Transcript Du kan laste ned Preview som PDF her.

Livet etter FCP7
Tiden er kommet for å ta et valg
0tt! What the Hevc?
Over-the-top-video, High Efficiency Video Codec / H.265,
Adaptive Bit-rate og transkoding. Hva er sammenhengen?
De usynlige
Filbasert arbeidsflyt hos NRK
Ola Haldor Voll: Betatester og colorist
Luft i bildet
Luftambulansen dokumenterer med video
Halvor Angvik lever i luften
NAB 2013
Vi oppsummerer årets viktigste
bransjetreff.
PREVIEW # 2 / 2013
Video 4 Mediaprodukter
Det som skjer i Vegas...
I forrige nummer av Preview fokuserte vi på 4K
og RAW. Årets NAB-messe i Las Vegas gjorde
ikke akkurat skam på vår spådom om at vi ville
se en ganske klar utvikling mot at 4K raskt ville bli en de facto produksjonsstandard: Messen
bugnet over av 4K-produkter og -løsninger, og
noen av dem finner du omtalt i dette nummeret.
Nye agenturer:
Video 4 har sikret seg noen viktige nye
agenturer den siste tiden:
Vi vil prøve å sette fokus på et annet viktig aspekt
ved utviklingen innen bransjen, nemlig Over The
Top-video (OTT) og den nye kompresjonsstandarden H.265. Også dette er viktige teknologier
å sette seg inn i når vi etterhvert beveger oss mot
at publikum ikke lenger sitter benket foran tv-en,
men vil se tv-sendinger og filmer på tablet, smarttelefon eller pc’en. Foruten en gjennomgang av
disse viktige stikkordene har vi også tatt turen
til NRKs avdeling for filbasert arbeidsflyt, et av
landets kanskje mest krevende miljø for transkoding mot flere plattformer.
Dessuten spør vi: Er tiden nå kommet for å gå
videre fra Final Cut Pro 7? Hvordan har de ulike
altenativene utviklet seg og hvordan kan du best
sikre eksisterende investeringer ved valg av ny
plattform? Vi forsøker å tengne opp alternativene.
I forrige Preview gikk vi i dybden og hadde noen
fine reportasjer om dykking og undervannsfilming. I dette nummeret stiger vi til værs der vi
følger Luftambulansens trening og hopper utfor
fjellkanten sammen med en av Norges beste
basehoppere!
God lesning!
Lars Petter 0mmundsen
Daglig leder Video 4 AS
Wisycom leverer noen av de mest
sofistikerte RF-løsningene for trådløse mikrofonsystemer og intercom
på markedet. Vi har allerede hatt vår
første store leveranse til ingen ringere
enn TV 2.
Video 4 er 15 år!
I mai i år var det 15 år siden Video 4 ble stiftet
av de fire gründerne Kjell Rune Nilssen, Eivind
Osnes, Terje Wold og Bjarne Økland.
I løpet av disse årene har vi sammen med våre
kunder vokst frem til å bli en av de største leverandørene innenfor videoproduksjon og kringkasting.
Vi vil feire dette sammen med dere - så se etter
ville bursdagstilbud på www.video4.no
... kommer til IBC
Vi er ikke før ferdig med NAB før vi begynner å
tenke på IBC 2013: Mange leverandører bruker
IBC-messen i Amsterdam til å følge opp prototyper og nye produkter som har blitt vist under NAB
- og vi ser frem til å se mange av disse presentert
som lanseringsklare løsninger på høsten. Vi forventer også at vi kommer til å se et enda større
fokus på H.265 - og forhåpentligvis også se denne teknologien implementert i nye produkter.
Følg med på video4.no for mer informasjon!
2. Leder og siste nytt
Preview # 2 / 2013
Gates - som leserne av forrige nummer av Preview vil kjenne til - leverer
undervanns kamerahus og er et førstevalg for de som skal ta med kamera
under vann.
Digimetrics lager programvare for
kvalitetskontroll og korreksjonsprogramvare for filbasert media og audio,
og er et viktig tilskudd i vår portefølje.
Axle og Focal Point Server leverer
begge løsninger som på hver sin måte
forenkler håndteringen av filbaserte arbeidsflyter. Mer om disse kan du lese
på side 5.
I neste nummer av Preview:
• De viktigste nyhetene fra årets IBC!
• Besøk hos en av Norges største
drama-produksjoner
• Spennende reportasjer fra bransjen
Preview # 2 / 2013
Preview gis ut av Video 4 AS.
Abonnementet er gratis og kan
tegnes på video4.no/preview.
Opplag: 4500
Ansvarlig utgiver: Video 4 AS
Forsidebilde: Filmprodusentane AS
Utforming / tekst: infographics.no
Alt innhold (C) Video 4 AS 2013. Vi tar
forbehold om prisendringer og trykkfeil
Kamera
Kamera
Miksere
Miksere
1. Panasonic AJ-PX5000G
HD-skulderkamera med 3 x 2/3’’
CMOS og opptak på P2 og nye microP2-kort. AVC Intra 50/100 og
(med opsjon) på Intra 200. Støtter
også AVCLongG25/50. Innebygget
GPS og LAN, med WiFi som opsjon.
Kontakt oss for pris.
4. Blackmagic 4K kamera
Super 35 4K-kamera fra Blackmagic med global shutter - i samme
hus som Cinema Camera. Opptak
til SDD i CinemaDNG Raw og ProRes422(HQ). Innebygget Thunderbolt og 6G-SDI med 12 stops.
Veil. pris kr. 24 861,- ekskl. mva.
7. Snell Kahuna 360 med 4K
Snell kommer med en oppgradering
som gjør Kahuna 360 til en 4K mikser - uten ekstra kostnad for brukerne. Nå vil Kahuna kunne blande 4K,
1080P, 1080i, 720P og SD materiale
i den samme produksjonen.
Kontakt oss for pris.
10. NewTek 3Play-4800
Ny 3Play-modell med opp til 8 kanaler og tilgang til alle TriCaster-effektene. Spesialisert produkt som gjør
Slow-motion og Replay svært enkelt.
Perfekt for sportssendinger eller andre live-events.
Kontakt oss for pris.
2. Sony PMW400K
HD-skulderkamera med 3 x 2/3’’
CMOS-sensorer. 50Mbit MPEG 422
og 100Mbit 422 Intraframe med Sonys
nye XAVC-kodek. Opptak på SxS, SDIut, Genlock inn og WiFi og Triax som
opsjon. Perfekt for nyhetsproduksjon.
Kontakt oss for pris.
5. Sony F55 studioløsning
Sony CA-4000 / BPU-4000 åpner
for bruk av F55-kameraet til studioproduksjon - slik at Super 35mm
sensorens grunne dybdeskarphet
også kan brukes i kringkasting. HDC2000/2500 kan brukes som CCU.
Veil. pris fra kr. 375 000,- eks. mva.
8. Snell Kahuna Flare
Snell kan nå også levere Kahuna
Flare, en rimeligere mikser bygget
på Kahuna 360 teknologi og som
maksimalt kan bruke 1080P signal.
Kahuna Flare finnes i 2 M/E til 4 M/E
versjoner.
Veil. pris fra kr. 450 000,- eks. mva.
11. Sony MVS-miksere
Nye miksere for små og mellomstore
aktører. Siste modell er MVS-8000:
En multi-format mikser i flere konfigurasjoner fra 2M/E til 4M/E og med
potensiell kontroll over 30 eksterne
enheter.
Kontakt oss for pris.
3. Sony HDC-2570
Nytt og svært avanserts tudiokamera med 3 x 2/3’’ CCD-sensorer med
16 bit A/D og prosessering. Kameraet støtter 1080, 50P og 2x slow-mo.
Digital Triax-overføring eller hybrid
fiber som opsjon.
Kontakt oss for pris.
6. Phantom Flex 4K
Superhøyhastighetskamera med inntil 1000 bilder/s i 4K eller 2000 bilder
i HD. Sensor i Super35-størrelse og
opptak i RAW eller vanlige kodeker. Leveres med PL, Canon eller Nikon-fatning. Kan forhåndsbestilles nå!
Kontakt oss for pris.
9. Broadcast Pix Flint LS / LE
Ny mikser i to hovedversjoner: 3
HDMI innganger og 4 utganger / 2
HDMI + 4 HD-SDI innganger og 6
utganger. 2 klippspillere og 6 grafikkanaler internt. Dessuten interne
opptak og streaming direkte til nett!
Veil. pris fra kr. 62 235,- eks. mva.
12. Sony Anycast Touch
Ny versjon av Anycast med 2 touchskjermer for betjening. 6 innganger
og 3 utganger. Video-mikser, en encoder, lydmikser, titler og fjernkontroll for
kameraer - med streaming og internt
opptak. Markedets mest portable?
Kontakt oss for pris.
4. Nyheter fra NAB
Preview # 2 / 2013
NAB 2013!
NAB 2013, Las Vegas: Som forventet var det stort fokus på 4K, RAW, arbeidsflyt
og distribusjon over nett. Nye løsninger for sky-basert redigering og transkoding og
gode systemer for forenkling av arbeidsflyten fanget også vår oppmerksomhet.
Årets NAB var som forventet breddfull med satsing på 4K-formatet, og flere produsenter viste
frem 4K skjermer, projektorer, arbeidsflytløsninger og kameraer.
Sonys F5/55 kameraer var gjenstand for mye
oppmerksomhet fra andre leverandører - blant
annet med undervannshus fra vår nye leverandør
Gates. Sony lanserte også en ny studioløsning for
PMW-F55 som kan overføre opp til 4K via hybrid
fiber. Dette åpner for bruk av Super35-sensorens
grunne dybdeskarphet også i studioproduksjoner
og kringkasting. Bakstykket CA-4000 kobles
rett på kameraets multiplugg og kan bruke HDC2000 eller HDC-2500 som CCU.
serte Adobe Anywhere - en løsning som lar deg
jobbe og samarbeide på filene dine over et nær
sagt hvilket som helst nettverk - nå blir rullet ut.
Utviklingen mot Sky-baserte produkter var også
påtagelig generelt, og både HaiVision og Sony
lanserte sky-baserte løsninger. Telestream var
også på banen her - med Vantage Cloud som
tar transkodingen opp i skyen.
Jakten på gode verktøy for å støtte oppunder
utfordringer med filbasert arbeidsflyt viser stadig nye spennende løsninger, og under NAB
ble vi spesielt begeistret for FocalPoint server
og Axle som begge gjør sitt for å forenkle kompleksiteten rundt håndtering av filer, prosjekt,
Blackmagic Design fikk stor
arbeidsflyt, arkivering og distrioppmerksomhet for sitt 4K
Vi må kunne slå fast at busjon av materiale. Axle lager
Super 35mm produksjonskaNAB i år feiet bort all den superenkle MAM-løsninmera og også for sitt ”Pocket
gen 2012, og sammen med
tvil om at 4K allerede Telestream lanserer de nå Axle
Camera”, tydelig ment som en
er blitt nye premisset Gear. Dette er en 1RU-boks beDSLR-killer, men det kameraet
vi syns var aller mest interessant
stående av to Mac Mini ustyrt
for video-produksjon.
var Phantom Flex 4K - et nytt
med det nevnte MAM og Epikamera fra Vision Research som
sode Pro. Et produkt som vil
kan skyte 1000 bilder i sekundet - RAW! Det skal
være interessant for mange små og mellomstore
bli spennende å se hva dét kameraet kan brukes til!
produksjonsenheter med behov for transcoding
og et veldig oversiktlig MAM.
De store mikserprodusentene beveger seg også
mot 4K, og Snell gjør sin Kahuna 360 4K-kompatibel med en gratis firmware-oppgradering senere i år.
I post-produksjonsavdelingen så vi at Apple Final Cut X nå støtter 4K, og Avid Media Composer 7 har delvis støtte for 4K gjennom programmet FrameFlex. Avid gjorde seg også interessant
med en ny, rimeligere inngangsport til sitt Interplay-system. Adobe har oppgradert en rekke av
sine programmer som Premiere Pro, After Effects, Audition, Prelude, SpeedGrade og Story, men
mest interessant der i gården var at deres sky-ba-
Gøyest på NAB?
Vision Research Phantom Flex 4K.
1000 bilder i sekundet i 4K / RAW!
NAB 2013 satte ny rekord:
1600 ustillere på 85 000 kvadratmeter, og
mer enn 92 000 deltakere fra 155 land.
Ellers la vi merke til:
Thunderbolt V2
Denne teknologien er viktig først og
fremst fordi den øker dataraten fra 10Gbps
til smått utrolige 20Gbps hver vei. Det betyr i
neste omgang at vi
for alvor vil kunne
benytte oss av
eksterne GPU’er og også - i kombinasjon
med den nye kodek’en h.265 - vil kunne
overføre 4K-filer i sanntid.
Panasonic microP2
De nye microP2-kortene - verdens første
UHS-II minnekort - med SD-formfaktor. Mindre kort, høyere hastighet,
lavere pris. To kort er introdusert,
et 32GB og et 64GB-kort.
Disse nye kortene har hastigheter på 2Gbps, 1,7 ganger raskere enn dagens P2-kort.
Chyron kjøper svenske Hego
Chyron - som leverer grafikkløsninger
blant annet til NRK - har kjøpt opp svenske Hego, som på sin side leverer kraftige
grafikk og datavisualiseringsløsnigner for
TV og sport. Dette tegner til å bli et veldig
spennende samarbeid!
Blackmagic Design og Autodesk
De to selskapene skal samarbeide om
fremtidig integrasjon mellom hverandres
produkter - noe som lover sømløse arbeidsflyter. I første omgang handler det
om skikkelig integrasjon av Thunderbolt
og I/O-kortene fra BM.
5. Nyheter fra NAB
Preview # 2 / 2013
Skjermer
Redigering
Cloud og IP 13. Sony BVM A-serie
Ny A-serie OLED-monitorer for det
profesjonelle markedet. En svært
god påsynsvinkel gjør at fargeforandringene blir minimale. Dette er et
klasseverktøy for video-ingeniører og
fargekorrigerere.
Kontakt oss for pris.
16. Avid Media Composer 7
Avid Media Composer 7 ble lansert
med blant annet dramatisk lavere pris,
native bruk av AMA-filer og delvis støtte
for 4K formater via FrameFlex, som
lar deg panorere og scanne og re-frame
2K/4K/5K-filer til HD i sanntid.
Veil. pris kr. 5 840,- ekskl. mva.
19. Adobe Anywhere for video
Redigering uansett hvor du er: Adobe er i gang med samarbeidsplattformen med sentralisert lagring for
Adobe-brukere, en løsning som lar
deg arbeide - og samarbeide - i skyen
over omtrent alle typer nettverk.
Kontakt oss for pris.
22. Telestream Vantage 5 / Cloud
Ny versjon av verdens ledende
transkodings- og orkesteringsverktøy
for filbasert arbeidsflyt, IPTV, VOD,
OTT og mye mer. Telestream utvider nå også Vantage-løsningen med
Vantage Cloud: Transkoding i skyen!
Veil. pris fra kr. 33 000,- ekskl. mva.
14. Panasonic BT-4LH310
31’’ 4096 x 2160 LCD monitor for
4K/2K monitorering i felt og installasjoner der man trenger å se 4K-kamerasignaler live. 10bits IPS-panel gir
native 4K-oppløsning, vid påsynsvinkel og fantastiske farger.
Kontakt oss for pris.
17. Adobe
Adobe har oppgradert flere av sine programmer, blant annet Premiere Pro,
After Effects, Audition, Prelude, SpeedGrade og Story. Adobe Premiere Pro
kan nå f.eks. enkode og dekode Avid
MXF filer!
Kontakt oss for pris.
20. HaiVision Video Cloud
Også HaiVision kommer med sin
sky-løsning: Haivision Video Cloud er
en komplett online managementplattform som gjør det enklere å sende
live eller on-demand. End-to-end-løsning med live encoding i skyen.
Kontakt oss for pris.
23. Avid Interplay
Produksjons og MAM-løsninger som gir
deg automatisering av ingest, produksjon og distribusjon - og som i tillegg
knytter dette opp mot forretningsfunksjoner som fakturering, salg og rettigheter. Nå har systemet blitt rimeligere også.
Kontakt oss for pris.
15. Marshall Trådløs HDMI
Kombinasjon av en 7’’ og en 9’’
LCD-kameramonitor og spennende
trådløs WHDI-teknologi gir en helt
ny mobilitet på monitorering i felten.
Send videosignalet fra monitor til
monitor ukomprimert.
Kontakt oss for pris.
18. Apple Final Cut Pro X
Apple prøver å vinne tilbake kundene
med nye versjoner av Final Cut Pro
X, Motion, og Compressor. Final Cut
Pro X har fått en solid oppgradering,
blant annet med støtte for 4K og den
nye Sony-kodeken XAVC.
Veil. pris kr. 2 100,- ekskl. mva.
21. BBC Stagebox Camera Back
Fra BBC R&D kommer denne kameramonterte boksen gjør det mulig å
få video, tidskode, tallylys, talkback
og genlock rett i et IP-nettverk. BBC
vil bruke denne aktivt på flere store
sportsarrangementer, bl.a. fotball-VM.
Kontakt oss for pris.
24. DaVinci Resolve 10
Resolve støtter 4K / UHD, og den nye
versjon 10 som kommer senere i år har
også fått en Resolve Live - som lar deg
grade rett fra kameraet i sanntid. Nye
redigeringsmuligheter, OpenFX-støtte
og rendring til DCP er noen av nyhetene.
Veil. pris kr. 6 266,- ekskl. mva.
6. Nyheter fra NAB
Preview # 2 / 2013
Transkoding m.m.
Nytt og spennende!
Lagring
I/0 og konvertering
0pptakere
25. Digimetrics Aurora
Aurora er en programvare for automatisert kvalitetskontroll av filer fra ingest,
transkoding, arkiv eller capture. Sjekker metadata, at filene fyller tekniske
krav og holder akseptabel kvalitet og
mye mer. Perfekt for Vantage!
Kontakt oss for pris.
28. GBLabs
Nettverksløsning for delt lagring,
fjernlagring, nærlagring med tapearkiv: GBLabs lever alle typer lagringsog arkivløsninger i rack, desktop eller
portable utgaver. Nå kommer alle
Space-modellene med LTO6-taper.
Kontakt oss for pris.
31. Aja Corvid Ultra
2RU chassis m/ PCIe for 4K, 3D, high
framerate og andre applikasjoner som
trenger båndbredde. Designet for
4K-arbeidsflyter, med innebygget akselerasjon, skalering med TruScale og
ekspansjonsmuligheter.
Veil. pris kr. 48 950,- ekskl. mva.
34. Convergent Design 0dyssey 7
Pro 7.7” OLED monitor med blant
annet Waveform, Zebra, Histogram,
Vectorscope, Focus Assist, HDMI
I/O, og SD/HD/3G-SDI I/O . Versjon
7Q har i tillegg to SDIer (2-In, 2-I/O,
2-Out) og 4K@60fps.
Kontakt oss for pris.
26. FocalPoint Server
Enda et nytt agentur hos Video 4: En
løsning som forenkler arbeidsflyten
og effektiviserer kontroll over filene:
Enklere søk, data-kontroll, sporing,
compliance, sikkerhet, arkivering,
automatisering og kvalitetskontroll.
Veil. pris fra kr. 47 400,- ekskl. mva.
29. Blackmagic Design Multidock
En spennende løsning som gjør det
enklere å kontrollere og redigere materiale fra HyperDeck-disk-opptakeren og kameraene fra Blackmagic
Design. 1RU Thunderbolt-disk-dock
med 4 uavhengige 2.5’’ slotter.
Veil. pris kr. 3 818,- ekskl. mva.
32. Aja R0I mini-konverter
Høykvalitets konvertering av DVI og
HDMI til SDI til en overkommelig pris.
Med fantastisk skalering, aspekt og
framerate-konvertering samt lydegenskaper, gjør denne ROI’en jobben der
du trenger konvertering på lavt budsjett.
Veil. pris kr. 5 990,- ekskl. mva.
35. Sound Devices Pix 260i
Nytt panel og utvidet funksjonaltitet
i denne rackmonterte videoopptaker/
spilleren som erstatter tape-spillere i
produksjons og postproduksjonsmiljøer. ProRes DNxHD og WAV-opptak
til 4 disker samtidig
Veil. pris kr. 37 607,- ekskl. mva.
27. Axle + Telestream = Gear
Nok en nyhet: Axle Gear er en
spennende og kompakt 1RU MAM/
transkodingsløsning basert på Axle
MAM og Episode Pro: 1RU-boks med
to Mac mini gir et effektivt system for
filbasert prosessering og kontroll.
Axle: fra kr. 7 640,- ekskl. mva
30. Cache-A med LT0 6
Alle Cache-A-enhetene er nå utstyrt
med LTO6, og har fått større intern
disk-cache. Avansert LTFS (Linear
Tape File System), ny software som
gir dramatisk bedre ytelse, inkludert
en MD5 sjekksum per fil.
Kontakt oss for pris.
32. Blackmagic Atem konverter
Lur boks med både tally og talkback-løsning! Ny modell med flere
analoge tilkoblinger for lyd og innebygget strøm. Et mer solid headset følger
med for kommunikasjon med kameramann. Enheten har også 6G-SDI.
Veil. pris kr. 12 660,- ekskl. mva.
36. Matrox Monarch HD
Gjør HDMI fra kamera eller mikser
om til en H.264-strøm perfekt for
live streaming. Gjør opptak av en
høykvalitets MP4 fil til SD-kort, en
USB-enhet eller til en nettverksenhet - samtidig.
Kontakt oss for pris.
7. Nyheter fra NAB
Preview # 2 / 2013
0TT? What the HEVC!
Over-the-top-Video, High Efficient Video Codec, Adaptive Bit
Rate, transcoding. Hva er sammenhengen?
Et av de mest markante utviklingstrekkene ved
kringkasting og distribusjon av video de siste
årene har definitivt vært overgangen fra eter- og
satelittsendinger til bruk av ip-nettverk, internett
og mobilbåndet som distribusjonskanal.
linjene. I tillegg har også ”mottakerapparatene”
ulike behov: Små mobiltelefonskjermer med lav
oppløsning krever mindre data enn den nyeste,
smarte 4K-tv’en, og den siste iPad’en har høyere
oppløsning enn den første versjonen osv.
At ca 50% av befolkningen i Norge nå har mulighet for å se tv-sendinger på mobiltelefonen
forteller litt om hva vi har i vente: Teknologien
som legger noen av premissene for endringer i
mediebruken har blitt bedre, og det er all grunn til
å tro at vi den aller nærmeste tiden vil se en stor
forandring av det vi litt gammelmodig kan kalle
publikums ”tv-vaner”.
Etter hvert som antall bærere og mottakerenheter (les 3G, 4G, fiber, adsl, dsl og mobiltelefonmodeller, nettbrett og lap-top’er) øker, blir det også
stadig flere mulige kvaliteter som skal distribueres: En liten telefon med 3G oppkobling må ha en
annen kvalitet enn en 4K PC med fiber-bredbånd.
Og en stor tablet med 4G oppkobling trenger nok
en kvalitet. Og hva om denne tablet’en passerer et
område uten 4G dekning? Da trenger også denne
en kvalitet som er tilpasset 3G, men som fungerer
på stor skjermoppløsning. Komplisert? Ja!
Mens vi i forrige nummer av Preview så nærmere
på hvordan 4K og RAW raskt holder på å bli et de
facto produksjonsparadigme - skal vi i dette nummeret av Preview se på et par sentrale begreper
som etterhvert har funnet sin plass i bransjen - og
vi skal prøve å sette dem i sammenheng i denne
artikkelen. Begrepene er 0TT, TRANSK0DING,
ABR og HEVC. (De er - som vi skal se - ikke uten
betydning for 4K!).
0TT / 0ver the top-video
”Over-the-top-video” refererer helt konkret til distribusjon over bærere eller nettverk (carriers) som
ikke opprinnelig var ment for å transportere videosignal, slik som f.eks. internett og mobilbånd.
På norsk må vi kanskje si at video-signalet ”rir på
toppen” av det internett- eller mobil-abonnementet publikum allerede har,
Når video-distribusjonen foregår over disse kanalene, blir også alle tilkoblede enheter potensielle
skjermer eller tv-apparater - det være seg PC’er,
laptoper, nettbrett, mobiltelefoner, Smart-TV’er
og spillkonsoller som f.eks. Xbox. Video-signalet
krever mye plass - og et estimat fra ITU (International Telecommunication Union) antyder at
omtrent halvparten av trafikken over internett og
mobilbånd er video. Ulike typer nettverk har i tillegg ulike båndbredder og hastigheter: Det nye
4G mobil-båndet har mye høyere hastighet enn
3G, noe som gjør at man kan motta mye større
datamengder - og få bedre videosignal. Og fiber
takler større datamengder enn de vanlige telefon-
Transkoding
Så hvordan løses dette? Hos NRK løses utfordringen ved at alt materiale som skal distribueres
OTT lages i 5 forskjellige formater og kvaliteter
ved hjelp av Telestream Vantage. Det er dette vi
kaller transkoding: Koding på tvers av kvaliteter
og formater.
ABR / Adaptive Bit-Rate.
Vantage sørger for å lage adaptive bit-rate (ABR)
filer for strømming - dette muliggjør automatisk
tilpassing av kvaliteten/bitraten mot enhet og
”mottaksforhold”. Dermed kan du som tv-seer
godt være innom både to og tre forskjellige kvaliteter mens du ser et program - mens teknologien
sømløst sørger for kontinuitet.
ske datamengden og/eller øke billedkvaliteten og
gi publikum en bedre opplevelse. For kringkasteren betyr det også lavere kostnader fordi det jo er
båndbredden som koster!
Dessuten vil innføringen av H.265 også være veldig viktig hvis det skal bli realistisk å kringkaste
4K signaler over nettverk med lav båndbredde.
H.265 - eller High Efficiency Video Codec /HEVC
- som den også kalles - vil muliggjøre nettopp
dette. Mens Ultra HD / 4K med dagens kodek
trenger minst 50Mbps for å se noenlunde ok ut
tyder de mest optimistiske anslagene på at man
med h.265 il trenge mindre enn 20Mbps - med
samme billedkvalitet! Og for mindre formater
som f.eks. 720p vil man kun trenge 1.5Mbps noe som er omtrent halvparten av bitraten dette
formatet vanligvis bruker: Dette åpner opp for
bruk av eksisterende trådløs nettverksteknologi
til f.eks. CCTV-bruk og lignende.
I tillegg åpner H.265 for at distribusjon av
4K i tradisjonelle kanaler også blir mer realistisk. På samme måte som H.264 muliggjorde
HD-TV-distribusjon vil H.265 muliggjøre 4K-TV
over satelitt og bakkenett.
Betydningen av H.265 kan derfor knapt undervurderes: Selv om vi så noen ”early adopters” under årets
NAB, tror vi i Video 4 at det først vil være mot slutten
av året at vi se faktiske produkter som nyttiggjør seg
denne teknologien.
HEVC / High Efficiency Video Codec
Målet for kringkasteren er jo at du som publikum skal ha optimal kvalitet hele tiden - og da
er vi kommet frem til kompresjons-kodek. En
kompresjonskodek prøver å gjøre datamengden
mindre uten at det skal gå utover billedkvaliteten
i for stor grad, og den mest utbredte kodeken i
dag er H.264. Tidligere i år ble kodeken H.265
- eller High Efficency Video Codec (HEVC) godkjent av ITU, og denne nye kodeken skal etter
sigende klare samme billedkvalitet som H.264,
men med bare halvparten av datamengden. Det
betyr selvsagt at kringkasterne dermed kan min-
9. OTT, HEVC
Preview # 2 / 2013
De usynlige
Telestream Vantage
er et transkodingsprogram som sørger
for komplett arbeidsflyt for OTT-transkoding. NRK er en
av verdens største
brukere.
Jarle Igeltjørn hos NRK-gruppen med
ansvar for filbasert arbeidsflyt satser
på å være usynlige i jobben. Hva er
det egentlig som ligger bak når du ser
NRK-sendingen på nett?
- Når produsentene på huset trykker på ”send
til nett-tv”, setter de i gang en konverteringsprosess i en av verdens største Telestream Vantage-farmer, forteller Jarle Igeltjørn, som er en av
4 i gruppen med ansvar for konvertering, lagring,
arkivering og kvalitetssikring hos NRK. (Se bildet
nederst på neste side).
- I korte trekk er det vår jobb å sørge for at alle
programmer blir lagt ut på nett i forskjellige kvaliteter, slik at du som seer får den kvaliteten som er
optimal for plattformen din, om det er mobiltelefon, ipad eller datamaskin. Ved hjelp av adaptive
bit-rate (ABR) sørger avspilleren for å at du hele
tiden har maksimal kvalitet, og bytter altså til den
høyest mulige kvaliteten uten at du som tv-seer
merker det. Og et litt viktig poeng for oss har vært
å lage en arbeidsflyt som gjør oss usynlige for
brukerne av systemet: Det skal være minst mulig
arbeid for produsentene rundt om i det ganske
land å gjøre klart materiell til programspilleren.
Programspilleren som Igeltjørn refererer til er
NRKs nett-tv-kanaler, som tv.nrk.no og nrk.no/
skole. På disse nettstedene legges alt materiell
ut - og det er Vantage som sørger for at ting fungerer smertefritt.
oppgave for førstebrukerne å benytte muligheten
til å komme med innspill til leverandøren. Det er
ikke til å legge skjul på at det var en del bugs i begynnelsen, men svært godt hjulpet av Video 4 har
vi hatt en kjempegod dialog med Telestream. La
oss si det sånn at de får veldig gode og kvalifiserte spørsmål fra oss! Og dette er til gjensidig nytte:
Vi har direkte kontakt med Telestreams tekniske
avdeling - og de har også direkte tilgang til våre
systemer fra sin supportavdeling. Dermed har vi
nå klart å bygge opp den arbeidsflyten vi hele tiden hadde planlagt: En arbeidsflyt som er effektiv
- og som ikke minst gir svært gode bilder. Prosessen har vært kompleks - men så vellykket at den
ble brukt som demoarbeidsflyt hos Telestream
under fjorårets NAB. Vi koder i 5 forskjellige kvaliteter, og i følge Telestream er kvaliteten på våre
sendinger bedre enn selveste BBC sin, som også
har en Telestream-installasjon. Så, jeg føler vel at
vi har grunn til å være fornøyd med arbeidet vårt
Fra CPU til GPU med Light Speed
- Det nyeste fra Telestream er jo at vi nå kan konvertere i GPU i stedet for CPU. Det vil i praksis si
at vi kan bruke datakraft fra flere maskiner samtidig og dermed øke hastigheten på konverteringen betraktelig.
Fra FlipFactory til Vantage
Det siste året har gruppen med ansvar for filbasert arbeidsflyt hatt mye å gjøre:
- For to år siden gikk vi over fra Telestream FlipFactory til Vantage - og i dag har vi en park på
29 maskiner som gjør konvertering. Akkurat nå er
vi snart i havn med installasjon av 6 Telestream
Light Speed-servere, som sørger for akselerasjon
av Vantage når det gjelder h.264 encodingen
mot nett. I tillegg installeres det nå Vantage på
alle distriktskontorene. Dette gjør NRK til en av
verdens største Vantage-brukere - med en veldig
kompleks arbeidsflyt.
- Vi var veldig tidlig ute med å ta i bruk Vantage,
og som med alle nye systemer er det alltid en
10. NRK og Telestream Preview # 2 / 2013
For oss betyr dette at vi da kan være raskere ute
med ferdig konvertert materiale i høy kvalitet like
etter at en sending er avsluttet.
I dag foregår en typisk konverteringsjobb ved at
vi går i gang med konvertering ved en sendings
slutt. Når f.eks. Dagsrevyen sendes gjøres det en
konvertering av et annet system, og filen herfra
legges umiddelbart ut på våre nettsider. I løpet av
de neste tre timene er det så Vantage-systemets
oppgave å encode opptaket for å få bedre kvali-
tet. Så når Dagsrevy-sendingen er slutt får Vantage-systemet beskjed, henter inn fullkvalitets
HD-materialet og konverterer dette. Når encodingen er ferdig skiftes så filen som allerede ligger
på nett - og sendingen er klar i en mye høyere
kvalitet.
med encodingen, slik at også denne er i mye høyere kvalitet.
1000 filmer i 5 kvaliteter pr. uke
- I løpet av en ”vanlig” uke vil jeg anta at vi behandler i overkant av 1000 filer gjennom Vantage-systemet - litt avhengig av sendeplaner og
aktiviteter på NRK, men for å
- Distriktsendinge- illustrere størrelsesorden på konne på nett er i mye verteringsarbeidet Vantage kan
bedre kvalitet enn utfører for oss, kan jeg jo fortelle
følgende:
livesendingene!
Bedre enn originalen!
- I noen tilfeller medfører dette
faktisk at Vantage-versjonen av
programmet er i mye bedre kvalitet enn originalsendingen, sier
Igeltjørn. - Når vi for eksempel
har 13 lokalsendinger gående
samtidig må båndbredden som NRK kjøper fordeles på disse 13 sendingene, og kvaliteten ut live
er selvsagt litt lavere enn når det bare er sending
på hovedkanalen. Men selve opptaket av Distriktssendingene er jo gjort i fullkvalitet HD - og
det er disse som går til Vantage. Dermed har vi
den litt pussige situasjonen at distriktsendingene
på nett er i mye bedre kvalitet enn livesendingene! I tillegg jobber vi nå også intensivt med å få til
å begynne encodingen FØR sendingen er ferdig.
Målet er at vi skal ha på plass fullkvalitets sendinger på nett umiddelbart etter sending.
Neste steg for oss er å få til dette også når det
gjelder selve grafikk-avviklingen på sendingene.
I dag redigeres nyhetsinnslag både sentralt og
på distriktskontorene uten grafikk før det sendes
til MAM. Deretter legges grafikk og supring på i
avspillingsøyeblikket. Nå jobber vi frem en egenprodusert løsning der vi prøver å få Vantage til å
ha kontakt med MAM’et, hente tidskoder og grafikk derfra, slik at vi kan regenerere hele sendingen nøyaktig slik den er vist for seerne live, men
der vi også legger på grafikken på nytt parallelt
For noen måneder siden ble bestemt at NRK Skole skulle legge ut alle sine vel
5000 filmer på nrk.no/skole - og det helst i løpet
av et par uker. I tillegg lå mesteparten av arkivet
her på tape, noe som i utgangspunktet gjorde utfordringen ennå større.
Med automatisert overføring av tape til disk, og
takket være fleksibiliteten i Vantage-løsningen klarte vi det. Resultatet
er altså 5000 filmer i 5 forskjellige
kvaliteter, altså 25 000 filer! Det var intenst når det sto på, men veldig tilfredstillende å få det til. Vantage-farmen
vår er som sagt veldig stor - og taklet
denne utfordringen perfekt. Når NRK
Skole - eller produsenten på Distrikskontoret nå legger sine sendinger på
nett er alt produsenten ser en knapp
på skjermbildet sitt der det står ”Send
til nrk.skole.no” - så går resten av seg
selv:
- Vi satser på å holde oss usynlige!
Programspilleren tv.nrk.no
Dette er destinasjonen for alle ting Vantage gjør. I tillegg til den kontinuerlige konverteringsjobben av det
som sendes på NRK, skal Vantage-systemet også
brukes for å konvertere de mer enn 600 000 filene i
NRKs arkiv. Disse filene ligger både hos NRK i Oslo og
på Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana - og de to arkivene
er synkronisert slik at innholdet i de to arkivene hele
tiden er identisk.
Gruppen for filbasert arbeidsflyt på NRK i Oslo, fra
venstre: Kjell Ove Nordlien, Sigurd Løvik, Nikolay Roald
og Jarle Igeltjørn. Jarle Igeltjørn har vært i bransjen i 20
år, og var blant annet med å starte opp Chimney Pot
i 1996. Han husker ennå når man klippet på VHS og
mastret på Betacam.
- Vi har kommet et stykke videre, sier Igeltjørn.
11. NRK og Telestream Preview # 2 / 2013
Livet etter FCP7
Tiden for en avgjørelse er kommet: Vi står midt i en virkelighet der nye opptaksformater og nye krav til arbeidsflyt gjør at Final Cut Pro 7 nå nærmer seg den definitive slutten av sin livssyklus.
Lanseringen av FCPX:
Da Apple lanserte Final Cut Pro X i april 2011
var det mange som snudde ryggen til selskapet.
Eller rettere - ble ved sin trofaste hest: Final Cut Pro 7
Final Cut Pro X ble lansert i april i 2011, men mange - særlig blant de profesjonelle brukerne -valgte å fortsette med sine gamle versjoner av Final
Cut Pro. Utfordringene med å lære seg et nytt
grensesnitt og kanskje særlig det faktum at en
god del funksjonalitet rett og slett manglet i FCP
X (i begynnelsen) gjorde at mange var skeptisk til
den nye X-versjonen. At mange også hadde gjort
store investeringer i programvare, maskinvare og
hadde tilrettelagt arbeidsflyter optimalisert for
FCP7 var nok avgjørende for at FCPX ikke ble
sett på som et alternativ hos mange brukere.
12. Livet etter FCP7
Preview # 2 / 2013
FCP7 hadde også etablert seg med en svært
sentral rolle post-produksjonsbransjen - og introduksjonen av FCPX medførte naturlig nok en
ganske stor usikkerhet i bransjen - en usikkerhet
som det ser ut som det er vanskelig å bli kvitt.
I løpet av de to år som har gått siden introduksjonen av Final Cut Pro X, har Adobe, Apple og
Avid hatt det travelt med å posisjonere seg for å
være en attraktiv arvtager at de tusenvis av FCP
lisenser som finnes blant produsenter, redigerere,
medieutdanninger og høyskoler.
Men hva skal man velge videre? Skal man gå ”tilbake” til Avid? Er Premiere klar for ”prime-time”?
Er FCPX noe mer enn iMovie Pro?
I et forsøk på å tegne opp alternativene vil vi prøve å gi en oversikt:
Hvordan har de ulike alternative utviklet seg - hvordan kan man best
sikre eksisterende investeringer
ved valg av ny plattform?
Apple Final Cut Pro X
Da FCPX ble lansert forventet alle at
dette ville være oppgradering av FCP7
som skulle hente inn forspranget som
konkurrentene hadde i forhold til utnyttelse av prosessorkraft, sanntids
prosessering, formatstøtte - og ikke
minst en opprydding i de mange bugs
som fantes. Er det en skuffelse eller virkelig nytenkning?
På NAB-messen i Las Vegas i april 2011 var det
derfor mange som falt av stolen da Apple viste
frem et helt nytt program som ved første inntrykk
rokket ved de paradigmene som eksisterte rundt
profesjonell videoredigering - og et program som
i tillegg lignet på lillebroren iMovie! Reaksjonene
lot ikke vente på seg - og diskusjonsforaene på
nettet ble fort fylt opp av sinte ytringer som stort
sett dømte Apple nord og ned. Etter 10 år med
stort fokus på bransjen virket det omtrent som
Apple hadde tenkt å vende den ryggen. Ingen ny
Mac Pro, slutten på Xserve, ingen reell oppgradering av FCP7 og slutt på salg av Final Cut Server!
Det var som om mørket senket seg over Apples
fremtid i bransjen vår
Det tok ikke lange tiden før Apple kom på banen
og lovet bot og bedring i forhold til den grunnleggende funksjonalitet som manglet i FCPX, men
det stilnet ikke debatten. I praksis måtte man
lære seg et helt nytt program. Alt - fra organisering av klipp med eventer og nøkkelord til magnestisk tidlinjer, prosjekter og organisering av
råmateriell - var nytt. Man måtte begynne med rimelig blanke ark og investere både tid og penger
for å lære opp staben i det de aller fleste betraktet
som et helt nytt verktøy.
Ny tilnærming
De som hadde en mer pragmatisk holdning til FCPX
og brukte litt tid på å se på hva Apple egentlig tenkte, og oppdaget raskt at dette var en spennende
tilnærming til redigering. Når man lærte seg flyten
i programmet la man fort merke til at det var raskt
og effektivt å jobbe på, med mange gode verktøy.
Siden lanseringen har Apple lansert 8 oppgraderinger av FCPX og steg for steg tilført de funksjonene brukerne savnet - og også vært rask ute
med støtte for nye formater som 4K og Sony
XAVC. FCPX har nå multicam-støtte, kilde- og
opptaksvindu, XML import/eksport (for integrasjon mot tredjepart), mulighet for utveksling av
prosjekter med FCP7, samt eksport til lydprogram som ProTools (ved hjelp av tredjeparts-plugin) og mye mer.
Mulighetene for integrasjon mot Asset Management og loggeverktøy er og nå på plass.
Støtte for import og ekport av XML-metadata
gjør at de fleste leverandører av Asset Management-systemer har integrasjon mot FCPX for
utveksling av metadata. Dette gjør det mulig å
logge og lage enkle tidslinjer i eksterne verktøy
som Cantemo Portal, CatDV, Axle Video o.a., og
hente opp dette i FCPX.
Ny Mac Pro!
Rett før Preview går i trykken kommer beskjeden
om at Apple nå endelig kommer med en helt ny
Mac Pro! Etter bilder og forhåndsomtalen tyder
alt på at Apple - på samme måte som når FCPX
kom - gjør en så radikal redesign av maskinen at
vi gjetter at meningene vil være delte. Men det er
ingenting å si på Apples intenasjoner: Å ta under
lupen alle de elementene som definerer en profesjonell maskin: Grafikk, lagring, utvidelsesmuligheter, prosessorkraft og minne. Vi inrømmer at vi
gleder oss! (Joda, sånn blir den seende ut:)
Fordeler og ulemper med delt lagring
Et annet område FCPX avviker fra det man er
vant til er i forhold til jobbing mot delt lagring.
Mens råmateriale og prosjektfiler tidligere var fritt
tilgjengelig, gjør FCPXs organisering av eventer
og prosjekter (tidslinjer) i databaser at man må
organisere råmateriale litt annerledes - men med
den fordelen at nøkkelord som blir brukt for å beskrive klippene er tilgjengelig som del av eventene (råmateriale) også for andre prosjekter. Apple
Xsan, andre SAN- og NFS-baserte filsystem vil
kunne være kompatible med FCPX. Produkter
som GB Labs Space og Quantum StorNext er
blant disse.
...
13. Livet etter FCP7
Preview # 2 / 2013
... Livet etter FCP7, forts.
Adobe Premiere Pro
Adobe var raskt ute med å posisjonere
Premiere Pro som en potensiell arvtager
for FCP7. Premiere Pro CS6 er nok det
programmet som vil være enklest å bytte til for en FCP7-bruker - siden oppbyggingen av programmet er veldig likt.
Er det klart for «prime time»?
En rekke nyheter i CC
Tradisjonelt har Premiere levd i skyggen av verkBlant nyhetene i CC finner vi blant annet ting
tøy som FCP og Media Composer - og programsom, forbedret funksjonalitet på tidslinjen, bedre
met har frem til nå ikke blitt sett på som et reelt
organisering av større mengder materiale, foralternativ for større produksjoner Det har likevel
bedret fargekorrigering, lydmikser, native støtte
hatt mange brukere. At programmet er veldig enfor produksjonskodeker (som ProRes, DNxHD,
kelt å komme i gang med og at man kan klippe
AVC-intra 200, XAVC), forbedret import/export
”alle” videokodeker uten konvertering, har være
av XML/ALE (også av FCP- og Avid-prosjekter)
noen av argumentene blant brukerne. Dette har
og forbedret multicam-støtte
gjort at den største brukermassen av programmet gjerne har vært å finne i miljøer som tidligere
I forhold til integrasjon mot tredjeparts-systemer
ikke har vært så fokusert på videoproduksjon og
har Adobe også kjørt en veldig åpen linje. Dette
som har hatt programmer som Photoshop og
har blant annet gjort det mulig for Asset Manaandre designverktøyer fra Adobe. Disse programgement-programvare å bli tett integrert mht. utmene er en del av Adobe Creative Suite, og derveksling av materiale - og alt kan gjøres via demed har brukerne også hatt Premiere tilgjengelig.
dikerte paneler inne i Premiere. Både Cantemo
Veien fra videokamera til ferdig film på internett
Portal og CatDV har eksempler på slike paneler.
har vært veldig enkel - siden grensesnittene i
Adobe-programmene er forholdsvis like.
Med siste versjon - Pre- Et annet verktøy i Adobe sin
miere CC - er rapporte- pakke som kan være interessant for mange er Prelude.
Med CS6 (og godt hjulpe av
ne fra betabrukere nå Dette er et innlastings- og logApple sitt manglende fokus)
fornyet Adobe trøkket mot
klar: Premiere er klar geverktøy med mange gode
funksjoner for håndtering av filkringkasting og postprodukfor «prime-time».
baserte arbeidsflyter. Det er for
sjon og selskapet har brukt
eksempel enkelt å navngi klipp
mye tid og resursser på å lytte
ved innlasting, laste inn deler av et klipp, registrere
på hva bransjen ønsker seg av Premiere fremmetadata, samt logge og gjøre enkle sekvenser
over. Flere større organisasjoner i den norske
som man kan sende direkte videre til for eksempel
bransjen har vært betabrukere og har brukt tid på
Premiere (eller andre redigeringsprogram). Det er
å teste CS6 (og CC) i sin arbeidsflyt. CS6 introogså enkelt å sette opp konvertering av filene til et
duserte en god del forbedringer som var etterlyst
passende format for redigering , og man kan også
av bransjen, og har også videreutviklet sin motor
laste filene til flere lokasjoner for backup.
for sanntids- og bakgrunns-rendring. Tilbakemeldingene har vært positive, og vi ser nå at CS6 og
Når det gjelder felles lagring og utveksling av proden kommende Premiere CC blir akseptert som
sjekter og filer er Adobe åpen for det meste. Det
et reelt alternativ for større produksjoner. Dette
viktigste i forhold til lagring er at du velger noe som
gjelder alt fra nyhets-, promo- og programpropasser ditt behov og velger en løsning som er staduksjon.
bil nok for videoredigering. Har man allerede felles
lagringsløsninger som Apple Xsan, GB Labs Space
For Premiere CC er rapportene fra betabrukere nå
eller lignende, vil Adobe fint kunne jobbe mot dette.
klar: Premiere er klar for «prime-time».
14. Livet etter FCP7
Preview # 2 / 2013
Den siste nyheten fra Adobe er Creative Cloud
konseptet - programvare i «skyen». Dette betyr
i praksis at Adobe går vekk fra det å selge deg
en lisens som du eier og heller leier deg tilgang
til programvaren. Denne leien kan tegnes på måneds- eller årsbasis, og du kan velge hvilke programmer du ønsker å abonnere på.
Dette gir deg til enhver tid tilgang til siste versjon
av programvaren, muligheter for å synke arbeidet
ditt til skyen for utveksling og backup samt en
helt ny fleksibilitet i forhold til hvilke programmer
man har behov for. Har man et Team-abonnement på Creative Cloud skal man fremover fleksibelt kunne legge til og ta vekk tilgang til programvarepakker, slik at man i teorien kan velge
å betale for programmet kun når man bruker det.
Trenger du After Effects for en måned skal det bli
mulig å betale for kun det.
Adobe i skyen
Sammen med Adobe Creative Cloud lanseres
også Adobe Anywhere for Video. Dette er en skybasert samarbeidsplattform for videoredigering.
Det betyr i praksis at man kan jobbe hvor som
helst der man har en internetttilkobling- med
materiale som ligger på sentral lagring. Du åpner
Premiere, kobler det på Anywhere og har da direkte tilgang til videomaterialet for redigering vha
streaming fra originalmateriale.
Legger man på effekter eller mastrer en fil, rendres dette på den sentral serveren, og materiale
man har lokalt på sin maskinen lastes opp i bakgrunnen mens du jobber, slik at man kan levere
ferdige mastre direkte fra felt. Anywhere krever
en del sentralt installert infrastruktur og passer
nok best større organisasjoner med behov for
samarbeid over større avstander, samt produksjoner i felt som krever rask levering (sport, nyheter, reality).
Avid Media Composer
Avid Media Composer (MC) representerer for mange erfarne redigere det aller
første møte med redigeringsprogramvare og var - helt frem til ”DV-revolusjonen”
- det mest brukte og foretrukne programmet for videoredigering for kringkastere og produksjonsselskap.
Er det fremdeles først i løypen?
På grunn av sin utbredelse i alle produksjonshusene og kringkasterne var det tidligere Avid man
møtte på overalt. Dette har medført at veien videre fra FCP7 for mange har blitt en retur til Avid
- siden kunnskapen om bruk av programmet allerede finnes.
0verlegen mediehåndtering
En av de andre store styrkene til MC er håndtering
av mediafiler med Media Manager - som strengt
tatt er uten sidestykke. Store prosjekter med mye
materiale håndteres uten problemer. Mediefilene
holdes orden på via en database, og verktøyene
for konsolidering og offline/online arbeidsflyt er
svært gode. Med versjon 7 av MC - som nå er på
trappene - har Avid tatt dette et etterlengtet steg
videre og inkluderer nå også AMA-klipp i denne
databasen!
De siste årene har Avid jobbet hardt med å ta tilbake den posisjonen de hadde. De sørget for å
åpne opp programvaren for flere formater, tredjeparts maskinvare/kort og har lagt ned en stor
innsats for få til en enklere filbasert arbeidsflyt.
Andre viktige
Prisene har også blitt senket for å møte konkurransen fra Apple og Adobe, og det
er blitt gjort mye for å forbedre
Håndteringen
programvaren for utnyttelse av
av mediafiler er
64bit operativsystemer.
nyheter i MC 7 er bl.a. forbedret
lydredigering og fargehåndtering,
automasjon av bakgrunnsoppgaver som transkoding, konsolidering og kopiering av filer, Frastrengt tatt uten meFlex for støtte for pan/scan/
resize av alle oppløsninger samt
Det er ingen tvil at for redigering av
sidestykke.
et forbedret lydverktøy. Og ikke
større prosjekter er Media Compominst: Prisen er nå under 6.000,ser et av de beste verktøyene. Det
eks.mva! Symphony-opsjonen for mastring og
er laget for å levere hver gang, og dette har blitt
fargekorrigering er nå gjort om til et plugin til ca
både styrken og svakheten til MC. Styrken til MC
9.000,- eks mva.
ligger i at man kan stole på at kvaliteten på reI forhold til felles lagring og jobbing mot samsultatet er bra og at man ikke klarer «ødelegge»
me prosjekt er Avid også svært langt fremme
noe underveis. Man kan konsentrere seg om klipmed sine løsninger: ISIS-lagringsplattformen
pingen og ikke trenge å forholde seg til tekniske
inneholder muligheter for jobbing mot en felles
detaljer. I en filbasert arbeidsflyt har dette likevel
database av råstoff og tidslinjer. Man kan selvsamtidig blitt programmets svakhet da det at
sagt bruke Avid mot andre tredjeparts lagringsman skal garantere resultatet gjør at man er nødt
systemer men ikke alle gir de mulighetene til
til å ha strammere kontroll over arbeidsflyten og
utveksling av materiale som ISIS gjør. For innfilformatene som brukes.
lasting og logging av materiale, samt det å lage
enkle tidslinjer for import til MC, vil man kunne
I løpet av de siste årene har Avid jobbet med å
bruke samme verktøy som de andre redigeringsforbedre støtten for andre filformater - uten at det
plattformene: CatDV og Cantemo Portal har for
skal gå på bekostning av kvaliteten på resultatet.
eksemepl begge støtte for dette, og Axle Video
Dette har munnet ut i deres AMA-teknologi, en
jobber med å støtte dette i løpet av året.
teknologi som gir brukeren mulighet til å jobbe
med kamera- og tredjeparts produksjonskodeker
Avids eget MAM-system tar dette et steg videre
direkte på tidslinjen, uten å måtte gå gjennom
og versjon 3.0 av Interplay Production vil være velegne import og konverteringssteg.
dig interessant for produksjonsselskaper som satser på Avid som sin plattform. Nytt er som støtte
for katalogisering og logging på AMA materiale, og
logging av multicam.
Avid i skyen
Også Avid satser på skyen og med Interplay
Central og Sphere gir Avid tilgang til søk i Interplay-databasen og offline redigering i felt - med
full tilgang til å logge og klippe materialet som ligger lagret sentralt, samt å publisere ferdig resultat. Interplay Production 3.0 har også fått en ny
pris som gjøre verktøyene tilgjengelige for flere:
En startpakke med 5 brukere, 3 Media Composer-lisenser, Interplay Central lisenser, support og
16TB ISIS lagring starter på ca NOK 350.000,-
Hva skal man velge?
Det er ikke enkelt å finne ut hvilken plattform
man skal jobbe med videre. Vi i Video 4 mener
at ALLE løsningene som er beskrevet her er
fullgode alternativer for et liv etter FCP7.
Det viktigste er at du tenker gjennom hva du
ønsker å oppnå når du velger:
- Hvilke typer produksjoner jobber du med?
- Hvilke kameraformater er mest aktuelle?
- Hvilke muligheter for utveksling med samarbeidspartnere trenger du?
- Hvordan utnytter du best dine eksisterende
investeringer?
Video 4 har konsulenter som kan hjelpe dere
med å analysere dine behov og identifisere
det verktøyet som passer din organisasjon og
arbeidsflyt best. Ta kontakt med oss for et
uforpliktende møte for å se på hvordan du kan
komme deg videre etter et godt liv med FCP7.
15. Livet etter FCP7
Preview # 2 / 2013
Utvidet
forelesning
Universitetet i Agder har fått ny kringkastingsinfrastruktur
som gir nye måter å nå sitt publikum.
- Den nye kringkastingsløsningen vår tjener en
rekke formål, sier Rolf Sigurd Løvland, som har
vært prosjektleder for nytt TV-studio ved UiA. - Vi
har mange forskjellige typer brukere, og gjør alt
fra medietrening av ansatte ved universitetet,
kringkasting av forelesninger live over internett,
egenproduksjon av episodiske språkopplæringsprogrammer og ikke minst som et produksjonsmiljø for mediestudentene våre.
at det er ekstra gøy for både ansatte og studenter
at vi har et verktøy som virkelig lar oss produsere
ting som holder skyhøy kvalitet - og som visuelt
matcher produksjonene til de store kringkasterne. Og det er klart at opplæringen vi gir i de
forskjellige rollene i en produksjon - f.eks. regi,
script, innspillingsleder, programleder osv - blir
bedre når vi gjennomfører den på high-end utstyr
som det vi nå har.
Kjernen i den nye installasjonen er en NewTek
Direktesendte forelesninger
TriCaster 855 studiomikser, som foruten miksing
- Det mest spennende med den nye infrastruktuav videosignaler, også gir UiA mulighet til å bygge
ren er kanskje at vi nå gjør simultane forelesninger
virtuelle studioer som brukes effektivt sammen
flere steder i regionen: Der våre forelesere tidligemed en nybygget greenscrere først måtte holde sine foreen for å legge på grafikk, pre- Universitetets hoved- lesninger på universitetet her
sentasjonsmateriale og mer.
for så å reise
formål er å formidle itilKristiansand
I tillegg brukes en Teradek
f.eks. Grimstad og gjenta
kunnskap, og vårt nye forelesningen der, kan vi nå
Cube for å overføre live fra ulike steder på universitetet.
kringkastingsstudio er overføre forelesningen live
Med sitt nye permanente
til andre steder i regionen, til
et effektivt verktøy.
studio har UiA fått et kringinterne tv-skjermer på univerkastingshus i minitatyr, og en
sitetet og også streame dem
fullverdig produksjonslinje for studentene.
via internett. Blant annet går våre forelesninger
for sykepleiere til flere institusjoner i regionen, og
Gameshow og nyheter
dette har vært en udiskutabel suksess.
- Studentene bruker den nye løsningen for alt
den er verdt, og produserer blant annet live ny- På denne måten kan man si at vi har utvidet
hetssendinger som vises både på intern-tv’er på
våre forelesningssaler geografisk, noe som både
campus og som også streames rett på nett fra
gir forelesningene et større publikum og som
TriCasteren, fortsetter Løvland. - Utegående resparer våre forelesere for unødvendige reiser, sier
portere bruker Teradek Cube’en gjennom GigaLøvland, som avslutter:
bit-nettverket her på universtitetet for å overføre
live til studioet. Vi er også godt i gang med pro- Universitetets hovedformål er å formidle kunnduksjon av et GameShow-konsept.
skap, og vårt nye kringkastingsstudio er et effektivt verktøy.
- For det som har med denne delen av studiobruken å gjøre er det aller beste kanskje bruk av
greenscreen og virtuelle studioer. Og det er klart
16. Universitetet i Agder Preview # 2 / 2013
media.uia.no
Sjekk ut studioet på nett
Produksjonene som gjøres i UiAs studio
legges ut på nettsidene media.uia.no, og
her kan du blant annet se studioets egen
presentasjon av fasilitetene.
Presentasjonen ser du her:
http://bit.ly/177GxAb
Svein Tore!
Da Tandberg Data sine tapebaserte arkivløsninger kom inn i
Video 4-porteføljen var ringen sluttet for Svein Tore Løvseth
hos Video 4. Etter nesten 50 år i bransjen takker han for seg og gir oss et tilbakeblikk i avskjedspresang!
- Jeg har vært heldig, sier Svein Tore Løvseth.
- Jeg føler på mange måter at jeg har stått midt i
begivenhetenes sentrum i de ulike teknologiske
endringene i videobransjen.
Etter nesten 50 år i bransjen har Løvseth nå trukket seg tilbake. Han har vært innom mange av
de viktigste aktørene i bransjen vår, og har ofte
hatt helt unike muligheter til å følge utviklingen
fra første rad.
Tandberg!
- Min inngang i bransjen var i 1966 da jeg startet
i praksis på Tandberg Radiofabrikk. Målet var å
skaffe meg praksis slik at jeg kunne starte ved
Oslo Tekniske Skole (OTS), og da var praksis et
krav. I praksisperioden fikk jeg opplæring i produksjon av lydprodukter, spesielt båndopptakere og lærte meg basisferdighetene som lodding,
bruk av testutstyr og etterhvert feilsøking.
- Etter å ha utdannet meg til ingeniør på OTS og
avtjent militærtjenesten søkte jeg meg tilbake til
Tandberg og fikk plass på båndopptaker-labben.
Hensikten var at jeg skulle bli en utvikler av båndopptaker-teknologi. Jeg var meget heldig og ble
assistent til geniet Herman Lia som i mange år
var en ledende ingeniør for utviklingsavdelingen
på Tandberg. Han var en svært sentral person i
Tandberg-verdenen .
1970: ArriVox
18. Svein Tore Løvseth Preview # 2 / 2013
- Lia var en svært god lærer og jeg jobbet for
ham i mange år. Det var også under ham at jeg
fikk min første kontakt med den profesjonelle filmbransje, gjennom et samarbeidsprosjekt
med Arri. Mot slutten av 60-tallet var Stellavox
og spesielt Nagra svært
dominerende aktører i det
profesjonelle markedet for
filmlyd - og Arri mente at
Nagra var for store og inviterte til samarbeid med
Tandberg. Sammen skulle
vi utvikle en bærbar båndopptaker til Arri som altså
skulle besørge synk av lydbånd mot filmopptaket.
Resultatet var ”Arrivox”.
Men modellen ble aldri
noen stor sukess, litt fordi Tandberg ikke hadde noe miljø for mekanisk
produksjon slik de sveitsiske selskapene Nagra
og Stellavox hadde. Tandberg hadde rett og slett
ikke kompetanse til å lage mekanikken som skulle til for at en portabel båndopptaker skulle tåle
temperaturer fra -25 til +50, så til sammen ble det
ikke akkurat tusenvis på verdensbasis.
- En annen avgjørende faktor var at det var svært
vanskelig å ta opp kampen mot Nagra: Filmbransjen er en veldig tradisjonsbundet bransje, og det
1971: U-matic er vanskelig å komme inn i denne med nye produkter.
- Men utviklingen av ArriVox var ikke helt bortkastet: I prosessen utviklet Lia en helt ny og svært
avansert inngangsforsterker - som ble patentert. I
tillegg lærte jo jeg personlig mye av dette, ler Løvseth.
- Jeg fortsatte i båndopptakerlaben på Tandberg
frem til 1977, og var blant
annet prosjektleder for
utviklingen av kassettspilleren TCD-310MKii (bildet)
TDC-310MKii
som ble en stor suksess
i
konsumentmarkedet,
spesielt i USA. Det var på
denne tiden at jeg begynte å skjønne at ikke alt
var helt godt stelt i Tandberg, og jeg søkte meg
derfor til det danske (sic) firmaet BICO.
BIC0
- Dette var et salgsfirma som importerte profesjonelle produkter innen film, lyd og kringkasting,
og jeg fikk ansvaret for å lede den profesjonelle
avdelingen i Norge. I denne jobben kom jeg enda
tettere inn på den profesjonelle bransjen i Norge,
og hadde NRK, film- og lydbransjen som kunder.
1976: TCD’en til Svein Tore!
1976:Type C tape
”Mini-Nagra”
BICO hadde jo agenturet på blant annet Nagra,
og jeg solgte ganske av mange maskinene til min
tidligere ”fiende” til NRK.
- Et litt unikt produkt Nagra hadde på denne tiden
var en ”mini-Nagra” som brukte samme bånd
som vanlige kassetter, men på åpne spoler. Dette gjorde at opptakeren var veldig liten. På denne
tiden var det et økende ønske fra fotografer om å
kunne jobbe alene - på denne tiden trengte man
et helt crew for å kunne holde styr på bilde og lyd
og synk, og behovet for å kunne ”reise lett” med
kamera og en portabel lydopptaker som kunne
synkes til kameraet av fotografen selv var veldig
tydelig. Da jeg leste en artikkel om noen i USA
som hadde utviklet en liten styringsenhet som
kunne registrere startpunkt for kamera, utviklet
jeg en liten fjernkontroll som kunne starte den lille
Nagra-båndspilleren sammen med kameraet - og
som dermed sørget for at lyden kunne ettersynkes
ganske lett.
- Jeg kjøpte deler for noen hundrelapper, loddet
og mekket enheten selv, og solgte resultatet for
5000,- kr. Denne ble kjøpt inn av noen sentrale
fotografer her i Norge, blant annet NRK-fotografen Odd Ragnar Lund som kjøpte to, og til den
kjente nyhetsfotografen Jan Borg.
- I BICO hadde vi forresten et agentur som Video
4 har i dag: Sachtler. Et stativ som Sachtler Video
18 kom for eksempel da jeg var i BICO, og dette produktet finnes ennå og er i bruk i NRK. Og
det er jo en ting jeg har lært meg i bransjen: Det
er viktig å både selge og investere i utstyr som
holder!
- BICO holdt jo fortrinnsvis på med film-produkter, og i løpet av årene jeg var der begynte jeg
å ane at film som produksjonsformat var på vei
1980: U-matic High Band
ut, i hvert fall når det gjaldt nyhetsproduksjon.
Stadig flere nyhetsfotografer begynte å kjøpe
video-kameraet, og særlig Sonys U-matic fikk
i begynnelsen av 80-tallet innpass i nyhetsproduksjon for kringkasting da U-matic High-Band
kom - med mye bedre farger og mindre støy enn
det tidligere U-matic-formatet. Dette var jo store
”ryggsekk”-løsninger der både kamera og opptaker veide 7 kg og strømtilførsel og batteridrift
var en vitenskap i seg selv. Men kvalitetsmessig
var dette format kanskje på høyde med det første DV-formatet - og tok ganske effektivt livet av
16mm som produksjonsformat for nyheter.
Sony
- i 1982 gikk jeg så til videobransjen og begynte
å jobbe i Sony, som salgsingeniør i den profesjonelle avdelingen. På denne tiden var også C-format båndmaskiner et viktig produkt for Sony.
Dette var rett nok ingen stor suksess inn mot
NRK - som hadde valgt Bosch B-format. Men
C-format-spillerne kunne kjøre slow-motion, og
dette sikret kontrakt med NRK: De leide to maskiner fra Sony til VM på Ski i holmenkollen 1982,
nettopp for å kunne kjøre slow-motion.
til Nortronicom, et firma i Marconi-konsernet
som i all hovedsak jobbet med militær-teknikk.
De hadde et vell av avdelinger, som avdelinger
for undervannsteknologi, kommunikasjonsutstyr, flyteknologi, romfartsteknologi og teknologi for talemaskiner. Men dette var jo rett etter
Berlin-murens fall (1989) - så etter 6 måneder
begynte det å rakne litt i dette firmaet fordi den
kalde krigen var over.
Det ble nedskjæringer, og jeg begynte å titte meg
om etter andre innganger til mediebransjen. Olav
Maaland tilbød meg å starte Oslo-kontor for 2mtv
(i dag AVIT) - og vi ble enige om en prøvetid. Etter
så mange år i større firmaer med mange ansatte
var det en totalt annen verden å være alene og
forsøke å bygge opp en avdeling fra bunn - og
jeg må innrømme at jeg ikke syntes det var veldig
gøy. Da prøvetiden var over og Sony tilbød meg
jobb i forbindelse med planlegging til OL på Lillehammer i ’94 takket jeg ja - og i 1992 var jeg altså
tilbake hos Sony.
Da BetaCam kom i 1982 var dette starten på
slutten på C-format - og de første BetaCam-kassettene var så mye mindre en U-matic at det var
mulig å lage opptakere som var så små at de
kunne monteres rett på kameraet. Dermed åpnet
det seg en helt ny verden i ENG-markedet når det
gjaldt kamerabruk og kameraproduksjon. I 1986
kom jo også BetaCam SP som muliggjorde lengre opptakstider og bedre kvalitet.
Sony igjen
- Jeg kom inn i firmaet akkurat da Sony løftet litt
på sløret, og det ble kjent i de tekniske kretser i
NRK at et helt nytt produkt var under oppseiling,
nemlig Digital Betacam. Etter hektisk møtevirksomhet og utforskning avgjorde NRK at DigiBeta
skulle være produksjonsformat på sendingen.
Jeg tror nok derfor at NRK spilte en viktig rolle for
å få fortgang i Sonys satsing på formatet, og jeg
hadde vel et ganske unikt innblikk i DigiBeta-utviklingen fordi jeg var bindeleddet mellom NRK
og Sony i England i hele oppkjøringen inn mot OL.
Marconi.
- I 1990 var jeg blitt litt lei av all reisingen og også
av Sony-brosjyrer, ler Løvseth. - Jeg trengte
rett og slett å gjøre noe nytt, så jeg søkte meg
- Det ble hektisk møtevirksomhet inn mot prøve-OL i 93, hvor japanske ingeniører fra Sony
var med som tekniske assistenter. Det lå ganske
stor prestisje både hos Sony og NRK i prosjektet:
1982/86: BetaCam / SP
1989: Avid/1
1993: DigiBeta til 0L
19. Svein Tore Løvseth Preview # 2 / 2013
Svein Tore Løvseth, forts...
Et helt nytt produkt skulle brukes som ryggrad i
billedproduksjonen under et OL, en av verdens
mest populære tv-begivenheter.
- Og vi kan vel trygt si at det ble en suksess.
Også for meg personlig: Dette var
den største enkeltbestillingen jeg
noen gang har fått. Etter OL kjøpte
de 110 maskiner, til en kostpris av
344 000,- pr maskin! Da følte jeg
at jeg jobbet for lønnen den dagen,
ler Løvseth.
- Ganske raskt ble jo også DigiBeta
standarden for kringkastingsproduksjon verden over, og maskinene NRK kjøpte den gangen er ennå
i bruk.
Avid
- Dette var en veldig spennende tid å være i bransjen, ikke minst fordi det også kom en annen
helt ny og spennende teknologi som utnyttet det
faktumet at video nå var blitt digital: Den første
Avid-versjonen ble jo lansert under NAB i 1989.
- I store deler av bransjen var det lenge mye motstand mot å bruke pc’er, fordi teknologien ikke
ble ansett som stabil nok. Men takket være Avids
teknologiske sukess ble pc’en akseptert som
verktøy - i hvertfall for programproduksjon om
ikke live-produksjon- i løpet av de første årene på
90-tallet. Så da jeg fikk tilbud om å være daglig
leder i Avid Norway i 1993, takket jeg ja.
DV-tape!
- I de nærmeste årene var vi vitne til en ganske
radikal endring i produksjonsmåtene - og spesielt
da DV-standarden - med sine små kasetter - kom
midt på 90-tallet ble det en helt annen dynamikk
i bransjen. På grunn av at de nye kameraene var
mobile og enkle å bruke, at prisen gikk veldig ned
og ikke minst at man kunne redigere digitalt på
datamaskinen, gjorde at produksjon av video ble
demokratisert enormt. Det var jo mye diskusjon
1995: DV
20. Svein Tore Løvseth Preview # 2 / 2013
om hva dette betydde for bransjen - og en ting
som ble diskutert i bransjen var rett og slett om
man kunne godta all den vinglete kameraføringen som de nye DV-kameraene medførte fordi
de var så lette!
- Jeg jobbet i Avid frem til 1999 - og
mest med administrative ting. Det
gjorde at jeg etter hvert kom på litt
for stor avstand til teknikken, og jeg
begynte å savne den praktiske og
nære kontakten med den tekniske
utviklingen. Arbeidsforholdet til Avid
ble avviklet, - og etter en kontraktsfestet karantene på 6 måneder fikk
jeg kontakt med Video 4 AS.
Video 4
- Video 4 var blitt etablert i Bergen året før - og
hadde lyst å etablere seg også i Oslo. Jeg hadde
jo jobbet alene i Oslo - men denne gang visste
jeg hva jeg gikk til, og var bedre rustet. Ganske
raskt ble jo også Per Brustad og Rolf Ruud ansatt
i Oslo, og siden har vi aldri sett oss tilbake, sier
Løvseth. - Bortsett fra akkurat nå da! ler han.
- I Video 4 har jeg fått rom til både å forbedre
mine administrative evner og fått lov å være tett
innpå teknologien. Det er nok mye av grunnen til
at Video 4 har vært det selskapet jeg har jobbet
lengst hos i hele min yrkeskarriere, sier Løvseth.
- Ja, sånn rent bortsett fra fantastiske arbeidskollegaer! Det som har vært helt spesielt med å
jobbe i Video 4 er jo det store spekter med både
kunder og utstyr man kommer i kontakt med: For
en som er interessert i teknisk utvikling har det
vært en ideell arbeidsplass - med utkikk til flere
banebrytende teknologiske veier og stier.
Full digitalisering
- Så også her har jeg vært heldig med tribuneplassen til det jeg regner som den neste store
hendelsen jeg har vært vitne til i bransjen. I 2005
ble Panasonic P2-teknologien introdusert, og for
første gang kunne man ta opp på digitale brikker i
stedet for tape. Den første P2-brikken var 4G, tok
1998: Video 4 AS
2005: P2
opp 8 minutter og kostet 10 000: Den radikale
endringen som har fulgt etter dette her jo egentlig ufattelig - og det er verdt å minne om at dette
jo bare er knappe 8 år siden.
- Og nå står vi jo midt opp i denne utviklingsfasen i bransjen. Siste fra NAB er jo f.eks. Phantom Flex-kameraet som kan skyte 1000 bilder i
sekunder i 4K. Prisen på lagringsmedier går ned
og kvaliteten på bildene går opp.
Tilbake til laboratoriet - og magnetisk tape!
- Det skulle være interessant å vite hva som skjer
på laboratoriene rundt omkring i verden når det
gjelder lagringsmedier. Eller helt nye teknologier
vi ennå ikke vet om. For det er på laboratoriet at
ting skjer, sier Løvseth. - Derfor var det kjempespennende å jobbe på Tandberg i sin tid: Selskapet lå f.eks. veldig langt fremme når det gjaldt
lydhode-konstruksjon, og så sent som i 1988 fikk
jo nettopp min gamle mentor Herman Lia innvilget et patent som gjaldt ”forbedring av opptak av
data på et magnetisk opptaksmedium slik som
magnetisk tape”.
- Da blir det jo veldig gøy for meg personlig
at Video 4 de siste årene har levert arkivløsninger basert på magnetisk datatape - og
attpåtil med produktnavnet Tandberg Data:
Ringen er sluttet, ler Løvseth.
Video 4 AS:
15 år!
Video 4 feirer i år 15 årsjubileum! Nede
på siden ser du en faksimile av den aller
første trykksaken vi laget i 1998- med
fine bilder av de fire grunderne: Eivind
Osnes, Terje Wold, Kjell Rune Nilssen og Bjarne Økland. Året etter ble
Svein Tore Løvseth ansatt for å drive
Oslo-kontoret.
2013: Tandberg!
Datatape uten datatap
- Det er ganske nytt for produsentleddet å tenke på lagring og arkivering, og å sørge for at
dette blir innbudsjettert tidlig i prosessen, sier Erik Akershoek, sjef for teknisk support i den
norske avdelingen av danske Studios.
0pptatt av sikkerhet:
”Lilyhammer”, her ved Steven Van Zandt
Bilde : Hans Joachim Ellerbrock / NRK
Studios har hatt hovedansvar for utleie og teknisk
support for Norges største dramaproduksjon - ”Hotel Cæsar” - i mer enn 9 år, og leverer også mye av
teknikken til serien ”Lilyhammer”. Begge disse produksjonene har strenge krav til lagring og arkivering,
og Studios har løsningene som fungerer.
- Vi merker en økende bevissthet, og har derfor også
måttet oppgradere store deler av lagringsløsningene våre. Hos aktører som TV 2 og TV3 er det nå en
ganske streng politikk om at opptakene skal lagres
forsvarlig på minst 3 forskjellige steder: Det er et
krav hos forsikringsselskapene at opptakene må
ivaretas på denne måten - men også hos kundene selv merker vi et større fokus på denne delen av
produksjonen. For Cæsar fungerer dette sånn at en
kameraassistent sørger for at det blir gjort to kopier
av kameraopptakene på settet. Hver dag får vi inn
én av kopiene i form av TB-store disker, Disse kopierer vi så inn i våre systemer, og derfra blir de logget
og synket på både hovedserver og backup-serveren
- som står på hver sine side av en brannvegg. En
taperobot kopierer også alt materialet for langtidsarkivering, og disse kopiene tas så ut av huset for å
lagres på en ekstern lokasjon. I korte trekk: Master,
speilet kopi og eksternt arkiv.
- For Cæsar brukes det 7 Avid-maskiner til redigering, og materialet lagres i et Avid Unity-system med
backup på XDCAM-plater. Rubicon har dessuten 16
klippesuiter med Final Cut Pro - med ca 90TB lagring. For ”Lilyhammer 2”-produksjonen har vi også
et separat Avid ISIS-system med 16TB lagring og
backup.
- For en produksjon som Cæsar, der det skal lages mer enn 20 minutter tv hver dag, er en enkel
raid-løsning ikke godt nok. Har man bare ett Raid
og det ryker kan man rett nok ha en viss trygghet
i at opptak ikke er tapt, men det tar jo enormt lang
tid å kopiere tilbake 40TB med materiale. Derfor har
vi løsninger som gjør det mulig for Hotel Cæsar å
fortsette å redigere rett på backup’en hvis hovedserveren ryker. Dette klarer vi ved at de to hele tiden er
synkronisert med hverandre, noe som besørges av
Archiware synk-løsning som vi nettopp har utvidet.
- Det har egentlig tatt påfallende lang tid for mange
å innse at den digitale arbeidsflyten stiller helt andre
krav til dette enn da vi ennå var i tape-verden. Da
hadde man jo en mastertape som kunne kopieres
og som hadde forholdsvis trygg levetid. I dag når alt
er blitt disk, kort og andre medier er det hele litt mer
uoversiktlig, og jeg merker at en av de største fryktene ikke er at en disk skal bli ødelagt, men at man
skal slette noe ved et uhell. Det er også grunnen til
at flere av de store tv-selskapene nå har en regel om
at alt råmateriale skal oppbevares i minst 3 måneder etter sending. Altså ikke bare av masteren, men
av alt råmaterialet. Det betyr jo behov for enda mer
lagringsplass, noe vi har besørget ved å utvide vår
Supermicro-lagringsløsning ytterligere.
- Til dette tremånederskravet leverer vi løsninger
med lagring på tape, med et tape-robot-system fra
Tandberg Data, nemlig StorageLibrary T40. Her er vi
forresten de første til å ta i bruk LTO-6-taper i Tandberg-løsningen. Dette er jo teknologi som brukes av
de største dataselskapene som Google og Yahoo,
samt banker og offentlige tjenester med store behov for sikker arkivering.
- Akkurat når det gjelder langtidsarkivering er det
rett og slett ingenting som kan måle seg med datatape hva angår sikkerhet, pålitelighet og holdbarhet,
avslutter Akershoek.
Filer i fryseren
- Sikring av digitale opptak ligger etter. Men man kan lese Magna Carta fra 1215 på British
Museum, kan 30 år gammel video allerede være tapt, sier John Storhaug hos Aal Stasjon
Aal Stasjon lanserte i april sin utvidede og oppdaterte
lagringstjeneste - en tjeneste som vil å fylle behovet for
back-up og sikker arkivering hos små og store kunder.
Tjenesten opererer to uavhengige, såkalt redundante
lagringsenheter: En i Ål og en i Oslo, med til sammen
4,2 Petabyte kapasitet. De to systemene speiler hverandre - og det er en viktig funksjon når kravet er å sikre
materiale på to fysisk adskilt lokasjoner.
- Den viktigste endringen i den utvidede tjenesten er
at du kan bruke vår back-up og lagringstjeneste gjennom et enkelt web-grensesnitt. Det sier John Storhaug, som har jobbet med Aal Stasjon siden starten i
2009. Selskapet har underveis bygget opp en solid fiber-infrastruktur med Ål som ”hub”, i samarbeid med
linjeleverandørene Kvantel og Hallingdal Kraftnett.
- Der man tidligere var avhengige av dedikerte linjer
og VPN-innlogging har vi nå bygget et mye enklere
grensesnitt, som kan akseseres via Internett. Dette
muliggjør også at film- og medieselskaper kan sende
til vårt arkiv fra feltarbeid på locations. Sammen med
vår enorme linje- og lagringskapasitet, mener vi at Aal
Stasjon nå tilbyr en unik tjeneste - til en god pris!
- Vi tilbyr to former for lagring. Den første er Arkivløsningen, der man putter filer i fryseren som vi liker å
si. Dette er den sikreste formen for arkivering, siden
data-tape er sikkert som banken. Dette er ment for
langtidslagring, der man ikke trenger tilgang på materialet i sanntid, men godtar aksesstid til materialet
mot at det er ordentlig sikret på to steder. Den andre
løsningen er backup-løsninger, f.eks produksjonsback-up som speiler kundenes egen server eller
kan motta dagens opptak fra kameraene, og som
dermed også fyller krav fra forsikringsbransjen om
lagring på to adskilte systemer, for kostbare produksjoner.
- Vi vet nå fra dialog med vårt marked, samt en god
tilstrømming av nye kunder at vi dekker et viktig behov. Vi setter nå høye krav til kvalitet på tjenesten
og har hentet inn førsteklasses teknologer til å bygge den utvidede løsningen. Kvalitet sammen med
en fornuftig prising vil være viktige elementer som
gjør oss til en sentral aktør nå som bevisstheten om
behovet for både back-up og arkiv kommer mer og
mer i fokus.
Evig eies kun det data-tapete
Detalj fra tape-roboten på Aal Stasjon
www.aja.com
Gjør 4K til en virkelighet
Ta kontroll over 4K og HD arbeidsflyt.
AJA’s Ki Pro Quad gjør 4K arbeidsflyt håndterbar. Ved å gjøre opptak i 10-bit 4K
Apple ProRes rett til avtagbare mediamoduler, får du filene klar for redigering
med en gang. Med avanserte monitoreringsfunksjoner kan du se på og spille av
opptakene i 4K og HD samtidig mens du er på settet.
Kvalitet og Fleksibilitet
Maksimal kompabilitet
Kraft og bærbarhet
Jobb i HD oppløsning nå med 4:4:4
kvalitet og gå opp til 4K prosjekter
senere med samme Ki Pro Quad.
Gjør opptak i 4K Apple Prores og RAW via
Thunderbolt TM for å sikre høy kvalitet og
håndterbare filstørrelser.
Ki Pro Quad er liten nok til å monteres
direkte på de fleste kameraer og
kraftig nok til å være knutepunktet
for din 4K arbeidsflyt.
™
B e c a u s e i t m a t t Finn
e r s .ut
mer på www.aja.com
B e c a u s e i t m a t t e r s .™
B e c a u s e
i t
m a t t e r s .™
B e c a u s e
i t
m a t t e r s .™
Den synlige
Colorist 0la Haldor Voll vil inn i
prosessen tidligere. Helst som betatester.
Fra Hi8 til Blackmagic betatesting!
Fra filmen ”White Crow”
0la Haldor Voll er fargekorrigerer og jobber i
selskapet Hoveng Media, der han de siste årene
har farget tv-serier som ”Barnas restaurant”, ”Alt
for Norge”, ”Norges beste fighter”. Han er også
involvert i flere filmproduksjoner, blant annet den
sterke og nærmest poetiske NFI-støttede ”White
Crow”, om barnevernsbarn i Russland, og filmen
”Eksorsisten i det 21. århundre”, om den katolske
kirkes høyst levende djevelutdrivelse. Dessuten
fargelegger han musikkvideoer for up-and-coming band. Men aller helst ønsker han å jobbe
mer med fiksjon og spillefilm - og i løpet av sommer flytter han til hovedstaden for å søke lykken,
i første omgang som frilanser.
Å være synlig
Mange forskjellige uttrykk med andre ord. Hvordan går Ola Haldor Voll frem når han skal fargekorrigere?
- Når jeg så sitter med selve korrigeringen, selve
forløpet av filmen, handler alt om å se på bildene før og etter det punktet i filmen man jobber
med: Hvordan stemingen i den enkelte sekvens
skal være i forhold til det forutgående og det
som kommer etter. Da hjelper det jo å ha noen
definerte palletter og stemninger, et lite kart som
beskriver tidsforløp og kronologi. Og en del av
jobben til en colorist handler jo også om å fjerne
forskjeller - å få opptak gjort under ulike forhold til
å henge sammen og fremstå enhetlig.
- Så det er ikke et enkelt svar på dette: Skal jobben jeg gjør være synlig eller ei? Det avhenger
veldig av hvilket uttrykk fotograf og regissør vil
formidle. Jeg har også vært heldig i og med at jeg ofte
har fått ganske frie hender til å trekke det dit jeg vil.
- Men det er altså mange faktorer som avgjør
utrykket, og det første jeg prøver å få til er en visning sammen med regissør, fotograf og klipper,
slik at jeg kan få diskutert frem hvilke premisser
som ligger til grunn. Har man f.eks. referanser for
uttrykket er det naturlig å diskutere dette i detalj.
Videre er det slik ting som om det vi ser er fortid,
nåtid eller fremtid, skal det skapes en atmosfære:
Skal det være varmt eller kaldt? Vått eller tørt?
- Det veldig konkrete resultatet av denne typen
diskusjoner er jo å velge en fargepallett, og i og
med at det i dag er mulig å diskutere seg frem til
en LUT/Fargepallett som kan brukes i kameraet
allerede i opptak, er det jo kjempestore muligheter
til å sette stemningen i filmen tidlig i prosessen.
- Som fargekorrigerer er det derfor en drøm å bli
involvert tidlig i prosessen, sier Voll. - Heldigvis
begynner det å bli større bevissthet hos produsenter og regissører om hva nye digitale arbeidsflyter kan gjør for resultatet, men det finnes likevel ennå dem som sier ”Vi tar det i post!”.
- Heldigvis blir de færre og færre, ler Voll. - Med de
mulighetene vi i dag har til å lage f.eks. LUT’er til
dailies ligger alt til rette for at det filmfotografiske
uttrykket kan innarbeides helt fra begynnelsen
av opptak, og at vi som colorister kan få enda
bedre materiale å jobbe på!
- Egentlig begynte jeg med fargekorrigering fordi
jeg da jeg var under utdannelse følte at det manglet noe i studentproduksjonene som ble laget,
en slags finish som ikke helt var der. Etter hvert
identifiserte jeg dette til å være fargekorrigering.
Dette var jo på et tidspunkt da de billigste fargekorrigeringsløsningene kostet 150 000,- og det
jo ikke var vanlig å holde på med fargekorrigering på mindre produksjoner. Så da Final Touch
skiftet navn og ble Color som en del av Final Cut
Studio-pakken, var det egentlig bare å kaste seg
ut i det. I mange år var det Color som var mitt
viktigste verktøy, og det fungerte helt fint helt til
det kom en krevende kunde som veldig konkret
spurte: ”Kan du spille av det klippet med den fargen?”. Svaret var jo ”nei, ikke uten å rendre det
først”.
- Denne lille replikkvekslingen gjorde at jeg for alvor begynte å se på de dyrere alternativene. Som
alt hell ville ha det kom Blackmagic Design omtrent samtidig med sin revolusjonerende nyhet
om at de hadde kjøpt DaVinci - til en pris som jeg
tror veldig mange fikk bakoversveis av. Dette var
jo et program som hadde kostet over millionen og som nå plutselig ble tilgjengelig til en brøkdel
av prisen.
Jeg begynte ganske umiddelbart å lete opp informasjon om programmet og de nye versjonene, og
via CreativeCow.net ble jeg invitert til å være på
betateamet til Blackmagic, så sommeren 2010
satt jeg med betaversjon på egen maskin og var
bugreporter. Det var både et privilegium og veldig
gøy, og selv om jeg ikke går med dette stemplet
i pannen, har jeg likevel stor glede av å se andre
bruke DaVinci - og vite at jeg på en måte var med
å få programmet til å bli så bra som det er blitt.
PS: DaVinci Resolve kommer nå i versjon 10
23. Ola Haldor Voll
Preview # 2 / 2013
Leve i luften
- Når jeg hopper steder der ingen har hoppet før, steder jeg kanskje har gått og sett
på i årevis, og så oppdager at dette må være Norges kuleste linje akkurat nå, da er
jeg fornøyd!
Halvor Angvik er en internasjonalt svært anerman filmer er å klare å fokusere på filmingen, å
kjent base- og wingsuit-hopper. Akkurat nå
klare å ligge stille med hodet og bare se på den
er han aktuell som en av tre hovedpersoner i
man filmer: Siden kamera er montert på hjelmen
filmen ”Attention: A life in extremes”, en film
er det ikke bra hvis man må begynne å se seg
som er under produksjon og som tar for seg tre
omkring for å orientere seg i landskapet - og der
ulike utøvere innen sykling, fridykking og altså
er det den andre hopperens oppgave å sørge for
wingsuit-hopperen Angvik. Men Angvik nyter
at man ikke flyr seg fast.
kanskje enda større respekt som en av verdens
beste flygende kameramenn - og blir hentet inn
- Vi bruker jo også filmingen som et planleggingstil oppdrag som gjelder alt fra reklame- og dokuverktøy for debriefing før endelig opptak. Første
mentarfilmer, til mer målrettede
gang vi hopper legger jeg inn stofilmer om basehopping eller spere marginer - og sørger for å ha
edflying, der han også lisensierer
- Målet er jo å lage overblikk over hoppet. Da bruker
ut egenprodusert materiale.
til å finne den beste linså spektakulære vijen,videoen
og lager referanse- og sjekkbilder som mulig.
Til daglig jobber Angvik med i
punkter til hoppet, slik at både jeg
Departementenes service-senter
og piloten har kontroll på hoppet.
for IT-drift, og velger å gjøre flygeoppdrag når det passer og han finner oppdraget
- Kameraet er plassert på hjelmen - og jeg må
interessant nok. - Det er helt klart mulig å leve
også bruke mye tid på å stille inn siktet så og si.
av hoppingen, men for meg personlig er det også
Her benytter jeg meg av siktemekanismer med
viktig å ha en kontrast til det ekstreme. Dessuten
laser, og jobber med hvordan jeg skal holde homener jeg at det kanskje er litt mange ”tomme
det i forhold til piloten for å kunne frame bildet
videoer” på YouTube: Min interesse er først og
skikkelig.
fremst de oppdragene der jeg føler jeg kan tilføre
noe mer enn bare det å filme ett hopp.
- God planlegging er utrolig viktig - både med
tanke på sikkerheten men også med tanke på
Derfor setter han også størst pris på å jobbe med
produktet vi skal levere: Målet er jo å lage så
de beste. Han startet sin karriere sammen med
spektakulære bilder som mulig, og her er oppJokke Sommer - et annet navn som bør være
gaven min den samme som alle kameramenns: Å
kjent for alle som er interessert i ekstremsport av
finne den beste vinkelen, det beste utsnittet, den
det luftige slaget - og det er også filmene han har
beste føringen. Nå gjenstår det bare å lage den
laget sammen med Sommer som står høyest på
beste filmen, ler Angvik. - Det er neste prosjekt: Å
Angviks egen liste. - Det er sammen med Jokke
skrive et manus som kan gjøre enda mer ut av de
jeg har laget de beste filmene og hatt de beste
mulighetene som ligger i det ekstreme.
opplevelsene, sier Angvik. - Mye av det skyldes
nok at vi har en veldig nært forhold: Vi kjenner
hverandre godt, og vet hvordan den andre tenker. Og dette er jo en type jobb der man er veldig
HOPPESTEDER I NORGE
avhengig av å kjenne personen man skal filme
De
beste
hoppstedene
er der landskagodt og at jeg stoler på ham. Når man flyr mellom
pet og linjene gir oss mulighet til å fly
tretoppene handler det om å ha et sted å lande,
veldig nært terrenget hele veien ned.
man må stole på at den man filmer ikke flyr oss
Spesielt i Norge er dette en ufordring å
fast. Av den grunn er det ganske vanlig at man
finne slike steder pga. en topografi presom fotograf er førstevalget til en del piloter - rett
get av høye bratte fjell og dype fjorder.
og slett fordi man stoler på hverandre.
Til gjengjeld er Norge et svært bra sted
- Når man skal filme en annen hopper er det helt
avgjørende at man kan stole på den man flyr etter - stole på at han ikke flyr deg fast. I tillegg må
man vite at man er like god eller helst bedre å fly
enn den du filmer - den viktigste utfordringen når
Fra Kjerag: Begge foto Anders Lau Nielsen
Kameraet
- Når man filmer en annen hopper plasseres kameraet på hjelmen - og dermed blir vekten helt
klart den mest avgjørende faktoren når det gjelder kameravalg. Når man flyr i 200 km/t og utlløser fallskjermen går det kanskje 1,5 sekunder til
du har en fart på 20km/t. En sånn de-akselerasjon gjør jo at alt blir ti ganger tyngre, og er kameraet for tungt knekker man jo nakken. Personlig
har jeg kanskje en forkjærlighet for handy-cam
kameraer fra Sony i forskjellige varianter, og nå er
det kameraer i NEX-serien som er mest aktuelle
for meg. Men også et kamera som GoPro begynner å bli veldig bra nå - og fordi det er så lite kan
man jo også montere det for å få mange merkelige kameravinkler, på foten, på hånden, for filming
bakover, montering på kroppen og andre spennende ting. Jeg har også fulgt med på utviklingen
av eksterne linsehoder der selve kameraet og
kontrollenheten eller opptakeren er adskilt. For
høykvalitetsproduksjoner er dette veien fremover
fordi man jo har større kontrollmuligheter i selve
svevet.
for basehopping. Det er også en fordel at
det, med unntak av Trollveggen,
ikke er ulovlig å hoppe i Norge.
- Men hvis jeg skal velge ut et sted
i Norge må det være Stryn - det er
kanskje mitt favorittsted rent flyteknisk.
Også i Romsdalen er det fine steder,
kanskje spesielt Blånebba på slutten av
Romsdalseggen - et hoppsted vi åpnet
for et par sesonger siden.
25. Halvor Angvik
Preview # 2 / 2013
Sony CineAlta 4K
the future
ahead of
schedule
Shoot straight from your
imagination with the new F5
and F55 cameras from Sony.
They join the outstanding
8K-sensor F65, not to mention
a full line-up of Sony 4K tools
to create the ultimate in
immersive viewing.
PMW-F5
For more details on
the CineAlta family visit
pro.sony.eu/cinealta
PMW-F55
pro.sony.eu/cinealta
@SonyCineAltaEU
F65
Ut fra fjellet og
opp av vannet
Norsk luftambulanse henter folk ut fra
fjellet. Filmprodusentane dokumenterer prosessen slik at hjelpemannskapene skal lære hva de gjør rett.
- Det viktigste vi kan gjøre for vårt redningsmannskap er å hjelpe dem å bli bedre. Det sier
Christian Mørdre som er fagutvikler i Norsk
Luftambulanse sin avdeling for forskning og utvikling. - På ”Camp Torpomoen” gir vi alle ansatte
i Luftambulansen en ukes treningsleir der de trener på prosedyrer, får ny medisinsk kunnskap og
også får prøvd ut nytt utstyr. I et redningsoppdrag
er det jo svært mange ting som skal koordineres
og kommunikasjonen mellom redningsmannskap, lege og pilot må være så klar og standardisert som mulig. Og det er dette vi trener på på
Torpomoen - å la våre mannskaper få mulighet til
å få utvikle sine ferdigheter.
- Men det holder ikke bare å øve, fortsetter Mørdre. - For å gi mannskapet maksimal mulighet til
å vurdere sin egen innsats er vi nøye på å dokumentere øvelsene våre slik at vi i felleskap kan
diskutere hva som kan forbedres og hva som
fungerer. Vi har derfor engasjert selskapet Filmprodusentane til å gjøre opptak av de to viktigste
prosedyrene våre.
ler skal vi tåle, og kan vi bli enige om en standard for
- Den første prosedyren vi har vært oppgjennomføringen av de ulike prosedyrene? Fungerer
tatt av å dokumentere er når vi henter
kommunikasjonen slik den skal? Er det noe som kan
noen ut fra fjellet. Da henger redningsperforbedres på bakgrunn av det vi ser på video? Skjedsonell i tau fra helikopter og kommuniserer
de det noe uventet under flygningen - og hvordan
med armbevegelser opp til lege ombord i heble dette håndtert?
likopteret som i sin tur kommuniserer videre
til piloten. Den andre prosedyren handler om
- Spesielt vellykkede flygninger kan også tjene
å hente folk ut av vannet. Da må heliopteret
som eksempel i opplæringsformål senere, og vi
gå svært lavt slik at redningspersonell kan hopsitter etterhvert på en helt unik base med relevant
pe ned i vannet. I begge tilfeller handler det å
informasjon og gode eksempler.
ivareta en veldig presis kommunikasjon under
svært vanskelige forhold, og det er kanskje spe- Og alt dette er veldig nyttig for mannskapet:
sielt i dokumentasjonen av disse to prosedyrene
Når man er ute i faktiske oppdrag er det veldig
at video-debriefingen har vært til enormt stor nytviktig at de har fått en bekreftelse på at de utte, sier Mørdre.
fører prosedyrene korrekt, at de har fått bygget selvtillit og trygghet gjennom øvelsene.
- Det vi har gjort i praksis er at Filmprodusentane har
filmet hver eneste flygning i løpet av dagen for så å
Jeg vil gå så langt som til å si at video-doredigere dette sammen slik at vi kan se alle oppdragekumentasjonen har gitt oss et helt nytt
ne fortløpende. Når vi gjør det på denne måten blir forverktøy både i videreutviklingen av våre
skjeller mellom de ulike flygningene veldig tydelige, og
oppdrag og som inspirasjonskilde for
det er disse forskjellene som danner grunnlaget for det
vårt mannskap.
operative mannskapets diskusjoner: Hvor store forskjel-
27. Luftambulansen
Preview # 2 / 2013
AVSENDER: VIDEO 4 BERGEN
SANDBREKKEVEIEN 100, 5225 NESTTUN
Vi er den ledende leverandøren av medieprodukter i Norge.
Hos oss får du en kombinasjon av enestående kunnskap, erfaring og service - og Norges største utvalg av profesjonelle verktøy.
VIDE0 4 AS
SYSTEMINTEGRASJ0N
SALGSAVDELINGEN
TELEFON: +47 56 90 42 10
FAKS: +47 56 90 42 11
[email protected]
WWW.VIDEO4.NO
ORG.NR : NO979738439MVA
KASPAR STRØMME
AVDELINGSLEDER
TELEFON: +47 56 90 42 25
MOBIL: +47 488 90 135
[email protected]
KIM FJELD
SALGSSJEF
TELEFON: +47 56 90 42 23
MOB: +47 992 24 040
[email protected]
STAVANGER
TORGRIM BØDALEN
TELEFON : +47 52 97 39 44
MOBIL: +47 982 56 877
[email protected]
VIDEO 4 AS BERGEN
SANDBREKKEVEGEN 100
5225 NESTTUN
EIRIK BROKS DRANGE
TELEFON: +47 56 90 42 21
MOBIL: +47 466 92 434
[email protected]
KJELL RUNE NILSSEN
TELEFON: +47 56 90 42 14
MOBIL: +47 934 34 144
kjell.rune @video4.no
TIM PETTERSEN
TELEFON: +47 56 90 42 34
MOBIL: +47 415 66 344
[email protected]
STIAN NILSSEN
TELEFON : +47 56 90 42 12
MOBIL: +47 934 34 843
[email protected]
TRONDHEIM
SKJALG STORDAL
TELEFON: +47 56 90 42 27
MOBIL: +47 915 56 317
[email protected]
ROLF RUUD
TELEFON: +47 56 90 42 24
MOBIL: +47 982 56 884
[email protected]
EIVIND OSNES
TELEFON: +47 56 90 42 15
MOBIL: +47 934 34 145
[email protected]
ANDERS RYDMELL
TELEFON: +47 56 90 42 38
MOBIL: +47 416 70 244
[email protected]
VEGARD PAULSEN
TELEFON: +47 56 90 42 26
MOBIL: +47 908 47 847
[email protected]
JAN OLE ØKLAND
TELEFON: +47 56 90 42 31
MOBIL: +47 924 40 738
[email protected]
ALEXANDER WOLD
TELEFON : +47 56 90 42 13
MOBIL: +47 995 45 744
[email protected]
VIDEO 4 AS OSLO
KJELSÅSVEIEN 174, 0884 OSLO
POST: BOKS 118 KJELSÅS
0411 OSLO
VIDEO 4 AS STAVANGER
POST: SMÅBERGET 4
4330 ÅLGÅRD
VIDEO 4 AS TRONDHEIM
POST: ODD HUSEBYES VEI 30,
7024 TRONDHEIM
ADMINISTRASJ0N:
LARS PETTER OMMUNDSEN
DAGLIG LEDER
TELEFON: +47 56 90 42 19
MOBIL: +47 934 94 294
[email protected]
INGER SÆRVOLD
TELEFON: +47 56 90 42 18
[email protected]
SIV ØKLAND
TELEFON +47 56 90 42 28
[email protected]
PR0FESJ0NELL VIDE0
SERVICE 0G SUPP0RT
TERJE WOLD
TELEFON : +47 56 90 42 16
MOBIL: + 47 934 34 146
[email protected]
L0GISTIKK / IT:
BJARNE ØKLAND
AVDELINGSLEDER
TELEFON : +47 56 90 42 17
MOBIL: +47 934 34 147
[email protected]
STEVEN HARRISON SNOOTS
LOGISTIKKANSVARLIG
TELEFON: +47 56 90 42 17
MOBIL: +47 405 51 570
[email protected]
LOGISTIKKMEDARBEIDERE
MAGNE JÆGTNES: +47 56 90 42 33
THOMAS LIE: +47 56 90 42 29
SJEKK VÅRE NETTSIDER:
WWW.VIDE04.N0
DATA & SYSTEMLØSNINGER
KRINGKASTING & INSTALLASJ0N
KURSING, RÅDGIVING & SEMINARER FINANSIERING & F0RSIKRING