Transcript Her er de siste dagene av reisen til vår sjåfør Cato Nøss med

Her er de siste dagene av reisen til vår sjåfør Cato Nøss med skilandslaget.
Søndag 15.januar
I dag står lagsprint på programmet og mine plikter er de samme som dagen før. Jeg begynte med å ta
frem reservestavene og sortere de i litt forskjellige lengder, fra 145 centimeter til 165 centimeter. Vi
trengte visstnok ikke 170 centimeter da Ola Vigen Hattestad ikke skulle gå. Klokken 09:45 begynte
semifinalene, og jeg er i dag fullt utstyrt med radio og full pakke siden jeg står alene på stavpost. Og
det tok ikke lang tid før første staven brakk, det var en fra Estland. Siden det er flere løpere i løypa i
lagsprint så er det store sjanser for stavbrudd, og i finalen for jentene så fikk jeg prøve meg. Mari Eide
mistet spissen på staven sin rett etter rundepassering, og når hun nærmet seg min post, så begynte
hun å ta av seg staven og da forstod jeg raskt at hun trengte en ny stav. Jeg gjorde som jeg ble
opplært til og fikk overlevert staven. Kanskje du så det på tv? Det gikk dessverre ikke like bra som
dagen før, jentelagene klarte bare 4. og 5. plass og guttelagene endte på 4. og 8., svenskene slo oss
grundig denne dagen.
Da var denne world cup helgen over og jeg forstår at det ikke er lenge igjen før jeg skal ut på en 2000
kilometer lang tur over totalt fire dager med en lastebil til totalt ca 5,5 millioner kroner.
Smøreteamet pakket ned lastebilen på en drøy time, og det hadde de dreisen på, men de har tross alt
gjort det noen ganger de siste årene. Klokken 15:00 startet jeg på turen ut av verdensbyen Milano. De
første 6 kilometerne var gjennom italienske gater og det var disse jeg fryktet mest. Det gikk uten
problem helt til jeg skulle inn på autostradaen, da ble det straks litt mer forvirrende og jeg endte opp i
feil retning, men det var bare å snu ved neste avkjøring. Da var det bare å kjøre mot Venezia de neste
to timene. Så svingte jeg av mot brennerpasset i Østerrike, gjennom en fantastisk italiensk dal som
kunne vært Gudbrandsdalen, men med en fantastisk motorvei uten sammenligning. Over
brennerpasset synker temperaturen til -18 grader, men veien er tørr og fin. Østerrike er passert i løpet
av drøye to og en halv time, jeg rekker til München før jeg må ta min lovpålagte hvil på 11 timer.
Mandag 16. januar
Jeg kan gjenoppta kjøringen klokken ni denne morgenen og dagen i dag kun tysk motorvei av beste
klasse i ca. 60 mil. Dessverre har jeg en dieseltank som skriker etter diesel og siden jeg kun har
dieselkort fra Shell så må jeg fylle der, og det er langt mellom de stasjonene. Etter tre timer så lyser
Shell-skiltet mot meg og jeg rekker helt opp til Berlin denne dagen og enda litt til. Kun to timer igjen til
havna i Rostock neste dag, men nok engang er det tid for hvile.
Tirsdag 17. januar
Klokken er syv når jeg kjører de drøye to timene til havna i Rostock, men dagens første ferje er
allerede gått, så det blir fem lange timer å vente på neste ferje som går klokka 15:30. Jeg benytter
denne tiden til å hvile slik at når jeg kjører av ferja i Sverige så kan jeg kjøre nye ni timer. Jeg kjører i
havn i Trelleborg klokka 21:00 og har nå 64 mil til endestasjon i Stockholm. Jeg har avtalt med Arne
Inge fra ASKO MIDT-NORGE som tar over neste etappe at jeg kjører og parkerer så nærme Arlanda
flyplass som jeg klarer. Etter en lang natt på Europavei 4 så kommer jeg inn i Stockholm midt i
rushtrafikken. Jeg fortsetter gjennom byen og med ca en mil igjen til flyplassen så finner jeg en Shellstasjon som har plass til meg og her blir jeg til Arne Inge ankommer med flyet. Snipp snapp snute, så
var eventyret ute....
Hilsen
Cato Nøss
sjåfør ASKO NORGE AS