Transcript Menighetsblad 3/2011

Nyheter fra Høvåg kirke og Høvåg bedehus
•
71. årgang
•
Nr. 3/2011
•
Desember 2011
Fra juleverkstedet etter gudstjenesten søndag 4. desember. Denne flotte englekoppen er lagd av Kristin Elise Myhrmoen (7 år).
FOTO: TERJE S. SKJERDAL
HVA ER DETTE?
Se siste side.
www.hovag.org
BIBELVANDRING
Det er utruleg kva NRK
veit om ungane våre. Som
til dømes at Skomakargata
ikkje er bra for dei. Det var
bra på 80-talet og 90-talet,
og det var bra i 2003, men
ikkje no lenger, i 2011. Det
går så ufatteleg tregt, må
vita. «Tempoet, rytmen og
fortellerspråket er ikke særlig relevant for barn i dag,»
opplyser Programdirektør­
en i NRK Super til Dagbladet. Og har fått fleire enn
100.000 underskrifter mot
seg på Facebook.
«Kjempeflott med engasjement,» seier Program­
direktøren om folkeopp­
røret, lystig og muntert.
Men Skomakargata må han
dess­verre leggja ned. Borna
har ikkje godt av det lenger.
K
ven er denne karen?
Han liknar litt på
nissen, i grunnen.
Men det er ikkje han, det er
Nils Stokke, Programdirektør i NRK Super. Kanalen
der alt skal gå så superfort.
Kanalen der dei har produsert ein ny adventsserie,
eller julekalendar, som det
heiter no, og kalendaren
heiter Blåfjell.
Er det nokon som har
sett Blåfjell? Det har eg.
Her kjem eit kjapt resymé
(NB: spoilers!): NRK har
leigd inn eit kobbel med
skodespelarar som traskar
rundt i obskure drakter frå
restlageret til opningssere­
monien på Lillehammer
i 1994, heimehøyrande i
Terje S.
Skjerdal
redaktør og
prestemann
dunkle grotter i berget der
dei jaktar på eit mystisk serum medan dei nynnar på
musikkarrangement som
festar seg like mykje til
hjernen som eit måndags­
opus av Arne Nordheim.
(Om du ikkje forstod noko
av det eg nett sa, er det det
som er poenget, for Blåfjell
er ein mystisisme av ein
barne-tv-serie. Difor sender
NRK den i reprise år etter
år for tida, i von om at nokon snart skal gripa dette
nye juleevangeliet.)
Ungane i Høvåg prestegard likar ikkje Blåfjell. Hjå
oss er det Skomakergata
som ligg i dvd-en kvar dag
klokka 18. Det er godt Nils
Stokke ikkje er forbi. Det me
driv med er vel på grensa
til omsorgssvikt. Men sant
å seia har me ikkje merka
noko negativt på ungane –
trass i at det nok er ein viss
påverknad å spora i og med
adventsappelsina som no
ligg i vindaugskarmen.
A
lt skal gå så fort.
Men her er eit enkelt paradoks: I
denne nye tida, då inntrykka skal vera så sterke, er det
ingenting som festar seg.
Nei, gje oss heller fru
Ene­bær på Torget. Lastebil­
eigar Juel Hjul. Politimeister Klinke. Folk av kjøt og
blod, karakterar med personlegdom, figurar med
stoltheit, som kan framføra
ein replikk utan å måtta ikle
seg ein gjøglar.
Men det er klart: Nellik­
spikar sel ikkje like godt
som tova blånisseluer i
100% ull. NRK har så mange
omsyn å ta i denne nye tida.
Jerusalem –
kong Davids hovedstad
I menighetsbladet som kom
i fjor på denne tiden, skrev
vi litt om Betlehem i denne
spalten. Innunder jul er jo
det passende. Denne gangen
skal det handle om nabobyen, Jerusalem. Den ligger
bare 10 km fra Jesu fødeby.
I Grundtvigs julesalme «Et
barn er født i Betlehem» heter det da også «ti gleder seg
Jerusalem».
Det var kong David som
i sin tid gjorde den genistreken å gjøre Jerusalem til
hovedstad for den israelittiske nasjon. Han trengte en
by alle kunne samle seg om,
og valgte et område som ikke
ble erobret da israelittene
vandret inn i landet noen
århundrer tidligere under
ledelse av Josva. Jerusalem
ble derfor betraktet som
nøytralt område – en by alle
stammene kunne samle seg
om. Med David begynner
byen sin historie, den byen
som uten tvil må være den
mest markante byen i menneskehetens historie de siste
3000 år.
Ingen by har slik status i
Bibelen som Jerusalem. Jøder
som har bodd omkring på de
forskjelligste steder i verden,
har alltid sagt: «Dette år her,
neste år i Jerusalem».
Det var her Kong Salomos
tempel stod i all sin prakt
rundt år 960 f.Kr. Vel 360
år senere ble det ødelagt i
forbindelse med babyloniernes erobring år 587 f.Kr.
Mange av jødene måtte nå
gå i landflyktighet og havnet
i Babylon. Men 50 år senere
fikk de vende tilbake. Det
var perserkongen Kyros som
i sitt berømte edikt i 538 ga
jødene lov til å vende tilbake
og bygge Jerusalem opp
igjen. År 516 stod det nye
tempelet på samme sted som
Salomos tempel hadde stått
70 år tidligere. Det var dette
templet Jesus gikk inn og ut
av omkring 550 år etter at
det ble reist. Da var det betydelig utbygget og forbedret
av kong Herodes – en ikke
ukjent skikkelse i disse juletider.
La oss avslutte vår lille
Jerusalem-betraktning med
ordene fra Salme 137: «Glemmer jeg deg Jerusalem, så la
min høyre hånd bli glemt»
(Sal. 137,5).
FOTO: TERJE S. SKJERDAL
Skomakergata
Av Harald Avtjern
FOTO: TERJE S. SKJERDAL
FRÅ PRESTEGARDEN
Fra 5-åringenes julevandring 30. november. I stallen: Helge Isaksen (Josef), Teresa Brovig (Maria) og Amadeus Brovig (Jesus).
Stående til venstre: Bernt Tønnes Due-Tønnessen (gjeter), Kristin Kjøstvedt (gjeter) og Håvard Dahl (keiser Augustus).
Midten: Ida Elisabeth Lande Tobiassen (gjeter), Liliya Viliyanova (gjeter), Åshild Kvås (engel), Maria Kvås (engel), Linus Isaksen (gjeter),
Elisabeth Lund (engel), Marie Lund (engel), Vilina Rosalin Johansen (engel), Hanna Tobiassen (engel), Josva Engesland (småkonge), Eirin
Engesland (konge), Gunhild Vie (gjeter), Skule Skjerdal (seg sjøl) og Berit Haavik Nilsen (engel). Stående til høyre: Barbro Raen Thomassen (konge) og Elin Brovig Thomassen (engel).
En levende julekrybbe
Når deltakerne på
julevandringen i
kirka stiller opp til
fotografering, blir
det som en levende
julekrybbe.
Julevandringene er et tilbud
til bygdas 4- og 5-åringer
(med foreldre). Årets jule­
vandringer fant sted ons­dag
30. november. I løpet av ein
times tid gjennomgås hele juleevangeliet med alle effekter.
Prøv menighetsbiblioteket!
Tønnes Christian DueTønnessen viser fram siste
tilskudd i menigheten: et lite
bibliotek.
Her kan du låne bøker, filmer og dataspill. Biblioteket har en kasse for
barn 0-11 år, og en kasse 10-20 år.
Selve biblioteket står i det store
rommet i kjelleren der bilbanen
henger fra taket (like ved kjøkkenet).
Det er selvbetjening.
PS: Menigheten tar gjerne imot
brukte kristne bøker, filmer og data­
spill.
Ingen by har slik status i Bibelen som Jerusalem.
• Nyhetsblad for Høvåg kirke og Høvåg bedehus, Lillesand kommune. Tre utgaver i året.
• Opplag: 1000. Blir sendt til alle husstander i soknet. For å få bladet tilsendt utenbygds, ta
kontakt med Karin Alfsen ([email protected]).
• Redaksjon: Redaktør Terje S. Skjerdal ([email protected], tlf. 911 94 995),
Karin Alfsen, Harald Avtjern, Håkon Lilleholt, Signe Lilleholt og Fredrik Nagell-Dahl.
• Bladet baseres på frivillige gaver. Postgiro: 0530.46.54505
2
Høvåg menighetsblad 3/2011
Både barn og voksne får ikle
seg drakter som er ferdigsydde fra menighetens side.
Julevandringen ender opp
med avduking av stallen, og
der satt de, både Josef og Maria og det lille Jesus-barnet. I
Høvåg menighetsblad 3/2011
år var det Amadeus Brovig,
4 mnd, som fikk æren av å
spille Jesus. Innimellom gråt
han varmt og uskyldig, akkurat slik et barn i en krybbe
skal gjøre.
Terje S. Skjerdal
Gaver til jul?
Hva er vel bedre for barna enn
et fang og ei god bok?
Vi har et utvalg filmer og bøker
som vi anbefaler.
Kjøp på Høvåg menighetskontor.
Ekspedisjonstid:
Onsdag og torsdag kl. 10-14
Tlf. 37 26 81 92
3
«Du er jo av dem som går og ber, du?
FRA DE INDRE BYGDER
En bokbegeistring
Det er bønnemøter på bedehuset
hver tirsdag. 10–20 mennesker
samler seg jevnlig i «hallen», foran
peisen.
FOTO: HÅKON LILLEHOLT
For noen passer det bedre om morgenen,
og de møtes til felles bønn fra klokka 6.
Naturlig nok er det færre som kommer på
den tida, men det vil alltid være en som ønsker velkommen i bønnerommet.
Som oftest er det Kjell Ribe som står der.
Slik har det vært i nesten 30 år, først i det
store våpenhuset i kirka, og senere i bedehuset. De siste åra har også Beth, kona hans,
støttet godt opp om arbeidet.
Opplever et kall
Vi har invitert Kjell og Beth til et lite intervju
over en kopp kaffe etter en bønnesamling.
– Hva er det som driver deg til å stå på slik år
etter år, Kjell?
Han smiler, men drar på det.
– Det er jo en tjeneste. Før tok jeg på meg
forskjellige lederverv, men det passet ikke
så godt for meg. Arbeidet med bønnegruppene passer bedre. Det er her jeg opplever
at jeg har et kall.
– Erfaringer betyr vel også mye?
– Det er klart.
Han kaster et blikk på Beth, som fortsetter:
– For 14 år siden fikk jeg kreft, og
beskjeden fra legene var ganske klar: «Dette
er en svært aggressiv kreftform, og du kan
ikke regne med å leve lenger enn et halvt
år.» Beskjeden var tøff, men jeg reagerte
med en merkelig ro. Jeg husker jeg sa til le-
Fra en av de ukentlige bønnesamlingene på bedehuset.
KONTAKTER I BØNNEGRUPPA
Kjell Ribe (bønneleder)
37 27 20 52 eller 908 45 790
Beth Ribe
37 27 20 52 eller 916 37 801
Inger Lise Vindi 37 27 15 74 eller 472 97 054
E-post:
[email protected]
Beth (63) og Kjell (63) Ribe har stått i bresjen for bønnearbeidet i Høvåg i snart 30 år.
gen at dette må bare «den store legen» ta seg
av. Jeg søkte forbønn, og da jeg kom tilbake
til ny undersøkelse et par uker senere, fikk
jeg vite at det ikke var den aggressive kreftformen likevel, men en type som kunne behandles. Noen vil si at legene hadde tatt feil
ved den første undersøkelsen, men jeg er
overbevist om at den første diagnosen var
riktig. Det skjedde et under.
– Du, Kjell, har ikke slike sterke, personlige
erfaringer?
– Nei, det kan du si. Men jeg opplevde jo
den samme sterke roen som Beth i den van-
skelige sykdomsperioden. Og i bønnegruppa har vi sett at ting kan skje.
Noen blir ikke helbredet
– Noen av dem dere ber for, blir likevel
ikke friske. Hva tenker dere om det?
Det blir Beth som svarer:
– Dette er veldig vondt og vanskelig å tenke på. Særlig er det tungt
når mødre med små barn blir alvorlig syke, og bønnen ikke ser ut til å
hjelpe dem. Jeg må bare stoppe slike
tanker og glede meg over at jeg og
50-årskonfirmanter 4. september 2011
4
I de mørke høstkvelder kan vi
iblant merke et mildt savn av
våre kulturelle fanebærere, Barbro og Tore. De som tok med
seg fanen og dro til de aller innerste bygde, dvs. Røynås.
Dette savn kan nu lindres ved
hjelp av BARBROS BOK. Her
skaper skulptøren med ord,
konsist og vakkert – ikke noe
daukjøtt.
Fremst: Anne May
(Winge) Edvardsen, Egil
Furholt, Kåre Ødegård,
Anna Isefjær og Halvard
Vesterhus.
Midten: Karen Elise
(Syvert­sen) Flatøy, Inger
Helene (Simonsen) Bjørge
og Gudny (Ribe) Helenius.
Bak: Oddveig (Kvannes)
Nygård, Anita (Ribe)
Kvalbein, Knut Hermansen, Laila (Røsnes) Ribe,
Ingrid (Olsen) Mikkelsen,
Ragnhild (Jonassen) Nilssen og Vera (Nordby)
Ilestad.
Med på samlingen var også
Tor Thorsen. Hilda Pedersen var bortreist og kunne
ikke delta. Fra konfirmantkullet 1961 er det en avdød,
Gunnar Sordal.
Høvåg menighetsblad 3/2011
mange andre er blitt helbredet. Vi må
bare fortsette å be.
– Noen som innerst inne ønsker å være med
på bønnesamlingene, kvier seg likevel for å gå
der. Hva vil dere si til dem?
– Tanken på å be høyt – så andre hører
det, kan nok skremme noen. Men det er
ikke slik at alle som kommer til samlingene våre, ber høyt. Du kan bare sitte der,
be dine stille bønner og oppleve fellesskapet. Om det skulle være slik at du ikke vil
legge et ønske om forbønn åpent fram, kan
du skrive på bønnelappene i våpenhuset til
kirka, ringe en av oss i gruppa eller sende
en e-post eller SMS.
Kjell og Beth har et ønske om at bønnesam­
lingene må bli sett på som en naturlig del av
menighetslivet. De merker en viss avstand
og undring når folk henvender seg til dem
med ord som «Du er jo en av dem som går
og ber, du?». Kjell og Beth svarer ja uten
nøling, men ser fram til at bønn for syke må
bli så selvfølgelig at den skeptiske undertonen forsvinner.
Håkon Lilleholt
Det nye menighetsrådet
Framme: Sokneprest Kathrine T. Skjerdal, Anne Grete Ribe (1. vara, møter fast), Nine Justvik,
sekretær Anne Berit Repstad og vikarierende sokneprest Birte Løvåsen.
Bak: Jon Gjeruldsen, Hans Hodne, Stephan Kokai (leder), Jørn Hustad og Inge Dahl.
Høvåg menighetsblad 3/2011
Barbro Raen Thomassen:
“Som liljene på marken.
Om å leve enklere”
(Luther forlag 2011)
Boken gir oss så mangt. For å
starte i hagen: Den gamle «potetprest» i Høvåg, han sa: «Om
du haver en bakke der render
mot syd, i den skal du plante
poteter!» Barbro utvider folkeopplysningen til å dekke det
meste av grønnsaker. Den kjøkkenhagen må være en kanins
våte drøm!
Det eneste som ikke gror
der er bekymringer. De får lite
næring og lukes ut med fast
hånd og hjelp fra Kierkegaard.
Boken dekker så mangfoldige
tema, like mangfoldige som
livet. Den er tett på livet og
gjennom den går Skjønnhet,
Nytte og Livsvisdom som gode
venner hånd
i hånd. Gå
sammen med
dem!
Bernt Tønnes
D-T
5
FOTO FRA WIKIPEDIA
Betlehemsstjerna
Zodiakallys - her fra Chile. Et slikt lys,
sammen med en meget sjelden sammenstilling av Jupiter og Saturn som inntraff i
år 7 f.Kr., kan ha vært det vismennene var
vitne til på vei mot Betlehem.
Av Harald Avtjern
I disse førjulstider
henger det stjerner
over alt. Store stjerner,
små stjerner, lysende
stjerner, papirstjerner
og glitterstjerner.
bart astronomisk objekt eller
fenomen, så skulle det jo
være mulig å finne ut av det.
Historikere, astronomer, astrologer og teologer har jobbet med saken i århundrer.
Hvilke alternativ har vi?
Det spørsmålet er sannelig
All denne stjernedekorerin- ikke enkelt å svare på. Det
gen henger naturligvis sam- hadde vært betydelig enklere
men med at Bibelen forteller dersom vi hadde visst eksakt
om en stjerne som ble obser- når Jesus ble født, men det
vert av vismennene fra Øster- vet vi ikke. Det vi vet med
land, og som ble stående over sikkerhet, er at det tidspunktet vi går ut fra i
stallen der Jesus
Den
såkalte
dag ikke er riktig.
ble født. Ut fra vår
Jesus ble ikke
tids stjernedekore- «betlehemsfødt
år null. Han
ring skulle man tro stjerna», som
ble etter all sanndet var snakk om den kalles på
synlighet født en
en grandios stjerne
eller annen gang i
som virkelig gjorde folkemunne,
løpet av det siste
inntrykk på folk. har nok ikke
tiåret før vår tidDet er neppe riktig. vært verken
sregning.
Dette
Den
såkalte veldig stor
skyldes at munken
«betlehemsstjereller spekta­
som på 500-tallet
na», som den kalles
fastsatte tiden for
på
folkemunne, kulær.
Jesu fødsel bomhar nok ikke vært
verken veldig stor eller spe- met med noen år. Dermed er
ktakulær. Med vår bakgrunn det ganske mange himmelfer det nærmest oppsiktsvek- enomener over en tiårsperikende hvor liten plass den ode som er kandidater. Det
får i evangeliene. Det er bare kan ha vært en supernova
i Matteusevangeliet den er (en stjerne som eksploderer),
nevnt. Hadde det vært et en komet, eller ganske enkelt
stort og dramatisk himmelf- to sammenfallende lyssterke
enomen, skulle man forven- planeter.
For å komme nærmere, er
tet at også de andre evangelistene hadde funnet plass til det nødvendig å finne ut når
Herodes døde. Det var jo han
den, men det har de ikke.
Matteus forteller kort og som var kongen som ville alle
konsist at vismennene så den guttebarn i Betlehem til livs.
i sitt hjemland. Så sies det Historiske kilder forteller at
ingen ting om at den ledet Herodes døde like etter en
vismennene på den lange måneformørkelse. I så fall må
veien fra deres hjem, et sted i det ha vært år 4 eller år 1 f.Kr.
Østen, til Judea og Jerusalem. Sammenholdt med øvrige
Imidlertid forteller Matteus historiske hendelser, er år 4
at stjernen gikk foran dem de f.Kr. det mest sannsynlige
siste 10 kilometerne fra Jeru- alternativet. Dermed må Jesu
fødsel ha funnet sted før det.
salem til Betlehem.
Himmelfenomen
Hva slags himmelfenomen
kan det ha vært? Hvis det
virkelig var et dokumenter-
6
Planetkonstellasjon
Hvilke
himmelfenomener
skal vi lete etter? Både supernovaer og kometer kan se ut
vismennene tolket det som et Saturn, og igjen steg planet­
tegn på at Messias var i an- ene opp, tett inntil hverandre,
marsj.
idet sola gikk ned.
Hva var det vismennene
så – hvordan artet det seg da Vismennene til Betlehem
Jupiter og Saturn ble stående Det er nærliggende å tenke
sammen
i
stjernebildet seg at vismennene opplevde
Fiskene det året?
den første sammenfallende
Fordi både Jupiter og Sat- planetoppgangen hjemme i
urn er planeter som går rundt Babylon. Det var nok denne
sola slik som jorda, ser det ut opplevelsen de refererte for
som om de går i sløyfer mel- kong Herodes da de sa: «Hvor
lom stjernene – fram
er jødenes konge
og tilbake. Jupiter De så Jupiter­
som nå er født? Vi
ser ut til å gå fortere
har sett stjernen
og Saturn
enn Saturn, og danhans gå opp, og
ner en større sløyfe. foran seg mens vi er kommet for
De gamle babyloni- de dro fra
å hylle ham» (Matt
erne kjen­te nok ikke Jerusalem til
2,2).
til hvorfor de bev- Betlehem.
Da de så dro
eger seg på denne
fra Jerusalem til
måten, men mange
Betlehem for å se
års obser­vasjoner hadde lært Jesus, forteller Bibelen følgendem be­vegelsesmønsteret. De de: «Og se, stjernen som de
kunne derfor med stor nøyak- hadde sett gå opp, gikk foran
tighet beregne bevegelsene.
dem inntil den ble stående
over stedet der barnet var.
Jupiter og Saturn sammen
Da de så stjernen, ble de fylt
15. september ble en viktig av jublende glede» (Matt 2,9
dag for vismennene. Da kom –10). Antakelig er dette Jupide to planetene opp sammen ter/Saturn-oppgangen som
på østhimmelen idet sola gikk fant sted 12./13. november.
ned i vest. Vi snakker altså om De så Jupiter og Saturn foran
at to av himmelens mest lys- seg mens de dro fra Jerusalem
sterke objekter (unntatt sola til Betlehem.
og månen, selvfølgelig) steg
opp over horisonten nesten Zodiakallys
helt inntil hverandre (det var Når det i bibelteksten heter
bare 1 grad mellom dem). at stjernen «ble stående over
Antakelig regnet vismennene stedet der barnet var», kan
dette for tidspunktet da den det tenkes at planetene var
nye kongen ble født.
kommet så langt vest som
Hadde det ytre sett ligget «sløyfa» tillot, samtidig som
til rette for det, kunne de zodiakallyset (sollys som
selvfølgelig ha begitt seg på reflekteres av kosmisk støv
reise vestover mot Israel slik – er tydeligere å se nærmere
at de var der den 15. sep- ekvator) dannet en lyskjegle,
tember. Men fordi denne da- med Jupiter i toppen, ned mot
toen var dagen for den store Betlehem.
høstfesten til ære for babyl«Da de så stjernen, ble de
oniernes Marduk, måtte de fylt av jublende glede. De
vente. Men de behøvde ikke gikk inn i huset og fikk se
vente lenge. Allerede 12.–13. barnet hos moren, Maria, og
november samme høst kom de falt på kne og hyllet ham.»
det neste høydepunktet. Da (Matt 2,10–11).
hadde Jupiter så vidt passert
omtrent slik vi forestiller oss
betlehemsstjerna, men de
passer dårlig inn i den historiske sammenhengen.
Vismennene tolket hendelsen til å være et varsel
om at en konge var født. Astrologi (stjernetyding) var
en del av vitenskapen på
denne tiden. Vi må anta at
vismennene var babylonske
astrologer som fulgte med på
planetenes bevegelser. Det er
derfor nærliggende å anta at
en eller annen planetkonstellasjon er det som utgjør bak­
grunnen for betlehemsstjerna. Og her har vi en meget
spennende kandidat.
Jupiter, Saturn og Fiskene
Vi må anta at vismennene
kjente til jødenes forventning av Messias på grunn
av jødenes tidligere opphold
i Babylon. Antakelig var det
stadig en jødisk koloni i byen.
I deres verden var Jupiter
knyttet til deres høyeste gud,
Marduk. Jupiter ble regnet
som et symbol på en guddommelig konge.
Videre var Saturn på en
spesiell måte knyttet til
jødene. Amos omtaler Sa­turn
som «gudestjernen» (Amos
5,26 m/fotnote). I til­legg til
dette ble stjernebildet Fiskene
knyttet til området mellom
elvene Tigris og Nilen. Midt
i dette området lå det gamle
Israel med byene Jerusalem
og Betlehem.
Mot denne bakgrunnen er
det spennende å merke seg
den sjeldne kombinasjonen
av Jupiter, Saturn og Fiskene
som fant sted år 7 f.Kr. Dette
sammenfalt dess­uten med
folketellingen som romerne
organiserte år 8–6 f.Kr. (jf.
Luk 2,1 om manntalls­inn­skri­
vingen). En tilsvarende kombinasjon ville ikke inntreffe
før mer enn 850 år senere. Da
var det kanskje ikke så rart at
Høvåg menighetsblad 3/2011
Høvåg menighetsblad 3/2011
7
Blåe, sakrale juletoner
21. desember kl. 20.00 fylles kirka med julens toner og ord, innpakket i blåe klanger
og arrangementer. Konserten vil være tradisjonell, men kanskje også litt annerledes
når Tor Flaa, trubadur og jazzmusiker
fra Lillesand, trakterer trompet og
sang, Reidar Skaaland, komponist og
organist i Søm kirke, setter seg bak piano og Hammond, og Jens Olai Justvik,
operasanger og artist fra Høvåg, tar for
seg opplesing og sang.
Kjære sanger og juleviser fra forskjellige tradisjoner får du høre denne
kvelden, slik som “Mitt hjerte alltid
vanker”, “Blue Christmas”, “O, helga
natt”, og mye mer. Men også juleevangeliet vil bli formidlet i ord og toner.
Tre inspirerte trubadurer ønsker
dere hjertelig velkommen.
Tor, Reidar og Jens Olai
Julegaver til Russland
Julegavene som legges under
juletreet i kirka går i år til Russland. Tidligere har vi gitt gaver
til Ukraina, men THK-stiftelsen
holder når til på Karmøy og
er sjeldnere på våre kanter, så
vi har vært på utkikk etter en ny samarbeidspartner.
Det har vi funnet i stiftelsen “Hjelp til Russland”, som
ledes av Steinar Harila og har lager i Sørlandsparken.
Innpakka gaver kan legges under juletreet på alle
samlinger i kirka til og med julaften. Skriv eventuelt
lapp om gutt/jente og ca alder det passer for. Gavene
går blant annet til barnehjemsbarn og barn på sykehus
i Leningrad fylke.
Oddvar Espegren, Randi og Arne Bang, Jorunn Beckmann og
Ketil Lystrup.
Nyttårsaftenkonsert med Balsam
Høvåg kirke 31. desember kl. 22.00.
Alle hjertelig velkommen til en times tid med
vakker jule- og nyttårsstemning.
Kollekt.
8
Vinterprogrammet
K = kirka
B = bedehuset
For mer informasjon og detaljer om programmet, samt kontaktpersoner: Se www.hovag.org og kalenderen som blir delt ut til alle husstander ved nyttårstider.
DESEMBER
Onsdag 21.
Fredag 23.
Lørdag 24.
Søndag 25.
Onsdag 28.
Lørdag 31. K kl. 20.00: Blåe, sakrale juletoner med Tor Flaa (trompet/sang),
Reidar Skaaland (piano, hammond) og Jens Olai Justvik (tekstlesing/sang). Billetter kr 150.
K kl. 21.00: Vi synger ved Betlehem. Arr: På Tvers.
K kl. 14.30: Julaftensgudstjeneste v/vikarprest Birte Løvåsen. Miniklang synger.
K kl. 16.15: Julaftensgudstjeneste v/vikarprest Birte Løvåsen
Julegaver til barnehjemsbarn kan legges under juletreet.
K kl. 12.00: Høytidsgudstjeneste v/prost Knut Eikrem. Nattverd
B kl. 17.00: Hele familiens juletrefest!
K kl. 22.00: Nyttårskonsert med Balsam
JANUAR
Søndag 1. K kl. 12.00: Høytidsgudstjeneste v/vikarprest Birte Løvåsen
Mandag 2. B kl. 18.00-19.00: Øvelse Miniklang (annenhver mandag)
Tirsdag 3. B kl. 06.00: Bønn (hver tirsdag)
Tirsdag 3. B kl. 19.30: Bønn, lovsang og bønn for syke (hver tirsdag)
Torsdag 5. Høvåg skole kl. 11.05: Skoleandakt (hver torsdag)
Torsdag 5. B kl. 17.30-19.30: RC-klubb (annenhver torsdag)
Lørdag 7. PUSH
Søndag 8 B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Kathe Annbjørg
Kristoffersen. Sang: Shine. Søndagsskole
Mandag 9. B kl. 14.15-16.30: Etter skoletid (annenhver mandag)
Torsdag 12. S kl. 18.00-19.30: Gutteklubben (annenhver torsdag)
Søndag 15. K kl. 11.00: Høymesse v/prostiprest Inger-Johanne Vaags.
Søndagsskole
Torsdag 19. B kl. 10.30: Babysang (hver torsdag til 19. april). Påmelding: [email protected] eller sms 474 19 620
Helg 20.-22. PUSH: Hovden-tur
Søndag 22. B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Martin Birkedal.
Sang: Kvartetten. Søndagsskole
Mandag 23. Sisters kl. 19.30 (annenhver mandag)
Tirsdag 24. B kl. 14.30-16.00: Jenteforening (annenhver tirsdag)
Onsdag 25. B kl. 11.30-13.30: 70+ (hver siste onsdag i måneden)
Onsdag 25. B kl. 19.30: Undervisningskveld v/Harald Avtjern.
Tema: Ateisme eller gudstro?
Torsdag 26. B kl. 19.00: Foran peisen (hver siste torsdag i måneden)
Lørdag 28. B kl. 17.00: Kjempefest med SEVEN og Miniklang
Søndag 29. B kl. 11.00: Familiemøte med SEVEN og Miniklang
FEBRUAR
Lørdag 4.
Lørdag 4.
Søndag 5.
Tirsdag 7.
B kl. 10.00-15.30: Bohjemmeleir for 7-, 8- og 9-åringer.
Påmelding: [email protected]/sms 474 19 620
PUSH
K kl. 11.00: Familiegudstjeneste v/vikarprest Birte Løvåsen.
Miniklang, mukulamesse, bohjemmeleir. Kirkekaffe, aktiviteter
og salg på bedehuset etterpå.
K kl. 17.30: Påskeskole for 6-åringer. Utdeling av 6-årsboka. Høvåg menighetsblad 3/2011
Onsdag 8.
Onsdag 8.
Torsdag 9.
Fredag 10.
Søndag 12.
Søndag 12.
Tirsdag 14.
Lørdag 18.
Søndag 19.
Tirsdag 21.
Onsdag 22.
Onsdag 22.
Søndag 26.
Tirsdag 28.
Påmelding: [email protected]/sms 474 19 620
B kl. 11.30: Husmortreff (hver andre onsdag i måneden)
B kl. 19.30: Undervisningskveld v/Harald Avtjern
B kl. 19.30: Møte Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM)
B kl. 19.30: Møte NLM
B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Hans Hodne. Sang: Logos.
Søndagsskole
B kl. 19.00: Midt i livet-kveld v/prof. Ingvard Wilhelmsen.
Sang: Rhoda Wilhelmsen
K kl. 17.30: Påskeskole for 6-åringer, påskevandring
PUSH
K kl. 11.00: Høymesse v/vikarprest Birte Løvåsen.
Søndagsskole. Menighetens årsmøte etter gudstjenesten.
K kl. 17.30: Påskeskole
B kl. 17.00: Familiesamling for 1–3-åringer med familie. Middag
på bedehuset, fakkeltog, samling i kirka.
B kl. 19.30: Undervisningskveld v/Harald Avtjern
B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Vitnemøte m/nattverd.
Sang: Shine
Høvågheimen kl. 16.30: Påskeskole for 6-åringer
MARS
Søndag 4.
Fredag 9.
Lørdag 10.
Søndag 11.
Lørdag 17.
Søndag 18.
Søndag 18.
Torsdag 22.
Fredag 23.
Lørdag 24.
Søndag 25.
Søndag 25.
K kl. 20.00: Skriftemålsgudstjeneste v/prost Knut Eikrem
B kl. 19.30 Møtehelg
B kl. 19.30: Møtehelg
B kl. 11.00: Formiddagsmøte, møtehelg. Søndagsskole
PUSH
K kl. 11.00: Høymesse v/prostiprest Inger-Johanne Vaags.
Søndagsskole
B kl. 19.00: Midt i livet kveld. Konsert . «Musikk til ettertanke»
v/Kim Isaksen og Leif Rino Muller
B kl. 19.30: Møte Normisjon
B kl. 19.00: Medarbeiderfest
PUSH
B kl. 11.00: Formiddagsmøte. Tale: Kathrine T. Skjerdal.
Søndagsskole
B kl. 13.00: Bedehusets årsmøte
APRIL
Søndag 1.
Torsdag 5.
Torsdag 5.
Fredag 6.
Søndag 8.
K kl. 11.00: Barnas påskefest v/vikarprest Birte Løvåsen.
Påskespill/diplomutdeling til 6-åringene. Påskeverksted og
kirkekaffe på bedehuset etterpå.
Høvågheimen kl. 16.00: Nattverdgudstjeneste v/vikarprest
Birte Løvåsen
K kl. 19.00: Skjærtorsdagsgudstjeneste v/vikarprest
Birte Løvåsen. Nattverd
K kl. 19.00: Pasjonsgudstjeneste v/prostiprest
Inger-Johanne Vaags
K kl. 11.00: Høytidsgudstjeneste v/vikarprest Løvåsen. Nattverd
Høvåg menighetsblad 3/2011
Ateisme eller gudstro?
Tanker omkring universets opprinnelse, naturens
orden og Bibelens troverdighet
Tanken på at det skulle finnes en skaper er noe
som kan være vanskelig å forholde seg til. For
mange er det å tro at en overnaturlig kraft skulle
stå bak det vi ser rundt oss, noe som hørte en
primitiv fortid til. Den gang visste ikke menneskene bedre. De søkte derfor til mytiske
forklaringer for å forstå fenomenene rundt seg.
Hva skal vi si? Har troen på Gud noe for seg?
Kanskje troen på Gud bare er noe som gir oss
en viss fred og ro i sinnet, men som egentlig
ikke stemmer – rett og slett fordi vitenskapen
har avskaffet det overnaturlige for lenge siden?
Eller er det kanskje mest logisk å regne med en
skaper når alt kommer til alt?
I januar og februar
inviteres det til noen
temakvelder på bedehuset hvor Harald
Avtjern (bildet) tar
oss med på en spennende reise gjennom
noen av konklusjonene vi kan trekke av
det vitenskap og forskning har kommet
fram til de siste hundre år. Vi skal se at de
store framskritt som
bl.a. er gjort innenfor
kosmologi (univer- Harald Avtjern
set) og biologi, gjør at troen på Gud rent tankemessig står sterkere i dag enn for bare 50 år
siden. I dag forutsetter for eksempel vitenskapen at universet har en begynnelse, slik Bibelen
også gjør: «I begynnelsen skapte Gud himmelen
og jorden» (1 Mos 1,1). Dette var ikke tilfelle så
sent som på begynnelsen av 1900-tallet, da man
ennå hang fast i det aristoteliske verdensbilde
med et evig univers.
Naturens utrolige lovmessighet, den enorme
mengde informasjon som hver eneste celle er
programmert med, er bare et par eksempler på
vitenskapelige fakta som peker i retning av at
en skaper står bak det hele. At også de bibelske beretningene om Jesus og hans liv, død og
oppstandelse tåler vitenskapens kritiske lys, vil
også bli satt på dagsorden.
Hvis du synes disse spørsmålene er interessante, skal du merke deg følgende datoer:
25. januar
8. februar
22. februar
Disse tre onsdagskveldene står de virkelig store
spørsmålene i tilværelsen på programmet. Det
blir to undervisningstimer hver kveld, med en
halvtimes brekk mellom, hvor det serveres kaffe, te og noe å bite i.
9
En veldig spesiell kirke
Jeg har vært så heldig i livet
at jeg har fått reise mye og
til mange forskjellige land.
Og for hver ny by jeg har
kommet til har jeg besøkt en
kirke. På den måten har jeg
sett mange fantastiske kirkebygg med de vakreste glassmalerier og de utrolig flotte
utsmykninger.
St. Peterskirken i Roma,
katedralen i Milano, Kølnerdomen, Notre Dame i
Paris, St. Paul-katedralen i
London og mange flere. Alle
imponerende byggverk med
de utroligste, vakre utsmykninger.
Allikevel, jeg finner ingen kirke som i mine øyne
er så ”vakker” som Høvåg
kirke. Siden jeg er vokst
opp i Høvåg prestegård ble
jeg fra toårsalder tatt med
til gudstjeneste i kirken så
godt som hver søndag. Derfor ble denne kirken nesten
som mitt andre hjem. Så snart min far skulle et ærende
i kirken, ville jeg være med.
Han fortalte hvordan kirken
opprinnelig var bygget og
om de forskjellige dekorasjonene.
Det har fra prekestolen
i Høvåg kirke vært holdt
mange gode og lærerike taler
opp gjennom årene. Også jeg
har stått på prekestolen. Jeg
må ha vært 5 eller 6 år gammel da jeg var med min far i
kirken en vanlig hverdag. Jeg
husker jeg ba ham sette seg
på første benkerad. Jeg gikk det manuell kraft til for å få
opp på prekestolen. Heldig- lyd i kirkeklokkene. Det var
vis var (er) det en liten skam- flere som måtte hjelpe til,
mel å stå på, så jeg rakk så og jeg var en av dem som
vidt å få hodet over kanten. ble sendt opp i tårnet. Den
Så annonserte jeg salmene gangen var det ikke noe
som skulle synges og holdt som hette hørselsvern, så jeg
en tale, etterlignet far så godt husker at jeg hadde vondt i
jeg kunne. Han må ha hatt en ørene og hørte dårlig flere
fornøyelig stund.
dager etterpå.
Som liten gutt var jeg
Jeg har som tidligere nevnt
svært interessert i seilski- fått anledning til å reise mye,
pet som henger fra taket. Jeg både i utlandet og i Norge.
spurte flere ganger om vi De gangene reisen har brakt
ikke kunne ta ned skipet og meg til Sørlandet, har jeg alprøve det nede
dri kunnet kjøre
på kirkebryg- “Det er en spesiforbi Høvåg uten
ga. Det kunne ell opplevelse å
å få låne nøkjo tenkes at det gå inn i de mange kelen til kirken
kunne
seile.
for å sitte en liten
og praktfulle
Siden det alstund på første
dri ble noe av, katedralene i
benk på høyre
er jeg fortsatt Europa, men for
side av midtskispent på hvor- meg er det helt
pet nærmest midtdan det vil se annerledes spesi­ gangen. Der satt
ut på vannet.
jeg når jeg ble
elt å komme til
Jeg er ikke
konfirmert.
Det
sikker på hvor Høvåg kirke.”
har for meg vært
gammel jeg var
høytid hver gang.
når jeg fikk jobben med å trå Jeg føler meg hjemme i den
belgen i det gamle orgelet. kirken, og finner en indre ro
Men jeg husker det var tungt. samtidig som alle minnene
Og noen ganger var salmene dukker opp.
lange og med mange vers, da
Jeg har i mange år hatt et
meldte melkesyra seg med inderlig ønske om å
full kraft.
komme til Høvåg
Når krigen var over i 1945, kirke til guds­
skulle det kimes i kirkeklok- tjeneste en første
kene både lenge og vel. På juledag. I min
den måten skulle det gjøres barndom
kjent at freden igjen var kom- var
met til landet og til bygda
Høvåg. Den gangen måtte
dette en spesiell høytidsguds­
tjeneste. Far kledde på seg i
prestegården den sorte prestekjolen med pipekrave og
de to små gullkorsene han
alltid bar på prestekjolen.
Med den høye flosshatten
gikk vi som regel i dyp snø
til kirken. Og slik jeg husker
det var alltid kirken full av
mennesker uansett hvilket
vær det var. Det var høytid.
I 2008 gjorde jeg alvor av
dette ønsket og reiste tidlig
om morgenen fra Fredrik­
stad sammen med Espen, et
av mine barnebarn. Vi rakk
frem til gudstjenesten, og for
meg ble dette en uforglemmelig opplevelse.
Det er en spesiell opplevelse å gå inn i de mange og
praktfulle katedralene i Europa, men for meg er det helt
annerledes spesielt å komme
til Høvåg kirke. Jeg finner i
dette kirkerommet en indre
ro og et forhold til min egen
kristendom jeg ikke finner i
andre kirkerom.
Holder helsa, kan det godt
hende jeg tar en tur igjen.
Øystein Larsen, Fredrikstad
Døpt
28.08.11
28.08.11
04.09.11
04.09.11
16.10.11
16.10.11
04.12.11
Aurora Seneger
(Birkenes kirke)
Johan Momrak-Haugan
(Moland kyrkje i Fyresdal)
Iben Vika Jonassen
Tobias Hafsett Nilsen
Amadeus Brovig
Emilie Reme Øvrevik
Magnus Læssøe Ørvik
Viet
20.08.11
10.09.11
01.10.11
26.11.11
Hege Frigstad og
Stian Valborgland
Ann Helen Vallesverd og
Tommy Rasmussen
Solfrid Sørdal og
Patrick Leisegang
(viet av Misjonsforbundet)
Helena Regina Dybesland
og Andre Larsen
Jordfestet
09.09.11
07.10.11
11.10.11
18.10.11
21.10.11
11.11.11
Pirkko Tellervo Sørensen
Julie Margreta Olsen
Arthur Johan Jacobsen
Kirsten Ljosland
Hjalmar Nordal
Egil Arnfinn Tveit
Giverkontoer for
menigheten i Høvåg
Ungdomsarbeider:
Høvåg menighetsråd:
Høvåg kirke:
Høvåg bedehus:
2913.10.13874
2913.50.02397
2913.25.10294
2913.10.19546
Nye ansikter
Øystein Larsen
(80), sønn av
sokneprest
Ludvig Larsen
(1933–46),
overrakte for
tre år siden
et maleri
til Høvåg
menighet. I
dette innlegget
skriver han om
sitt spesielle
forhold til Høvåg
kirke.
DEN NORSKE KIRKE
Høvåg menighet
Menighetskontoret i Høvåg
Adr.: Høvåg bedehus
[email protected]
Ekspedisjonstid: onsdag og torsdag 10.00–14.00.
37 26 81 92
Høvåg kirke/kirkegård
Tlf. 37 27 43 31 (her er det sjelden folk å treffe; prøv eventuelt kirketjeneren)
Kirkekontoret i Lillesand
Adr.: Storgata 2
[email protected]
Mobil og epost
Adm.leder Anne Berit Repstad (vikar) [email protected] Sokneprest Birte Løvåsen (vikar)
[email protected]
Kirketjener Ketil Lystrup
[email protected]
Organist Bjørn Kjellman
[email protected]
Barne-/ungdomsdiakon Tønnes Chr. Due-Tønnessen [email protected]
Ungd.arbeider Helene Timenes
[email protected]
Ungd.arbeider Stian Hæstad Prosjektarbeider Gunhild Vie
[email protected]
Prost Knut Aston Eikrem [email protected]
Kateket Håvard E. Dahl [email protected]
Kirkeverge Svenn Jørgen Sørensen [email protected]
37 26 81 81
900 23 331
920 62 582
913 20 619
934 68 338
481 48 852
958 81 038
982 46 383
474 19 620
934 16 912
482 15 370
971 44 705
Høvåg menighetsråd
Leder Stephan Kokai
[email protected]
982 04 270
Øvrige medlemmer: Jon Gjeruldsen, Hans Hodne, Jørn Hustad, Nine Justvik, Inge Dahl, Anne Grete Ribe
(1. vara) og Eirin Engesland (2. vara).
Kontakt med presten
Presten kommer hjem og holder nattverd dersom det er ønske om det.
Samtale og besøk i hjemmet kan avtales.
Forbønn
Ønsker du forbønn, er du velkommen til å kontakte forbønngruppa v/ Beth Ribe: tlf 37 27 20 52/916 37
801, eventuelt epost: [email protected].
HØVÅG
BEDEHUS
På bildet ser vi Helene Timenes, som
har vært ungdomsarbeider i menig­heten
siden i vår sammen med sin mann Stian
Hæstad (til venstre). Det vil si: Helene får
betalt, mens Stian følger med på kjøpet,
som det ble sagt da de ble presentert i kirka
tidligere i høst.
FOTO: TERJE S. SKJERDAL
10
Menigheten i Høvåg består av Høvåg menighet (Den norske kirke) og Høvåg bedehus (fri stiftelse).
Høvåg menighetsblad 3/2011
Høvåg menighetsblad 3/2011
Bedehusstyret
Leder Viviann Hamre
Øvrige medlemmer: Fredrik Nagell-Dahl (nestleder), Geir Nordhaug, Tone Reme, Rune Ribe, Bente Roland,
Kjell Skeie, Bernt Jacobsen (vara) og Anette Lie (vara).
Leie av Høvåg bedehus til private arrangement
Utleieansvarlig Tone Reme
[email protected]
913 47 225
11
B-BLAD
Ev. retur til:
Menighetsbladets ekspedisjon v/Karin Alfsen, 4770 Høvåg
Trykk: Pica Print Service, Tønsberg
Neste nummer kommer i april.
Kirkas nye skattekiste
Lokket er fra luka i mittinga i det
gamle kufjøset på Timenes, altså
stedet der møkka rant ut.
Knotten er fra toppen
av ei teinedobbe,
antakelig fra Kvannes.
Hankene og tauverket
rundt kista er fra noen
utbrukte fiskegarn.
FOTO: TERJE S. SKJERDAL
Selve kassen er fra
restene av ei gammel
barneseng.
Menighetsrådsleder Stephan Kokai overrekker en
bibel til kunstner Hanne Timenes Gundersen som
takk for vel utført oppdrag. FOTO: KAI EVEN ÅRSETH-RIBE
De siste årene har det blitt
en tradisjon i Høvåg å be­
gynne gudstjenesten med at
noen barn får plukke opp en
symbolsk gjenstand eller et
spørsmål fra en eske.
Nå har kirka fått sin egen skattekiste
til formålet, lagd av Høvåg-kunstner
Hanne Timenes Gundersen. I kjent
stil har hun benyttet brukte ting for
lage kista. Her finner vi blant annet
et lokk med en noe møkkete historie
som kommer fra hennes egen barndomsgård på Timenes.
– For noen år siden falt det gamle
fjøset sammen. Da tok jeg vare på
den tunge eikeluka fra mittinga.
Jeg har ventet på en anledning til å
bruke den, og nå kom den, forteller
Hanne Timenes Gundersen.
Det var menighetsrådet som gav
henne oppdraget, etter at ideen ble
lansert av menighetslem Jens Olai
Justvik på menighetens årsmøte for
en tid siden.
Menighetsrådet er godt fornøyd
med sluttresultatet, og har påskjønnet kunstneren med en bibel av
nyeste sort. Avtakkingen skjedde
som seg hør og bør mens den travle
kunstneren hastet seg ned fra scenen
for å hjelpe elevene med salget etter
å ha vært konferansier på skolens
julemesse 7. desember.
Terje S. Skjerdal