Transcript erfaringer
Utviklingstraumer Hvad fortæller den nye neurobiologiske viden om, hvad vi skal kigge efter, og hvordan vi kan hjælpe Odense, 20.11.2014 Mogens Albæk, Ph.D. Fagsjef / psykologspesialist RVTS Sør Forskernettverket CACTUS Disposisjon Kunnskap som forandrer - krænkelsers konsekvenser - krænkelsers nevrobiologi Hjelpemuligheter Kompetansebehov Men først lidt om identitet og opplevelse Kunnskap som forandrer Konsekvenser af barndomskrænkelser Childhood experiences are powerful determinants of who we become as adults (Jennings, 2010) The Adverse Childhood Experience Study Vincent Felitti et al, 1998 og senere Ace og psykoemosjonelle vansker ACE og rusmisbruk ACE og «atferdavvik» 2/3 av alle selvmord 64% av selvmord hos voksne 80 % av selvmord hos barn/unge Are attributed to ACE Kunnskap som forandrer Utviklingspsykologi og traumepsykologi med felles nevrobiologisk forståelsesgrunnlag Intersubjektivitet (gjensidig formidling av mening / Habermas) ( deler felles verden /Tronick) Agens (gjensiidig påvirkning / Trevarthen) Mental organisering (bl.a. gjensidig forventning / Trevarthen/Fonaghy) Mer enn noe annet reguleringsstøtte • Støtte til å gjenetablere komfort ved frustrasjon og ubehag – omsorgspersonens ansvar • Lagrer seg i barnets kropp og hjerne som erfaringer for hva som skal til for å ha det godt • Blir litt etter litt til indre «arbeidsmodeller» for hvordan stress og affekt kan reduseres • Grunnlaget for trygg tilknytning. Barn regulerer etter hvert affekt ved å variere fysisk avstand Utviklingspsykologi Nevrobiologisk forsking Den viktigste funksjonen i den tidlige omsorgen Barnets hjerne avhengig av det for å utvikle seg optimalt REGULERINGSSTØTTE Traumepsykologi Traumer tidlig i livet, kombinert med sviktende reguleringsstøtte, har de mest omfattende konsekvenser Reguleringsstøtte For riktig å forstå utviklingstraumer bør vi stille to spørsmål: • hvordan påvirker traumatiske belastinger barnehjernen ? • hvordan påvirker sviktende reguleringsstøtte barnehjernen ? Hjernen er bruksavhengig (B. Perry) • Hjernen utvikler seg først og fremst gjennom stimulering • What fires together, wires together (Hebb`s law) • Hjernen formes gjennom samspill med andre, - og mest i de tidligste leveårene Våkne spedbarn: 250.000 nye oppkoplinger i timen Hallo! Jeg sitter jo trygt her på konferance i Odense Alarmsystem versus reguleringssystem Det var visst bare et billigt pædagogisk virkemiddel! Falsk alarm! Erfaringer fra tidligere i livet fortæller mig at slanger ikke utgjør noen trussel så lenge de er på et fotografi Prefrontal cortex Trussel! Hippocampus Amygdala HPA-aksen Utskilling av adrenalin m.m. ”Fight, flight og freeze” Dag Ø. Nordanger, 2012 Binyrene Utskilling av kortisol Traumatiske belastninger kombinert med sviktende reguleringsstøtte Ka pt e in (Prefrontal Cortex) Den tenkende hjernen RVTS Sør, etter ide av Brown & Cahill, 2006 M a sk inist (Det limbiske system) Følelseshjernen Fyr bøt e r Lillehjernen, øvre del av ryggmargen Den autonome, selvstyrte hjernen RVTS Sør, etter ide av Brown & Cahill, 2006 RVTS Sør, etter ide av Brown & Cahill, 2006 Toleransevinduet Hyperaktivering fight / flight modus: uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, kaos Window of tolerance Optimal aktivering Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, apatisk, handlingslammet 36 Med regulering som fællesnævner Utviklingstraumatiserte barn og diagnoser traumeguide www.handle-kraft.no/pdf/traumeguiden.pdf Hvad hjælper RVTS Sør, etter Howard Bath «traume» Alder Sensitiv hjernedel Sentrale funksjoner under utv Utviklingens hensikt Eksempler på styrkende erfaringer «terapeutiske» erfaringer 0 – 9 mdr Hjernestamme Regulering av arousal, søvn og frykt Tilknytning, fleksible stress reaksjoner, resilience Rytmiske og patterned sensoriske inntrykk (auditiv, taktil, motorisk) Inntoning Massasje Rytmisk aktivitet Berøring 6 mdr - 2 år Diencephalon Integrering av multiple sensoriske inntrykk Finmotorisk kontroll Sensorisk integrasjon Motorisk kontroll Relasjonell fleksibilitet Attunement Komplekse rytmiske aktiviteter Enkle narrativer Emosjonell varme Lek Musikk og bevegelse Terapeutisk massasje Dyr 1 år – 4 år Limbiske strukturer Følelses-states Sosialt språk Fortolkning av non-verbalt informasjon Følelsesregulering Empati Fellesskap Toleranse Komplekse bevegelser Narrativer Sosiale erfaringer Lek og leketerapi Utøvende og kreative akt kunstterapi Parallellaktivitet / modellering 3 år – 6 år Cortex Abstrakte kognitive funksjoner Sosioemosjonell integrasjon Avstrakt problemløsning Kreativitet Respekt Moralske vurderinger Kompleks konversasjon Sosial interaksjon Utforskende lek Historiefortelling Kunst Samtale Språkliggjøring av følelser og erfaringer psykoedukasjon Bruce Perry, 2012 Fiks hjernen Hjernestamme: Trygghet. støtte nervesystemet gjennom rytme, bevegelse, speiling, pust og grounding samt coregulering Limbisk system: Følelsesmessig relasjon. støtte nervesystemet gjennom følelser, felles opplevelser, lek og samvær Prefrontalt system: selvregulering og forståelse. støtte nervesystemet gjennom språk for sansing og opplevelse, anerkjennelse og forståelse Fra Top-down Til Bottom-up Mentalizing Attachmentinformed and Traumainformed Chris Taylor, 2013 Fra refleks til refleksjon (i følelsesreulering) Tradisjonell regulering Traumebevisst (sam-) regulering Ingen tradisjon for oppmerksomhet på egne følelser Oppmerksomhet på egne følelser Fokus på barnets atferd Fokus på barnets følelser Mål: å stoppe uhensiktsmessig atferd Mål: hjelpe barnet å finne roen Situasjonell konfronterende kommunikasjon Rolig, empatisk kommunikasjon Kvalifikationer Carol Falander, 2014 sensitivitetstyper «If they don`t like it, they don`t do it» Michelle Duda, NICN kvalifisering Personal skills Map of self Map of others Emotional balance Fear extinction Body regulation Attuned communication Cognitive flexibility Norcross, Siegel et al / MindSight 2013