Transcript Radonmannen inforbrosjyre

Garantert radonsikkert bygg!
Siden oppstarten i 2009 har Radonmannen AS utviklet seg til å
bli ledende i Norge innenfor leveranse av forebyggende tiltak mot
radon i nye bygg. Kundegruppen består hovedsakelig av større
totalentreprenører og entreprenører innenfor grunnarbeider.
Forebyggende tiltak i nye bygg er i dag et myndighetskrav
som i korte trekk omhandler radonsperre og
grunnventileringssystemer. Myndighetskravene forvaltes av
Direktoratet for byggkvalitet og er definert i Byggteknisk foreskrift
2010 (TEK10).
Radonmannen AS monterer i dag ca 200 000 kvadratmeter
radonsperre i året fordelt på ca 1500 bygg. Dette gir oss
betydelig erfaring og kompetanse samt et svært godt grunnlag
for å kunne vurdere kvalitet på materialer og tekniske løsninger.
Videre gir det oss trygghet til å kunne gi våre kunder gode
garantier og vilkår. Gjennom fokus på kvalitet og innovativt arbeid
vil vi fortsette å være en pioner i bransjen og har som ambisjon å
forbli et naturlig valg for bevisste entreprenører.
TEK10: § 13-5. RADON
byggende tiltak
s og utføres med radonfore
(1) Bygning skal prosjektere
onkonsentrasjon
on fra grunn begrenses. Rad
slik at innstrømming av rad
200 Bq/m3.
i inneluft skal ikke overstige
re oppfylt:
(2) Følgende skal minst væ
re mot grunnen.
ig opphold skal ha radonsper
var
for
et
Bygning beregn
for egnet tiltak
ig opphold skal tilrettelegges
Bygning beregnet for var
i inneluft
es når radonkonsentrasjon
i byggegrunn som kan aktiver
3
overstiger 100 Bq/m .
s at
dersom det kan dokumentere
(3) Annet ledd gjelder ikke
d.
led
te
førs
i
dsstille kravet
dette er unødvendig for å tilfre
RADONSPERRE BRUKSGRUPPE A B C
Det er definert tre forskjellige
bruksgrupper basert på de
forskjellige plasseringene
i grunnkonstruksjon,
bruksgruppe A, B og C.
Radonsperre kan defineres som en luft- og diffusjonstett barriere som begrenser
gjennomtrengning av radon. Begrensningen må være i tilstrekkelig grad slik at
konsentrasjon av radon i luften i bygget hvor radonsperren benyttes ikke overstiger
grenseverdier definert av Statens strålevern. I de fleste tilfeller består en radonsperre
av en membran av asfalt, plast eller gummi. Radonmembraners fysiske egenskaper,
som for eksempel tykkelse, bruddstyrke og evne til å begrense inntrengning av radon,
er tilpasset til å kunne plasseres forskjellige steder i grunnkonstruksjonen.
BRUKSGRUPPE A
Bruksgruppe A omhandler radonsperrer som er egnet til å ligge i
drenssjiktet under bygget bestående av permeable masser som
sand/grus/pukk el.
Av de tre bruksgruppene finnes her de tykkeste og mest
robuste membranene som i tillegg har størst evne til å begrense
inntrengning av radon. For å begrense mekanisk påkjenning fra
grus og pukk el. benyttes det ofte en fiberduk over og under
membranen. Membranen legges ca 40 cm utenfor byggets
grunnareal.
Radonmembran
med filtduk
VED BRUK AV MEMBRANER I BRUKSGRUPPE A
STILLES DET OGSÅ KRAV TIL FØLGENDE FORHOLD:
• Tilstøtende masser, dvs øverste delen av ”sålen” under
membranen samt massene som påføres direkte over
membranen, bør bestå av drensmasser med maksimum
8-16 mm diameter. Dette gjøres for å sikre at trykket på
membranen fordeles mest mulig skånsomt.
• ”Sålen” av drensmasser under membranen må etableres på
en slik måte at vann ledes bort fra grunnkonstruksjonen og at
det ikke oppstår magasinering.
• Påføring av drensmasser etter membranen er lagt må gjøres
på en måte som ikke skader membranen. Dette gjelder
spesielt fra tyngre anleggsmaskiner.
• Grunnventileringssystem skal plasseres i drenssjiktet over
membranen for å oppnå mest hensiktsmessig trykkendring.
• Tilførte drensmasser skal ikke bestå av sten med høy
ekshalasjonspotensiale av radon. De fleste pukkverk har
klassifisert sine masser.
BRUKSGRUPPE B
Denne bruksgruppen består av de mest anvendte membranene
og plasseres mellom drenssjiktet og gulv.
VED BRUK AV MEMBRANER I BRUKSGRUPPE B
STILLES DET OGSÅ KRAV TIL FØLGENDE FORHOLD:
Plasseringen gir svært god beskyttelse av membranen da den
i de fleste tilfeller plasseres i sjiktet bestående av isolerende
materialer. I tillegg benyttes det ofte en plastduk for ekstra
beskyttelse mot betongrester og lignende. Plastduken fungerer
også som et glidesjikt. Brønnsystemet plasseres i drenssjiktet
under membranen.
• I de tilfeller hvor membranen ikke festes inn mot faste
materialer skal den føres utenfor byggets yttervegger.
• I de tilfeller hvor membranen ikke føres utenfor byggets
yttervegger må den festes inn mot faste masser med lav
porøsitet.
• Arbeid med isolering, armering og støping eller lignende som
gjøres etter membranen er montert må gjøres på en slik måte
at membranen beskyttes og tettheten ivaretas.
Beskyttende plast
Radonmembran
Fugemasse
Klemlist
Beskyttende plast
Radonmembran
BRUKSGRUPPE C
I bruksgruppe C plasseres membranen over gulvkonstruksjonen.
Plasseringen eksponerer membranen i stor grad så den må
derfor beskyttes med flytsparkel/avrettingsmasse, gulvbelegg
eller lignende. Membraner i bruksgruppe C består i de fleste
tilfeller av en flytende påstrykningsmembran som tørker/herder,
men kan også bestå av prefabrikkert duk.
VED BRUK AV MEMBRANER I BRUKSGRUPPE C
STILLES DET OGSÅ KRAV TIL FØLGENDE FORHOLD:
• Beskyttelse av membranen bør gjennomføres raskt etter
membranen er etablert slik at tiden hvor den eksponeres
begrenses.
• Plassering av byggetekniske elementer etter membranen
er etablert må gjøres på en måte som ivaretar membranens
tetthet (hulltaking ved montering av bunnsviller og lignende).
Flytende gulv
Radonmembran
• I de tilfeller hvor membranen ikke føres utenfor byggets
yttervegger må den festes inn mot faste masser med lav
porøsitet.
• For optimal tørking/herding av flytende membraner må det
sørges for tilstrekkelig temperatur og luftskifte i tørkeperioden.
Radonbrønnsystem/grunnventilering
Grunnventileringssystemet er i utgangspunktet ikke aktivt og
er kun ment å fungere som en forsikring som kan aktiviseres
dersom radonsperren ikke begrenser inntrengning av radon
tilstrekkelig. Montering av grunnventileringssystem er et
myndighetskrav definert i Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) §
13-5. Radon. Aktiveringen kan gjøres ved å koble en tilpasset
vifte til grunnventileringssystemet. Den radonholdige jordluften
føres deretter ut av boligen med egnet rørsystem.
I de fleste tilfeller blir det aldri nødvendig å aktivisere
grunnventileringssystemet. Likevel er det viktig å tilrettelegge for
en mest mulig skånsom tilkobling slik at inngripen i bygget blir
minimal. Under følger de mest vesentlige punktene vi mener er
viktig for å oppnå dette:
• For å begrense problemer tilknyttet lyd fra viften bør det
prosjekteres på en slik måte at viften ikke legges i nærheten
av soverom eller lignende. Viften kan plasseres hvor som
helst på røret fra tilkoblingspunktet. I tillegg bør plassering av
avkast, dvs ventil i yttervegg, ikke plasseres i nærheten av
soveromsvindu.
RADONBRØNNSYSTEM/
GRUNNVENTILERING.
• For å unngå at radonholdig jordluft føres tilbake inn i
bygningen bør ikke avkast plasseres nært friskluftventiler
og vinduer (minimum 2 meter avstand).
• Dersom rør tilknyttet grunnventileringssystemet skjules
i vegger og sjakter eller lignende bør de skjulte delene
isoleres for å unngå fuktproblemer tilknyttet kondens på rør.
Isolasjonsmateriale bør være tilpasset formålet, dvs f. eks.
neopren og ikke mineralull.
• Som følge av at grunnventileringssystemet i de fleste tilfeller
ikke benyttes blir tilkoblingspunktet ofte plassert ca 2 cm
under overkant av betonggulv. Likevel er det en fordel om
man unngår å plassere varmekabler eller andre tekniske
installasjoner over tilkoblingspunktet slik at en eventuell
tilkobling kan gjøres enklest mulig.
• Fuktig varm jordluft kombinert med lav utetemperatur kan
resultere i kondens og isdannelse ved avkast på yttervegg
eller tak. Det er derfor viktig at avkastet plasseres et sted hvor
eventuell kondens og isdannelse ikke medfører problemer.
RADONSPERRE
Mer informasjon finner du på
www.radonmannen.no
Godkjenningsmerke
SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning (TG)
dokumenterer at et byggprodukt er funnet egnet i bruk,
når produktet anvendes som angitt i godkjenningen.
SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning bekrefter
samtidig at produktet tilfredsstiller de krav til
dokumentasjon av produktegenskaper som Plan- og
bygningsloven stiller for markedsføring av produktet.
Dokumentasjonsordningen er rettet mot det norske
byggmarkedet, og omfatter byggevarer, komponenter
og konstruksjonssystemer generelt.
StartBANK er et felles leverandørregister og
bransjenettverk for deg som vil levere til bygg og
anlegg, forvaltning, forsikring og fast eiendom i
Norge. StartBANK-nettverket gir leverandørene
mulighet til å konkurrere på like vilkår og bidrar
til bruk av seriøse aktører. Dette skaper nye
forretningsmuligheter for leverandører og
reduserer risiko for innkjøpsorganisasjoner.
www.radonmannen.no
RADONMANNEN AS
T: +47 45 81 20 84
E:[email protected]
A:Postboks 6731 Etterstad, 0609 Oslo
I:www.radonmannen.no