Transcript Svømming i kaldt vann – Del 3

 Svømming i kaldt vann – Del 3 Hvilke forholdsregler kan du ta? Vi gikk i forrige artikkel gjennom noen utfordringer som kan gjøre svømming i kaldt vann farlig. Det er mest sannsynlig at vannet i Eidfjord er kaldt, og hvis det ikke er det, kan du ta det som en positiv overraskelse. I denne artikkelen gir vi noen råd om hvordan du best mulig kan forberede deg til svømmeetappen i Norseman. Av Jonny Hisdal og Jørgen Melau Akklimatisering Kroppen vår er svært dyktig til å tilpasse seg ulike situasjoner. På samme måte som vi kan akklimatiseres til høyde over havet, kan vi også akklimatiseres til kulde. Det er gjort en rekke vitenskapelige studier som viser at mennesker som lever og arbeider i kalde omgivelser, for eksempel eskimoer eller fiskere, tolererer kulde bedre enn andre. Du bør derfor øve på å svømme i kaldt vann under trygge forhold slik at du er forberedt på dette og vet hvordan kroppen din kommer til å reagere. Slik akklimatisering vil kunne redusere kuldesjokket betydelig. I starten holder det at du eksponeres for kaldt vann på grunt vann i en kort periode. Etter hvert kan du øke varigheten og svømme lengre turer langs land med følgebåt. Ikke la ditt første møte med kaldt vann være når du hopper fra ferga i Eidfjord, en mørk og kjølig morgen i august. Beskytt deg så godt som mulig God våtdrakt er en forutsetning dersom du skal svømme i kaldt vann – både i Norseman og ellers. Med god våtdrakt menes i dette tilfellet en våtdrakt som sitter godt på kroppen og gir god isolasjon. Det er ikke nødvendigvis noen sammenheng mellom pris og graden av isolasjon. En god drakt vil holde på vannet som varmes opp av kroppen og fungere som isolasjon. Våtdrakta må sitte godt på kroppen. Dersom den er for stor eller har huller på grunn av slitasje, vil vannet i drakta skiftes ut og du må stadig varme opp nytt vann med din egen kroppsvarme. Når du svømmer i kaldt vann vil det etter hvert tappe kroppen din for varme, og du kan risikere at kroppen blir nedkjølt (hypotermi). I Norseman er det også tillatt å bruke sokker og heldekkende hetter. Sokker vil ikke gjøre den store forskjellen, da blodstrømmen til føttene er lav, men du vil oppnå svært god effekt av å dekke til hode og hals med en god neoprenhette. Blodstrømmen til hodet er stor selv i kalde omgivelser, og de store pulsårene ligger relativt nær huden på halsen. Derfor vil du tape mye varme her om halspulsårene ikke er beskyttet. Heldekkende neoprenhetter av den typen som vanligvis brukes av dykkere, gir svært god beskyttelse. I tillegg vil ørepropper hindre kaldt vann i å trenge inn i ørene. Det kan motvirke nedkjøling av dette området og svimmelhet som vi omtalte i forrige artikkel. Fyll vann i våtdrakta før du hopper i vannet Som nevnt over, er vann en viktig faktor for isolasjon i våtdrakter. Dersom du heller vann fra en liten drikkeflaske ned i drakta før du hopper i vannet, vil du kunne redusere noe av det kuldesjokket du opplever når du hopper i kaldt vann. I huden finnes spesielle nerveceller som fungerer som temperaturreseptorer, og disse er svært følsomme for temperaturendringer. Dersom huden er varm når du hopper i kaldt vann, vil disse nervecellene utløse kraftige signaler. Det vil igjen kunne forsterke kuldesjokket. Ved å helle vann ned i drakta like før du hopper i fjorden, gir du kroppen mulighet til å tilpasse seg rett temperatur. Et annet tips er at du tar drakta av på overkroppen slik at huden kjøles ned i perioden før du skal i vannet. Hodet over vannet Kaldt vann i ansiktet utløser dykkerrefleks. Det kan derfor være en fordel at du før start, f.eks. mens du svømmer mot startlinja, holder hodet over vannet og i starten bare tar noen få tak med hodet under vann. Dette vil også redusere kuldesjokket betydelig, og du unngår å bli stresset av hyperventileringen som vil oppstå i denne fasen. Plassering i startfeltet Det er nesten alltid kaotisk i vannet når startsignalet går. Mange kjemper om en god startposisjon og for å finne en god svømmer å henge på. Dette er en kritisk fase med høyt stressnivå og mye armer og bein. Plasser deg der du hører hjemme i feltet. Dersom du ikke er en veldig sterk svømmer bør du legge deg bakerst eller ytterst i feltet, og heller satse på å avansere etterhvert dersom du er i stand til det. Er du brystsvømmer, bør du etter vår mening også legge deg helt bakerst, så du ikke risikerer å sparke noen i ansiktet i de første kaotiske minuttene. De fleste vil svømme fortere enn de er gode for i starten, så det kommer til å gå fort nok selv om du legger deg bak i feltet. Vis hensyn til dine konkurrenter i denne fasen og ikke forsøk å svømme over noen selv om du synes det går litt for sakte. Å bli dyttet under vann kan være farlig i denne fasen på grunn av kombinasjonen av hyperventilering og redusert evne til å holde pusten. Dersom du mister svømmebrillene så tidlig kan løpet du har trent for i lang tid være spolert, så pass på deg selv og vis hensyn til dem rundt deg. Øk intensiteten gradvis Det er ikke lett å få gjennomført noen god oppvarming i kaldt vann, da man gjerne vil unngå å være eksponert for det kalde vannet særlig lenge før starten går. Det er viktig at du tar hensyn til dette og prøver å gå rolig ut og øke intensiteten etter hvert. I studier av plutselige dødsfall i triatloner – inkludert triatloner der svømmedelen er blitt avlyst – er det vist at forekomsten av dødsfall er høyest på den første øvelsen. Noe av grunnen til dette kan være at man ofte starter brått med høy intensitet uten skikkelig oppvarming. Under maratonløp er det observert at mange av de plutselige dødsfallene skjer mot slutten. Det er mange grunner til dette, men en forklaringsfaktor er at mange setter inn en sluttspurt og hever intensiteten til et nivå som øker risikoen for hjertestans. Ta signalene på alvor Dersom du føler deg svimmel og uvel under svømmingen må du ta dette på alvor. I Norseman vil det være kajakkpadlere og båter som følger med deg hele veien. Sørg for å få oppmerksomhet fra følgebåter eller andre svømmere dersom du får problemer. Det samme gjelder om du ser andre svømmere som oppfører seg unormalt. Vis ansvar, stopp opp, og se om det er noen som trenger hjelp. Noen ganger kan enkel oppmerksomhet som dette redde liv. Egentest Det har i mange år blitt diskutert om idrettsutøvere bør gjennomgå en hjertescreening før de får lov til å stille opp i konkurranser. I fotball er det innført obligatorisk helsesjekk før man får lisens til å spille på det øverste nivået. I noen land er dette også innført i andre idrettsgrener, men som regel er det ikke et krav. Å screene alle vil medføre såpass store kostnader og andre ulemper at man foreløpig har landet på at det ikke er nødvendig. Det er imidlertid gjort en rekke forsøk på å utvikle enkle egentester, som du som enkeltperson kan gjennomføre for å se om du er i risikosonen og eventuelt bør oppsøke hjertespesialist for en grundig undersøkelse før du melder deg på ekstremkonkurranser som maraton eller triatlon. Et eksempel på en slik test kan du finne i en artikkel publisert av Mats Børjesson og kolleger i Eur J Cardiovasc Prev Rehabil. 2011 Jun;18(3):446-­‐58. Neste artikkel Vi har så mye på hjertet at serien på tre faktisk blir til fire artikler. Neste artikkel handler om hvordan du kan trene svømming i åpent vann på en tryggest mulig måte.