Transcript Tidlige opplæringsprogrammer - Glenne regionale senter for autisme

Tidlige opplæringsprogrammer
Storefjell 13. november
Silvia Andrea Fon
Glenne regionale senter for autisme
Løvaas
• Løvaas’ hovedhypotese er at alle barn lærer
fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
kveld, inkludert helger og ferier.
• Barn med autisme lærer vanligvis lite eller
ingenting fra deres naturlige miljø uten
spesiell tilrettelegging som gir mulighet for
mange repetisjoner
Discrete Trial Teaching
• Atferdsanalytisk prosedyre designet for å
effektivisere læring for individer med autisme og
andre utviklingsforsinkelser
• Utviklet på 60-tallet og er fremdeles den viktigste
komponenten i EIBI programmer
• En svært systematisk prosedyre mht. å presentere
læringsmuligheter for barna
• Skal bidra til at individet lærer ferdigheter som ikke
etableres spontant eller i vanlig opplæring
Alvdis Roulund
Glenne regionale senter for autisme
Hva kan vi trene i DTT?
•
•
•
•
•
Imitasjon
Språk – ekspressivt og reseptivt
Lekeferdigheter
Selvhjelpsferdigheter
Redusere forekomst av stereotyp atferd eller
annen utfordrende atferd
Optimaliserte betingelser
• Opplæringsmålene matches kontinuerlig til barnets
fungeringsmåte
• Operasjonaliserte opplæringsmål
• Gradvis mer sammensatte ferdigheter og/eller
gradvis økning av vanskelighetsgrad
• Prompt – feilfri læring
• Systematisk bruk av konsekvenser (les: forsterkere)
• Systematisk repetisjon av oppgaver til spesifikke
treningsmål er mestra
Tidlige programmer
•
•
•
•
•
Matching
Imitasjon
Vokal imitasjon
Reseptivt
Ekspressivt
Individuelt tilpasset opplæring
Opplæringen tar utgangspunkt i:
• Barnets ferdighetsnivå/forkunnskaper
• Hva som er viktig for hvert enkelt barn å lære
• Hvordan barnet lærer mest effektivt
Den individuelle tilpasningen gjøres på bakgrunn av
formelle kartlegginger, observasjoner og
funksjonelle analyser.
Byggesteinsmodell
•Etablering av små målbare enheter som
omfatter alle sider ved barnets fungering
•Enkle ferdigheter etableres separat før de
settes sammen til avanserte ferdigheter
•Sikrer mestring og progresjon
Abstrakte begreper
Setninger
Sosial ferdigheter
Samtale
Akademiske ferdigheter
Lek
Selvhjelpsferdigheter
Verbal imitasjon
Benevning
Felles oppmerksomhet
Matching
Reseptivt språk
Nonverbal imitasjon
Samarbeidsferdigheter
Matching
• Gjennom matching og diskriminasjonslæring
kommer man et viktig skritt videre med å
lære barnet å være oppmerksom på visuelle
stimuli som hun/han skal lære å identifisere
og benevne i senere programmer som
reseptiv og ekspressiv benevning
Matching
• Matching – to – sample etableres for å
overkomme oppmerksomhets utfordringer
som ofte ses hos barn med ASD
• Dette kan også være grunnlaget for å lære å
kommunisere med bilder og ordbilder som et
alternativ til tale (PECS)
Matching
•
•
•
•
•
Identiske objekter
Identiske bilder
Objekt – Objekt
Bilde – Objekt
Matche/Bygge etter modell
Grunnleggende ferdighet
• Imitasjon er grunnleggende ferdigheter for å
lære av andre
• Imitasjon er byggesteinen til etablering av
sosiale ferdigheter, språk og lek
Imitasjon
•
•
•
•
Imitere grovmotoriske bevegelser
Imitere bevegelser med objekt
Imitere finmotoriske bevegelser
Imitere munn – motoriske bevegelser
Imitasjon
• Imitasjon begynner med en imitasjon av større bevegelser,
så mindre bevegelser med fingrene og til slutt imitasjon av
munnbevegelser
• Sistnevnte for at barnet skal kontrollere bevegeleser som
inngår i snakking, slik at barnet har best mulig grunnlag for
å imitere lyder når selve taletreningen begynner.
• Imitasjon er også en forutsetning for at barn senere skal
kunne imitere andre barns lek
• En annen forutsetning for senere læring er at barnet kan
forstå hva andre sier, og viser dette ved å utføre handlinger
som andre ber det om å gjøre
Vokal imitasjon
• Taletrening forutsetter grunnleggende
imitasjon
• Fra lyder til lydkombinasjoner, korte ord, to
ord, og etter hvert setninger
• Når barnet kan si ord, har barnet forutsetning
for å benevne ting, egenskaper ved ting og
handlinger
Vokal imitasjon
• Imitasjon av lyder
• Imitasjon av lydkombinasjoner
• Imitasjon av ord
Reseptiv benevning
• Språkforståelse
• Barnet lærer seg å diskriminere mellom ulike
objekter, kroppsdeler, farger, beskjeder og
liknende
• Parallelt med at barnet lærer å snakke, øver
det også på å peke, ta på eller gi fra seg et
objekt.
Reseptiv benevning
• Deretter øver barnet på å peke på et bestemt
objekt blant flere ulike objekter med ulike
egenskaper (størrelse, farge, osv.)
• Barnet begynner også å øve på å utføre
handlinger som trener gir beskjed om
Reseptiv benevning
•
•
•
•
•
Følge ett ledds instruksjoner
Identifisere kroppsdeler
Identifisere objekter
Identifisere bilder
Utføre en beskjed med distraktor
Ekspressiv benevning
• Barnet lærer å identifisere objekter ved å
benevne dem
• Barnet bør ha lært reseptivt å identifisere ca
15-20 objekter
• Barnet bør også ha lært å imitere de ordene
som skal benevnes, eks: kopp og ball
• Man tar utgangspunkt i ordforrådet til typisk
utvikling og gjevnaldrende barn
Ekspressiv benevning
• Funksjonelt vokabular
–For eksempel er ord som bil, vann,
skje, kopp, mamma, melk, mer
meningsfulle for en treåring enn
kjøleskap, hylle og hav.
–Barnet kan benevne ”melk” for og få
melk
Ekspressiv benevning
•
•
•
•
Benevne objekter
Benevne bilder
Kroppsdeler
Hva er det?