Fløtt

hjem

2013

20 sider med godt lesestoff og framsnakking av verdens beste Finnmark!

Fløtt

hjem

2013

Fire glade lakser og en sur

Katrine, Vegard, Jessica og Rolf Harry kom hjem til Alta for å jobbe hos Grieg og nyte det gode livet.

I denne avisa kan du lese denne og 12 andre historier som hyller hverdagen i nord og forklarer hvorfor det er så godt å bo her. Bla om og peis på!

Et produkt av Mediehuset Altaposten

2

Fløtt

hjem

2013

Hjemme best...?

I distriktene er vi vant til å eksportere res sursungdom til større byer og tettsteder. Denne sentraliseringen vil være en del av de globale utviklingstrekkene i framtida, men det forhindrer ikke at Finnmark må gjøre seg lekker i form av attraktive ar beidsplasser, trivsel og bolyst, samt gode rammebetingelser for unge mennesker med moderne behov. Slaget om framtidas arbeidskraft og kompetanse kan stå om evnen til for midle hva vi har å by på, med stolthet og entusiasme. Virkemidlene som finnes i tiltakssonen har vist seg å være viktig, for eksempel nedskrivning av studielån og la vere beskatning, men vi er overbevist om at drivkraften må ha langt flere komponenter enn som så. For de som er vokst opp i Finnmark og kjenner fylket innenfra kan det handle om fami lie, nettverk og gode opplevelser i fantastisk natur, men det opphever ikke grunnleg gende faktorer: Attraktiv jobb, tilgang på bolig, barnehageplass, skole, helsetilbud, kom munikasjoner og ikke minst et spekter av fritidstilbud. Det kan være kvaliteter innenfor kultur og foreningsliv, men kan like gjerne være albuerom for å dyrke na tur og friluftsliv. Behovene er gjerne vidt forskjellige. I bunn og grunn snakker vi om full pakke, og her vil motorer som Alta, Hammerfest og Kirkenes bli viktige for fylkets evne til å skape et slikt mangfold av tilbud. Vårt store og viktige bidrag er å ruge fram sunne og friske egg, ikke kvele fugleun gene. Det behøver slett ikke være noen ulempe at Finnmark lar de unge få bruke vingene, erverve seg nye erfaringer og ut nytte sitt talent til fulle. Det fortjener de. Da vil det alltid være velkommen bonus når de unge vender hjem til mulighete nes fylke, kanskje med nyttig kompe tanse og ambisjoner på vegne av seg selv og hjemfylket. Det er naturligvis et frivillig valg, men det kan være vårt ansvar å gjøre utflyttet ungdom oppmerksom på hva fylket har å tilby. I en helt ny tid, der til og med statsministeren peker nordover med tilløp til patos. Det har skjedd mye på få år i nærings politisk sammenheng. På områder som olje og gass, alternativ energi, fiskeri, hav bruk og turisme finnes det langt flere interessante oppgaver og muligheter. Kunnskapsbaserte næringer er blant en av de største vinnerne i Alta og har nå like mange sysselsatte som den omfangsrike bygg- og anleggsbransjen.

En nøkkel blir å skape attraktive arenaer for utdanning og forskning. Fra 1. august får Finnmark universitetsutdanning, i den forstand at Høgskolen i Finnmark blir et fakultet under paraplyen til Universitetet i Tromsø. Det gir høyere utdanning i Finnmark ny status, men innebærer også at universitetet slår rot lengre nord. I karrig arktisk jord riktignok, men også i brennhete nordområder der alle vil være med. Gjennom nordøstpassasjen blir dis tansen til vekstrunge regioner markant redusert, og flyten av varer og tjenester får helt nye kanaler. I kjølvannet av denne utviklingen åpner det seg store muligheter for den enkelte, forhåpentligvis basert på bærekraftige ideer og løsninger som gjør at kloden roterer mer ubesværet mot en ny tid.

I Finnmark sier vi velkommen på laget!

kOMMeNTAR:

Rolf Edmund Lund, ansvarlig redaktør

Hvorfor bor du i Alta?

Christine Masvik

– Jeg har familie her, det er trivelig og godt. Det er mest på grunn av familien at jeg er her

Hvorfor bor du i Alta?

Charlotte Majala

– Jeg er født og oppvokst her. Det er mye roligere å bo her enn i for eksempel i Oslo, fint og trygt for ungene.

Flytting – mer enn et regnestykke

70.000 kroner har jeg så langt spart dette året, fordi vi har flyttet hjem. Det er takket være lavere skatt, sletting av studielån og en fetere barnetrygd. Det blir 5.800 kroner i måneden, eller 194 kroner dagen. 5.800 kroner er det vi handler mat for hver måned (og vel så det, hvis vi slenger et par indrefiletmiddager på bordet). 5.800 kroner er nye sommerdekk til Toyotaen, eller det vi måtte betale ekstra i forsikring I ÅRET da samboeren var litt ivrig med rever sen på parkeringsplassen. på gamle sentrum (og ja, jeg vurderer sterkt å melde meg inn i miljøpartiet).

Barnehageutgifter på 2.580 kroner er også nytt for oss, selv om vi strengt tatt ville ha betalt det samme (eller mer?) i Oslo også. Å skulle bygge hus er heller ingen billig affæ re. Til tross for en familietomt til disposisjon, er det utrolig hvor mye noen slumper med betong koster. Skal vi ha tak over trappa? Det blir nesten 50 lapper ekstra. Tør ikke engang å tenke tanken på hvor mye strømregninga for et par hundre kvadrat kommer på. Nå skal jeg ikke påstå at det har vært helt kostnadsfritt å flytte fra Oslo til Alta. Ikke bare en, men to biler har vi prestert å skaffe oss, selv om vi for tiden bor Men barnepassen ellers er hundre prosent gratis. Vi er velsignet med besteforeldre som alltid stiller opp, og tanken på at de skal bort en ukes tid gir oss like store vanskeligheter med å puste som en astmatiker i pollenseson gen. Bortskjemt? Jada. Men uansett hvilke beløp som kommer i kre dit- eller debetkolonna, er det visse elementer man ikke kan sette en pris bak. Som når spysyka kommer rekende på ei fjøl og du slettes ikke vil ta deg av en ettåring mens du løper til og fra toalettet. At poden da blir hentet for å tilbringe natten hos bestefor eldrene, det betyr alt i verden.

PeTIT:

Merete Arnesen

Fløtt

hjem

2013 er et sommerlig magasin som gis ut av Mediehuset Altaposten om og for folk i Vest-Finnmark i alle aldre og sjangre.

ANSVARLIG REDAKTØR:

Rolf Edmund Lund

MAGASINREDAKTØR:

Vidar Kristensen

JOURNALISTER:

Merete Arnesen Ane Bjarke Kita Eilertsen

ANNONSESALG:

Runa Lillegrend Jøran Hansen Jan Skorpen

ANNONSEPRODUKSJON:

Mediehuset Altaposten

LAYOUT/OMBREKKING:

Frank Rune Isaksen

TRYKK:

Polaris Trykk Alta AS

DISTRIBUSJON:

Stigs bud og Posten Fløtt hjem! er et redaksjonelt magasin laget etter Vær Varsom-plakatens og Tekst reklameplakatens regler for god presseskikk. (pfu.no) 20 sider med godt lesestoff og framsnakking av verdens beste Finnmark!

Fløtt

hjem

2013

Fire glade lakser og en sur

Katrine, Vegard, Jessica og Rolf Harry kom hjem til Alta for å jobbe hos Grieg og nyte det gode livet.

I denne avisa kan du lese denne og 12 andre historier som hyller hverdagen i nord og forklarer hvorfor det er så godt å bo her. Bla om og peis på!

Et produkt av Mediehuset Altaposten

FORSIDEFOTO:

Vidar Kristensen

– Livet er lokalt!

søker topp kompetanse

Et generasjonsskifte i emning gjør at Sveinung Eikeland og Høgskolen i Finnmark er på desperat jakt etter søkere med doktorgrad.

TeksT:

Merete Arnesen

FOTO:

Reiulf Grønnevik – Vi ansetter hvert år rundt 25 30 personer, men fremover kom mer vi til å ligge på 30 i året. Vi ønsker en doktorgrad i de fleste av stillingene vi lyser ut, melder rektor Eikeland.

Høgskolen i Finnmark, snart en del av Universitetet i Tromsø, er den arbeidsplassen i Finnmark som rekrutterer flest med høyere utdanning. Slik har Eikeland tenkt å fortsette. – Vi er i ferd med å gå inn i en demografisk utfordring med mange som går av med pensjon de neste årene. Dermed ser vi et behov for toppkompetente folk, sier Eikeland og legger til: – De må ha minst en master, aller helst en doktorgrad. Eikeland tror det nye navnet, Norges arktiske universitet, vil øke rekrutteringen. – Nå kommer vi til å hente flere studenter og ansatte inter nasjonalt. Dermed kommer vi til å utvikle kunnskapssamfunnet i Alta i enda større grad, sier han. Og Eikeland er klar på at Høgskolen i Finnmark har hatt stor betydning for Alta som by på snart 20.000 innbyggere. – Høgskolen har rekruttert utrolig mange til offentlig sek tor, og uten HiF hadde vi hatt helt andre situasjoner i helse- og skolesektoren, mener han.

ANSETTER 30 I ÅRET:

Rektor Sveinung Eikeland ønsker seg søkere med høyest mulig utdannelse.

Fløtt

hjem

2013 3

Kunnskapsparken Alta

Der kunnskap får næring og dyrkes i lys av fellesskapet

www.kunnskapsparkenalta.no

4

Fløtt

hjem

2013

Lever livet på solsiden

”

Alta er blitt et mye bedre og mer utviklet samfunn for dem som vurderer å komme tilbake.

Det var ikke slik oslojenta Birgit Haugland trodde at hun skulle sitte da hun flyttet til Alta.

FOR ET SKUDD!

Det er ikke så lett for Sondre å lure mamma Birgit når hun er keeper hjemme i hagen.

FELLES INTERESSE:

stua.

Maren har arvet pappa Vegars talent og interesse for pianospill. Han får fram godlyd sammen med guttene i Norwegian Beatles, hun sørger for musikken hjemme i

TeksT & FOTO:

Vidar Kristensen I fluktstolen i solsteiken i mai måned, i en grønn hage med to barn i shorts og kortermer lekende rundt seg? Aldri i livet! Så mye kunne hun ikke forvente. Hun kunne nok flytte nordover, fordi opptellingen hadde vist flere plusser enn Oslo, men aldri i verden om hun kom til å oppleve ordentlig sommer igjen.

– Ha-ha! Tenk at man visste så lite. Ikke trodde jeg at man kunne få seg en skikkelig jobb, og ikke trodde jeg at det noen gang var ordentlig sommer i Alta, forteller Birgit (44), som har slått seg ned på Kronstad sammen med mannen, altaværingen Vegar Fagerhaug Johansen (48), og barna Maren (10) og Sondre (8).

– Et paradis!

Vi spoler fem år tilbake. Undertegnede møter da den vesle kjernefamilien utenfor deres nykjøpte hus. De fortel ler om hvorfor de noen år før flyttet fra Haugesund til Alta, og stiller opp på bil der som trykkes i en avis som er innstikk i Aftenposten. Avisa handler om bolyst i Finnmark.

I mai 2013 er vi tilbake i Spireaveien. Som seg hør og bør spirer det godt i veien. Sola steiker nådeløst varm i kaffe kroken på terrassen, mens en liten terrier legger seg slapp i matmors fang.

– Stakkar, tåler du ikke varmen, kose snakker Birgit.

Praten går om tiden etter flyttingen nordover. Har det gått som forventet?

– Ja, gjett! Hele Finnmark er et paradis, vi vet ikke hvor heldige vi er som slipper stress og mas og har naturen rett utenfor døra!

Birgit fra Kolbotn er frelst, det skjøn ner vi. Men hva med den innfødte, den frafalne, som nå har hørt sin egen dialekt rundt seg i seks år?

– Det har vært en eneste lang opptur. Ungene fant seg fort til rette, vi fikk bar nehageplass med det samme, fikk utfor drende jobber, kom veldig godt i kontakt med lokalmiljøet og fikk mange venner. Det som har skjedd i perioden fra jeg flyt tet i 1985 til nå er at Alta er blitt et mye bedre og mer utviklet samfunn for dem som vurderer å komme tilbake. Likedan har det gjort alle som måtte tenke på å flytte herfra mer betenkt, mener Vegar.

Han jobber i Eltele, Birgit i Aksis.

Har funnet en perle

Familien bodde i Haugesund uten noen nære rundt seg, og savnet å være i nær heten av familien.

– Finnmark har alltid vært fristende for meg, og vi kom til et punkt der vi måtte ta en beslutning før ungene kom i skole alder, forteller Birgit.

De satte opp ei liste. Der sto det Oslo, Alta og Haugesund øverst. Så begynte de å fylle inn.

– Vi fant fort ut at lista med gode argu menter ble dobbelt så lang på Alta, min nes Birgit.

Finnmark vant med klar margin.

– Fordommene – og dem var det mange av, forsvant fort. Ikke striregner det som i Haugesund, og ikke er det vanskelig å være ute som i Oslo. Herfra går det direktefly til Oslo og syden, det har vi benyttet oss av flere ganger. Vi er glade i fjell og natur, og benytter oss mye av det, forteller Birgit.

Utenfor Kviby har de overtatt en fri tidseiendom ved fjellfoten, med utsikt over Altafjorden. Til dette nydelige ste det drar de så ofte de kan.

– Nesten hver helg. Det er livskvalitet å ha så fin natur så nært, sier Birgit.

Flink på nettverk

Birgit hadde vært i Alta på ferie noen ganger før de tok det store steget.

– Da er man bare med på lasset og får se solsiden av livet. Men fra dag 1 har jeg følt meg velkommen, jeg har en flott svigerfamilie og har fått mange veldig, veldig gode venner og et godt utbygd nettverk, sier hun.

Vegar skryter av Birgits evne til å til passe seg, og er glad for at hans lille be kymring for at hun ikke skulle finne seg til rette var helt ubegrunnet.

– Jeg hadde guttene i Norwegian Beatles og familien her, hun hadde ingen. Men nå har hun flere venner og større nettverk enn meg, humrer tan gentmester Vegar.

– Hva skjer videre?

– Jeg har ikke noe problem med å si at vi blir værende, sier Vegar.

– Vi lever det gode liv i Alta, og har in gen planer om å endre på det, sier Birgit.

STØRST

på buRgeR!

Hvorfor bor du i Alta?

KJERNEFAMILIE:

Hjemme i hagen på Kronstad får Birgit Haugland sol nok, og Vegar Fagerhaug Johansen er glad for at hun har funnet seg så godt til rette. En av grunnene til det er at ungene Maren og Sondre også lever det gode liv i Alta.

Terje Gotliebsen

– Jeg er anleggsmaskinme kaniker-lærling og synes det er fint å bo her. Jeg har ikke noe å klage på. Det er store muligheter for arbeid her.

Vi søker flere dyktige

TØMRERE/BASER

Kontakt

[email protected]

eller

926 94 802

www.2-tal.no

SENTRUM SYD | TLF. 78 43 77 10

www.sentrumsgrillen.no

EN LANG OPPTUR:

Familien Fagerhaug Johansen ble fotografert og portrettert for fem år siden i forbindelse med utgivelsen av en reklameavis for bolyst i Alta. Siden har livet på solsiden bare blitt bedre. (Faksimile)

Fløtt

hjem

2013 5

6

Fløtt

hjem

2013

Hvorfor bor du i Alta?

Thomas Beck Andersen

– Jeg er oppvokst her i Alta og trives her. Her har jeg så å si alle vennene mine, og så har jeg jobb som gitarlærer på kulturskolen.

Hvorfor bor du i Alta?

Sandra Andersen

– For meg som ikke er herfra er det nært å få familien på besøk. Alta er ganske sen tralt for smådistriktene. I til legg er det greie arbeidsmiljø i Alta.

BYEN MIN:

Sigri Stokke Nilsen har tatt brorparten av utdannelsen sin i Oslo og det er her fagmiljøet hennes holder til. Foto: Kari Stokke Nilsen

Holdes i Oslo av drømmejobben

Sigri Stokke Nilsen utelukker ikke at hun en dag kan flytte tilbake til Alta. Hun må bare ta en doktor grad først.

TeksT:

Merete Arnesen Aronnes-jenta hadde en drøm mejobb i sikte da hun begynte på mastergraden ved London School of Economics i 2011. Under ett år etter at oppgaven om sorgprosesser etter folke mordet i Rwanda ble levert, var stillingen hennes. – Nå begynner jeg som koor dinator for ungdomsdelegatpro grammet til Røde Kors. Det blir utrolig spennende, sier Stokke Nilsen.

Brenner for bistand

Stokke Nilsen flyttet fra Alta i 2005 for å begynne på sin ba chelorgrad i internasjonale stu dier ved Universitet i Oslo. I til legg har hun bodd i Rwanda i ett år som ungdomsdelegat i Røde Kors og tatt et år med fransk. På videregående var hun utveks lingselev i Venezuela og Peru. – Jeg er glad i språk, men det er bistandsarbeid jeg helst vil jobbe med. Det er også derfor jeg bor i Oslo – det er her bran sjen holder til, forteller 27-årin gen. I sin nye jobb skal hun være den som holder i alle trådene når ungdommer fra Norge, Zimbabwe, Colombia og Nepal skal på gjensidig utveksling. – Jeg har ansvaret for bud sjettarbeid, rapportering, å følge opp nasjonale og interna sjonale samarbeidspartnere og sørge for at alle har det bra og er fornøyde med programmet, for klarer Stokke Nilsen som i disse dager er med på å intervjue mu lige delegater. fylkeskommunen eller Alta kommune. Et annet alternativ er å ta en doktorgrad og gå for en akademisk stilling på uni versitetet campus Alta, foreslås det før hun plutselig kommer på et tredje alternativ: – Forresten; jeg kunne også tenke meg å være lærer på Alta videregående skole.

Andre muligheter i Alta

For Stokke Nilsen er det i Oslo eller Alta hun vil bo. Hvis det ikke skulle skje noen endringer på jobbfronten, da. – Jeg pleier å si at jeg skal flytte til Alta om ti år. Det har jeg sagt i noen år, humrer aron nesingen som har bosatt seg på Bislett i hovedstaden. Skal Stokke Nilsen flytte til Alta, ser hun seg nødt til å skifte beite. – Jeg kunne gjerne jobbet med nordområdesatsingen gjennom

Jobb i fokus

Men inntil videre har Stokke Nilsen det helt topp i storbyen.

– Jeg setter stor pris på det

”

mangfoldet som er i Oslo og alle de forskjellige impulsene jeg møter gjennom jobben min. Jeg er veldig glad i byen og har mange venner her.

– Hva må være på plass i Alta for at du skal flytte hjem?

– Det kunne jo alltids vært flere uteplasser og restauranter, men når alt kommer til alt, vet jeg ikke om det har så mye å si. Slike ting kommer fort i andre rekke. Det er nok jobben og at jeg trives med familie og venner som er det viktigste.

Jeg pleier å si at jeg skal flytte til Alta om ti år. Det har jeg sagt i noen år.

Fløtt

hjem

2013 7

– Alta har alt!

For vestlendingen og friluftsentusiasten Lars Krempig er Alta det mest naturlige bostedet han kan tenke seg.

TeksT:

Merete Arnesen – Det er ikke mange andre steder du finner absolutt alle naturtyper innenfor en kjørera dius på 30-60 minutter. Fjorder, stupbratte fjell, isbre, skog, vidder og daler. Tilgjengelighet og variasjon er svært viktig for meg, oppsummerer Lars Krempig. I 1988 kom han til Alta for første gang, som elev ved Øytun folkehøgskole. Friluftsmannen med stor F møtte da Inger, som senere skulle bli både hans ek tefelle og kollega. – Etter Øytun var jeg en perio de sørpå og studerte, men i 1994 flytta vi til Alta igjen etter at jeg klarte å mase meg til en jobb i kommunen, humrer Krempig.

– Frihet

Noen år senere begynner både Inger og Lars å undervise på Øytun og Krempig får bruke na turen både til jobb og privat. – Her oppe kan du nyte fri heten som er i forhold til fiske- og jaktmuligheter. Det er et jaktkort for hele Finnmark, det samme gjelder fiskekort. Her kan du gå på all verdens ter reng uten restriksjoner, forteller 43-åringen ivrig.

– Hvor mye av dagen din går til natur og friluftsliv?

– Så å si hele dagen. Det kan virke litt ensporet, men jeg er fryktelig glad i å være ute. Å komme ut i frisk luft og bruke kroppen, det er livet det.

I tillegg til å være lærer, job ber Krempig som selvstendig næringsdrivende naturfotograf. – Vi i familien er masse på tur, så jeg er heldig som har kjer ring og unger som er glad i det samme, sier han takknemlig.

– Et frodig friluftsmiljø

Krempig er svært stolt av den aktive familien sin. I vår har

BRUKER NATUREN:

Familien Krempig drar ofte på tur sammen. Fra venstre Runa (8), Inger, Ida (10), Guro (13), Lars, Narve (4) og hunden Divi. Foto: Privat hans 13 år gamle datter Guro gått Nordvestpassasjen på ski.

– Det er stas når ungene også er glad i naturen. Da føler man at man har preget barndoms tida på en positiv måte, sier den opprinnelige vossingen som mener Alta er i særstilling når det kommer til turfolk – Her er mange interessert i friluftsliv og det er alltid noen å reise på tur sammen med. Her har vi et frodig friluftsmiljø som er veldig inspirerende, og det er ikke bare data som gjelder for de unge.

” – Kunne du bodd en plass med mer asfalt enn natur?

– Nei, aldri i livet. Hvis jeg sitter på kontoret i mer enn en dag blir jeg rastløs og bare må ut. Det er til tider litt plagsomt. Man får et litt narkotisk forhold til de greiene.

Fjorder, stupbratte fjell, isbre, skog, vidder og daler. Tilgjengelighet og variasjon er svært viktig for meg.

Her betyr du mer

I Finnmark får du jobbe på mindre avdelinger, slik at du får mer varierte arbeids oppgaver og mer ansvar.

Vi trenger leger, syke­ pleiere, hjelpepleiere, psykologer, jordmødre og mange andre.

www.helse-finnmark.no/jobb

– ALT ANNET BLIR LITT TAMT

Fløtt

hjem

2013 9 8

Fløtt

hjem

2013

altakraftlag.no

En forutsetning for et godt og moderne liv er en sikker strømforsyning og moderne fiberkommunikasjon.

– Vi leverer begge deler!

Få med deg nyhetene – der du er!

www.altaposten.no

– Hør på tilflytterne

Da hun jobbet med sin doktorgrad «Hjemme i nord», oppda get Mai Camilla Munkejord hvor ulike historier de nye finnmar kingene hadde.

TeksT:

Merete Arnesen – Jobb hadde mye å si for at tilflytterne var kommet til Finnmark, men det som var spennende, var hvorfor de hadde valgt å søke seg til stillingen i utgangs punktet, forteller Munkejord, som ga ut sin avhandling i 2009. Hun er i dag tilknyttet Høgskolen i Finnmark i en halv stilling, og har bodd i Alta i åtte år. I fjor valgte hun å retur nere til Vestlandet. – I doktorgraden gjorde jeg 50 dybde intervju med folk som hadde flyttet til Finnmark og blitt her i syv år eller mer. Disse kom både fra Norge og utlandet, forklarer Munkejord som hadde Vadsø og Havøysund som stedscaser.

Må være greit med annen dialekt

I løpet av forskningen oppdaget hun at erfaringene til intervjuobjektene var svært ulike. Mens noen hadde flytteplaner fordi de opplevde at det ikke var rom for be stemte valg på bygda, hadde andre helt motsatte opplevelser. – I et fiskevær som Havøysund var de vant til at folk kom og gikk. Dermed hadde de en kulturell kompetanse på å ta i mot folk og inkludere tilflyt terne i ulike sammenhenger, opplyser Munkejord. Førsteamanuensisen oppsummerer at det er svært viktig for bolysten at man får tillit i fritidssammenhenger. – Lave barrierer er essensielt: Å kunne engasjere seg i lokalpolitikken, selv om man snakker en annen dialekt. Tilflyttere må føle at de har en stemme som er like viktig som finnmarkingene selv.

– Inviter til fest

Munkejord har avholdt kurs i bolyst og stedsutvikling. Og hun har noen tips til hvordan kommunene best kan ta i mot nye innbyggere. – En årlig velkomstfest der alle inn flyttere inviteres, gratis abonnement på lokalavisa i et halvt år og fadderfami lier, lyder forslagene Og 35-åringen mener det er viktig at kommunene har fokus på hele men nesket. – Man må bygge opp aktive steder og satse på arbeidsplasser, velferdstilbud og kultur, mener Munkejord som selv trivdes svært godt i Finnmark. – Men jeg merker at mindreverdig hetskomplekset har endret seg siden jeg flyttet nordover i 2004. Da trodde folk jeg kom til Alta fordi jeg ikke fikk meg jobb sørpå. Men dette komplekset er blitt mindre, i takt med utviklingen til både Hammerfest og Alta.

DOKTORGRAD:

Vestlendingen Mai Camilla Munkejord jobbet ved Høgskolen i Finnmark i åtte år. – Folk trodde jeg jobbet der fordi jeg ikke fikk meg jobb sørpå, forteller forskeren. Arkivfoto: Rita Heitmann

Loppa Kommune

”

Folk trodde jeg kom til Alta fordi jeg ikke fikk meg jobb sørpå. Men dette komplekset er blitt mindre, i takt med utviklingen til både Hammerfest og Alta.

Fakta

Dette fant hun ut:

• • • Alle som flyttet nordover, hadde fra før av en eller annen tilknytning til Finnmark (ferieminner, slektninger, kjæreste).

Små steder gir flere muligheter, kort vei til makt og innflytelse.

Kvinner i enkelte finnmarkskommuner, som Vadsø, har gjennomsnittlig høyere lønn enn i andre deler av landet.

• En fjerdedel av finnmarkingene kom mer fra andre deler av landet/utlandet.

• • Kysten representerer åpne rom – rom for alle.

Tilflytterne visste lite eller ingenting om de økonomiske fordelene med å bo i tiltakssonen.

• At man er «nær» elementene, gjør at man lettere kan godta regn/snø/vind i Finnmark enn i storbyer.

(Kilde: «Hjemme i nord»/Kilden.no) Loppa er en liten kommune, derfor er alle nye innbyggere av største betydning for oss, og vi setter pris på at du velger å flytte hit. Vi har ikke alle de tilbudene som finnes i byene, men det er ikke lang reise verken til Alta eller Hammerfest.

Vår oppfordring er å ta kommunen i bruk. Elsker du friluftsliv, har du flyttet til et eldorado med muligheter.

Loppa kommune satser på et godt tjenestetil bud til sine innbyggere. På nettsiden www.

loppa.kommune.noer det informasjon som kan være nyttig for deg.

Loppa er liten, men her er mange nasjonaliteter representert. Vi er stolte av kommunen vår, og håper derfor at du føler den varmen som er folket i kommunen.

Velkommen, håper du også vil trives her.

“Dra på Lopphavet - et hav av muligheter ”

10

Fløtt

hjem

2013

Fløtt

hjem

2013 11

KYSS LAKSEN!

Katrine Fugelli Simonsen lager trutmunn og hyller skapningen som gir jobb til henne, Jessica Johnsen Lien, Vegard Berge Uglebakken og Rolf Harry Sætrum.

Først da Alta var ute av syne, åpnet denne kvartetten øynene for hjembyen. Nå gjør de karriere i Grieg.

ALT ER BEDRE:

Jessica hadde glemt hvor bra det er å leve sitt liv i Alta. Nå koser hun seg med jobben i Grieg.

BLE VIKTIG BRIKKE:

HR-koordinator Katrine har aldri vært i tvil om at Alta var stedet å bli gammel. Med en bachelor og en mastergrad i bagasjen fant hun en utfordrende jobb i Grieg Seafood Finnmark. Her på kontoret i Kunnskapsparken.

– Alt er bedre enn forventet

Hvorfor bor du i Alta?

TeksT & FOTO:

Vidar Kristensen Hør på disse etternavnene: Simonsen, Uglebakken, Johnsen og Sætrum. Du skjønner sikkert hvor vi vil hen; her snak ker vi om noen som er rotfestet i Alta. Og spør du dem, svarer de det samme: Identiteten og opphavet er viktig, spesielt når man ikke føler den på kroppen hver eneste dag.

– Man blir bare mer og mer glad i det man kommer fra, sier Jessica Lien Johnsen (25).

Hun er yngst i kvartetten vi har samlet på Grieg Seafoods anlegg på Simanes. Hun var også den som hadde vært lengst borte da hun vendte nesen hjemover. Helt siden Jessica begynte på ungdomsskolen har hun bodd utenfor Alta. Nå er hun tilbake. Med seg inn i Grieg-konsernet har siviløkonomen to mastergrader fra København og Milano. Og er storforfær.

– Alt med det nye livet i Alta er bedre enn forventet. Jeg tror at når man er fra Alta og vokser opp her, legger man ikke merke til hvor fint det er her og mulighe tene som fins, før man har bodd borte og fått åpnet øynene, beskriver Jessica som er controller og prosjektleder innenfor økonomi hos Grieg i Kunnskapsparken.

Klaff i første forsøk

Der omgås hun daglig med Katrine Fugelli Simonsen (32). Også hun kunne komme hjem fordi Grieg trengte å fylle på med flere ansatte for å betjene den voksende aktiviteten i fem finnmarkskommuner.

– Etter ni år borte begynte jeg og man nen min å kikke etter ledige stillinger i Alta. Men med bachelor i samfunnsfag og personalledelse og master i endrings ledelse, er ikke utvalget av attraktive jobber innenfor mitt fagfelt stort. Det har vært viktig å finne rett jobb og rett be drift. Hvis jeg skulle flytte hjem så skulle det være til en jobb jeg hadde trua på. Da utvidelsen av personalavdelingen med førte at stillingen som HR-koordinator i Grieg ble utlyst, var det endelig en mulig het, forteller Katrine.

Det var den første jobben hun søkte på i Alta, og det ble klaff i første forsøk.

– Hvorfor ville du hjem?

– Her er jeg oppvokst og her har jeg familien min. Både jeg og mannen min er herfra, og har alltid vært klare på at vi ønsket å dra ut for å få utdanning og er faring, og deretter dra hjem igjen hvis det var muligheter for begge til å få attraktive jobber. Mannen min skal jobbe som in geniør og prosjektleder innenfor bygg og anlegg i Alta.

Olje ble fisk

Få i Alta er flinkere enn Grieg Seafood Finnmark til å rekruttere høyt utdannede lokale ansikter til sin organisasjon, og selskapet er etter hvert blitt en av Altas største private arbeidsplasser. I toppe tasjen i Kunnskapsparken styrer 20-30 mennesker Griegs omfattende virksomhet i fem kommuner i Finnmark. Totalt syssel setter oppdrettsselskapet 250 mennesker i fylket. Det fins en jobb for de fleste, noe Rolf Harry Sætrum fort fant ut.

– Jeg avslutter nå en bachelor i petro leumslogistikk. Det vil si at utdannelsen er tilpasset oljebransjen. Men den egner seg også godt i andre bransjer. Nå er jeg innkjøper i Grieg. Selskapet er i vekst og vi har mulighet til å påvirke prosesser som gjør arbeidshverdagen til alle ansatte givende og innholdsrik. Grieg er en spen nende arbeidsplass, sier 30-åringen.

Stolt økonomisjef

Det samme peker sjefen til Jessica, Vegard Berge Uglebakken, på.

– Det som gjør min stilling som øko nomisjef utfordrende er at ingen dager er like. Dette er en kompleks virksomhet med høy kompetanse i alle ledd, der jeg har mange dyktige kolleger å forholde meg til, som blant andre Katrine på HR, Rolf Harry på innkjøp og Jessica som controller. Hver dag er en kamp mot pro duksjonskosten for å kunne være med å bidra til en bærekraftig arbeidsplass, sier 29-åringen fra Skaialuft.

Uglebakken sier han er oppriktig stolt av å være en del av et selskap som drifter i fem kommuner i finnmark, og er en hjør nestein i minst tre av dem. Uten Grieg, ingen Uglebakken i Alta.

– Jeg hadde vært 10 år borte, og så egentlig ikke etter muligheten for å kom me hjem. Men så dukket stillingen som økonomisjef hos Grieg opp, og den var

”

utfordrende i forhold til min bakgrunn og kompetanse. Jeg må ha en jobb som trig ger meg, som jeg trives i og som gjør at arbeidshverdagen er spennende, sier den friluftsinteresserte karen.

Altas styrke

Det bringer oss over på noe av det mest essensielle i forhold til kvartettens hjemkomst: Den strålende, fabelaktige og mangfoldige naturen.

Katrine:

Gjester sørfra trekkes med ut på tur for å oppleve friluftslivet, med høye fjell og vidda ved siden av. Muligheten for friluftsliv har veid tungt.

Jessica:

uteliv.

Vegard:

Man bruker naturen og fri luftslivet på en mer bevisst måte når man kommer tilbake. Man ser muligheter man er blind for når man er i Alta hele tiden.

Rolf Harry:

Det er det som er Altas styrke; at det er en allsidig plass, der man kan kombinere behovet for friluftsliv og Jobben er den første grunnen, friluftsliv den andre til at jeg flyttet hjem. Laksefiske, scooter, ski og isfiske. I Oslo er sånt et tiltak når man er fra Finnmark og godt vant, og det åpner øynene dine når du er borte.

Jeg må ha en jobb som trigger meg, som jeg trives i og som gjør at arbeidshverdagen er spennende.

Klare for Møllenes i 2017

At de kom hjem til en by der kulturlivet blomstrer, var nesten mer enn de hadde forventet.

Katrine:

likevel.

Jessica:

Jeg er veldig positivt overrasket over at det er blitt et kulturliv i Alta. Mange av bandene jeg ville høre på i Stavanger kommer nordover, og da får jeg høre dem Alta har gjort store framskritt på kulturfronten, og kultur er viktig. Men det trengs nok fortsatt litt mer byliv Men blir de i Alta, etter å ha fått smaken på storbyene sørpå? Svaret er ja, fordi det fins bedrifter som Grieg.

Vegard:

ger.

Jessica:

Vi går inn i oppdrett i stedet for olje, fordi det er en ung og spennende næ ring der vi har muligheten til å påvirke og utvikle næringen framover i tid.

Rolf Harry:

Alta har lite industri som jeg kan nytte min utdannelse til, så jeg ser ikke så mange muligheter. Men jeg vil tro at jeg slår rot i Grieg, her er det nok av utfordrin Det fins andre spennende bedrif ter også, man er ikke fastlåst, men Grieg er nok en av de mest spennende sette fra mitt ståsted.

Katrine: Vegard:

Helt enig. Også er oppdrett en veldig framtidsrettet næring, jeg har stor tro på Grieg og næringa.

– Er dere klare når nytt anlegg står klart på Møllenes i 2017?

Absolutt!

Rolf:

Det var en av grunnene til at jeg begynte i Grieg.

Jessica:

Klart det!

Katrine:

Da bemanner vi opp Mølleneset!

Forsyner verden med 450.000 måltider daglig

Aldri før har det vært viktigere å kunne produsere sunn og bærekraftig mat.

– Og fremtiden ligger i havet, mener Vegard Berge Uglebakken, laksefis keren som gjerne gjør altaværinger oppmerksom på betydningen av å ha Grieg Seafood i Vest-Finnmark.

– Vi produserer 450.000 lekre laksemåltider hver dag til en stadig voksende befolkning på kloden. I dag er vi syv milliarder mennesker i verden, snart er vi ni, påminner Grieg Seafood Finnmarks økonomisjef. Selskapets aktiviteter finner sted i Loppa, Alta, Hammerfest, Lebesby og Nordkapp.

– Vi har full kontroll over verdi kjeden, fra egg til ferdig produkt i markedet. Selskapet sysselsetter 250 ansatte og ytterlige 500 i avle dende virksomheter, opplyser Berge Uglebakken, som i tillegg trekker fram følgende fakta: » GSF AS kjøpte varer og tjenester i 2010 for 847 millioner kroner av nor ske leverandører.

» Dette bidrar til ca. 930 årsverk hos selskapets vareleverandører.

» 326 millioner i skatter og avgifter fra disse ringvirkningene tilsvarer 616 årsverk innen offentlig sektor, 404 sykehjemsplasser eller 2445 kommunale barnehageplasser.

Linda Heltne

– Jeg bor i Alta fordi det er mange muligheter her. Nå har jeg vært her i 17 år etter å ha begynt som student. Alta er en passe stor by med gode muligheter. Samtidig er det lite nok til at man hele tiden treffer kjentfolk. Det er trygghet, med utfordringer.

LUNSJ TILBUD

Vår kokk har som vanlig fokus på ferske råvarer og grønnsaker og serverer deg dagens lunch – raskt og enkelt!

Kun kr 109,-

Koselig atmosfære - midt i A lta sentrum!

Take away på hele menyen!

Parksenteret, Alta • Tlf. 78 43 37 00 • www.wingwahhouse.com

- og husk at vi har

SØNDAGS ÅPENT!

12

Fløtt

hjem

2013

Hvorfor bor du i Alta?

Tina Thomassen

– Jeg er født og oppvokst her og har fast jobb. Men egent lig vil jeg ikke bo i Alta, jeg vil flytte herfra. Det er så kaldt her.

Hvorfor bor du i Alta?

Håkon Krøyseth

– Akkurat nå går jeg på barn- og ungdomsarbeider-linja i Alta, jeg synes det er helt greit. Jeg liker ikke å gjøre noe i Alta, jeg har aldri likt Alta. Når jeg er ferdig på sko len reiser jeg hjem igjen.

Fløtt

hjem

2013 13

– Hvis man skal ha et ordentlig hjem, er Alta plassen

Inntil videre er Mathis Ståle Mathisen strålende fornøyd med «ja takk, begge deler». Hvorfor bor du i Alta?

TeksT:

Merete Arnesen Mathisen har nemlig hovedbasen sin i Oslo, hvor han er omgitt av altaværinger. Men i tillegg til å filme sørpå, bringer mange opp drag Mathisen og de andre i selskapet Rein film nordover. – Jeg er mye på farta. Når man jobber i filmbransjen er man avhengig å være der opptakene skal foregå, forteller fotografen. Så langt i år har Mathisen vært i Alta i forbindelse med Borealisfestivalen (hvor han var med og lagde snø- og iskinoen hvor Petter Carlsens musikkvideo ble vist), han har filmet «Død snø 2» i Rafsbotn, han hjalp vgs-elevene med riggingen under UKM og han har vært sensor på høgskolen. – Jeg er kjempeglad for at jeg har friheten til å kunne jobbe både fra Oslo og Alta og rundt omkring. Så lenge det går an å jobbe slik, er det helt supert, forteller 30-åringen. en dag flytte hjem, på permanent basis. – Det kjennes veldig naturlig, med både familie og venner her, men det er ikke noen slagplan at jeg absolutt skal flytte hjem. Slik jeg holder på nå, føler jeg at jeg uansett får vært mye i Alta, mener Mathisen som også har klart å kapre seg en kjæreste fra hjemplassen. – Når man skal stifte familie, så ser jeg jo at Finnmark kan være fine omgivelser å gjøre det i. Hvis man skal ha et ordentlig hjem, så er Alta plassen, fastholder han.

Henger mest med altafolk

Mathisen registrerer at han har flere kompi ser som for tiden returnerer nordover. Nylig flyttet trommisen i bandet hans, Miksha, til Vesterelv i Nesseby. – I hans tilfelle var det kjærligheten som gjorde at han flyttet. Og det er vel en god

Har ingen slagplan

Mathisen eier produksjonsselskapet sammen med altaværingene Odd Helge Haugsnes og Sveinung Svendsen, i tillegg til Aleksander Olai Korsnes fra Kirkenes. – Vi har kontor både i Oslo og i Alta. Når vi er hjemme, er det på Klekkeriet i Bossekop vi holder til, forteller Mathisen som slettes ikke er fremmed for tanken på å

”

grunn, smiler kaiskuruaneren som selvsagt bor hjemme hos mamma Mette og pappa Svein når han er i Alta. – Hvis jeg flytter til Alta, skal jeg selv sagt også bo i Kaiskuru-området. Så ikke legg ned skolen!

Eldstesønn-Mathisen flyttet fra Alta i 2001 for å begynne på NTNU i Trondheim. I Oslo har han nå bodd siden 2008, og selv om han er i storbyen, blir det ofte slik at altaværingene holder sammen. – Man søker en tilhørighet med disse rare folkene man har vokst opp sammen med. Man er litt rar når man kommer fra Alta, humres det. – I Oslo kan du komme på en fest hvor det bare er altafolk. De er overalt og kan skje det er det som gjør at jeg er så fornøyd?

Man søker en tilhørighet med disse rare folkene man har vokst opp sammen med. Man er litt rar når man kommer fra Alta.

Karl Adalfson

– Jeg kaller Alta for Nordens paradis. Det er fin luft her, mange tilbud og man vil jo utnytte det. Det er jo to svømmebasseng her, et vertshus hvor man kan spise god mat, et fint storsenter – du har alle mulighetene her om du vil, det er opp til deg selv.

Hvorfor bor du i Alta?

Verdens fineste utsikt fra kontoret?

Vi skaper arbeidsplasser i distriktene, - og i byene. Vi produserer god og sunn mat til verdens befolkning.

Kenneth Johansen

– For det første har jeg snart ei kone som er her i fra, og for det andre har jeg fått en jobb her. Familien min er herfra. Jeg trives kjempegodt i Alta. Det er en flott plass i vekst med en del muligheter. Naturen er fin i alle årstider.

Hvorfor bor du i Alta?

Fiskere, politi, økonomer, teknikere, fiskerikandidater, «akvakulturister», biologer, kokker, ingeniører, kystskippere, drosjesjåfører, bønder.

Dette er noe av hva våre medarbeidere har hatt som jobb/utdanning.

Å få en bra jobb handler ikke bare om å ha rett utdannelse, men om innstilling og interesse til den jobben du skal utføre. Vi som arbeider i NRS Finnmark er stolte av arbeidsplassen vår. Vi har et variert arbeid som krever fokus på sikkerhet og kvalitet i alt vi gjør.

www.norwayroyalsalmon.com

LITT HER OG LITT DER:

Altaværingen Mathis Ståle Mathisen bor i Oslo, men jobber mye rundt i Finnmark. Nylig filmet han en ny tv-serie med moromann Truls Svendsen på Hurtigruta, som skal på TV2. Foto: Kim Erling Johansen

Petter Berg

– Jeg studerer “Rock’n roll entrepreneurs” på Høgskolen i Finnmark. Studentmiljøet er okei. City Scene er flink til å trekke happeninger hit i forhold til hvor stort det er. Musikk- og kulturmiljøet i Alta er ganske bra.

14

Fløtt

hjem

2013

Fløtt

hjem

2013

Ville alltid tilbake

15

OGSÅ PÅ VIDDA:

Emil Engebrigtsen er mye på reisefot og drar på seiltur så ofte han kan. Likevel foregår den daglige drifta av firmaet Seil Norge fra en garasje i Kautokeino. Foto: Seil Norge

Driver seilefirma fra kautokeino

Da bygutten Emil En gebrigtsen fant kjærlig heten i Kautokeino, sa han opp jobben for å arbeide med seiling på heltid. Midt på vidda.

TeksT:

Merete Arnesen

Hvorfor bor du i Alta?

Monica Nyvoll

– Jeg flyttet hit for å gå på skole og så har jeg familie her. Det er egentlig sentralt i forhold til å kjøre hjem dit jeg er fra, og så har man alt her i Alta.

– I Kautokeino fikk vi en velkomst som vi aldri har opplevd tidligere, forteller Emil Engebrigtsen om turen i 2008 hvor han ble med broren i to måneder for å gå Norge på langs. Emil var med på finnmarksetappen.

Etter 12 dager på fots fra Skaidi, kommer brødrene til Kautokeino. Her får de bo hos foreldrene til Linda Øverli Nilsen, hun som fem år senere skal bli årsaken til at Emil velger å flytte nordover. Moren til Linda, Bodil, har fylt opp kjø leskapet, redd på sengene og Lindas far, Hans, gir Emil og broren nøkkelen til vete ranbilen før han stikker og kommer tilbake neste kveld.

– Vi ble tatt i mot som en del av familien, oppsummerer Engebrigtsen.

Seiler i hele sommer

Engebrigtsen blir en god venn med Hans, men etter at han går bort i januar 2010, tar Emil opp kontakten med Linda. – Nå har vi vært kjærester i ett år og jeg flyttet til Kautokeino ved årsskiftet, melder han. Han er forelsket. Så forelsket at han sa opp jobben som key account manager i Oslo da han ikke fikk lov til å ha hjem mekontor ei uke i måneden. Nå tilbringer han i stedet rundt to uker i måneden i Kautokeino. For det blir en del reising. – Da jeg flyttet, bestemte jeg meg for å drive med Seil Norge på heltid. Vi er en an nerledes seilskole og turoperatør som seiler langs hele norskekysten. Disse turene kre-

FANT KJÆRLIGHETEN:

Linda Øverli Nilsen er hovedgrunnen til at Engebrigtsen valgte å bosette seg i Kautokeino. Foto: Privat ver mye innsalg og planlegging, forteller Engebrigtsen. I sommer skal han og seilekompisene seile fra Oslo til Kirkenes, totalt åtte uke setapper, med turister ombord. Linda skal selvsagt også være med på deler av turen. – Hun var en av de første som støttet meg da jeg ville satse på seilingen, poeng terer han.

Etterlyser en samlingsplass

Å drive et seilefirma fra innlandet høres kanskje ut som en umulighet, men 29-årin gen får det til. Ulempen er at han ikke får seilt i det daglige. – Jeg jobber fint fra hvor som helst. Nå for tiden har jeg kontor i Bodils garasje, humrer han og legger til: – Der er det internett og en god stol. Men han skulle gjerne hatt et kontorfel lesskap med andre unge gründere.

– Å tilrettelegge for unge næringsdri vende hadde vært ideelt for å få flere til å bosette seg i Kautokeino. Jobb er jo avgjø rende for hvor man bor, minner han om.

– Hvordan er det å bo i Kautokeino, da?

– Det er fremdeles nytt for meg, så jeg har ikke bodd meg helt inn ennå. Men det er så rent her. Og stille! Men det er rart at alle snakker samisk på butikken. Det er ikke helt Norge, synes han. Men å lære seg noen samiske gloser står ikke øverst på «må gjøre»-listen. Han snak ker kinesisk. Det får holde. Hvor lenge kjæresteparet blir i Kautokeino er uvisst. Den langsiktige pla nen er å flytte til Oslo.

– Jeg er ikke noen fanatisk naturgutt, men jeg er ikke noen typisk bygutt heller. Jeg må finne ut hva jeg syns er gøy og finne min måte å bo her på, sier han.

ET GODT STED Å VÆRE:

Kenneth Johansen har jobbet to år i North Energy, og trives godt i jobben.

Selv da han var bosatt i Milano, var Kenneth Johansens ønske å komme tilbake til Alta.

TeksT:

Ane Bjarke

FOTO:

Reiulf Grønnevik Kenneth Johansen vokste opp i Båtsfjord. Men med en far fra Alta, var han ofte i byen.

– Jeg har alltid trivdes i Alta, slår han fast.

Utdannet siviløkonom

Som 17-åring flyttet Kenneth til Hammerfest for å gå på videregående.

– Jeg trivdes godt i Hammerfest, men jeg ønsket alltid å flytte til Alta, hvor jeg hadde store deler av familien min, fortel ler han.

Så da videregående var fullført, be gynte Kenneth på Høgskolen i Alta.

– Jeg studerte i Alta i tre år, før jeg flyt tet til Tromsø og etter hvert Bodø for å ta mer utdanning, sier Kenneth, som var ferdig utdannet siviløkonom etter endt utdanning i Bodø.

Ett år i Milano

Da Kenneth igjen skulle flytte på seg, falt valget nok en gang på Alta.

– Jeg har alltid sagt at jeg ville tilbake til Alta så fort som mulig, og slik ble det, forteller han.

Men nye studier førte igjen Kenneth ut på flyttefot. Denne gangen til Italia.

– Jeg bodde ett år i Milano, hvor jeg tok en energi-, økonomi- og miljørelatert master, forteller 33-åringen.

Masteren førte til at han fikk jobb hos Eni, et italiensk globalt basert ol jeselskap med norsk hovedkvarter i Stavanger.

– Etter halvannet år i Stavanger, var det egentlig meningen at jeg skulle flytte til Hammerfest og jobbe for Eni der. Men så kom jeg over en stillingsan nonse der North Energy søkte økonom. Da måtte jeg bare søke, sier Kenneth.

Samboer fra Alta

33-åringen fikk jobben, og nå har han snart jobbet to år for oljeselskapet.

– Jeg stortrives, både i jobben og i Alta, fastslår Kenneth.

– Å bo i Alta har jo alltid vært planen, men det at samboeren min er herfra, bidro jo til beslutningen om å bo her fremfor i Hammerfest, sier han, og trek ker frem grunnene til at Alta er plassen han vil bo på.

– Det er jo en by i vekst. Man har muligheten til å gå ut og spise bra, el ler dra på konsert, samtidig som man er omgitt av fantastisk natur. Jeg er veldig friluftsinteressert, og kunne aldri ha blitt boende i en storby uten mulighet til å oppsøke naturen, slår han fast.

Snart bryllup

– Samtidig er jo Oslo, og reisemulighete ne videre derfra, bare en kort flytur unna, legger han til.

Slik ting ser ut nå, tror Kenneth at han blir i Alta.

– Vi har kjøpt hus og skal gifte oss til sommeren, så alt tyder på at vi blir bo ende, avslutter han.

Hvorfor bor du i Alta?

Torill Johansen

– Det er jo veldig fint her, det må man jo si. Selv kommer jeg fra kysten hvor det er vær og vind – det foretrekker jeg ikke, så jeg synes det er yp perlig her i Alta. Selv om det er kaldt om vinteren.

16

Fløtt

hjem

2013

Fløtt

hjem

2013 17

velkommen til universitetsbyen alta

1. august 2013

vil alta være campus for uit – norges arktiske universitet

UiT – Norges arktiske universitet

skal

• • • •

tilby etterspurt kompetanse til Finnmark levere relevant forskning samhandle med omgivelsene formidle kunnskap som skal prege samfunnsutviklingen bli med å utvikle Finnmark enten som student eller som vår kollega

www.hifm.no

og

www.uit.no

HJEMVENDT:

– Jeg føler vi har kommet hjem, og nå blir det for godt, sier Synnøve Brynjulfsen som har flyttet til Hammerfest med Sigve og vesle Salomon. Foto: Martin Kristiansen

Fikk drømmejobben

Synnøve Brynjulfsen fra Kamøyvær hadde aldri trodd at hun skulle flytte tilbake til Finnmark. Så kom Goliat.

TeksT:

Kita Eilertsen – Det er utrolig spennende å få jobbe på Goliat. Oljevirksomheten vil påvirke hele Finnmark. Jeg er veldig glad for å få være med på dette, sier Synnøve Brynjulfsen. Hva gjør du når du som ung jente sy nes naturfag og kjemi er det artigste som finnes? Studerer kjemi, vel.

Synnøve Brynjulfsen har alltid likt naturfag. På videregående elsket hun kjemifaget. Dermed ble det studier på NTNU i Trondheim for kamøyværjenta. Hun er sivilingeniør med kjemi som fag felt.

Hadde aldri trodd

– Jeg trodde aldri det skulle bli interes sante jobber for meg i Finnmark. Det skjønte jeg tidlig. Men så har det jo skjedd mye siden da, sier hun. Hun er fra bitte lille Kamøyvær, der omtrent alle jobber med fisk. Det må være litt spesielt å jobbe med å gjøre klar den aller første oljeplattformen i Finnmark noensinne. – Det har aldri vært tatt ut olje i Barentshavet før. Jeg føler dette er starten på oljeeventyret og er beæret av å få være med. Det blir en ny æra for Finnmark. Jeg tror det kommer til å påvirke hele fylket og livene våre her. Jeg gleder meg til å være med og følge denne store endringen tett på. Nå skal vi forvalte Finnmarks naturressurser, utba sunerer hun. Det hadde hun aldri sett for seg. – Jeg så egentlig for meg å bli forsker, men da jeg var ferdig på NTNU lokket en jobb i industrien mer. Det er jeg glad for nå, sier Synnøve, som har jobbet flere år for Hydro Aluminium på Karmøy i Rogaland. Nå har hun flyttet til Hammerfest sammen med samboer Sigve Isaksen fra Olderfjord og sønnen Salomon på 1 år. De er helt ferske hammerfestinger, har bare vært i Snøhvitbyen siden 1. april. Det var da paret skulle ha barn at de begynte å peile seg nordover, hjemover. – Jeg sendte faktisk en åpen søknad til ENI Norge, og fikk napp. Og da Sigve også fikk jobb i Hammerfest, bestemte vi oss, forteller hun åpenhjertig. Sigve jobber som kurs- og konferanse sjef på Rica Hotel Hammerfest.

Gleder seg til Goliat

Fra januar av har hun vært prosess- og kjemiingeniør for ENI Norge på Goliat prosjektet, og pendlet til Stavanger. – Nå jobber jeg i Hammerfest. Vi gleder oss veldig til de nye ENI-kontorene er ferdige. Da skal det være plass til 120 ansatte, forteller hun. Synnøves jobb består i å klargjøre Goliat for drift. Slik at alt er klart til plattformen kommer ferdigbygd fra Sør Korea. Det skal etter planen skje en gang ut på nyåret. – Da skal vi være klare til å gå om bord og få alt til å fungere. Da skal alle prosedyrer og utstyr være på plass, sier Synnøve som er en del av ingeniør gruppa som skal få dette til. Alle sitter i Hammerfest.

– Alt vi trenger i Hammerfest

Synnøve er veldig klar på at de skal trives i Hammerfest, og at det er fullt mulig selv om de er fra henholdsvis Kamøyvær og Olderfjord. Hun regner med at de blir kjent med folk etter hvert. Hammerfest virker veldig bra så langt, kollegene er greie. – Vi fikk barnehageplass med en gang, og alt virker utrolig bra. Helsestasjonen er også veldig bra, i helt nye lokaler. Disse tingene betyr mye, at det er gode, offentlige tilbud, mener Synnøve. Sønnen har allerede funnet seg godt til rette i barnehagen. – Vi har alt vi trenger i Hammerfest. Dessuten er veien kort til hytta i Olderfjord og familie i Honningsvåg. Men vi hadde aldri flytta hjem til Finnmark uten så spennende jobber, leg ger hun til.

Satser for fullt

– Tror du at dere vil flytte til Honningsvåg om det blir jobbmuligheter med ilandføring der? – Nei, vi har fått tomt, og skal bygge oss hus. Så vi satser for fullt på Hammerfest, men det blir spennende å følge utviklingen i Honningsvåg også, kommer det svært klart fra Synnøve.

Fakta

Navn:

Synnøve Brynjulfsen

Alder: Jobb:

32

Utdanning: Familie:

NTNU Trondheim, sivil ingeniør i kjemi (2005) Dicipline process and chemi cal engineer for ENI Norge på Goliat Samboer med Sigve Isaksen, sønnen Salomon (1)

– Livet er lokalt!

Få med deg nyhetene – hvor du er!

www.altaposten.no

18

Fløtt

hjem

2013

Hvorfor bor du i Alta?

Elisabeth Håkenrud

– Det er her vi bor og jobber. Det er mange grunner til at jeg liker å bo i Alta, naturen for eksempel.

Hvorfor bor du i Alta?

Knut Gustav Olsen

– Vi flyttet fra Honningsvåg i 1970, fordi tre av barna våre skulle gå videre på skole da det ikke var gymnas i Honningsvåg. Derfor fikk jeg meg jobb her i Alta og vi flyttet hit. Nå begynner jeg å trives her, men det gikk lang tid. Det var et miljø i Alta som gjorde at det tok langt tid å bli kjent med folk, spe sielt siden jeg er fra kysten. Nå er jeg pensjonist og trives godt.

YNGST:

Familien Johansen er den yngste i Bergsfjord, men trives godt likevel.

stortrives i Bergsfjord

Sandra Johansen var aldri i tvil da mannen hennes foreslo at de skulle flytte til Loppa.

TeksT:

Ane Bjarke

FOTO:

Therese Stabrun Sandras mann, Kay, vokste opp i Bergsfjord. Som 17-åring flyttet han til Alta for å gå på videregående. Da han senere møtte Sandra og giftet seg med henne, ble ønsket om å flytte tilbake til Bergsfjord stort.

Sandra ble med

– Jeg hadde en sønn fra tidligere da jeg møtte Sandra, en sønn jeg har foreldre ansvaret for. Og jeg visste hvor fint det er å vokse opp i Bergsfjord. Heldigvis var Sandra med på ideen om å flytte tilbake, forteller Kay (27).

Sandra (25) er født og oppvokst i Alta, men var aldri i tvil om at hun ønsket å bo sette seg i Bergsfjord, plassen med rundt 130 innbyggere.

Billig hus

– Jeg hadde jo vært mye i Bergsfjord for å besøke Kays familie, og syntes det var en utrolig fin plass, sier Sandra.

Og når de visste at de kunne få et hus for mindre enn det ei hytte koster andre plasser i landet, var avgjørelsen enda enklere å ta.

Jobb i barnehagen

– Vi etablerte oss tidlig og var avhengig av en rimelig plass å bo, sier Sandra.

Hun og Kay har fått to barn etter at de flyttet til Bergsfjord for tre år siden. Athene er to år og Gabriel snart ett, mens eldstemann Tage er fem. Kay jobber som røkter for Mainstream i Sør-Tverrfjord, bare en kort båttur unna Bergsfjord. Sandra har så langt vært hjemme i mam mapermisjon, men til høsten begynner hun å jobbe i barnehagen i Bergsfjord.

Tar ett år av gangen

– Til høsten blir det fire barn i barneha gen, og to av dem er mine, ler Sandra. Kay og Sandra trives begge veldig godt i Bergsfjord, og håper de kan forbli bo ende der.

– Vi får se hvordan det blir, vi tar ett år av gangen. Nå er fiskebruket stengt på ubestemt tid. Butikken er heldigvis åpen fremdeles. Men om den også stenges et ter hvert, kan vi ikke bli boende her, sier Sandra.

”

Jeg hadde vært mye i Bergsfjord for å besøke Kays familie, og syntes det var en utrolig fin plass.

Innbyggere 2013:

19.646

Areal:

3.845 km2

Hovedsenter:

Alta sentrum, Bossekop og Elvebakken

NOEN SEVERDIGHETER:

• Helleristningene på UNESCOs kulturarvliste • • Verdens første nordlysobservato rie på Halddetoppen 908 m.o.h. Alta Canyon, Nord-Europas største canyon

STØRRE ÅRLIGE ARRANGEMENT:

• Finnmarksløpet starter og har målgang i Alta • • • • Ekstremrittet Offroad Finnmark starter og har målgang i Alta Alta Soul & Bluesfestival Aronnesrocken Altaturneringen i fotball

www.alta.kommune.no

Nordlysbyen Alta Velkommen hjem!

Alta er et moderne kunnskapssamfunn med fokus på forskning og høyere utdanning. Byen er også et vekstsenter i nord. Her er et variert næringsliv og byen er et handels- og servicesenter for Vest-Finnmark og Nord-Troms. Alta er også et trafikknutepunkt kun to timer med fly unna Oslo, og dermed et naturlig utgangspunkt for dagsturer både til kyst og vidde.

Alta har en ung befolkning med en gjennomsnittsalder fra 36-38 år. Her fødes mange barn og årlig flytter det folk til kommunen. Dette har ført til at Alta nå er den kommunen med desidert størst innbyggertall i Finnmark.

I Alta er det et rikt kulturtilbud og byen bærer preg av stor idrettsaktivitet. Her finner man fritidssysler for enhver smak enten man ønsker å delta i organisert aktivitet eller velger å ta naturen i bruk både sommer og vinter. Kunnskapsintensive arbeidsplasser finner man mange av i kommunen, og mennesker med høy kompetanse får gjerne brukt seg selv akkurat her. Ettersom Høgskolen i Finnmark ligger i Alta er det også muligheter for å fylle på med kunnskap om man ønsker det.

Fløtt

hjem

2013 19

UT I NATUREN:

Camilla Berntzens undersøkelse viser at mannfolk lengter mest hjem til familien og den unike naturen.

Alta gir bedre tid

Nærhet til familie og naturen, er den viktigste grunnen til at folk flytter hjem igjen.

TeksT:

Ane Bjarke

FOTO:

Reiulf Grønnevik Da Camilla Berntzen skulle skrive mas teroppgave i samfunnsplanlegging, valgte hun å se nærmere på hvilke valg man tar når det gjelder bostedsvalg i eta blererfasen.

– Jeg intervjuet ni forskjellige par, og målet var å finne frem til verdiene som ligger til grunn for valg av bosted, fortel ler Camilla.

Naturen og familien

Camilla snakket med ni ektepar i alderen 29-41 år, som alle var fra forskjellige grupper.

– Jeg tok utgangspunkt i Alta, og in tervjuet tilbakeflyttere, utflyttere og nyinnflyttede, forklarer Camilla.

– De som flytter fra Alta, flytter i all hovedsak fordi den utdanningen de øn sker å ta ikke finnes her, sier hun.

– Det som kom tydelig frem, i alle fall når det gjelder for tilbakeflytterne, er at naturen i Alta og nærheten til familien var avgjørende for at de valgte å flytte tilbake. To av de ni parene jeg intervjuet, var barnløse, og de hadde ikke prioritert nærhet til familie i sine bostedsvalg, sier Camilla.

Vil hjem

– Felles for alle tilbakeflytterne, var at de ville hjem. Det nyttet ikke å bare flytte nordover og bosette seg et stykke unna Alta. De ville tilbake til hjembyen sin, uansett om det skyldtes nærhet til fa milie, naturen i Alta eller det materielle i form av bolig, forteller hun.

– Når det gjelder nyinnflyttere, var det i all hovedsak studier eller jobb som lok ket dem til Alta. Men for mange blir Alta det endelige valget på grunn av naturen. Mange er friluftsinteresserte. Ikke bare i form av jakt og fiske, men de liker at det er nærhet til naturen, uansett om de bare skal ta seg en tur i skogen, sier Camilla.

– Det kan i tillegg synes som om de ser det nordnorske landskapet som noe som representerer en frihet og åpenhet, som er viktige preferanser for mange av de nyinnflyttede. Flere av parene valgte nettopp Alta fordi de mener byen fremdeles har noen ikke-urbane kvali teter knyttet til tid og nærhet, forteller Camilla, og legger til at det var noen ting som overrasket henne underveis i inter vjuene.

Bedre tid

– Disse 18 jeg intervjuet er jo et beskje dent antall informanter, men jeg laget likevel en statistisk fremstilling. Og diagrammet viste, overraskende nok, at det var mennene som var i flertall når det kommer til tilbakeflytting og familie. Familiefedrene nevner at hjelp i hverda gen er en viktig faktor, og de ønsker der for å ha familien i nærheten, sier Camilla.

For tilbakeflytterne og nyinnflytterne sto også bedre tid frem som en viktig faktor.

– Mange, som har bodd lenge borte, opplever at de får mye bedre tid når de flytter til Alta. De slipper å pendle, og slipper å hente unger i en barnehage som ligger en times kjøring unna, forteller Camilla, som selv er oppvokst i Alta, og som planlegger å bli her.

– Jeg trives veldig godt i byen. Jeg har jobben min og familien min her, og det er det viktigste, slår hun fast.

”

Flere av parene valgte nettopp Alta fordi de mener byen fremdeles har noen ikke-urbane kvaliteter knyttet til tid og nærhet.