Transcript Arven - Sannidalhistorielag

r.33
3111111
11. irving
ISS 0800·2347
ARVEN
MELDINGSBLAD FOR SANNIDAL HISTORIELAG
C. Hopstock og T. Tande samme kveld
ga rekordoppslutning i Historielaget
HistorielagelS h9Sstm9Ste den 27. september viste seg A
bli en ny publikumstreffer. 180 personer samlet seg eUer·
hvert for Ah0re Carsten Hopstock's foredrag. Han hadde
selv reist i Middelhavs-Iandene og viste lysbilder og
fortalte. Han kalte foredraget siu «Fra dagliglivet i Rom ­
pA Jesu tid».
Han cr en mester i Aforrelle. og holdt folk interesserte
i nrennere to timer. Del ble en ny mAte A fA innblikk j
Romerriket pA. En fikk plassert del i en megel inleressam
sammenheng. Det var bibelske beretninger som en kjente
fra historiens gigantiske verdensrlke. Videre om deenkelte
keisere, om romernes forlyslelser, sosiale system og
imponerende kunnskaper innen arkitektur og byggverk.
Detengang sA mektige Romerrik:et fall sammen rundt400
Ar e. Kr. og Hopstock avsluUet med Aanalysere Arsakene
til delte faBel Han mente at historien om Romerriket ikke
minst er interessant i forhold til yAre dagers Europa.
Torkell Arnold Tande's 90 Ars dag er jo bliu markert
i aviser og ellers, men historielaget 0nsket! gj0re en ekstra
markering i anledning hans 90 !rs dag. Han er som kjent
reresmedJem av Iaget. og hans innsats i historielagel er
vel kjent bAde som formann. sckretrer og medarbeider i
mange At. Han var med Astarte lagel, og han ftkk i stand
bygdetunel
Slyret hadde mtt laget en kniv som gave til 90 Ars­
dagen. Det var en gammel modell. tegnel opp igjen av
Magne Kurd9S1. Halvor St9Syllaget den. Bladet var smidd
av Torgny Haugom. Resultatel ble en nydelig s0lvhoiket
kniv med inskripsjon. Den ble overrakl Tande med noen
velvalgte ord av formannen. Den falllydeligvis i smakhos
jubilanten. En blomsterbuketl fulgte ogsA med de ord - at
det stod alllid en kvinne bak. Hun var dessverre ikke
tilslede. Tande takket hjertelig for gavcn og mente at
\!,<,
Rundt bordet derT.A. Tande sau sammen medsinef~rsteeleverfTa 193] -32. Fra venstre: AstaEikehaug (g. Eggum).Ester
Moe (g. R¢sbak), IngridL~vds (g . Saiand).Inga/lo/tane, Gjertrud Isaksen (g. Nilsen), Ivar og SigneBreivang, Lilla SoW
(g. Kristensen) ,og T. A. Tande. Einar Grana var ikke til stede da dette blidet ble talt. Del ble el hjertelig gjensyn.
Einar Grana og Ivar Breivang hadde sikkert mange
minner snakke om.
a
Kveldens eminente joredragsluJlder, Carsten Hopstock,
holdt den nesten 200 personer storeJorsamlingen i elnde
i ruer pa 10 timer. Hans enorme kunnskaper om emnet,
Rom pel Jesu tid. bie f ormidlel pel en utrolig engasjerende
oglevende mate. Del hele ble «krydrel» medfilologiske og
andre svcert interessante «innspill».
historielaget har st0rre oppgaver nA eoo noengang. F0rst
og fremst dreier del seg om Abevare vAr norske kultur. Vi
m1i aldri glemme yAre r011er.
Tande fIkk seg enda en overraskelse. HislOrielaget
hadde sam let elever fra fortseltelsesskolens klasse 1931­
32. Det var Tandes f0rste Ar som lrerer, pA Rinde, og
nykommel lil bygda som prest. Ni slykker var samlel
rundt bordet sammen med lrereren sin. Del var et tlon
innslag som ble sau pris pA. Som alltid var del en solid
. kaffepause, med god serveringog loddsalg. En fin kniv ble
giu av Halvor St0yl til utlodningen. I det hele en vellykkel
kveld, som ble avslultet med Sannidals-sangen.
Sekr.
l-a" ,HUDllllnlt~n Tande, i
med Frithjoj
Thorbj¢rnsen (begge tidligerejormenn i Sannidal
Historielag) og Lars Jacob Moe.
pra/en livlig, og del var mange som var runlit og hilste pel gamle kjente. Som en ser, var detfullt i
samfunnshuset define kvelden.
2
ARVEN
Bj(Z)nn i Sannidal
I Bygdeboka for Sannidal og SkA~y er det pA side
170 fig. i bind III nevnt endel om bj9)m. NA har jeg
funnet noen notater som kan supplere dette.
I 1836 skaut TomasKlausen Barland to bj9)mer
i M 9)rlandsskauen. Nils Christoffer Svenum skaut
bj9)m i Svenum-skauen.
1838: Knut Knutsen skaut bj9)m i
Dobbedalskauen. Nils Chr. Svenurn skaut bj9)rn i
Holtane-skaoen. Nils Chr. Gjrerde og Tomas Chr.
Svenum skaot bj9)m i WAsj9)-skauen.
1839: Brynjulf Hermansen skaut to bj9)mer i
Barmens indmark. Jacob Hansen Soppekil skaut en
bj9)m i Soppekil indmark.
1839: Ole Olsen Moeiet skautbj9)mi Mo-skauen.
Der var et bj9)mehi pA vegen til Kvennvann.
1845: Christoffer Hansen Kj9)lebr9)nn skaut en
bj¢rn i M9)rlands-skauen.
Heilt til slutten av forrige liIbundre var det bj9)m
i Sannidal. Ole Liane (f. 1860 d. 1938) bodde i 1887
pA Myrane i Farsj9)skauen. Han var 1. gang g. m.
Inger Oline Isaksdatter Dalesheia (f. 1858 d. 1895).
Han kom en dag opp pA presteglirden og fikk
kaffe. Han satt og sA ut vinduet over mot
Lofthaugkjenna. «Der ville elgen ha kommet», sa
han. «PA andre si a av Skaeknuten.» SA sa han: «Hadde
presten moro av Ase ein stad to mennesker har levd
sinc l9)kkeligste da'er?» Vi avtalte dag og tid. Jeg tok
toget til Farsj9), der m9)tte Ola. Han hadde kaffekjele
med og kaffe. Jeg stomp, sm9)r og os1. Vi tok i vei inn
i Farsj9)-skauen. Det gikk over myrer, Ola fortalte om
rettssaker han hadde hatt med Isak ~. Han hadde et
velbrukt eksemplar av Christian V's Norske Lov i
lomma. 'Thi kiendes for ret! Citanten (saks9)ker i et
sivilts9)ksmM) Ola vantalltid. Detvaren fin framstil­
ling av saka, og hadde Ola hatt utdannelse som unge
fliridag ville han vrert advokat i Krager9). I parantes et
lite eksempel: Her var sysakene i orden. Jeg sa til
ham: «Du varengangpAelgjaktmedHalvorKristensen
i Dalsfoss. !» «Nei det har jeg aldri vrert! » «Ja, men
Halvorfortalte atdu varsammenmed ham i Henseid
. skauen.» «la, han var med MEG han.» En vesentlig
forskjell.
Vi kom tilMyrane, satte oss pA d9)rilella. SA
gjorde Ola opp vanne og hengte kjelen pAei «kjerriog»
(se side 175 bind ill). Der var rester av grunnmur, en
syrenbusk, et gammelt epletre. «Det var en gang,»
fortalte han, «jeg h9)rte bj9)nn var i nrerheten. Den
matte komme denne veien og jeg var inne etter b9)rsa.
Da jeg kom ut sAjeg bj9)nn komme over veien, men s4
kom lille Ola i skotlina, han gjekk i stakk enna, og
bj9)nn kom seg over.»
Vi gikk rundt, sA elgen had de ett p4 fine skot p4
trreme , og sA nedlagte plasser. Torkjenndalen,
Barlinddalen, «der var jeg i br9)llop. der var jeg i
begravelse.» Fortida kom sA nrer. Jeg la meg ned for
Kuiturprisen til
Torkell Tande!
Kulturstyret i Krager¢ har besluttet a ti/­
dele T. A. Tande kulturprisenfor 1991 for
hans omfattende virke pa kultur.<;ektoren i
Sannidal gjennom mange ar. Man tenker
scerlig pa historielags- og speiderarbeid.
Tildelingen skjedde pa et arrangement i
Sannidal Samfunnshus tirsdag 26. no­
vember. «Arven» kommer tilbake til dette
i neste nummer.
I Tande mottar hilsener og gaver f raformannen i
historielaget. Ragnar Gr¢ndsen.
ARVEN
3
Glimt fra Sannidal
Bygdetun (18)
o
GASTOL
Gdslolen, som er plassert pd kj¢kkenet j Heglandstua pel Bygdetunet, ble gitt som gave av Thomas
SolliJor en god del dr siden. Materialet i stolen er furu, og den barer preg av lang tids bruk. Den
har seks skrdnende bein som nedersl er Jorbundet med tverrsprosser, og del er brukt trenagler til
aJeste med. To av beina er nok tilf¢yet i noe seinere tid,Jor disse er Jestet med spiker. I topplata
pastolenerdet lagden rundelpning, og oppi derbledet barnetsomskulle fa re aga,plassert. Ungen
subbet sa stolen med seg. Husmora kunne pel den melten uforstyrret holde pa med sine mange
gj¢remdl. Som det kanskje framgar avfotografiel, er det¢verslpd stolen innskaretJ¢lgende: «OT
Ra
Wl~ h .
l1 drikke vann av en bekk. «Nei, det skal du ikleje gj¢re, du
blir bare mer t¢rst.» SA viste han meg at jeg skulle legge
armene ned i bekken til albuen og la dem kj¢le avo «Det er
bedre», sa han. Jeg har pr¢vd det seinere og tror der er rett.
Vi var oppe pA s¢ndre delen av DalsAsen. Fint rundskue.
Det tok til AIi mot kvelden og vi kom ned til Farsj¢ st.
Jeg var sliten, Ola sto pA golvet, og jeg satte meg pA en
benk. «Hvor gammal erdu? » spurte han . «Ja,jeg blir34 &»
sa jeg. «Jeg blir 75» sa han. Det var bare l1 takke for en
festlig dag.
Torkell Tande.
4
GAVER TIL «ARVEN»
I tiden etter at forrige nummer kom ut har vi mottatt f~lgende
gaver:
O. F., Sannidal100,-. E .L., Krager~ 100,-. H. K. T., As, 100,­
. O . S ., Krager~ 100,-. O. H., Skien, 100,-. A. Aa., Heistad 100,­
. J. P. J., Sannidal 50, -. R. N., Krager~100, - 0 . S., Sannidal
100,-. E og A. R., Oslo 150,-. O. E., Oslo 50,-. M. D., Krager~
100,-. K. J. B., Krager~100,-. J. J. B., Krager~}(lO,-. E. K.,
Krager0 100,. 1. S., Porsgrunn 100,. R. G., Tor~d 100.,- A. H.,
Oslo 100.,- S. og J. T., Sannidal100,-. H. F., Sannidal50,-. O.
0, Neslandsvatn 100,-. A. L., Sannidal200,-. J. A. J., Krager~
100,-. R. B., Sundebru 50,-. E: K., Krager~ 50,-. Overskudd fra
klassetreff ijuni 1991 (se side 10) 750,-.
Vi sier hjertelig takkfor gavene!
ARVEN
, Fra Olaf 0verland pA Merkebekk har
~
vi mottatt en interessant artikkel om bustadene i
Kurd{llia og Lundereid grenda. Det er ogsAmed en artikkel om sekten Domsbasun (se side
13). Olaf 0verland bodde i sin ungdom i Dalsfoss grenda, og flyltet senere til Merkebekk
og bygde seg hus og drev forretning i mange 11r. I sin ungdom var han i noen AI' ansatt $Om
handelsbetjent hos Br0<irene Hegna i Kil (senere BrAtens kolonial). Vi viser ellers til
artikkelen.
- - - -no
~
~
MINNEOPPGAVE OM FOLK OG BUSTADER
I KURD0LA-LUNDEREID-GRENDA
Av Olaf@verland
Innledning:
@verst i Sannidal pa grensen til Drangedal
Ugger en liten grend, der det har bodd folk langt
ti/bake i tiden. Dissestedene er ogsanevnt iBygdeboka
for Sannida{. F¢lgende steder h¢rermed: KURD@1A,
STRANDKASA , PLADSEN, VINTEREIDET,MOEN,
BRA TEN, SANDAKER og LUNDEREID. Det var
ogsa egen skolekrets: Broten skole. Det er bare i
Kurd¢ia, Braten og Lundereid at det bor f olk i dag.
Hva er sa grunnen til at jeg skriver om dette?
Saken er den at jeg sammen med Per Naas fra
Drangedai tok en tur pa disse traktene ifjor sommer
(1990) . Vi hadde enfin tur, og han var meget interes­
sert i dette. Vi bes¢kte Vintereidet, Pladsen og
Lundereid. Vi avslutta turen pa Lundereid hos Arne
Naas, bror til Per, og hadde en hyggeligettermiddag
der.
Da jeg er f¢dt og oppvokst i dette omradet har
jeg god kjennskap tillivet po den liden, og tilfolksom
bodde der. leg har mange gode minner fra barn­
doms- og ungdomstiden om de mennesker som bodde
derfraf¢r 19200g
fram o ver. P er
Naas ga meg det
rad a skrive opp alt
det jeg visste fra
denne tiden safort
som mulig, og det
mattejeg love. Jeg
er kiar over at det
haster da jeg er
bUtt 80 ar.
Olaf ~verland.
*) Magne K u r d ~ 1
skrev om garden
Kurd~1 1 Arven Nr. 3
1982.
ARVEN
KURD0LA
Dette er en meget gammel gflrd, if{llige
Sannidalsboka helt tilbake til 1600-1700 tallet *) Jeg gAr
ikke sA langl tilbake, men starter [{Ilrst ved Arhundreskiftet,
den tid jeg vel endel om.
Til Kurd{llla h{llrte ogsA disse stedene: StrandkAsa,
Moen, Haugen, Brlhen og Sandliker. Disse stedene er
senere skilt ut $Om egne eiendommer.
Det var Elling Kurd{llia og hustru Tomine som eide
gArden rundt 1900-tallet. Han var visstnok en meget driftig
kar, som drev med mange ling. Han drev bL a. sagbruk
(stavsag) med vannkI'aft fra Ringsreterelva. Denne elva var
ogsAfl{lltningselv underFellesfi{lltningen heltfram til 1930­
Arene. Detvardajembanen til Krager¢ ble byggetatdetble
store forandringer i Kurd{llla Det ble lagel en stor fylling
med bro over elva, slikathele utsikten til Kurd~labukta ble
borre. Det ble ogsA el annet stoft problem der, da selve
vcmingshuset stod akkurat der denne fyllinga nA ligger.
Hva gjorde man cia? Jo, det ble laget en ny grunnmur
mermere riksveien, og sA flytlet man den store bygningen
Her ser vi huset pel Kurd¢llaf¢r det ble flyuet.! bakgrunnen skimter vi Toke. Dette husec bleflyttec
over pa ny grunnmur da Krager¢-banen ble byggel. Bildet har tidligere veert bruJa i Arven nr. 31
1982 og tilh¢rer Magne Kurd;ll.
5
helt 0 g hoIdentpA plass. J eg hu sker det var mange meninger
om dette arbeidet, men med dyktige folk og mange knep
lyktes det. Terrenget var slett og fint, sAjeg tror de laget en
slags rul\ebane og trakk huset med taljer. Huset kom pA
plass, og det stAr der den dag i dag.
Jernbaneanlegget f!6rte til stor traflkk pA Kurd!6la
pA den tid, med de mange anleggsarbeidere som var med
helt fram til Apningen i 1927. Det ble ogsA bygget en stor
anleggsbrakke like ved. Det var ogsA anleggsbrakke pA
Held!6la, Merkebekk, BMalen og Langsj!6. AIle disse
brakkene bIe revet like etter 1927.
Elling Kurd!61a solgte eiendommen til Halvor
Sandnes som etter noen fA Ar solgte den til Vafos Brug, som
fremdeles er eier. J ordeiendommen har i alle Ar vrert
forpaktet bort, mens Vafos Brug selv har drevet skogen.
Da Sigurd Rinde overtok Vafos Brug og N.E.A. i
1930 Arene, ble det store forandringer pA gArden. Han satte
igang mye arbeid i skogen, med hugst og kj!6ring, planting
og kulturarbeid. Det ble ogsA bygd en del veier. I 1950
Arene ble det ogsA bygd ny tidsmessig uthusbygning, og
hyne ved Trollvann for de ansatte. Det var Jon Rimstad
som sto for ledelsen av skogen, og han la ned et stort
arbeide her, som synes den dag i dag.
Det har vrert mange forpaktere pA denne gArden fra
1920-Arene og til i dag. Og mange forskjellige typer. Den
som antagelig har vrert der lengst er Tov Bdten og kona
Gunhild. Han drev vanlig gArdsbruk, men sto ogsA for all
skogsdrift pA Kurd!6la for Vafos Brug. BA den tiden var det
en som het Oluf Jensen, - som til daglig ble kalt for Vafos­
Jensen, og vardirekt!6r pA Vafos Brug. Tov var en flinkog
pliktoppfyl\ende mann som sto h!6yt for Vafos-J ensen. Det
var ogsA brevhus pA Kurd!6la pA den tiden. Tov og Gun­
hild hadde 4 barn: Olav, Thor, Halvor og Gunda. Han
hadde ogsA to br!6dre pA Dalsfoss: Olav Brnten og Nils
Langmo, og en s!6ster som het Inger som var gift med Nils
Larsen Gjerde.
Etter Tov BrAten kom en som het Carlo Halvorsen,
til Kurd!6la. Jeg husker ikke sA meget om ham, men han
drev gArden pA sin mAte. Han var mest interessert i
hundeoppdrett og jakt. Han mAtte ha vrert en artig kar, for
en spesiell episode synes Atyde pA del. Thomas Nesland,
som drev med slakting pA den tiden, fikk bud om Aslakte
en gris. Han kom opp tidlig en morgen senh!6stes, men
ingen forberedelser til slakting var Ase. Han banket pA, og
utkom en fin frue som sa at mannen var pA harejakt, for han
ville ikke vrere med Aslakte, han tAlte nemlig ikkeA se blod.
Denne Carlo Halvorsen mAtte vrere en fonnuende mann
for han kj!6pte Gr!6n!6ya pA tvangsauksjon fra Olav Gr!6n­
stad. Han fikk imidlertid ingen glede av dette kj!6pet, for
Ragnar Gr!6nstad tok den igjen pA odel straks etterpA.
SA kom Halvor Topp d. y. til Kurd!61a. Han var fra
den kjente Topp-familien i Kil, som drev med heste- og
kreaturhandel i alle Ar. Han var der i mange Ar, og i hele
krigstiden. Han hadde flere hester og endel andre dyr, men
drev ogsA kreaturhandel i stor stil under krigen. Det ble
solgt store mengder kj!6tt pA det illegale marked. Men han
var en smart kar sA han klarte seg. Det var nok et spesielt
milj!6 pAKurd!6la pA den tid, med mange rare typer mennes­
6
ker fra alle kanter. Han hadde stadig folk i arbeid, leide
kj!6rekarer til hestene sine.
Den neste som kom til Kurd!6la var Trygve Rinde,
bror til direkt!6r Rinde. Han hadde drevet som gArdsbestyrer
pA flere storgArder pA 0stlandet, og i Danmark. Han startet
opp med et par hester og noen kuer. Han drev ikke sel v med
praktisk arbeid, men leide folk til alt mulig. Dette passet
dArlig pA Kurd!61a, i motsetning til st!6rre gArder han hadde
vrert pA f!6r. Det bIe ikke sA mange Ar han var der. Han flkk
et slagtilfelle og ble nrennest senil den siste tiden.
SA kom det en som het Hanstensen, som var der
meget kort tid. Han kom helt fra Kongsvinger-kanten, og
flkk aldri noe til pA Kurd!61a. Jeg tror han var der bare en to­
tre i\r.
Etter en stund kom Anders Trydal, S!6nn til den
kjente Trydalskjempa, til Kurd!6la. En ekte gjersd!6ling,
som gjorde det meget bra. Han og kona Gunhild var veldig
arbeidsomme, og det er nok ingen andre som har greid seg
sA godt pA gArden. Han hadde en br~besetning, drev jorda
om sommeren og arbeidet i skogen om vinteren. Han og
kona var ikke bare arbeidsomme, men ogsA gode til Akj!6pe
og selge slik at de flkk et bra utbytte pA Kurd!61a.
Det var ogsA en annen gjersd!61ing der en tid som het
Waldemar WAle. Han arbeidet for det meste i skogen, og
han og familien bodde en tid pA gArden.
SA er vi fremme ved vAr egen tid, og nA bor Gunnar
Thorsen der, og han har vrert der de siste 15-20 Arene. Han
begynte ogsA med vanlig gArdsbruk, men de siste Arene har
han arbeidet pA Vafos Brug.
Det er ikke bare pA Kurd!6la det er slutt pAjordbru­
ket, men over store deIer av distriktet. Vi som har blitt
eldre,kjenneross ikke igjen lenger. Arbeidet pAjord, skog,
i fj!6S og stall er borte, - det er ikke lenger l!6nnsomt. Men
det er en annen historie.
o
STRANDKASA
Dene stedet vet jeg ikke sA meget om, men if!61ge
Sannidalsboka ble det bygget et hus der i 1880 av en som
het Ellef Hansen. Han var sagmester, antagelig for Elling
Kurd!61a. Dette huset ble nok sterkt ber!6rt av oppdemnin­
gen av Toke ved Arkundreskiftet. Restene av grunnmuren
ligger idag like ved vannkanten. Huset bIe flynet til Sol­
bakken like ved Kurd!61a i 1910. Her bodde Johannes
Heft!6ya i noen Ar, og siden Severin S!6rensen. Etter den tid
har det blitt benynet til husvrere for skogsarbeidere i
Kurd!61skogen. Den siste som bodde pA Strandkiisa var
Aslak StrandkAsa, som sidenkom til R!6nningen pleiehjem
i Sannidal, og d!iSde der en gang i 1930-Arene.
MOEN
Dette er antagelig en noksA gam mel buplass. Min
bestefar Knut Olsen Bjerva fra Lunde og hustru Anne
Jonsdatter fra Drangedal, kom til Moen i 1884. De bodde
der til 1908, da de flynet til Dalsfoss. Han d!iSde i 1919.
SAkj!6pte OnoJoelsen og hustru Karoline, Moen og
flyttet dit. De var "Domsbasuner" og var antagelig de
Forts. side 11.
ARVEN
HISTORIELAGEIS
OSLO·TUR 1991
41rdag 21. september kl. 7 starlet bussen
fra Kirketomten iKrager~. Den skulle bringe 33
forvenblingsfuile turdeltagere til Oslo for 1\
bes~ke Hjemmefrontmuseet p1\ Akershus, og
Kunstindustrimuseet i Sl Olavsgt.
Vreret var slik man bare kan dr~mme om 1\
oppleve p1\ en fin septemberdag. og som synes
skapt for 1\ dra p1\ busSlur med hyggelige men­
nesker, og en <<aIle tiders» sjM~r. Hjemme­
frontmuseet ga oss minner om en tid som ingen
~r ~nske seg tilbake til. Det minnet oss om
hvor meget vi har 1\ takke for, og om hvor godt
vi har del idag.
Maten pA Ekebergrestauranten smakte ek­
stra godt etter en ufrivillig, men behagelig og
gild tur pA Oslo ~stkanl Man skal vrere godt
kjent, og ajour med gateforandringer for Afi nne
frem til bestemmelsesstedet i Oslo i dag.
I Kunstindustrimuseet var det ufattelig
mange fine ting Ase. M~bler. porselen. klednin­
ger, s~lv m. m. Men her kunne del nok gj ~res
mye for at den som s~kte opplysninger om
spesielle ring kunne bli hjulpet.
Del ble ogsA tid til en 1ur i Frognerparken
f~r vi saUe kursen hjemover igjen. Ja del ~r
nevnes at turen mol Majorstua ogsA bs1Sd p1\
Noen a v sannid¢lene pa trappa til
Kunstinduslrimuseet. Der er det samJet norsk
og utenlandsk kunstindustri sammen med en
megetfin og rikholdig samling av norskfolke­
kunst , sa:rlig tekstiler 0 g drakterf ra ulike perio­
der. ~hler og brukskunSI- gjenstantier. Her
fikk vi en utmerket anledning til d stUdere
stilhistorie. Kunslindustrimuseet er et av de-_
eldste museer i Norge. Det ble stiftet i 1876.
ARVEN
Utenfor inngangen til Norges Hjemmefrontmuseum som /igger i enfredet
bygning pd del ¢vre festningsomrddet. Delle museet pr¢ver d gi et mest
mulig Iwrrekt hi/de av de viktigste begivenhetene i Norge under den tyske
o/ckupasjonen 1940-45. Av det vi flkk se. nevner vi i stiklwrds form:
angrepet 9. april. Quislings forraderi . Iwngen og regjeringen drar til
England. den il/egale presse, hjemmefromen tar form.i¢deforf¢lgelsene.
rasjonering. slipplasser for vdpen og ammunisjonfra England og 8. mai­
frigj¢ringen og freden.
7
J
Noen av turdeltakerne i uvante omgivelser: oppdMonolittplattlet iFrognerparken. /lerer del totalt over200 skulplurer med
til sammen ca. 650 figurer i bronse, granitt og smijern. all plassert langs en 850 meIer lang akse. Gus/all Vigeland (1869­
1943) har egenhendig model/en hver enestefigur sam! laget hefe parkplanen.
overraskelser, da det sA utsom om aile gaLervar stengt
med trafikkskilt. Men med velvillig politi, og med
Ragnar til Aflyue trafikkskiltene sA gill< dette fi nL
Til slutt en spesieU takk til de som hadde vrert
med pA oppleggel for turen, og til sjAf0ren som f0rte
oss trygt frem og tilbake.
Som halvveis dranged01 kan jeg bare si: Ern
fr0ktclig gild lur.
M. K.
BUdettii h(Jyre:
Pel vei over brua inn til Akershusfeslning og lotto
Biidel under:
Et utsnitt av forsamlingen under denfyldige og
gode lunsjen pel Ekebergrestauranten.
8
ARVEN
SEEKING A NEW HOME (2)
Farvel til gamle Norge , velkommen til Amerika
Tjostolfs overfart til Amerika
Det var en nydelig vArdag i 1843 at Tjostolfs familie
sammen med Maren dro ned til havna for Asi adj0 til ham
og 0nske ham lylcke til pA reisen.
H ver gang en bAt 1a til kai eller satte seil, var de fleste
av byens innbyggere nede i havna for A se pA de nyan­
komne og fA h95re siste nytt. Folk i smAbyen var ivrige etter
AfA !rere om fjemtliggende steder.
Helje, Tjostolfs mor, hadde ordnet skikkelige matfor­
syninger til s0nneo. De var pakket i eo hjemmelagd trekiste
som hadde hans navn, «Tjoslolf Tellers som), skrevet pA
forsida. Hverpassasjer mAtte ha sin egen proviant med, og
denne mAtte lcunne holde seg gOOt, for reisen kunne yare tre
mfuleder eller mer. Kista innehold~ flatbr0<l, ftsk i lake, ost
og saltet og t95rkel k:j16tt. alt konsentrert og nedsaltet slik at
detkunne bevares i mAneder.
Moren haddeogsA pakketned «fattigmann», kavringer
og andre s0te kaker til Tjostolf. Det kunne ta flere mAneder
A oft Amerika; det hele var helt avhengig av vinden.
Familien og Maren var veldig stolte av Tjostolf. De var.
som det norske folk for0vrig, preget av sloisk ro og vam til
AstA overfor farer; derfor ville de ikke felIe tAter som ville
gj0re avreisen enda tyngre for Tjostolfs hjerte. De hevel
stemrnene i sang iste,den. Det var en avskjedssang med
tittelen «Farvel til gamle Norge» og ellers mange Iystige
sanger. Den siste sangen de tok f0r bAten dro, var en av
Luthers salmer.
Mannskapet puffet sA seilbAten ut fra kaia. seilene ble
satt. og da nordavinden kom, begynte turen for alvor.
Venner og sIektninger fulgte det lille fart0yet med 0ynene
helt til det forsvant mellom det blA i havet og himmelen.
Disse tankefulle menneskene dro deretter hjem til sine
daglige virksomheter mens de lurte vA hva som var i vente
for den lille, skr0pelige bAten pA det store, rullende haveL
Tjostolf var neuopp passert tjueen AT da han seilte av
gAcde pA jakt etter en bedre framtid . Del var som om han
had de lagl verden bak seg; han ville ikke kornme til Ah0re
fra bjemlandet og sine kjrere f0r han reiste tilbake. Han
kunne bare be om at alt ville gA bra med dem mens han var
vekk.
Noen dager var vinden gunstig, og de seilte lange
strekninger, andre dager var del motsatt, og da ble de blAst
tilbake samme vei som de hadde kommet. Flere ganger
kom de ul i storm, og da ble de slengt hit og dit som et blad
pA en vanndarn. BAlen befant seg i en blA kana! mellom
b0lgenc der den plutselig dukket ned og ble slengt til side.
En stund var de like oppunder kysten av den Nyc Verden.
men ikke sA lenge etterpA var de nrermere den europeiske
kysten igjen. Eller hvert som ukene gikk, kom de imidler­
tid gradvis inn i roligere farvann, og de seilte raskt videre.
Da den tredje mfuleden gikk motslutten, nAdde de endelig
New York havn.
ARVEN
11846 utvandret TeDet Olson (f. 1781) og hans kone
HelJe Chrlstiansdatter Olson (r. 1777) til Amerlka
rra ~stre Huller~ya I Sannldal. Et av deres
tlppoldebarn, Cherie Stephenson, b~kte sammen
med sin datter, Karen Marie, Sannldal sommeren
1990. De var da noen dager gJester hos ramillen Ek.
Da det viste seg at Cherie Stephensons mor, lrsk­
engelske Mary Dunlava (1893-1989), hadde skrev,et
en bok om utvandrlngen fra SannJdal I 1846, ble
Historlelagetog«Arven.. kopletinn. VI bar velvUllgst
rAtttUsendteteksemplar av boka,8Om brerertlttelen
«Seeking A New Home.. (<<PAleltlngetter nytt bJem­
sted,.), og vi bar rAtt Jov til AgJengi det vi vii av den.
Forfatteren, Mary Dunlava, var gift med Clarence
T. Tellersen (1887-193{), oldebarn av Tellet Olson.
Siden boka er skrevet pi engelsk, bar vi mAttet
ove.rsette den, og sprAket balrer noen steder preg av
dette. MellomtltleDe er satt ttl av «Arven»s redak­
SjOD. F~rste del BV hlstorlen stod it lese I forrlge
Dummer av bladet.
Tjostolf tilbringer et ir i Amerika
I New York fomyetTjostolfvann-ogmatforsyningene
sine f0r han gilck om hord i en darnpba.t som skulle frak:te
ham opp Hudson-elva til Albany. Landet var vakkert, og
bAten darnpet jevnt og rolig pit det blA elvevannet. SA
vidunderlig det vae! Fra Albany bar han bagasjen 20 kIn
nordvestover til Schenectady. Derfra reiste han med en
kanalb1\t gjennom Erie- kanalen og inn i de Store Sjl6ene.
Deue var en fantastisk vannvei som ville bringe ham inn til
hjertet av Amerika Tjostolfs mAl var Milwaukee i Wis­
consin, som var el dr0mmested for ham. Han hadde h16rt
om flere av sine landsmenn som hadde reist dit for A
komme til de nordlige prreriene der klimaet var omtrent
som hjemme i Norge.
Da Tjostolf gill av seilbAten i Milwaukee, var han
ivrig etter Akomme av sted til Koshkonong Prairies. den
norske kolonien han hadde h0rt om. Men han hadde lite
igjen av b1\de mat og kontanter, og det var omkring nitti
miles (144 Ian) AgA. PA grunn av mangel pA trening var
beina hans svake, men han var glad for AstA med fast grunn
under f16ttene i&jeo og frin kunne bevege seg.
Tjostolf bar de fA eiendelene sine og fulgte et utydelig
veifar over prrenen. Om heIden la han seg ned for ASOve
ved siden av «veien». og om morgenen slod han tidlig opp
for Afortsette. Sommerdagene og -nenene forArsaket ingen
lidelse for bam, meo i heten om dagene var hans
hjemmespunnete ulIklrer varmere enn n0dveodig.
PA den fjerde dagsetappen fikk han Me pA vann som
glitret i sollyset. En spannkj(6rer han m0tte, fortalte at
vannet han sA i det fjeme. var Lake Koshkonong. Han
visste da at han var nrer bestemmelsesstedet. To miles nord
for innsj0en 1<1 den IiUe landsbyen Clinton. Tjostolfbastet
svrert med Akomme til Clinton. for der hApet han Atreffe
9
Klassetreffved Mo skole
, >!
~",,' ~ , ~~.
L¢rdag 8 . }uni 1991 var elever jra Mo skole i Sannidal samlet til et klassetrefJ. Det var elever
som begynte pd skolen i tidsrommetfra 1941 til 1951. Av 37 elever m¢tte 29. Dette bildet bie
tat! under en omvisning pd Bygdetunet.. Om kvelden var de samlet pd Mo skole hvor gamle
skolesanger og skoleminner ble gjenoppjrisket. Ogsd Sannidalsfilmen ble vist. Naralle utgifter
var betaltviste det seg at det var et overskuddpd 750 kroner somble gilt som et tilskudd tilArven .
Vi takker sd meget! Pd bi/det er disse med (vi bruker samme navnet som da de gikk pd skolen):
Kjell Lindheim, Else Gerd Dalene, Knut Moe, Gudveig Eikeland, Inger Gr¢nstad, Inger Marie
Gundersen, Else Marie Thorsen, Reidun Gr¢nstad, Solveig Nilsen, Helen Nilsen, Anna M ostad,
Solb}¢rg Dalene, Reidun Moe , Gerd Jorunn B}¢rnstad, Else Dobbe, Tomine Eikeland, Karen
Sn¢ds, Inger Liv Abrahamsen, Berit Moe, Kjell Tore Lindkjend, Olav Brdtane , Ivar Thorsen,
Asb}¢rn Dobbe, Thorbj¢rn Nygard, Tor Thorsen, Knut Tore Brdtane, Finbo {Jvreb¢, Lars Jacob
Moe og Hdkon Breimyr.
folk fra sitt eget f0deland som ville vrere venner med ham .
De norske innvandreme f~lte seg frie til Ata det navnet
de selv ~nsket i dette frie landeL Tjostolf amerikaniserle
navnet sitt til Tjostolf TeJIefson, som egentlig betyr
«Tjostolf, s~nn til Tellef». Han fIkk seg arbeid som kon­
torist i Warner Earlls butikk i Clinton. Der lrerte han del
engelske sprAket, hvordan han best kunne tjene sin ar­
10
beidsgiver og mange andre Ling om siu nye hjemland. Han
var takknemlig for denne muligheten.
Etter A ha Lilbrakt el At her, f0lte Tjostolf at del var
mulig Atjene sitt br0d i dette Iandel og at han kunne bygge
et hjem for Maren og seg sel v der. Derfor bestemte han seg
for Adra tilbake til Norge og gifte seg. Men hvordan stod
det til der hjemme?
Forts. i neste nr.
ARVEN
Santalforeningen Maiblomsten
Dobbedal. 9 Agnes Haugholt, g. Stene. 10 Signe
Dobbedal, g. Bakke. Tredje rekke fra venstre: 11
Olette WAsj~. 12 Kristine Dobbedal. 13 Helga
WAsj¢, g. Saga 14 Cecilie WAsj~ .
..
MINNEOPPGAVE Forts.fra side 6.
PA Holtane bedehus den 1. mai 1918 stiftetdisse
14 jentene Santalforeningen Maiblomsten. Den
gangen ble den kalt pikeforeningen. Foreningen
har vrert i live alle disse Arene, og er i virksornhet
fremdeles. Formann i dag er Kirsten Holtane,
hun har vrert formann fra 1976. Pen gene med­
lemmenesamler inn, blirsendttilSantalmisjonen.
PA bildet ser vi i f~rste rekke fra venstre: 1
Tomine Olsen, g. Halvorsen. 2 Gudrun Halvor­
sen, g. Brattli. 3 Inga Nilsen. 4. Karen Nilsen. 5
Liv Aasen. Annen rekke fra venstre: 6. Aasta
Dobbedal. 7 Ellevine Klausen. 8 Tomine
ARVEN
f~rste av denne sekt som kom til Sannidal. Del er mulig at
Frants Pettersson kom til SandAker noenhmde pA samme
tid. De sam kom til Haugen og BrAten, kom lenge eller, det
husker jeg.
Otto J oelsen var en stille og alvorlig mann, og drev
eiendommen pA vanlig mAte, han hadde leu, gris og h0ns.
Dessuten hadde han strikkemaslcin, sA han strikketst:r0mper,
sokker og votter til folk i nabolaget. De hadde en datter som
het Elisabeth. Da foreldrene hennes d0de, flyttet hun til
Siljan. Like eUer krigen kj0pte Anton Sortedal Moen.
OgsA han var domsbasun. Han kom fra Siljan, hadde kone
og tre bam. Han ble der bare i 4-5 Ar, og flyttet tilbake til
Siljan. Han solgte eiendommen til Dagfilln Kurd01. og det
er hans eoke, Randi sam eier Moen idag. Eiendommen blir
ntl. brulet som feriested.
Forts. i neste numer.
11
KIL SAG
Dette bildet har vi fAtt lAne av Gerda W 1\sj~ i Kil,
og det er tatt i slutten av 1930-il.ra en gang. H un har
ogs1\ gitt oss opplysninger om Kil sag. Bildet, som
bl.a. viser store bordstabler pA Sletta, er tatt i en tid da
det fremdeIes var liv og virksomhet i KiI.
Som kjent var Kil sentrum i det gamle Sannidal
kommune, og noen mener at stedetvar et av de f~rste
i landet der det ble utskipet t~mmer. F~r Krage~ ble
by i 1666, lA til og med distriktets tollbu i Kil. Det
fantes i mange Ar flere butikker i forskjellige bransjer,
der var aile de kommunale kontorene f~r sammenslA­
ingen med Krager~ og skAt~y kommuner i 1960, og
kommunens ulike slyrer holdt m~tene sine i Kil.
KIL SAG startet opp i 1934 med eier og driver
Tellef WAsj~. Bedriften leverte material er til trelast­
handlere og h~vlerier. Det bIe ogsA solgt ved og
tilvirket leieskur.
Selve saga stod i den si1kalte «Drangedalsbua»,
som har stAtt i Kil i uminnelige tider. Tellef WAsj~
lagde et tilbygg mot ~st til denne bua, og inn til
husene var det en kj errat i sving for 1\ fi\ t~mmere t til
saga. Mye av t~mmeret kom fra Fr~vik , og det kom
naturligvis vannveien inn til Kil.
Bedriften dekket en grunnflate pA rundt 200 kvm ,
og kapasiteten pA saga var3000 kbm. Arbeidet pA Kil
12
sag var typisk sesongarbeid. og i hektiske perioder,
som regel mest pA vArparten, var opp til 11 mann i
virksomhet der. Saga gikk selvsagt ikke lyd1~st, sA
folk kunne h~re den over hele Kil. Men det rnA ha
vrert en god lyd: den ga arbeid og inntekter.
Kil sag var ogs1\ i drift under krigen, men etter
1945 ble det gradvis mindre og mindre virksomhet
der. Rundt 1950 stoppel det hele, og kjerraten og
tilbyggel ble etter hv rt revet.
I mange il.r etter dette brulcte Jacob Menstad bua
til kj~lelager for frukt og gr~nnsaker. NA er det
Halvor Menstad som eier bua.
R.G.
II
ARVEN" utgis av Sannidal Historielag
Redaksjonskomite:
Frithjof Thorbj~rnsen , tIt. 9902 86
Ragnar G~nAsen , tIt. 99 22 16
Oddvar Tobiassen, Uf. 9921 20
Kasserer: Liv Gr~nAsen, tlf. 99 22 16
"Alven"'s postgirokontonr.: 08 13 534 77 29
~
~
ARVEN
Sekten domsbasun
Av Olaf 0verland
F0r jeg beskriver de enkelte stedene m~ jeg ta med noe
spesieIt som skjedde like etter f0rste verdenskrig. Da dukket det
opp en spesiell reIigi0s sekt som kaites DOMSBASUN, ogsll kalt
«De siste dagers heIlige». Jeg vet ikke nAr de kom, og p~ hvilken
mllte de fikk kj0pt disse eiendommene, men de var der sll lenge
jeg husker tilbake (jeg er f~t i 1911).
P1I Moen bodde Otto Joelsen og kona Karoline og datteren
Elisabeth.
P1I Haugen bodde Knut Andreassen og kona og en S¢nnsom
het Josef.
P~Brfuen bodde Andreas Thorsen og kona Tora og s0steren
, Martha og deres gamle mor.
P1I Sand1lker bodde Frants Pettersson og hans kone Mina.
Det ble s1lledes fire steder som h0rte til denne sekten. Ellers
var det en familie som bodde p1l K& a ovenfor Held01a som het
Clemensen som v ar fraDanmark. S ~ v ar det en familie i Ripedalen
p1l andre siden av Neslandsv atn. Videre v ar det noen f~ i Krager0.
Det varogs1l en familie pll Kronborg pll Langtangheia. Min onkel
Per 0verland kj0pte Kronborg av en som het Melby.
Hvordan fungerte disse menneskene i bygdemilj0et?
Dette var et lukket samfunn n1lr det gjaldt den religi¢se siden s1l
den skal jeg ikke befatte meg med. S ~ vidt jeg vet skal det vrere
en verdensomspennende organisasjon. I det dagJige liv var del
noengreieog hyggelige foIk. somgikk godtsammenmednaboer
og folkellers. De deltok aldri i noenoffentlige tilstelninger av noe
slag. De feiret ikke jul og p1lske heller andre h¢ytider, og heller
ikke 17. mai o. I.
S0ndagen derimot holdt de meget heIlig, da holdt de sine
m0ter, og s0ndagsarbeid av noe slag kom ikke pll tale. Folk
utenom menigheten fikk ikke adgang til disse m¢tene.
De benyttet eller ikke sin stemmerett ved stortings- og kommu­
nevalg, slik atdethelev arlittmerkelig. Ellers yarde arbeidssomme
og meget n0ysomme, og levde av jordbruk og husdyrbruk.
Men deres forhold til annen religi0s virksomhet tror jeg var
« Arven»
~ .~~lll~il1itfultt\n
i.1
.\iit'll"
c,, 'HuH.
suA'!
~.~! li
n. l' n It ,
li" M~-r'f~ OM tlUf)$ KIl{t>;{;:. I 'ALD.
I>EN hH.S};F f), \RKES K n ~t\\ C Vb DC ::: (!Al.ll:
_ _ _JHO().
Her bar vi en fakslmile av t1ttelslden I den boken om sekten
brukte. Det er en tykk bok plover 600 sider. Det star at den
er trykt og utgltt av Olaf Melby, Langtangen, pro Kragerlll
1905. Boken tUhI!rer Magne Kurdel.
meget kj¢lig. del var Iiksom bare deres egcn tro som var det
eneste rette. Forhold til kicken og presten var helt utclukket. Ved
begravelser ordnet de selv all sammen p~ kirkeg1lrden. men de
formelle regler ved d¢dsfaIl ble sikkert ordnet pll lovlig mfue.
Men n~ er alt dette med Domsbasun gfut over i historien, og
aile er borte.
annonser og stoffmengde.
Noen tanker ved ilrsskiftet.
..
Som Leserne kan se an net steds i bladet,f orrsetter gavene a str¢mme inn ttl «Arven». Dette sammen med
den positive innstillingen f olk har til a sende , saml tipse oss om, stoff til blader, g}¢r at vi i
redaksjonskomiteen synes det er en forn¢yelse a arbeide med utgivelsene. Denne gangen ligger en ny
innbetalingsblankett med blader, og vi sier pafo rhdnd hjertelig rakk til de som vii st¢tte oss med et bel¢p,
stort eller lite.
I til/egg til at «Arven» sendes til aile husstandene i det gamle San nidal kommune, star ca. 280 personer
utenbygdspa abonnementsliste. Dette er sveert hyggeUg, men vi rna g}¢re oppmerksompa. enpraktisk ting ,'
nye abonnenter ma veere snille a sifra enten protelefon eller brev, at de ¢nsker bladet ti/sendt, og ikke bare
sende penger uten denne beskj eden.
Idette nummeret av «Arven» har vi ikke med noen annonser, men det er ikkef ordi vi ikke ¢nsker a trykke
slike. Vi vi! imidlertid ikke veere for patrengende overjor de som vanligvis har veerl greie og girt sinst¢tte
til bladet i form av annonser. Hvis det er f orretninger eller bedrifter som ¢nsker a bidra med et bel¢p i
fo rm av en annonse, lean de ta kontakt med redaksjonen. Vi er behjelpeUge med utjormingen, og vi slcal
s¢rge f or at den kommer med i bladet IUir det ¢nskes.
Siden dette er den siste utgaven av «Arven» i 1991 , vii vi benytte anledningen til a ¢nske aile vare lesere
og lolealhistorievenner innen- og utenbygd
en fredelig julehelg og et riktig godt nyttar!
Vi ser fram til etfortsatt godt samarbeid i 1992.
ARVEN
Red.kom.
13
Sannidal i gamle brev (5) :
Statsarkivet i Oslo. Bratsberg len og arnt (1556-1844) , pakke
nr. 278, «Brev fra lensrnennene 1809». Brev dat. FarsJfJ 19/2­
1809 fra lensrnann Niels Halvorsen FarsW til am trnanne n I
Bratsberg. Gjelder s~knad fra flere b~nder I SaDnJdal om at
Dran gedals-b~ndene rna hjelpe til rued skyssen. Transkrl­
bert 28/3-1989 av Hakon Finstad.
H0ivelbaarne!
Hr Kammerjunker og Amtmand
de L0venskiold.
Underdanigsl Promemoria!
Indlagd allerunderdanigsl ans0gning fra de Skysspli gtige
i Humleslads og 0degaardens Gireslgiverier her i
Sannichedahl indholder Sandhed, i elhverl af disse
Gireslgiverier er kun omtrent 20 Hrester og disse rnaa
forelle alden skyds der falder, naar de fra Kils og Lundreis
girestgiverier ere med for at skydse, det f0rste med
Humlestad og Sidste med 0 degaarden er detendakuns 26
HresterpaahvrertStredogdefleesteafFangeTransporteme
har beh0ved over 30 hrester til befordring delte saavelsom
andre til samme Tid indtrreffende Frie- eUer Penge- Skyds
og Postveiens opbrydning, har af disse fonneldte maattet
foreltes, hvorfor ogsaa allerede nogle Hreste ere afki0rte.
Foruden di sse fire Girestgiverier, er ogsaa Eied s
Girestgiverie der haver 9 Hreste, delte har naar F0rel bar
tilladl det skydset Transport skyds fra Humlestad; til
Krager0e girestgiverie er heller ikke mange Hreste; og fra
de paa 0eme boende, der ej tiger til noget girestgiverie, er
ligesaa langt og ubeqvemt, som for de fleste af de j
Drangedahl boende, og paa Grund herav er det vi haaber at
B0ndeme i Drangedahl ogsaa maa tilpligtes at deeltage i
Byrdeme, hvilket de hidlil har nregtet at gi0re uden
0vrighedens Ordre.
Farsi0e 19de Febr 1809.
Underdanigst
Nils HaJvorsen
(p1\skrift pA brevet: «Besv. den 22 Feb.»).
MANNSKAPSBILDE FRA 1895
Pra Judith Kjcerra i Kj¢lebr¢nd har vi/att dette bildet som er taU av mannskapet pa en skute i Rouen
i Frankrike ca. 1895. Hun kan oppiyse at til h¢yre pa bi/del stdr Anders Malmhaug, han var skipper
ombord, og nr. tre fra venstre er Thomas Johnsen. Kan noen hje/pe oss medflere navn?
14
ARVEN
ENGLAND
..
o
VAREN
1945
Her viser vi et meget sjeldent hilde som er tatt utenfor DetNorske Brigadesykehus i Cupar
i England varen 1945. Vi harfatt lane bildet av Marit DrrjJivoldsmo, som selv star yuerst
til h¢yre. Hun er i dag 86 ar gammel ogforteiler at hun var helses¢ster under hele krigen .
Hun drofraNorge i 1941 og etteren lang reise via Sverige, Sovjet, Egypt og rundtAfrika
kom hun til England. Derfikk hun utlevert norsk uniform og noksa umiddelbart sendt til
Island hvor hun i to ar var med pa oppbyggingen av et sykehus. Det var den norske 333­
skvadronen som var stasjonert pa Island. I IrjJpet av de to arene pa Island var hun med
pa flere dramatiske hendelser. Pra 1943 til 1945 var Marit DrrjJivoldsmo helsesrjJster ved
Det Norske Brigadesykehus i Cupar i England. Ved dette sykehuset var det norske
soldater i England som hele tida ble behandlet. Varen 1945 fikk sykehuset besrjJk av kong
Haakon og kronprins Olav, og det var selvfrjJlgelig en minnerik dagfor aile po' sykehuset.
Denne begivenheten hle da ogsafotografert, og no' er bi/det pa trykk i «Arven».
R.G.
Lokalhistorie met!
Sannidalstilknytning
finnes selvf~lgelig ogsA andre steder enn i
"AR YEN". Utkommet nA i h~st er Telemark
Historielags tidsskrift nr. 12. Der skri ver Torkell
ARVEN
Tande "Minner fra Telemarksbenken pA StOT­
tinget 1950-70",
Tande har ogsA en aniJckel i heftet "101 i Telemark" med
tittelen "101",og idet samme heftelskriverTrygveFosstvcit
om "Ei nedlagt hei-grend i Sannidal". Begge
julehefleaniklene er ledsagel av fOlografier fra Sannidal.
All delle er interessant lesning.
15
:0:
~e
&
»
~
~
!
I
...,..
tl
FRAMHALDSKOLE PARINDE. Detvar ikke bare i 1931 detvar /ramhaldskolepaRinde. Her har vi et bildefra 1901 som viserde elevene somgikk
der da. BUdet tilh¢rer Magne Kurd¢l og han kan opplyse at nr. 2fra venstre i 2. rekke er Ellevine Humlestad (bestemor til Ole Wast¢l) og nr. 2fra h¢yre
i 3. rekke er Asborg Kurd¢l (tanta til Magne Kurd¢l). Er det noen som kjenner flere pa dette bildet?