Transcript Pilegrimsvandring

Pilegrimsvandring
fra Conques til St. Jean-Pied-de-Port
Unni Bollman
29. 10.2011
Fra Conques til St. Jean–Pied-de-Port, 2. – 29. mai 2011
I 2009 gikk jeg min første pilegrimstur fra Le Puy en Velay til Conques, 20 mil. En
uforglemmelig opplevelse – den storslagne naturen vi vandret i, landsbyene vi gikk gjennom,
fellesskapet med andre pilegrimer og ikke minst den gjestfriheten vi ble møtt med overalt.
Dette ga mersmak og i 2010 deltok jeg i en gruppe som gikk fra O’Cebreiro til Santiago de
Compostela, de siste 15 milene. Også denne turen ga mange gode minner.
Flere fortalte om langvandringer og hvor fint dette var og jeg ble mer og mer tent på idéen.
Jeg bestemte meg for at mai ville være en perfekt måned å vandre i, for jeg ville gjerne
oppleve et frodig landskap i blomstring. Det var bare et aber, jeg fikk ikke overtalt noen til å
bli med, så jeg måtte gå alene dersom det skulle bli noe av – og det gjorde det jo. Jeg bestemte
meg for å starte der jeg sluttet i 2009, i Conques. Det viste seg at det skulle bli en lang og
kronglete reise. Først med fly til Toulouse, så tog til St Christophe med togbytte underveis
(flere timer) og deretter en halv time med taxi og så endelig var jeg der!
3.mai: Så begynte turen i duskregn og med en heftig oppstigning. Landskapet var nydelig, et
vell av blomster og både gresshopper og småfugler sang i kor. En vakker mår krysset stien
ikke langt fra meg. Underveis ble jeg
kjent med Francine og Patrick fra
Luxembourg og vi hadde lunsj og siesta
sammen.
De siste kilometrene inn til Decazeville
hadde jeg følge med to franske menn
fra Alsace. Det er hyggelig med litt
selskap og fint å kunne utveksle
erfaringer. Det var deilig å komme
fram. Den første dagen hadde vært tøff
og en meget sliten meg sov to timer før
jeg gikk ned og spiste middag.
4.mai: Det hadde plaskregnet hele natten og gjorde det fremdeles da jeg stod opp. Dagens
etappe var lang, 30 km, og stiene var sølete. Franskmennene sier at søla på pilegrimsveien er
så amorøs at den klamrer seg til pilegrimene med minst 10 kg under hver fot! Løsningen ble
at jeg tok en taxi til Figeac sammen med Francine og Patrick. Dette er en vakker by og det var
fint å kunne bruke en hel dag her og nyte synet alt hva denne gamle byen hadde å by på.
5.mai: En stund hadde jeg følge med fire franske venninner og litt seinere traff jeg på to
sveitsere. Den ene hadde gått helt fra Bern og hadde altså vært på farten i 35 dager! Den andre
hadde ”bare” gått fra Geneve og vært underveis i 27 dager. Og begge skulle til Santiago de
Compostella! Pågangsmot og utholdenhet manglet det ikke noe på.Traff også to franske
ektepar, Dominique/Annie og Markita/Jacques, og disse ble jeg etter hvert gangske godt
kjent med for jeg traff dem nesten hver dag helt til mitt mål var nådd i St. Jean-Pied-de-Port.
Denne dagsetappen var lang, (30 km) men gleden var stor over alle de ville orkideene jeg så i
løpet av dagen og det v ar ikke få ganger jeg lå på knærne og tok bilder. Blomsterprakten var
2
Fra Conques til St. Jean–Pied-de-Port, 2. – 29. mai 2011
stor og spesielt synes jeg valmuene,
som fikk veikantene og hele jorder
til å rødme, var nydelige. Dagens
etappe gikk også gjennom en del
skog og det var godt å kunne vandre
beskyttet fra den steikende sola. Det
ble en lang dags marsj med slitne
bein, men belønningen var på
hotellet. Der var det en god seng og
på badet var det til og med et
badekar!
6. mai: I dag var målet Limogne, en
passe kort etappe i forhold til
gårsdagens. Pilegrimsveien er fantastisk fin å vandre i og naturen er så variert. Jeg traff flere
”kjente” på veien, det ser ut til at det er mye lettere å komme i kontakt med andre når en går
alene. Jeg var framme ganske tidlig og satt lenge på byens eneste bar og koste meg med en
Perrier i varmen. Utpå ettermiddagen ringte jeg til Mme Moreau, som skulle hente meg da
overnattingsstedet, en Hôtes de Chambres, lå et stykke utenfor byen.
Dette var et nydelig, gammelt landhus omgitt av en deilig hage, uteplass og enger med
beitende sauer. Vert og vertinne var meget hyggelige og vi spiste en god middag utpå
kvelden. Jeg var eneste gjest, så jeg fikk god anledning til å børste støv av fransken.
7.mai. Limogne – Mas de Ceres/Marcenac. I dag gikk ingen forbi meg, så jeg så ingen andre
vandrere før jeg kom til Vaylats. Det var her problemene begynte. Jeg hadde ikke fått
nødvendig kart som dekket overnattingsstedet (dette lå 3 km utenfor GR65) av
reiseoperatøren, så jeg gikk på rekognosering ganske lenge før jeg ringte verten. Jeg forklarte
hvor jeg stod og fikk en beskrivelse av hvordan jeg
skulle ta meg gjennom skogen og det gikk bra!
Mas de Ceres er en vakker gård, hvor alt de dyrket
var biologisk. I tillegg til grønnsaker dyrket de blant
annet krokus for å produsere safran og de hadde
marker med trøfler. Jeg befinner meg jo i trøffelland
for tiden og Frankrikes største trøffelmarked er i
Limogne hvor jeg nettopp har vært. Om kvelden var
det en deilig 5 retter middag sammen med verten og
et ektepar fra Toulouse.
I løpet av dagen tok jeg mange fine blomsterbilder
og på veien fikk jeg se to flotte rådyr.
8. mai: I dag går turen til Cahors, 21 km. Passe
distanse og flott vær. Jeg behøver vel ikke nevne at
3
Fra Conques til St. Jean–Pied-de-Port, 2. – 29. mai 2011
det var et vell av markblomster langs veien og gyvler som lyste opp med sin kraftige gulfarge
og ville orkideer av forskjellige slag.
Av dyr ble det mest firfisler og sommerfugler som jeg fikk se, spesielt den lille blå som på
fransk heter Assuré. Men en liten skrekkopplevelse fikk jeg. Uten forvarsel stormet fire
villsvin, to voksne og to små, over stien ca 20 meter foran meg! Turen var fin og etter
nedstigningen til Cahors gikk jeg over Pont Louis Philippe og ved enden av den var det
Pilegrimsmottak. Tre hyggelige damer som serverte drikke og litt frukt og stemplet passene
våre og var behjelpelig med all informasjon som vi trengte. Cahors er en vakker by, omgitt av
elven Lot.
9. mai: Cahors – Montcuq, 33 km. Dagen startet med å gå over en gammel, vakker bro fra
1400-tallet, Pont Valentre. Deretter var det en svært bratt oppstigning, men vel oppe var det
en fantastisk utsikt over Cahors. Det var bare å
nyte denne en stund før jeg måtte vende
ryggen til den vakre utsikten.
Denne dagen traff jeg mange kjente, men de
fleste skulle overnatte i Lascabane. Der traff
jeg på en finne som slo følge med meg en
stund. Det ble en ensom vandring fram til
Montcuq, hvor jeg skulle overnatte. Dette var
en meget varm dag og det var ingen
skyggefulle trær hvor en kunne skjule seg for
den brennende sola.
Vel framme hadde jeg drukket alt vannet jeg
hadde med (2 liter) og var tørst som bare det.
Det smakte da utrolig godt med en stor flaske
kaldt vann.
10. mai: Montcuq – Aube Nouvelle/Durfort.
På denne strekningen var det mange bratte
opp- og nedstigninger og sola stekte. Da jeg kom fram til Laucerte, tok jeg en pause med både
en is og en kald drikke. De jeg kjente skulle overnatte her, bl a Janine og Jacques som jeg traff
hver dag.
På veien videre så jeg en kjempe salamander som pilte over veien, den var ca 30 cm lang og
av farge var den lysende blå og lysende grønn. Synd den var så utrolig rask, for jeg skulle
gjerne hatt et bilde av den.
Var både sliten og tørst da jeg kom fram til hotellet, som opprinnelig var et gammelt
herskapshus som lå på en høyde, midt ute på landsbygda. Her ble det servert en deilig middag
på terrassen og til dessert fikk jeg solmodne jordbær. Nam nam!
4
Fra Conques til St. Jean–Pied-de-Port, 2. – 29. mai 2011
11. mai til Moissac, 16 km. Etter en solid frokost (fikk jordbær nå også) la jeg av gårde i
behagelig tempo. Gikk gjennom skog, langs åkre og på bilveier. På fersken- og aprikostrærne
var det store kart, men morellene så veldig modne ut. Langs veien traff jeg bare en mann som
skulle samme vei, men til gjengjeld var det hundrevis av firfisler som føyk fram og tilbake
over stien.
Da jeg nærmet meg Moissac stod det et skilt med tekstem:” Aire de repos du pelerin” og der,
under et stort kirsebærtre stod det en benk, to stoler og et bord. Jeg tok imot tilbudet med
glede, satt meg ned, drakk vann og filosoferte litt før jeg gikk videre.
Det måtte litt rekognosering til før jeg fant hotellet. Etter jeg hadde installert meg gikk jeg ut
på byen for å se meg litt om, men for en varme! Varmen og solsteiken ble litt for mye for en
nordmann som var vant til kjøligere klima. Men jeg var inne i den vakre kirken som hører til
det berømte St. Pierre – klosteret. Deretter gikk jeg tilbake til hotellet og studerte kartet med
tanke på morgendagen.
12.mai: Moissac – Auvillar, 21 km.
Nesten hele veien gikk jeg langs
kanalen og også langs den store
elven La Garonne. Underveis traff
jeg Sophie, en koreansk pike, som
bodde i USA, Vi hadde følge en
god stund også hun hadde samme
mål som meg: St. Jean.Pied-dePort. Auvillar var en vakker by
med mange gamle og ærverdige
byggverk. Jeg kom dit ved to-tida,
men Hôtel del’Horloge åpnet ikke
før seinere på ettermiddagen. Så jeg
fikk god tid til å bese meg og til å
prate med andre pilegrimer.
Det hadde vært overskyet hele
dagen, helt perfekt for en lang tur
til fots. Etter at jeg hadde installert
meg på hotellet, åpnet himmelens
sluser seg og regnet fosset ned.
Dette var nok til bøndenes glede,
for det var veldig varmt og veldig
tørt. Så tørt at det var store sprekker
i jorda. Dette var spesielt synlig på pilegrimsstiene.
5
Fra Conques til St. Jean–Pied-de-Port, 2. – 29. mai 2011
13. mai: Auvillar – Miradoux. Da
jeg kikket ut av vinduet neste
morgen, var det strålende solskinn
og blå himmel. I dag gikk veien for
det meste langs asfalterte veier eller
på stier som gikk parallelt med
bilveien. Stoppet for en kaffepause
sammen med andre pilegrimer i St
Antoine. I Flamarens var det ordnet
med en buvette i noen gamle
kirkeruiner og der hadde jeg en
pause sammen med to tyske damer
og noen fra stedet. Veldig hyggelig!
Dagens etappe var bare på 16 km, men jeg kjente
likevel at jeg var sliten i beina. I Miradoux ruslet
jeg rundt før jeg sjekket inn der jeg skulle bo, og
det var da jeg fikk se den blomstrende trappen.
Jeg skulle bo hos en ”Chambre et tables
d’hôtes”, som hadde det fine navnet Le Bonheur
(Lykken). Huset var et gammelt herskapshus.
Jeg fikk en hel suite: stue, soverom og bad og
det var minst 5 meter under taket og nydelige
gamle møbler. Under middagen g på terrassen
gikk praten livlig, alle kjente alle og det var en
god følelse av fellesskap.
14. mai: Miradoux – Lectoure, 16 km. Etter en
hyggelig frokost rundt langbordet på Le Bonheur
bar det i vei i plaskende regnvær. Jeg stakk
innom bakeren og kjøpte en sandwich så jeg hadde litt å spise underveis. Deretter gikk og
gikk jeg på sølete og glatte stier (og stiftet bekjentskap med den amorøse søla) med en sterk
mistanke om at de andre hadde tatt en taxi til Lectoure, for jeg så ingen andre på veien. Jeg
var ganske fuktig da jeg var framme, men etter å ha slappet av litt og fått på tørre klær gikk
jeg på restaurant og fikk meg en deilig middag: Gåseleverpostei, grillet indrefilet med grillede
grønnsaker og pommes frites og fromage blanc til dessert. Man sulter ikke i dette landet!
15. mai: Lectoure – Romieu, 20 km. Etter en god frokost og en lang og hyggelig samtale med
et par fra New Zeland (som syklet), begynte en ny dag på pilegrimsveien. Nydelig vær, men
det var ganske friskt. Hadde en god vandring og etter to/tre timer traff jeg på mange jeg
kjente. Da vi var cirka halvveis hadde vi picnic sammen.
6
Fra Conques til St. Jean–Pied-de-Port, 2. – 29. mai 2011
Da vi kom inn til Romieu var
det rosemarked der og i tillegg
til alle de vakre rosene som
slynget seg oppetter
husveggene, var nesten alle
gatene propp fulle av
velduftende roser i potter. Litt
av et syn, utrolig vakkert.
Etter en tur innom
turistkontoret fant jeg fram til
Pellicahus der jeg skulle bo.
Her ble jeg kjent med Gulde
og Moshe fra Israel som jeg
skulle få følge med noen
dager. Middagen spiste vi på Le Cardinal og den var god og rikelig. Det var jo litt spesielt å
komme inn i på en restaurant i en liten fransk by langt fra allfarvei og oppdage at en kjenner
alle gjestene! Da føler en seg hjemme!
16. mai: Romieu – Condom, 18 km. En deilig tur i fint vær. Det er godt å gå litt alene også og
få tid til å filosofere litt. Finnes ikke stress her, bare gode minner om vakker natur, fellesskap
og den omsorgen som de fleste pilegrimene viser for hverandre – og ikke minst den
gjestfriheten en blir mottatt med av franskmennene.
Startet litt sent om morgenen siden det ikke var så langt å gå. Tok igjen Gulde og Moshe da
det var fire – fem km inn til Condom. Først var det å finne hotellet, så var det å orientere seg i
byen. Byens katedral var vakker og utenfor den stod det en stor statue av de tre musketerer og
d’Artagnan. Vi er i musketerland nå.
Inne i katedralen var det pilegrimsmottak og ble vi bevertet med te og kaker og jeg fikk
stempel i min credencial og en hyggelig prat. Det er tydelig at de ikke så ofte hadde besøk av
norske. Katedralen var imponerende både inn- og utvendig og jeg brukte ganske mye tid der.
Og jeg var ikke den eneste som gjorde
det. Jeg traff vel de fleste av de jeg
kjente her. Denne kvelden køyet jeg
ganske tidlig for å være frisk og opplagt
til en ny dag på pilegrimsveien
17.mai: Condom – Montreal du Gers,
17 km. Formen har blitt bedre nå, for nå
tar jeg igjen de som startet tidligere enn
meg og det var en god følelse. Dette var
en dag som badet i solskinn og fylt med
fuglesang og kvekking fra frosker.
7
Fra Conques til St. Jean–Pied-de-Port, 2. – 29. mai 2011
Jeg fikk overnatting hos et veldig hyggelig vertskap og det var ikke lenge før Moshe og Gulde
Landau kom også. Flere gjester var det ikke den dagen. Etter et godt måltid på kvelden så var
det ”dodo” for meg. Helt utrolig hvor søvnig en blir av å være ute og gå hele dagen!
18. mai: Montreal du Gers – Eauze. Gikk
sammen med 2 x Landau hele dagen og traff
mange kjente og noen nye. Mesteparten av
veien gikk langs en nedlagt jernbanelinje
som var gruset. Med høye trær på hver side
av veien var vi godt skjermet fra den
stekende sola. Denne dagen var varm!
Eauze er armagnacens hovedstad i
Frankrike, så her kan en nok få kjøpt de edle
dråper i mange prisklasser. Byen er full av
gamle bindingsverkshus med vakre
smijernsarbeider på dører og rundt vinduer.
Vi tok inn på hotell Henri IV, hvor vi spiste
middag og frokost neste morgen.
19. mai: Eauze – Nogaro (L’Arbladoise,) 20
km. Hadde følge med Moshe og Gulde i dag
også. Som vanlig var det varmt, så det ble
mange drikkepauser underveis. Før vi var
framme hadde vi picnic med sandwicher vi hadde kjøpt i Eauze.
Vi skilte lag i sentrum av Nogaro, da jeg skulle videre til et overnattingssted som lå et par km
utenfor Nogaro. Hva har vært spesielt i dag? Jo vi har gått langs endeløse vinmarker, så vi
skjønner nå hvorfor det finnes
så mye god vin i dette landet.
På neste overnattingssted, var
alle kjente, der var tyske,
franske, engelske og en norsk.
Verten tok oss med en runde i
hagen, hvor vi fikk smake
jordbær og moreller. Fra dette
stedet var det hele 980 km til
Santiago!
20. mai:L’Arbladoise – Aire
sur l’Adour, 24 km. Dette var
en lang dag. Jeg startet tidlig
og gikk alene en god stund før
8
Fra Conques til St. Jean–Pied-de-Port, 2. – 29. mai 2011
jeg tok igjen Chantal og Francoise og vi hadde
følge fram til lunsj.
Veien videre var ganske kjedelig, det var
endeløse sletter og stien gikk snorrett fram.
Sannsynligvis var den lagt på et nedlagt
jernbanespor. Jeg passerte Barcelonne-en-Gers
og kom omsider inn i Aire-sur-l’Adour. Var
innom turistkontoret for å finne ut hvor Le Mas
befant seg. Det var der jeg skulle bo. Før jeg
gikk dit besøkte jeg denne vakre kirken, som lå
like i nærheten.
Gulde og Moshe var også her, så jeg hadde godt
selskap til middagen med påfølgende rusletur i
byen før vi tok kvelden.
21. mai: Aire-sur-l’Adour – Miramont Sensacq
18 km. Etter en god natts søvn og en
velsmakende frokost tok jeg farvel med Moshe og Gulde, som avsluttet dette årets
pilegrimstur her. Det var nydelig, overskyet gråvær fram til lunsj og da tok jeg igjen Chantal
og Francoise. Vi fant ut at vi skulle overnatte på samme sted, gården La ferme Maresan. Da vi
var framme i Miramont, ringte vi til gården, som lå 3 km utenfor byen. Vi ble hentet og det
var veldig bra å slippe å gå 3 km på varm asfalt.
På gården ble det produsert mye mat, blant annet ”fois gras” og ”confit de canard” og det var
hyggelige omgivelser. Om kvelden sa jeg ha det
til mine to franske venninner, som skulle følge
en annen trasé enn meg neste dag.
22. mai: Miramont Sensacq – Larreule (Casteide
Candau), 25 km. Det ble en noe forsinket start
på morgenen, for jeg matte vente på at verten
skulle lage sandwichen min. Etter en times tid
tok jeg igjen de franske søstrene og gikk
sammen med den en liten stund.
Like etter Arzacq – Arraziguet traff jeg Annie,
Dominique, Markita og Jacques og gikk
sammen med dem bakke opp og bakke ned til
Fischou – Riumayou. Der var vi inne i en liten
kirke hvor Markita og Hervé sang en nydelig
sang på baskisk. Det var stemningsfullt og
vakkert.
9
Fra Conques til St. Jean–Pied-de-Port, 2. – 29. mai 2011
Før jeg gikk videre til Larreule, utvekslet vi mail-adresser og lovte å sende hverandre bilder. I
Larreule skulle jeg ringe dagens vert for å bli hentet, men jeg måtte vente på fire andre som
skulle samme sted. Nå ble jeg kjent med Sylvie og Josette, som jeg avtalte å gå videre med
neste morgen.
23. mai: Casteide Candau – Maslacq, 23km. Mesteparten av veien gikk jeg sammen med
Sylvie og Josette og det var dugelig varmt. I Artez stoppet vi og handlet inn mat og frukt og
deretter hadde vi picnic under noen store, skyggefulle trær, der en av de lokale hadde gjort i
stand et område med benker, bord og ryggsekkstativ for pilegrimer, men kun for de som gikk
til fots. Vi spiste godt før vi la i vei og vi fant Hôtel Maugober som lå like ved GR 65 i
Maslacq. Hotellet hadde en stor hage med et stort svømmebasseng, så dette ble dagen for årets
første utendørs bad og det var deilig.
24. mai: Maslacq – Navarrenx, 20 km.
Gikk sammen med Josette og Sylvie. Ikke en sky på
himmelen og varmt var det. Som alle de andre
dagene var det mye vakkert å se langs veien.
Før middagstid gikk jeg en tur i byen som var en
gammel festningsby. Gikk bort på den store plassen
foran katedralen og jamen var det noen som ropte på
meg! Det var Markita og Jacques og jeg ble med dem
inn til pilegrimsmesse og der kom Annie og
Dominique også. Da messen var over, ble alle
invitert med til noen lokaler i nærheten. Der ble vi
bydd på små kaker og hvitvin. Rommet var gnu fullt
og det var veldig sosialt og koselig.
25. mai: Navarrenx – St. Palais, 25 km (36 km), 36 km er alt for mye og dette var den
varmeste dagen av alle. Tok derfor en taxi til Lichos og gikk derfra. En ensom tur. Traff kun
et par som hadde gått feil – og det hadde jamen jeg også! Derfor ble det en del ekstra km
likevel.
St Palais er en ganske stor by. Da jeg
kom inn i byen, spurte jeg en dame om
veien til hotellet. Hun så nok at jeg var
ganske sliten for hun tok like gjerne og
kjørte meg dit! Det var utrolig snilt
gjort.
26. mai: St. Palais – Larceveau, 17 km.
Tok farvel med Sylvie og Josette etter
frokost, da de ville ha en ekstra dag i
St. Palais. Nå visste jeg i hvert fall
10
Fra Conques til St. Jean–Pied-de-Port, 2. – 29. mai 2011
hvordan jeg skulle komme riktig ut av St.
Palais og komme meg på GR 65 Chemin de
Compostelle.
Det var mye oppstigning tidlig på dagen.
Det var gråvær, så jeg fikk ikke sett mye til
fjella da jeg var på toppen. Av og til kom
det en liten regnskur, men det gjorde ikke
noe for det var godt og varmt.
Vertshuset jeg bodde på hadde ikke mange
gjester, men desto flere fluer var det. På
rommet mitt var det minst 10 fluer og jeg
klarte bare å ta knekken på to!
27. mai: Larceveau – St. Jean-Pied-de-Port,
18 km. Gråvær, men ikke regn. Det var et
nydelig landskap å vandre i, men utsikten
til Pyreneene kunne ha vært bedre.
Like innenfor byporten var det
pilegrimsmottak og der var jeg innom for å få stemplet mitt credencial og få opplysninger om
hvordan jeg skulle finne hotellet og jernbanestasjonen.
Etter å ha sjekket inn på hotellet var jeg innom jernbanestasjonen og fikk printet ut billetten
min. Så var jeg ute for å bese meg i byen som er en vakker gammel festningsby. Og hvem
andre treffer jeg enn Annie, Dominique & Co! Vi vimset rundt litt i butikker og tok en
avskjedsdrikk på en fortauskafé og så var det ”Au revoir”. Kanskje sees vi på Caminoen neste
år.
Dette har vært en fantastisk tur, jeg har opplevd mye og jeg har blitt kjent med mange flotte
mennesker. Noe av det største
har vel vært følelsen av
fellesskap med andre pilegrimer
og den omsorg de har vist for
hverandre.
Jeg har lært å trives med stillhet
og ettertenksomhet og være i
kontakt med meg selv. Denne
turen har vært positiv for meg.
Bon chemin!
11