Transcript Turid Noack. Hvorfor gifter de seg ikke?

Referat fra medlemsmøte i Nesodden U3A 21.11.13
Turid Noack, «Hvorfor gifter de seg ikke? Det moderne samboerskapet.»
Noack mente vi var en forsamling i passende alder til å overskue den utviklingen hun kom til å
skildre.
Da folk begynte å leve sammen uten å være gift, famlet man med betegnelser som
«samvittighetsekteskap» og «papirløst samliv» o.l. Hva skulle folk kalle dette? «Bukseforlovelse»
var et folkelig uttrykk som bl.a. ble brukt.
1980 kom det en utredning om samboerskap. Offisielt ble det definert som «Par som deler bord og
seng uten å være gift».
På landsbygda fantes denne ugifte samlivsformen også på 1800-tallet. Eilert Sundt fortalte om en
brud som hadde barnet sitt ved brystet. Hvorfor hadde de ikke giftet seg tidligere? Det var viktig
med den sosiale markeringen som de først måtte få råd til. - Slik er det også nå.
1902 kom «konkubineparagrafen», og den ble først opphevet i 1972. Ugift samliv ga bøter. Hvorfor
gjøre dette straffbart? Jo. Det var dyrt for samfunnet med enslige mødre som måtte ha økonomisk
støtte. Men dette var en «sovende paragraf» etter krigen. En Dagbladjournalist fant paragrafen
kuriøs og skrev om den. Da ble det rabalder, men paragrafen ble beholdt en stund til. Diskusjonen
hadde ikke noe med det moderne samboerskapet å gjøre.
Hvordan har samfunnet tilpasset seg den nye samlivsformen som utviklet seg etter 1970?
Noack viste oss en del grafer. Midt på 70-tallet var det 100000 samboere og i dag er det ca. 500000.
En graf viste fordelingen av gifte, samboende og aleneboende. Både feltet med samboende og
aleneboende har økt; det siste hovedsakelig pga. de mange bruddene. En annen graf viste hvor
mange som giftet seg uten å gå veien om samboerskapet. Kurven har snudd. 9 av 10 starter nå
samlivet som samboende. Alder for å påbegynne et samliv har derimot endret seg lite.
Holdningene har endret seg. Nå er det like akseptabelt å være samboende som gift, enten man har
barn eller ikke. (I en periode ble det bare akseptert å være ugifte samboende dersom paret var
barnløst.)
Samboerskapet ble vanligere i alle samfunnslag etter 1970, og Skandinavia førte an i utviklingen.
De ble lettere å kontrollere barnefødslene; det ble åpenhet om prevensjon og tilgang til fri abort. Det
var av betydning at kvinnene fikk større mulighet til å forsørge seg selv, og
individualiseringstendensen fremmet retten til frie valg.
Samboendes rettslige stilling måtte etter hvert avklares. Frem til 1972 var det morens formelle
sivilstand som var avgjørende for støtten til henne som ugift mor, og ikke det faktiske
samboerskapet. Men så konkluderte man at samboerskapet ikke skulle være mer lønnsomt enn
ekteskapet. Velferdsystemet krevde reguleringer. Arv er et problemområde. Det er en del som
ønsker at arven skal gå til barna. Og hva med dem som ikke ønsker rettslig samordning?
Trolig er risikoen for brudd 4 ganger så stor i samboerskap som i ekteskap. Hvis det er barn i
forholdet, er risikoen for brudd 3 ganger så stor som i ekteskap. Hvorfor denne forskjellen?
Det finner sted en positiv seleksjon i favør av de gifte, siden de som er trygge på at ekteskapet er det
rette, er raskest til å gifte seg. De samboende er i utgangspunktet mer usikre, slik at det finner sted
en negativ seleksjon. De er mer disponerte for brudd.
75% av kvinnene og 68% av mennene har vært gift når de blir 45 år.
50 til 60-tallet var ekteskapets gyldne ti-år. Da var det flest gifte. Tidligere hadde ikke alle
økonomiske betingelser for å gifte seg.
Hvordan tenker de unge nå? - Kronprinsen var samboer en tid og hevdet at dette var «naturlig i hans
generasjon».
Forlovelse forutsetter ikke lenger at man har besluttet seg for å gifte seg. En forlovelse er en
forsterker av forholdet.
Gruppeintervjuer avslørte følgende holdninger: «Du må ha en grunn for å gifte deg. Å flytte
sammen er bare noe du gjør.» Å få barn signaliserer at man har blitt voksen. Det er fint å være gift
slik at alle i familien kan hete det samme. (Det kan de uansett, men det er ikke allminnelig kjent.) de
unge var enige om at det var barna som var forpliktende og ikke samlivsformen. Det er dårlige
kunnskaper blant dem om rettighetene til samboere.
I vår (pensjonistenes) aldersgruppe er 95% gifte og 5% samboere av dem som lever sammen.
26% av samlivene er i dag samboerskap. Samboerskapet har altså ikke overtatt for ekteskapet, men
mange har flere samliv i løpet av livet.
Endringen i samlivsformer har vært en stille revolusjon. Samboerskapene varer lenger nå enn før,
men det blir ikke laget noen alternative markeringer når noe flytter sammen. På den annen side er
det et behov for å markere når man inngår ekteskap, siden forskjellen fra samboerskapet er så liten.
Og utdrikningslagene blomstrer som aldri før.
Spørsmål og svar:
- Når kom ekteskapene inn i verden?
En meget gammel ordning i alle kulturer.
- Er det noen skillelinjer i forhold til synet på ugift samboerskap?
Ja. Religiøsitet kan gjøre en forskjell, men de gode økonomiske tidene gir folk frihet.
- Er det av betydning om folk har innvandrerbakgrunn?
Ja. Det er mer uvanlig med samboerskap hos innvandrerne, uten at dette er utslagsgivende for
tallene i den store sammenhengen.
Sammenliknende undersøkelser er vanskelige siden lovverket er forksjellig i ulike land.
- Hva med arverettighetene?
En samboer har rett til en minste-arv, men ellers kreves det et testamente.
- Det virker selvmotsigende at man ikke er formelt registrert som samboende og like vel har
rettigheter. Hvordan kan dette ha seg?
Kriteriet er at man har bodd sammen i 1 eller 2 år og/eller har barn sammen. Men rettighetene
baserer seg på selvrapportering. Når det er barn i brutte samboerskap er det nødvendig å gå med på
megling for å få dobbelt barnetrygd.
- Hvordan presentere min sønns samboer?
Mange synes det er viktig å kalle en samboer for samboer og ikke «kone».
Refernt: Arnhild Løken