Transcript ?bq - iqEM - Bærum bibliotek

.x>fee^fi_^
X
?bq - iqEM
SNARØYA SKOLE
1869
1954
Snarøya skole som den så ut før ominnredningen.
Inng, Ulli. var sceneinngangen.
Beretning utgitt i anledning
JU BI LEU MS ST EVN ET PÅ BERG VANG
8. mai 1954.
1 Nasjonalbiblioteket
* Depotbiblioteket
NORSK PRENT LL
OSLO
FORORD
Denne Ulle beretning gjør ikke krav på å være noen høy
tidelig historisk beretning, da vi ikke har funnet noen skrift
lige kilder fra eldre tid, utover det som allerede er skrevet i
Bærumsboken II og i Heimstadlære av Magnus Eriksen.
Vi har derfor ved samtaler med elever fra 1880—90 for
søkt å få fram et bilde av det daglige liv i skole, arbeid og
fritid på Snarøya i deres barndom. Da dette må sies å være
en særskilt epoke i Snarøyas historie, fant vi at det var full
grunn til å få det nedskrevet og utgitt til dette jubileum.
Vi retter en hjertelig takk til alle som har vært oss be
hjelpelig med å skaffe stoff og bilder til beretningen.
Snarøya i april 1951^:
JUBILEUMSKOMITEEN.
Snarøya skole ble besluttet opprettet i 1869. Den ble opp
rettet som bruksskole av Snarøen sagbruk og høvleri som drev
den til 1907, da skolen ble overtatt av Bærum kommune. Den
første lærer var Arnesen, som ble ansatt den 19. desember
1869 og begynte i begynnelsen av 1870.
Det skiftet stadig lærere til P. Tvedten ble ansatt i 1874.
De fleste elever vi har snakket med fra denne tiden, mener at
det var Tvedten som fikk ordentlig skikk på skolen. De første
årene var det vist så som så med undervisningen.
Skolen holdt til på Bergvang i ett rom. Bergvang ble senere
påbygget så det ble to rom der. Da elevtallet vokste, måtte
en også ta i bruk den såkalte «Snekkerskolen» til klasserom.
Dette var en lang en, etasjes bygning som ble kalt «Laet» og lå
på den lille høyden rett sør for Snarøen hovedgård. Denne
bygning brant ned i 1922. Den var da alminnelig beboelseshus.
Da bruket ble nedlagt overtok kommunen som nevnt sko
len.
Skolen ble da flyttet til Folkets hus som ble ominnredet
til skole, Bergvang ble fra da av brukt til beboelseshus. Denne
eiendom ble senere kjøpt av kommunen til lærerbolig.
Da barnetallet på Snarøya er økt etter krigen har kommu
nen igjen mattet ta i bruk Bergvang til skole ved siden av
den andre. Skolen er likevel sprengt, og ny skole er besluttet
bygget i Halden skog.
Skolen var, etter at det ble to klasserom på Bergvang, 4delt. Skoletiden var fra 8 til 14 annenhver dag, henholdsvis
1. og 3. klasse og 2. og 4. klasse. Lærer Tvedten hadde stor
skolen, og hans datter Athalie småskolen.
Det ble undervist i følgende fag:
Norsk, regning og religion, dessuten litt historie og geo
grafi. Det var ingen skreven timeplan.
6
Eks cunet}
Skolen sorterte dengang direkte under kirken, og det var
presten som eksaminerte. Den daværende prest skulle visstnok
ha vært svært sint, og det hendte ikke sjelden at han bannet
når han eksaminerte eievene. De fikk intet avgangsvitnesbyrd
når de gikk ut av skolen. Det hendte ofte at det var elever
som ikke nådde opp i 4. klasse.
Derimot var det andre som fikk slutte før den fastsatte
tid. De fikk en lapp med fra læreren til presten om at de var
så og så snille og flinke og at de var modne for a begynne a
lese for presten.
Konfirmasjon
Etter endt skolegang begynte de for presten. De gikk og
leste i bedehuset i Sandvika. Noen ble også konfirmert i
Christiania. En elev som gikk på skolen i 1883—90, fortelter
således at hele hennes klasse, ialt 10, ble konfirmert i Johan
neskirken, da de var sa redd den daværende Bærumsprest at
de ikke turde gå og lese for ham. De som gikk for presten i
Sandvika, rodde oftest over til Sarbuvollen og gikk derfrå. I
ruskevær gikk de hele veien. Veien gikk da over Koksa og
den nåværende Fornebu flyplass og kom fram ved «Tjerns
løkka». Det var en liten stue som lå i delet mellom den gamle
og nye Drammensvei. Derfrå fulgte de Drammensveien til
Sandvika. Annenhver søndag var elet Gudstjeneste i Haslum
kirke. Høvik kirke var enda ikke bygget. Da matte alle kon
firmantene være tilstede. Presten så nøye etter og merket seg
om det var noen borte. Hvis de ikke hadde en grunn for frå
været som presten kunne godta, måtte vedkommende gå til
prestegarden pa Helgerud og si fram et salmevers. Helgerud
ligger pa høyden over Sandvika hvor veien til Bærum syke
hus tar av. En kan tenke seg hva dette innebar dersom dei
traff på en gutt eller jente fra Snarøya. A ta seg fram alene
den lange veien, kanskje i mørke, var ikke spøk. Ellers var
presten svært mild når elet gjaldt snarøyungdommen pa de
vanlige lesetimene. Hvis de kom for sent, fremholdt han alltid
hvor lang og vanskelig vei de hadde.
7
Disiplinen i skolen
Det var mye bråk og leven i timene. Noen av barna kunne
aldri noen ting og måtte bare sette seg ned igjen. Av og til,
ikke ofte, brukte læreren en lang rørpisk som han bøyde dob
belt og slo med. Ellers hadde elevene et godt «uværsmerke»
når læreren strøk seg over ansiktet og helt ned i skjegget.
Da var det tryggest å holde seg i skinnet. Det er ellers svær i
delte meninger blant gamle elever om læreren var streng eller
ikke, men de elever som gikk på skolen omkring århundreskif
tet, er alle enige om at den læreren de hadde var fryktelig
streng. Det fortelles således om to jenter som kom fra øyene
at de to dager i trekk satt oppe i Furstskogen hele tiden fordi
de ikke turde gå på skolen.
Det var svært alminnelig de første årene at både en og
flere elever var borte fra timene. Det ble da gjerne sendt ut
noen barn for å prøve å spore dem opp. De gjemte seg på de
merkeligste steder. Ofte kunne en gutt utebli fra timen fordi
Bergvang. Tilh. brukets kontorbygning. I bakgrunnen raker brukspipa opp.
8
han lå ute og sov. På grunn av nattevaktene på bruket hendte
det nok ofte at de sovnet når og hvor det falt seg.
De som hadde gjort spilopper måtte ofte sitte igjen sam
men med dem som ikke kunne leksene sine, og da fikk de før
ste ikke gå før de siste kunne leksene. Men det hendte ikke
sjelden at de hoppet ut av vinduet og stakk av. En elev fra
1883—1890 uttaler: «Vi fikk juling av og til, og trengte det.
Det var iorden. Men det ble oppnevnt et slags skolestyre på
tre mann som kom innom av og til, og det bet bedre enn jå
ling. De møtte opp hver gang en alvorligere avstraffelse skulle
finne sted.
Undervisningen
var svært enkel den første tiden. Det gikk for det meste pa
pugg og rams. En av lærerne brukte en original metode når
det gjaldt regneundervisningen. Han slo nemlig en krittstrek
midt etter gulvet og skrev Hospital på den ene delen. De som
var dårlige i regning, ble sendt på hospitalet som syke.
Festligheter
Lærer Tvedten var svært flink til å lage istand festlige til
stelninger for barna. Det var alltid store juletrefester og
St.Hans arrangerte han og hans sønn, Magnus, alltid ett eller
annet for å more barna. En gang hadde Magnus fått fatt på
en stor ballong som han sendte opp med en brennende sprit
dott hengende etter. Det foregikk på Haugen rett overfor den
nåværende forretning. Dette syntes barna var noe helt ene
stående. Ellers ble det ofte arrangert skoleturer. Det ble for
det meste sjøveien
med slepebåt og pyntede lasteprammer,
med «kakekjerringa» midt i prammen. Turen kunne da gå tii
Drøbak eller langt inn i Bundefjorden. Til Skjæret i Volden
var de ofte, da en snarøykone som var med i tilsynet, hadde
familien sin der ute. En gang reiste de med jernbanen til
Drammen. Også Tvedtens datter, Athalie, var svært flink til å
leke med barna. Om vinteren var det skirenn i Fiirstbakken.
9
Snekkerskolen
Det var frivillig opplæring i sløyd, og det var brukets snek
kere som underviste i tresløyd. Materialer fikk de gratis på
bruket. Undervisningen foregikk om kvelden. Noen av de tin
gene som hørte med til pensum var spekefjel, saltkar og
støvleknekt. De største guttene fikk også prøve seg på dreie
benken. De ble for det meste til at de stod og laget «snurre
basser».
«LaeU hvor snekkerskolen holdt til. I bakgr. Hovedgården.
Helt tilh. ski7ntes boligene.
Ajten skole
En kortere tid var det aftenskole pa Snarøya. Her ble
det lagt mest vekt pa regning. Dette kom særlig til nytte for
dem som var formenn 0.1. på bruket. En god del av arbeidet
pa bruket ble lønnet som akkordarbeide. Det gjaldt særlig
kassebord i bunter for eksport. Da gikk det i tylfter og 1/8
og 1/16 øre, så de kunnskaper de hadde tilegnet seg i folke
skolen strakk som regel ikke til.
10
Boligene selt fra skolen. I bakgr. iilh. sees «Bikuben». Det var en
2 1/2 etg. bygning med mange små leUigheter.
Bebyggelse
Husene Ia i en apen firkant med åpningen mot den nå
værende kirketomt. Butikken la i fløyen nærmest Snarøen
hovedgård. Til hvert hus hørte en liten hageflekk, som de dyr
ket poteter på. De fleste stelte disse jordflekkene sine med flid
og omhu.
Hygiene
Snarøya var svært dårlig stillet når det gjaldt drikkevann.
Alle fikk vann fra en fellespumpe som lå ved den lille haugen
i krysset Fiirstveien-Snarøyveien. Den kalles enda «Pumpehau
gen». Fra denne pumpen ble det i tørre somrer delt ut ca.
1/2 bøtte vann til hver husstand til bestemt tid, og dette
måtte da rekke til mat og drikkevann. Skolen hentet gjerne
vann i en liten ile bak skolen nede ved «Smia» (Nedenfor
Bergvang). Det var en ettertraktet job å gå ned eler med en
11
bøtte og en liten blikkopp til å øse med. Bruket fikk sin vann
tilførsel til teknisk bruk fra «Myra» (Det som nå kailes
Horsletjernet). Vannet ble ført i rør fra myra og ned til bru
ket. Ledningen kom ned den nåværende snarvei mellom Bruks
veien og Ropernveien som i dag kailes Tranga. Senere ble det
gravet en stor brønn rett ut for porten til Snarøen hovedgård.
Denne holdt rikelig med vann, men det var vistnok ikke godt.
Musikk og sang
Det var et godt hornorkester på Snarøya i brukets tid.
Dirigent var Halvor Thoresen. Det var omtrent 12 mann. Av
disse var fire sønner av dirigenten. Orkestret var stadig i
virksomhet til stor hygge for befolkningen.
I lærer Jakobsens tid var det også en sangforening her.
Det sies at han var både ivrig og dyktig som dirigent. Både
barn og voksne var svært flinke til å synge, da frøken Tvedten
hadde gitt barna godt grunnlag i sang allerecle i småskolen.
Snarøen bruk: Delte var et datterselskap av det store norsk-svenske
selskap Mølnbacka, Trysil
12
Arbeide
Når ikke alle lærte så svært mye, så skyldes det nok i
første rekke at alle uten unntakelse begynte å arbeide på bru
ket allerede i 7 årsalderen. De møtte på bruket klokken 21
om kvelden og var med hele natten og tok imot ved høvelma
skiner og sirkelsager. De fikk hvile litt imellom, og da lå de
og sov på en sekk med flis. For dette fikk de 80 øre pr. skift,
med tre skift i uken. Det var alminnelig at de fikk beholde
10 øre uken i lommepenger. Disse fikk de utbetalt hver fre
dag. Da var det alltid brødkjørere og pølseselgere der. Brød
kjørere kom hver tirsdag og fredag. Pengene ble som regel
brukt på den måten at en gutt kjøpte en liten loff, og en
annen en liten pølsesnabb e.1., og så holdt de fest på dette.
Andre kjøpte 7 øres kaker for pengene.
Fritid
I fritiden streifet ungene om i skog og mark. Som en eldre
mann uttrykte det «Hele Snarøya var jo vår den gangen». De
holdt seg mye på «Slitut». Det var en danse og samlingsplass
like øst for boligene. Der gikk det i småslagsmål og leven og
moro. Om sommeren var det livlig badeliv på «Torskeberget».
Av andre sommerleker kan nevnes «klinking» med glasskuler.
Å gå på stylter var også svært morsomt. Om vinteren hadde
de flere fine skibakker etter den tids fordringer. For de små
var vel «Fiirstbakken» den beste, og for de store og voksne
var det «Bruksbakken». Det var riktig en storbakke som la
på venstre side av Bruksveien, nesten nede ved den kommu
nale båtbryggen nå.
Snarøya skolekrets
I omgangsskolens tid var Bærum inndelt i roder. Da bruket
opprettet skole var det bare for Snarøya, så for noen barns
vedkommende måtte kommunen betale en årlig avgift for at
de skulle få søke bruksskolen. Disse måtte ellers ha gått til
Lysaker eller Høvik skole. Da kommunen overtok skolen etter
13
brukets nedleggelse, tok en atter i bruk de eldre kretsgrenser
Snarøya krets har etter dette i store trekk vært slik:
Selve Snarøya halvøy, Halden, Sørli, Hareløkka, Koksa
Storøya og Langodden, samt følgende øyer: Geita, Vasholme
ne, Grimsøya, Oust, Kjeholmen.
Øyene
Barna fra øyene og de lengst bortliggende plasser var som
oftest glad i å gå på skolen, og var alltid tidlig ute om morge
nen. Barna fra øyene var gjerne noen viltre krabater når de
var i land. Det var som om de måtte nytte hvert minutt av
tiden i land til intens livsutfoldelse. Hjemme ble det jo ofte
kjedelig. Ofte måtte de hjelpe far med fiskeredskaper 6.1. Å
tre flyndregarn med masse krabber og «vaser» var ikke så
særlig morsomt i lengden.
Snarøya hovedgård før brannen. Her drev Kristian Kølle
mange år en vel ansett latinskole.
fra 1770 i
14
SKOLENS HISTORIE I KORTE TREKK
Skolen hadde jevn fremgang både i undervisning og i bar
netall fra starten og fram til 1900, da den hadde det høyeste
barnetall mecl 132 elever. Da bruket ble nedlagt like etter
hunderårskiftet, gikk barnetallet ned til ca. 50 og holdt seg
ganske konstant fram til den annen verdenskrig 1940—45.
Dette var absolutt bunnperioden for Snarøya skole.
Barnetallet var like før krigen så lavt og skolen i sa dår
lig forfatning at den ble besluttet nedlagt. Særlig foreldre med
små barn protesterte mot dette, da barna i sa fall måtte pas
sere den sterkt trafikerte Drammensveien for å komme til
Lysaker skole som de ble henvist til. Så kom da krigen og
bragte forvirring i skolevesenet i hele Bærum. Lysaker og
Snarøya skoler var nier eller mindre okkupert av tyskerne.
De større barna fra Snarøya måtte da gå helt tii Jar skole,
men takket være Martha Nielsen slapp de små å dra heit dil.
for hun tok like godt barna hjem til seg seiv og holdt skoie
for dem der. Da krigen hadde vart en stund, ble lmidlertid
Snarøya skole fri igjen og tatt i bruk, men undervisningen vai
det desverre så som så med. Det var jo først og fremst lærere
med «positiv innstilling til den nye tid» som ble ansatt. Nar
barna Var på det rene med at jo verre de var mot lærerne,
dess bedre ble det likt av forelclrene, kan en 30 lett tenke seg
hvor mye de lærte. Det hendte ikke sjelden at hele ungeflok
ken dro avgarde fra skolen og gjemte seg bort på Strøms
brygge el. 1. så læreren måtte tråle Snarøya rundt for å fin
ne dem igjen.
Fra krigen og fram til i dag har barnetallet stadig økt.
I 1954 er det 150 barn ved skolen. Dette skyldes både Forne du
flyplass med verkstedfolk og flyvere, og at Oslo stadig kry
per utover. Skolen ble i krigsårene og fram til 1948 styrt av
overlæreren på Lysaker. Lærer Fuglaas fungerte som skolens
sekretær til 1950 da han ble ansatt som overlærer. Etter at
vi fikk egen overlærer har skolen hatt stadig fremgang både
når det gjelder lokaler og undevisning tross den stadige kamp
med plassmangelen.
Skolen ble i 1952 7-delt.
I disse dager er det vedtatt i Bærum skolestyre at Snarøya
nye skole skai påbegynnes og første byggetrinn skal være fer
dig hosten 1955.
15
Lærere og lærerinner som har vært ansatt i lengre tid:
Hans Chris Lian Arnesen .... 1869 71
Peder Tvedten
1874 97
Athalie Tvedten
1882—97
Johannes Skorpen
1898 1903
Helga Staver
1900—03
Jakob Jakobsen
1903 12
Peder Midtvik . 1903—06 og 1912—22
Maalfrid Midtvik
Hans Oven
1924—39
Martha Nielsen
1914 40
Aagot Tananger
1906—13
Thora Horn
1920 39
Etter krigen
Jenny Stene, Jorunn Horne,
Nåværende personale: Anna Johansen, Reidun Brenni, An
na Myhrvold, Reidar Fuglaas, Andreas Råheim, Annfinn Nossum.
Depotbiblioteket
77sd 81 487
: