oppmerksomhet rundt realfagene. Det eneste realfaget jeg hadde noe
særlig interesse for, var biologi. Det var da
også blant mine favorittfag på videregående.
Det endte med at jeg søkte meg inn på
bachelor i biologi i Tromsø. På bacheloren
fikk vi kunnskap om et bredt spekter innen
dyre- og planteriket, økologi, evolusjon og
fysiologi. Det var et svært spennende og
lærerikt studium. Det var også her jeg fattet interessen for marin biologi, og senere
akvakultur.
Det siste semesteret mitt på biologi bestemte jeg meg for å reise på utveksling til
Skottland. Utvekslingssemester er noe jeg
vil anbefale på det varmeste. Det er veldig
sosialt og lærerikt, man får oppleve en helt
annen kultur og møte mennesker fra hele
verden som er i samme situasjon som en
selv.
Det var ikke alltid så lett å holde motivasjonen oppe gjennom bachelorstudiet. Vi
fikk lite informasjon om hvilke jobber man
kunne få etter en bachelor i biologi. Jeg tror
dette var én av årsakene til at mange hoppet av studiet underveis. Jeg fant tidlig ut at
hvis jeg senere ville ha en bra jobb, ville det
være lurt å bygge på med en master. Da er
en bachelor i biologi et flott utgangspunkt
for en rekke spennende og aktuelle mastergrader!
Andre steg: Feil studium,
men nyttig lærdom
Etter bacheloren i Tromsø begynte jeg å studere master i marin biologi ved Universitetet i Oslo. Dette var et spennende studium,
men jeg fant fort ut at det er vanskelig å
få seg en jobb etter en slik utdannelse. Jeg
benyttet tiden ved Blindern til å snakke med
tidligere elver og forelesere om eventuelle
framtidsutsikter. Jeg lærte mye på Blindern,
men det var ikke dette jeg ville jobbe med.
Jeg fant ut at hvis jeg ville fortsette med
noe i likhet med marin biologi, og samtidig ha muligheter for å få en god jobb, var
akvakultur-studiet ved NMBU absolutt noe
å satse på.
Tredje steg: Kjempespennende
NMBU-studie med gode
jobbmuligheter
Året etter begynte jeg å studere akvakultur
ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Jeg skjønte med en gang
at dette var det rette for meg! En master i
akvakultur er yrkesrettet. Det er mye praktisk arbeid på lab, med dissekering av fisk
og en rekke spennende forsøk som er tett
knyttet opp til forskning.
Selv har jeg alltid vært opptatt av dyrevelferd. Og da føler jeg at den beste måten
jeg kan bidra, er å komme meg inn industrien for å kunne påvirke hvordan dyrevelferd
i oppdrettsnæringen skal være i fremtiden.
Studiet er svært internasjonalt med samarbeid med skoler og firmaer i utlandet. Det
er gode muligheter for å reise på utveksling,
og også senere å jobbe utenlands. Akvakultur-linjen tar også opp en god del utvekslingsstudenter, noe som gir deg muligheten
til å bli kjent med elever fra en rekke land
rundt om i verden.
De mange utvekslingsstudentene inspirerte meg til igjen å reise på utveksling.
Denne gangen valgte jeg Australia. Hvis du
vil reise på utveksling, finnes det en rekke
land å velge mellom. Utvekling er en fin
personlig erfaring. Dessuten vil du kunne
vise for eksempel en framtidig arbeidsgiver
at du har gode språkkunnskaper, kan jobbe
selvstendig og behersker utfordringer.
NMBU har god kontakt med næringslivet, noe som gjør det mulig å skrive masteroppgave for et firma. Dette var noe jeg selv
gjorde. Oppgaven gjorde det mulig å knytte
kontakter og få nyttig lærdom til yrkeslivet. Alt i alt er jeg kjempefornøyd med min
studietid – og da spesielt avslutningen her
på NMBU, hvor jeg kunne ta en utdannelse
som var mer direkte rettet mot arbeidslivet.
Jeg anbefaler absolutt en utdannelse innenfor akvakulturnæringen! n
19
Av: Lisa Furnesvik, masterstudent NMBU i akvakultur
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Å finne det rette studiet er for de fleste en vanskelig oppgave.
Det syntes i hvert fall jeg. Man vil gjerne finne et studium som er
spennende og interessant. Noe man virkelig er motivert for å lese
på. Samtidig vil man jo ha muligheter for en god jobb når man er
ferdig, en jobb som har gode framtidsutsikter! Her er min historie
om veien fram til en utdannelse som oppfyller disse kravene.
Mat til verden
«Stø kurS mot nye horiSontar»
Linefiske er en miljøvennlig form for fiskeri. Linekrok og agn gjør det mulig å fiske selektivt
i forhold til art og størrelse.
• Vidaregåande utdanning
Moderne havgående fartøy er energieffektive. De tar vare på fisken ved bearbeiding
og innfrysing umiddelbart etter fangst. Slik at kundene i Norge eller ute i verden kan få
best mulig fisk og matvare i butikken eller i restauranten.
Vg1 Naturbruk
Vg2 Fiske og fangst
Vg2 Akvakultur
Havfrossen fisk er et kvalitetsbegrep.
Vg1 Teknikk- og industriell produksjon
Vg1 Elektro
Vg2 Maritime fag
Ervik Havfiske er blant verdens fremste og mest moderne linebåtrederier.
Selskapene i Ervik Havfiske Gruppen driver linefiske fra havgående fartøy
og er førende på miljømerking og miljøbevissthet. Fiskeriet er sertifisert
etter MSC (Marine Stewardship Council) KRAV og Debio regler.
Vg1 Studiespesialiserande program
Vg1 Helse og oppvekst
Fra Barentshavet i nord til Rosshavet i sør hentes mat til verden.
For kystens verdier
Søknadsfrist 1.mars
Tlf.: 56 18 20 00
Fax.: 56 18 20 01
E-post: [email protected]
Meir informasjon på:
www.austevollvgs.no
Telefon: 77 66 01 00
www.rafisklaget.no
Lærlingekvoter
(Over) Fiskeriministeren sammen med fiske og fangst-elever fra
Senja vg. skole og Nord-Troms vg. skole, representanter fra opplæringskontoret
for fiskerifag og lærlinger ombord på Arnøytind. Foto: Nærings- og fiskeridepartementet
Av Alf Fagerheim
22
Får egne lærlingekvoter
Når fisket starter opp i 2015 kan lærlinger på fiskebåter
ta med seg egen kvote ut på båtene.
Nærings- og fiskeridepartementet har
besluttet å innføre ordning med lærlingekvoter, som trer i kraft allerede inneværende
skoleår.
Her slapp hun nyheten om egne lærlingekvoter, som ble godt mottatt av så vel elever og
opplæringskontoret som båtreder Svein Roger Karlsen og lærlingene om bord.
Godt mottatt
Sammen med Fiske- og fangstelever fra Senja
videregående skole og Nord-Troms videregående skole, fiskerilærlinger og representanter
fra opplæringskontoret for fiskerifag i Troms
var fiskeriminister Elisabeth Aspaker om bord
på Arnøytind i begynnelsen av september.
Styrke rekrutteringen
– Vi er helt avhengig av at fiskeflåten trekker
til seg unge fiskere. Derfor innfører vi allerede
for dette skoleåret en ordning der lærlinger
kan ta med seg egne kvoter ut på fiskebåten.
Dette vil gjøre det mer attraktivt for rederiene å ta imot lærlinger, samtidig som lærlin-
gen får en mer realistisk erfaring med fiskeryrket, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
– Vi skal opprettholde arbeidet med å
styrke rekrutteringen til fiskeryrket slik at
sjømatnæringen trekker til seg den kompetansen og erfaringen det er behov for i fremtiden.
Høringsrunden på lærlingekvoteordningen ble avsluttet i august, og Nærings- og
fiskeridepartementet er i dialog med Fiskeridirektoratet, fylkeskommunene og næringen
for å få på plass detaljene i ordningen til det
beste for lærlinger, rederier og myndigheter.
Formålet er å bidra til at flere rederier ønsker
å ta ombord lærlinger og at det skal være
enklere å få lærlingplass.
at de vil fungere som en viktig kobling mellom skole og næringslivet. Det genererer jo
også ressurser som er viktig for å gi en god
utdannelse i faget, avslutter han.
Er positiv
Også prosjektleder for rekruttering til blå
sektor i Troms, Leif Peder Jørgensen, er positivt til at det nå innføres lærlingekvoter.
– Jeg tror det vil bli lettere å få seg lærlingeplass, og jeg tror rederne også får mer
fokus på det med lærlinger, sier han.
– Kvotene blir vel aldri store nok, men
dette er en viktig start, svarer Jørgensen på
spørsmålet om kvotene er høye nok til at det
er attraktivt for rederne å ta inn lærlinger. Og
fungerer det etter hensikten kan man eventuelt jobbe for å høyne kvotene.
Han mener at kvoteverdien på kr 30 000,er mye bedre enn ingen ting, og legger til
at mange heller ikke er klar over at elevene
på VG 2 Fiske og fangst også kan velge å ta
kystskippersertifikat (D5) på de fleste skolene. Dessuten har skolene fått tildelt skolekvoter.
– Det er viktig at de fortsatt eksisterer og
Undervisningskvoter
Det tildeles i dag undervisningskvoter i form
av lærlingekvoter og skolekvoter. Sistnevnte
kvoter blir tildelt videregående skoler under
forutsetning av at elevene deltar i fisket.
Departementet kan også opplyse om at fiskeriministeren har signalisert at hun vil se
på om det er mulig å foreta en økning på
skolekvotene, men at det ikke vil bli tildelt
skolekvoter for finansiering av drift eller undervisning.
For elever som skal ut i praksis etter to
års videregående skolegang kan det imidlertid være vanskelig å få lærlingplass på
fiskefartøy. Derfor innføres en ordning med
øremerkede lærlingekvoter som er knyttet til
elever, som et supplement til skolekvotene
som er avsatt til undervisningen i årene før
man begynner som lærling. Felles for skolekvoter og lærlingekvoter er at de må tas av
de ordinære totalkvotene. n
(Venstre side) Fiskeriminister Elisabeth
Aspaker slapp nyheten om egne lærlingekvoter ovenfor Fiske og fangst-elever i
Troms og lærlinger ombord på Arnøytind.
Foto: Nærings- og fiskeridepartementet
Prosjektleder for rekruttering til blå
fag i Troms, Leif Peder Jørgensen.
Foto: Alf Fagerheim
23
Havbruksnæringa
Det er kjekt å tenkja på at me produserer sunn
mat til folk. På anlegget har me 900.000 smålaks,
og det blir mange middagar, seier Anders Magnussen.
Tekst og foto: Lena Vermedal
24
Matfar til 900.000
Anders Magnussen (23) driv matproduksjon i stor skala. Den unge
oppdrettaren har ansvar for 900.000 laks som etter kvart vil gje kring
20 millionar middagsporsjonar.
– Det er som å vera sjef i ein enorm
barnehage, seier Anders Magnussen. Med
eit vakent blikk går han rundt på merdkanten og handfôrar. Sjekkar appetitten. Speidar ned i det blå etter svoltne smålaks. Det
er 13 bur. 900.000 sprell levande individ.
Alle skal ha mat.
– Når fisken er så liten, er det viktig å
gå rundt heile merden og sjekke at all fisken får mat. At ikkje nokon heng etter, seier
Anders. Onarheimsfjorden ved Tysnes i Hordaland ligg blank og stille. Raske makrellar
patruljerer merdkantane. Mobilen ringjer.
Kjekk sommarjobb
Ein båt med tre ungdomar varslar at dei er
på veg inn til anlegget. Anders står allereie
klar med oksygenmålaren og sjekkar at dei
500 leppefiskane som blir levert har hatt
nok oksygen på turen. Det gjeld å få han le-
vande ned i merden, slik at han kan hjelpa
til med å halda lakselusa borte.
– Det er jo litt å tena på det, seier Sondre Magnussen (21).
Saman med dei yngre brørne Erlend
(14) og Vegard (17) har han stått tidleg
opp denne junimorgonen for å trekkja ruser med leppefisk. Sommarjobben gjer at
gutane kan tena inntil 50.000 kroner på
fisket.
25
>>
Havbruksnæringa
500 leppefisk til mellom seks og ti kroner pr. stk. blei dagens fangst for
brørne Sondre (21) med bøtta, Vegard (17) og Erlend (14) Magnussen.
Anders tek imot.
Leppefisk klare til oppdrag.
26
>>
Ingen bilkø på veg heim etter jobb for Johannes Kretschmer og Anders Magnussen. Onarøy og vakre Hardangerfjorden i bakgrunnen.
Internasjonalt besøk
Lokaliteten Onarøy ligg like utanfor hovudkontoret til oppdrettskonsernet Alsaker Fjordbruk AS, der Gerhard Meidell Alsaker er eineeigar. Konsernet har kring 200 tilsette fordelt på
22 matfiskanlegg i Rogaland og Hordaland.
Seks setjefiskanlegg og eit slakteri på Sunde
i Kvinnherad.
Til anlegget i Onarheimsfjorden kjem
kundar frå heile verda for å sjå den flotte
laksen. Revisjon frå til dømes internasjonale
supermarknadskjeder som Carrefour er noko
Anders taklar på strak arm. Det same gjeld offentlege styresmakter som kjem på revisjon.
Då er det godt å ha fagbrev og solid erfaring i
bakhand.
Yngstemann er sjef
Då Anders skulle velja utdanning, blei det Fiskarfagskulen i Austevoll med Naturbruk VG1
og Akvakultur VG2. Deretter fekk han læreplass på Onarøy i 2009. To år etter tok han
fagbrev og jobba eit par år som vanleg driftsoperatør, før han i mai 2014 tok steget opp og
blei lokalitetsansvarleg.
Å vera yngst og samstundes sjef fungerer
heilt fint, ifølgje Anders.
– Eg arbeider saman med folk som har veldig god erfaring, så det gjeld å høyra på innspela dei kjem med, seier 23-åringen.
Fôrbøtta er tom. Anders skundar seg vidare til neste gjeremål. Ein tamp skal festast.
Eit skjema skal fyllast ut. Hovudkontoret vil ha
rapportering av alt frå fôring, appetitt, daudfisk,
oksygen, temperatur og miljømålingar.
– Eg ønskjer at alt skal vera på stell heile vegen. Det er travelt heile tida, men det er veldig
kjekt , seier Anders idet mobilen ringjer på nytt.
Ein ny fiskar kjem med leveranse av leppefisk. Anders må innom kontoret på flåten. Sjekkar kva merd som skal få leppefisk frå denne
leverandøren.
– Me skil leverandørane frå kvarandre og let
dei levera i kvart sitt bur. Slik kan me følgja opp
kvaliteten på leppefisken. Alt skal dokumenterast, seier han.
Reine nøter – godt miljø
På flåten ligg lange remser med svart plast. Det
er leppefiskskjul som skal plasserast ut i merda-
ne som ein tareskog under vatn. Det gjeld å laga
eit godt miljø, slik at leppefisken trivst og gjer
jobben sin. Kvar 14. dag blir nøtene tromla maskinelt – ein operasjon som inneber at to nøter
som er sydd i saman vekslar på å vera i sjøen.
– Me vil ha reine nøter og unngå groe. Slik
skapar me eit godt miljø både for leppefisken
og ikkje minst laksen, forklarer Anders.
– Kan du tilrå jobb innan havbruk til andre unge?
– Absolutt. Det er kjekt å få vera ute, men
du må lika å ta i eit tak. Du kan også jobba med
økonomi, helse-, miljø og sikkerheit eller IT i eit
oppdrettsselskap. Det er mange moglegheiter,
seier 23-åringen.
Havbruksnæringa er rekna som Noreg sin
framtidsnæring, det me skal leva av når olja tek
slutt. For Anders er det meiningsfullt å jobba
med matproduksjon på sjøen.
– Det er kjekt å tenke på at vi produserer
sunn mat til folk. Det blir mange middager av
900.000 smålaks, seier Anders.
Når arbeidsdagen er over, slepp han å tenke
på bilkø. Ein rask båttur og han er heime ved
huset i sjøkanten. n
Leppefisken blir slept rett ned i leppefiskskjulet - ein slags kunstig tareskog i
laksemerden der leppefisken kan gøyma seg og beita lus av laksen.
- Ein må lika å jobba ute og ta i eit tak, seier Anders Magnussen som
her dreg ei not på plass saman med sommarvikar Simon Storetvedt
Jordal (17).
Gunnar Klo AS er en familieeid fiskeindustribedrift lokalisert
på Myre og Stø i Øksnes kommune, Vesterålen.
Bedriften driver filetproduksjon, slakting av laks,
tørrfiskproduksjon og pakking av fersk fisk.
Havnegaten 3 // Tlf. 76 11 97 00 // www.gunnar-klo.no
27
Foto: Edvind Møgster
Hver dag er de
med på å mette
rundt 10 millioner
mennesker
Strand Rederi
Dyktige fiskere - bærekraftig forvaltning
Flere tusen norske fiskere har som levevei å
fiske sild, makrell og andre pelagiske fiskearter.
Hver eneste dag leverer de nok fisk til å mette
rundt 10 millioner mennesker. Sildelaget selger
all fisken og bidrar til at fisket er bærekraftig
også for de neste generasjonene.
Til tjeneste
sildelaget.no
Studér Akvakultur ved NMBU
Velg en fremtidsrettet yrkeskarriere innen havbruk!
Vi tilbyr et spennende MSc studium som gir et solid og tverrfaglig
fundament innen avl og genetikk, ernæring, fôrproduksjon,
produktkvalitet og havbruksteknologi.
Velg en utdanning som gir gode karrieremuligheter i en
internasjonal bransje.
Se www.nmbu.no/en/studies/ for mer informasjon.
Strand Rederi er et familieid fiskebåtrederi som i hovedsak driver fiskeri innenfor hvitfisk og pelagisk. Rederiet har i dag 2 fabrikktrålere og 2 ringnotbåter. Produktene som
produseres og leveres er av høy kvalitet og selges på markeder over hele verden.
www.strand-rederi.no
Tekst: Høgskolelektor Nils V. Juul og høgskolelektor Hanne Karlsen, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Foto: HiST.
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)
30
Konsistensmåling
til ære for fotografen.
Matnyttige studier!
Mat er verdens viktigste ressurs, og matbransjen har behov for teknologisk kunnskap til å håndtere disse ressursene på en best mulig måte.
Matvaremarkedet er internasjonalt, ekstremt variert og møter stadig
nye utfordringer. Med en bachelorgrad i MATteknologi kan du finne
din plass i denne spennende bransjen.
Du kan du jobbe i matbransjen, som for
eksempel produksjonsleder eller kvalitetsansvarlig. Mange foretrekker laboratoriearbeid og foretar kvalitetsanalyser i produksjonsbedrifter eller ved offentlige og private
mat- og miljøanalyselaboratorier. Mattilsynet er også en attraktiv arbeidsplass.
Næringsmiddelvirksomhet finnes over hele
landet, både i bygd og by. Det gir varierte
muligheter til å finne seg en jobb. MATteknologene bidrar til at matproduksjonen
fra tradisjonelt fiske og fra marint oppdrett
blir enda mer etterspurt over hele verden.
Program for MATteknologi
Bachelorutdanning i MATteknologi får du
ved Program for MATteknologi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Her lærer studentene produksjon av trygg mat (hygiene,
kvalitetsstyring) basert på ulike råstoffer for
industriell produksjon. Vi er opptatt av spisekvalitet; vår kompetanse i sensorisk analyse
benyttes i forskning og oppdrag. På oppdrag
fra Norske Sjømatbedrifters Landsforening
(NSL) har vi – studenter og ansatte – i flere
år bidratt til gjennomføring av «NM i røkt
og gravet laks» og «NM i Sjømatprodukter».
Vi har to bachelorutdanninger, utdanning av MATteknologer og Yrkesfaglærere
i restaurant- og matfag. I begge utdanningene legger vi vekt på samarbeid med
næringsliv og offentlige virksomheter for å
supplere de teoretiske fagene med praktisk
bransjeinnsikt.
MATteknologen er en ingeniør som
har utvikling, produksjon og kontroll av
næringsmidler som sitt fagområde. MATteknologisk utdanning omfatter alle aspekter ved industriell matproduksjon i stor
og liten skala. I andre studieår tilbringer
31
>>
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)
1.
2.
32
3.
4.
1. Bedømmelse av ulike fruktsafter på sensorisk laboratorium.
2. Teoretisk, praktisk – og humørfyllt innfallsvinkel….
3. Ved hurtighakkeren på Prosesslabben.
4. Våre blide medarbeidere.
>>
studenten fem måneder som praktikant i
industri, forskning eller matlaboratorium.
Vi vil gjerne at flere får praksiserfaring med
sjømat. Det uteksamineres omlag 30 matteknologer i året, så studiemiljøet er lite,
men godt! Opptakskravet er generell studiekompetanse. Du får vite mer her: http://hist.
no/matteknolog/
Bachelorutdanning for yrkesfaglærere i
restaurant- og matfag er et studietilbud som
HiST og NTNU tilbyr i fellesskap. NTNU har
ansvar for pedagogikk og didaktikk, mens
Program for MATteknologi har ansvar for
det matfaglige. Studiet kvalifiserer for arbeid
som yrkesfaglærer i videregående skole, lærer i relevante fag i grunnskolen, opplæringsjobber i næringslivet og ved opplæringskontor.
HiST – for deg som vil bli noe!
Du kan være godt egnet for mange spennende jobber innen marin sektor om du har
en praktisk rettet utdanning fra HiST. Vi er
en stor høgskole (nærmere 8000 studenter)
som har svært mange utdanningsmuligheter
innen teknologi, informatikk, økonomi og ledelse. Hos oss får du kunnskapen du trenger
for å bidra til ytterligere verdiskaping i norsk
foredling av marine råvarer; det har Norge
gode forutsetninger for. HiST tilbyr yrkesrettede utdanninger innen svært mange fagområder; i mange av utdanningene får du også
prøve deg i yrkespraksis.
Med på kjøpet får du Norges beste studieby, Trondheim og Quak – vår egen fadderordning! I Trondheim vil du være nær
forskningsmiljøer og bransjeorganisasjoner
som arbeider med å skape framtidas marine
produksjon og produkter.
HiST kan gi deg – Kunnskapen du trenger! Har du lyst til å vite mer kan du gjerne
besøke www.hist.no n
Har DU lyst på en spennende og fremtidsrettet
jobb? Innen fiskeri og oppdrettsnæringen vil
du finne gode og utfordrende jobber.
Vg1 Naturbruk blå linje
På Vg1 Naturbruk vil du lære om produksjon knyttet
til sjø og vann, som fiske, akvakultur og opplevelser.
Friluftsliv og sjøliv er hverdag! Opplæringen skjer
med veksling mellom teori og praksis på skolen
og ved utplassering i bedrifter.
Vi har læreplasser i fagene:
Vg2 Akvakultur
Elevene får erfaring i moderne
gjennom
Akvakulturfiskeoppdrett
• Fiske og fangst
teori på skole og praksis
på skolen.
Matros
•Motormann • Sjømat
Vi samarbeider også her med næringen
Kristin
Sevheim oppdrettsanlegg.
- [email protected] - Tlf. 481 18 576
og har elever utplassert
påHaver
moderne
Vg2 Fiske & fangst
Følg oss på
www.ffor.no
Et tilbud til deg som vil bli Facebook!
fisker eller fiskeskipper.
Skolen disponerer fiskebåter som brukes i opplæringen,
og har et godt samarbeid med næringen om
praksis-opplæring på moderne fiskefartøy.
Alle elever får en praksisperiode i Nord-Norge.
Kristin Haver Sevheim
[email protected], Telefon 51 71 45 09
www.ffor.no
FOR ROGALAND OG SKAGERAK-KYSTEN SA.
Kristin Haver Sevheim
[email protected]
Tlf. 481 18 576
www.ffor.no
Avdeling Rygjabø
Tlf: 51 71 43 00
www.strand.vgs.no
Lisa Fredriksen(tv) nede i akvarium
sammen med fiskeriminister Elisabeth
Aspaker og kollega Randi Bøkestad
Meløy videregående skole
Glimt fra innsiden
av anlegget.
Tekst: Tore Laugsand - Foto: Yngve Brox Guldbjørnsen
34
Besøk hos Lisa på
Salmon Senter
Dagen før åpningen avlegger vi Lisa Fredriksen
i Salmon Senter et besøk.
Lisa står for den daglige drift av Salmon Senter sammen med sin kollega Randi Bøkestad. De er begge ansatt i 50 prosent,
den resterende tiden er de ansatt i Gildeskål
Forsøksstasjon(Gifas). Lisa, som er 22 år, har
vært ansatt i Gifas i tre år og i Salmon Senter
i ett år. Hun startet sin karriere som student
ved Meløy videregående avd. Inndyr, før hun
ble lærling på Gifas og tok sitt fagbrev der.
Når vi møter henne er hun travelt opptatt med siste finpuss før åpningen. De siste
ukene har vært travel og spennende, med
mye planlegging for å få alt klart. Leveransen av det spektakulære sylindriske akvarium ble noe forsinket. Acrylveggen til karet er
produsert i Kina, og montert av spesialister
fra Australia. Det resterende er produsert i
Norge. Montering av dette er gjort av et lokalt plast sveise selskap, Polar Plast. De har
stått på natt og dag den siste tiden, og har
vært en viktig brikke for at en ble klar i tide.
På åpningsdagen tok Lisa, sammen med
kollega Randi, i mot gjester og orienterte
nede i selve akvariet, som er det eneste av
sitt slag i verden der du kan observere fisk
360 grader. På utsiden av karet serverte lokale krefter, sammen med elever fra Meløy
videregående skole, sushi og kaker til de besøkende.
Det var stort frammøte av innbudte gjester og lokalbefolkning som kom for å se det
ferdige praktbygget for første gang. Siden
dette er et samarbeidsprosjekt mellom skole,
næringsliv og det offentlige ble det holdt
mange rosende taler. Den offisielle åpning av
bygget ble gjort av fiskeriminister Elisabeth
Aspaker.
I sin tale poengterte hun at Norge måtte satse videre på sine sterke områder, der
naturressurser og kompetanse skal bidra
til at vi fortsatt skal ha et globalt fortrinn,
spesielt knyttet til marine næringer. Dette vil
være avgjørende for om vi skal klare og nå
et uttalt mål om å seksdoble verdiskapningen fram mot 2050. Næringslivet blir stadig
mer teknologisk, og vi trenger fagarbeider i
verdensklasse. Hun mente at det nye bygget,
som for øvrig er fylkeskommunens største
satsing innen akvakultur utdanning, ville
sikre nærhet mellom teori og praksis. Samtidig som det vil bidra til å gjøre utdanning
mer attraktiv, øke status og redusere frafall
fra utdanning.
Alle som ønsket fikk deretter guidet
omvisning i byggets alle tre avdelinger. Der
fikk vi se ungdommer utfolde seg i lab og
Newtonrom, og de demonstrerte ivrig alt fra
robotprogrammering til funn av en rekke mikroorganismer, som ble vist på smart Board
fra mikroskop. Disse var hentet fra vannprøver i fjæra like utenfor. n
Fakta
Navn på nybygget: Domus Pisces
Størrelse: 1000 m2
Eier: Nordland Fylkeskommune
Entreprenør: Moldjord Bygg og
Anlegg
Investert: 26 mill eks mva,
kostnadsramme 28 mill
Bygget består av tre avdelinger:
- Praksisanlegg Meløy Videregående skole - Newton havbruksrom
driftes av Gildeskål kommune og
First Scandinavia - Visningsanlegg
i regi av Salmon Senter. Det gjøres
visning etter avtale.
35
Vi skaper muligheter
for framtida
n
n
n
n
n
n
n
VG1 Naturbruk
VG2 Fiske og fangst
VG1 Teknikk og
industriell produksjon
VG2 Maritime fag
VG1 Restaurant- og matfag
VG2 Kokk- og servitørfag
VG2 Matfag
Pelagisk Forening er en sammenslutning av fiskebåtredere hvis
formål er å fremme medlemmenes felles økonomiske, faglige og sosiale interesser. Foreningen skal ivareta medlemmenes interesser
utad, samt bistå de enkelte rederier i forhold som omhandler drift
av redernes fartøy. Pelagisk Foreningen ble stiftet i februar 2011
og har et kontingentgrunnlag på omkring 1 milliard norske kroner.
Foreningen har et ønske om et mangfoldig og fiskerinært eierskap av fiskeflåten, hvor deltageradganger og konsesjoner ikke blir
samlet på unødvendig få aktører.
I forbindelse med at Foreningen ønsker å styrke sin posisjon
både for medlemmer med pelagiske rettigheter, samt for fartøyeiere
som også oppebærer andre rettigheter søker foreningen etter:
Et godt alternativ
for fiskebåtredere
Ytre Namdal fagskole
n
Ny medarbeider
Nautisk linje
Hansvikveien 3A, 7900 Rørvik
Tel.: 74 12 63 00
www.ytre-namdal.vgs.no
www.pelagisk.net
Kvalifikasjoner:
-
-
-
-
-
Storfiskerifagliginnsikt.
Godeanalytiskeevner.
Evnetilåarbeideselvstendig.
Godkunnskapomsamspilletmellomutøvelsenog
reguleringenavfiskeri.
Godkunnskapomdemangeforholdsomknytterseg
tildriftenavmodernefiskefartøy.
Vi tilbyr:
-
-
-
-
Interessanteogutfordrendearbeidsoppgaver.
Konkurransedyktigebetingelser;lønnetteravtale.
ArbeidsplassBergensentrum.
Stillingsbetegnelseetteravtale.
FiskeriberørermangefagfeltslikatPelagiskforening
ønskervelkommensøkeremedforskjelligbakgrunnog
utdannelse.
Omønskeligbehandlessøknaderkonfidensielt.
Søknadsfrist: 1. September 2011.
ForytterligereopplysningerkontaktTorsteinSolem.
Pelagisk Forening
Slottsgaten3,5003Bergen,N.
Tlf:55360200Mobil:48366450
E-post: [email protected]
For Liza-Mari er det viktig å få både praktisk
erfaring og teoretisk kunnskap. Da ser hun
fantastiske muligheter for spennende og
utfordrende arbeid.
Universitetet i Nordland
dykke i røyk, slukke store branner, hoppe ni
meter ned fra kai i redningsdrakt, og vi ble
kjørt ut på havet med livbåt når det var mørkt.
Så ble vi en etter en heist opp i et redningshelikopter, forteller Liza-Mari ivrig.
Siden har opplevelser og utfordringer fulgt
tett. Etter naturbruk vg1 fortsatte Liza-Mari på
akvakultur vg2. Dette året hadde hun praksisplass på ett av verdens største settefiskanlegg,
Sundfjord Smolt, hvor de kan produsere opptil
15 millioner smolt i året. Det er her hun nå har
ferie- og helgejobb.
– Så ble jeg lærling i to år. I løpet av de to
årene ønsket jeg å ha praksis i utlandet. Planen
var egentlig å søke noe som heter Leonardo
Dicaprio-stipendet. Men da måtte jeg være
minst tre måneder i utlandet. Det syntes både
jeg og bedriften at var vel lenge. Men en dyktig
færing, som jobber på Sundsfjord Smolt, fikset
Tekst Terje Engø - Foto Privat
38
det slik at jeg fikk to uker med praksis i Danmark og to uker på Færøyene, sier Liza-Mari. I
Danmark jobbet hun blant annet på Langesand
Laks ved Hvide Sande. De holdt da på med å
klargjøre ett av verdens største landanlegg for
oppdrett av laks. Hun legger til at det å reise ut
som ung helt alene uten noen man kjenner er
litt skummelt, men mest gøy, og hun mener det
er viktig å presse seg selv hele tiden for å bli
bedre og våger å ta nye utfordringer.
– Det var fint å ta en del av lærlingetiden
i utlandet. Flere burde gjøre det! Jeg tok fagbrevet som driftsoperatør i akvakultur i august
i fjor. Nå studerer jeg andre året til en bachelor
i havbruksdrift og ledelse ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur ved Universitetet i
Nordland. Det er fint å bygge på fagbrevet, slik
at jeg har både praktisk erfaring og teoretisk
erfaring. Er du god på både praksis og teori
innen akvakultur kommer du langt. Det er hva
jeg vil, - rett og slett opp og frem, sier Liza-Mari
entusiastisk og legger til at hun satser på å få
både spennende og utfordrende stillinger etter
endt studie. Er en flink til å jobbe hard, knytte
kontakter og ta utfordringer er mulighetene
store innen akvakultur, forteller hun.
Allerede nå er Liza-Mari så kunnskapsrik at
hun underviser i akvakultur hver tirsdag ved
Meløy Vgs avd. Inndyr, samme skole hvor hun
tok Vg2. I tillegg har hun et annet fag, prosjekt
til fordypning, hvor elevene er ute i bedrifter
hver fredag.
– Jeg sørger for at alle elevene har praksisplass, og at både elevene og bedriften funger
sammen. Jeg besøker, i løpet av semesteret,
alle elevene ute i bedriftene. Det er både utfordrende og spennende å være lærer for elever
som ikke er så veldig mye yngre enn meg selv,
sier den unge læreren i akvakultur.
Programmet til Liza-Mari kan ta pusten
fra noen og enhver. Og til tross for at hun er
fulltidsstudent som jobber med en bachelor,
forteller hun at hun både trenger, driver med
friluftsliv og tar seg en fest i nye og ne.
– Er det lov å si at jobb også er en av interessene mine? For jeg er veldig glad i å jobbe,
spesielt jobber som gir utfordringer, og der
man må tenke seg litt om. Det er vel også derfor jeg har valgt å studere akvakultur, sier LizaMari til slutt! n
Ledende leverandør av fangstredskap til fiskerinæringen
Topper praktisk erfaring
med en bachelor
Liza-Mari Widnes Isaksen fra Gildeskål rett sør for Bodø er fulltidsstudent ved Universitetet i Nordland. I tillegg underviser hun en dag i
uka på Meløy VGS og har ekstra jobb på et settefiskanlegg og i en bar.
– Jeg elsker å jobbe, sier hun.
Mest av alt elsker Liza-Mari å jobbe med
alt som har med oppdrett. Hun fikk seg sommer- og helgejobb allerede som 13 åring
på et forsøksanlegg tilhørende Gildeskål
Forskningsstasjon. Interessen for akvakultur
ble tent, og hun beholdt oppgavene på fors-
kningsanlegget til hun var 17 år. Veien mot
universitetsstudier ble raskt lagt.
– Etter ett år på studiespesialisering, noe
jeg fort fant ut var veldig tørt og kjedelig, byttet jeg til naturbruk vg1, blå linje året. Det var
mye mer spennende. Vi var mye ute på tur i
kano og kajakk, på grotteturer og på lofotfiske med skolens øvingsbåt. Vi reiste til og
med på en to ukers studietur til Skottland. I
tillegg fikk vi delta på et sikkerhetskurs som
vi måtte ha før vi kunne arbeide på båt. Dette
kurset var utrolig spennende. Vi fikk lære å
Finn din plass
Egersund Group består blant annet av Egersund Trål og
Egersund Net. Vi produserer spesialiserte fiskeredskaper og
utstyr til oppdrettsnæringen. Konsernets hovedlokaler ligger
i Svanavågen, Egersund, men er i de senere årene etablert
med flere datterselskap både langs norskekysten
og utenlands.
Egersund Trål, Svanavågen, 4370 Egersund
Tlf.: 51 46 29 00, Faks: 51 46 29 01, [email protected], www.egersundgroup.no
39
Naturbruk-camp
3
4
40
1
2
1
Tekst og foto: Alf Fagerheim
1. Håkon Solberg (14) trives godt ved roret om bord på fiskebåten Skårungen. 2. Louise Eriksen sløyer her kveita som de fikk på va.
3. Ungdommene måtte selv egne før de skulle sette kveitvaene. 4. Det ble også tid til å teste simulatoren til Senja videregående skole på Gibostad.
5. Et besøk ved settefiskanlegget til Akvafarm AS på Skaland, Senja. Fv Jonas Furu Olsen, Kenneth Stangnes, Håkon Solberg og Louise Eriksen.
Populær naturbrukcamp på Senja
Håkon Solberg (14) fra Harstad var en av 21 nysgjerrige
åttendeklassinger i Troms som i juni deltok på Camp Senja.
Sammen med to andre jevnaldrende fra
Harstad hadde han tatt turen til Gibostad
på Senja for å få et nærmere innblikk i hva
den blå delen av naturbruk egentlig er.
bord på fiskebåt var også en av grunnene til
at han meldte seg på campen.
– Jeg hadde lyst å se hvordan det er å
være på fiskebåt.
Satte kveitva
Han forteller om en spennende helg på
Senja, der han fikk oppleve mye nytt og
treffe nye venner. Spesielt likte han å egne
og sette kveitva med fiskebåten Skårungen,
som tilhører Senja videregående skole. Det
hadde han vært med på tidligere sammen
med bestefaren.
– Det var helt flott å se og lære hvordan
man gjorde det, forteller han. Å få være om
Velger naturbruk
Det ble også anledning til å besøke settefisk-anlegget til Akvafarm AS på Skaland,
Senja, og få komme om bord i en brønnbåt. For Håkon og de andre deltakerne ble
begge deler en ny opplevelse.
– Vi fikk se hvordan de matet fisken,
hvordan det var i styrhuset og hvordan de
hadde det om bord, forteller Håkon.
– Og på oppdrettsanlegget fikk vi se
hvordan fisken fra de var små til de var
klare til å settes ut.
Han har enda ikke helt bestemt seg for
hva han skal satse på når han er ferdig med
grunnskolen, men at det blir noe innen fiskeri eller havbruk er han helt sikker på.
– Jeg vil gå på naturbruk blålinje og har
lyst å bli noe innen fiskebransjen, men foreløpig har jeg ikke helt bestemt meg for hva,
sier han.
Smak av naturbruk
Dette var tredje året Senja videregående
skole på Gibostad hadde inviterte åttende
klassingene i Troms til ei spennende helg
41
>>
Naturbruk-camp
Stolte unge fiskere viser her frem noe av dagens fangst.
42
Så var det dags for å dra ut med fiskebåten Skårungen for å sette kveitvaene. Båten tilhører Senja videregående skole.
>>
der naturbruk stod i fokus. Prosjektleder for
rekruttering til blå sektor i Troms, Leif Peder
Jørgensen, forteller at det er bevisst at de
kun inviterer åttende klassingene til denne
helga.
– Mange vet ikke hva naturbruk går ut
på og hva som ligger i faget, derfor ønsker
vi å gi elevene en smak av hva naturbrukfagene innebærer, slik at de tidlig kan begynne
å tenke på utdanningsvalg innen fiskeri og
havbruk, sier Jørgensen.
Forteller videre
Han forteller at prosjektet, som både er for
grønne og blå fag, etter hvert har blitt veldig
populært. Skolen dekker reise og overnatting
for elevene, og det legges opp til et hektisk
program gjennom hele helgen. Testing av
fartøysimulator, dra ut og fiske med fiskebåt,
besøk på oppdrettsanlegg, RIB-tur og sosiale
aktiviteter der elevene kan bli bedre kjent
med hverandre.
– Det eneste vi krever er at de lager en
rapport fra oppholdet, som presenteres rådgiverne på skolene og forteller sine medelever om mulighetene innen naturbruksfagene, avslutter han. n
Prosjektleder for rekruttering til blå
sektor i Troms, Leif Peder Jørgensen.
ET HAV AV MULIGHETER!
Havbruk | Biologi | Eksport | Veterinærstudier
BACHELORSTUDIER
•
•
•
•
ÅRSSTUDIER
• Biologi og kjemi
Biologi
• Grunnstudium *
Eksportmarkedsføring
Havbruksdrift og ledelse (også Y-vei)
*gir kvalifikasjoner tilsvarende
Animal Science (Veterinær - første del) Matematikk R1 og Kjemi 2
MASTERSTUDIER
PHD
• Master i havbruk
• Master i marin økologi
• PhD i akvatisk biovitenskap
FAKULTET FOR BIOVITENSKAP OG AKVAKULTUR
www.uin.no/fba
43
Måløy vidaregåande skule
Fagskulen i Måløy
Maritim opplæring?
VG1 Naturbruk – «blå variant»
VG2: Akvakultur
VG2: Fiske og Fangst inkludert teoridel for kystskipper
Vi utdanner ungdom som vil bli fiskere, skippere
og lakseoppdrettere gjennom et tett samarbeid
med rederier og oppdrettsnæringa.
Våre elever tar en del av utdanninga på noen av
de mest moderne båtene i Norge og de største
oppdrettsselskapene. Skolen har i tillegg egen
øvingsbåt hvor elevene får trene på å ta ulik fangst.
Søknadsfrist 1. mars.
Bøen 22, 6440 Elnesvågen - Tlf: 71 26 64 00
E-post: [email protected] www.frana.vgs.no
Studietilbod ved Måløy vidaregåande skule:
- VG1 Naturbruk
- VG2 Fiske og fangst
- VG2 Akvakultur
- VG1 Restaurant- og matfag
- VG2 Kokk- og servitørfag
- VG1 Teknikk og industriell
produksjon
- VG2 Maritime fag
- VG2 Industriteknologi
- VG2 Køyretøy
- Fagskulen i Måløy
Dekksoffiser-utdanning
Maskinoffiser-utdanning
Måløy vidaregåande skule
6718 Deknepollen
Telefon: 57 84 91 00
E-post: [email protected]
www.maloy.vgs.no
Produsent av
førsteklasses laks
fra vestlandske fjorder
Erko Seafood AS har hovedkontor i
Bergen men produksjonen foregår i
Jondal, Sveio, Øygarden, Masfjorden,
Solund og Hyllestad kommuner. Pr. i
dag har selskapet 28 ansatte.
Ved siden av å produsere laks og
ørret er Erko Seafood AS medeier
i to settefiskanlegg. Lialaks med
70% eierandel og Nesfossen Smolt
AS med 33%
Totalt har Erko Seafood AS i dag 10
oppdrettskonsesjoner for produksjon
av laks og ørret med et forventet
produksjonsvolum på ca. 12.500
tonn sløyd produksjon.
Chr. Mikelsensgt. 6B. 5012 Bergen - Tlf: 55 36 11 00 - Epost: [email protected] - www.erkoseafood.no
EI FRAMTID I OPPDRETTSNÆRINGA – et hav av muligheter...
VÅRE ANLEGG
ER I FRONT
med det nyeste innen
produksjonsmetode
og teknologi
VI HAR FOKUS PÅ
SUNN FISK
OG FRISKE FOLK
VÅRE PRODUKTER
HAR GODT RENNOMÉ
Arbeidsfolket er
vår viktigste ressurs
SinkabergHansen er en offensiv og framtidsrettet havbruksaktør i Ytre Namdal. Midt i Norge – i skjærgården ut mot Atlanterhavet finner vi de beste levevilkårene, med stabilt kaldt og rent havvann. Vi eier og driver hele verdikjeden, fra smoltproduksjon
til slakteri og bearbeiding og har dermed full kontroll på kvalitet og matsikkerhet. Rett fra havet sendes ferske fileter ut i verden.
Vi har alt som trengs for å tilby en fersk, førsteklasses laks til et kresent internasjonalt marked.
hos kresne kunder
i over 60 markeder
- verden rundt -
Foto: Steinar Johansen, Stian Holmen
Natur og ungdom
(Over) Kampanjeleder i Nord-Norge for Natur
og Ungdom, Ingvild Austergulen, er fornøyd
med årets «Fesk førr framtida»-prosjekt.
Foto: Natur og Ungdom
(Venstre) Fv David Riveas (Bogota, Colombia),
Aditi Baraa (Andenes), Bjørn Rønning Fjærli
(Oslo) og Einar Helland Berger (Lillestrøm).
Cathrine Karlson var ute på fiskebåt da bildet
ble tatt. Foto: Alf Fagerheim
46
(Høyre øverst) Bryggeformann hos Andenes
Fiskemottak, Trond Alsos (th), instruerer David
Riveas, Aditi Baraa og Bjørn Rønning Fjærli
hvordan de skal pakke fisken.
Foto: Alf Fagerheim
Av Alf Fagerheim
(Høyre) David Riveas er satt til å fylle is i
kassen. Foto: Alf Fagerheim
NATUR OG UNGDOM
Med fesk
førr framtida
Gjennom prosjektet «Fesk førr framtida» har fem ungdommer fått
prøvd seg i jobb på fiskebåt og fiskemottak på Andenes.
Dette er andre året prosjektet gjennomføres, og bak står miljøorganisasjonen
Natur og ungdom. I løpet av ei uke skal
ungdommene få nærmere kjennskap til
hvordan det er å jobbe innen fiskerinæringen og hva den egentlig er.
Ny kunnskap
–Jeg så reklame på Facebook og syntes det
hørtes spennende ut, forteller Bjørn Rønning Fjærli. Han er fra Oslo og skal til høsten starte på tredjeåret på videregående.
Sammen med fire andre har han jobbet
ombord på fiskebåt og fiskemottak på Andenes.
– Det er en stor industri, og vi har pakket
flere tonn brosme, hyse, sei og blåkveite i
løpet av uka.
For de fleste er dette første gang i NordNorge, og første gang på en fiskebåt. De har
likevel sett frem til å bli bedre kjent med
plassen og fiskerinæringen.
– Dette er min første tur til Nord-Norge,
og jeg har sett frem til å jobbe her denne
uka, sier David Riveas. Han er fra Bogota
i Colombia, men har studert biolog og har
praksis ved Havforskningsinstituttet.
– Vi har ikke så mye kunnskap om fiskeriene, så det har vært spennende å lære noe
nytt, forteller han.
Positivt prosjekt
I løpet av uka har ungdommene fått delta
i alle deler av produksjonen, fra mottak av
fisk til pakking og sending. De har også fått
mulighet til å være med ut på havet for å
fiske sammen med en ung og erfaren fisker.
Bryggeformann Trond Alsos synes prosjektet er positivt:
– Vi synes det er bare positivt å kunne
delta i et slikt prosjekt, sier han.
– Kanskje kan det være med å få flere
til å ville jobbe i fiskeriene. Uansett er det
lærerikt for dem.
Spre kunnskap
Kampanjeleder for Nord-Norge i Natur og
Ungdom, Ingvild Austergulen, er en av ildsjelene bak prosjektet. Hun har stor tro på
at dette kan bidra til rekruttering og gi økt
kunnskap om næringen.
– Vi ønsker å bidra til økt rekruttering
til næringen, og vi er spesielt opptatt av
kystfiskerne som tradisjonsbærere for en
47
>>
Natur og ungdom
48
>>
(Over) Aditi Baraa og Bjørn Rønning Fjærli
pakker fersk brosme. Bryggeformann Trond
Alsos plukker ut småkveite og flyndre.
Foto: Alf Fagerheim
(Venstre) Thomas Wold tok flere av deltakerne
med på havet utenfor Andenes for å vise de
hvordan fiskeyrket er. Foto: Natur og Ungdom
(Under) Å sløye fisk var bare en av tingene
ungdommene lærte om bord på fiskebåten.
Foto: Natur og Ungdom
sunn forvaltning og produksjon av lokal
mat.
Hun mener vanlig norsk ungdom har
vanskelig å forstå hva store deler av norsk
fiskeripolitikk egentlig handler om, og ønsker med et slikt prosjekt å spre kunnskap og
forståelse om hva fiskeriene betyr for kysten
og kystsamfunnene.
Godt samarbeid
Austergulen forteller de lette både etter egnet sted og etter unge fiskere som var engasjert og kunne lære opp ungdom i fiskeryrket,
og fikk tips om Thomas Wold fra Andenes.
– Samarbeidet med han i fjor var veldig
givende. Han er engasjert og dyktig, og har
et fornuftig syn på fiskeriene og rekruttering
til næringen, sier Austergulen om hvorfor de
kontaktet han.
– Videre har vi et godt samarbeid med
Andenes Fiskemottak, der deltakerne jobber
når de ikke er ute på havet.
Hun har stor tro på at de også neste år
vil fortsette med prosjektet. Andøy kommune
støttet dessuten prosjektet med kr 5000,- og
både Andøy Fiskarlag, næringen og flere lokale fiskere har stilt opp på ulike miniseminarer i tilknytning til prosjektet. n
Einar Helland Berger tar seg av
stroppingen før de settes på paller
og inn på frys. Foto: Alf Fagerheim
Sjølfisket kveite til
middag er ikke å fornekte
Foto: Natur og Ungdom
49
Salmon Group
Av Terje Engø
50
Salmon Group ønsker
studenter velkommen
Selv om noen få store selskaper eier en stor del av norsk oppdrettsvirksomhet, er det fortsatt mange mindre og mellomstore oppdrettsselskaper igjen. Nærmere femti av disse er samlet i nettverksselskapet Salmon Group. Sammen og individuelt er disse selskapene
viktige for de som tar utdanning innen akvakultur og fiskehelse.
Medlemmene i Salmon Group disponerer hele 111 oppdrettskonsesjoner for oppdrett av laks og ørret, og de produserer til
sammen femti millioner smolt. Selskapene
er også involvert i utvikling av produksjon
av tare og oppdrett av andre fiskearter. Salmon Group sine medlemmer er spredt fra
Fjordsmolt AS i Grovfjord i Troms og nedover
norskekysten, helt til Sørsmolt AS i Sannidal
i Telemark.
Er du på jakt etter praksisplass eller sommerjobb, så bruk hjemmesiden til Salmon
Group (www.salmongroup.no). Her finner
du informasjon om samtlige medlemmer og
hvor på kysten de holder til, samt adresse,
telefonnummer, epost- og nettsideadresse.
Gjennom samarbeidet med Linjeforeningen
for Fiskehelse- og Havbruksbiologi ved Universitetet i Bergen, hjalp Salmon Group sist
sommer studenter med å skaffe praksisplas-
ser. Blant de som fikk hjelp er tilbakemeldingene bare positive.
– Til mine medelever vil jeg si det som ble
sagt til meg, skaff sommerjobb! Dere får så
mye igjen for det. Foruten arbeidserfaringen,
har all tvil om valg av riktig studie forsvunnet. Dette er næringen jeg vil vie livet mitt til,
skriver Vegard Heen som fikk jobb hos Sulefisk AS i Solund bare fem dager etter at han
sendte ut søknader til en rekke oppdrettere.
Som fersking kan jobben som røkter
virke overveldende i begynnelsen, forteller
Vegard. Arbeidsdagen kan være alt fra en
rutinepreget og rolig dag med håndforing,
håndtering av dødfisk og loggføring, til et
18-timers skift med levering av fisk i to omganger på samme døgn.
– Det er en bratt læringskurve. Og selv
om den flater ut etter hvert, var det alltid nye
og spennende oppgaver å bryne seg på. Jeg
har vært med på skifte av nøter, levering av
matfisk, mottak av fôr, miljøovervåking, oppsett av radiomast og vasking av nøter, for å
nevne noe.
– Jeg tilbrakte brorparten av sommerferien min på Sulefisk i Solund, og kan med
hånden på hjertet si at jeg ikke ville hatt
det bedre noe annet sted. Det sjeldent gode
været, de vakre omgivelsene og de inkluderende og dyktige menneskene jeg fikk jobbe
med skal ha all ære for det.
En annen student, Sindre Rosenlund som
fikk praksis ved Vik Settefisk AS i Øygarden
forteller:
– I min periode hos Vik settefisk hadde
jeg, det som i utgangspunktet skulle være
ganske enkle standard arbeidsoppgaver;
røkting, rensing av biofilter og forefallent arbeid. Noe jeg snart skulle lære er at hverdagen til en røkter er alt annet enn A4, og jeg
opplevde ingen like dager. Enten det var oksygenforsyninger som sviktet, foringsautomater
som streiket, vaksinering, eller rett og slett at
hele anlegget måtte males var det alltid noe
som måtte ordnes, løftes, ryddes eller tilpasses.
Noe jeg merket meg i perioden på anlegget
var den lave dødeligheten hos smolten. Det
var ikke unormalt at det på hele anlegget var
under ti døde fisk på 24 timer Fra andre studenter hadde jeg hørt at det i perioder kunne
være en stor del av arbeidsdagen å plukke død
fisk. Men dette viste seg å være en minimal
faktor på et veldrevet og friskt anlegg.
Etter en lang sommer med mye hardt arbeid sitter jeg igjen med mye ny kunnskap om
oppdrettsnæringen, og et meget godt inntrykk
av de som arbeider i den. Jeg vil oppfordre alle
studenter til å søke sommerjobb så tidlig som
mulig, sier Sindre.
Salmon Group har også vært med på å tilby
ansatte som ønsker å ta fagbrev i akvakultur
til å ta del i et desentralisert kurs i samarbeid
med Folkeuniversitetet og Fusa VGS. n
for driftige jenter og gutter
Val videregående skole
www.val.vgs.no
[email protected]
Tlf. 74 38 90 00
51
Fiskerifagstudentene Eirik Fredagsvik
og Maria Leitet foran Norges fiskerihøgskole. Fotograf: Stig Sandberg.
Norges fiskerihøgskole
De to siste somrene har fiskerifagstudent Eirik Vatn Fredagsvik hatt sommerjobb hos oppdrettsselskapet Salmar på
Frøya. Og de var så fornøyd med jobben han
gjorde, at de sist sommer tilbød han jobb
som key account innen salg og logistikk, ett
år før han var ferdig med studiene.
– Planen min er å skrive ferdig masteroppgaven før sommeren, og så gå rett i den
nye jobben, forteller han. Eirik har valgt å
spesialisere seg i markedsføring, en av de
fire studieretningene på Fiskeri- og havbruksstudiet ved UiT Norges arktiske universitet.
Av Stig Sandberg
52
Rett ut i jobb
Jobbene står klare for fiskeri- og havbruksstudentene
Maria og Eirik så snart de har levert masteroppgavene sine.
Rett på jobb
Fiskerifagstudent Maria Leitet holder også
på med innspurten i mastergradsarbeidet
sitt. Rett før jul søkte hun på en utlyst jobb
hos fôrselskapet Skretting ARC i Stavanger.
Hun hadde blitt tipset av en medstudent
om stillingen. Hun syntes jobben virket
spennende og søkte, og etter å ha vært på
intervju, fikk hun tilbud på stilling som forsøkskoordinator ved Lerang forsøksstasjon,
et halvt år før hun er ferdig med studiene.
Maria trives godt som student ved UiTs, og
er sikker på at hun valgte rett studium nettopp fordi at det er så mange jobbmuligheter i fiskeri- og havbruksnæringa.
– Jeg ser fram til å begynne i den nye
jobben, men først må jeg skrive ferdig masteroppgaven min, og forsvare denne, forteller hun.
Maria spesialiserer seg i oppdrettsbiologi. Hun studerer hvordan kjønnshormoner,
leptin og et protein samspiller i lever hos
røye under reproduksjon. I arbeidet inngår
både felt- og laboratorieundersøkelser. Jobben hun etter hvert skal ut i, går ut på planlegging og gjennomføring av ulike tester for
å utvikle laksefôr som brukes i oppdrett.
På Asias største sjømatmesse
I sin masteroppgave undersøker Eirik mulig-
hetene for å øke salget av fersk, norsk laksefilet til Kina. Sist høst var han på studietur
i Shanghai i 1,5 måned, hvor han kartla interessen for norsk laksefilet i det kinesiske
markedet. Mens han var der, fikk han samtidig muligheten til å delta på Asias største
sjømatmesse i Dalian.
– Fiskeri- og havbruksstudiet passer meg
godt. Jeg vurderte først å studere i Trondheim, men fant ikke det jeg var interessert
i der. Så ble jeg oppmerksom på fiskeri- og
havbruksstudiet på Norges fiskerihøgskole,
forteller han.
Dekan Edel Elvevoll ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, UiT Norges arktiske
universitet.
Engasjement viktig
Maria har i tillegg til å studere, vært aktiv
og engasjert i studentlivet ved UiT. – Det er
viktig å engasjere seg utenom studiene for
å få flere kontakter og for å bygge nettverk,
sier hun. Hun har vært med i styret for Håp
i havet, en årlig konferanse som studentene
arrangerer for å møte næringsliv, politikere
og forvaltning. I tillegg har hun deltatt på
fiskeri- og havbruksmessa i Trondheim hvor
hun har vært med å markedsføre Håp i havet og Norges fiskerihøgskole.
– I møte med bedrifter dukker det stadig
opp muligheter for å gjøre oppgaver eller
delta i prosjekter, forteller hun.
Eirik har engasjert seg i studentforeningen Fiskus, ei interesseforening for fiskeriinteresserte studenter.
– I Fiskus fikk jeg både være med å planlegge ulike aktiviteter og arrangementer.
Jeg hjalp også til med gjennomføringen av
arrangementene, enten det var bedriftspresentasjoner eller idrettsarrangementer, forteller han.
Eirik og Marias historier viser at utdanning innen fiskeri- og havbruksvitenskap
kan konkurrere med andre populære utdanninger når det kommer til jobbmuligheter.
Stadig flere utdanningssøkende ungdommer er oppmerksom på dette. Søkertallene
fra 2009 til 2013 har vist nesten en tredobling av søkere med Fiskeri- og havbruksvitenskap som førstevalg.
Lærerikt, gøy og lønnsomt
Dekan Edel Elvevoll ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi forklarer den
økte interessen med at det har vært mye fokus på de marine næringene de siste årene.
– Man tjener penger i sektoren, og det
er de færreste som tror at lønnsomheten vil
avta, forteller Elvevoll. Samtidig har ungdommen blitt oppmerksom på de mange
karrieremulighetene i sektoren.
– Studietilbudet i fiskeri- og havbruk har
nylig blitt revidert, og er i stor grad tilpasset de muligheter og utfordringer som er i
sektoren, forteller Elvevoll, og legger til at
kombinasjonen av tverrfaglig kunnskap og
spesialkunnskap tydeligvis treffer både studentene og marin sektor godt.
– Mest av alt har studentene det gøy
mens de studerer, de får gode jobber etterpå og anbefaler ofte studiet til venner og
kjente, avslutter dekan Edel Elvevoll. n
53
HAVNEVIK BILDE: SCANPIX
EKAPPER TIL HVITFISK
Høyt utbytte.
l Arbeids- og
Vi støtter
utdanning og rekruttering
rengjørings100 år m
i fiskeriog
oppdrettsnæringen
vennlig.
FREMDRIF
FREM
FRE
l Plassvennlig
Våre sløyelinjer
tar Vare
og enkel.
l
på folk og fisk
Stolt
forvalter
HAVFISK er Norges største fiskeriselskap.
Vi har 10 trålere som fisker torsk, hyse, sei og reker.
HAVFISK har omlag 380 ansatte. Vårt mål er å bli
Norges beste trålrederi, bygget på våre verdier
trygghet, bærekraft, lønnsomhet og stolthet.
www.havfisk.no
Strandgaten 2 - P.O.Box 117 - 4379 Egersund
«Velg oss
Tel. 51 46 32 80 - Fax 51 46 32 81
E-mail: [email protected]
når kvalitet,
www.enhkf.no
effektivitet og
HMS teller!»
Våre sløyelinjer tar Vare
på folk og fisk
ontrolled
Kontrollsystem
som dekker hele
fiskehåndteringsprosessen.
Laste- og
lossesystemer for
effektiv produksjonsog prosessflyt.
hilled
areful
lean
Tar vare på fisken Design av skånsomme Hygienisk design,
og råstoffet for
løsninger for fiskedesinfisering og
optimal kvalitet. håndteringsrengjøring
systemer.
Cflow Takes Care of Your Values!
NOGVA
NANNI
NOGVA
NOGVA
NOGVA
NOGVA
NANNI
NANNI
NANNI
NANNI
Jubileumskampanj
Jubileumskam
Jubileumskam
Jubile
✓ Truckfri transport
«Velg oss
✓ Sortering når
av biprodukter
kvalitet,
✓ Tilpassedeeffektivitet
veiesystemerog
teller!»
✓ IntegreringHMS
av maskiner
-–10
hk
N3.21
hk
N3.30
N2.10 - 10N2.10
hk
N2.10
- 10
- 10
hk
hk N2.10
N3.21-–10
21N2.10
hk
N3.21
hk
N3.21
21
– 21
hk
hk N3.21
N3.30––21
29
N3.30
hk
N3.30
hk ––21
29
– 29
hk
hkN3.30
N4.38––29
37,5
N4.38
N4.3
hkhk
la oss overbevise deg også!
Vi eier og disponerer ringnotsnurperen/tråleren
M/S «Herøyhav» M-250-HØ
ontinuous
Cflow - Holsneset 25, N-6030 Langevåg, Norway - Tlf: +47 70 19 59 00 - www.cflow.no - e-mail: [email protected]
mustadautoline.com
HAVFISK trenger motiverte
og dyktige ansatte
Kampanjepris Kampanjepris
Kampanjepris
45.231,-
✓ Truckfri transport
✓ Sortering av biprodukter
✓ Tilpassede veiesystemer
✓ Integrering av maskiner
- A better way to fish
Kampanjepris
45.231,Kampanjepris
45.231,- Kampanjepris
Kampanjepris
Kampanjepris
59.785,45.231,-
45.231,59.785,Kampanjepris
Kampanjepris
59.785,- Kampanjepris
Kampanjepris
59.785,72.624,- 59.785,72.624,Kampanjepris
Kampanjepris
72.624,- Kampanjep
Kampanj
72
8
N4.50
hk
N4.60
hk
N4.85
N4.50 – 50
N4.50
N4.50
hk – 50
– 50
hk
hkN4.50
N4.60––50
60
N4.60
hk
N4.60
hk – 50
60
– 60
hk
hkN4.60
N4.85 –– 60
85
N4.85
N4.85
hk
hk – 60
85
– 85
hkN4.85
N4.100––85
100
N4.10
N4.1
hkhk
la oss overbevise deg også!
I år deltar vI på: ✓ NOrFISHING, Stand F-526 ✓ ICelaNdIC FISHerIeS eXHIBItION, Stand A-107
Pb 84, 9691 Havøysund
Akvakultur i Vesterålen
– VISIT A NORWEGIAN SALMON FARM
Pb 84, 9691 Havøysund
- Telefon:
78 -42Vakttelefon
48 80 - Vakttelefon:
846 - [email protected], Gårdsøyveien 32
Tlf: 78 42
48 80
908908
3030846
Kampanjepris Kampanjepris
Kampanjepris
104.906,- 104.906,Kampanjepris
Kampanjepris
104.906,- Kampanjepris
Kampanjepris
Kampanjepris
104.906,113.762,- 104.906,113.762,Kampanjepris
Kampanjepris
113.762,- Kampanjepris
Kampanjepris
113.762,141.715,- 113.762,141.715,Kampanjepris
Kampanjepris
141.715,- Kampanjep
Kampanj
15
14
[email protected]
N-8406 Sortland
www.slippen.no
T: +47 95 88 18 22 / +47 98 45 46 10
Pb 84, 9691 Havøysund - Telefon: 78 42 48 80 - Vakttelefon: 908 30 846 - [email protected]
E-mail:
[email protected]
www.slippen.no
N4.115
hk
T4.165
hk
T4.20
N4.115 – 115
N4.115
N4.115
hk – 115
– 115
hk
hkN4.115
T4.165
––115
165
T4.165
T4.165
hk
hk ––115
165
– 165
hk
hk
T4.165
T4.200–www.facebook.com/akvakultur
–165
200
T4.200
T4.200
hk
hk––165
200
– 200
hk
hk
T4.200
6.420 TDI
– 200
6.420
–6.42
320
h
I år deltar vI på: ✓ NOrFISHING, Stand F-526 ✓ ICelaNdIC FISHerIeS eXHIBItION, Stand A-107
Kampanjepris Kampanjepris
Kampanjepris
165.909,-
165.909,165.909,Kampanjepris
Kampanjepris
165.909,- Kampanjepris
Kampanjepris
Kampanjepris
165.909,198.940,- 198.940,Kampanjepris
198.940,Kampanjepris Kampanjepris
Kampanjepris
198.940,213.375,- 198.940,213.375,Kampanjepris
Kampanjepris
213.375,- Kampanjep
Kampanj
27
21
alle
motorer
fra
oginkl.
med
n4.38
leveres
med
sluregear.
alle
inkl. mva og hk-avgift.
alle motorer fra og
alle
med
alle
motorer
n4.38
motorer
fra
leveres
fra
og og
med
med
med
n4.38
sluregear.
n4.38
alle
leveres
motorer
leveres
alle
med
priser
med
fra
sluregear.
og
sluregear.
inkl.
med
mva
n4.38
alle
og
alle
priser
hk-avgift.
leveres
priser
inkl.
med
mva
mva
sluregear.
og og
hk-avgift.
hk-avgift.
alle
priser
inkl. mva
ogpriser
hk-avgift.
HERØYHAV AS
N- 6095 Bølandet - Tlf. 70 08 72 37 - Fax: 70 08 70 02 - Epost: [email protected] - www.heroyhav.no
www.kystmagasinet.no
T MOTORFABRIkk
TAS
+47 70 20
T+47
+47
70E-POST
70
2020
8484
00T00
NOGVA
AS84 00
NOGVA MOTORFABRIkk
NOGVA
NOGVA
MOTORFABRIkk
AS
MOTORFABRIkk
AS
NOGVA
AS T MOTORFABRIkk
n-6280 sØViK n-6280
n-6280
sØViK
sØViK
n-6280
F sØViK
n-6280
F sØViK
F
+47 70 20 84 10
F+47
+47
7070
2020
8484
10F 10
70
20 84 00
E-POST
E-POST
E-POST
[email protected]
70 20 84 [email protected]
E-POST
[email protected]
+47 70 20 84 nogva.no
10 nogva.no
+47 70 20 84 10
nogva.no
Val videregående skole
Marie i praksis på
østersanlegg i Irland.
Søk deg dit det skjer!
www.nordkapp.vgs.no / tlf. 78 96 49 00
Naturbruk
Akvakultur
• Vg1 Naturbruk
• Vg2 Fiske og fangst
• Vg2 Akvakultur
Maritime fag
– en internasjonal næring
• Vg2 matrosfag
• Vg2 motormannsfag
Fagskole nautikk
frantz.no
• Ettårig dekksoffiser operativt nivå
• Toårig dekksoffiser ledelses nivå
Val videregående skole, lokalisert i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag, har
de siste årene satset bevisst på internasjonalisering som en integrert del
av opplæringen for elever som tar akvakulturfaglig utdanning ved skolen.
Søknadsfrist videregående:
1. mars 2015
Søknadsfrist fagskole:
15. april 2015
www.vigo.no
Finn
fylke mark
skom
mu n
Det hele startet for vel ti år siden da
Val videregående skole ble med i Interregprosjektet Aquareg. Dette var et samarbeid
mellom Irland, Spania og Norge for utvalgte
områder innen marin sektor. Utdanning var
et av fokusområdene, og elever og lærere
fra Val var på besøk til skoler og bedrifter i
Spania og Irland, og var likedan vertskap for
studenter fra disse landene på besøk i Norge.
Fire innholdsrike uker
Slik ble gode kontakter knyttet, og samarbeidet er etter hvert blitt utvidet innenfor mange
felt. Her kan nevnes både blåskjelldyrking,
prosjekter med fokus på kystkultur, organisering av fagbesøk for akvakulturstudenter
fra Irland og praksisopphold hos irske bedrifter for elever fra Val vgs. Det sistnevnte er
nærmest blitt en tradisjon, og det er mange
spente elever rundt juletider når man skal
plukke ut de heldige som får fire spennende
og innholdsrike uker på den grønne øya.
Så er det også stor stas å få jobbe med
helt «nye» arter som østers, abalone, røye
og kråkeboller. Med stor konkurranse om å
få reise er innsatsen deretter, og elevene får
gode tilbakemeldinger fra praksisvertene på
arbeidet de utfører. Å bli tilbudt jobb på et
e
57
Av Halvor Mortensen, Val videregående skole - Foto: Val videregående skole
57
>>
Val videregående skole
Sindre og Anders Martin sammen
med Paul Leighton fra Tower Aqua.
58
Sunniva og Emmile viser
hvordan rå østers skal spises.
>>
blåskjellanlegg i Irland etter to ukers praksis
må vel være en god attest å få!
Fulle av inntrykk
Elevene er fulle av inntrykk når de kommer
tilbake til skolen, og formidler villig sin opplevelser til både medelever og lærere. Når Silje
kan fortelle at «å prate engelsk gikk mye
bedre en jeg hadde trodd, og jeg skjønte alt
de sa» er dette godt å høre for engelsklæreren. Og læreren i samfunnsfag nikker når
Sebastian sier at «sjefen på anlegget fortalte
meg om potetkrisen i Irland, og at mange i
området der jeg jobba måtte emigrere til
Amerika for ikke å sulte i hjel».
Marie er blitt rene eksperten på dyrking
av østers etter praksis på Achill, og hvem er
vel bedre egnet til å fortelle de andre elevene i VG2 Akva om oppdrett av abalone enn
Anders Martin og Eskil, som jobbet på Tower
Aqua i to uker, og fikk med seg hele produksjonssyklusen fra yngel til leveringsklare snegler.
Kanskje er det også noen som får øynene
opp for blåskjelldyrking i Norge når stolte irske dyrkere forteller sine «hemmeligheter» til
nysgjerrige elever på praksis, og algedyrking
er blitt en spennende ny oppdrettsart etter
at elevene fikk prøve seg på sporedyrking
på lab`en til Martin Ryan Institute i Carna.
Slik kan en fortsette med gode historier om
elever som har fått ny kunnskap om sjømatnæringen, og som ikke lenger er fremmed for
å arbeide utenfor Norge for en periode.
Helhetlig og
utviklende opplevelse
Men hvorfor velger Val vgs å legge ned så
mye tid og ressurser for at elevene skal få et
utenlandsopphold i løpet av skoleårene på
Val? Svanhild Øpstad, inspektør på Val, er
veldig klar.
– Val sin visjon er: Val bidrar til positiv
utvikling av hele mennesket. Og en tur til
Irland eller et annet land handler om at elevene skal få en helhetlig og utviklende opplevelse. Svanhild trekker frem mestringsfølelse,
toleranse overfor andre, nye impulser og ikke
minst personlig utvikling og modning som
viktige elementer.
– Elevene får oppleve ting som vi ikke klarer å formidle fra klasserommet, og vi ser økt
faglig fokus både i forkant og etter oppholdet i Irland, slår hun fast.
>>
Stort faglig utbytte
Det er lærere til stede i Irland sammen med
59
Val videregående skole
60
>>
elevene under hele praksisperioden, og Svanhild peker også på det faglige utbyttet som
de sitter igjen som en viktig gevinst av arbeidet med internasjonalisering.
– Vi ser et økt engasjement, lærerne får
et bredere faglig ståsted og jeg har fått flere
tilbakemeldinger på at dette gjør noe med
yrkesstoltheten til den enkelte, sier Svanhild.
For inneværende skoleår har Val vgs flere
internasjonale skoleprosjekter. I tillegg til Irland skal skolen sende elever til Frankrike og
Nederland, og Val får også besøk av elever
fra disse landene.
– Vi jobber stadig med å integrere internasjonalisering enda bedre i skolehverdagen.
Målet vårt er å ha fokus på personlig og faglig utvikling for den enkelte elev, og vi ser at
internasjonalisering i opplæringen er et svært
bra virkemiddel i så måte, avslutter Svanhild
Øpstad før hun må løpe til et møte med elever
som vil vite mer om mulighetene for et utenlandsopphold i løpet av skoleåret. n
OKTAN Stord – Foto: Øyvind Sætre
Inspektør Svanhild Øpstad ved Val vgs har tro på internasjonalisering som metode ved skolen.
Bremnes Seashore AS er eit selskap i
konsernet Bremnes Fryseri. Verksemda
omfattar oppdrett av settefisk og matfisk
samt pakking og foredling av laks.
Me har anlegg i ti kommunar i Rogaland og
Hordaland. Omsetninga for 2013 var 1,4 mrd.
kroner. Ved årsskiftet var me 250 tilsette.
Hovudkontor og fabrikkar er lokalisert til
Øklandsvågen i Bømlo kommune.
Les meir om oss på www.seashore.no
og www.salma.no.
Søknadar sendes til: [email protected].
Sindre og Ferdinand deltok på blåskjellkurs i Irland, og viser hvor Val vgs er på kartet.
Telefon: +47 53 42 82 00 — Faks: +47 53 42 82 01
E-post: [email protected] — www.seashore.no
Ta kontakt
med oss om
du ønskjer
læreplass!
– f 71%
– f 71%
ram av
ram av
tid jord
tid jord
en
en
en
e
lig s o
lig ns o
v
v
ge
ge
r i erfl
r i erfl
a
ha
ha ate
vb te e
vb
ru r v
ru er v
an
a
ks
ks
næ n.
næ nn.
rin
rin
ge
ge
n
n
du jobbe
Vili framtidens
du jobbe i framtidens
næring? næring?
TU
•
E
R
•
E
R
A Q UACUL
O
71%
71%
IS
Vi jobber i framtidens næring
og er et av landets ledende
R
E
TU
IS
sjømatselskap
A Q U A C U Lmed over 110
års erfaring. Vi står for sunne
verdier og sunne produkter. Lerøy
Seafood Group er børsnotert og
verdens nest største produsent
TU
TU
E
Ubegrensede globale
Ubegrensede
karrieremuligheter!
globale karrieremuligheter!
• THE FU
• THE FU
R
H’S SUR
ART
FA
FE
CEAN
IS O
CE
H’S SUR
ART
FA
FE
CEAN
IS O
CE
O
i et ungt hektisk miljø,
Vi jobber
i en spennende
i et ungt hektisk
bransjemiljø,
hvor idet
en spennende
skjer mye. bransje hvor det skjer mye.
opplæring i alle ledd Grundig
i næringskjeden
opplæring
bliri alle
gittledd
for åi skaffe
næringskjeden
den besteblir gitt for å skaffe den beste
kunnskap - og dette er
produktkunnskap
nøkkelen til vår suksess!
- og dette er nøkkelen til vår suksess!
Vi jobber
av laksi framtidens
og ørret. med
næring
en
og omsetning
er et av landets
i fjor ledende
på 10,7 milliarder.
sjømatselskap
Hovedkontoret
med
ligger
overi 110
Bergen med
årsomlag
erfaring.
150Viarbeidsplasser.
står for sunne Våre
verdier
1900ogandre
sunne
ansatter
produkter.
lokalisert
Lerøy i
Seafood
Laksefjorden,
Group erTromsø,
børsnotert
Skjærvøy,
og
verdens
Hitra, nest
Kristiansund,
største produsent
Trondheim,
av Bergen,
laks og ørret.
Austevoll,
med Stavanger
en
og
omsetning
Oslo. Vi har
i fjorogså
på 10,7
egnemilliarder.
kontorer
Hovedkontoret
i Kina, Japan,ligger
Sverige,
i Bergen
Finland,
med
omlag
Frankrike,
150 arbeidsplasser.
Nederland, Spania
Våre og
1900
USAandre
og er ansatter
tilknyttetlokalisert
selskaperi
Laksefjorden,
også i Skottland,
Tromsø,
Tyrkia
Skjærvøy,
og
Hitra,
Portugal.
Kristiansund, Trondheim,
Bergen, Austevoll, Stavanger og
Oslo. Vi har også egne kontorer
i Kina, Japan, Sverige, Finland,
Frankrike, Nederland, Spania og
USA og er tilknyttet selskaper
også i Skottland, Tyrkia og
Portugal.
Bryggen anno
Elias Fjellstad.
1928.
Vi hele
har en
hånd på hele verdikjeden!
Vi har en hånd på
verdikjeden!
Kompetansebehov:
Kompetansebehov:
Veien videre: Veien videre:
Smakfull innovasjon
Smakfull innovasjon
Vi tilbyr
store muligheter Vi tilbyr store muligheter
•Ledelse
•Aquakultur •Ledelse •IT
•Aquakultur
•IT
for
de
rette
kandidatene: for de rette kandidatene:
– i mer enn 110 år!
– i mer enn 110 år!•Økonomi
•Veterinær/
•Markedsføring •Økonomi•Veterinær/ •Markedsføring
Leroy har vært en pioner innenfor sjømat
Leroy har vært en pioner innenfor sjømat•Kvalitet
•HMS
virksomheten i mer enn 110 år. Vårevirksomheten
sjømatprodukter
i mer enn 110 år. Våre sjømatprodukter
•Salg alltid å
er etterspurt over hele verden og vi bestreber
er etterspurt
alltid
over
å hele verden og vi bestreber
oppfylle forventningene.
oppfylle forventningene.
Creating tasteful Creating
solutions tasteful solutions
Fiskehelsebiolog
•Kvalitet
•Myndighetskontakt
•Myndighetskontakt
•Rørlegger
•Forvaltning •HMS
•Forvaltning
•Ernæring
•Språk
•Språk
•Salg
osv.
•Mekaniker
•Mekaniker
Fiskehelsebiolog
• Traineeprogram
•Rørlegger
• Praksisplass
•Ernæring
• Utvekslingsprogram
osv.
• Støttetilvidereutdanning
• Traineeprogram
• Praksisplass
• Utvekslingsprogram
• Støttetilvidereutdanning
For mer informasjon: leroyseafood.com
For mer informasjon: leroyseafood.com
Trenger læreplasser
–Jeg har inntrykk av at vi har tatt unna alle
søkere om lærlingeplass i fiske og fangst i
Nordre-Nordland. Vi har også tatt inn fiskerilærlinger fra sørfylket, samt fra andre
fylker for å dekke opp behovet for lærlinger i Lofoten og Vesterålen, kan Nygård
fortelle.
-Det er helt klart at vi trenger flere læreplasser innen fiske og fangst, men også
flere lærlinger for å sikre rekrutteringen og
kompetanse i næringen.
Læretid
Må jobbes mot flåten
Det har, gjennom ulike prosjekter som
blant andre Sett Sjøbein, vært jobbet opp
mot fiskerinæringen for å etablere flere
læreplasser, både på land og ombord i fiskebåter. I Troms ble det i høst tegnet fem
nye lærlinger innen fiske og fangst og Reiertsen mener mulighetene i fiskeflåten til
nå har vært gode, men at det fortsatt må
jobbes opp mot flåteleddet for å motivere
og forberede rederne for rekrutteringen.
– Ingen ligger til kai på grunn av mannskapsmangel ettersom næringen rekrutterer andre steder. Vi har i år flere henvendelser om lærlingeplasser i fiskeflåten fra
andre fylker. Det er også muligheter for
læreplass som motormann i fiskeflåten.
Vi tegnet i høst to slike lærekontrakter, og
har mange søkere fra hele landet, forteller
han.
64
Av Alf Fagerheim
Det er særdeles gode
muligheter for læreplass innen
akvakultur i Troms, men også i Vesterålen
og Lofoten er det tegnet flere kontrakter med
akvalærlinger i høst. Illustrasjonsfoto: Alf Fagerheim
Gode muligheter for
læreplass
Både Anne-Linn Nygård ved Opplæringskontoret for Nordre-Nordland
og Hugo Reiertsen ved Opplæringskontoret for fiskerifag i Troms
opplyser om at muligheten for læreplasser i regionene er gode.
-Muligheten for
læreplass i fiskeflåten er god, men
at det fortsatt må
jobbes opp mot
flåteleddet for å
motivere rederne
til å ta inn lærlinger, mener Hugo
Reiertsen ved opplæringskontoret for
fiskerifag i Troms.
Illustrasjonsfoto:
Alf Fagerheim
Bekymring
Det er spesielt innen akvakultur sjansen
for læreplass er gode i Lofoten, Vesterålen
og Troms. Ved opplæringskontoret i Troms
har de i løpet av sommeren skrevet kontrakter med hele 15 nye lærlinger innen
akvakultur. Mens det i Nordre-Nordland er
skrevet kontrakter med tre akvalærlinger,
en i Lofoten og to i Vesterålen.
– Mulighetene for lærlingeplass innen
akvakultur er særdeles god i Troms. Vi er
langt unna å dekke etterspørselen, opplyser Reiertsen. Selv om tallene for lærlinger
er gode er det likevel grunn til bekymring
for rekrutteringen innen faget sjømatproduksjon.
– Mulighetene innen sjømatproduksjon
er gode, men i år er det kun to søkere som
hadde dette som sitt andre valg. Per i dag
har vi to lærlinger. Få eller ingen som søker faget og yrket, avslutter Reiertsen. n
65
Læretid
(Venstre side) Henning Bergsen (18) har nylig startet lære-tiden hos Gunnar Klo AS på Myre, og ser for seg en framtid innen
sjømatproduksjon. Gjerne hos Gunnar Klo. (Over) Sløying er en av mange oppgaver som Henning må delta i. Her har de fått inn en last fersk
hyse som må sløyes og pakkes. Foto: Alf Fagerheim
Av Alf Fagerheim
66
Tar læretiden innen
sjømatproduksjon
En studietur til sjømatmessa i Brüssel ga Henning Bergsen (18)
mersmak på en fremtidig jobb innen sjømatnæringen.
I vår deltok Henning og medelevene ved
matfag-linja ved Sortland videregående skoles avdeling på Myre på Nordland-standen
under sjømatmessa i Brüssel. Det ga Henning
mersmak for en fremtidig jobb innen sjømatproduksjon.
Videre jobb
Men først må han gjennom to års læretid
hos sjømatbedriften Gunnar Klo AS på Myre
i Vesterålen, før han kan avlegge fagprøve.
Selv om han nettopp har startet læretiden ser
han gode muligheter for videre jobb i næringen, og en jobb hos Gunnar Klo vil han ikke
si nei til.
– Det er foreløpig ennå tidlig, men jeg har
veldig lyst å jobbe videre innen sjømat når jeg
har tatt fagprøven.
Lære faget
Den tradisjonsrike bedriften på Myre tar jevnlig inn lærlinger, men det blir færre og færre
som velger veien Henning har gjort. Salgs- og
produksjonssjef Jan-Roger Knudsen hos Gunnar Klo AS er fornøyd med å ha Henning på
plass i bedriften. Knudsen, som også er faglig
leder for lærlingene i bedriften, har tidligere
lang fartstid som lærer i videregående skole.
– Vi er veldig glad for at det er ungdommer som ser muligheten for en fremtid innen
faget, sier han, og legger til at Henning skal
i løpet av læretiden lære faget og forberedes
på jobb innen produksjon av sjømat.
Vennene flyttet
Henning kommer opprinnelig fra Rio de Janeiro, Brasil, men har bodd på Myre i 15 år.
Egentlig ville han bli kokk, og da han var
ferdig med grunnskolen gikk han ett år på
restaurant- og matfag, og deretter på matfaglinja på Myre.
Da de besøkte Brüssel-messa i mai fikk
han for alvor øynene opp for sjømatproduksjon. Han var den eneste av elevene ved matfaglinja som søkte seg videre som lærling i
sjømatproduksjon. For han var det veldig
greit å ta hele utdanningen, og deretter få
seg læreplass, på hjemplassen. Han forteller
at de fleste vennene flyttet for å gå videre på
skole, enten innen fiske og fangst, eller for å
bli matros eller skipper.
Spesialisering
Gjennom læretiden vil han få god innblikk i
hele produksjonsprosessen. Fra mottak, bløgging, ising til å lære seg ulike metoder for
tilvirkning av fisken. Det være seg filetskjæring, tørking, røking eller salting av fisken.
Mot slutten av læretiden skal han dessuten
spesialisere seg innen en av metodene med
tanke på fagprøven. Hva har han ennå ikke
bestemt seg for, men han ser frem til en spennende læretid med mye og varierte oppgaver.
Store muligheter
Han sier de legger opp læretiden sammen
med lærlingen etter prøveperioden, som er
den første måneden.
– Det første året er han i en opplæringsfase, og får jobbe i sitt eget tempo for å øve
på ferdigheter slik at kvaliteten skal bli best
mulig. Andre året får han jobbe mer på egenhånd der verdiskapning står i fokus. Hele
veien lager vi ukentlige planer med mål som
skal gjennomføres. Det viktige fra vår side er
hele tiden tett oppfølging av lærlingen, forteller Knudsen.
– Han skal også få innblikk i en del administrative oppgaver, som fakturering, salg og
seddelføring på kaikontor og så videre.
Læretiden hos Gunnar Klo AS vil ikke bare
være knyttet til produksjon av sjømat. Knudsen forteller at læretiden vil også gi store muligheter for å reise ut i verden for å oppleve
og for å se hva som skjer med varene som
blir produsert på Myre.
– Det er inspirerende for elevene å
dra på messer og besøke markeder ute i
verden. Viser våre lærlinger engasjement
og interesse vil vi være med å åpne dører
i næringen, avslutter han. n
Produksjonssjef og faglig leder Jan-Roger
Knudsen hos Gunnar Klo AS på Myre
er veldig godt fornøyd med å ha
lærling innen sjømatproduksjon.
Foto: Alf Fagerheim
67
Under: Om du set i Alta eller Sta-
Naturbruk Vg1, Akvakultur Vg2, Fiske og
Fangst
Vg2,lærling
Maritime
Vg2, Båtbyggerfaget
Vg2.liteHvilke
som
har vore
på fag
oppdrettsvanger har
å seiefag
så som
lenge du har
i praksis vil bli tilbudt er avhengig av tilstrekkelig antall søkere. Tilbudene kan endres fra skoleår til skoleår.
anlegg. Ho gjekk i lære hos Svanøy
oppkobling til internet.
Havbruk.
Høgskolen i Sør-Trøndelag – Program for MATteknologi
73 55 97 40 hist.no
Vi i SINTEF Fiskeri og havbruk jobber hver dag for å utnytte verdens
fornybare marine ressurser på en best mulig måte. Vår forskning løser
utfordringer langs hele den marine verdikjeden, fra biologisk grunnlag
for marin produksjon , via oppdrett og fangst til foredling og distribusjon.
DETTE ER ET ANNONSEBILAG FR A MAGNET MEDIA
DETTE ER ET ANNONSEBILAG FR A MAGNET MEDIA
NORDTROMS.VGS.NO
www.nordtroms.vgs.no
VG1 Naturbruk – blå variant Teknisk fagskole på Skjervøy
Teknisk
fagskole på Skjer vøy
Matteknikk
Senjamed
og Nord-Troms
vgsi Tromsøregionen
utgangspunkt
samarbeider om felles opplegg for
både Akvakultur,
Fiskefangsttilbud med oppEt fullverdig
VG1 og
naturbruk
læring gjennom praksis i ulike fiskeri- og oppog rekrutteringsprosjekt.
drettsbedrifter. Både undervisning og oppfølging skjer via Fronter/illuminator, toveis TV, NDLA,
Felles formail,
begge
skolene
ertilbudet
at de er for dem som er
telefon
osv. Dette
strukturert
og kan jobbe selvstendig. Det vil bli
har egne
opplæringsfartøy,
gjennomført intervjurunde med elev og foreldre
navigasjonssimulator,
tilbyr
for å se om eleven tilfredsstiller opptakskravene
sikkerhetskurs
IMO
60,
som skolen og
praksisbedriften
stiller. VG1
VG 1
Naturbruk - blå
opplæringsfartøy
VG 2
VG2 -Fiske
Akvakultur
og fangst
praksisplasser.
og oppdrettsanlegg
• Navigasjonssimulator
• Praksis i samarbeid
VG 1
• Sikkerhetskurs IMO60
Fiske og fangst
Kystskippersertifikat
med å skaffe hybel.
Kystskippersertifikat
Opplæring
Opplæring
- et naturlig
valg valg
- et naturlig
VG 1
Naturbruk - blå
Naturbruk - blå
Skolen er med næringslivet,
Restaurant- og matfag
egen konsesjon og
behjelpelig
VG 2
opplæringsfartøy.
VG
2
med å sakffe
Akvakultur
Akvakultur
hybel. • Skolen er behjelpelig
Fiske og fangst
Skolen tilbyr et aktivt og sosialt opplæringsSkolen tilbyr et aktivt og sosialt opplæringsmiljø samt hybelhus, kantine, gymsal og et
miljø samt hybelhus, kantine, gymsal og et
nærmiljø med mulighet for mange aktiviteter.
nærmiljø med mulighet for mange aktiviteter.
Tlf: 77 85 08 00
Tlf: 77 85 28 52
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
Les mer på: senja.vgs.no
Les mer på: www.senja.vgs.no
okfisktroms.no
& læretid
www.okfisktroms.no
& læretid
Tlf. 97 06 70 18
I FISKERIFAGENE
Tlf. 97 06 70 18
I FISKERIFAGENE
Karmsund videregående skole
Postboks 4033,
5501 Haugesund
Tlf: 52 92 20 00
E-post: [email protected]
www.karmsund.vgs.no
Skoleskipet Gann (Privat)
Tømmerodden
4077 Hundvåg
Tlf: 51 85 48 60
E-post: [email protected]
www.gann.no
Fusa vidaregåande skule
5640 Eikelandsosen
Tlf: 56 58 09 00
E-post: [email protected]
http://fuv.hfk.no
• Det søkes skoleplass på Nord-Troms videreskole eller Senja
Meget gående
godt samarbeid
med videregående skole.
Den faglige oppfølginga i alle fag skjer med
næringen,
som
tilbyr
gode
lærere derfra.
VG2 - Fiske og fangst • Utplassering på båt
Herøy vidaregåande skule
Lisjebøvegen 4
6090 Fosnavåg
Tlf: 70 08 03 80
E-post: [email protected]
www.heroy.vgs.no
HORDALAND:
Austevoll videregåande skule
5392 Storebø
Tlf: 56 18 20 00
E-post: [email protected]
www.austevollvgs.no
har egne
undervisningstillatelser
• Minimun
4 ukelange skolesamlinger i løpet av
med
andre elever på VG1 Naturbruk.
ogåret
egne
fiskekvoter.
VG1 - Naturbruk - blå • Praksis på eget
Etterstad videregående skole
Etterstadsletta 5,
0660 Oslo
Tlf: 22 57 55 00
E-post: [email protected].
kommune.no
www.etterstad.vgs.no
ROGALAND:
Strand vgs
Torgerkrossen,
4120 Tau
Tlf. 51740100
Epost: [email protected]
www.strand.vgs.no
Vi lyser ut våre sommerjobber i desember på sintef.no
Senja.vgs.no
MØRE OG ROMSDAL:
Fræna vidaregåande skule
Bøen 22
6440 Elnesvågen
Telefon: 71 26 64 00
E-post: [email protected]
www.frana.vgs.no
AGDER:
Sørlandets maritime vgs
Skoleskipet Sjøkurs
Kystveien 310
4639 Kristiansand
Tlf. 38 12 19 80
E-post: [email protected]
www.sjoekurs.no
Pionerer på Planeten Havet
Samarbeidsprosjekt
ØSTLANDSFYLKENE:
Færder videregående skole
Boks 43,
3101 Tønsberg
Tlf: 33 30 96 00
E-post: [email protected]
http://ferdervgs.vfk.no
Tlf: 77 78 70 50 / 97 66 64 08
Tlf: 77 77 78 00 / 97 66 64 08
E-post: [email protected]
E-post: [email protected]
– den blå
skolen
– den
blå skolen
Bergen maritime
videregående skole
Postboks 6065 Postterminalen
5892 Bergen
Tlf: 55 33 75 00
E-post: [email protected]
http://www.bergenmaritime.no/
SOGN OG FJORDANE:
Måløy vidaregåande skule
Tennebø, 6718 Deknepollen
Tlf: 57 84 91 00
E-post: postmottak.maloyvgs@
sfj.no
www.maloy.vgs.no
Ålesund videregående skole
Postboks 676, 6001 Ålesund
Tlf. 70 03 43 00
E-post: [email protected]
www.alesund.vgs.no
Vest-Lofoten
videregående skole
Postboks 23
8376 Leknes
Tlf 75 65 45 00
E-post: [email protected]
www.vest-lofoten.vgs.no
TROMS:
Senja videregående skole
Gisundveien 9
9372 Gibostad
Tlf: 77 85 28 52
E-post: [email protected]
www.senja.vgs.no
SØR-TRØNDELAG:
Frøya videregående skole
Postboks 44, 7261 Sistranda
Tlf.: 73 19 51 11
E-post: [email protected]
www.froya.vgs.no
Nord-Troms videregående skole
Postboks 293,
9156 Storslett
Tlf. 77 78 70 00
Avd. Skjervøy
Postboks 250
9180 Skjervøy
Tlf: 77 77 78 00
E-post: post.nordtroms@
tromsfylke.no
www.nordtroms.vgs.no
Ladejarlen videregående skole
Ladehammerveien 6
7041 Trondheim
Tlf: 73 87 05 00
E-post: postmottak.ladejarlen@
stfk.no
http://www.ladejarlen.vgs.no/
Tromsø maritime skole
Postboks 6341
9293 Tromsø
Tlf: 77 79 31 00
E-post:
[email protected]
www.tos-mar.vgs.no
NORD-TRØNDELAG:
Val videregående skole (Privat)
7970 Kolvereid
Tlf: 74 38 90 00
E-post: [email protected]
www.val.vgs.no
FINNMARK:
Nordkapp videregående skole
Postboks 173
9751 Honningsvåg
Tlf: 78 96 49 00
E-post: [email protected]
www.nordkapp.vgs.no
Ytre Namdal VGS
Hansvikvn. 3, 7900 Rørvik.
Tlf: 74 12 63 00
E-post: [email protected]
www.ytre-namdal.vgs.no
Grong videregående skole
Mediå, 7870 Grong
Telefon: 74 31 28 00
E-post: [email protected]
www.grong.vgs.no
NORDLAND:
Meløy videregående skole
Avdeling Inndyr
8140 Inndyr
Tlf: 75 65 26 00
E-post: [email protected]
www.meloy.vgs.no
Sortland Videregående Skole
Postboks 1105
8405 SORTLAND
Tlf: 75 65 55 00
E-post: [email protected]
www.sortland.vgs.no
Bodin videregående skole
og maritime fagskole
Mørkvedtråkket 2
8026 Bodø
Tlf: 75 65 10 00
E-post: [email protected]
www.bodin.vgs.no
Vardø videregående skole
Postboks 290,
9951 Vardø
Tlf: 78 96 38 00
Bruk kontaktskjema
på hjemmeside
www.vardo.vgs.no
Fagskoler
Skoler som tilbyr nautikk og
skipsteknisk drift på fagskolenivå.
Hvilke fag som i praksis vil bli
tilbudt er avhengig av tilstrekkelig
antall søkere.
Fagskolen i Kristiansand
Postboks 517 Lundsiden
4605 Kristiansand
Tlf: 38 07 73 00
E-post: [email protected]
http://fagskolen.vaf.no
Bodin videregående skole
og maritime fagskole
Mørkvedtråkket 2
8026 Bodø
Tlf: 75 65 10 00
E-post: [email protected]
www.bodin.vgs.no
Fagskolen Rogaland
Avdeling Karmsund – Maritime fag
Postboks 4033, Haugesund
Bedriftsenter
5506 Haugesund
E-post: [email protected]
www.karmsund.vgs.no
Austevoll maritime fagskule
5392 Storebø
Tlf: 56 18 20 00
E-post: [email protected]
www.austevollvgs.no
Fusa Fagskule
5640 Eikelandsosen
Tlf: 56 58 09 00
E-post: [email protected]
http://fuv.hfk.no
Bergen maritime fagskole
Postboks 6065 Postterminalen
5892 Bergen
Tlf: 55 33 75 00
E-post: [email protected]
http://www.bergenmaritime.no
Fagskulen i Sogn og Fjordane,
Maritim avdeling Måløy
Tennebø, 6718 Deknepollen
Tlf: 57 84 91 00
E-post: postmottak.fagskulen@
sfj.no
www.maloy.vgs.no
Fagskolen i Ålesund
Postboks 5077 Larsgården
6021 Ålesund
Tlf: 70161700
E-post: [email protected]
http://fials.no/
Trondheim fagskole
Ladehammerveien 6
7041 Trondheim
Tlf: 73 87 05 00
E-post: postmottak.ladejarlen@
stfk.no
www.ladejarlen.vgs.no/Fagskolen/
Ytre Namdal Fagskole
Hansvikvn. 3,
7900 Rørvik.
Tlf: 74 12 63 00
E-post: [email protected]
www.ynf.no
Lofoten maritime fagskole
Postboks 23
8376 Leknes
Tlf 75 65 45 00
E-post: [email protected]
www.vest-lofoten.vgs.no
Tromsø Maritime Skole
Postboks 6341 Langnes
9293 Tromsø
Tlf: 77 79 31 00
E-post: post.maritime@troms.
vgs.no
www.tos-mar.vgs.no
Nordkapp Maritime Fagskole
Postboks 173
9751 Honningsvåg
Tlf: 78 47 60 10
E-post: [email protected]
www.nordkapp.vgs.no
VIDEREGÅENDE SKOLER / FAGSKOLER
Videregående skoler
/ fagskoler
Venstre:
Monica Kalberg er blant dei
69
HØGSKOLER MED FISKERI- OG OPPDRETTSRELATERT UTDANINNING
Høgskoler / universitet
Høyere utdanning innenfor fiskerifag krever minimum generell studiekompetanse.
Dette kan du skaffe deg på bl.a. følgende måter:
70
1) Starte på de fiskerifaglige linjene på videregående skole og ta fagbrev. Deretter tar
du ekstra teorifag og oppnår generell studiekompetanse. Du kan ta Y-veien dersom du
har et relevant fagbrev. Y-veien (yrkesveien) er en mulighet for deg som har fagbrev, men
mangler studiekompetanse. Følgende fagbrev kvalifiserer til opptak via Y-veien i marine
og maritime fag: Fagbrev i akvakultur kvalifiserer deg til treårig bachelorutdanning i
Havbruk og ledelse. Fagbrev i motormannfaget eller matrosfaget kvalifiserer deg til treårig bachelorutdanning i ingeniørfagene Marin teknikk. Fagbrev i matrosfaget kvalifiserer
deg til treårig bachelorutdanning i nautikk ved Høgskolen i Ålesund. Fagbrev i
motormannfaget kvalifiserer deg til treårig bachelorutdanning i ingeniørfaget Maskinteknisk design ved Høgskolen i Telemark.
2) Start på Akvakultur eller Fiske- og fangst (gjelder ikke for Fiskeindustri) og velg Naturforvaltning etter VK I. Du får ikke fagbrev, men oppnår generell studiekompetanse.
3) Velg studieretning Allmenne- og Økonomiske/administrative fag og søk deretter direkte på høyere utdanning.
HØGSKOLER MED FISKERI- OG OPPDRETTSRELATERT UTDANINNING
4) Teknisk fagskole gir deg generell studiekompetanse.
Det fiskerifaglige tilbudet på høgskolenivå er beskrevet under. Ta direkte kontakt med
skolen vedrørende opptakskrav og informasjon om tilbud. I tillegg til de mulighetene
som er nevnt i tabellen vil det være andre studier innenfor høyskolesystemet som
kvalifiserer for jobb i fiskeri næringen, som f.eks.: – matteknologi – transportøkonomi
– markedsføring – varehandel- og distribusjon - økonomi og administrasjon – miljø
og ressursfag – språk – informatikk – maskin osv.
Universitet
Utdanning på universitetsnivå innenfor fiskerifag krever generell studiekompetanse.
Enkelte studier krever også at du har fordypningsfag innen realfag. Dette må du
sjekke ved det enkelte studiested. Universitetene tilbyr gradene bachelor (3-år) og
master (2 år). Med en mastergrad (normalt 5 års utdannelse), kan man søke om
stipend og ta en Phd (doktorgrad) på ytterligere 3-4 år.
I tillegg til de mulighetene som er nevnt i tabellen vil det være andre studier
innenfor høyskolesystemet som kvalifiserer for jobb i fiskeri næringen, som
f.eks.: – bedriftsøkonomi – sosialøkonomi – informatikk – språk – administrasjon/
ledelse – markedsføring – logistikk – miljøfysiologi – biokjemi – bioteknologi osv.
Adresse Web
Postboks 7030,
www.hib.no
5020 Bergen
Telefonlefax
Høgskolen i Bergen
Studium
År
Bachelor:
3
Mariningeniør
Høgskolen
Stord/Haugesund
Bachelor:
Nautikk
Nautikk Y-vei
3
Postboks 5000,
5409 Stord
www.hsh.no
Tlf 53 49 13 00
Høgskolen
i Sør-Trøndelag
Bachelor:
Matteknolog
3
Postboks 2320,
7004 Trondheim
www.hist.no
Tlf 73 55 90 00
Høgskolen i Vestfold
Bachelor:
Marinteknisk drift
Nautikk
Skipsfart og logistikk
3
Postboks 2243,
3103 Tønsberg
www.hive.no
Tlf 33 03 10 00
Master:
Maritim ledelse
3
Bachelor:
Nautikk
Nautikk y-vei
Shipping og logistikk
Skipsdesign (ingeniørfag)
Skipsdesign y-veien (ingeniørfag)
Biomarin innovasjon
Biomarin innovasjon y-vei
3
Postboks 1517,
6025 Ålesund
www.hials.no
Årsstudium: Shippingledelse
1
Skole
Høgskolen i Ålesund
Norges teknisknaturvitenskapelige
universitet (NTNU)
NMBU
Veterinærhøgskolen
Master:
2
Matteknolog
Bachelor: 3
Biologi
Tlf 55 58 75 00
5
Mastergrad:
Industriell kjemi og bioteknlogi
Marine coastal development
Marine technology
Marin teknikk
2
Masterr:
5,5 – 6
Aquatic Medicine
Veterinærstudium med fordypning
Akvamedisin
Aquatic Food Production - Safety and Quality (AQFood)
Science in Aquaculture
Universitetet
i Bergen
Universitetet
for miljøog biovitenskap
Tlf 70 16 12 00
Universitetet
i Oslo
Universitet
i Tromsø
7491 Trondheim
www.ntnu.no
Tfl. 73 59 50 00
Studium
Bachelor:
Havbruksbiologi
3
Master:
Fiskeribiologi og forvalting
Ernæring - marint
Havbruksbiologi
Marinbiologi
Akvatisk økologi
Fiskebiologi
Marin biodiversitet
2
Profesjonsstudium:
Fiskehelse
5
Bachelor:
Akvakultur
Matvitenskap
3
Master:
Akvakultur
Matvitenskap
Matvitenskap – Mat og helse
2
Master:
Teknologi (siv.ing)
– Mat- og miljøteknologi
5
Bachelor:
Havbruksdrift og ledelse
Havbruksdrift og ledelse Y-vei
Nautikk, maritim økonomi og ledelse
Nautikk, maritim økonomi og ledelse, Y-vei
2
Master:
Havbruk
Havbruk deltid
Havbruk 3 + 2 år
5
Årsstudium:
Maritim økonomi og ledelse
1
Master:
Biologi
2
Master:
Biologi
5
Bachelor:
Bioteknoligi
Fiskeri- og havbruksvitenskap
Nautik (ingeniør)
Ressursforvaltning – Fiskeri- og havbruksvitenskap
Sjømat – Fiskeri- og havbruksvitenskap
3
Master:
Bedriftsøkonomi – Fiskeri- og havbruksvitenskap
Biology
Fiskeri- og havbruksvitenskap
Fiskeribiologi – Fiskeri- og havbruksvitenskap
Fiskeriforvaltning – Fiskeri- og havbruksvitenskap
Havbruk – Fiskeri- og havbruksvitenskap
Innovasjon, organisasjon, ledelse – Fiskerihavbruksvitenskap
Internationial Fisheries Management
Marine Bioteknologi
Marine næringsmiddel – Fiskeri- og havbruksvitenskap
Oppdrettsbiologi – Fiskeri- og havbruksvitenskap
Ressursforvaltning – Fiskeri- og havbruksvitenskap
Sjømat – Fiskeri- og havbruksvitenskap
Ullevålsveien 72
0454 Oslo
www.nmbu.no
Tlf. 22 96 45 00
År
Norges miljø- og
biovitenskapelige
universitet (NMBU)
Universitetet
i Nordland
Master:2
Aquatic Food Production – Safety and Quality
Biologi
Bioteknologi
Coastal and Marine Engineering and Management
Marine Coastal Development
Marine Technology
Marin teknikk
Maritime Engineering
Master:
Bioteknologi
Marin teknikk
Skole
Web
Telefon
Postboks 5003
1432 Ås
www.nmbu.no
Tlf 67 23 00 00
Postboks 7800,
5020 Bergen
www.uib.no
Tlf. 55 58 00 00
Postboks 5003,
1432 Ås
www.umb.no
Tlf. 64 96 50 00
8049 Bodø
www.uin.no
Tlf 75 51 72 00
71
Postboks 1072,
Blindern, 0316 Oslo
www.uio.no
Tlf. 22 85 50 50
Fakultet for
biovitenskap,
fiskeri og økonomi,
9037 Tromsø
www.uit.no
Tlf. 77 64 40 00
1,5 – 2
Ph.d.-program (Fakultet for biovitenskap,
fiskeri og økonomi)
Naturvitskap, tre studieretningar: biologi,
bioteknologi og ressursforvalting. Samfunnvitskap,
fire studieretningar: bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi,
organisasjon og ledelse, og markedsfag
Master:
Fiskehelse
International Fisheries Management
Fiskeri- og havbruksvitenskap
Adresse
5
NB: Denne oversikten viser bare
et utvalg av studier de ulike
høgskolene og universitetene
tilbyr. Det kan skje endringer
før søknadsfrist går ut
og som følge av lite søkere.
UTDANNINGSVEGAR
VIDEREGÅENDE SKOLER / FAGSKOLER
Opplæringskontorene
i fiskeri- og havbruksfag – et nasjonaltVenstre:
nett for rekruttering
og kompetanse.
Monica Kalberg
er blant dei Under: Om du set i Alta eller StaKontakt kontorene for råd om opplæringsmuligheter i ditt distrikt innen akvakultur, fiske og fangst, og om du
som har vore lærling på oppdrettsvanger har lite å seie så lenge du har
ønsker opplæring som matros eller motormann. Kontorene har nær kontakt med bedrifter som tar i mot lærlinger.
anlegg. Ho gjekk i lære hos Svanøy
OK Kyst-Finnmark
Postboks 113, 9991 Båtsfjord
Tlf: 99 58 71 55
Faks: 78 98 42 10
E-post: [email protected]
www.okkyst.no
OK Barents
Postboks 1119, 9616 Hammerfest
Tlf. 95 14 10 23
E-post: [email protected]
www.okbarents.no
Opplæringskontoret for
fiskerifag i Troms
Senja Næringshage - Tørrfiskbygget,
9386 Senjahopen
Tlf: 97 06 70 18
E-post: [email protected]
www.okfisktroms.no
Opplæringskontoret for
Nordre Nordland
Havnegt. 9, 8430 Myre
Tlf: 416 39 057
Faks:76 18 55 01
E-post: [email protected]
www.oknn.no
Havbruk. for
Opplæringskontoret
fiskerifag i Midtre Nordland
Kunnskapssenteret i Gildeskål,
8140 Inndyr
Tlf: 75 75 63 00
Faks: 75 75 76 76
E-post: [email protected]
www.kig.no
Tverrfaglig
opplæringskontor
Ytre Helgeland
Postboks 467,
8801 Sandnessjøen
Tlf: 75 07 57 95
Faks: 75 07 57 91
E-post: [email protected]
www.toyh.no
OK for fiskerifag
i Nord-Trøndelag
Postboks 339,
7901 Rørvik
Tlf: 74 39 14 90
Faks: 74 36 63 69
E-post: [email protected]
oppkobling til internet.
Opplæringskontoret
i Sør-Fosen
Postboks 75, 7261 Sistranda
Tlf: 73 19 51 47
Faks: 73 19 51 25
E-post: [email protected]
www.oksf.no
Fiskerifagleg opplæringskontor i Møre og Romsdal.
Nedre Strandgt.4, 6004 Ålesund
Tlf: 70 10 27 90 Faks: 70 10 27 91
E-post: [email protected]
www.fiskok.no
OK for fiskeri- og havbruksfag
i Sogn og Fjordane
Postboks 89, 6707 Raudeberg
Tlf 57 85 22 32 Faks: 57 85 22 33
E-post: [email protected]
www.okfh.no
OK for fiskerinæringa
i Sunnhordland
Postboks 11, 5445 Bremnes
Tlf: 53 42 73 00 Mob: 90 08 35 49
E-post: [email protected]
Opplæringskontoret
i Austevoll
5392 Storebø
Tlf: 55 08 25 00
Faks: 55 08 25 01
E-post: [email protected]
www.okaustevoll.no
OK for fiskerifagene
i Hordaland
Bontelabo 2, 5003 Bergen
Tlf: 55 55 48 80
Faks: 55 55 48 83
E-post: [email protected]
www.oksjomat.no
Fiskerifaglig Opplæringskontor for Rogaland og
Skagerakkysten
Postboks 16, 4161 Finnøy
Tlf: 51 71 45 09
Faks: 51 71 45 01
E-post: [email protected]
www.fiskerifaglig-ok.no
72
Bachelor grad
ved høgskular
3 år
Fagskule
2 år
Allmennfagleg
påbygging
Kystskippersertifikat
kl. 5
Fagbrev
2 års lærekontrakt
Fiske og fangst
2 års lærekontrakt
Akvakultur
2 års lærekontrakt
Matros/Motormann
VG 2
VG 2
Fiske og fangst
VG 2
Akvakultur
VG 2
Skipsteknikk
VG 1
VG 1
TIP
Grunnkurs
Almenne fag
VG 1
Naturbruk
Tiårig grunnskule
LAKS ER LIVET!
Utdanningsprogram Restaurant- og matfag
VG1 Videregående trinn 1
Vil du ha ein spanande og utfordrande jobb, og
samstundes bu i disktriktet?
Vil du produsera mat som havnar på middagsbord i
Japan, Frankrike
og Italia?
l
Alsaker Fjordbruk er stadig på utkikk etter dyktige
folk med fagkunnskap!
VG1 Restaurant og matfag
Alsaker Fjordbruk er eit solid havbrukskonsern i vekst. Me tek hand om laksen frå rogn til ferdigpakka produkt, og har om lag 1,2 milliard NOK i omsetning.
5694 Onarheim
www.alsaker.no
VG2 Videregående trinn 2
VG2 Matfag
med fordypning i:
• Sjømat
• Industriell produksjon
av matvarer
VG3 / Læretid i bedrift
Videregående trinn 3/Bedrift 2 år
Fagarbeider i sjømat
Sjømathandler
Fagoperatør i næringsmiddel industrien
OPPLÆRINGSKONTORENE
• Fiskerinæringen har behov for utdannet ungdom i alle ledd
• Fiskerinæringen har utdanning og jobb med internasjonale muligheter
• Fiskeriutdanning gir deg en utdanning som du kan bygge videre på
i fiskeri- og havbruksfag
– et nasjonalt nett for rekruttering og kompetanse
OK for fiskerinæringa i
Sunnhordland
Postboks 11, 5445 Bremnes
Tlf: 53 42 73 00 Mobil: 90 08 35 49
E-post: [email protected]
Opplæringskontoret
for fiskerifag i Troms
Senja Næringshage - Tørrfiskbygget, 9386 Senjahopen
Tlf: 970 67 018
E-post: [email protected]
www.okfisktroms.no
Tverrfaglig
Opplæringskontor
ytre Helgeland
Pb 467, 8801 Sandnessjøen. Tlf: 75 07 57 95
E-post: [email protected]
www.toyh.no
OK Barents
Postboks 1119 I 9616 Hammerfest
Besøksadresse: Bøkkervn. 9
Mobil. 95 14 10 23
E-post: [email protected]
www.okbarents.no
OK for fiskeri- og havbruksfag i Sogn og Fjordane
Postboks 89, 6707 Raudeberg
Tlf. 57 85 22 32 Faks: 57 85 22 33
E-post: [email protected]
www.okfh.no
Strømstad, 8140 Inndyr
Tlf: 75 75 63 00 Faks: 75 75 76 76
E-post: [email protected]
www.kig.no
OK
AUSTEVOLL
Opplæringskontoret i Austevoll
www.okaustevoll.no
5392 Storebø. Tlf: 55 08 25 00 Faks: 55 08 25 01
E-post: [email protected]
Opplæringskontoret
OK for fiskerifag
i Nord- Trøndelag
Postboks 339, 7901 Rørvik
Tlf: 74 39 14 90 Faks: 74 36 63 69
E-post: [email protected]
Fiskerifaglig opplæringskontor i Møre og Romsdal
Nedre Strandgt. 4, 6004 Ålesund. Tlf: 70 10 27 90
Faks: 70 10 27 91 E-post: [email protected]
www.fiskok.no
for fiskerifagene i Hordaland,
Norsk Sjømatsenter
Bontelabo 2, 5003 Bergen
Tlf: 55 55 48 80 / 977 24 055
E-post: [email protected]
www.oksjomat.no
Opplæringskontoret
for Nordre Nordland
Havnegata 9, 8430 Myre
Tlf. 416 39 057
E-post: [email protected]
www.oknn.no
www.nettoppfisk.no
ANBEFALT AV BARN
Havets skattkiste er en slager blant de yngste
Mange sier barn ikke liker fisk. Det tror vi ikke noe på. Alt avhenger av hvordan du serverer den.
Som en liten hjelp på veien har vi samlet 7 retter barna liker på godfisk.no/barn
Prøv deg frem og finn deres favoritt!
Du kan også laste ned godfisk-appen
til iPhone eller android.