Transcript Forelesning 1-4

Kurs for strålevernkoordinator i
dentalklinikk
Arendal, november 2012
Gerald R. Torgersen
(cand. Scient., fysiker)
Det odontologiske fakultet, UiO
E-post: [email protected]
Telefon: 22 85 21 12
Versjon til nettsidene til TKS: Noen bilder og slides er fjernet pga. usikker opphavsrett
Strålevernkoordinatoren
•
•
•
Sikrer virksomhetens strålevern
Kontaktperson mot myndigheter (ofte Statens strålevern)
Funksjonene til strålevernkoordinator
Det vil være naturlig at strålevernkoordinator/strålevernskontakt ved virksomheter som
bruker medisinsk røntgen- og MR-apparatur tillegges følgende funksjoner:
–
–
–
–
–
–
–
•
Vurdere behovet for bygningsmessig skjerming ved installasjon av røntgenapparatur, kunne
utføre skjermingsberegninger (jf. §§ 6, 25) og sende melding av røntgen- og MR-apparatur til
Strålevernet i henhold til §12.
Måling av røntgenstråling (primærstråling, lekkasjestråling og spredt stråling) for å vurdere
skjerming og vern av personell som arbeider i og utenfor et røntgenlaboratorium.
Klassifisering og merking av arbeidsplasser (jf. § 29).
Etablere rutiner for bruk og vedlikehold av personlig verneutstyr (blyfrakker, etc.) (jf. §§ 15, 17, 25).
Etablere rutiner for opplæring i generelt strålevern og apparatspesifikk opplæring,
samt oversikt over tilhørende dokumentasjon på endt opplæring (jf. §§ 17, 43).
Persondosimetritjenesten ved virksomheten, samt oppfølging av høye persondoser (jf. §§ 32, 33).
Rapportere avvik relatert til strålevern internt som angitt i virksomhetens kvalitetssystem, samt
rapportere ulykker, uhell og unormale hendelser til Strålevernet i henhold til § 19. Opptre som
kontaktperson mot Strålevernet ved beredskapssituasjoner, etc.
Uavhengig plassering i organisasjonen
strålevernkoordinator/strålevernskontakt bør i henhold til internasjonale anbefalinger gis en uavhengig
plassering i organisasjonen (stabsfunksjon). Strålevernet vil generelt ikke anbefale å legge funksjonene
som strålevernkoordinator/strålevernskontakt og faglig ansvarlig eller linjeleder på en og samme person.
Fra Statens strålevern, «Strålevernansvarlig» – litt redigert, alle paragrafer henviser til strålevernforskriften av 2010
Del I
GRUNNLEGGENDE STRÅLINGSFYSIKK
Noen fysiske størrelser og enheter
Analogi: vann
• Strøm – ampere (A)
• Spenning – volt (V)
mengde/tid = strøm
• Energi
– Joule (J)
– Energier på atomnivå: elektronvolt (eV)
• Masse kilogram (kg)
• Lengde meter (m)
trykk = spenning
Naturens byggestener: Materie
• Atomer fra gresk άτομο (udelelig)
– grunnstoffers minste byggestein
– består av
• kjerne
– protoner
– neutroner
• elektroner i baner/orbiter
• Egenskaper
– masse
– elektrisk ladning
Materie: atomer og
elementærpartikler
• Periodisk tabell
– over 100 grunnstoffer
– Atomnummer (Z)
– Atommasse (A)
• Isotoper
– Lik grunnstoff - samme Z
– Ulik antall neutroner - forskjellig A
– Stabile eller Ustabile (radioaktive stoffer)
• Ioner
–
–
–
–
Atomer som har mistet elektroner
Frie elektroner
Elektrisk ladet
Ionisasjonsenergi - tilført av for eksempel stråling
Bilde: Wikibooks: Basic Physics of Nuclear Medicine
Bohrs atommodell
• Utviklet i 1913 av Niels Bohr
– Elektroner går i faste baner rundt kjernen
– Elektronene hopper mellom banene
– hele engergidifferansen mellom banene
• sendes ut
• tas opp
–
–
–
–
I form av energikvanter
Fotoner
Halvklassisk modell
Forklarer kun hydrogenatomet
Bilder: Wikipedia.org
Atommodeller - kvantefysikk
• Utviklet i første halvdel av 1900-tallet
–
–
–
–
–
Statistisk modell av virkeligheten
Uskarphetsrelasjoner (Heisenberg)
Elektronskymodell
Orbitaler
Matematisk modell som beskriver
alle kjemiske/fysiske egenskaper
– Bølge-partikkeldualitet
• Stråling eller materie har
– Bølgeegenskaper
– partikkelegenskaper
Wikipedia.org
“I think I can safely say that nobody understands
quantum mechanics”
Richard Feynman, in The Character of Physical Law (1965)
Ill: Crowell, The Modern Revolution in Physics
Radioaktive stoffer
• Opprinnelige radionukleider
– Serier
• 4 naturlige serier (2 er utdødd)
• Eksempel Uran-serien
– Ikke serier
• Lang halveringstid
• Eksempel Kalium 40 (Potassium)
«Radondøtrene»
• Kosmogeniske radionukleider
– Dannes av vekselvirkninger mellom
kosmisk stråling og atmosfæren
– Eksempel Karbon 14
Illustrasjon: Wikipedia.org
Stråling
Stråling er energioverføring i form av bølger eller partikler som
forplanter seg gjennom et medium eller vakuum
• Noen typer stråling
– Partikkelstråling
• Alfa (α)
• Beta (β)
– Elektromagnetisk stråling
•
•
•
•
Lys
UV
Røntgen
Gamma (γ)
Bilde: Statens strålevern
• Egenskaper
– Elektrisk ladning
– Masse
– Energi
γ photon
(elektromagnetisk stråling)
Strålekilder
• Naturlige
– Radioaktive serier (Uran, Thorium …)
– Andre radioaktive stoffer (Kalium 40 …)
– Kosmisk stråling
• Kunstige
–
–
–
–
Røntgenstråler
Lineær akseleratorer
Nukleær virksomhet
Industrielle kilder
Bilde: Statens strålevern
Elektromagnetisk stråling
• Masseløse partikler: fotoner
• Bølge:
– elektrisk og magnetiske felt
brer seg i rommet
– Bølgelengde λ
– Frekvens ν
– Lyshastighet c = λ ∙ ν = 3∙108 m/s
Electronic Science Tutor®
• Energien til et foton (Einstein 1905)
E  h 
hc

Plancks konstant
h = 6,6 ∙ 10-34 J ∙s eller 4,1 ∙ 10-15 eV∙s
Planck og Einstein 1929: Wikipedia.org
Røntgenstråling
• Wilhelm Conrad Röntgen (1845 – 1923)
Bilder: Wikipedia.org
– Oppdaget i 1895
– Sett av andre tidligere
Røntgenbilde av mynter. A.W. Goodspeed and W. Jennings (1890)
– Første nobelpris til Röntgen i 1901
– Første tannrøntgen bilde
•
•
•
•
14 dager etter Röntgens publikasjon
14. januar 1896
Otto Walkhoff DDS, MD, Tyskland
25 minutter eksponeringstid !
Bilde: Otto Walkhoff 1896
Røntgenstråling
• 1897: første odontologiske fagartikkel
Røntgenrøret
Dorland's Medical Dictionary for Health Consumers. © 2007 by Saunders
Fotos © Håkon Størmer
Røntgenstråling
• Dannelse av røntgenstråler
– Akselerasjon av elektroner - høyspenning
– Kolliderer med target
• Vanligvis wolfram (tungsten)
– Bremsstrahlung
– Karakteristisk stråling
– 99 % varme - 1 % stråling
• Frekvens og bølgelengde
– Bølgelengde: ca. 0,1 - 0,01 nm
– Energi: ca. 10 - 120 keV
– Dentalrøntgen: ca. 60 - 90 keV
Bilder: HyperPhysics © C.R. Nave, 2006
Røntgenstråling
Bremsstråling
Karakteristisk stråling
Animasjonene © Dr. Michael R. Gallis, Penn State Schuylkill
Skissene fra Wikipedia.org
Røntgenstråling
• Røntgenspekter
– Fotoner med energier opp til kVp
– Intensitetstopp lavere enn kVp
– Smale topper med karakteristisk stråling
Antall fotoner
Karakteristisk stråling
Bremsstrahlung
0
10
20
30
40
50
60
70
80
Fotonenergi (kV)
Spektrene simulert med SpekCalc. Poludniowski, Landry, DeBlois, Evans and Verhaegen
Røntgenstråling
Antall fotoner
• Strålemengde (kvantitet)
– mAs-produktet
– Forandres ved å justere
• Eksponeringstid (s)
• Rørstrøm (mA)
0,24 s
0,12 s
0
20
40
60
80
100
Fotonenergi (keV)
Antall fotoner
– 4 mA × 0,24 s = 0,96 mAs
– 8 mA x 0,12 s = 0,96 mAs
– gir samme strålingsmengde/dose
8 mA
4 mA
0
20
40
60
Fotonenergi (keV)
80
100
• Strålemengde (kvantitet) og kvalitet
– Forandre rørspenning
•
•
•
•
Spekteret forandres
Antall fotoner forandres
Gjennomsnittsenergien øker med spenningen
Ingen fotoner med energier over kVp
Antall fotoner
Røntgenstråling
80 kVp
70 kVp
0
10
20
30
40
50
60
70
80
60
70
80
Fotonenergi (keV)
• Lavenergetiske fotoner påvirkes mest
• Gjennomsnittsenergien øker
• Halvverdilag (mmAl) forandres
Antall fotoner
– Forandre filtrering
1 mm Al filtrering
Halvverdilaget er tykkelsen av materialet (vanligvis Al) som skal
til før stråleintensiteten er halvert. Se attenuasjon av stråling i
forelesning 1. Halvverdilaget er et mål på strålekvalitet.
5 mm Al filtrering
0
10
20
30
40
50
Fotonenergi (keV)
Røntgenapparatet
- Røntgenrør
- Strømforsyning/høytspennttransformator
- Rørkollimator/tubus
- Hullblender
- Aluminiumsfilter
- Blyskjerming
Blyskjermingen over røntgenrøret er fjernet!
Bilde: Håkon Størmer
Vekselvirkning mellom stråling og materie
• Absorpsjon
– Eksempel fotoelektrisk effekt
• Fotonet absorberes
• Transmisjon
• Spredning
– Eksempel Comptonspredning
• Fotonet mister energi
– Eksempel coherent (elastisk)
• Fotonenergien bevart
Atom
Vekselvirkning mellom stråling og materie
• Absorpsjon
– Eksempel fotoelektrisk effekt
• Fotonet absorberes
• Transmisjon
• Spredning
– Eksempel Comptonspredning
• Fotonet mister energi
– Eksempel coherent (elastisk)
• Fotonenergien bevart
Atom
Luminescens
• Fluorescens
– Høyfrekvent foton absorberes
– Flere lavfrekvente fotoner emitteres
– Eksempel røntgenstråling → synlig lys
• Fosforescens
– Materialet absorberer stråling
– Eksempel visere på vekkeklokker
– Sendes ut senere:
• Spontan
• Utløst av lys eller varme
• Begge disse effektene brukes til røntgendetektorer
Bilder: Wikipedia.org
Ionisering
• Ett eller flere elektroner løsrives fra atomet
• Ioniseringsenergi
– Ingen ionisering under denne energien
– Avhengig av grunnstoff og orbit
• Ioniserende stråling
– Partiklene har nok energi til å ionisere atomer
– Størrelsesorden noen eV
– Linear Energy Transfer - LET
Graf: Wikipedia.org
• Avhenger av partiklenes
– Masse
– Ladning
– Hastighet
Bilde: IAEA
Ioniseringer for røntgen- og betastråler, Henriksen 2009
Ikke-ioniserende stråling
• Partiklene har ikke nok energi til å ionisere
• Eksempel
– Lys
– Varme
– Radiobølger
• Radio/tv
• Mikrobølger
• mobiltelefon
Tegning: Wikipedia.org
Kvadratloven (inverse square law)
• Intensitet I - mengde av fotoner per flate og tid
– Avtar med avstand fra strålekilden
– Kvadratloven (inverse square law)
2
r 
I1   0  I 0
 r1 
– Viktig prinsipp for beskyttelse av
• Personell
• Pasienter
• Publikum
Bilde: Statens strålevern
Dempning (attenuasjon)
strålingsintensitet (antall fotoner)
• Strålingen dempes på vei gjennom materie
I dybde  Iinngang  e x
dybde i materien
– Grunnlaget for diagnostisk røntgen
– Skyldes vekselvirkninger
• Fotoelektrisk effekt
• Compton-spredning
• osv
Attenuasjonskoeffisienten α er avhengig av
materiale. Eks røntgenstråling: høy for ben,
lavere for bløtvev.
Atomnummeret er avgjørende!
Del II
GRUNNLEGGENDE STRÅLINGSBIOLOGI
OG STRÅLINGSDOSER
Strålingsbiologi
• Direkte effekter
– Biologiske molekyler absorberer strålingen
– Står for ca. 1/3 av de biologiske effektene
– Fri radikale produseres (i hovedsak I vann)
• Indirekte effekter
– Frie radikale interagerer med (angriper)
biologiske molekyler
– Står for ca. 2/3 av de biologiske effektene
• Reaksjonene skjer raskt ~ 10-5 s
• Effekter er avhengig
– Dosen: Absorbert strålingsenergi i vev
– Doseraten: Hastigheten av strålingsabsorpsjon
Skisse: IAEA
Strålingsbiologi
• Faktorer som modifiserer skadeligheten av en
dose
– Doseraten
• hastighet på energideponeringen (Gy/s, Sv/s)
• Adaptiv effekt:
– En liten dose gitt før en større dose
gjør den større dosen mindre skadelig
– Strålingen stimulerer reparasjonsprosessene?
– Type stråling (høy eller lav LET)
– Kjemisk miljø (Oksygenmengden)
Bilde: Wikipedia.org
Strålingsbiologi
• DNA er spesiell strålingsfølsom
• Radiosensiviteten varierer for celletyper
– Høyere radiofølsomhet for celler med
• Høy delingsrate
• Mange fremtidige mitoser
• Udifferenserte (eks stamceller)
• Negative effekter av stråling:
– Kromosomskader
– Deterministiske effekter av større doser (stråleterapi)
– Carciogenesis
DNA-skader
DNA-mutasjon
Bilder hentet på Wikipedia
Tidsakse for biologiske virkninger
Kilde: IAEA
Deterministiske effekter
• Stråleskader
–
–
–
–
Stråleskade fra industriell kilde
Kilde: IAEA Training Material on Radiation
Protection in Diagnostic and Interventional Radiology
Terskeldose
Skaden øker med dosen og doseraten
Stort antall celler skades eller ødelegges
Oppstår (ved korrekt prosedyre) ikke i diagnostisk røntgen
Stokkastiske effekter
•
•
•
•
•
«Tilfeldige effekter»
Effekten har ingen terskeldose
Alt eller ingen effekt
Sannsynlighet for skade øker med dosen
Usikre data for lave doser (< 100 mSv)
– Type effekter
• Carciogenesis
• Genetiske effekter
Biologiske effekter
Deterministiske
Stokkastiske
Ødeleggende skade, mange celler
Ikke-ødeleggende skade, en eller få
celler
Skaden proporsjonal med dosen
Risiko for skade proporsjonal med
dosen
Terskeldose
Ingen terskeldose
Somatisk skade
Somatisk eller genetisk skade
Lineær modell uten terskelverdi (LNT)
• Ingen deterministiske effekter under en viss terskel
– størrelsesorden < 0,1 Gy (ICRP 2007)
• Stokastiske effekter har ingen terskelverdi
–
–
–
–
visse forskningsresultater viser en positiv effekt av lave doser
dette er omstridt
offisiell politikk er LNT-modellen
pragmatisk LNT-modell:
Norge: snitt 3,5 mSv/år (Statens strålevern)
González AJ. Radiation Safety Standards and Their
Application: International Policies and Current Issues. Health
Physics 2004;87(3):258-72
Andre modeller for stokkastiske effekter
Kilde: The Canadian Nuclear Safety Commission (CNSC)
Doser og dosemål
• Absorbert dose
– Energi absorbert per masse
– J/kg
– Enhet: Gy (gray)
– Uavhengig av
• Type stråling
• Type materie/vev
LOUIS HAROLD GRAY 1905 -1965
Britisk medisinsk fysiker
Bilde © LH Gray Memorial Trust 2002
Doser og dosemål
• Ekvivalent dose
– Tar også hensyn til biologisk virkning av strålingen
– Energi per masse ganget med en vektfaktor
– Enhet Sv (sievert)
Rolf Sievert, 1896-1966
Svensk medisinsk fysiker
Grunnla bl. a. ICRP
Bildet: Sievert i laben 1929 © Karolinska institutet
Doser og dosemål
• Ekvivalent dose
– Tar også hensyn til biologisk virkning av strålingen
– Energi per masse ganget med en vektfaktor
– Enhet Sv (sievert)
– Avhengig av type stråling
– Uavhengig av materiale/vev
Doser og dosemål
Forskjellig absorbert dose kan gi samme ekvivalent dose
(samme biologiske påvirkning/skade)
Absorbert: 10 mGy α-stråler
Absorbert: 200 mGy røntgenstråler
Begge: ekvivalent dose: 200 mSv
Doser og dosemål
• Effektiv dose
– tar hensyn til type stråling
– tar hensyn til type vev
– enhet Sv
– dosen vi vanligvis oppgir
– estimat for stokkastisk risiko
– Avhengig av type stråling
– Avhengig av materiale/vev
ICRP 2007 anbefalinger
• 2007: Nye anbefalinger (Publication 103, ICRP)
–
–
–
–
–
–
hovedprinsippene fra ICRP 1990 videreføres
LNT-modellen beholdes
arvelige effekter justeres ned (faktor 6 – 8)
vektfaktoren for gonader justeres ned
vektfaktoren for bryst justeres opp
flere nye organer får vektfaktorer:
• viktig for dentale doser:
– spyttkjertlene
– hjerne
– spiserøret
ICRP anbefalinger
• Utarbeides ved hjelp av data fra blant annet
– Studies of mortality of atomic bomb survivors. Report 13:
Solid cancer and noncancer disease mortality: 1950-1997
Preston DL, Shimizu Y, Pierce DA, Suyama A,Mabuchi K
Radiat Res 160(4):381-407, 2003
Table 2 Observed and Expected Solid Cancer Deaths 1950–1997 by Dose Group
Vektfaktorer - historisk utvikling
ICRP 1990 – ICRP 2007
Vektfaktorer som er viktig i maxillofaciale røntgenundersøkelser:
Vevstype
ICRP 1990 WT
ICRP 2007 WT
Benmarg
0,12
0,12
Spiserøret
0,05
0,04
Thyroid
0,05
0,04
Benoverflate
0,01
0,01
Hjerne
-
0,01
Spyttkjertlene
-
0,01
Hud
0,01
0,01
Restvev
0,05
0,12
Effektiv dose
Forskjellig ekvivalent dose kan gi samme effektiv dose
(samme risiko for stokkastiske effekter)
E  0,04 10 mSv  0,08 10 mSv  1, 2 mSv
Dosimetri av effektive doser
• Organdoser måles i antropomorft fantom
• Termoluminisente dosimetere
Palomo et al. 2008
Loubele et al. 2009
Bidrag til den effektive dosen
• Gjelder CBCT
– Forventer liknende fordeling for andre dentalundersøkelser
Pauwels et al. 2010
Andre dosebegrep
• Kollektiv dose
– Mål på dosen for et utvalg individer
– Måles i manSv (antall individer × dose per individ)
Eksempel:
Kollektivdosen utgjør alltid 1 manSv:
- 1 menneske mottar 1 Sv
- 10 mennesker mottar 0,1 Sv
- 100 mennesker mottar 0,01 Sv
– Livstidsdose
• Samlet mottatt dose (Sv)
– Dobblingsdose
• Dosen som medfører dobling
av effekter
Kilde: Henriksen T, Ingebretsen F. Stråling og helse.; 1998.
Doser som måles
• Organdoser som brukes til beregning av
effektive doser er vanskelig å måle
• Doser som måles innen dental radiologi
– Huddose
– DAP
– CTDI
• Doseutbytte: mGy/mAs
– Skal være stabilt når rørspenning holdes konstant
Huddose
• Måles ved å plassere for eksempel TLD* på
huden (forstyrrer bildet)
• Oftest måles
– Incident air kerma (Gy)
• Dosimeter plasseres i fokus-hudavstand uten pasient
• Er lavere enn huddosen fordi tilbakespredt
stråling (BSF **) ikke er med
• Brukes til å estimere huddosen
* Termoluminiscent
** Backscatter
dosemeter
factor
Incident air kerma
Huddose med backscatter
Dose-areal-produktet DAP
• Definisjon: dosen hvor som helst langs strålefeltet
X-ray
ganger arealet strålefeltet har der
• Enhet for eksempel mGy × cm²
• Får samme verdi overalt (kvadratloven)
• Punktdose på avstand d fra fokus
Dosed 
DAP
Stråleareald
dose = 1
Areal = 1
dose = 1/4
areal = 4
dose = 1/9
areal = 9
• Gir oss et mål på den totale strålemengden som pasienten
utsettes for i en undersøkelse
• Brukes til å definere referansedoser
d
2d
3d
Dose-areal-produktet DAP
• DAP kan brukes til å sammenlikne
– Strålebelastning for prosedyrer på en enhet
– Strålebelastning mellom forskjellige enheter
• Pasientdose (effektiv) er avhengig av
–
–
–
–
Mengde stråling (DAP)
Størrelse på feltet
Hvor feltet «treffer»
Eksempel felt med samme DAP
• Pasienten mottar like stor mengde stråling
• den effektive dosen er forskjellig
Computed Tomography Dose Index (CTDI)
•
•
•
•
Dosestørrelse beregnet til medisinsk CT
Brukes av enkelte CBCT-produsenter
Vanskelig å måle på dentalutstyr
Størrelsen som brukes til å estimere
pasientdoser:
– Dose-lengde produktet (DLP)
– Er CTDI-dosen gangen med skannlengde (høyden
av FOV på CBCT)
Doser - oversikt
Mål for risiko for stokastiske skader
ICRP 103, Diagrammet er redigert litt
Hvor mye energi er det i en dødelig dose?
• LD50/60 - 50 % av populasjonen død etter 60 dager
• For mennesker er det ca 4 Gy
Kilde: Henriksen 2009
• Eksempel person 70 kg:
– Absorbert engergi ved 4 Gy (J/kg) = 4 J/kg ∙ 70 kg = 280 J
– Sammer person drikker en slurk varm kaffe (3 ml, 60°C):
Avkjøling av kaffen i kroppen: 60 °C → 37 °C ≈ 289 J
Bilder hentet på Wikipedia
Risiko for stokkastiske skader
• Risikoberegning for hele befolkningen
– Må ikke brukes til å beregne risiko for enkeltindivider
– Gjelder lave doser og doserater (eks diagnostisk røntgen)
– Faktorene avhengig av bl.a.
• Kjønn
• Alder
• Tilleggsfaktorer
– Røyking
– Radon
Strålingsrisiko sammenlikning
• Sammenliknbar risiko som en fullstatus røntgen
• NB: Slike sammenlikninger er omdiskuterte, men kan tjene til
å sette ting litt i perspektiv
Naturlig stråling
•
•
•
•
•
Radon
Kosmisk stråling
Naturlig gammastråling fra jordoverflaten
Naturlig radioaktivitet i kroppen
Stråling fra solen (ioniserende
partikkelstråling, UV, lys og varme)
Artifisiell stråling
• Medisinsk stråling
• Indistruell stråling
– Indistruell radiologi
– Gass-, nivåmålere og liknende
– Utslipp fra olje- og bergverksdrift (TENORM)
• Atomindustrien
–
–
–
–
Drift av atomkraftverk
Prøvesprengninger
Atomavfall
Ulykker
Strålende miljø
• Dosene varierer
– Naturlige kilder
• Høyde over havet
• Berggrunn
– Artifisielle kilder
• Sosiale/økonomiske
forhold
• Lovgivning
• Professionell bevissthet
Sammenlikn med verdier for USA i
læreboka
Bilde © Statens strålevern
Kosmisk stråling og høyder
•
•
•
•
Atmosfæren beskytter
Økt stråling med høyden
Flyturer gir ekstra dose
Beskyttelsestiltak:
– Eks gravid pilot
Settes på bakken når det er
fare for at fosteret skal motta
større samlet dose enn 1 mSv
(dosegrense for allmenheten)
– Eks gravid passasjer:
dosen er langt under denne
grensen. Ta deg en tur 
Bilde © Statens strålevern
ICRP 1990 – ICRP 2007
Effekt på maxillofaciale røntgenundersøkelser
Noen relevante eksempler
Husk: Doser varierer med utstyr og eksponeringsforhold!
Undersøkelsestype
Dose ICRP 1990 (μSv)
Dose ICRP 2007 (μSv)
Fullstatus1 (rekt. koll.)
12,4‡
33,0‡
Fullstatus1 (sirk. koll.)
59,3‡
157,5‡
OPG
6,3†
13,3†
CEPH
3,7‡
5,4‡
CBCT2 (eks)
68,7†
104,5†
MDCT kjeve3 (eks)
130,0
140,0
1
Amerikansk fullstatus med 18 eksponeringer på fosforplater
Cone Beam CT ”dental CT” (iCat, 9” FOV)
3 Multi Dedector CT ”medisinsk CT” (simulert GE Lightspeed, 120 kVp, 20 mA, begge kjever)
† Doseeksempler fra Ludlow JB et al.. Dosimetry of 3 CBCT devices for oral and maxillofacial radiology:
CB Mercuray, NewTom 3G and i-CAT. Dentomaxillofac Radiol 2006;35(4):219-26.
‡ Davies-Ludlow LE, Ludlow JB. Increased Risk of Common Dental Radiographic Examinations;
ICRP Recommendations 1990-2007. Oral Surg., Oral Med., Oral Pat., Oral Rad., and End. 2008;105(4):e51-e52.
2
Noen CBCT-doser
Modalitet
Effektiv dose Tilsv. bakgrunnsdose
(μSv)
(dager)
Accuitomo small FOV1
43
4
Accuitomo medium FOV1
54
6
Accuitomo, lower jaw, front region2
13
1
Accuitomo Veraviewepocs medium FOV1
73
8
Promax 3D medium FOV low dose1
28
3
Promax 3D medium FOV high dose1
122
13
i-CAT medium FOV1
45
5
i-CAT large FOV1
83
9
Galileos Comfort1
84
9
Scanora 3D medium FOV1
47
5
Scanora 3D large FOV1
68
7
Kilder:
1 Pauwels et al., 2010
2 Loubele et al., 2009
Noen maxillofaciale MDCT-doser
Undersøkelse
Typisk CT hode1
Lavdose TMJ2
Andre maxillofaciale
undersøkelser3
1
Effektiv dose (μSv) Bakgrunnsdose dager
(ICRP 1990)
2000
209
120
13
407 - 1063
42 - 111
White, S. C. and M. J. Pharoah (2009). Oral radiology: principles and interpretation.
NB: ikke maxillofacial problemstilling
2
3
Beregnet dose for en av lavdoseprotokollene, IKO, UiO
Ludlow, J. B. and M. Ivanovic (2008). "Comparative dosimetry of dental CBCT
devices and 64-slice CT for oral and maxillofacial radiology."
Oral Surgery, Oral Medicine, Oral Pathology, Oral Radiology, and Endodontology
Doser fra konvensjonell dental
radiologi
Undersøkelse
Intraoral
Okklusal (anterior maxilla)
Effektiv dose (μSv) Bakgrunnsdose
(ICRP 1990)
dager
1–8
0,1 - 0,8
8
0,8
OPG
4 - 30
0,4 - 3,1
CEPH
2-3
0,2 - 0,3
Kilde: European guidelines on radiation protection in dental radiology: European Commission; 2004.
Dosesammenlikninger - grafisk
(eksempeldoser fra foregående slides)
1200
Effektiv dose (μSv)
1000
800
600
400
200
0
1 R. Pauwels et al., "Effective dose range for dental cone beam computed tomography scanners," Eur J Radiol (0) (2010)
2 M. Loubele et al., "Comparison between effective radiation dose of CBCT and MSCT scanners for dentomaxillofacial applications," Eur J Radiol 71 (3), 461-468 (2009)
3 Ludlow, J. B. and M. Ivanovic (2008). "Comparative dosimetry of dental CBCT devices and 64-slice CT for oral and maxillofacial radiology." Oral Surg., Oral Med., Oral Pat., Oral Rad., and End
4 European guidelines on radiation protection in dental radiology: European Commission; 2004.
5 Statens Strålevern
6 Eget estimat
7 Davies-Ludlow, Ludlow, "Increased Risk of Common Dental Radiographic Examinations"; Oral Surg., Oral Med., Oral Pat., Oral Rad., and End. 2008
Sammenlikning med annen røntgendiagnostikk
Undersøkelse Effektiv dose (mSv)
Tilsvarende intraoralbilder
Thorax
0,1
35
Mammografi
0,2
75
Abdomen
1,2
600
Tykktarm
7,3
3650
Tynntarm
4,8
2400
CT hode
1,5
750
CT thorax
4,7
2350
10,0
5000
CT abdomen
Dosedata fra StrålevernRapport 2010:12 Radiologiske undersøkelser i Norge per 2008
Antall IO-bilder estimert fra en gjennomsnittlig dose på 0,002 mSv/bilde
Dette viser at dentalrøntgendosene er ekstremt lave, selv i forhold til
andre undersøkelser med lave doser (eks thorax)
Røntgenundersøkelser årlig i Norge
• Medisinske undersøkelser (ett eller flere bilder): ca. 3,2 millioner
– Bidrag til befolkningsdose 1,1 mSv per innbygger
– CT-undersøkelser utgjør ca. 4,5 %
– Bidrag fra CT til befolkningsdosen 80 %
Kilde:
Almén A et al., "Radiologiske undersøkelser i Norge per 2008 Trender i undersøkelsesfrekvens
og stråledoser til befolkningen", edited by Statens strålevern (Østerås, 2010)
• Dental
–
–
Intraorale tannbilder:
Panoramabilder (OPG):
Kilde:
ca 7 millioner
ca 150 000
Hauge et al. Bruk av røntgendiagnostikk blant norske tannlegar:
prosjektretta tilsyn etter ny forskrift om strålevern og bruk av stråling. Statens Strålevern; 2009
• Dosene fra dental røntgen er ikke med på strålevernets årsstatistikker
–
–
Høyt antall bilder
Veldig lav dose
Del II
REGELVERK OG ORGANISERING
NASJONALT OG INTERNASJONALT
Historie
•
•
1895: Røntgenstråler oppdages
1896:
– Grubbé beskriver røntgen-dermatitis
– De første strålevernanbefalinger publiseres:
• make the exposure as short as possible;
• do not stand within 12 inches (30 cm) of the x-ray tube
• coat the skin with Vaseline and leave an extra layer on the area most
exposed.
(W. Fuchs i Western Electrician)
Flere tidlige strålevernanbefalinger
• 1913: Deutsche Röntgengesellschaft
• 1915: British Roentgen Society
Kilde: Protection ICoR. A report on progress towards new recommendations: A
communication from the International Commission on Radiological Protection.
Journal of Radiological Protection 2001;21(2):113-23.
Historie
• 1925: International Congress of Radiology
• 1928: International X-ray and Radium Protection Committee opprettet av
ICR
• 1950: International Commission on Radiological Protection (ICRP)
International Commission on Radiological
Protection (ICRP)
• Uavhengig nonprofitt organisasjon
• samarbeider med andre internasjonale organer som
–
–
–
–
–
International Commission on Radiation Units and Measurements (ICRU)
United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR)
World Health Organization (WHO)
International Atomic Energy Agency (IAEA)
International Labour Organization (ILO)
• Utgir anbefalinger
– brukes av myndigheter og organisasjoner i arbeidet med regulering
rundt bruken av ioniserende stråling
– grunnlag for IAEAs “basic safety standards” (BSS)
Dosegrenser for personale (ICRP)
• Historisk utvikling
500
400
300
mSv 200
100
20 mSv/år
0
1931
1947
1977
1990
• Ingen forandringer etter 1990!
Organisering av strålevern
• Internasjonal
– ICRP
– ICNIRP
– United Nations Scientific Comitte on the Effects of Atomic Radiation
(UNSCEAR)
– IAEA
– European Commission (EC)
• Nasjonal
– Statens strålevern
• Lokalt
– Virksomhetens internkontroll
– Strålevernkoordinator
Lov om strålevern og bruk av stråling
(Strålevernloven)
• §1. Formålet med denne loven er å forebygge
skadelige virkninger av stråling på menneskers
helse og bidra til vern av miljøet
• Fullmaktslov, 2000 erstatter lov fra 1938
• Basert på:
– EU-direktivene:
• “Basic safety standard” (BSS 96/29/Euratom)
• ”Medical Exposure Directive” (97/43/Euratom)
– Anbefalingene fra ICRP og IAEA ⇒ UNSCEAR
• planlegging og beredskap mot uhell og ulykker
Lov om strålevern og bruk av stråling
(Strålevernloven)
• Viktig for odontologisk og medisinsk strålebruk
– Kapittel II. Generelle bestemmelser
– Kapittel III. Særskilte bestemmelser om medisinsk strålebruk
• Berettigelse og optimalisering
• Opplysningsplikt
– § 23 omhandler straffeansvar ved brudd på loven
Forskrift om strålevern og bruk av stråling
(Strålevernforskriften)
• Revidert forskrift trådde i kraft 1.1.2011
• §1. Formålet med denne forskriften er å sikre forsvarlig
strålebruk, forebygge skadelige virkninger av stråling på
menneskers helse og bidra til vern av miljøet.
• Omhandler blant annet
–
–
–
–
–
–
Godkjenning av virksomheter og strålekilder
Definisjoner
Krav til kompetanse, opplæring og organisering
Dosegrenser
Tekniske krav til utstyr
Opplysningsplikt
• På de følgende sider er det et utvalg av de mest
relevanten delene av forskriften for dentalklinikker
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
•
§ 5. Berettigelse og optimalisering
All strålebruk skal være berettiget. For at strålingen skal være berettiget, skal
fordelene ved å tillate stråling være større enn ulempene strålingen medfører.
Videre skal strålingen være optimalisert, det vil si at stråleeksponeringen skal
holdes så lav som praktisk mulig, sosiale og økonomiske forhold tatt i
betraktning (ALARA-prinsippet – As Low As Reasonably Achievable).
•
§ 6. Grenseverdier og tiltaksgrense
omhandler grenser for yrkeseksponerte og publikum
•
§ 12. Meldeplikt
Virksomheter som anskaffer, bruker eller håndterer røntgenapparater,
akseleratorer og radioaktive kilder over unntaksgrensene i vedlegget, jf. § 2
fjerde og femte ledd, og som ikke er godkjenningspliktige etter § 8, skal gi
melding til Statens strålevern.
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
•
§ 15. Internkontroll-kompetanse, instrukser og prosedyrer
Virksomhetens plikt til internkontroll fremgår av forskrift 6. desember 1996 nr. 1127
om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.
Virksomheter skal sikre at ansatte og andre tilknyttede personer som installerer eller
arbeider med strålekilder, eller som kan bli eksponert for stråling, skal ha tilstrekkelig
kompetanse innen strålevern, herunder sikker håndtering av strålekilder og måle- og
verneutstyr.
Virksomheten skal utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer et
forsvarlig strålevern og forhindrer at personer kan eksponeres for nivåer som
overskrider grenseverdier etter forskriften her, gjeldende standarder eller
internasjonale retningslinjer jf. § 35.
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
•
§ 16. Krav til strålevernkoordinator
Virksomheter som er underlagt godkjenningsplikt etter § 8 eller meldeplikt etter §
12, skal utpeke en eller flere personer som skal kunne
a) utføre eller få utført målinger og vurderinger for å bestemme stråledoser
b) veilede arbeidstakerne om sikker håndtering av strålekildene,
samt bruk av verne- og måleutstyr.
Det samme gjelder virksomheter som anvender eller installerer sterke ikkeioniserende kilder.
Strålevernkoordinator skal arbeide for at virksomheten oppfyller kravene til helse,
miljø og sikkerhet slik de er fastsatt i strålevernlovgivningen. Antall
strålevernkoordinatorer og organiseringen av disse vil måtte avhenge av
virksomhetens struktur og strålebrukens kompleksitet.
Ved særlig omfattende bruk eller annen håndtering av ioniserende strålekilder
må strålevernkoordinatoren kunne utføre eller få utført fysiske, tekniske og
radiokjemiske målinger og vurderinger for å bestemme stråledoser, og må
også kunne vurdere helserisiko og konsekvenser ved forskjellige ulykker og
unormale hendelser som kan oppstå.
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
•
§ 18. Beredskap
For å redusere mulige konsekvenser av ulykker og unormale hendelser, skal
virksomheten, på grunnlag av risikovurderingen, utarbeide en beredskapsplan og
gjennomføre tiltak som opprettholder evnen til å håndtere ulykker og unormale
hendelser.
•
§ 19. Varslingsplikt ved ulykker og unormale hendelser
Virksomheten skal straks varsle ulykker og unormale hendelser til Statens strålevern.
Skriftlig rapport skal sendes fra ansvarlig virksomhet til Statens strålevern så snart som
mulig og senest innen 3 dager.
Med ulykker og unormale hendelser menes
a) hendelser som forårsaker eller kunne ha forårsaket utilsiktet eksponering av arbeidstakere,
pasient eller andre personer vesentlig utover normalnivåene
b) tap eller tyveri av strålekilder
c) utilsiktet utslipp av radioaktive stoffer til omgivelsene
d) hendelser som medfører bestråling til allmennheten slik at individ
kan bli eksponert for mer enn 0,25 mSv/år
e) vesentlig teknisk svikt av strålevernmessig betydning ved strålekilden
f) vesentlig avvik fra adekvat dose/aktivitet til behandlet vev hos pasient
h) funn av eierløse strålekilder.
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
•
§ 20. Krav om oversikt og kontroll over strålekilder
Virksomheten plikter å ha oversikt og kontroll over ioniserende strålekilder. Det
samme gjelder sterke ikke-ioniserende kilder. Denne plikten innebærer bl.a. at
opplysninger om plassering, kildetype og midlertidige forflytninger skal registreres.
For radioaktive strålekilder skal også spesifikasjon av radioaktive stoffer og aktivitet
registreres, samt serienummer eller annen informasjon som entydig kan
identifisere kilden. For åpne radioaktive strålekilder er det tilstrekkelig at
virksomheten har ajourførte lister over radionuklider og aktivitet. For andre
strålekilder skal serienummer, produsent/modell eller annen informasjon som
entydig kan identifisere kilden, registreres.
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
•
§ 21. Krav til strålekilder
Eier, forhandler og produsent plikter å forsikre seg om at
strålekilder er i en slik tilstand at risiko for ulykker og unormale
hendelser og uønsket stråleeksponering av brukerne og andre
personer er så lav som praktisk mulig.
Strålekilder skal være i henhold til harmoniserte standarder fra
Norsk Elektroteknisk Komité og Norsk Standardiseringsforbund.
Teknisk dokumentasjon på strålekildens ytelse, bruksanvisning,
vedlikeholdsbeskrivelser, samt beskrivelser av strålevern og
sikkerhet, skal finnes på norsk eller engelsk, og følge relevante
harmoniserte standarder.
Ioniserende strålekilder skal være merket med standard symbol
om ioniserende stråling. Symbolets utforming fremgår av til
enhver tid gjeldende NS-1029: Symbol for ioniserende stråling.
For radioaktive strålekilder skal opplysninger om kildetype,
serienummer eller annen informasjon som entydig kan
identifisere strålekilden, samt aktivitet på en gitt dato fremgå av
merkingen.
For hvert enkelt apparat skal det foreligge teknisk måleprotokoll
med resultater fra ferdigstilling, mottakskontroll og periodiske
kontroller av utstyret, samt vedlikeholds- og servicerapporter.
Norsk Standard NS 1029
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
•
§ 25. Skjerming og sikkerhetsutstyr
Stråleskjerming og annet sikkerhetsutstyr som personlig verneutstyr og tekniske sikkerhetssystemer skal
forefinnes der hvor det er nødvendig. Disse skal være konstruert slik at risiko for stråledoser til
yrkeseksponerte, øvrige arbeidstakere og allmennheten, jf. § 6, § 29 og § 30, og risikoen for ulykker og
unormale hendelser er så lav som praktisk mulig.
Virksomheten skal regelmessig forsikre seg om at sikkerhetsutstyr og -funksjoner fungerer etter hensikten.
•
§ 29. Krav til klassifisering og merking av arbeidsplassen
Virksomheten skal klassifisere arbeidsplassen som kontrollert område, dersom arbeidstakere kan utsettes for
stråledoser større enn 6 mSv per år, eller dersom dosen til hendene kan overstige 150 mSv per år.
Virksomheten skal klassifisere arbeidsplassen som overvåket område, dersom arbeidstakere kan utsettes for
stråledoser som overstiger 1 mSv per år, eller dersom dosen til hendene kan overstige 50 mSv per år.
Virksomheten skal sørge for at yrkeseksponerte arbeidstakere utenfor kontrollert og overvåket område ikke
kan utsettes for stråledoser større enn 1 mSv per år.
Kontrollert område skal være fysisk avgrenset, eventuelt på annen måte tydelig avmerket der hvor fysisk
avgrensning ikke er mulig. Kontrollert og overvåket område skal merkes med skilt som angir at dette er et
kontrollert eller overvåket område. For øvrig gjelder krav til merking med fareskilt om ioniserende
stråling gitt i forskrift 6. oktober 1994 nr. 972 om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen.
•
§ 30. Dosegrenser mm.
Mer om dette i forelesningen om praktisk strålevern
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
Hovedprinsippene for medisinsk strålebruk
•
§ 37. Berettigelse
Berettigelsen av nye metoder og anvendelser i medisinsk strålebruk skal være vurdert på generelt
grunnlag før disse tas i allmenn bruk. Eksisterende bruksområder og metoder skal vurderes på nytt
når det fremkommer nye opplysninger om deres berettigelse.
Det skal vurderes om bruken av stråling er berettiget med hensyn til den enkelte pasients individuelle
forutsetninger, og det skal om mulig innhentes tidligere informasjon om pasienten med tanke på å
unngå unødvendig strålebruk. En bestråling kan være berettiget i et enkelt tilfelle, selv om den ikke er
generelt berettiget.
•
§ 38. Optimalisering
Virksomheten skal kontinuerlig se til at medisinsk strålebruk er optimalisert. I optimaliseringen inngår
valg av metode, apparatur og utstyr, vurdering av diagnostisk informasjon eller behandlingseffekt,
praktisk gjennomførbarhet av undersøkelse eller behandling, samt vurdering av arbeidsteknikk og
stråledose til pasient.
Ved hver virksomhet skal det etableres prosedyrer knyttet til de vanligste medisinske
metodene som er aktuelle. Prosedyrene skal gi informasjon om metoder og innstillinger
av apparatur for gjennomføring av undersøkelser og behandling.
Disse prosedyrene skal jevnlig revideres.
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
•
§ 39. Henvisning
Røntgendiagnostiske, nukleærmedisinske og MR-undersøkelser og behandlinger skal kun foretas
etter henvisning fra helsepersonell med rekvisisjonsrett. Kravet gjelder ikke undersøkelser foretatt
innenfor screeningprogrammet i samsvar med § 46.
Berettigelsen av ovennevnte undersøkelser skal vurderes mot faglige retningslinjer før
undersøkelsene gjennomføres. I ikke-akutte tilfeller der undersøkelsen er særlig strålebelastende skal
berettigelsen vurderes av relevant medisinsk spesialist. jf. § 42 om krav til medisinsk kompetanse.
•
§ 42. Medisinsk kompetanse
I virksomheter som benytter stråling til følgende spesifiserte formål, skal det inngå personell med
følgende kompetanse:
a) Ved bruk av røntgen og MR som er underlagt godkjenningsplikt etter § 8 bokstav g og § 8 annet
ledd, lege med spesialistgodkjenning i medisinsk radiologi eller
tannlege med spesialistgodkjenning i kjeve- og ansiktsradiologi. Innen spesifikke disipliner,
herunder hjertesykdommer og lungesykdommer; lege med
spesialistgodkjenning innen sin fagdisiplin.
f) Ved intraoral dentalradiografi, tannlege eller tannpleier, ved ekstraoral dentalradiografi,
tannlege med relevant og dokumenterbar kompetanse.
k) Ved medisinsk behandling av munnhule med optiske kilder, lege eller tannlege.
Innenfor hver kategori må virksomheten utpeke faglig ansvarlig.
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
Kategorier
• Enkel dental røntgenutstyr (intra- eller ekstraoral dentalradiografi § 42):
–
–
–
–
Dentalrøntgenapparat, OPG, Ceph og liknende
Ikke godkjenningspliktig
Apparater skal meldes til strålevernet
Personale som betjener utstyret skal ha tilstrekkelig kompetanse
• All annen (dental) røntgenutstyr
– CT, Cone Beam CT (CBCT), projeksjonsrøntgen (høy kV)
– Godkjenningspliktig
– Krever spesialistkompetanse
(kjeve- og ansiktsradiolog, radiolog)
– Krever realfaglig kompetanse (fysiker)
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
Godkjenningspliktig utstyr:
•
§ 8. Godkjenning
Virksomheter som skal utøve følgende aktiviteter som innebærer ioniserende
stråling, skal ha godkjenning av Statens strålevern:
b) Bestrålingsvirksomhet, dvs. bruk av ioniserende stråling på dyr,
øvrig biota, materialer, produkter mv. for behandling, sterilisering,
herding eller andre formål;
g) Bruk av røntgendiagnostisk apparatur innen spesialisthelsetjenesten,
herunder vanlig røntgenfotografering og gjennomlysning, angiografi- og
intervensjonsvirksomhet, dataassistert snittavbildning (CT),
mammografi og dedikert barnediagnostikk;
•
§ 9. Vilkår i godkjenningen
… melding, rapportering, kompetanse, fysisk sikring, bruk av måleapparatur,
vedlikeholdsrutiner, kvalitetskontroll av apparatur og utstyr for medisinsk strålebruk,
returordninger, økonomiske garantier, import og eksport,
beredskap og utforming av lokaler.
•
§ 10. Søknad om godkjenning
For godkjenning etter § 8 må det søkes skriftlig og gis de opplysninger
som er nødvendige for at Statens strålevern skal kunne vurdere om
godkjenning bør gis og hvilke vilkår som skal settes.
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
Godkjenningspliktig utstyr:
•
§ 44. Kompetanse innen medisinsk fysikk
I virksomheter som anvender medisinsk strålebruk som krever godkjenning etter § 8,
skal det inngå realfaglig personell på masternivå med realkompetanse innen den aktuelle
disiplinen av medisinsk fysikk (røntgendiagnostikk, MR, nukleærmedisin,
strålebehandling). Antall skal være tilpasset virksomhetens omfang og kompleksitet,
slik at nødvendige arbeidsoppgaver blir ivaretatt, herunder dosimetri,
kvalitetskontroll, optimalisering. Faglig ansvarlig fysiker skal ha ytterligere
to års klinisk erfaring.
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
•
§ 40. Representative doser/administrert aktivitet til pasient
Virksomheten skal ha oversikt over representative doser/administrert aktivitet til pasienter ved
typiske røntgendiagnostiske og nukleærmedisinske undersøkelser. Denne verdien skal sammenholdes
med diagnostiske referanseverdier/referansenivåer gitt av Statens strålevern. Dersom virksomhetens
representative dose/representative aktivitet for en gitt undersøkelse er høyere enn Strålevernets
referanseverdi/referansenivå, skal årsaken til dette finnes, og tiltak for å redusere verdiene skal
utredes og iverksettes så langt som praktisk mulig. Tilsvarende skal bildekvalitet og diagnostisk
sikkerhet vurderes dersom den representative dose/administrerte aktivitet er vesentlig lavere enn
referanseverdien/referansenivået.
Det er ingen praksis for å rapportere representative doser innen
konvensjonell dental radiografi.
Virksomheten bør kjenne til doseestimat for sine prosedyrer, og
kunne oppgi de til pasienter, strålevernet osv.
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
•
§ 41. Kvinner i fertil alder
Ved behandling eller undersøkelse av kvinner i fertil alder skal særskilt oppmerksomhet rettes mot
beskyttelse av embryo/foster, dersom graviditet foreligger eller ikke kan utelukkes. I vurderingen av
berettigelse skal det tas hensyn til forventet dose til embryo/foster, om undersøkelsen eller
behandlingen kan utsettes med hensyn til kvinnens helsetilstand og om det finnes alternative
metoder som innebærer mindre risiko for skader på embryo/foster.
Fosterdose fra dentalrøntgen er neglisjerbar!
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
Diverse kompetansekrav
•
§ 43. Opplæring i strålevern og medisinsk strålebruk
Personell skal ha årlig relevant opplæring i strålevern og strålebruk i forhold til arbeidsmetoder og
den enkeltes arbeidsoppgaver. Alt berørt personell skal ha apparatspesifikk opplæring som inkluderer
forhold som påvirker stråledose og bildekvalitet før ny apparatur eller nye metoder tas i klinisk bruk.
All opplæring skal være dokumenterbar i forhold til omfang og innhold for den enkelte arbeidstaker.
•
§ 45. Kompetanse for å betjene apparatur for medisinsk strålebruk
Røntgen- og MR-apparater skal betjenes av radiograf eller lege med relevant spesialistgodkjenning,
eventuelt tannlege med spesialistgodkjenning i kjeve-og ansiktsradiologi. Kravet til
spesialistgodkjenning gjelder likevel ikke for enkel transportabel apparatur for fotografering og
gjennomlysing eller enkel dentalrøntgenapparatur. CBCT/CBVT for bruk innen kjeve- og
ansiktsradiologi kan betjenes av tannlege med relevant og dokumenterbar kompetanse.
Laser klasse 3B og 4, IPL og andre sterke ikke-ioniserende kilder til bruk på mennesker, skal betjenes
av helsepersonell.
Personell under utdanning i ovennevnte kategorier kan betjene slik apparatur når dette skjer
som ledd i utdannelsen.
Helsepersnonellov § 5. Bruk av medhjelpere
Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet
personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner
og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll
og tilsyn.
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
•
§ 47. Plikt til å gi opplysninger
På anmodning fra Statens strålevern skal virksomheten gi opplysninger om årlig antall
gjennomførte behandlinger og diagnostiske undersøkelser for ulike medisinske
spørsmålsstillinger, samt registreringer av stråledose til pasient.
På anmodning fra Statens strålevern skal virksomheten kunne fremlegge teknisk
måleprotokoll for hvert enkelt apparat, med resultater fra ferdigstilling, mottakskontroll
og periodiske kontroller av utstyret, samt vedlikeholds- og servicerapporter.
•
§ 54. Tilsyn
Statens strålevern skal gis de opplysninger som er nødvendige for å kunne gjennomføre
tilsyn og oppfølging av vedtak fattet med hjemmel i forskriften.
Statens strålevern velger selv hvem av virksomhetens representanter de vil snakke med
og hente informasjon fra under tilsyn.
Statens strålevern skal utarbeide skriftlig rapport etter tilsynsbesøk.
Statens stråleverns tilsynsmyndighet for solarier, herunder myndighet til å treffe
nødvendige enkeltvedtak, delegeres til kommunene, jf. lov 12. mai 2000 nr. 36 om
strålevern § 18.
•
§ 55. Dispensasjon
Dersom en eller flere av forskriftens bestemmelser vil virke sterkt urimelige,
kan Statens strålevern gi dispensasjon.
Strålevernforskriften – relevante paragrafer
•
§ 48. Kvalitetskontroll mv. av apparatur
Apparatur for medisinsk strålebruk skal, så langt kravene er relevante for slik apparatur, oppfylle de krav som fremkommer av
lov 12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr, og forskrifter gitt i medhold av loven. Dette omfatter blant annet krav om CEmerking.
All apparatur skal vedlikeholdes og kontrolleres på en planlagt, systematisk og dokumenterbar måte. Kontrollen skal minimum
omfatte parametere som påvirker stråledoser/avsatt energi og bildekvalitet.
Apparatur som brukes skal være tilpasset de respektive bruksområdene.
Ved mottak og klargjøring av strålemedisinsk apparatur for bruk som krever godkjenning etter § 8, skal mottakskontrollen
omfatte alle parametere og forhold som kan påvirke stråledose og bildekvalitet. Det skal også etableres et dokumenterbart
system for periodisk kvalitetskontroll av apparatur og utstyr.
•
§ 49. Dosimetri ved ioniserende strålebehandling, røntgendiagnostikk og nukleærmedisin
Virksomheten skal ha et referanseinstrument til måling av dose ved strålebehandling. Dette referanseinstrumentet skal hvert
annet år kalibreres mot nasjonal normal. Strålekilder som brukes til strålebehandling, skal være kalibrert mot
referanseinstrumentet for de strålekvalitetene som brukes klinisk. Kalibrering av strålekilder til strålebehandling skal skje ved
mottakskontroll, ved vedlikehold av betydning for dosimetrien og etter planlagte rutiner, og skal skje etter internasjonale
protokoller eller nasjonale der det er gitt slike.
Alle anordninger som gir et mål for pasientdose i røntgendiagnostikk og nukleærmedisin skal kalibreres/verifiseres jevnlig.
•
§ 50. Røntgendiagnostikk
For undersøkelsestypene dataassistert snittfotografering (CT), angiografi og intervensjon, konvensjonelle røntgenundersøkelser
av magetarmkanalen og undersøkelser som er spesielt innrettet på barn, gjelder følgende:
a) Røntgenapparaturen skal være utstyrt med en anordning som gir et mål for stråledose til pasient
under undersøkelsen.
b) Individuell registrering av strålebelastningen til pasient skal foretas. Disse data skal legges ved pasientens
journal eller på annen måte kunne fremskaffes.
Det skal utvikles standardiserte protokoller for optimal innstilling av apparaturen for de vanligste medisinske
spørsmålsstillingene. Slike protokoller er veiledende, apparatinnstillingene skal endres til det som er optimalt
for den enkelte pasient.
Doser til øyelinser, bryster, skjoldbruskkjertel og gonader skal holdes så lave som mulig.
Strålevernforskriften – Ikke-ioniserende stråling
•
§ 34. Grenseverdier mv. for eksponering av personer
All eksponering av mennesker for ikke-ioniserende stråling skal holdes så lav som
praktisk mulig.
•
§ 53. Behandling med ikke-ioniserende kilder
Behandling med ikke-ioniserende kilder i den hensikt å forebygge og helbrede sykdom
eller lindre symptomer skal skje etter faglig forsvarlige og dokumenterte prosedyrer.
Tilsvarende gjelder når behandlingens formål er kosmetisk.
Ved behandling med ikke-ioniserende kilder skal det være et system for dosimetri basert
på en vurdering eller kontrollmåling av kildens utbytte.
Husk at strålevern også gjelder ikke-ioniserende kilder
Eksempel: lasere, UV-kilder
Se også: Forskrift om vern mot kunstig optisk stråling på arbeidsplassen (2010)
Statens strålevern
• Fagmyndighet for strålevern og atomsikkerhet
• Sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet
• Oppgaver:
– forvaltnings- og tilsynsansvar ved all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning,
og med de to forskningsreaktorene i Norge.
– overvåker naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv.
– skal øke kunnskap om forekomst, risiko og effekt av stråling. Dette gjelder blant annet
innen radioøkologi og medisinske effekter av stråling.
– leder, har sekretariat og operasjonslokaler for den nasjonale atomulykkesberedskapen.
– har standardlaboratorier for måling av stråledose og radioaktivitet.
Statens strålevern
•
•
•
•
Fagmyndighet for strålevern og atomsikkerhet
Sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet
Registrerer utstyr som avgir ioniserende stråling
Publikasjoner
–
–
–
–
Veiledere
Stråleverninfo
Strålevernrapporter
Nettsider www.nrpa.no
Godkjente forhandlere
Følgende firma har godkjenning (per 06.12.2011)
Medisinsk diagnostisk apparatur
Godkjent til:
AGFA Norge NUF
31.03.2011
AS Norsk Dental Depot
19.05.2013
Decotron AS
31.12.2015
Dental Care AS
22.05.2013
Dental Service AS
31.12.2015
Dental Sør Røntgen AS
31.12.2016
Dental Sør m/datterselskap
31.12.2016
Fuji Medical Systems Norge AS
31.12.2015
GE Healthcare Techn. Norway
31.12.2015
Gendent AS
31.03.2011
Jacobsen Dental AS
31.12.2015
Jan F Andersen AS
31.12.2015
Kongsberg Safety Systems
31.12.2012
Kruuse Norge AS
31.12.2015
Medima AS
31.03.2011
Medisinsk Bildeteknikk (Mebi)
31.12.2016
Philips Norge AS
31.12.2015
Scanex Medical Systems AS
31.03.2011
Sectra Norge AS
31.12.2015
Siemens AS, Medical Solutions
31.03.2011
Tonne Dental
31.12.2016
Unident AS
31.12.2015
Kilde: Statens strålevern
Stråleverninfo 2005:12 beskriver kravene
for å bli godkjent som forhandler av
ioniserende strålekilder
ALARA-prinsippet
• As Low As Reasonable Achievable
• Prinsipper:
– Berettigelse (Strålevernforskriften § 5, § 37, Strålevernloven § 13)
All strålebruk skal være berettiget. For at strålingen skal være berettiget, skal
fordelene ved å tillate stråling være større enn ulempene strålingen
medfører.
(fra Strålevernforskriften § 5)
– Optimalisering (Strålevernforskriften § 5, § 38, Strålevernloven § 13)
Videre skal strålingen være optimalisert, det vil si at stråleeksponeringen skal
holdes så lav som praktisk mulig, sosiale og økonomiske forhold tatt i
betraktning (ALARA-prinsippet - As Low As Reasonably Achievable).
(fra Strålevernforskriften § 5)
Del IV
STRÅLEVERNKOORDINATORS VIRKSOMHET
PRAKTISK STRÅLEVERN
Hovedprinsippene
• Pasienter:
– Undersøkelsen skal være berettiget
– Undersøkelsen skal være optimalisert
• best mulig diagnostisk bildekvaltet med lavest mulig
stråledose
• Kvalitetssikringsprogram av utstyret
– Røntgenapparat
– Detektor
– Bildelagring og betraktningsforhold
– Ingen dosegrenser, men referansedoser
– Skjerming av strålefølsomme områder
• Eks thyroideabeskyttelse
Optimalisering
• Pasienter - spesielt for dentalrøntgen:
– Lengst mulig fokus-til-hud-avstand
(lang tubus)
– Begrunnelse:
•
•
•
•
Kilden er (tilnærmet) en punktkilde
Strålene mer parallell ved økt avstand
Gir mindre stråling til følsomme organer
Gir mindre spredt stråling
(bedre bildekvalitet og dosebesparelse)
Bilde © www.kabdental.com
Optimalisering
• Pasienter - spesielt for dentalrøntgen:
– Lengst mulig fokus til hudavstand (lang tubus)
– Rektangulær kollimasjon (tubus)
Bilde © www.kabdental.com
– Filtrering - fjerner ikke-diagnostiske lavenergifotoner
– Bruke film/detektorholder
– Korrekt eksponering
•
•
•
•
Rørspenning (kVp)
Eksponeringstid (s)
Rørstrøm (mA) - stilles vanligvis ikke på dentalapp.
Referanseverdier skal være slått opp ved røntgenbåsen
Bilde © Schick
Bilde © Planmeca OY
Optimalisering
• Faktorer som bestemmer dosen i dentalrøntgen
– I forhold til 70 kV AC-apparat, 60 mm sylindrisk
tubus og E-speed film
Kilde: European Commission, 2004
Optimalisering annen
dentalrøntgenugstyr
• Optimaliser mhp kV og mA
• God opplæring av personalet som
bruker apparatene
• Cephalometri (Ceph):
– Skjerm av områder som ikke
skal brukes diagnostisk
• Panoramarøntgen (OPG)
– Bruk protokoller som begrenser
opptak til deler av kjeven ved behov
– Ikke bruk blykrave
Bilder fra brosjyren til Soredex Cranex D
Dosegrenser
• Personale:
– Det er fastsatt øvre grenser for yrkesmessig strålebelastning
–
–
–
–
–
Doser for lærlinger 16 – 18 år: 5 mSv/år
Kilder skal være merket
Soner med strålekilder skal være tilstrekkelig avskjermet
Størst mulig avstand til strålekilden (kvadratloven)
Utsatt personale bærer persondosimeter
Kilder: tabell: ICRP Pub. 103, bilder: Statens strålevern
Spredt stråling fra dentalapparat
Kilde: European Commission, 2004
Dentalrøntgen – plassering av operatør
• Personale:
– Skal ikke være i båsen under eksponeringen
– Hvis pasienten trenger assistanse under eksponeringen:
• Eks barn, nervøs pasient, bildeplata må holdes
• La en pårørende hjelpe
– Ved manglende skjerming bruk disse posisjoner
135°
90°
• grønn sone trygg
• grå sone: mindre stråling
• unngå de gule sonene
135°
90°
Dosegrenser for allmenheten
• Publikum
– Kilder skal være forsvarlig sikret
• Tubus skal alltid peke mot gulvet når det ikke er i bruk
–
–
–
–
–
–
Strålende områder skal være avskjermet
Strålende områder skal være merket
Størst mulig avstand til strålekilden (kvadratloven)
Foster i mors mage er “publikum”
Maks kumulativ tilleggsårsdose 1 mSv (dose limit, ICRP 103)
Maks tilleggsårsdose fra en kilde 0,25 mSv (dose constraint, ICRP 103)
Klassifisering og merking av områder
• Områder med ioniserende strålekilder skal
klassifiseres
– Kontrollert område hvis arbeidstakeren kan utsettes
for doser større enn 6 mSv/år
– Overvåket område hvis arbeidstakeren kan
utsettes for doser større enn 1 mSv/år
– Områdene skal merkes
(skiltet må inneholde alle detaljene i eksemplet vist her)
– Områder utenfor røntgenbåsene
er ikke klassifiserte
Skjerming
• Undersøkelses- og behandlingsrom
– Bestemmelser om skjerming
Veileder 5: "Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur underlagt godkjenning"
Skjerming
• Undersøkelses- og behandlingsrom
– Det er ikke krav om blyskjerming
– Kravet er: maks 0,25 mSv/år til publikum fra den
aktuelle kilden
– Blyskjerming kan erstattes med andre materialer
– Tykkelsen vurderes ut ifra deres “blyekvivalens”
• Dvs. samme skjerming som tilsvarende blytykkelse
Skjerming
• Undersøkelses- og behandlingsrom
– Bestemmelser om skjerming
Veileder 5: "Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur underlagt godkjenning"
Skjermingsvurderinger
• Anbefalingene fra Statens strålevern er
konservative
– Vanligvis mer enn nok til at dosegrensen for
publikum ikke overskrides
– Hvis usikker
•
•
•
•
Måle dose under eksponering på det aktuelle stedet
Oppholdsfaktor
Antall eksponeringer per år
Vurdere ekstra skjerming
Detaljert oppskrift på skjermingsberegning (IAEA):
https://rpop.iaea.org/RPOP/RPoP/Content/Documents/TrainingRadiology/Lectures/RPDIR-L12_Shielding_WEB.ppt
Skjerming - CBCT
• Oppsett og skjerming av Cone Beam CT (CBCT)
– som dentalapparat > 70 kv
– CBCT med rørspenning over 100 kV
• kan være nødvendig med 2 mm blyekvivalent skjerming
• vurder sammen med fysiker
Personlig verneutstyr
• Verneutstyr
– Thyroideabeskyttelse (blykrave)
til pasient
– Blyfrakk
• til pårørende eller personale som
må oppholde seg i
eksponeringsområdet
• Noen bruker det på gravide pasienter
– effekten er minimal
– kan forsvares om pasienten føler
seg tryggere
Gravide pasienter
• Harde fakta:
Doser under 100 mGy:
Det er IKKE indikasjon for terminering av graviditeten uavhengig av når i
svangerskapet bestrålingen skjedde.
Doser mellom 100-500 mGy:
Sannsynligheten for misdannelser og avvik er liten og det er normalt ingen
indikasjon for terminering av graviditeten. Vurderingen må utføres på
individuelt grunnlag basert på dose og stadium i svangerskapet. Fosterdoser
over 100 mGy forekommer sjeldent innen røntgendiagnostikk.
Kilde: StrålevernInfo 15:2005: "Graviditet og
røntgenstråling"
Barn og unge
• Barn er små
– Kortere avstand mellom primærstrålen og følsomme organer
• Barn og unge har høyere risiko for stråleskader
– De vokser
– De har lengre livsforventning
Eksempel:
En 5-åring har 3 x så høy risiko som en 30-åring
for å utvikle kreft etter en stråledose
Kilde: European Commission, 2004
Optimalisering – QA-arbeid
• For at undersøkelsene til en hver tid skal være
optimaliserte og følge ALARA-prinsippet må de
jevnlig sjekkes
• Kvalitetskontroll (fra engelsk Quality assurance – QA)
– årlige kontroller for avansert utstyr
– tilstrekkelig ofte for annet (eks. dentalrøntgenapparat)
– utføres av:
• avansert utstyr: fysiker
• konvensjonell utstyr:
– serviceavtale med leverandør
– klinikkpersonale med tilstrekkelig kompetanse
– tekniker eller fysiker leid inn
Optimalisering – QA-arbeid
• Hva kontrolleres
– alle ledd fra eksponering til betraktning:
•
•
•
•
•
•
•
Røntgenapparatet
Skjerming og lekkasje av stråling
sensorer og holdere
optimaliserte protokoller
fremkalling/digital prosessering
granskningsforhold (monitor, belysning osv)
backup-rutiner
Optimalisering – QA-arbeid
• Røntgenapparatet
–
–
–
–
–
–
Rørspenning (kV)
Eksponeringstid (s)
Dose (incident dose/huddose, Gy)
Halvverdilag (strålekvalitet, mmAl)
Skjerming
Fysiske forhold
• stabilt oppheng
• fysiske skader (strålelekkasje/hygiene)
Bilder: Gerald Torgersen IKO, UiO, TKS
Optimalisering – QA-arbeid
• Skjerming og lekkasje
– Måle om man får utslag på dosemålinger utenfor
røntgenbåsene
• Husk også eventuelle tilstøtende rom bak og til sidene
• Viktigst med rom der personer oppholder seg mye
• Begreper
– Spredt stråling: stråling utenfor primærstrålen, kilden
er i hovedsak pasienten
– Lekkasjestråling: utilstrekkelig/skadet skjerming i
røntgenapparatet. Stråling som kommer ut andre
steder enn gjennom tubus
Optimalisering – QA-arbeid
• Sensorer
– fysiske skader
– følsomhet
• Utstyr
– enkle eller avanserte fantomer
– mobiltelefon/nøkkelknippe
Leeds Test Objects TOR DEN Digital phantom
Foto: Håkon Størmer, UiO
Røntgenbildet:Det odontologiske fakultet, UiO
Optimalisering – QA-arbeid
• Optimaliserte protokoller
• Fremkalling/digital prosessering
– bruk av referansebilde til å sjekke at kvaliteten
ikke avtar
– bilder av QA-fantomer
– fokus på doseoptimalisering i den daglige
praksisen
Optimalisering – QA-arbeid
• Granskningsforhold
– kvalitet og justeringer av monitor
• riktig oppløsning og fargedybde
• bruk kjente QA-mønstre (eks AAPM)
– Lysforhold
• ideell bakgrunnsbelysning < 50 lux
• vanlig klinikkbelysning uegnet til
diagnostisk arbeid (!)
Hellen-Halme et al. Effect of ambient light and monitor brightness and
contrast settings on the detection of approximal caries in digital
radiographs: an in vitro study. Dentomaxillofac Radiol 2008;37:380-4.
AAPM TG18 http://deckard.mc.duke.edu/~samei/tg18
Optimalisering – QA-arbeid
• Fysikerkontroll av avansert utstyr
– strålevernkoordinator/bruker bør forstå rapporten
– målte doser bør brukes til optimaliseringsarbeidet
Bilder: Gerald Torgersen
Kompetanse og opplæring
• Krav om kompetanse og dokumenterbarhet av denne
er et gjennomgangstema i den reviderte forskriften:
– § 43. Opplæring i strålevern og medisinsk strålebruk
Personell skal ha årlig relevant opplæring i strålevern og strålebruk i forhold til
arbeidsmetoder og den enkeltes arbeidsoppgaver. Alt berørt personell skal ha
apparatspesifikk opplæring som inkluderer forhold som påvirker stråledose og bildekvalitet
før ny apparatur eller nye metoder tas i klinisk bruk. All opplæring skal være dokumenterbar i
forhold til omfang og innhold for den enkelte arbeidstaker.
• Strålevernkoordinator organiserer opplæring
– Undervise selv
– Finne frem relevant stoff til selvstudium
– Skaffe ekstern undervisning
• Undervisning/selvstudium skal dokumenteres skriftlig
Kompetanse og opplæring
• Eksempel på opplæringsplan for en klinikk
– Introkurs i generell strålevern
• Bruk gjerne deler av stoffet i dette kurset
• Dokumenteres: hvem var tilstede, dato, innhold
– Apparatspesifikk opplæring
• Gis ofte av leverandør/serviceingeniør
• Dokumenter innhold, omfang og hvem som var tilstede
• Nyansatte kan læres opp av folk med relevant
kompetanse
– Husk å dokumentere denne opplæringen også
Kompetanse og opplæring
• Eksempel på opplæringsplan for en klinikk
– Årlig opplæring
• Bruke et personalmøte til å repetere strålevern
• Skriftlig repetisjonspensum defineres
– Personale kvitterer for å ha gjennomgått dette
– Ha strålevern og optimalisering som et levende
tema i virksomheten
– Følg med på sidene til Statens strålevern
Kompetanse og opplæring
• Anbefalt materiale
– Veiledere, infoer og rapporter fra Statens
strålevern
– Publikumsinformasjon fra universitetene
• Eks Biofysikk og medisinsk fysikk, Fysisk institutt, UiO
– Internasjonale stålevernorganisasjoner
• IAEA – har egne sider om dental røntgen
• ICRP – generellt om stråling, doser osv.
Internkontroll
• Virksomhetens plikt til internkontroll fremgår av forskrift 6.
desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter.
• Virksomheter skal sikre at ansatte og andre tilknyttede
personer som installerer eller arbeider med strålekilder,
eller som kan bli eksponert for stråling, skal ha tilstrekkelig
kompetanse innen strålevern, herunder sikker håndtering
av strålekilder og måle- og verneutstyr.
• Virksomheten skal utarbeide skriftlige instrukser og
arbeidsprosedyrer som sikrer et forsvarlig strålevern og
forhindrer at personer kan eksponeres for nivåer som
overskrider grenseverdier etter forskriften her, gjeldende
standarder eller internasjonale retningslinjer jf. § 35.
Internkontrollmappa
• Internkontrollmappa inneholder blant annet
–
–
–
–
–
–
Kvitteringer for melding og godkjenning
Dokumentasjon for opplæring
Kart over strålevernorganisasjon
Avvikshåndtering
Rapporter på kvalitetskontroll
Doser og protokoller
• Husk å oppdatere den
• Skal kunne fremvises under tilsyn
Kontakt med myndigheter
•
•
•
•
•
Melding av røntgenutstyr
Godkjenning av avansert røntgenutstyr
Rapportering av representative doser (CBCT)
Melding av alvorlige avvik
Være kontaktperson under tilsyn
Avvik
• Hjemlet i Forskrift om internkontroll i sosial- og
helsetjenesten og strålevernforskriften
• Avvikshåndtering er en del av virksomhetens
internkontroll:
«systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter
planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav
fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen.» (§ 3)
• internkontrollen skal dokumenteres
• dokumentasjonen skal til enhver tid være
oppdatert og tilgjengelig
Avvik
• Avvikssystemet er en del av virksomhetens
kvalitetssystem
• Systemet skal være med på å
forebygge, avdekke og rette
opp uønskede hendelser
• Ha en plan og et skjema
for avvikshåndtering
• Avvik bør i hovedsak
forebygges!
Referanser og lenker
•
Lover, forskrifter, informasjon fra myndigheter:
– Lov om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven)
– Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)
– Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
– Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten (2003)
– European Commission, European guidelines on radiation protection in dental radiology. The safe use
of radiographs in dental practice, 2004
– StrålevernInfo 15:2005: "Graviditet og røntgenstråling«
– StrålevernInfo 4:2009 - Bruk av røntgendiagnostikk blant norske tannleger
– StrålevernInfo 5:2009 - Krav for bruk av Cone Beam CT innen dental virksomhet
– Veileder 5: "Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatur underlagt godkjenning"
Referanser og lenker
•
Faglitteratur
– Gröndahl, Oral radiologi, 2005
– The Particle adventure
– Southeastern Universities Research Association, Chart of the Electromagnetic Spectrum
– HyperPhysics
– Henriksen T. Radioactivity and X-rays Applications and health effects, 2009.
– White SC, Pharoah MJ. Oral radiology: principles and interpretation. 6 ed., 2009 Kap 1
– International Commission on Radiological Protection (ICRP)
– ICRP Anbefalinger 2007 (Publication 103, ICRP, 2007, Summary)
– Reviewartikkel om ICRP 2007 (New ICRP recommendations. Journal of Radiological Protection
2008;28(2):161)
– Wenzel and Sewerin, Stråledoser, stråleskade, strålehygiejne: en orientering for tandlægestuderende
og personale i tandlægepraksis, 2005.
– IAEA Treningsprogram Diagnostic and Interventional Radiology (omfattende og detaljert, beregnet på
alle yrkesgrupper som jobber innen diagnostisk radiologi)
https://rpop.iaea.org/RPOP/RPoP/Content/AdditionalResources/Training/1_TrainingMaterial/Radiol
ogy.htm