Transcript Les mer… - Hotell Refsnes Gods

KUNSTs abonnenter får følgende
VIGNETT
priser på Hotell Refsnes Gods i sommer:
VIGNETT
Malekurs 14. og 15. juli med fullpensjon
i superior rom og to dagers kurs med
Anita Corneliussen inkl. materialer til kr 2990,-
– Vi har 20 000 besøkende på hotellet i løpet av året, og rundt halvparten ser denne frisen. Det er langt flere enn tallet på de som vanligvis ville sett kunsten til Steinar Christensen, forteller Gunn Salbuvik,
hotelldirektøren ved Hotell Refsnes Gods i Moss, som har en 250 år
lang tradisjon som lystslott, pensjonat og hotell. Hotellet kan med
rette kalle seg et kunsthotell, med sin unike samling samtidskunst av
100 kunstnere representert på vegger og gulv. De 61 rommene er
smykket ut av hver sin unike kunstner med kunstnerens navn på døren under mottoet: Hvert rom et galleri. Godset, med egen strand og
hage, har stått i sentrum for selskapeligheter siden 1770-årene med
sin enestående vinkjeller og sitt utmerkede kjøkken.
– Ja, her er sjekketrikset; vil du bli med og se på kunsten på rommet
mitt, ler Gunn, mens vi på vår vei gjennom hotellet passerer malerier
av både Victor Sparre, Ulf Nilsen, Nico Widerberg, Liv Heier, og ikke
minst; to store Andy Warhol-bilder. I Restaurant Munch henger naturligvis Munch (Den blå kjole, som en gang ble stjålet!), og serviset
har fått motivet etter Munchs bilde.
Men det er i hotellets festsal i øverste etasje vi skal kikke. Hotellets
eier, Widar Salbuvik, så nemlig Steinar Christensens verk Survival Kit
i 2004; en 400 kilo tung installasjon der et kinesisk offerbord var
blåst opp i størrelse og dreiet i massivt rustfritt stål. Salbuvik mente
Steinar var rett mann til å lage en utsmykning i hotellets festsal, og
spurte ham i 2007. Han skulle få frie hender, men temaet var en hyllest til Moss’ industriforetak (nedlagte og eksisterende) og ti nøye
utvalgte hjørnesteinsbedrifter etter en demokratisk utvelgelsesprosess i byen. Aldri i norsk kunsthistorie har en enkelt forretningsmann
tatt initiativet til å samle sitt hjemsteds industrihistorie på denne måten og utfordre all utsmykningspraksis ved å la toppmoderne verker
pryde et herskapelig festlokale, skriver Arnt Fredheim i sin bok om
frisen. Han skriver også om hvordan Refsnesfrisen føyer seg inn i en
lang kunsttradisjon i Norge med å kombinere kunstutsmykning med
industri som Munchs utsmykning i Freias gamle lokaler.
tograf Gunnar
Sommerpriser fra 24. juni til 6.august
Mjaugedal?
fra kr 598,- ved 2 personer
– Steinar er
i dobbeltrom i 2 netter.
veldig klar på
dette; han er
Kaptein Rødskjegg-pakker med billetter,
rom og frokost for 2 voksne
selv en god fotoog 2 barn til kr 1990,graf, men mener
/
fri
oppgradering til suite.
Gunnar er en av
Bestill
på 69 27 83 00 /
landets beste. Han
[email protected]
har stor respekt for faget og håndverket og vil
derfor benytte de beste. Og som
han sa, hvorfor skulle han bruke uhorvelige summer på å investere i dyrt fotoutstyr og å bruke år på å lære
seg faget enda bedre? Gjennom mange år som kunstner har han lært
seg at han ikke kan bli mester på alle felt. Når verket er skapt som idé,
er det skapt, selv om det ikke har fått en fysisk form. Resten er kun
produksjon, forklarer Gunn. I en e-post fra Steinar samme kveld skriver kunstneren at Gunnar må tildeles like mye av æren for frisen.
Dessuten svarer han på spørsmålet om dette er hans livsverk:
– Refsnesfrisen er nok ikke et hovedverk, men definitivt det mest
interessante jeg har gjort. Ikke minst når det gjelder samarbeidet og
dialog med eieren, Widar Salbuvik, kunsthistorikeren Arnt Fredheim
og representanter for næringslivet i Moss.
Se bildene på neste side.
Steinar Christensen (f. 1946)
Lysekroner og en redningsflåte
MOSSE-KUNST
Hva har en redningsflåte, en isbjørn, en kaningeleform, en kråke, en elefant og to uer-fisk til felles?
De er alle en del av kunstneren Steinar Christensens Refsnesfrise på Hotell Refsnes Gods.
122
3/2012
Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Gunnar Mjaugedal
Da kunstneren Steinar Christensen så det 40 år gamle rommet i gull,
hvitt og med lysekroner, sa han: Dette er så kitchy møbler og interiør at
jeg ikke engang vil ha det i min egen stue! På ti skrå, kvadratiske felter
på 1,6 x 1,6 meter langs veggene som omringet en slags 1980-tallsversjon av et rokokkointeriør og prismekroner, skulle oppdraget utføres på
to år. Han hadde selv spurt seg: Hva tåler egentlig et slikt dekorert lokale, der alt fra pensjonister, frimerkesamlere, forretningsfolk og bryllupsgjester MÅ forholde seg til kunsten? I tillegg skal det tåle historiens
strenge dommerpanel og fungere som tidløst! Gunn forteller om responsen i løpet av de to årene som frisen har hengt oppe:
– De fleste sier nok litt forsiktig at dette var rart, det er jo et markant og kontrastfylt stilbrudd mellom kunsten og interiøret, inntil jeg
forteller dem historien om bildene, nemlig som en hyllest til de ulike
industriene i Moss. Det viser seg at alle har et forhold til disse arbeidsplassene eller produktene. Hvem har ikke en Helly Hansen redningsvest eller et norgesglass i skapet? Og nøkkelkortene med hull,
ikke mange vet at de kommer fra Moss!
– Ingen negative reaksjoner?
– Jo, det var en brud som spurte pent om vi kunne dekke til bildene. Men igjen, da jeg formidlet historien og sa at gjestene kunne få
et lite foredrag før middagen, endret hun innstilling, ler Gunn.
– Hva sier folk til at kunstneren utvikler selve konseptet og ideen og
får andre til å produsere og stå for utførelsen, som i denne frisen, fo-
• Norsk billedhugger og postkonseptualist. Autodidakt.
• Var med på å grunnlegge Vestlandets Kunstakademi i Bergen.
• Kjent for sine monumentale stålskulpturer, stjerneinstallasjoner,
internasjonale performancer og sine tvetydige stilleben med
referanser til nederlandsk gullalderkunst, ofte i foto, i samarbeid
med fotografen Gunnar Mjaugedal. Arbeider også innen mange
medier og med ulike materialer, gjerne i samarbeid med eksperter
innen fagfeltene.
• Representerte Norge under Biennalen i Venezia (1976) og er
innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Oslo kommune, Bergen
Billedgalleri, Norsk kulturråd og Statoils kunstsamling. • Deltok på Skulpturlandskap Nordland med verket Stella Maris. • I 2004 arbeidet han sammen med Jotne Fabrikker om å forstørre
opp et kinesisk offerbord og fremstille det i 400 kilo rustfritt stål
på utstillingen Norske kunstnere 2004 i Oslo rådhus.
3/2012
123
UTSMYKNING
124
UTSMYKNING
Go’dag – Hommage til Mossemøllene
Mossemøllene var opprinnelig flere møller langs Mosseelva, men
de ble etter hvert samlet under ulike bedrifter frem til mølledriften i Moss ble lagt ned på 1990-tallet. Frokostblandingen Go’dag,
et produkt de fleste kjenner, ble også laget i Moss. Steinar satte
den inn i en slags meldekket scene. Bildet har en mystisk
dobbelthet, ettersom det møter betrakteren med det blide Go’dag
på den ene siden, og med kråken, som i mange kulturer har en
klar dødssymbolikk som budbringer av onde nyheter og som
åtseldyr. Egentlig hadde Steinar tenkt seg en and i dette bildet,
men en kråke landet i scenen, og da var det gjort; Mossekråka!
Past Noir – Hommage til Moss Glassverk
– Dette bildet fikk en internasjonal pris i en konkurranse for
sørgestilleben! Halvparten av bedriftene i frisen er lagt ned, men
nedleggingen av Moss Glassverk skapte en spesiell sorg i byen,
som Steinar virkelig har fanget i dette bildet. Det var en utrolig
stolt arbeidsplass som laget produkter vi alle har et forhold til,
som colaflasken og norgesglasset, forteller hotelldirektøren.
Steinars stilleben er innrammet av et sort plastdraperi og viser
produktene som døde da glassverket måtte stenge dørene.
Yre – Hommage til skipsindustrien
Moss Verft kan føre sine annaler tilbake til 1870 da Moss
Skibsværft ble etablert. Dette verket er en miks av foto, maling og
trefiberplate finer og viser restene av verftet slik det står i dag. I
bildet må det være totalt fravær av nostalgi. De som ser etter, skal
etter hvert oppdage tegningene (…) Noe av utfordringen i akkurat
dette prosjektet var at det meste av verket i dag er borte. Der har
mennesker hatt sitt daglige virke i over 100 år (…) Jeg stilte meg
spørsmål om hvordan man kunne gjengi en virksomhet, menneskers
tilstedeværelse, uten et eneste menneske, kun basert på minnene,
forteller kunstneren om bildet.
Elefanten er et sirkusdyr – Hommage til Peterson
Peterson er kanskje Mosse-industriens flaggskip, med en historie
tilbake til begynnelsen av 1800-tallet og evig forbundet med den
eiendommelige lukten fra cellulose. Bildet er en kombinasjon av
foto tatt av Gunnar Mjaugedal, skulptur og overflater i en rekke
teknikker som mosaikk, trebiter og bladgull. Selv skriver Steinar
om bildet: Elefanten er en balansekunstner. Bedriften har vaklet
gjennom en rekke problemer. Jeg ville ha indiske stoffer, pynt,
kostymeestetikk. Elefanten var også bedriftens første logo.
Hund og øl – Hommage til Moss Bryggerier
Steinar sier at han alltid har sett på seg selv som en stillebenskunstner, og rigger opp ulike tablåer med en gjennomtenkt
dramaturgi i atelieret sitt, eller det kunsthistorikeren Arnt
Fredheim kaller Theatrum Christensensis. Hunden frøken Nemi
går igjen i flere av hans tidligere foto. På bordet i dette nærmest
barokke bildet finner man en gammel ølkanne som Steinar hadde
liggende hjemme, langpiper, en kniv, et ølglass og en ølflaske der
ølet er brygget i Moss og glasset laget på Moss Glassverk. På
bordet skimtes også biter av leverpostei for å få Nemi til å stå
stille. Fotoet, tatt av Gunnar Mjaugedal, er rammet inn av en
industrilakkert treramme i grønt.
Kaniner – Hommage til Il-O-Van
Il-O-Van var i virksomhet fra 1911 til 2002 og laget produkter av
aluminium. Dette er frisens mest fargerike bilde med ni foto tatt
av Gunnar Mjaugedal. Motivene er en kaningeleform og åtte
stivnede gelekaniner fra formen i ulike farger. Steinar forteller at
Andy Warhol og pop-art er en inspirasjonskilde her.
Mosaikk – Hommage til VingCard
VingCard-låsen ble skapt i 1976. Bedriften hadde i 1980-årene
opp mot 70 prosent av verdensmarkedet på en hullkortlås. Det
første man ser i dette bildet er bjørnen. Det neste er mosaikkbitene.
Den tredje reaksjonen er å lete etter hva mosaikkbitene består av, og
dermed følger man opp grunntanken til kunstneren, skriver Arnt
Fredheim i sin bok om frisen: Da finner man fort ut at mosaikkene
består av VingCard blandet med foto- og stoffbiter. Fotobitene er
deler av originalfoto fra Nordpolen, og isbjørnen er isbjørnen på
Fram-museet i Oslo. Isbjørnen var nemlig i den første logoen til
VingCard. Kunstneren trekker også paralleller båten Fram som
et av de fremste symbolene på norsk oppdagelsesreise- og
forskningsvirksomhet, akkurat som VingCard.
Helter – Hommage til Helly Hansen
– Dette bildet regnes faktisk som kunsthistoriens første hyllest
til en kvinnelig arbeidsplass, og Steinar fikk mye internasjonal
oppmerksomhet med dette verket. Heroiseringen av kvinner er jo
nesten fraværende i eldre kunsthistorie. Syerskene, som de
kaller seg, var på avdukingen, forteller hotelldirektøren. Verket
består av en redningsflåte, fotoer av 13 syersker printet på vinyl
og påsydde elementer fra Helly Hansens viktigste produkt;
redningsdrakten. Tenk på alle som er avhengige av det de produserer i den fabrikken! Tenk deg det ansvaret! sier Steinar.
3/2012
3/2012
125