Returadresse:

STIFTELSEN SIGNO POSTBOKS 100, NORDSTRAND 1112 OSLO

K O N T A K T I N F O

kdntaktinlo

Signo døvblindesenter

Molandveien 44 3158 Andebu Tlf: 33 43 87 00 Teksttlfefon: 33 43 87 01 [email protected]

Signo kompetansesenter

Molandveien 36 3158 Andebu Tlf: 33 43 86 00 [email protected]

Signo Grantoppen AS

Askjemveien 1 3158 Andebu Tlf: 33 43 88 88 Teksttlf: 33 43 88 47 [email protected]

Signo Vivo

Sentrum 23 3158 Andebu Postboks 100 3162 Andebu Tlf: 33 43 88 00 [email protected]

Signo Dokken AS

O. J. Brochsgt. 16A 5836 Bergen Teksttlf: 55 33 40 40 Teksttlf: 55 36 50 56 [email protected]

Signo Konows senter

Kalfarveien 81A­B 5018 Bergen Tlf: 55 20 81 00 Teksttlf: 55 10 81 10 [email protected]

Signo Conrad Svendsen senter

Solveien 119A 1170 Oslo Postboks 160, Nordstrand 1112 Oslo Tlf: 23 16 75 00 Teksttlf: 23 16 75 01 post@signoconradsvendsen­ senter.no

Signo Rycon AS

Ryensvingen 11B 0680 Oslo Postboks 118, Manglerud 0612 Oslo Tlf: 23 24 45 20 Teksttlf: 23 23 45 29 [email protected]

Signo Midt-Norge

Klostergata 60 7030 Trondheim Tlf: 917 83 365 / 957 73 500 post@signomidt­norge.no

Hovedkontoret Oslo

Solveien 119E 1170 Oslo Postboks 100, Nordstrand 1112 Oslo Tlf: 23 16 75 50 [email protected]

   side 48

www.signo.no

Maga

Signo

Historien om sangen

Vår beste dag

side 14-17

Mange med muligheter

side22

Slik vil jeg ha det

side36

Et helt liv

side30  side 49

Nærmere det umulige

side 44

En verdig hverdag

side 25

Maga

Signo

Vi ønsker å gi deg et magasin som kan fortelle noen Signo­ historier, enten du møter oss for første gang eller du som ansatt kjenner oss godt. Til deg som jobber i Nav, skole­ eller helse­ vesenet, eller i en av Norges kommuner og vil anbefale en døv eller hørselshemmet Signos tilbud. Dette vil være et lurt sted å lese litt om oss. Signo har et særlig ansvar for å ivareta den samfunnsoppgaven det er å utvikle spisskompetan­ sen knyttet til vårt fagfelt. Vi hå­ per at du som politiker også blir berørt av å lære mer om oss.

Til deg som ansatt er opp­ fordringen: Bruk det når du trenger noe i hånden for å få litt oversikt, eller du skal informere om oss i møte med andre. Vi gir en kort totaloversikt over Signos tjenester og vi dykker litt dypere i noen menneskers liv. Vi håper du lærer noe nytt når du har bladd i det, og at du vil ta det frem igjen når du trenger en repetisjon.

Innhold

Mangfold og livsglede

................... 03

Hva gjør Signo

.................................. 04

Signos virksomheter

...................... 06

Tegnspråk - en selvfølge i Signo

...... 08

Målrettet kompetanse

................... 10

Kunnskap gjennom omsorg

.......... 14

Signosangen ”Vår beste dag”

...... 18

Mange med muligheter

................. 22

En verdig hverdag

........................... 25

Fra skrift til tegn

............................ 28

Drømmen om et helt liv

................. 30

Fra tvang til bevegelse

................. 32

Nav stolt av Signo Rycon AS

......... 35

Slik vil vi ha det

............................... 36

For at ikke uretten skal skje igjen

. .. 38

Møte med Malawi

............................ 40

Nærmere det umulige

.................... 44

MagaSigno 2011 Utgiver: Signo Redaksjon: Signo Design og produksjon: Signo Omslagsfoto: Lissie Axelsen /Signo Conrad Svendsen senter    side 2 Besøksadresse: Solveien 119E, Oslo Postadresse: Postboks 100, Nordstrand, 1112 OSLO Telefon: 23 16 75 50 Faks: 23 16 75 51 www.signo.no

Mangfold og

livsglede

Inger Helene

viser sitt eget navntegn Vi skulle gjerne vist frem Signo til alle, fordi det er så mye spen­ nende å vise frem. I våre ni virk­ somheter er det et mangfold av ulike aktiviteter, og mange ulike mennesker og livshistorier. De personlige fortellingene er sterke. Grunntonen gjennom alle er betydningen av kommunika­ sjon, og det å bli møtt og respek­ tert som enkeltmenneske. Livsglede er i vesentlig grad knyttet opp til det å bli ”sett” som person.

Tegnspråkets år

Tegnspråk er et bærende element i arbeidet vårt, og vi gjorde 2011 til et ”Tegnspråkets år”. Fordi det dreier seg ikke bare om kommu­ nikasjon med de som mottar våre tjenester, men også om kom­ munikasjon mellom oss ansatte. Den helhetlige tenkningen rundt tegnspråk og tospråklighet i organisasjonen kan du lese mer om her.

Alle har sin historie

Språk handler om kultur, en kultur vi ønsker å bidra til. De som mottar våre tjenester er avhenging av visuelle og taktile kommunikasjonsformer for å samspille med andre. Stortinget sa etter stortings­ meldingen fra Kunnskapsminis­ teren ”Læring og fellesskap”, at vi er et ”verdifullt supplement til det offentlige skoletilbudet” og under streket behovet for vår videre eksistens. Signos opplærings tilbud er bare en av mange arenaer tegnspråk­ kulturen utspilles på. Gjennom MagaSigno gir vi deg et lite innblikk i noe av det levde livet hos oss, og hvordan virk­ somhetene våre utgjør en helhet og gjensidighet som forsterker hverandre: • Vi ønsker å bidra med mer tegnspråklig informasjon i det offentlige rom; Signo overset­ ter tekster fra skriftspråk til tegnspråk. • Identitet bygges når du har en jobb å gå til; Nav er fornøyde med Signos formidling for døve og hørselshemmede på arbeidsmarkedet. • Det er faktisk mulig å løse seg fra et vedtak om Tvang og makt; med fokus på den rette kommunikasjonsformen. Både tegnspråk og andre supple­ rende former. • Noen blir døve og blinde som gamle og lærer seg aldri tegns pråk; også dette er en av Signos oppgaver.

Velkommen inn i litt av vår verden!

Inger Helene Venås generalsekretær    side 3

VÅR HISTORIE

1895:

Conrad Svendsen blir utnevnt til første døveprest i Norge. Han driver utstrakt reisevirksomhet for å registrere døve i hele Norge.

1898:

Stiftelsen Hjemmet for Døve

te” døve starter.

blir grunnlagt av Conrad Svendsen. Indremisjons selskapet samler inn penger, og eiendommen ”Noatun” på Nordstrand blir kjøpt. Konfirma­ sjonsopplæring for voksne ”forsøm­

1909:

Naboeiendommen på Nord­ strand, ”Kringsjå”, blir kjøpt.

1912:

Arbeidet utvides til å omfatte døve barn med ”komplikasjoner av forskjellig art”.

1923:

Hjemmet for Døve feirer 25 års jubileum, og Conrad Svendsen får bidrag til egen bil.

1930:

Arbeidsledighet rammer også døve. Det opprettes skredder­ og skomakerskole for arbeidsløse unge døve på Nordstrand.

1931:

Sukke Gård i Andebu blir kjøpt. Det opprettes arbeidshjem med opplæring.

1933:

Sønnen til Conrad, Conrad Bonnevie­Svendsen, overtar etter sin far, og jobber frem til 1968.

1941:

Forbindelsen med Det Norske Indremisjonsselskapet oppløses. Arbeidet skal fortsatt drives i Hans Nielsen Hauges ånd, med kristne grunnverdier.

1948:

Spesialskolen for døve barn i Andebu opprettes med tre barn i voksen ­avdelingen.

1952:

”Fyrstikkhuset” i Andebu er ferdig til bruk som ny barneavdeling. Med midler gitt fra Hjelpestikke­ fondet.

1958:

Ny skole og elevhjem åpnes i Andebu for innsamlede midler.

Fortsetterside 7

Hva gjør

Signo?

Døvblinde og døve fra hele landet som ønsker ulike tiltak og tjenester, er målgruppen for Signos mangfoldige arbeid.

Vi har et helthetlig og omfattende tilbud, som kjennetegnes av både bredde og tilpasning. Samspillet mellom de ulike tjenestetilbudene internt i Signo gir en god helhet og et stort faglig miljø som stadig er i utvikling.

Omfattende tilbud

I dag drifter vi ni ulike virksom­ heter i Oslo, Vestfold, Bergen og Trondheim, med tjenester innen­ for områdene bo, omsorg,fritid, skole, voksenopplæring og arbeidstilbud.

Utadrettede tjenester - spesielle fordeler

Signo døvblindesenter og Signo kompetansesenter yter tjenester der brukene bor. Det gjør det mu­ lig for dem å velge å bo hjemme hos mor og far og i nærheten av familien når de er barn og likevel motta høyt spesialiserte tjenes­ ter fra oss. Vi yter også eksterne tjenester som veiledning, kurs og observasjon, utredning og reha­ bilitering.

Signo drifter også tolkeavdelinger ved fire av virksomhetene. Tegn­ språktolking er en av pilarene som gjør at døve kan fungere i arbeidslivet.

Tolk som kjenner

En tolk som er kjent med deg og arbeidssted, trenger ikke sette seg inn i arbeidssituasjonen og tema for bestillingen i like stor grad hver gang han/hun får et oppdrag. Dette kan hjelpe tolken med å gjøre en enda bedre jobb.

Mange døve ansatte

Signo er også Norges største arbeids plass for døve og har 138 døve ansatte. Deres tegnspråk­ og kulturkompetanse er verdifull hos oss. På landsbasis har vi rundt 660 årsverk fordelt på 980 ansatte. Våre brutto driftsutgifter er på over 476 millioner kroner.

”Å gjøre sammen”

I Signo er det kommunikasjonen som er viktigst. Vi vil at alle skal forstå og bli forstått, og ha mulig­ heten til å kommunisere på egne premisser. Kommunisere betyr å gjøre sammen, det tar Signo på alvor. Signo arbeider både på individ­ og systemnivå. Vi jobber ut fra en diakonal basis med omsorg for hele mennesket.     side 4    side 5

Signos virksomheter

Tjeneste-/produksjonsområde Aktivitetsbeskrivelse

Signo kompetansesenter

Grunnskole, videregående og voksenopplæring................................................ Skole og internattilbud, heltid og deltid Kompetansesenter ............................................... kompetanse senter med veiledning/bistand overfor det offentlige og brukere, kurs­ virksomhet for foreldre og fagpersonell.

Signo døvblindesenter

Botilbud ................................................................. Helhetlig miljøterapeutisk tilbud for døvblindfødte i et livsløpsperspektiv, inkludert bolig og alm. helse­ og sosial tjenester Kompetansesenter for døvblinde ....................... Veiledning/bistand overfor det offentlige og brukere

Signo Vivo

Botilbud ................................................................ Miljøterapeutisk tilbud for døvblindblitte og døvblindfødte, døve og per son er som nyttegjør seg tegnspråk og alternative og supplerende kom munikasjonsmetoder. Korttids­ og avlastningsopphold forutsatt kapasitet. Fagtjeneste .......................................................... Veiledning/bistand overfor egen virksomhet. Kultur­ og fritidstilbud ......................................... Kultur­ og fritidsaktiviteter.

Signo Grantoppen AS

Service og vedlikehold ......................................... Drift og vedlikehold av bygninger, renhold, boning, avfallshåndtering, vaktmester­ tjenester og byggprosjektering. Vevkroken ............................................................. Gavebutikk, lærsøm, veving, silkemaling og pakking. Gården .................................................................. Besøksfjøs med dyrehold, drift uteområder, vedproduksjon og bilpleie. Jobbfrukt .............................................................. Pakking og levering av frukt til bedrifter i Vestfold. Snekkerverksted ................................................. Norgesgrinda (sperregrind for trapper), fuglehus, Andebubenken, emballasje, tekstil­ trykk og internavis.

Tolk på arbeidsplass ........................................... Tolk på arbeidsplass for døve ansatte. Botilbud ................................................................ Bokollektiv for gjesteelever ved knutepunktskolen for døve, Sandefjord vg. skole. Aktivitetsbase ...................................................... Aktiviteter som keramikk, toving, turer, sansestimulering. Arbeid med bistand ............................................. Veiledningsarbeid for døve i arbeid.

Signo Rycon AS

Dekkhotell ............................................................ Salg, skifting og oppbevaring av bildekk. Kantinedrift .......................................................... Produksjon og salg til egne ansatte/brukere. Kopiering, montering .......................................... Kopiering, pakking, montering for eksterne bedrifter. Tolk på arbeidsplass ............................................ Tolk for døve til yrkesrelatert tolking. Jobbfrukt og pakking av skolefrukt .................... Pakking og utlevering av fruktabonnement.

Signo Conrad Svendsen senter

Bo­ og omsorgstilbud .......................................... Miljøterapeutisk tilbud for døve og døvblinde. Spesialisthelsetjenester ..................................... Veiledning/bistand overfor det offentlige og brukere. Utredningsavdeling ............................................. Utredning og rehabilitering for døve og døvblinde. Arbeidsvirksomhet .............................................. Dag/arbeidstilbud for døve og døvblinde. Opplæringsavdeling ............................................ Opplæring og kurs for egne ansatte og samarbeidspartnere.

Signo Konows senter

Sykehjem .............................................................. Sykehjemstilbud for eldre døve/døvblinde. Botilbud ................................................................ Miljøterapeutisk tilbud for døve funksjonshemmede. Vaktmestertjenester ............................................ Tjenester til brukere, Stiftelsen Signo.

Signo Dokken AS

Naturbakeriet ...................................................... Bakeri med tilrettelagte arbeidsplasser Digidup .................................................................. Kopierer dvd/cd/video, lager omslag, sletter taper Gofrukt .................................................................. Pakking og utlevering av fruktabonnement til bedrifter Tolk på arbeidsplass ........................................... Tolk for døve til yrkesrelatert tolking Botilbud, videregående skole ............................. Sosial pedagogisk botilbud til døve elever i videregående skole

Signo Midt-Norge

Botilbud, videregående skole .............................. Sosialpedagogisk botilbud til døve elever i videregående skole Tolk på arbeidsplass ............................................ Tolk for døve til yrkesrelatert tolking Bo­ og omsorgstilbud .......................................... Miljøterapeutisk tilbud til hørselshemmede og døvblinde (20 ­ 45 år)

Signos hovedkontor

Hovedkontoret ligger i Oslo og er delt i fire avdelinger: Forvaltning: ........................................................... Forvaltning av bygningsmasse og kapital. Konsernregnskap, forsikring og IKT. Fag: ....................................................................... Faglig utviklingsarbeid og samspill virksomhetene i mellom. Egne prosjekter, samt bistand til utviklingssamarbeid i form av utdeling av blant annet stimuleringsmidler. Informasjon: .......................................................... Internt og eksternt informasjonsarbeid. Utarbeidelse av brosjyrer/ trykksaker. Strategisk informasjonsarbeid. Internasjonal: ....................................................... Bistandssamarbeid, med prosjekter i Kina, Uganda, Malawi og i de nordiske land. Konsulenttjenester til de palestinske områder.    side 6    side 7

VÅR HISTORIE... fortsettelse

1962-63:

De første elevhjem etable­ res i Andebu. Det vakte internasjonal oppmerksomhet fordi det var små hjem med plass til fem elever i hver enhet.

1963:

Solveig Østenby starter den første systematiske opplæring av døvblindfødte. Det eneste tilbudet i sitt slag frem til 1979.

1977:

Statens Sentralteam for Døv­ blinde opprettes. Solveig Østenby var en av initiativtakerne.

1980:

Nordisk utdanning for døvblind personale (NUD) etableres som en følge av samarbeidet mellom Hjemmet for Døve og andre nordiske døvblindeinstanser.

1984:

Gamle tømmervillaer blir revet på Conrad Svendsen senter og nye hus blir bygget for innsamlede midler. Kronprinsesse Sonja er til stede ved innvielsen.

1986:

Landets første varige hjem for døvblindfødte voksne etableres i Andebu (Spesialskolen, Solveigs Hus). Fem plasser. Finansiert et­ ter avtale med hjemkommuner og sosial departementet.

1990:

Vevkroken etableres i Andebu sentrum.

1991:

Voksenavdelingen i Andebu ( Nøkkelbo) bygger bofellesskap ulike steder i bygda.

1992:

Hjemmet for Døve overtar Døves Alders­ og Sykehjem i Ber­ gen. Får etter hvert navnet Konows Senter.

1992:

Det blir opprettet et regionalt kompetansesenter for døvblinde ( Andebu Døvblindesenter).

1993:

Spesialskolen får i oppgave å bli landsdekkende kompetanse­ senter for døve med ulike funksjons­ hemminger av Undervisnings­ departementet. Fortsetterside 18 .

Foto: Pål Andreassen

Tegnspråk

- en selvfølge i Signo

Tegnspråk er et viktig verktøy i Signos arbeid. Vi vil at alle skal forstå og bli forstått.

Du tenker kanskje at dét må da være en selvfølge ­ at Signo har fokus på tegnspråk. Det har vi. Vi ønsker samtidig i perioder å utfordre oss selv spesielt. Der­ for har vi hatt et

Tegnspråkets år

i særlig fokus. Slike tiltak utvi­ arenaer og oppmuntrer til nye samtaler.

i Signo, hvor tegnspråk har stått kler mer kunnskap, skaper flere

To-språklige arbeidsplasser

– Signo skal være en tospråklig arbeidsplass. Det er en levende refleksjon i de enkelte virksom­ hetene om hva dette betyr i praksis. Vi vil samtidig ha nytte av en systematisk gjennomgang og samtaler om flere sider av dette. Hva betyr det å være en tospråk­ lig arbeidsplass hos oss? Det har vi neppe ferdig definert, sier generalsekretær Inger Helene Venås.

Åpenhet og økt bevissthet

– For meg var tegnspråket helt nytt da jeg startet i Signo høsten 2008. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk og tenkte at dette også kunne bli komplisert og kre­ vende, sier Venås og fortsetter: Men jeg oppdaget raskt at dette var spennende og gir mange mu­ ligheter. Jeg opplever det som en ekstra bonus å lære tegnspråk. Samtidig har hun gjort seg mange tanker om tegn og tegnspråk.

– I møtet med Signo fant jeg også mange tanker i denne sam­ menhengen, både hos døve og hørende ansatte. Jeg håper at vi kan bidra til økt åpenhet om utfordringene og økt bevissthet gjennom dette året, sier hun.

Signos tolker vil spille en viktig rolle

Signo er den arbeidsgiveren som har bredest erfaring med ”Tolk på arbeidsplass” (TPA). – Det betyr at våre fire tolkeav­ delinger med totalt 28 tolker, har en unik erfaring. Vi skal lage arenaer hvor tolkene kan utfordre oss. Men vi kan også utvikle oss videre i forhold til hvordan vi bru­ ker og tenker rundt bruk av tolk, sier Inger Helene. I løpet av året har vi blant annet arrangert en erfaringskonferanse for tolkene våre.     side 8

Rollemodeller - refleksjoner fra noen ledere

En leder skal alltid være en god rollemodell. I Signo er det viktig å være akkurat det når det gjelder tegn språk. Her er fire virksomhets lederes tanker og refleksjoner rundt bru ken av tegnspråk personlig, og i egen virksomhet.

Svein Garden

er daglig leder på Signo Rycon AS i Oslo. Han har jobbet i Signosystemet i 20 år.

– Jeg er en rollemodell i all kom­ munikasjon, ikke bare i forhold til tegnspråk, men også i forhold til kommunikasjon med døvblinde. Hvordan jeg fremstår når jeg kommuniserer er viktig hvis jeg skal nå fram med min kommuni­ kasjon. At jeg er en rollemodell er sterkt knyttet til bedriftens kultur. Vi er både en liten administra­ sjon og organisasjon, og det gjør meg ekstra synlig. Rollen min er tydelig. Jeg legger en standard ved min oppførsel; mitt forhold til kom­ munikasjon, tegnspråk og meg som tegnspråkbruker. Mine holdninger gjenspeiles raskt i bedriftskulturen, og jeg har makt til å bygge en kommunika­ sjonskultur. Dette er ikke så mye knyttet til meg som person, men til stillingen som leder i en liten bedrift.

Knut Rasmussen

2009. er leder på Signo Dokken AS i Bergen. Han har jobbet i Signosystemet siden – Selvsagt er vi ledere viktige rollemodeller når det gjelder å bruke tegnspråk i virksomhe­ tene våre! Jeg har selv hatt store ambisjoner om å tilegne meg tegnspråk. Men selv om jeg i 2010 gjennomførte både grunnkurs og kurs for viderekomne i regi av Bergen Døvesenter, føler jeg at det har stoppet litt opp i vinter. Jeg håper imidlertid at Signo Dokken gjennom

Tegnspråkets år

skal komme i gang med tiltak der vi alle hjelper hverandre til å bli bedre. Jeg tror det er nødvendig at vi alle er med og utfordrer hverandre. Jeg er med glede med og utfor­ drer andre – og jeg ønsker selv å bli utfordret!

John Grimsby

er direktør ved Signo Conrad Svendsen senter i Oslo. Han har jobbet i Signo siden november 2010.

– Jeg er ny i Signo og ny som tegnspråkbruker. Da jeg ble ansatt tenkte jeg at jeg måtte bli passe god på tegnspråk. Etter to måneder på Signo Conrad Svend­ sen senter ønsker jeg å oppjus­ tere målsettingen. For dersom vi skal praktisere bruk av tegnspråk på tvers i hele virksomheten, da må ingen leder framstå som et uregelmessig verb; den som selv ikke løfter hendene. I så måte ønsker jeg å være leder for åpen scene – ved å vise vilje til å tegne alt jeg bare kan. Men tid, det må jeg ha. Det tar tid å lære et nytt språk.

Sissi Urgård

språk. er daglig leder i Signo Midt­Norge i Trondheim.

Hun har jobbet i Signosystemet i 8 år. Som utdannet tegnspråktolk har hun et solid forhold til tegn­ – Som leder har jeg den filosofien at det jeg krever av mine ansatte, må jeg også kreve av meg selv. Dette gjelder selvfølgelig også ved bruk av tegnspråk. Det betyr ikke at jeg må være den beste, men de holdningene jeg forfekter som viktige, må jeg som leder stå inne for og praktisere.

Men det er lov å være ny og fersk i gamet, for tegnspråk – som andre språk – er ikke noe man lærer i en fei! Hvis man tror det, tyder det kanskje på mangel på forståelse og respekt. Eller at man må ha en viss kompetanse for å se sin inkompetanse?

Jeg tenker at for nye ledere er det viktig å signalisere at man vil lære; nemlig å løfte hendene og skape kontakt. Men samtidig skal man ha respekt for området og bruke tolk i alle situasjoner der man vil inkludere døve og døv­ blinde.     side 9

”Signo kompetansesenter er et viktig supplement til kommunale og fylkes­ kommunale skoler.”

­ Kristin Halvorsen    side 10

Målrettet

k o m p e t a n s e Kunnskaps minister Kristin Halvorsen er engasjert i Signos utdan ningstilbud, og utdyper her videre politiske mål og virkemidler for å oppnå et godt tilbud til barn med hørsels hemminger.

Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Rune Kongsro

Kristin Halvorsen:

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (født 1960) har ansvar for politikken knyttet til barnehage­ saker og opplæringssaker. Opplærings saker omfatter opplæring fra grunnskole og til og med videregående skole og voksenopplæring. Halvorsen ble utnevnt til kunnskapsminister 20. oktober 2009.

- Hva tenker statsråden er viktig for å sikre et godt utdannings tilbud til barn og unge med hørselshemming?

­ Jeg vil vise til de tre hoved­ strate gier som stortingsmel­ dingen

Læring og fellesskap

har. Meldingen bygger på tre strate­ gier for å vise utfordringene og mulighetene i utdanningssyste­ mets evne til å møte mangfoldet av barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i sin læring og utvikling.

Strategi 1: Fange opp – følge opp:

Barnehagen og skolen skal bli bedre til å fange opp og følge opp dem som trenger hjelp og støtte. Gode læringsmiljøer skal stimulere elevenes motivasjon og arbeidsinnsats. Tilpasset opplæring og tidlig innsats skal sikre størst mulig læringsutbytte. Spesialundervisning skal fortsatt være en sikring for dem som ikke får tilstrekkelig utbytte av den ordinære opplæringen. Spesial­ undervisningen må ha realistiske mål for hver enkelt elev, konkrete tiltak og evaluering av resultater.

Strategi 2: Målrettet kompetanse – styrket lærings utbytte:

Etter hvert som utdannings systemet har blitt mer tilgjengelig for alle, har mangfol­ det av behov og egenskaper blant barn og unge gitt barnehagen og grunnopplæringen nye utfordrin­ ger. Dersom barnehagen og sko­ len skal klare å møte mangfoldet av barn og unges egenskaper og behov, er det nødvendig med mer spesialisert og målrettet kom­ petanse. Det skal bygges et lag rundt læreren blant annet ved at PP­tjenesten kommer tettere på og at assistenter skal brukes riktig.

Strategi 3: Samarbeid og sam ordning – bedre gjennomføring:

Barnehagen og skolen skal ha god tilgang til helhetlig spesial­ pedagogisk støtte over hele lan­ det. Samarbeidet med foreldre til barn med behov for særskilt hjelp og støtte skal bli bedre gjen­ nom informasjon og samordning. Foreldre skal ikke selv måtte    side 11

”Fra statens side er det blant annet utviklet læreplaner i tegnspråk.”

­ Kristin Halvorsen koordinere tjenester til sine egne barn, og de ulike tjenestene skal ikke oppleves som «deltjenester». - Stortingets innstilling om Midt lyngutvalget (NOU 2009:18) har blant annet påpekt at lærings utbyttet for barn med hørsels hemminger er lavere enn for elever uten utfordringer. Hva gjøres politisk for å utbedre dette?

­ Kommunene har de siste 15 årene bygd opp gode tilbud til hørselshemmede i kommunal regi. I skoleåret 2009­2010 var det om lag 135 elever i særskilt orga­ niserte kommunale hørselstilbud på heltid eller tilnærmet heltid. I tillegg går en del hørselshem­ mede elever i ordinære kommu­ nale tilbud med særskilt tilret­ telegging. Denne utviklingen har skjedd på bakgrunn av foreldrenes ønsker. Flere og flere foreldre velger lo­ kal barnehage og ønsker at barna deres skal fortsette på den lokale skolen så fremt de får et tilfreds­ stillende og tilrettelagt tilbud der. Fra statens side er det blant an­ net utviklet læreplaner i tegn­ språk, gjennomført kompetan­ seutviklingsprogram i tegnspråk for lærere, gitt gratis opplæring i tegnspråk for foreldre og etablert utdanningstilbud i tegnspråk og audiopedagogikk ved flere høyere utdanningsinstitusjoner. Dess­ uten gir Statped gratis tjenester til kommunene med utredninger, faglig veiledning og deltids­ opphold. Det er viktig at Statped fortsatt bidrar med deltidsopplæring, og at denne opplæringen blir styrket og videreutviklet slik at den kan tilpasses ulike behov i målgrup­ pen.

- Midtlyngutvalget og Stortingets innstilling peker på at Statpeds tilbudsstruktur synes lite egnet til å ivareta barn, unge og voksne med sammensatte behov. Barn og unge med sammensatte behov, som hørselshemming og psykisk utviklingshemming, får et landsdekkende spesialisert tilbud ved Signo kompetanse senter. Hva synes statsråden om dette tilbudet? Hva vektla stats råden da Signo kompetanse senter ble anbefalt å skulle videreføres? ­ Signo har en lang historie og spesialisert kompetanse, og sta­ ten har gjennom årene på ulike måter støttet driften. Skolen er et viktig supplement til kommu­ nale og fylkeskommunale skoler. Signo har særskilt spisskompe­ tanse på opplæring av døvblinde og døve med store tilleggsvan­ sker. Departementet mener der­ for det er viktig å sørge for en god forankring for skolen fremover. Signo vil ikke være en del av Statped, men det blir lagt opp til et tett samarbeid mellom Signo og Statped. Kompetanseover­ føring til, og samspill med Stat­ peds regioner vil være en viktig oppgave for Signo innenfor denne avtalen.

- Levende tegnspråkmiljø er viktig for å sikre både under visningsnivå og utvikling. Hva gjøres for å sikre dette også for fremtiden?

­ I tillegg til det som er beskrevet i stortingsmeldingen

Læring og fellesskap

vil jeg vise til at vi i mel­ dingen

Språk bygger broer

varsler at det vil foretas en helhetlig vurdering av virkemidler som kan bidra til å fremme tilbudet innen tegnspråk i grunnopplæringen, herunder rett til tegnspråk som andre språk. Departementet har bedt Utdan­ ningsdirektoratet om å vurdere ulike virkemidler. Departementet holder for tiden på å vurdere de forslagene som Utdanningsdirek­ toratet har kommet med.    side 12 - Hvordan ser man for seg at det utvidete deltidstilbudet skal leg ges opp?

­ Detaljene i dette må Utdan­ ningsdirektoratet og Statped arbeide videre med. Men det er en forutsetning at et slikt del­ tidstilbud skal være et likeverdig tilbud for alle barn og elever i hele landet. - Hvordan har pårørende blitt trukket inn, og hvordan ivaretas deres intensjoner når politiske avgjørelser rundt utdannings tilbud for hørselshemmede med sammensatte behov blir tatt?

­ Vi i politisk ledelse har jevnlig møter og kontakt med bruker­ organisasjoner for å høre deres syn om ulike temaer og opplevde utfordringer. Høringsprosessen i forbindelse med Midtlyngutval­ gets rapport ”Rett til læring” ga oss et godt og nødvendig grunn­ lag for å kunne ta de avgjørelsene som er gjort. Kunnskapsdepartementet har også vært i dialog med Signo kompetansesenter samt Stiftel­ sen Signo for å finne gode løsnin­ ger for videre drift av tilbudet. 

Dette er saken

Kunnskapsdepartementet inviterte Signo til dialog om oppfølgingen av NOU 2009:18 Rett til læring (Midtlyngutvalget). Fredag den 8. april kom stortings­ meldingen ”Læring og fel­ lesskap”, hvor kunnskaps­ ministeren anbefaler videre drift av Signo kompetanse­ senter. Senterleder ved Signo kompetansesenter, Aud Bergerud, sa den gangen: ”Dette er virkelig en glad­ melding for oss. Bekymrin­ gen om våre elevers opp­ læringstilbud har vært stor, men politikerne har her vist forståelse for margi­ nale gruppers utfordringer i store omorganiseringer. Samtidig har de vist stor vilje til å ta vare på deres rettigheter. Vi føler at dette er en betydelig anerkjen­ nelse av vårt senter. ” Også generalsekretæren i Signo, Inger Helene Venås var fornøyd. “Vi gleder oss over at tilbudet til en sårbar gruppe lever videre, både når det gjelder grunn­ og videregående skole og de øvrige tilbud som ytes ved Signo kompetanse­ senter”.

” Nå som stortingsmeldingen er offentliggjort er spenningen utløst og byttet ut med glede. Det var en glede å dele denne dagen med kollegene mine .”

­ Aud Bergerud, senterleder Signo kompetansesenter    side 13

Kunnskap

gjennom

omsorg

Ved Signo kompetansesenter blir man møtt med de ønskene, ferdig hetene og behovene man har innen utdanning. Bli med på et lite dyp dykk inn i skolens verden i Andebu.

Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Pål Andreassen Den beroligende musikken strømmer ut i rommet mens Maria Henriksen (19) viser frem ferdighetene sine som klassisk massør. Hun har valgt linjen Helsefagarbeider og nettopp tatt eksamen og bestått.

– Jeg har prøvd to andre studie­ retninger før jeg startet med dette, men det var ikke fag­ områder jeg hadde lyst til å gå videre med. Denne gangen har jeg fått lov til å være med å be­ stemme, og jeg er en helt annen jente nå fordi jeg trives så godt, smiler Maria fornøyd. Kontaktlæreren hennes, Judith Bøe nikker og smiler bekreftende. – Det er fint å se hvordan hun har blomstret opp etter at hun fikk starte med noe hun liker. Da hun fant ut at det var dette hun ville gjøre, kastet vi oss rundt og skreddersydde et opplegg. Nå har hun både undervisning og praksis innen klassisk massasje, det er en assistent her på Signo kom­ petansesenter som lærer henne massasje, og øvrige fag har hun med meg. Praksis får hun hos Balance i Andebu, forteller hun.

Maria bor på elevhjemmet Utsikten hvor hun har egen leilig­ het Her lærer hun blant annet å lage mat selv. Hun er sterkt hørsels hemmet og svært svak­ synt, så hun bruker høreapparat og tegnspråk når hun kommuni­ serer med lærere og elever.

Arbeidstrening

– Jeg kommer fra Røyken kom­ mune, og er hjemme annenhver helg. Det er fint å gå på skole her, miljøet er bra med god tone mel­ lom lærere og elever. På fritiden trener jeg på treningsstudio, handler alene, er på biblioteket, drar sammen med de andre og bowler i Sandefjord og har en dag med rydding og rengjøring av leiligheten, forteller Maria. Judith forklarer at en del av opplegget rundt henne er mo­ bilitetstrening, sånn som det å handle alene i butikken. Det å finne matvarer og vite hvilke du skal velge tar tid å lære når man er svaksynt. – Slik opplegget er rundt Maria nå, vil hun få to dager med arbeids trening og tre dager i uka med undervisning, som Buskerud fylkeskommune betaler for. Vi synes det er viktig at hun lærer mer norsk og engelsk og er for­ nøyd med fordelingen slik den blir kommende skoleår, sier Judith.

På flere måter:

Maria bruker både høreapparat og tegnspråk.    side 14

”Det er fint å se hvordan hun har blomstret opp etter at hun fikk starte med noe hun liker.”

­ Kontaktlærer Judith Bøe

Ved Signo kompetansesenter blir man møtt med de ønske ne, ferdig hetene og behovene man har innen utdanning. Bli med på et lite dyp dykk inn i skolens verden i Andebu.

Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Pål Andreassen    side 15

Bekreftende:

Kontaktlærer Judith Bøe gleder seg over hvordan Maria blomstrer.

Trives godt:

tegnspråk. Thomas Lysne trives veldig godt på skolen hvor alle kan Maria viser frem arbeidskroken sin med ulikt utstyr ­ pc med forstørrelseprogram og printer til A3 for å skrive ut oppgaver fra Lokus.no, som de bruker mye i undervisningen.

– Jeg ser blant annet videoer som blir tatt opp når jeg masserer for å se hva jeg gjør riktig og galt. Jeg har søkt Nav om støtte til ulikt brukerutstyr for å kunne ta med meg når jeg skal jobbe, sånn som massasjebenk, stol, oljer og annet jeg trenger. Jeg håper at jeg får det, sier hun entusiastisk.

Sosiale utfordringer

Moren til Maria, Nina Johansen, sier at hun er veldig fornøyd med undervisningstilbudet datteren får ved Signo kompetansesenter. – Da hun gikk på vanlig skole var hun dypt ulykkelig fordi de ikke klarte å integrere henne i det sosiale. Siden Maria har det handikappet hun har med både dårlig syn og hørsel, så befinner hun seg på mange måter mel­ lom to verdener ­ hun blir sliten av å følge med på tegnspråk fordi hun ser dårlig, så det er ikke bare enkelt for henne å ta del i det so­ siale her heller. Men jeg håper at det skal komme en ungdom med samme type handikap som henne neste år, som forstår hvordan hun har det, sier Nina.

Hun er generelt veldig fornøyd med dialogen hun har med Signo, og opplever at de ansatte er lydhøre når hun tar kontakt og tar hensyn til Marias handikap og hvor mye hun orker å være med på siden hun også har en medfødt hjertefeil.

– Jeg er storfornøyd med Signo, og det aller beste er at de har kunnet skreddersy et undervis­ ningstilbud til henne og hennes behov. Men jeg vet at Maria føler seg litt annerledes enn de andre ungdommene som ikke har pro­ blemer med synet, men jeg krys­ ser fingrene for at hun får oppleve å treffe en med akkurat samme handikap snart, sier hun.

Variasjon i hverdagen

En annen elev ved kompetanse­ senteret er Thomas Lysne (20). Han er døv, og var også på en annen skole før han begynte her. Han trives veldig godt her hvor alle kan tegnspråk.

– Jeg går på naturbruklinjen og liker å ha variasjon i hverdagen, for hvis ikke går jeg lei. Jeg job­ ber på bondegård, i kantina her på skolen og i snekkerverkstedet. Men det beste er å prate med lærerne og elevene her. Kontakt­ læreren min er verdens beste, smiler han.

Thomas liker både å se på og spille fotball på fritiden, og han er bestekompis med klassekamera­ ten Aleksander. Han kommer fra kommunen Kaupanger i Sogndal hvor han har familien sin, men han trives godt i Andebu.

– Jeg trivdes ikke på hørende skole, det er best å være her etter at jeg fant meg til rette og ble kjent. Det er rolig, og jeg har fått flere venner, sier Thomas.     side 16

”Jeg trives ikke på hørende skole, det er best å være her.” Thomas Lysne

   side 17

VÅR HISTORIE... fortsettelse

1994:

12 nye boenheter bygges på Nordstrand. Finansiert av husbanken.

1994:

AS). Arbeidsdirektoratet gir Hjemmet for Døve i oppgave å starte tre vernede arbeids­ virksomheter for døve og døv­ blinde. (ASVO Nordstrand AS, Grantoppen AS og ASVO Bergen

1994:

Korttidstilbud for voksne etableres på AKS i Andebu.

1995-96:

bygget. Ny skole på AKS, samt rehabilitering av det gamle skole­

1995:

Bofellesskap for voksne døve med ulike funksjonshem­ minger starter i Bergen.

1996:

AKS starter med syste­ matisert tegnspråkopplæring for foreldre. Opptrapping av deltids­ tilbudet til barn og unge.

1997:

Stiftelsen Hjemmet for Døve er initiativtaker for etable­ ringen av Døves Frivillighetssen­ tral i Oslo og Akershus.

1997:

Grantoppen AS etablerer egen avdeling for arbeidsforbere­ dende trening (AFT).

1997:

Nytt snekkerverksted. Grantoppen AS etablerer snek­ kerrelatert arbeidstilbud.

1998:

Stiftelsen Hjemmet for Døve feirer 100­årsjubileum.

1998:

der.

Stiftelsen Hjemmet for Døve starter sitt første bistands­ prosjekt i de palestinske områ­

1999:

Grantoppen AS starter bokollektiv for elever på knute­ punktskolen, Sandefjord videre­ gående.

2001:

Konows Senter flytter inn i nytt syke hjem med 20 plasser. Kalfarveien Borettslag etableres i samme bygg og består av 10 omsorgs boliger for eldre døve og døvblinde.

2002:

Conrad Svendsen Senter får 12 nye omsorgsboliger i Sol­ veien 114 A.

2002:

Stiftelsen Hjemmet for Døve bytter navn til Stiftelsen Signo fra 1. januar.

2003:

Stiftelsen Signo overtar Døves Alders hjem i Trondheim. Det får navnet Klosterbakken.

2005:

Det opprettes bokollektiv for døve elever ved videregående skole i ASVO Bergen AS.

2006:

Det opprettes bokollektiv for døve elever ved videregående skole i Trondheim.

2007:

Klosterbakken endrer navn til Signo Midt­Norge.

2007:

Nøkkelbo etablerer botil­ bud utenfor Andebu, i Sandefjord.

2009:

Fritz Moens Forsknings­ fond opprettes.

2009:

Det opprettes bokollektiv på Nordstrand for døve elever ved videregående skole i Oslo.

2010:

Døvblindes år

i Signo.

2011:

Tegnspråkets år

i Sandefjord.

i Signo. Nytt bofellesskap i Signo Vivo, An­ debu. Signo Grantoppen får nytt produksjonsbygg på Fokserød. Servicesenteret for IKT opprettes

Mange vet at sangen ”

Vår beste dag

” er skrevet av Erik Bye. Men det er mer ukjent at den ble skrevet til Signo i forbindelse med vårt 100-års jubileum, og at det er Jon Kirkebø Rosslund som har skrevet melodien.

Tekst: Elisabeth Moe & Foto: Pål Andreassen

Mannen med melodien

J on er, til tross for mye flytting, Vest­ foldgutt og bor i Andebu. Han jobber halv stilling ved Signo kompetanse­ senter, den andre halvparten er som frilansmusiker. Han har samarbeidet med en rekke musikere og kunstnere, hvor utgangspunktet hans er musiker­ og kunstnermiljøer i Vestfold. Egent­ lig er Jon trommis, men i tillegg til å være komponist trakterer han flere andre instrumenter, og i Maximus er det bassen som får lyd – mye lyd. Maximus er et band med døve funk­ sjonshemmede musikere, og en del av voksenopplæringen ved Signo kompe­ tansesenter.

Kjente til ”de døve” på Nordstrand

V år beste dag begynte med Signos 100 års jubileum i 1998. – Erik Bye ble bedt om å skrive en prolog til oss, forteller Jon. Den ”værbitte sjøulken” av en mann vokste nemlig opp på Nordstrand og fikk tidlig et forhold til menneskene ved Hjemmet for Døve, som det het den gangen. Han forteller i sin bok skolevei.

”Vin­ terlys” at barna i Solveien ofte møtte på en fyr de kalte for Betan. Kalle­ navnet hadde skoleguttene gitt ham på grunn av størrelsen. Den ikke­ verbale kommunikasjonen ved hjelp av ansiktsutrykk, håndbevegelser og berøring satte spor i den unge Erik på    side 18

beste

dag

   side 19

Urframførelse:

signo.no

Sangen ble framført første gang i Oslo råd­ hus i 1998. Nina Appelqvist tolket sangen til tegnspråk. Du kan også se videoklippet av framførelsen på

Ville møte Signo først

– Erik sa ja til å skrive prologen, men først ville han besøke Signo i Andebu, fortsetter Jon. Jeg fikk beskjed om at han skulle komme på en onsdag. Tirsdag kveld satte jeg meg ned og lagde denne låta, spilte den inn på kassett og tok den med meg til møtet vårt dagen etter. Det var greit å være forbe­ redt om Erik Bye ville gjøre noe sammen med oss…

Starten på et godt samarbeid

I 1998 var Erik Bye blitt en gam­ mel mann, men da han kom inn til øvelsen med Maximus kviknet han til. ­ Han var jo en fantastisk fyr i møte med mennesker, og den ev­ nen var det godt å kjenne på også her, forteller Jon. Da anledningen bød seg, fortalte jeg om låta fra dagen før. Kanskje du kunne gjort noe på den? ”Ja, spill den!” sa han entusiastisk. Låta falt i smak umiddelbart. Jeg husker at kassetten gikk i loop hele veien da jeg kjørte ham hjem til Asker. Han spurte meg hva jeg mente sangen skulle handle om, og det hadde jeg gjort meg tanker om. Jeg ønsket å tilpasse den både til Maximus og til Erik Bye sitt toneleie, fortsetter Jon. I tillegg til å være en kjærlighets­ sang, så ønsket jeg at teksten skulle handle om det å lytte til de uhørbare ting, og et slags ”Du skal få ein dag i mårå­tema”. Jeg har fått mange tilbakemel­ dinger på at tekst og melodi går så godt sammen. Det er nok fordi vi jobba så godt sammen. Erik kunne ringe meg midt på natten når han hadde kommet på nye ideer. Og da den endelig var fer­ dig, kom han ned til Andebu igjen og vi spilte den inn med Maximus. Da Erik kom hjem til sin kone Tove, fortalte han om sitt spen­ nende møte med døve beboere i Andebu og med Jon, som hadde laget en melodi. Slik hadde han aldri jobbet før. Det var alltid han som lagde tekster og andre satte melodier til dem i etterkant. Han tok kassetten med seg i alle dro­ sjene han kjørte med. ”Hva tenker du at denne melodien handler om?” spurte han. Det var det

Musikkglede:

Hver torsdag ettermiddag samles Maximus i et trangt rom på skolen. Med humor og glimt i øyet leder Jon dem. På bilde f.v. Jon Kirkebø Rosslund, Linda Engen, Kjetil Eggen og Lasse Bartnes.

MAXIMUS:

er en musikkgruppe for døve og døvblinde i Andebu. Det er Signo kompetansesenter sin avdeling for voksenopp­ læring som driver det populære tilbudet. Under ledelse av Jon Rosslund og Nina Hotvedt blir de ledet ved hjelp av lyspærer med ulike farger. Når den grønne lampen lyser, vet for eksempel Christer at tangentene skal svinge.

samme svaret hver gang: Kjær­ lighet! Ja, så ble det en kjærlig­ hetssang dedikert til kona, Tove. Så var det urfremførelse i Oslo rådhus. Det var feststemning og jubileum. Maximus spilte og Erik Bye sang. I festsalen satt prin­ sesse Märtha Louise og ”halve kongerike”; statsråder, beboere fra Signo, ansatte og pårørende. Det var rett og slett stas! Nina Appelqvist tolket sangen til tegnspråk. Hun jobbet mye med den og den ble vakker og poetisk, minnes Jon.

En sang for så mangt

– Mange har et positivt forhold til sangen, det er veldig hyggelig. Den blir brukt i både begravelser og i bryllup. Den gir håp og den er en kjærlighetssang. Og nå har den jo fått en ny vri via NRK sin kampanje, smiler Jon. Versjonen med Marit Larsen synes jeg er veldig fin. Den er så annerledes enn den ”værbitte” versjonen til Erik. Marit synger den på en fin, vár og ung måte, som appellerer til flere. Jeg liker den.

Treffer rett i hjertet

– Marit synes det var kjempe­ spennende å bli utfordret av NRK på dette prosjektet, sier Larsens manager Morten Andreassen til VG ­ Jeg satte veldig pris på dette glimrende initiativet fra NRK. ­ Erik Byes originalversjon treffer meg rett i hjertet, sier Larsen til NRK. Marit fikk med Morten Qvenild på piano og som produ­ sent. ”Mildt sagt en takknemlig oppgave”, skrev hun på Twitter.

Å høre dårlig er ingen hindring

At Maximus er et av Jons hjerte­ barn, er ikke vanskelig å skjønne. Han forteller med respekt og alvor: – Mange spør meg om hvordan døve kan spille i band. For det første er det slik at ca 95 % av alle døve har en hørselsrest. Men det viktigste er at musikk ikke blir til i øret, men ett eller annet rart sted inni hodet. Folk er ulike og noen har musikken i seg, andre ikke. Alle tar inn musikken via det tak­ tile, men vi tenker ikke alltid på at vi føler lyd med hele kroppen. Det er døve flinkere til enn hørende. Dermed kan musikkgleden i Maximus kanskje være større enn i et hørende band? En annen viktig funksjon med dette bandet er hvilken virkning det har på status i et lokalmiljø. Du vet, vi spiller jo både til dans og holder konserter. Av og til sammen med andre lokale mu­ sikere. Når både ”lensmann, lege og prest” står og gruer seg bak scenen sammen med deg før alle skal inn på podiet, og begge har den samme mestringsfølelsen etter applausen, så gjør det noe med selvbildet ditt når du møter dem på matbutikken to dager etter. 

Vår beste dag

Tekst: Erik Bye Melodi: Jon Kirkebø Rosslund Kom og lytt til lyset når det gryr av dag! Solen løfter sin trompet mot munnen. Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag: Denne dag kan bli vår beste dag. Stien som vi gikk i går, er like ny, hemmelig som ved vårt første morgengry. Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i dag - den kan bli vår beste dag.

Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag! Hør maneten stemmer sine strenger. Løfterik er tonen i et fiskevak: Denne dag kan bli vår beste dag. Fjorden vår er like ny og blå og blank. Blikket ditt er fritt og ryggen like rank! Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i dag - den kan bli vår beste dag.

Kjære, lytt til mørket når vår dag er gått. Natten nynner over fjerne åser. Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått, mer, kan hende, enn vi har forstått. Månen over tun og tak er like ny, men tier stille om vårt neste morgengry. Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i morgen skal bli vår beste dag!

”Det viktigste er at musikk ikke blir til i øret, men ett eller annet rart sted inne i hodet.”

- Jon Kirkebø Rosslund

   side 21    side 20

Mange med

muligheter

Dagens vaffelsjef:

Kahlid Ahmad

Signo er en ideell stiftelse med hovedmål om å legge til rette for et rikt liv. Bli litt mer kjent med to virksomheter i Oslo og Trondheim

Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Pål Andreassen Det skapes og utvikles hele tiden i Signo: nye tilbud, flere aktivite­ ter eller tegnspråkkurs for alle nyansatte, slik at alle kan kom­ munisere. Her følger noen glimt fra to Signo­virksomheter hvor nye verdier stadig kommer til. Vi starter på kjøkkenet ved Signo Conrad Svendsen senter i Oslo. Arild Solem skjærer salat. Khalid Ahmad blander sammen vaffel­ røre. Stine Guldsvaag Jakobsen lager pai. Arild og Khalid er døve og bor på senteret, Stine er døvblind og er dagklient. Konsen­ trasjonen er stor, og stemningen god. De kommuniserer med de faste ansatte som følger dem i hverdagen med tegnspråk, hap­ tisk og taktil kommunikasjon.

– Det som er felles for alle brukerne som er tilknyttet Signo Conrad Svendsen senter er at de er døve, forteller avdelingssjef for en av boavdelingene, Cathrine Qvist Aagaard. Ellers er det ulike tilleggsutfor­ dringer, ulik alder og ulike behov som dekkes. Totalt er det 58 brukere som bor fast på senteret. Ved dagtilbudet er det cirka 40 plasser, 34 av dem er faste bebo­ ere, åtte er her bare på dagtid. Brukerne trenger oppfølging i ulik grad. Vårt mål er å gi alle det beste tilbudet.

Hun viser frem dagsenteret i kjelleren, hvor døvblindblitte Inge Albrigtsen i dag utfører ulike oppgaver sammen med Therese Grydeland. Det tar tid å formidle oppgaven, hva som skal gjøres, og hvordan han skal kunne gjøre det ved å høre og se kun gjennom fingertuppene.

– Jeg synes det er fint å utføre ar­ beidsoppgaver, og jeg får til mye forskjellig, sier Inge via Therese.

   side 22

Arbeidstilbud:

Cafe Conrad har ansvaret for kantinedriften på Signo Conrad Svendsen senter.

Fellesskap gir muligheter

Kommunikasjon og verdighet er to nøkkelord for Signos drift. Det krever kompetanse og tilretteleg­ ging, som igjen koster penger. – Signo er en stiftelse, et bevisst valg av organisasjonsform for å drive et arbeid hvor hovedmålet er å løse oppgaver, ikke å tjene penger. Vår egenkapital brukes til å bygge ut tilbudet, utvikle allere­ de eksisterende tilbud eller starte noe helt nytt, sier assisterende generalsekretær Ken Davidsen.

Signo har en solidarisk oppbyg­ ning, det vil si at alle ni virksom­ hetene innen stiftelsen står felles ansvarlig for driften. Tre av disse er aksjeselskap siden Nav krever dette.

– Denne solidariteten gir et tette­ re fellesskap, en bedre helhet og trygghet. Man er del av en større økonomisk sammenheng, og det gjør at virksomhetene isolert sett har bedre muligheter til å utvikle gode tilbud og nye prosjekter som man ikke hadde hatt mulighet til dersom man sto alene, fortsetter Davidsen.

Han understreker at samtlige virksomheter er avhengige av at det offentlige kjøper tjenestene, men at Signo­fellesskapet gir bedre kredittvurdering og likvidi­ tet, og dermed midler til prosjek­ ter.

Vil skape et hjem

Fra fysiorommet på Signo Con­ rad Svendsen senter strømmer smektende, spanske rytmer, og Khalid Ahmad har byttet ut vaffelrøra med en fargerik vifte. Gjennom vibrering i gulvet kjen­ ner han og ”bovenninne” Oddny Kvaleberg rytmene, og er i ferd med å lære seg et danseprogram ved hjelp av fysioterapeut Seref Yardimci og audiopedagog Britt Greve. To besøkende er tilskuere ute i gangen, og smilene er store.

– Vi vil skape et hjem. Tegnspråk er utrolig viktig, og alle ansatte blir kurset slik at brukerne kan kommunisere med den de måtte ønske. Vi ønsker å se hver enkelt og tilrettelegge på brukernes premisser, fortsetter Cathrine Qvist Aagaard.

Nye tilbud ved Signo Conrad Svendsen senter

­Vi har et bokollektiv for døve ung­ dommer i videregående skole, et tilbud som stadig utvides. Det er plass til ti personer, i dag bor det seks personer der. En voksenperson er tilgjengelig for ungdommene etter skole tid, som kan hjelpe til med lek­ ser og det man ellers måtte trenge, sier Cathrine Qvist Aagaard, avde­ lingssjef for boavdeling habilitering.

I dag har bokollektivet ti plasser hvor elevene bor sammen to og to i leilig­ het med hvert sitt rom og med felles oppholdsrom, stue og kjøkken. De ansatte ved kollektivet er døve og hø­ rende som kan tegnspråk, og viktige oppgaver for de ansatte er oppfølging og samarbeid med skole, foreldre og eventuelt andre.

Spanske rytmer og dans:

f.v Britt Greve (skjult) Seref Yardimci, Oddny Kvaleberg, Khalid Ahmad.

   side 23

Cathrine Qvist Aagaard:

senter.

Avde­ lingssjef for boavdeling habili­ tering på Signo Conrad Svendsen

Taktil kommunikasjon

Hvis du ikke kan motta språklig informasjon via syn eller hør­ sel, må du støtte deg på taktil kommunikasjon. Begrepet taktil (latin: ”tactilis”) knyttes til bruk av berøringssansen. Personer med døvblindhet kan bruke hendene til å gi og avlese tegn. Tegnene avleses ved at den ene personen lar sine hender ligge oppå den andres.

Haptisk kommunikasjon

­ som også baserer seg på be­ røring, brukes ofte som støtte­ funksjon. Hensikten med haptisk kommunikasjon er å dele visuell og auditiv informasjon fra omgi­ velsene, ved hjelp av haptiske sig­ naler, parallelt med den ordinære kommunikasjonen.

Beskrivelsessytemet består av tegn og symboler som utføres på rygg/skulder/overarm til døv­ blinde. I tolkesituasjoner brukes Haptisk i tillegg til vanlig tolking. Haptisk gir blant annet mulighet til å beskrive personer og natur, rom med plasseringer, farger, former og høyder, samt angi ret­ ningen man skal gå ved ledsaging av døvblinde.

Nytt avlastningstilbud

– Per i dag finnes det ikke et or­ dentlig avlastningstilbud for døve og døvblinde, men snart starter et tilbud til denne gruppen – både for voksne og barn, men hoved­ saklig barn. Det finnes bare van­ lig avlastning for døvblinde barn i dag, og siden det ikke fungerer optimalt, er det mange som ikke benytter seg av det. Det er et spennende prosjekt, og vi anset­ ter folk i disse dager, forteller Aagaard. Assisterende generalsekretær Davidsen forteller at siden Signo har spesialisert seg på døve og døvblinde er det svært viktig å fortsette og bygge kompetanse samt utvikle gode tilbud som gjør at kommunene velger å kjøpe tjenester av Signo. Signos virksomheter må sikre en sunn, økonomisk forsvarlig drift.

– Vi ønsker å være en del av samfunnets tilbud til befolk­ ningen, og har over en periode også bygd opp Signo Midt­Norge for å nå brukere i Trøndelag og i Nord­Norge. Dette er et helt nytt prosjekt hvor vi satser på et botilbud til unge døve i en storby. For mange vil dette fungere som et overgangstilbud etter videre­ gående skole, et trygt bosted i et tilrettelagt tegnspråkmiljø, sier Davidsen.

Signo Midt-Norge – leiligheter i tegnspråkmiljø

Signos virksomhet i Trondheim gir et tilbud til yngre hørsels­ hemmede og døvblinde som har behov for å bo i trygge omgivel­ ser. Søkere i aldersgruppen 20 – 45 år blir prioritert. Beboerne er selvstendige leietakere i egne leiligheter, tjenestetilbudet skred­ dersys ut fra den enkelte beboers behov etter vedtak i hjemkom­ munen.

I tillegg har vi et bofellesskap for hørselshemmede elever ved vide­ regående skole, med ungdommer fra Finmark til Møre og Romsdal.

Sissi Urgård:

Daglig leder for Signo Midt­Norge.

– Kommunikasjon og fellesskap er viktig for oss, og hos oss er tegnspråk like naturlig som tale er for de hørende, sier daglig leder i Signo Midt­Norge Sissi Urgård.

Enhver har ressurser

Tilbudet utformes ut fra vurde­ ring og vedtak i søkers hjemme­ kommune. Tjenesten kan vari­ ere fra minimal enkel praktisk oppfølging i hverdagen, til mer omfattende psykososiale tiltak, gjerne med grunnlag i beboers individuelle plan. Signo Midt­ Norge har 14 leiligheter.

– Vår tanke er at enhver har res­ surser hvis omgivelsene legger til rette for å bruke dem, men det tar tid før brukerne får vite om tilbudet og til vi får inn søkna­ der. Intensjonen i avtalen med Trondheim kommune var å gi et supplerende og utfyllende tilbud til kommunens brukergruppe som i utgangspunktet hadde udekkede behov. Vi skulle ikke være konkurrent til kommunen. Likevel er det i disse tider ikke helt enkelt å være privat aktør i tjenestemarkedet, men vi håper dette vil løse seg på sikt, sier Urgård.     side 24

En verdig

hverdag

Å gjøre seg forstått og å motta informasjon er et grunnleggende behov - også i en situa sjon hvor man som gammel har krav på hjemmehjelp.

Tekst: Gry Hartvigsen Foto: Pål Andreassen Valborg Skjelfjord elsker å synge, og hun gleder seg til den daglige korøvelsen hvor hun fremdeles husker tekstene til barndommens sangperler. På Signo Konows senter i Bergen ivaretar man døve og døvblinde både med sykehjemsplasser og omsorgs­ leiligheter, med hjemmehjelp og hjemmesykepleier. Felles er tilpasset kommunikasjon for alle.

– Vi har et godt samarbeid med vår kunde, Bergen kommune, og det er en forutsetning for å kunne tilby sykehjemsplasser. Så har vi et viktig dagtilbud. Og bofelles­ skap hvor selvstendige leiligheter er tilpasset eldre som er døve eller døvblinde, med ulike grader av både syns­ og hørselshemming. Det gir utfordringer som krever kom­ petanse utover det en vanlig hjemme­ hjelp kan tilby, sier virksomhetsleder, Kjell Frydenlund­ Moldestad.

Han forklarer at mennesker som tidligere har vært seende

”Å miste syn og hørsel er ofte en del av det å bli gammel, men det skal likevel tas på alvor.”

Avdelingssykepleier, Kjersti Mossige Øverland

   side 25

”Det handler om kommunikasjon, verdighet og trygghet, og å forhindre isolasjon.”

Reidun Vatne Moe, gruppeleder Engasjerte:

Edith Solhaug (t.v) i samtale med Reidun Vatne Moe, gruppeleder for tegnspråk.

og hørende, som tilfellet er med flere av brukerne, opplever utfor­ dringer som er svært komplekse – ikke bare er det to handikapp på toppen av alderdom, men det fører meg seg så veldig mye når helt nye kommunikasjonsformer må etableres.

Rester av syn og hørsel

­ Man blir avskåret fra kommu­ nikasjon med nettverket sitt og bruker mye energi på å orientere seg i rommet. Det oppstår lett misforståelser fordi døvblind­ blitte, som er gamle, ofte ikke har sjanse til å lære seg hverken tegnspråk eller taktil kommu­ nikasjon. Man må bare finne et språk som fungerer, forteller Janet Søvig Solsvik, leder for sykehjemmets gruppe for døv­ blinde. Hun sier at det å ha kunnskap om hjelpemidler er svært viktig, og ha mulighet til å finne hva som passer best for den enkelte.

­ Flere har rester av enten syn el­ ler hørsel eller begge deler, og da må vi aller først kartlegge behov og skreddersy hjelpemidler til den enkelte, fortsetter Solsvik.

Hun viser frem senteret sammen med avdelingssykepleier, Kjersti Mossige Øverland. Når hun setter seg ned med de gamle lyser de opp, skrur på høreap­ paratene sine og anstrenger seg for å få med seg det som blir sagt. Hundre år gamle døvblinde Anny ligger inne på rommet sitt og hviler, men hun liker godt å være ute eller ta mentale reiser sammen med besøkskontakten sin, Jørgen.

Språk er en nøkkel

­ Det handler om kommunika­ sjon, verdighet og trygghet, og å forhindre isolasjon. De eldre trenger å få vite hva som skal skje for eksempel i en legekon­ sultasjon, de trenger å bli forbe­ redt. Kroppskontakt blir veldig viktig, men samtidig skal man være oppmerksom på at alle har ulike grenser. Det krever mye av personalet, sier avdelingssyke­ pleieren.

Reidun Vatne Moe er sykepleier ved Signo Konows senter, og hun kan fortelle at behovet for hjemmehjelp med tegnspråk­ kompetanse og generell viten om utfordringene til denne gruppen har trengt seg på, og at man har varslet kommunen i mange år. ­ Tilbudet som har vært der har ikke strukket til, selv om de kommunalt ansatte til en hver tid har gjort sitt beste. Språk er en nøkkel, så behovet har ekspan­ dert etter at vi startet tilbudet den 1. mai i fjor med hjemmehjelp og hjemmesykepleier til beboerne i tredje etasje her i senteret. Plut­ selig kan man gi beskjed om hva man trenger, sier Moe.

Endelig gi beskjed

Hun forteller at eldre, tegnspråk­ lige døve er mindre kjent med sin egen helse og har en mindre bevissthet rundt hva de trenger    side 26

Sammenheng mellom dårlig hørsel og demens

Forskning viser at folk som har dårlig hørsel har større risiko for å utvikle demens.

Et forskerteam mener å ha funnet at dårlig hørsel kan være et tidlig tegn på at man får Alzheimers eller andre demenssykdommer. Det skriver CNN, som henviser til en undersøkelse utført ved John Hopkins Hospital i Baltimore i USA.

­ Hjernen er kanskje nødt til å omfordele sine ressurser når hør­ selen svikter slik at det går utover personens kognitive evne, sier Frank R. Lin, som har ledet for­ skerteamet bak undersøkelsen.

Forskerne undersøkte 600 perso­ ner i alderen 36­90 år i en periode på 12 år. Ingen av dem hadde demens. Omkring 30 prosent hadde problemer med hørselen da undersøkelsen startet. Man har gjennom forskning fun­ net ut at risikoen for å få demens senere i livet stiger når hørselen svikter. Det kan se ut som om det er en sammenheng mellom mental helse og hørsel uten at forskerne kan si nøyaktig hva dette skyldes. Ni prosent av deltakerne utviklet Alzheimer eller en annen form for demens, og det var i følge for­ skerne en klar sammenheng med dårlig hørsel. Forskerne undersø­ ker nå hvilken effekt høreapparat har på utviklingen av demens.

Eldre personer som har vanskelig for å følge med i en samtale når det er mye støy har dobbelt så høy sjanse for å utvikle demens enn normalt hørende.

Men når det er sagt: Man må være forsiktige med å generalisere resultatene. Det finnes individuelle forskjeller og dette området må det forskes videre på, med en større og mer representativ gruppe.

enn hørende. Det tar tid å kom­ munisere med døvblinde, man kan ikke stresse.

­ Vi opplever at behovene blir større og større, og at beboerne i dag har en livssituasjon som ligner mer på vanlig hørende rett og slett fordi vi kan spørre om ting og kartlegge behov, fortset­ ter hun.

Avdelingssykepleier Øverland sier at det er mange eldre som fremdeles bor hjemme, som har sterkt nedsatt hørsel eller er helt døve og som kun mottar vanlig hjemmehjelp.

­ Målsettingen vår er å kunne tilby tjenestene våre til andre eldre ute i kommunen som sårt trenger det. Å miste syn og hørsel er ofte en del av det å bli gammel, men det skal likevel tas på alvor, sier hun. 

Også tekniske hjelpemidler:

boer når det er nødvendig.

Kjersti Mossige Øverland bruker hørselshjelp i samtale med be­

”Det å ha kunnskap om hjelpe midler er svært viktig.”

Janet Søvig Solsvik, gruppeleder

   side 27

Fra skrift

til tegn

Godt forberedt:

Når jeg har øvd ferdig går jeg inn i studio for opptak ­ Knut Bjarne Kjøde

For døve kan det være vanskelig å lese norske tekster, og særlig tungt og formelt språk. Signo Rycon AS har eget tegnspråkstudio og tar oversettelsesoppdrag fra for eksempel Statens pensjons kasse eller faglitteratur.

Av Elisabeth Moe

Produserer tegnspråk

Signo Rycon AS ligger på Ryen i Oslo og tilbyr oversetting fra norsk tekst til norsk tegnspråk. De oversetter blant annet ulike teoribøker og hefter, og gir det ut på DVD, men ulike tegnspråk­ oversettelser på nett er den største satsningen. Det meste av oversettelsene er knyttet til døve i arbeidslivet. Nav sin informasjon til arbeidstakere er komplisert, og arbeidskon­ sulentene som jobber på Signo Rycon med arbeidsavklaring og veiledning til døve arbeidstakere, erfarer at de må bruke mye tid til å oversette informasjon.

Gjør noe med det

I Ryensvingen finner vi et studio med ”den grønne veggen” (En green screen lik den som brukes under værmeldingen på tv. Red.

anm.) og lydisolasjon. Tekniker Karl Arne Sjøhaug utgjør duoen sammen med Knut Bjarne Kjøde. Knut Bjarne jobber som over­

Døve og lesing

Utilgjengelig informasjon, blir raskt et demokratisk problem. Døve kan rask falle utenfor den offentlige debatten eller arbeidslivet. Men hva er problemet? Kan ikke døve lese? Jo, men undersøkelser viser at døve er en lesesvak gruppe. Både nasjonal og internasjonal forskning viser at lesenivået til døve elever som går ut av grunnskolen ligger på nivå med 9­åringer hos hørende elever. Først i 1997 ble det lovfestet undervisning for døve med opplæring i og på tegnspråk. Mange voksne døve i dag har måttet tilegne seg skriftspråket via munnavlesning. Kanskje ikke så rart at lese og skriveferdighe­ tene i gjennomsnitt ligger under den hørende befolkningen. En stor gruppe av hørende har også lese­og skrivevansker og dermed proble­ mer i yrkeslivet. .

(Kilde: ”Tegnspråk tilgjengelig på nett – Gode modeller for hvordan informa sjon kan gjøres tilgjengelig ” av Johan Hjulstad)

   side 28 setter og tegnspråkmodell og farter mellom sitt eget kontor, via sminke speilet og til studio for opptak. – Vi henter også inn tolker fra tolke avdelingen vår når det trengs, forteller Karl Arne. Enten som tegnspråkmodeller eller til stemmetolking.

Hva koster det?

– Timepriser justeres ut fra hvilken kunde vi har, forteller Karl Arne. Men i utgagnspunktet koster det kr 1300,­ i timen å leie studio, inkludert tekniker. Over­ setting er priset til kr 1,75 pr ord. Språkmodell koster kr 700,­ pr time, og redigering ligger på kr 750,­ for timen. Gode kunder får gode priser, smiler han.

Ønsker å legge til rette

Svein Garden er daglig leder i Signo Rycon AS. Han forteller at de har satset mye på å bygge opp studioet som er en liten del av Signo Rycon AS, som igjen er en av tre arbeidsvirksomheter i Signo. – Vi ønsker å være med på å på­ virke samfunnet til å ta ansvar for tilgjengelig informasjon for flere, ved å inkludere tegnspråk som en naturlig del av informasjonsfly­ ten. Tilgjengelighet og universell utforming er to viktig stikkord, påpeker han.

Universell utforming

Statens Pensjonskasse har forstått problemet og er en god kunde hos oversettelsesavdelin­ gen på Signo Rycon for tiden.

– Det startet i en periode hvor de jobbet med pensjonsreformen, forteller Knut Bjarne. Statens pensjonskasse var veldig opptatt av universell utforming. Nylig publiserte de en ny webside. Der ligger det blant annet informasjon om forsikringer og lån. Og om tje­ nestene generelt. De har en egen tegnspråkportal. På samme måte som man får det opp på engelsk og samisk. Alle tre språk på lik linje, det er veldig spennende.

Tilpasning til et annet språk

Knut Bjarne Kjøde jobber med oversetting av tekstene og fortel­ ler at det finnes noen utfordrin­ ger. – Tegnspråk er jo for eksempel ikke noe skriftspråk. Norsk språk og tegnspråk har helt forskjellig grammatikk og syntaks. Det betyr at jeg må stokke om de norske setningene. I tegnspråk finnes det også tegn som ikke har noen ord, da må jeg lage min egen slags kode. Så øver jeg til jeg er fornøyd, og går inn i studio. Karl Arne styrer tempoet på lese­ skjermen og redigerer i etterkant.

Oppdrag i fremtiden

– Fremtiden er spennende, fort­ setter Knut Bjarne. Man finner masse informasjon på tegnspråk på internett. Det er fantastiske muligheter der. Så blir det inter­ essant å se fremover med tanke på tegnspråk som et offisielt språk i Norge. Vi regner med at oppdragene kommer inn på løpende bånd. Vi har i alle fall både utstyr og kompetanse klart. 

Vil påvirke samfunnet: Daglig leder Svein Gaarden er opptatt av tilgjengelighet og universell utforming.

Godkjent - Karl Arne viser hvordan opptaket ble, og Knut Bjarne er fornøyd.

Tegnspråk

har ikke et eget skrift­ språk, og derfor må man feste språket til video via en språkmodell for å ta vare på teksten.

Signo Rycon AS

er en arbeids­ virksomhet i Oslo og jobber for døve, hørselshemmede og døv­ blinde som ønsker å komme ut i arbeidslivet. Tegnspråk er arbeids­ språket vårt. Tilbudet til arbeidssø­ kere er delt i to hovedområder. 1. Faste, tilrettelagte arbeidsplas­ ser for uføretrygdede døve, hørselshemmede og døvblinde. 2. Bistand til personer som ønsker å komme ut i det ordinære ar­ beidslivet. Vi tilbyr kartlegging av den en­ keltes yrkesmuligheter, formidler kontakt med aktuelle arbeidsgivere og følger opp gjennom ansettelses­ prosessen. Alle tiltak blir tilrette­ lagt individuelt, og planer utarbei­ des sammen med søkeren.

Nettsted oversatt til tegnspråk:

Faksimile fra Statens Pensjons­ kasse, viser hvordan nettstedet bruker tegnspråk.

   side 29

Drømmen om...

et helt liv

Signos arbeidsmarkedstiltak er populære, og har bidratt til at mange døve allerede er i fast eller tilrettelagt jobb.

Av Elisabeth Moe Fra Signo startet med Navs arbeidmarkedstiltak i 1994 og frem til i dag, er innsøkningen av døve arbeidstakere doblet. Med flere plasser fra Arbeids­ og inkluderingsdepartementet, kunne de med tegnspråkbehov på arbeidsplassen fått den hjelpen som trengs for å komme i arbeid. På jobben må man kunne kom­ munisere med kollegaer. Døve Ellen Charlotte Ricci forteller at hun aldri ville ha oppsøkt en ar­ beidsplass uten tegnspråk, og at uten tiltak ville hun vært å finne i ”Ufør­statistikken”.

Ut av isolasjon

I Signo har mange døve fått erfare at å kommunisere med tegnspråk i arbeidstiden øker opplevelsen av livskvalitet. Ellen Charlotte bruker tegnspråk i sin kommunikasjon med kollegaer og støtteapparat, og er full sving med både arbeid og selvutvikling. Hun ser utover et stort bord med ark i mange farger. Det er figurer og ord tegnet og skrevet med tusj i ulike nyanser. – Jeg driver med kartlegging, forklarer hun. Jeg prøver å finne meg selv, skjønner du. Prøver å finne helheten i livet mitt. Jeg stiller meg grunnleggende spørs­ mål som: Hvem er jeg? Og hva er min historie? Dette får jeg hjelp til her ved Signo Grantoppen AS.

Døve arbeidstakere på Signo Grantoppen AS

I et stort nytt bygg i betong, tre og glass ved avkjøringa til Torp flyplass ved E18 ligger Jobbfrukt, en del av arbeidstilbudet til Signo Grantoppen AS i Vestfold. Her finner man Ellen Charlotte av og til. Signo Grantoppen gir både Arbeid med bistand (AB) og et Varig tilrettlagt arbeid (VTA). Det er mange måter å jobbe med døve arbeidstakere på, og en metode som Signo Grantoppen AS bruker for å få folk tilbake i jobb på, ofte etter lange perioder som ufør, er å kartlegge sitt eget liv og finne seg selv og hva man ønsker å oppnå i livet sitt.

Alle trodde det var greit

– Grunnleggende kommunika­ sjon manglet i oppveksten min. Ellen Charlotte er åpenhjertig og forteller at hun ble døv da hun var 1 ½ år, og husker ikke hvordan det er å være hørende. – Da jeg var tre år ble jeg plassert hos fosterfamilie, og etter det ble alle avgjørelser ble tatt over hodet på meg. Jeg måtte bare gjøre det jeg fikk beskjed om. Alle trodde det var greit, men det var det ikke. Det er først nå, i en alder av 36, at jeg begynner å forstå at det kan betegnes som over­ grep. I dag har jeg jevnlig og god kontakt med moren min, men jeg kjenner ikke hele den biologiske familien og foster familien min så godt som jeg skulle ønske, ja, slik andre gjør.

Signo vil gjøre mer

I et brev til Arbeids­ og inklu­ deringsdepartementet tidligere i år, i forbindelse med revidert statsbudsjett, var det et ønske om flere arbeidsmarkedstiltaks­ plasser for døve. I brevet skriver Signo blant annet:

“Døvepopulasjonen i Norge er en av de mest forsømte fra Nav. Det var ikke uvanlig at døve fikk attførings vedtak mens de gikk i videregåen de, fortsatte på attføring i 10-20 år, før de fikk uføretrygd. Mennesker som ufortjent har fått et slikt livs løp, møter vi igjen i vårt AB-arbeid. Det er tragisk å se at dersom Nav hadde gjort en bedre jobb, kunne livsløpet blitt et annet. Man antar at arbeidsledigheten blant døve er rundt 50 %.”

Fant det jeg savnet

Ellen Charlotte forteller at hun har fått utrolig mye hjelp og støtte på Signo Grantoppen AS.

   side 30

I Signo ser man at tegn språk i arbeidstiden gir økt livskvalitet.

– Men det var ikke Nav som formidlet kontakten. Det har jeg funnet ut av selv. Jeg har foreløpig en deltids­ stilling ved Signo Grantoppen AS og har et ønske om å kunne jobbe fullt når jeg forhåpentligvis snart er rehabilitert i forhold til selvbilde og ambisjoner. Her på Signo Grantoppen ble jeg tatt på alvor fra første dag, og det var jo nettopp det jeg hadde savnet i livet mitt. – Jeg har visst om dette tilbudet til Signo Grantoppen AS lenge, men jeg visste ikke hvor mye de faktisk kunne utrette. Jeg fikk også hjelp til samarbeidet med Nav og til hvordan jeg forholder meg til helsetjenester. Jeg vil si det så sterkt at Signo Gran toppen AS har reddet livet mitt. Det er som en søyle av stabilitet som er helt nødvendig for meg. Det å komme hit, spiller en STOR rolle i livet mitt. Jeg kan si alt jeg vil på mitt eget språk. Og jeg har begynt å leve på ordentlig for første gang!

Ikke uten tegn

– Jeg vet at jeg aldri hadde vur­ dert en hørende arbeidsplass, uten tegnspråk. Der ville de ikke hatt innsikt i hvordan døve har det. Her bruker vi 100 % tegn­ språk hele tiden, og alle forstår meg. Det gjør jeg overfor datteren min på tre også, selv om jeg fikk CI for et par år siden. Nå holder jeg på å venne meg til lyd. Men når datteren min hyler som verst, slår jeg det bare av. Det er utrolig deilig! Et lurt smil kommer frem. Ja, hun skjønner det med en gang, og sier: Jeg ser at du har slått av, mamma! Ellen Charlotte smiler ganske så selvsikkert, hun er sikker på at hun ikke vil bli en del av uførsta­ tistikken når første fase på Signo Grantoppen og rehabiliteringen er over. Drømmen om å realisere et selvstendig liv på egne ben begynner å ta form. 

Mitt navntegn:

Ellen Charlotte viser sitt eget navntegn Signo driver ulike arbeids markedstiltak på oppdrag fra Nav. Tiltakene er både Varig tilrettelagt arbeid (VTA) basert på uførepen sjon, og andre tiltak basert på arbeids avklaringspenger. AB (Arbeid med bistand) og APS (arbeidspraksis i skjermet virksomhet). Arbeidsdirektoratet ba oss om å opprette varig tilrette lagt tilbud til denne forsømte målgruppen som hadde falt utenfor HVPU-reformen i 1994. Tilbudene skulle etable res i Andebu, Oslo og Bergen, og være landsdekkende. Et arbeidstilbud til tegnspråk brukere fra hele landet er det bare Signo som gir.

Vi driver disse tilbudene i tre fylker. 1. Oslo ved Signo Rycon AS 2. Vestfold ved Signo Grantoppen AS 3. Hordaland ved Signo Dokken AS    side 31

Fra tvang til

bevegelse

Bestemmer jeg som din veileder at du liker gulrøtter eller skal på tur med danskebåten? Er det jeg som synes det er godt for deg å slappe av litt i sofaen nå? Dette er spørsmål de hele tiden må stil le seg på Solstua, en bolig på Signo Vivo. Tvang og makt er tema med beboere med utfordrende adferd.

Tekst: Elisabeth Moe & Foto: Pål Andreassen Avdelingsleder Rita Hansen forteller åpent om hvilke vurde­ ringer som må tas på avdelingen med fire beboere og 30 ansatte. Kapittel 4A i Sosialtjenesteloven er høyt oppe i bevisstheten. Historien du skal få høre om Øystein er sann, men navnet hans er fiktivt. Den kan belyse noen av utfordringene. Øystein er døv og har autisme og bor på Solstua. Et stykke opp i skråningen – i sola ­ inne på Signogården i Andebu. På veien opp tok vi turen innom Snekkerverkstedet, der fotogra­ fen fanget noe av arbeidsdagen. Øystein var i full sving med å kutte sprosser som skal bli til hagebenker. På et mekanisk vis gjorde han det han fikk beskjed om. Ordet ledsager fikk en ny betydning; Øystein hadde to av dem med seg på jobb. Det har han alltid.

Stadig vurderinger

– Det gir oss en faglig styrke at vi hele tiden stopper opp og gjør vurderinger på hva som er riktig, forteller Rita. Vi må både stoppe opp, men også være i bevegelse i vurderingen på hva som er det beste for våre beboere. Vi har et positivt menneskesyn i bånn, og som en diakonal stiftelse er det de positive verdiene som styrer oss. I dag er Øystein med i det sosiale bofellesskapet på Solstua. Han går på jobb og drar på utflukter. I dag skader han verken seg selv eller andre, men det har ikke alltid vært slik.

Fra urolig til harmonisk

Øystein kom til Signo da han var 15 år. Da begynte han på skole på Signo kompetansesenter, den gang det het

Spesialskolen for døve elever med funksjonshemminger

. Tre år senere flyttet han inn i egen bolig på Signo Vivo. Det var to personer sammen med ham hele tiden. Det var ikke alltid mu­ lig å forstå hva Øystein ville, og det var heller ikke enkelt for ham    side 32

(t.v) I full sving:

Øystein har faste arbeidsdager på snekkerverkstedet. Her i full sving med å kutte sprosser. Rune Nyhus (t.v.) er primærkontakt.

å forstå hva som var forventet av ham. Dette førte til vanske­ lige situasjoner, og hadde mye utagering. – Det var ofte nødvendig å holde ham. Det var for å forhindre alvorlig grad av skade både på seg selv og andre, forklarer Rita. På bakgrunn av dette var ansatt­ gruppen rundt ham mannsdo­ minert. Ved å bo alene ble han også skjermet for altfor mange inntrykk fra omgivelsene.

Det var først i 2006, da han flyt­ tet til Solstua at det ble søkt om vedtak om bruk av tvang og makt i henhold til sosialtjenestelovens kapittel 4A. Dette har medført at dette ”holdetiltaket” ble satt i system, og de som utfører det føl­ ger samme prosedyre. Samtidig stilles det også krav til opplæring og veiledning for å sikre Øystein retten til kvalifisert personale.

Rammer – ikke tvang

– Det er to ting som er viktig for en som har autisme, fortset­ ter Rita. Det ene er rutiner, det andre er rammer. Gjentakelser og trygghet. Øystein vet at ting skjer i en rytme og på hvilken måte det skal foregå. Det gir ham den forutsigbarheten han trenger. Vi lager en dagsplan og en ukeplan, de har bilder og piktogrammer. Øystein forstår hva som skal skje. Han er med i planleggingen, og han har lært seg å vente. Det var han dårlig på før. Vente på mid­ dag, vente med å dra på tur, vente med å besøke mor.

Sosialtjeneste loven kapittel 4A.

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming

§ 4A-1. Formål

Formålet med reglene i dette kapitlet er å hindre at personer med psykisk utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Tjenestetilbudet skal tilretteleg­ ges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overens­ stemmelse med tjenestemotta­ kerens selvbestemmelsesrett. Ingen skal behandles på en ned­ verdigende eller krenkende måte. §

§ §

§

§

§ § § §

”Det gir oss en faglig styrke at vi hele tiden stopper opp og gjør vurderinger på hva som er riktig.”

Rita Hansen er avdelingsleder på Solstua

   side 33

I bevegelse I

– Men faste rammer kan også bikke over til å bli tvang, påpeker Rita. Da må vi spørre oss: Når bestemmer vi og når er det frivil­ lig for Øystein? Hvilke signaler ser vi etter hos ham når vi gjør de ulike aktivitetene? Vi tar opp disse spørsmålene systematisk og jevnlig på avdelingsmøter, og prøver hele tiden å være i beve­ gelse. Etter hvert blir vi kompe­ tente til å kjenne igjen situasjoner. Slik er vi med på å hindre at det blir brukt mer tvang og makt enn nødvendig.

Kommunikasjon

– Vi må ta oss tid til å vente på at en dialog skal komme i gang. Si at vi for eksempel spør om Øystein har lyst til å gå en tur, og han rea­ gerer med å sette seg i sofaen. Det er da viktig å være tålmodig å vente på respons fra ham, det hender nemlig at han trenger litt ekstra tid til å svare. Han kan da komme etter noen minutter og si ”tur”. Det er en glede å se at Øystein har blitt bedre i tegn de siste årene. Nå kan han for eksem­ pel si fra hvis han har vondt, det kunne han ikke før. Da måtte vi tolke kroppsspråket hans. Det er kjempeviktig for oss at vi rapporterer tilbake til kommunen om hva vi gjør, på samme måte som et kommunalt og offentlig tilbud. Vi vil være åpne og vise hva vi gjør, påpeker Rita.

I bevegelse II

– I dag er Øystein en gladere gutt. Han smiler mer, han er mer våken, åpen og med. Han har ut­ videt tegnspråket sitt, og sammen med et godt kroppsspråk har det blitt enklere å få til en dialog med ham. Han peker og tar oss med når det er noe han vil. Og viser tydelig om han har det vondt eller er glad. Øystein er en kar med mange muligheter. Han elsker å være på tur, kjøre bil, ta båten. Tegnet for båt er ofte i bruk. Sist høst var han i syden, når flyet landet etter endt tur, viste Øystein at han ville mer ved å ta på seg sikkerhets­ beltet igjen og si ”mer”. Øystein har også tatt en annen reise: fra eneboertiltak til et sosialt og harmonisk liv med en hverdag hvor utagering nesten er fraværende ­ på Signo Vivo ­ et stykke opp i skråningen – i sola ­ inne på Signogården i Andebu. Kanskje du treffer ham på Danskebåten? Da er det i så fall danskepølse i kofferten på vei hjem. 

”Når det gjelder Varig tilrettelagt arbeid (VTA)har Nav lært mye av oss.”

Svein Garden, virksomhetsleder Signo Rycon AS

Nav

stolte av Signo Rycon AS

Nav i Oslo var særdeles imponert over Signo Rycon sine resultater knyttet til å få døve i arbeid.

– Nav forvaltning er de som har ansvar for alle arbeidsmarkeds­ tiltakene i Oslo, forklarer daglig leder i Signo Rycon AS, Svein Garden. To ganger i året går vi gjennom tall og statistikk, i tillegg til driftsoppgaver og målsettinger om driften.

Det ble et godt møte

– Først fikk vi skryt for formid­ ling i Arbeid med bistand (AB). AB er det eneste tiltaket hos oss som har store krav til formidling til ordinært arbeid, eller aktive løsninger. Signo Rycon har hatt en formidling på 47 % i fjor. Gjen­ nomsnittet i Oslo var på 37,8 %. Dermed er vi en av de to beste i Oslo! Nav var meget godt fornøy­ de med det arbeidet vi utfører her på huset. De ville låne og spre vår kompetanse.

– Når det gjelder Varig tilrette­ lagt arbeid (VTA), har de lært mye av oss om våre tanker og praksis rundt medbestemmelse. Dette tar de med seg videre i møter med andre bedrifter. De var særdeles imponert, og faktisk litt stolte av, at vi tilhører deres kontor. Vi satt der som noen stolte haner og rødmet lett. Vi har all mulig grunn til å være stolte. Dette er et resultat av god kjeding mellom Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og AB, avslutter den daglige lederen med et smil.     side 35

Tolk på arbeidsplass

Det er ikke luksus å få tolk når man faktisk trenger det. Signo er svært opptatt av å ha en godt fungerende tol­ keordning. Tolk på arbeids­ plass er en slik ordning. ­ En hørende skal fungere godt på sin arbeidsplass sammen med en døv kol­ lega ­ og omvendt. Kommu­ nikasjon er grunnleggende. Da kan døve delta i møter sammen med hørende som ikke kan tegnspråk, og bli likestilt med den hørende. For at begge skal ha rask og pålitelig tilgagn til tolk, ble Tolk på arbeidsplass opp­ rettet som et prosjekt i 1999. Den ble permanent innført i 2001. Den er, etter Signos mening, ikke fullfinansiert. Rikstrygdeverket gjorde en evaluering av ordningen i 2006. Konkusjonen var klar: ”Brukerne er meget fornøyd og den bidrar til en bedre og mer effektiv arbeids­ situasjon.”    side 34

Døve og døvblinde trenger spesielle tilrette legginger i boligene sine. Signo Vivo har latt brukerne være med å velge sine egne løsninger i nye boliger i Andebu.

Tekst: Gry Hartvigsen & Foto: Pål Andreassen Slik

vil vi ha det!

Inspiserer bygningen:

Rådgiver Anne Grete Midtbø konstanterer at dette blir bra.

Det er ingen tvil

Lasse Seder gleder seg veldig til å flytte inn i en ny, tilrettelagt leilighet hvor han selv har vært med på å bestemme hvordan han skal få det. Den nye dusjen har han sammen med primærkontak­ ten funnet på nett og vært med i butikken og bestilt. Lasse trenger fysisk tilretteleg­ ging for å kunne klare mest mulig selv. Derfor er det stor glede i det å få bestemme at den omtalte du­ sjen har et sete å sitte på og mas­ sasje i ryggen, og at det er god nok plass slik at han kan møblere etter egne ønsker og behov. Det at han har garasje med portåpner handler om selvstendighet, og leiligheten hans holder sånn sett livsløpsstandard.

­ Vi har to nye bygg, Molandveien 55, som er et bofellesskap, og Molandveien 53, som består av selvstendige leiligheter. Byggin­ gen har vært en lang prosess, og i forkant har vi hatt møter med brukerne og teamene for å få innspill om hvilke behov og øn­ sker de har. På samme måte som andre planlegger oppussing eller bygging av bolig, ønsker vi å gi den samme muligheten til påvirk­ ning her, sier avdelingsleder ved bofellesskapet, Solveig Eidsten.

Valgfritt å være sosial

Anne Grete Midtbø er enig, og kan fortelle at Signo Vivo legger stor vekt på brukermedvirkning. I forbindelse med en annen flyt­ teprosess har en beboer en drøm om å få ti skap etter hverandre på soverommet, og har sirlig tegnet inn skaprekken i plantegningene. Ønsket blir gjennomført.

­ Huset er konstruert annerle­ des enn standard bofellesskap hvor leilighetene ligger inn mot    side 36 et fellesareal, og felles inngang som igjen leder inn til den ekelte sin leilighet. Her har boligen tre inngangsdører, og ingen må gå gjennom fellesarealet for å komme inn til seg selv. Det gjør det valgfritt å være sosial eller om du vil være for deg selv, fort­ setter Eidsten.

Også innen møblering av fellesa­ real har man tenkt bruk og behov ­ ingen hjørnesofa, men flere enkeltsofaer, sittegrupper med stoler i stedet for langbord med benker.

­ Det skal ikke være påtvunget sosialt samvær selv om man oppholder seg i fellesarealet. Man skal kunne være tilstede og observere uten å måtte delta. Det går på trivsel for alle, sier Midtbø.

I midten av første etasje er personal rommet med vinduer ut til gangene, både for at persona­ let kan se hva som skjer, og for at de skal kunne være tilgjengelige for beboerne og vinduene gjør at man lett kan kommunisere med tegnspråk.

­ Vi har også brukt virkemidler som kontrastfarger på vegger, lister og dørhåndtak, ulike farge­ bruk og struktur på gulv i fellesa­ real og boareal og lys konsulent som har funnet den beste lys­ settingen. Det har også blitt tatt høyde for at bygningene en gang i tiden kan brukes av andre enn de som flytter inn nå. Det har tatt tid å kombinere nødvendige tilpas­ ninger med brukernes ønsker, men resultatet blir veldig bra, og vi håper alle blir fornøyd, sier Midtbø.

Tilpasning etter behov

Ken Davidsen, assisterende generalsekretær i Signo, sier at den universelle utformingen av denne type bolig er viktig siden man skal kunne bo og benytte seg av en standard som er tilpasset behovene som Signos døve og døvblinde målgrupper har.

Stor lykke:

Lasse Seder er lykkelig over ny dusj etter eget ønske. ”Denne har jeg bestilt selv!”.

­ Det er flere aspekter man må ta hensyn til når det gjelder døve og døvblinde ­ for eksempel akustikk. Mange bruker høreap­ parat eller har CI, og da er det viktig med gode lydmiljøer med støyisolasjon som gir minimal etterklang. Man må unngå så­ kalte lydfeller, som oppstår når trykkbølger kommer gjennom betongen eller oppstår i ventila­ sjonsanlegg, sier han.

Han trekker også frem elemen­ ter som blinkende lys i stedet for ringeklokke og vibrasjon i senger som varslingsanlegg i tilfelle brann.

­ Våre brukere trenger også god skjerming mot sollys, og riktig belysning, slik at lysmiljøet i størst mulig grad legges til rette for visuell kommunikasjon. Det er viktig å finne mest mulig støyfrie lysarmaturer og trans­ formatorer, siden dette kan for­ styrre høreapparatene. Siden det er vanskelig å finne byggefirmaer med denne konkrete kompe­ tansen, følger vi opp alle bygge­ prosjekter med egen fagkompe­ tanse, sier Davidsen.     side 37

Fritz Moens forskningsfond

For at

uretten

ikke skal skje igjen

Signo og Justisdepartementet opprettet i 2008 Fritz Moens forsknings fond for å bidra til forsknings- og opplysnings virksomhet om funksjonshemmedes stilling i rettspleien, med særlig vekt på hørsels hemmede og døve. Flere forsknings prosjekter kan nå vise til resultater.

Av Elisabeth Moe – De første resultatene fra forsk­ ningsprosjektene viser interes­ sante funn. Funksjonshemmede har en utsatt stilling i rettspleien, sier styreleder i Fritz Moens Forskningsfond, Hans Petter Jahre.

Med midler fra Fritz Moens forskningsfond synliggjør for­ skere fra ulike forskningsmiljøer i Norge utfordringer, og belyser behovet for mer forskning. Urett begått mot personer som Fritz Moen må ikke skje igjen. Ram­ mebetingelser og rettssystemet skal også ivareta personer med nedsatt funksjonsevne. Forskning finansiert med midler fra Fritz Moens forskningsfond er et skritt i riktig retning.

– Forskningsprosjektene vi har gitt støtte til har undersøkt funksjonshemmedes stilling i rettspleien, med særlig vekt på hørselshemmede og døve. Forsk­ ningen på dette området er fra før av så spinkel, at man har hatt lite forskningsbasert grunnlag for å foreslå forbedringer i systemet. Nå begynner forskningsresulta­ tene å komme, sier Jahre. Fritz Moens forskingsfond ønsker å tydeliggjøre utfordringene vi står overfor i strafferettskjeden og hele rettspleien. Forskningsresultatene viser mange eksempler. Døve risike­ rer å tilstå uten å vite hva saken dreier seg om hvis de avhøres uten tolk, for eksempel. Tegn­ språkbrukere opplever at de ikke har en eneste en å snakke med under soning. – Dette er nedslående, og det ty­ deliggjør behovet for tiltak og mer forskning, legger Jahre til.     side 38

Samlet forskerne:

Camilla Lundberg.

fv: Patrick Kermit, Jane Dullum, Terje Olsen, Eva Simonsen, Jan­Kåre Breivik, Hilde Haualand,

Hvem er Fritz Moen

Fritz Moen ble uskyldig dømt for 2 drap og sonet 18 ½ år av dommen. Erstatningen han mottok, testamenterte han til Stiftel­ sen Signo og Conrad Svendsen senter, hvor han bodde i et tegnspråklig miljø de ti siste årene av sitt liv.

Fritz Moens forskningsfond

Stiftelsen Signo og Justisdepartementet inngikk en avtale i 2008 om å opprette et fond med sikte på at rettspleien får bedre innblikk i funksjonshemmedes, og sær­ lig døves og hørselhemmedes situasjon. 4 millioner ble gitt av Justisdepartementet – dette som et forlik i etterkant av Fritz Moens død fordi han aldri fikk erstatning for å ha blitt uskyldig dømt for det siste drapet.

Disse har fått midler til å drive forskning:

1. Institutt for kriminologi­ og rettssosiologi (IKRS) ved det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo (UiO), Avdeling for forskning og utvikling ved Skådalen kompetansesenter og Institutt for spesialpeda­ gogikk (ISP) ved UiO.

Hørselshemmedes stil ling i rettspleien – med fokus på rettssikkerhet og likebehandling i straf feretten.

2. Nordlandsforskning, NTNU Samfunnsfors­ kning, Avdeling for lærer­ og tolkeutdanning ved Høgskolen i Sør­Trøn­ delag og Politihøgskolen avd. Bodø. Rettssikkerhet for døve og hørselshemmede i straffesaker. 3. Nasjonalt senter for hør­ sel og psykisk helse. retts pleien. Døve og hørsels hemmede i 4. Fafo, Institutt for arbeids­ livs­ og velferds forskning. Innsatte med funksjons nedsettelser – en kart legging av forekomst og tilrettelegging i norske fengsler. 5. Uni Rokkansenteret

Retten som produktivt mulighetsrom: arena for anerkjennelse og/eller marginalisering. Døve som tiltalt, anklager og offer i Skandinavia de 10 siste årene.

6. Nordlandsforskning, NTNU Samfunnsforskning ved Høgskolen i Sør­ Trøndelag og Høgskolen i Sør­Trøndelag, Avdeling for Lærer­ og Tolkeutdan­ ning, Enhet for Tegnspråk og Tolking. Forskerne representerer tolkevi­ tenskap, juss, filosofi og antropologi.

Døves erfa ringer fra strafferetten – Tegnspråk, tolkning og rettssikkerhet.

   side 39

Møte med

Malawi

Signos bistandsprosjekter i Afrikas varme hjerte

Signo har internasjonalt bistandsarbeid i fem land, og her forteller Signos informasjonsleder Maj-Christel Skramstad om et besøk. Et møte med vakre Malawi og et uendelig fattig folk fylt av pågangs mot, humor og frustrasjon kan være overveldende, men også en påminnelse om hvor like vi alle er.

Tekst & foto: Maj­Christel Skramstad – Stopp her! Søster Emma fra Chisombezi Deaf¬blind Centre kjenner igjen det skjeve skuret i den skrånende veikanten. Hun har vært her før, på bomtur. Vi skal besøke 15 år gamle Kevin. Han er antatt døvblind og en kan­ didat til oppfølging på Chisombezi Deafblind Centre. Søster Emma har hørt om ham ved en tilfeldighet og truffet mo­ ren flyktig. Slik er det ofte. Hun snakker med folk, spør om veien, humper rundt i jeepen og finner frem til de døvblinde barna. Ofte må hun forhandle seg frem til et besøk, og møter understimulerte barn gjerne gjemt bort i hyttas mørkeste krok. Det er mye skam knyttet til funk­ sjonshemming i Malawi. I løpet av 2011 skal Signo lede en syste­ matisk kartlegging av døvblinde i Malawi for å nå flest mulig.

Et utfordrende liv

Vi blir ønsket velkommen og tilbudt skjeve små pinnestoler som ikke ser ut til å tåle store skandinaver, og snart kommer det ene familiemedlemmet etter det andre, nysgjerrige på hvorfor en nonne og to hvite mennesker stopper akkurat her. Kevin bor her med familien sin. Fire av fem søsken bor hjemme, to døde i oppveksten. I husholdningen er det nå mor, far, deres fire barn, en svigersønn og to smårollinger. Foreldrene er ikke hjemme. De arbeider på en liten jordlapp noen kilometer unna. Dit går de ofte med hakke på skulderen for å se til søtpotet­avlingen.

   side 40

Ivrige guider:

Her viser barna i en landsby helt sør i Malawi ved Zambezi elven oss det beste stedet for å møte på aggressive flodhester.

Vi forklarer vårt ærend og får høre litt om deres situasjon. Det er storebroren Andrew som svarer på vegne av Kevin. De to er parhester i alt og har en egen kommunikasjonsform med leppe­ avlesning i Kevins lille synsfelt. Tidligere i år mistet Kevin nesten all hørsel, og mesteparten av sy­ net forsvant da han var fem år, får vi høre. Kevin og Andrew repare­ rer også sykler sammen. Noen få oppdrag i uken som gir litt penger til mat. De har ikke strøm og ikke telefon, men en transistorradio står alltid på. Nå vil Kevin gjerne vise hva han kan. Han lapper en slange. Det tar lang tid og han plasserer verktøyet i forhold til det lille synsfeltet. For et par år siden sluttet Kevin på den lokale skolen. Han fikk ikke med seg noe av undervisningen og det virket meningsløst. Han har et øn­ ske om å lære, men tror ikke det er mulig.

Et nytt språk

”Dere må se kjøkkenhagen!” ut­ bryter storebroren. Gutta er stolte, vil ikke bare snakke om utfordrin­ gene. De har plantet mais og denne avlingen kan brødfø hele familien en måneds tid.

Kevin har problemer med å skjønne spørsmålet fra Søster Emma om hva de dyrker, selv om broren oversetter så godt han kan med høy røst og tydelig diksjon i synsfeltet. Søster Emma benytter anledningen til å lære Kevin tegnet for mais og han tar det med en gang. Så ”jord”, og så ”takk”. Vi er vitne til at han lærer sine aller første tegn, og han blir oppspilt.

   side 41

Framgang som rører:

Kenneth har fulgt Agathe i snart 3 år. Dette er første gang jeg har sett henne smile, utbryter han rørt over hennes enorme framgang.

Søster Emma forteller om un­ dervisningen på Chisombezi og hvordan Kevin med tegn vil kunne kommunisere med alle rundt seg, tilegne seg kunnskap og kanskje et fag gjennom tegnspråk. For­ eldre og søsken vil også få kurs og tegnspråkopplæring. Gutta smiler og nikker. Når vi kjører av gårde vinker de, og i bakspeilet ser vi tegnet for takk.

Mye ugjort

Midt inni sørøst­Afrika jobber altså folk på oppdrag fra og med Signo med å bedre situasjo­ nen for døvblinde og døve med funksjonshemming. Prosjektene i Malawi drives med midler fra Norad og Operasjon Dagsverk og forvaltes av Signos internasjonale avdeling. Signos døvefaglige kompetanse og prosjektkompetanse sammen med bistandsmidler, skal gi varig forbedret livssituasjon for svært utsatte og tilsidesatte mennesker i Malawi. Hele tiden må det velges løs­ ninger som skal kunne stå på egne ben etter hvert, og vokse uavhengig av bistand – gi funk­ sjonshemmede mulighet til å bli bidragsytere i familien, og bli selvstendige. Signo vil også bygge opp døvblin­ defaglig kompetanse i Malawi slik at dette grunn arbeidet kommer flere til gode, og kanskje blir et landsdekkende tilbud om ikke så lenge.

Døvblindeskolen i Chisombezi har kommet langt på fem år. Skole­ bygningen er reist og undervis­ ning av de ca 30 internatelevene har pågått i flere år allerede, og mange døvblinde får jevnlig hjemmebesøk og oppfølging fra ”utadrettet avdeling” – også det i hovedsak med søster Emma i spissen. En ny bygning er oppe – konferan­ sesenteret hvor det skal holdes kurs og gis foreldre mulighet til å komme på besøk for å se og lære. Det blir tegnspråkundervisning og utleie av et par hybler for å skaffe egne inntekter til skolen.

Lite for mye

Søster Emma og skolen I Chisombezi står godt med høy kompetanse og stort engasje­ ment, men mange andre vi møter – interesseorganisasjoner og konferansearrangører – selv med universitetsutdannede mennes­ ker, er organisasjonskunnskapen og graden av systematikk ganske lav. Medarbeidere vi vil samarbeide med i Malawi for å få gjennomført prosjektene slik vi ønsker, må først læres opp. Og det kan være overraskende hvor mye ”vanlig” allmennkunnskap man går glipp av fordi det er et nærmest papir­ løst samfunn. Nesten ingenting er systematisert og skriftliggjort. Det er et samfunn bygget opp på tradisjonelle strukturer med landsbyhøvdinger som må bestik­ kes for at bistandsarbeidere skal få lov til å donere og sette opp en vannpumpe. Det er så mye fattigdom og store utfordringer og vondt å se de uendelig mange unge, sterke menneskene som bare står og henger overalt. Det finnes nesten ikke jobber. Litt rundt de store plantasjene, bare. Plantasjer med tobakk, te, sukker og kaffe. Og det er slående hvor selvfølgelige hele fattigdomssituasjonen virker. Det er så etablert at slik er livet, og så uforanderlig. Og det uendelige triste i at Malawis mest solgte bok er klassikeren ”When there is no doctor” – overlevelsesboka for samfunn uten tilgang på pro­ fesjonell, medisinsk hjelp. Og aller nederst på rangstigen er funksjonshemmede. Det er blant annet våre prosjekter i sam arbeid med Atlas­alliansen som er med på å gi funksjonshemmede mulighet til å bidra inn i familien, og bli en naturlig og likeverdig del av familielivet. I Malawi går det sakte, men sikkert fremover. Det er et fantastisk folk med stor hu­ mor, livsglede, genuin interesse og engasjement for nye utfor­ dringer og bekjentskaper. Malawi har ikke uten grunn kallenavnet Afrikas varme hjerte.     side 42

Signos inter nasjonale arbeid

Signo bidrar internasjonalt for å sikre tilbud til døvblinde og døve ved å spre kunnskap og kjempe for deres rettig­ heter. Målet for arbeidet er at Signo skal bidra til å gjøre en forskjell. Derfor er vi hele tiden opptatt av å få gode resultater. The World Federation of Deaf anslår at det finnes 70 mil­ lioner døve i verden. 80% av disse lever i utviklingsland og har liten eller ingen tilgang til ulike sosiale tjenester og utdanning. Det er bare 10% av døve barn som går på skole, og av disse får få undervisning på eget språk, tegnspråk.

ansatte bidrar på konferan­ ser og i faglige nettverk og sørger på den måten for å spre Signos kompetanse og invitere til samarbeid.

Signos internasjonale virksomhet utgjør både et bistandsengasjement og et internasjonalt døve­ og døvblindefaglig arbeid. I dag har vi prosjekter i, Malawi, Uganda, Zambia, Kina og Palestina. Tidligere har Signo arbeidet i Egypt, Russland, Makedonia, Kenya, Eritrea og Filippinene. Dagens prosjekter mottar støtte fra Atlas­alliansen, som har rammeavtale med NORAD. Signo legger vekt på sam­ arbeid med andre organi­ sasjoner. Gjennomføring av alle tradisjonelle bistands­ prosjekter skjer i samarbeid med lokal partner. Signos Signo bidrar selv med res­ surser i administrativ opp­ følging, faglig deltakelse og nettverkssamarbeid.

Døvblinde barn i Malawi

I 2003 visste man ikke om noen døvblinde barn i Ma­ lawi. Det fantes døveskoler og blindeskoler, men døv­ blinde? I 2004 startet søster Emma sammen med Signo et kartleggingsarbeid og fant fram til flere barn hun mente var døvblinde. Siden har dette arbeidet fortsatt og i dag har Chisombezi Deafblind Centre kontakt med over 50 barn og unge og deres familier.

   side 43

”Mennesker bekrefter seg selv i møte med andre. Og døvblinde er ett hundre prosent avhengig av nettopp det.”

Arne Christian Halseth, døveprest

   side 44

Nærmere det

umulige

kommer du ikke

Begge er prester for døvblinde. Den ene er døv og blind, den andre ser og hører. Få med deg dette inspirerende møtet.

Av Elisabeth Moe Signos døve­ og døvblindeprest Arne Christian Halseth dro for å treffe den døvblinde katolske presten Cyril Axelrod, en gammel venn og kollega. I Our Lady of Hall Church i London settes video­ kameraet på for å lage et intervju med Cyril og hilse til Signo.

Kommunikasjon er tillit

– Du skal ikke være engstelig for å kontakte en døvblind person, sier Axelrod til kamera når led­ sageren forteller hvilken retning han skal snu seg til. – Du kan nemlig lett lære deg hvordan du kommuniserer. Ofte vil vi som er døvblinde lære deg det også. Presten smiler rolig. – Ikke vær redd for å ta på ham heller, fortsetter han. Det går bra! Etter hvert bygger dere opp et til­ litsforhold og kommunikasjonen går lettere. Tålmodighet er viktig. Om du åpner hjertet ditt, og lar den døvblinde lære deg å kjenne også, så kan dere jobbe sammen. Axelrod utstråler både trygghet og troverdighet. Opptaket blir gjort i kirkerommet, og han pas­ ser naturlig inn i miljøet med sin hvite snipp.

Født med Usher

Cyril Axelrod ble født døv i 1942 av jødiske foreldre i Sør Afrika. Han gikk på en romersk katolsk døveskole i Johannesburg. Se­ nere studerte han både i USA og England, og har bodd og arbeidet i den katolske kirke i Hong Kong og i Sør­Afrika. Usher Syndrom gjorde at han gradvis mistet sy­ net. I dag er han helt døv og blind og kanskje den eneste døvblinde presten i verden?

Kollegafellesskap

– Første gang jeg møtte Cyril var på Verdenskongressen for Døve i Brisbane 1999, forteller Arne Christian. Jeg var nyansatt i Signo og fortsatt i tvil om det var døve og døvblinde jeg ville jobbe med. Det ble ganske fort et kollegafel­ lesskap mellom oss. Vi hadde den samme motivasjonen, selv om utgangspunktet vårt var så forskjellig. Jeg følte meg ”sett” av Cyril på en spesiell måte med én gang, mimrer han. Blant mange tusen deltakere ble jeg tilfeldigvis sittende ved siden av Cyril til mid­ dag første dagen. Et stort privile­ gium. Det var ingen tvil om at han inspirerte meg til å holde fast ved valget jeg hadde tatt den gan­ gen. Her møtte jeg en mann som kunne fortelle fra innsiden, både som prest og som døvblind.

Det umulige blir mulig

– Mennesker bekrefter seg selv i møte med andre, fortsetter Arne Christian. Og døvblinde er ett hundre prosent avhengig av nettopp det. Som døvblind, kunne

Taktil kommunikasjon:

Axelrod heller .

Arne Chritian Halseth (t.h) har ikke noe problemer med å gjøre seg forstått. Ikke den døvblinde presten Cyril Cyril fortelle meg hvor viktig det var at noen gadd å prøve. Gradvis gikk det opp for meg at det som ser helt umulig ut, ikke er det. Du kommer ikke nærmere det umu­ lige enn mennesker som er født døvblinde.

Ta og kjenne på

– Jeg kan kjenne og føle at Gud elsker meg! Vi er tilbake foran kamera med Cyril hvor han ivrig forteller. – Døvblinde har også et hjerte. Han smiler mens han plukker opp ulike symboler på bordet foran seg. – Se her for eksempel. Om jeg tar på dette korset, kan jeg kjenne at Jesus elsker meg. Det taktile er viktig også i møte med det ånde­ lige. Det man kjenner på, assosi­ eres med noe annet. Vi må bruke sansene våre på andre måter enn dere som ser og hører. Når vi for eksempel deler ut nattverden, så tar vi oss god tid. Den som får vinen, kjenner på karaffelen sammen med den som deler den ut. Det samme med brødet som deles ut. Vi får kjenne, smake og lukte Jesu ”legeme og blod”. Husk at selv om du verken ser eller hører, eller uansett hvor funksjonshemmet du er, så kan du lære at Jesus er kjærlighet. Jesu hender kan ta på alle.

Inspirasjonskilde

– For meg som prest for døv­ blinde i Signo har Cyril vært både mål og vei, om man kan si det    side 45

Fokus på ritualer:

Døveprest Halseth er opptatt av ritualer og gjenta­ kelser i møte med døvblinde.

sånn. Arne Christian reflekterer rundt sitt forhold til den døvblinde presten. – Han er målet, fordi han er døv­ blind og veien fordi han viser meg hvordan. Han er like mye en giver som en mottaker. Jeg husker han fortalte meg en gang at ”Du ser sikkert at jeg er blid og hyggelig i møte med deg og andre, men jeg skal fortelle deg hvordan jeg har det når jeg våkner hver morgen. Da er det som å gå inn i en heis, om jeg ikke løfter hånda og tryk­ ker på opp­knappen, går den rett i kjelleren. Hver morgen må jeg gjøre den ene lille, men viljester­ ke handlingen for at dagen skal bli bra”. – Av og til gjelder dette for noen og enhver, men det er lett å se utfordringene Cyril har. Etter et par dager sammen med ham blir du for eksempel vitne til at han går på vegger så det synger og briller og alt fyker veggimellom, samtidig som han kan lose deg gjennom gater og steder i travle London.

Både humør og tro

Cyril har klart å beholde både hu­ møret, og troen ­ ikke minst. Det er utrolig inspirerende. De fleste tenker: ”Hva kan troen gi meg?” Omtrent som en ”APP” til livet. Lønner det seg på noe måte? For Cyril er ikke troen bare et tillegg­ selement, det bærer ham. Han kan rett og slett fortelle deg noe fra stillheten, slik som folk som mediterer mye, eller har vært på retreat.

Åndelige behov: Sterke føringer, men dårlig oppfølging

Cyril opplever at det er vanskelig å samle døvblinde til gudstjenes­ ter nesten over alt. De har så få ledsagertimer, og må prioritere ”må­aktiviteter” som lege og tannlege. Sosiale ting blir tvunget ned på prioriteringslista. – Da blir den døvblinde avhengig av velvilje, sier Arne Christian. Av og til virker det som om døvblin­ des ressurspersoner selv har et uavklart forhold til dette med den åndelige dimensjon. Resul­ tatet kan da bli at slik at denne dimensjonen blir valgt vekk i ren usikkerhet. I Norge fikk vi en presisering av intensjonene i lovgivningen innenfor helse og omsorgstjenester i 2009. Der ble plikten til å legge til rette for tros­ og livssynsutøvelse understreket. Når vi har så sterke føringer fra norske myndigheter ­ og så dårlig praksis her til lands, hvor mye verre er det da ikke i andre og fat­ tige land, som ikke har en bevisst holdning til åndelige behov!

Sansestimuli på ulike måter

– Sansene er forskjellige hos meg som hører og ser, og hos den som ikke gjør det. De må stimuleres både hos hørende og seende, og    side 46 hos døve og blinde. Det er bare ulike måter å gjøre det på. Når jeg har gudstjenester for døvblinde i Signo, tenner jeg alltid røkelse i rommet. Jeg prøver å få luftean­ legget til å blåse det ut også. Da kan man kjenne lukten på vei til kirken og vite hva som kommer.

Trygghet

Forutsigbarhet er en del av li­ turgien. Jeg hilser og ber ”fem­ tegnsbønnen” (en liturgisk bønn som brukes til gudstjenester i Signo i Andebu) sammen med dem når de kommer inn. Da vet de hva som skjer. Trygghet kom­ mer som en naturlig følge av forutsigbarhet. Det var en beboer hos oss som brukte flere år på å nærme seg kirkerommet. Lenge satt hun i bilen ute på parkerings­ plassen, men litt etter litt gikk hun inn i gangen mens vi hadde gudstjeneste. Etter lang tid kom hun forsiktig inn og satte seg helt bakerst. Nå finner jeg henne sammen med de andre under gudstjenesten.

Symboler gir opplevelser

Døvblinde søker ofte ikke kunn­ skap om Gud, de søker opple­ velser. Vi må skape et sted for opplevelser i kirka. Når man tar på symboler og gjenstander kan det for eksempel gi assosiasjoner til en Gudstro. Vi så jo at Cyril er opptatt av det. Jeg ønsker å ta rådene hans på alvor.

Et kraftsenter i Andebu

Jeg gleder meg til Signo får byg­ get en kirke her på Sukke som er tilrettelagt for døvblinde. En kirke som skal være mest mulig til­ gjengelig. Et kraftsenter som kan bevise at Signos menneskesyn er rett. Når det legges tilrette for åndelige opplevelser, er man ikke bare med på å trykke på ”opp­ knappen” for en døvblind, man er med på å reflektere et lys fra Gud som ingen kan se, bare kjenne. Uansett om man ser eller ikke. Det har jeg mange opplevelser på gjennom alle disse årene. Et fantastisk privilegium. 

Signo skal bygge en kirke for døvblinde i Andebu Hvordan legge til rette for åndelige opplevelser for mennesker som verken ser eller hører? Hvordan formid le tro til mennesker som ikke ser eller hører? Og som heller ikke har den erfarings bakgrunn som vi er vant til?

Det er utfordringen som Signo tar når vi bygger Tomaskirken. Tomaskirken skal blant annet bli et sted hvor man kan sanse med hendene og nesen, og kjenne vibrasjoner med kroppen. En sansehage skal lede kirkegjen­ gere inn i kirken. Langs kirkeveien vil det være planter og trær til å ta og føle på, lukte på og kanskje spise av. Veien skal ha forskjellig dekke slik at man lettere kan orientere seg. I kirken vil det også være ledelinjer som skal gjøre det lettere for de med syns­ rest å finne fram. Dessuten vil vi ha ulike stasjoner hvor vi plasserer kunst og gjenstander, der man kan føle seg fram til en fortelling.

Tomaskirken.no:

til byggeprosjektet.

Faksimile fra nettsiden. Her kan du følge med på hva som kommer inn av gaver Les mer på www.tomaskirken.no

Signo døvblinde senter

Flere av Signos virksomheter gir tilbud til døv­ blinde. Men Signo døvblindesenter har kun døv­ blinde brukere og beboere, og har både boliger og ansvar for konsultative tjenester. Tilbudet er inndelt i to hovedgrupper

1. Botilbud til voksne med medfødt døvblindhet.

Tjenestene ytes i et livsløpsperspektiv og er finansiert av den enkeltes hjemkommune. Bo­ tilbudet gis i tilrettelagte gruppeboliger der den enkelte har sin egen private boenhet. Tilbudet er landsdekkende.

2. Konsultative tjenester

Regionsenteret for døvblinde yter tjenester over­ for personer med medfødt og ervervet døvblind­ het, også i et livsløpsperspektiv. Vi inngår egen ytelsesavtale hvert år. Tjenestene våre gis til personer med medfødt og ervervet døvblindhet og deres nettverk i Vestfold, Østfold, Buskerud, Telemark, Aust­Agder og Vest­Agder. Tjenestene er både individ­ og systemrettede. Det er et lavterskeltilbud. Det kreves ingen for­ mell henvisning for å få tilgang til tjenestene, de er tilgjengelige i alle livets faser, og er gratis for mottakerne.    side 47