Transcript Last ned som pdf - Norges speiderforbund

Kreative møter i patruljen
11
Kreative unnskyldninger
8
Ideer til koselig førjulstid
Ekstra blad med tips
og triks for stifinnere
og vandrere. Napp ut!
3
Medlemsblad for Norges speiderforbund :: november 2009 :: # 4
Ny te
gnese
rie fra
Frode Ø
verli,
mannen bak
Pondus
Vandrerne som kniver
Vandrerne i 1. Lørenskog 3 lager gammelt håndverk i ny
vri i høst. Hva med en kniv med hjerteskaft? Årets siste
nummer av Speideren er fullt av kreative ideer.
Utgiver:
Norges speiderforbund
Besøksadresse:
St. Olavsgate 25, 0166 Oslo
Postadresse:
Postboks 6910 St. Olavs plass
Telefon: 22 99 22 30
E-post: [email protected]
Web: www.speiding.no
Ansvarlig redaktør: Nina Therese Blix
[email protected]
Design: Løwehjerte
Trykk: Grøset™
Opplag: 20 800
Forsidefoto: Alexander Vestrum
Redaksjonen avsluttet: 10.11.2009
Generalsekretær: Karen Johanne Strømstad
Speidersjef: Lars Atle Andersen
Bidragsytere:
Anette Monsen Londalen
Annette Hanseth
Even Ellingsen
Trine Lund
Dag Johan Steinskog
Andy Hyde
:: # 4.09
2
28
Friluftsnettverket lever
6
Utopisk gjensyn
11
Skryt fra prinsessen
19
Norsk speiderleder på Øst-Timor
27
Tøff femkamp
Ekstra tipsblad
i midten! Napp ut!
4
Smånytt
24
Påsan
26
Lyngdal best - igjen
16
Knivkurs
25
Speiderquiz
32
Portrett
Redaksjonsråd:
Martine Firing – [email protected]
Kjetil Jøssang – [email protected]
Alexander Vestrum – [email protected]
Stian Seland – [email protected]
Espen Willersrud – [email protected]
Monica Hägglund Langen – [email protected]
Inger Johanne Sæterbakk – [email protected]
Erik Tordhol – [email protected]
Karoline Tetzlaff B. Hauge – [email protected]
Nina Therese Blix – [email protected]
3
Bladforvirring og julegavekaos
Nå er det allerede ett år siden tipsbladene
6–10, 10–16 og 16+ første gang kom ut i
midten av Speideren. Jeg håper bladene
har falt i smak, at de brukes både for å gi
tips til ulike aktiviteter i speideren og som
kunnskapskilde til temaene vi tar opp. Tanken
bak bladene er at hver aldersgruppe skal få
stoff som er aktuelt for, og laget spesielt med
tanke på, akkurat dem.
I løpet av dette første året har jeg forstått
at måten vi distribuerer bladene på ikke
fungerer optimalt. Jeg håper alle speidere
er fornøyde med å få sin aldersgruppes blad,
som er hovedmålet. I tillegg får hver gruppe
et sett med alle tre blader sendt til gruppas
adresse. Jeg vet at noen gruppeledere synes
dette utgjør en enorm mengde post, kanskje
i tillegg til blader som kommer til egne barn
i husstanden. Jeg vet også at flere ledere
kunne tenke seg bladene for alle eller bladet
for den enheten de er leder i, i tillegg til 16+.
Meningen med gruppesettet er at gruppeleder
deler bladene ut til enhetslederne. Ikke
at han eller hun sitter med en hel haug
og enhetsleder har null. Med det nye
medlemssystemet vil man i hver gruppe
etter hvert kunne registrere hvem som er
enhetsledere. Skulle det være barn i samme
enhet i husstanden og man allerede får blad
der, vil man også enkelt kunne reservere seg
mot å motta flere. Inntil dette er på plass, vet
ikke jeg om Hanna eller Bernt er flokkleder
eller om gruppeleder Storvik har to eller åtte
barn som får hvilke blad. Jeg lover imidlertid å
hele tiden vurdere distribusjonsmåten vår, slik
at vi endrer den om nye og bedre muligheter
dukker opp.
Alle kan også til enhver tid lese alle blader
på nett: www.speiding.no/speideren. Her
finnes pdf til nedlasting og snart vil du også
kunne bla i bladet direkte på nettet. Dette er
alltid det mest miljøvennlige alternativet. God
lesning!
Alle kan også til enhver tid lese alle blader på nett:
www.speiding.no/speideren. Dette er alltid det mest
miljøvennlige alternativet. God lesning!
22.01.2010 – 24.01.2010
For hvem: Rovere og ledere
Hvor: Østlandet
06.02.2010 – 14.02.2010
Fjellederkurset
For hvem: Rovere og ledere
over 18 år
Hvor: Solstølen (Haugastøl)
19.02.2010 – 21.02.2010
Speiderledelseskurs
For hvem: Ledere
Hvor: Øytun folkehøgskole
i Alta
10.04.2010
Førstehjelpskurset
For hvem: Rovere og ledere
Hvor: Øvre Buskerud
06.02.2010 – 07.02.2010
Nyingen
17.04.2010 – 25.04.2010
For hvem: Rovere og ledere
Hvor: Øvre Buskerud
Speideraksjonen
For hvem: Alle
Hvor: Hele landet
Sett av tid i terminlista til
Speideraksjonen 2010!
Nina Therese
Blix
[email protected]
Er du ikke medlem av Norges speiderforbund, men ønsker å abonnere på
medlemsbladet Speideren? Har du lyst
til å gi et abonnement på Speideren i
gave til noen?
23.04.2010 – 25.04.2010
Roverløft
For hvem: Rovere og ledere
Hvor: Ingelsrud speidersenter
23.04.2010 – 25.04.2010
KL/KS-samling
For hvem: Etter invitasjon
Hvor: Ingelsrud speidersenter
Full oversikt og oppdateringer på www.speiding.no/arrangementer
Forbundskontoret til
Norges speiderforbund
er sertifisert som et
miljøfyrtårn.
Redaktør:
Abonnere på Speideren?
Se hva som skjer
Kontaktseminar sjø
PS! Snart er julen her igjen og du har kanskje
allerede begynt å tenke på julegavene? Det
kan være en idé å ikke skape vill vest i stua
hver julekveld, men forsøke å begrense
gavemengden litt. Jeg er ganske sikker på at
noe av det vi får hver jul alle sammen, havner
i skapet og blir lite brukt. Jeg snakker ikke
om å kun gi penger til veldedige formål, men
en balanse tror jeg de fleste av oss har godt
av. Kjøp kvalitet som varer lenge og til dem du
virkelig ikke vet hva du skal gi, forsøk å være
litt kreativ. Gi bort gode opplevelser sammen,
for eksempel. Mer om kreativitet finner du i
tipsheftene. Ikke minst, ha en veldig koselig
jul alle sammen!
Speideren kommer ut fire ganger i året og
inneholder mye godt lesestoff. Et abonnement
på bladet for aldersgruppene 6–10 år og
11–16 år koster kr 300 per kalenderår. Et
abonnement på bladet for aldersgruppen
16+ koster kr 500. Ved å abonnere på
Speideren støtter du også arbeidet til Norges
speiderforbund. Send en e-post til nsf@
speiding.no og oppgi hvilken aldersgruppe
abonnementet gjelder og til hvilken adresse
bladet skal sendes.
Denne trykksak er produsert
etter miljøstandardene ISO
14001, EMAS og Svanemerket.
Produksjonen er klimanøytral,
C02-utslippet er kompensert.
Smånytt
Tekst: Alexander Vestrum
:: # 4.09
Kragerø-speidere får låne båt
Speideren skaper sørlandske superkids!
I kjelleren i Kløckers hus i Arendal står byens rike speiderhistorie utstilt. Byens
første speidergruppe ble stiftet i 1910, og ei speiderskjorte fra 1920 er blant de
utstilte gjenstandene.
– Vårt formål er å øke medlemstallene og også få på plass kvalifiserte ledere
som er motiverte og engasjerte for å gjøre en jobb, sier speiderlederne Jan
Fredrik Steine fra Eydehavn og Ole Ugland fra Grimstad til Arendals Tidende. De
mener det er blitt et samfunnsproblem at barn sitter stille foran datamaskinen
og ikke lærer om naturen. Og: «Speideren avler superkids», slår avisa fast.
Foto: Camilla Glad Mitic
Foto: Roar Thorsen
4
Speiderne i Sannidal speidergruppe i Grenland krets får lære
å bruke båt, gjennom et samarbeid med Kragerø kystlag og
en lokal båteier. De får låne en tradisjonell Åfjord-båt av Cai
Jerner, skriver Kragerø Blad Vestmar. Båten har både seil og
tre par årer, samt snekkemotor.
– Jeg tror vi skal få mye nytte og glede av båten både i
kystlaget og i speiderarbeidet. Spesielt vil det være en
enestående mulighet for speiderne å lære seg sjømannskap
i praksis, sier speiderleder og medlem av kystlaget Trond
Stensvold til avisa.
Speiding i bok fra Sandefjord
For tre år siden brant hytta til Nordby
1 i Follo krets. Brannen skyldtes at det
var blitt brukt engangsgriller under en
skoleutflukt. Nå står den nye hytta klar.
– Vi har prøvd å finne ut hva det var
vi savnet tidligere. Nå har vi fått
en dobbelt så stor hytte, med 48
sitteplasser inne og en stor hems der
vi kan ha både møter og overnattinger,
sier gruppeleder Andreas Myrer til
Østlandets Blad. Nå er salget av kaffe,
kakao, sjokolade og vafler til turgåere
hver søndag i gang igjen.
Foto: Bård Pedersen
Foto: Atle Møller
I eget kapittel i boka «Dannelse og muntre påfunn» i serien
«Mitt kjære Sandefjord» handler om speiding på 1950-tallet.
Kapittelet er skrevet av Randi Jørgensen Aamodt og beskriver
arbeidet i KFUK-speideren.
– Jeg er vant til å skrive, men ikke om speideren. Det har vært
morsomt, sier hun til Sandefjords Blad. Randi er glad for at
det ble skrevet gode referater den gangen.
Foto: amund lågbu
Nordbys hytte ferdig gjenoppbygget
Speider, og katolikk?
Det katolske miljøet i Norge forsøker å komme i kontakt med
katolske speidere. For flere år siden ble det gjort et forsøk på å
dra i gang et slikt arbeid igjen, men dette ga bare én respons,
skriver Eirik Halmøy på nettsiden katolsk.no. Nå forsøker han
igjen. Eirik kan nås på e-post [email protected].
Speidere bar kano gjennom Brønnøysund
KFUK-KFUM-speiderne satte sett preg på Brønnøysund sentrum nylig. Den siste
helgen i september var 44 speidere fra Brønnøysund, Mo i Rana, Hattfjelldal
og Sømna samlet, skriver Brønnøysunds Avis. Det skulle ha vært kanokrig ved
brygga, men dårlig vær gjorde at det isteden ble kanobæring gjennom Storgata.
5
Leirsjef på Stortinget
Før premieren
på Disney-filmen
«Se opp» hadde
Hortenspeiderne,
Vestfold krets,
rigget seg til med
bål foran byens
kino. Og troppsleder
Per Espen Todal
legger ikke skjul
på at dette var et
PR-stunt.
– Vi har bestandig
plass til flere, sier
troppslederen til
avisa Gjengangeren.
Leirsjefen for landsleiren 2001 Urban,
Svein Roald Hansen, er klar for en
ny periode på Stortinget. Hansen er
Arbeiderpartirepresentant for Østfold og
har åtte år bak seg på Stortinget fra før.
Se mer på www.speiding.no/ingelsrud/
Stavanger-speidere med gapahuk for folk flest
Hundvåg 1 i Vesterlen krets har fått
bruksrett over et seks mål stort område
på Lundsneset i Stavanger. Nå har
speidergruppa fått laget en gapahuk
som folk i bydelen kan bruke, skriver
Rogalands Avis. I tillegg blir det ildsted og
rasteplass.
– Det blir fritt fram for alle som vil komme
hit og bruke området. Det er intensjonen
fra kommunens side også, forteller
speiderleder Lisbeth Hegreberg til avisa.
Foto: Stian Seland
Foto: Karoline Reilstad
Ingelsrud
summer
experience til
sommeren?
Har gruppen din ennå ingen plan for
sommeren 2010? Hva med en tur
til fantastiske Ingelsrud? Her kan vi
friste med ferdige aktiviteter, idylliske
omgivelser, avtaler med nærbutikk for
organisering av mat, kiosk, vafler og
mye mye mer. Tilbudet er i uke 28– 32,
det vil si 12. juli til 15. august.
Foto: Stortingsarkivet/Scanpix
Foto: Jan Broms
«Se opp» for Hortenspeiderne
Næringslivsavisa E24.no har kåret Hege Yli Melhus (35) til Norges
største ledertalent. Og hun trekker fram sin speiderbakgrunn.
– Det høres kanskje søkt ut, men jeg har trivdes med å lede siden
jeg ble patruljeleder i speideren. Jeg likte det så godt at det ga
meg et ønske om å ha en lederrolle i fremtiden, sier hun til avisa.
Hege jobbet fram til ganske nylig som konserndirektør for marked i
Hafslund ASA, og er nå på leting etter nye utfordringer.
Speideren har intervjuet Hege Yli Melhus i portrettet i tipsheftet 16+.
Hun forteller mye spennende fra sin egen speidertid og om hvorfor
speideren er et godt sted å lære om ledelse. Får du ikke 16+ ennå,
kan du lese det her: http://www.speiding.no/speideren/
Tre år med arbeid på nytt speiderhus ble i september verdig
avsluttet med innflytting for 1. Heistad i Grenland krets.
– Foreldrene har gjort en formidabel innsats. Over de
siste tre årene har de lagt ned flere tusen dugnadstimer.
Skulle vi leid inn profesjonell hjelp til alt arbeidet, ville
det kommet på flere hundretusen kroner, sier Magne
Gundersen, leder for foreldregruppa i 1. Heistand, til
Porsgrunns Dagblad.
Promoterer speiding med racerbiler
Det amerikanske guttespeiderforbundet viste seg fram på en litt
spesiell måte tidligere i høst, i forbindelse med at de fyller 100 år neste
år. Under Grand Prix of Miami kjørte det en racerbil med speiderlogoer.
Bilen kom inn på en hederlig 14. plass av de 32 startende. Det
amerikanske forbundet har nemlig planlagt å synliggjøre speiding
gjennom en del litt uvanlige kanaler framover! Se flere nyheter fra
inn- og utland her: www.speidermuseet.no
Foto: speidermusset.no
Speideren inspirerte Norges største
ledertalent
Heistad flyttet inn
- etter tre års arbeid
Nyheter
:: # 4.09
6
Et utopisk gjensyn
Tekst: Alexander Vestrum • Foto: Alexander Vestrum og Morten Ødegaard
Fra Tromsø i nord, til Tyskland i sør og Øst-Sverige
hadde Utopia-deltakere funnet veien til gjensynet under
minileiren Beyond. Og et gjensyn er ikke fullendt uten
en ny konsert med leirartistene, Trang Fødsel.
Den første minileiren i Follo ble holdt i 1998,
og årets arrangement var det 20. i rekken.
Gjennom helgen var det både konkurranser
og sosiale aktiviteter for de drøyt 200
deltakerne, slik det er blitt tradisjon.
Frivillig
Men hva skiller en typisk minileir fra en
annen leir?
– Det er mer frivillig om man vil være med
på alt. Jeg har ikke vært med på alt og
gikk heller til kiosken og kjøpte godteri,
sier Sofie (14) fra 1. Jeløy.
Heller ikke maten er nødvendigvis som på
vanlig leir. Ivar Syversen er speiderfar i 1.
Jeløy, Follo krets, samt kokk både til vanlig
og på minileiren. Sammen med flere
andre speiderforeldre og -ledere tilbereder
han treretters middag til deltakerne.
– Det har vært tradisjon med kebab eller
burger. Vi tenkte å ha litt mer ordentlig
mat, sier Ivar og klargjør lammelår og
svinenakke for grilling. Forretten er skinke
og melon, mens desserten blir fruktsalat.
Mange kjente
For Ingrid (12) fra 2. Rygge, Follo krets, var
Utopia den første store leiren.
– Det var min første ordentlige leir, og det
var ikke så ille som jeg trodde, ler hun.
– Og det var gøy å lage maten selv,
tilføyer venninnen Ann Eirin (12). Og den
patruljen som hadde det mest ryddig ved
inspeksjonen, fikk steke vafler.
Egentlig er de fire Rygge-jentene
Speideren treffer et par år for unge
til å være med på minileir, som er et
13–16-arrangement, men de har fått lov
likevel.
«Det var min
første ordentlige
leir, og det var
ikke så ille som
jeg trodde».
– Det beste, er at vi ikke MÅ være med på
alt, sier Ann Eirin. Men en del har jentene
vært med på.
– Vi fikk bedre tid enn lederne på
knuteknytingen, sier Julie.
Likevel, det beste var å se igjen mange
kjente fra landsleiren, forteller Ingrid. Og
jentene var blant dem som fikk sjansen
til å møte flest nye venner, siden de var i
Åpen Tropp.
Jättekul!
Veteraner: Sofie Brunvoll (14) fra 1. Jeløy
dro heller på kiosken enn å være med på
aktiviteter. For Ole Fredrik Haugland (23) fra
Myrvoll er det den fjerde minileiren i rekken.
Eller var det den femte...?
Kokkene: Ivar Syversen (foran) og André
Børnes.
Helt fra Västerås, en snau time unna
Stockholm, kommer to jenter fra
distriktsroverlaget Kaktus. På Utopia var
laget representert med 30 medlemmer.
– Vi ville gjerne møte alle igjen, og så fikk
vi høre om dette arrangementet, forteller
Amanda Malis (17).
– Det er jättekul å være i Norge, og alle sier
at vi svensker er crazy, ler Linn Martín (16).
7
Jentene på stupebrettet: F.v: Ann Eirin Witzøe Andersen (12), Julie Mork
Karlsen (12), Ingrid Ramberg (12) og Frida Jøraholmen Andresen (11).
Søta søster: Amanda Malis (17) og Linn Martín (16) reiste fra
Øst-Sverige for å være med på minileiren.
Leirartist: Trang fødsel var leirartisten på Utopia og kom selvsagt til minileiren også.
Med øye for miljø
Tekst: Martine Firing • Foto: Privat • Illustrasjon: iStockphoto
8
Engasjement og ansvar er viktige stikkord i speiderhverdagen. Miljøken
er tilbake og setter kniven på hva man som speider kan gjøre for et
bedre miljø. I første omgang møter Miljøken Kristine Næss (16) fra
Kjelsåsspeiderne, en over gjennomsnittet miljøengasjert speiderpike.
I begynnelsen av juni deltok
Kristine, som representant for
Norges speiderforbund, på LNUs
klimakonferanse i Oslo.
– Konferansen samlet representanter fra
ulike barne- og ungdomsorganisasjoner
i Norge, og sammen skulle deltakerne
komme fram til noen krav til
tiltak i forkant av det kommende
klimatoppmøtet som skal avholdes i
København i desember, forteller hun.
Inspirert til engasjement
VI må ta ansvar
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
var tilstede på konferansen og skal ta
med seg de unges ytringer videre til
København. Kristine føler det er mye hun
kan ta med seg videre i hverdagen.
–Det jeg har lært gjennom
klimakonferansen og det engasjementet
jeg så hos de menneskene jeg møtte, gjør
at jeg får lyst til å engasjere meg mer. Det
får en til å tenke litt over saker og ting.
– For meg, er det viktig å gjøre noe med
dette nå, sier Kristine bestemt. Det er
mange grunner til at man skal tenke på
miljøet og framtida for den kloden vi lever
på. Klimakonferansen har fått Kristine
til å tenke gjennom hvorfor nettopp
miljøspørsmålet engasjerer.
– Grunnen til dette, er at jeg vet at det om
et par år kommer til å være meg og min
generasjon som vil møte konsekvensene
av det vi lar være å gjøre i dag.
Utopia – en begynnelse
Årets landsleir hadde en gjennomgående
«grønn tråd», og skulle være et forbilde
når det kom til miljø. «Utopi» betyr en
forestilling om det perfekte sted, et sted
uten klima- og miljøutfordringer.
– Utopia var en fin start. Den
«grønne tråden» gjorde nok folk mer
oppmerksomme på miljøfokuset, men
selv la jeg kanskje mest merke til at de
hadde gått veldig inn for kildesorteringen.
Klimakonferansen med rollespillet i løpet
av leiren var også et fint tiltak, men det
hadde kanskje gått an å ta ting lengre ut,
oppfordrer Kristine engasjert.
Navn: Kristine Næss
Alder: 16 år
Gruppe: Kjelsåsspeiderne
Hvorfor speider? Jeg er speider fordi det
er morsomt og sosialt. Du lærer nye ting
på en morsom måte, og du møter mange
forskjellige mennesker.
Aktuell: NSFs delegat på Landsforeningen for
Norges barne- og ungdomsorganisasjoners
klimakonferanse i juni 2009.
9
Konkurranse: Øksekasting var en av aktivitetene som virkelig hører til
i en eventyrverden.
Sovesal: Norske skogs nedlagte papirfabrikk på Klosterøya fungerte
som overnattingssted for de over 100 påmeldte roverne.
Luftig: Roverne fikk rapellere ned bioreaktoren ved siden av nærmere
tjue meter høye damer.
Et eventyrlig roverstevne
Tekst og foto: Monica Hägglund Langen
6.-8. november var det roverstevne på Klosterøya i Skien. Det var
et gjennomført eventyrtema som fulgte stevnet hele helga, med
både kappspising, prinsessedo og underholdning med en skald.
Grenland krets inviterte rovere fra både
Norges speiderforbund og KFUK/KFUM
til årets roverstevne. Roverstevnet har
vært med i mange år og har utviklet seg
til å bli et populært arrangement for både
nye og mer erfarne rovere.
Prinsesser og troll
Temaet for årets arrangement var eventyr,
og mange hadde benyttet anledningen til
å kle seg ut som sin favoritt-eventyrfigur.
Klosterøya var fylt med syv somrer og
femten vintrer, troll, pepperkakemenn
og prinsesser. Det var også et rikholdig
eventyr-program. Ved ankomst måtte
man bestå ildprøven og bli innskrevet i
manntallet. Aktivitetene i helga var blant
annet rappellering ned fra en bioreaktor,
øksekasting og kappeting med trollet.
Aunt Mabel bidro med muffins og
smultringer til kappspisingen, og både
tusser og troll ble sett med store, mette
mager etter den tevlingen.
Gjestebud
Lørdag aften var det
gjestebud, og de med best
utkledning fikk sitte ved
kongens bord (utstyrt
med rygglene!). Adelen
fikk også selvfølgelig
egne bord, mens
arbeiderne og
proletariatet
måtte nøye seg
med utkantene.
Dog fikk alle den
samme imponerende
tre rettersmiddagen. Rekecoctail
til forrett, indrefilet av okse til
hovedrett og riskrem med rød saus til
dessert er ikke alle roverarrangementer
forunt. Aftensmaten ble avrundet med
musikk fra skalden Vidar, og leirbål
senere på kvelden. Eventyret ble avrundet
med de siste uoppgjorte tvekampene og
dugur for alle sultne eventyrere. Snipp
snapp snute, så var rovereventyret ute!
(For denne gang...)
10
Leirforberedelser: Andreas Øvstebø markerer teltplugger.
Snekker: Jonas Brunsvik var på
høstsamling for første gang, og
bygget trapp på låven.
Skogfjernerne: Skogvoktere
fjerner litt skog på Ingelsrud.
Høstsamling på Ingelsrud
Tekst: Anette Monsen Londalen • Foto: Annette Hanseth
Med humøret på topp og arbeidshanskene klare,
inntok gamle og nye Skogvoktere Ingelsrud igjen for
å fikse, rydde og ha det gøy andre helga i oktober.
I løpet av helga rakk Ingelsrud å bli dekket av rim, og Skogvokterne
kledde seg i ull. Gjennom flere arbeidsøkter ble speidersenteret gjort
klart for vinteren. Kanoer måtte opp av vannet, ved skulle hugges og
teltene som ble brukt under Lederløft skulle pakkes ned. Generelt
vedlikeholdsarbeid er faste innslag på samlingene. Denne høsten var det
for eksempel fiksing av trappa på låven. Vårsamlingen brukes til å gjøre
Ingelsrud klart for sommeren og dens aktiviteter.
Det var verdt det. Etter hvert som helga gikk, fortsatte den gode
stemningen. Selv om det var mye som skulle gjøres, og lite tid til å
ligge lenge i soveposen inne på stabburet om morgenen, var det mange
smil blant speiderne på Ingelsrud. Mange møttes for første gang etter
landsleiren, og en del var med på samling for første gang.
– Dette var helt knall, det er et utrolig inkluderende og sosialt
fellesskap, sier Egil Liland (15) fra 1. Øvsttun i Bergen. Han var med på
samling for første gang. Egil forteller at han kjente noen fra før av, men
mener at det ikke ville vært noe problem å komme på egenhånd. Mange
reiser langt for å komme på dugnadshelgene.
– Det var verdt det, sier Egil. Når helga var over, var det en gjeng med
slitne Skogvoktere som dro hjem til hver sin kant av landet. Kanskje
med en halv muskel mer i armen, i alle fall med gode opplevelser for en
god stund.
Fakta: Skogvokterne
Skogvokterne er en gjeng med speidere fra 16++ som kommer fra
hele landet og møtes på Ingelsrud minst to ganger i året for å drive
dugnadsarbeid. Det er Skogvokterne som drifter Ingelsrud. I tillegg
er Skogvokterne ofte stab ved nasjonale arrangementer og deltar
aktivt på arbeidsleire når det er landsleir. Samlingene er 2. helga i
oktober og Kristi himmelfartshelga hvert år. Neste sommer er det
Ingelsrud Summer Experience med Skogvokterne i spissen. Vil du bli
med? Send en mail til [email protected] og merk den med
«Skogvokter»
«Speiderbevegelsen er global
og er derfor veldig forskjellig,
den oppmuntrer til økt
nysgjerrighet og toleranse
for andre mennesker»
Mette-Marit
Mangfoldshelg i Oslo:
Skryt fra
MetteMarit
Tekst: Nina Therese Blix • Foto: Even Ellingsen
Norges speiderforbund startet i
2004 prosjektet «Mangfold i
speideren», for å inkludere barn
med minoritetsbakgrunn og
nedsatt funksjonsevne i speideren.
Overture er et nettverk for
speiderledere i Europa som jobber
med mangfold og nettverket har
samlinger to ganger i året for å lære
av hverandres erfaringer. I høst var det
for første gang samling i Norge, i Oslo.
Midt i oktober var 47 speiderledere fra hele Europa
samlet i Oslo til Overture for å lære om mangfold.
Kronprinsesse Mette-Marit besøkte åpningen.
– Overture er et erfaringsutvekslings-nettverk
for speiderledere som jobber med inkludering
av etniske minoriteter og barn med nedsatt
funksjonsevne. Det er viktig at Norges
speiderforbund jobber aktivt med å være en åpen
og inkluderende organisasjon, speiding er for bra
til å bare være for noen! forteller prosjektleder for
mangfoldsprosjektet i Norges speiderforbund,
Anette Guldahl. Tidligere har det vært Overturesamlinger flere andre steder i Europa, og nå var det
altså Norge og Oslos tur.
– Speideren er i forkant
På åpningen fredagen besøkte Kronprinsesse
Mette-Marit Overture. Kronprinsessen er Norges
speiderforbunds høye beskytter. I sin åpningstale
til speiderne hørtes hun tydelig fornøyd ut med
arbeidet som gjøres i speideren:
– Speiderbevegelsen er global og er derfor veldig
forskjellig, den oppmuntrer til økt nysgjerrighet
og toleranse for andre mennesker. Når folk møtes
og blir kjent med hverandre er man ikke lengre
bare «jenta med hijaben» eller «gutten i rullestol».
Vi er navn, personligheter og venner. Inkludering av
minoriteter må skje lokalt, og jeg er glad for å se at
speiderbevegelsen er i forkant med å praktisere dette.
Mette-Marit fikk med seg både den nye Speiderboka
og en bok om mangfold i speideren. Hun ville også
gjerne snakke litt med speiderne som var der.
I kano til Operaen
Det var et tettpakket og spennende
program deltakerne fikk med seg gjennom
helgen. Lørdagen sto tur langs Akerselva
på timeplanen, med stopp blant annet på
menneskebiblioteket, hvor speiderne fikk
låne levende bøker i form av mennesker man
ofte har fordommer mot. Speiderne kunne
stille de spørsmålene de ville og boka hadde
til oppgave å svare. De deltok på hijab- og
turbankurs, rullestolrace og tegnspråkkurs.
Siste del av turen gikk i kano fram til Operaen
i Bjørvika. Om kvelden var det flott middag i
eventyrkostymer på Ekebergrestauranten, med
utsikt over Oslo.
– Arrangementet gikk veldig bra, vi fikk vist
frem hvordan speidere i Norge jobber for
å inkludere minoriteter, og vi fikk vist frem
hvordan vi bruker speidermetoden i alt vi gjør.
Jeg er også fornøyd med at vi fikk involvert
«ekte speidere» i aktivitetene. Det er jo dem
som er målgruppen vår, derfor må vi lære av
hverandre hvordan vi når den målgruppen,
og hvem er vel bedre til å lære bort det enn
speiderne selv? sier Anette Guldahl. Hun er
også godt fornøyd med all god hjelp hun fikk til
arrangementet. St. Georgs Gildene stilte med
kaffe, vafler og fruktkurver på aktivitetene. Flere
speidergrupper i Oslo hjalp også til.
11
Vandrere i Telemarks
«Grand Canyon»
Tekst og foto: Jørgen Sando
I høst hadde vandrerne i Rjukan speidergruppe en tøff tur i
juvet fra Vemorkbrua, kjent fra Tungtvannsaksjonen, og inn
til bunnen av Rjukanfossen.
12
Fossen var i sin tid en turistattraksjon kjent
i hele Europa og juvet som fossen renner
ned i er så dypt og bratt at det ga opphav
til sagnet om Mari og hennes løsning på
ulykkelig kjærlighet. Juvet skremte til og med
tungtvannssabotørene under 2. verdenskrig,
men ikke mer enn at de forserte det for å
utføre sprengningen på tungtvannsfabrikken.
Vandrerne hadde lyst til å utforske juvet litt
nærmere, og etter å ha sjekket at det ikke
var planlagt å slippe noe vann i fossen, la de
i vei på en tur som til sammen tok fire timer.
Litt fare er forbundet med juvet, et parti langs
det består av litt løst fjell, så det kan komme
litt stein ned. Vandrerne fulgte en sti ned til
bunnen av juvet og innover. Klatring, hopping
«A place
where
strangers
soon are
friends»…
Tekst og foto: Trine Lund
Det er mottoet til speidersenteret Pax Lodge
i London. Jeg var ikke før kommet inn døra til
det som skulle bli mitt tilholdssted de neste
seks månedene, før en gjeng speidere fra
Canada, Japan, Brasil, Guatemala, Tyskland,
Irland, Australia og Hellas ville ha meg med
til crêpe-stedet oppe i gata, og til puben «Rats
and Parrots», og og og…
Staben på Pax Lodge teller 12 personer,
seks som arbeider der for en lengre periode
og seks som er der for noen måneder som
frivillige. Med så få personer blir man en del
av «familien» med en gang man kommer.
Arbeidsoppgavene er alt fra resepsjonsarbeid,
kjøkkenoppvask, matlaging og husvask, til
å ta med speidergrupper på sightseeing i
London. Pax Lodge ligger i Hampstead, et
område kjent for malere og kunstnere og
med mange fine, gamle hus. Speidersenteret
ligger like ved Hampstead Heath, en stor
park hvor folk gjerne tar med piknikkurven
om søndagene. Noe av filmen Notting
og smyging måtte til etter hvert, i det hele tatt
god trening for balanse, spenst og motorikk
å ta seg innover. Man må se bratt opp for å
se noe himmel der oppe og lite planteliv er
det der. I det hele tatt litt goldt, men veldig
spennende! Nesten litt «månelandskap»,
syntes vandrerne. Etter rundt to timer hadde
de tilbakelagt 2 km og var inne ved bunnen av
den sagnomsuste Rjukanfossen.
PS! Noen steder lå det mye skrot og søppel.
Dette minner oss om speiderlovens paragraf
om å verne om naturen. Selv om jernskrot
ikke slipper ut så mye CO2…
«Eventyrene ligger der ute,
så grip sjansen! Utfordre
deg selv, jeg kan garantere
deg at du ikke vil angre!»
Hill er spilt inn her! Huset hvor Sigmund
Freud bodde er like oppe i gata. Noe av det
beste med å bo så nært London, bare et
par undergrunnsstasjoner unna sentrum,
er at hele verden av musikaler ligger
åpen! I London kan man oppleve alt, fra
loppemarkedet i Notting Hill, til Tower of
London, fra guidede gåturer med Jack the
ripper som tema, til en rusletur ved Themsen.
Et av mine høydepunkt var å se 12th night i
Globe theatre, et teater bygd slik det var på
Shakespeares tid. På fridagene kan man sette
seg på toget og tøffe nedover sørkysten til
Brownsea Island, vestover til kurbyen Bath,
hvor Jane Austen bodde, og Stratford upon
Avon, hvor Shakespeare vokste opp, eller
nordover til Sherwood-skogen.
Når speidergrupper besøker senteret er både
de besøkende og de frivillige med på å lage et
program med sang, dans, mat og folkedrakter
fra hele verden. Lite ante jeg da jeg satte
kursen for Pax Lodge at vennskap jeg skulle
knytte der ville føre meg rundt hele verden...
Ei østerriksk venninne gjorde at jeg studerte i
Østerrike og ble med i speidergruppa hennes.
Deretter bodde jeg åtte måneder hos familien
til ei venninne fra Guatemala, lærte spansk
og var med å arrangere en speiderleir. Etter
WAGGGS’ verdenskonferanse i Sør-Afrika
besøkte jeg ei venninne i Cape Town, og i år
regner jeg med å feire jul i Brasil.
Det kommer nye speidere for å arbeide på Pax
Lodge hver måned, så du kan søke hele året.
Se http://paxlodge.wagggsworld.org/en/home
for mer informasjon, og spør meg gjerne om
du lurer på noe: [email protected]
Det er flere speidersentre man kan søke
arbeid på: • Our Chalet i Sveits: www.ourchalet.ch • Sangam i India:
www.sangamworldcentre.org • Our Cabana i Mexico: www.ourcabana.org
• Kandersteg i Sveits: www.kisc.ch Internasjonalt
Rwanda lever
Tekst og foto: Dag Johan Steinskog
Mange speidere reiser rundt i verden på egenhånd og møter andre
speidere. De får nesten alltid fantastiske opplevelser med seg, og her
forteller Dag Johan Steinskog om sitt møte med Rwanda.
opp nye prosjekter. Nå drømmes det om
å få organisert landsleir igjen, noe som
ikke er gjort siden 1989. Det satses på tre
prosjekter sentralt; vekst, bekjemping av
HIV/AIDS og å få flere kvinnelige ledere/
speidere. De samarbeider spesielt med de
tyske forbundene som bidrar økonomisk.
Tatt med på alt
I Norge var vi i OL-rus etter lekene på
Lillehammer, men 1994 var også året
for kanskje de grusomste overgrep
mot menneskeheten de siste 20 årene.
I et lite fjelland sentralt i Afrika ble 1
million mennesker drept på 100 dager.
Og det i et land som den gangen hadde
bare 8 millioner innbyggere. Det er det
samme som om hele Oslos befolkning
skulle bli utslettet på 100 dager. Det er
mange årsaker til hvorfor dette skjedde.
Men hovedårsaken var gnisninger
og oppbygd hat mellom de to store
befolkningsgruppene i landet gjennom
flere år, som kulminerte i det som skjedde
i 1994.
Varmt folk
I dag er Rwanda et trygt land, selv om
oppgjøret etter folkemordet pågår fortsatt
og det finnes minnesmerker i så og si hver
landsby. Myndighetene satser blant annet
hardt på økoturisme. I nasjonalparkene
kan man se gorillaer, sjimpanser,
hundrevis av forskjellige fuglearter, sjiraff,
elefant og leoparder, for å nevne noe. I
byene er det spennende markeder, og på
landet er det frodig og grønt. Menneskene
er kjempehyggelige og varme. En dag
var vi ute og gikk en tur. Det startet å
regne kraftig og ei koselig dame vinket
oss inn. Der ble det tatt fram stoler og det
dukket opp flere og flere barn og mødre.
Vi snakket ikke språket deres, men det er
en sang som går igjen på alle språk virker
det som: Fader Jakob. Så det ble mange
sanger den lille timen vi var der.
Speidingen vokser
Speiderorganisasjonene måtte også
bygges opp igjen etter folkemordet.
Behovet var og er sterkt; mange barn
og unge hadde mistet foreldre og barn,
mens andre kanskje hadde begått
drap og overgrep. Vi besøkte den
speiderorganisasjonen som var tilknyttet
WOSM, per dags dato har de 20 000
medlemmer. Og de vokser! Det jobbes
hardt for å spre speidingen videre ut
i landsbygdene. Rwanda har to store
fordeler kontra andre afrikanske land; god
infrastruktur og ikke store avstander. Det
gjør det lettere å spre speidingen og starte
Speiding i Rwanda:
• Speidingen måtte bygges opp igjen etter
folkemordet.
• Barn og unges behov for en meningsfull
aktivitet var, og er ennå, stort.
• Speidingen vokser!
• Speiderforbundet tilknyttet WOSM har
rundt 20 000 medlemmer.
• Det er også forbund tilknyttet WAGGGS,
med noe færre medlemmer.
Da vi bestemte oss for å reise til Rwanda,
sendte vi en e-post til forbundskontoret
i Oslo og spurte om kontaktinformasjon.
Det kunne jo ha vært interessant å møte
speidere i Rwanda hvis det fantes. Et
par timer senere satt vi med fullstendig
kontaktinformasjon til de Rwandesiske
speiderforbundene. To dager senere
hadde vi fått kontakt med en leder i
speiderforbundet, Léonce, pluss en
invitasjon til en troppstur den ene
lørdagen vi var i Kigali, hovedstaden
i Rwanda. Så var det bare å telle ned
dagene til avreise. Da vi møtte speiderne
var det masse sang, smil og glede. Der har
virkelig vi nordboere noe å lære. Vi ble
tatt godt imot og vi ble involvert i lek og
dans. Vi fikk og rwandesiske speiderskjerf
og ble tatt opp i troppen. Vi har beholdt
kontakten med troppen enda, og vi håper
at vi en gang i fremtiden kan møte dem
igjen. Léonce spurte pent om vi ville
besøke en tropp til, og klart vi sa ja til
det. Og det var igjen utrolig morsomt.
På kvelden ble vi invitert på middag av
lederne i den første troppen vi besøkte,
samt at vi så tradisjonell rwandesisk
folkedans. Dagen etter ble vi invitert til
forbundskontoret og fikk en introduksjon
til hva slags prosjekter de satser på.
Og til opplysning; det henger et norsk
speiderskjerf i lokalene nå!
Møt speidere ute i verden
Uansett hvor i verden man skal, så
anbefales det å ta kontakt med de
lokale speiderforbundene. Man møter
mennesker på en helt annen måte, og
man blir tatt med på lokale arrangementer
en helt mister ellers som turist. Og ikke
minst, man får nye venner! I tillegg, hvis
en reiser på budsjett, så kan speidere
hjelpe til med home hospitality.
13
På kurs i Malawi
Tekst og foto: Andy Hyde
14
Norges speiderforbund har et samarbeidsprosjekt med to speiderforbund
i Malawi og i høst var speiderleder Andy Hyde fra 1. Langhus speidergruppe på kurs i Afrika. Her forteller han selv litt om opplevelsen.
Det er ikke ofte man får sjansen til å
jobbe med et nesten nytt speiderforbund,
men det er tilfelle hvis man reiser til
Malawi. Speidingen i Malawi er ikke
mer enn 10 år gammel, etter den var
forbudt i nesten 30 år fra 1964 til 1994.
Speiding i Malawi startet opp igjen i 1999
gjennom Scout Association of Malawi
(S.A.M.) og MAGGA (Malawi Girl Guides
Association) for jenter.
Første besøk fra norsk
ledertrener
S.A.M. skulle kjøre sitt andre Advanced
Woodbadge kurs (Gilwellkurs) i august
og NSF bestemte seg for å tilby hjelp
av en ledertrener fra Norge. Etter en
søknadsrunde ble jeg valgt og skulle
ta min første tur til Afrika. Kurset
ble holdt ved S.A.M. sitt nasjonale
leirsted, Makwawa, like utenfor Zomba
sør i landet. Deltakerne var delt inn i
patruljer og valgte navn; bøffel, giraff og
krokodille. Kursleder het Mostaff og var
fra Zimbabwe, og i tillegg var det tre andre
trenere fra Malawi.
Lærte bort planlegging
Jeg skulle ta tre økter om planlegging.
Langtidsplanlegging, programplanlegging
og møteplanlegging. Her var utfordringen
det samme som i Norge. Neste ukes
møte planlegges alt for ofte uka før og
dagens program skjer ikke som planlagt.
I løpet av de tre øktene klarte de å lage
en 6 måneders programskisse. De planla
et møte i detaljer med tidspunkter,
utstyr og ansvarlig. Som avslutning
måtte patruljene forklare møteplanen
og evaluere hverandres programmer.
Den ene patruljen gjennomførte en av
lekene og det var en morsom variant av
papir - saks – stein: Løve - mann - gevær.
Å evaluere i en gruppesetting var nytt og
en del veiledning måtte til for å forklare
hensikten med evaluering.
Ivrige på kart og kompass
Neste dag hadde jeg ansvar for en økt
om kart og kompass. For oss er kart og
kompass ikke noe nytt, selv om ikke alle
husker alt om hvordan det fungerer. Men
her ble jeg overrasket! Ingen av deltagerne
hadde erfaring med bruk av kompasset,
bare teori fra bøker. Kompass har de ikke.
Jeg hadde tatt med meg tre kompass og
«Lørdag kveld var det
leirbål. Her var det ikke
noe pinglete lite bål heller.
Stokkene var en god 30
– 40 cm tykke og stablet
over 1 meter høyt».
det var flaks at jeg gjorde. Jeg måtte starte
helt fra bunn med hvordan kompass
fungerte og hvordan man skulle bruke det
med kart for å finne fram. Deltagerne var
veldig interesserte og lærte veldig fort.
For at det ikke skulle være en teoretisk
økt, hadde jeg lagt ut fem poster med
speiderspørsmål rundt om på leirplassen.
Jeg hadde notert kompassretning og
avstand fra et felles startpunkt. Det gikk
så det suste. Dette var gøy! Tempoet økte
etter som de fant fram og ble mer sikker
med kompasset og det utviklet seg til en
ren konkurranse mellom patruljene for å
nå fram til de siste to postene raskest. To
kompass ble igjen på leirplassen slik at det
ikke bare blir teori i fremtiden.
Kjempeleirbål
Lørdag kveld var det leirbål. Her var det
ikke noe pinglete lite bål heller. Stokkene
var en god 30 - 40 cm tykke og stablet
over 1 meter høyt. Nesten like stort
som landsleiråpningsbålet, men her var
det bare ca. 30 mennesker, ikke 7500.
Leirbålsleder var flink til å få deltagerne
til å stille med innslag av variert karakter,
fra sang til dans til drama og fortellinger.
Bålet brant fremdeles neste morgen.
Pionering må til
Kurset skulle være fram til mandag
ettermiddag, men ingen hadde tenkt at
skolene begynte igjen etter sommerferien
mandag 24. august og siden de fleste
ledere var lærere, måtte de reise hjem
søndag. Dermed ble program på
søndagen endret. Som siste aktivitet
måtte deltagerne bygge en varig
pioneerkonstruksjon på leirplassen,
det ble Rubiks’ kube. De hadde egentlig
ganske kort tid til oppgaven og
dermed ble det en god øvelse i ledelse,
koordinering og team work.
Godkjent Gilwell
Mostaff ledet avslutningen og forklarte
hvordan videre arbeid skulle være for å få
Gilwellskjerf og perler. Deltagere måtte
gjennomføre en helgetur med enheten
og få besøk fra en av ledertrenerne eller
annen kvalifiserte person som skulle
evaluere alt fra leirbygning og mat til
program og informasjon. Så skriver de
en rapport som blir sendt til trenerne for
godkjenning. Dette bør gjøres innen et par
måneder, slik at hele kurset er ferdig før
generalforsamlingen i november hvor det
vil deles ut skjert til de som har bestått.
Speidermat
15
Anbefales for alle!
Onsdag var vi tilbake i hovedstaden
Lilongwe. Vi besøkte markedene i byen
og tok en tur ut i bushen for å finne
en GeoCache, en av bare to i Malawi,
nå tre siden jeg plasserte en ny cache
på Makwawa. Det er sjelden man får
muligheten til å hjelpe et forbund i
så kraftig vekst, som trenger å bygge
kompetansen fort for å holde takt med
utviklingen, og samtidig får tilbake så
mye i form av opplevelse og vennskap.
Jeg vil anbefale at alle som får en sjanse
til å ta en tur dit, og bidra til fremtidens
speiderforbund i Malawi, gjør det!
PS! I slutten av november reiser Ingebjørg
Pedersen og Gjermund Steinskog til
Malawi for å være med i staben på
lederkurs i MAGGA. Kurset er noe
tilsvarende vårt grunnkurs.
PS: I november sender Norges
speiderforbund to ledere på kurs til Malawi
med MAGGA.
Foto: Mari Svenningsen
Pinnekjøtt
med kålrabistabbe og kokte poteter
Pinnekjøtt:
Beregn ca 50–100 gram ferdig kjøtt per speider. Legg kvister på bunnen av en kjele og legg
kjøttet oppå. Hell på med vann til det dekker kvistene, legg på lokk og sett på kok. Her er det
godt å bruke ferske einekvister. Pass på å etterfylle vann ved behov. Kjøttet er ferdig når det
løsner fra beinet uten motstand.
Kålrabistappe:
Du trenger (4 personer):
• 1 kg kålrabi
• 1 l vann
• 2 ts salt
• ½ ts nykvernet pepper
• 3 ss smør
Skrell kålrabien og del den i skiver. Kok skivene møre i lettsaltet vann. Hell av kokevannet og
mos kålrabien. Smak til med salt, pepper og smør.
Poteter:
Vask poteter fri for jord og skitt. Legg de i en kjele med vann som dekker potetene. Sett på
kok. Potetene er ferdig når de slipper en kniv som stikkes inn i dem. Beregn 1 – 2 poteter per
speider. Hvis de er store, så kan de deles for å redusere koketiden.
Hjemmelaget kakao
Tekst: Erik Tordhol
Du trenger:
• Melk
• Sukker
• Sjokolade
• Krem/ marshmellows etter ønske
Hell melk i en kjele og varm opp til kokepunktet. Beregn ca 1 – 1 1/2 dl melk pr. pers.
Brekk opp sjokoladen i biter og rør inn i den varme melka. Pass på at det ikke koker. Rør inn
mengde sjokolade etter egen smak. Smak til med sukker og server straks i krus med krem
eller marshmellows til, etter eget og andres ønsker.
Husk! Disse oppskriftene kan du gjerne
prøve deg på å lage ute.
16
Rebecca, Henrik, Thor og Tonje i 1. Lørenskog 3 har brukt høstsemesteret til å lage kniver. Planen er at de skal bli ferdige til jul.
Henriks knivblad sitter litt skjevt i skaftet, men det skal la seg ordne.
Med fil lager speiderne plass til bladet i skaftet.
Det ligger en del planlegging bak en vellykket kniv.
Henrik har fra før en kniv som en kamerat av bestefaren laget til ham.
Vandrerne
som kniver
Tekst og foto: Alexander Vestrum
Med et hjerte som ornament på enden
av skaftet håper Rebecca (15) å sette
sitt særpreg på kniven.
Vandrerne i 1. Lørenskog 3, Romerike
krets, har brukt en del av møtene denne
høsten til å jobbe med kniv.
– På skaftet skal det være et hjerte. Jeg
håper det er mulig å få til. Alt skal være i
svart, sier 15-åringen.
– Rebecca kommer nok til å drysse glitter
over kniven sin! skyter medspeider Henrik
(14) inn.
Lyst eller mørkt
Speiderne har selv fått velge hvilken
tresort skaftene skal være i. I treklossen
har det blitt boret tre hull, før enn hullrasp
er brukt for å gjøre plass til å feste
knivbladet.
– Det er ikke så veldig slitsomt, men det er
hardt tre, forteller Rebecca. Hun har valgt
mørk myreik, mens noen av de andre
lager skaft i lysere valbjørk, en misvekst på
bjørketrær.
Henrik selv sitter både med sin egen
halvferdige kniv og en kniv som en
kamerat av bestefaren har laget til ham.
Han gjør seg flid med tegninger av skaftet,
både fra sidene og ovenfra.
– Faren min er designer, så ikke skyld på
meg! ler Henrik.
Ulike former
Thor (14) holder også på å tegne skaftet.
– Det blir et rett skaft som går litt ned
bakerst, forklarer han.
Mer om knivlaging
• Norsk Knivforening: www.norskkniv.no
• Norges Husflidslag, kan bidra med å finne
lokale eksperter: www.husflid.no
• Jørn Jensen Lærhandel, butikk som
leverer materialer til knivlaging:
www.jjensen.no
Merker
• Kniv (for småspeidere):
http://www.speiderbasen.no/vis/?id=512
• Kniv og øks (fordypningsmerke for
stifinnere og vandrere): http://www.
speiderbasen.no/vis/?id=591
• Se også fagstoff om kniv og knivregler:
http://www.speiderbasen.no/vis/?id=807
For Tonje (14)
begynte arbeidet
med knivskaftet litt
vanskelig, da boret ble
varmt og brakk. Deler
av treblokka måtte kappes av,
men det blir fortsatt et bra skaft.
– Jeg lager en dump på det, så det skal
være godt å holde i, sier Tonje. Vandrerne
tar for øvrig fordypningsmerket kniv og
øks som en del av opplegget.
Ferdig til jul
Nå gjenstår forming av skaftet, samt
behandling og eventuelt beising.
– Vi satser på å være ferdige til jul, sier
troppsassistent Vidar Nergård, én av to
ledere som også lager kniv.
Han råder speidergrupper som er
interessert å lage kniv til å ta kontakt med
det lokale husflidslaget, eller eventuelt en
knivforening, for å finne noen som kan
bidra med fagkunnskap.
17
18
Årets julegaver kjøper
du på alltidberedt.com
350,–
339,–
Speiderskjorte i dame- og herremodell: 350,–
Speiderskjorte i barnestørrelse: 300,–
Speiderskjerf: 83,–
Knute: 30,–
Den ultimate friluftslivsboka alle
speidere må ha. Ny utgave i 2009. Se
kampanjetilbudet for speidergrupper
på siste side i Speideren!
50,–
Myk og deilig bomullslue med
«Svidde pølser»-motiv
160,–
FOR FIRE STK.
4 stk assorterte T-skjorter i
størrelse 150 – 160 (XL – Barn)
med diverse logoer og farger
fra årets landsleir.
s
Bestselgerne fra året
landsleir Utopia!
240,–
Supermyk og deilig hettegenser.
Finnes i mange farger.
150,–
Supermyk og deilig
joggebukse. Voksen 180,-
Øy til øy:
Fra Tjøme til
Øst-Timor
Tekst og foto: Tine Lund
«Jeg er så glad for at Speideraksjonen også
neste år skal gå til ungdomsutdanning på
Øst-Timor, for jeg ser at det virkelig nytter!
Hver dag møter jeg og hører om ungdom som
har fått en ny sjanse til et bedre liv gjennom
ungdomsutdanninga. På de neste sidene vil jeg
dele noen av historiene med dere».
Trine Lund, norsk speiderleder på Øst-Timor
19
«We will, we will rock you» høres i taktfast klapping. Det er
morgensamling hos Flyktninghjelpen på Øst-Timor. Når noen begynner
å klappe eller lage teater, følger alltid de andre på. Det er sånn de jeg
arbeider sammen med er. Jeg har vært her i en måned nå og er imponert
over hvor motiverte og engasjerte de ansatte er. Jeg gleder meg til hver
gang jeg skal ha speideraktiviteter. Jeg veit at det ikke vil bli akkurat som
jeg hadde planlagt, men jeg veit også at det blir mye morsommere.
20
Navn: Trine Lund (28)
Fra: Tjøme
Speider-CV: Speider i Tjøme sjøspeidergruppe
fra hun var 8 år, samt mye internasjonal
speidererfaring.
Aktuell: Speideraksjonen 2009 samlet inn
midler til Flyktninghjelpens utdanningssentre
på Øst-Timor. I etterkant av aksjonen inviterte
Flyktninghjelpen en speiderleder som kunne lære
bort speiderferdigheter til ungdommene. Trine er
på Øst-Timor i tre måneder høsten 2009.
Hvem er så Trine Lund som skriver fra Øst-Timor,
og hvorfor ville hun reise til andre siden av jorda
for å drive speideraktiviteter?
Jeg liker å reise, det å oppleve hvordan
andre folk lever og tenker er spennende.
Som speidere har vi en unik mulighet
til å bli kjent med andre kulturer fordi
det er speidere i nesten hvert land i
verden. Når jeg har reist i Asia, Afrika og
Latin-Amerika har jeg vært speiderleder
og vært med på leire og turer. Slik har
jeg blitt mye bedre kjent med landet og
folket enn en blir som vanlig turist. Jeg har
studert utviklingsstudier, prosjektstyring,
naturressursforvaltning og bærekraftig
landbruk på Universitetet for miljø og
biovitenskap på Ås. I klassen min var det
studenter fra hele verden og jeg så hvordan
de motiverte familiemedlemmer og naboer
til å gå på skolen, slik at de kan få bra
jobber og forbedre sine levekår. Jeg innså
hvor heldig jeg er som har kunnet gå på
skole og jeg vil bruke min utdannelse til å gi
andre barn og unge de samme mulighetene
som jeg har hatt. Med utdannelse tenker
jeg også på ferdigheter vi lærer i speideren.
I Øst-Timor er det mange unge, arbeidsløse
med liten utdannelse. En del av disse
blir med i voldelige gjenger som lager
bråk i samfunnet. Mange konflikter har
oppstått fordi folk ikke diskuterer med
hverandre, men heller brenner ned hus
hvis noen sier eller gjør noe de ikke liker.
På Flyktninghjelpens utdanningsprogram
får ungdommer som ikke har fullført
skolegangen en ny sjanse til utdanning
og arbeid. Da jeg så utlysningen etter en
speiderleder, tenkte jeg at akkurat det har
jeg lyst til! Jeg ville lære om et samfunn
som er annerledes enn det norske og
jeg ville utfordre meg selv ved å lage et
speidertreningsprogram for timoresisk
ungdom.
Hva har jeg gjort her så langt?
Jeg trives veldig bra her og gleder meg hver
dag til å undervise ungdommene, for de
finner alltid på noe å le av. Flyktninghjelpen
har fem skoler: Manatuto, Gleno, Comoro,
Bairo Pite og Camea. På alle skolene har
lærerne vært ivrige etter å hjelpe meg med
speideraktivitetene og de synes det er gøy
å delta og å lære nye ting selv. Målet med
speidertreningen min er at ungdommene
skal utvikle sine lederegenskaper og
samarbeidsevner – at de lærer å lytte til
hverandre, å motivere alle til å delta og å
diskutere meninger på fredelig vis. Jeg vil
at de skal lære videre til andre det de lærer
av meg, slik at de ser at de har ferdigheter
og kunnskap som de kan bruke til å utvikle
sine lokalsamfunn. Jeg har lært bort
følgende aktiviteter til ungdommene:
Vi diskuterer gode lederegenskaper.
1. Bli kjent leker & en lek om å stole
på hverandre. For å skape trygghet i
gruppa.
2. Kart og kompass, lage et kompass med
nål og magnet.
3. Rollespill om gode lederegenskaper
4. Surringer og å lage båre hvor
hver person i patruljen har en
funksjonshemning. Skapte mest latter
hittil!
5. Livredning med Annedokka
6. Gruppediskusjon, observasjon og
kommunikasjon
7. Konfliktrefleksjon og evaluering
Lærer gjennom praksis
Vi leker mye og lærer gjennom praktisk
trening. På en tur til en landsby oppe i
Hva synes ungdommene
på Øst-Timor om
speideraktivitetene?
Octavianus Billy Gusmao:
Før kunne jeg ikke livredning, men hvis
jeg kommer ut for en ulykke nå, vet
jeg hva jeg skal gjøre. Nå kan jeg både
livredning og lage båre for å transportere
skadede personer. Da vi laget båre, var
jeg litt redd for at jeg skulle være en
byrde for de andre i gruppa siden jeg
skulle være lam, men jeg lærte hvordan
vi kan hjelpe og utfylle hverandre. Alle
kan bidra med noe.
Trine sammen med jentene på Santa Isabel.
Albina dos Reis:
Gjennom aktiviteten hvor vi hadde
funksjonshemninger lærte jeg
hvordan vi kan hjelpe og respektere
utviklingshemmede personer. Jeg vil
fortelle folk i min landsby hvordan vi
bør vise utviklingshemmede personer
mer respekt, gi dem flere muligheter og
verdsette de ferdighetene de har.
Lucinda Gomes:
te i Gleno.
Jeg lærer bort å lage kjærlighetsknu
Det var bra å lære livredning og å lage
båre, det er viktige ting som vi kan lære
bort til våre samfunn. Da vi fikk ansvar
for å lære bort til ungene, var jeg først
skremt og tenkte «Hvordan kan jeg
som aldri har trent andre holde styr på
ungene og lære dem noe?» Vi arbeidet
godt sammen i patruljen og etterpå så
jeg at jeg klarte det jo bra! Det var gøy!
Jeg likte speidertreningen fordi Trine
demonstrerte alt og da er det lettere å
lære. Det var en god stemning i gruppa
fordi alle respekterte hverandre.
Aureo, leder for
Flyktninghjelpens skole i
Manatuto
Elevene var overraska over at stativet blei så sterkt bare
med surringer av tau og bambus.
fjellene, hadde jeg uten at ungdommene visste det invitert alle
ungene i landsbyen til en aktivitetsdag. Ungdommene ble delt
i patruljer, som fikk ansvar for noen unger hver hele dagen.
De fikk prøve seg som ledere, lære bort det de hadde lært av
meg, og jeg ble imponert over hvor omsorgsfullt og engasjert
ungdommene ledet barna gjennom livredning, surringer og
leker de selv fant på!
Livredning og svømming
Når vi er på stranda, lærer jeg de som vil å svømme. Også
livredning har jeg lært bort, både på utdanningssentrene og
til folk i lokalsamfunnet på kveldstid. I byen Gleno lærte jeg
ansatte i fylkeskommunen om livredning. Jeg har oversatt
en plakat til språket deres tetum og vil gi dem kopier som
de kan henge opp på kontorene så flere folk kan lære om
livredning. Dere kan leser flere historier om hvordan det er å
arbeide med ungdom på Øst-Timor på www.tetum.blogg.no
Jeg lærte mange nye leker som jeg vil
lære bort til de nye elevene og de andre
lærerne. Trine er den første utlendingen
som har undervist på skolen her i
Manatuto. Jeg er glad for at hun kom hit
så ungdommene får møte personer fra
andre land og kulturer. Vi må se utenfor
Øst-Timor for å utvikle oss, få nye
erfaringer og ny kunnskap.
Speiding i Øst-Timor
Speiderforbundet i Øst-Timor sier at en av utfordringene er at de fleste
unge leter etter jobb, så de har ikke tid eller lyst til å være speiderledere.
De stadige konfliktene har gjort at mange speidergrupper er oppløst, så
speiderorganisasjonen holder på å bygge seg opp litt etter litt. Jeg kommer
til å delta på flere speidermøter og vil gjerne arrangere et lederseminar.
21
Hva har skjedd siden
Speideren var her i fjor?
Tekst og foto: Trine Lund
22
Mye har skjedd siden Speideren besøkte Flyktninghjelpen på Øst-Timor i fjor høst. To
nye skoler er bygget, Manatuto og Bairo Pite. Det første elevkullet på 57 vil avslutte
utdanningen i november. De 91 ungdommene i kull nummer to er ute i arbeidspraksis nå
og et tredje kull på 150 elever er nettopp tatt opp på utdanningssentrene.
I hovedstaden i Øst-Timor, Dili,
sluttet mange unge på skolen under
konfliktene i landet og andre måtte
slutte fordi familien hadde dårlig råd.
Atter andre sluttet fordi det var kjedelig
på skolen, det er bare læreren som
snakker og elevene er passive. Antonio,
nestlederen for utdanningsprogrammet
til Flyktninghjelpen, ville arbeide med
nettopp ungdomsutdanning for å gi
ungdom som ellers ikke har så mange
muligheter, sjansen til utdannelse
og arbeid. På Flyktninghjelpens
ungdomsutdanning er elevene aktive og
det synes de er gøy. Elevene kan forklare
ting like godt som en lærer, de kan snakke
foran en forsamling, lede aktiviteter og
bruke forskjellige undervisningsmetoder.
Elevene får jobb
- Bedrifter velger ofte våre elever til
jobbene, sier Antonio. - Når private
bedrifter spør regjeringen om å sende
kandidater til et jobbintervju, ber
regjeringen oss om å sende våre elever
fordi de vet at de er gode kandidater og
at de har lært å presentere seg ordentlig
på et jobbintervju. Jeg besøker familiene
til elevene våre og spør hva de synes om
utdanningsprogrammet. Foreldrene er
takknemlige og mange sier at sønnene
deres ble utvist fra skolen på grunn
av bråk, men at de nå har forbedret
oppførselen, er blant de beste elevene
på skolene våre og deltar i alle timene!
Tenk deg det! Du kan spørre hvem som
helst i landsbyen, de vil si det samme, sier
foreldrene til meg.
Gir håp til alle
Aureo, lederen for skolen i Manatuto, sier
at for å utvikle landet må folk lære seg å
komme presis på jobben og ta ansvar for å
fullføre arbeidet.
- På utdanningssentrene trener de
mye på nettopp dette, for det er det
arbeidsgiverne ser etter. Elevene har
seks ukers praksisplass og de er godt
forberedt når de starter. De har et
forberedelsesseminar hvor de gjennom
rollespill og diskusjoner øver på hvordan
de skal oppføre seg på et jobbintervju,
arbeidsmoral, hvordan de skal hilse på
arbeidsgiveren, hvordan de kan skrive
jobbsøknader og CV’er. Arbeidsgiverne
har vært veldig fornøyd med
ungdommene og 10 elever fra det første
kullet har fått jobb allerede.
Utdanningsprogrammet har positiv
virkning også utover elevene som får
utdannelse. Ved at ungdom som før drev
dank og hærverk nå arbeider 1) synker
arbeidsledigheten, 2) er de med å skape
et fredelig samfunn, 3) hjelper de familien
sin økonomisk og 4) viser de andre at de
kan få arbeid hvis de har utdannelse.
Historien om Sylvina: En suksess!
Det er tydelig at ungdomsutdanningen
allerede har hjulpet mange unge, deres
familier og lokalsamfunn. Det som gjør
størst inntrykk er likevel når Antonio
forteller historien om Sylvina.
- Jeg intervjuet ungdommene som ville
starte på skolen i Gleno. De hadde
forberedt seg vel og tatt på seg finklærne.
Så kom Sylvina. Jeg husker at hun hadde
altfor store sandaler og hun var ikke
forberedt på noe intervju i det hele tatt.
Hun måtte slutte på skolen i 5. klasse fordi
familien ikke hadde penger, så hun kunne
verken lese eller skrive. Noen hadde vist
henne en brosjyre om at Flyktninghjelpen
skulle starte et gratis utdanningsprogram.
Hun ville så gjerne ha mer utdanning og
arbeid, så hun hadde gått i sju timer fra
landsbyen sin i fjellene for å spørre meg
om det virkelig var sant at undervisningen
var gratis. Jeg tenkte at denne jenta, som
er så motivert, vil vi ha. Da hun var på
praksisplass var de så fornøyd med henne
at hun ble ansatt og fikk 120 dollar i
måneden. 120 dollar, det er mer enn jeg
som har universitetsutdannelse fikk i min
første jobb!
Speideraksjonen er viktig
Antonio er engasjert og det er tydelig at
historiene om ungdommene som har
fått nye sjanser gir ham energi i arbeidet.
Det går stadig bedre for den unge staten
Øst-Timor. Det er usikkert hvor lenge
Flyktninghjelpen vil fortsette sitt arbeid
her. Utdanning for ungdommene er en av
de viktigste veiene til suksess for landet.
Etter hvert vil kanskje staten kunne ta
over utdanningsprosjektene selv.
En ting er sikkert: Det at dere bryr dere og
deltar på Speideraksjonen nytter virkelig!
To om utdanningssentrene:
Agostinha Soares (22)
Foreldrene mine har alltid oppfordra meg til gå på skolen og jeg har vært aktiv i elevrådet,
i kirken, som journalist i lokalradioen og som ungdomsrepresentant i kommunen. I
2004 deltok jeg på en Barnerettighetstrening på Filippinene og alt dette har utviklet
meg. På slutten av videregående ble jeg gravid og måtte slutte på skolen. Mange jenter i
Øst-Timor slutter på skolen når de blir gravide og noen skoler tillater dem ikke å begynne
på samme skole igjen etterpå. Jeg har ei jente på fire år og en gutt på to, så nå har
jeg ikke tid til å være like aktiv i samfunnet som tidligere. Jeg er glad jeg fikk plass på
ungdomsutdanningen, så jeg kan utvikle mine evner, kunnskaper og tankegang. Jeg vil bli
en profesjonell karrierekvinne og vil arbeide med administrasjon og jordbruk.
23
Gjengen fra YEP Manatuto som deltok på speideraktivitetene.
Utdanningssenteret YEP Camea.
Antonio, nestleder for Flyktninghjelpens
utdanningsprogram.
snurrer
ivrige med å lage kanel
Ungdommene på YEP i Manatuto var
Bli med på Speideraksjonen 2010! Da
blir du med å bidra
til utdanning til
flere ungdom på
Øst-Timor.
Aksjonen er 17.-25. april. Sett den av
på terminlista nå, sammen med ett
til to møter i forkant. Møteopplegg
kommer med neste Speideren.
Joao Teofilo (26)
Jeg liker å spille volleyball, fotball og å dyrke
grønnsaker i hagen hjemme. Jeg har fem brødre
og tre søstre. Jeg fullførte ikke ungdomsskolen
så før var jeg bare hjemme og hjalp foreldrene
mine på risåkeren og i grønnsakshagen. Jeg
ville delta på denne treninga så jeg kan få et
arbeid og hjelpe foreldrene mine. Jeg håper at
de kan utvide programmet til distriktene så flere
ungdommer får muligheten til å delta.
Ny tegneserie
Bli kjent med Påsan, sønnen til Pondus.
24
Annonse
HVOR MANGE LAG MED
KLÆR ER LURT PÅ TUR?
HINT: SIDE 19 I DEN NYE SPEIDERBOKA
Løs speiderquizen!
25
Svarene finner du rundt i bladet. Send løsningen din til Norges
speiderforbund, og vær med i trekningen om t-skjorter med morsomme
motiver til fem heldige vinnere. Svarfrist er 22. desember.
Hva er rover 5-kamp?
Roverkonkurranse
Rovermat
Roveropptakelse
Hva heter tipsbladene du finner i midten av Speideren?
Ole, Dole og Doffen
Småspeider, tropp og rover
6-10, 10-16 og 16+
Hvem er skogvokterne?
En gruppe bevere
En krets
Speidere over 16 år som vedlikeholder Ingelsrud speidersenter
Hva er Overture?
En speiderfilm
En samling for speiderledere som jobber med mangfold
Et speidermerke
Hvem er Trine Lund?
Speiderleder på Øst-Timor
Generalsekretær
Speidersjef
Hvem samlet inn mest penger på Speideraksjonen 2009?
1. Lyngdal
Hortenspeiding
Kjelsåsspeiderne
Hva er nettverk friluftsliv?
Et politisk parti
Et tv-program
Speiderne som arrangerer brekurs, fjellederkurs og kanokurs
Hvem er den nye tegneseriefiguren i Speideren?
Pusur
Påsan
Speedy
Hvem har Speideren intervjuet i portrettet denne gangen?
Håvard Andreas Fjeldheim
Jens Stoltenberg
Karen Johanne Strømstad
Hva er minileiren «Beyond»?
En leir for utenlandske speidere
En etterleir etter landsleiren
Riv ut siden og send løsningen
til Norges speiderforbund. Vi
trekker fem heldige vinnere –
både speidere og ikke-speidere
– som får t-skjorter med
morsomme motiver. Svarfrist
er 22. desember 2009.
En leir for de minste speiderne
Vinnere i forrige utgave:
• Hanna Davidsen, Torød
• Ingrid Liabakk Eriksen,
Trondheim
• Helene Skreosen, Brevik
• Marit Krakeli, Aureosen
• Silje Davidsen, Torød
Navn: .........................................................................................................
Størrelse på t-skjorte:
Adresse: ....................................................................................................
S
Postnr./sted: ..............................................................................................
Klipp ut siden og send til:
Norges speiderforbund
Postboks 6910 St. Olavs plass
0130 Oslo.
Telefonnummer: .......................................................................................
E-post: ......................................................................................................
M
L
XL
Merk konvolutten med «Speideren»
26
Speiderne viser fram premien: Sysaker og pins til alle og førstehjelpsutstyr til hver
patrulje. De var kjempeglade for premiene og syntes det var veldig stas!
Lyngdal best - igjen
Tekst og foto: Kjetil Jøssang
I år som i fjor var det 1. Lyngdal speidergruppe som samlet inn mest penger under Speideraksjonen.
Med sine 65 medlemmer slo de langt større grupper og samlet inn nærmere 24 000 kroner.
Det var en fornøyd og stolt gruppeleder,
Inger Helen Larsen, som kunne ta imot
premien for beste gruppe. Speideren var
med på overrekkelsen for å gratulere
og høre om hun har noen nyttige tips å
komme med.
Medieoppmerksomhet
Et godt tips er å bruke lokalt media.
Lyngdal har en journalist i avisen som de
kan ta kontakt med direkte. De sender litt
fakta i første omgang, gjerne med en link
for mer info.
– Vi prøver å gjøre det så interessant
som mulig, og stort sett skriver de om
det vi tipser dem om, forteller Inger
Helen. Dette gjør det mye enklere for
bøssebærerne siden folk vet at de kommer
og de kjenner til aksjonen.
I forkant informerer de også speiderne om
aksjonen og hva pengene skal gå til, slik at
de blir motiverte for å hjelpe og at de kan
svare på eventuelle spørsmål.
inn på kun en ettermiddag og da har
de delt opp gruppen i forskjellige soner
hvor foreldrene stiller opp som sjåfører.
God innsats må belønnes og derfor stiller
foreldre opp og lager mat mens de andre
går rundt med bøsser.
– Det er utrolig populært med kakao og
noen boller etter man er ferdig, avslører
«Det er utrolig populært
med kakao og noen boller
etter man er ferdig.»
Inger Helen. En annen fleiper med at
Lyngdal har flere hemmelige triks som
gjør at de også vil være med i kampen om
å bli best til neste år.
Støtte aksjonen
Speideraksjonen 2009 gikk til Flyktninghjelpens arbeid med utdanningssentre i
Øst-Timor, og Inger Helen avslutter med å
presisere at målet hele tiden er å samle inn
mest penger til Speideraksjonen og ikke
nødvendigvis å bli best.
Foreldrehjelp
Foreldrenes innsats skal heller ikke
undervurderes. Hele beløpet er samlet
Diplom: F.v.: Camilla Larsen (17), Anna Stålesen (14), Simon Tofteland (12)
og Dag Arthur Gitlestad (12).
Annonse
SKAL DU VIKE FOR BÅTER SOM
KOMMER FRA STYRBORD?
HINT: SIDE 184 I DEN NYE SPEIDERBOKA
27
Spenning til siste hinder
Tekst: Martine Firing • Foto: Anders Myhr Nielsen
I år var intet unntak! Siste helgen i september gikk Femkamp-finalen
2009 av stabelen i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Hele 25 lag fra hele
landet deltok i årets konkurranse, som kan klassifiseres som en
av de mer våte femkampene gjennom tidene.
Hedmark viste gode ferdigheter
og upåklagelig innsats. Gutta
fra Løten utklasset rett og slett de
andre lagene i denne konkurransegrenen.
Avgjort på målstreken
Tradisjonen tro består femkampen
av en hemmelig oppgave, dag- og
nattorientering, teori og woodcraft, samt
den krevende hinderløypa. Spenningen
og innsatsen var på topp helt til den store
finalen søndag formiddag. Alt skulle, i år
igjen, avgjøres i hinderløypa.
ble gjennomført med
enorm innsats, på
tross av det våte og
tunge terrenget, og
konkurransen tetnet
ytterligere til etter teori og
woodcraft på lørdagskvelden.
Jevn konkurranse
Spreke bønder
Årets hemmelige oppgave var å lage
en armbrøst, som både skulle ha en
avfyringsmekanisme og evne til å treffe
blinken, sistnevnte en oppgave som
viste seg å være lettere sagt enn gjort.
Resultatene var allikevel jevne etter første
del av konkurransen. Dag-orienteringen
Årets supportere var av ypperste klasse, og
vartet opp deltakerne på best mulig måte
før natt-orienteringen. Helt fantastisk
var det også at staben hadde lagt
arrangementet til et sted med dusj. Dette
ble satt stor pris på! Natt-O ble en tøff
affære for mange, men Team FK Bruket fra
Søndag morgen var spenningen stor.
Skulle det rutinerte laget Verdens Beste
Lag I Hele Verden og Omegn eller de
mindre rutinerte, men vel så ivrige og
sterke gutta fra Team FK Bruket gå av
med seieren i hinderløypa? Kun ett
par poeng skilte de to lagene før de
kastet seg ut i årets våteste og kaldeste
speideropplevelse. Det rutinerte
laget, som via navnet og de passende
gullflosshattene hadde lagt lista høyt for
seg selv, viste seg å være strået hvassere
denne gang. Ni poeng skilte første- og
andreplassen ved konkurransens slutt,
men vinnerne innser at konkurransen
kommer til å bli enda hardere neste år!
Martin Dons fra «Verdens beste lag i hele verden og omegn»
sikter seg inn på seier.
Det stod ikke på innsatsen i hinderløypa.
Vann og gjørme var et hyppig innslag under årets femkampfinale.
:: # 4.09
Tekst og foto: Espen Willersrud
Nettverket lever!
28
Siste helgen i september hadde
Nettverk for friluftsliv samling på
Sognefjellet. Mange med mange
år bak seg i nettverket møtte
opp, men også noen litt ferskere
ansikter. Felles for alle er en
interesse og iver for friluftsliv.
Annonse
HVA ER EGENTLIG
EN KULDELÅS?
HINT: SIDE 231 I DEN NYE SPEIDERBOKA
29
Har du ikke hørt om Nettverk for friluftsliv
før? Det er kanskje fordi nettverket har vært
litt sovende en stund. Nå har det imidlertid
startet opp igjen, og deltakerne er fulle
av initiativ og engasjement. Nettverket er
først og fremst et kompetansenettverk i
Norges speiderforbund, både for de med
friluftskompetanse fra speideren og fra
andre sammenhenger. Mest kjent er nok
Nettverk for friluftsliv for kursene sine.
De er arrangør for blant annet fossekallen
(kanokurs), brekurset og fjellederkurset,
som alle er tradisjonsrike kurs i Norges
speiderforbund. Som kompetansenettverk
er imidlertid nettverket i større grad enn
før tilgjengelige lokalt ved behov ute i
organisasjonen. Leder for nettverket er
Bernt Inge Stormoen.
Bre og grotter
Septemberhelgen var det duket for
samling i storstilte naturomgivelser for
nettverksmedlemmene. Smørstabbreen
var ramme rundt det hele. I tillegg til å se
over utstyr, diskutere og ha det sosialt, ble
det naturligvis tid til å utforske friluftslivet
i løpet av helgen. Både breen og en rekke
grotter ble besøkt. Kursstaben til brekurset
fikk også tid til å øve på redning fra
bresprekker. En god stemning og engasjerte
friluftsmennesker konkluderte klart med at
det ville bli flere nettverkssamlinger i løpet
av året!
Interessert?
Bildene gir et lite innblikk i hva
nettverkshelgen hadde å by på av spennende
friluftsopplevelser. Er dette noe for deg?
Sjekk ut gruppa «NSF Nettverk for friluftsliv»
på Facebook. Her finner du flere bilder og
ikke minst kontaktinformasjon og mulighet
for å se hvem som er med i nettverket. Kurs
og nettverkssamlinger i regi av nettverket
annonseres også her, så følg med!
Bli kjent med Håvard
Andreas Fjeldheim
og les om kursene
nettverket tilbyr på
de neste sidene...
:: # 4.09
Hva skjer i
Dato: 06.02.10 – 14.02.10 • For: Rovere og ledere over 18 år.
Fjellederkurset er for deg som ønsker å være leder på turer
på vinterstid. Etter en uke i vinterfjellet har du minst to nye
venner, snøspaden og primusen. Kurset lærer deg å mestre
krevende situasjoner, kanskje i ruskevær, mørke, kulde
og etter en lang dag ute. Stikkord er «Tur etter evne» og
læring foregår gjennom praksis. Kurset er for deg som har
sett et par ski før, uten nødvendigvis å være polfarer; men en
del turerfaring bidrar til at du får mer ut av kurset. Kurset har
koselige Solstølen som base, men minst halvparten av nettene
foregår utendørs. Etter en uke er du forhåpentligvis en bedre
leder, og et sikrere friluftsmenneske i vinterfjellet.
– Vi gir oss ikke før vi går oss vill!
Heidi Ryen var i stab sist Fjellederkurs og
stiller også denne vinteren.
– Selv lærte jeg en masse da jeg deltok i
2006, og vi fikk gode tilbakemeldinger sist
vinter. Fjellederkurset rendyrker kjernen
i speidingens metode: Deltakerne lærer
gjennom praktisk friluftsliv og alle får
prøve seg som leder i en liten gruppe.
Heidi forklarer at variert egenerfaring
gir grunnlag for å gjennomføre gode
arrangementer. Derfor går deltakerne på
tur i små patruljer og det er mye praktisk
prøving og feiling hver dag.
– Det er bra alders- og erfaringsspenn
både i staben og blant deltakerne.
Gjennom det praktiske samarbeidet
utveksler vi ledererfaring og får ny
innsikt i lederrollen.
– Vi tildeler de fleste plassene på kurset
til kvalifiserte søkere etter førstemann
til mølla-prinsippet og resten av
de tolv plassene ved fristen 10.
desember, avslutter Heidi.
Foto: Erling Husby
«Roverlaget er på skitur. Turen til Toppnutpiggfjellet med vinden i
ryggen og sola i fjeset gikk greit, men da dere kjørte telemarksvinger
nedover kolliderte Rover-Roar med Ranger-Ragna. Ragnas skitupp
knakk og Roar har vondt i ankelen. Det går saktere. Mørket faller på.
Du er usikker på hvor dere er. Alle er trøtte, sultne og sure. Noen er
kalde. Hva gjør du nå? Og hva burde dere gjort tidligere i dag?»
Dato: 26.06.10 – 03.07.10 • For: Rovere og ledere.
Fjellederkurset
Fossekallen
Det arrangeres tre kurs i regi av Nettverk for friluftsliv.
Foto: Birgitte Heneide
30
Annonse
HVOR MANGE POLER
FINNES DET?
HINT: SIDE 49 I DEN NYE SPEIDERBOKA
31
Foto: Espen Willersrud
2010?
Fossekallen er en naturlig fortsettelse for deg
som tidligere har deltatt på turlederkurs kano,
eller har padleerfaring på flatt vann.
Kurset foregår i vakre Trysilelva. Du
lærer mye om padleteknikk i elv,
synfaring, sikkerhet, våt natur og
ledelse. Etter Fossekallen manøvrer du
kanoen lett gjennom skummende bølger,
forbi stein og skumle valser. Du får også
en fantastisk, og litt mer utfordrende, tur
om du er vant til padling på flatt vann.
«På Fossekallen legges klokka bort,
man sover når man er trøtt og spiser når
man er sulten. Man får en helt egen ro
man ikke finner andre steder og blir kjent
med seg selv på nye måter.»
Ksenia Sazonova, tidligere
Fossekallen-deltaker
Brekurset
Dato: 17.07.10 – 24.07.10
For: Rovere og ledere over 18 år.
Brekurset er for deg som liker
å gå på tur med stegjern i flotte
omgivelser, eller gjerne vil utforske
isbreer.
Prosjektleder Iver Gjendem forteller allerede om ekstrem
interesse via Facebook for kurset, som bare har plass
til 12 deltakere. Så her er det viktig å være tidlig ute
for å sikre seg en plass! Kurset foregår i hovedsak på
Smørstabbreen, der gnistrende blåis og mektige fjell er
de naturlige kulissene for å bli kjent med breens enorme
krefter, sikkerhet, orientering og ledelse. Kurset tilsvarer
Norsk fjellsports standard grunnkurs for bre, pluss litt til.
Brekurs i Norges speiderforbund har årelang tradisjon. De
siste årene har det ikke vært arrangert kurs. Benytt derfor
muligheten i år!
Se mer og meld deg på:
www.speiding.no/arrangementer
32
Tilbake på fastlandet
Tekst og foto: Espen Willersrud
I sammenheng med landsleiren i sommer ble eventyrer og
friluftslivsentusiast Håvard Andreas Fjeldheim lokket tilbake til
speideren. Neste sommer er han en av instruktørene til brekurset,
som holdes i regi av Nettverk for friluftsliv i Norges speiderforbund.
Da Speideren møter Håvard, er det
naturligvis på Sognefjellet, han har alt
ligget et par netter i telt utenfor Krossbu
turiststasjon, som for øvrig er stengt for
sesongen. Håvard kommer fra Vestnes i
Møre og Romsdal, der han begynte som
speider i 1. Vestnes.
– Det var der jeg fikk min bakgrunn for
friluftslivet, og lærte de grunnleggende
tingene, forteller Håvard. Han vil også
beskjedent innrømme at han nok kan
defineres som et friluftsmenneske, mange
vil si at det er å underdrive.
«Noen langturer»
Noen hadde hvisket meg noe om et par
ekspedisjoner, Håvard syns det kanskje er
å ta litt i.
– Men det har blitt noen langturer. Det
startet under studietiden, da jeg var litt
smålei. Og etter tre korte måneder med
planlegging la vi ut på turen Norge på
langs, som vi brukte tre måneder på.
Og det var utrolig morsomt, og fint, så
vi kunne ikke gi oss der – og begynte å
planlegge å gå Grønland på tvers. Det
kommer også frem at det har blitt en
tur på noen høye fjell i Sør-Amerika, og
nesten hele Svalbard på tvers.
En sommer ble 4 år
Håvard er utdannet sivilingeniør i
VVS-teknikk, eller Energi og miljø, retter
han seg selv til, som han også til daglig
jobber med, nå.
– Etter fullført utdannelse var det litt
dårlige tider for å få jobb. Men jeg fikk
sommerjobb som guide på Svalbard,
og når høsten kom, ble jeg spurt om å
fortsette, enkelt og greit, forteller han. Og
sommerjobben ble til slutt til 4 år som
guide på Svalbard.
– Men nå er jeg tilbake på fastlandet,
konkluderer han. Med tiden har det også
blitt en del kurs og masse erfaringer
innenfor friluftsliv, som neste sommer
gladelig blir videreformidlet på brekurset i
regi av Nettverk for friluftsliv.
– Det viktigste er å bidra til at flere
kommer seg ut på tur, avslutter Håvard.
Navn: Håvard Andreas Fjeldheim (31)
Aktuell: Har hatt flere «langturer»,
blant annet Norge på langs, Svalbard
og Grønland på tvers, vært på
«noen» fjell i Sør-Amerika.
Aktuell: Som instruktør
på brekurs sommeren
2010.
«Det viktigste er å bidra til at
flere kommer seg ut på tur»
33
34
Det står i tipsbladene:
I 6–10 finner du:
I 10–16 finner du:
I 16+ finner du:
• Innledende tekst som forklarer hva
kreativitet er.
• Dette er kreativitet! Kunnskapssak med
visste du at og flere ulike kreative forslag
hjemme og på speideren. Småspeidere
snakker om kreativitet.
• Oppgave
• Juleaktiviteter
• Historie om Børre og Ulrikke som har
kreativt speidermøte.
• Miljøtips: Gi bort til noen som trenger og
miljøvennlige julegaver.
• Ta et merke
• Innledende tekst som forklarer tema
kreativitet.
• Korte tips til kreative aktiviteter.
• Problemløsningsoppgaver
• Kunnskapssak om hvordan gjennomføre
kreative prosesser.
• Juleaktiviteter for patruljen
• Tips og triks: Kreative unnskyldninger for
alt du ikke har gjort!
• Miljøtips: Gi bort til noen som trenger.
• Ta et merke
• Hvis du ikke kan fikse det med Gaffa, har
du ikke brukt nok! Rovertips.
• Aktivitetstips til førjulstiden
• Kunnskapssak om kreativ bokføring:
Hvordan skaffe penger til gruppa?
• Kunnskapssak om kreative prosesser
• Portrett: Hege Yli Melhus, tidligere speider
og Norges største ledertalent
• Ledertema: Adferdsvansker og
funksjonsnedsettelser i speideren
• Kommende arrangementer for rovere og
ledere og heder og ære
Bladet 6-10 sendes til alle medlemmer mellom 6 og 10 år, 10–16 sendes til alle mellom 10 og 16 år og 16+ sendes til alle over 16 år. Et sett med alle
tre bladene sendes også til gruppas registrerte adresse. Gruppeleder bør fordele til enhetslederne.
Alle bladene kan lastes ned fra www.speiding.no/speideren eller bestilles på [email protected]
Medlemsinformasjon
Som medlem i Norges speiderforbund har du noen rettigheter, muligheter og plikter.
På denne siden har vi samlet en del praktisk informasjon knyttet til ditt medlemskap.
Medlemsfordeler
> Mange nye venner
> Unik praktisk kunnskap
> Tilbud om å delta på en av landets
beste ledertreninger
> Mange flotte opplevelser på møter og
turer
> Medlemsbladet Speideren og et eget
tipsblad for din aldersgruppe 4 ganger
i året
> Rabatt på leie av flotte
speidereiendommer og speiderbåter
> Ulykkesforsikring som gjelder på
reise til og fra og under alle aktiviteter
i regi av gruppe, krets eller forbund
> Rabatt på kjøp hos Alliance og Boots
apotek.
Medlemskontingent
Å drive godt speiderarbeid er
ressurskrevende og hadde ikke vært
mulig uten den enorme innsatsen
fra alle våre frivillige ledere. Men
vi er også avhengig av betydelig
økonomisk støtte fra stat og
kommune. Størrelsen på denne
støtten er avhengig av hvor
mange registrerte medlemmer
Norges speiderforbund har, det
vil si medlemmer som har betalt
medlemskontingenten. Vi oppfordrer
derfor alle som ønsker å være
speidere til å betale kontingenten
innen betalingsfristen. Betaler dere
innen den oppgitte fristen, unngår
dere betalingspåminnelse og i
neste omgang purregebyret på 50
kroner.Fra 2008 får alle speidere
medlemskort. For at medlemskortet
skal bli gyldig må du huske å krysse
av for «Kvittering tilbake» eller «Oblat
for medlemskort» ved betaling over
Brevgiro eller via Nettbank. Du får da
tilsendt en oblat fra banken som skal
festes på medlemskortet. Sjekk at du
betaler til riktig kontonummer.
Medlemsnummeret ditt
Alle medlemmer i speideren har et sekssifret medlemsnummer. Nummeret står
på kontingentgiroen, medlemskortet og
sammen med adressen på baksiden av
Speideren. Nummeret skal blant annet
oppgis ved henvendelser om endring av
medlemsinformasjon. Ønsker du å melde
deg ut av speideren må du si i fra til din
lokale leder og/eller sende oss en e-post
med navn og medlemsnummer til
[email protected].
Norges speiderforbund
Besøksadresse:
St. Olavs gate 25, 0166 Oslo
Postadresse:
Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Telefon:
22 99 22 30
E-post:
[email protected]
www.speiding.no
Jeg er speider!
og verver vennene mine
Ny speider → Navn: ......................................................................................................................................
Vervepremier:
Adresse: .................................................................................................................................
Verv 1 (kryss av for ønsket vervepremie):
Postnr.: ............................. Sted: ..........................................................................................
Barn
4-6 år (110/120cm)
Mobil: ................................ E-post: ......................................................................................
8-10 år (130/140 cm)
12-14 år (150/160 cm)
Alder: ................................ Navn på lokal gruppe: ..............................................................
Underskrift av foresatt (hvis under 16 år): ............................................................................
Dame
Small
Medium
Large
XLarge
Ny speider → Navn: ......................................................................................................................................
Adresse: .................................................................................................................................
XXLarge
Herre
Postnr.: ............................. Sted: ..........................................................................................
Small
Mobil: ................................ E-post: ......................................................................................
Large
Alder: ................................ Navn på lokal gruppe: ..............................................................
XXLarge
Underskrift av foresatt (hvis under 16 år): ............................................................................
Belte (one size)
Medium
XLarge
Alltid beredt
Eg er budd
Ny speider → Navn: ......................................................................................................................................
Verv 2 (kryss av for ønsket vervepremie):
Adresse: .................................................................................................................................
Barn
4-6 år (110/120cm)
8-10 år (130/140 cm)
Postnr.: ............................. Sted: ..........................................................................................
12-14 år (150/160 cm)
Mobil: ................................ E-post: ......................................................................................
Dame
Alder: ................................ Navn på lokal gruppe: ..............................................................
Small
Medium
Underskrift av foresatt (hvis under 16 år): ............................................................................
Large
XLarge
Ny speider → Navn: ......................................................................................................................................
Herre
Small
Medium
Adresse: .................................................................................................................................
Large
XLarge
Postnr.: ............................. Sted: ..........................................................................................
XXLarge
Mobil: ................................ E-post: ......................................................................................
Verv 3
Speiderkniv
Alder: ................................ Navn på lokal gruppe: ..............................................................
Underskrift av foresatt (hvis under 16 år): ............................................................................
Verv flere enn 3
Mitt navn → Navn: ......................................................................................................................................
- overraskelse
Medlemsnummer (står øverst på baksiden):........................................................................
Skjemaet sendes:
Norges speiderforbund
Mobil: .............................................. E-post: ......................................................................
Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Vervepremier sendes ut når den vervede har betalt sin kontingent.
Faks: 22 99 22 50
35
LT
.
P. P
P
OR
TA
PO
EN NOR
GE
ST
E
TO B
Returadresse: Norges speiderforbund, Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Annonse
GI BORT
SPEIDERKUNNSKAP
I JULEGAVE!
Den nye speiderboka er en friluftsbok med masse kunnskap, tips og ideer alle kan ha nytte av.
Den er skrevet for både nybegynnere og erfarne, og er en viktig ingrediens i tursekken.
Boka kjøpes på www.alltidberedt.com eller hos din nærmeste bokhandel.
Kampanjetilbud
Speidergrupper kan bestille Speiderboka til kr 285 per stykk inkludert frakt ved bestilling av minimum 10
bøker. Bestilling med antall og leveringsadresse/fakturaadresse sendes til [email protected]
[email protected]. Merk at boka
ikke skal bestilles fra AlltidBeredt.com. Tilbudet gjelder ut desember eller så langt lageret rekker.