Transcript Bevis på over naturlig hendelser, er ikke overbevi

Spøker det i dette rom
Kjersti Juul
[email protected]
22 310 310
Bevis på over­
naturlig hendelser,
er ikke overbevi­
sende nok, mener
Richard Wiseman.
Vi ga han selskap
med motsatt
mening.
Paranormale fenomener eksis­
terer ikke, i følge professor Ric­
hard Wiseman.
Nå sitter han på Stortorvets
Gjestgiveri, et av Oslos eld­
ste bygninger, der det ryktes at
stedets opprinnelige koldjom­
fru fortsatt smeller med dørene.
Er ikke bordene ordentlig dek­
ket, kommer hun og ødelegger
alt. Kokker skal ha møtt henne
i trappen, gafler blitt kastet et­
ter gjestene.
– Her sitter vi i en nydelig
bygning, men er mest interes­
sert i spøkelser. Det rare er at vi
så fort overser den vakre virke­
ligheten til fordel for noe som
trolig ikke eksisterer. Det opp­
sumerer egentlig hele spørsmå­
let om det paranormale, smiler
Wiseman mens han tar den ær­
verdige restauranten nærmere i
øyesyn.
Men boken «Paranormalitet. Hvorfor vi ser det som ikke
er der» gjør han dissekering av­
paranormale sjarlataner til stor
underholdning. Det finnes fort­
satt ingen bevis på overnatur­
lige hendelser, som er overbe­
visende nok. Psykologiske for­
klaringer ligger bak, skal vi tro
professoren.
– Mennesket er følelsesmes­
sig tiltrukket av det overnatur­
lige. Vi ønsker at rare, uforklar­
lige fenomener skal være sanne.
Har man mistet noen, vil man
for eksempel gjerne se et tegn
fra vedkommende, påpeker han.
Statistikk. Vårt Land har in­
vitert tidligere leder for Norsk
Parapsykologisk Selskap til
bords. Jon Mannsåker er utdan­
net sivilingeniør, men har over
30 års fordypning i paranorma­
le fenomener på CV­en – og en
høne å plukke med professoren.
– Det er gjort laboratoriefors­
kning av klarsynte, der man sta­
tistisk kan regne ut hvor sann­
synlig det er at dette er slump.
Spørsmålet er ikke om det skjer
noe interessant eller ikke, men
hvordan man skal tolke det, me­
ner Mannsåker.
Som eksempel på gode felt­
undersøkelser nevner han histo­
side
Blåser Richard Wiseman (t.h) bort overtroens tåke, slik at fornuftens lys kan slippe inn? Tidligere leder for Norsk Parapsykologisk
Selskap, Jon Mannsåker, lot seg ikke helt overbevise. Her fra det mest spøkefulle rommet på Stortorvets Gjestgiveri i Oslo, hvor flere
av servitørene nekter å servere.
Foto: Lars O. Flydal
riens kanskje mest kjente medi­
um, italienske Eusapia Palladi­
no. Her måtte tre engelske skep­
tikere på slutten av 1800­tallet
gjøre retrett etter nøye under­
søkelser.
Eksempelet er godt, men usik­
kerhet om etterretteligheten i
mange av undersøkelsene, og en
historie full av svindlere, taler i
mot ifølge Wiseman.
– Jeg synes man skal gi psyko­
logien en sjanse før man kon­
kluderer med at noe er overna­
turlig. Det er skremmende hvor
mange som overlater livet sitt
i hendene til klarsynte uten å
være klar over knepene mange
bruker.
Smiger, selvmotsigende utsagn
og «å holde det vagt», er blant
triks for å overbevise fremmede
16 – VÅRT LAND – lørdag 18. februar 2012
«Mennesket er
følelsesmessig tiltrukket av det overnaturlige. Vi ønsker
at rare, uforklarlige
fenomener skal
være sanne»
Richard Wiseman,
professor i psykologi
om at du vet alt om dem, i følge
professoren.
Tryllekunstner. Etter å ha be­
gynt sitt yrkesliv som profesjo­
nell tryllekunstner, lot Wiseman
seg fascinere av hvorfor mennes­
ker oppfatter ting som de gjør.
– Vi vil gjerne tro at vi har
et ubenyttet potensiale og blir
oppglødd når telefonen ringer
mens vi tenker på en venn, og
det viser seg å være vedkom­
mende. Samtidig glemmer vi
alle de gangene vennen ringer
uten at vi har tenkt på ham.
Bak sitt erkeskeptiske sinn lig­
ger utallige arbeidstimer: Foru­
ten om å stirre en søt, liten ter­
rier dypt inn i øynene og undre
seg; Er denne terriereren virke­
lig synsk? har Wiseman brukt
over ti år på å utføre laboratorie­
undersøkelser av telepati, teste
klarsynte personer og tilbringe
søvnløse netter i hus som etter
sigende skulle være hjemsøkt.
– Har du aldri vært redd?
– Jeg har kjedet meg mer enn
å være redd, og har dessverre
ingen skumle historier å vise til.
Men jeg kan godt finne på en,
ler han.
Spøkefulle barn. Mannsåker
nevner Lalm barnehage i Vågå
som et eksempel fra virkelig­
heten. Historier om underlige
hendelser der leker blant annet
ble kastet gjennom rommet har
vært offentlig kjent, og også
skrevet om i Vårt land.
– Fanget de noe av det på
film? undrer Wiseman
– Nei, dessverre. Men de til­
kalte en professor i psykologi
som intervjuet alle som hadde
opplevd noe overnaturlig. Som
psykolog var han overbevist om
at dette ikke var noe de fant på.
Det ble også gjort tekniske vur­
deringer. Elektromagnetisme
er den eneste årsaken bak slike
Presentasjon: Vibeke Normann
ommet?
RichaRd WiSEmaN
Professor i psykologi, tidligere
tryllekunstner
Brukte fire år på å teste klarsynte personer som en del av
sin doktorgrad.
Har publisert mer enn femti
vitenskaplige artikler om det
paranormale
Mer enn én million mennesker har deltatt i hans masseeksperimenter
Aktuell med boken «Paranormalitet. Hvorfor vi ser det som
ikke er der», som utgis på Humanist forlag.
Vilde Frang Bjærke (bildet) viste seg igjen som sin lærers, Anne Sofie
Mutters, elev – og likevel reiser tonen seg markant personlig og tindrende opp fra mellomgolvet og ut i fiolinen, skriver vår anmelder.
Mer enn gråstein
her i landet
■ Anmeldt av Olav Egil Aune
[email protected]
22 310 432
Oslo-filharmoniens konsert
denne uka var et rusende bevis på at orkesteret er verd hver
eneste offentlige krone og de
kronene vi selv legger i kassa.
Tre unge solister med vår egen
«eksportartikkel» Vilde Frang
Bjærke (unnskyld uttrykket,
det er godt ment), norsk samtidsmusikk og en dirigent som
allerede som 25-åring vet nøyaktig hva slags energi som ligger gjemt i et godt orkester.
Ubalanse. Først Beethoven,
hans merkelige «trippelkonsert» for fiolin, cello, piano og
orkester. Merkelig fordi den er
en eneste stor ubalanse – tre
musikere som spiller kammermusikk mot stort orkester, som
må temmes og ikke kan svulme
for at de tre skal høres. Egent-
hendelser som kan forklares ut
fra fysikk. Men for mange hendelser fantes ingen rasjonelle
forklaringer.
Wiseman ser ikke ut til å la
seg imponere eller overbevise
av barnehageshistorien. I stedet påpeker han at mange spøkelseshistorier viser seg å foregå
rundt barn.
– En rasjonell forklaring kan
være at det her er snakk om barn
som ønsker oppmerksomhet.
Det er vanskelig å bevise uforutsigbare ting, fordi det er noe
som skjer plutselig. Det er skuffende og tankevekkende at ikke
noe fortsatt er filmet, påpeker
professoren som likevel er åpen
for argumenter om at spøkelser
ikke gir seg til kjenne på film.
Mannsåker mener utvalget av
det som undersøkes er for tilfeldig. Her settes ikke nok ressur-
ser inn på å teste personer som
virkelig har evnen til klarsyn.
– Det blir som at man går ut
på gata for å teste noen for absolutt gehør, sjansen er liten for at
man støter på særlig mange. Det
er også viktig å huske at klarsynte ikke er perfekte. Selv Joe McMoneagle, den beste under Remote Viewing-forsøkene, består
bare testene han blir utsatt for to
tredjedel av gangene. Ingen er
perfekte, derfor skal man heller
aldri stole hundre prosent på en
klarsynt. Likevel taler statistikken for seg, mener Mannsåker.
Historier. Undersøkelser er
vanskelige fordi resultatene
gjerne er vage, her finnes ingen konkrete bevis ala «alkohol er skadelig for hjernen», i
følge Wiseman.
– Hva skal til for at du tror?
– At det er sammenfallende resultater fra eksperimenter over
hele verden. Slik det er nå foreligger ikke det.
– Jeg tror folk tror på det
overnaturlige på bakgrunn av
det uendelig antall historier som
faktisk finnes. I ethvert samfunn finnes klarsynte, supplerer Mannsåker og nevner Joralf
Gjerstad som et eksempel.
Uenigheter til tross, med
healing som samtaleemne avsluttes samtalen med enighet
rundt placebo-effekten.
– Å undersøke dette nærmere
er interessant langt utover det
rent paranormale. Placeboeffekten viser at vi har kapasitet til å
helbrede oss selv, men av en eller annen grunn bruker vi nesten
aldri denne egenskapen. Det er
jo unormalt til evolusjonsteori
å være.
«Den gyllne middelvei er det eneste som ikke fører
til Rom. Dette
førte til Rom»
lig er det slik: den passer best
på plate, der solistene kan hjelpes fram av teknikken. Men,
det var nå det vi fikk. Og vi
fikk det i en poetisk, varm versjon. Vilde Frang Bjærke viste
seg igjen som sin lærers, Anne
Sofie Mutters, elev – og likevel reiser tonen seg markant
personlig og tindrende opp fra
mellomgolvet og ut i fiolinen.
Tre solister, som kjenner hverandre så godt at kammermusikkopplevelsen denne gangen
ble større enn totalopplevelsen.
Kammermusikken i seg selv låt
så englene sang.
Harmoni og rytme. Dirigenten Joshua Weilerstein tok
for sin del igjen i polakken
Witold Lutoslawskis (1913 –
KONSERT
OSLO KONSERTHUS
Vilde Frang Bjærke (fiolin), Andreas Brantelid
(cello), Marianna Shirinyan
(klaver), Oslo Filharmoniske
Orkester, dir: Joshua Weilerstein.
Verker av Beethoven,
Lutoslavski og Buene.
Fire unge. Det gror.
1994) «bestselger» «Konsert
for orkester» (som virker best
i rom). Denne overveldende
kraften av et stykke, som elegant moderne og likevel i klassisk stil nekter å forholde seg
til at det er noen motsetning
mellom harmoni og rytme,
mellom rå kraft og eleganse,
mellom det presist styrende og
det uberegnelige. Unge Weilerstein og et orkester i topp,
lydhør form, løftet konserten
med gallisk temperament ut av
det slaviske tungsinnet. Energien satt i kjøttet. Den gyllne
middelvei er det eneste som
ikke fører til Rom. Dette førte til Rom. Akkurat som Vilde Frang/ Andreas Brantelid/
Marianna Shirinyan med fargemildt (denne gangen) samspill førte an i samme retning.
Mer enn gråstein. Eivind Buenes (født 1973) «Langsam
und Schmachtend» er, med
sine stjernetåker av glidende bevegelser, et klangrikt og
lystklingende bevis på at det er
mer enn gråstein i landet. Et
svar på Wagner, kan en si. Men
først og fremst et svært vakkert
stykke musikk, uten lumre avkroker og udefinert fokus.
Fire unge, internasjonale i
front på scenen. Det gror. Og
det ga et fullpakket konserthus
respons på.
n Antonio Bibalo, Tjener for
to herrer ouverture. Franz
Liszt Klaverkonsert nr. 2. Edward
Elgar Enigmavariasjoner - Xian
Zhang, dirigent Alice Sara Ott,
klaver. Onsdag 7. og torsdag 8.
mars i Oslo Konserthus 19.30.
VÅRT LAND – lørdag 18. februar 2012 – side
17