Transcript Kokebok for elevrådskontakter - Elev

Kokebok for
elevrådskontakter
Innholdsfortegnelse
ForordSide 3
Kap. 1
Lovkrav – elevmedvirkning og elevdemokrati
Side 4
Kap. 2
Elevrådskontaktens rolleSide 7
Kap. 3
Veiledning i praksis
Side 8
Kap. 4
Nytt skoleår – valg og skolering
Side 10
Kap. 5
Praktiske utfordringer i hverdagen
Side 12
Kap. 6
Andre møtearenaer ved skolen
Side 15
Kap. 7
Ord og uttrykkSide 17
Attest for tillitsvalgte og for elevrådsstyret
Side 18
Om elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag
Side 20
© 2012 Elev- og lærlingombudene i Norge & Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag.
Forord fra elev- og lærlingombudene i Norge
Elev- og lærlingombudene i Norge er opptatt av et velfungerende elevdemokrati.
Som et ledd i dette fokuserer vi på rollen til elevrådets kontaktperson
(elevrådskontakten). En erfaring fra vårt arbeid, som også bekreftes av en
undersøkelse foretatt blant elever, elevrådskontakter og rektorer i fire fylker,
er at elevrådene drar stor nytte av en dyktig elevrådskontakt, fordi han eller
hun gir arbeidet kontinuitet, tyngde, trygghet og gode rammer. I NOU 2011:20
«Ungdom, makt og medvirkning» fremheves betydningen av at skolene gir
elevrådskontakten muligheten for kompetanseheving innenfor sitt arbeid.
Dette heftet er ment som en veileder til
grep og tiltak du som elevrådskontakt
kan gjøre for å bidra til et velfungerende
elevråd på skolen. Dette er en viktig jobb
som kan gi deg positive erfaringer i møte
med elevene, og øke deres deltakelse
i noe så viktig som engasjement og
medvirkning i skoledemokratiet. Lykke til i
denne morsomme jobben. God lesing!
Elevrådskontakten er den
personen i skolens ledelse,
administrativ stab eller
undervisningsstaben som
har ansvaret for kontakten
mellom skolen og elevrådets
styre (forordet).
Med vennlig hilsen
Ombudene for elever og lærlinger i Norge
Forord fra fylkesopplæringsjefen i Nord-Trøndelag
Gratulerer med den spennende jobben som elevrådskontakt!
I Nord-Trøndelag er vi opptatte av å ha et godt elevdemokrati og legge til rette
for god elevmedvirkning. Gjennom elevrådet har elevene mulighet til å komme
med sine meninger og være med på å forme sin skolehverdag. Derfor er det
svært viktig at skolene yter god støtte og har et godt samarbeid med elevrådet.
Et sentralt virkemiddel i dette arbeidet er ordningen med elevrådskontakt. En
engasjert og støttende elevrådskontakt er en viktig forutsetning for at elevrådet
og særlig elevrådsstyret skal lykkes i sitt arbeid.
Takk for at du stiller opp for å få et levende og velfungerende elevdemokrati i
Nord-Trøndelag!
Med vennlig hilsen
Tore Bruem
Konstituert fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag
Til innholdsfortegnelsen
Side 3
1. Lovkrav – elevmedvirkning og elevdemokrati
Hvorfor elevdemokrati og elevmedvirkning?
Elevrådsarbeid og elevmedvirkning er en lovpålagt oppgave, og skolen har et
ansvar både for å legge til rette for elevdemokrati i skolen, og å gi nødvendig
opplæring slik at elevene kan gjøre dette til en realitet. Retten til å si sin mening
og bli hørt er også nedfelt i FNs konvensjon om barnets rettigheter, artikkel
12. Dette kapitlet viser hvilke krav som stilles til skolenes demokratiarbeid og
til systematisk elevmedvirkning på skolenivå gjennom opplæringsloven og
læreplanverket.
Elevmedvirkning
Elevdemokratiets grunnlag er at alle elever har
rett til medvirkning, både som enkeltpersoner
og gruppe. Denne medvirkningen gjelder
elevenes egen opplæring, men også forhold
knyttet til skolen som organisasjon. Det er
skolens ansvar å legge til rette for at elevene
kan medvirke. Slik tilrettelegging innebærer
både opplæring og muligheter for å praktisere
medvirkning. Enkelte mekanismer for
medvirkning er spesielt nevnt i lovverket:
•
•
•
•
Elevrådsarbeid er
ikke fravær, men
skoleadministrativt
arbeid!
Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av
opplæringa.
Elevene skal engasjeres i planlegging og gjennomføring av HMS-arbeidet
ved skolen.
Det skal være et elevråd, med minst ett medlem for hver tjuende elev.
Elevene skal være i flertall i skolemiljøutvalget, og har gjennom dette rett
til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet.
Elevdemokrati
Skolen skal stimulere elevenes evne til demokratiforståelse og demokratisk
deltakelse, og det er derfor viktig at elevene oppmuntres til demokratisk
påvirkning innenfor skolen.
Elevrådet skal ha gode rammevilkår for sitt arbeid, og de bør oppleve reell
innflytelse i sakene de tar opp. Dette handler selvfølgelig om økonomiske rammer,
tid til elevrådsarbeid og god skolering, men også om å bli møtt med respekt og
positive forventninger av rektor og elevrådskontakten.
Til innholdsfortegnelsen
Side 4
Elevrådet skal holdes løpende
orientert om alle saker som angår
skolemiljøet, og har rett til å delta i
beslutningsprosessene knyttet til
skolemiljøet eller opplæringen for
øvrig.
Elevrådsarbeidet skal også være
en forberedelse til deltakelse i det
demokratiske samfunnet utenfor
skolen, og det er derfor viktig at de
samme spillereglene følges også i
skolen.
Noen områder nevnes spesielt i
lovverket >>
• Alle elever på skolen skal være
representerte i elevrådet, med minst en
representant per tjue elever.
• Elevrådsrepresentantene skal velges
ved skriftlige valg
• Elevrådet velger selv leder, nestleder og
sekretær
• Elevrådet har myndighet til å kalle inn til
allmøte ved skolen.
• Elevrådet kan gjøre de vedtak de selv vil,
med unntak av saker som har vært oppe
til avstemming på et allmøte på skolen.
Elevene ved skolen samlet til allmøte er elevens høyeste
organ. Hvis elevrådet eller en femtedel av elevene krever
det, skal det holdes allmøte. Elevrådet er bundet av vedtak
gjort av allmøtet i saker som er opplyst om i innkallinga
og når flere en halvparten av skolens elever er tilstede og
stemmer (OPL § 11-6).
Fravær
Deltakelse i elevråd eller andre utvalg på skolen regnes som skoleadministrative
gjøremål, og det skal ikke føres fravær. Skolemiljørepresentantene har i tillegg rett til
opplæring og fritak fra undervisningstimer for å skjøtte oppgavene.
Til innholdsfortegnelsen
Side 5
Barnekonvensjonens
artikkel 12.1:
Partene skal garantere
et barn som er i
stand til å danne seg
egne synspunkter,
retten til fritt å gi
uttrykk for disse
synspunkter i alle
forhold som vedrører
barnet, og tillegge
barnets synspunkter
behørig vekt i samsvar
med dets alder og
modenhet.
Til innholdsfortegnelsen
Side 6
2. Elevrådskontaktens rolle
Elevrådskontakten som veileder
Elevrådskontaktfunksjonen i videregående skole er ikke formalisert. Den er ikke
regulert av lov, forskrift eller læreplan. Det finnes heller ingen standard for hvilken
kompetanse elevrådskontakten skal ha eller hvordan kontakten i praksis skal
følge opp elevrådet. Dette er opp til den enkelte skole og fylkeskommune.
Det er likevel riktig å si at mange elevrådsrepresentanter og skoleledere legger til
grunn at elevrådskontakten skal være en veileder for elevrådet.
”Du bør ikke vise hvordan det skal gjøres, men heller lære
elevrådet å tenke selv, slik at løsningene kommer fra elevrådet og
ikke elevrådskontakten”.
”Du skal primært sett være mentor/veileder i tilegg til å være
kontaktperson mellom administrasjonen og elevrådet”.
Vår anbefaling er at denne rollen formaliseres på den enkelte skole gjennom et
mandat som forhandles frem mellom elevrådet og rektor.
Hva er veiledning?
Veiledning handler om å hjelpe uten
å overstyre, gi råd uten å bestemme.
Elevrådskontakten skal bistå elevrådet
på en slik måte at elevrådet selv finner ut
hvordan de skal jobbe på en god måte.
Å stille spørsmål er en god metode
for veiledning, fordi det stimulerer til
at elevrådet selv kan komme frem til
løsningene. Når elevrådskontakten stiller
de rette spørsmålene, vil elevrådet selv
måtte reflektere over hvilke valg de skal
ta og hvilken fremgangsmåte de ønsker.
Det er lærerikt, samtidig som det styrker
representantenes opplevelse av kontroll,
medvirkning og eierskap til arbeidet.
I veiledningssituasjonen:
Prøv å unngå bruk av
spørreordet hvorfor.
Dette ordet kan oppfattes
som konfronterende.
Bruk heller
oppfølgingsspørsmål som
«På hvilken måte vil dere
gjøre dette?» «Kommer
dere på andre måter dette
kan løses på?»
Til innholdsfortegnelsen
Side 7
Kriterier for å lykkes som veileder
Elevrådskontakten bør fremfor alt være god til å kommunisere, og til å fremme
dialog blant de tillitsvalgte. Ungdom har selv sagt at følgende egenskaper
kommer godt med hos voksne som skal bistå dem:
”…være engasjert, åpen, strukturert, ærlig, tillitsfull, lett å
snakke med, hyggelig, tilgjengelig, hjelpsom, interessert,
imøtekommende, støttende, arbeidsvillig, lyttende, balansere
mellom å være aktiv og passiv, trygg på seg selv, ta ungdommene
på alvor…”
For at elevrådet skal bli selvstendig og selvgående, er det viktig at
elevrådskontakten ikke blir en part i sakene som elevrådet behandler. Det er ikke
elevrådskontaktens rolle å gi svarene eller bestemme hva elevrådet skal gjøre
eller mene.
”Jo mer man graver, dess
mer vann springer frem fra
kildene”
Indisk ordtak.
Til innholdsfortegnelsen
Side 8
3. Veiledning i praksis
Kartlegging av forventninger
For å finne ut hva man bør fokusere på og hvordan man kan bidra på en god måte i
arbeidet med elevrådet, kan man prøve følgende øvelse:
Ved første ordinære elevrådsmøte etter valget, skal hele elevrådet sammen med
elevrådskontakten gjennomføre en kartlegging av hvilke forventninger man har til
hverandre. Dette kan gjøres gjennom gruppearbeid med elevrådet. Det er viktig at
man skriver ned det man diskuterer i gruppene, og presenterer det for hverandre
i plenum. Elevrådskontakten oppsummerer så hvilke forventinger han eller hun
har til elevrådet og samarbeidet. Ut fra denne kartleggingen avklares det hvilke
forventninger begge parter forplikter seg til å etterleve. Det skriftlige materialet
tas vare på, og bør evalueres på nytt innen utgangen av første halvår. Ved slutten
av elevrådsperioden gjennomføres en sluttevaluering.
Oppfølging av elevrådsleder
Som elevrådskontakt kan det være nyttig å følge opp/veilede elevrådsleder litt
ekstra. Det er elevrådsleder som skal lede elevrådsmøtene og drive arbeidet
fremover. Vedkommende kan derfor trenge noen gode råd og innspill til hvordan
dette kan gjøres på en god og balansert måte, som samler elevrådet og kommer
alle til gode.
Hvordan bli en god lytter
I alle relasjoner er gode lytteegenskaper viktig. Det handler om å være til stede i
den situasjonen du er i, og respondere på refleksjonene som den andre kommer
med i samtalen. Det er innholdet i det som sies du må ta utgangspunkt i og følge
opp med nærmere spørsmål. Det er ikke relevant om du som elevrådskontakt
syns en idé er god eller dårlig.
Sørg for forfriskninger til
elevrådsmøtene, da blir det
triveligere å delta på møte! Kaffe,
te, vann, frukt, kjeks osv.
Til innholdsfortegnelsen
Side 9
Praktiske øvelser
Kollektiv idéutvikling
Et problem i større grupper er at de med kort erfaring ikke ønsker å stikke seg
frem i kreative prosesser, og at organisasjonen derfor fort blir konservativ i sine
veivalg. Dette gjelder særlig elevråd, der de med kort erfaring gjerne også er de
yngste.
Etter å ha kommet frem til mål elevrådet skal oppnå, kan man stimulere til
bredere idédugnad ved å dele ut kort med 3-5 linjer på, der et av målene settes
opp som overskrift. Alle får ett kort hver, og fyller inn et bruddstykke av en idé for
å nå målet – et arrangement, en gruppe, et tidspunkt, en metode etc. Deretter
samles kortene inn, stokkes og deles ut, og neste deltaker bygger videre på ideen.
Dette gjentas til linjene er fylt ut.
Formålet er å sikre et større utvalg av ideer og at flere har eierforhold til ideene.
Anonymiteten sikrer at ingen trenger å være redd for å komme med «dumme
forslag».
Hva, hvem, hvordan og når
Ved hjelp av spørreordene hva, hvem, hvordan og når, kan du få elevrådet til å
finne strategier og løsninger på de problemene og utfordringene elevrådet har.
Her er noen eksempler:
•
•
•
•
•
Hva vil dere si er viktigst å begynne med på sakslista?
Hva kan dere gjøre for å finne ut mer om saken?
Hvem gjør så hva til neste gang?
Hvordan kan dette gjøres på en god måte?
Når skal dette være gjort?
Til innholdsfortegnelsen
Side 10
4. Nytt skoleår – valg og skolering
Valg av elevrådsrepresentanter
Det er viktig at skolen gjennomfører
demokratiske valg. I tillegg er det veldig
utleverende å stille sitt eget engasjement
til disposisjon for andre, og for å redusere
usikkerheten rundt dette er det viktig med
en ryddig valgprosess, hvor man er enige
om spillereglene på forhånd. Dette er det
avgjørende å snakke om i klassen før man
gjennomfører valget.
Opplæringsloven (§ 116) sier at det skal være
et elevrådsmedlem per
tjuende elev ved skolen, og
at elevrådet skal velges ved
skriftlig valg.
Forslag til valgprosedyre av elevrådsrepresentanter og elevrådsstyre
1.
Spør etter kandidater, er det noen som ønsker å stille eller har forslag på
andre kandidater? Noter navnene synlig for alle.
a. Det er kun 1 kandidat: Valget kan ansees gjennomført, forutsatt at
ingen ytrer seg imot.
2. Kandidatene får presentere seg og hvorfor de ønsker å stille til valg. Man
kan åpne for spørsmål til kandidatene hvis man ønsker det.
3. Det skal være et skriftlig valg. Stemmer med andre navn enn de innmeldte
kandidatene forkastes.
a. 2-3 kandidater: Én skriftlig valgrunde med ett navn på
stemmeseddelen.
b. 4 eller flere kandidater: Skriftlig valgrunde med to navn på
stemmeseddelen. De to kandidatene med flest stemmer går
videre til ny valgrunde, som beskrevet i pkt. a.
4. Det er ikke nødvendig å offentliggjøre stemmetallene, det holder med
resultatet. Kandidatene selv, eller noen kandidatene velger ( som ikke
stiller til valg) teller stemmene sammen og annonserer resultatet. Hvis
en av kandidatene ønsker at stemmetallene ikke skal leses opp, må dette
resptekteres.
Til innholdsfortegnelsen
Side 11
Dersom…
… ingen vil stille til valg
Prøv skriftlig nominasjon, der alle skriver et navn på lappen. Resultatet noteres
synlig for alle. Noen ganger vil det å få medelevenes tillit på forhånd gi motivasjon
for å stille til valg.
Dersom nominasjonsrunden ikke får frem noen kandidater utsettes valget
noen dager før man prøver igjen. Hvis en klasse blir stående uten tillitsvalgt, bør
elevrådet diskutere hvordan saken håndteres.
… man ønsker å velge en varatillitsvalgt
Det anbefales at man har en varatillitsvalgt, som er den tillitsvalgtes
stedfortreder. Dersom den tillitsvalgte trekker seg fra vervet før slutten av
valgperioden bør det gjennomføres nytt valg av tillitsvalgt. Det bør ikke være
automatikk i at den varatillitsvalgte ”rykker opp” om den tillitsvalgte trekker seg.
Man kan velge varatillitsvalgt etter samme prosedyre som tillitsvalgt i eget valg,
eller at den med nest flest stemmer i valget av tillitsvalgt kan bli varatillitsvalgt.
Dette må avtales på forhånd.
… det er svært jevnt eller helt like stemmetall mellom to eller flere kandidater
Er det jevnt mellom tre kandidater etter første av to valgrunder bør alle tre gå
videre til andre valgrunde.
Dersom to kandidater får like stemmetall bør det gjennomføres et omvalg.
… tillitseleven ønsker å trekke seg i løpet av året
Dersom tillitseleven ønsker å trekke seg fra vervet i løpet av året, eller klassen er
misfornøyd med måten tillitseleven passer til vervet, må det gjennomføres et nytt
valg. (Se også kapittel 5.)
Valg av elevrådsleder/styre
Valget kan gjøres på flere måter. De to vanligste metodene er at man velger
elevrådsleder/styre blant tillitselevene, eller at alle elevene på skolen deltar i
valget på et allmøte. Noen skoler gjør dette til en stor anledning, med nominasjon
og valgkamp for elevrådsledervalget, og til sist et allmøte med valgtaler og
gjennomføring av valg. Et valg hvor alle elevene stemmer frem elevrådsleder kan
gi et større eierforhold og engasjement blant elevene i elevrådet og på skolen.
Det kan imidlertid også ende opp i en for showpreget prosess, der elevrådsleder
blir valgt for sine ferdigheter på en scene, ikke sitt engasjement for elevrådet.
Her finnes det ikke noe entydig råd, og hver skole må finne en løsning som passer
dem.
Til innholdsfortegnelsen
Side 12
Årshjul
Det kan være greit å sette opp et årshjul for elevrådets arbeid. Da vet man hvilke
saker som går igjen, og når på året de pleier å behandles. Dette er et nyttig
verktøy for et nytt elevråd og elevrådsstyre. Her er et eksempel på et årshjul:
Valg!
Elevting
Juleball
Skolering
OD!
Til innholdsfortegnelsen
Side 13
Skolering
For å få elevrådet i gang og holde oppe engasjementet, har mange skoler valgt
å ha en hel dag på skolering minst to ganger i året. Den første dagen vil være
naturlig å bruke for å gi opplæring i for eksempel:
•
•
•
•
•
•
•
Skolens forventninger til elevrådet.
Mål- og tiltaksplan for skolen.
Elevmedvirkning.
Hvordan drive et elevråd?
Rettigheter og plikter for elevrådet.
Hvordan være en god tillitsvalgt for klassen?
Lage mål- og tiltaksplan for elevråd (gruppearbeid).
Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag reiser rundt til alle skolene for å skolere
elevrådet rett etter skolestart hver høst. Ombudet kan ta for seg temaer etter
ønske, men skolen anbefales å ta opp skolespesifikke temaer med elevrådet selv
(skolens forventninger og mål). Legg til rette og spander lunsj på tillitselevene,
og vis dem hvor verdifulle de er for skolen! Standarden på slike kurs bør være den
samme som skoleringer for verneombud, tillitsvalgte og lærere.
Til innholdsfortegnelsen
Side 14
5. Praktiske utfordringer i hverdagen
Elevrådets oppgaver
For at representantene skal oppleve elevrådet som et viktig, demokratisk organ,
må oppgavene oppleves som vesentlige og relevante. Det frivillige arbeidet
elevene legger ned er avhengig av entusiasme, og den får de gjerne når de
mestrer oppgaver og saker som har innflytelse og betydning for elevene.
Det er ingen begrensninger for hva et elevråd kan jobbe med eller være opptatt
av. Som elevrådskontakt er din rolle å oppmuntre, legge til rette og stå for
kontinuitet i sakene elevene bestemmer seg for å være opptatt av. Et eksempel
på en god elevrådssak kan være at den er:
• Konkret – det er lett å forstå hva man skal gjøre.
• Gjennomførbar – det er mulig å få det til før man er ferdig med skoleåret.
• Målbar – det er mulig å se resultater i etterkant.
Disse tre kriteriene kan også brukes som utgangspunkt for elevrådskontaktens
oppfølging. For alle vedtak elevrådet gjør, oppretter du, i samarbeid med
elevrådsleder, en handlingsplan for sakens konkrete tiltak, med tidsfrister og
resultatmål. Sakene gås deretter gjennom månedlig. Et eksempel kan være at
elevrådet beslutter å avholde juleball. En konkret oppgave som følger av dette
vedtaket kan være «lage mandat for og sette ned juleballkomité», en frist, og
med resultatmål at komiteen er opprettet og har satt i gang arbeidet. Deretter er
det selvsagt et annet mål at selve juleballet blir gjennomført. På slutten av året
danner saksoversikten grunnlaget for en årsrapport for elevrådet, som kan vise
elevene hva elevrådet har arbeidet med og oppnådd.
Motivasjon
Elevrådets motivasjon kan være en utfordring. Det er helt normalt at
motivasjonen svinger, men hvis elevrådet kommer inn i en vedvarende periode
med lite motivasjon bør man ta noen grep. For eksempel kan enkel servering på
møtene gi møtet et løft og bidra til at elevrådstyret og elevrådsmedlemmene
møter opp på møtene. For uten mat og drikke, duger heltene ikke.
Man kan også invitere lokale aktører til å holde inspirerende og spennende
foredrag, relatert til elevrådets arbeid. Dette kan være alt fra helsepersonell,
aktører i arbeidslivet, Elevorganisasjonen eller elev- og lærlingombudet. Disse
kan holde kurs og lagbyggende aktiviteter som kan bidra til ny motivasjon og
arbeidsglede.
Erfaring viser likevel at det å oppnå noe sammen er den beste kilden til
motivasjon. Å feire seg selv når man har gjennomført en oppgave, er viktig for å
bygge lagfølelse og innsatsvilje.
Til innholdsfortegnelsen
Side 15
Mistillitsforslag mot elevrådsrepresentanter
Dessverre er det ikke alltid at tillitsvalgte fungerer som de skal. Dette skjer i alle
typer organisasjoner. Noen ganger innser de det selv og ber om å få trekke seg. I
andre tilfeller kan andre elever be om at de blir byttet ut. Dersom dette oppstår, er
det viktig å ha klare retningslinjer for å løse konflikter.
Dersom elevrådet/elevene i en klasse ønsker å bytte ut et medlem av
elevrådsstyret/sin elevrådsrepresentant kan det hende at den det gjelder trekker
seg frivillig. Dersom det ikke skjer bør det være en lærer tilstede for å sørge for at
alt går riktig for seg. En elev kan legge frem en (saklig) begrunnelse for mistilliten
og den som har blitt stilt mistillit mot skal få mulighet til å fortelle sin versjon.
Deretter kan man fremme en eventuell ny kandidat og gjennomføre et nytt valg
(se kap. 4).
Uansett om det gjelder elevrådsrepresentanten i klassen, et styremedlem
i elevrådsstyret eller elevrådsleder kan dette være et eksempel på en
fremgangsmåte før det ender i et mistillitsforslag:
1. Elevrådskontakten snakker med vedkommende og finner ut hva som
eventuelt kan være problemet (manglende motivasjon, konflikt, ikke tid
til å følge opp vervet sitt, misforståtte oppgaver, o.l.). Noen ganger kan en
slik samtale løse mye og gjøre at eleven enten ønsker å fortsette med ny
motivasjon, eller at vedkommende velger å trekke seg.
2. Er det noe elevrådet/elevrådskontakten kan gjøre for at det skal bli bedre?
Husk at elevrådet kan
søke om midler fra EOfondet (se www.elev.no)
Til innholdsfortegnelsen
Side 16
Elevråd og
skolemiljøutvalg har
rett til å få informasjon
om alle forhold som
angår elevene på
skolen. I noen tilfeller
kan elevene også kreve
skriftlig dokumentasjon.
Til innholdsfortegnelsen
Side 17
6. Andre møtearenaer ved skolen
Alle skoler er pålagt å jobbe kontinuerlig for å utvikle skolemiljøet. For å sikre og
legge til rette for dette arbeidet, pålegger loven skolen å ha visse utvalg i tillegg til
elevrådet.
Skoleutvalget (Opplæringslova § 11-5)
Skoleutvalget er et rådgivende organ som kan uttale
seg om alt som skjer på skolen. Skoleutvalget skal
minimum bestå av:
• Rektor.
• Representanter for de tilsatte.
• To elevrepresentanter, valgt av elevrådet.
Elevene som
velges inn i utvalg
fra elevrådet bør
ta ansvar for å
gi informasjon
tilbake.
Skolemiljøutvalget (Opplæringslova § 11-5a)
Skolemiljøutvalget er et rådgivende organ som kan uttale seg om alt som skjer
på skolen, og være rektors veileder i arbeidet med utvikling av skolemiljøet.
Opplæringslovens § 9a om elevenes skolemiljø er spesielt aktuell for utvalget.
Elevene skal ha flertall i utvalget, og lederen kan være en elev.
Skolemiljøutvalget skal minimum bestå av:
•
•
•
•
Fylkeskommunen (ofte rektor).
Skoleledelsen.
Representant for de tilsatte.
Elevrepresentanter i flertall, valgt av elevrådet.
Arbeidsmiljøutvalget (Opplæringslova § 9a-5)
To av elevrepresentantene fra skolemiljøutvalget kan sitte i arbeidsmiljøutvalget
når utvalget behandler saker som angår skolemiljøet til elevene.
Til innholdsfortegnelsen
Side 18
7. Ord og uttrykk
Allmøte
Elevenes høyeste organ ved skolen, og er et møte
der alle elevene på skolen blir innkalt. Hjemlet i
Opplæringslova § 11-6.
Dissens
En stemmeforklaring fra mindretallet i en
avstemming, brukes når det er viktig å synliggjøre
uenigheten.
Elev- og lærlingombudet
Fylkeskommunens ombud for videregående
opplæring. Har ansvar for å bidra til at elever
og lærlinger får større innflytelse på sin egen
opplæringssituasjon og være en brobygger mellom
ulike aktører innen opplæringa.
Elevorganisasjonen (EO)
Interesseorganisasjon for elever og lærlinger. Alle
tillitsvalgte velges fra elevrådene i landet. Elevtinget
er organisasjonens årlige landsmøte. www.elev.no
Hjemmel
Begrunnelse som henviser til lov eller forskrift som
sier at ting skal være slik eller slik.
Innlegg
En meningsytring i en debatt.
Innstilling
Forslag til vedtak man skal stemme over. For
eksempel bør elevrådsstyret innstille i saker som
skal til behandling i elevrådet.
Til innholdsfortegnelsen
Side 19
Konstituere
Fordele ansvar og oppgaver i et nyvalgt styre. Gjøres
gjerne på første møte i styret etter det er valgt.
Mistillitsforslag
Forslag om å fjerne en tillitsvalgt fra posisjonen sin.
Observatør
Person med tale– og forslagsrett i et møte, men ikke
stemmerett.
Operasjon Dagsverk (OD) Elevorganisasjonens årlige solidaritetskampanje
til inntekt for ungdom i sør. Skolene som deltok på
OD året før og delegatene på Elevtinget vedtar ODprosjektet fra år til år.
Opplæringslova
Handler om rettigheter og plikter forbundet med
opplæring og skolegang i Norge. Regler som utfyller
loven, er gitt i forskrift il loven. Til sammen gir
loven og forksriften de formelle rammene for hva
opplæringen skal inneholde og hvordan den skal
foregå.
Replikk
Kort kommentar eller spørsmål til et innlegg som blir
holdt i en debatt.
Saksopplysning
Kort og konkret faktaopplysning som er relevant
for saken man debatterer. Den som ber om ordet
til saksopplysning i en debatt får ordet før neste
innlegg. En saksopplysning skal ikke inneholde
personlige meninger.
Voteringsorden
Rekkefølgen på forslagene man skal stemme over.
Til innholdsfortegnelsen
Side 20
ATTEST
Fylkeskommunens logo
Opplæring til demokrati er en viktig oppgave for skolen. Gjennom praktisk aktivitet får
elevene kunnskap om demokratiske arbeidsmåter og beslutningsprosesser, noe som
gir erfaring, medbestemmelse og medansvar for å forme sitt eget oppvekstmiljø - i
felleskap med andre. Elevrådet er det høyeste organet for elever ved skolen og er
hjemlet i opplæringsloven.
Det bekreftes herved at
(elevens navn)
har hatt verv som tillitsvalgt for sin klasse i perioden:
(dato fra - til)
Oppgavene har bestått i følgende:
- Gjennomføring av klassens møtetid, og ført referat fra disse.
- Representere klassen på elevrådsmøter.
- Formidlet informasjon angående elevrådets arbeid, rettigheter og plikter.
- (andre oppgaver)
-
(sted og dato)
(fyll inn navn)
Elevrådskontakt
Skolens stempel
Til innholdsfortegnelsen
(fyll inn navn)
Rektor
Side 21
Til innholdsfortegnelsen
Side 22
Denne veilederen er utarbeidet av
Elev- og lærlingombudene i Norge >>
Forfattere:
Espen Agøy Hegge, elev- og lærlingombud i Sør-Trøndelag
Helge Ødegård Hovland, elev- og lærlingombud i Vest-Agder
Karine Johansen, elev- og lærlingombud i Nordland
Monica Molvær, elev- og lærlingombud i Møre og Romsdal
Utgitt: Juni 2012.
Til innholdsfortegnelsen
Side 23
Elev- og lærlingombudet i Nord-Trøndelag
Elev- og lærlingombudet er fylkestingets ombud for videregående
opplæring. Ombudet utfører sitt arbeid på et fritt og selvstendig grunnlag,
og har taushetsplikt. Elev- og lærlingombudet skal arbeide for å ivareta
elever og lærlingers interesser og øke deres kunnskap om egne rettigheter
og plikter.
Elev- og lærlingombudet er ikke bare et ombud for elever og lærlinger, men også
en kontaktperson for skolene og deres ansatte. Særlig elevrådskontaktene
oppfordres til å ta kontakt hvis det er noe ombudet kan bistå med.
Du finner mer informasjon om ombudet, rettigheter og mye annet nyttig materiale
på ombudets nettside.
Kontaktinformajson
Telefon
Adresse
Nettside
E-post
74 11 11 27
Fylkets hus, Seilmakergt. 2, 7735 Steinkjer
www.eloint.no
[email protected]
Du finner også elev- og lærlingombudet på:
Facebook: Twitter:
facebook.com/elevombudet
@elevombudet_nt