Transcript Presentasjon Ann Kristin Rønsen

Egenvurdering
Elevens vurdering av egen læring
Anne Kristin Rønsen
www.hsh.no
Egenvurdering plassert i VFL
- tre prosesser, tre agenter og fem nøkkelstrategier
Hvor skal eleven?
Mål og planer
Hvor står eleven nå?
Observasjon og bedømming
Hvordan skal eleven nå målet?
Refleksjon og veiledning
Målavklaring
Tilbakemelding
Framovermelding
Lærer
1. Klargjøre
læringsmål og
suksesskriterier
2. Sette i gang effektive
klassesamtaler og
læringsaktiviteter ellers som
viser eleven si forståing
3. Gi tilbakemeldinger som hjelper
eleven videre
Klassekameraten
Forstå og dele
læringsmål og
suksesskriterier
4. Aktivisere elever som undervisningsressurser for hverandre
Eleven
Forstå læringsmål
og suksesskriterier
5. Aktivisere eleven som eier av sin egen læring
Hva er egenvurdering?
Egenvurdering kan ses på som fasedelt:
-
Observasjon. Innledende aktiviteter som “setter scenen”
for innsats og læringsaktiviteter.
-
Bedømmelse. Involverer overvåking av egen
læringsprosess
-
Tilpasning av læringsstrategier
til oppgaven og kravene som de
ulike oppgavene setter.
Involverer vurdering av egen
læring og valg av videre
læringsstrategier
Black & Wiliam (1998):
If formative assessment is to be
productive, pupils should be trained in
self-assessment so that they can
understand the main purpose of their
learning and thereby grasp what they
need to do to achieve.
IP-modellen – en kognitiv modell
Metakognitive prosesser
Overvåkingsstrategier
Repetisjonsstrategier
INPUT
SR
KTM
Sensomotorisk
register
Korttidsminne
Arbeidsminne
OUTPUT
Koding
Elaboreringsstrategier
Gjenkalling
Organiseringsstrategier
LMT
Langtidsminne
Den nærmeste utviklingssonen – en
sosiokulturell modell
Læring er situert
Metakognisjon handler
her om elevens bevissthet
omkring de seks ulike
momentenes innvirkning
på egen læring
Læring er grunnleggende sosial
Læring er distribuert
Læring er mediert
Språket er sentralt i læringsprosessen
Læring er deltagelse i praksisfellesskap (Dysthe, 2001)
Egenvurdering i skolesammenheng skjer ikke nødvendigvis av seg selv!
• Barna er ikke naturlig dyktige i
å vurdere seg selv, og det tar
tid å lære det. Jeg så at denne
prosessen ble effektiv på lang
sikt. Hvis du investerer i dette,
vil det betale seg
mangedobbelt tilbake. Du vil få
elever som både er
selvstendige i eget
læringsarbeid og ansvarlige i
forhold til egen
kompetanseutvikling.
(Lærer på 4.trinn)
Peter Tillberg, Blir du lönsam, lille vän? (1971-72)
Tilrettelegger vi for trening av metakognitive ferdigheter?
Teknikker
•
•
•
•
•
•
Trafikklys
Rubrikkvurdering
Loggbok
Mappevurdering
Selvintervju
Jeg kan-tankekart
Å oppfatte måloppnåelse
Elev: -Jeg fikk rett på alle regnestykkene! Da har
jeg nådd målet «å gange med tosifrede tall»
Lærer: -Så bra!
Elev: -Men hvordan løser jeg denne oppgaven?
(tekstoppgave med multiplikasjon av tosifrede tall)
Lærer forklarer og spør: -Har du egentlig nådd
målet da, når du ikke klarte tekstoppgaven ennå?
Elev: -Det sto det ikke noe om i målet, så det så!
Sjølregulert læring
via
Formativ vurdering
Planlegge/bestemme mål
Utførelse og kontroll
Refleksjon
Hvor skal jeg? Hva er målet?
Feed-up
Hvor er jeg?
Feed back
Hvordan går jeg videre?
Feed forward
Sjølvurdering
(Andrade, 2010)
Selvregulert læring
Forsking viser at:
• selvregulert læring henger nøye sammen med
faglige prestasjoner. Elever og studenter som er
selvregulerte skårer høyere enn andre som er mer
avhengige av hjelp fra lærer og medelever)
•
selvregulert læring er mulig å lære. Elever kan
lære å kontrollere og regulere sin eigen læring mer
effektivt. Dette gjelder alle typer elever.
Kva er selvregulert læring?
Selvregulert læring dreier seg om:
-
Fleksibel mål-definering og planlegging.
Innledende aktiviteter som “setter scenen” for
innsats og læringsaktiviteter.
Kontroll av læringsprosess og framgang. Involverer
overvåking av eigen læringsprosess
Tilpasning av læringsstrategier til oppgaven og
kravene som de ulike oppgavene settter.
Involverer vurdering av eigen læring og valg av
videre læringsstrategier
Selvregulert læring dreier seg
om:
Fleksibel mål-definering og
planlegging. Innledende
aktiviteter som “setter
scenen” for innsats og
læringsaktiviteter.
Bedømmelse. Involverer
Kontroll av læringsprosess
overvåking av egen
og framgang. Involverer
læringsprosess
overvåking av eigen
læringsprosess
Tilpasning av
Tilpasning av
læringsstrategier
til oppgaven og kravene
læringsstrategier til
som de
oppgaven og kravene som
ulike oppgavene setter.
de ulike oppgavene setter.
Involverer vurdering av egen
Involverer vurdering av
læring og valg av videre
eigen læring og valg av
læringsstrategier
videre læringsstrategier
Egenvurdering kan ses på som
fasedelt:
Observasjon. Innledende
aktiviteter som “setter
scenen” for innsats og
læringsaktiviteter.
-
-
Selvregulert læring
via
Formativ vurdering
Mestringsforventing
Planlegge/bestemme mål
Utførelse og kontroll
Refleksjon
Hvor skal jeg? Hva er målet?
Feed-up
Hvor er jeg?
Feed back
Hvordan går jeg videre?
Feed forward
Egenvurdering
(Andrade, 2010)
Mestringsforventing
-
Dreier seg om tro på eget læringspotensial
-
Forskning viser at mestringsforventning:
-
-
influerer på motivasjon og kognitiv innsats gjennom økt
interesse (vilje) relatert til læringsaktiviteten, utholdenhet,
målorientering og bruk av kognitive og metakognitive
strategier
korrelerer positivt med læringsutbytte og effektiv bruk av
læringsstrategier
virker positivt inn på elevens evne til selvregulering.
Mestringsforventing
-
Norsk forsking viser:
-
Foreldrefaktoren viktigere enn jevnaldringsfaktoren (Nova
-
Elever med utdanna foreldre har bedre prestasjonsutvikling
gjennom ungdomsskolen (NOVA, 2012. A. Bakken)
Karakterforskjellene mellom elever med ulik bakgrunn har
blitt noe større de siste åra (NOVA, 2012. A. Bakken)
-
rapport 9/2011 – T. Øia)
Internasjonal forsking viser:
God tilbakemeldingspraksispraksis styrker elevens
mestringsforventning
Kilder
•
•
•
•
•
•
Andrade, H. L. & Cizek, G. J. (Eds.). (2010). Handbook of formative assessment.
Routledge.
Bakken, A., Elstad, J.I. (2012). Sosial ulikhet og eksamensresultater i Oslo-skolen. Trender
i perioden 2002-2011.Tidsskrift for ungdomsforskning, 12(2):67-88
Black, P., & Wiliam, D. (1998). Inside the black box. Phi Delta Kappan, 80(2), 139. Hentet
fra
http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=1155806&site=ehost
-live
Dysthe, O. (Red.). (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag.
Slemmen, T. (2009). I Davies A. (Red.), Vurdering for læring i klasserommet. Oslo:
Gyldendal akademisk.
Øia, T., (2011). Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater. NOVA Rapport
9/11